SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

Transkript

1 SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Eldrerådet Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: 14:00 Det innkalles med dette til møte i Eldrerådet Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 15/4 15/443 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL 15/5 15/414 ÅRSMELDING 2014 SIGDAL KOMMUNE 15/6 14/487 REGNSKAPSRAPPORT ÅRSREGNSKAP 15/7 15/428 UTGÅR 15/8 15/203 MELDINGER Sakene er utlagt på Kommunehuset fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til sekretæren, tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Prestfoss, Oddvar Varsla (sign.) leder

2 SIGDAL KOMMUNE Eldrerådet MØTEBOK Arkivsaknr.: 15/443-1 Løpenr.: 3314/15 Arkivnr.: MØTE 033 Saksbeh.: Siri Skare Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Eldrerådet EL-15/4 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL Rådmannens forslag til vedtak: Møteprotokoll av godkjennes. Saken avgjøres av: Eldrerådet Vedlegg: Møteprotokoll av

3 SIGDAL KOMMUNE PROTOKOLL SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Eldrerådet Møtedato: TILSTEDE PÅ MØTET Innkalte: Funksjon Navn Forfall Møtt for Medlem Oddvar Varsla FO Medlem Helga Fragått Medlem Karin Synnøve Bråthen FO Medlem Ole Jokstad Medlem Håkon Finnerud FO Varamedlem Ruth Reistad Håkon Finnerud Ingen vara møtte for Oddvar Varsla og Karin S Bråthen. Andre: Ordfører Kari Ask og møtesekretær Knut Erik Kjemperud UTSKRIFTER Hovedutskrift er sendt: Faste mottakere MØTEBOKA GODKJENNES I NESTE MØTE. RETT UTSKRIFT BEKREFTES: Prestfoss, den 4. mars 2015 Knut Erik Kjemperud Møtesekretær

4 SAKER TIL BEHANDLING Ingen merknader til innkalling. Ingen merknader til saksliste. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 15/1 15/177 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL /2 14/773 DRIFTSANALYSE PLEIE OG OMSORG, AGENDA KAUPANG 15/3 15/203 MELDINGER 2

5 SIGDAL KOMMUNE EL-1/15 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL Rådmannens forslag til vedtak: Møteprotokoll fra møtet den godkjennes. Behandling: &&& Fyll inn behandlingen av saken under denne linjen Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. &&& Fyll inn behandlingen av saken over denne linjen &&& Fyll inn vedtaket i saken under denne linjen Eldrerådets vedtak: Møteprotokoll fra møtet den godkjennes. &&& Fyll inn vedtaket i saken over denne linjen EL-2/15 DRIFTSANALYSE PLEIE OG OMSORG, AGENDA KAUPANG Rådmannens forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Behandling: &&& Fyll inn behandlingen av saken under denne linjen Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. &&& Fyll inn behandlingen av saken over denne linjen &&& Fyll inn vedtaket i saken under denne linjen Eldrerådets vedtak: Saken tas til orientering. &&& Fyll inn vedtaket i saken over denne linjen

6 EL-3/15 MELDINGER Rådmannens forslag til vedtak: Meldingene tas til orientering. Behandling: &&& Fyll inn behandlingen av saken under denne linjen Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. &&& Fyll inn behandlingen av saken over denne linjen &&& Fyll inn vedtaket i saken under denne linjen Eldrerådets vedtak: Meldingene tas til orientering. &&& Fyll inn vedtaket i saken over denne linjen 4

7 SIGDAL KOMMUNE Eldrerådet MØTEBOK Arkivsaknr.: 15/414-1 Løpenr.: 3066/15 Arkivnr.: 210 &14 Saksbeh.: Jens Sveaass Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalg for helse og sosial HS-/ Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne RFF-/ Eldrerådet EL-15/5 Hovedutvalget for oppvekst og kultur OK-15/6 Hovedutvalget for næring og drift ND-15/35 Barn og unges kommunestyre Arbeidsmiljøutvalget Administrasjonsutvalget Formannskapet Kommunestyret BU-/ AM-/ AD-/ FS-/ KS-/ ÅRSMELDING 2014 SIGDAL KOMMUNE Rådmannens forslag til vedtak: Årsmelding 2014 for Sigdal kommune tas til orientering og legges til grunn for kommunens økonomiplan og handlingsprogram for og budsjett Det søkes å gi planområdene full kompensasjon for lønnsøkning fra 2014 til 2015 med unntak av lønn som er knyttet til områder med selvkost eller er dekket av øremerka tilskudd fra staten. Innen disse områdene dekkes økt lønn med avgiftsøkning eller av forventet økt statlig tilskudd. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Årsmelding Sigdal kommune 2014 Regionrådet i Midt-Buskerud Årsmelding 2014 Bolyst og Blilyst, årsrapport 2014 Årsberetning Utviklingsfondet for Trillemarka Rollagsfjell Årsmelding for Trillemarka skoger 2014 MOT Sigdal, året 2014 Årsrapport MOT Sentralt - (kun lenke) Saksutredning Konklusjon:

