Botanisk hage 10 år. Populærvitenskapelig tidsskrift fra Tromsø Museum Universitetsmuseet Nr. 250 kr 45,

Transkript

1 Botanisk hage 10 år Populærvitenskapelig tidsskrift fra Tromsø Museum Universitetsmuseet Nr. 250 kr 45,

2 Redaksjon Ansvarlig redaktør: Per Bøe Fagredaktør kultur og samfunn: Johan Albert Kalstad Fagredaktør natur og miljø: Per Bøe Administrativ leder: Per Kyrre Reymert Redaksjonssekretær: Elisabeth Jensine Nilsen Sekretær og abonnement: Ann-Grethe Bakker, tlf.: Manuskript og tips om tema, adresseendring m.m. bes sendt til, Ottar Tromsø Museum Universitetsmuseet Universitetet i Tromsø N-9037 Tromsø E-post: ottar@tmu.uit.no Internett: utgis av Tromsø Museum Universitetsmuseet i Tromsø og utkommer med 5 hefter i året. Opplag: Opplysninger om abonnement m.v. kan fås hos Tromsø Museum tlf Abonnementspris kr 180,. Abonnementet gjelder til det blir sagt opp. Bestillingsseddel for eldre hefter sendes på forespørsel. Ettertrykk fra Ottar kun med Ottar-redaksjonens tillatelse. Ekspedisjon: Ann-Grethe Bakker Markedsføring: Per Kyrre Reymert Grafisk form: Peter Knudsen Layout: Elisabeth Jensine Nilsen Trykk: Lundblad Media AS, Tromsø. Temahefter under planlegging: Ottar 50 år Nordlys Nordnorsk lufthistorie Redaksjonen er ikke ansvarlig for den enkelte forfatters synspunkter.

3 Botanisk hage 10 år Populærvitenskapelig tidsskrift fra Tromsø Museum Universitetsmuseet nr Ottar sa til Herren sin, Alfred konge, at han budde lengst nord i landet ved Vesthavet. Han sa at landet likevel var mykje lenger mot nord, men at det er heilt ubygt. Einast på nokre få stader her og der held finnar til. Om vinteren driv dei med jakt og om sommaren med fiske ved havet. Slik begynner fortellingen til den nordnorske høvdingen Ottar. Omkring 890 foretok han en reise til England, og ga Kong Alfred en beretning om Nord- Norge og om en ferd langs kysten til Kvitsjøen. Beretningen ble føyd inn i kong Alfreds oversettelse av Orosius verdenshistorie. Inspirert av den gamle håløyghøvdingens nysgjerrighet og fortellerglede, har OTTAR siden 1954 trykt artikler om nordnorsk og arktisk natur, kultur og samfunnsliv. Forside: Kjempevalmuesøster. (Meconopsis grandis). Foto: Finn Haugli Bakside: Rødsildre (Saxifraga oppositifolia) blomstrer i slutten av mai i Botanisk hage. Foto: Finn Haugli Innhold Innledning Botanisk hage 10 år Botanisk hage i opplysningens tjeneste Fra oldemors hage til moderne genbank: Tradisjonsplantesamlingen 20 å r m ed Rhododendron i Trom sø 10 år m ed Botanisk hage Valmuesøstrene i Arktisk-alpin botanisk hage Søramerikanske plantar i nordnorske hagar Saxifraga-sa m lingen i Ark tisk - alp in b otanisk hage i Trom sø Busker og trær til le og hegn En vandring i Lehaugene i Botanisk hage Finn Haugli Finn Haugli Marianne Giæver og Finn Haugli Brynhild Mørkved Dagfinn Brønnlund Nilsen og Finn Haugli Finn Haugli Arve Elvebakk Finn Haugli Kristian Nyvoll

4 Innledning 2 Dette nummeret av Ottar markerer 10- års jubileet til verdens nordligste botaniske hage. Artiklene fokuserer på noen av de oppgavene Botanisk hage har, og på noen av samlingene. Marianne Giæver og Finn Haugli forteller om hvorledes Botanisk hage formidler kunnskap i botanikk, biologi og kulturhistorie til skolens elever, universitetets studenter og til det allmenne publikum. Brynhild Mørkved skriver om tradisjonelle nordnorske prydplanter i artikkelen «Fra oldermors hage til moderne genbank». Tradisjonsplantesamlingen er foreløpig den sterkest forskningsbaserte samlingen i Botanisk hage. Kunnskap om, og bevaring av gamle kulturplanter har blitt et viktig satsingsområde. Dagfinn Brønnlund Nilsen og Finn Haugli skriver om Rhododendron i Tromsø og i Botanisk hage. For 20 år siden var Rhododendron knapt et tema for hagevenner i Nord-Norge. I dag ser vi et mangfold av muligheter. Arve Elvebakk beretter om planter fra SørAmerika under tittelen: «Søramerikanske plantar i nordnorske hagar». Det er et fascinerende trekk ved verdens nordligste botaniske hage at vi har forhold som tillater oss å dyrke planter fra de sørligste områdene på kloden. Finn Haugli tar for seg «Valmuesøstrene i Botanisk hage». Slekten Meconopsis utgjør en del av samlingen fra Himalaya og Sørvest-Kina. Dette er områder som har de rikeste forekomster av fjellplanter noe sted på jorda. Finn Haugli forteller om sildre (Saxifraga) samlingen i Botanisk hage. Denne samlingen er skapt gjennom internasjonalt samarbeid, og viser betydningen av å samarbeide med kompetente amatører både lokalt og på tvers av landegrenser. Noen av de aller vakreste fjellplantene hører hjemme her. Kristian Nyvoll tar for seg «Busker og trær til pryd og hegn. En vandring i lehaugene i Botanisk hage». Vi håper våre lesere vil finne mye av interesse i denne utgaven av Ottar, og at mange vil besøke og glede seg over Arktisk-alpin botanisk hage i jubileumssesongen Finn Haugli Hefteredaktør Øverst: Piggvalmuesøster (Meconopsis horridula) fra Himalaya. Midten: Sandgjøkesyre (Oxalis adenophylla) fra Patagonia. Nederst: Rosettene til bergfrue (Saxifraga cotyledon). Fotos: Finn Haugli

