20. april skoler vil ha politiet på døra. side 12 17

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "20. april 2011 www.utdanningsnytt.no. skoler vil ha politiet på døra. side 12 17"

Transkript

1 8 20. april skoler vil ha politiet på døra side > bygger bro mellom språk og matematikk > helt konge > gylne øyeblikk >

2 leder. Bør avvises kort og kontant > Den første Bondevik-regjeringen innførte kontantstøtteordningen i 1998, til tross for sterk motstand fra både fagmiljøene og den politiske opposisjonen. Foreldre som ikke ønsket eller ikke fikk barnehageplass kunne motta et fast, månedlig beløp fra det offentlige i stedet. Mange trodde at ordningen var ment for foreldre som ønsket å være mer hjemme sammen med sine barn, men slik var det ikke. Pengene kunne også brukes på dagmammaer som opererte både åpent og mer i det skjulte. Både for barna og for arbeidet for likestillingen mellom kvinner og menn var ordningen et stort tilbakeskritt. I integreringssammenheng var konsekvensene spesielt alvorlige. Innvandrerkvinnene ble i stor grad hjemme med sine barn, og barna fikk ikke det pedagogiske tilbudet og den språktreningen de sårt trengte. Kontantstøtten har, til tross for den sterke motstanden i SV og Arbeiderpartiet, levd videre med den rød-grønne regjeringen. Dette har sammenheng med at Senterpartiet støtter ordningen de selv var med å innføre på slutten av 1990-tallet. Og selv om det er blitt full barnehagedekning over det meste av landet, er det fortsatt sterke krefter som forsvarer kontantstøtten. Noen vil til og med utvide ordningen. Forslaget kommet fra stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad i Kristelig Folkeparti, og han vil tredoble støtten for ettåringer. Hvis det går som Ropstad vil, økes støtten fra 3300 kroner per måned til kroner per måned. For toåringene vil Ropstad øke støtten til 5000 kroner. Hvis noen tror dette er et soloutspill som ikke fortjener oppmerksomhet, tar de dessverre feil. For ifølge Dagsavisen er påtroppende partileder i KrF, Knut Arild Hareide, blant dem som støtter forslaget. Jeg er enig i at vi må få en skikkelig satsing og prioritere ettåringene, slik Ropstad skisserer. Vi må få større fleksibilitet, slik at man kan kombinere barnehage med kontantstøtte som man selv vil, sier Hareide til avisen. Den familiepolitiske talspersonen til partiet, Øyvind Håbrekke, sier at han er provosert av at SV og Arbeiderpartiet skyver integreringen foran seg i kampen mot kontantstøtten. Om innvandrerfamilier er overrepresentert blant mottakerne hva så? Barna har mange år igjen på å lære seg språket godt, sier Håbrekke. Vi hører til dem som blir målløse av en slik kommentar og håper i det lengste det handler om en litt sleivete uttalelse. Det blir bare for dumt og vitner om liten kunnskap om hva et godt barnehagetilbud betyr for barns utvikling, uansett hvilken bakgrunn de måtte ha. Oppholdstiden i barnehagene kan gjerne diskuteres, og det samme kan ordninger som innebærer at både mammaer og pappaer kan tilbringe mer tid sammen med de minste barna. Men la oss slippe en videreutvikling av en ordning som innebærer at folk mottar tusenvis av kroner hver eneste måned for å takke nei til et svært viktig velferdstilbud. Knut Hovland > Ansvarlig redaktør UTDANNING Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Ansvarlig redaktør: Knut Hovland Nettredaktør: Paal M. Svendsen Desk: Ylva Törngren, Harald F. Wollebæk Journalister: William Gunnesdal, Sonja Holterman, Jørgen Jelstad, Kjersti Mosbakk, Lena Opseth, Kirsten Ropeid, Marianne Ruud Formgivere: Inger Stenvoll, Tore Magne Gundersen Redaksjonskonsulent: Hege Neuberth Markedssjef: Synnøve Maaø Markedskonsulent: Helga Kristin Johnsen Salgskonsulenter: Berit Kristiansen, bk@utdanningsnytt.no Randi Skaugrud, rs@utdanningsnytt.no Design: Gazette Besøksadresse: Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: Postadresse: Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo e-postadresse: redaksjonen@utdanningsnytt.no Godkjent opplagstall: Per 1. halvår 2010: issn: Trykk: Aktietrykkeriet Abonnementsservice: Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: medlem@utdanningsforbundet.no Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsomplakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon Forsidebildet: Flere politidistrikter gjennomfører politiaksjoner med narkotikasjekk i skolene etter ønske fra skolene selv. Ifølge politiet og skolene forebygger dette narkotikamisbruk blant elevene, men flere forskere mener det ikke er særlig effektiv bruk av ressurser. Foto: Erik M. Sundt Leder: Mimi Bjerkestrand 1. nestleder: Haldis Holst 2. nestleder: Ragnhild Lied Sekretariatssjef: Cathrin Sætre 2

3 innhold. Utdanning > nr 8/20. april 2011 Tema: Narkotika i skolen SIDE Bruker narkohunder på elevene Politiaksjoner inn i skolene Etterlyser tøffere lærere og hvite frakker SIDE Aktuelt: 4... Spania-rapport er forsinket 5... Satser på tidlige tiltak 6... Hvert fjerde basseng er dårlig 7... Støtter skjerping av kompetansekrav hos lærere 8... Tromsø har fått seks universitetsskoler 9... Holmboeprisen til Sigbjørn Hals Virke og viten: Protestar og uvisse kring døveskulen i Bergen Pedagogstudentene vil ha masterutdanning Utstilling utfordrer fordommer SIDE 20 SIDE 30 SIDE 46 Rett fram: Faste spalter: Aktuell profil: Ida Sandholtbråten Innspill: Mobbing, læringsmiljø og Olweus-programmet Innspill: Ett svømmetak fra livet Innspill: Utdanningsforskning som mobbing? Debatt Rett på sak: Odd Torp Kronikk: Nye regler for tilskudd til private barnehager: Mer penger til barna? Litt av hvert Mitt tips: Bygger bro mellom språk og matematikk Portrettet: Helt konge Fotoreportasje: Skolesekk blir tiårig Lett Gylne øyeblikk Minneord Stilling ledig/kunngjøringer: Forbundssider: 55 59

4 aktuelt. > økonomi spania-rapport er forsinket Rapporten om den økonomiske tilstanden ved Den norske skolen på Gran Canaria kommer ikke før i mai. TeksT: Paal M. Svendsen Den norske skolen i Arguineguin på Gran Canaria. Foto: Espen Braata / VG / Scanpix > Rapporten skulle vært klar innen 1. april, men Utdanningsdirektoratet har nå informert styret ved skolen om at rapporten er halvannen måned forsinket og er ventet senest 15. mai. Forsinkelsen skyldes at PricewaterhouseCoopers (PwC), som direktoratet har brukt til dette oppdraget, har brukt lenger tid på å klarlegge fakta enn ventet, opplyser direktoratet til Utdanning. Resultatet av denne rapporten kan i ytterste konsekvens bli at skolen mister godkjenningen og må legge ned driften. Etter at det i fjor vår ble avdekket kritikkverdige forhold ved skolen, foretok Utdanningsdirektoratet et tilsyn ved skolen i oktober, blant annet etter påstander om økonomisk rot, svart avlønning, oppsigelser og feil bruk av statsstøtte. Direktoratet fryktet også at elevenes psykososiale miljø var forverret. Direktoratets utsending reiste ned for å se spesielt på elevenes psykososiale miljø, timefordelingen, statstilskuddet, elevtellingen og styrets oppgaver. Direktoratet leverte sin første rapport om forholdene i januar, og da ble det klart at skolen driver en virksomhet som ikke er tillatt etter privatskoleloven og direktoratets godkjenning. De avdekket et stort antall lovbrudd som varierer i karakter, fra mangler ved helt grunnleggende forhold ved virksomheten til lovbrudd som bare krever mindre justeringer. Det vesentligste funnet er at styret i den spanske stiftelsen ikke har fungert som skolens øverste ledelse. Direktoratet vurderte tilbaketrekking av skolens godkjenning, men ga skolen pålegg om retting av de lovstridige forholdene med en tidsfrist for når alle lovbruddene skal være rettet. Driften kan imidlertid bli trukket tilbake dersom funnene i den økonomiske rapporten som kommer i mai, er graverende nok. I et svarbrev til Utdanningsdirektoratet skriver skolens ledelse at de vil ordne opp i avvikene ved skolen. De har blant annet fjernet noen ulovlige gebyrer og avgifter, og penger er tilbakebetalt. ps@utdanningsnytt.no Lønnsvekst i skolen ifølge ssb hadde pedagoger i grunn- og videregående skole en lønnsvekst siste år på 4,8 prosent. ill. foto: Ylva Törngren Heltidsansatte innen undervisning i kommuner og fylkeskommuner hadde en gjennomsnittlig månedslønn på kroner i desember Det er en vekst på 4,7 prosent fra året før. > Lærere, lektorer og adjunkter i grunnskolen hadde kroner i månedslønn, mens tilsvarende månedslønn for lektorer og adjunkter i videregående skole var på kroner. Dette var en lønnsvekst siste år på 4,8 prosent for begge grupper, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Til sammenligning hadde yrkesfaglærere en lønnsvekst på 3,5 prosent, noe som ga kroner i månedslønn per desember Barne- og ungdomsarbeidere i skolen hadde kroner i gjennomsnittlig månedslønn, en vekst på 5 prosent fra samme tidspunkt året før. Heltidsansatte i barnehagene hadde en månedslønn på kroner. Dette utgjorde en lønnsvekst på 5,4 prosent. Førskolelærere hadde gjennomsnittlig månedslønn på kroner, en vekst på 4,6 prosent. Heltidsansatte i kommunal og fylkeskommunal virksomhet hadde en gjennomsnittlig månedslønn eksklusive overtidsgodtgjørelse på kroner per 1. desember Dette er en økning på kroner, eller 5 prosent, fra samme tidspunkt året før. Heltidsansatte kvinner hadde kroner i gjennomsnittlig månedslønn, mens tilsvarende tall for menn var kroner. Dette var en lønnsvekst på 5,2 prosent for kvinner fra desember 2009 til desember 2010, og 4,8 prosent for menn. 4

