MØTEINNKALLING. Side1. Det innkalles med dette til møte i Universitetsstyret.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MØTEINNKALLING. Side1. Det innkalles med dette til møte i Universitetsstyret."

Transkript

1 Dato: MØTEINNKALLING Utvalg: Universitetsstyret Møtested: Styrerommet, Administrasjonen, Tromsø Møtedato: Tidspunkt: Kl Det innkalles med dette til møte i Universitetsstyret. Eventuelt forfall må meldes snarest til eller telefon / Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Sakene legges ut på styrets hjemmeside: Med hilsen Anne Husebekk rektor LasseLønnum universitetsdirektør Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no Side1

2 Saksliste Saksnr Tittel/beskrivelse U.off. Arkivref. S 7/14 Referatsaker til universitetsstyrets møte 13. mars /142 S 8/14 UiT Ny strategi for UiT Norges arktiske universitet 2014/510 S 9/14 Prinsipper for fordeling av rekrutteringsstillinger 2013/5156 S 10/14 S 11/14 S 12/14 Tildeling av Likestillingsprisen, Formidlingsprisen, Utdanningsprisen, FoU-prisen og Innovasjonsprisen 2014 Anvendelse av ekstra tildeling over resultatbasert omfordeling av forskningsinsentiver (RBO) i budsjettet Klage på vedtak om oppsigelse iht. tjenestemannlovens 10, nr. 1 X 2013/ /1777 X 2009/2098 S 13/14 Studentombud ved UiT Norges Arktiske Universitet 2014/859 S 14/14 Honorering av studtverv i UiTs styrer, råd og utvalg 2014/1243 S 15/14 Rapport og planer ( ) for UiT Norges arktiske universitet Orienteringssaker 2013/1777 OS 5/14 Oversikt over UiTs sponsor- og samarbeidsavtaler X 2014/778 OS 6/14 OS 7/14 Regnskap pr Tidligere UIT og Høgskolen i Finnmark Orienteringssak Intern økonomioppfølging pr 3. tertial 2013 for UiT og HiF 2013/ /1079 Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no Side2

3 Universitetsledelsen Arkivref: 2014/142/IBA006 Dato: SAKSFRAMLEGG Referatsaker til universitetsstyrets møte 13. mars 2014 Innstilling til vedtak: Referatsakene tas til orientering 1. Møtebok universitetsstyrets møte Møtebok universitetsstyrets møte Fullmaktssaker i perioden Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, referat fra fakultetsstyremøte Fakultet for naturvitenskap og teknologi, referat fra fakultetsstyremøte Det juridiske fakultet, referat fra fakultetsstyremøte Saksbehandler: Inger-Torill Bakke Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no Side3

4 Side4

5 Side5

6 Side6

7 Side7

8 Side8

9 Side9

10 Side10

11 Side11

12 Side12

13 Side13

14 Side14

15 Side15

16 Side16

17 Side17

18 Side18

19 Side19

20 Side20

21 Side21

22 Universitetsledelsen Arkivref: 2014/510/ATV002 Dato: SAKSFRAMLEGG Til: Møtedato: Sak: Universitetsstyret /14 UiT Ny strategi for UiT Norges arktiske universitet Innstilling til vedtak: Ny strategisk plan for UiT Norges arktiske universitetet ( ) vedtas med de endringer som fremkom på møtet. 1. Bakgrunn I henhold til Universitets- og Høgskoleloven( 9-2) er det styrets ansvar å trekke opp en strategi for institusjonens utdannings- og forskningsvirksomhet og annen faglig virksomhet. Styret skal også fastsette mål- og resultatkrav for institusjonen. Om prosessen Arbeidet med ny strategi for UiT Norges arktiske universitet ble igangsatt av Universitetsdirektøren i september Prosessen har vært preget av et ønske om bred involvering fra ansatte, studenter og eksterne interessenter og har vært delt i to faser; en innspillsfase og en høringsfase. Arbeidet har vært organisert med en bred sammensatt styringsgruppe ledet av rektor og en arbeidsgruppe bestående av viserektor (leder) og ansatte i staben hos rektor/ universitetsdirektør. Styringsgruppas sammensetning følger vedlagt (vedlegg 1). I første fase har styringsgruppen vært mottaker for innspill og her har Facebook, LinkedIn, egne nettsider og åpne møter i alle campusbyer vært brukt som virkemidler for å samle innspill. Det har vært jobbet aktivt mot eksterne interessenter for å sikre kontakt med våre omgivelser. Disse innspillene har vært med å danne grunnlaget for høringsdokumentet. (vedlegg 4) I fase to har universitetsdirektøren lagt opp til en bred høringsrunde hvor blant annet alle vertskommuner i våre campusbyer, de nordnorske fylkeskommunene, arbeidsgiver- og Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no Side22

23 arbeidstagerorganisasjoner, andre forskningsinstitusjoner og høgere utdanningsinstitusjoner samt flere andre organisasjoner har vært invitert til å gi høringsuttalelser. I tillegg har høringsdokumentet vært ute på ordinær høring i egen organisasjon (fakultet/enheter, tjenestemannsorganisasjoner og studentparlamentet). Det er tydelig fra høringssvarene at vår strategi oppfattes som viktig i hele landsdelen, noe som befester UiT Norges arktiske universitet som en av de viktigste institusjonene i Nord-Norge. Gjennom orienteringssaker til hvert styremøte har også universitetsstyret blitt løpende orientert om prosessen. Forutsetninger og bakgrunnsdokumenter Arbeidet med strategien har tatt utgangspunkt i rektoratets valgplattform, fusjonsplattformen og de tidligere strategiene til Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Finnmark (HiF). Det har vært tatt hensyn til føringer som ligger i innspillet fra UiT til langtidsplan for forskning, tildelingsbrev fra Kunnskapsdepartementet og Horizon 2020 i valg av tematiske satsingsområder. Universitetets arbeid er i sin natur langsiktig, og det har vært naturlig å bygge en ny strategi på de eksisterende strategier ved hhv HiF og UiT. Likedan har fusjonsplattformen vært vedtatt i styrene for både HiF og UiT, og dannet grunnlaget for at fusjonen ble godkjent av Kongen i statsråd. Den er derfor førende for utviklingen av UiT Norges arktiske universitet. Både for finansiering og forskningssamarbeid er det nødvendig å forholde seg til Norges Forskningsråd og EUs prioriteringer. Det har derfor vært viktig å velge tematiske satsingsområder innenfor rammen av disse og samtidig velge områder der vi har spesielle forutsetninger for å være ledende. Gjennom tildelingsbrev gjøres det klart at styret ved institusjonen er ansvarlig for å vedta virksomhetsmål, i tillegg til de fem overordnede sektormålene som er vedtatt av Stortinget. Universitetsdirektøren ser det som viktig at strategien understøtter dette. Kunnskapsdepartementet utgir hvert enkelt år en tilstandsrapport for høyere utdanning. Disse rapportene presenterer utviklingstrekk og analyser innen en rekke områder som; utdanning, forskning, internasjonalisering, forholdet til omverdenen, kompetanse, menneskelige ressurser, økonomi, institusjonenes profilering, IKT, mv. for høyere utdanningsinstitusjoner. Datagrunnlaget er i hovedsak hentet fra Databasen for statistikk om høyere utdanning (DBH) og analysene i Tilstandsrapporten for har vært en del av grunnlaget for arbeidet med ny strategiske plan ved UiT. 2. Strategidokumentets struktur Strategidokumentet har følgende inndeling: Visjon Verdigrunnlag Tematiske satsingsområder 1 apport-for-hoyere-utdanning-20.html?id= UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 2 Side23

