VÆR EN VENN PÅ NETT METODEHEFTE TIL LÆRERE TIL BRUK PÅ TRINN

Transkript

1 VÆR EN VENN PÅ NETT METODEHEFTE TIL LÆRERE TIL BRUK PÅ TRINN

2 Innhold: Forord 3 Innledning 4 Øvelse gjør mester 4 Hva sier loven om digital dømmekraft og et godt læringsmiljø? 5 Hvordan heftet kan brukes 6 Inkludering og respekt er viktig 7 Hva hvis en elev begynner å fortelle? 7 ØVELSER Klassens digitale kart (1. 4. trinn) 8 Skremmende opplevelser 11 Passord 14 Kildekritikk 18 Språkbruk og ansvar 21 Hvordan være en god venn på nett og mobil 24 Bilder og deling 31 Ressurser 35 Forord Vær en venn på nett er et metodehefte til bruk på trinn i grunnskolen. Målet er å gi lærerne et verktøy de kan bruke når de skal snakke med barn om opplevelser knyttet til deres digitale hverdag, slik at de kan treffe fornuftige valg for seg selv og andre, og bidra til å skape en positiv og trygg nettkultur og et godt læringsmiljø. Selv om mange barn på trinn ikke bruker nett og mobil på en sosial måte ennå, vil det å øve på digitale sosiale ferdigheter forberede dem og kunne bidra til en tryggere hverdag for dem når de begynner å være sosiale på nettet. Det er viktig å begynne tidlig med treningen. FNs barnekonvensjon fastslår at alle barn har rett til å si sin mening og bli hørt i alle saker som angår dem. Dette er også nedfelt i opplæringsloven 1. Fordi nett og mobil er arenaer der de voksne ofte ikke er til stede sammen med barna, er det ekstra viktig å ta utgangspunkt i barnas egne opplevelser. Heftet inngår som en del av Redd Barnas arbeid for å fremme en trygg og ansvarlig nettbruk blant barn og unge, og for å gi dem verktøy til å håndtere og unngå mobbing og krenkelser. Takk til Pia Lang-Holmen i Pia Lang Consulting, og til Liz Slettemark, som er lærer og har hjulpet til å gjøre oppgavene enda bedre. Takk også til Utdanningsdirektoratet før økonomisk støtte til metodeheftet. Lykke til! Oslo, desember 2015 Heftet er skrevet av: Pia Lang-Holmen, og Kaja Hegg Grafisk design: Brød&tekst, Trykk: 07-Media Mer bakgrunnsinformasjon om barns digitale hverdag, lovverk og flere verktøy finner du på Se også: 3

3 Innledning Nesten alle barn og unge bruker datamaskiner, mobiltelefoner eller nettbrett koblet til internett daglig, og har både morsomme, lærerike, utviklende og noen ganger ubehagelige opplevelser knyttet til bruken. Skolen har en viktig rolle i å hjelpe alle barn til å bli trygge og fornuftige brukere av digitale medier, og på den måten sørge for at alle stiller like godt rustet til å håndtere sin digitale hverdag. Digitale ferdigheter er definert som den femte grunnleggende ferdigheten og er et skoleansvar definert gjennom rammeplaner. Dette heftet gir deg som lærer et verktøy til: å snakke med barn om bruk og de opplevelsene de har knyttet til digitale medier og teknologier å øve barna i å treffe valg som er fornuftige for dem selv og andre både off- og online å bidra til et bedre læringsmiljø ved å hjelpe barna til å tenke over hvordan de selv kan skape vennskap og stå opp mot mobbing på nett og ellers. Øvelse gjør mester Mange voksne tror at barna er så flinke til å bruke de digitale enhetene at de ikke trenger hjelp fra voksne. Det er lett å føle at man ikke forstår barnas bruk, at barna kan mye mer enn en selv, og at man ikke klarer å følge med på barns medievaner. Men at barn er flinke til å bruke digitale enheter, betyr ikke nødvendigvis at de vet hvordan man viser respekt og hensyn overfor andre, eller hvordan man tar ansvar for seg selv og andre på nett. Barn trenger, og vil gjerne ha, hjelp fra de voksne til å gjøre innstillinger, til å snakke om opplevelser og til å vite hva som er lurt og ikke lurt på nett og mobil. For å utvikle god digital kompetanse og dømmekraft trenger barn både å tenke og å øve seg. Dette aktivitetsheftet er ment som en hjelp til akkurat det. Du som tar i bruk dette heftet, trenger ikke å være ekspert på internett, nettbrett, mobil, digitale tjenester, sosiale nettverk eller dataspill. Litt forhåndskunnskap er god å ha, og deretter er det viktig å ta utgangspunkt i elevenes egne erfaringer og opplevelser og følge opp med relevante spørsmål. Heftet gir derfor en kort innføring i de ulike temaene. Det viktigste er at barna selv får komme til orde, får tenke gjennom sine egne opplevelser og får øve seg på ulike handlinger. Gjennom medvirkning og egne opplevelser blir øvelsene og læringen mer relevant for barna. På den måten kan du spille en viktig rolle med hensyn til å bygge trygghet og trivsel på nett og å forebygge mobbing og andre negative opplevelser. Du kan hjelpe barna til å ta ansvar for seg selv og andre, og gi dem verktøy til å håndtere og snakke om mulige negative opplevelser og vanskelige ting og om hvordan de selv kan være med og lage en positiv nettkultur og et godt læringsmiljø. Hva sier loven om digital dømmekraft og godt læringsmiljø? I Rammeverk for grunnleggende ferdigheter, fastsatt av Kunnskapsdepartementet i januar 2012, og i gjeldende læreplan fra 2006, Kunnskapsløftet, står det at Digital kompetanse er den femte basisferdigheten barn skal utvikle gjennom skolen. Denne ferdigheten er delt opp i ulike deler, der digital dømmekraft er én del. Digital dømmekraft omfatter kunnskap om: kritisk tenkning kildekritikk etikk personvern opphavsrett Opplæringsloven 9a fastslår at barn har rett til et godt læringsmiljø. Når barn og unge bruker mye tid på nett og mobil, blir det de foretar seg og opplever gjennom disse arenaene, viktig. Det påvirker hverdagen deres, utviklingen av vennskap, selvfølelse og selvtillit, også i klassemiljøet. Derfor kan det å jobbe med barns digitale hverdag ha positive ringvirkninger for barnas skolehverdag. Barns rett på medvirkning og medansvar og at elevene skal lære å tenke kritisk er også nedfelt i opplæringsloven 1-1. Les mer på Utdanningsdirektoratets nettsted: VÆR EN VENN PÅ NETT Se også: 5