5 Botanisk hage 10 år Finn Haugli Botanisk hage kan aldri «tas for gitt». Som et konsentrat av natur, som viser deler av det biologiske mangfoldet, krever en botanisk hage kontinuerlig oppfølging, engasjement og kompetanse. Her er et kort sammendrag av historien til Arktisk-alpin botanisk hage og noen betraktninger om Hagen «i går, i dag og i morgen». Den første botaniske hage i Tromsø ble anlagt for over 100 år siden, ved det gamle Tromsø Museum, nå Tromsø Kunstforening. Etter få år gikk denne hagen til grunne fordi den manglet ressurser. Da verdens nordligste universitet åpnet i Tromsø i 1971 ble planene om å anlegge en botanisk hage på ny hentet fram. Interimstyret for Universitetet i Tromsø oppnevnte et nordisk utvalg for å lage en utredning. Planer for en hage på 160 da, med betydelig bygningsmasse, inkludert veksthus, og en stab på personer ble lagt fram i Universitetets styre kuttet planene ned til om lag 10 % av det foreslåtte, og godkjente et areal på 18 da. Universitetsstyret gjorde enstemmig vedtak om opprettelse av Botanisk hage den Samtidig ble det opprettet én fast stilling, som daglig leder. Gartner ble engasjert fra Gartnerstillingen ble seinere fast, etter initiativ fra daværende rektor Ole Mjøs. Ingen bygninger, veksthus eller planteskole inngikk i planene. Etter en turbulent start (blant annet med flytting av den påbegynte hagen på grunn av tunnel-innslaget i Breivika) ble Hagens grunnplan anlagt på meget kort tid i perioden 1991 til og med Et stort og imponerende arbeid ble nedlagt ved innplanting av flere tusen stauder, busker og trær i 1993 og Hagen ble åpnet 4. juli 1994 til byens 200 års jubileum. De personer som i særlig grad hadde betydning for Hagens endelige utforming og som arbeidet meget hardt for å realisere planene, var konservator Brynhild Mørkved ved Fagenhet for botanikk, Tromsø Museum; arkitekt Sidsel Jerkø ved Universitetets Plan- og utbyggingsavdeling; Guri Karlstrøm, som var Hagens første gartner; botaniker Anders Often, som var engasjert som Hagens første leder fra til ; botanikerne Arve Elvebakk og Karl-Dag Vorren ved Institutt for biologi og Bjørn Thon på Skavberg Planteskole. Fra overtok Torstein Engelskjøn som daglig leder. Denne stillingen ble overtatt av Finn Haugli fra sommeren 1997 til dags dato. De første 10 årene Med den korte anleggsperioden var Botanisk hage rimeligvis nokså uferdig ved åpningen. Mangelen av en planteskole, selve driftsgrunnlaget for en botanisk hage har vært, og er stadig, en stor bekymring. Hagen har likevel klart å skaffe planter til samlingene fordi Bjørn Thon, på Skavberg planteskole utenfor Tromsø, har produsert planter for Hagen. Nå står en overfor en situasjon hvor driften på Skavberg planteskole vil opphøre i løpet av få år. Derfor har oppgaven med å skaffe Botanisk hage en planteskole, og en gartnerstilling til, blitt presserende. Selve landskapsarbeidet og det en kan kalle «makro»-strukturen i Tromsøs botaniske hage var meget fint allerede ved åpningen. Men det manglet detaljer og steinsetting som det har tatt mye tid og ressurser å få på plass. Mye er gjort, men enda står en hel del igjen når det gjelder dette. Det tekniske anlegget, særlig hva vanning angår, er problematisk og har gitt mye ekstra 3

6 arbeid som kunne vært unngått med et bedre vanningsanlegg. Utviklingen av Botanisk hage har også vært hemmet av ugrasproblemer fra starten av. Hansine Hansens hus. I forgrunnen, sukkulentsamlingen med blomstrende middagsblomster (Dorotheanthus bellidiformis, innfelt bilde). Sammen med den svake bemanningen har disse problemene ført til at en ikke har maktet å satse som en kunne ha ønsket på Hagens samlinger, verken hva planteutvalg, etikettering eller databasen angår. (Databasen er oversikten over alle de planter som er satt inn i samlingene, og deres status). Dette blir viktige oppgaver i årene framover. Hansine Hansens gårdstun og nye tiltak Universitetets plandirektør, Unni Grøneng, hadde tidlig en ide om å gjenskape gårdstunet på Breivika Søndre som et kulturhistorisk minne. Den siste gårdeieren, lærerinne Hansine 4 Fotos: Finn Haugli

7 Hansen, gav i 1938 store deler av gårdens grunn til utdanningsformål. Da hun døde i 1947 ble resten av gården testamentert til fylket. Breivika videregående skole og store deler av Universitetet i Tromsø, herunder Arktisk-alpin Botanisk hage, ligger på gårdsgrunnen til Breivika Søndre. Da Universitetet kom var husene på Hansine Hansens Gård borte. Men tuftene etter både våningshus, fjøs og bårdstue var synlige nederst i Botanisk hage. Unni Grønengs planer realiseres nå med hjelp fra Teknisk avdeling ved Universitetet. Et gammelt hus, som sto på Seminartomta i Tromsø ble gitt av kommunen til Universitetet. Huset er nå gjenreist der våningshuset sto. Det er restaurert og tjener blant annet som kontor og møtelokale for Universitetet, og som et kaffe og hvilested for publikum som besøker hagen. Det tjener også som hus for støtteforeningen, Botanisk hages venner i Tromsø. Driftsbygningen er under oppføring våren Den reises på tuftene etter det gamle fjøset og skal, foruten å gi staben forsvarlige arbeidsforhold, også romme toalett for publikum. Her har Teknisk avdeling og ledelsen ved Universitetet i Tromsø vist byen og hele Nord-Norge at de tar Botanisk hage og det den står for på alvor. Universitetets ledelse fortjener stor ros for dette. I jubileumsåret står Teknisk avdeling også for gjennomføring av et nytt inngangsparti nederst i hagen, med parkeringsplasser og markeringsskilt. I samarbeid med botanikere og hagens ledelse blir det også satt opp helt nye skilt som forklarer beliggenheten til og innholdet i Hagens samlinger. Publikum og hagens venner En botanisk hage er ikke bare et akademisk anliggende. Den har betydning for skolen, for folkeopplysning og for kultur og trivsel i den byen og den landsdelen den tilhører. Den er et av Universitetets mest åpne vinduer mot samfunnet. Arktisk-alpin botanisk hage har også stor betydning som et besøksmål for turister. Verdens nordligste botaniske hage er ingen dårlig «merkevare», dersom en klarer å holde et kvalitativt høyt nivå. Det er svært viktig at en institusjon som Botanisk hage kan finne konkret støtte og hjelp hos lokalbefolkningen. Her vil en fremheve den betydning som Botanisk hages venner i Tromsø har og, håper vi, vil få for Hagen. Med den offentlige fattigdom en opplever i Norge i dag blir slik støtte av stor betydning. Hagens ledelse vil takke de ildsjeler som har ledet Venneforeningen, og de som har vært aktive i Venneforeningens styre. En stor takk også til alle de som har vært med i «ekspertgrupper» og på dugnader. Eva Kramvik har gjort en Foto: Per Bjørklund Publikumsdag i Botanisk hage. Venneforeningens første leder, Eva Kramvik (til venstre), i samtale med to trofaste medlemmer Yngve og Aud Nordeng. 5