24 Gjennomgående strategier Denne strukturen er i tråd med ønsket fra styringsgruppen for strategiprosessen. Universitetsdirektøren ønsker her å klargjøre funksjonen til de ulike delene av strategien i lys av strategiens overordnede funksjon. Strategiens funksjon En strategi skal identifisere en fremtidig posisjon for UiT og dermed gi retning for utviklingen av virksomheten i strategiperioden. Den er styrets viktigste verktøy for prioritering av UiTs ressurser, og enhetenes verktøy for prioritering av ressursene innenfor sine rammer. Strategien må derfor ikke leses som en dekkende beskrivelse av UiTs virksomhet. Snarere skal den uttrykke de sidene ved virksomheten som skal prioriteres i strategiperioden. Strategien skal også sikre forutsigbarhet både internt og eksternt. Tydelige, langsiktige prioriteringer legger til rette for gode planleggingsprosesser internt, det kommuniserer til samfunnet rundt oss hvilke forventninger de kan ha til oss, og det gjør det lettere å hente eksternt støtte til det arbeidet som må gjøres for at vi skal nå våre mål. Strategien vil delvis erstatte de grunnlagsdokumenter den bygger på, og den vil være førende for strategiske planer som utarbeides ved fakulteter og institutter på UiT. Den skal tjene til å gi retning til styrets arbeid, og være en støtte i prioritering av ressurser på institusjonsnivå. Visjon Visjonen skal uttrykke den fremtidige, ønskede posisjonen til UiT. Den må ha kvaliteter som bidrar til at den er gjenkjennelig og kan tas i bruk i intern og ekstern kommunikasjon som uttrykk for den retningen UiT skal gå i fremover. Verdigrunnlaget Der visjon og mål uttrykker fremtidige posisjoner for UiT, skal verdigrunnlaget uttrykke nåværende kvaliteter ved UiT som organisasjonen skal holde fast ved og vedlikeholde: Der visjoner og mål gir organisasjonen noe å strekke seg etter, skal verdiene holde igjen. Verdiene må oppfattes som en relevant og troverdig beskrivelse av UiTs virksomhet i dag og for fremtiden. Tematiske satsingsområder De tematiske satsingsområdene uttrykker UiTs prioriterte faglige ambisjoner i strategiperioden. Det er i seg selv et strategisk grep å identifisere satsingsområder. Satsingsområdene er verktøy for å prioritere UiTs samlede ressurser på forskning, utdanning og formidling. De skal således ikke oppfattes som dekkende beskrivelser av UiTs faglige virksomhet i dag. Snarere skal de uttrykke prioriteringer for de neste årene. Satsingsområdene er søkt definert på en måte som balanserer omverdenenes kompetansebehov med det interne behovet for å legge til rette for dristig og nyskapende forskning og utdanning. Satsingsområdene går på tvers av etablerte fagdisipliner og enheter ved UiT og skal stimulere til økt tverrfaglig arbeid. Disse prioriteringene skal bidra til at bredden i UiTs portefølje utnyttes for å styrke måloppnåelse på prioriterte områder: UiTs status som breddeuniversitet er en viktig forutsetning for at vi lykkes på satsingsområdene, og de prioriterte områdene er dermed også viktige virkemidler for å bevare UiT som et breddeuniversitet. Gjennomgående strategier UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 3 Side24

25 De gjennomgående strategiene angir mål for utvikling av virksomheten som ikke naturlig faller inn under satsingsområdene fordi de er overordnet eller tverrgående, og som skal gjelde hele virksomheten. Disse bygger på Kunnskapsdepartementets sektormål som gis i tildelingsbrevet. 3. Gjennomgang av tilbakemeldinger fra høringsrunden Utkast til strategi har vært sendt ut til en rekke høringsinstanser - både interne og eksterne. I tillegg har det vært åpnet for at andre interessenter kunne komme med innspill per epost, via universitetets Facebook-side, diskusjonsgruppe på LinkedIn o.a. I saksforberedelsen har høringsuttalelser blitt tillagt større vekt enn innspill ettersom de første representerer offisielle tilbakemeldinger fra sentrale partnere og fra egen organisasjon, mens de siste er uttrykk for et stort engasjement fra enkeltpersoner og miljø som ikke kan sies å være like sentrale partnere for universitetet. I tilfeller der innspillene er for detaljert eller spesifikke for den overordnede strategien forutsettes det at disse ivaretas på relevant nivå. Universitetsdirektøren oppsummerer i det følgende de innkomne høringsuttalelsene: Høringsinstanser eksterne I alt 30 eksterne institusjoner mottok høringsutkastet, og av disse har UiT mottatt tilbakemeldinger fra følgende: Akvaplan-niva Beskriver høringsdokumentet som spennende og utfordrende - og velsignet kort. Etterlyser tydeligere synliggjøring av UiTs bidrag til næringsutvikling og arbeidsplasser - enten gjennom et eget hovedområde om dette i strategien, eller som en ny målsetting under avsnittet Klima, energi og miljø. Etterlyser en bedre balanse mellom de ulike elementene i avsnittet Klima, energi og miljø. Slik avsnittet står nå er det nesten utelukkende klimarelatert, noe som ikke er dekkende for hoveddelen av UiTs aktiviteter. Ønsker også et punkt i dette avsnittet om rent miljø og ren og næringsrik mat fra havet. Petromarin klynge og utdanninger relevant for denne er ikke nevnt. UiT må stille seg i spissen for utvikling av slik kompetanse og utdanning i nord. Avsnittet Bærekraftig bruk av ressurser bør - i tillegg til ren ressursbruk - si noe om av UiTs og Tromsøs sterkeste faggrupper; forståelse av marine økosystem i endring. I en strategi for UiT Norges arktiske universitet burde det være plass for en omtale av universitetet som arena for nordområdeutvikling (kunnskap, næring, politkkutforming), og av Tromsø som et internasjonalt tyngdepunkt for slik utvikling (bl.a. gjennom Arctic Frontiers). Alta kommune Overordnet vurdering: UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 4 Side25

26 Strategiutkastet har en god visjon, og dekkende satsingsområder. Forutsetninger som ligger til grunn for fusjonsplattformen (UiT - HiF) bør fremkomme tydeligere. Konkrete merknader: Alta som sentrum for forskning og utvikling i Finnmark må styrkes og videreutvikles. En økning i aktiviteten i Kirkenes og/eller Hammerfest må ikke føre til nedbygging/oppsplitting av aktiviteten i Alta. Finnmarksfakultetet må ha hovedsete i Alta, og idrettshøgskolen må realiseres ved dette fakultetet. UiT skal være en tydelig samfunnsaktør, og den viktigste samarbeidspartneren for offentlig og privat arbeidsliv i landsdelen. Ingeniørstudier i Alta må videreutvikles. UiT må ta mål av seg til å oppføre et nytt realfagsbygg (for realfag, medisin- og helsefag, idrettshøgskole m.v.) ved campus Alta. Profesjonsutdanningene i Finnmark må opprettholdes og videreutvikles i takt med regionens behov og mulighetsrom. UiT må ta ansvar for kapasiteten til den faglige virksomheten i Finnmark i tråd med forutsetningene for fusjonen og institusjonenes samfunnsoppdrag. Finnmark fylkeskommune Generelle merknader: Fylkesrådmannen er positiv til at UiT Norges arktiske universitet i sitt høringsutkast velger å innta en tydelig samfunnsprofil, at samiske utdannings- og forskningsspørsmål er trukket fram som et satsingsområde, og at det er knyttet prioriterte indikatormål til hvert av strategiområdene. Fylkesrådmannen opplever at flere av universitetsstrategiens tilnærminger er sammenfallende eller delvis sammenfallende med satsingsområder nedfelt i fylkeskommunens strategi for høyere utdanning og forskning. Finnmark fylkeskommune har valgt å konsentrere sine merknader om punkt i strategien hvor fylkeskommunen har sektorinteresser. Rent konkret ber Finnmark fylkeskommune om at det i strategien formuleres konkrete indikatormål på følgende områder: Finnmarksfakultetet må ha en aktiv rolle i arbeidet med å etablere møteplasser mellom næringsliv og FoU-institusjoner i Finnmark. Bygge ned grenser mellom forskningsinstitusjoner. Styrke samarbeidet mellom U&H-miljøet og fylkeskommunen på området forskning, innovasjon og regional utvikling. Studentrekruttering - spesifikt at Finnmarksfakultetet, Samisk høgskole og Finnmark fylkeskommune samarbeider om rekrutteringsstrategier. Redusere frafall i videregående skole. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 5 Side26