8 Sak 5/15 Det har i saksutredningen til årsmeldingen vært vanlig å fokusere noe på generelle planforutsetninger for kommende år. Det er et mål å koble konklusjoner og redegjørelser i årsmeldingen til kjente utviklingsfaktorer for inneværende og kommende år. På denne måten ønsker man å knytte årsmeldingen og innholdet i denne til høstens arbeid med budsjettet for 2015 og økonomiplan for kommende fireårsperiode. Vurdering: Kommuneproposisjonen for 2016, med revidert statsbudsjett 2015 foreligger ikke i skrivende stund. Det er derfor ikke hensiktsmessig å gi noen nærmere vurdering av disse planforutsetningene innen saksdokumenter til hovedutvalgsrunden skal være på plass. Rådmann og økonomisjef vil gå nærmere inn i dette og eventuelt følge opp med utfyllende betraktninger rundt dette i eget notat som følger årsmeldingssaken til formannskap og kommunestyret. Det vises til selve årsmeldingen hvor det innledningsvis ligger generelle planforutsetninger som er trukket frem sammen med noe relevant statistikk og KOSTRA-rapporter, med egne kommentarer under sektorene. Årsmeldingen presenterer en betydelig informasjonsmengde knyttet til virksomheten, også hva angår tjenestenes innhold, mål og resultater. Årsmeldingen er slik sett et oppslagsverk, og en dokumentasjon for ettertiden, mer enn det er en stram rapport for virksomhetsåret. Årsberetningen som ligger til årsregnskapet er en kortfattet og konsentrert rapport på tjenestenes økonomiske årsoppgjør. Budsjettdokumentet danner grunnlag for å beskrive mål, og hvilke rammer som ligger for å nå disse målene, mens årsmeldingen i større grad skal forsøke å evaluere måloppnåelsen. Årsmeldingen sier også noe om hvilke utfordringer som foreligger i arbeidet med å nå målene som er lagt, og tiltak som eventuelt må på treffes for å sikre måloppnåelse. Årsmeldingen er således viktig bakgrunnsinformasjon når sektorene starter arbeid med budsjettforslag, og viktig bakgrunnsmateriale for å prioritere mellom små og store forslag til tiltak i årene som kommer. Når det gjelder den økonomiske siden av virksomheten i 2014 så vises det altså til egen sak om årsregnskap 2014, med vedleggene Årsberetning og Regnskap, for en ren økonomisk fremstilling av virksomhetsåret. Når rammene skal legges for neste år (2016) er det viktig at man har klart for seg at det er et virksomhetsår mellom 2014 og 2016, det budsjettåret vi er inne i. Derfor er det viktig å se hen til budsjettheftet for 2015, behandlet av Kommunestyret i desember Kommunens hovedutfordring er og vil være en styrket befolkningsutvikling og tilflytting og vekst i yngre aldersgrupper. Vi har gode kapasiteter i bygg og anlegg på skolesiden, og kan ta imot flere barn uten nye investeringer. En utvikling med tilflytting og flere barn og ungdom vil være med å styrke kommunens økonomi, da inntektene vokser, uten at kostnadene behøver vokse i samme takt ble et år hvor man i stor grad startet realiseringen og utnyttelsen av flere tiltak som er gjort på systemsiden og når det gjelder ulike arbeidsprosesser i flere virksomheter. Dette har gitt effekt både når det gjelder ren virksomhetsstyring og økonomisk drift, og det gir grunnlag for utvikling også på kvalitet og «flere og bedre tjenester for pengene». Flere års arbeid med innhold og økonomi i selvkosttjenester har også gitt uttelling. Selvkostøkonomien belaster med det ikke kommunens virksomhet på andre områder. Samtlige administrative planområder driftet SIDE: 4

9 Sak 5/15 året 2014 innenfor tildelte rammer, og det var positiv differanse mellom inntekter og samlede regnskapsførte utgifter. Dette medførte at man kan gjøre avsetninger til fond, ut over det som allerede var budsjettmessig planlagt. Rådmann er tilfreds med det tilbakelagte året samlet sett, og vil berømme medarbeidere og det administrative og politiske samarbeidet for å takle de til enhver tid løpende utfordringer på en god måte. SIDE: 5

10 Regionrådet i Midt-Buskerud Modum, Sigdal og Krødsherad Årsmelding 2014 Regionrådet for Midt-Buskerud Regionrådet i Midt-Buskerud skal arbeide for å fremme god samfunnsutvikling og effektiv oppgaveløsning på områder som er av felles interesse for kommunene Modum, Sigdal og Krødsherad. Regionrådet har følgende overordnede satsingsområder : 1. Næringsutvikling 2. Kultur og reiseliv 3. Sentrumsutvikling 4. Samferdsel 5. Kommunikasjonsteknologi 6. Tjenesteproduksjon 7. Folkehelse Regionrådet består av: Ordfører Terje Bråthen, Modum kommune Ordfører Kari Ask, Sigdal kommune Ordfører Olav Skinnes, Krødsherad kommune Rådmannsforum består av: Rådmann Aud Norunn Strand, Modum kommune Rådmann Jens Sveaass, Sigdal kommune Rådmann Anita Larsen, Krødsherad kommune Regionkontakter fra Buskerud fylkeskommune, oppnevnt av fylkesutvalget: Turid Iversen (H), Turid.Iversen@bfk.no Tonje Kristensen (Ap), Tonje.Kristensen@bfk.no Representant fra Buskerud fylkeskommune, utviklingsavdelingen Randi Haldorsen, epost randi.haldorsen@bfk.no Regionrådsleder for Midt-Buskerud: Terje Bråthen Regionrådsleder fordeles mellom alle 3 kommunene og i perioden er det Modum kommune som har ansvaret. Regionrådskoordinator: Marianne Skjetne Bøe Sekretariatet og regionrådskoordinatoren for regionrådet rapporterer direkte til regionrådsleder. Dette er en 60% stilling.

11 Regionrådet i Midt-Buskerud Modum, Sigdal og Krødsherad Mål for regionrådet. Målet med regionrådet er å bidra til et sterkere og bedre samarbeid mellom kommunene i Midt-Buskerud på overordnet nivå, for å se på de store linjene og mulige strategiske valg og samarbeidsarenaer for å fremstå med større tyngde inn mot fylkeskommunen og andre statlige og fylkeskommunale instanser. I tillegg skal det være fokus på hvordan regionen kan bli mer synlig og attraktiv for både besøkende, innbyggerne og næringsliv. Regionrådet skal også se på tiltak for å bidra til positiv utvikling av eiendoms- og boligmarked og sentrumsområdene i hele regionen, slik at disse fremstår attraktive og tiltalende. Regionrådsmøter og felles formannskapsmøter Regionrådet har hatt fem ordinære møter i 2014 i tillegg til to felles formannskapsmøter for alle tre kommunene. Det ene formannskapsmøtet ble gjennomført som et fellesmøte/studietur sammen med Ramfoss kraftlag over to dager. Store saker gjennom året; Kommunereform; I 2014 har kommunereform vært et av de større temaene i Regionrådet og også i de felles formannskapsmøtene i regionen. Fylkesmannen har vært invitert inn for å delta med informasjon og presentasjon, og det har vært oppspill til debatt og diskusjon. Det er gjort vurderinger av prosess og strategi i hver enkelt kommune og som region. Tjenestesamarbeid; Det er kontinuerlig oppfølging av etablerte tjenestesamarbeid i regionen slik som barnevern og bibliotek i tillegg til vurdering av eventuelle nye samarbeid. Det er blant annet innført JA-bedrift ordning, et samarbeid mellom skole og arbeidsliv i hele regionen. Det samarbeides også om både felles yrkesmesse og nettplattform for yrkesvalg og jobbavis. I tillegg er det etablert et Ressurssenter for rask psykisk helse for Modum og Sigdal. Krødsherad deltar ikke i dette pr i dag. Andre mulige tjenestesamarbeid som har vært til vurdering er «Fritid 123- fra støttekontakt til fritidskontakt», kulturskole, landbrukskontor, tilsyn byggesak, politiråd og skatteoppkrever. Grønt kompetansesenter; I 2014 ble det utarbeidet en rapport og gjort vurderinger av mulighetene for felles landbrukskontor og grønt kompetansesenter: Rapporten fra landbruksavdelingene vedr felles landbrukskontor konkluderte med at de ikke så det hensiktsmessig å slå sammen landbrukskontorene i regionen. Det kom imidlertid innspill fra felles formannskapsmøte om at saken skulle utredes videre og følges opp med å se på mulighetene for et felles grønt kompetansesenter i Midt-

