Plattform. NSFs arbeid og engasjement psykisk helse og rus en komplett og pasientnær sykepleietjeneste

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Plattform. NSFs arbeid og engasjement psykisk helse og rus 2009-2012. - en komplett og pasientnær sykepleietjeneste"

Transkript

1 Plattform NSFs arbeid og engasjement psykisk helse og rus en komplett og pasientnær sykepleietjeneste NSFs plattform for psykisk helse og rus

2 Forord INNHOLD Plattform for NSFs videre arbeid og engasjement på området psykisk helse og rus har som mål å bidra til at sykepleietjenesten skal fremstå som kompetent og pasientnær. Sykepleiere skal fremme helse og hjelpe mennesker som allerede er eller kan bli utsatt for helsesvikt. Ikke minst gjelder dette innenfor områdene psykisk helse og rus. Det er en overordnet nasjonal målsetting at helsearbeid innen disse områdene skal fremme uavhengighet, selvstendighet og evne til å mestre eget liv. NSF har som ett av sine formål å påvirke samfunnsforholdene til beste for befolkningens helse. Det har de senere år vært økt fokus på befolkningens psykiske helse og rusmiddelbruk. Sykepleiere møter daglig mennesker som har eller står i fare for å utvikle psykisk helsesvikt og/eller rusmiddelavhengighet. Dette er problemer som ikke bare rammer den enkelte, men også i stor grad familien, arbeidsplassen og samfunnslivet generelt. Det har vært gjennomført en opptrappingsplan for psykisk helse, og en opptrappingsplan for rusfeltet er i ferd med å bli implementert. Opptrappingsplanene representerer et nasjonalt ønske om tjenesteutvikling innen disse områdene. Helsetilsynet har påpekt store variasjoner i tjenestetilbudet og manglende koordinering i behandlingstilbudet. Bruk av tvang er utbredt, og pasienter ønsker i større grad å bli hørt og få større innflytelse på eget behandlingstilbud. Denne plattformen vektlegger å rette søkelyset på pasientmedvirkning, bruk av tvang, menneskerettigheter, samhandling og kompetansebygging. NSF ønsker også å være pådriver for forebyggende og helsefremmende arbeid blant barn og unge og arbeide for en tilgjengelig kommunehelsetjeneste på innbyggernes premisser. Videre mener NSF at større oppmerksomhet må rettes mot eldres psykiske helse og utvikling av kompetente helsetjenester til rusmiddelavhengige. Plattform for psykisk helse og rus er utarbeidet av fagpolitisk avdeling i sam arbeid med en referansegruppe bestående av NSFs Landsgruppe av psykiatriske sykepleiere, Landsgruppen av helsesøstre NSF, NSFs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens, NSF Oslos rus-nettverk, og faglig og politisk ledelse i NSF. Andre innspill er kommet fra faggrupper, fylkeskontor og samfunnspolitisk avdeling. 1 INNLEDNING NSF LANDSMØTE Innsatsområder Prinsipprogrammet BAKGRUNN OG UTFORDRINGER NSFs MÅL FOR ARBEID MED PSYKISK HELSE OG RUS MENNESKERETTIGHETER, TVANG OG MEDVIRKNING MENNESKERETTIGHETER TVANG I PSYKISK HELSEVERN PASIENTMEDVIRKNING SAMHANDLING UTDANNING, FAG, KOMPETANSE OG FORSKNING KUNNSKAPSGRUNNLAGET UTDANNING FORSKNING OG KUNNSKAPSUTVIKLING SÆRSKILTE SATSINGSOMRÅDER PSYKISK HELSEARBEID BLANT BARN OG UNGE PSYKISK HELSETJENESTE TIL VOKSNE I KOMMUNENE PSYKISK HELSE HOS ELDRE SYKEPLEIE, HELSE OG RUS AVSLUTNING REFERANSELISTE NSFs plattform for psykisk helse og rus NSFs plattform for psykisk helse og rus

3 1 Innledning NSFs plattform for psykisk helse og rus skal gi en beskrivelse av utfordringer, satsingsområder og mål inn i disse feltene. Plattformen tar sikte på å styrke kunnskapsgrunnlaget og bidra til å sikre kompetansen med tanke på fremtidige behov for sykepleie innen disse områdene. Plattformen er ment å være retningsgivende for NSF, samtidig som den adresserer forventninger til myndigheter og arbeidsgivere. Plattformen skal blant annet bidra til at NSF samordner og prioriterer sin virksomhet, gjennom å innarbeide plattformens mål i aktuelle handlingsplaner. Plattformen er forankret i landsmøte, prinsipprogram og overordnende strategier, herunder innsatsområdene. Plattformen er relatert til utfordringer innen pasientmedvirkning, menneskerettigheter, tvang, samhandling, kompetanse og tjenesteutvikling innen særskilte satsingsområder. Under de enkelte kapitlene er det formulert konkrete mål og tiltak. Sykepleiere møter pasienter som er utsatt for eller risikerer å utvikle psykisk helsesvikt og/eller rusmiddelavhengighet. Barn, unge, voksne og eldre som i ulik grad og varighet trenger sykepleie og bistand til å mestre tilværelsen. Sykepleiens særegne funksjon er å fremme helse og hjelpe personer som har eller kan bli utsatt for sykdom/ helsesvikt, med å ivareta sine grunnleggende behov. Det kan være på somatiske eller psykiatriske sengeposter, på NSF vil bidra til at sykepleiere innehar kunnskap og kompetanse som møter pasientenes sammensatte behov for helsehjelp. helsestasjons- og skolehelsetjenesten, sykehjem, psykisk helsearbeid i kommunene, rustiltak, i hjemmesykepleien eller i andre deler av helsetjenesten. NSF vil bidra til at sykepleiere innehar kunnskap og kompetanse som møter pasientenes sammensatte behov for helsehjelp. I samarbeid med pasienter, pårørende og andre aktører vil NSF bidra til å fremme helse hos mennesker i alle aldre gjennom ulike faser i livet. Det er spesielt viktig å sikre utviklingen av en helhetlig sykepleiefaglig kompetanse hvor forebygging og behandling av somatisk og psykisk helsesvikt er integrert både i tenkning og handling. Innenfor rusbehandling og psykisk helsearbeid er det viktig å tydeliggjøre sykepleiens helseperspektiv og vår kompetanse i det tverrfaglig samarbeidet. 1.1 NSF Landsmøte 2007 Med utgangspunkt i LM sak 11, NSFs innsatsområder for landsmøteperioden og NSF sitt prinsipprogram har forbundsledelsen besluttet å utarbeide en egen plattform knyttet til psykisk helsearbeid og rusavhengighet Innsatsområder Plattformen er forankret i følgende innsatsområder (NSF, Landsmøtesak nr 11, 2007): Utdanning, fag, kunnskap og kompetanse Bemanning og kvalitet Ledelse og organisering Prinsipprogrammet Hele befolkningen må sikres et likeverdig tilbud, der pasientrettigheter står i fokus Helsefremmende og forebyggende helsearbeid er grunnpilarer i helsetjenesten Sykepleiepraksis skal være kunnskapsbasert praksis og bygge på forskning, erfaringsbasert kunnskap, pasientens valg og verdipreferanser Sykepleiere skal sikre høy etisk og faglig standard på tjenestetilbudet Sykepleie må organiseres og utøves på en effektiv og faglig forsvarlig måte. Det må være samsvar mellom utdanning, kompetanse og ansvar Sykepleiere skal sikre godt koordinerte helsetilbud gjennom tverrfaglig samarbeid og samhandling mellom nivåer og sektorer Sykepleiere skal ha tilgang og tid til å anvende nødvendig helseinformasjon, fagstøtte, kunnskapskilder og teknologi for å kunne utøve god praksis Sykepleiere må ha adekvat språk- og helsefaglig forståelse for å sikre trygg og god kommunikasjon med pasienter, pårørende og kollegaer i det tverrfaglige miljø 1.2 Bakgrunn og utfordringer FN har flere ganger kåret Norge til verdens beste land å bo i. Dette skyldes blant annet et godt helsevesen for landets befolkning. Samtidig ser vi en økende forskjell mellom fattige og rike. Utdanning, levekår og sosial status gir store utslag for helsa vår. Ikke minst ser vi dette i forhold til omfanget av psykisk helsesvikt og rusmiddelbruk. Et overordnet helsepolitisk mål er å sikre likeverdige og tilgjengelige helsetjenester for alle. Innen fagfeltene psykisk helse og rus har det i tillegg vært et mål å bidra til at mennesker opplever økt selvstendighet og mestring i eget liv. Økt satsning på helsetjenesten i kommunene har derfor vært en prioritert oppgave Til tross for nasjonale opptrappingsplaner på området, er det en rekke utfordringer som gjenstår. Mange virksomheter og kommuner strever med å organisere et faglig forsvarlig tilbud. Blant annet er det et problem å rekruttere og beholde kompetent personell. Innenfor forebyggingsfeltet er det en utfordring å samordne, utnytte og styrke kompetansen. Helsetilsynet påpeker i en rapport fra 2007 betydelige variasjoner i tjenestetilbudet og mangel på kompetanse mange steder i landet. Fravær av samordning og kontinuitet fører til et oppstykket tjenestetilbud som representerer et vedvarende kvalitetsproblem. Riksrevisjonen påpeker i en rapport høsten 2008 store svikt knyttet til rettighetsvurdering, diagnostisering og mangelfull koordinering i et helhetlig tjenestetilbud. Helsedepartementet har nylig (vinteren 2009) varslet en samhandlingsreform som signaliserer en fortsatt satsning på kommunale tjenester. Eksempler på dette er utbygging av kommunale helsehus og en styrket koordinering av helsetjenestene. NSF støtter departementets satsning i kommunen og ser muligheter til å bidra aktivt i dette arbeidet, blant annet gjennom å etablere kommunesykepleiere innenfor ulike tjenesteområder. Det er utfordringer knyttet til: Forebyggende og psykisk helsearbeid blant barn og unge Variasjoner og mangelfull samhandling i tjenestetilbudet Kompetanse Pasientmedvirkning Redusert og kvalitetssikret bruk tvang Likeverdige og tilgjengelige helsetjenester til rusavhengige Psykisk helsearbeid til eldre Utfordringene beskrives nærmere under plattformens satsingsområder. 4 NSFs plattform for psykisk helse og rus NSFs plattform for psykisk helse og rus