5 > spesialpedagogikk satser på tidlige tiltak Regjeringen vil ha mer spesialpedagogiske tiltak i barnehagen og på de tidlige trinnene i grunnskolen. Utdanningsforbundet mener den målsettingen er nytteløs uten at det tilføres ressurser til mer kompetanse. TeksT og foto: Jørgen Jelstad > Omfanget av spesialundervisning er tre ganger så høyt på 10. trinn som på 1. trinn. Jeg tolker dette som et tegn på at man lar lærevansker forsterke seg utover i utdanningsløpet, sa kunnskapsminister Kristin Halvorsen på pressekonferansen 8. april, da den ferske stortingsmeldingen om spesialundervisning for barn og unge ble presentert. Halvorsen sier regjeringen nå vil «snu pyramiden» gjennom tidligere innsats på de lave trinnene og gjennom tiltak i barnehagen. Vi gjør et viktig grep, og det er at vi flytter opplæringslovens bestemmelser om spesialpedagogisk hjelp til barnehageloven, og det understreker behovet for tidlig innsats, sier Halvorsen. Regjeringen vil også ha inn språkkartlegging i barnehagen, men Halvorsen understreker at dette vil være en frivillig kartlegging. Vi håper på den måten at veldig mange barn kan fanges opp på et tidlig tidspunkt. Men vi vil kartlegge dette med utgangspunkt i en bred forståelse av hva som er normal utvikling, sier Halvorsen. Andelen med spesialundervisning øker I perioden fra 1992 til 2006 lå andelen elever som fikk spesialundervisning stabilt på 6 7 prosent, men de siste tre årene har omfanget i grunnskolen økt kraftig. I 2006 fikk 6,2 prosent spesialundervisning, mens dette hadde vokst til 8,4 prosent i Samtidig med veksten i spesialundervisning vokser også andelen ufaglært arbeidskraft i form av assistenter. Leder av Utdanningsforbundet, Mimi Bjerkestrand, mener det er gode målsettinger og forslag til virkemidler i stortingsmeldingen, men hun tror ikke det gir resultater uten at det blir gitt mer ressurser til økt kompetanse på feltet både i skoler og barnehager. Blant annet tar meldingen altfor lett på det faktum at det er mangel på førskolelærere i barnehagen. Vi mangler 4600 førskolelærere, og uten å få dette på plass, blir de gode intensjonene i meldingen umulige å få til, sier Bjerkestrand til Utdanning. Hun er spent på hvordan oppfølgingen blir ute i kommunene. Hvis ingen konkretiserer dette og ansvarliggjør det ute i kommunene, vil det ikke skje noe som helst, sier Bjerkestrand. Kunnskapsstatus Kunnskapsminister Kristin Halvorsen sier det er et sterkt behov for mer forskning på spesialundervisning, og regjeringen vil opprette et nytt senter for læringsmiljø og atferdsforskning. Det vil også bli satt ned en ekspertgruppe som skal utarbeide en kunnskapsstatus på det spesialpedagogiske området. Vi har veldig lite dokumentasjon og forskning rundt effekten av de forskjellige typene spesialundervisning som gjennomføres, så det vil vi gjøre noe med, sier Halvorsen. jj@utdanningsnytt.no kunnskapsminister kristin Halvorsen vil «snu pyramiden» og satse på tidlig innsats. Fakta. elever med spesialundervisning grunnskolen: faste spesialklasser: 4000 spesialskoler: 1900 alternative opplæringsarenaer: prosent av elevene som mottar spesialundervisning, er gutter. kilde: kunnskapsdepartementet statped omorganiseres Hele Statped-ordningen skal omorganiseres fra å være tolv kompetansesentre til å bli én virksomhet, og Statped deles inn i fire flerfaglige regionssentre Nord, Midt, Vest og Sørøst. > Kommunene skal dermed forholde seg til sitt regionkontor framfor de forskjellige kompetansesentrene. Det er en stor og krevende reform i Statped-systemet, og det er nok dette som vil føre til de største konkrete forandringene etter stortingsmeldingen. Det er mange som tror at dette kan gi et godt faglig støttesystem, men det har vært en del uro rundt hvorvidt de klarer å ivareta de enkelte fagområdene på god nok måte etter en omorganisering. Det er viktig at fagmiljøene med spesialkompetanse ikke forvitrer, sier leder i Utdanningsforbundet, Mimi Bjerkestrand, til Utdanning. 5

6 aktuelt. > svømmeopplæring Hvert fjerde basseng er dårlig En fersk undersøkelse viser at hvert fjerde svømmebasseng beskrives som «i dårlig tilstand». TeksT: Paal M. Svendsen > Det er TNS Gallup som på oppdrag for Kulturdepartementet gjennomførte en landsomfattende kartlegging av svømmeanlegg høsten Undersøkelsen viser at tilstanden for nær ett av fire basseng vurderes som dårlig av de bassengansvarlige i kommunene. For tre av fire vurderes den som bra. 38 av 711 svømmebasseng er permanent stengt eller nedlagt. Det utgjør 5,3 prosent av alle svømmebassengene. Det er imidlertid til sammen 13 anlegg som blir erstattet av nye anlegg. Holder vi disse utenfor, er det 3,5 prosent av anleggene som er stengt og ikke vil bli erstattet. De fleste er 12,5-meters basseng. Holder fast ved målet Kulturminister Anniken Huitfeldt (Ap) sier i en pressemelding at regjeringens mål om å fylle bassengene står fast. Undersøkelsen om svømmebassengene viser at tilstanden for flesteparten av svømmeanleggene våre er bra, sier Huitfeldt. Hun ser positive tendenser for svømmeanleggene og nevner at kommunene kan søke tilskudd fra spillemidlene og benytte seg av rentekompensasjonsordningen fra Husbanken til rehabilitering av svømmeanlegg. I perioden 2006 og fram til i dag er det registrert 100 gjenåpnede anlegg, mens det er åpnet 23 nye svømmeanlegg. Noen av de nedlagte anleggene er erstattet av nye, større anlegg, sier kulturministeren. Rehabilitering Kommunene driver både idrettsbasseng og opplæringsbasseng. Mange svømmeanlegg er mellom 30 og 40 år gamle og må derfor stenges for rehabilitering. Den rødgrønne regjeringen har styrket kommuneøkonomien med i alt 42 milliarder kroner siden Undersøkelsen viser at vi er på rett vei, og at flere anlegg blir rehabilitert nå enn tidligere. Det er viktig at kommunene har fokus på å fylle bassengene, sier Huitfeldt. Bassengundersøkelsen viser at mange kommuner velger å stenge Det står dårlig til med mange kommunale svømmebasseng, viser en kartlegging som er gjort for kulturdepartementet. Ill. foto: June R. Johansen skolebassengene i perioder med liten aktivitet og starte svømmeundervisningen om høsten. 74 prosent av bassengene er åpne 7 12 måneder i året. Tendensen er at større anlegg har lengre driftstid i løpet av året enn mindre anlegg. 86 prosent av svømmebassengene har åpent fem dager i uken eller mer. Tallmaterialet bygger på rapporter fra 323 av 395 kommuner (81,8 prosent), og det er mottatt opplysninger om 711 av til sammen 842 basseng (84,4 prosent). ps@utdanningsnytt.no Flere ansatte i barnehagene Det var nærmere ansatte i barnehagene ved utgangen av Dette var nesten 2500 flere ansatte enn i > Nærmere 85 prosent av styrere og pedagogiske ledere hadde førskolelærerutdanning eller annen pedagogisk utdanning. Andelen ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene var 8,5 prosent, en liten økning på 0,4 prosentpoeng, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Lavest dekningsgrad i Oslo Om lag 89 prosent av alle barn i aldersgruppen 1 5 år hadde plass i barnehage. Lavest var Oslo med nærmere 85 prosent, mens Nord- Trøndelag hadde høyest dekningsgrad med nærmere 94 prosent. Aldersgruppen 1 2 år økte med 1,6 prosentpoeng til en dekningsgrad på nærmere 79 prosent ved utgangen av Tilsvarende var dekningsgraden for aldersgruppen 3 5 år på vel 96 prosent. Flere 1 2-åringer Nærmere barn benyttet en plass i barnehage per 15. desember Det er 6800 flere barn enn året før, og de fleste av disse var i aldersgruppen 1 2 år. Andelen barn i kontantstøttealder (1 2 år) økte med nærmere 4800 barn, mens aldersgruppen 3 5 år økte med nesten 2200 barn. I disse to gruppene var det henholdsvis og barn i barnehage ved utgangen av året. Om lag 89 prosent av alle barn i alderen 1 5 år hadde plass i barnehage, en økning på 0,7 prosentpoeng fra året før. Flere barn med heltidsplass Andelen barn med heltidsplass var 92 prosent. Av disse barna hadde 87 prosent en avtalt oppholdstid på 41 timer eller mer per uke, en økning på vel barn. Det var derimot en reduksjon på 6700 barn i gruppen med barn som har en avtalt oppholdstid på under 40 timer. Av alle barn med barnehageplass benyttet 8 prosent en plass med avtalt ukentlig oppholdstid under 33 timer. 6

7 > arbeidsliv støtter skjerping av kompetansekrav til lærere I løpet av høsten legger Kunnskapsdepartementet trolig fram et lovforslag om å innføre krav til lærernes kompetanse, og spesielt kravene i matematikk, norsk og samisk skjerpes. Utdanningsforbundet støtter dette. TeksT: Paal M. Svendsen > Ifølge NTB vil kunnskapsminister Kristin Halvorsen ha slutt på at musikklærere går inn i matematikktimene, og at matematikklærere vikarierer i norsk. På den annen side står kommunene, der man mener at lærerkabalen ikke vil gå opp hvis lærerkravene skjerpes. Skuffet over KS Bakgrunnen til det kommende lovforslaget er blant annet manglende krav til kunnskap i det faget læreren skal undervise i, og at 40 prosent av lærere i grunnskolen ikke har faglig fordypning i det faget han eller hun skal undervise i. Tallet stammer fra en undersøkelse fra KS mener dette vil ramme mindre kommuner spesielt hardt. Organisasjonen mener det vil ramme rekrutteringen til læreryrket fra andre faggrupper, forringe statusen til lærere med tidligere utdanning samt føre til flere deltidsstillinger og mer administrativ tidsbruk. Vi støtter forslaget om en skjerping av kravene til kompetanse hos lærere. Vi er skuffet over at KS bare prater om kvalitet og ikke lever opp til det nå når de har anledning til det, sier Steffen Handal, sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet. Forslagene ligger litt fram i tid, og Handal mener det her ligger en mulighet til å gi den etter- og videreutdanningen som trengs. Hva med problemene som KS mener små kommuner blir stilt overfor, som rekruttering fra andre yrker, statusforringelse og mer deltidsarbeid? Slik forslaget trolig ser ut, vil det gi en mulighet for dispensasjon. Samtidig gir KS uttrykk for at det er fornuftig med skjerpede Fakta. Forslaget i løpet av høsten vil kunnskapsdepartementet trolig foreslå lovfesting av krav til lærernes kompetanse. særlig gjelder dette matematikk, norsk og samisk. Arkiv-/ill.foto: Erik M. Sundt krav, men det er praktiske hensyn. De kan jo ikke leve med at man på sikt får en todelt skole hvor det i de små kommunene, av praktiske hensyn, ikke blir satset på kvalitet, sier Handal. Bekymret over lærernes faglige nivå Skoleforsker Peder Haug ved Høgskolen i Volda er overbevist om at lærere som kan sitt fag, er en fordel, men «at andre ting er vel så viktig». En god lærer må ha evne og lyst til å ha kontakt med barn og unge og må kunne formidle kunnskapen på en god måte, sier Haug til NTB. Likevel mener Haug at lovendringen er et skritt i riktig retning. Vi har lenge hatt en ordning i skolen der det har vært legitimt å undervise i fag du ikke kan, og det har ikke vært en god situasjon. Også Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) støtter forslaget, blant annet på bakgrunn av at de stadig får meldinger fra foreldre som > i barneskolen (1. 7. klasse) gjelder de foreslåtte kravene kun matematikk, norsk og samisk. i ungdomsskolen må lærerne ha minst 60 relevante studiepoeng for å undervise i disse fagene samt engelsk, og de må ha minst 30 relevante studiepoeng i de øvrige fagene. i videregående skole foreslås det krav om minst 60 relevante studiepoeng i alle fag. Kilde: NTB/Høringsnotat om forslag til endringer i opplæringsloven og privatskoleloven. er bekymret over lærerens faglige nivå og pedagogiske kunnskaper. I FUG er man imidlertid skeptisk til at det skal gis unntak til små skoler med færre enn 60 elever. Det kommer til å bli et enda større kvalitetsskille mellom små og store skoler. Vi ser allerede i dag at elever fra disse skolene gjør det dårligere på nasjonale prøver og på eksamener. Vi har et prinsipp i Norge om at alle barn og unge skal få like god opplæring uansett hvor i landet de bor, og da krever det at alle har tilgang på faglige, dyktige pedagoger, sier nestleder Nina Bønsdalen til NTB. ps@utdanningsnytt.no God søkning til lederutdanning 1027 personer har søkt seg til 240 studieplasser ved den nye nasjonale lederutdanningen for styrere i barnehager. Utdanningsdirektoratet har satt i gang utdanningen. > Utdanningen er på 30 studiepoeng og skal foregå ved Universitetet i Agder med samarbeidspartnere, Norges Handelshøyskole med samarbeidspartnere, Høgskolen i Oslo med samarbeidspartnere, Handelshøgskolen BI Oslo med samarbeidspartnere og Dronning Mauds Minne Høgskole med samarbeidspartnere. 7