12 Regionrådet i Midt-Buskerud Modum, Sigdal og Krødsherad Buskerud med etablering på Buskerud gård sammen med landbruksskolen. Det ble planlagt et stort fellesmøte med tema «Grønt kompetansesenter» i januar 2015, der både faglag innen jord- og skogbruk, politikere, landbruksadministrasjon, landbruksrådgivere, gårdbrukere, representanter fra Rosthaug vgs avd Buskerud gård, fylkeskommunen, Eiendomsforetaket m fl skulle inviteres til å delta. Samferdsel; veier og kollektivtransport: Regionen har i 2014 hatt mye fokus på samferdsel og kommunikasjon til/fra/gjennom Midt- Buskerud med veier, buss og tog. Det pågår kontinuerlig en viktig kamp for å beholde ekspressbusser og andre busser samt togstopp i regionen. Rutevalg, tider og stoppesteder er viktig for innbyggernes tilbud. Felles formannskapsmøte i mai 2014 meldte at det var viktig at man i regionen forsøker å bidra til å opprettholde kollektivtilbudet i regionen og at trasevalg av ekspressbusser fortsatt skal gå gjennom Krødsherad og Modum og ikke flyttes til Ringerike. Regionen og kommunene har hatt dialog med både fylkeskommunen, Nettbuss, Statens Vegvesen m.fl. med brev, henvendelser og møter der fokus er å opprettholde bussforbindelser, togstopp og oppgradering av etablerte veier og planer for nye veier. Dette var også tema på felles formannskapsmøte 24.oktober I 2014 har det også vært oppstart av «Regional areal- og transportplan for Buskerud» og Morten Eken er regionens representant inn i styringsgruppen og Øystein Lid Larsen er regionens representant i faggruppen. Felles prosjekter i Midt-Buskerud; O-festivalen 2014 Regionen hadde et samarbeid om felles markedsføring av alle 3 kommunene i O-magasinet i BP vedr O-festival på Norefjell; arrangør; Modum O-lag. Dette var årets største arrangement i regionen med over 3000 deltakere. Norefjell regionalpark forstudie; Det har vært møter med ulike aktører i Modum, Sigdal og Krødsherad vedr regionalpark og samarbeidsplattformer, og regionen har arrangert et større seminar med over 50 deltakere på Sundhaugen i Modum med fokus på hvordan samarbeide, hvem samarbeider i dag, hvem kan samarbeide fremover, samarbeid lønner seg, hvordan bli mer synlig i markedet både i egen region og ikke minst utenfor egen region osv

13 Regionrådet i Midt-Buskerud Modum, Sigdal og Krødsherad JA bedrift ordningen; Regionen har etablert et samarbeid rundt skole og næringsliv i alle de 3 kommunene. o Egen nettside og plattform for utdanningsvalg og jobbsøknad for elevene i ungdomskolene i regionen er etablert. o Felles arrangement og organisering av felles yrkes- og utdanningsmesse for elever og bedrifter i alle tre kommunene er etablert. God-tur prosjekt; Det er i regionen et felles God-tur prosjektet der alle de tre kommunene deltar, og hovedfokus har vært å etablere og merke stier i hele regionen til stor glede for både innbyggere og turister. Dette prosjektet ble videreført i 2014, og for 2015 er det nye tanker for videreutvikling av kart med mer. Fritid 123 fra støttekontakt til fritidskontakt «Fritid 123 fra støttekontakt til fritidskontakt» er et nytt spennende prosjekt i regionen. Det er et samarbeid mellom de tre kommunene i regionen om støttekontakter/fritidskontakt som videreutvikles til et mer dynamisk og bedre tilbud for brukerne og for kommunene. Samarbeidet gir flere muligheter og bedre tilbud for alle. Kunst rett Vest: Regionen fikk høsten 2014 en henvendelse om det kunne være aktuelt å være vertskap for fellesutstillingen «Kunst rett Vest». Nina Solberg, daglig leder i Vestregionen, ble invitert til regionrådet for å presentere konseptet og utstillingen «Kunst rett Vest» samt litt om behov for lokaliteter og mulighetene for å være vertskapskommune. Dette er en utstilling som holdes i september hvert år og varer i ca 2 uker. Regionen vil sammen med Blaafarveværket vurdere mulighetene for en slik utstilling. Partnerskapsavtale Buskerud Fylkeskommune; Det ble i 2014 signert ny partnerskapsavtale mellom Midt-Buskerud og Buskerud Fylkeskommune for Regionale utviklingsmidler. Regionrådet i Midt-Buskerud tildeler regionale utviklingsmidler fra fylkeskommunen til ulike utviklingsprosjekter i regionen. I 2014 var summen til utdeling kr Regionrådet ønsker strategisk utvikling av regionen, og satsningsområdene i 2014 var næringsutvikling og folkehelse.

14 Regionrådet i Midt-Buskerud Modum, Sigdal og Krødsherad Regionale utviklingsmidler for 2014 ble tildelt følgende prosjekter: Videreføring God Tur Modum, Sigdal og Krødsherad kr Tyrifjorden for alle Gulsrud leirsted kr Forprosjekt næringsbygg Lauvlia kr Foreldrekafe Modum Kommune kr Bryllupsbygda ekspanderer kr Haugfossen rundt - stiftelsen Modum Blaafarveværk kr Etablererveiledning - Modum, Sigdal og Krødsherad kr Ungdomsløftet i Midt-Buskerud - Buskerud Idrettskrets kr JA-bedrift Modum, Sigdal og Krødsherad kr Turkart Modum, Sigdal og Krødsherad kr Kulturminner + friluftsliv Blaafarveværket kr Tildeling av næringsfond: I 2014 fikk Region Midt-Buskerud tildelt kr i Næringsfond, og dette ble fordelt videre som følger; kr til Sigdal og kr til Krødsherad. Det er varslet at disse midlene bortfaller fra om med Skjønnsmidler fra Fylkesmannen: I 2014 fikk Region Midt-Buskerud tildelt kr fra Fylkesmannen i Buskerud til følgende prosjekter i regionen; Tjenestesamarbeid; kr RIK rådmannens internkontroll egenkontroll: kr Vurdering for læring - skole og undervisning; kr (samarbeid med 5 kommuner i Midt Buskerud og Ringeriksregionen) Felles formannskapsmøter i regionen samt studietur med Ramfoss Kraftlag; I mai 2014 ble det arrangert felles formannskapsmøte og studietur sammen med Ramfoss Kraftlag med befaringer, bedriftsbesøk og møter over 2 dager. Turen gikk til Sarpsborg og hovedtemaene var; Kommunereform; møte og presentasjon av ny kommunereform v/fylkesmannen Helen Bjørnøy Foredrag om «Hvordan forvalte kommunalt eierskap gjennom ulike selskapsformer?» med KS bedrift. Befaring av massivtrehus; omvisning av studenthybler på Ås landbruksskole - info om nye byggemåter for fremtidige byggeprosjekter i regionen Besøk og befaring på Borregaard; presentasjon av en moderne kraftstasjon og et internasjonalt bioraffineri med utvikling av nye produkter og satsningsområder