4 Hvordan heftet kan brukes Heftet er bygget opp rundt ulike temaer som handler om nettvett. For hvert hovedtema er det en kort introduksjon om temaet og deretter øvelser tilpasset trinn og trinn. Målet med øvelsene er å lære elevene å tenke gjennom hva som er lurt og ikke lurt på nett og mobil, for dem selv, for dem de omgås og for klassemiljøet. For eksempel: Hvordan kan man snakke om nett- og medieopplevelser? Er alt man finner på internett, riktig? Hvordan kan man sjekke det? Hva er et godt passord, hvordan verner man om om passordet sitt, og hva er personvern? Hvordan kan man være en venn på nett akkurat som på skolen og i fritiden? Det er viktig at det er barnas egne opplevelser som står i sentrum, slik at øvelsene har størst mulig betydning for dem og de kan oppnå best mulig læringsutbytte. Øvelsene er derfor tilpasset slik at de gir rom for å dele opplevelser med de andre elevene og læreren og for at elevene skal kunne uttrykke seg på mange forskjellige måter. Lærerens rolle her er viktig: å veilede, sette grenser og hjelpe barna til å tenke og øve, og hjelpe til å skape best mulig samhandling mellom elevene i i utøvelsen av aktivitetene Vær så konkret som mulig og bruk ting i barnas hverdag for å hjelpe dem til å sette ord på det de opplever og lurer på. Spør underveis om det er noe som er uklart, og be elevene forklare begrepene tilbake til deg, slik at du vet at de har forstått. Inkludering og respekt er viktig Læreren bør snakke med elevene om hensikten med øvelsene, og om at øvelsene skal oppleves som trygge og inkluderende. Elevene kan være med og lage regler for hvordan man skal snakke sammen og jobbe med temaene i dette heftet. Det finnes ingen riktige svar og alle har rett til å si det de tenker og mener. Læreren må være så nøytral som mulig og legge til rette for at alle elevene får sagt akkurat det de mener, på den måten som passer for dem. Læreren må være tydelig på at det ikke er greit å erte eller gjøre narr av andre eller komme med nedsettende uttalelser om andres opplevelser, tanker, utseende eller person, enten det er elever som er til stede, eller noen man ikke kjenner. Hva hvis en elev begynner å fortelle? Når man jobber med barns opplevelser og følelser knyttet til digitale medier, kan det komme frem historier om ekle og ubehagelige opplevelser: ting man har sett, vold, seksualitet, pornografi, mobbing og henvendelser og kontakt med fremmede, noen ganger av seksuell karakter. Hvis dette skjer, så er det bra! Da får eleven mulighet til å snakke om noe som de har opplevd som ubehagelig, men som de ikke har fått snakket med noen om tidligere. Forbered deg ved å snakke med kolleger, skolens rådgiver og skolehelsetjenesten og ha klart for deg skolens rutiner for håndtering av kriser, slik at du vet hva du skal gjøre hvis det skjer. Det viktigste for barnet er at det møter en person som lytter og tror på ham eller henne, og som kan hjelpe. EVALUERING ETTER OPPGAVER Blink Materiellbehov: ferdig-laget blink, klistremerker Lag en fast blink som dere tar opp på slutten av hver aktivitet, hvor barna kan sette klistremerker for å evaluere hvordan de likte aktiviteten. Midt i blinken er best. Jo lenger ut de setter merke, desto dårligere likte de aktiviteten. Lag flere blinker hvis du vil ha tilbakemeldinger om flere temaer. Du kan bruke flere farger på klistremerkene hvis du vil vite om det var forskjell på for eksempel gutter og jenter. OM MELDEPLIKTEN Alle offentlig ansatte har plikt til å reagere og informere barnevernet dersom man får mistanke om at et barn blir utsatt for vold eller overgrep eller alvorlig omsorgssvikt. Man trenger ikke å vite helt sikkert hva som har skjedd det er opp til barnevernet å utrede barnets behov og eventuelt involvere politiet dersom en straffbar handling er blitt begått. Barne-, ungdom- og familiedirektoratet (Bufdir) har laget en veileder om hva man skal gjøre dersom man har mistanke om at et barn utsettes for vold eller overgrep: barn_er_utsatt_for_vold/ 6 VÆR EN VENN PÅ NETT Se også: 7