8 stor innsats som Venneforeningens første leder. Viggo Ursfjord fortsetter nå dette arbeidet inn i jubileumsåret. Vi oppfordrer gjerne lesere av Ottar, og besøkende i Botanisk hage, om å bli medlemmer i Venneforeningen. Ikke minst vil vi også takke de dyktige hageamatører som har stått på for å hjelpe Hagen med plantemateriale. Det sterke og gode miljøet Tromsø har hatt i en årrekke når det gjelder kunnskapsrike plantefolk har vært viktig for Hagens utvikling. Med Hagens knapphet på ressurser må en bare håpe at det stadig kommer nye, og gjerne flere, plantevenner som er villige til å arbeide frivillig for Arktisk-alpin botanisk hage. 10-års jubileum Hovedmarkeringen av 10-års jubileet er et stort internasjonalt symposium, «Alpines on top of the world», og 4. juli Noen av verdens fremste alpinplante eksperter vil kaste lys over fjellplantenes fantastiske verden, og dermed sette spesialfeltet til Tromsøs botaniske hage i sentrum. Publikum vil kunne kjøpe adgangskort til foredragene. (Se samt link til venneforeningens hjemmesider, eller oppslag i Hagen). Som vanlig avvikles flere temakvelder, åpent for alle interesserte. Den tradisjonelle publikumsdagen i slutten av august lokker med omvisninger, salg av uvanlige og sjeldne planter og et fokus på krydder og nyttevekster. Framtida til Arktiskalpin botanisk hage Botanisk hage kan aldri «tas for gitt» står det i innledningen til denne artikkelen. Med skjebnen til Tromsøs første botaniske hage i minne vil de som står for Hagens drift i en tid med en ganske stor offentlig fattigdom, som også rammer Universitetene, være bekymret for framtida. Universitetet har de seinere årene vist meget positive holdninger til Arktisk-alpin botanisk hage. Dette har blant annet kommet til uttrykk gjennom byggeprosjektet «Hansine Hansens gårdstun», som i jubileumsåret står ferdig som Hagens driftssenter. Det har også kommet til uttrykk gjennom stor velvilje og hjelp fra Universitetets tekniske avdeling gjennom alle år. Dette gir grunn for optimisme. Men, som vi har kommet inn på i flere av artiklene i dette nummeret av Ottar, så står det enda et par «distanser» igjen før Hagen er i nærheten av å ha sikret sin drift. Her trengs en planteskole for produksjon av planter til samlingene, til undervisning og ikke minst for forskning omkring arktiske og alpine planter. Det trengs også ressurser til arbeidet med Tradisjonsplantesamlingen og dens status som genbank for dette materialet. Det trengs en gartner til for å makte å holde Hagens samlinger ved like, samt produsere planter for de formål som er nevnt ovenfor. Dette blir krevende og vanskelige mål å realisere. l Litteratur: Elvebakk, A. 1991: Botanisk hage i Tromsø. Polarflokken, Volum 15 (Nr. 1), side 1 6. Nilsen, Lennart, 1993: Tromsø botaniske hage et historisk resymé for perioden I Polarflokken, Volum 17 (Nr.1), side Forfatteren: Finn Haugli var professor i molekylær genetikk og cellebiologi i Tromsø fra 1971 til Siden 1997 har han vært daglig leder av Arktisk-alpin botanisk hage ved Universitetet i Tromsø. Han har primært vært opptatt av å legge til rette for at verdens nordligste botaniske hage driftsmessig og samlingsmessig skal få et best mulig fundament for å sikre framtidig drift og kvalitet. Adresse: Botanisk hage, Tromsø Museum Universitetsmuseet, Universitetet i Tromsø Tromsø. E-post: finnh@tmu.uit.no 6

9 Botanisk hage i opplysningens tjenste Marianne Giæver og Finn Haugli I formålsparagrafen til Botanisk hage står det blant annet: «Tromsø botanisk hage er en allmenn botanisk hage med kulturelle, vitenskapelige og pedagogiske mål». Noen av disse målene er: 1. Etablering og visning av godt dokumentert og merket plantemateriale for allmennhet, studenter og fagfolk. 2. Forskning, utprøving og utvikling vedrørende planter som dyrkes i hagen, og formidling av resultat. 3. Undervisning for studenter og elever i skolen. 4. Formidling til allmenhet og fagfolk om kultur og tradisjon i hagedyrking og bruk av planter i Nord-Norge. Botanisk hage søker å fylle disse forpliktelsene ved å drive opplysningsvirksomhet på flere måter. Skoletjenesten ved Tromsø Museum gir tilbud til skoleklasser og lærerskole elever om undervisning i Botanisk hage. For allmennheten arrangeres temakvelder i Hagen, og artikler om Hagens samlinger formidles til media. Universitetets botanikere benytter Hagen til undervisning i botanikk. Betydningen av kunnskap om natur og kultur Vi lever i en verden med store forandringer og et sterkt press på naturen, på tradisjoner og på stedegne kulturelle uttrykksformer. Folk skal være med å ta avgjørelser, gjennom politiske valg, om hvordan framtida skal se ut. Våre valg styres av vår kunnskap. Derfor er det svært viktige oppgaver Skole og Universitet har når de søker å bidra til større og dypere kunnskap om naturen. Slik kan vi øke sjansen for å ta de rette valgene. Det er blant annet i dette perspektivet en skal vurdere betydningen av Arktisk-alpin botanisk hage og den kunnskap den søker å formidle. Skolen Siden 1998 har elevgrupper fått undervisning i Botanisk hage. Tema har vært «Vårblomstring» om våren, og «Oldemors urtehage» om høsten. Undervisning i Hagen gir kunnskap og erfaringer som elevene ikke kan få i et klasserom. Om lag 200 elever er med på vårens tema, og ca. 250 har fått undervisning om høsten. Målet er å formidle kunnskap om planter, og om tradisjon ved bruk av planter. Vårblomstring I L97 (Læreplanverket for den 10-årige grunnskole, 1997) står det at elevene blant annet skal arbeide med sammenhenger mellom plantenes bygning, levesett og miljø, og studere hvordan levende organismer er tilpasset ulike klimatiske tilhøve. De skal også arbeide med sammenhengen mellom blomsterbygning og bestøvning hos planter, ulike spredningsmåter og utforminga av frøa. Her er noen eksempler på hva en formidler. I Rhododendron-dalen får elevene kjennskap til hvordan Rhododendron og andre planter i lyngfamilien er tilpassa et fuktig miljø. De får vite at to arter av Rhododendron vokser vilt i Nord-Norge 7

10 og at alle våre lyngarter tilhører samme plantefamilien som Rhododendron. Overvintringsstrategier lærer elevene om blant annet i løk- og knollsamlinga. Her ser de tulipaner, narsisser og andre vekster med denne spesielle overvintringsstrategien. Også lerkesporer, hvitveis og gulveis viser hvordan disse overvintringsmåtene gir tidlig vekst og blomstring. Kunnskap om stedegne arter I de arktisk-alpine haugene står flere arktiske og nordlige planter. Her blomstrer kolavalmuen i store mengder. For elevene er det fascinerende og vakkert å se de gule, koppformede blomstene som er retta mot sola. Elevene får vite om valmuens måte å utnytte energi på. De ser at blomsten følger sola. Kolavalmuen vokser vill i Norge bare i Talvik i Finnmark. Det siste stoppestedet er sildrene. Her står også arter fra nordnorsk natur, som rødsildre og gulsildre. Lærdom sitter bedre ved sansing. Elevene kjenner på de tette tuene til sildreartene. Gjennom undring og spørsmål kommer de til at i ei slik tue er mikroklimaet bedre. Alle blomstene som stikker opp av den tette tua gjør inntrykk. 8 Øverst: Kolavalmuen vender blomsten etter sola. Nederst: Marianne Giæver med elever i krydder- og nyttevekst hagen. Fotos: Finn Haugli