8 aktuelt. > PedagoguTdanning Tromsø har fått seks universitetsskoler Universitetsskolene, som er vurdert etter søknad, ble annonsert av rektor ved Universitetet i Tromsø Jarle Aarbakke og ordfører i Tromsø Arild Hausberg 14. april. TeksT: Marianne Ruud > De seks skolene som ble utpekt til universitetsskoler i Tromsø, er Sommerlyst, Langnes, Storelva, Gyllenborg, Workinnmarka og Bjerkaker. Det ble kjent da Jarle Aarbakke og Arild Hausberg troppet opp på Gyllenborg skole med blomster til rektor Jill Solheim-Nilsen. Gyllenborg skole er en meget bra skole, og med status som universitetsskole er jeg sikker på at den blir enda bedre. Studentene får bedre praksis, og skolen får mer kunnskap. Alt dette kommer elevene til gode, sa Hausberg. Universitetet i Tromsø har gått i bresjen for å heve kvaliteten i lærerutdanningene for grunnskolen ved å starte Norges eneste grunnskolelærerutdanning på mastergradsnivå. Når vi nå lanserer universitetsskoler i samarbeid med Tromsø kommune, er det nok et tiltak for å heve kvaliteten på og statusen til lærerutdanningene, sa Aarbakke. Søkeprosess Av Tromsø kommunes 36 skoler er 17 praksisskoler for lærerskolestudenter. Av disse søkte 12 om status som universitetsskoler. Etter en vurdering ble de seks skolene plukket ut. Før partene offentliggjorde navnene, ble de 12 søknadene kvalitetssjekket ved Universitetet i Oslo. De utvalgte skolene består av tre barneskoler, to ungdomsskoler og en kombinert skole. Universitetet i Tromsø og Tromsø kommune, som er skoleeier, samarbeider om prosjektet. Den tette samhandlingen mellom skolene og universitetet skal føre til kompetanseheving både for elever, lærere, studenter og lærerutdannere. Fra før er ordningen bare prøvd ut ved Stovner videregående skole i Oslo, som har vært universitetsskole det siste året. Og siden både Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet og Utdanningsetaten i Oslo er fornøyde med praksisen ved Stovner, skal tilbudet nå utvides til å omfatte flere skoler i Oslo. Flere Oslo-skoler er i gang med å forberede sine søknadsprosesser nå. Tromsø-ordfører arild Hausberg, rektor Jill solheim-nilsen ved gyllenborg skole og rektor Jarle aarbakke ved universitetet i Tromsø sammen med barn ved en av Tromsøs universitetsskoler, gyllenborg. Foto: Inger Johanne Sæterbakk Foreldrenes samtykke Skolene forplikter seg til å være arena for studenters praksis og til å delta i forsknings- og utviklingsarbeid som involverer skolens ansatte, studenter og forskere. Skolene må tilfredsstille bestemte kompetansekrav og forplikte seg til å utvikle de ansattes kompetanse videre i nært samarbeid med forskere ved Universitetet i Tromsø, forteller prosjektleder for den nye mastergradsutdanningen for grunnskolelærere (GLU) på Universitetet i Tromsø, Wenche Jakobsen. Hun legger til at foreldrenes samtykke har vært nødvendig å innhente før skolene har kunnet søke om å bli universitetsskole. Kompetansekartlegging Målet med universitetsskoler er å styrke kvaliteten både på lærerutdanningene og i skolene. Tre punkter er satt opp som de viktigste: bedre praksisopplæring for studentene, bedre kunnskap om elevers, læreres og studenters kompetanse gjennom kartleggingsundersøkelser og mer involvering av studentene i forsknings- og utviklingsarbeid. Skolene må kartlegge egen kompetanse for å kvalifisere seg for status som universitetsskole. De må også forplikte seg til å utdanne personalet sitt videre. Gjennom forsknings- og utviklingsprosjekter skal kunnskapene om elevenes ferdigheter, utfordringer og behov styrkes. mr@utdanningsnytt.no utdanningsnytt.no Populær sommerskole i Oslo Sommerskolen i Oslo har fått søkere i år flere elever ønsker å delta i år, en økning på 22 prosent fra i fjor, skriver kommunen på sine nettsider. [14.04.] To skoler kjemper om byggeskikkprisen Sammen med fem andre bygg fra hele landet kjemper Fyrstikkalleen skole (F21) og Rommen skole og kultursenter i Oslo om å vinne Statens byggeskikkpris 2011, ifølge Oslo kommunes nettsider. Vinneren offentliggjøres 7. juni. [14.04.] Bygger skole for 1500 elever Nye Jessheim videregående skole skal bygges for 1500 elever, har fylkestinget i Akershus vedtatt. Tingets mindretall (Ap, SV og Sp) gikk inn for at skolen bygges for 1250 elevplasser, skriver fylkeskommunen på sine nettsider. [13.04.] HiST og UiO deler kvalitetspris Høgskolen i Sør-Trøndelag og Universitetet i Oslo deler Utdanningskvalitetsprisen for 2011 på én million kroner. De får prisen for arbeidene «Rom for læring» og «Transformasjon av vitenskapelige tenke-, arbeids- og vurderingsformer i masterutdanning», ifølge kd.dep.no. [13.04.] Ny brosjyre om pensjon «Hva skjer med pensjonen min?» er tittelen på Unios nye brosjyre om offentlig tjenestepensjon og avtalefestet pensjon, melder Unio i en pressemelding. Brosjyren ligger på Unios nettsider. [12.04.] Framgang for heltid Aps landsmøte vil at deltidsansatte skal få utvidet stilling framfor at det blir foretatt nyansettelser. Det gjenstår å se om dette er sterkt nok til å overbevise uvillige arbeidsgivere som overforbruker deltidsstillinger, sier Unio-leder Anders Folkestad i en kommentar på Unios hjemmeside. [11.04.] 8

9 > arbeidstid Holmboeprisen til sigbjørn Hals Norsk matematikkråd har besluttet å tildele Bernt Michael Holmboes minnepris for 2011 til Sigbjørn Hals, lektor ved Måløy vidaregåande skule i Sogn og Fjordane. > Hals har vært en av drivkreftene for tilrettelegging og innføring av GeoGebra i Norge, ifølge holmboeprisen.no. Programmet hans brukes i dag av titusener av elever og lærere på alle nivå fra grunnskole til universitet. Han har oversatt programmet og brukermanualene til begge målformer. I tillegg har han laget opplæringshefter for ulike brukere og holdt kurs for lærere. Interessen strekker seg utover dette ene programmet, og Hals har skrevet opplæringsmanualer til et titalls andre digitale verktøy for matematikkundervisning. Entusiasme Årets prisvinner viser en enestående entusiasme for matematikkfaget, har et glødende engasjement for elevene og er en inspirator for kolleger og andre lærere, sier matematikkprofessor og styreleder Tom Lindstrøm i en pressemelding. Hals er også en sentral bidragsyter på konferanser både nasjonalt og internasjonalt der IKT er tema. Hals har publisert flere artikler i tidsskriftet Tangenten om bruk av digital teknologi i skolen. Han er medforfatter av læreverket «Sinus» og har siden 2005 vært en ressursperson for Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen. Gjennom senterets nettsider tilbys hans kurs, som omfatter utforskning, Fakta. Holmboeprisen > Holmboeprisen er en minnepris etter matematikeren bernt Michael Holmboe ( ) til fremme for god undervisning innen matematikk. den deles ut til en eller flere matematikklærere eller et matematikkmiljø i den norske grunnskolen eller videregående skolen. Prisen ble delt ut første gang i utdelingen foregår på oslo katedralskole, der Holmboe i sin tid var elev. de kronene deles mellom prisvinneren og skolen, og prisen overrekkes av kristin Halvorsen 23. mai. læringsstrategier, problemløsning og bruk av konkretiseringsmateriell. Sigbjørn Hals er slik en god matematikklærer bør være: Han vet hva elevene er opptatt av, setter krav og løfter elevene faglig ved sitt engasjement, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen i en pressemelding. En dyktig matematikklærer sørger for å lage gode undervisningsopplegg som er tilpasset hver enkelt elev. Vi vet også at matematikkopplæring som tar utgangspunkt i praktiske og dagligdagse situasjoner, engasjerer barn og unge. Jeg ønsker meg enda flere glødende lærere som også får elevene til å gløde for matematikk, sier kunnskapsministeren. Hals har vært en drivkraft for Landslaget for matematikk i skolen (Lamis) både lokalt og nasjonalt og var initiativtaker til å opprette lokallaget i Nordfjord. Ved flere anledninger har han holdt verksteder og plenumsforedrag. Tidligere prisvinnere 2010: Therese Hagfors, bjørnevatn skole 2009: odd Heir, oslo Handelsgymnasium 2008: elisabeth aksnes, bryne skole 2007: karl erik sandvold, oslo katedralskole 2006: grete normann Tofteberg, kirkebygden barne- og ungdomsskole 2005: svein Hallvard Torkildsen sigbjørn Hals. Foto: John Kråkenes/ JK-Foto Det handler om å kunne lese og skrive LingitSkolepakke en enklere og bedre hverdag for elever med lese- og skrivevansker Lingit når andre leser og skriver. Om å forstå en tekst. Om å formidle det man kan. Om ikke å bli fratatt undervisning. Nær tjue prosent av elevene i norsk skole har lese- og skrivevansker. Rundt fem prosent av disse har dysleksi. Og alle har krav på tilpasset opplæring. Lingdys, Lingright og Lingspeak gir fullverdig lese- og skrivestøtte til lese- og skrivesvake. Programmene er enkle å lære og enkle å bruke, og kan forandre hverdagen fra et slit til et smil for eleven, læreren og hjemmet. NAV Hjelpemiddelsentral gir støtte til programmene for elever med diagnosen dysleksi, og lisensene kan installeres på pc-er som eleven benytter i det daglige. Ta kontakt på marked@lingit.no om du vil vite fremgangsmåten for NAV-søknad. For elever med lese- og skrivevansker, men ikke diagnosen dysleksi, kan skolelisenser bestilles på skole@lingit.no 9

