Vårmøtet 2015 Skien. Barne- og ungdomsmedisinsk avdeling, Sykehuset Telemark HF i samarbeid med styret i Norsk Barnelegeforening
|
|
- Pål Berg
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Vårmøtet 2015 Skien Henrik Ibsen står taus og urørlig på sin pidestall og skuer ut over byen, med Skien kirke i bakgrunnen. I forgrunnen sees Hedvig og Lille Eyolf Barne- og ungdomsmedisinsk avdeling, Sykehuset Telemark HF i samarbeid med styret i Norsk Barnelegeforening
2 2
3 Velkommen til Skien Barnelegene ved Sykehuset Telemark ønsker alle hjertelig velkommen til Norsk Barnelegeforenings vårmøte i Skien! Vi har planlagt møtet i to år og nå er vi endelig i gang. I dag retter vi en stor takk til alle som har vært med å bidra med ideer, kunnskap, erfaring, engasjement, tid og praktisk hjelp. En spesiell takk også til barnelegeforeningens styre og møtesekretær for godt samarbeid. Vi ser fram til innholdsrike og sosiale dager. Spesielt velkommen til Skien, en av Norges eldste byer og Telemarks hovedstaden - full av historie, tradisjoner og god atmosfære. Byen er utgangspunktet for den fantastisk fine Telemarkskanalen, som med de nostalgiske båtene Victoria og Henrik Ibsen kan ta deg med, via sluser, kanaler og vann, helt opp til Dalen. Ønsker du et mer stabilt spor, tar Vestfoldbanen deg østenfor sol og vestenfor måne. Vil du ut i den store verden, kan du seile fra indre havn og ned Porsgrunnselva, og ut i det store verdenshavet Skagerak. For dem som fortrekker å bli igjen, anbefales en kveldstur i byens gater. Vi kan ikke love deg en stjerneklar himmel, men kun en starstrucked opplevelse i det du møter Hedvig fra Vildanden, Lille Eyolf og selveste Henrik Ibsen som står og skuer ut over byen og nedover elven. Vi gleder oss til tre dager med gode foredrag, faglig prat og hyggelige samtaler både over kaffekoppen i foajeen og i uformelle møter. Randi Stornes Leder av lokal arrangementskomitè Hjertelig velkommen! 3
4 Praktisk informasjon Møterom I Skiens storstue Ibsenhuset har alle saler og møterom navn etter kjente Ibsenskikkelser. Avdelingsoverlegemøtet onsdag formiddag skal være i Anitra. Opp trappen til mesaninen (over garderobene) og rett fram. Forkursene onsdag formiddag vil være i hhv og Terje Vigen. Program for forkursene finner du på side 5. Alle plenumsforelesninger vil være i. Interessegruppemøter onsdag ettermiddag vil være i, Terje Vigen, Anitra, Helmer og Hedvig. Program for interessegruppemøtene finner du på side 7. Frie foredrag torsdag ettermiddag vil også være i hhv og Terje Vigen. Salene ligger vegg-i-vegg så det er lett å bevege seg mellom de to sesjonene. Programmet for frie foredrag finner du på side 11 og abstraktene på sidene Foredragsholdere Foredragsholdere bes om å ta kontakt med teknisk ansvarlig i -salen for å få lagt inn sitt foredrag på PC i god tid før presentasjonen. Om det er behov for å sitte ned i fred og ro med forberedelser, ta kontakt med sekretariatet. Lunsj og pauseservering Lunsj alle dager serveres fra buffet i foajeen. Det er sitteplasser ved småbord ved buffeten, i sofagrupper på mesaninen eller ute. Lunsjmenyen for hver av dagene finner du i programmet. På buffeten i foajeen vil du også finne kaffe og te i alle pausene. I pausene før lunsj serveres det i tillegg frukt, i første pause etter lunsj serveres det kake og i siste pause på ettermiddagen serveres det påsmurte rundstykker. Markering av pauseslutt En klokke ringer for å markere at det er to minutter igjen av pausene. Vi ber da alle om å trekke direkte inn i møtesalen da vi har et tett program og det er viktig å holde tiden. Sekretariat Sekretariatet finnes i foajeen og er bemannet hver dag fra 30 minutter før programmet starter og til programmets slutt. Ta kontakt med dem hvis spørsmål. Toaletter Toaletter finnes i enden av foajeen. Mot høyre når du kommer inn inngangsdørene. Parkering Gratis parkering på parkeringsplassen rett over gata for Ibsenhuset, det står skilt market med Reservert for Ibsenhuset i dag ved innkjøringen. Det er ikke nødvendig å bruke betalingsautomaten. Internett Gratis internett i Ibsenhuset under hele konferansen, kode Ibsen912 Kveldsarrangementer Tapas og quiz onsdag kveld, se side 8. Festmiddag torsdag kveld. Les mer på side 12. Disse arrangementene er kun åpne for de som har meldt seg på i forkant. 4
5 Onsdag 3. juni kl Tid Tema/hendelse Lokale Registrering åpner. Kaffe og te Foajé Avdelingsoverlegemøte Anitra Forkurs 1: Barnenevrologi Ansvarlig: Jon Barlinn, OUS Rikshospitalet Terje Vigen 1. Nyfødt nevrologi. Jon Skranes 2. Pause 3. Nevrologisk undersøkelse av store barn med symptombeskrivelse. Jon Barlinn 3. Pause 4. Kahoot Quiz med gjennomgang. Jon & Jon Forkurs 2: Forskning Ansvarlig: Håvard Skjerven, OUS Ullevål Grunnleggende prinsipper for klinisk forskning. Håvard Skjerven Legemiddelutprøving ved norske barneavdelinger eksemplifisert ved Bronkiolittstudien. Håvard Skjerven Kaffe Lunsjbuffet Multisenterstudiedeltakelse sett fra sentralsykehusperspektiv. Hanne Engen, Sykehuset Telemark Forskning ved Sørlandet sykehus. Unni Mette Köpp, Sørlandets sykehus - Kristiansand Design et forskningsprosjekt! Teambasert læring Utvalg av brød, rundstykker, salater, kylling, spekemat & potetsalat, røkelaks & eggerøre, ørretfilet, aspik med skalldyr, karbonader & stekt løk, svinefilet med bacon Foajé 5
6 Onsdag 3. juni kl Tid Tema/hendelse Foredragsholder Lokale Åpning og velkommen Musikalsk innslag -Fanitullen (trad.) - Chant De Veslemøy (Johan Halvorsen) Gunnar Gausel Harot Andreas Yacoubian, akkompagnert av Margit Åkre Reite Kl Diabetes: Krevende vaktarbeid og basalforskning Møteledere: Anders Bjørkhaug og Kristin Hodnekvam Diabetisk ketoacidose Hans-Jacob Bangstad OUS Ullevål Fra stamceller til insulinproduksjon Helge Ræder Haukeland US Pause med kaffe, te og kake Foajé Kl Nyrer og urinveier Møteledere: Hans-Jacob Bangstad og Randi Stornes Føtale urinveisanomalier Harm-Gerd Blaas St.Olavs hospital, senter for fosterdiagnostikk VUR utredning og behandling Per Brandström Göteborg Kirurgisk behandling av VUR Trine Sæther-Hagen OUS Rikshospitalet Pause med kaffe/te og rundstykker Foajé 6
7 Onsdag 3. juni kl Møter i interessegruppene Interessegruppen for nyfødtmedisin Svenske retningslinjer for forebygging av infeksjoner på neonatalavdelinger. Andreas Ohlin Diagnoseveileder. Britt Nakstad Barselrutiner: behov for endringer eller presiseringer? Beate Eriksen Veileder i Nyfødtmedisin Reviderte gulsottretningslinjer. Thor Willy Ruud Hansen Eventuelt Interessegruppen for allergologi og pulmonologi (SPIRO) Terje Vigen 16:15-16:20 Intro Kasusstykke. Dysfunksjonell pusting hos barn med astma. Suzanne Crowley 16:35-16:55 Behandling av akutt astma hos barn. Torbjørn Nag 16:55-17:10 Nedgang i innleggelser med astma hos barn i Rogaland. Ingvild Mikalsen 17:10-17:25 "High flow nasal cannula" (HFNC) ved bronkiolitt. Håvard Skjerven 17:25-17:40 Fleksibel bronkoskopi hos barn i Norge. Suzanne Crowley Annet Oversikt over nasjonale statistikker for astma innleggelser, ikke-cf bronkiektasi prevalens, empyem Retningslinjer: astma behandling, utredning av kronisk våt hoste, empyem behandling PCD kompetanse senter Lungekurs 2016 SPIRO webside Eventuelt Interessegruppe i barnenevrologi. Norsk Barnenevrologisk Forening Anitra Infantile Spasmer og anbefalt behandling. Bjørn Bjurulf Nevrologiske utfall ved medfødte hjertefeil (neurodevelopmental og neurobehavioral aspekter). Sean Wallace Interessegruppen for endokrinologi og metabolisme Helmer 1: Behandling/ikke behandling av predikert stor voksenhøyde. Forslag til forandring av nåværende veileder. 2: HINAS avtale ift insulinpumpe? 3: pubertetsinduksjon for piker/turner, opplegg med Estradot-plaster? Annet: Valg av styre Interessegruppen for pediatrisk gastroenterologi, hepatologi og ernæring - IPGHE Hedvig 1. Styremedlemmer, valg. 2. Høringsforslag Cøliaki retningslinjer 7
