Bergvesenet BV Nordgrubekomit&n Sammendrag og konklusjoner Subtjelrna Gruber. Nordlandske

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bergvesenet BV 2350. Nordgrubekomit&n Sammendrag og konklusjoner. 03.07. 1978 Subtjelrna Gruber. Nordlandske"

Transkript

1 Bergvesenet PI,S tl Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr BV 2350 Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering Kommer fra Ekstern rapport nr Oversendt fra Fortrolig pga Fortrolig fra dato: Sulitjelma Bergverk A/S Thtel Nordgrubekomit&n Sammendrag og konklusjoner Forfatter Dato Bedrift r Subtjelrna Gruber Kommune Fylke Bergdistrikt 1: kartblad 1: kartblad Nordlandske Fagområde Dokument type Forekomster Råstofftype Emneord Sammendrag

2 Statinå9 tfi

3 INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag og konklusjoner 0. Oppnevning av komité og mandat. 1. Komitåens arbeide. 2. Problernanalyse Z. 0 Generelt 2. 1 økonomisk analyse 3. Malmvurdering 0 G enerelt 3. 1 Forutsetninger 3. Z Malmreserver 3. 3 Malmpot ensialet 3. 4 Prospektering og malmundersøkelser Gråbergtilblanding Bergmekaniske målinger. Nye utvinnings- og avbyggingsmetoder Utluting in situ Brytingsmetode Transportsystem Investeringer og produksjonsplan for grubene 8. 0 Investeringer 8.1 Alternative produksjonsplaner Konklusjon

4 2 NORDGRUBEKOMITEEN SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER 3. JULI 1978 *

5 SAMMENDRAG KOMITEEN OG DENS ARBEID Nordgrubekomitéen ble opprettet av A/S Sulitjelma Grubers styre 5/ I løpet av sin funksjonstid har komitémedlemmer besøkt franske, kanadiske og amerikanske bergverk og forskningsinstitutt. NTH's arkiv for brytingsmetoder er gjennomgått. Ved hje1p av NTH's EDB 1itteratursøker er flere tusen artikler fra he1e verden sirklet inn, 229 av disse ble til s1utt utsortert og studert. Leverandører av grubeutstyr har likeså vært spurt om de kjente bergverk i drift med ana1oge problem som de Sulitjelma har. Alt dette har vært gjort i den hensikt å finne bedre brytingsmetode og ny teknikk for grubene i Sulitjelma. NTH's bergmekanikklaboratorium har på oppdrag foretatt supplerende målinger i såvel Giken som i Charlottasonen. Egne rapporter følger som bilag til hovedrapporten. Likeså vedlegges hovedrapporten innsti1ling fra en egen gruppe som har vurdert seiskapets malmbeholdning og malmletingsprogram. Komite'en har i a1t holdt 10 møter. Det er utarbeidet et testprogram for ut1uting av metallinnhold direkte fra malmen i gruben. Komitéen foreslår at det kan overføres midler for å fullende dette forsøk. ( kr.). 41, Komit-een vil hen1ede oppmerksomheten på følgende nylig igangsatte BVLI-prosjekt: Effekter og kostnader ved grubedrift. Gråbergsinnblanding - problem og kostnader. Mekanisk malmbryting kombinert med pumping av malmen. En ny brytingsmetode - step roorn mining - vi1 bli behand1et under brytingsmetoder. Komitéen har knyttet til seg følgende spesia1ister: Professor dr. J. A.W. Bugge, Os10 Universitet Dr. Ing. Werner Spross, Metallgese11schaft Overingeniør B. Kolsrud, Boliden.