11 I oldemors urtehage Høstens tema, «I oldemors urtehage», er populært. Temaet går først og fremst inn i fagene heimkunnskap, og natur- og miljøfag. Men formidlingen rettes også mot fagene kunst og håndverk, og samfunnsfag. I undervisningen legges det vekt på å knytte naturhistorien til kulturhistorien. En viser hvordan mennesker har brukt planter opp gjennom tida, til mat, medisin og husgeråd. I hagen får elevene en kort innføring i temaet. De får smake karvete og urtebrød. Sansing som lukt og smak, og det å kjenne på de ulike krydderurtene, gir elevene «knagger» å henge informasjonen på. De assosierer med tidligere erfaringer, og får nye som er knytta til den nye kunnskapen. Hver klasse får et knippe med urter som de kan bruke i etterarbeidet på skolen. Der bruker de urtene og den kunnskapen de har fått i hagen til den teoretiske og praktiske læringa. Timian vokser også i Nord-Norge og regnes til de gamle kjøkkenurter. Som medisin ble timian brukt mot blant annet bronkitt, kolikk og diaré. Ved å lære om den, får elevene også vite noe om forskningshistoria til nyttevekstene i Nord-Norge. De får høre om noen av forsøksgårdene på 1800-tallet i Vadsø, Karasjok og Alta, og om Målselv prestegård og Lødingen prestegård. Ved duftplantene står en annen plante som er godt kjent, nemlig reinfann. Duften av reinfann er stram, og elevene rynker på nesen. De får vite at blomstrende reinfann ble skåret og tørka, og brukt blant annet til å holde utøy borte fra klesskapet, og til å gi frisk duft til klærne. Tørka reinfann ble også brukt i «duftebuketter». Mange elever forteller at de kjenner planten igjen. Urfolks bruk av ville planter Elevene får også innføring i samenes bruk av ville vekster. I L97 står det at elevene skal arbeide med eksempler på tradisjonell folkemedisin, blant annet den samiske. De får lære om hvordan en lager plaster av hestehovblader. Omkranset av bjørk blir det anledning til å fortelle om hvordan bjørk har blitt brukt i samisk medisin. Bjørkelauv kokes i vann, og vannet anvendes til bad som ble brukt mot giktfeber. Rått bjørkeris ble brent, og litt av safta som dryppet ut av enden på riset ble tatt på en kniv og smurt på leppene for sårbehandling. Bjørkebark ble tørka, knust og brukt som pudder på småbarn når de var blitt såre i huden på grunn av fuktighet. I Tromsø ble den tynne hinna Foto: Adnan Icagic Krydderplantene vekker elevenes interesse Noen av krydder og nyttevekstene er kjente for elevene. En slik plante er bergmynte eller oregano. De fleste kjenner den igjen, men blir forundra over at bergmynte er en plante som også fins i den nordnorske floraen. Den vokser nord til Ofoten og ble solgt på torget i Mo i Rana på 1800-tallet som «vill timian». Bergmynte ble brukt som medisin mot hoste, kikhoste og diaré. Marianne Giæver med høgskoleelever, i Botanisk hage. 9

12 innerst på bjørkenevra brukt på sår som ikke ville gro. Besøket i hagen avsluttes med at elevene får en stor bukett med stauder som inspirasjon til å ta vare på gammelt plantemateriell i hagene, og til å få kjennskap til de tradisjonene som fins i de gamle hagene i Nord-Norge. Annen undervisning Elever og studenter fra videregående skoler og fra høgskoler, bruker hagen på mange måter. Elever i formgivingsfag tegner planter. Høgskolens studenter, avdeling for lærerutdanning, er spesielt opptatt av krydder- og nyttevekster og tradisjonshagen. De framtidige lærerne i heimkunnskap får kunnskap om planter brukt i Nord-Norge. De formidles holdninger til tradisjon og ferdigheter i hvordan en kan bruke urter i mat og folkemedisin. Formidling til publikum Temakveldene er rettet mot det allmenne publikum. Her benyttes Hagens samlinger til å formidle kunnskap om plantefamilier, planteslekter og plantegeografiske forhold. Årlig er det deltakere på disse temakveldene. Her nevnes to eksempler som har tilknytting til samlinger som har fått omtale i dette nummeret av Ottar. Tema: sildre (Saxifraga). Dette er en egen samling av planter i slekten Saxifraga. Her står et antall sildrearter fra de sentraleuropeiske fjellområdene, så vel som fra Kaukasus, Asia og Amerika. Men også våre stedegne sildrearter er godt representert. Av de 15 artene som vokser i Nord-Norge kan en blant annet se tuesildre, gulsildre, rødsildre, myrsildre, knoppsildre, snøsildre, bergjunker og bergfrue (fjelldronning). En kan bidra til økt kunnskap om stedegen flora, samtidig som kunnskap om arter fra andre steder i verden og de hagemessige aspekter formidles. Tema: alperoser (Rhododendron). Denne samlingen har en overraskende stedegen tilknytting. Mange som kommer til en slik temakveld blir forbauset over å høre at vi ikke bare har et antall Rhododendron-slektninger i Nord-Norge, som for eksempel blåbær, tyttebær og blålyng, men til og med to stedegne Rhododendron arter, lapprose (R. lapponicum) og finnmarkspors (R. tomentosum; en art som tidligere ble plassert i en annen slekt som Ledum palustre). Dette er ofte helt ukjent for publikum. En kan formidle kunnskap av stor hagemessig interesse, så vel som økt kunnskap om nordnorsk natur. 10 Kinaballblom (soleiefamilien) benyttes i botanikkundervisningen. Foto: Finn Haugli

13 Botanikkundervisningen ved Universitetet Til tross for at Hagens samlinger er uferdige, benyttes Hagen i Universitetets botanikkundervisning. Arve Elvebakk, førsteamanuensis ved Avdeling for økologisk botanikk ved Institutt for Biologi, er trolig den som mest bevisst har utnyttet denne ressursen. Alle studenter som tar grunnkurs i botanikk har ekskursjoner i Hagen. Her brukes blant annet Soleiesamlingen mye for å kunne demonstrere de utviklingsmessig eldste blomstertypene. For øvrig illustreres forskjellige familier og deres særtrekk ved å studere materiale fra søtefamilien, primulafamilien, bergknappfamilien, valmuefamilien, skjermplantefamilien, leppeblomstfamilien og andre. Et eksempel på en helt spesiell plante, som kaster lys over genetiske og evolusjonsmessige fenomener, er nathorstsildren (Saxifraga nathorstii) fra Øst-Grønland. Her har artene gulsildre (S. aizoides) og rødsildre (S. oppositifolia) krysset seg med hverandre. Deretter har en kromosomfordobling ført til at planten setter fertilt frø, og dermed har en ny art oppstått. Botanisk hage i opplysningens tjeneste i framtida Botanisk hage kan stille med langt sterkere og mer kvalitetspreget undervisning på alle nivåer i årene framover, dersom vi forutsetter at Hagen får tilstrekkelig med driftsmidler. Det må også etableres en fungerende planteskole og staben må økes fra en til to gartnere. Skoletjenesten ved Tromsø museum må opprettholdes med minst en stilling. En kan kanskje også knytte en slik økning i tilbudet opp til etableringen av et Vitensenter ved Universitetet, og på litt lengre sikt også flytting av Tromsø Museum til nye bygg på Universitetets Campus. l Forfatterene: Marianne Giæver er museumslærer ved Tromsø Museum Universitetsmuseet. Adresse: Tromsø Museum Universitetsmuseet, Universitetet i Tromsø, 9037 Tromsø E-post: marianne@tmu.uit.no Finn Haugli se side 6. Foto: Finn Haugli Nathorstsildre (Saxifraga nathorstii) en ny sildreart som har oppstått på Grønland. 11