8 Onsdag 3. juni kl Telemarkstapas og quiz på Klosterøya Oppmøte Thon Hotel Høyers (konferansehotellet) for avgang til Klosterøya Telemarkstapas En matreise på tallerken fra sjø til fjell med smaker fra lokale leverandører i Telemark. Kalde og varme retter. Smurt hvetelefse, skivet eplegrisskinke fra Vinje Viltslakteri, kremost & salat. Grønnsak & pastasalat toppet med sprøstekt røkt bacon fra Vinje og smaksatt med ramsløk & rømme. Gourmet coscousalat med linser og bønner trukket i kyllingkraft. Hjemmelagde villmannsboller av viltkjøtt fra Vinje, marineres i tyttebærsalsa & chili, en rett med lyng i barten. Serveres med søt rømmedip ved siden av, laget av søt og god bergbysennep. Miniburgere av hjortekjøtt, serveres med små saftige burgerbrød fra eget bakeri. Serveres med tyttebærømme og grønn salat ved siden. Saltbakte potet, høstet lokalt etter sesong fra ulike deler av Telemark, grilles med Vinjeskinke & Slakter Brubakkens chorizopølser fra Kragerø. Grillede kyllingbiter fra Holte gård i Drangedal, serveres på en seng av friske grønnsaker og en smakfull kremet saus av Chevre fra Haukeli & Presset eplemost fra epleblomsten i Gvarv. Tapaspølser med urnorsk smak, rustikke, smakfulle minipølser laget av elg, svinekjøtt og hjort fra Vinje i Telemark. Serveres med hjemmebakte rundstykker & biter av Kvitseidsmør Drikke er ikke inkludert, men kjøpes til hyggelige priser fra baren. Vi tar imot både kort og kontanter. Quiz Ta med konkurranseinstinkt og godt humør til en hyggelig kveld med gode kolleger. Vi lover premie til vinneren! 8
9 Torsdag 4. juni kl Tid Tema/hendelse Foredragsholder Lokale Registrering åpner. Kaffe og te Foajé Kl Kvalitetsregistre i pediatrien. Erfaringer og resultater Møteledere: Marianne Nordhov og Gunnar Gausel Nasjonale medisinske kvalitetsregistre Torild Skrivarhaug OUS Ullevål Barnediabetesregisteret Torild Skrivarhaug BDR OUS CP registeret Guro Andersen Sykehuset i Vestfold Pause med kaffe/te og frukt Foajé Nyfødtmedisinsk register Arild Rønnestad OUS Rikshospitalet CP og familiær risiko Dag Moster, Haukeland Universitetssykehus Pause med kaffe/te og frukt/sjokolade Foajé Kl Diabetes. Akutt og kronisk risiko Møteledere: Bjørn Schou Henrichsen og Kathrin Weidmann Diabetisk kardiomyopati Leif Brunvand OUS Ullevål Mortalitet ved type 1 diabetes Vibeke Gagnum OUS Ullevål Overgang til voksenhelsetjeneste for unge diabetikere Kristin Hodnekvam Sykehuset Telemark 9
10 Torsdag 4. juni kl Tid Tema/hendelse Lokale Lunsjbuffet Utvalg av brød, rundstykker, tomat & mozarellasalat, pastasalat, kjøttboller i tomatsaus, ovnsbakte laksebiter med urtetapenade, melonsalat med feta & balsamico, saltbakte nypoteter & aioli, quiche Lorraine, scampi, friterte små vårruller med dipp, kylling satayspyd, tzatziki Foajé Årsmøte Norsk Barnelegeforening Pause med kaffe/te, kake og rundstykker Foajé 10
11 Torsdag 4. juni kl Frie foredrag En 2 år gammel jente med nedsatt bevissthet LIS Heidi Brinchmann Eckholdt En pike med metabolsk alkalose LIS Anne Christin Gjerstad Branchio-Oto-Renalt syndrom LIS Tonje Elisabeth Komnæs Nyfødt med trombe i arteria femoralis LIS Kristen Hammervold Terje Vigen Surfaktant uten intubasjon reduserer behovet for respiratorbehandling hos premature barn LIS Sigrid Vik Innføring av hepatitt B-vaksine i Barnevaksinasjonsprogrammet som tilbud til alle barn Spesialist Margrethe Greve-Isdahl Antibiotikabehandling av nyfødte i Europa i løpet av de første 28 levedager Spesialist Dag Bratlid Cerebelitt i forbindelse med rotavirusinfeksjon Spesialist Mette Engan Pause Hjertesvikt hos 10 mnd gammel jente LIS Kathrin Weidmann Vektnedgang og dårlig form LIS Karin Toft Skjellegrind Alvorlige hendelser - noe å lære av? Spesialist Kristin Brække Den genetiske sykdom som pediatrien glemte? Spesialist Leiv Ose "Heterocygot ABCA3 mutasjon; kun genetisk bærer eller symptomgivende sykdom? 3 kasuistikker fra NFI OUS-RH LIS Cathrine Overaa Migraped LIS Yosef Abdulamir 11
12 Torsdag 4. juni kl Festmiddag Ibsenhuset Aperitiff. Asolo Prosecco Superiore DOCG, Italia Underholdningsinnslag Til bords Forrett: Kremet hummersuppe med lettpisket Crème Fraiche. Serveres med godt brød Drikke: Asolo Prosecco Superiore DOC Underholdningsinnslag Hovedrett: Filet av Dåhjort. Baconsautert rosenkål, tyttebærkokte pærer, sellerirotpurè, rørte tyttebær, viltsaus og kokte poteter Drikke: Terre di Leone Valpolicella Classico DOC Superiore, Italia Taler, prisutdeling, kåring av æresmedlem Dessert: Henrik Ibsens desserttallerken. Ett utvalg av små søte og friske dessert komponenter Drikke: Kaffe og te Videre sosialt samvær. Mulighet for dans Dørene lukkes 12
13 Fredag 5. juni kl Tid Tema/hendelse Foredragsholder Lokale Registrering. Kaffe og te Foajé Kl Nyfødtmedisin Møteledere: Hans Jørgen Guthe og Randi Stornes Smertevurdering av preverbale barn Randi Dovland Andersen, Sykehuset Telemark Scrub the HUB en evidensbasert metode for å forebygge sepsis Andreas Ohlin Universitetssjukehuset i Örebro Hvordan spre budskapet? Andreas Ohlin Universitetssjukehuset i Örebro Pause med kaffe/te og kake Foajé Kl TAKO senteret Møteledere: Jørgen Hurum og Kjersti Storhaug Munnhelse og funksjon hos barn med alvorlige og kroniske diagnoser hvordan jobber TAKO- senteret Hilde Nordgarden og Pamela Åsten, TAKO- senteret Kl Revmatiske lidelser Møteledere: Hans Petter Fundingsrud og Kristin Hodnekvam Akutte artritter utredning og håndtering Barnerevmatologisk sykdom som årsak til febertilstander hos barn Berit Flatø OUS Rikshospitalet Berit Flatø OUS Rikshospitalet Avslutning, inkludert presentasjon av Pediaterdagene Lunsjbuffet Utvalg av brød, rundstykker, salatfat, salat med reker & avocado, oster med tilbehør, viltpatè med suragurker, langtidsstekt svinenakke med tilbehør, linser, bønner & spirer, fisk i form, lasagne, dagens suppe Foajé 13
14 Abstrakter frie foredrag Kasuistikk: En 2 år gammel jente med nedsatt bevissthet Førsteforfatter og presenterende lege: Heidi Brinchmann Eckholdt, LIS Medforfatter: Kjersti Storhaug Bakgrunn: 2 år gammel jente med fødselsasfyksi, spastisk quadriplegi og kompleks epilepsi. I forbindelse med planlagt ketogen diett for behandling av epilepsi, ble det lagt inn PEG-sonde som etter noen måneder ble skiftet til knapp. Uken før det aktuelle var hun innlagt med antatt gastroenteritt. Hun ble behandlet med i. v. væske og etter hvert opptrapping av mat i gastrostomi. Aktuelt: To dager etter hjemreise ble barnet innlagt med nedsatt bevissthet og på ny oppkast og diaré. Ved innkomst hadde hun GCS 5-6. Det var redusert perifer sirkulasjon, for øvrig normale vitale parametre og normal somatisk undersøkelse. Syre/base viste metabolsk acidose som var både respiratorisk og metabolsk kompensert, samt hypokalemi. Anion gap var økt, men laktat var normal. Det var ikke tap av kalium i urin. Behandling og forløp: Hun fikk intravenøs væske, med ekstra tilskudd av kalium. Etter noen timer ble hun mer bevisst og fikk symptomer på ileus. Røntgen oversikt abdomen og deretter CT abdomen viste gastrostomi plassert i colon transversum. Konklusjon: Etter nylig gjennomgått sykdom og innleggelse, var ernæring gitt utelukkende i