Strategisk plan for Oppvekst Handlingsplan for språkmiljø/lesing

Transkript

1 : Strategisk plan for Oppvekst Handlingsplan for språkmiljø/lesing

2 Grunnlagsdokument og handlingsplan for språkmiljøet i barnehagene og lesing i grunnskolene i Skien Delmål fra Strategisk plan A: Alle barn og unge, uansett forutsetning, skal oppleve mestring, trygghet, trivsel og vennskap C. Karaktersnitt for elever i grunnskolen er på landsnivå D. Snitt på nasjonale prøver er på nasjonalt nivå Språkmiljøet i barnehagen og lesing i skolen er viktige satsingsområder for å nå hovedmålet i Strategisk plan for Oppvekst ; «90 % av alle ungdommer i Skien har fullført videregående opplæring på normert tid». Med dette mener vi at ungdommen fullfører og består et videregående opplæringsløp innenfor rettighetstiden de har til rådighet. I arbeidet mot dette målet er det viktig å utvikle funksjonelle leseferdigheter hos den enkelte for å kunne delta og lykkes i et tekstbasert skole- utdannings- og samfunnsliv. Utviklingen av en funksjonell leseferdighet har mange aspekter; ordforråd, interesse for språket, begrepsopplæring, lyd/bokstav-korrelasjon, automatisering av ikke-lydrette ord, utvikling av ulike lese- og læringsstrategier og mye mer. Denne jobben starter i barnehagene med fokus på muntlig språk, begrepsforståelse, høytlesing og samtale om bøker, språkstimulering, rim, regler, sang og aktiv bruk av språket ved alle anledninger. Arbeidet med barns ordforråd og utvikling av dette er en sentral faktor for funksjonell leseferdighet senere i livet. I skolen fortsetter dette løpet med grunnleggende lese- og skriveopplæring hvor ordforrådet og begrepslæringen fortsetter, den systematiske begynneropplæringen i les- og skriv starter, elevene lærer å lese og de leser for å lære. Dette innebærer tekniske avkodingsferdigheter og strategiske ferdigheter og krever både spesifikk trening og mengdelesing. Leselyst, leseglede og motivasjon for lesing blir viktig. I både barnehager og skoler blir elementer som litteraturformidling og tilgang til litteratur viktige elementer for å stimulere til lesing. Denne planen inneholder to deler: 1. Handlingsplan for språkmiljøet i barnehagen med arbeids- og aktivitetsplaner som oppdateres og vedlegges årlig 2. Handlingsplan for lesing i grunnskolen med arbeids- og aktivitetsplaner som oppdateres og vedlegges årlig 2

3 1. Handlingsplan barnehage Bakgrunn og «nullpunktsmålinger» Det har alltid vært fokus på språk og begrepslæring i barnehagen. Nå ønsker vi i tillegg å sette fokus på hva som må kjennetegne et godt språkmiljø som legger grunnlag for at barn blir gode lesere og hva som stimulerer til leselyst og leseglede. Rammeplan for barnehager er styringsdokument for den språkstimuleringen som skal skje i barnehagen. Et av fagområdene er: Kommunikasjon, språk, og tekst. Departementet har gitt ut temahefte om språkmiljø og språkstimulering i barnehagen: «Barn utvikler språk i samspill med andre mennesker. De må også kjenne personlig interesse for, og personlig utbytte av, å gå inn i ulike kommunikasjonssituasjoner. fem aktiviteter er særlig fruktbare for barns språkutvikling:- God samtale rim, regler, dikt og sang fortelling og høytlesning lek utforskning av skriftspråket» Språk var ett av fire hovedsatsingsområder i departementets Strategi for kompetanseutvikling i barnehagesektoren Tiltaksplan for kvalitet i språkmiljøet i Skiens barnehager ble et resultat av denne satsingen. Planen bygger på to prosjekter, Språkløftet, et nasjonalt prosjekt som Skien deltok i ( ) hvor hovedmålsettingen var å styrke språkutviklingen hos barn og Auroraprosjektet ( ) hvor hovedmålsettingen var styrket språklig bevissthet, Auroraprosjektet var rettet mot de eldste barna i barnehagen. Departementet har nå kommet med en ny strategi for kompetanse i barnehagen hvor et godt språkmiljø for alle barn er et av fire satsingsområder. I PIRLS 2006 ble det sett en positiv sammenheng mellom et organisert førskoletilbud og gode leseferdigheter på 4. trinn. I PIRLS 2011 ble det derfor i spørreskjemaet til foreldre/foresatte, tatt med spørsmål om barnet hadde deltatt i et førskoletilbud og eventuelt hvor mange år barnet gikk i førskoletilbudet. Også i 2011 ses det en positiv sammenheng mellom deltagelse i et førskoletilbud og senere leseferdigheter. Det ble gjennomført IBV (intern barnehagevurdering) i desember Resultatene viste en veldig variasjon på bruken av «Tiltaksplanen for kvalitet i språkmiljøet i Skiens barnehager» Med bakgrunn i resultatene kan nesten alle barnehagene, både styrer, pedagogisk personale og assistenter/fagarbeidere bli bedre på bruken av tiltaksplanen som et arbeidsredskap. Adferdssenteret 15.november 2013, revidert januar 2014 Språkkompetanse hos 4-åringer som har gått i barnehage. Et av resultatene var at gutter drar mer nytte av å gå i barnehage enn jenter dersom man bare ser på deres språkutvikling. Jo lenger tid i barnehagen, jo bedre språkkompetanse. Blant jentene fant ikke forskerne slike sammenhenger. Jentene har en like god språkutvikling, uavhengig av tid i barnehage. Bredtvet kompetansesenter Strukturert ordforrådsarbeid i førskolealder. Forskning viser at ordforrådet hos treåringer har nær sammenheng med leseferdigheter helt om til 16 års alder (Frost et. al 2005). Siden ordforrådet i førskolealder synes å ha stor 3