15 Regionrådet i Midt-Buskerud Modum, Sigdal og Krødsherad Det andre felles formannskapsmøtet i 2014 ble arrangert i oktober i Modum rådhus med hovedtemaene; Samferdsel og kollektivtilbud i Midt-Buskerud Kommunereform; presentasjon av innhold og prosess På programmet sto foredrag og dialog med viktige aktører innen de to temaene; Samferdsel: Gro Ryghseter Solberg, Samferdselssjef i Buskerud Fylkeskommune Hans Jan Håkonssen, Avdelingsdirektør i Statens Vegvesen Cecilie Bjørlykke, Prosjektleder for Ringeriksbanen Kommunereform: Odd Rune Andersen, Fagdirektør Fylkesmannen i Buskerud Kjersti Bærug Hullbakk, Fylkesutviklingssjef i Buskerud Fylkeskommune Evy Hillestad, Daglig leder i KS Buskerud Oppsummering; Interessante foredrag og nyttig presentasjon av aktuelle temaer for regionen. Lokalpolitikerne fikk muligheter til å stille spørsmål samt løfte frem synspunkter til sentrale myndigheter både om regionens kollektivtilbud, fylkesveier, RV35 samt kommunereformen. Deltakelse i andre regionsamarbeid: Region Midt-Buskerud deltar også i Oslo-regionen og Vestregionen.

16

17

18

19 Foto: Ole Eivind Fjeldstad Sigdal kommune... Den frie Natur rundt om mig gjør mig glad og stærk. Og en ting til: her kan en ha Fattigdom og Sorg for sig selv, den slipper at bli lugtet paa af væmmelige Mennesker. Der gaar ikke saa let Mug paa en heroppe, de uendelige Trakter rundt om lokker og drar med al sin Friskhed og uudtømmerlige Rigdom altid vil jeg finde noget nyt. Th. Kittelsen om Sole i Sigdal i et brev til Andreas Aubert i Sitat fra Koefoed og Økland; Th. Kittelsen - kjente og ukjente sider ved kunstneren (1999). Oppskrift på Sigdalssnipp, ca. 35 stk. 2,5dl seterrømme - 2,5dl kuturmelk/kefir - 125g margarin - 250g sukker - 6 ts hornsalt g til 1 kg hvetemjøl - sukker og kanel til strø. Fremgangsmåte: Visp rømme, melk og sukker sammen. Tilsett smelta margarin og resten av ingrediensene. Elt sammen til passe deig. La hvile kjølig natten over. Kjevle ut til en 1/2 cm tykk leiv. Skjær ut snipper. Ha på strø. Stekes i ovn 200 o C i ca 10 min - til de er gyldne. Avkjøl. Oppbevar i kakeboks, så holder de seg myke og gode. Foto: Live Skinnes Tomter til salgs Sigdal er en langstrakt kommune, fra Solumsmoen i sør til Eggedal og fjellet i nord. Boligog hyttetomter til salgs finnes i hele kommunen. Tomter selges av både Sigdal kommune og de enkelte grunneiere, og det varierer hvor byggeklare tomtene er. Dersom du vet hvem som er grunneier i området du er interessert i, ta direkte kontakt med ham eller henne. Er du usikker på hvem som er grunneier, så kan Sigdal kommune gi deg svaret. Kommunen har tomter til salgs på Nerstad, i Prestfoss, Nedre Eggedal og Eggedal. Liste over tomter til salgs og kontaktinformasjon til grunneiere kan du finne på kommunens nettsider. Boliger til salgs og leie Enten du ønsker et småbruk, et hus med egen hage eller en liten leilighet, finner du stadig boliger til salgs og leie i Sigdal. Bo på hytta i Sigdal? Skulle du gjerne våknet til utsikten fra verandaen på hytta hver dag? I Sigdal kan du det! Siden 2011 har det vært mulig å bruke hytta i Sigdal som helårsbolig. For å kunne bo på hytta, stilles det visse krav til infrastruktur i området og teknisk standard på hytta. Ta kontakt med Teknisk Etat i Sigdal kommune for nærmere opplysninger om hvordan du kan bosette deg på hytta. Jobbe i og fra Sigdal Sigdal er tradisjonelt sett en typisk jord -og skogbrukskommune, og landbruket betyr fremdeles svært mye. Også industri, kulturbasert reiseliv og næring knyttet til hytteturisme er stort i Sigdal. Mange velger å bo i Sigdal og pendle til jobb utenfor kommunen. Er du i en posisjon der du har mulighet for hjemmekontor - hvorfor ikke benytte deg av kontorfellesskapene som finnes i bygda? Foto: Ingrid Solberg