4 2 NSFs mål for arbeid med psykisk helse og rus NSF skal bidra til utvikling av en forsvarlig helsetjeneste til det beste for befolkningen. NSF skal herunder være en premissleverandør for utøvelse og utvikling av helsetjenester innen psykisk helse og rus. NSFs bidrag til at helsetjenestetilbudet imøtekommer befolkningens krav og behov når det gjelder kvalitet og tilgjengelighet, utføres dels gjennom egne aktiviteter, som utarbeiding og formidling av kunnskap og dokumentasjon på fagområdene, og dels gjennom å påvirke praksisfeltet, utdanning, fag og forskning, nasjonale myndigheter og politikere. NSF vil ha fokus på: Kunnskap og kompetanse Ledelse, organisering og samhandling Dimensjonering og tjenesteutvikling Posisjonering og verdsetting Sykepleiere møter mennesker med ulike grader av psykisk helsesvikt og/eller rusproblemer i alle deler av helsetjenesten. Sykepleierens evne til å møte den enkelte pasient kan være direkte avgjørende for opplevelse av respekt og evne til å mestre egen tilværelse. Arbeid med psykisk helse og rusavhengighet strekker seg over mange områder innenfor kommune- og spesialisthelse tjenesten. Dette kan være forebyggende arbeid, behandling, rehabilitering eller tiltak av lindrende eller skade reduserende art. Mange pasienter innenfor områdene psykisk helse og rus vil trenge somatisk oppfølging med ivaretakelse av grunnleggende behov. helsetjenester til eldre og rusavhengige. For å få til dette vil NSF arbeide for rekruttering av kompetente sykepleiere. Overordnet mål En kompetent og pasientnær sykepleie tjeneste innenfor psykisk helse og rus Plattformen skal bidra til: At sykepleie innen psykisk helse og rus utvikles i samsvar med befolkningens behov for helsehjelp Økt status og verdsetting av arbeid med psykisk helse og rus For å sikre sin rolle som premissleverandør vil NSF: Delta i høringer Medvirke i nasjonale og lokale arbeidsgrupper Avdekke og varsle om mangelfulle tjenestetilbud til pasienter Følge utvikling av psykisk helsearbeid i kommunene etter opptrappingsplan-perioden Delta i den offentlige debatten vedrørende helsepolitiske spørsmål knyttet til psykisk helse og rus, for eksempel i ulike media og på konferanser Delta i formelle og uformelle nettverk Sentrale områder for utøvelse, verdsetting og utvikling av tjenester er forebyggende arbeid blant barn og unge, psykisk helsearbeid blant voksne og tilgjengelige psykiske 6 NSFs plattform for psykisk helse og rus NSFs plattform for psykisk helse og rus

5 3 Menneskerettigheter, tvang og medvirkning Medvirkning er en lovfestet rettighet både for pasienter og pårørende. Grunnlaget for all sykepleie skal være respekten for det enkelte menneskes liv og iboende verdighet. Sykepleie skal baseres på barmhjertighet, omsorg og respekt for grunn leggende menneskerettigheter, og være kunnskapsbasert. Som sykepleiere skal vi ivareta den enkelte pasients integritet, herunder retten til en helhetlig omsorg, retten til å være medbesluttende og retten til ikke å bli krenket (Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere). NSF vil derfor arbeide for at mennesker ikke blir utsatt for diskriminering, stigmatisering eller mangelfull behandling pga psykisk helsesvikt, rus, levesett, etnisk bakgrunn, tro eller seksuell legning. 3.1 Menneskerettigheter I den norske lovgivningen har individets rettigheter en sentral plass. Autonomi, frihet og menneskeverd er bærebjelker i forståelsen av menneskerettighetene. All virksomhet innenfor helsetjenesten er forpliktet til å følge opp menneskerettighetene i praksis. Norsk helselovgivning gir helsepersonell anledning til å foreta alvorlige inngrep i den enkeltes liv og frihet. Utøvelsen av tvang kan oppleves som urettmessig, nedbrytende og helseskadelig. Mange pasienter mener at de er utsatt for brudd på menneskerettighetene. Det fortelles om langvarig frihetsberøvelse, isolering, tvangsmedisinering og unødig bruk av tvangsmidler. Fra myndighetenes side har det vært lite fokus på menneskerettigheter innen helsetjenesten. Helsepersonell generelt har for liten kunnskap om menneskerettigheter. Som sykepleiere har vi plikt til å sikre at pasienter ikke blir utsatt for brudd på menneskerettigheter gjennom vår praksis. NSF vil, i samarbeid med andre aktører, styrke kompetansen på menneskerettigheter i helsetjenesten. Styrket kompetanse på menneske rettigheter i helsetjenesten Delmål/tiltak Opprette et utvalg i NSF for å følge opp arbeidet med menneskerettigheter og tvang Bidra til utvikling og formidling av kunnskap om menneskerettigheter Dialog med og påvirkning av myndigheter og andre relevante aktører 3.2 Tvang i psykisk helsevern Bruk av tvang er utbredt i ulike deler av helse- og sosialtjenesten og det er en rekke lover som regulerer tvangsbruken. Mange pasienter og pårørende har stått frem og fortalt om krenkende opplevelser og overgrep. Brukerorganisasjoner er av den grunn kritiske til dagens praksis og lovgivning for bruk av tvang. Spesielt har praktiseringen av tvang innen psykisk helsevern vært gjenstand for stor oppmerksomhet. Helsetilsynet melder om store variasjoner når det gjelder bruk av tvang. Ulik definisjon av tvangsbegrepet, ulik forståelse av lovverket og ulike kulturer ved institusjonene synes mer avgjørende enn sykdommens art og alvorlighetsgrad. Bruken av tvangsmidler har økt i opptrappingsperioden ( ). Helsedirektoratet har derfor iverksatt en tiltaksplan for å kvalitetssikre og redusere bruk av tvang. Det er gjennomført prosjekter og forskning som viser at det er mulig å redusere tvangsbruken gjennom endringsarbeid på individ- og systemnivå. NSF vil arbeide for å redusere tvang og skape alternativer til tvangsbruk. Den tradisjonelle sykepleierrollen har vært basert på at sykepleieren har vært eksperten og pasienten mottaker av vår støtte, omsorg og sykepleie. Dette kan stå i motsetning til at pasienten opplever seg selv som aktør i eget liv. Spesielt krevende er dette innenfor rammen av tvang på institusjon, men også i pasientens egne hjem. Det må gjennomføres en kritisk gjennomgang av holdninger, etikk, rutiner og regler, for å sikre at praksis er i tråd med regelverk og menneskerettigheter. Redusert og kvalitetssikret bruk av tvang Delmål/tiltak Bidra til å følge opp at tiltakene i Tiltaksplan for redusert og kvalitetssikret bruk av tvang i psykisk helsevern blir gjennomført av arbeidsgivere og ansvarlige myndigheter Påvirke helsemyndighetene til å utvikle nasjonale retningslinjer for bruk av tvang Bidra med kunnskapsutvikling om tvangsbruk på individ- og systemnivå Bidra til økt fokus på pasientsikkerhet og handlings kompetanse vedrørende bruk og gjennomføring av tvang 3.3 Pasientmedvirkning Nasjonale mål for pasientmedvirkning er at de skal bidra til bedre kvalitet på tjenestene, og at pasienten skal ha økt innflytelse på egen livssituasjon. Opptrappingsplanen for psykisk helse vektla pasientmedvirkning og mest mulig frivillighet i utredning og behandling. Pasientmedvirkning er en forutsetning for å kunne gjøre en god jobb med psykisk helse og rusavhengighet. Et av målene for god kvalitet er at tjenesten involverer pasientene og gir dem innflytelse. Bruk av Individuell plan (IP) er et sentralt virkemiddel i denne sammenheng, selv om forskning viser at den ikke brukes tilstrekkelig. Medvirkning er en lovfestet rettighet både for pasienter og pårørende. Samtidig er praktisering av pasientmedvirkning ikke en selvfølge i arbeid med mennesker med psykisk helsesvikt og rusavhengighet. Vi må få en sterkere samhandlingspraksis med pasientene. NSF vil bidra til å videreutvikle pasientmedvirkning på individ- og systemnivå. Videre ønsker NSF å utvikle samarbeid og nettverk med brukerorganisasjoner for å arbeide politisk. NSF vil arbeide for å styrke kompetansen og påvirke ledere til å sikre god pasientmedvirkning i praksis. Dette vil være et viktig bidrag til fremme selvstendighet og mulighet til å bedre mestre eget liv. Styrket pasientmedvirkning for bedre kvalitet i helsetjenesten Delmål/tiltak Bidra til at myndigheter og arbeidsgivere utvikler rutiner og gode holdninger for pasientmed virkning Utvikle samarbeidsrelasjoner og nettverk med bruker organisasjoner innen psykisk helse og rus Bidra til å utvikle lederkompetanse for å sikre god pasientmedvirkning i praksis 8 NSFs plattform for psykisk helse og rus NSFs plattform for psykisk helse og rus