4 betydning fore senere leseferdigheter, forblir ofte førskolebarn med lite ordforråd svake lesere gjennom hele skolegangen. Barn som derimot har utviklet et godt ordforråd fortsetter å øke forspranget gjennom hele skolegangen. Lesesenteret/Universitetet i Stavanger: Stavangerprosjektet «Det lærende barnet» er en tverrfaglig studie om barns utvikling og prosjektets mål er: Bidra til økt kunnskap om barns utvikling fra 2 ½ til 10 år innenfor og mellom områdene språk, matematikk, motorikk og sosial kompetanse i førskolealder, og lesing, skriving og regning i skolealder. Identifisere tidlige utviklingsfaktorer som fremmer eller hemmer tilegnelse av grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning. Dialogisk lesing. På 1980 tallet framla Whitehurst og hans forskningsgruppe de første forskningsresultatene om dialogisk lesing og disse resultatene tydet på at denne bestemte formen for høytlesing fremmet barns ordforråd. Stig Brostøm har forsket videre på dette og funnet ut at metoden bidrar til barns språklige utvikling, øker konsentrasjonsevnen, utvider forståelse for skriftspråket og legger grunnlaget for framtidig leserglede. Utdanningsdirektoratet har samlet en oversikt over all nyere forskning om språkstimulering i barnehagealder. Hovedtrekk: Personalet har en nøkkelrolle i samtalekultur. Det må være tilgjengelig litteratur og språkstimuleringsmateriell. Barna må inviteres til språklig aktivitet og samtaledeltakelse. Det må være en god struktur og systematikk i språkstimuleringsarbeidet. Tiltak som videreføres/videreutvikles «Tiltaksplan for kvalitet i Språkmiljøet i Skiens barnehager» videreføres Denne planen har fire hovedmålsettinger: 1. Styrke begrep og ordforråd 2. Styrke fortellerevne 3. Styrke språklig bevissthet 4. Styrke foreldremedvirkning Auroraprosjektet: Systematisk språkstimulering for de eldste barna i barnehagen Nye tiltak - Dialogisk lesing er en grundig forberedt pedagogisk aktivitet og et meget godt verktøy i det språkpedagogiske arbeidet i barnehagen. Metoden bidrar til barns språkutvikling, øker konsentrasjonsevnen, utvider forståelsen for skriftspråket og legger grunnlaget for fremtidig leseglede. Det overordnede mål i dialogisk lesing er at barnet gradvis utvikler seg mot å bli den som forteller i billedboken. - Strukturert ordforrådsarbeid «Lesefrø» - Språkstimulering gjennom leseaktiviteter i barnehagen. Samarbeid mellom barnehage og bibliotek. - God tilgang til litteratur for barn i barnehagealder. - «Troll i ord» (en eventyrerske), som er et nyutviklet språkopplæringsmateriell basert på forskning. 4