gastrostomi, og dermed rett i colon. Diaréen var tilnærmet ren sondemat. Man antar at barnet har hatt massivt tap av bikarbonat og kalium som har medført alvorlig metabolsk acidose og hypokalemi med påfølgende nedsatt bevissthet. En pike med metabolsk alkalose A.C. Gjerstad 1, E. Bakkeheim 2, K. Handeland 3, H.J. Bangstad 1, O.T. Storrøsten 2 1 Oslo University Hospital, Paediatrics, Oslo, Norway, 2 Oslo University Hospital, Ullevål, Norwegian Resource Centre for Cystic Fibrosis, Oslo, Norway, 3 Vestre Viken HF, Paediatrics, Drammen, Norway, 4 Oslo University Hospital, Norwegian National Unit for Newborn Screening, Oslo, Norway Bakgrunn: En 7 måneder gammel pike ble innlagt til utredning på grunn av manglende vektoppgang og hyponatremi. Vaksinasjoner hadde vært uten spesielle reaksjoner og nyfødt-screeningen var normal. Hun ble fortsatt ammet og var lite interessert i fast føde. Hun hadde vært syk noen ganger og kastet opp i perioder, men hadde ikke vært innlagt tidligere. Utredning: Utredning viste en hypokalemisk alkalose i tillegg til hyponatremi og hypokloremi. Kortisol, glukose, ACTH, TSH, fritt T4 og urinelektrolytter var alle normale. Renin var forhøyet, mens aldosteron var i øvre normalområde. 14
15 Tiltak: Hun gikk opp i vekt med mat på sonde, men hyponatremien måtte substitueres for normalisering. Diagnostisk tankegang: Det er ikke mange diagnostiske muligheter ved metabolsk alkalose. Hun hadde ikke pågående kraftig oppkast eller diare som kunne forklare alkalosen. Hun brukte heller ikke diuretika. Bartter syndrom er en nyresykdom med svikt i reabsorpsjon av salt i nyrene og kjennetegnes av hypokalemisk alkalose, hyponatremi og hypokloremi. Ved undersøkelse av urinen er det økte natrium og klorverdier. Ved Pseudo-Bartter er det intet salttap i urinen. Ved Pseudo-Bartter bør man tenke på cystisk fibrose (CF) i tillegg til sykliske brekninger og kongenitt klorid diare som årsak til alkalose og salttap. Klinikk, svettetest og to sykdomsgivende CF-gen mutasjoner førte til diagnosen CF hos denne piken. En mulig forklaring på forhøyet renin-aktivitet og normalt aldosteron var at salttapet førte til hypovolemi som aktiverte renin-angiotensin systemet, mens aldosteron sekundært ble nedregulert på grunn av hypokalemi. Hva kan man lære: Dette er det første barnet med falskt negativ CF nyfødtscreening i Norge etter at CF ble inkludert i utvidet nyfødtscreening i mars Ved mistanke om Pseudo-Bartter bør CF vurderes selv om nyfødt screeningen har vært normal. Ved hyponatremi er det viktig å undersøke urinen for elektrolytter før salttapet substitueres for å lette den diagnostiske tankegangen. Branchio-Oto-Renalt syndrom Tonje Elisabeth Komnæs * Henriette Astrup *LIS, Barne- og ungdomsklinikken, Sørlandet Sykehus, Kristiansand Overlege, Barne- og ungdomsklinikken, Sørlandet Sykehus, Kristiansand Bakgrunn: Branchio-Oto-Renalt syndrom, forkortet BOR syndrom, er en sjelden autosomal dominant sykdom. Den er karakterisert ved ørepatologi, halssympotmer og nyreanomali. Syndromet har høy penetrans, men fenotypen er svært variabel, fra små øreanomalier, til stort hørselstap, cervikalfistel og nyreagenesi med behov for intensiv behandling og nyretransplantasjon i tidlig barneår. Formål: Belyse syndromets ulike fenotyper fra to kasuistikker. En oppdaget grunnet kjent genetisk disposisjon, den andre oppdaget på grunn av dårlig matinntak på barselavdelingen. Metode: Gjennomgang av litteratur og to kasuistikker med oppdaget BOR syndrom i Agder våren Konklusjon: Kasuistikkgjennomgang viser svært forskjellig symptomatologi på tross av samme syndrom. Ved vedvarende dårlig matinntak bør nyfødte utredes for underliggende sykdom. 15
16 Nyfødt med trombe i arteria femoralis Hammervold, Kristen Rembar*; Wasland, Kristin * Lege i spesialisering i barnesykdommer, Nordlandssykehuset Bodø Kasuistikk: Et MCDA tvillingpar ble forløst i uke Mor var 25 år gammel og andregangsfødende; første svangerskap og fødsel hadde forløpt ukomplisert. Tvillingene ble forløst med akutt sectio på grunn av patologisk CTG hos tvilling 1. Placenta var påfallende. Tvilling 1s navlestreng var marginalt innfestet, og denne delen av placenta var liten og mørk på farge. Tvilling 2s navlestreng hadde velamentøst feste. Overflaten av morkaken var dekket av mange store kar. Ved forløsning var tvilling 1s høyre underekstremitet hvit. Det var palpabel puls i lysken. Beinet ble etter hvert cyanotisk, men fikk utover første døgn blek rosa farge. Tvilling 1 hadde polycytemi med EVF 0,82. Det ble gjort en partiell utskiftningstransfusjon hvor 50 ml blod ble tatt ut; etter dette EVF 0,72. Ultralyd kunne ikke påvise flow i høyre a. femoralis eller distalt i a. iliaca externa og man konkluderte med trombe. I samråd med Rikshospitalet ble det startet behandling med heparin. Det tilkom hematemese, og heparinbehandlingen ble avbrutt og reversert med protaminsulfat. Blødningen kom raskt under kontroll, men barnet trengte en enkelt erytrocyttransfusjon, under ett døgn etter at det var foretatt partiell utskiftning. Pulsoksymetri viste pulsasjon i foten. Man ekspekterte videre, og ultralydkontroll viste minimal flow i femoralis. Med videre konservativ behandling og klinisk overvåkning normaliserte sirkulasjonen i beinet seg gradvis, og barnet ble utskrevet uten sekvele i underekstremiteten. Diskusjon: I litteraturen er medfødt arteriell trombe beskrevet først og fremst i enkeltkasuistikker. Mistenkt embolikilde er oftest placenta eller navlestreng. Det foreligger ingen godt dokumenterte behandlingsretningslinjer. Anbefalingene er i stor grad ekstrapolert fra erfaringer fra voksenmedisin. Både antikoagulasjon (heparin etc), trombolyse (tpa etc) og trombektomi er beskrevet. I vårt kasus forelå en påfallende placenta. Fosterets polycytemi kan tenkes å ha bidratt til trombedannelse. Kasuistikk: Hjertesvikt hos 10 mnd gammel jente Forfattere: Kathrin Weidmann * 1, Bjørn Schou Henrichsen 1 * lege i spesialisering, 1 Avdeling for barne- og ungdomsmedisin Sykehus Telemark, Skien Bakgrunn: 10 mnd gammel jente henvist fra helsestasjon pga vekttap og høygradig systolisk bilyd avdekket ved 6 mnd kontroll. Hun er 3. barn av friske foreldre. Født til termin etter et normal svangerskap, fødselsvekt 3640 g. Formål: Med denne kasuistikken ønsker vi å belyse utredning og behandling ved hjertesvikt og fysiologiske endringer hos slike pasienter. Metode: Gjennomgang av journal i DIPS og ekkobilder. Søk etter aktuell litteratur i Pubmed. 16