5 ØVELSER Til å begynne med: KLASSENS DIGITALE KART TRINN Vi anbefaler at alle begynner med denne øvelsen for å få kartlagt hvordan elevene bruker digitale medier, og hva slags opplevelser de har. Materiellbehov: Stort ark/plakat og tusj, og ikoner for ulike tjenester/apper som er skrevet ut (tips finnes i skyen). Husk å skrive ut nok ikoner til alle elevene! Hvilke apper barna bruker, endrer seg stadig vekk. Sjekk gjerne for å finne oppdatert informasjon om hvilke apper/tjenester barn bruker. Det digitale landskapet endrer seg raskt. Ny teknologi og nye tjenester kommer og går, og tilgangen til teknologi er forskjellig fra hjem til hjem og skole til skole. I alle øvelsene i dette heftet er det viktig at det er elevenes egne opplevelser som står i sentrum. Derfor er det viktig å kartlegge deres egen bruk og egne opplevelser før man begynner med de andre øvelsene. Klassens digitale kart er et godt utgangspunkt for å snakke om hvordan elevene bruker digitale medier: tjenester, spill, apper osv. opplevelser knyttet til bruken holdninger knyttet til tjenestene de bruker Populære apper blant barn: NRK Super, Salaby, Netflix, YouTube, Spotify, Google, Safari, Internet Explorer, Minecraft, Clash of Clans, MovieStarPlanet, Facebook, Instagram, Toca Boca, Josefine Vi anbefaler at det digitale kartet lages på et stort ark som læreren kan ta frem for fremtidige øvelser. Be elevene samle lapper for de appene/tjenestene de bruker. Deretter henger dere dem opp på tavla i fellesskap under kategorier (for eksempel TV/film, spill, musikk, interesser, nettsamfunn, bildetjenester). Snakk om hva tjenestene betyr for elevene lag en liste: Hva er bra med siden/tjenesten/appen? Hva er dumt med siden/tjenesten/appen? Hvordan bruker dere sidene/tjenestene/appene? Er dere enige om hva som er bra og ikke bra? Er tjenestene koblet sammen? Kan man bruke penger inne i dem? Kan man dele bilder, kommentarer osv.? Kan man se på film? Hva slags innstillinger kan man gjøre språk, reklame osv.? Er det andre ting elevene vet om tjenestene? Kan man spille med andre? Kan man lage en profil med bilde? Har du laget en slik profil? Hva heter du på internett? Har du et kallenavn? Bruker man sitt eget navn på tjenesten? Hva betyr det å være anonym? Er det annerledes enn å bruke sitt eget navn? Hvorfor/hvorfor ikke? Her kan elevene lære av hverandre det kan være store forskjeller i hva elevene vet om tjenestene, og hva de tenker er lurt og ikke lurt, greit og ikke greit. Denne øvelsen er også nyttig for lærere som vil snakke om nettvett med foreldre, og som forberedelse til at eksterne foredragsholdere skal besøke skolen for å snakke om trygg nettbruk. 8 VÆR EN VENN PÅ NETT Se også: 9

6 VARIANT TRINN Del ut lapper som elevene kan skrive på. Lag kategorier som de over på et stort ark som dere kan ta frem for bruk i senere øvelser. Elevene henger opp lappene der de mener de hører hjemme. Deretter velger dere ut noen nettsider/apper/tjenester som elevene arbeider med i grupper. Elevene forteller om hva de gjør, hva de synes er bra og dårlig, og lager lister som beskriver opplevelsene de har. Én elev fra hver gruppe presenterer hva gruppen kom frem til, før dere snakker om felles opplevelser. Denne øvelsen kan gjerne gjentas etter en stund, for eksempel etter jul og ved skoleslutt. Da kan øvelsen gjøres på denne måten: Sett opp aktivitetene som barna nevnte i det første digitale kartet i en tabell Aktivitet Dette gjør jeg fremdeles La elevene sette merkelapper på de aktivitetene de fremdeles gjør. Bruk gjerne to forskjellige merkelapper for jenter og gutter, så kan dere snakke om hvorvidt det er forskjell på jenter og gutter etterpå. Gi hvert barn fire eller fem forskjellige merkelapper. Skremmende opplevelser Selv om internett og mobilbruk i det store og hele oppleves som positivt for de fleste barn, kan de også få skremmende opplevelser knyttet til bruk av digitale medier, særlig knyttet til ting de ser på TV, eller spill på nettbrett og mobil. De blir spesielt opprørt av barn, dyr og voksne som har det vondt, skrekk, mobbing, fattigdom, krig, vold og slåssing, og i noen grad pornografi. Barn skiller ganske godt fiksjon fra virkelighet, og blir mer påvirket av det de opplever som virkelig innhold. Mange får innblikk i nyhetsbildet når de voksne ser nyheter, gjennom aviser og via digitale medier der filmsnutter dukker opp på ulike tjenester. Barna bruker ofte YouTube eller strømmetjenester som Netflix og NRK Super og mange forskjellige typer spill. En del barn spiller også spill som har 16- eller 18-årsgrense, og som derfor ikke er beregnet på dem. En del barn oppfordrer hverandre til å se skremmende innhold på nett, og det kan bli status å utfordre hverandre den som tør mest, får høyest status. Men det å tørre å se ting betyr ikke at man ikke blir opprørt eller plaget av å se dem. A Les mer om barn og unges nett og mobilbruk på 10 VÆR EN VENN PÅ NETT Se også: 11