14 Fra oldemors hage til moderne genbank: Tradisjonsplantesamlingen Brynhild Mørkved 12 En botanisk hage er et ideelt sted for synliggjøring og bevaring av gamle kulturplanter. Den nordnorske tradisjonsplantesamlingen er blitt en viktig del av vår botaniske hage. Den nordnorske hagekulturen er i alle fall ca. 200 år gammel, men den tradisjonelle bruken av planter er mye eldre. De eldste hagene hadde trolig nytteplanter som ble tatt med hjem fra utmarka for å ha dem i nærheten. Senere fikk man så tak i frø og stiklinger av mer «eksotiske» nytteplanter. Etter hvert kom også planter i bruk som kun var til pryd. Bruk av krydderurter først på 1800-tallet var for eksempel overraskende stor. Hagene var en blanding av nytte og pryd. Den svenske botanikeren Zetterstedt som besøkte Tromsø i 1821 beskriver det slik: I de smaa Urtehaver i Byen prunkede den brandgule Lilje (Lilium bulbiferum) ved siden af Salat og de almindelige Kjøkkenurter. Dette var nok lenge den typiske nordnorske småhagen. Tradisjonshagen Fra starten av har botanisk hage hatt en avdeling for tradisjon, krydder og nyttevekster. Den opprinnelige tradisjonshagen var en forskningsbasert samling på grunnlag av intervju-prosjektet Bruk av ville vekster i nord-norsk kvinnetradisjon. Den fysiske plasseringen var ved bårdstuetuftene på Hansine Hansens gård. Samlingen omfatter vesentlig ville vekster, men i tillegg noen få av de vanligste staudene. På grunn av byggearbeider med driftsbygningen til Hansine Hansens tun, ble den viltvoksende delen av samlingen flyttet til området ved Barnas hjørne høsten Krydderavdelingen domineres av et stort hjerte med de vanligste krydderplantene, unntatt representanter for skjermplantefamilien og myntene som vi finner i egne felt utafor hjertet. Her har vi også et felt for duftplanter og et felt for kjærlighets- Laura Svensby i sin hage i Ullsfjord ca Foto: Severin Ytreberg

15 planter. Nyttevekstdelen består av 6 felt: Løk, dyrkete medisin-planter, trolldomsplanter, giftplanter, fargeplanter og suppe/salatplanter. Krydder og nyttevekstsamlingen omfatter arter som kan dyrkes i Tromsø. Noen av artene kan ha en lang tradisjon i landsdelen, mens andre kan være arter som er relativt nye. Totalt sett omfatter denne samlingen det man populært finner innefor betegnelsen «urtehage». Plantearven I 1998 startet jeg med et prosjekt med kartlegging og registrering av gamle hager og hageplanter. Det ble fort ganske klart at mye av det plantematerialet som finnes i gamle hager er meget utsatt for å gå tapt. Slike dystre utsikter ble derfor begrunnelsen for starten på den nye avdelingen i botanisk hage, tradisjonsstaudene. Slike samlinger vil trolig få en egen nasjonal benevnelse; plantearven. I 1998 ble det samlet inn 81 planteprøver, og ved utgangen av 2003 har vi samlet inn 330 prøver fordelt på 90 arter fra de tre nordligste fylkene. Fotos: Brynhild Mørkved Øverst: Høysommerblomstring i tradisjonshagen; dagfiol, alpeslirekne og gullknapp med sverdliljeblad i forgrunnen. Nederst: Fra aurikelsamlingen i botanisk hage. 13

16 14 Genressursutvalget for kulturplanter Landbruksdepartementet oppnevnte 1. juli 2001 et genressursutvalg for kulturplanter. Dette har i oppdrag å gjennomføre «Handlingsplan for bevaring og bruk av plantegenetiske ressurser for landbruk og matproduksjon». Arbeidet har så langt konsentrert seg om tre hovedoppgaver: 1. Kartlegging og dokumentasjon av plantegenetiske ressurser i nytteplanter. 2. Bevaring av planter i klonarkiv/ feltgenbanker. 3. Informasjon og nettverksbygging. Arbeidet finansieres av Landbruksdepartementet. Det er også et genressursutvalg for skogstrær og et for husdyr. Over disse tre utvalgene er det et genressursråd. Programmene til alle utvalgene er koordinert med virksomheten i Nordisk Genbank som ble opprettet i 1979 og er lokalisert i Alnarp i Sverige. Mer informasjon om genressursutvalgene kan en finne på nettadressen: Øverst: Forvillet prakthjelm nær Leirvåg på Bjarkøy. Midten: Den vanlige prakthjelmen og lys prakthjelm sammen med brannlilje i botanisk hage. Nederst: Rød bondepeon er vanlig, men hva finnes av andre arter og sorter? Staudeprosjekter De prydvekstene som er mest utsatt for utryddelse er staudene og ettårige arter. Busker og trær har større sjanse for å overleve. Genressursutvalget prioriterer derfor i første runde stauder og roser. I 2002 var Agderfylkene og Nord-Norge prøveprosjekter. I 2003 har vi hatt prosjekter i alle regioner. Arbeidet er inndelt i fem ansvarsregioner med de botaniske hagene som fagansvarlige. Botanisk hage i Tromsø har altså ansvaret for den grønne kulturarven i Nordland, Troms og Finnmark. Arbeidet går ut på å få inn informasjon om gamle hager og gamle stauder, registrere, dokumentere (for eksempel ved foto eller pressing av materiale), og å samle inn prøver av det mest verdifulle materialet og å få vist og formidlet dette videre til publikum. Lokale prosjekter I botanisk hage har vi et begrenset areal som er satt av til klonarkivet. Etter hvert vil vi derfor måtte vurdere nøye hva som kan bevares der. Det er derfor meget gledelig at det er interesse for å sette i gang med lokale bevaringsprosjekter. Våre bygdetun og lokalmuseer er ideelle lokaliteter for slike prosjekter. Museene har i alle år dokumentert og tatt vare på kulturhistoriske verdier fra lokalsamfunnet. Tiden er nå kommet til også å ta vare på de grønne kulturverdiene. Et godt eksempel er Målselv hagelag og Midt-Troms Museum som i samarbeid dokumenterer Fotos: Brynhild Mørkved

17 og samler inn gammelt staudemateriale fra Målselv og planter det på Fossmotunet. Det er et imponerende arbeid som er utført. På bygdetunet på Laskestad i Steigen er det også et flott prosjekt. Her er også skolebarn involvert i prosjektet. I Tromsø har vi også et prosjekt i byens eldste hage, i Skippergata 11. Prosjektet ble initiert av Fortidsminneforeningen og drives ved dugnader. Her finner vi vel femti staudearter fra gamle Tromsøhager. Med utgangspunkt i den økologiske hagen i Kabelvåg, er det utført et stort dokumentasjonsarbeid av gamle hager i Lofoten. Prosjektet vil fortsette som et museumsprosjekt med flere involverte hager. Flere andre prosjekter er mer i startfasen. Nordlig klonarkiv Nordisk Genbank tar vare på genressurser i form av frø og knoller. Frølageret er i en nedlagt gruve på Svalbard. En del av materialet fra Genressursprosjektene vil også bli bevart i form av frø. Noen arter setter ikke frø. Detter gjelder for eksempel alle former med fylte blomster, og disse kan kun bevares i et klonarkiv. Det samme gjelder arter som er oppstått ved krysninger. Når det gjelder prydvekster, er det også et viktig informasjonsaspekt. For folk flest er det viktig å kunne se plantene og å få informasjon om historien. Også av den grunn er det viktig at plantene bevares i såkalte klonarkiv. Det er det vi nå bygger opp i botanisk hage her i Tromsø. Alle som har sådd aurikelfrø vet at det er spennende. Her kan det dukke opp mange ulike egenskaper, særlig når det gjelder fargevariasjoner. Det var dette som prost Sigvart Nielsen på Hadsel prestegård drev med først på 1900-tallet. Han fikk aurikelfrø fra England, og var meget fornøyd hver gang han fikk frem en ny sort. Til slutt hadde han over 100 forskjellige aurikler i samlingen sin. I botanisk hage har vi som mål å få samlet inn alle de typene av aurikler som finnes i landsdelen. Hjelm som hageplante i landsdelen kjenner vi bruken av fra skriftlige kilder fra ca Blå hjelm er også en av de Fotos: Brynhild Mørkved Krysninger Som eksempler på arter som er fremkommet ved krysninger og som viser variasjon ved frøformering kan en bruke aurikler (Primula x pubescens) og prakthjelm (Aconitum x stoerkianum). Bilde til venstre: Rosa hjelm er en av de store klenodiene i nord. Bilde til høyre: Gullknapp (Ranunculus acris `Flore Pleno`) er en stor sjeldenhet. 15