17 Konklusjon: Barn med medfødt hjertefeil oppdages ikke alltid prenatalt eller direkte etter fødsel. Flere pasienter har verken symptomer eller bilyd. De kliniske tegn og symptomene oppdages ofte heller ikke ved 6 ukers kontroll ved helsestasjon. Det er derfor veldig viktig å være bevist på hjertesvikt som differensialdiagnose hos barn med dårlig vektøkning og/ eller tachypnoe som ikke forklares med infeksjon. Behandling av hjertesvikt baseres stort sett på studier gjennomført hos voksene. De siste årene har man fått en bedre forståelse av mekanismene bak hjertesvikt som kan føre til en optimalisering av medikamentell behandling. Vektnedgang og dårlig form Karin Toft Skjellegrind (LiS Levanger), Katarzyna Parfieniuk (overlege Levanger), Truls Sanengen (overlege OUS Rikshospitalet), Henrik Brun (overlege OUS Rikshospitalet), Suzanne Crowley (overlege OUS Rikshospitalet), Eric Dorenberg (overlege OUS Rikshospitalet) Bakgrunn: 10 år gammel jente av somalisk opprinnelse henvises Barneavdelingen pga vekttap og dårlig form. Tidligere vesentlig frisk. Påvist laktoseintoleranse ved gentest. Gjennomgått malaria med behandling. Kom til Norge etter 1 år på flyktningeleir i Kenya. Mor diabetes, ellers frisk familie. Funn ved undersøkelse: Lang og tynn jente. Mørke pigmentflekker på huden. Ikke synlig blekhet, ikterus eller cyanose. Lett injiserte sclerae. Systolisk bilyd grad 2. Clubbing. BT 113/77 mmhg, puls 95 per minutt. Saturasjon %, stiger til % med oksygentilførsel. Blodprøver viser polycytemi med Hb 17,8 g/dl, erytrocytter 5,9*10 12 /L og hematokrit 0,51. Albumin 36 g/l, bilirubin 24 µmol/l, INR 1,4, øvrige leverprøver normale. Quantiferon negativ. Negativ revmatologisk screening, negativ infeksjonsserologi. Ultralyd abdomen normalt. Røntgen thorax viser markerte interstitielle tegninger. CT thorax viser normalt lungeparenkym, men økt væske i interstitiet som ved lungestuvning, samt en venøs anomali i lever, trolig kongenital portosystemisk shunt. Videre forløp: Henvist Rikshopitalet for videre utredning og behandling. Der ble det bekreftet portosystemisk shunt, nærmere bestemt persisterende ductus venosus, samt shunt fra høyre portvenegren til høyre levervene. Det ble også påvist arteriovenøs shunting i lungene med bobleekko, og konkludert med hepatopulmonalt syndrom. Ductus venosus ble lukket med Amplatzer-propp med teknisk godt resultat. Fire måneder senere ble shunten fra høyre portvenegren coilet, med godt resultat. Santidig ble det imidlertid påvist flere mindre portovenøse shunter. Ved senere kontroller hadde hun ingen endring i symptomer, ingen markant vektoppgang, og fortsatt dårlig aktivitetstoleranse. Tilkommet flere intrahepatiske shunter. Det ble besluttet at det er indikasjon for levertransplantasjon. 17
18 Heterozygot ABCA3 mutasjon; kun genetisk bærer eller symptomgivende sykdom? 3 kasuistikker fra NFI OUS-RH Cathrine Overaa, Arild Rønnestad, Terje Selberg, Astri Lang, Avdeling for nyfødtmedisin, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet, april 2015 Bakgrunn: ATP-bindende kassett A3 transportør (ABCA3) utøver en nøkkelrolle i cellenes lipidtransport og er kritisk for surfaktant metabolisme og surfaktant funksjon. Man har i ca 10 år visst at pasienter med homozygote og compound heterozygote mutasjoner i ABCA3 har alvorlig surfaktantmangel som leder til progressiv respirasjonssvikt, som regel med dødelig utfall. Individer med monoallelisk heterozygote mutasjoner har tidligere vært oppfattet å være asymptomatiske bærere. Materiale/Resultater: Ved OUS-RH har man gjennom de senere år rekvirert genetisk utredning mhp ABCA3 mutasjoner hos pasienter med langvarig og/eller alvorlig lungesykdom. Vi presenterer tre slike pasienter innlagt i løpet av vinteren 2015 som alle ble funnet å være heterozygote for mutasjoner i ABCA3. Kasuistikkene beskriver forløpet hos en prematur (GA 29 uker) og to terminbarn (en med gastroschise og en uten annen komorbiditet) med uventet langvarig behov for ventilasjonsstøtte og oksygen. Diskusjon: Nyere publikasjoner indikerer at heterozygote mutasjoner av ABCA3 kan forårsake RDSlignende sykdom hos nyfødte barn til termin, og bidra til ett mer alvorlig forløp hos premature enn forventet for gestasjonsalder. Konsekvensene mhp lungefunksjon på sikt er ikke kjent. Konklusjon: Kasuistikkene illustrerer at genetiske faktorer kan tenkes å være medvirkende ved langtrukne forløp med respirasjonssvikt hos nyfødte. Heterozygot ABCA3 mutasjon kan være en slik forklaring. Kunnskapsgrunnlaget omkring dette er i rask utvikling. Litteraturgjennomgangen som fulgte i kjølvannet av disse tre pasientene har medført at ordlyden vedrørende heterozygote ABCA3 mutasjoner i prøvesvar fra medisinsk genetikk OUS nå gjennomgår revisjon. Migraped Dr. Yosef Abdulamir * *LIS kategori B ved Barne - og ungdomsklinikken, Sykehuset Telemark Bakgrunn: MIGRAPED Nytt begrep som presenteres her for første gang. Mitt foredrag tar for seg økende og utfordrende sider i moderne pediatri, med fokus på spesielle problemstillinger i den mangfoldig og flerkulturelle verden. Formål (Hypotese, Målsetning): A finne ut: Hva er spesielt med minoritetsbarn og familie? Hvilke tilstander er økende i forbindelse med reise og turisme? Hva trenger en norsk barnelege å vite om sjeldne sykdommer i verden og hvordan finner man rask og sikker info om disse tilstandene? Nasjonale og internasjonale satsinger på området. Faglige anbefalinger til trygghet i møte med fremmedspråklige og turister. Vi synes at det er viktig å opprette ett fagfelt eller en del av likeverdig helsetilbud til barn også og ikke bare for voksne. 18
19 Metode: Gjennomgang av nasjonale og internasjonale innsats for minoritetshelse med fokus på barn og ungdom. Dette gir god oversikt over det som er nye og økende utfordringer i moderne pediatri. Resultater: Vi har en jobb å gjøre ifh til etablert seksjon med fokus på barn og unge (ifb med tropiske og importerte sykdommer) Konklusjon: Det bør etableres en delseksjon for MIGRAPED enten under etablert seksjon ved OUS eller for seg slik at man får oversikt og mulighet for god og likeverdig tilnærming av sykdommer hos barn og unge fra mangfoldig miljø Surfaktant uten intubasjon reduserer behovet for respiratorbehandling hos premature barn Sigrid D. Vik *1 og Ragnhild Støen 1, 2 1 Barne- og ungdomsklinikken, St. Olavs Hospital og 2 Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, NTNU, Trondheim. * LIS Bakgrunn: Surfaktant uten intubasjon (SUI) er introdusert som en mer skånsom metode enn intubasjon og overtrykksventilering. Tanken er at man reduserer faren for lungeskade ved å gi surfaktant intratrachealt via et tynt kateter mens barnet puster selv på CPAP. I desember 2011 innførte vi SUI som foretrukket metode for surfaktantadministrering ved gestasjonsalder (GA) < 32 uker og respiratorisk distress syndrom. Mål: Evaluere behovet for respiratorbehandling og annen neonatal morbiditet blant barn med GA<32 uker før og etter innføring av SUI. Metode: Retrospektiv studie av barn med GA uker født på St. Olavs Hospital i perioden januar oktober SUI ble innført midtveis i denne perioden. Barn med alvorlige misdannelser eller som krevde kirurgi de tre første levedøgn ble ekskludert. Data ble hentet fra pasientjournalene. Resultat: Det var 133 barn i kontrollgruppen (født januar desember 2011) og 126 barn i studiegruppen (født desember oktober 2014). Det var flere flerlinger i studiegruppen, men ellers ingen forskjeller i bakgrunnsdata mellom gruppene. 65 (49%) barn i kontrollgruppen og 71 (56%) barn i studiegruppen fikk surfaktant (p=0,228). 45 (36%) av barna i studiegruppen fikk SUI. Andelen barn som måtte respiratorbehandles før 72 timers alder var lavere i studiegruppen enn i kontrollgruppen (31 vs. 46%; p<0,01). Blant respiratorisk syke barn (behandlet med respirator og/eller surfaktant) var det færre som trengte ekstra oksygen ved 28 dager i studiegruppen (49%) enn i kontrollgruppen (73%; p=0,008), og det var også færre barn i studiegruppen (1.4%) som hadde alvorlige avvik på cerebral ultralyd enn i kontrollgruppen (12,5%; p=0,012). Konklusjon: Behovet for respiratorbehandling før 72 timers alder var redusert etter innføring av SUI. Blant de respiratorisk syke var det færre som trengte ekstra oksygen ved 28 dager og det var en lavere forekomst av alvorlig hjerneskade etter innføring av SUI. 19