6 4 Samhandling Arbeidet med psykisk helse og rus innebærer ofte lang varige og koordinerte tjenester som krever samordning av aktiviteter fra mange aktører. Stortingets helse- og omsorgskomité påpekte høsten 2008 betydelige utfordringer knyttet til samhandling og kommunikasjon. Som en følge av dette har Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet 2009 bedt regjeringen utrede behov for og forankring av et tverrfaglig psykisk helsearbeid i kommunene. Sykepleiere innehar den nødvendige kompetansen på koordinering og samhandling, og bør være en sentral aktør i koordineringen av helsehjelp. NSFs forslag til helsehus og kommunesykepleierordningen vil bidra til at de aktuelle brukergruppene får lettere tilgang til rask hjelp og lavterskeltilbud. Det vil gi god kontinuitet og større mulighet for å arbeide helsefremmende. Kompetansebaserte styringssystemer vil være viktig verktøy i et tverrfaglig samarbeid i det psykiske helsearbeidet. Pasientansvarlig sykepleier er et annet eksempel på tiltak som vil understøtte og bidra til kontinuitet i tjenestene. Gode helsetjenester i kommunene forutsettes av en kompetent og tilgjengelig spesialisthelsetjeneste hvor psykiatriske sykepleiere har en naturlig plass. Det må også etableres strukturer som sikrer forpliktene sam handling mellom det psykiske helsevernet og de somatiske helsetjenester. Blant annet må spesialist helsetjenesten være rustet til i å imøtekomme pasientenes rett til helsehjelp og kommunehelsetjenestens behov for veiledning. Samtidig bør spesialisthelsetjenesten styrkes gjennom veiledning fra kommunehelsetjenesten. NSF ønsker tilgjengelige og fleksible spesialisthelsetjenester som bidrar til økt mestring for pasienten i eget nærmiljø, samt ivaretar og sikrer kontinuitet i døgnbehandling over tid for de som er i behov av dette. God samhandling mellom aktuelle aktører forutsetter: Involvering/medvirkning av brukere og pasienter, både på system- og individnivå Ledelseskompetanse og -fokus på samhandling Strukturelle og teknologiske rammebetingelser, som rutiner og systemer for kommunikasjon og informasjonsdeling Klarhet i og enighet om målene for samhandlingen. Samhandlingskompetanse blant relevante aktører Koordinering og timing av aktiviteter fra de enkelte aktørene Styrket samhandling gjennom bedre koordinerte og mer tilgjengelige helsetjenester Delmål/tiltak Bidra til kompetanseutvikling på samhandling blant sykepleieledere og sykepleiere Være en pådriver for organisasjonstilpasning og bruk av ny teknologi Bidra til å utvikle oppsøkende, forebyggende og helsefremmende tjenester på tvers av nivåer Pådriver for etablering av kommunesykepleiere i psykisk helsearbeid og rus med henvisningsrett Være pådriver for å utvikle en helsetjeneste som samhandler om å styrke pasientens egen selvstendighet og mestringsevne 10 NSFs plattform for psykisk helse og rus NSFs plattform for psykisk helse og rus

7 5 Utdanning, fag, KOMPETANSE og forskning Innholdet i og oppbyggingen av sykepleierutdanninger på alle nivåer må ta utgangspunkt i befolkningens behov for sykepleie, målene for helsepolitikken og krav til god praksis. Psykisk helse og rusavhengighet som fagfelt er i endring. Fra å være en tjeneste som primært var knyttet til psykiatriske helsetjenester innenfor større institusjoner, kreves det i dag en bred kunnskapsutvikling på individ- og fagfeltsnivå. Blant annet utfordres vi i møte med den fler kulturelle del av befolkning som krever særskilt kompetanse. Dette gjelder spesielt i forhold til flyktninger med posttraumatiske stresslidelser. Det må være et mål å gi kompetente helse tjenester innen psykisk helsearbeid og rusbehandling, uavhengig av sosial status, kulturell bakgrunn og livserfaring. 5.1 Kunnskapsgrunnlaget Tradisjonelt har den medisinske sykdomsmodellen vært dominerende innenfor psykisk helse og rus. Mennesket innenfor behandlingsapparatet har i liten grad blitt sett i sammenheng med sitt sosiale miljø. Fokus for behandlingen har vært å redusere symptomer, og fore bygging har vært lite vektlagt. Det er viktig å utfordre disse tilnærmingene og gi bredde til de kunnskapskildene som kan bringe fagfeltene fremover. Pasientens kunnskap og erfaringer, fagfolks erfaringskunnskap og forsknings basert kunnskap satt i kontekst skal utgjøre grunnlaget for en kunnskaps basert praksis. Et klinisk kunnskapsgrunnlag om psykiske lidelser, medisiner, miljøterapi og behandlingsmetodikk må ta utgangspunkt i yrkesspesifikk kompetanse. Utøvelse av sykepleie skal ivareta et helhetlig perspektiv med vekt legging av sykepleiens særegne funksjoner. I et sykepleiefaglig perspektiv er det viktig å få kunnskap om psykiske lidelser i forhold til somatisk sykdom, ernæring, eliminasjon, søvn, hvile, hygiene, rus og psykosomatiske lidelser. Dette stiller krav til sykepleierens kompetanse innenfor somatiske og psykisk lidelser. Eksempelvis oppfølging av diabetes hos en pasient med en depresjon i psykisk helsevern eller oppfølging den samme pasienten innlagt på somatisk avdeling. Sykepleiere, både i de somatiske og psykiske helsetjenester, skal være i stand til å imøtekomme pasientens behov for en helhetlig sykepleie. 5.2 Utdanning Psykisk helse og avhengighetshelse må ha en sentral og naturlig plass i kunnskapsgrunnlaget i sykepleie. Det være seg i møte med barn og unge, voksne og eldre, eller forebygging og behandling. Kunnskapsformidlingen må komme til uttrykk i alle deler av utdanningsløpet, både på lavere og høyere grads nivå. Undervisning og praksisstudier som tilbys må være til passet et tidsriktig sykepleiefaglig kunnskapsgrunnlag. Den må og ta hensyn til medvirkningsperspektivet. Dette gjelder i teori så vel som i praksis. I praksisstudier må den sykepleiefaglige kunnskapsoverføringen være sikret gjennom krav til veiledning og veiledningskompetanse innenfor kommune- eller spesialist helsetjenesten. Utdanningen må være en læringsarena der både helseperspektivet, så vel som sykdomsperspektivet, gjøres til gjenstand for kritisk refleksjon. Videreutdanning er i dag et viktig bidrag til kunnskapsutvikling og spesialisering for sykepleiere. Prinsippet om at videreutdanning skal være formalisert som studier i høyere utdanning er viktig for å følge krav til kompetanseutvikling i et kunnskapssamfunn. Fremover er utfordringen å tilpasse videreutdanningene til en innplassering i gradsstrukturen som mastergrad. Samtidig må samhandlingen mellom utdanning og praksisfelt være tett, slik at den kunnskap utdanningen gir er i tråd med pasientens og helsetjenestens behov. et fremover må være at utdanningen gir høy klinisk kompetanse og danner grunnlag for forskning, fagutvikling og bruk av kunnskapsbasert praksis i hele helsetjenesten. Evaluering av videreutdanningen i psykisk helsearbeid indikerer at utøvere med videreutdanning i psykisk helsearbeid, også sykepleiere, mangler kunnskap og handlingskompetanse i møte med pasienter. For å kunne imøtekomme pasientens behov for helsehjelp kreves det kompetanse. Spesielt gjelder dette i møte med pasienter med akutt og alvorlig psykisk helsesvikt. Meldinger fra praksisfeltene indikerer manglende handlingskompetanse i forhold til møtet med nettopp denne gruppen. Både fra første- og andrelinjetjenesten meldes det at slike krevende situasjoner og vurderinger er en del av arbeidshverdagen. Det er flere fagfelt innen sykepleie som trenger et styrket faggrunnlag innen psykisk helsevern og rus gjennom endring i utdanning og etterutdanning. Økt samsvar mellom pasientens behov og kravene til sykepleierens kunnskap og handlingskompetanse gjennom utdanningen Delmål/tiltak Bidra til økt fokus på kvalitetskrav i utdanningen knyttet til klinisk praksis Være pådriver for fagspesifikke etter- og videreutdanninger Stimulere til utvikling av masterprogram innen psykisk helsearbeid og psykiatrisk sykepleie 5.3 Forskning og kunnskapsutvikling Kvalitet, pasientsikkerhet, faglig forsvarlighet og effektivitet i helsetjenesten forutsetter kunnskap basert på fagutvikling og forskning. Forskningsperspektivet må ha et videre fokus enn ensidig medisinsk forskning, og flere må gis forskningsmulighet. De ulike kunnskapsområdene styrkes gjennom å forske og deretter integrere og gjøre forskningsresultatene anvendbare i praksis. Innen psykisk helsevern og rusfeltet vil aksjonsforskning kunne bidra til en slik utvikling. Det er behov for å etablere en klinisk PhD for å styrke kunnskapsoverføringen mellom klinisk felt og utdanningsog forskningsinstitusjonene. Dette kan delvis finansieres av den aktuelle klinikken. Formålet med å etablere en klinisk PhD er å stimulere til at flere gjennomfører doktorgradsutdanning samt å øke samspillet mellom teori og praksis og mellom akademia og helsetjenesten. Klinisk PhD foreslås som en vanlig doktorgrad med ordinære opptakskrav og godkjenningsprosedyrer. Kompetanseutviklingen er avhengig av at kunnskapskilder og andre verktøy som stimulerer til læring tas i bruk. Det må legges til rette for at sykepleiere har tid og ressurser til å innhente og samle nye forskningsresultater som har betydning for praksis i de ulike fagområdene i sykepleie. Slik kan kravet til og målet om kunnskapsbasert praksis oppnås. Videre må tilgang til forsknings- og kunnskapsdatabaser for sykepleie være tilgjengelig, gjennom for eksempel Helsebiblioteket i klinisk praksis og i utdanningsog forskningsinstitusjonene. Arbeidsgivere/ledere har et særlig ansvar for at oppgavene i helsetjenestene utføres med riktig kompetanse, slik at feil og utilsiktede hendelser unngås. Det er derfor nødvendig å sikre at sykepleiere og annet helsepersonell kan holde seg faglig oppdatert. Dette kan oppnås gjennom å utvikle, systematisere og implementere kunnskaps- og kompetanseplaner. Utvikling av ny kunnskap og forbedret handlingskompetanse i møte med pasientene Delmål Initiere kunnskapsutvikling og forskning relatert til pasientenes syn på god helsehjelp Bidra til å utvikle arenaer for å dele kunnskap og erfaringer Initiere utvikling av kompetanse om å oppdage og følge opp familier i risikosonen Utvikle samarbeid med Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid i kommunen 12 NSFs plattform for psykisk helse og rus NSFs plattform for psykisk helse og rus