18 aller vanligste hageplantene i nord. De er vitale, sprer seg gjerne også i naturen og holder stand mot andre planter i årtier etter at en hage er forlatt. I den eldste hageboken vi har i Norge, Horticultura av Christian Gartner (1694) beskrives hjelm som en meget hyppig plante i hagene i Trondheim. På grunn av at den er så giftig prøvde han også å få den utryddet, men uten positivt resultat. Arten som fantes der var trolig storhjelm (Aconitum napellus) som regnes til middelalderplantene i Norge. Prakthjelmen kom trolig inn på tallet. Blant hageeiere har artene vært slått sammen med et felles navn. Her i nord har mange navn vært brukt; ridderspore, blåstengler, blåmunke, bukkedaue. I forbindelse med kartleggingen av hageplanter, viser det seg at det er prakthjelmen som dominerer. Storhjelm har vi funnet en rekke steder i Troms og Nordland, ofte i tilknytning til gamle kirkesteder. På landsbasis regner vi storhjelm for å være en sjelden art som vi må ta vare på. Storhjelm er dunhåret på blomsterskaftene og på hjelmen, mens prakthjelm er glatt. I gamle hageoversikter, blant annet fra prestegårdshagene i Steigen og Hadsel, nevnes også andre blå hjelmarter. Det er i alle fall stor variasjon på blå hjelm, og det blir derfor samlet inn materiale fra en rekke steder. Vi har levende materiale fra 26 steder, og dertil mye presset materiale. og har vært et yndet samleobjekt. Fra 1850 og fremover vet vi at noen av disse formene kom i bruk i vår landsdel, for eksempel duppesoleie eller hvite dupper (Ranunculus aconitifolius `Flore Pleno`) som vi vet ble plantet i det nye anlegget på Dønnes gård på Helgeland i Denne er nå en meget vanlig plante i de tre nordligste fylkene. Mindre av vekst er fylt nyseryllik (Achillea ptarmica `Flore Pleno`). Denne blir av mange kalt sølvknapp eller falske hvite dupper. Det finnes tre forskjellige sortsnavn av denne. Den enkle nyserylliken er en viltvoksende plante, men er også brukt som prydplante. Vi har litteraturinformasjon om bruk av den fra Den første litteraturinformasjonen Arter med fylte blomster Mange plantearter opptrer med fylte blomster. Disse plantene er svært vakre 16 Øverst, venstre: Fylt hvitveis (Anemone nemorosa `Flore Pleno`) er en vakker vårplante. Nederst, venstre: Seiersløk (Allium victorialis) er nå et forskningsobjekt. Bilde til høyre: En lav rosa mjødurt fra gammel Tromsøhage. Fotos: Brynhild Mørkved

19 Foto: Brynhild Mørkved vi har om fylt nyseryllik er fra apoteker Per Svendsens hage i Tromsø ca. år Fylt nyseryllik er ganske vanlig i gamle hager og er en del brukt på kirkegårder. Sortene har vi ikke oversikt over. Peoner har både enkle og fylte blomster. Den vanlige røde, fylte bondepeonen (Paeonia officinalis `Rubra Pleno`) finnes i mange hager. Peoner ble plantet i hagen på Dønnes i 1850, så de har en lang tradisjon i landsdelen. Gamle hvite og rosa bondepeoner er derimot mye mer sjeldne. Hva som finnes av gamle peoner i landsdelen har vi så langt liten oversikt over. Dette vil være en prioritert innsamlings og bevaringsoppgave i Hagen i de kommende årene. Gule fylte soleier er også sjeldne. I apoteker Svendsens hage fantes det fire ulike arter, blant annet fylt krypsoleie og fylt engsoleie. I dag er det bare fylt engsoleie eller gullknapp (Ranunculus acris `Flore Pleno`) som er tilbake. I botanisk hage har vi avkom etter materialet fra apotekerhagen og som vi ser på som et av våre klenodier. Gammelt materiale skal også finnes i Bodø. Så langt er dette det eneste vi vet om. Gullknapp fantes også i prestegårdshagen på Hadsel og vi har også opplysninger om den fra Finnmark fra før krigen. Fylt hvitveis (Anemone nemorosa `Flore Pleno`) er en svært vakker vårblomstrende plante. Den nevnes i hagebøker fra 1800-tallet, men noen konkret informasjon om bruk i nord har vi ikke. Kanskje finnes det gammelt materiale? Ifølge statsgartner Petter Nøvik var fylt mjødurt (Filipendula ulmaria `Flore Pleno`) en av de vanligste artene i Finnmarkshager på slutten av tallet. Den er også angitt fra apoteker Svendsens hage i Tromsø. Vi har ikke funnet igjen rester av dette materialet. Vi har planten i tradisjonshagen, men dette er nyere materiale som vi har fått tak i for å vise frem hvordan arten ser ut. Kanskje vet noen om denne sorten i en gammel hage? Andre klenodier Det er en del arter som står på gamle lister som vi ikke har funnet igjen. Kjærminne (Omphalodes) skulle for eksempel trives veldig godt i prestegårdshagen i Målselv på slutten av 1880-tallet. Den vakre englenderirisen (Iris latifolia) og fire andre Iris-arter nevnes fra apoteker Svendsens hage. Bortsett fra sibiriris (I. sibirica) har vi ikke funnet materiale av de andre. Både kjærminne og englenderiris har vi i hagen for å vise dem frem. Mye er borte, beklageligvis. Bortsett fra sibiriris og den gule sverdliljen, må alle Iris betraktes som svært sjeldne og ettertraktet for samlingen. Den lille dvergirisen (Iris pumila) var for Hilde Sagland i tradisjonshagen på Målselvtunet. eksempel ganske vanlig tidligere og er nå nesten borte. Når det gjelder hjelm har vi to virkelige klenodier. Det gjelder den gulhvite ulvehjelmen (Aconitum vulparia) som vi vet fantes i prestegårdshagene i Steigen og i Hadsel. Steigenmaterialet har vi ikke funnet igjen. Den andre er en rosa storhjelm (Aconitum napellus `Roseum`). Denne fantes i prestegårdshagen i Hadsel og det materialet eksisterer fortsatt. Muntlige opplysninger viser til at den skal ha vært i hager i Bodøområdet til etter krigen, men at den nå er borte der. Matplanten stjernemelde (Hablizia thamnoides), som også er en klatreplante, fantes i prestegårdshagen i Hadsel. Den finnes ikke der lengre, men folk som har arbeidet der har fått stiklinger, så den eksisterer i enkelte hager. Jeg ser likevel på materialet som en sjeldenhet som kan være truet. Mjødurtarter synes å ha vært en del brukt i nord. Det er vakre planter, spesielt de med rosa blomster. 17