5 - «LæseLeg» et konkret pedagogisk redskap som gjør det lettere å arbeide med dialogisk lesing i barnehager. Samarbeid Samarbeide med personer i fagenheten som spesielt jobber med språkmiljø/språkutvikling. Bevisstgjøring av foreldre: - Foreldresamtaler - Foreldremøter: Det blir utarbeidet en foreldremøtemal for «Utvikling av språk for toåringen» Samarbeid med biblioteket: - God tilgang til billedbøker/barnelitteratur - Bibliotekar på et foreldremøte Litteraturhuset Skien Kompetanseinnhenting Hvilke kompetanser trengs? - Kompetanse om generell språkutvikling, flerspråklig utvikling og spesialkompetanse for å ivareta alle barn - Kompetanse innenfor strukturert ordforrådsarbeid, fortellerevne, språklig bevissthet - Kompetanse innenfor dialogisk lesing Hvordan skaffer vi denne? - Kurs i regi av Utviklingsforum: Eventyrlig språkstimulering dialogisk lesing i teori og praksis, 20.mars 2014, faglige rådgivere. - Lesesenteret, Høyskolen i Stavanger: Leseopplæring i barnehagen og lesing i barnehagen. Årlig nasjonal lesekonferanse. - Høyskolen i Vestfold: Dialogisk lesing - Bretvedt kompetansesenter, Statped: Strukturert ordforrådsarbeid i førskolealder - Fagenheten for spesialpedagogisk hjelp og støttetiltak: Ellen Elvethon - Minoritetsspråklig førskoleteam: Charlotte Wærstad og Kathrin LIltvedt Fagstoff - Utdanningsdirektoratet: Språk i barnehagen, mye mer enn bare prat (2013) - Kunnskapsdepartementet: Temahefte om språkmiljø og språkstimulering i barnehagen (2009) - Stig Brostrøm, Kristine Jensen de Lopez og Jette Løntoft, «Dialogisk lesing i teori og praksis» - Trine Solstad, Leseglede nå og i framtida - Trude Hoel, Lesefrø - Trude Anette Brendeland, Fortell med meg! levende språkmiljø for de yngste - Bok i bruk i barnehagen språkmiljø gjennom leseaktiviteter 5

6 Økonomi - Utgifter til foredragsholdere og leie av lokaler. - Diverse utgifter til kurs og kompetanseheving av ressurspersoner - Barnehagene vil i noen sammenhenger ha behov for vikarer. - Ressursbruk: Det blir brukt faglig rådgivere til planlegging og gjennomføring - Innkjøp av språkstimuleringsmateriell I 2014 blir det brukt egne ressurser i forbindelse med denne handlingsplanen. I følge planen blir det utgifter til foredragsholdere og leie av lokaler først de neste årene i følge aktivitet/tiltaksplanen. Det vil derfor først bli aktuelt å søke om statlige kompetansemidler fra Veiledning/oppfølging/etterspørring/evaluering - Etterspørres i medarbeidersamtaler og på styrermøter - Må synliggjøres i barnehagenes årsplaner - Bruke IBV Puls-verktøyet - Utviklingsplaner - Årsmeldinger 6

7 Roller rolleavklaringer Initiering Implementering Videreføring Kommunalsjef Satsingsområde Følger opp arbeidet Følger opp arbeidet Etterspørre og legge til Kompetanse rette for kontinuerlig senteret Bidra til en analyse av utvikling over tid. barnehagens situasjon i Delta aktivt i lokalt og Gjennomføre fht det som finnes av regionalt samarbeid. nettverksmøter/førskole tall/målinger. Ansvar for lærerforum slik at ny Bistå i tilrettelegging av kompetanseutvikling i kunnskap anvendes i utviklingsarbeid. barnehagene. barnehagene. Sikre at Etterspørre informasjon Ansvar for langsiktig utviklingsarbeidet er om gjennomføring av utvikling av forankret i planer og utviklingsarbeidet barnehagene. mål for oppvekst Enhetsleder/ styrer Lage utviklingsplan i egen enhet og sikre deltakelse i eget personale. Gjøre bruk av forskning, erfaringer og kunnskap for å sette tiltak. Skaffe seg oversikt over kompetansebehov for utviklingsarbeidet i eget personale. Klargjøre roller i utviklingsarbeidet i egen enhet. Lede og prioritere arbeidet på egen barnehage. Gi støtte og oppmuntring. Markere milepæler i arbeidet underveis. Legge til rette for å utnytte tilgjengelig støtteog veiledningsmateriell. Ivareta gode arenaer for kompetansedeling og erfaringsdeling i barnehagen og mellom barnehager. Delta i lokale nettverk for styrere for å dele erfaring og øke egen kompetanse. Etablere overordnete retningslinjer for pedagogisk praksis i barnehagen ut fra erfaringer i utviklingsarbeidet. Etablere interne evalueringsrutiner for å videreutvikle praksis. Få en bred praktisering av tiltakene. Holde fokus på utvikling i møte med nye krav. Prioritere innsatsen ved å opprettholde organisering og avsette tid for personalet. Ressurspersoner/ pedagogisk personale Bistå barnehagens ledelse (styrer og ped.leder) i utviklingsarbeidet. Delta aktivt i utviklingsprosessene ved barnehagen. Kartlegge egne utviklingsbehov i samsvar med barnehagens utviklingsplan. Benytte seg av praksisfortellinger for å utvikle egen praksis. Kollegabasert veiledning kan anvendes. Delta aktivt i videreføring. Følge opp barnehagens planer. Reflektere over barnehagens praksis. Bruke praksisfortellinger. Bidra til faglig utvikling i personalgruppa. 7