10 aktuell profil!! Hvem: Ida Sandholtbråten (25) > medlem av Pedagogstudentenes arbeidsutvalg Aktuell med: Tar over som leder i Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet fra 1. juli Matglad og sporty Pedagogstudentenes nyvalgte leder er turner, langrennsløper og kakebaker. Hun har også et stort samfunnsengasjement. Til sommeren er Ida Sandholtbråten ferdig utdannet lektor. TeksT: Marianne Ruud foto: Pernille Adolfsen > Hun stortrives på kjøkkenet og er en lidenskapelig kakebaker. Men den nyvalgte lederen synker ikke ned i sofaen foran kakefatet av den grunn. Hun er turner, turntrener og går gjerne langrenn. I vinter fullførte hun Birkebeineren på ski på under seks timer. Hun er vokst opp i jord- og skogbrukskommunen Eidsvoll nord i Akershus. Men da hun tok fatt på studiene i engelsk litteratur, flyttet hun til Trondheim. Her bor hun på Ranheim med kjæresten Rune, som er førskolelærer. Senere tok hun allmennlærerutdanning ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. For ett og et halvt år siden begynte hun på en mastergrad i samfunnsfagsdidaktikk ved Norges teknisk-vitenskapelige universitet (NTNU). Masteroppgaven hennes handler om elevers syn på Norges rolle i verden. Den skal leveres 25. mai. I juni blir hun lektor. Internasjonale spørsmål opptar Sandholtbråten sterkt. I videregående skole engasjerte hun seg i et skoleprosjekt i Palestina. I Pedagogstudentene har hun vært tillitsvalgt i tre år, det siste året i arbeidsutvalget, og har blant annet jobbet med internasjonale aspekter ved lærerutdanningen. Hun har også vært representant i det nordiske studentsamarbeidet Listen og var med på å organisere den internasjonale studentfestivalen i Trondheim (ISFiT) i februar Da festivalen var over, twitret hun: «Hjemme etter en fantastisk dag på ISFiT! Deltagere fra hele verden delte verdighetshistorier med Kronprinsen og en fullsatt storsal herlig!» Sandholtbråten twitrer og blogger. I 2009 meldte hun seg på Plan Norges konkurranse «Blogg deg til Asia» og vant en reise til Filippinene. Begrunnelsen fra juryen var: «Hun blogger fengende og interessant og viser et oppriktig engasjement for situasjonene til jenter i sør.» Oppdraget var å blogge fra turen. «Det å bli kjent med andre mennesker og andre kulturer er utrolig interessant. Man lærer mye om hverandre og mye om seg sjøl i møte med andre kulturer», skriver hun. Og så legger hun til: «Vi er så utrolig heldige som bor i et land som Norge. Vi har en unik mulighet til å bidra til å forbedre levevilkårene til de som ikke har de samme mulighetene som oss. Vi må gripe den muligheten!» Turen til Filippinene ble et sjokkerende møte med kvinner som er ofre for sexindustri og menneskehandel. Sandholtbråten blogger også om Birkebeineren: «Fra starten gikk det rett opp til Skamstadsætra 640 moh og videre til Dølfjellet 820 moh. Jeg var pigg i beina og tråkka til. Gikk i sikk sakk mellom løperne for å komme meg fram. Ble fornøyd da jeg tok igjen hundrevis av birkebeinere som stampa seg oppover bakkene.» «Hele kroppen stivna. Jeg tror ikke det var et eneste sted som ikke verka: føttene, ryggen, skuldra, låra, arma ja hele meg.» Men heiagjengen av slekt og venner fikk fram siste rest av krefter. «Hun brenner for høyere kvalitet i lærerutdanningene.» «Endelig hørte jeg lyden fra stadion og ga det aller siste. Det føltes som en skikkelig spurt, men det er lite trolig at det var så veldig imponerende. Jeg gikk i mål på 5:51:31, kava utslitt og stiv som en stokk.» «Birken var verre enn jeg hadde trodd mye verre.» Hun brenner for høyere kvalitet i lærerutdanningene. Hun vil ha mastergrad for alle på grunnskolelærerutdanningene og tilbud om mastergrad på førskolelærerutdanningene. Internasjonalisering i alle lærerutdanninger, skikkethetsvurdering og en skikkelig gjennomgang av lærerutdanningene for 8. til 13. trinn er saker som engasjerer henne. 15. april møttes det nye arbeidsutvalget i Pedagogstudentene for første gang. Fra 14. juni begynner Sandholtbråten å jobbe i Utdanningsforbundets lokaler i Oslo. Her vil nåværende leder Stine Christensen Holtet og nestleder Stine Hjerpbakk lære henne opp. Holtet er sikker på at Sandholtbråten kommer til å gjøre en god jobb. Hun forteller at den nyvalgte lederen nesten er overengasjert. Holtet er imponert både over energien og kunnskapene. En erfaren tillitsvalgt, får vi vite. Også matlagingsferdighetene imponerer. Sandholtbråten overrasket landsmøtedelegatene i Pedagogstudentene med nybakte muffins. Snart inntar hun kontorene i Hausmannsgate 17. Leilighetsjakten i hovedstaden er i gang, kan vi lese på bloggen hennes. mr@utdanningsnytt.no 10

11 siste skrik Vil du bruke dine pedagogiske evner til å forandre et liv? Det er mange barn og unge som trenger voksne med de egenskapene du har. Barn som av en eller annen grunn ikke kan bo hos sine egne foreldre, og som trenger kjærlighet, trygghet, omsorg og grenser på vei frem til et voksent liv. Vil du bety noe for et av dem? Bli fosterforelder. Tøft, men verdt det

12 I samarbeid med skoleledelsen gjennomfører flere politidistrikter narkotikaaksjoner på skolene som et ledd i forebygging av narkotikamisbruk. Bildet er fra en aksjon på Sogn videregående skole i 2005, da politiet sperret av hele skolen. Foto: Knut Snare/Scanpix

13 tema. Narkotikaproblemene er blitt mindre blant ungdommen, men flere skoler og politidistrikter går allikevel hardt ut i kampen mot narkotika i skolene. Politiaksjoner med bruk av narkotikahund ser ut til å være på frammarsj. Side > Bruker narko- hunder på elevene

14 tema.narkotika i skolen TekST: Sonja Holterman og Jørgen Jelstad foto: Erik M. Sundt Politiaksjoner inn i skolene Flere skoleledere ønsker politibesøk med narkotikahund. Det er ikke alle som synes det er en god idé. > En ringerunde Utdanning har gjennomført til 15 av landets 27 politidistrikter, viser at halvparten av dem har tatt i bruk eller planlegger å ta i bruk politiaksjoner med narkotikahund som et ledd i forebyggingen av narkotikamisbruk. Gausdal videregående skole i Oppland er blant dem som har tatt første skritt. Det var jeg som bestemte at vi skulle ha narkotikahund på besøk, sier rektor Inger Enger. Den tidligere stortingsrepresentanten for Senterpartiet serverer kaffe til politibetjent Torstein Øvstedal på kontoret i de røde skolebygningene i Gausdal. Etter en del oppslag i lokalavisen om narkotikabruk blant ungdommer, bestemte vi oss for å gripe fatt i det også her, selv om vi ikke opplevde det som noe problem ved skolen, sier Enger. Men den varslede visitten av to politimenn med narkotikahund skulle ikke bli helt uproblematisk. NRK Østnytt laget et innslag hvor reporteren meldte at hundebesøket skulle «skremme ungdommen fra narkotikabruk» fordi ungdommer helt ned i 13-årsalderen i kommunen var blitt tatt for å bruke hasj og amfetamin. Etter den saken begynte de negative tilbakemeldingene å komme rektor Enger for øre. Folk har sagt at det var kjempedumt av meg å stille opp på Østnytt fordi det ville gi skolen et dårlig rykte. Men jeg svarte at dette handler om å sette fokus på et samfunnsproblem som finnes overalt i landet, sier Enger. Hun mener det er viktig å understreke at Gausdal ikke er noe skrekkeksempel. Det er en helt gjennomsnittlig norsk kommune og skole, og dette er ikke noe større problem her enn andre steder, sier hun. Hun lener seg tilbake i stolen og ser på politibetjent Øvstedal. Men det er naivt å tro at det ikke finnes noe av det, sier Enger. Aksjoner som forebygging Det siste året har det vært flere avisoppslag om narkotikaaksjoner på skoler rundt omkring i hele landet. Siste aksjon som ble dekket av media, var på Vestby videregående skole i Akershus i mars i år, hvor tjue polititjenestemenn og tre hunder ble satt inn. I fjor vår innkalte Utdanningsetaten i Oslo til møte mellom rektorene i de videregående skolene og politiet om tiltak mot narkotika. En spaner fortalte til Aftenposten at han var overrasket over at omsetning og misbruk foregikk så åpenlyst på skolene. Hunder som søker etter narkotika, er et forebyggende tiltak mer enn en razzia. Når vi dukker opp på skoler med hunder, lar vi de elevene som ønsker det, forlate klasserommet, sier politistasjonssjef på Manglerud, Gro Smedsrud. Disse elevene får så en samtale med en politibetjent på gangen. Politiet i Oslo har hatt flere aksjoner med hunder uten at de har avdekket noe, og Smedsrud mener narkotika i skolen ikke er veldig utbredt. Skolene har et større fokus på narkotika nå enn før. De ber gjerne om slike tiltak, sier hun, noe som bekreftes fra flere av politidistriktene Utdanning er i kontakt med. Vi vet jo at det er narkotika blant unge, også på skolene. Politiets mulighet til å avdekke dette er minimal, og derfor er det viktig at de som jobber på skolene, er flinke til å kjenne igjen tegn og symptomer på misbruk, sier hun. I Skien og Porsgrunn har politiet også valgt aksjoner som en del av forebyggingen. I løpet av høsten 2010 besøkte vi alle de fire videregående skolene i distriktet med narkotikahund. 11 elever ble tatt for narkotikabruk, i første rekke hasj, sier Odd Harald Høvring ved forebyggende avsnitt på Grenland politistasjon. Han sier at opplegget med bruk av narkotikahund er vel så mye for å informere og forebygge, og at det gjøres i tett samarbeid med skolene. De har også gitt flere skoleansatte opplæring i hvordan de skal avdekke rusmisbruk blant elevene. De skolene som er åpne om det, prøver å ta tak i problemene og vil ha hjelp, det er de som virkelig får til noe. Det er mye bedre enn å forsøke å dysse det ned av frykt for et dårlig rykte. Før eller senere kommer uansett rusproblematikk på skolen til overflaten, fordi det fører til mer tyverier og uro, sier Høvring. Færre storbyelever ruser seg Statistikken viser imidlertid at narkotikaproblemene faktisk blir mindre og mindre blant ungdommer. En fersk undersøkelse blant ungdomsskoleelever i Stavanger viser en halvering av rusbruken knyttet til både alkohol og narkotika siden 2002, sier Lars Roar Frøyland, forsker ved NOVA. Andelen ungdomsskoleelever som har brukt hasj i Stavanger har gått fra nesten 7 prosent i 2002 til kun 3 prosent i Tilsvarende undersøkelser fra Bergen og Oslo viser også mindre bruk av narkotika blant ungdomsskoleelever. Ungdom som drikker mye eller bruker narkotika, blir også mindre positivt vurdert av elevene enn for åtte år siden, sier Frøyland om undersøkelsen i Stavanger. Politiet i Stavanger har tatt konsekvensene av at problemet er lite, og de er derfor sjelden eller aldri på skolebesøk for å snakke om narkotika. De har heller ikke aksjonert med narkotikahunder på skolene i distriktet. Problemet med illegal rus er så lite at dette ikke er et område vi prioriterer, sier politioverbetjent i Rogaland politidistrikt, Jan Atle Larsen. Larsen har ansvaret for forebygging av krimi- 14