20 Innføring av hepatitt B-vaksine i Barnevaksinasjonsprogrammet som tilbud til alle barn Margrethe Greve-Isdahl, Overlege, Avdeling for vaksiner, Divisjon for smittevern, Folkehelseinstituttet. I Norge i dag er det kun barn av foreldre fra land med mellom- eller høyendemisk forekomst av hepatitt B som får tilbud om hepatitt B-vaksine som en del av barnevaksinasjonsprogrammet. Det kan nå bli aktuelt å tilby vaksinen til alle barn fordi den kan gis i en kombinasjonsvaksine sammen med difteri-, stivkrampe-, kikhoste-, polio- og HiB, og gis som tre doser i første leveår ved 3-, 5- og 12-måneders alder. De siste årene har ca. 30 % av hver fødselskohort påbegynt vaksinering mot hepatitt B-vaksine i første leveår. Dekningsgrad i risikogrupper lar seg ikke beregne da indikasjon for vaksinasjon ikke registreres i SYSVAK. Bakgrunn for å tilby hepatitt B-vaksine til alle spedbarn er at smittepress av hepatitt B øker på grunn av reise, innvandring og integrering. Viktigste smittekilde for hepatitt B er de kroniske bærerne, og antall kroniske bærere av hepatitt B er kumulativt økende. Smitte perinatalt og i første leveår gir høy risiko for kronisk bærerskap, samtidig som små barn har bedre respons på vaksinen enn voksne. Kronisk hepatitt B vil hos 25 % etter mange år føre til alvorlig sykdom som levercirrose og hepatocellulært carcinom. I tillegg er det mange som trenger hepatitt B-vaksine senere i livet grunnet yrke, reise, risikoadferd eller etter eksponering. Barn som er født av hepatitt B-smitteførende mødre må fortsatt behandles med posteksponeringsprofylakse etter spesielt vaksinasjonsregime (3 + 1 doser) og testes etter siste dose. Det er viktig at gravide kvinner med risikofaktorer identifiseres og undersøkes for hepatitt B. Mange av dem er fra land med høy forekomst av hepatitt B. Folkehelseinstituttet har indikasjoner på at testing av mødrene og oppfølging av barna svikter. Det er utarbeidet et forslag til flytskjema for vaksinasjon og oppfølging ved innføring av hepatitt B-vaksine til alle barn. Antibiotikabehandling av nyfødte i Europa i løpet av de første 28 levedager. Den norske delstudien Dag Bratlid, Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Institutt for helse og samfunn, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Bakgrunn: Den europeiske legemiddelstudien ESNEE (European Study of Neonatal Exposure to Excipients) ble gjennomført i 2011/2012 med deltagelse av 89 NICU avdelinger fra 21 land. Fra Norge deltok ni avdelinger. Datamaterialet fra denne studien blir fortsatt analysert, men en substudie av insidens og variasjon i antibiotikabehandling der data fra fire norske avdelinger er med, blir nå publisert (T. Metsvaht, G. Nellis, H. Varendi et al. High variability in the dosing of commonly used antibiotics revealed by a Europe-wide point prevalence study: implications for research and dissemination. BMC Pediatrics. In press.). 20
Retningslinje for barselomsorgen
Retningslinje for barselomsorgen Nytt liv og trygg barseltid for familien I S - 2 0 5 7 Kunnskapsgrunnlag Pasient-/brukerkunnskap Erfaringsbasert kunnskap Forskningsbasert kunnskap Den enkelte anbefaling
DetaljerDekningsgradsanalyse 2015 Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes
Nasjonal tjeneste for validering og dekningsgradsanalyser Dekningsgradsanalyse 2015 Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes 1 Oversikt Tabell 1 Sentrale opplysninger om dekningsgradsanalysen
DetaljerTidlig hjemreise - Konsekvenser for barnet. Ingebjørg Fagerli Kvinne/Barn klinikken Nordlandssykehuset, Bodø
Tidlig hjemreise - Konsekvenser for barnet Ingebjørg Fagerli Kvinne/Barn klinikken Nordlandssykehuset, Bodø Tidlig hjemreise 4 timer etter fødsel? 8 timer? 12 timer? 24 timer? Normalt forløp Undersøkt
DetaljerUtviklingen i reinnleggelser fra 2011 til 2016 Somatiske sykehus
Nr. 14/2017 Utviklingen i reinnleggelser fra 2011 til 2016 Somatiske sykehus Analysenotat 14/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Utviklingen i reinnleggelser fra 2011 til 2016. Somatiske
DetaljerDekningsgradsanalyse Norsk register for kronisk obstruktiv lungesykdom
Nasjonal tjeneste for validering og dekningsgradsanalyser Dekningsgradsanalyse Norsk register for kronisk obstruktiv lungesykdom 1 Oversikt Tabell 1. Sentrale opplysninger om dekningsgradsanalysen Kategori
DetaljerNytt om hepatitt B og vaksine. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet
Nytt om hepatitt B og vaksine Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksine mot hepatitt B i barnevaksinasjonsprogrammet Hepatitt B-undersøkelse i svangerskapet Antistoffmåling etter vaksinering anbefalinger
DetaljerHepatitt B Forebygging av perinatal smitte
Hepatitt B Forebygging av perinatal smitte Perinatalkurs Bodø, April 2014 Claus Klingenberg Barneavdelingen UNN Hepatitt B Ledende årsak til kronisk hepatitt, cirrhose, leversvikt og kreft i leveren i
DetaljerAkershus universitetssykehus (Ahus) Helse Sør-Øst RHF (Ahus) (tomt felt) Avdeling for akuttmedisin
https://helseregister.no/index_main.html NIR-medlem "Region" "Organisasjon" "Klinikk" "Avdeling" Helse Sør-Øst Divisjon for Sykehuset Østfold HF Fredrikstad Helse Sør-Øst RHF Sykehuset Østfold HF akuttmedisin
DetaljerValidering av resultater fra dekningsgradsanalyse
Validering av resultater fra dekningsgradsanalyse Cerebral parese 1 Oversikt Tabell 1. Sentrale opplysninger om valideringen Kategori Register Diagnose ICD-10-koder Norsk pasientregister (NPR) Cerebral
DetaljerNorsk Nyfødtmedisinsk Kvalitetsregister Kvalitetsregister integrert i pasientbehandling
Kvalitetsregister integrert i pasientbehandling April 2012 Perinatalmedisinsk nettverk????? Neonatalprogrammet Krise Stortinget Formål Strukturert, prospektiv innsamling av nasjonale data omkring nyfødte
DetaljerKartlegging av behandlingstilbud til barn med spisevansker 2013/2014
Kartlegging av behandlingstilbud til barn med spisevansker 2013/2014 Kompetansetjenesten for barnehabilitering med vekt på spising/ernæring, har gjennomført en kartlegging av behandlingstilbud rundt i
DetaljerJANUARKASUS 2014 VED BERIT RIISE KÅVIK AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS
JANUARKASUS 2014 VED BERIT RIISE KÅVIK AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS 32 år gammel kvinne. Tidligere sykdom: Født prematur, operert ductus arteriosus. Barneastma. Hypothyriose. To svangerskap, preeklampsi
DetaljerKartlegging av behandlingstilbud for barn med spisevansker 2013-2014. Nasjonal kompetansetjeneste for barnehabilitering Spising/ernæring
Kartlegging av behandlingstilbud for barn med spisevansker 2013-2014 Nasjonal kompetansetjeneste for barnehabilitering Spising/ernæring Vi ville kartlegge Hvilke helseforetak har behandlingstilbud Diagnosegrupper
DetaljerNedgangen i spedbarnsdødeligheten i Norge over 40 år et eksempel på sykehusmedisinens bidrag
Nedgangen i spedbarnsdødeligheten i Norge over 40 år et eksempel på sykehusmedisinens bidrag Grytten J, Monkerud L, Skau I, Eskild A, Sørensen R, Saugstad OD Universitetet i Oslo, Handelshøyskolen BI,
DetaljerUnormalt feste av navlesnorenøkt risiko for mor og barn. Kasuistikk
Unormalt feste av navlesnorenøkt risiko for mor og barn Cathrine Ebbing Seksjon for fostermedisin, Kvinneklinikken Haukeland Universitetssykehus Kasuistikk 2. gangs fødende Assistert befruktning, tvillingsvangerskap
DetaljerHEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2013
HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2013 Den epidemiologiske situasjonen for hepatitt B og C overvåkes gjennom nominative meldinger fra leger og laboratorier til Meldingssystem for smittsomme sykdommer
DetaljerHvordan få enda bedre oversikt over sykdommen?
