Olje og gass i fremtidens energimix. Helge Lund
|
|
- Hugo Ask
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Olje og gass i fremtidens energimix Helge Lund De siste tiårene har mange hundre millioner mennesker i fremvoksende økonomier økt sin levestandard betydelig. Mulighet for arbeid, levedyktige lønninger og tilgang på varer som bedrer livskvaliteten er viktige årsaker. Uten tilgang til sikker og rimelig energi ville denne bedringen i levekår ikke vært mulig. Fortsatt utvikling for de som ikke bor i verdens rikeste land, forutsetter tilgang til billig og bærekraftig energi. Selv om usikkerheten er stor på kort sikt, tyder mye på at verdensøkonomien vil fortsette å vokse på lang sikt. En slik utvikling innebærer at verdens energibehov vil fortsette å øke. Hva betyr så dette for den globale etterspørselen etter olje og gass? Etterspørselen etter olje vil dempes av høye oljepriser, energieffektivisering og strammere energi og klimapolitikk. Allikevel er det grunn til å understreke at det å opprettholde verdens oljeproduksjon på dagens nivå vil kreve betydelige investeringer i nye ressurser og nye områder. Når det gjelder naturgass, så forventer vi en økning i etterspørsel de kommende årene. Ressurssituasjonen er god, den vokser og gass er tilgjengelig i mange land. Gass er langt mer klimavennlig enn kull, og gass er nøkkelen til å kunne tilby hele verden elektrisitet på en mer bærekraftig måte. Selv om olje og gass vil spille en vesentlig rolle i verdens energimix i mange tiår, vil innslaget av fornybar også vokse. Men ettersom fornybar energi i dag utgjør en svært liten del av samlet energiforsyning vil det imidlertid ta svært lang tid før slike energiformer vil kunne dominerer energimiksen. En viktig utfordring blir dermed å bidra til at en slik fossil dominert energimiks blir så miljøvennlig som mulig. Da må vi sørge for at gassandelen er høy, at vi utvinner og leverer olje og gass så energieffektivt som mulig og at vi utforsker mulighetene for karbonfangst og lagring. Velstandsutviklingen i den vestlige verden er en historie om økt tilgang til kostnadseffektiv energi. Denne historien er nå i ferd med å gjenta seg for den framvoksende del av verden. Samtidig representerer forbruk av energi en miljømessig og klimamessig belastning. Grensesnittet mellom økonomisk vekst, energiforbruk og klimaproblemer rommer et av våre største dilemma. Nettopp derfor er også balanseringen av hensynet til vekst og velferd på den ene siden mot hensynet til miljø og klima på den andre en av vår tids aller største politikkutfordringer. Det er i lys av de globale utsiktene for energi at Statoil uformer sine strategier og planer. I sin aller enkleste form, består vår olje og gass strategi av tre pilarer: For det første skal vi ta ut det fulle potensialet på norsk sokkel. Så skal vi bruke vår offshore kompetanse til å bygge internasjonale vekstplattformer. Og til slutt, styrke vår posisjon innen såkalte ukonvensjonelle ressurser.
2 Statoil er et stort selskap. Vi betyr mye for mange mennesker. Da må vi samtidig akseptere at det er diskusjon rundt selskapets prioriteringer. Som et børsnotert selskap er vårt mandat enkelt: vi skal bidra til langsiktig verdiskapning for våre aksjonærer. Vi gjør det innenfor de rammene som ulike lands myndigheter setter for vår virksomhet og innenfor et tydelig verdisett. Men alene er ikke det nok. Vi er også avhengig av å ha samfunnets tillitt for at de samme myndighetene skal gi oss forretningsmuligheter. Utvikling av fornybar energi nasjonalt og internasjonalt Christian Rynning Tønnesen Klimaendringene representerer den alvorligste trusselen menneskeheten står overfor. Men til tross for dystre perspektiver, representerer klimaendringene også muligheter for nasjoner og selskaper som har tradisjoner, ressurser og kompetanse innen fornybar energi. Utvikling og innfasing av fornybar energi blir en av verdens viktigste oppgaver og utfordringer dette århundret. For å stanse den globale oppvarmingen ved 2 til 2,4 grader må utslippene av klimagasser reduseres med 50 til 80 prosent innen 2050, i følge FNs klimapanel IPCC. Samtidig øker behovet og etterspørselen etter energi sterkt på verdensbasis. OECD og IEA forventer en betydelig økt energietterspørsel i dette århundret. Megatrenden er et enormt kull og oljeforbruk med dertil påfølgende CO2 utslipp som igjen vil skape betydelige utfordringer i forhold til togradersmålet. Etterspørselen må derfor i større grad dekkes av fornybar energi som må fases inn og samtidig spille på lag med eksisterende teknologier. Dagens energisystemer er dominert av fossile energikilder, og bare 13 prosent av energiforsyningen er basert på fornybare kilder. Ifølge IPCC er det innen rekkevidde at verdens totale energiforsyning kan bli 80 prosent fornybar innen 2050 dersom nødvendige politiske grep blir tatt. Med en så høy fornybarandel vil konsentrasjonen av klimagasser kunne stabiliseres på rundt 440 PPM og dermed stoppe den globale oppvarmingen på to grader. Utvikling og en rask innfasing av fornybar energi i stor skala gir gode muligheter for både næringsliv, industri og forskning. Mange av de fornybare teknologiene er konkurransedyktige med konvensjonelle fossile energikilder. Andre teknologier har riktignok fortsatt et stykke igjen før de blir lønnsomme, men utviklingen går i retning av økt kostnadseffektivitet. Vindkraft er et godt eksempel. På ti år er vindturbinene blitt større og dermed mer effektive. Store vindparker med færre, men store turbiner utnytter energien bedre og har færre negative miljøvirkninger. Norge har unike fortrinn innen fleksibel og fornybar energi: Vannressursene. Det kan både tas ut mer av eksisterende anlegg gjennom opprusting og utvidelse, samt bygges nye småskala vannkraftverk. Vindressursene. Norge har Europas beste vindforhold. Sett fra et energisynspunkt er potensialet stort. Utenfor kysten er det muligheter for utnyttelse av bølgekraft og havbasert vindkraft, men teknologien er foreløpig umoden og har til dels høye kostnader.