27 Utnytte muligheten som ligger i den fysiske nærheten til Russland f.eks. gjennom kompetansebyggende samarbeid over landegrensene. (Finnmark fylkeskommune mener at dette punktet er så sentralt at det fortjener plass som eget satsingsområde, og med prioriterte indikatormål. Norsk Polarinstitutt (NP) Ønsker varmt velkommen satsingen på å bli best på forskning og utdanning om Arktis. Den vil gi muligheter for økt rekruttering til fagfelt som er sentrale for NP, og for økt samarbeid mellom forskningsmiljø ved UiT og NP, og med øvrige deltagere i Framsenteret. Ønsker videreført og utvidet samarbeidet mellom NP og UiT innen geofysikk (dvs. oseanografi, meteorologi og glasiologi) med sikte på å utvikle fullverdige studieprogram. Geofysikk er et av de sentrale fagfeltene innen klimaforskning - et tema som er et satsingsområde i UiTs strategiutkast, og som står sentralt for mye av aktiviteten ved NP og Framsenteret for øvrig. De nevnte geofysiske utdanningene finnes ved andre nasjonale universitet i Norge, men eksisterer altså ikke fullt ut ved UiT (eller i landsdelen forøvrig). NP vurderer det slik at dersom disse fagretningene hadde blitt utviklet ved UiT ville det ha styrket studentrekrutteringen for UiT, og det ville ha bedret muligheten for å skape et bredt og fremgangsrikt forskningsmiljø innen "Klima, energi og miljø" i Tromsø. Dette ville i sin tur ha vært utviklende for både UiT og Framsenteret. NP imøteser videre dialog om en slik satsing. Troms fylkeskommune I hovedtrekk positiv til utformingen av strategien og den tydelige arktiske profilen. Anbefaler at strategien om " å øke andelen nye studenter fra andre steder enn Nord- Norge" omformuleres til å øke antall nye studenter fra andre steder enn Nord-Norge. Viktig at UiT fortsatt skal være et breddeuniversitet. Med dette som premiss ber Fylkesrådet UiT merke seg signalene fra regjeringen ift. forskning og høyere utdanning (syvpunktsplan presentert på Kunnskapsdepartementets kontaktkonferanse), samt signalene fra regjeringen om behov for å samle ressursene - i Nord-Norge særlig innen teknologi- og realfagsfeltet. UiT trenger ambisiøse strategier og indikatorer med sikte på å levere god kvalitet i en nasjonal og internasjonal konkurranse. UiT bør ha et sterkt fokus på nordområderelevant forskning, bl.a. gjennom eierskapsforvaltning og utvikling av instituttsektoren. Positivt at UiT vil arbeide for å heve andelen ekstern finansiering fra NFR og EU. Viktig å holde god dialog med regionalt næringsliv og lokale og regionale samfunnsaktører for å kunne dekke regionale behov. Næringsutvikling på en rekke områder avhenger av tilgang på realfaglig kompetanse. Det er samtid stor etterspørsel etter kompetent arbeidskraft til de sentrale velferdsoppgavene innen offentlig sektor. Høyere utdanning må legge til rette for å UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 6 Side27

28 dekke begge disse behovene, samtidig som basisfag (f.eks. språk) som er av stor betydning for både offentlig forvaltning og næringsliv, må ivaretas. Desentraliserte kompetansestrukturer må videreutvikles i samarbeid med utdanningsinstitusjonene. Fylkesrådet inviterer UiT til en dialog om hvordan fylkeskommunen kan bidra til å sikre gjennomføring av relevante element i strategien. Tromsø kommune Ambisjonen om å være best på forskning og utdanning om Arktis er viktig, men "alt" må ikke ha en arktisk vinkling. Privat næringsliv og offentlige aktører i nord har store behov for kompetanse som er direkte relatert til egen virksomhet. Ønsker at UiT legger til rette for etablering av møteplasser mellom akademia og øvrige FoU-miljø i privat næringsliv og det offentlige. Karrieresenteret pekes på som en sentral aktør i så måte. Ønsker at UiT bidrar ytterligere til å styrke næringsmiljø og klynger innen marin bioprospektering, fiskeri, romteknologi, miljøovervåking, reiseliv, kulturnæring og velferds- og helseteknologi. Etterspør en økt satsing på entreprenørskapsstudier, og ber om at dette området omtales særskilt i strategien. Er opptatt av at UiT uteksaminerer kandidater som kan bidra til å sikre kommunens tjeneste- og velferdsproduksjon, og mener at kommunen og universitetet har et felles ansvar for å sikre at vi [dvs. Tromsø] beholder tilstrekkelig med ferdige kandidater for å dekke behovet for kompetent arbeidskraft i offentlig og privat sektor. Økt rekruttering av studenter fra andre steder enn Tromsø er utfordrende i forhold til byutvikling og samfunnsplanlegging, og Tromsø kommune inviterer til et samarbeid på disse områdene. Tromsø kommune ønsker at UiT garanterer bolig til alle sine studenter. Etterlyser punkt om praksisnær forskning og utvikling av nye praksisplasser. Understreker at universitetsskoleprosjektet må videreføres og videreutvikles. Universitetssykehuset Nord-Norge HF Overordnede merknader: Støtter hovedtrekkene i strategien. Anbefaler at slagordet "Tettere på" revurderes. Deler av strukturen i dokumentet bør vurderes på nytt. Den består nå av en overordnet strategi med satsingsområder, som hver igjen består av flere strategier. Det er kanskje mer hensiktsmessig med en struktur bestående av overordnede mål (definert som overordnet strategi i det foreliggende dokumentet), og tilhørende delmål - hver med konkrete indikatorer. Ambisjonen om UiT som et internasjonalt breddeuniversitet best på forskning og utdanning i Arktis, slik den er uttrykt først i strategien, er god. Bruken av "Arktis" og "arktisk" i resten av dokumentet kan virke utilsiktet begrensende, og anbefales UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 7 Side28

29 revurdert. (Arktisk bør for øvrig defineres i vid forstand; Nordområdene, alt nord for polarsirkelen.) Høringsinstanser - interne Interne høringsinstanser omfatter fakultetene, studentparlamentet og tjenestemannsorganisasjonene ved UiT. Det henvises til høringsuttalelsene for spesifikke kommentarer. Det helsevitenskapelige fakultet - Helsefak Positiv til format, struktur, inndeling i tematiske satsingsområder, verdiforankrede strategiske tiltak/virkemidler og prioriterte indikatorer. Godt og robust verdigrunnlag. Anbefaler at dette formuleres på en måte som gir et gjenkjennelig akronym - f.eks. troverdighet, akademisk frihet, nærhet & åpenhet, kreativitet & engasjement - TANKE. Visjonen "Tettere på" oppfattes av mange som upresis og kontroversiell, og den er ikke egnet til å motivere ansatte og studenter til å jobbe sammen mot et felles mål. Svært bekymret over det snevre perspektivet som trekkes opp innenfor de tematiske satsingsområdene med den ensidige vektleggingen av det arktiske. Denne vinklingen underkommuniserer at vi er et breddeuniversitet, den dekker ikke godt nok de ansattes primæroppgaver, den vil kunne virke demotiverende på ansatte og svekke mulighetene for rekruttering av studenter, den vil kunne virke negativt på våre muligheter til å skaffe ekstern finansiering. Helsefak anbefaler at breddeperspektivet kommuniseres ved at man i det generelle bruker begrepet "nordområdene", mens det arktiske reserveres til omtale av kjerneaktiviteter/satsinger. Det regionale perspektivet, som bl.a. følger av fusjonen med HiTø og HiF, er ikke kommunisert. Det historiske ansvaret som både de to høgskolene og UiT har hatt for å forsyne sine regioner med kompetanse - spesielt rettet mot velferdsstatens yrker og mot regionens næringsliv - må videreføres og kommuniseres. Profesjonsutdanningene er underkommunisert. Helseperspektivet i de tematiske satsingsområdene er underkommunisert, og relativt lavt prioritert. Både dette, og det strategiske samarbeidet med UNN og helsetjenesten i nord, må komme tydeligere fram. Strategiske tiltak og virkemidler må formuleres slik at det er mulig å evaluere dem i ettertid. Prioriterte indikatorer kan differensieres i kvalitative og kvantitative indikatorer. Antall og proporsjoner i de prioriterte indikatorene er underdimensjonert, og ikke ambisiøse nok. Det juridiske fakultet - Jurfak Stiller spørsmål ved om navnet (Norges arktiske universitet) bør bli så styrende for vår aktivitet som det strategien legger opp til. Ser en fare for at studenter og forskere som ikke er spesifikt opptatt av det arktiske ikke vil søke seg til institusjonen. (Navnet gjenspeiler ikke den store faglige bredden ved UiT.) Savner henvisninger til Nordområdene - et vel innarbeidet begrep - og Nord-Norge. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 8 Side29