Nasjonalt register for kronisk obstruktiv lungesykdom Hvordan få enda bedre oversikt over sykdommen? Birger N. Lærum Leder, overlege, PhD Interessekonflikter Honorar for foredrag, møter og kurs med tema
DetaljerBCG - flytting av spedbarnsvaksinasjon - vaksinasjon av helsefagstudenter
BCG - flytting av spedbarnsvaksinasjon - vaksinasjon av helsefagstudenter Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Vaksinedagene 2014 2 Følger av at
DetaljerLindrende omsorg i avlastnings-/barnebolig
Vestre Viken HF, Habiliteringssenteret og Bærum Kommune inviterer til Heldags seminar Lindrende omsorg i avlastnings-/barnebolig 26. september 2013 Union scene, Drammen Kl. 08.30 15.30 Program Kl. 08.30
DetaljerNorsk kvinnelig inkontinensregister (NKIR) Dekningsgradsanalyse på individnivå
Norsk kvinnelig inkontinensregister (NKIR) Dekningsgradsanalyse på individnivå Tomislav Dimoski, Sigurd Kulseng-Hanssen, Ellen Borstad, Kari Western, Rune Svenningsen Oslo universitetssykehus, Ullevål
DetaljerDatakvalitet og validering. Ingvild B. M. Tjelmeland Leder for Norsk hjertestansregister
Datakvalitet og validering Ingvild B. M. Tjelmeland Leder for Norsk hjertestansregister Agenda Hva er hjertestans Hvorfor dokumentere det vi gjør Hvordan dokumentere Hvordan kvalitetssikre data Hvordan
DetaljerVelkommen til CP fagdag 2015. i regi av: Cerebral pareseregisteret i Norge Cerebral Parese Oppfølgingsprogram
Velkommen til CP fagdag 2015 i regi av: Cerebral pareseregisteret i Norge Cerebral Parese Oppfølgingsprogram Cerebral pareseregisteret i Norge Guro L. Andersen, leder av CPRN Antall registrerte barn i
DetaljerForekomst og forebygging av kikhoste hos barn under 1 år
Forekomst og forebygging av kikhoste hos barn under 1 år Margrethe Greve-Isdahl Overlege, Avdeling for Vaksine Divisjon for Smittevern Nasjonalt Folkehelseinstitutt Bakgrunn Flere industrialiserte land
DetaljerNorsk kvinnelig inkontinensregister (NKIR) Dekningsgradsanalyse på individnivå 2015 og 2016
Norsk kvinnelig inkontinensregister (NKIR) Dekningsgradsanalyse på individnivå 2015 og 2016 Tomislav Dimoski, Sigurd Kulseng-Hanssen, Ellen Borstad, Kari Western, Rune Svenningsen Oslo universitetssykehus,
DetaljerSelvbestemt abort. Hele landet 77, _UP_Helse Sør-Øst RHF 80, _UP_Akershus universitetssykehus HF 82,1
Selvbestemt abort Andel selvbestemte aborter gjennomført inntil Behandlingssted utgangen av 8. uke (7 + 6 dager) Hele landet 77,4 1 - _UP_Helse Sør-Øst RHF 80,2 2 - _UP_Akershus universitetssykehus HF
DetaljerPraktisk barnekardiologi. Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital
Praktisk barnekardiologi Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital Pasient 1 Pasient 1 2 åring med høy feber, snør og hoste temp 39 grader ører og hals litt røde ingen fremmedlyder over lungene men bilyd over
DetaljerKAFFE-/TE-TRAKTING OG ORDEN PÅ PERSONALKJØKKENET
KAFFE-/TE-TRAKTING OG ORDEN PÅ PERSONALKJØKKENET Arbeidsoppgaver arbeidslag og renholdsavdeling: Arbeidsfordeling (liste) Alle ansatte på Horten vgs. er delt inn i 18 arbeidslag. Et arbeidslag består av
DetaljerVarsel mottatt.. aktivitetstall fra varselordningen
ARTIKKEL 13 Varsel mottatt.. aktivitetstall fra varselordningen Artikkelen presenterer statistikk for perioden 2010 2013 over alle varsler til Statens helsetilsyn om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten,
DetaljerDNP Oversikt over forskning i 2009
DNP Oversikt over forskning i 2009 Antall vitenskaplige Antall presentasjoner artikler med fagfellevurdering Antall doktorgrader som Prosentandel av budsjett med trykket abstract Kurs hvor en eller flere
DetaljerBokmål 2014. Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet
Bokmål 2014 Informasjon til foreldre Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet 1 ROTAVIRUSVAKSINE BLE INNFØRT I BARNEVAKSINASJONSPROGRAMMET HØSTEN 2014 HVA ER ROTAVIRUSSYKDOM? Rotavirus er årsak
DetaljerBCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker
BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker Tuberkulose og BCG-vaksinasjon 600 500 400 300 200 100 0 Totalt Norskfødte Utenlandsfødte Fra sommeren 2009 ble BCG-vaksine
DetaljerFagkurs på Frambu. Trisomi 13 og trisomi 18 - muligheter for godt liv og utvikling
Fagkurs på Frambu 5. februar 2014 Trisomi 13 og trisomi 18 - muligheter for godt liv og utvikling Kurset blir videooverført Fagkurs på Frambu, 5. februar 2014 Trisomi 13 og trisomi 18 - muligheter for
DetaljerIntensivbehandling av barn i Norge. Torleiv Haugen Barneteamet Avd. for Anestesiologi Rikshospitalet OUS 2015
Intensivbehandling av barn i Norge Torleiv Haugen Barneteamet Avd. for Anestesiologi Rikshospitalet OUS 2015 Barneintensiv RH Akuttklinikken 6-(9) senger 54 sykepleierhjemler 2 overleger (9) 0-18 år CRRT,
DetaljerPasientstrømmer for innleggelser som øyeblikkelig hjelp for lokale sykehusområder i 2014
Til: Kopi: Helse og Omsorgsdepartementet, ved Kristin Lossius Olav Valen Slåttebrekk, Lars Rønningen Dato: 0.0.0 Saksnr: [Saksnr.] Fra: Avdeling Økonomi og analyse Saksbehandler: Birgitte Kalseth Ansvarlig:
DetaljerHvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016
Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016 Hvorfor fokus på vaksinasjonsprogrammet? All vaksinasjon tar sikte på
DetaljerÅrsaker til innleggelse i en nyfødtavdeling hos barn i alderen 4-28 dager - et 8-års materiale. Kristine Gundersen Medisinstudent UiT
Årsaker til innleggelse i en nyfødtavdeling hos barn i alderen 4-28 dager - et 8-års materiale. Kristine Gundersen Medisinstudent UiT Regionalt Perinataltkurs Tromsø 28.april Innhold Bakgrunn Barsel
DetaljerOversikt over sosialfaglige ansatte i somatiske sykehus per januar 2013
Oversikt over ansatte i somatiske sykehus per januar 2013 Helse Sør-Øst OUS Medisinsk klinikk 9 /Tillitsvalgte Foretakstillitsvalgt: Jorun Clemetsen Terje Herman Wilter Klinikk for kirurgi og nevrofag
DetaljerBehandling og koding av nyfødte. Årsmøte DRG- forum, 10. mars 2014 Hans Jørgen Guthe Nyfødtavd. Barneklinikken Haukeland Universitetssykehus
Behandling og koding av nyfødte Årsmøte DRG- forum, 10. mars 2014 Hans Jørgen Guthe Nyfødtavd. Barneklinikken Haukeland Universitetssykehus Nyfødte, nasjonalt perspekgv 60 867 barn født i 2012 59 818 svangerskap
DetaljerInfluensavaksinasjonsprogrammet Vaksinasjonsdekning, utfordringer og muligheter
Influensavaksinasjonsprogrammet Vaksinasjonsdekning, utfordringer og muligheter Dagens Medisin Arena, 15. november 2018 Siri Helene Hauge, Influensaavdelingen, Folkehelseinstituttet Interessekonflikter:
DetaljerUtfordringer i møte med den komplekse pasienten i nyfødtperioden. Koordinator/sykepleier Torill Braa Nyfødt intensiv
Utfordringer i møte med den komplekse pasienten i nyfødtperioden. Koordinator/sykepleier Torill Braa Nyfødt intensiv Nyfødt intensiv: Akutt Intensiv Overvåkning NAST Ansvarlig for initial behandling og
DetaljerBCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker
BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker # BCG-vaksinasjon i første leveår Mer enn 13 000 BCGvaksinasjoner i Norge hvert år Nesten 90 % vaksineres i 60 1. leveår 50
Detaljer02.05.2011. Kasuistikk. Risiko for blodpropp. Koagulasjon - oversikt. Trombedannelse. Arvelig Trombofili
Kasuistikk 17 år gammel pike ønsker p-piller Risiko for blodpropp Arvelig trombofili Normal anamnese indikasjon for trombofiliutredning? Ingen VTE hos din, men VTE hos mor/far/søsken: Trombofiliutredning?