3 Lagringsplass for CO2. De geologiske formasjonene i Nordsjøen gir oss et potensial for å lagre store mengder CO2 Norge har en god tilvekst av utnyttbar biomasse. Norge har også klare kompetansemessige fortrinn knyttet til vannkraft, elkraftproduksjon, transmisjon og distribusjon av elektrisk energi. Vår maritime kompetanse medfører at vi er godt rustet for utnyttelse av havenergi. Vi har også en avansert materialindustri og prosessindustri, og vi har et meget sterkt forskningsmiljø innen denne sektoren. Når det gjelder maritim virksomhet og offshorevirksomhet har Norge også en meget sterk internasjonal posisjon. Norge har i sum naturressurser, kompetansemiljøer og samfunnsmessige forutsetninger til å bli Europas fremste energi og miljønasjon. Og det beste av alt: Fornybar energi tar aldri slutt. Omlegging til fornybar energi i Europa Norges rolle? Ånund Killingtveit Norge er i en unik posisjon som energinasjon. Vi har store fossile energiressurser samtidig har vi også har store fornybare energiressurser. Den viktigste fornybare energikilden så langt er vannkraft som vi har utnyttet i mer enn 100 år, og som var med på å legge grunnlaget for den industrielle utviklingen i landet i forrige århundre. Vi har også Europas største vind ressurser, med muligheter for å bygge ut en betydelig vindkraft produksjon, både på land og kanskje særlig til havs. Men Norge har også et unikt potensiale for å bidra til at fornybar energi i Europa kan gjøres bedre og mer bærekraftig, ved å tilby såkalt balansekraft fra vårt vannkraftsystem. Det kan fort tenkes at dette bidraget kan bli viktigere for å øke fornybar energi produksjon i Europa, enn ved en storstilt utbygging av mer fornybar energiproduksjon i Norge. Norge er allerede i dag det land i Europa som har høyest andel fornybar energi i sitt samlede energiforbruk, nær 60%, og med en forventet økning til 67.5% fram mot For elektrisk energi er fornybar andelen allerede nær 100%, og slik har det vært i over 100 år. Selv om den fornybare elproduksjonen i Norge er betydelig, over 125 TWh i året, er dette likevel lite sammenlignet med Europas samlede elproduksjon som nå er nærmere 3500 TWh i året, av dette ca 15% fra fornybar energi. Fram mot 2020 ventes det at fornybar energiproduksjon i Norge vil øke med ca 14 TWh, stimulert av såkalte grønne sertifikater. Økningen ventes å komme først og fremst fra vann og vindkraft. Til sammenligning ventes Europas utbygging av fornybar energi innen EU 27 området å øke med over 500 TWh i det samme tidsrommet, av dette 300 TWh fra vindkraft, 50 TWh fra sol og 50 TWh fra vannkraft. Fram mot 2020 skal fornybar andelen av totalt energiforbruk i EU økes til over 20%, for strømproduksjon til 34%. Det ventes også sterk utbygging videre, med visjoner om et 100% fornybart Europa fram mot For Europa betyr dette fortsatt sterk satsing på mer vindkraft.
4 Bakgrunnen for den sterke satsingen på utbygging av fornybar energi i Europa er et ønske om å redusere utslipp av drivhusgasser til atmosfæren, et utslipp som for en stor del, nær 60% globalt sett, kommer fra brenning av fossile energiressurser som kull, olje og gass. Hvis vi ser på produksjon av elektrisk energi globalt så kom (i 2008) omtrent 68 % fra termiske kraftverk, resten i hovedsak fra vannkraft (16%) og kjernekraft (14%). De resterende 2% kom fra biobrensel (1%) og vindkraft (1%) og noen andre fornybare energikilder slik som sol, geotermisk og havenergi. Den sterke veksten i globalt energiforbruk dekkes fortsatt i hovedsak av fossile brensler, og dette ventes å føre til stadig økende utslipp av drivhusgasser, og økende temperatur stigning globalt, dersom det ikke settes inn kraftige tiltak for å redusere utslippene, for eksempel ved å legge om energiproduksjonen. Ett av de antatt viktigste tiltak vil være å få en dreining bort fra bruk av fossile brensler og over mot fornybare energikilder. I tillegg kommer andre mulige tiltak som det å redusere avskogning og redusere andre utslipp av drivhusgasser. Det internasjonale klimapanelet (IPCC) har studert hvilke muligheter som finnes for å legge om energiproduksjon fra fossile kilder og over til fornybar energi, og resultatet er publisert i rapporten The IPCC Special Report on Renewable Energy Sources and Climate Change Mitigation som kom ut tidligere i sommer. Rapporten som gjerne omtales som SRREN gjennomgår i detalj potensiale, kostnader og miljøvirkninger av ulike typer fornybare energikilder, med hovedvekt på 6 teknologier som ventes å kunne gi bidrag av betydning: Sol, Vann, Vind, Bio, Geotermisk og Havenergi. Hovedkonklusjonen i rapporten er at en slik omlegging er fullt mulig, det finnes tilstrekkelige mengder fornybare energikilder (RE) til å gjøre en omlegging, og selv om kostnadene for øyeblikket er høyere for de fleste fornybare energikilder enn for fossil energi, ventes en teknologisk utvikling å drive kostnadene ned til et akseptabelt nivå. Vannkraft er for tiden den eneste fornybare energitype som i stor skala er fullt ut konkurransedyktig med fossil energi, men både bioenergi, vindkraft og solenergi ventes å bli konkurransedyktige i løpet av få år. I rapporten er det laget en rekke (163) framtidscenarier fram mot 2050 der en har studert hvordan fornybar energi kan komme inn og erstatte fossile brensler, og dermed redusere utslipp av drivhusgasser og føre til mindre global oppvarming. Noen av konklusjonene er at overgang til fornybar energi også kan bidra til sosial og økonomisk utvikling, skape større sikkerhet i energiforsyningen og lette tilgang til energi for de mer enn 1.4 milliarder mennesker som i dag er uten tilgang på elektrisitet og gi både miljømessig og helsemessig nytte, samtidig som risiko for alvorlige ulykker knyttet til energiproduksjon reduseres. Men det pekes også på en rekke utfordringer som må møtes og overvinnes for at fornybar energi kan taes i bruk i stort omfang, først og fremst må det være politisk vilje til å stimulere og gjennomføre en slik omlegging. Det pekes også på noen viktige områder der det må settes inn betydelig innsats, to av disse er spesielt relevante og interessante sett i forhold til Norges mulige bidrag: Det blir et stort behov for utbygging av overførings og distribusjons systemer og et stort behov for energilagring for