15 Rektor ved Gausdal videregående skole, Inger enger, planlegger et uanmeldt besøk av politi og narkotikahund i løpet av våren, fordi hun ønsker å understreke alvoret i hva som menes med en rusfri skole. Det handler om å vise hva vi aksepterer, og hva vi ikke aksepterer, sier politibetjent Torstein Øvstedal. nalitet i Stavanger og følger ungdomsmiljøene tett. Vi har inntrykk av at det å røyke cannabis ikke er like kult som det var. Nå virker det som om cannabisbruk er synonymt med det å være «taper», sier Larsen. Pågripelser i Kristiansand, Trondheim og Bergen I Kristiansand viser en fersk undersøkelse en motsatt trend. Mens kun 6 prosent av 10.-klassingene hadde prøvd cannabis i 2007, var tallet økt til nesten 10 prosent i Hans Martin Skovly, leder for forebyggende avsnitt i politiet i Kristiansand, sier de har tatt flere elever i å ruse seg på skolen det siste året. Flere elever er tatt med narkotika både på og i nærheten av skoler, sier Skovly. På Sentrum politistasjon i Trondheim sier de at de ikke helt kjenner seg igjen i undersøkelser som viser en markant nedgang i rusbruk hos ungdommer. De har i løpet av det siste året pågrepet ti femten elever for bruk av narkotika i skoletiden. Også i Bergen er det gjort beslag på skoler, og elever er blitt tatt for bruk av stoff i skolene i byen. Vi har også tatt med oss hund på skoler tidligere, men etter at det kom en innskjerping fra riksadvokaten, har vi sluttet med det, sier politibetjent i Hordaland politidistrikt, Inge Nordhus. Reaksjoner og redsel På Gausdal videregående skole henger en flatskjerm i ekspedisjonen hvor det jevnlig annonseres med «Åpen dør» inn til de to helserådgiverne på skolen, og i kantinen er noen av de 370 elevene i gang med lunsjen under «Hjelp vi er russ»-plakaten på oppslagstavlen. Russetid er også rustid, og politiet trapper derfor gjerne opp den forebyggende virksomheten på denne tiden av året. Rektor Inger Enger har snakket med folk på en annen videregående skole hvor de gjennomførte en politiaksjon med narkotikahund uten at elevene var forberedt. Der vakte det en del sterke reaksjoner. Det kan skape litt redsel blant elevene, så vi har i første omgang gjort det mer som en demonstrasjon hvor alle har visst at politiet skulle komme med narkotikahund for å vise hvordan de jobber, og å snakke med elevene. Nå vet elevene at neste gang kommer politiet uten at det blir varslet, sier Enger. Politiet er avhengig av at regelverket til sko- > 15

16 tema.narkotika i skolen > Politiaksjoner inn i skolene len åpner for slike aksjoner, og i forskriften til Gausdal videregående står det i et «lokalt tillegg» at politiet har «anledning til å gjennomsøke skoleanlegget i skoletida, eventuelt ved bruk av narkotikahund». Åtte av skolene i distriktet har innført dette lokale tillegget i sine forskrifter. Flere politidistrikter opplyser om at dette er noe mange videregående skoler har ført inn i regelverket slik at aksjoner kan gjennomføres. Elevrådsnestleder Vilde Reichelt sier at de fleste elevene på Gausdal videregående syntes det var helt greit med hundebesøket, og hun tror det er bra at elevene vet at det kan komme en kontroll uten at de er forberedt. Så hvis noen holder på med narkotika, driver de i alle fall ikke med det på skolen, sier Reichelt. Politibetjent Torstein Øvstedal fra Gausdal lensmannskontor sier det er avgjørende hvordan politiet opptrer i en situasjon hvor hunder tas inn på skolen. Vi ser at det er en fare for at det kan være ubehagelig for noen av elevene. Målet må selvsagt ikke være å ta flest mulig, men at det skal virke forebyggende. For enkelte virker slike aksjoner avskrekkende, mens andre bare blåser av det og sier at de vil røyke videre uansett, sier Øvstedal. etterlyser tøffere lærere og hvite frakker Lærere kan og bør ta kontakt med politi eller hjelpeapparat før de er 100 prosent sikre, sier politiførstebetjent Odd Skruklien i Gudbrandsdal politidistrikt. > Skruklien har jobbet med forebyggende virksomhet i tjue år, og han mener lærere ofte venter for lenge før de gjør noe med mistankene sine. Hvis magefølelsen sier deg at en elev ruser seg, spør ham eller henne om de er rusa. Tar du feil, er jo det kjempebra, sier Skruklien. Han mener det er viktig at skolene har nulltoleranse for stoff. I tillegg mener politiførstebetjenten at skolene oftere burde kontakte psykiatere eller leger når de vil informere elevene om narkotika. Jeg etterlyser folkene i hvite frakker. Rusmisbrukere er like mye pasienter som kriminelle. Vi kan informere om hvilke stoffer som er illegale, men en psykiater kan si mer om hva et misbruk gjør med deg. Elevene burde Skeptiske til aksjoner Kriminalstatistikken viser at av drøyt unge under 17 år som ble siktet for en forbrytelse i 2008, var bare 249 av dem narkotikaforbrytelser. En rapport fra politiet slår fast at det er en nedgang i bruk av cannabis blant ungdommer, men at det er blitt mer vanlig med amfetamin. Trond Ljøkjell, avdelingsleder ved Kompetansesenter rus Midt-Norge, bekrefter at bruken av rusmidler blant ungdom gradvis har gått ned de siste ti årene. Men han peker på at for de ungdommene som misbruker narkotika, fører det gjerne til store problemer med skolegang. Forskning viser en klar sammenheng mellom bruk av cannabis og ikke å mestre skolegang, noe som gjerne fører til at de dropper ut av skolen, sier Ljøkjell. Han er ikke så sikker på om politiaksjoner med hund er det beste forebyggende tiltaket. Avskrekking generelt når det gjelder ungdommer, kan se ut til å ha begrenset effekt, sier Ljøkjell. Han viser til en undersøkelse hvor de har spurt ungdom om de kunne tenke seg å prøve ut et narkotisk stoff hvis det ikke hadde vært noen fare for å bli arrestert for bruken. Da er det få ungdommer som svarer ja på det spørsmålet. Det tyder på at frykten for å bli tatt ikke er det avgjørende for de fleste ungdommer for om de prøver et illegalt stoff eller ikke. få vite mer om skadevirkningene ved rus, sier Skruklien. Han sier at det er nærmest umulig å få med seg leger eller psykologer til å drive forebyggende virksomhet ut mot skolene. Dermed er det politiet som brukes isteden. Men alle vet jo at narkotika er ulovlig, så det er skadevirkningene det er viktigst å opplyse om, sier Skruklien. Han mener forebygging må være mer enn bare skremsel. Hvis de pågriper ungdom for narkotikabruk, blir de tatt inn til en prat og hjelp med videre henvisning til lege eller psykolog. De blir også tilbudt oppfølging med jevnlige urinprøver for å få bukt med et eventuelt misbruk. Skruklien ser at unge som har positive holdninger til stoff, ofte sliter på andre områder. Vi har sett en klar tendens til at unge som forherliger cannabis og marihuana, har større risiko for å droppe ut av skolen. Dette er unge som sliter med mer enn bare rus, sier Skruklien. Arne Klyve, undervisningssjef i Stiftelsen Bergensklinikkene, mener politiaksjoner med narkotikahunder også handler om personvern. Mot barn og unge ser det ut til at en kan tillate seg det meste i den gode hensikt. Hvilken annen arbeidsplass ville tillate en slik kollektiv mistanke som en razzia innebærer, skriver han i en e-post til Utdanning. Stiftelsen Bergensklinikkene jobber med behandling, forebygging og forskning innen rusfeltet, og undervisningssjef Klyve mener det er lite narkotikamisbruk blant norske ungdommer. Han skriver at det ikke finnes noen oversikt over narkotikabruk eller kjøp og salg i skoletiden, men at «Føre var»-rapporter, som baserer seg på informasjon fra ansatte i flere skoler, antyder at dette ikke er noe økende problem. Men her er selvsagt politiets kunnskapskilder viktige å lytte til. Jeg tror ofte sannheten ligger et sted mellom forskningen og de gode praksisbeskrivelsene som deles av flere. Hvis skoler også rapporterer om dette, er det selvsagt noe å ta tak i, skriver Klyve. Han er skeptisk til narkotikaaksjoner, selv om han tror det kan ha sin funksjon som avskrekkende virkemiddel. Han viser til debatten som oppsto etter en narkotikaaksjon på Sogn videregående skole i Oslo i 2005, hvor hele skolen ble sperret av og over 50 politifolk, tollbetjenter og narkotikahunder deltok. To kilo hasj og marihuana ble beslaglagt, og ti elever ble pågrepet for bruk av narkotika på skolen. 16

17 flere av politidistriktene Utdanning har vært i kontakt med, forteller at skolene den siste tiden har tatt oftere kontakt for å få politiet på besøk til skolen, gjerne med narkotikahund. Arne Klyve hadde helst sett at ressursene ble brukt til andre ting. Både toalettstandard og inneklima berører barns helse langt mer enn det som kan knyttes til narkotikabruk i skolen, skriver han. Kan ikke stikke hodet i sanden På Gausdal videregående skole forteller politibetjent Torstein Øvstedal at avstandene mellom ungdomsmiljøene er blitt mye kortere enn før på grunn av internett. Det er også blitt lettere å få tak i narkotika. Nå kan en ungdom bestille syntetisk hasj på internett og få det i posten, sier Øvstedal. Han forteller at de har hatt møter med lærerne på ungdomsskolen, hvor de blant annet har lært dem hva slags tegn og symptomer de kan se etter hvis de mistenker at noen kan være ruset. Lærere ser veldig mye, men de vil gjerne være helt sikre før de gjør noe. Da er det viktig å gjøre dem tryggere på seg selv og det de ser, så de tar den telefonen til oss hvis det dukker opp noe, sier Øvstedal. Han tror ikke det er noen god idé at skoler ikke tar tak i eventuelle problemer fordi de er redde for å få et stigma som narkoskole. Det er jo ungdommene på skolen som taper på at det ikke blir tatt tak i. Man kan ikke bare stikke hodet i sanden og vente at det går over, sier Øvstedal. Han forteller at politiet i Gausdal jevnlig er innom skolene i distriktet for å møte ungdommene og komme «litt på fornavn», sånn at det er lettere å få kontakt når de møter dem på andre arenaer. Relasjonsbygging, det er det som er viktig. Der ga du meg en god idé, sier rektor Inger Enger og tar en pause mens hun ser tankefullt ned i bordet. Kanskje dere burde vært innom oftere, sier hun og titter bort på Øvstedal. Aksjoner i distriktene Politidistriktene Utdanning har intervjuet: Søndre Buskerud, Sør-Trøndelag, Telemark, Vestfold, Vestoppland, Follo, Troms, Sogn og fjordane, Romerike, Oslo, Hordaland, Rogaland, Agder, Asker og Bærum, Gudbrandsdal. Det er planlagt at det skal gjennomføres narkotikamarkeringer med etterretningstjenesten og hundepatruljen på distriktets videregående skoler i løpet av skoleåret. Lillestrøm politistasjon Vi samarbeider med skolene når vi kjører opplegg med narkotikahund, noe vi hadde på én videregående skole i Men vi kaller det narkotikasjekk, ikke aksjon. Søndre Buskerud politidistrikt De siste fem årene har vi gjennomført jevnlige besøk med narkotikahund til de videregående skolene, og vi opplever at skolene ringer og spør om vi kan komme. Gudbrandsdal politidistrikt Vi har hatt én aksjon med narkotikahund på en videregående skole for noen uker siden. Vi får en del bekymringsmeldinger fra foreldre og skole, og vi vet at det foregår noe omsetning og bruk. Follo politidistrikt I løpet av høsten 2010 besøkte vi alle de fire videregående skolene i distriktet med narkotikahund. Grenland politistasjon Hvordan jobber politidistriktene med forebygging i skolene? Basert på intervju med forebyggende avsnitt i 15 politidistrikter. Samtlige kommuniserer jevnlig med skolene. Halvparten har gjennomført aksjoner med narkotikahund. Holder foredrag om narkotikaproblematikk for elevene og på foreldremøter. Tilstedeværelse i friminutt på skolene og på ungdomsklubber og andre steder hvor ungdom oppholder seg. Ved pågripelse for bruk inngår de flere steder en ungdomskontrakt. Det innebærer påtaleunnlatelse mot at den pågrepne ungdommen gjennomfører et oppfølgingsprogram med jevnlige forebyggende samtaler og urinprøver for å avdekke eventuelle tilbakefall. Flere tilbyr opplæring i hvordan de som jobber på skolene, kan avdekke rusmisbruk gjennom å legge merke til typiske symptomer og tegn. Oppmuntrer til at skolene skal ta kontakt med politiet ved mistanke om rusproblematikk. 17