30 Anfører at de tematiske satsingene i stor grad etterspør realfaglig og naturfaglig kunnskap, og etterlyser normering og konfliktløsingsmekanismer, språk, historie, filosofi, kultur og teologi. Foreslår kulepunkt som peker på rettsvitenskapelige problemstillinger under de ulike tematiske satsingene. Vurderer satsingsområdene Klima, energi & miljø og Bærekraftig bruk av ressurser som delvis overlappende, og anbefaler at de skrives sammen. Slik begrepet profesjonsutdanninger er brukt i dokumentet, er det naturlig å se det koblet opp mot kortere, praksisnære utdanninger innen helse, velferd og skole. De tradisjonelle, lange profesjonsutdanningene (psykologi, medisin, rettsvitenskap) er ikke like synlige. Det tverrfakultære samarbeidet som det inviteres til, gjenspeiles i liten grad i dokumentdelen "Strategier". Fellesuttalelse fra Det kunstfaglige fakultet og TMU Positiv til at man har valgt å gjøre strategien såpass kort, og med fokus på tematiske satsingsområder. Det åpner for at enhetene kan vurdere på eget grunnlag hvordan de kan bidra til å oppfylle målsettingene i strategien. Mener at visjonen "Tettere på" er for lite konkret i forhold til hva UiT skal arbeide mot å bli, og er for lite rettet inn mot universitetets kjerneområder; det allmenne samfunnsoppdraget (langsiktig grunnleggende forskning, kunstnerisk og faglig utviklingsarbeid, og utdanning basert på disse), og relasjonen til allmennheten (gjennom formidling). Støtter grepet som er gjort med å formulere tematiske satsingsområder, men har forslag til endringer som ivaretar særegenheten til Kunstfak og TMU, og som forsterker bredden og tverrfagligheten ved institusjonen. Vurderer det slik at detaljerte mål/strategier og indikatorer på institusjonsnivå ikke kan utvikles nå, men må komme på plass når enhetene har vedtatt sine strategiplaner med mål og indikatorer. Ser det som særlig viktig at man i større grad tar inn i strategien formuleringer som gjenspeiler betydningen av de humanistiske fagene. Satsingsområdet "Samfunnsutvikling og demokratisering" foreslås omformulert til "Samfunn, samspill, kunst og kultur". (Endringsforslaget vil ivareta ønsket om å vektlegge demokrati og deltagelse, samtidig som det understreker betydningen av kunst og kultur. Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi - BFE-fak Positiv til formen på strategien (konkret og håndfast), og til at man har tort å trekke frem enkeltområder det skal sates på. Anbefaler at "Arktis" eller "Nordområdene" brukes fremfor "Nord-Norge", da sistnevnte er mer snevert. Strategien presenterer UiT som et breddeuniversitet med spissing mot Arktis. Det er utfordrende å treffe rett balanse mellom spissingen mot Arktis og status som et UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 9 Side30

31 breddeuniversitet. Mange bredde- og profesjonsutdanninger har ikke primært et fokus på det arktiske, men er likevel nødvendige for å sikre en god samfunnsutvikling i nord. Mange av de mest fremtredende forskningsområdene er heller ikke primært arktisk orienterte, selv om de også tar inn over seg vår geografiske beliggenhet. Anbefaler at man er tilbakeholden med bruk av "merkelapper" av typen "kunstnerisk" eller "arktisk" der hvor de ikke helt klart er relevante. Anbefaler at strategien er så konkret at den gir en klar retning, men at den faktiske iverksettingen skjer gjennom årlige handlingsplaner. Strategien må favne alle de tre nord-norske fylkene. Der det er relevant bør også UiTs nasjonale og internasjonale forpliktelser nevnes. Strategien må være tydelig på hva som er universitetets kontinuerlige profil (basis?), og hvor man ønsker å oppnå forbedringer/forandringer. Strategien må også følges opp av analyser av hva vi ikke har fått til, og hvor vi har utfordringer. Ift. "Verdigrunnlag": Begrep som "åpenhet", "relevans" etc. må gis konkret innhold som så kan operasjonaliseres gjennom årlige handlingsplaner. Ift. "Satsingsområder": Fakultetet er positiv til at man tør å peke på satsingsområder, og er enig i de hovedpunktene som er trukket fram. De foreslår likevel noen justeringer av innholdet i de ulike punktene, bl.a.: Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning - HSL-fak Strategiprosessen har vært åpen og inkluderende, og utkastet til strategi har et omfang og et format man bør holde fast på. Samtidig er det på flere punkt mulig å gjøre dokumentet bedre: Få klart frem at UiT vil prioritere de beste miljøene. o Fagmiljø som kan vise til gode evalueringer og resultat i toppklasse må kunne være trygge på at de vil bli prioritert i den interne konkurransen om midler og andre ressurser, uavhengig av hvilke tematiske satsingsområder UiT velger ut i den kommende strategiperioden. En slik avklaring er viktig og motiverende både internt og i forhold til eksterne samarbeidspartnere. Få de tematiske satsingene til å samsvare bedre med UiTs styrker og egenart. o De tematiske satsingene må invitere til tverrfaglig og interfakultært samarbeid, de må kunne fungere som overskrifter for alle sider av kjernevirksomheten, og de må i større grad tydeliggjøre den relevansen humaniora og samfunnsvitenskap har på alle felt - bl.a. også i problemstillinger knyttet til klimaendring. o Satsingsområdene er i stor grad hentet fra Horizon 2020, og er dermed rettet særlig inn mot forskningsfeltet. Undervisning er dekket gjennom andre av EUs strategier, men har ikke en sentral plass i Horizon Det medfører at store deler av UiTs utdanningsvirksomhet faller utenfor de definerte satsingsområdene i strategien. Det samme gjør viktige samfunnsområder som UiTs utdanninger har stor betydning for - f.eks. satsingen på en kunnskapsbasert skole, og fremragende lærerutdanninger. Sett det arktiske og det samiske inn i en større sammenheng: UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 10 Side31