7 ØVELSER ENIG ELLER UENIG (1. 4. TRINN, læreren velger det som passer for sin gruppe) Materiellbehov: Farget teip Læreren bruker teip til å lage en lang linje på gulvet. Den ene enden er Enig-siden, den andre Uenig-siden. Elevene står på gulvet. Gi elevene beskjed om at hvis de er enige i det de hører, skal de gå til Enig-siden av streken; hvis de er uenige, skal de gå til Uenig-siden. Midt på er det nøytralt, og elevene kan stille seg nærmere midten hvis de er bare litt uenige eller enige. Snakk om noen av spørsmålene underveis. Påstander: Er du enig eller uenig? Jeg liker grønt aller best (test-spørsmål) Det er bra at det er aldersgrenser på spill og TV, for da vet jeg hva som passer for meg Jeg har aldri sett en aldersgrense på et spill Jeg har aldri blitt redd av noe jeg har sett på film/tv eller i et spill Jeg liker å se på ting som er skumle Jeg blir noen ganger sint av ting jeg ser på film/tv eller i spill Jeg liker å spille dataspill sammen med venner Jeg liker at de voksne/mamma eller pappa sitter ved siden av meg når jeg ser på TV eller spiller spill på mobilen/nettbrettet Jeg blir aldri lei meg av ting jeg ser Mamma og pappa snakker ofte med meg om hva jeg gjør på nett og mobil Jeg liker ikke at mamma og pappa bryr seg jeg vil helst holde på på egen hånd Jeg spør om hjelp hvis det er noe jeg ikke får til eller ikke forstår Jeg bruker alltid mobil/nettbrett alene Jeg har sett på ting jeg ikke liker fordi andre har sagt det er kult Jeg vil helst spørre søster eller bror om hjelp og sier ifra hvis det er noe jeg ikke liker MARKUS: PRESSET TIL Å SE EKLE TING (1. 4. TRINN) Materiellbehov: Ingen Sitt i en ring i klasserommet. Fortell denne historien før dere snakker sammen: Markus er åtte år og ofte hjemme alene etter skoletid. Av og til tar han med venner hjem. De er mye på nettet og leter etter spennende ting, for eksempel på YouTube. I det siste har bestevennen til Markus vært veldig interessert i å lete etter videoer av døde mennesker, vold, krig, dyremishandling og voksne som kler av seg. Markus synes mange av filmene er ekle. Han klarer ikke å få bildene ut av hodet etterpå, og av og til får han ikke sove eller våkner om natten og tenker på det han har sett. Men han er redd for at bestevennen skal synes han er barnslig eller kjedelig hvis han sier at han ikke har lyst til å se på filmene. De voksne hjemme har sagt at han ikke får lov å se på stygge ting på nettet, så han vil ikke si noe til dem fordi han kanskje får kjeft. Snakk om historien. Spørsmålene under kan være til hjelp for læreren: Hva tenker dere om historien kunne det skjedd? Tror dere det er vanlig at barn blir skremt av filmer og bilder på nettet? Hva synes du Markus skal gjøre når han ser ting han ikke liker? Hva tror dere bestevennen til Markus ville sagt hvis Markus sa fra om at han ikke likte det han så, og ikke ville se mer? Hvis du opplever noe ubehagelig på nett ser en ekkel side eller video hva gjør du? Holder du det for deg selv, eller snakker du med noen om det? Hvorfor/hvorfor ikke? Hva tror du de voksne hjemme ville sagt og gjort hvis Markus hadde fortalt om det som skjedde? Hvis du var storebroren/storesøsteren til Markus, hvilket råd ville du gitt til Markus? Synes du Markus burde fortelle noe til foreldrene sine? Hvorfor/hvorfor ikke? VARIANT (3. 4. TRINN) Be elevene lage en tegning eller tegneserie av historien. Etterpå kan dere sette dere i ring som i øvelsen over. 12 VÆR EN VENN PÅ NETT Se også: 13

8 Passord Mange barn får tildelt passord når de tar i bruk læringssystemer, for eksempel Fronter eller itslearning. I tillegg lager de passord til ulike tjenester og apper de bruker, som spill, sosiale nettsteder eller passord for å komme inn på nettbrettet, mobilen osv. Det er ganske vanlig at barn gir fra seg passordet sitt til andre fordi de synes det er praktisk i tilfelle de glemmer det selv, og noen ganger er det som en vennetjeneste som binder dem tettere sammen. Noen ganger blir passordene misbrukt, for å tulle med andre eller for å mobbe. Det er også viktig å snakke om når man har passord, og når man ikke har det. Mange tjenester som er tilgjengelige gjennom apper på et nettbrett eller en mobil, er åpne når man har logget inn én gang fordi nettbrettet eller mobilen husker passordet. Slike apper kan det være lettere å misbruke for andre, og det kan oppstå misforståelser og såre situasjoner på grunn av dette. Å lære å lage gode passord er viktig. Passordet er som en husnøkkelen, og er nøkkelen inn til barnas digitale verden. En skjermlås eller kode på mobilen og nettbrettet gir barna mulighet til å velge når noen skal få komme inn i deres digitale hus. En god huskeregel for passord er at det er som tannbørsten: Den brukes ofte, deles ikke, og man skifter den med jevne mellomrom. INNLEDNING TIL Å JOBBE MED PASSORD (1. 4. TRINN) Materiellbehov: Ingen (eventuelt internett, prosjektor med lyd) Sitt i en ring i klasserommet. Hvis du har anledning og synes det passer, vis eventuelt filmen fra Redd Barna: Ta utgangspunkt i klassens digitale kart (side 8 i heftet) og snakk om passord: Bruker barna passord/kode på mobil/nettbrett/datamaskin? Hvorfor/hvorfor ikke? Har barna passord/kode på tjenestene/appene de bruker? Hva er et godt passord? Hva er det lurt å tenke på når man skal lage passord? Hvorfor er det lurt å ha et godt passord? BRUKERNAVN ******* 14 VÆR EN VENN PÅ NETT Se også: 15