20 Barnehager og skoler I Sigdal er vi stolte over å kunne tilby gode og trygge oppvekstvilkår. Med fem barnehager har vi full barnehagedekning. Vi har dessuten tre barneskoler og én felles ungdomsskole. Barnehagene i Sigdal ligger henholdsvis på Nerstad, i Prestfoss, på Båsheim, i Nedre Eggedal og Eggedal. Alle barnehagene er private og foreldrestyrte, men mottar støtte til drift fra kommunen. Barneskolene ligger på Nerstad, i Prestfoss og Eggedal. Skolene er nylig totalrenoverte og fremstår nå med gode, fleksible læringsarealer hvor to-tre trinn deler base bestående av fellesrom, klasserom, grupperom og garderober. SFO-tilbud finnes på alle tre skolene. Ungdomsskolen ligger i Prestfoss. Fokusområder er bl.a. internasjonalt samarbeid, ungt entreprenørskap og tilpasset opplæring. Aktiviteter og fritid I Sigdal finnes det et rikt spekter av fritidsaktiviteter og opplevelser både for barn og voksne. Kunstnerdalen er et begrep som med rette kan brukes om stedet der både Th. Kittelsen og Chr. Skredsvig valgte å bo. Kunstnerhjemmene og museene er verdt et besøk. I Sigdal finner du lag, foreninger og andre tilbud som dekker de fleste interessefelt - enten det er innen ulike grener av sport, kultur, natur og friluftsliv eller annet. Trillemarka Trillemarka-Rollagsfjell Naturreservatet er landets største barskogreservat. Det er registrert i alt 265 kulturminner i området. Disse er både en kilde til kunnskap og opplevelse, og vitner om gene-rasjoners bruk av utmarka. Trillemarka er et skogområde som er rikt både på naturverdier og kulturhistorie. Området har stor variasjon i vegetasjon og arter i et landskap som strekker seg fra dype bekkekløfter, til myrlendt gammelskog og snaufjell med vidt utsyn. Fototevlinga #mittsigdal Nye temaer hver måned, se www. mittsigdal.no. Månedens vinnerbilde trykkes i Bygdeposten. Vi ønsker å gjøre den flotte bygda vår synlig, og ha det moro sammen. Alle er invitert til å være med; unge, gamle, fastboende og hyttefolk! Send inn ditt bidrag! Gjør ett av følgende: - E-post til mittsigdal@gmail.com - MMS til Sigdal kommune Melding i innboksen til kommunens side på facebook Husk å merke bildet med fotografens navn. Når du sender inn bilder gir du kommunen anledning til å bruke bildet. Målet er at flest mulig skal vise ulike sider av Sigdal, gjerne sider vi ikke ser så ofte. Foto: Live Skinnes Vi vil vise hvorfor vi bor i Sigdal, og vi vil at alle som besøker bygda vår skal se at det er et godt sted å bo. Foto: Caroline Gulsvik Foto: Ida Hiåsen

21 Kontakt Sigdal Kommune Adresse: Sigdal Kommune, 3350 Prestfoss. Tlf: Fax post@sigdal.kommune.no MittSigdal #mittsigdal Teknisk Etat: Vakttelefon utenom kontortid for tekniske tjenester: Sigdal Kommune facebook.com/sigdal.kommune ut.no - skisporet.no - opplevtrillemarka.no - sigdal.no - mot.no Haglebu Fjellkirke Haglebu Buin Nordbygda Gol Tempelseter Vestbygda Eggedal 11 sentrum 10 Eggedal Eldresenter Eggedal Skole / Eggedal Barnehage Madonnastatuen Toveseter Trillemarka-Rollagsfjell Naturreservat Norefjell Enger Barnehage Nedre Eggedal Steder markert med tall på kartet 1. Sigdal Museum og Folkemusikksenteret 2. Kristines Kafé 3. Kafé Laura og Fritidstunet 4. Halvorseth Camping / Mat og Drikke 5. Lauvlia, Th. Kittelsens kunstnerhjem 6. Sigdal Motorsenter 7. Grøset Seter 8. Sigdal Rock Café 9. Eggedal Mølle 10. Eggedal Borgerstue 11. Sigdal og Eggedal Turistservice 12. Hagan, Chr. Skredsvigs kunstnerhjem 13. Restaurant & Deli Tempelseter 14. Haglebu Feriesenter 15. Haglebu Fjellstue Andersnatten Båsheim Barnehage 133 Sigdal Hønefoss 5 Kommunehuset 2 Sigdalsheimen 3 1 Prestfoss Sandsbråtan Sigdal Ungdomsskole Prestfoss Skole / Prestfoss Barnehage Vatnås kirke Nerstad Skole / Nerstad Barnehage 287 Kolsrud 287 Oslo Kongsberg Blaafarveværket Drammen Layout: Buskerud Næringshage Versjon tilpasset A4-print.

22 Utviklingsfondet for Nore og Uvdal, Rollag og Sigdal. Rapport pr Utsikt fra Madonnaen Foto: Opplev Sigdal og Trillemarka

23 STATUS UTVIKLINGSFONDET PR Ved utgangen av 2014 var fondets samlede balanseførte verdi på 33,9 millioner kroner. 9 millioner kroner er plassert i Obligasjonsfond KLP Pensjon II og 4,5 millioner kroner er plassert i KLP AksjeNorge Indeks II. Resten er plassert i bankinnskudd. Bakgrunn: Utviklingsfond Trillemarka-Rollagsfjell er et felles fond for tre kommuner, Nore og Uvdal, Rollag og Sigdal. Siden 2009 har kommunen fått 30 millioner kroner i statstilskudd til etablering av næringsfond i forbindelse med vernesaken for Trillemarka-Rollagfjell. Disse midlene har vært plassert ut i henhold til kommunestyrenes vedtatte retningslinjer for finansiell forvaltning. Nærmere detaljer, samt oversikt over disposisjoner fra fondet og vedtak med gjenstående utbetalinger (forpliktelser) presenteres i det følgende. Nærmere detaljer og status i fondet Fondets midler, etter felles vedtak i de tre kommuner om å knytte forvaltningen til kommunenes finansreglement, har vært plassert med 9 millioner kroner i Obligasjonsfond KLP Pensjon II, 4,5 millioner kroner plassert i KLP AksjeNorge Indeks II. Resten er plassert som vanlig bankinnskudd og har vært forrentet til NIBOR + 0,7 prosent. I 2014 ble ingen andeler i fondsplasseringene realisert. Aktivaklasse Balanseført verdi pr Markeds verdi pr Årets urealisert tap/gevinst pr KLP Pensjon II, obligasjonsfond andeler KLP AksjeNorge Indeks II andeler Sum Bank beholdning Saldo pr Saldo pr Snitt rente Påløpte renter pr Utviklingsfond Tr.-R , I utgangspunktet forventet kommunene å få realavkastning på 4 prosent per år. Styret i Utviklingsfondet og kommunestyrene har i forbindelse med vedtak om plassering redusert forventningene til realavkastning til 3 prosent. Dette beløpet kan disponeres etterskuddsvis året etter inntjening. I spesielle tilfeller kan fondsstyret disponere inntil 5 års antatt avkastning forskuddsvis, men bare slik at den totale bruken av midler ikke overstiger avkastningen i den aktuelle perioden.