Detaljer- Forslag til retningslinjer for helsetjenesten når helsepersonell er smittet med blodbårent virus
Se mottakertabell Deres ref.: Vår ref.: 12/10119-3 Saksbehandler: Sverre Harbo Dato: 17.12.2012 Høring - Helsepersonell smittet med blodbårent virus - Forslag til retningslinjer for helsetjenesten når
DetaljerBinyrebarksvikt for leger i utdanningsstilling OUS, Ullevål 01.11.2012
Binyrebarksvikt for leger i utdanningsstilling OUS, Ullevål 01.11.2012 Anders Palmstrøm Jørgensen Seksjon for spesialisert endokrinologi Oslo Universitetssykehus (akutt?) Binyrebarksvikt Årsak Forekomst
DetaljerNettverksseminar 2013
Nettverksseminar 2013 STED: Solstrand Hotel og Bad TID: 28. 30. oktober 2013 Mandag 28. oktober Kl. 10:30 Kl. 11:30 Kl. 12:00 Kl. 13:00 Kl. 13:30 Kl. 14:15 Kl. 14:45 Kl. 15:00 Kl. 16:30 Kl. 16:50 Avgang
Detaljer15 minutter med nefrologen. 4.Desember 2013 Gerd Berentsen Løvdahl
15 minutter med nefrologen 4.Desember 2013 Gerd Berentsen Løvdahl Nefrologi på poliklinikken? Aktuelle henvisninger? Aktuelle henvisninger Begynnende nyresvikt Rask progresjon av nyresvikt Proteinuri /
DetaljerVeksthemning i svangerskapet
Veksthemning i svangerskapet Anne Helbig Seksjon for fostermedisin og ultralyd Fødeavdeling OUS!"! Begreper, definisjoner! Årsaker, risiker! Utredning og håndtering! Tidlig vs. sen veksthemning! Fødsel!
DetaljerKvalitet i behandling av KOLS?
Nasjonalt register for kronisk obstruktiv lungesykdom Kvalitet i behandling av KOLS? Agathe K Govertsen, Registerkontakt, Lungesykepleier Birger N. Lærum, Leder, overlege, PhD Kristin Mestad, Registerkontak,
DetaljerAndel (%) fristbrudd for pasienter på venteliste innen somatisk helsetjeneste
Andel (%) fristbrudd for pasienter på venteliste innen somatisk helsetjeneste Andel (%) fristbrudd for pasienter som står på Behandlingssted venteliste innen somatisk helse Hele landet 6,7 - _UP_Helse
DetaljerHepatitt B-vaksine til alle barn - og andre nyheter
Hepatitt B-vaksine til alle barn - og andre nyheter Margrethe Greve-Isdahl Overlege Avdeling for Vaksineforebyggbare sykdommer Område Smittevern, Miljø og Helse Forekomst av hepatitt B i verden < 1 % =
DetaljerNasjonalt kvalitetsregister for. lungekreft. «Fra insidens til revisjon»
Nasjonalt kvalitetsregister for lungekreft «Fra insidens til revisjon» Norsk lungekreft 1996 Norsk lungekreft 1996 Insidens 1500 Mannesykdom Gjennomsnittlig overlevelse
DetaljerNye nasjonale retningslinjer for svangerskapsdiabetes
Nye nasjonale retningslinjer for svangerskapsdiabetes Fagdag "Overvekt hos mor og barn" 9.januar 2018 Jordmor Randi Skei Fossland Innhold Nye retningslinjer fra Hdir 2017 Fysiologiske forandringer i sv.skapet
DetaljerSE-HÖRA-GÖRA BILDER. diagnose bilder. Se Høre Gjøre bildene
SE-HÖRA-GÖRA BILDER diagnose bilder Se Høre Gjøre bildene Presentasjon AV Se Høre Gjøre bildene, diagnose bilder Hvitt blodlegemet (liten og stor) Denne cellen ser ut som en soldat, har grønn hjelm og
DetaljerAvansert hjemmebehandling av barn Ernæring
Avansert hjemmebehandling av barn Ernæring Edda J.Olafsdottir Seksjonsoverlege Gastroenterologi og ernæring, Barne og ungdomsklinikken, Haukeland Universitetssykehus Oversikt Hvilken pasienter trenger
DetaljerKronisk obstruktiv lungesykdom(kols)
Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Bakgrunn Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden Siste 40 år er dødelighet av koronar hjertesykdom halvert, mens dødeligheten
DetaljerBarnediabetesregisteret
Forespørsel om deltakelse i Barnediabetesregisteret Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes og forskningsprosjektet Studier av diabetes hos barn og unge: Betydning av arvemessige
DetaljerTemadag for helsesøstre 14.10.2015. Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus
Temadag for helsesøstre 14.10.2015 Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus Hodepine hos barn - hvordan kan vi hjelpe? Rollen til en helsesøster hos barn med
DetaljerKlamydia i Norge 2012
Klamydia i Norge 2012 I 2012 ble det diagnostisert 21 489 tilfeller av genitale klamydiainfeksjoner i Norge. Dette er en nedgang på 4.5 % fra fjoråret. Siden toppåret i 2008 har antall diagnostierte tilfeller
DetaljerSamarbeid for god pasientbehandling. Berit J. Skraastad, spesialsykepleier, Norsk senter for cystisk fibrose.
Samarbeid for god pasientbehandling Berit J. Skraastad, spesialsykepleier, Norsk senter for cystisk fibrose. CF populasjonen i Norge Ca 300 pasienter Nyfødt screening for CF startet 01.03.12. Norge - et
DetaljerCerebral pareseregisteret i Norge (CPRN) 1.gangregistrering Feltbeskrivelse
Cerebral pareseregisteret i Norge (CPRN) 1.gangregistrering Feltbeskrivelse Variabelnavn Format Beskrivelse Verdier CPRNNR Numeric CPRN løpenummer Ønskes utlevert; Sett kryss FDATO Date Fødselsdato dd.mm.yy
DetaljerPnemokokkvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet
Pnemokokkvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Marianne A. Riise Bergsaker, overlege Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Vaksinedagene 2006 Pressemelding Nr.: 5
DetaljerPROGRAM TROMSØKURSET 2015
PROGRAM TROMSØKURSET 2015 Dag 1, onsdag 11.februar. Fyrhuset, Åsgård Sykehus Kl.10.00 Konferansier Monika Isaksen, spesialsykepleier barn, Nyfødt Intensiv Kl.10.15 Mottak av premature og tidlig administrering
DetaljerMedfødte metabolske sykdommer og psykiatri - en kasuistikk. Katrine Kveli Fjukstad LIS i psykiatri og PhD-kandidat
Medfødte metabolske sykdommer og psykiatri - en kasuistikk Katrine Kveli Fjukstad LIS i psykiatri og PhD-kandidat 13.03.17 Metfødte metabolske sykdommer aktuelt fordi Medfødte metabolske sykdommer med
DetaljerAstma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin
Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Har disse tilstandene noe
Detaljer«Født ekstremt prematurt -hva vet vi om senskader og utfordringer»
Habiliteringssenteret i Vestfold inviterer til kurs «Født ekstremt prematurt -hva vet vi om senskader og utfordringer» Mandag 13.mars 2017 «Etter oppfordringer og gode tilbakemeldinger fra deltakerne på
DetaljerForebyggende behandling av latent tuberkulose
2012 Forebyggende behandling av latent tuberkulose 2001 2010 Forebyggende behandling av latent tuberkulose 2001 2010 Einar Heldal Karin Rønning Turid Mannsåker Ulf Dahle 2 Utgitt av Nasjonalt folkehelseinstitutt
DetaljerFamiliær Middelhavsfeber (FMF)
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Familiær Middelhavsfeber (FMF) Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Generelt følger man denne tilnærmingen: Klinisk mistanke:
DetaljerAntall varsler. Antall varsler fordelt på måned (7 md)
Statistikk for Undersøkelsesenheten varsler om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten Statens helsetilsyn Statistikken her gjelder varsling av alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten til
DetaljerHepatitt B og graviditet. Hans Blystad Overlege
Hepatitt B og graviditet Hans Blystad Overlege Smittevernkonferanse Møre og Romsdal mars 2019 Kronisk bæreskap hepatitt B Ca. 3-5% av de som blir smittet med hepatitt B i voksen alder vil bli kroniske
Detaljerbokmål fakta om hepatitt A, B og C
bokmål fakta om hepatitt A, B og C Hva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A-viruset, hepatitt B-viruset og hepatitt C-viruset.