9 ØVELSER LAG ET GODT PASSORD (2. 4. TRINN) Materiellbehov: Store ark, tusjer, vanlige ark, blyanter, konvolutter En god huskeregel for passord er at de kan lages med noe du liker godt, og som du husker: Hva er din yndlingsfilm, -sang, -serie eller -figur? Har du et husdyr? Noen eksempler på gode passord: Lisag1kktilMine (for Minecraft med Lisa gikk til skolen som utgangspunkt) Bæ3æLi11ePlanet (for Moviestar Planet med Bæ bæ lille lam som utgangspunkt) I denne øvelsen skal elevene først jobbe i gruppe, deretter hver for seg. 1) Gruppeøvelse. Gruppen snakker om spørsmålene: Hva liker vi å spille, se på TV, bøker vi har lest, sanger vi kjenner? Hva slags passord kan gruppen lage sammen sett sammen tall, sanger og navn på tjenester/apper 2) Deretter setter alle seg hver for seg mens de skriver ned: MISBRUK AV PASSORD (3. 4. TRINN) Materiellbehov: Store ark, tusj Gruppeøvelse. Del elevene inn i grupper. Gruppene må velge en som skal presentere til slutt. Skriv ut spørsmålene på ark og del ut. Elevene skal snakke om spørsmålene: Du har glemt passordet til skolens datamaskin. Hva gjør du? Vennen din har glemt passordet til skolens datamaskin og spør om å få låne ditt. Hva gjør du? Et passord forteller alt om den personen som har laget passordet. Er denne påstanden rett eller gal? Hvorfor? Hva kan skje hvis noen bruker passordet mitt? Hva er gode tips for å sørge for at ingen får vite om mitt passord? Hver gruppe presenterer hva de har snakket om. Deretter snakker hele klassen sammen. Hvilken app/tjeneste skal passordet være for? Hvilken sang, TV-serie, figur, bok eller spill vil jeg bruke for å lage passord? Sett det sammen med et tall (for eksempel alder, fødselsdag) og noe fra navnet på tjenesten/appen som passordet lages til Brett passordet sammen og ta det med hjem i en konvolutt med navnet på Hjemmelekse kan være at barnet skal bytte passord på tjenesten/appen eller få hjelp av foresatte til å gjøre dette. Helst skal ikke de voksne se passordet, men barnet kan legge det tilbake i konvolutten, og den voksne kan legge den på et trygt sted 16 VÆR EN VENN PÅ NETT Se også: 17

10 Kildekritikk Internett er som et kjempestort oppslagsverk der alle kan dele informasjon. For de som vokste opp uten internett, er det naturlig å slå opp i en bok, men også mange voksne stoler på den informasjonen de finner på nett. Mye som står på internett, er skrevet på en slik måte at vi skal tro det er sant, og tekster kan være kamuflert som fakta, selv om de sprer falsk informasjon. Hvordan kan vi vite om den informasjonen vi finner på nett, er sann eller ikke? Og hvordan kan vi sjekke det? SANNE HISTORIER? (1. 4. TRINN) Materiellbehov: Store ark, lim, bilder Denne øvelsen er inspirert av undervisningsverktøyet Del 1 (1. 4. trinn) Fortell en kjent historie/del av en kjent historie: Donald Duck, De tre små grisene, Bukkene Bruse på badeland, et eventyr om Askeladden, Hakkebakkeskogen Snakk sammen i klassen og skriv opp på tavla: Hva er sant og ikke sant i historien? Hva skiller figurene i historiene fra virkelige dyr? Kan dyr snakke sammen slik som menneskene? Hvordan vet vi dette? Går det an å sjekke det på noen måte? Oppfølging (1. 2. trinn) Kopier opp bilder med dyrene i historien. Del tavla eller et stort ark i to. La elevene henge opp bilder av dyrene i historien. På den ene siden av tavla/arket skal elevene tegne/skrive alt det de vet om dyrene fra virkeligheten, og på den andre siden skal de tegne/skrive alt det de husker fra historien du fortalte. Oppfølging (3. 4. trinn) Del elevene inn i grupper. Kopier opp bilder med dyrene i historien. Lim bildene på store ark, del arket i to. På den ene siden skal elevene tegne/skrive alt det de vet om dyrene fra virkeligheten, og på den andre siden skal de tegne/skrive alt det de husker fra historien du fortalte. Etterpå snakker dere sammen om arkene. Lær mer om kildekritikk på 18 VÆR EN VENN PÅ NETT Se også: 19

11 GJETTELEK (2. 4. TRINN) Materiellbehov: Papir i biter, blyanter, bolle/bøtte Del ut to lapper til alle elevene. Be dem tenke på hva som skjedde i går. Be elevene skrive navnet sitt på begge lappene. På den ene lappen skal de skrive noe som er sant, på den andre noe de har funnet på, men som godt kunne ha vært sant. Lappene legges i en bolle eller bøtte. Etterpå skal alle elevene stå i en ring. En av elevene får trekke den første lappen, og læreren leser høyt fra lappen. Resten av klassen skal gjette om det som står på lappen, er sant eller ikke sant. Hvis man tror utsagnet er sant, viser man tommelen opp. Hvis man tror det ikke er sant, viser man tommelen ned. Språkbruk og ansvar Det å være sosial på nett og mobil er annerledes enn å være sosial ansikt-til-ansikt, blant annet fordi: Det man deler, sprer seg raskt, for eksempel bilder, filmer, kommentarer og budskap Hele verden kan se det som skjer Det oppstår ofte misforståelser fordi: - Meldingene er ofte korte - Det er vanskelig å nyansere det man vil si - Man ser ikke ansiktet eller kroppen til den andre. Da er det vanskelig å vite: - hvordan meldinger blir mottatt - hva andre har ment når de svarer - Vi svarer raskt, og det er enkelt å trykke Send før man får tenkt seg om Det som blir delt på nett, blir liggende der: - Det skal mye til for at det forsvinner - Ting kan dukke opp lenge etter at det ble publisert/lagt ut - Alt kan tas ut av en sammenheng og brukes av andre i en annen sammenheng Derfor er det viktig at barn og unge lærer å ta ansvar for hva de deler, og for hvordan de snakker til og om hverandre både på nett og i dagliglivet Alle har et ansvar for hva slags samfunn vi ønsker å bo i. Ny jakke? Ny jakke? Ny jakke? 20 VÆR EN VENN PÅ NETT Se også: 21