5 å utjevne ikke regulerbare fornybare energikilder. Det første skyldes at fornybar energi som regel må produseres langt fra forbruksssentrene, for eksempel som offshore vindkraft i Nordsjø området eller som solenergi i Sahara. Det andre skyldes at de antatt viktigste fornybare energikildene, sol og vind, har høy variabilitet og ikke kan reguleres, noe som fører til overproduksjon i visse perioder, og tilsvarende for lav produksjon i andre perioder. For Europa er dette en spesielt stor utfordring, siden en svært stor andel av fornybar elproduksjon ventes å komme fra vindkraft, og særlig fra offshore vind i Nordsjøområdet. Dette fører til behov for svært kraftige nye overføringslinjer for å få strømmen transportert fram til forbrukerene, for eksempel i Sør Tyskland. Men vindkraft er også svært variabel, og må balanseres med andre kraftkilder, og disse bør jo først og fremst være andre fornybare kilder for å oppnå hovedmålsettingen, å redusere utslipp av drivhusgasser og redusere den globale oppvarmingen. Her kommer vi tilbake til Norges muligheter og unike posisjon i Europa. Forholdet er at det vil bli store behov for såkalt balansekraft, for å utjevne de store svingningene i elproduksjonen i et stadig mer vindkraftdominert system. Dette krever mulighet for lagring av store energimengder i overskuddsperioder. Analyser utført både i Tyskland og Norge antyder behov for lagring av inntil 5 10 TWh i overskuddsperioder med sterk vind, og produksjon fra lagret energi i stille perioder. Den eneste teknologi som i dag tilbys for lagring av så store energimengder er pumpekraftverk, der vann pumpes opp til høytliggende magasiner og returneres for kraftproduksjon i perioden med underskudd. Selv om det finnes mange pumpekraftverk i Europa i dag, er disse stort sett bygget for å utjevne kortvarige variasjon i forbruk over døgnet, og de kan ikke lagre større energimengder og balansere vindkraft. Det norske vannkraftsystemet har i dag stor lagringskapasitet, hele 84 TWh, noe som utgjør 50% av all magasinkapasitet i Europa. Ikke alt dette kan utnyttes for balansering av vindkraft, men potensialet er meget stort. Foreløpige studier antyder at minst MW ny kapasitet teknisk sett kan bygges ut for å produsere effekt og balansekraft, og det ved bare å basere seg på bruk av eksisterende magasiner. Dette vil kunne være et svært stort bidrag til å balansere ut vindkraftproduksjon og dermed muliggjøre ambisjonene om en sterk utbygging av fornybar energi i Europa. Dette er anerkjent i EU systemet der mange studier og utredninger om fornybar energiutvikling i Europa peker på og nærmest tar som en forutsetning at vannkraft i Skandinavia (og i særlig grad i Norge) kan bygges ut for å tilby balansetjenester. Denne måten å bruke vannkraftsystemet på vil på den ene siden kunne gi et stort og viktig bidrag til å legge om til fornybar energi i Europa, og dermed bidra til å redusere globale klimaendringer. Samtidig vil det kunne generere store inntekter i Norge ved produksjon av balansekraft, og også skape et stort antall nye arbeidsplasser både under utbygging og senere ved drift av kraftsystemet, og gi mulighet for betydelig industriutvikling. Dette vil kunne bidra til å skape varige arbeidsplasser og inntekter som vi kan trenge i en tid når olje og gassressursene etter hvert reduseres. Det vil selvsagt også være utfordringer og motforestillinger til en slik storstilt utbygging, kanskje først og fremst knyttet til behov for mer omfattende utbygging av overføringssystem for strøm, både til
6 lands og som sjøkabler. Det vil også kunne bli mer ugunstige forhold i reguleringsmagasinene, selv om en begrenser seg til eksisterende magasin og holder seg innenfor dagens rammer for høyeste og laveste vannstand. Det vil bli større variasjon i vannstand i magasinene, og studier av virkninger på miljøforhold i magasinene blir derfor en sentral oppgave i de mange studiene som må gjennomføres. Her, som ofte ellers i energidebatten, blir et sentralt tema å veie globale virkninger og nytteverdi mot lokale skader og ulemper. Det er ingen tvil om at en slik utbygging og bruk av det norske vannkraftsystemet vil kunne gi svært store bidrag til omleggingen mot fornybar energi i Europa, og trolig kunne være ett av Norges aller viktigste bidrag for å motvirke global oppvarming. Samtidig må en ta de lokale problemer og skadevirkninger på alvor, og gjøre en avveining som ivaretar begge hensyn. Det er da viktig å legge til rette for ordninger slik at inntektsfordelingen føles rettferdig, blant annet må trolig dagens skattesystemer endres slik at de kommunene som får ulemper enten gjennom økt regulering i magasiner eller flere kraftlinjer, også får sin rettmessige andel av den verdiskaping som disse anleggene medfører. Norsk kraftkrevende industri sin rolle i den globale husholdningen Halvard Tveit Norsk metallurgisk industri har vært en av Norges viktigste industrier i oppbyggingen av landet etter Selv om den har fått avløsning som nasjonal hovedinntektskilde av olje og gass har metallurgisk industri fortsatt en stor betydning både i de kommuner der det ligger smelteverk samt ved å danne basis for mange av de produkter som er en viktig del av vår