32 o Fokus på Arktis og det arktiske er naturlig, gitt universitetets navn og status. Det er viktig å få frem at det bor mennesker i Arktis, og at samfunn i nordområdene står sentralt for mye av den faglige aktiviteten ved UiT. o Likeledes er det naturlig og positivt at forskning og utdanning knyttet til samisk språk, kultur og historie har fått stor plass i dokumentet, og at UiT på den måten tar sitt nasjonale ansvar på alvor. Det bør i tillegg komme fram at UiT har et særskilt nasjonalt ansvar for kvensk. Fremhev bedre UiTs relevans for det sivile samfunn og offentlig sektor. o UiT skal være relevant for private næringsaktører og næringsutvikling. Samtidig har institusjonen gjennom sin forsknings- og utdanningsvirksomhet stor betydning for offentlig sektor og for det sivile samfunn. La alle universitetets verdier være overordnede: o Kjerneverdier bør ha lang levetid, og det er derfor positivt at verdiene fra forrige strategiperiode videreføres. Det er uheldig at det tilføyes et ekstra sett verdier som dels overlapper med, og dels skaper usikkerhet omkring det opprinnelige verdisettet. Forsøket på å knytte enkeltstående verdier til spesifikke sider av virksomheten er ikke vellykket, og skaper flere merkelige koblinger. Fakultet for naturvitenskap og teknologi - NT-fak Foreslår at UiTs visjon skal være "For kunnskapssamfunnet i nord". Studentene har fått for liten plass i strategien. Som en ny-fusjonert organisasjon er det viktig å skape samhold og fellesskapsfølelse Troms-Finnmark, sikre effektiv ressursbruk og et helhetlig studentdemokrati. Disse forholdene bør adresseres særskilt i strategien. Den hyppige bruken av Arktis/arktisk i strategien kan virke begrensende, særlig for fagmiljø som ikke er koblet til Arktis. Bildebruken bør innrettes mot kjernepunkt i strategien, samfunnsoppdraget og aktuelle utfordringer. NT-fak henviser for øvrig til konkrete endringsforslag - både fra fakultetet, og fra enkeltinstitutt ved fakultetet. Finnmarksfakultetet Liker strukturen, og at teksten er kortfattet og organisert med tematiske satsinger. Usikker på betydningen av "Tettere på" - foreslår alternativt "Tett på", eller "Ambisiøst og lekent". Foreslår en mindre endring av hovedmålet: "UiT Norges arktiske universitet er et internasjonalt breddeuniversitet, og i front på forskning og utdanning for Arktis. Verdigrunnlaget fremstår som noe bredt og selvfølgelig. Det at institusjonen det siste året har blitt et fler-campusuniversitet er en ressurs i arbeidet med å tilby utdanning og forskning i regionen, og dette bør synliggjøres. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 11 Side32

SAKSFREMLEGG. Formannskapet har derfor følgende merknader og presiseringer til foreslåtte strategi;

SAKSFREMLEGG. Formannskapet har derfor følgende merknader og presiseringer til foreslåtte strategi; SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/697-2 Arkiv: A62 &13 Sakbeh.: Andreas Foss Westgaard Sakstittel: HØRING - UIT 2020 - NY STRATEGI FOR UIT NORGES ARKTISKE UNIVERSITET Planlagt behandling: Formannskapet Administrasjonens

Detaljer

Hvordan er UiT Norges arktiske universitet rustet for å møte de næringsmessige utfordringene i regionen?

Hvordan er UiT Norges arktiske universitet rustet for å møte de næringsmessige utfordringene i regionen? Hvordan er UiT Norges arktiske universitet rustet for å møte de næringsmessige utfordringene i regionen? Anne Husebekk Rektor 4. februar 2015 Foto: Geir Gotaas Bakteppe 2 Klima Minimum sjøis-utbredelse

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

SAK FS Helsefak 34-13

SAK FS Helsefak 34-13 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref: 2013/4472 TMI016 Dato: 01.10.2013 Sak FS Helsefak 34-13 SAK FS Helsefak 34-13 Til: Fakultetsstyret ved Det helsevitenskapelige fakultet Møtedato: 9. oktober 2013

Detaljer

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Innledning I tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Høgskolen i Telemark (HiT) for 2011 ble det stilt krav om at alle høyere utdanningsinstitusjoner

Detaljer

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut 06.03.13 1. Bærekraftig vekst i nord Norut er Nord-Norges eldste og største anvendte forskningsog innovasjonskonsern med selskaper i Alta, Narvik og

Detaljer

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Strategi 2014 2018 Mulighetenes tid en ambisiøs strategi for NMBU Dette er en tid for store muligheter og store forventninger. Fusjonen og den forestående

Detaljer

Strategisk plan 2014-2017

Strategisk plan 2014-2017 Strategisk plan 2014-2017 Visjon Høgskolen i Nesna skal være attraktiv, dynamisk og relevant for regionen. Virksomhetsidé Høgskolen i Nesna er en selvstendig høgskole som, alene og i samarbeid med andre

Detaljer

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen ..viljen frigjør eller feller Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen Utfordringsbildet Økt konkurranse og en insentivstruktur som stimulerer til opprettelse av stadig flere små tilbud/ emner Demografiske

Detaljer

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Visjon kommentarer til utkastet og/eller evt. forslag til alternativ formulering

Visjon kommentarer til utkastet og/eller evt. forslag til alternativ formulering Høringssvar fra Fellesadministrasjonen: 06.04.16 Visjon kommentarer til utkastet og/eller evt. forslag til alternativ formulering Et ungt og innovativt universitet med et regionalt og globalt engasjement.

Detaljer

Kommentarer til noen kapitler: Verdier

Kommentarer til noen kapitler: Verdier STi-sak 13/11 NTNUs strategi - høringssvar Vedtak: Høringssvar til Rektor NTNU strategi Studenttinget NTNU setter stor pris på å ha fått lov til å påvirke NTNUs strategiprosess. Strategien skal legge føringene

Detaljer

To fusjoner og to til!

To fusjoner og to til! To fusjoner og to til! Britt Elin Steinveg assisterende universitetsdirektør Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Foto: Geir Gotaas To frivillige fusjoner 1.1.2009: Fusjon mellom UiT og HiTø

Detaljer

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til. Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Hans-Kristian Hernes Curt Rice Fast vitenskapelig ansattrepresentant

MØTEPROTOKOLL. Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Hans-Kristian Hernes Curt Rice Fast vitenskapelig ansattrepresentant MØTEPROTOKOLL Utvalg: Universitetsstyret Møtested: Realfagbygget, møterom M1 - rom A 155, Campus Breivika, Realfagbygget Møtedato: 12.03.2015 Tidspunkt: 10:30 15.30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn

Detaljer

Erfaringer fra fusjon(er) i Tromsø Sogndal 14.6.2010. Ved Britt Elin Steinveg, UiT

Erfaringer fra fusjon(er) i Tromsø Sogndal 14.6.2010. Ved Britt Elin Steinveg, UiT Erfaringer fra fusjon(er) i Tromsø Sogndal 14.6.2010 Ved Britt Elin Steinveg, UiT Litt historie og bakgrunn 2 Hvem var vi før 2009 Høgskolen i Tromsø: En typisk profesjonshøgskolene med en Fellesadministrasjon

Detaljer

Høringsuttalelse til Universitets- og fusjonsprosjektet fra Norsk Sykepleierforbund (NSF) ved Høgskolen i Telemark.

Høringsuttalelse til Universitets- og fusjonsprosjektet fra Norsk Sykepleierforbund (NSF) ved Høgskolen i Telemark. 1 Høgskolen I Telemark Høringsuttalelse til Universitets- og fusjonsprosjektet fra Norsk Sykepleierforbund (NSF) ved Høgskolen i Telemark. Høringsuttalelsen omhandler følgende delprosjekt: Delprosjekt

Detaljer

PRISER VED UNIVERSITETET I TROMSØ

PRISER VED UNIVERSITETET I TROMSØ PRISER VED UNIVERSITETET I TROMSØ Universitetet i Tromsø deler årlig ut tre sentrale priser. Disse er: Formidlingsprisen ved Universitetet i Tromsø Forsknings- og utviklingsprisen ved Universitetet i Tromsø

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for UiT Norges arktiske universitet

Digitaliseringsstrategi for UiT Norges arktiske universitet Digitaliseringsstrategi for UiT Norges arktiske universitet Innledning Dette dokumentet beskriver en strategi for digitalisering som ett av flere virkemidler for å realisere målene i Drivkraft i Nord,

Detaljer

S T Y R E S A K # 33/13 STYREMØTET DEN 26.09.13

S T Y R E S A K # 33/13 STYREMØTET DEN 26.09.13 S T Y R E S A K # 33/13 Vedrørende: STYREMØTET DEN 26.09.13 Forslag til vedtak: ETATSTYRING 2013 TILBAKEMELDINGER TIL KUNST- OG DESIGNHØGSKOLEN I BERGEN Styret tar redegjørelsen fra Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Utdanning, behov og etterspørsel. Hva er status og hvor går vi?