12 ØVELSER MYE MORO PÅ YOUTUBE! (1. 4. TRINN) Materiellbehov: Internett, prosjekter (lyd), store ark, tusj YouTube er en sosial nettjeneste for å dele videoer. Tjenesten brukes både til å lære nye ting, høre musikk og se musikkvideoer, filmer og TV-episoder og å legge ut eller se videoer man har laget selv. Andre videotjenester er Vimeo og Vine. Også NRK Super er en viktig kanal. Læreren finner frem en video som en privatperson har laget på forhånd. Spill den av for elevene. Bruk gjerne en filmsnutt som viser noen som dummer seg ut. Elevene setter seg i ring i klasserommet og snakker om det de så. Læreren eller en av elevene skriver på tavla eller et stort papir. Spørsmål som kan danne utgangspunkt for samtalen: Hva slags type video er dette? Hvem har laget den? Hvorfor tror dere noen har laget denne videoen? Er videoen morsom? Hva er det som gjør den morsom? Hva gjør personene i videoen? Går det ut over noen andre? Er det morsomt for alle? Hva tenker dere om at videoer kan ses av alle? Er det noen som kan komme til skade eller bli lei seg av at andre ler av dem? Kan hvem som helst legge videoer ut på nettet? Er det forskjell på filmer som enkeltpersoner legger ut, og filmer som er laget av NRK eller andre institusjoner og firmaer som lager filmer for barn? Hvorfor tror dere mange legger ut videoer og bilder på nettet og deler dem med hele verden? Hva slags videoer har dere sett på YouTube eller andre tjenester? Hvor går grensene mellom hva som er morsomt og ikke morsomt på nett? Er grensene annerledes på nett enn utenfor? SPRÅK OG OPPFØRSEL I TV-SERIER (1. 4. TRINN) Materiellbehov: Internett, projektor (lyd), store ark, tusj Finn frem til en TV-serie (for eksempel Jenter, LEGO Ninjago eller Chima, My Little Pony eller en annen serie som mange barn i denne alderen ser) og se et utdrag av den i klassen. Snakk om det dere har sett, i hele klassen, eller del elevene inn i grupper, legg store ark på bordet og la elevene snakke sammen rundt spørsmålene: Hvem har laget denne serien? Hvorfor er den spennende/interessant? Synes alle at den er interessant? Hva er det som skjer i serien? Er det forskjell på karakterene? Er alle like populære? Hvorfor/hvorfor ikke? Hva tenker dere om hvordan karakterene snakker sammen? Kaller karakterene hverandre stygge ting? Er det forskjell på hvordan jenter og gutter vises frem? På hvilken måte? Har dere brukt slikt språk noen gang? Hva slags språk brukes i friminuttene mellom elever ved denne skolen? Er det noen som kan bli skadet eller bli lei seg av dette? Kjenner dere igjen noen situasjoner fra serien? Er dette noe som kunne skjedd på denne skolen? Hvorfor/hvorfor ikke? Er det en rettighet for alle barn å ha det bra på skolen? Er det noen som ikke fortjener å ha det bra? Hvem har ansvaret for å lage et miljø på skolen der alle har det bra? Hvorfor har de ansvar/hvorfor har de ikke? Hvordan kan man være en god venn på nett og mobil? Hva kan man gjøre for å vise at man er en venn? Hvis du valgte å dele inn i grupper, er det viktig at hele klassen til slutt snakker sammen om hva gruppene har kommet frem til. Tips til videoer som kan vises for elevene: (hjemmelaget) (Ylvis-brødrene) 22 VÆR EN VENN PÅ NETT Se også: 23

13 Hvordan være en god venn på nett og mobil Mange barn bruker internett og mobiltelefoner til å være sosiale, først gjennom sosiale spill, deretter gjennom sosiale nettverk. Selv om mange av elevene på trinn ikke har begynt å bruke nettet sosialt ennå, kan det være lurt å snakke om: Hvordan man kan ha det gøy sammen med andre på nett og mobil Det å være venn på nett og mobil Hva som gjør bruk av internett og mobil annerledes enn å snakke sammen ansikt-til-ansikt Hvordan mobbing på nett og mobil skjer Hvilket ansvar alle har for å være greie med hverandre på nett og mobil Det å være i forkant og hjelpe elevene til å øve på å være gode venner på nett og mobil betyr at skolen kan hjelpe elevene til en god digital hverdag og et godt læringsmiljø. En av de største utfordringene på nett og mobil er at man ikke ser hverandres ansikt og kroppsspråk. Derfor er det vanskelig å vite hvordan det man har gjort eller sagt, oppfattes av andre. En kommentar, et bilde eller en film som noen syntes var kjempemorsom, kan oppleves som leit eller erting for den som fikk kommentaren rettet mot seg. 24 VÆR EN VENN PÅ NETT Se også: 25