24 Årets urealisert gevinst (2014) er på kr ,- og er avsatt til Utviklingsfond Trillemarka-Rollagsfjell. Samlet utvikling 2014 er altså ,- renter og urealisert verdistigning, en utvikling på 4,6 prosent fra bokført verdi I tillegg til vedtatte bidrag etter søknader til fondet er det i 2014 kostnadsført noen utgifter knyttet til gjennomføring av work-shop og felles formannskap for de tre kommunene i arbeid med sluttrapport og evaluering av VERDI-prosjektet, og videre strategi for forvaltning og bruk av fondets midler. Bokført verdi er 33,95 mill. mot 32,65 mill ved inngangen til året. Utviklingen av fondsbeholdningen pr Des.14 Innbetaling innest. på fondet Avkastning/renter Kostnader/utbetalinger Nto avsetning og bruk Tabellen over viser historisk utvikling på fondet, med innbetalingene fra staten i perioden 2009 til Videre er det vist avkastning og renter, samt kostnader og utbetalinger fra fondet med netto sum avsetning/bruk pr år. Det understrekes at innestående på fondet pr må sees i sammenheng med forpliktelsene knyttet til vedtatte bidragsbeløp etter behandlede søknader. Det er et etterslep på utbetaling til søkere, som styret vil vie noe nærmere oppmerksomhet i tiden som kommer. Matrisen nedenfor gir en oversikt over dette etterslepet. Listen viser hvilke omsøkte tiltak som er innvilget støtte, i det året det ble gitt tilsagn, samt en siste kolonne som viser restbeløp til utbetaling. I sum er det fattet vedtak på til sammen 2,3 millioner (herunder VERDI). Pr april 2015 er det fortsatt ,- som ikke er anmodet utbetalt fra søker. Styret vil se nærmere på praksis og retningslinjer for dialog med søkere, ut over det som er nedfelt i dagens retningslinjer for fondet. Fondets formål er å bidra til næringsutvikling og stimulering av virksomhet i kommunene rundt Trillemarka, og det er et mål å sikre effektiv gjennomføring og fremdrift i de tiltakene som tilstås midler.

25 Forpliktelser Innvilget Restbeløp til utbetaling Turledelse, tilrettelegging av naturbasert reiseliv Tilrettelagt sykkelsti Grøset til Nerdalen Åndelighet i og rundt Trillemarka VER-DI, næringsutvikling i og omkring verneområd Opplev trillemarka, etablering Bekkjorden skog og service "Møllas venner" Opplev trillemarka, videre utvikling Sigdal og Eggedal turistservice/næringshagen - nettportal for næringsliv Fritidstunet Veggli Vertshus v/paul Tore Halvorsen Numedal Stasjons Bryggeri AS Numedal Element AS Sigdal og Eggedal turistservice/hyttemessa Eggedal Turlag - Vestfjella/utbedring parkering og sti Frøvoldseter-Madonna Sum vedtatte forpliktelser

26 Årsmelding for Trillemarka 2014 Styret for Trillemarka sameie har i 2014 hatt følgende sammensetning: (Som for 2013) Medlemmer Leder Knut Aabø Nestleder Tone Besserud Varamedlemmer 1. Gunnar Båsen 2. Håkon Hofton Fast styremedlem Tore Guttormsen Kommunens Skoger Medlemmer Leder Knut Aabø Nestleder Tone Besserud Styremedlem Gunnar Båsen Varamedlemmer 1. Håkon Hofton 2. Dagfinn Borgersen 3. Solveig Beckmann Det er fortsatt svært liten aktivitet i styret. Det har derfor heller ikke blitt avholdt årsmøte. Lederen har i høst deltatt på 2 møter med Trond Aalien fra Jeger og fisk og Hilde Roland fra kommunen angående skilting av turstier i Trillemarka. Madonnamarsj Gunnar Båsen deltok i planlegging og gjennomføring av marsjen, som i år var lagt til lørdag 28.juni. Tidligere år har marsjen vært lagt til søndager. Det var få deltakere denne gang. Jakt Torbjørn Aaliens jaktlag hadde også i år elgjakta. Kvoten var også i år 5 dyr. Av disse ble 3 dyr felt. Dette var siste året i denne 3-års perioden. Elgjakta skal derfor lyses ut på nytt fra høsten Småviltjakta forvaltes som tidligere av Sigdal og Eggedal jeger- og fiskeforening.det samme gjelder forvaltninga av fiskevatna. Eggedal mars 2015 For styret: Knut Aabø

27 Arbeid med MOT 2014 rapport fra styremøte Orientering fra året som er gått - Alle skolebesøk er gjennomført som planlagt. - Mestringsreisen ble gjennomført i november. - Jeanette var invitert til MOT-samling for Skue sparebank på Geilo i november. Fikk gode tilbakemeldinger på innlegget. Skue lovte å ta initativ til en ny samling for alle avdelingslederene i Skue og MOTkoordinatorer. - UMM gjennomførte MOT-til å glede dagen. De lagde flott påminnelses plakater på alle klasserom, og inviterte til kanonball i storefri. Vi valgte denne enklere løsningen da Mestringsreisen hadde vært to uker før. Dagen ble markert med suppe på kommunehuset! - Seks flott elever ble skolert som UMM elever i januar. Vi samarbeider med Modum om denne skoleringe, og tilbakemeldingen fra elevene er gode. UMM elevene avtaler og gjennomfører de tre skolebesøkene på barneskolene på egenhånd. - Rådmann og MOT-koordinator/skolesjef har besøkt 1. Bygdekvinnelaget (de stiller opp og lager frokost/lunch på neste MOT-til å glede dag!) 2. frokostmøte til Buskerud næringshage (Skue sparebank overrasket med 5000 kr til Drømmefondet, det samme gjorde Tempelseter vann og avløp). 3. Pshoroptimistene. 4. Lions takket hyggelig nei til å få besøk. - Vi har fått skolert en lærer til som MOT-informant, Gøril Riverud! - Sigdal kommune er vertskap for MOT-skolering for deler av region Øst tirsdag 17. mars. Samlingen gjennomføres på Folkemusikk senteret og Leif, Jeanette og Gøril deltar fra Sigdal. To UMM vil spille MOT-sangen på åpningen. 2. Mestringsreisen Styret konkuderte med at den hadde vært vellykket på alle måter! Hyggelig at kunstverket og MOT-flagget fortsatt henger oppe!