8 6 Særskilte satsingsområder NSF vil arbeide for et godt helsetilbud i kommunene, der barn og unge kan komme og få den hjelpen de trenger, når de trenger det. 6.1 Psykisk helsearbeid blant barn og unge Økt kvalitet i det forebyggende og helsefremmende arbeidet blant barn og unge NSF vil være en pådriver for: Raskere tilgang på kompetente, tilgjengelige og fleksible tjenester for barn og unge innen psykisk helse og rus Å videreutvikle helsestasjons- og skolehelsetjenesten som et sentralt lavterskeltilbud for barn og unge At sykepleiere med spesialkompetanse etableres som barn og unges naturlige kontaktpunkt i kommunehelse tjenesten At stillingshjemler for arbeid med barn og unge opprettet i opptrappingsplanen for psykisk helse opprettholdes Tverrfaglig og tverretatlig samhandling i helsetjenestetilbudet til barn og unge NSF vil ha fokus på arbeidet med barn og unge, hvor forebyggende helsearbeid må ha en særskilt oppmerksomhet. En god psykisk helse må bygges allerede fra første leveår. Dette forutsetter et godt og systematisk helsefremmende og forebyggende arbeid på de arenaene barn og unge befinner seg; innen familien, barnehage, helsestasjon, skole og fritid. Samspillet mellom foreldre og sosial- og helsetjenesten i kommunen vil være vesentlig, men også spesialisthelsetjenesten har en viktig rolle i mange barn og unges liv. Den må være tilgjengelig med kompetanse og fleksibilitet på barn og unges premisser. NSF vil jobbe for at helsefremmende og forebyggende helsearbeid må kvalitetssikres i kommunene. Tverrfaglig og tverretatlig samhandling er nøkkelord i denne sammenheng. Det er nødvendig å gå over tersklene til hverandre og NSF vil fronte dette arbeidet. Det er et overordnet nasjonalt helsepolitisk mål å gi alle barn og unge tilgjengelige og likeverdige helsetjenester av høy faglig kvalitet. Opptrappingsplanen for psykisk helse har lagt særlig vekt på å styrke tjenestetilbudet til barn og unge. Dette har vært gjort gjennom blant annet å øke antall stillinger i det kommunale tjenestetilbudet og opprettelser av familiesentere. Særlig viktig er det å nå barn i risikosonen og deres familier. Blant annet trenger barn med foreldre som har rusproblemer og/eller psykisk helsesvikt særlig oppfølging. NSF vil arbeide for et godt helsetilbud i kommunene, der barn og unge kan komme og få den hjelpen de trenger, når de trenger det. Opptrappingsplanen har hatt en klart forebyggende og helsefremmende profil, blant annet med fokus på å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Det er fremdeles store variasjoner i tjenestetilbudet mellom kommunene. Det er også et problem at kommunene reduserer i egen finansierte stillinger parallelt med opprettelse av prosjektstillinger. En utilsiktet effekt av tiltakene i opptrappings planen, har blitt at stadig mer av helsesøsters arbeid har dreid fra gruppe- og befolkningsrettede til individrettede tiltak. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten når alle barn, og representerer derfor en av hovedpilarene i helsearbeidet blant barn og unge. For helsesøstrene har psykisk helsearbeid og rusforebyggende arbeid utgjort en vesentlig og stadig økende del av arbeidsoppgavene de siste ti årene. Det vil derfor være viktig å styrke helsesøstrenes kompetanse for å kunne ivareta det forebyggende arbeidet blant barn og unge. Særlig gjelder dette barn av foreldre med alvorlig psykisk helsesvikt og/eller rusmiddelmisbruk. Selvstendig henvisningsrett for helsesøstre til psykisk helsevern kan bidra til at barn og unge i risikosonen får raskere helsehjelp. 14 NSFs plattform for psykisk helse og rus NSFs plattform for psykisk helse og rus