8 Videreføring Impleme ntering Initiering Initiering Implementering Videreføring Enhetspersonale/ assistenter og Fagarbeidere Enhetspersonale/ assistenter og fagarbeidere Delta i personalets utviklingsarbeid. Støtte opp om kollektiv utvikling i barnehagen. Vise ansvar i etablering av gruppeprosessen. Støtte opp om utviklingsplanen. Bidra, delta og støtte utviklingsprosessene i barnehagen. Dele erfaringer fra utvikling av egen praksis. Gi konstruktive tilbakemeldinger til hverandre i avdelingsmøter/personal møter. Ta imot råd og veiledning. Gjøre bruk av praksisfortellinger Hold seg oppdatert i barnehagens planer. Delta i samarbeid. Reflektere over barnehagens praksis. Følge med på faglig utvikling. Arbeidsplan Aktivitet/tiltak Frist oppstart Frist Målgruppe Ansvarlig Handlingsplan utarbeides MK Bearbeide enhetenes Faglige Utviklingsplaner rådgivere Handlingsplan legges fram i MK samhandlingsmøte Handlingsplan presenteres for Aug MK styrere i kom. barnehager Handlingsplan presenteres for Høst 14 MK styrere i ikke-kommunale bhg.er Arbeid på egen barnehage Høst 14 Hele personalet Styrer Ny rammeplan, fagområdet: Språk, symbol og tekst Planen suppleres med nye aktiviteter/tiltak når det er aktuelt 2016 Styrer og pedagogisk personale MK/styrer 8

9 Aktivitetsplan Dato Aktivitet/tiltak Målgruppe Ansvarlig Smak på språket Språkstimulering Assistenter/fag.arb Charlotte Wærstad Katrin Liltvedt Bokas dag: Presentasjon av Pedagogisk personale LM nye barnebøker -billedbøker Bildebokkonferansen 2014 Pedagogisk personale HIT Strukturert modell for begrepsundervisning Spesialpedagoger, støttepedagoger og Fagenheten Fanny Platou, Bretvedt Smak på språket Språkstimulering pedagogisk personale Assistenter/fag.arb kompetansesenter Fagenheten Charlotte Wærstad Katrin Liltvedt Leseglede nå og i framtida Pedagogisk personale Trine Solstad Høyskolen i Vestfold Høst 2015 Begrepsinnlæring Pedagogisk personale Jørgen Frost Vår 2016 Ordforrådsarbeid Pedagogisk personale Stat.ped. Høst 2016 Bok i bruk i barnehagen språkstimulering gjennom leseaktiviteter Høst 2016 «Lesefrø» Strukturert ordforrådsarbeid Pedagogisk personale Alle Lesesenteret i Stavanger Lesesenteret i Stavanger 10 gode råd om lesing i barnehagen Sett lesing på ukeplanen Gå gjennom barnehagens bokutvalg, restaurer og kast Sørg for interessant og innbydende bokutvalg, bytt bøker med jevne mellomrom Gå i kompaniskap med biblioteket i nærmiljøet Eksponer bøkene med framsiden ut Sørg for at barn selv kan forsyne seg med bøker Lær barn bokskikk, ikke bare bordskikk Les bøkene du skal formidle først selv Slipp til barna underveis i lesingen Snakk med barna om det dere leser 9