14 ØVELSER BYTT PLASS (1. 4. TRINN) Materiellbehov: Ingen Denne øvelsen er fin for å åpne for å tenke på opplevelser knyttet til vennskap og bruk av internett og mobil til å være sosial. Selv om mange av barna på trinn ikke ennå er sosiale på nett, kan det å tenke gjennom hva det betyr å være sosial og en god venn på nett, hjelpe dem når de blir det. 1) Sett stoler i en sirkel. Den som leder øvelsen, skal også sitte i ringen. 2) Elevene setter seg på stolene. Du leser opp en påstand og sier: Bytt plass hvis du synes (for eksempel at det er bedre å sove lenge om morgenen enn å slutte tidlig på skolen ). Hvis elevene er enige, sitter de stille, hvis de er uenige, reiser de seg og finner en ny stol. Hvis de er usikre, kan de bli sittende med armene i kors. 3) Etter hvert kan du spørre noen elever hvorfor de valgte som de gjorde, men forklar at de ikke trenger å svare hvis de ikke har lyst. Oppmuntre elevene til å snakke om valgene sine. Alle skal føle seg trygge i øvelsen. 4) Fortsatt med å lese påstandene. Gi rom for å snakke etter hvert spørsmål. 5) Velg utsagn som du synes passer for din klasse. Det kan være lurt å varme opp med nøytrale påstander. Forslag til påstander: Nøytrale: Å sove lenge om morgenen er bedre enn å slutte tidlig på skolen Jeg liker å se på barne-tv Jeg liker vinteren Hvis jeg ikke ser på TV eller bruker internett, kjeder jeg meg lett Påstander som handler om nettbruk: Jenter og gutter spiller forskjellige spill på nettet Jeg bruker mobil/nettbrett/internett for mye Det er gøy å se på rare bilder på nettet Mamma og pappa synes at jeg spiller for mye spill på mobil/nettbrett/datamaskin Jeg liker at andre kan se bilder av meg på nett eller mobil Det er morsomt å se på TV og internett at noen er uheldig Jeg blir trist hvis noen erter meg eller jeg ser at noen andre blir ertet Det er lett å si ifra til en voksen hvis noen blir ertet eller mobbet Jeg liker å hjelpe andre Jeg liker å si hyggelige ting til andre Jeg synes folk skal spørre før de legger ut bilder av hverandre på nett eller sender på mobil Jeg kan legge til venner på spill uten å spørre mamma eller pappa om lov Venner kan godt sende bilder av meg til andre på mobil eller legge dem ut på nett uten å spørre Det er greit at noen ler av andre hvis de har falt og slått seg eller gjør noe dumt Det er lett å si ifra til en voksen hvis noen sier noe ekkelt eller slemt eller holdes utenfor på nettet Det er lett å si ifra til en voksen hvis jeg opplever noe vondt i skolegården/ får stygge meldinger på mobilen/på nettet Jeg sier fra hvis jeg ser at noen blir holdt utenfor eller har det vondt i skolegården Det er greit å dele passord med venner Det er ikke så farlig med det man gjør på nett og mobil. På nett kan man gjøre det man vil, ingen bryr seg likevel 26 VÆR EN VENN PÅ NETT Se også: 27

15 ØVELSER SKATTKISTA (1. 4. TRINN) Materiellbehov: Lapper og blyanter Del ut lapper til alle elevene. De skal skrive ned eller tegne en eller flere ting de kan tenke på knyttet til ett av spørsmålene under: Hva er en god venn? Hva kan jeg gjøre for å være en god venn? Hvordan kan jeg være en god venn på nett og mobil? Alle lappene legges i en boks, og elevene eller læreren kan etterpå trekke lapper opp og lese høyt for de andre elevene. Jeg kan gi vennene mine likes Gode venner stiller opp for hverandre En god venn baksnakker ikke. INNENFOR OG UTENFOR (3. 4. TRINN) Materiellbehov: Kortstokk og teip Noen ganger kan det oppstå klikker på ulike arenaer der barn samles, hvor noen barn er innenfor og andre er utenfor de får ikke være med på det de andre gjør. På nettet kan dette for eksempel skje ved at et barn har en profil på et sosialt nettsted som aldri får noen likes, eller bare får negative tilbakemeldinger; det kan oppstå situasjoner der noen henger ut andre eller forteller noe som gjør andre lei seg, og der andre igjen liker det. På den måten kan noen barn bli mobbet eller bli mobbere, kanskje uten å vite det selv. Det kan være veldig vondt å være den som blir holdt utenfor, særlig når alle ser det, som på nettet. Denne rollespillaktiviteten hjelper elevene til å tenke gjennom hvordan de behandler andre. Øvelsen passer som innledning til samtaler om hvordan man behandler hverandre med respekt både i hverdagen og på nett. Alle elevene får et tilfeldig kort og en teipbit. De skal ikke se på kortet sitt eller fortelle til noen andre hva de fikk. Barna skal teipe kortet i panna (eller læreren kan gjøre det), slik at andre kan se kortet. Fortell elevene at de skal behandle hverandre basert på ansiktets verdi : Lave kort (2 5) blir unngått og oversett. Middels kort (6 10) blir behandlet med respekt og normal oppførsel. Knekt, dronning, konge og ess er de beste kortene, og skal behandles som de superkule, de som alle ønsker å være sammen med. Når du sier START, begynner alle barna å gå rundt. La elevene gå rundt i flere minutter, før du ber dem samle seg i grupper etter hvordan de opplever at de har blitt behandlet. Som regel gjetter elevene fort riktig gruppe! Spør gjerne hvordan elevene opplevde å være i den gruppen hvor de havnet. Gjenta øvelsen to ganger til, slik at mange får oppleve hvordan det er å tilhøre ulike grupper. 28 VÆR EN VENN PÅ NETT Se også: 29