18 litt av hvert. Viktige studentkrav ble hørt > Studentene har vært redde for at den nye vaktvirksomhetsloven skulle sette kroken på døren for studentstedene. Fredag kom den nye loven og de tilhørende forskriftene, og selv om studentstedene ikke er unntatt fra loven, er studentene blitt hørt. Vi er glade for at departementet har tatt hensyn til innspillene fra studentene og andre som driver kulturarrangementer på frivillig basis. Det er viktig for å ivareta studentkulturen, særlig på de mindre studiestedene, sier Anne Karine Nymoen, leder i Norsk studentorganisasjon, i en pressemelding. Etter de nye bestemmelsene må ordensvakter gjennomføre et teoretisk grunnkurs og tilleggsopplæring for ordensvakttjenester. Denne gruppen unntas dermed fra de generelle kravene om praksisopplæring og eksamen som andre vektere må gjennomføre. Vi er svært fornøyde med at departementet lyttet til studentene på dette punktet. Det opprinnelige forslaget ville blitt altfor dyrt for studentstedene, og ville medført at mange studentsteder hadde måttet stenge, sier Nymoen i en pressemelding. NSO er også fornøyde med at studentsteder og lignende arrangører ikke må opprette et ekstra selskap for å drive egenvakthold. Dette er bra, men vi vil påpeke at søknadsgebyret for å søke om egenvakthold og muligheten for å drive egen opplæring må senkes betraktelig for at studentorganisasjonene skal kunne bruke studenter som vakter, sier Nymoen. Foto: SXC «En måte å redde ansiktet på er å holde den nederste delen lukket.» Mediefag i full bredde i Bergen Foto: SXC Kinesisk ordtak > Landslaget for medieundervisning fyller 40 år i 2011, og medielærerkonferansen i Bergen i mai markerer dette med et program som dekker så å si hele mediebredden. Jubileumskonferansen Full Pakke starter med en gjennomgang av mediefagets opprinnelse og utvikling gjennom 40 år: Mediefaget hadde sin spede begynnelse som filmfag. Det har hatt en rivende utvikling fra et lite valgfag til det vi har i dag ett av den videregående skolens mest attraktive fagområder. Gravejournalistduoen Kjersti Knudssøn og Synnøve Bakke i NRK Brennpunkt skal fortelle om gravejournalistikkens vilkår i en stadig tøffere mediehverdag. Fotograf Oddleiv Apneseth vil gi medielærerne innblikk i hvordan han har klart å løfte hverdagsfotoet til høy kvalitet. Bergens Tidende har vunnet priser for årets beste avisdesign i en årrekke. Avisen har utviklet en designavdeling som består av både journalister og designere, noe som kan være noe av hemmeligheten bak suksessen. Designsjef Walter Jensen i BT vil fortelle om dette samarbeidet. Regissøren Vibeke Løkkeberg skal holde foredrag om manusutvikling. Konferansen avholdes i tilknytning til pressens årlige stortreff, Nordiske Mediedager, og medielærerne har tilbud om deltakelse her. Elisabeth Sølvberg Aase > leder for Landslaget for medieundervisning Ariadnetråden Stien er min Ariadnetråd som viser meg hvor jeg skal gå, den leder meg fram i skogens labyrint, forbi juvet, steinrøysa og skaret, over ås og hei og slette, langs bekk og myr og gjennom gran og furuskogens irrganger. Jeg er ingen Thesevs, og ingen Minotaurus finnes der i skogens dyp, men maurtuer, myrull og marihåndorkidé, røsslyng, bær og grønngul mose og et gråhvitgrønt svaberg ved et tjern blankt med hvite vannliljer. Hadde jeg hatt en Ariadnetråd gjennom livets labyrint og livets mange irrganger, hadde det da vært færre tilfeldigheter og færre prøvelser? Hadde det vært lettere å finne fram? Gerd Nyland 18

19 Nytt nettsted for barnehageforeldre > 5. april åpnet Foreldreutvalget for barnehager (FUB) sitt nye nettsted Målgruppen er barnehageforeldre, som på sidene vil finne mye nyttig informasjon, bakgrunn og materiell om barnehagehverdagen i Norge. Det viktigste for FUB er å bidra til et godt samarbeid mellom hjem og barnehage. De nye nettsidene våre er ment å være en viktig nettressurs for foreldre som lurer på ting vedrørende barnehagehverdagen, sier FUB-leder Lena Jensen i en pressemelding. FUB er oppnevnt av Kongen i statsråd og hadde sitt første møte 20. august Utvalget er et uavhengig organ som skal gi råd både til myndigheter og foreldre. På vil brukerne finne relevant informasjon, bakgrunn og materiell som handler om barnehagevirksomheten i Norge. Nettstedet er i en oppstartsfase og vil gradvis bli bygget ut med ytterligere informasjon, råd og lenker som kan hjelpe barnehageforeldre i deres hverdag. På sidene finner man også FUBs høringssvar og uttalelser om sentrale barnehagepolitiske spørsmål. FUB er til for barnehageforeldre. Bruk oss og spre informasjon om oss. Vi er avhengige av respons og gode innspill fra foreldre, sier FUB-leder Lena Jensen. Åtak på lærarorganisasjon i Bahrain > Fleire sentrale personar i den største lærarorganisasjonen i Bahrain er arresterte i samband med kravet om meir demokrati i det arabiske kongedømmet. No vert lærarar over heile verda oppmoda om å protestere av den internasjonale lærarorganisasjonen Education International. 20. mars vart visepresidenten, generalsekretæren og fem andre i den politiske og administrative leiinga i organisasjonen pågripne av bahrainske tryggingsstyrkar. I tillegg vart 19 lærarstudentar arresterte. Education International ber alle medlemsorganisasjonane om å sende protestbrev til kongen og regjeringa i landet. Studier på nett Pedagogikk årsstudium, 60 stp. Spesialpedagogikk, 30 stp. Karriereveiledning, 7,5 stp. GLSM for førskolelærere, 30 stp Småbarnspedagogikk, 30 stp. Mediepedagogikk, 15 stp. Biologi, 30 stp. Pedagogisk utviklingsarbeid, 15 stp. Statsvitenskap årsstudium, 60 stp. Sosiologi årsstudium, 60 stp. 19

20 mitt tips. > I denne spalta vil Utdanning formidle tips som pedagoger vil dele med kolleger. Det kan være tips om alt som kan gjøre de pedagogiske målene lettere å nå. Denne gangen handler det om matematikkundervisning. Bygger bro mellom s og matematikk Spesialpedagog Maria Jimena S. Rosén viser hvordan lærere og elever sammen kan bygge bro fra hverdagsspråk og praktiske oppgaver til akademisk og matematisk språk. TeksT og foto: Marianne Ruud > Som rådgiver i pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) i Sandefjord i Vestfold har Maria Jimena S. Rosén sett hvordan mange flerspråklige barn sliter med grunnleggende ferdigheter i regning og senere i matematikk. Mange tror de flerspråklige elevenes matteproblemer skyldes manglende norskkunnskaper. I virkeligheten handler det om å forstå abstrakte akademiske og matematiske begreper som ikke er en del av hverdagsspråket. Løsningen er å hjelpe elevene til å bygge bro fra de praktiske oppgavene i regning til forståelse for abstrakte akademiske begreper i matte, sier Rosén. Så da hun skulle fullføre mastergraden sin i spesialpedagogikk i 2006, valgte hun å gjøre matematikkopplæring for flerspråklige elever til tema for masteroppgaven sin. Kunnskapene hun tilegnet seg, bruker hun nå til å kurse og veilede lærere i tillegg til at hun som rådgiver i PPT kartlegger og utreder elever. Ved behov er hun også med på konsultasjoner med foreldre. Faste dager PPT i Sandefjord holder til i kort gangavstand fra sentrum. Etter at Rosén har gjort et par avtaler på telefonen, kjører vi ut til Gokstad skole, én av tre skoler hun har ansvar for. Rådgiverne i PPT får ofte kritikk for å sitte på kontoret og utrede enkeltelever i stedet for å være ute på skolene der lærerne trenger dem. Hva tenker du om det? Vi kan ikke slutte å kartlegge enkeltelevers behov. Det er en viktig del av jobben vår. Men vi ser samtidig at lærerne har behov for kompetanseheving og støtte i sitt daglige arbeid. Dette er bakgrunnen for at vi har kurset dem og har begynt med faste dager ute på skolene, sier Rosén. Rosén er opprinnelig fra Chile og har spansk som morsmål. I Chile tok hun lærerutdanning og praktiserte som lærer. Etter at hun kom til Norge, har hun i tillegg til å lære seg norsk tatt tilleggsutdanning innen spesialpedagogikk, flerkulturell pedagogikk og matematikk. I likhet med mange lærere hadde jeg ikke matematikk som favorittfag på skolen, sier Rosén. Kanskje var det nettopp derfor hun ønsket å hjelpe elever i dette faget. Man snakker ikke om algoritmer og kardinaltall ved middagsbordet. Derfor må slike begreper forklares på en forståelig måte av lærerne på skolen, sier Rosén. Staver Gokstad skole har elever fra 1. til 7. trinn. Skolen er nå inne i sitt andre år med særlig vektlegging av opplæringen av flerspråklige elever. Rosén tar med seg tvillingene Hassan og Hussin Sadem, Maria Jimena s. Rosén viser hvordan elever kan øve opp språkforståelsen gjennom bruk av «Cuisenaire-staver» og andre figurer. for å finne ut av om de har forstått de matematiske begrepene, stiller Rosén forskjellige kontrollspørsmål. fra venstre Hassan sadem, Maria Jimena s. Rosén, Rusul Aljaberi, sana shwni og Hussin sadem. 20

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Studieplasser for lærere står tomme

Studieplasser for lærere står tomme Vedlegg 2 Studieplasser for lærere står tomme Studieplasser står tomme fordi lærere ikke har søkt på videreutdanning. Bare tre av fem plasser er fylt. Av: NTB Publisert 29.03.2010 kl 08:26 1.600 lærere

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Saksframlegg LØTEN KOMMUNE

Saksframlegg LØTEN KOMMUNE Løpenummer: 11420/14 Saksnummer: 14/1840 Arkivkoder: Saksframlegg LØTEN KOMMUNE Saksbehandler: Elin Kleppe Ellingsen INNFØRING AV MOT I LØTEN KOMMUNE Rådmannens forslag til vedtak ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Til Kunnskapsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo

Til Kunnskapsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Utdanningsforbundet er landets største fagforening for pedagogisk personale med sine ca. 149 000 medlemmer. Utdanningsforbundet vedtok i 2001 å opprette en egen nasjonal avdeling for å ivareta de spesifikke

Detaljer

Å starte med hasjavvenning-i fremgang og motgang

Å starte med hasjavvenning-i fremgang og motgang Å starte med hasjavvenning-i fremgang og motgang -Min oppvåkning, reisen ut av tåka. Startet med en hellig overbevisning om at hasj var bra for meg. Begynte i RIO mens jeg enda røkte hasj. Fikk tilgang

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

I dette notatet presenterer vi statistikk om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning på grunnskolen og i videregående opplæring.