9 Stadig flere psykiatriske sykepleiere arbeider i ulike tverrfaglige felleskap innenfor psykiske helsetjenester til barn og unge. For eksempel innen det psykiske helsevernet for barne- og unge, på familiesentrene og innen det psykiske helsearbeidet i kommunen. Dette stiller krav til samhandlingskompetanse og evne til å bidra med sykepleiefaglig kompetanse i et tverrfaglig samarbeid. NSF ønsker å være en pådriver for tverrfaglig og tverretatlig sam handling. Herunder samarbeidet mellom de ulike tjenestene i kommunen og NAV. 6.2 Psykisk helsetjeneste til voksne i kommunene Psykisk helsearbeid i kommunene er et satsingsområde for de nasjonale helsemyndighetene. I løpet av opptrappingsperioden har det skjedd et paradigmeskifte fra en medisinsk sykdomsforståelse til et mestringsperspektiv. Fra å motta behandling i sykehus til å mestre tilværelsen der en bor. For å få dette til, må spesialist- og kommunehelsetjenesten samhandle om å etablere lokalbaserte tilbud på brukernes premisser. Bruk av individuell plan (IP) er et hensiktsmessig redskap i samarbeidet mellom brukeren og de ulike tjenestetilbudene. I dag er det store variasjoner i tjenestetilbudene, både når det gjelder tilgjengelighet og kvalitet. Riksrevisjonen har påpekt at behandlingstilbudet innen spesialisthelsetjenesten for voksne verken er likeverdig eller tilstrekkelig. Mennesker med alvorlige psykiske lidelser får ikke den helsehjelpen de har krav på. Mange mennesker som kommer i krise på grunn av rusavhengighet eller psykisk helsesvikt må vente unødig lenge på hjelp. Det er en sterk bekymring i forhold til hva som skjer i etterkant av opptrappingsplanen for psykisk helse. For å sikre det psykiske helsearbeidet i kommunene, vil NSF vurdere om dette bør bli en lovpålagt tjeneste. Pasienter med alvorlige psykiske lidelser og helsesvikt vil være avhengige av kompetente og koordinerte helsetjenester. Sykepleiere, med sin kunnskap om menneskets grunnleggende behov, representerer en av grunnpilarene i et tverrfaglig samarbeid og helhetlig tjenestetilbud. NSF vil arbeide for at det derfor må sikres et tilstrekkelig antall sykepleiere med spesialutdanning og videreutdanning i psykisk helsearbeid. Voksne mennesker kan ha psykiske plager som varierer fra livsproblemer til alvorlige psykiske lidelser. I løpet av livet får annenhver person en psykisk lidelse, hvor depresjon er den mest utbredte. Psykiske lidelser er den viktigste årsaken til uførhet. Mennesker som har livsproblemer må få tidlig hjelp der de bor for å forebygge psykisk sykdom. Dette forutsetter en lett tilgjengelig helsetjeneste med nødvendig tverrfaglig kompetanse. Her vil psykiatriske sykepleiere i kommunesykepleierordning med henvisningsrett kunne bidra med kompetent og smidig helsehjelp. Kommunene skal sørge for boligtjenester for mennesker med alvorlig psykisk helsesvikt som fremmer uavhengighet, selvstendighet og evnen til å mestre eget liv. Boligene bør ha et helhetlig lavterskel helsetjeneste tilbud, hvor sykepleiere utgjør en naturlig del av et tverrfaglig felleskap. Beboere vil ofte trenge oppfølging i forhold til somatisk helsesvikt, hygiene og ernæring. Dimensjoneringen av tjenestene må også ta hensyn til at enkelte i perioder trenger heldøgnstilbud. NSF vil arbeide for et tilgjengelig tilbud på kommune-/dps nivå, slik at brukere og pårørende får hjelp når de ber om det. Bedre tilgjengelighet og kvalitet på sykepleietjenesten i kommunene NSF vil være en pådriver for: At pasienter med alvorlig psykisk helsesvikt får likeverdige og gode helsetjenester som gir helhetlige behandlingsforløp Kunnskapsbasert praksis i det psykiske helsearbeidet i kommunen En riktig dimensjonering av psykiatriske sykepleiere i psykisk helsearbeid i kommunen En videreføring og utvikling av psykisk helsearbeid i kommunene etter opptrappingsplanens avslutning 6.3 Psykisk helse hos eldre Bedre levekår har påvirket levealderen og helsetilstanden hos befolkningen. Folk lever lengre enn før, og mange har et aktivt og innholdsrikt liv i høy alder. Samtidig er alderdommen en fase i livet som preges av store utfordringer i forhold til å mestre dagliglivet. Sykdom, tap av livsledsager, tap av venner, opplevelse av isolasjon og redusert selvstendighet i hverdagen berører tilværelsen for mange. Økt levealder fører også med seg en risiko for å utvikle demens, og det er forventet at antallet eldre med forskjellige demenssykdommer vil øke dramatisk i nær fremtid. Sykepleiere møter eldre pasienter i alle deler av helse- og omsorgstjenesten. Mange har psykisk helsesvikt av ulike årsaker. Det er grunn til å tro at det foreligger en betydelig underdiagnostisering av eldre. Det er ikke uvanlig at eldre sliter med depresjoner, angst og andre psykiske problemer som blant annet gir plagsomme hallusinasjoner. Noen eldre har et rusproblem som følge av overforbruk av alkohol eller legemidler. I tillegg begynner første generasjons stoffmisbrukere å bli gamle. Til tross for dette, ser vi at tjenestetilbudene til eldre blir svekket. Blant annet er 3000 sykehjemsplasser innen spesialisthelsetjenesten blitt lagt ned de siste årene, uten at et tilsvarende tjenestetilbud er bygd opp kommunalt. Behovet for utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre er ikke godt nok ivaretatt. NSF vil arbeide for at eldre på lik linje med den øvrige del av befolkningen får den rett til helsehjelp som de har krav på. NSF vil være en pådriver for å sette psykiske helsetjenester til eldre på dagsorden. Det er en utfordring å sikre eldre mennesker med psykisk helsesvikt og/eller rusproblem forsvarlig helsehjelp og et helhetlig tjenestetilbud. Dette er en gruppe pasienter som er lite selvhevdende i forhold til egne behov. Det være seg i hjemmesykepleien eller på sykehjem. Det er derfor et mål for NSF at kommunehelsetjenesten rustes opp med kompetanse og kapasitet til å utrede, behandle og yte god sykepleie til denne gruppen av pasienter. Dette vil kreve særskilt kompetanse innen psykisk helsearbeid og eldreomsorg. Et økende antall eldre vil i fremtiden innebære behov for økt fokus på kompetanse og dimensjonering av tjenestetilbudet. Ikke minst gjelder dette eldre pasienter med demens. Det er et problem at sykepleiere med særskilt kompetanse ikke blir værende i klinisk praksis. Det er en omfattende bruk av ufaglært arbeidskraft. I psykisk helsearbeid for eldre er det en stor utfordring å utvikle og beholde pasientnær kompetanse. NSF ønsker å bidra til at virksomhetene har kompetente sykepleiere i klinisk praksis. Et mer helhetlig og forsvarlig tjenestetilbud til eldre med psykisk helsesvikt og/eller rusproblem NSF vil være en pådriver for: Å sette psykiske helsetjenester til eldre på dagsorden At eldre med psykiske lidelser og rusproblemer skal ha lik rett til utredning, behandling og oppfølging som den øvrige del av befolkningen At virksomhetene rekrutterer og beholder kompetent personale innenfor klinisk praksis Å etablere gode rutiner for raskere utredning og behandling av eldre Å etablere trygge forhold for eldre med psykiske lidelser i kommunehelsetjenesten 6.4 Sykepleie, helse og rus Sykepleieres arbeid med rusavhengige har lange tradisjoner og er en aktør på det ruspolitiske området. Sykepleiernes tilstedeværelse og handlingskompetanse innenfor rusav 16 NSFs plattform for psykisk helse og rus NSFs plattform for psykisk helse og rus

10 hengighet kan utgjøre en stor forskjell for mennesker som sliter med rusmisbruk. Mange rusavhengige har fysisk og psykisk helsesvikt, til dels i svært alvorlig grad. Dødeligheten er høy, også for unge. I tillegg kommer sosiale komplikasjoner i form av et problematisk hverdagsliv, stigmatisering og manglende opplevelse av verdighet. Gode helsetjenester for rusavhengige vil kunne redde liv og bidra til en bedre somatisk og psykisk helse. En bedret helsetilstand kan gjøre mestring av dagliglivet enklere, og kan for noen motivere til endring. Dette forutsetter gode tilgjengelige tjenester på brukernes premisser. Helsetilsynet har slått fast at deler av helsetjenesten til rusmiddelavhengige ikke drives faglig forsvarlig. Mange får ikke sine rettigheter ivaretatt. Det mangler nødvendig fagkompetanse, legemiddelhåndteringen er dårlig og arbeidet med individuell plan ikke god nok. Det er generelt lang ventetid på behandling, og akutte tjenester for avrusning er svært mangelfull over hele landet. Det mangler et tilstrekkelig og kompetent behandlingstilbud til mennesker som sliter med alvorlig psykisk helsesvikt og rusmisbruk. Opptrappingsplanen for rusfeltet er lansert for å bøte på dette. NSF mener imidlertid at denne er for kortvarig og for dårlig finansiert til å løse de omfattende problemene rusfeltet står overfor. Samtidig har opptrappingsplanen fem hovedsatsingsområder som gir muligheter til å påvirke og utvikle tjenestetilbudet: 1) Et tydelig folkehelseperspektiv 2) Bedre kvalitet og økt kompetanse 3) Mer tilgjengelige tjenester og økt sosial inkludering 4) Forpliktende samhandling 5) Økt brukerinnflytelse og bedre ivaretakelse av barn og pårørende Satsingsområdene gir mulighet til å bidra til å styrke det helsefaglige arbeidet i rusfeltet, for eksempel gjennom å videreutvikle kommunale lavterskel helsetiltak for rusavhengige. Sykepleiere er pådrivere til å etablere og utvikle denne formen for helsetiltak. I et folkehelseperspektiv ser vi nå at også kvinner ruser seg mer, særlig på alkohol. Dette vil på sikt føre til økte helseplager. NSF ønsker derfor å ha et kvinneperspektiv i sitt rusfaglige engasjement. Mange behandlingstiltak har nå kjønnsspesifikke behandlingstilbud og rene kvinnetiltak. Dette bør videreutvikles. Sykepleiekompetansen bidrar til å styrke helsetjenester til de rusavhengige innenfor en rekke områder. Det kan være i fengselshelsetjenesten, innenfor tverrfaglig spesialiserte tjenester (rusbehandling innen spesialisthelsetjenesten) og innen bedriftshelsetjeneste. Ikke minst innebærer en styrking av de somatiske og psykiske helsetjenestene på kommunalt nivå et større behov for kompetent sykepleie, også til rusmiddelavhengige. Lett tilgjengelige helsetjenester og skadereduserende helsearbeid er eksempler på dette. Helsestasjoner og skolehelsetjenesten vil være viktig i et forebyggende perspektiv, særlig i forhold til rusproblematikk blant risikoutsatte barn og unge. Her har helsesøstre og jordmødre en sentral rolle, både gjennom befolkningsrettede, grupperettede tiltak, og gjennom individrettede tiltak som for eksempel undervisningsopplegg i skole, informasjon til foreldre, avdekking av rusavhengighet og oppfølging. Dette er tiltak som retter seg både direkte mot barn og unge og mot foreldrene. I den sammenheng vil det være behov for kompetanseheving på rusområdet for jordmødre og helsesøstre. Økt fokus på helseperspektivet og forsvarlig sykepleie til rusmiddelavhengige i alle deler av helsetjenesten NSF vil være en pådriver for: Å drøfte og fremme helsefaglig perspektiv i rusfeltet Å utvikle sykepleiefaglig kompetanse innenfor forebygging av rusavhengighet At gode lavterskel helsetiltak og skadereduserende helsearbeid utvikles Å styrke opptrappingsplanen for rusfeltet Å styrke sykepleiefaglig kompetanse knyttet til avgiftning og abstinensbehandling Utvikling av kjønnsspesifikke behandlingstilbud og rene kvinnetiltak 18 NSFs plattform for psykisk helse og rus NSFs plattform for psykisk helse og rus