10 2. Handlingsplan skole Bakgrunn og «nullpunktsmålinger» Skien kommune har hatt store satsinger på lesing som grunnleggende ferdighet over flere år. Se program for kvalitetsutvikling i Skien grunnskole «Fordi flere kan lære mere kunnskapsløftet og MILL», delplan i lesing med tilhørende sluttrapport. Dette arbeidet innebar en massiv kompetanseutvikling av grunnskolens lærere i lese- og læringsstrategier samt innføring og skolering av observasjonsverktøyet SOL. I tiden fra har det vært fokusert på bred implementering og videre utvikling av denne satsingen grunnskolelærere har gjennomført 15 studiepoengs videreutdanning i «Videregående lese- og skriveopplæring» fra Høyskolen i Vestfold v/kåre Kverndokken. Ytterligere 40 lærere til fulgte alle forelesningene. - Kompetansesenter Oppvekst har gjennomført skolering på de fleste av skolene (kurs) o 101 måter å lese leseleksa på o SOL i praksis o Leseknep o SOLtest på u.trinnet + strategisk lesing o Etterarbeid på skolene med utgangspunkt i resultater fra Nasjonale prøver - Skolene har ressurslærere i lesing som deltar på to obligatoriske fagmøter i året og som skal ha et ekstra fokus på enhetens arbeid med lesing som grunnleggende ferdighet - Kartleggingsportalen VOKAL er innført som verktøy for alle skoler, elevenes lesing registreres, analyseres og det settes inn tiltak etter dette. Nasjonale prøver, historisk blikk på Skien resultater - Fargesatt som i PULS (analyseverktøy for kommunens resultater) der resultater på nasjonalt snitt gir fargen gul+ for Skien og resultater under nasjonalt snitt og forventet nivå gir fargen gul- (orange) Nasjonale prøver, historisk blikk på lik elevgruppe i Skien 5. tr tr tr ,3 5. tr tr tr Fra har alle 5. trinnsresultater vært gul+. Det betyr at resultatene i Skien med bakgrunn i PULS sin analyse ligger på nasjonalt nivå. Det er først i 2013 at disse elevene har 10

11 startet på 8. trinn, vi ser også at det er denne elevgruppen som i 2013 for første gang ligger likt med nasjonalt snitt. Følger vi like elevkull fra nasjonale prøver på 5. trinn og opp til nasjonale prøver på 8. og 9. trinn ser vi at elevene ikke hever seg fra nivået de viste på 5. trinn. PIRLS (4. og 5.trinn) nasjonale resultater Ny forskning fra nasjonalt lesesenter («Over Kneika» - leseferdigheten på 4. og 5. trinn i et tiårsperspektiv en analyse av PIRLS og 2011; Gabrielsen og Gees Solheim (red.)) peker på noen viktige tendenser: - Signifikant økning i norske resultater fra både på 4. og 5. trinn - Gode lesere har en mer positiv holdning til lesing og bruker mere tid på dette, også på fritiden - Leseskåren øker dess mer tid elevene bruker på lesing utenom skolen - En signifikant høyere leseskåre hos elever som har eget klassebibliotek sammenliknet med de som ikke har det - Sammenliknet med andre land ser vi at en svært høy andel av norske elever arbeider med å finne informasjon i tekst og forklare det de har lest sammenliknet med andre. Andre nordiske land og internasjonalt brukes det mer tid på sammenlikninger og generaliseringer - Tiltak og ressurser settes inn på et senere tidspunkt i norsk skole enn for eksempel finsk skole - Foreldrestøtte og hjemmeforhold er viktig, men mindre i Norge enn andre land - Barns mestring av leserelaterte ferdigheter ved skolestart har betydning for leseforståelse målt i PIRLS (på 4. og 5. trinn) PISA 2012 (15-åringer) nasjonale resultater - Rapporterer veldig likt som PIRLS 2011 Over tid kan man lese av statistikker/kartlegginger at norske elevers resultater i lesing er i fremdrift etter Skiens lokale resultater viser den samme trenden. Sammenlikninger mellom Norge og andre OECD-land på PISA og PIRLS, og Skien sammenliknet med nasjonalt nivå på nasjonale prøver viser likevel at vi har en god vei å gå før vi kan si oss fornøyd med resultatene. 11

12 I tillegg til disse konkrete kartleggingene av elevers leseferdighet må vi også støtte oss på stor internasjonal forskning som: «Hva påvirker elevers læringsutbytte (Hattie 2009) (Professor Thomas Nordahl analyserer John Hatties funn) Trender i lesesatsinger fra , nasjonalt - Lesesatsinger i norsk skole hovedsakelig rettet mot leselyst - Lesesatsinger i norsk skole hovedsakelig ligget på endringer i leseopplæring og vurdering Med perspektivet om at det tar tid før en satsing gir seg utslag i konkrete elevresultater kan det se ut som om begge disse to hovedretningene har bidradd til en positiv utvikling på elevers leseferdighet. Mye og grundig arbeid er gjort i skiensskolene på disse feltet de siste årene, dette må tas vare på i fortsettelsen samtidig som nye perspektiver bør inn. 12