I dette notatet presenterer vi statistikk om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning på grunnskolen og i videregående opplæring. Hva vet vi om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning? Statistikknotat 6/2018 I dette notatet presenterer vi statistikk om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning på grunnskolen

Detaljer

Undersøkelse om svømmedyktighet blant 5.klassinger

Undersøkelse om svømmedyktighet blant 5.klassinger Undersøkelse om svømmedyktighet blant 5.klassinger Gjennomført av Synovate Februar 2009 Synovate 2009 1 Innhold - Prosjektinformasjon - Resultater elever Svømmeundervisning Svømmehall Svømmedyktighet Påstander

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Innlevert av 3.trinn ved Granmoen skole (Vefsn, Nordland) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i 3.klasse ved Granmoen skole har i vinter

Detaljer

Mål 4 pedagoger skal få bedre kompetanse i realfag

Mål 4 pedagoger skal få bedre kompetanse i realfag Mål 4 pedagoger skal få bedre kompetanse i realfag Det fjerde målet i strategien er at barnehagelæreres og læreres kompetanse i realfag skal forbedres. ARTIKKEL SIST ENDRET: 28.03.2017 Realfagsstrategien

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Fokusintervju. Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten. Innledning

Fokusintervju. Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten. Innledning Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten Innledning Tusen takk for at dere vil sette av en ca. en og en halv time sammen med oss i kveld! Dere har til felles at dere alle har

Detaljer

Eva Blomfeldt, seminar Den gode lærerpraksis

Eva Blomfeldt, seminar Den gode lærerpraksis Den gode lærerpraksis Rektors ansvar God skoleledelse er avgjørende for arbeidet med kvalitetsutvikling i skolen (utd.dir. 2007) Ja, det er vårt ansvar, men det ser ikke ut som alle rektorer er enige i

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015 Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 3 7 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1-VG3 Antall: 687 (US) / 548 (VGS) Nøkkeltall Svarprosent: 92 (US) / 71 (VGS) UNGDATA Ungdata

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009

Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009 Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009 I tiltaksplanen presenteres statlig initierte tiltak for å bedre rekrutteringen av førskolelærere til barnehagene. Planen bygger på Strategi

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere 2012/2013 Lærernes søknader

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere 2012/2013 Lærernes søknader Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere 2012/2013 Lærernes søknader 15. mars: 3671 registrerte søknader fra lærere til frikjøpte og selvvalgte studier Skoleeier kunne innhente flere søknader:

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Gode råd til foreldre og foresatte

Gode råd til foreldre og foresatte UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober

Detaljer

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4 1 Ungdomsundersøkelsen i Mandal INNHOLD Innledning 2 Sammendrag 4 Analyse av tiende trinn 5 Hvem deltar 5 Foreldre 5 Framtidstro og fritid 5 Alkohol 6 Rusvaner ut fra foreldresignaler 7 Sammenheng alkohol

Detaljer

Her finner du en oppsummering av statistikken om elever og ansatte i grunnskolen.

Her finner du en oppsummering av statistikken om elever og ansatte i grunnskolen. Statistikk om grunnskolen Her finner du en oppsummering av statistikken om elever og ansatte i grunnskolen. STATISTIKK SIST ENDRET: 14.12.2016 All statistikk i GSI-tall I GSI finner du statistikk om grunnskolen

Detaljer

Meld. St. 18 ( ) Læring og fellesskap. Regionale konferanser. Seniorrådgiver Jens Rydland

Meld. St. 18 ( ) Læring og fellesskap. Regionale konferanser. Seniorrådgiver Jens Rydland Meld. St. 18 (2010 2011) Læring og fellesskap Regionale konferanser Seniorrådgiver Jens Rydland Historisk utvikling Kraftig utbygging av statlige spesialskoler fra 1951 Hjelpeundervisning introdusert som

Detaljer

Før du bestemmer deg...

Før du bestemmer deg... Før du bestemmer deg... Enklere før? Det var kanskje enklere før. Pensjonsalderen var 67 år. Det ga ikke så mye frihet, men heller ikke så mange valg. Så kom AFP, og nå kommer pensjonsreformen. Fra 2011

Detaljer

Kjære unge dialektforskere,

Kjære unge dialektforskere, Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men

Detaljer

Manusark til bildeserie fra Laos En gang skal det bli min tur

Manusark til bildeserie fra Laos En gang skal det bli min tur Manusark til bildeserie fra Laos En gang skal det bli min tur 1 2 En gang skal det bli min tur (..å leke ordstafetten!) 3 Hei! Jeg heter Mito. Jeg er 8 år. Her er jeg på skolen min i Aii Song. 4 I dag

Detaljer

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Målsetting: Skape et trygt og godt læringsmiljø for alle elevene ved skolen ved å: Forebygge og avdekke mobbing Følge

Detaljer

Ung i Telemark Kjersti Norgård Aase Telemark fylkeskommune

Ung i Telemark Kjersti Norgård Aase Telemark fylkeskommune Ung i Telemark 2018 Kjersti Norgård Aase Telemark fylkeskommune /ung-i-telemark 10 368 svar 91% på ungdomsskolen 79% på videregående skole 86% «Undersøkelsen gir et godt bilde av hvordan jeg har det» 98%

Detaljer

Eksamen 26.05.2015. SAM3016 Sosialkunnskap. http://eksamensarkiv.net/ Nynorsk/Bokmål

Eksamen 26.05.2015. SAM3016 Sosialkunnskap. http://eksamensarkiv.net/ Nynorsk/Bokmål Eksamen 26.05.2015 SAM3016 Sosialkunnskap Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Vedlegg Informasjon om vurderinga Eksamen varer i 5 timar. Alle hjelpemiddel

Detaljer

Tall og analyse av barnehager Innhold STATISTIKK SIST ENDRET: Barn i barnehagen - Flere minoritetsspråklige barn i barnehage

Tall og analyse av barnehager Innhold STATISTIKK SIST ENDRET: Barn i barnehagen - Flere minoritetsspråklige barn i barnehage Tall og analyse av barnehager 2017 STATISTIKK SIST ENDRET: 15.02.2018 Innhold Barn i barnehagen - Flere minoritetsspråklige barn i barnehage Dekningsgrad - Økning i andel minoritetsspråklige barn i barnehage

Detaljer

Hvordan fremme og styrke utsatte unges medvirkning og deltakelse? Erfaringer fra «Ungdom i svevet» Catrine Torbjørnsen Halås www.ungdomisvevet.

Hvordan fremme og styrke utsatte unges medvirkning og deltakelse? Erfaringer fra «Ungdom i svevet» Catrine Torbjørnsen Halås www.ungdomisvevet. Hvordan fremme og styrke utsatte unges medvirkning og deltakelse? Erfaringer fra «Ungdom i svevet» Catrine Torbjørnsen Halås www.ungdomisvevet.no Tema idag Hvordan ser vi på og hvordan vi tenker om barn

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere

Detaljer

Samtidig så er det jo hverdagen som er det aller viktigste. At det fungerer hver eneste dag i barnehage, skole og høyere utdanning.

Samtidig så er det jo hverdagen som er det aller viktigste. At det fungerer hver eneste dag i barnehage, skole og høyere utdanning. 1 Kjære alle sammen Gratulerer med dagen! Det er som Solveig sa bra at det finnes dager som denne, hvor vi får løftet problemstillinger og gitt fortjent oppmerksomhet til inkludering og tilrettelegging

Detaljer

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold PasOpp Somatikk 2011 Vi ønsker å vite hvordan pasienter har det når de er innlagt på sykehus i Norge. Målet med undersøkelsen er å forbedre kvaliteten

Detaljer

Ida van der Eynden og Marianne Ihle SLT-koordinator og Ungdomskontakt TIUR RINGSAKER KOMMUNE 21.MARS 2018

Ida van der Eynden og Marianne Ihle SLT-koordinator og Ungdomskontakt TIUR RINGSAKER KOMMUNE 21.MARS 2018 Ida van der Eynden og Marianne Ihle SLT-koordinator og Ungdomskontakt TIUR RINGSAKER KOMMUNE 21.MARS 2018 Ringsaker kommune Innlandets største kommune 34 151 innbyggere 1280 km 2 Norges største hyttekommune

Detaljer

1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under.

1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under. NORWAY 1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under. Benjamin, en 2 år gammel gutt Benjamin ble født syv

Detaljer

Spørsmål og svar om arbeidstid

Spørsmål og svar om arbeidstid Spørsmål og svar om arbeidstid Det har vært mange spørsmål og reaksjoner til meklingsresultatet om arbeidstid spesielt i sosiale medier. Her er svar på noen typiske spørsmål om arbeidstid i skolen etter

Detaljer

Nordreisa Familiesenter

Nordreisa Familiesenter Nordreisa Familiesenter Rapport fra rusundersøkelse blant ungdom i 9. og 10. klasse i Nordreisa våren 2011 1 Bakgrunn for undersøkelsen Familiesenteret i Nordreisa kommune har i skoleåret 2010-11 mottatt

Detaljer

Førebuing/ Forberedelse

Førebuing/ Forberedelse Førebuing/ Forberedelse 22.05.2015 SAM3016 Sosialkunnskap Nynorsk/Bokmål Nynorsk Informasjon til førebuingsdelen Førebuingstid Hjelpemiddel Førebuingstida varer éin dag. På førebuingsdagen er alle hjelpemiddel

Detaljer

Sammen med lokale kolleger tok Gro Johnsen og Connie Fagervik videreutdanning i matematikk via nettet og fikk en ny og bedre arbeidshverdag.

Sammen med lokale kolleger tok Gro Johnsen og Connie Fagervik videreutdanning i matematikk via nettet og fikk en ny og bedre arbeidshverdag. Lærerkolleger på skolen medstudenter på nett Sammen med lokale kolleger tok Gro Johnsen og Connie Fagervik videreutdanning i matematikk via nettet og fikk en ny og bedre arbeidshverdag. ARTIKKEL SIST ENDRET:

Detaljer

MAX RESPEKT. Hvor mange blir mobbet? Tar elevene hensyn? AVIS PROSJEKT! Dagens setning : Gjør mot andre det du vil at de skal gjøre mot deg!