Utdanning, behov og etterspørsel. Hva er status og hvor går vi? Utdanning, behov og etterspørsel Hva er status og hvor går vi? Kort om Tromsø 69ºN Fikk byprivilegier 1794 Areal 2.558 km 2 Nordens Paris Porten til ishavet Folketall ca 70 000 Viktige næringer: Offentlige

Detaljer

SU-sak 15/2014. Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU. Studieutvalget. Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen. Arkiv nr:

SU-sak 15/2014. Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU. Studieutvalget. Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen. Arkiv nr: SU-sak 15/2014 Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU Studieutvalget Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Ole-Jørgen Torp Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen Forslag til vedtak: Studieutvalget gir

Detaljer

Strategi Uni Research 2016-2020

Strategi Uni Research 2016-2020 Strategi Uni Research 2016-2020 Vårt samfunnsoppdrag :: Vi skal levere forskning av høy internasjonal kvalitet som skaper verdier for samfunnet. :: Vi skal følge samfunnsutviklingen og identifisere områder

Detaljer

Margareth Bentsen, Kristin Fossum Stene

Margareth Bentsen, Kristin Fossum Stene UiO : Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren Til Fra Universitetsstyret Universitetsdirektøren Sakstype: Møtesaksnr.: Møtenr.: Møtedato: Notatdato: Arkivsaksnr.: Saksbehandler: Vedtakssak V-sakS 7/2014

Detaljer

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Bakgrunn Idrettsaktiviteter har et stort omfang i det norske samfunnet og spiller en viktig rolle i mange menneskers liv. Så å si alle barn og unge

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

NOTAT. Fastsette mål- og resultatkrav innenfor rammen av disponible ressurser og forutsetninger gitt av overordnet myndighet.

NOTAT. Fastsette mål- og resultatkrav innenfor rammen av disponible ressurser og forutsetninger gitt av overordnet myndighet. NOTAT Til: Møtedato: 13.12.07 Universitetsstyret Arkivref.: 200706432-1 Risikostyring ved Universitetet i Tromsø Bakgrunn Som statlig forvaltningsorgan er Universitetet i Tromsø underlagt Økonomiregelverket

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Kenneth Ruud Anne Husebekk Rektor. Fra rektoratet møtte:

MØTEPROTOKOLL. Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Kenneth Ruud Anne Husebekk Rektor. Fra rektoratet møtte: MØTEPROTOKOLL Utvalg: Universitetsstyret Møtested: Møterommet, Campus Breivika, Arktisk biologi Møtedato: 27.05.2015 Tidspunkt: 10:30 15:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Tove

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

MØTEPROTOKOLL - offentlig

MØTEPROTOKOLL - offentlig MØTEPROTOKOLL - offentlig Utvalg: Universitetsstyret Møtested: Styrerommet, Administrasjonsbygget, Breivika Møtedato: 11.12.2014 Tidspunkt: 10:30 15:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Anne Husebekk

Detaljer

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo, 09.02.2015 Vår ref. Deres ref. 55941/HS04 15/162 Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Arbeidsgiverforeningen Spekter ønsker

Detaljer

Mal for årsplan ved HiST

Mal for årsplan ved HiST Mal for årsplan ved HiST 1. Årsplan/årsbudsjett: (årstall) For: (avdeling) 2. Sammendrag: Sammendraget skal gi en profilert kortversjon av målsettinger og de viktigste tiltakene innenfor strategiområdene:

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning NSO ønsker en konkret og

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Erfaringer fra fire fusjonsprosesser utfordringer og muligheter

Erfaringer fra fire fusjonsprosesser utfordringer og muligheter Erfaringer fra fire fusjonsprosesser utfordringer og muligheter Pål Vegar Storeheier 12.04.2016 Foto: S'g Brøndbo, UiT Fusjonshistorie 2 Universitetet har siden 2009 fusjonert med fire høgskoler Høgskolen

Detaljer

Oppfølging av nordområdepolitikken - noen utfordringer og muligheter

Oppfølging av nordområdepolitikken - noen utfordringer og muligheter Oppfølging av nordområdepolitikken - noen utfordringer og muligheter Jan R Iversen seniorrådgiver, Stab og SKA Kort om «UiT Norges arktiske universitet» som internasjonalt og nordområderelevant universitet

Detaljer

Høringssvar-Strategisk plan 2007-2010 Høgskolen i Narvik. Narvik bystyre vedtar Høringssvar Strategisk plan 2007 2010 for Høgskolen i Narvik.

Høringssvar-Strategisk plan 2007-2010 Høgskolen i Narvik. Narvik bystyre vedtar Høringssvar Strategisk plan 2007 2010 for Høgskolen i Narvik. NARVIK KOMMUNE Plan og strategi Saksframlegg Arkivsak: 06/4387 Dokumentnr: 2 Arkivkode: K2-U01, K3-Q13 Saksbeh: Pål Domben SAKSGANG Styre, utvalg, komite m.m. Møtedato Saksnr Saksbeh. Bystyret 09.11.2006

Detaljer

Strategidokument 2014 2018 for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Strategidokument 2014 2018 for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Strategidokument 2014 2018 for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fastsatt av fellestyret 5.3.2013 i sak FS-19/2013. Et nytt universitet med lang historie Regjeringen fremmet 11. januar 2008

Detaljer

Strategiplan for Det helsevitenskapelige fakultet 2014-2020 Visjon. Overordnet mål: Høy kvalitet i forskning, utdanning og formidling

Strategiplan for Det helsevitenskapelige fakultet 2014-2020 Visjon. Overordnet mål: Høy kvalitet i forskning, utdanning og formidling Strategiplan for Det helsevitenskapelige fakultet 2014-2020 Visjon Helsefak forsker og utdanner for framtida og leverer kloke hoder, varme hjerter og trygge hender til nordområdene Verdigrunnlag Helsefaks

Detaljer

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET ambisiøst og tilstede for kunstens egenart og samfunnsmessige betydning. STRATEGISK PLAN 2014-2020 Hilde Marstrander - Kirkenes 69 43 37 N 30 02 44 E - Avgangsutstilling Bachelor

Detaljer

Vedlegg. Veiledning til rapportering: Institusjonene bes gi

Vedlegg. Veiledning til rapportering: Institusjonene bes gi Vedlegg Veiledning til rapportering på nasjonale styringsparametre for universiteter og høyskoler Det vises til omtalen av de nasjonale styringsparametrene i tildelingsbrevet og rapporteringskravene for

Detaljer

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND Vedtatt på styremøte 24. mai 2013 1. INNLEDNING... 3 2. MÅLSETTINGER... 3 3. SATSINGSOMRÅDER... 4 4. PRIORITERING AV MIDLER... 5 5. TILDELINGSKRITERIER...

Detaljer

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn Strategisk plan 2012 2016 kunnskap for et tryggere samfunn FOTO: Scanpix FORORD side 3 Forord Strategisk plan 2012-2016 er Politihøgskolens overordnede, styrende dokument som gir retning og angir ambisjonsnivået

Detaljer

Oppfølgingspunkter Tilbakemeldinger fra KD Oppfølging i SH. utvikle virksomhetsmål og styringsparameter som er målbare og realistiske.