16 TROLLET (3. 4. TRINN) Denne øvelsen lar barna sette seg inn i og føle hvordan det er når noen ødelegger for gruppen, eller når de utsetter andre for anonym mobbing på nett. 1) Finn frem et tema som du tenker at elevene skal fortelle om til hverandre. Dette kan være hva som helst, kanskje noe dere holder på med i et av fagene? 2) Del opp i grupper på tre og tre 3) Fordel rollene forteller, lytter og troll 4) Forteller og lytter sitter mot hverandre, trollet kan bevege seg fritt 5) Fortelleren formidler temaet, trollet skal ødelegge så godt han eller hun kan (uten vold) 6) Bytt roller etter noen minutter, slik at alle får prøve alle rollene 7) Diskuter etterpå: Hvordan opplevdes de ulike rollene? Forslag til ulike måter å sabotere på Forslag til hvordan man kan håndtere de ulike måtene å sabotere på Bilder og deling Veldig mange, både voksne og unge, deler bilder på sosiale medier, og mange gjør det uten å spørre dem som er avbildet. Personopplysningsloven sier at hvis man skal dele et bilde av noen andre, må man spørre om lov. Hvis personen er under 15 år, skal man spørre foresatte. Hvis personen er over 15 år, skal man spørre ham eller henne direkte. Derfor er det en god leveregel at alle alltid spør om lov før de legger ut bilder, filmer, kommentarer eller informasjon om andre på nett eller deler på mobil. Det å dele bilder, filmer, informasjon, statusoppdateringer og annet på nett og mobil kan være både morsomt og kreativt, ikke minst fordi man kan få mange hyggelige likes og kommentarer. Fordi det kan være vanskelig å vite hvordan andre opplever at et bilde, en film eller en kommentar er delt, er det viktig at barn og unge får hjelp til å tenke gjennom hva det vil si å dele på nett. Les mer om bilder på nett og personopplysningsloven hos 30 VÆR EN VENN PÅ NETT Se også: 31

17 ØVELSER UKEØVELSE MED HJEMMELEKSE (1. 4. TRINN) Materiellbehov: Papir, teip DEL 1 Elevene får i hjemmelekse å ta med et bilde av seg selv hjemmefra. Dersom det er enklere, kan elevene eller foresatte sende deg et bilde på e-post. Når du har samlet inn alle bildene, kopierer du opp ti eksemplarer av hvert bilde. Del ut bildene til elevene, gi dem teip og be dem henge opp bilder over hele skolen/basen/klasserommet alle de ti bildene. La bildene henge minst ut dagen, slik at elevene treffer på sitt eget og andres bilder en hel dag. DEL 3 (3. 4. TRINN) Etter å ha snakket om deling av bilder på nett og mobil tar læreren et ark der det står: Jeg underviser elevene mine i nettvett. Del dette bildet med så mange du kan, så kan jeg vise elevene mine hvordan bilder spres på nettet. Hold arket opp foran deg, ta et bilde og del det via Facebook eller en annen sosial plattform. Dagen (eller noen dager) etter går du inn på din profil og viser elevene hvor mange som har delt, sett og likt bildet. Bruk spørsmålene over til å diskutere hvordan dette opplevdes. DEL 2 Dagen etter setter klassen seg i ring og snakker om hvordan de opplevde det. Her er noen eksempler på spørsmål du kan bruke: Hvordan synes dere det var å ha bildene deres hengende rundt omkring på skolen? Så dere noen andre som så på bildene deres? Hvordan var det, synes dere? Hva tenker dere om at alle kunne se bildet deres? Var det greit? Tror dere det er mange som deler bilder på internett? Eller sender bilder til hverandre på mobil? Hvordan kan man dele bilder på internett? Er det noen som kjenner til noen måter å dele på? Er det lov å dele bilder av andre? Må man spørre først? Hender det at foreldrene deres deler bilder av dere på nett? Spør de dere først? Nå har vi delt bilder på skolen men hva hvis vi hadde hengt opp alle bildene på butikken? Eller på bussen? Hadde det vært OK? Hva er forskjellen på å dele bilder her på skolen og å dele det på internett? Er det forskjell på bilder? Er det noen bilder som er morsomme å se på? Hvilke da? Hvorfor? Kan noen bli lei seg for at andre ler av bilder av dem? Jeg underviser elevene mine i nettvett. Del dette bildet med så mange du kan, så kan jeg vise elevene mine hvordan bilder spres på nettet. 32 VÆR EN VENN PÅ NETT Se også: 33

18 Notater: i For mer informasjon, se

19 NETTVETT REGLER Vis respekt for hverandre på nett. Mobbing på nett er minst like alvorlig som annen mobbing. Tenk deg om før du deler personlige bilder og opplysninger om deg selv og andre på åpne nettsteder. Ta med noen du stoler på hvis du skal møte noen du har blitt kjent med på nettet, og møt dem på et offentlig sted. Lag et passord som er vanskelig å gjette. Passordet ditt er privat. Husk at det er lett å lyve på nettet, ikke tro på alt som andre skriver. Meld fra til politiet om alvorlige saker. POLITI Avslutt kontakten hvis du blir redd eller opplever noe ubehagelig. Blokker kontakten og meld fra til de som har ansvaret for nettstedet. Fortell det til en voksen eller en annen du stoler på hvis du opplever noe ubehagelig. Det er ikke din skyld om noen andre gjør noe ubehagelig mot deg på nett. OK