hverdag. Denne industrien har en unik kompetansebase det er ikke noe annet land som har tilsvarende høy konsentrasjon av smelteverk. Det har vært utført et langsiktig forsknings og utviklingsarbeid som har gitt en basis kunnskap som på utvalgte områder danner global standard. Dette arbeidet har utført mye i bedriftene i samarbeid med NTNU og SINTEF samt andre norske institusjoner. Utdanning ofte av dr.ing har vært en viktig del av dette arbeidet. Det er flere årsaker til Norge bør ta en mer strategisk diskusjon på hvilken nasjonale roller denne industrien skal ha fremover. Det er forfatterens mening at denne industrien forvalter norsk elektrisk energi på en svært god måte. Den standarden som norsk industri setter er også ettertraktet i utlandet, slik at de produkter som vi alle nyter godt av blir laget på miljø og ressursmessig beste måte. Det avtegner seg på flere områder et mulig paradigmeskifte i økonomien, fra at ressurser ikke gir begrensning til en fremtid der tilgang til ressurser vil avgjøre økonomi og velstand. Et prishopp på mange viktige varer rundt år 2005 synes å markere denne endringen. Dersom en slik paradigmeskifte virkelig finner sted kan det bli nødvendig med en nytenkning innen økonomiske samfunnsmodeller og det kan bli ennå mer riktig og viktig å utnytte nasjonale ressurser bedre.
7 Foredraget vil nevne noen av de utfordringer som denne industrien står overfor. For ferrolegering og silisium er det nå overveiende utenlandske eiere med stor industriell interesse for kompetanse og tilgang til ressurser. Men det er også lengre avstand til Beijing enn til Oslo og det er derfor viktig å skjønne konsekvenser av en ny eierstruktur. Selv med satsing på enøk øker det private og offentlige forbruket av elektrisk energi. Den økningen bør ikke fortsette energien kan benyttes på en bedre måte. Det er nå 18 år siden den fantastiske olympiske festen på Lillehammer i Det virker ikke å være så lenge siden men 18 år fram i tid gir oss året Noen av de utfordringene som Norge vil møte da kan vi allerede nå forberede oss på! En videreføring av de tradisjoner, produksjon og kompetanse som Norsk metallurgisk Industri forvalter kan få ennå større betydning i 2030 som et bidrag til den norske velstanden og den globale husholdningen. Utfordringer i internasjonal klima og energipolitikk Arild Underdal En av vår tids aller mest krevende styringsutfordringer ligger i kombinasjonen av og koplingene mellom udekkede og grunnleggende energibehov for store folkegrupper (minst 2 milliarder mennesker), økende produksjon og forbruk i verden sett under ett, og tiltakende risiko for alvorlige og langvarige skade virkninger av de produksjons og forbruksmønstre som dominerer i dag. Fire trekk ved denne styringsutfordringen gjør den helt uvanlig krevende: Den kjennetegnes av meget lange tidsspenn mellom energiproduksjon/ forbruk (og politiske beslutninger om slik virksomhet) på den ene siden og effekter på det globale klimasystemet (og konsekvenser av endringer i klimasystemet for menneskelig livskvalitet) på den andre. «Energipolitikk» og «klimapolitikk» er, på globalt nivå, uløselig koplet til enorme forskjeller i materiell velstand og menneskelig livskvalitet og til hard konkurranse om posisjoner i internasjonale markeder og om makt i internasjonal politikk. Styringsutfordringen kjennetegnes av stor asymmetri mellom på den ene siden sårbarhet for sannsynlige klimaendringer og på den andre siden «skyld» i å forårsake slike endringer og i evne til omstilling. Forebyggende «klimapolitikk» (til forskjell fra tilpasning) er i essens et spørsmål om globale kollektive goder som ingen enkelt stat kan sikre alene og som er knyttet til et meget bredt spekter av menneskelig virksomhet. Den siste kulepunktet peker på to forhold som kan peke i retning av to ulike strategier for å mestre styringsutfordringen. Den ene tar utgangspunkt i at vi har å gjøre med et globalt fellesanliggende
8 som må ivaretas gjennom et helhetlig globalt regime. En stor innsats er lagt ned de siste to tiårene på å forhandle frem en slik løsning. Vi kan bokføre positive resultater når det gjelder bl.a. fokusering av oppmerksomhet og tilrettelegging av forskningsbasert kunnskap som premisser for politiske beslutninger. Men ser vi på konkrete omstillingstiltak, blir konklusjonen uvegerlig at resultatene er beskjedne og at problemløsningskapasiteten ikke «matcher» utfordringen. Den andre strategien tar utgangspunkt i den kjensgjerning at energi er en helt nødvendig innsatsfaktor i nær sagt all produktiv samfunnsvirksomhet. Det er en dårlig nyhet i den forstand at det, så vidt vi vet i dag, ikke finnes noe enkelt grep som kan løse problemet. Men det er samtidig en god nyhet i den forstand at det finnes et bredt spekter av tiltak som kan bidra til omstilling i retning av mer bærekraftige energisystemer og som samtidig kan gi god mening for et enkelt land, en enkelt bedrift eller sektor, eller et enkelt lokalsamfunn. Det finnes enda flere tiltak som ville gi god mening hvis én eller noen få andre gjorde noe tilsvarende. Viljen til å bidra avhenger i noen grad av hva andre gjør. I det internasjonale forskerfellesskapet som jeg tilhører, gjøres det nå en betydelig innsats for å undersøke hvor langt det er mulig å komme gjennom en strategi som tar utgangspunkt i dette mangfoldet. Foreløpige konklusjoner peker på mulighetsrom som ennå ikke er godt utnyttet. Stilt sammen blir resultatet et mangfold av tiltak som kan gi uoversiktlige og ustabile rammevilkår for både næringsliv og myndigheter. Men så er trolig også det «meta rådet» mitt fagfelt med størst selvtillit kan gi næringsliv og myndigheter for de nærmeste årene dette: Forbered dere på å leve med «clumsy solutions for a clumsy world».
Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007
Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt
DetaljerFornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-
DetaljerEnergi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred
Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning Erik Skjelbred NORGES UTGANGSPUNKT Naturgitte fortrinn i form av store vann, vind, og havenergiressurser Industrielle og kunnskapsmessige fortrinn
DetaljerEr det et klimatiltak å la oljen ligge?
Er det et klimatiltak å la oljen ligge? Arild Underdal, Universitetet i Oslo, Institutt for statsvitenskap, og CICERO Senter for klimaforskning Ja Er det et klimatiltak å la oljen ligge? Er det et klimatiltak
DetaljerRammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge
Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets
DetaljerVerdiskaping knyttet til nye teknologier. Energiutvalget - Workshop Gardermoen 9. november 2011
Verdiskaping knyttet til nye teknologier Energiutvalget - Workshop Gardermoen 9. november 2011 Innhold Premissene Prosess Prioriteringer - forsterke Punkt nivå 2 Punkt nivå 3 Punkt nivå 4 Innhold Strategiprosess
DetaljerEn klimavennlig energinasjon i 2050: Strategi for forskning, utvikling, og demonstrasjon av klimavennlig energiteknologi. Hva bør Norges bidrag være?
En klimavennlig energinasjon i 2050: Strategi for forskning, utvikling, og demonstrasjon av klimavennlig energiteknologi. Hva bør Norges bidrag være? Lene Mostue direktør Energi21 Norge i 2050: et lavutslippssamfunn
DetaljerMiljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo
Side 1 av 9 Nærings- og handelsdepartementet Innlegg 28. august 2013, kl. 09:20 Statssekretær Jeanette Iren Moen Tildelt tid: 14 min. Lengde: 1400 ord Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for
DetaljerEnergi Nasjonale prioriteringer for energiforskningen. Trond Moengen, Energi21 GeoEnergi - CMR i Bergen 8.
Energi21 2011 - Nasjonale prioriteringer for energiforskningen Trond Moengen, Energi21 GeoEnergi - CMR i Bergen 8. september, 2011 Innhold Premissene Prosess Prioriteringer - forsterke Punkt nivå 2 Punkt
DetaljerBALANSEKRAFT. Seminar: Balansetjenester og fornybar kraft - trusler og muligheter for verdiskaping på Agder 3. September 2013 Tonstad i Sirdal Kommune
BALANSEKRAFT Seminar: Balansetjenester og fornybar kraft - trusler og muligheter for verdiskaping på Agder 3. September 2013 Tonstad i Sirdal Kommune Lene Mostue, direktør Energi21 Tema Om Energi21 Premissgrunnlag
DetaljerNår batteriet må lades
Når batteriet må lades Temadag Fylkestinget i Sør-Trøndelag Are-Magne Kregnes, Siemens Kregnes, Kvål i Melhus Kommune Tema Fornybar energi Energieffektivisering Smarte strømnett Kraftkrise på alles agenda
DetaljerEUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje
EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet
DetaljerEn nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi
En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 Energi Norge, FoU Årsforum Thon Hotell Ullevål Tirsdag 20. september
DetaljerEnergi og vassdrag i et klimaperspektiv
Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Geir Taugbøl, EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25. - 26. oktober 2007 Radisson SAS Hotels & Resorts, Stavanger EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
DetaljerPresentasjon på NFRs Workshop 30. mai 2012 Jan Bråten E N E R G I U T V A L G E T 1
Presentasjon på NFRs Workshop 30. mai 2012 Jan Bråten 30.05.12 E N E R G I U T V A L G E T 1 Utvalgets oppdrag Utvalget skal skape bedre forståelse for de avveiningene vi står overfor i energipolitikken
DetaljerLOs prioriteringer på energi og klima
Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det
DetaljerKS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015
KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015 Kristin H. Lind, mobil 91603694 www.ks-bedrift.no Energi avfall, transport og klimapolitikk KS Bedrifts medlemmer vil ta del i verdiskapning og
DetaljerSØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL
SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007
DetaljerPetroleumsindustrien og klimaspørsmål
Petroleumsindustrien og klimaspørsmål EnergiRike 26. januar 2010 Gro Brækken, administrerende direktør OLF Oljeindustriens Landsforening Klimamøtet i København: Opplest og vedtatt? 2 1 Klimautfordring
DetaljerTid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet
Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon
DetaljerKlimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009
Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser
DetaljerEnergi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009
Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Statssekretær Robin Kåss, Olje- og energidepartementet Tema i dag Norges arbeid med fornybardirektivet Miljøvennlig
DetaljerKjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030
Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)
DetaljerEUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet. Ellen Stenslie, NORSKOG
EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet Ellen Stenslie, NORSKOG Fakta om EUs Fornybardirektiv Del av EUs energi- og klimapakke Målsetninger: Redusere klimagassutslipp, forsyningssikkerhet,
DetaljerFornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske
DetaljerVelkommen til CEDRENs avslutningsseminar. #miljødesign
Velkommen til CEDRENs avslutningsseminar #miljødesign Hvorfor oppstår det klimaendringer? For å stoppe endringene må utslippene ned Fossile energikilder må erstattes med fornybare CEDREN - Skapt pga bekymring
DetaljerKjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030
Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge
DetaljerAnbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål
Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 Økt satsing på energiforskning en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål I Stortingsmelding nr.
DetaljerGrønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge
Grønne forretningsmuligheter Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Vi har en ressursutfordring og en klimautfordring Ressurs- og klimakrisen er en mulighet for grønne næringer 700 600 500 400 300
DetaljerProduksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder
Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i
DetaljerMålsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?
Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus
DetaljerNorge er et vannkraftland!
Norge er et vannkraftland! Om norsk vannkraft i dag og potensialet mot 2050 Ånund Killingtveit Seminar «Norsk vindkraft Til velsignelse eller forbannelse?» La naturen leve, Stavanger, Torsdag 31 Mai 2018
DetaljerGLOBALE ENERGITRENDER OG NORSKE MULIGHETER. Statkrafts Lavutslippsscenario Kjetil Lund
GLOBALE ENERGITRENDER OG NORSKE MULIGHETER Statkrafts Lavutslippsscenario Kjetil Lund Mangel på balanserte scenarier Illustrert utfallsrom i analyser for grønn teknologiutbredelse Grønn teknologiutbredelse
DetaljerFornybar fetter eller fossil forsinker? Anders Bjartnes, Energidagene, 19. oktober 2012
Fornybar fetter eller fossil forsinker? Anders Bjartnes, Energidagene, 19. oktober 2012 Norsk Klimastiftelse Ny aktør i klima- og energifeltet Basert i Bergen Opprettet i 2010 med støtte fra Sparebanken
DetaljerForutsetninger for økt bruk av naturgass til industrielle formål. Torbjørn Jørgensen Industri Vekst Mosjøen AS
Forutsetninger for økt bruk av naturgass til industrielle formål Torbjørn Jørgensen Industri Vekst Mosjøen AS 1 1 MULIGHETSSTUDIE 2010 Økt bruk av naturgass i Nordland 2 Synliggjorde stort verdiskapingspotensial
DetaljerBehov for (elektrisk) energilagring
Behov for (elektrisk) energilagring Professor Ånund Killingtveit CEDREN/NTNU Seminar om storskala energilagring Status, marked og muligheter for storskala energilagring CIENS Oslo 27 September 2016 Seminar
DetaljerEn nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi
En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 Saksbehandler seminar Innovasjon Norge, Forskningsrådet, Enova og
DetaljerPetro Arctic. 380 medlemsbedrifter. Søsterorganisasjoner i Nordvest-Russland Sosvezdye i Arkhangelsk Murmanshelf i Murmansk
Petro Arctic 380 medlemsbedrifter Søsterorganisasjoner i Nordvest-Russland Sosvezdye i Arkhangelsk Murmanshelf i Murmansk Hovedoppgaver Kontaktformidling, informasjon Leverandørutvikling Næringspolitisk
DetaljerI kraft av naturen. Administrerende direktør John Masvik. Finnmark Kraft AS, Postboks 1500, 9506 Alta www.finnmarkkraft.no
I kraft av naturen Administrerende direktør John Masvik Finnmark Kraft Finnmark Kraft AS ble stiftet i Alta 17. juni 2009. Selskapets formål er å bygge ut ny vind- og vannkraft i Finnmark, i samarbeid
DetaljerVannkraft i et klimaperspektiv
Vannkraft i et klimaperspektiv Miljøtilsyn, revisjoner og vannkraft i et klimaperspektiv Temadag 22. mai 2007, Oslo EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Norsk elkraftproduksjon Basert
DetaljerLM-10. Endringsforslag, politiske uttalelser parallellsesjon 3: Uttalelse 20: Norge som Europas grønne batteri
LM-10, politiske uttalelser parallellsesjon 3: Uttalelse 20: Norge som Europas grønne batteri 1 Side 104, linje 3 Forslag: Foregangsland for fornybar energi 2 Side 104, linje 3 Forslag: "Plusshus og grønne
DetaljerEn nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi
En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue direktør Tekna Polyteknisk Forening Ingeniørenes Hus 19. Oktober 2011 Innhold Premissene
DetaljerOppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013
Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 OPPDRAG ENERGI NHOs ÅRSKONFERANSE 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og
DetaljerNORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?
NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?
DetaljerVindkraft i Norge: Er den nødvendig? Vil vi betale prisen?
Vindkraft i Norge: Er den nødvendig? Vil vi betale prisen? Trondheim, 20. oktober 2015 Vidar Lindefjeld politisk rådgiver lanaturenleve.no «Norge trenger ny fornybar energi!» Ny fornybar kraft er nødvendig
DetaljerForsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER
Fylkesråd for næring Arve Knutsen 1. møte i Energirådet i Nordland Svolvær 2. september 2010 Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER Bilde 1: Det er en glede for meg å ønske dere velkommen
DetaljerTeknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST
Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Vedtatt av Teknas hovedstyre xx.xx 2014 Teknas politikkdokument om energi og klima Tekna mener: Tekna støtter FNs klimapanels konklusjoner
DetaljerR I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O
R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O M L A N G S I K T I 2015 bidro medlemsbedriftene til
DetaljerVerdiskapning og Miljø hånd i hånd
Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Norsk Konferanse om Energi og Verdiskapning Energirikekonferansen 2006 Frederic Hauge, Bellona CO2 fabrikk Gasskraftverk Global temperaturendring Fremtidens energiløsninger
DetaljerFornybar energi og miljøteknologi. Status og utvikling 2004-2013. Creating Green Business together. www.oreec.no
Fornybar energi og miljøteknologi Status og utvikling 2004-2013 Litt om rapporten I Norge er det 1.777 selskaper med en omsetning på 171 mrd kroner og verdiskaping på 69 mrd kroner innen fornybar energi
DetaljerEnergimeldingen og Enova. Tekna
Energimeldingen og Enova Tekna 20160907 Grunnleggende Økt energieffektivisering og utvikling av energi- og klimateknologi. Samtlige områder i norsk samfunnsliv På lag med de som vil gå foran 2 Klima Forsyningssikkerhet
DetaljerOppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013
Oppdrag Energi NHOs Årskonferanse 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og det ble skapt produkter for verdensmarkedet,
DetaljerOcean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report
CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis Utgangspunkt UNFCCC FNs klimakonvensjon (1992) «å oppnå stabilisering i konsentrasjonen av drivhusgasser i atmosfæren på et nivå som vil forhindre
DetaljerFornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?
Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk
DetaljerEn nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi
En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 UMB 27.September 2011 Dagens tema Hva er Energi21 Rolle, funksjon,
DetaljerEt kritisk & konstruktivt blikk på Energi21s strategiske anbefalinger - ut fra et miljøperspektiv. Frederic Hauge Leder, Miljøstiftelsen Bellona
Et kritisk & konstruktivt blikk på Energi21s strategiske anbefalinger - ut fra et miljøperspektiv Frederic Hauge Leder, Miljøstiftelsen Bellona The Challenge 80 % of global energy production is based on
DetaljerEnergi, klima og miljø
Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800
DetaljerFra fossilt til fornybart. BKKs konferanse 26. januar 2011 Anders Bjartnes
Fra fossilt til fornybart BKKs konferanse 26. januar 2011 Anders Bjartnes Norsk Klimastiftelse Ny aktør i klima- og energifeltet Basert i Bergen Stiftelsen skal bidra til tiltak offentlige som private
DetaljerHAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE?
Havenergi hva nå? Arntzen de Besche og Norwea 16. september 2011 Ved Åsmund Jenssen, partner, THEMA Consulting Group HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Business case: På sikt må havenergi være lønnsomt
DetaljerOrientering om "NTVA En nasjonal energistrategi "
Orientering om "NTVA En nasjonal energistrategi 2013-2017" Lanseringsmøte i Oslo 2013-10-14 Sverre Aam Leder NTVA's energiutvalg fra juni 2012 NTVA's energiutvalg Oppnevnt av NTVA's styre 10. desember
DetaljerVTFs Regionmøte Vest. Nytt fra EBL. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
VTFs Regionmøte Vest Nytt fra EBL EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Førde, 26. august 2009 Innhold Globale energiutfordringer EUs 20-20-20 mål Konsekvenser
DetaljerUTTALELSE TIL FORSLAG OM ENDRING AV ENERGILOVEN
Arkivsak-dok. 12/00129-30 Saksbehandler Trond Schrader Kristiansen Saksgang Møtedato Saknr Fylkesutvalget 08.12.2015 UTTALELSE TIL FORSLAG OM ENDRING AV ENERGILOVEN Fylkesrådmannens forslag til vedtak
DetaljerFornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga
Fornybar energi - vårt neste industrieventyr Åslaug Haga Norsk velferd er bygd på våre energiressurser Vannkraft Olje og gass Norge har formidable fornybarressurser som vind, bio, småkraft, bølge og tidevann
DetaljerIndustrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik
Industrielle muligheter innen offshore vind Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Vestavind Offshore Etablert august 2009 15 % Kjernevirksomhet innen marin fornybar energiproduksjon
DetaljerCO2-reduksjoner og virkemidler på norsk
CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets
DetaljerRegjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv
Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer
DetaljerEnergiproduksjon og energibruk i Rogaland fram mot 2020
Energiproduksjon og energibruk i Rogaland fram mot 2020 14.01.2010 Erlend Randeberg, IRIS erlend.randeberg@iris.no Innhold Innspill til Regionalplan for energi og klima Statusbeskrivelse for energiproduksjon
DetaljerBioenergi status, fremtid og utdanningstilbud
Bioenergi status, fremtid og utdanningstilbud Prof. Bengt G Hillring Høgskolen i Hedmark Campus Evenstad Innehold Hva med status for bioenergien i Norge? Hva med bransjen i Innlandet? Hvorfor tar det ikke
DetaljerVi må bruke mindre energi og mer fornybar
Fremtiden er bærekraftig Erik Skjelbred IEA: World Energy Outlook 2009 Vi må bruke mindre energi og mer fornybar 128 TWh fossil energi Inkl offshore Mer effektiv energibruk! 115 TWh fornybar energi Konverter
DetaljerScenarioarbeid og langsiktig markedsanalyse Statnett. CenCES 5 desember 2016, Anders Kringstad
Scenarioarbeid og langsiktig markedsanalyse Statnett CenCES 5 desember 2016, Anders Kringstad Overordnede mål for vår avdeling Bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av kraftsystemet Være i posisjon
DetaljerFinnmark Skandinavias beste område for vindkraft Kan vi levere fornybar kraft til olje og gruveindustrien?
Finnmark Skandinavias beste område for vindkraft Kan vi levere fornybar kraft til olje og gruveindustrien? Administrerende Direktør John Masvik Agenda: Finnmark Kraft Hva er behovet i Finnmark Vindkraft
DetaljerØkonomiske virkemidler gir det atferdsendringer?
1 Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? Knut Einar Rosendahl Forsker, Statistisk sentralbyrå Presentasjon på Produksjonsteknisk konferanse (PTK) 11. mars 2008 1 Hvorfor økonomiske virkemidler?
DetaljerNorge som batteri i et klimaperspektiv
Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?
DetaljerForskning på fossil og fornybar energi
Forskning på fossil og fornybar energi 2.5.1 Energirelaterte FoU-D-bevilgninger Forskning og utvikling knyttet til energi kan regnes som en viktig brikke både i skiftet til grønnere energiforbruk og for
Detaljerofre mer enn absolutt nødvendig
I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk
DetaljerEnergiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.
Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.
DetaljerGrønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder
Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare
DetaljerVEKST MED REN ENERGI - TIL HAVS KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN LERCHENDAL-KONFERANSEN, 13. JANUAR 2010
VEKST MED REN ENERGI - TIL HAVS KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN LERCHENDAL-KONFERANSEN, 13. JANUAR 2010 NORGES UTGANGSPUNKT Naturgitte fortrinn i form av store vann-, vind-, og havenergiressurser Industrielle
DetaljerEnergi21 - et virkemiddel for innovasjon i energisektoren
Energi21 - et virkemiddel for innovasjon i energisektoren Energi Norge FoU årsmøte 17.juni 2010. Gardermoen Lene Mostue direktør Energi21 Innhold Innovasjon hva er det? Energi21 fokus på innovasjon Energi21
DetaljerFornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder
Fornybardirektivet Sverre Devold, styreleder Klimautfordringens klare mål 2 tonn CO2/år pr innbygger? Max 2 grader temperaturstigning? Utslipp av klimagasser i tonn CO 2 -ekvivalenter i 2002 Norge i dag
DetaljerHvordan kan den norske petroleumsindustrien bidra til å nå klimamålene? Tore Killingland Norskehavskonferansen 2017
Hvordan kan den norske petroleumsindustrien bidra til å nå klimamålene? Tore Killingland Norskehavskonferansen 2017 Hva inngår i denne diskusjonen? 1. Hva gjør vi på norsk sokkel? (Nasjonale utslippsmål)
DetaljerFremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Direktør Kvinnekonferansen 21. april 2009 Agenda IEA: World Energy Outlook 2008 EUs 20-20-20: Hva betyr det for
DetaljerNaturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009
Naturgass i et klimaperspektiv Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Skal vi ta vare på isbjørnen, må vi ta vare på isen 2 3 Energiutfordringen 18000 Etterspørsel
DetaljerFornybar energi klima og biodiversitetshensyn. Rune Flatby, NVE
Fornybar energi klima og biodiversitetshensyn Rune Flatby, NVE 06.11.2014 Vannkraft i Norge litt historie Norge er i en særstilling: El-produksjon: 99% vannkraft Marked Gasskraft som alternativ Klima -
DetaljerOffshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen
Offshore vindkraft Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Forskningsdagene 2009, Bergen Slide 1 / 28-Sep-09 Fossile brensler
DetaljerEnergy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.
Energy Roadmap 2050 Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. august 2012 Arne Festervoll Slide 2 Energy Roadmap 2050 Det overordnede målet
DetaljerRegjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv
Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer
DetaljerEnergi, klima og marked Topplederkonferansen 2009. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Energi, klima og marked Topplederkonferansen 2009 EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.dir., EBL Topplederkonferansen, 27. mai 2009 Agenda Energisystemet 2050 Energi
DetaljerVindkraft offshore industrielle muligheter for Norge
Vindkraft offshore industrielle muligheter for Norge Energirådets arbeidsgruppe Classification: Internal 1 Arbeidsgruppen Steinar Bysveen, EBL, leder Odd Håkon Hoelsæter, Statnett Stein Lier-Hansen, Norsk
DetaljerVi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler
Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler EBLs markedskonfranse, Oslo, 23. september 2009 Jan Bråten sjeføkonom Hovedpunkter Fornuftig med mange utenlandsforbindelser Lønnsomt
DetaljerNorsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter. Edvard Lauen, Agder Energi
Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter Edvard Lauen, Agder Energi 1. Disposisjon 1. Et Europeisk kraftsystem med betydelige utfordringer 2. Norge kan bidra 3. Norge og fornybardirektivet
DetaljerEnergy. Edgar Hertwich, NTNU. 21 May 2014, Oslo. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report. Ocean/Corbis
CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis Energy Edgar Hertwich, NTNU 21 May 2014, Oslo Carbon in the atmosphere - Carbon in the ground Working Group I Carbon budget Already emitted
DetaljerNorge er et vannkraftland!
Norge er et vannkraftland! Om norsk vannkraft i dag og potensialet mot 2050 Ånund Killingtveit Seminar «Norsk vindkraft Til velsignelse eller forbannelse?» La naturen leve, Litteraturhuset i Oslo, Onsdag
DetaljerVi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)
Vi må starte nå og vi må ha et langsiktig perspektiv (Egentlig burde vi nok ha startet før) NVEs vindkraftseminar, Lista Flypark 17. 18. juni 2013 Jan Bråten, sjeføkonom Bakgrunn 1. Enkelte samfunnsøkonomer
DetaljerLIBEMOD Presentasjon av modellen og eksempler på anvendelser. Rolf Golombek KLD
LIBEMOD Presentasjon av modellen og eksempler på anvendelser Rolf Golombek KLD 31.3.2014 Hva er Libemod? Numerisk likevektsmodell for energimarkedene i Europa (gass, biomasse og elektrisitet) og i resten
DetaljerVarme i fremtidens energisystem
Varme i fremtidens energisystem Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen Enovas varmekonferanse Trondheim, 23. januar 2007 Hva ligger foran oss? Vekst i energietterspørselen fra 2004-2030 estimert til
DetaljerThe new electricity age
The new electricity age Teknologifestivalen i Nord-Norge 2010 Olav Rygvold 21.10.2010 Siemens 2009 Hva gjør vi i Siemens? Side 2 21.10.2010 The new electricity age Olav Rygvold Energiforsyning i fremtiden,
DetaljerEierseminar Grønn Varme
Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231
DetaljerTrenger verdens fattige norsk olje?
1 Trenger verdens fattige norsk olje? Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen, Statistisk sentralbyrå, og Handelshøyskolen ved UMB Basert på rapporten «Norsk olje- og gassproduksjon. Effekter på globale
Detaljer