Oppfølgingspunkter Tilbakemeldinger fra KD Oppfølging i SH. utvikle virksomhetsmål og styringsparameter som er målbare og realistiske. Vedlegg 5 Oppfølging etter etatsstyringsmøte 2013 Kunnskapsdepartementet innførte fra 2013 endringer i styringsdialogen mellom departementet og institusjonens styre. Dette innebærer at Samisk høgskole

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kunnskapsministeren /1/ Ifølge liste Deresref Vår ref Dato 14/2719-08.10.14 Stortingsmelding om struktur i høyere utdanning - avklaringer og presiseringer i oppfølgingen

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

FORBEREDELSE TIL ETATSSTYRINGSMØTET

FORBEREDELSE TIL ETATSSTYRINGSMØTET US 46/2016 FORBEREDELSE TIL ETATSSTYRINGSMØTET Universitetsledelsen Saksansvarlig: Rektor Saksbehandler(e): Jan Olav Aasbø Arkiv nr: 16/00948 Vedlegg: 1. Kunnskapsdepartementets brev av 19.04.2016 om Dagsorden

Detaljer

Notat til høring Kristian Bogen & Petter Aasen

Notat til høring Kristian Bogen & Petter Aasen Notat til høring Kristian Bogen & Petter Aasen Universitets- og fusjonsprosjektet: Organisering av nivå 1 Vurdering av organisasjonsmodell må ses i lys av den nye høgskolens visjoner og ambisjoner. Modellen

Detaljer

Innspill til strategiarbeid. Presentasjon for UiB M. Harg 16. mars 2010

Innspill til strategiarbeid. Presentasjon for UiB M. Harg 16. mars 2010 Innspill til strategiarbeid Presentasjon for UiB M. Harg 16. mars 2010 Dannelse av handlingsrom Muligheter for å realisere egne oppgaver og mål Utdanning, forskning, formidling, innovasjon Bred dannelsesfunksjon

Detaljer

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning

Detaljer

MELDING OM VIRKSOMHETEN 2012-2014

MELDING OM VIRKSOMHETEN 2012-2014 1 MELDING OM VIRKSOMHETEN 2012-2014 Troms og Svalbard FYLKE/ REGION All aktivitet i Norsk kulturskoleråd skal sees som en samlet innsats mot våre medlemskommuner og som en konsekvens av dette vil vi til

Detaljer

Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter

Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter Fung. avdelingsdirektør Heidi A. Espedal Forskningsutvalget 4. September 2013 Forskningsadministrativ

Detaljer

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 1 Visjon Profesjonell og smart bruk av IT Utviklingsidé 2014 Gjennom målrettet, kostnadseffektiv og sikker bruk av informasjonsteknologi yte profesjonell

Detaljer

Universitetet i Bergens strategi 2016-2022, "Hav, Liv, Samfunn".

Universitetet i Bergens strategi 2016-2022, Hav, Liv, Samfunn. Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 30/16 28.04.2016 Dato: 14.04.2016 Arkivsaksnr: 2014/1649 Universitetet i Bergens strategi 2016-2022, "Hav, Liv, Samfunn". Plan for arbeid med oppfølging. Henvisning

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

Strategi og strukturprosessen videre

Strategi og strukturprosessen videre SAKSUTREDNING Sak: Saksbehandler: Strategi og strukturprosessen videre Anita Eriksen Universitetsledelsens kommentarer I denne styresaken får styret en oversikt over det arbeidet som er startet opp rundt

Detaljer

NOTAT Høringsuttalelse DP1

NOTAT Høringsuttalelse DP1 NOTAT Høringsuttalelse DP1 Dato 19 november 2015 Til Delprosjekt 1 Sak : 15/03139 Kopi Fra Forskningsavdelingen HBV Høringsspørsmål delprosjekt 1 HSN skal være en profesjons- og arbeidslivsrettet institusjon.

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Rapport om styrets arbeid i 2009

Rapport om styrets arbeid i 2009 US-SAK NR: 13 /2010 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP ADM.DIREKTØR 1302 1901 SAKSANSVARLIG: STABSDIREKTØR SAKSBEHANDLER(E): JAN OLAV AASBØ ARKIVSAK NR: 09/187 Rapport om styrets arbeid i 2009 Dokumenter:

Detaljer

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Forkortelser Strategisk plan ST Strategisk tiltak TD Tildelingsbrev Kilde Ansvar 2008 2009 2010 2011

Detaljer

Felles overordnet strategi 2004-2007. Dato: April 2004. Versjon 1.0

Felles overordnet strategi 2004-2007. Dato: April 2004. Versjon 1.0 Felles overordnet strategi Dato: April 2004 Versjon 1.0 Bakgrunn Styret i Helse Midt-Norge RHF ba i oktober 2002 administrasjonen om å utarbeide en felles overordnet strategi for perioden for foretaksgruppen

Detaljer

Fusjonen i Tromsø. - Bakgrunn, prosess og konsekvenser. Av universitetsdirektør Lasse Lønnum FAP seminar, Kristiansand 19.

Fusjonen i Tromsø. - Bakgrunn, prosess og konsekvenser. Av universitetsdirektør Lasse Lønnum FAP seminar, Kristiansand 19. Fusjonen i Tromsø - Bakgrunn, prosess og konsekvenser Av universitetsdirektør Lasse Lønnum FAP seminar, Kristiansand 19.september 2008 Universitetet i Tromsø 1 Universitetet i Tromsø 2 Organisasjonskart

Detaljer

leder varamedlem medlem medlem medlem medlem medlem varamedlem medlem medlem medlem

leder varamedlem medlem medlem medlem medlem medlem varamedlem medlem medlem medlem MØTEPROTOKOLL Utvalg: Universitetsstyret Møte nr: 4/2014 Møtested: Styrerommet Dato: 18.06.2014 Tidspunkt: 08:30 14:00 Til stede: Navn Vigdis Moe Skarstein Brynjolv Anke Inge Myrvoll Bodil Børset Berit

Detaljer

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Arbeidsområde 2 Dagens Medisin Arena Fagseminar 9. januar 2014 Sameline Grimsgaard Prodekan forskning, Helsevitenskapelig fakultet Norges arktiske universitet, UiT Forskningskvalitet og internasjonalisering

Detaljer

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin Til styremøte, arbeidsdokument pr 14.06.2011 STRATEGISK PLAN 0. VERDIER Strategisk plan 2011-15 bygger på vår Kultur og merkeplattform som ble etablert høsten 2009. Vår virksomhetside og våre verdier er

Detaljer

Smart spesialisering i Nordland

Smart spesialisering i Nordland Smart spesialisering i Nordland Una Sjørbotten 12.05.2014 Foto: Peter Hamlin Agenda Hva er smart spesialisering? Hvorfor er Nordland med? Hva har vi gjort? Planer framover Erfaringer så langt Smart spesialisering

Detaljer

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND - INNSPILL FRA AGDERING OM AGDERING Agdering er en medlemsorganisasjon med 42 medlemmer, på tvers av næringer og sektorer, som representerer rundt 30.000 arbeidsplasser i

Detaljer

Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted

Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted Kristian Bogen rektor Overordnede rammebetingelser: - En universitets- og høgskolesektor i stor omstilling - Samarbeidsprosjekt

Detaljer

FELLESPROSJEKTET MELLOM HØGSKOLEN I TELEMARK OG UNIVERSITETET I AGDER OPPFØLGING AV STYREVEDTAKET I JUNI

FELLESPROSJEKTET MELLOM HØGSKOLEN I TELEMARK OG UNIVERSITETET I AGDER OPPFØLGING AV STYREVEDTAKET I JUNI Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: 20.09.2013 Saksbehandler: Journalnummer: Henning Hanto 2011/1414 FELLESPROSJEKTET MELLOM HØGSKOLEN I TELEMARK OG UNIVERSITETET I AGDER OPPFØLGING AV STYREVEDTAKET

Detaljer

Felles plattform for fusjon

Felles plattform for fusjon Felles plattform for fusjon Dette dokumentet inneholder en beskrivelse av mål og forutsetninger som ligger til grunn for en fusjon mellom Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Finnmark 1 0. Innledning

Detaljer

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren «Styring og ledelse handler om å ta samfunnsoppdraget

Detaljer

Fakultet for teknologi og realfag Fakultet for helse- og idrettsvitenskap

Fakultet for teknologi og realfag Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Møteprotokoll Utvalg: Det sentrale forskningsutvalget Møtested: A7 001, Campus Kristiansand Dato: 2. februar 2012 Tidspunkt: 12:30-15:30 Følgende medlemmer møtte: Navn Dag Gjerløw Aasland Sigbjørn Reidar

Detaljer

Strategisk plan 2011-2015

Strategisk plan 2011-2015 Strategisk plan 2011-2015 Strategisk Plan 2011-2015 Hvorfor NIH? Idrett og fysisk aktivitet har stort omfang i norsk samfunns- og kulturliv. Alle barn møter kroppsøvingsfaget i skolen. Tre av fire barn

Detaljer

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy Forskningsrådets regionale oppdrag På vei mot en regional policy Regional policy Forskningsrådets første regionale policy skal gi innspill til Forskningsrådets nye strategi som skal ferdigstilles i 2014.