MAX RESPEKT. Hvor mange blir mobbet? Tar elevene hensyn? AVIS PROSJEKT! Dagens setning : Gjør mot andre det du vil at de skal gjøre mot deg! MAX RESPEKT Årgang 1, nummer 1 Desember 2009 RESPEKT Tar elevene hensyn? Hvor mange blir mobbet? AVIS PROSJEKT! Har elevene kost seg med prosjektet? Dagens setning : Gjør mot andre det du vil at de skal

Detaljer

Miniguide: Hvordan gjøre skolehverdagen

Miniguide: Hvordan gjøre skolehverdagen Miniguide: Hvordan gjøre skolehverdagen og studietiden lettere. Norsk Dyspraksiforening Miniguiden er delt inn i tips for foreldre/foresatte, lærere og studenter. Vi anbefaler allikevel at alle leser gjennom

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier I forbindelse med det forestående kommunevalget ønsker Utdanningsforbundet Orkdal å få belyst viktige sider ved utdanningspolitikken i kommunen.

Detaljer

Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake?

Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake? Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake? Innlevert av 6 ved Sanne skole (Gran, Oppland) Årets nysgjerrigper 2011 Hei! Vi er en 6. klasse på Sanne skole som har jobbet med nysgjerrigper.

Detaljer

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning Vedlegg 2 Veiledning LÆRERSPØRRESKJEMA Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag Din skole er med i prosjektet Bedre vurderingspraksis med utprøving av modeller for kjennetegn

Detaljer

Ung i Agder Rosanne Kristiansen Ingvild Vardheim. Alle ukrediterte bilder: Unsplash.com

Ung i Agder Rosanne Kristiansen Ingvild Vardheim. Alle ukrediterte bilder: Unsplash.com Ung i Agder 2019 Rosanne Kristiansen Ingvild Vardheim Alle ukrediterte bilder: Unsplash.com 89 % på ungdomsskolen 18 101 svar 81 % på videregående 89 % «Undersøkelsen gir et godt bilde av hvordan jeg har

Detaljer

Medieplan. August - Desember 2014 STILLINGER / KURS

Medieplan. August - Desember 2014 STILLINGER / KURS Medieplan August - Desember 2014 STILLINGER / KURS Hvorfor annonsere i utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere, spesialpedagoger

Detaljer

Gode råd til foreldre og foresatte

Gode råd til foreldre og foresatte UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober

Detaljer

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk.

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk. NASJONAL MENINGSMÅLING I FORBINDELSE MED SKOLEVALGET 2013 I tilknytning til skolevalget, blir det gjennomført en valgundersøkelse blant elevene i den videregående skolen. Valgundersøkelsen er en del av

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m.

Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m. Byrådssak 1407 /13 Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m. LIGA ESARK-03-201300286-56 Hva saken gjelder: Det foreligger brev datert 14.6.2013

Detaljer

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning?

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Viktig informasjon til foreldre med barn i ungdomsskolen i Asker og Bærum om et av livets viktige valg. Og ikke minst om kvalitet,

Detaljer

Foreldre er lei testmaset i skolen

Foreldre er lei testmaset i skolen FIKK PLASS: Mari Helland Bay går i første klasse på Oslo Montessoriskole, og var en av de 20 heldige som fikk plass ved skolen i fjor. I fjor fikk halvparten nei. I år vil det være enda flere. Foto: Victoria

Detaljer

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Studentundersøkelse 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Innhold 1. Innledning... 3 Omfanget av undersøkelsen og metode... 3 Svarprosent... 3 Sammendrag...

Detaljer

FORTELL MEG HVA DU VELGER OG JEG SKAL SI DEG HVEM DU ER?

FORTELL MEG HVA DU VELGER OG JEG SKAL SI DEG HVEM DU ER? FORTELL MEG HVA DU VELGER OG JEG SKAL SI DEG HVEM DU ER? - EN SAMMENLIGNING AV FORVENTNINGER OG MOTIVASJON HOS GRUNNSKOLELÆRERSTUDENTER VED HØGSKOLEN I OSLO Hanne Christensen, Avdeling for lærerutdanning

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere Statlige utdanningsmyndigheter, arbeidstakerorganisasjonene, KS og universiteter

Detaljer

BARN OG MEDIER Seksuelle kommentarer og deling av nakenbilder hos norske åringer

BARN OG MEDIER Seksuelle kommentarer og deling av nakenbilder hos norske åringer BARN OG MEDIER 2018 Seksuelle kommentarer og deling av nakenbilder hos norske 13-18-åringer 1 Informasjon om undersøkelsen Undersøkelsen Barn og unges mediebruk 2018 er gjennomført av Sentio Research Norge

Detaljer

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier.

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. 1 Bedre hjelp for unge narkomane. Unge Høyres Landsforbund Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. Unge Høyres Landsforbund har gjennomført en narkotikaundersøkelse via sosiale

Detaljer

Nettverk etter soning. Frihet. Hva nå?

Nettverk etter soning. Frihet. Hva nå? Nettverk etter soning Frihet. Hva nå? Vil du være med? Flere løslatte har sammenlignet situasjonen sin med det å være flyktning eller å komme fra en annen planet. Oslo Røde Kors har et eget tilbud til

Detaljer

MOT i Verdal Årsrapport 2013

MOT i Verdal Årsrapport 2013 MOT i Verdal Årsrapport 2013 Verdal har vært MOT- kommune fra 1.5.2002. En ny avtale ble undertegnet av rådmann og ordfører 21.11.2011. Samme dag ble også avtalen «Lokalsamfunn med MOT» inngått. I tillegg

Detaljer

- Med god gli og på riktig spor

- Med god gli og på riktig spor - Med god gli og på riktig spor I forbindelse med offentliggjøringen av Følgegruppens første rapport til Kunnskapsdepartementet ble det avholdt en konferanse på Oslo Kongressenter 15. mars 2011. I en tale

Detaljer

Digital karriereveiledning i praksis: Utdanning.no og ne4veiledning. Raymond Karlsen og Eirik Øvernes

Digital karriereveiledning i praksis: Utdanning.no og ne4veiledning. Raymond Karlsen og Eirik Øvernes Digital karriereveiledning i praksis: Utdanning.no og ne4veiledning Raymond Karlsen og Eirik Øvernes 5500 350 70 Utdanninger Utdanning s- beskrivels er Artikler og støtteinformasjo n 850 550 550 Læresteder

Detaljer

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Barnevernet 1 Problemstilling: Hvilke regler må barnevernet forholde seg til, og hvordan påvirker dette deres arbeid. Oppgaven I 2011 kom over 14 000 nye barn

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

Trondheimsmanifestet 2015 Krav: Skole

Trondheimsmanifestet 2015 Krav: Skole Trondheimsmanifestet 2015 Krav: Skole Dette har partiene gått til valg på. Nå skal Utdanningsforbundet jobbe for at løftene blir omsatt til praktisk politikk. Vil ditt parti gå inn for at Trondheim kommune

Detaljer

Skoleundersøkelse om mobbing

Skoleundersøkelse om mobbing Skoleundersøkelse om mobbing Elevskjema - Bokmål Humanistisk fakultet Senter for atferdsforskning Spørreskjema for Zero et program mot mobbing Informasjon til elevene Skolen du går på har valgt å være

Detaljer

TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY

TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY Identification Identifikasjonsboks Label TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY Elevspørreskjema 9. trinn ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo e IEA, 2014 Veiledning

Detaljer

Ung i Tønsberg. Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm

Ung i Tønsberg. Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm Ung i Tønsberg Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm Ungdata-undersøkelsene i Tønsberg 2011 og 2014 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 46 49 (2011) / uke 17 19 (2014) Klassetrinn:

Detaljer

FOREDRAG FOR SELVHJELP NORGE - 05.02.08

FOREDRAG FOR SELVHJELP NORGE - 05.02.08 FOREDRAG FOR SELVHJELP NORGE - 05.02.08 Først vil jeg takke for invitasjonen til å fortelle litt om hvordan vi har innført selvhjelpsgrupper i Foreningen for brystkreftopererte. For å forstå hvorfor jeg

Detaljer

Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående

Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående BEBY /15 Bergen bystyre Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående LLEN ESARK-022-201432944-12 Hva saken gjelder: Ungdommens bystyre (UB) sendte 261114

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Nr.3 2013 Sjømannskirkens ARBEID Barn i vansker Sjømannskirken er tilstede for barn og unge som opplever vanskelige familieliv Titusenvis av nordmenn lever det gode liv i Spania. De fleste klarer seg veldig

Detaljer

svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn

svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn Tilstandsrapport angående: svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Dato: 28. februar 2005 Konsulent: Siri Berthinussen Opinion i Bergen: Pb. 714 Sentrum, 5807 Bergen Telefon:

Detaljer

Hvordan få omtale i media?

Hvordan få omtale i media? Hvordan få omtale i media? Hvordan få omtale i media? Har du fått støtte fra LNU til å gjennomføre et prosjekt, og har du lyst til å fortelle andre om det du/dere gjør? Ta kontakt med en redaksjon og

Detaljer

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Innhold Rettigheter/plikter etter alder... 2 Generelt

Detaljer

President Fra representanten Trine Skei Grande. Stortingets president

President Fra representanten Trine Skei Grande. Stortingets president Kunnskapsministeren SVAR PÅ INTERPELLASJON 07.12.09 Stortingets president President Fra representanten Trine Skei Grande Til tross for at utfordringene knyttet til mobbing har vært løftet høyt på den politiske

Detaljer

Ofot ønsket å gjøre dette for å finne ut hva vi gjør som er bra, og hva vi kan bli bedre på for nåværende og fremtidige ungdommer.

Ofot ønsket å gjøre dette for å finne ut hva vi gjør som er bra, og hva vi kan bli bedre på for nåværende og fremtidige ungdommer. Oslo kommune Bydel Østensjø Østensjø barneverntjeneste Oppfølgingstjenesten, Ofot Resultater fra brukerundersøkelse for tiltak hybel med oppfølging. Ofot laget en brukerundersøkelse der vi ønsket å få

Detaljer

Hva skal vi snakke om?

Hva skal vi snakke om? Hva skal vi snakke om? Skolen "lære-leve-strevearena" Russ og gruppetilhørighet Ungdom og sex Rus Hva sier ungdommen tips SKOLEN er et sted for læring. I tillegg er skolen et av de stedene ungdom tilbringer

Detaljer

Ungdommers opplevelser

Ungdommers opplevelser Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen

Detaljer

Matematikkonferanse med inspirasjon og faglig påfyll

Matematikkonferanse med inspirasjon og faglig påfyll 2012 Matematikkonferanse med inspirasjon og faglig påfyll for lærere på barnetrinnet 13. 14.september 2012 Quality Hotel Edvard Grieg, Bergen Velkommen til Multi i Vest! Læreren er den viktigste faktoren

Detaljer

Fraværet i videregående stabiliserer seg - analyse av foreløpige fraværstall

Fraværet i videregående stabiliserer seg - analyse av foreløpige fraværstall Fraværet i videregående stabiliserer seg - analyse av foreløpige fraværstall 2017-18 To år etter fraværsgrensen ble innført viser foreløpige tall at fraværet i videregående holder seg relativt stabilt

Detaljer