20 Fjærmjødurt (Filipendula palmata) er den arten som er mest angitt i gammel litteratur. Men ifølge nyere litteratur skal den arten ikke finnes i kultur hos oss. De rosa artene vi har, er præriemjødurt (F. rubra) og purpurmjødurt (F. purpurea). Av det materialet vi har er det enten flere arter enn dette, eller det er flere former. En meget vakker plante som har vært i gamle Tromsøhager er den som i Ytrebergs hagebok beskrives som Spiraea palmata elegans (Filipendula het tidligere Spiraea). Den har vakre blad med rustrøde flekker, har en vakker blomtserstand og en tett, lav vekst. På grunn av skjønnheten har vi plantet den flere steder. Mer om disse og andre gamle stauder i nord kan vi lese i «Ottar» nr Forskningsmuligheter Tradisjonsplantesamlingen har så langt gitt oss en del problemer av systematisk og taksonomisk art. Det gjelder som nevnt de blå hjelmene, peoner, mjødurtene og slireknearter (Aconogonum). Her kan det være spennende forskningsoppgaver der også DNA-analyser blir tatt i bruk. En art som det nå er kommet i gang forskning på er seiersløk eller alpeløk (Allium victorialis). Dens kulturhistorie i landsdelen har jeg beskrevet i «Ottar» nr Den er rapportert fra to steder på Vestlandet, ellers er det i nord den er brukt. Det er spesielt mye av den på Vestvågøy i Lofoten. Den er en meget viktig gammel mat- og medisinplante for eksempel i Sibir og i Alpene. Ved hjelp av DNA-analyser skal vi nå prøve å finne ut hvordan den er kommet til Vestvågøy. Forundersøkelser tyder på at den ikke er kommet fra Kolahalvøya. Innholdsstoffer vil bli analysert og det er planer for et produktutviklingsprosjekt i matøyemed. Begeistring Blant publikum i botanisk hage er det stor begeistring for tradisjonshageanlegget. Folk blir nostalgiske, og minnes sin bestemors og oldemors hage. Og de drømmer kanskje om å få inn i sin egen hage de gamle slektsstaudene. I forbindelse med bevaringstanken for gamle stauder, er denne synliggjøringen kanskje den beste informasjonsmåten vi kan bruke. l Litteratur: Genressursutvalget for kulturplanter. Årsmelding Mørkved, B. 1998: Løk våre eldste kulturplanter? Ottar 220 (2): Mørkved; B : Stauder grønne kulturskatter. Ottar 235 (2): Nøvik, P. 1902: Havedyrkningen i Norges Nordlige Egne før og nu. Grøndahl & Søns Bogtrykkeri. Christiania. 31.s. Svendsen, P. 1903: Fra Tromsø. Norsk Havetidend 19: Ytreberg, S. 1921: Hagebok for Nord- Norge. Utgitt av Troms Landbruksselskap. Tromsø. 198 s. Zetterstedt, J.W. 1822: Resa genom Sweriges och Norriges lappmarker, forrättad Lund. Forfatteren: Brynhild Mørkved er førsteamanuensis ved Tromsø Museum og har deltatt i oppbyggingen av Botanisk hage i Tromsø. Hun har ansvaret for avdelingene for tradisjonsplanter og krydder- og nyttevekser i hagen. Hun har samlet inn tradisjonsstoff om både om viltvoksende og dyrkete planter i landsdelen. Adresse: Fagenhet for botanikk, Tromsø Museum Universitetsmuseet, Universitetet i Tromsø, 9037 Tromsø. E-post: brynhild@tmu.uit.no 18

21 20 år med Rhododendron i Tromsø 10 år med Botanisk hage Dagfinn Brønnlund Nilsen og Finn Haugli Lyngfamilien (Ericaceae), som også inneholder slekten Rhododendron (alperoser), har mange arter i nordnorsk natur: greplyng, blålyng, kantlyng, moselyng, kvitlyng, mjølbær, rypebær, røslyng, tyttebær, blokkebær, blåbær og småtranebær. Sist, men ikke minst, det vokser også to arter av Rhododendron her: finnmarkspors (*Rhododendron tomentosum) og lapprose (R. lapponicum). Inntil for om lag 20 år siden avviste ofte hagebrukskyndige at det var mulig å dyrke Rhododendron som prydplanter i nordnorske hager. Men vi har altså viltvoksende alperoser i Nord- Norge. Det finnes også flere arter i kalde strøk som Sibir og svært høyt i Himalaya. Det er derfor klart at det må finnes eksotiske arter, og hybrider, som kan klare seg i Nord-Norge. Hageamatører fattet interesse for en mer systematisk utprøving av mulighetene for å bringe alperoser i kultur i Nord-Norge. Forfatterne av denne artikkelen var blant dem som snart oppdaget at det var mye som kunne prøves. Det er disse forsøkene som ligger til grunn for at verdens nordligste botaniske hage i dag har en respektabel, om enn foreløpig ufullstendig, Rhododendronsamling. Utbredelse i naturen Rhododendron er den mest artsrike slekt av de treaktige planter. Det finnes minst 800 arter. Nesten alle er hjemmehørende på den nordlige halvkule, selv om noen få arter er tropiske og noen også sniker seg over ekvator til Indonesia og det nordlige Australia. Svært mange trives i tempererte klimasoner, men det er også et stort antall arter som vokser langt mot nord eller høyt til fjells, og det er i denne gruppen en må lete etter planter som er Lapprose (Rhododendron lapponicum) blomstrer i Dividalen i Troms. Foto: Finn Haugli 19

22 hardføre nok for et nordnorsk klima. Slekten har størst utbredelse i de asiatiske fjellområdene med meget stor rikdom av arter i fjellene i Sichuan og Yunnan i Sørvest-Kina. Også i Himalaya finnes mange arter. Her finner vi Rhododendron som storvokste trær i lavlandet og opp mot meter, mens vi i det subalpine og alpine området, helt opp til 5500 meter, finner mengder av arter som vokser omtrent som lyng i de norske fjellene. Også Nord-Amerika har et stort antall Rhododendron, mens det i Europa (utenom Kaukasus og Russland) bare finnes fem arter. Arter, hybrider og kultivarer En art er planten slik en finner den i naturen. I motsetning til arter står hybrider. Dette er planter som har oppstått ved krysning mellom to, eller flere, arter eller hybrider. Hybrider kan oppstå spontant i naturen, eller de kan lages ved bevisst krysning i kultur. På denne måten har tusenvis av hybrider av Rhododendron, særlig blant de storbladete sortene, blitt laget de siste hundre årene. Langt de fleste Rhododendron som tilbys i handelen er slike hybrider. De blir gitt et «kultivar» navn som karakteriserer akkurat den hybriden. En slik kultivar er altså en distinkt plante dannet ved en unik kryssbestøvning. De må deretter formeres vegetativt med stiklinger. Den meget kjente Rhododendron 20 Botanisk inndeling av slekten I den systematiske botanikken deles planter inn i familier, slekter og underslekter som igjen kan være inndelt i seksjoner og underseksjoner. En art vil altså alltid være plassert i en egen gruppe sammen med andre planter som har liknende egenskaper. Slik er det også med Rhododendron. Her skiller en først mellom det som populært kalles «småbladete» arter, fordi bladene ofte er små og litt «tyttbæraktige». Disse kalles av botanikere for lepidote Rhododendron, og plasseres i en `Cunninghams White` er ett eksempel av mange tusen på slike hybride kultivarer. Naturlig forekommende varianter av arter kan også bli gitt et kultivarnavn dersom de utmerker seg ved å være spesielt vakre eller gode hageplanter. Alt dette blir fort ganske forvirrende, og særlig om navnsettingen ikke følger internasjonale regler. Men dersom reglene blir fulgt kan en skille mellom en hybrid kultivar og en art som har fått et kultivarnavn. Her kalles hybriden bare med kultivar navnet, som for eksempel: Rhododendron `Cunninghams White` eller Rhododendron `Scarlet Wonder`. En navngitt form av en ren art, derimot, skal ha artsnavnet foran kultivarnavnet, som for eksempel Rhododendron russatum `Collingwood Ingram`. Artsnavnet skal dessuten stå i kursiv, mens kultivarnavnet står i normal skrift. underslekt, som også kalles Rhododendron, og som igjen er inndelt i seksjoner og underseksjoner. Mange av disse artene er lave planter som vokser høyt til fjells og som vi derfor kan vente omfatter arter som er hardføre i et kjølig klima. Den andre gruppen kalles ofte «storbladete» Rhododendron og inneholder slike arter (og hybrider) som folk flest gjenkjenner som Rhododendron. Botanikerne kaller disse for elepidote Rhododendron. Småbladete (lepidote) Rhododendron Et par hybrider Rhododendron minus er en art fra det østlige Nord-Amerika. Den er bra hardfør i Botanisk hage, hvor de nokså små, rosa blomstene viser seg i begynnelsen av juli. Men den er kanskje mest interessant som en av foreldrene til to svært verdifulle hybrider, `Ramapo` og `Purple Gem`, som er søsken fra krysningen med den asiatiske arten R. fastigiatum. Denne arten vokser i 3200 til 4900 meters høyde i Sichuan og Yunnan i Kina. Den har et vakkert blågrønt bladverk og blålilla blomster. Arten selv har vi ikke lykkes særlig godt med i Botanisk hage, men heldigvis har de to nevnte hybridene beholdt den kompakte veksten og det fine bladverket til R. fastigiatum, og disse plantene er gode i Tromsø. Arten tilhører underseksjonen Lapponica (i seksjonen Rhododendron) og er således i samme gruppe som vår