Detaljer

Strategisk plan 2013 2016

Strategisk plan 2013 2016 Visjon Strategisk plan 2013 2016 Kompetanse for et bærekraftig og trygt samfunn! Virksomhetsidé Høgskolen i Gjøvik (HiG) skal bidra til et bærekraftig og trygt samfunn gjennom utdanning, forskning og formidling

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Journalpost.: 13/41986 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Stipendiatprogram Nordland Sammendrag I FR-sak 154/13 om stimuleringsmidlene for FoU-aktivitet i Nordland

Detaljer

NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har siden oppstarten i 2003 vært

Detaljer

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest Rektor Sigmund Grønmo Regional næringsutvikling korleis gjer vi det i Hordaland i 2008 Bergen 27. mars 2008 Universitets- og høgskolenettet

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

NY HOVEDSTRATEGI FOR NORGES FORSKNINGSRÅD. UTKAST TIL INNSPILL FRA UNIVERSITET I BERGEN

NY HOVEDSTRATEGI FOR NORGES FORSKNINGSRÅD. UTKAST TIL INNSPILL FRA UNIVERSITET I BERGEN Vedlegg : NY HOVEDSTRATEGI FOR NORGES FORSKNINGSRÅD. UTKAST TIL INNSPILL FRA UNIVERSITET I BERGEN Innledning Det vises til Forskningsrådets oversendelse av utkast til ny hovedstrategi, der institusjonene

Detaljer

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningen skjer i bedrifter, universiteter og høgskoler og institutter

Detaljer

Kommunikasjonsmål: Strategier for å nå kommunikasjonsmålene:

Kommunikasjonsmål: Strategier for å nå kommunikasjonsmålene: Kommunikasjonsmål: Kommunikasjonsmålene er styrende for all ekstern og intern kommunikasjon ved HiST, både fra ledelsen, avdelingene, kommunikasjonsenheten og den enkelte medarbeider. Med utgangspunkt

Detaljer

Strukturreform i universitets- og høgskolesektoren 2014- KHiB informasjonsmøte 28.04.2015

Strukturreform i universitets- og høgskolesektoren 2014- KHiB informasjonsmøte 28.04.2015 Strukturreform i universitets- og høgskolesektoren 2014- KHiB informasjonsmøte 28.04.2015 Vinter/vår 2014: Regjeringen varslet kommende stortingsmelding om strukturreform i universitets- og høgskolesektoren.

Detaljer

Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning

Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Vedtatt av Teknas hovedstyre 08.08.2014 _ Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Tekna mener: Universiteter og høyskoler må ha

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert

Detaljer

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET 2010 2014 Virksomhetsidé Det medisinsk-odontologiske fakultet skal skape ny kunnskap for bedre helse gjennom forskning på høyt

Detaljer

Ekspertgruppe for finansiering av universiteter og høyskoler Kort om mandatet og gruppens arbeid. Torbjørn Hægeland 14. mai 2014

Ekspertgruppe for finansiering av universiteter og høyskoler Kort om mandatet og gruppens arbeid. Torbjørn Hægeland 14. mai 2014 Ekspertgruppe for finansiering av universiteter og høyskoler Kort om mandatet og gruppens arbeid Torbjørn Hægeland 14. mai 2014 Nedsatt april 2014 første møte 22. mai Rapport innen årsskiftet 2014/2015

Detaljer

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 VIRKSOMHETSIDÉ NIFU skal være et uavhengig forskningsinstitutt og en offensiv leverandør av kunnskapsgrunnlag for politikkutforming på fagområdene utdanning, forskning, og innovasjon.

Detaljer

UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET ADMINISTRASJONSUTVALGET

UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET ADMINISTRASJONSUTVALGET UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET ADMINISTRASJONSUTVALGET Referat fra møte i UHRs administrasjonsutvalg 20. mai 2008 Tid: kl. 10.00-13.30 Sted: Universitets- og høgskolerådets lokaler, Pilestredet 46, 6.

Detaljer

INNKALLING TIL MØTE I FORSKNINGSSTRATEGISK UTVALG

INNKALLING TIL MØTE I FORSKNINGSSTRATEGISK UTVALG INNKALLING TIL MØTE I FORSKNINGSSTRATEGISK UTVALG Sted: Onsdag 24.6.15 klokka 0900-1030. Hiet. Saksliste: Sak 15-15 Ph.d.-gjennomføring Sak 16-15 Revisjon av statutter for UiTs priser. Sak 17-15 Informasjon

Detaljer

Sentral handlingsplan 2013

Sentral handlingsplan 2013 Sentral handlingsplan 2013 per 07.11.12 Basert på vedtak og innspill i styremøte den 30.oktober 2012 og tidligere vedtatt strategisk plan Strategisk plan for HiL 2012 2015. (Basert på styrets behandling

Detaljer

Bedre helse personen i sentrum. Better health personcentredness. Strategiplan for Fakultet for helsevitenskap mot 2020

Bedre helse personen i sentrum. Better health personcentredness. Strategiplan for Fakultet for helsevitenskap mot 2020 Bedre helse personen i sentrum Better health personcentredness Strategiplan for Fakultet for helsevitenskap mot 2020 Vedtatt i fakultetsledermøte 11.september 2014. INNHOLD 1. Bakgrunn... 3 1.1 Om fakultetet...

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012)

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Dato: 14. mai 2012 Til Stortingets Næringskomité Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Innledning Akademikere er sterkt overrepresentert som entreprenører i Norge og

Detaljer

MØTEREFERAT/-PROTOKOLL

MØTEREFERAT/-PROTOKOLL Institutt for psykologi Arkivref: 2013/6115 TDA006 Dato: 11.12.2014 MØTEREFERAT/-PROTOKOLL Utvalg/møte i: Møteleder/referent: Møtedato: 25.11.14 Til stede: Forfall: Instituttstyret ved Institutt for psykologi

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 49/15 Studieportefølje ved UiS, opptaksrammer og dimensjonering av studier 2016 Saksnr: 15/02525-1 Saksansvarlig: Bjarte Hoem, fung. utdanningsdirektør

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Universitetsstyret Møte nr: 2/2015 Møtested: Styrerommet Dato: 04.03.2015 Tidspunkt: 10:30 16:40. Til stede:

MØTEPROTOKOLL. Universitetsstyret Møte nr: 2/2015 Møtested: Styrerommet Dato: 04.03.2015 Tidspunkt: 10:30 16:40. Til stede: MØTEPROTOKOLL Utvalg: Universitetsstyret Møte nr: 2/2015 Møtested: Styrerommet Dato: 04.03.2015 Tidspunkt: 10:30 16:40 Til stede: Navn Vigdis Moe Skarstein Paul Birger Torgnes Bodil Børset Inge Myrvoll

Detaljer

Hvordan oppnår universiteter forskningskvalitet? Hva gjør NTNU? Prorektor Kari Melby, NTVA 22.01.2013

Hvordan oppnår universiteter forskningskvalitet? Hva gjør NTNU? Prorektor Kari Melby, NTVA 22.01.2013 1 Hvordan oppnår universiteter forskningskvalitet? Hva gjør NTNU? Prorektor Kari Melby, NTVA 22.01.2013 2 Klar strategi NTNUs strategi 2011-2020 Kunnskap for en bedre verden. NTNU Internasjonalt fremragende

Detaljer