DetaljerPlan for kompetansespredning 2016 Nasjonal behandlingstjeneste for nyfødtscreening Barneklinikken, OUS
Plan for kompetansespredning 2016 Nasjonal behandlingstjeneste for nyfødtscreening Barneklinikken, OUS Nyfødtscreeningen www.oslo universitetssykehus.no/nyfodtscreeningen 1 Innledning Nyfødtscreeningen
DetaljerOverlevelse i Norge, blir vi bedre? Resultater fra Norsk hjertestansregister
Overlevelse i Norge, blir vi bedre? Resultater fra Norsk hjertestansregister Ingvild Tjelmeland, leder for Norsk hjertestansregister Nasjonal kompetansetjeneste for prehospital akuttmedisin (NAKOS) Agenda
DetaljerMSUD TEMPLE. Tools Enabling Metabolic Parents LEarning BASERT PÅ DEN ORIGINALE TEMPLE SKREVET AV BURGARD OG WENDEL VERSION 2, FEBRUAR 2017.
TEMPLE Tools Enabling Metabolic Parents LEarning British Inherited Metabolic Diseases Group MSUD BASERT PÅ DEN ORIGINALE TEMPLE SKREVET AV BURGARD OG WENDEL VERSION 2, FEBRUAR 2017 Støttet av MSUD British
DetaljerSvangerskap og glukosemetabolisme. Allmennlegemøte 15.03.12
Svangerskap og glukosemetabolisme Allmennlegemøte 15.03.12 Svangerskapet er diabetogent! Alle har: Større svingninger i glukoseverdier Større svingninger i insulinnivåer 1,4 % av de fødende i Norge i 2002
DetaljerKongenitt adrenal hyperplasi (Adrenogenitalt syndrom)
Screening av nyfødte for Kongenitt adrenal hyperplasi (Adrenogenitalt syndrom) Nyfødtscreeningen Pediatrisk forskningsinstitutt. Jens Veilemand Jørgensen 30.september 2011 Hypotalamus - Corticotropin Releasing
DetaljerVelkommen til pressefrokost om influensa. Folkehelseinstituttet 2018
Velkommen til pressefrokost om influensa Folkehelseinstituttet 2018 Influensa Influensa A Influensa B er mer enn ett virus A/H3N2 A/H1N1 B/ Yamagata B/ Victoria Flere influensavirus kan sirkulere samtidig
DetaljerNasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR
Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Marta Ebbing Prosjektleder, Hjerte og karregisteret Gardermoen, 30. november 2012 Hjerte og karregisteret HKR etableringen Politisk arbeid Lov 03/10 Forskrift
DetaljerLaboratoriebasert overvåking av rotavirus: tidlig effekt av vaksinasjon
Laboratoriebasert overvåking av rotavirus: tidlig effekt av vaksinasjon Årskonferansen for medisinsk mikrobiologi 02.12.2016 Ildri Haltbakk Moustafa Gibory Umaer Naseer Kirsti Vainio Elmira Flem Susanne
DetaljerNye råd om posteksponeringsprofylakse. hepatitt B. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt
Nye råd om posteksponeringsprofylakse mot hepatitt B Synne Sandbu, overlege Avd. for Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Anbefalinger fra arbeidsgruppe som besto av representanter for
DetaljerPasientveiledning Lemtrada
Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt
DetaljerHbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene?
HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene? Data fra Tromsøundersøkelsen og Tromsø OGTT Studien Moira Strand Hutchinson 12. november 2012 Universitetet i Tromsø.
DetaljerLaboratorienes rolle i håndtering av sepsis i akuttmottak
Laboratorienes rolle i håndtering av sepsis i akuttmottak Steinar Skrede Seksjonsoverlege, professor Infeksjonsmedisinsk seksjon Medisinsk avdeling Haukeland universitetssjukehus Klinisk Institutt 2 Universitetet
DetaljerTillegg til Å rsrapport 2014
Tillegg til Å rsrapport 2014 Innholdsfortegnelse Figur 1: Median alder og aldersfordeling for pasienter med akutt hjerteinfarkt... 2 Figur 2: Kjønnsfordeling for pasienter med akutt hjerteinfarkt... 3
DetaljerBarnevaksinasjonsprogrammet sett med folkehelsebriller
Barnevaksinasjonsprogrammet sett med folkehelsebriller Hanne Nøkleby, Folkehelseinstituttet 27.09.2018 Hva er forskjellen på vaksinasjonsprogram og annen vaksinasjon? All vaksinasjon tar sikte på å beskytte
DetaljerHvordan behandles diabetes i norsk allmennpraksis. Tor Claudi Medisinsk klinikk Nordlandssykehuset Bodø
Hvordan behandles diabetes i norsk allmennpraksis Tor Claudi Medisinsk klinikk Nordlandssykehuset Bodø Basert på data fra: ROSA-undersøkelsene (1995 2000-2005) Norsk diabetesregister for voksne (2012)
DetaljerBCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker. Folkehelseinstituttet, fylkesvise forelesninger 2014
BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker Folkehelseinstituttet, fylkesvise forelesninger 2014 Rogaland, september 2014 Tuberkulose og BCG-vaksinasjon 600 500 400 300
Detaljerwww.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro PAPA SYNDROM Versjon av 2016 1. HVA ER PAPA 1.1 Hva er det? Forkortelsen PAPA står for pyogen artritt (leddbetennelse), pyoderma gangrenosum og akne. Det er
DetaljerHvordan lykkes vi med implementering av standard for barneovervåkning i Norge?
Hvordan lykkes vi med implementering av standard for barneovervåkning i Norge? Jenny Dalseg, barne- og intensivsykepleier, Hilde Silkoset, barnesykepleier MPN Mandat Hvilke pasienter har behov for overvåkning?
DetaljerHPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt
HPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt HPV-vaksine i vaksinasjonsprogrammet HPV-vaksine ble inkludert i barnevaksinasjonsprogrammet fra høsten 2009
DetaljerOppgave: MED4400_MEDGEN_V18_ORD
Side 2 av 36 Oppgave: MED4400_MEDGEN_V18_ORD Familietreet nedenfor viser en familie med dystrofia myotonika type 1. Hvilket av utsagnene nedenfor er korrekt? Familietreet tyder på en multifaktoriell tilstand
DetaljerHepatitt B-vaksine til alle norske barn Hvorfor, hvordan, når? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet
Hepatitt B-vaksine til alle norske barn Hvorfor, hvordan, når? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Hepatitt B: smitteveier Hepatitt B virus finnes i blod og kroppsvæsker hos personer med akutt eller kronisk
DetaljerHepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet
Hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Forekomst av kroniske hepatitt B i verden < 1 % = Verylow Source: Depts.washington.edu (2006) Hvorfor ønsker vi å tilby
DetaljerMetoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)
Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Fagprosedyrens overordnede mål er å gi anbefalinger til helsepersonell om hvordan fall hos voksne pasienter
DetaljerOm HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet
Bokmål 2012 Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 HPV-foreldre-barnbrosjyre_trykk_rev4_280814.indd
DetaljerDiagnostisk senter Stavanger Universitetssjukehus
Diagnostisk senter Stavanger Universitetssjukehus Olav Lutro Overlege Stockholm 16.11.18 Bakgrunn 01.10.15 Diagnostisk pakkeforløp «Personer med kreftsykdom som debuterer med uspesifikke symptomer opplever
DetaljerDet du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag. Dagsseminar 28. januar 2016
Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag Dagsseminar 28. januar 2016 Ullevål sykehus Dette er dagen du trenger for å få kunnskapen du trenger om bekkenleddsmerter, så du kan hjelpe pasientene best
DetaljerAntall varsler. Antall varsler fordelt på måned (7 md)
Statistikk for Undersøkelsesenheten varsler om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten Statens helsetilsyn Statistikken her gjelder varsling av alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten til
DetaljerDisposisjon. Bronkiektasier ikke relatert til cystisk fibrose CF generelt. Pål L Finstad, lungeavd, OUS, Ullevål
Bronkiektasier Disposisjon Bronkiektasier ikke relatert til cystisk fibrose CF generelt Epidemiologi Prevalens varierer USA: 110000, Norge 2000? Økende prevalens med alder Hyppigere hos kvinner Storforbrukere
DetaljerGenetikkens plass i klinikken noen overordnede tanker
Genetikkens plass i klinikken noen overordnede tanker Trine Prescott Overlege Seksjon for klinisk genetikk Avdeling for medisinsk genetikk Oslo Universitetssykehus / Rikshospitalet 07.01.09 1 Huntington
Detaljer