11 7 Veien videre NSFs arbeid innen psykisk helse og rus har et langsiktig perspektiv. Rapporter og tilsynsmeldinger indikerer at det må betydelige endringer til for å sikre likeverdige og tilgjengelige tjenester for denne pasientgruppen. NSF har som formål å bidra inn i dette arbeidet. Denne plattformen har tatt utgangspunkt i aktuelle utfordringer innen områdene og hva NSF vil arbeide for frem til For NSF er det viktig å bidra til kompetanse og god kvalitet på sykepleietjenesten innen fagfeltene. Plattformen omhandler NSFs satsinger på området. Samtidig er den et signal til politiske myndigheter om de konkrete utfordringene NSF ser. NSFs mål er at plattformen bidrar til å fremme likeverdige og tilgjengelige helsetjenester til mennesker som berøres av psykisk helsesvikt og rus problemer. Referanseliste NSFs prinsipprogram og LM-saker 2007 Veileder IS-1154 Kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelse tjenesten Tiltaksplan for kvalitetssikring og reduksjon av tvang Veileder IS 1405 Psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene Utviklingstrekk i helse- og sosialsektoren, Sosial- og helsedirektoratet, 2007 Opptrappingsplan for rusfeltet Regjeringens plattformplan for barn og unges psykiske helse NSFs plattform for psykisk helse og rus Byrå: circus.no Foto: Stig Weston Norsk Sykepleierforbund Tollbugt. 22 Postboks 456 Sentrum, 0104 Oslo Telefon: Telefaks: E-post: post@sykepleierforbundet.no Internett: 20 NSFs plattform for psykisk helse og rus

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen Opptrappingsplaner psykisk helse og rus Direktør Bjørn-Inge Larsen Befolkningens psykiske helse Halvparten av befolkningen får en psykisk lidelse i løpet av livet 20-30 % har hatt en psykisk lidelse siste

Detaljer

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Glemsk, men ikke glemt Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Omsorgsplan 2015 St. melding nr. 25 (2005 2006) Mening, mestring og muligheter

Detaljer

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Mål og formål Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale

Detaljer

Nasjonal konferanse NSH okt 2010

Nasjonal konferanse NSH okt 2010 Fremtidens utfordringer psykisk helsevern og rus Nasjonal konferanse NSH okt 2010 Bjørg Gammersvik Seniorrådgiver Helsedirektoratet BGA, Psykisk helse NSH 2010 1 Vi har hatt en Opptrappingsplan for psykisk

Detaljer

LPP konferanse. Gardemoen, 19.10.14. v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet

LPP konferanse. Gardemoen, 19.10.14. v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet LPP konferanse Gardemoen, 19.10.14 v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet Målet ligger fast Målet er å fremme uavhengighet, selvstendighet og evne til å mestre eget liv (Det norske

Detaljer

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Samhandlingskoordinator Reidun Gutvik Korssjøen Temadag Tilskudd og innovasjon innen

Detaljer

Signaler i Prop.1 S ( ), pågående arbeid og satsninger

Signaler i Prop.1 S ( ), pågående arbeid og satsninger Signaler i Prop.1 S (2012-2013), pågående arbeid og satsninger Anette Mjelde avdelingsdirektør avdeling psykisk helse og rus 17.12.2012 Fra St. Olavsplass til Alta 1 Disposisjon Samhandlingsreformen i

Detaljer

Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse

Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse Definisjon Psykisk helse er evne til å mestre tanker, følelser, sosiale relasjoner for å kunne fungere i hverdagen. Alle

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient?

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Helse Sør-Øst Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Dato.. Ingerid Risland dir. Tjenesteutvikling og samhandling Helse Sør-Øst Når jeg blir pasient ønsker jeg at. jeg blir

Detaljer

Rus og psykisk helse utfordringer for kommunene

Rus og psykisk helse utfordringer for kommunene Rus og psykisk helse utfordringer for kommunene Innledning til refleksjon og diskusjon Samling for helseledere i Trøndelag Scandic Hell 21.11.17 fylkeslege Jan Vaage Viktige dokumenter Opptrappingsplanen

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Fylkesmannens helsekonferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo 12. november 2013 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør,

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

Meld. St. 26 ( ) Melding til Stortinget. Pasientens helsetjeneste

Meld. St. 26 ( ) Melding til Stortinget. Pasientens helsetjeneste Meld. St. 26 (2014-2015) Melding til Stortinget Pasientens helsetjeneste Utfordringsbildet Pasienten ble spurt Generelle Spesielle Flere sykdommer mer kompleks Tjenestene fragmentert Lite koordinert Mangelfull

Detaljer

Pakkeforløp for hvem? Seksjonsleder Ellen Kobro, Psykisk helse og avhengighet, Helseetaten

Pakkeforløp for hvem? Seksjonsleder Ellen Kobro, Psykisk helse og avhengighet, Helseetaten Pakkeforløp for hvem? Seksjonsleder Ellen Kobro, Psykisk helse og avhengighet, Helseetaten Snakker vi myke eller harde pakker her? Hvem er avsender? Sommer 2017 sendte Helsedirektoratet ut høring for ;

Detaljer

Signaler for rus og psykisk helse i Prop 1S og Meld. St. 30 Se meg!

Signaler for rus og psykisk helse i Prop 1S og Meld. St. 30 Se meg! Signaler for rus og psykisk helse i Prop 1S og Meld. St. 30 Se meg! Ketil Nordstrand Seniorrådgiver Avdeling for psykisk helse og rus 07.12.2012 Signaler for rus og psykisk helse i Prop 1S og Meld. St.

Detaljer

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget «Alle kompetansemålene i læreplanen for faget skal kunne prøves» Grunnleggende ferdigheter: - Å uttrykke seg muntlig og skriftlig -

Detaljer

Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang. Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk

Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang. Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk Presentasjon av meg Psykologspesialist med erfaring fra å jobbe innen PH Forsket

Detaljer

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Reformer for kvalitet og bærekraft Opptrappingsplan psykisk helse

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Tilskuddsordninger Kommunalt rusarbeid 2010

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Tilskuddsordninger Kommunalt rusarbeid 2010 Tilskuddsordninger Kommunalt rusarbeid 2010 Bakteppe for tilskuddsordningene: Ulike rapporter og undersøkelser viser: Dårlig helsetilstand hos personer med rusmiddelproblemer og Mangelfullt tjenestetilbud

Detaljer

Forskningsresultatenes betydning for den kommunale hverdag.

Forskningsresultatenes betydning for den kommunale hverdag. Forskningsresultatenes betydning for den kommunale hverdag. Regionalt helseprosjekt Valdres 16.01.12 Målfrid Schiager Haugtun Utviklingssenter for sykehjem i Oppland Målfrid Sciager 16.1.12 og bedre skal

Detaljer

Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære?

Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære? Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære? Tove Gundersen, generalsekretær (Cand.san hovedfag/master i helsefag, psykiatrisk sykepleier) torsdag, 8. mai 2014 Ja - det var

Detaljer

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 21. april 2016 etter delegasjon i brev av 13. september 2013 fra Kunnskapsdepartementet med hjemmel

Detaljer

Samhandling for et friskere Norge

Samhandling for et friskere Norge Samhandling for et friskere Norge Jan Tvedt Seniorrådgiver Helsedirektoratet Samhandlingsreformen konsekvenser for psykisk helsefeltet 1 Samhandlingsreformen skal bidra til å forebygge mer behandle tidligere

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark Psykiatri og rus tjenester i egen kommune

Fylkesmannen i Telemark Psykiatri og rus tjenester i egen kommune Psykiatri og rus tjenester i egen kommune May Trude Johnsen Ass. fylkeslege 05.02.16 Kommunens plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold Kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester

Detaljer

5.Virkemidler og kritiske suksessfaktorer for fremtiden. På et generelt plan:

5.Virkemidler og kritiske suksessfaktorer for fremtiden. På et generelt plan: Rapport til kommunedelplan Omsorg 2020-2040 Gruppe 7: Forebyggende, folkehelse, legekontor og dagtilbud 1.Kort sammendrag med hovedfunn og anbefalinger. Se tabell. «Befolkningssammensetning og generell

Detaljer

Digitale kompetansebehov og utfordringer i helse- og omsorgssektoren - sett frå "innsiden" Nokios 13.10.09. v/merete Lyngstad spesialrådgiver

Digitale kompetansebehov og utfordringer i helse- og omsorgssektoren - sett frå innsiden Nokios 13.10.09. v/merete Lyngstad spesialrådgiver Digitale kompetansebehov og utfordringer i helse- og omsorgssektoren - sett frå "innsiden" Nokios 13.10.09 v/merete Lyngstad spesialrådgiver Endringer i pasientrollen Større rettigheter og krav Medvirkning

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling: Saksframlegg PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende: A. Mål: 1) Alle 75-åringer tilbys råd og veiledning for å fremme helse og

Detaljer

Samhandlingsreformen, hvor står vi hvor går vi?

Samhandlingsreformen, hvor står vi hvor går vi? Samhandlingsreformen, hvor står vi hvor går vi? Helsekonferansen 20. januar 2016, Oslo Plaza Petter Øgar Helse- og omsorgsdepartementet Samhandlingsreformens målbilde En retningsreform som formelt startet

Detaljer

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag I offentlige dokumenter er det nå gjennomgående at pårørende

Detaljer

Norsk Sykepleierforbund

Norsk Sykepleierforbund Norsk Sykepleierforbund Fagorganisasjon for sykepleiere og jordmødre Stiftet i 1912 102 år gammelt forbund Norges 4. største forbund Mer enn 100 000 medlemmer NSF har alltid hatt som formål: Høy faglige

Detaljer

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune Føringer på rehabiliteringsfeltet Grete Dagsvik Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid Før Rehabilitering «forbeholdt» spesialisthelsetjenesten Omsorgsfaglig kultur i kommunene Lite incentiver

Detaljer

Nærhet og helhet. Helse- og omsorgsdepartementet

Nærhet og helhet. Helse- og omsorgsdepartementet 1 Utfordringsbildet Vi spurte pasientene først, og de ga klare svar Bred enighet om utfordringene, som kan deles i to grupper: Generelle, gjennomgående utfordringer Spesielle utfordringer knyttet til noen

Detaljer

Handlingsplan for SPoR 2014-2016

Handlingsplan for SPoR 2014-2016 Handlingsplan for SPoR 20142016 Handlingsplan 20142016 Oppdatert 31.08.2014 1. Prioritering og organisering av helsetjenesten Hovedmål: En sammenhengende og helhetlig helsetjeneste med fokus på kvalitet

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015

Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015 Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør, St. Olavs hospital Velferdsstaten under press;

Detaljer

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer

Detaljer

Veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord

Veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord Veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord Bodø 6.12.18 Ola Robertsen og Anja Kolbu Moe, spesialkonsulenter RVTS nord 1 Bakgrunn Helsedirektoratet lanserte i 2017 «Veiledende

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Ved å satse på kompetanse søker en å sikre tilstrekkelig, stabil og kompetent bemanning.