23 Fotos: Finn Haugli egen viltvoksende lapprose. Vi har hatt forventninger om at planter i denne underseksjonen vil være gode planter i Tromsø, men dette har stort sett ikke slått til. Trolig krever de fleste av dem, inkludert vår egen lapprose, en høyere sommertemperatur enn Tromsø vanligvis kan by på. Det kan også være at mildvær og isdannelse om vinteren er uheldig. Subseksjon Lapponica: Lapproser Noen av disse Lapponica artene har likevel vist gode takter de seinere årene. En av disse er R. nitidulum i formen var. omeiense, som skriver seg fra det berømte fjellet Emei Shan (Omei) i Sichuan provinsen i Sørvest-Kina. De første årene den sto i Botanisk hage gjorde den ikke mye av seg, men de seinere årene har den blomstret ganske rikt og vokst bra. Vi tror at forklaringen på dette dels er at eldre, vel etablerte Øverst, venstre: Rhododendron `Ramapo` i Botanisk hage i Tromsø. Midten, venstre: Rhododendron nitidulum var. omeiense i knopp. Nederst, venstre: Rhododendron russatum. Øverst, høyre: Rhododendron `Frosthexe`. Midten, høyre: Karpatalperose (R. myrtifolium). Nederst, høyre: Rhododendron pemakoense. 21

24 planter er mer hardføre enn unge planter. For det andre ble planten for noen år siden flyttet og satt inntil en av granittsteinene i samlingen. Studerer vi planten nå ser vi at den vokser tett inntil steinen og at blomstringen er rikest der den i størst grad kan nyte godt av magasinert varme. Det er slike ting vi har i tankene når vi snakker om mikroklimatiske forhold. Om vi flytter en plante bare 50 cm, ja til og med 25 Om dyrking av Rhododendron Mye har vært sagt og skrevet om dyrking av Rhododendron. Glem det meste av det du har lest hvis du vil dyrke lave og hardføre Rhododendron i Nord-Norge. Her følger noen raske råd: Rhododendron i nord må ikke dyrkes som skyggetålende planter. Sett dem i full sol og på et lunt og sørvendt sted. Rhododendron i nord bør ikke dyrkes som ekstreme surjordsplanter. Bland gjerne noe grov dolomitt (magnesiumholdig, knust, men ikke malt, kalkstein) inn i jorda slik at surhetsgraden blir noe høyere (om lag ) enn det som ofte anbefales. Jorda må være porøs, humusholdig og må aldri tørke helt ut. En håndregel er å bruke 1/3 av jorda på stedet, 1/3 grus og 1/3 grov løvkompost eller torv. Legg et dekklag oppå jorda av 5 cm grov kompost eller barnåler for å hindre uttørking av overflaten. Rhododendron har grunne røtter og jorda trenger ikke være mer enn cm, kan dette i visse tilfelle bety forskjellen mellom fiasko og suksess. Nok en art i Lapponica gruppen som vi tror kan være en god plante for Nord- Norge er R. russatum med fiolette blomster, eller som i kultivaren `Collingwood Ingram`, nesten indigofargete blomster. Også denne arten synes å klare seg bedre etter hvert som den blir etablert på voksestedet. Vi har også hatt positiv erfaring med cm dyp. Det er viktig at den aldri blir helt tørr. Om vinteren trenger en bare beskytte plantene mot snøbrekk. Det er verken nødvendig eller ønskelig å dekke plantene på annen måte. Behovet for dekking med strie og liknende kommer dersom det er tele i jorda når våren kommer. Da kan sola brenne plantene på et tidspunkt da røttene ikke kan suge vann på grunn av at jorda er frosset. Bare om vi har slike forhold blir dekking for å skygge mot sola tidlig om våren nødvendig. Til slutt: det er ikke lett å skaffe seg arter eller hybrider av Rhododendron som egner seg for Nord-Norge, selv om gamle, gode hybrider som `Cunninghams White`, Scarlet Wonder` og kanskje også `Ramapo` er bra tilgjengelige. Planter som er rene arter er det ofte vanskelig å finne i Norge. En kan prøve Ringstads planteskole på Gjøvik, men for den virkelig interesserte er den beste kilden Glendoick Gardens i Skottland. R. thymifolium og R. setosum var. boreale. Selve arten R. lapponicum, lapprose, er vidt utbredt i cirkumpolare strøk, altså områder rundt Nordpolen. Dette er en ganske variabel art. Mens vår egen lapprose utvilsomt hører til blant de aller vanskeligste arter å tilfredstille i kultur (de plantene vi hadde i Botanisk hage har gått ut) finnes det materiale både fra Sibir og fra arktisk Canada som skal være mye lettere å dyrke. Vi har prøvet noen slike former flere ganger, men alltid med dårlig resultat. Trolig er somrene i Tromsø for kjølige, eller vintrene for fuktige. Det kan likevel godt være at disse formene av lapprose kan være brukbare planter litt lenger innover i landet, hvor sommervarmen er høyere og vinteren mer stabilt kald. Ganske nylig har en ny tysk hybrid mellom to Lapponica arter vist seg veldig lovende. R. `Frosthexe` er en krysning mellom R. anthopogon, som vokser i Himalaya, og R. lapponicum. Selv om den ikke har stått i Botanisk hage mer en tre-fire år, våger vi allerede nå å spå at dette kanskje er den beste av alle Lapponica hybrider. Subseksjon Rhododendron: De europeiske alperosene Det finnes tre arter av Rhododendron i de sentral-europeiske fjellmassivene. Alle tre tilhører de «småbladete» artene og har små, men svært vakre rosa blomster. Her finner en rustalperose (R. ferrugineum) i Pyreneene og i Alpene, tyrolalperose (R. hirsutum) i Alpene og på Balkan og karpatalperose (R. myrtifolium) i Karpatene. Alle tre er