13 Tiltak i perioden Utarbeide og følge opp forpliktende leseplaner for alle skoler som tar opp i seg tiltakene som skisseres under Tiltak som videreføres/videreutvikles - SOL (systematisk observasjon av lesing systematisk oppfølging av lesing) o som lærerens vurderingsverktøy for gode tilbakemeldinger (med fremovermeldinger) på elevers leseutvikling. o Som lærerens verktøy for god tilpasset opplæring i lesing som grunnleggende ferdighet - Lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag. Systematisk opplæring og aktiv bruk av lese- og læringsstrategier i alle fag der man jobber med tekster - Et systematisk resultatarbeid fra kartleggingsprøvene på 1., 2., og 3. trinn og nasjonale leseprøver på 5., 8. og 9. trinn - Ressurslærere i lesing på hver skole med tydelig mandat - 2 obligatoriske fagmøter med faglig påfyll og erfaringsdeling hvert skoleår. Nye tiltak - For tydelighet og struktur i undervisningen o Brukes læringssløyfa (Roald Jensen) til planlegging og gjennomføring av fagøkter o gis det lesebestillinger (Kåre Kverndokken 2011) på alle trinn og i alle fag til tekster elever leser. Disse bestillingene følges opp. - For å øke motivasjon og leselyst blant alle elever i grunnskolen bør det på alle trinn arbeides med litteraturformidling, tilgjengelighet til litteratur og spesifikke leseprosjekter som gir elevene økt leselyst og nye leseerfaringer Piloter: - Begynneropplæring på 1. trinn: Skrive seg til lesing med lydstøtte (STL+) - «Lyttevenn» 13

14 Samarbeid/Ressurser - Skien bibliotek: i sammenheng med tiltaket som omhandler litteraturformidling, tilgjengelig litteratur og leseprosjekter - PPT - Fagenheten - Kommunal lesegruppe en bredt sammensatt gruppe med PPT, ledere og lærere fra grunnskolen - GNIST/Ungdomstrinn i utvikling - Litteraturhuset i Skien Veiledning/oppfølging/etterspørring/evaluering Skolens lokalt utarbeidede leseplan Nasjonale prøver på 5., 8. og 9. trinn, oppfølging av resultater SOLregistreringer trinn, oppfølging av rapporter fra VOKAL Roller - rolleavklaringer Kommunalsjef Prosjektleder Enhetsleder Ressurspersoner Enhetspersonale Initiering Implementering Videreføring Utarbeider Følger opp grunnlagsdokument for grunnlagsdokumentet satsingen i samarbeid og resultater på med prosjektleder. samtaler med Utarbeider grunnlagsdokument for satsingen i samarbeid med kommunalsjef. Presenterer dokumentet for enhetsledere og ressurspersoner Presenterer satsingen for personalet/legger til rette for at satsingen blir presentert for hele personalet enhetsleder Følger opp og utvikler arbeidsplanen i grunnlagsdokumentet med tiltak og veiledning. Har ansvaret for at skolen følger aktivitetsplanen for satsingen Har ansvar for deltakelse på samlinger og fagmøter. Har ansvar for å bidra til utvikling av leseplanen på enheten. Har ansvaret for at tiltak og kompetanseheving i satsingen brukes i praksis inn i klasserommet. Følger opp grunnlagsdokumentet og resultater på samtaler med enhetsleder Følger opp og utvikler arbeidsplanen i grunnlagsdokumentet med tiltak og veiledning Utarbeider årlig oversikt over tiltak/aktiviteter på feltet Har ansvar for at skolens leseplan utvikles og blir et levende produkt som brukes og etterspørres i medarbeidersamtaler Har ansvar for deltakelse på fagmøter. Har ansvar for å følge opp arbeidet med skolens leseplan Har ansvar for å følge egen skoles plan for lesing 14

15 Videreføring Implementering Initierring Arbeidsplan - overordnet Aktivitet/tiltak Frist oppstart Frist Målgruppe Ansvarlig Handlingsplan utarbeides Utarbeide mal for Leseplan Handlingsplan + mal til Leseplan Kommunal drøftes i kommunal lesegruppe lesegruppe Handlingsplan + mal til Leseplan Ressursperson drøftes med ressurspersoner i lesing på fagmøte Handlingsplan presenteres på Rektor GG/ rektormøte Presentere handlingsplan og Ressursperson Leseplan i fagmøte for lesing Utarbeiding av lokale leseplaner Enhetsleder Ressursperson Arbeidssamling - leseplaner Ressurslærere Presentasjon av skolenes lokale Ressurslærere og leseplaner fagmøte vår 2015 Skolens leseplan presenteres på skolens hjemmeside ressurslærere Rektor Rektor Halvårlig oppdatering av tiltakaktiviteter knyttet til lesing Årlig gjennomgang og revidering av skolens Leseplan Nyeste versjon av skolens leseplan skal til enhver tid være tilgjengelig på skolens hjemmeside Des og juni Des og juni Skolene xx Rektor Ressursperson Rektor Ressursperson 15