Ved å satse på kompetanse søker en å sikre tilstrekkelig, stabil og kompetent bemanning. KOMPETANSESTRATEGI HSO Drammen kommune 2016 2019 Forord: Kompetansestrategien for helse, sosial og omsorg (HSO) er en strategisk plan som retter seg mot innbyggere, medarbeidere, ledere og eksterne samarbeidspartnere.

Detaljer

FUNKSJONSBESKRIVELSE FOR AKUTTSYKEPLEIERE. Utarbeidet av utdanningsutvalget Godkjent av styre NSFs Landsgruppe av Akuttsykepleiere

FUNKSJONSBESKRIVELSE FOR AKUTTSYKEPLEIERE. Utarbeidet av utdanningsutvalget Godkjent av styre NSFs Landsgruppe av Akuttsykepleiere 1 FUNKSJONSBESKRIVELSE FOR AKUTTSYKEPLEIERE Utarbeidet av utdanningsutvalget Godkjent av styre 05.09.2011 NSFs Landsgruppe av Akuttsykepleiere 1 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 1 KVALITETSKRAV...

Detaljer

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:...

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:... OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:... Personlige data Navn: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Foreldre/foresatte: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Lærebedrift

Detaljer

Psykiske helsetjenester samhandling og brukerinnflytelse

Psykiske helsetjenester samhandling og brukerinnflytelse Psykiske helsetjenester samhandling og brukerinnflytelse Trondheim 4.des. 2013 v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet Det handler om retten til å gjenvinne kontrollen over eget liv

Detaljer

Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Ny kunnskap, ny teknologi, nye muligheter Denne strategien skal samle OUS om våre fire viktigste mål i perioden 2019-2022. Strategien skal gjøre

Detaljer

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Logo Xx kommune Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for

Detaljer

Ansvar og oppgavefordeling bydeler og spesialisthelsetjenesten

Ansvar og oppgavefordeling bydeler og spesialisthelsetjenesten Ansvar og oppgavefordeling bydeler og spesialisthelsetjenesten Seniorrådgiver Inger Huseby Oslo, 5. mai 2017. Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgs- departementet

Detaljer

Fagskolens rolle i kompetanseheving sett i lys av Samhandlingsreformen for helse- og omsorgssektoren. Arbeidstakerperspektiv

Fagskolens rolle i kompetanseheving sett i lys av Samhandlingsreformen for helse- og omsorgssektoren. Arbeidstakerperspektiv Fagskolens rolle i kompetanseheving sett i lys av Samhandlingsreformen for helse- og omsorgssektoren Arbeidstakerperspektiv Problemet er: IDEAL = Hvordan det bør være VIRKELIGHET= Hvordan hverdagen er

Detaljer

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017-2019 Bente E. Moe, avdelingsdirektør Helse og omsorgskonferansen I Hordaland 11.mai 2017 Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste «Habilitering

Detaljer

Lover, organisering og planer. Komite for helse og sosial

Lover, organisering og planer. Komite for helse og sosial Lover, organisering og planer Komite for helse og sosial 11.01.12 Lov om kommunale helse og omsorgstjenester Ny lov fra 1.1.2012 Sammenslåing av Kommunehelseloven og Sosialtjenesteloven Rettigheter i

Detaljer

Årlig melding 2010 for Rusbehandling Midt-NorgeHF til Helse Midt-Norge RHF

Årlig melding 2010 for Rusbehandling Midt-NorgeHF til Helse Midt-Norge RHF Årlig melding 2010 for Rusbehandling Midt-NorgeHF til Helse Midt-Norge RHF 1 1. INNLEDNING 1.1 Visjon, virksomhetsidé og verdigrunnlag Rusbehandling Midt-Norges visjon er å gi behandling slik at den enkelte

Detaljer

Pasientforløp kols - presentasjon

Pasientforløp kols - presentasjon Pasientforløp kols - presentasjon Lungemedisinsk avd. 2015 Elena Titova, overlege og forløpsansvarlig lege Synnøve Sunde, avdelingssjef sykepleie Solfrid J. Lunde, prosjektsykepleier Hva er samhandlingsreformen?

Detaljer

Fremtidens primærhelsetjeneste del 2

Fremtidens primærhelsetjeneste del 2 Fremtidens primærhelsetjeneste del 2 Helsedirektoratet og Fylkesmannen i Buskerud Helse- og omsorgskonferansen på Geilo, 16. november 2017 Fylkesmannens roller Iverksetting av nasjonal politikk «Styrt»

Detaljer

Helsetjenester til flyktninger og asylsøkere

Helsetjenester til flyktninger og asylsøkere Helsetjenester til flyktninger og asylsøkere Fylkesmannen i Rogaland Avd. dir. Anette Mjelde, avdeling psykisk helse og rus 22.01.20161 Rett til helse- og omsorgstjenester Asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente

Detaljer

Informasjon om kompetanseog innovasjonstilskudd 2020. Hamar 19.1.2016

Informasjon om kompetanseog innovasjonstilskudd 2020. Hamar 19.1.2016 Informasjon om kompetanseog innovasjonstilskudd 2020 Hamar 19.1.2016 Kompetanseløftet 2015 Målgruppe: Ansatte i helse- og omsorgstjenestene Satsingsområder: Ansatte i pleie- og omsorgstjenesten uten formell

Detaljer

Har vi helhetlige tjenester..

Har vi helhetlige tjenester.. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Har vi helhetlige tjenester.. Innledning til konferanse 3. og 4. mars 2015 Fylkeslege Jan Vaage Helsetjenesten er ikke som før Tjenesteutvikling uten like Kunnskapsutvikling

Detaljer

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samling for fysak -og folkehelserådgiverere i kommunene Britannia hotel 7.-8.oktober v/ folkehelserådgiver Jorunn Lervik,

Detaljer

Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet. Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus

Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet. Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus Helsedirektoratets roller og funksjon Fagorgan Følge-med-ansvar Rådgivende

Detaljer

Den gode kommune Bærebjelken også for de som er i ferd med eller har utviklet rusmiddelproblem?

Den gode kommune Bærebjelken også for de som er i ferd med eller har utviklet rusmiddelproblem? Den gode kommune Bærebjelken også for de som er i ferd med eller har utviklet rusmiddelproblem? Kommunaldirektør Tor Åm,10. november 2008 Utfordringer for velferdsstaten; 1. Økende press på tjenester 2.

Detaljer

Velkommen - og noen tanker om psykologenes rolle. Trond Hatling Leder

Velkommen - og noen tanker om psykologenes rolle. Trond Hatling Leder Velkommen - og noen tanker om psykologenes rolle Trond Hatling Leder stikkord På utallige oppfordringer Rask psykisk helsehjelp Del av større tjeneste Bygge ut tilbudet for voksenpopulasjonen Behandlingsbegrepets

Detaljer

NORSK KIROPRAKTORFORENING. Prinsipprogram

NORSK KIROPRAKTORFORENING. Prinsipprogram NORSK KIROPRAKTORFORENING Prinsipprogram 2015-2020 Formålsparagraf Norsk Kiropraktorforening har som formål å ivareta og videreutvikle kiropraktikk som fag og profesjon i Norge til beste for befolkningen

Detaljer

Tilsyn - formål. Erfaringer med landsomfattende tilsyn psykisk helse 2007. En subjektiv betraktning etter fem tilsyn i Nordland

Tilsyn - formål. Erfaringer med landsomfattende tilsyn psykisk helse 2007. En subjektiv betraktning etter fem tilsyn i Nordland Erfaringer med landsomfattende tilsyn psykisk helse 2007 En subjektiv betraktning etter fem tilsyn i Tilsyn - formål Målet med tilsynet er å undersøke om og hvordan kommunen etterlever myndighetskravene

Detaljer

Bachelor i sykepleie

Bachelor i sykepleie Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring, samtidig som det

Detaljer

Når er nok nok! - om faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp

Når er nok nok! - om faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp Når er nok nok! - om faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp. Sykepleiernes kjernekompetanse Sykepleierprofesjonens særegne kompetanse er rettet mot pasientens sykdom, hjelp til å gjennomføre behandling,

Detaljer

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering Sak 49-12 Vedlegg 1 Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol narkotika - doping Kort oppsummering 5 hovedområder for en helhetlig rusmiddelpolitikk 1. Forebygging

Detaljer

ET LØFT FOR PSYKISK HELSE

ET LØFT FOR PSYKISK HELSE ET LØFT FOR PSYKISK HELSE Bedre tjenester til mennesker med psykiske lidelser Brukernes behov og medvirkning skal stå i sentrum Mer kunnskap og økt åpenhet om psykisk helse Større vekt på forebyggende