28 Jeanette har spilt inn for MOT-Norge om at lærerforedraget må fornyes til neste gang. 3. Drømmefondet Fjorårets drøm er gjennomført. Leif og drømmevinner Kim har vært på tur til Liverpool! Årets drømmevinner er Lisa Evju. Hun har fått drømmekveld på TV2s studioer i Nydalen, men Mitt dansecrew mars kommer Hassan Elahi fra Juice crew for å danse med Lisa og en gruppe elever. Jeanette kontakter presse. Jeanette sendte ut en mail til næringslivet i Sigdal, med invitasjon til å bidra til drømmefondet. Spar og Sigdal kjøkken har bidratt med 5000 hver. I tillegg kan kostnadene fra årets drøm belastes bolystprosjektet, da dette var et av delmålene i søknaden. I forbindelse med Drømmemåneden i februar deltok UMM på stand på Spar, og samlet inn drømmer til et drømmetre! Spørsmålet var Hva er din drøm for Sigdal?. I samarbeid med Bolyst prosjektet. 4. Informasjon til kommunestyret og BUKS UMM er bedt inn til kommunestyret den 19. juni for å informere om MOT. UMM er bedt inn til Ungdomsrådet eller BUKS i mai. 5. Samling for teamet i mai/juni Leif og Jeanette påtok seg å arrangere en aktiv samling for teamet i mai/juni, dato kommer snarest! 6. Eventuelt - Jeanette ønsker å få lærerne tettere på MOT, og vi bestemte at deler av fellestiden til høsten skal brukes til MOT på teamene. Dette arbeidet planlegges i vår, og Leif og Jeanette gjennomfører det til høsten. - Leif kom med forslag om at MOT-informanter og UMM kan bidra på 8. trinns klasseturen på høsten. Dette planlegges denne våren, gjennomføres til høsten! Jeanette Wærsted

29 SIGDAL KOMMUNE Eldrerådet MØTEBOK Arkivsaknr.: 14/ Løpenr.: 3063/15 Arkivnr.: 210 &14 Saksbeh.: Jens Sveaass Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalg for helse og sosial HS-/ Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne RFF-/ Eldrerådet EL-15/6 Hovedutvalget for oppvekst og kultur OK-15/12 Hovedutvalget for næring og drift ND-15/34 Barn og unges kommunestyre Arbeidsmiljøutvalget Administrasjonsutvalget Formannskapet Kommunestyret BU-/ AM-/ AD-/ FS-/ KS-/ REGNSKAPSRAPPORT ÅRSREGNSKAP Rådmannens forslag til vedtak: Regnskap og årsberetning for Sigdal kommune for 2014 vedtas i henhold til regnskapsskjema 1a, 1b, 2a, og 2b. Regnskapet for Horga kraftverk og Sigdal Energi for 2014 vedtas, herunder et utbytte fra Sigdal energi på kr ,-. Mindreforbruk i 2014 på kr ,- avsettes til disposisjonsfond. Kroner ,- av disse midlene avsettes til eget fond Uforutsette utgifter, ressurskrevende tjenester. Udisponert beløp i investeringsregnskapet, kr ,- avsettes til ubundet investeringsfond. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Sigdal kommune - Regnskap m Rev.beretning 2014 Sigdal kommune Årsberetning 2014 Sigdal Energi Regnskap, årsberetning og Revisors beretning 2014 Horga Kraftverk Regnskap og årsberetning 2014 Ramfoss Kraftlag Regnskap og årsberetning 2014 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet for Sigdal Kommune 2014 (Sendes med sakspapirer til FS og KS) Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet for Sigdal Energi 2014 (Sendes med sakspapirer til FS og KS)

30 Sak 6/15 Saksutredning Konklusjon: Budsjett for Sigdal kommune i 2014 la opp til avsetninger til ubundne fond på 4,6 millioner. Dette er gjort i henhold til planen, samtidig som det avlegges ytterlig 2,1 millioner kroner i regnskapsmessig mindreforbruk. Rådmannen innstiller på at dette resultatet også avsettes til disposisjonsfond. Det positive resultatet skyldes hovedsakelig positivt premieavvik, positiv finansposter ut over budsjettert, samt mindreforbruk på planområdenes budsjetterte ramme. Det har vært jobbet godt innenfor de ulike sektorene med å tilpasse seg rammene som råder i foregående år. I 2012 var merforbruket på planområder hele 10,5 millioner kroner som følge av at det ikke var satt av på langt nær nok til å justere for lønns- og pensjonsvekst det året. I 2013 var merforbruket 5,4 millioner, mens vi for 2014 kan rapportere om et samlet mindreforbruk, alle planområder totalt sett, på 1,1 million kroner. I investeringsregnskapet er tidligere års udekkede beløp nå dekket inn, og det avlegges resultat med et lite positivt, udisponert beløp på kroner ,- som anbefales avsatt til ubundet investeringsfond. Det vises for øvrig til dokumenter vedlagt saken med hovedvekt på årsberetning 2014 og regnskap 2014 m. noter for nærmere detaljer i regnskapet. Nedenfor er det bare gjort et kort utdrag av noen sentrale punkter. Selve årsmeldingen behandles i egen sak (15/414), og denne går også nærmere inn på utøvelsen av de ulike tjenestene, mål, resultater og utfordringer hva angår økonomi og kvalitativt innhold i tjenestene. Vurdering: Følgende vurdering er hentet fra årsberetningens innledning hvor det står å lese følgende: Driftsresultat Resultatet i 2014 var kr ,- Det er 2,8 prosent av driftsinntektene som er 1,05 prosent høyere enn det anbefalte nivået fra Fylkesmannen, etter at de nå har redusert sitt sentrale resultatmål for kommunene fra 3,0 prosent til 1,75 prosent. Korrigert for bruk av bundne driftsfond på 2,2 millioner kroner, avsetning til bundne driftsfond på 3,7 millioner kroner og kursgevinst på 1,1 millioner kroner er korrigert netto driftsresultat 4,8 millioner kroner, som utgjør 1,7 prosent av driftsinntekter. I 2013 var korrigert netto driftsresultat 4,3 millioner kroner. Premieavvik og amortiseringen av tidligere års premieavvik påvirker netto driftsresultat. Nettoinntektsføringen av premieavviket i 2014 utgjorde 3,1 millioner kroner. I 2013 utgjorde den 2 millioner kroner. Amortiseringen av det positive premieavviket vil øke utgiftsføringen med 0,6 millioner kroner i neste 7 år. Budsjett for Sigdal kommune i 2014 la opp til avsetninger til ubundne fond på 4,6 millioner. Dette er gjort i henhold til planen, samtidig som det avlegges ytterlig 2,1 millioner kroner i regnskapsmessig mindreforbruk. Rådmannen innstiller på at dette resultatet også avsettes til disposisjonsfond. SIDE: 7