16 Periode 1 Aktivitetsplan, høsten 2014 Dato Aktivitet/tiltak Innhold Målgruppe Ansvarlig Aug. Rektormøte Presentasjon av kommunens Skolens ledelse GG/ handlingsplan for lesing og mal til ny leseplan for skolene Aug. Pilot: Skrive seg til Pilot på noen skoler 1. trinn PPT/skolene lesing (STL+) Sept. Pilot: Lyttevenn Eldre fungerer som «lyttevenner» for elever på motivere til leseferdighet og leselyst 3. trinn på Kollmyr skole 10.sept og 22.okt Kurs: Begynneropplæringen i les og skriv PPT foreleser for kommunens 1. og 2. trinnslærere Nye lærere på 1. og 2. trinn Program kommer Alle grunnskoler LiS Sept Appelsinia: ( ) litteraturfestival 18.sept. Fagmøte Presentasjon av kommunens handlingsplan for lesing og mal til ny leseplan for skolene 2.okt og Nettverk STL nov Kursdag: 101 måter å lese leseleksa på Erfaringsdeling, faglig påfyll for STL+ lærere Kåre Kverndokken foreleser om temaet «101 måter å lese leseleksa på» 20.nov. Bokas Dag Presentasjon av årets nyutgivelser - Bildebøker - Barnebøker - Ungdomsbøker - Fagbøker - Litteraturformidling for ungdom Ressursperson i lesing Ressurslærere lesing trinn Ressursperson /Skolebibliteksansv Kollmyr/ Frivillighetssentralen/ pilotgruppe /PPT Des Rektormøte Presentere aktivitetsplan for 2015 Rektorer GG/ Aktivitetsplan, våren 2015 Dato Aktivitet/tiltak Innhold Målgruppe Ansvarlig 2.jan Plandag: Leseforståelse Lærere /Ynh Uskole_vgo Overganger 14.jan Arbeidsseminar: Utarbeidelse av lokale leseplaner. Ressurslærere leseplaner Inspirasjon og deling 24.feb STL+, nettverk Kunnskapspåfyll, erfaringsdeling, Skoler med PPT, informasjon STL+ 13.april Kurs: Litteratur en kilde til lek, samspill og 1.trinnslærere MK Barnelitteratur opplevelser 21.april Fagmøte Kunnskapspåfyll, erfaringsdeling, Ressurslærere informasjon 28.april STL+, nettverk Kunnskapspåfyll, erfaringsdeling, Skoler med PPT, informasjon STL+ 2.juni Kurs: STL+ Leseforskning, leseutvikling, teoretisk 1.trinnslærere PPT, teoretisk bakgrunn grunnlag 4.juni Kurs: STL+ praktisk opplæring Opplæring av Sissel Roås 1.trinnslærere PPT, 16