Detaljer

Høringssvar «Plan for psykisk helse »

Høringssvar «Plan for psykisk helse » Til Bergen Kommune Byrådsavdeling for Helse og Omsorg Bergen, 28.06.16 Høringssvar «Plan for psykisk helse 2016-2020» Bergen kommune har lagt frem en omfattende plan som skal dekke en stor bredde av tilbud

Detaljer

Ledelse og samfunnsoppdraget

Ledelse og samfunnsoppdraget Foto: Eskild Haugum Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Ledelse og samfunnsoppdraget Helseledersamling Ørlandet kysthotell 9.6.16 Fylkeslege Jan Vaage Hvor kommer vi fra Enhver sin egen lykkes smed Familieomsorg

Detaljer

S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5

S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5 S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5 F R A S T A B S A M H A N D L I N G O G I N T E R N A S J O N A L T S A M A R B E I D 1 1. INNLEDNING

Detaljer

Opptrappingsplan for rusfeltet ( )

Opptrappingsplan for rusfeltet ( ) Helse- og omsorgsdepartementet Opptrappingsplan for rusfeltet (2016 2020) Tore Sørensen Oslo 01.11.2016 Rus og psykisk helse satsingsområde for Regjeringen Regjeringens mål er å skape pasientens helsetjeneste

Detaljer

Strategisk plan TYDELIG MODIG STOLT

Strategisk plan TYDELIG MODIG STOLT Strategisk plan 2016 2020 TYDELIG MODIG STOLT 1 NSFs visjon Det naturlige valg for sykepleiere, sykepleierstudenter og jordmødre til beste for pasienten. NSFs formål NSFs formål er flerfoldig, med samfunnspolitisk,

Detaljer

På go fot med fastlegen

På go fot med fastlegen Nasjonal konferanse Psykiske lidelser hos mennesker med autismespekterdiagnoser På go fot med fastlegen Foto: Helén Eliassen Hva vil jeg snakke om da? Fastlegens plass i kommunehelsetjenesten Fastlegens

Detaljer

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Asyl- og flyktingbarn, barnevernsbarn og funksjonshemmede barn Avd. direktør Jon-Torgeir Lunke avd. allmennhelsetjenester Forum

Detaljer

Samhandlingsstrategi med handlingsplan for pasienter med. rus- og psykiske helseplager

Samhandlingsstrategi med handlingsplan for pasienter med. rus- og psykiske helseplager Samhandlingsstrategi med handlingsplan for pasienter med rus- og psykiske helseplager 1. Bakgrunn Med mål om å identifisere samhandlingsområder som har behov for et særskilt fokus i det langsiktige planarbeidet

Detaljer

rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av

rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler Informasjon om tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (TSB) i Midt-Norge og øvrige tilbud tilknyttet Rusbehandling Midt-Norge HF (RMN). www.rus-midt.no

Detaljer

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng Side 1/6 Studieplan Tverrfaglig videreutdanning i klinisk vurderingskompetanse 30 studiepoeng kull 2014 vår HiBu Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud Postboks 7053 N-3007 Drammen Tlf. +47 32

Detaljer

Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999 2008) Visjoner, mål og resultater Ellinor F. Major Divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse

Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999 2008) Visjoner, mål og resultater Ellinor F. Major Divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999 2008) Visjoner, mål og resultater Ellinor F. Major Divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse Hva sa Stortinget i 1998? 1) Et tjenestetilbud med brist i alle

Detaljer

Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 72 40 30 00. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 72 40 30 00. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Møteinnkalling Utvalg: Utvalg for helse og omsorg Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 20.09.2010 Tidspunkt: 13:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 72 40 30 00. Vararepresentanter møter

Detaljer

STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5. Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB)

STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5. Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB) STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5 Styresak nr.: 54-12 Sakstype: Beslutningssak Saksnr. arkiv: 12/989 Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB) Sammendrag:

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

BUP-leder samling Oslo

BUP-leder samling Oslo Helse- og omsorgsdepartementet BUP-leder samling 22.10.19 Oslo Spesialrådgiver Thor Rogan Oslo 22.10.19 Regjeringens Helsepolitikk: Ø6 Stortingsmeldinger: - Folkehelse (2015) - Primærhelsemelding (2015)

Detaljer

Pårørendes roller og rettigheter

Pårørendes roller og rettigheter Pårørendes roller og rettigheter Pårørendesamarbeid 2016 Verktøykasse for godt og systematisk pårørendearbeid Jobbaktiv, Oslo 21. april 2016 Av Professor dr. juris Alice Kjellevold Pårørende er viktige

Detaljer

Pakkeforløp for psykisk helse og rus

Pakkeforløp for psykisk helse og rus Pakkeforløp for psykisk helse og rus Utviklingsarbeid Et utviklingsarbeid basert på samarbeid med brukerorganisasjoner og fagmiljøer i alle deler av helsetjenesten 2 Pakkeforløpene er nasjonale normgivende

Detaljer

Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012

Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012 Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012 Forskningsstrategi_2008_2012.doc Side 1 av 6 Innledning Rådet for psykisk helses visjon er et best mulig liv for barn og voksne med psykiske lidelser

Detaljer

Strategisk plan Sunnaas sykehus HF 2012-2020

Strategisk plan Sunnaas sykehus HF 2012-2020 Strategisk plan Sunnaas sykehus HF 2012-2020 Innhold side 4 Sunnaas sykehus HF mot 2020 5 Premissleverandør i utvikling av rehabilitering i Norge 7 Strategiske målsettinger 8 Grunnleggende forankring

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Pårørendepolitikk. Likepersonkonferanse 19 oktober 2014 L P P A N N E - G R E T H E T E R J E S E N ( S T Y R E L E D E R ) WWW.LPP.

Pårørendepolitikk. Likepersonkonferanse 19 oktober 2014 L P P A N N E - G R E T H E T E R J E S E N ( S T Y R E L E D E R ) WWW.LPP. Pårørendepolitikk Likepersonkonferanse 19 oktober 2014 L P P A N N E - G R E T H E T E R J E S E N ( S T Y R E L E D E R ) WWW.LPP.NO Agenda Hva sier de statlige føringer om fremtidig pårørende politikk

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over to semestre. Bakgrunn for

Detaljer

Høring om idéfase Sjukehuset i Nordmøre og Romsdal, SNR

Høring om idéfase Sjukehuset i Nordmøre og Romsdal, SNR Klinikk for psykisk helsevern Seksjon for voksenhabilitering Nordmøre og Romsdal Helse Møre og Romsdal HF 6026 Ålesund Dykkar ref: Vår ref: kto Dato: 03.10.2014 Høring om idéfase Sjukehuset i Nordmøre

Detaljer

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN Fra en helsetjeneste som er stykkevis og delt til et helsetilbud som er sammenhengende og helt. Et helhetlig og forutsigbart behandlingstilbud krever: En oversiktlig og

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig

Detaljer

UTDANNINGENES UTFORDRINGER I NYE RAMMER FOR SAMHANDLING OG E-HELSE. Mona Wiger

UTDANNINGENES UTFORDRINGER I NYE RAMMER FOR SAMHANDLING OG E-HELSE. Mona Wiger UTDANNINGENES UTFORDRINGER I NYE RAMMER FOR SAMHANDLING OG E-HELSE Florence Nightingale anno 2010 En kompetent sykepleier som blir hørt, og utfører sitt arbeid profesjonelt og kunnskapsbasert. Er faglig

Detaljer

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012 Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 8. august Anders Smith, seniorrådgiver/lege Forgjengerne. 1860-1994 1982-2011 Haugesund 8. august 2012 2 Folkehelseloven

Detaljer

Arbeidsgruppe 2. DPS -sykehus

Arbeidsgruppe 2. DPS -sykehus Arbeidsgruppe 2 DPS -sykehus Direktørmøte aina.olsen@helse-nord.no Utvikling og oppgradering av Distriktspsykiatriske sentre Hovedpunkter fra rapporten aina.olsen@helse-nord.no Bestilling fra Nasjonal

Detaljer

Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse- og

Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse- og Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem: Kvalitetsindikatorbeskrivelse [ID-nr] Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse-

Detaljer

Med mennesket i sentrum. Jæren distriktspsykiatriske senter. Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE

Med mennesket i sentrum. Jæren distriktspsykiatriske senter. Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE Jæren distriktspsykiatriske senter Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE Med mennesket i sentrum Med mennesk Jæren distriktspsykiatriske senter, NKS (Jæren DPS), gir som en del av spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet

Detaljer

1. Oppsummering 2. 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2. 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3. 4. Forankring og samarbeid 4

1. Oppsummering 2. 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2. 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3. 4. Forankring og samarbeid 4 Innhold 1. Oppsummering 2 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3 4. Forankring og samarbeid 4 5. STRATEGI FOR KOMPETANSEHJULET 2012-2016 4 5.1

Detaljer

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Ark.: 144 Lnr.: 8319/09 Arkivsaksnr.: 09/345-12 Saksbehandler: Ole Edgar Sveen OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Vedlegg: 1. Omsorg 2020, strategisk plan for omsorgstjenestene 2. Høringsuttalelsene

Detaljer

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» 1) Veilederen 2) www.tidligintervensjon.no 3) Opplæringsprogrammet, Tidlig Inn 4) MI 5) Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) 6) Foreldrestøtte 7) Annet?

Detaljer