31 Sak 6/15 Virksomhetsområdene under Tjenester til funksjonshemmede utgjør en betydelig del av økonomien innenfor planområde 4. Over flere år har endringer i tjenesten, og ditto innsparing gitt positivt resultat i forhold til budsjettrammen. I 2013 var mindreforbruket 1,1 millioner kroner, i 2014 var mindreforbruket nær 2 millioner kroner. Dette har bidratt til å saldere merforbruk innenfor andre deler av pleie og omsorg, helse, sosial og barnevern. Det har tidligere ikke vært mulig å avsette deler av tjenestens innsparing til fremtidig risiko for uforutsett økninger i behovet, som plutselig kan oppstå, selv om dette hadde vært tilrådelig. En hovedutfordring innenfor disse tjenestene er at statstilskudd kommer etterskuddsvis, og at plutselige endringer, og nye brukere med store behov, vil gi store budsjettmessige utfordringer for sektoren innenfor et budsjettår. Det er derfor ønskelig å bruke deler av de innsparte midler til en «risikobuffer», avsatt på disposisjonsfond øremerket for Uforutsette økte utgifter, ressurskrevende tjenester. Rådmannen innstiller på at ,- av de 2,1 millioner kroner avsatt til disposisjonsfond «øremerkes» dette formålet. Finansregnskap Netto eksterne finansutgifter ble i 2014 ca. 3,6 million lavere enn budsjettert. Finansinntekter ble ca. 3 millioner kroner høyere enn budsjettert. 1,2 mill kroner av disse er kursgevinst på verdipapirer som er avsatt til fond. Renteinntektene er 1 million kroner høyere enn forutsatt i budsjettet. Ca. 0,7 millioner kroner av disse er renter på gavemidler og Utviklingsfond Trillemarka-Rollagfjell som avsettes til bundne driftsfond. Disse har man ikke hatt praksis å budsjettere med siden denne inntekten ikke gjenspeiler frie inntekter til kommunen. Like fullt har det jo påvirker netto driftsresultat. Finansutgifter ble rundt 0,6 millioner kroner lavere enn hva budsjettet la til grunn. Renteutgifter ble lavere med 0,5 millioner kroner, avdrag med 0,2 millioner kroner. Utlån var på 0,1 millioner kroner høyere enn det som var budsjettert i I 2014 var utgiftsførte avdrag tilnærmet likt minimumsavdrag. Investeringsregnskap Investeringsregnskapet avsluttes med et lite positivt resultat, «udisponert beløp» på kroner ,- I 2011 var situasjonen at investeringsregnskapet ble avsluttet med et udekket beløp på kr ,-. Hele beløpet lot seg ikke dekke inn påfølgende år, slik retningslinjene sier, men dette er nå utkvittert og resultatet av 2014, med udisponert beløp som nevnt foreslås avsatt til ubundet investeringsfond. Sigdal Energi Sigdal energi leverer et årsresultat på ,- mot budsjettert resultat på ,-. Dette er ekstraordinært lavt, gitt en planlagt oppgradering i Horga som er regnskapsført som driftskostnader. Slik sett er 2014 et «unntaksår» hva angår resultat i Sigdal Energi. For øvrig er driften i Horga, og resultatet i Sigdal Energi hel i tråd med planen. Kostnadssiden er med unntak av nevnte oppgraderinger tilnærmet identiske med foregående år, mens inntektssiden er noe høyere. Slik sett er det forventet at Sigdal Energi er tilbake i «kjent landskap» resultatmessig allerede for I vedtatte økonomiplaner fra 2011 og fremover har forventet resultat i selskapet ligget på om lag 1,5 millioner i året. Gitt en positiv kapitalsituasjon, kombinert med svært stramme rammer for Sigdal kommune, ble det lagt opp til utbytte på 1,5 millioner i perioden 2011 til De siste tre årene har imidlertid resultatet ligget noe under forventet da det over tid har vært lave SIDE: 8

32 Sak 6/15 energipriser. I lys av dette er det nå fra og med inneværende år 2015, og fremover, lagt opp til et lavere utbytte fra selskapet, og det innstilles på kroner ,- for SIDE: 9

33 Vi vil være en resultatretta, åpen Og serviceinnstilt organisasjon som utvikler kreative medarbeidere.

34 INNHOLDSFORTEGNELSE Side Hovedoversikter Regnskapsskjema 1A 3 Regnskapsskjema 1B 4 Regnskapsskjema 2A 5 Regnskapsskjema 2B 6 Økonomisk oversikt drift 7 Økonomisk oversikt investering 8 Balanseregnskap 9 Noter til regnskapet 10 Legatregnskap 23 Revisjonsberetning 27 2

35 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Regnskap 2014 Just.bud Oppr.bud Regnskap 2013 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre generelle statstilskudd Sum frie disponerte inntekter FINANSINNTEKTER/ -UTGIFTER Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (OM) Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Tap finansielle instrumenter Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger FORDELING REGNSKAPSSKJEMA 1 A - DRIFTSREGNSKAP 2014 Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk

36 REGNASKAPSSKJEMA 1 B NETTODRIFTSUTGIFTER OG -INNTEKTER PR. PLANOMRÅDE 2014 Regnskap 2014 Just.bud.2014 Oppr.bud.2014 Regnskap 2013 Sentrale styringsorgan/politikk Planområde 1 Fellestjenester Planområde 2 Oppvekst og kultur Planområde 3 Helse og sosial Planområde 4 Næring og drift Planområde 5 Sigdal kirkelige fellesråd Planområde Sum Planområder Driftsprosjekter med egne bevilgninger Momskomp.investeringer Utgifter utenom planområdene Fordelt til drift

37 FINANSIERINGSBEHOV Regnskap 2014 Just.bud.2014 Oppr.bud.2014 Regnskap 2013 Investeringer i anleggsmidler (se 2B) Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov FINANSIERING REGNSKAPSSKJEMA 2 A - INVESTERINGSREGNSKAP 2014 Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udisponert

38 REGNSKAPSSKJEMA 2 B Regnskap 2014 Just.bud.2014 Oppr.bud Ingen prosjekt Elektroninsk saksdistribusjon Nye nettsider, plattform og utforming Øk. system VISMA ENTERPRISE Uteområde Nerstad skole - TST Ungd.skole/pr.samfunnshus nytt varmesyst Uteområde Prestfoss skole Uteområde Prestfoss sfh/sus Tilbygg ytre garderobe Enger barnehage Eggedal bh og skole-drenering av parkeringsplass Trygghetsalarmer for mobil Utredning og utvidelse av Sigdalsheimen Ny heis og hovedinngang SH Innkjøp PDA Solskjerming Sigdalsheimen Pleie og rehabiliteringsutstyr til SH Ombygging av veranda 2.etasje SH Velferdsteknologi Sigdalsheimen Oppussing parkeringsplass og uteområder v/thorrudbygg Omsorgsboliger Prestfoss Universel utformet flyktningsbolig Carport - hjemmetjeneste Eggedal Oppgangssag tveitensamlinga Prosjektering Magasinebygget Garderober Eggedal Brannstasjon Kjøp av driftsoperatørbil Planlegging nytt renseanlegg Eggedal Vannbehandlingsannlegg - N.Eggedal Eggedal vannverk Ledningskartverk Kjøp/instalering av vannmålere Kommunale veier Sikring av trapp/inngangsparti kom.huset Restbevilgning investering Sum investeringer