17 Periode 2 Aktivitetsplan, skoleåret 2015/2016 Tiltak - Implementering av skolenes leseplaner. Fra dokument til praksis - Opplæring og spredning av STL+ som supplement i begynneropplæringen Dato Aktivitet/tiltak Innhold Målgruppe Ansvarlig 25.aug. STL+, Innføring i metoden. Assistenter/andre PPT, assistentopplæringen som bidrar i 17.sept. Fagmøte Kunnskapspåfyll, erfaringsdeling, informasjon - Implementeringsarbeid med skolens leseplan 22.sept. STL+, nettverk Kunnskapspåfyll, erfaringsdeling, informasjon 23.sept STL+, nettverk Kunnskapspåfyll, erfaringsdeling, informasjon Litteraturfestival div. Appelsinia, eget program sept. arrangement 23.sept Kurs:Litteraturformidling Litteraturseminar for lærere 20.okt Fagkurs: Jørgen Frost - begrepslæring nov Arbeidsseminar: (Appelsinia) Ordforråd - begrepsutvikling Lesing vurdering, tilpasset opplæring og læringsledelse (Lisbeth Brevik) 17 STL+ timer Ressurslærere Lærere på 2.trinn som bruker STL+ Lærere på 1.trinn som bruker STL+ Lærere og elever i grunnskolen Lærere i grunnskolen Pedagoger i bhg + 1. og 2. trinnslærere Ressurslærere PPT, PPT, Ekst. Ekst. Plan for oppfølging - Ift. egne elever - Ift. skolens andre lærere 16.nov. Bokas dag Presentasjon av årets litteratur Skolebibliotek /AR 19. nov. STL+ nettverk Kunnskapspåfyll, Lærere på 1.trinn PPT, erfaringsdeling, informasjon som bruker STL+ 26. nov. STL+, nettverk Kunnskapspåfyll, Lærere på 2.trinn PPT, 13.jan Fagkurs Mona Wiklander - STL+ erfaringsdeling, informasjon Kunnskapspåfyll om metoden, informasjon om erfaringer tips og verktøy 16. feb. STL+ nettverk Kunnskapspåfyll, erfaringsdeling, informasjon 30.mars Fagmøte Kunnskapspåfyll, erfaringsdeling, informasjon - Implementeringsarbeid med skolens leseplan 26.april STL+ nettverk Kunnskapspåfyll, erfaringsdeling, informasjon Juni Juni Kurs: STL+ teoretisk bakgrunn Kurs: STL+ praktisk opplæring Leseforskning, leseutvikling, teoretisk grunnlag Opplæring av Sissel Roås som bruker STL+ Lærere som bruker/skal bruke STL+ Lærere på 1. og 2.trinn som bruker STL+ Ressurslærere Lærere på 1. og 2.trinn som bruker STL+ Nye 1.trinnslærere Nye 1.trinnslærere PPT, PPT, PPT, PPT,

18 Veiledningsoppdrag og bestillingskurs: B/V: Kommunal lesesatsing Målgruppe: Skoler Bestillingskurset viser veien fra Strategisk plan til lokal leseplan og klargjør oppdraget for inneværende skoleår. Veiledningsoppdrag kan bestilles i forhold til de samme temaene i plangruppa, «lesegruppa» eller i ulike fagseksjoner på skolen Kontakt: Lene Meen, Faglig rådgiver Oppvekst B/V: Oppfølging av NP på 5., 8. og 9. trinn (leseprøva) Målgruppe: Skoler Utdanningsdirektoratet skoleåret lanserte nye skaler, nye beregningsmåter og nye verktøy til bruk i analysearbeidet etter Nasjonale leseprøver i skoleåret 15/16. Fra våren 2015 ble også resultatene lastet inn i PULS og VOKAL Som bestillingskurs kan NP-resultatene presenteres med eksempler på resultater fra egen skole og forslag til hvordan teamene kan arbeide videre med dette. Som veiledningsoppdrag kan de samme temaene drøftes i ledergruppa, i plangruppa eller i ulike fagseksjoner på skolen. Kontakt: Lene Meen, Faglig rådgiver Oppvekst B/V: SOL i praksis bruk av VOKAL Målgruppe: Skoler Systematisk observasjon av elevers lesing skal brukes av alle lærere for gode vurderinger og planlegging av elevers opplæring i fag/områder hvor elever forholder seg til skriftlige tekster. Registreringsansvaret kan være delegert, men alle vil ha et oppfølgingsansvar i forhold til planlegging av elevers læring. Hva kan vi se og hva gjør vi med det vi ser? Både bestillingskurs og veiledningsoppdrag tilpasses behovet til den enkelte skole Kontakt: Lene Meen, Faglig rådgiver Oppvekst V: STL+ Målgruppe: Skoler - barnetrinn Flere Skiensskoler pilotererte i skoleåret 14/15 leseopplæringsmetoden: Å skrive seg til lesing med talestøtte STL+». Dette er en forskningsbasert metode for bokstav- og leseinnlæring med gode resultater. Bokstavene introduseres raskt og elevene jobber med tilpassede oppgaver. Elevene bruker PC for å skrive de får umiddelbar respons på bokstavlyd og lydene settes sammen til ord (både visuell og auditiv respons). Erfaringene tilsier at elevene raskt knekker lesekoden og får god tilpasset opplæring ved bruk av denne metoden. STL+ blir å regne som et supplement inn i den ordinære leseog skriveopplæringen. Fra skoleåret 2016/2017 skal dette nyttes på alle kommunens barneskoler. Skoler som ønsker å starte/videreutvikle seg på denne metoden kan bestille veiledningsoppdrag til plangruppa, lesegruppa eller neste års 1. trinnslærere. Kontakt: Ingeborg Due Tønnesen, PPT, Anne Spade, PPT eller Berit Holm, PPT 18

19 19

20 20