6 PROBLEMANALYSE kapitel 2 er foretatt en problemanalyse såvel ggubeteknisr, som 3konornisk. V: har t.:l dette brok gått ut fra en kobberpris motsvarende den nye kobberfondspris 4 10, dvs, 9,90 kr kg. I tabeil 5 er vist hvilket dekningsb:drag vi ville ha fått fra de forskjeffige grubene i 1977 forotsatt kostnader som de påldnne, men med gehalter som oopgitt i malmberegningene. Disse er basert på en bryt:ngshoyde på 3, Q m, allikevel har man : praksis fått utilsiktet graibergtilblanding og folgelig lavere gehalter på rågodset. Under de forotsetninger tabe11 5 bygger på, ville vi ha hatt gode dekningsbldrag Mons Petter og GikeniCharlotta, men ikke i Ny Sulltjelma og Sagmo (med sine beregnede kostnader). Siden utilsikte: gråberg:ilbanding sniller en så vesentlig rolle for det okonom:ske resultat, har kom:teen sett det som et v:ktic ledd sitt arbeide å komme frem til en brytnincsmetode som g:r minst mulig tliblanding. MALMRESERVER I kanitel 3 er malmbeholdninger og prospektering behandlet. F31gende hovedtall fremkommer delvis opnboret rnalm): Giken Over C,oten nve investemnger) 0,70 mill. t a 2,»c, Cu (som forotsetter Invester:n er.1.1 0, 63 mill. t. a 2, 15: Cu ( II) 2, 71 mill. t. a 1, 8(7) Cu Sum: 4, 04 mill. t. a 1, 951 Cu Hert:1 kommer en mindre del Giken il vest på tilsammen 0, 36 m:11. t a 2, 45 rc Cu. hvilket gir tilsammen 4, 4 m:11. t. a 2,0'1 Co. Dette er over halynarten av de reserver man opererer med. Charlotta Over 309 (oten nye nvesteringer) 0, 55 mi11, t a 1, (551.. Co ( 0, 13 - Cu : :-395 som gt.13ses vd invester: r.").23 a 1, 9 Co 5 um: mill t a Cu Malmkomiteen nåpeker muligheten for ytter _gere malm i omradet ned til 500. Nv Sulitielma (Krever investeringer III) 0, 90 m II. t a 1, 36: Cu. Sagmo (Gjenstar å mestere 1.2 m:11. ) 0,97 mill. t

7 3. Som tidligere nevnt vil utilsiktet gråbergtilblanding gi lavere gehalter på rågodset enn de ovenfor beregnede. selv om man har forutsatt 3,0 m brytingshøyde. Gråber tilblandin. Dette er behandlet i kapitel 4. Virkningen kan belyses ved å angi den lavere råmalmverdi man får (15-25 kr./t lavere). Dette er omtalt i kapitel 3. Den belyses også ved å analysere den kostnadsøkning som oppstår sammenlignet med utilblandet gods. Det er dette siste som er gjort i kapitel 4. For et år siden ble gråbergtilblandingen for Giken/Charlotta beregnet å koste for grubedrift + oppberedning: Gråbergtilblanding 10% koster ca. 8, - kr/t malm ekstra 20% " 17, 50 " II 30% " 30, - " Det er da ikke medtatt konsekvensene av at gråbergtilblanding kan forstyrre prosessen eller at den stjeler kapasitet og lager unødige flaskehals er. Det er omtalt hvilke tiltak som kan iverksettes for å redusere tilblandingen, bl. a. ved forandring av brytingsmetode. Ber mekaniske målin er. Det har vært nødvendig å foreta supplerende bergmekaniske målinger i Giken/Charlotta-sonen. Dette har vært utført i to omganger, /4-78 og /6-78. Det vises til egen omtale i kapitel 5. Br tin smetoder. Brytingsmetoder står sentralt, spesielt for Giken/Charlotta. Dette behandles i kapitel 6. I de siste 10 år har Sulitjelma utprøvd 2 nye brytningsmetoder, hvorav nåværende er den ene. Skorovatn har hatt så og si uendret brytingsmetode i 25 år. Det forteller litt om Sulitjelmas problem at vi allerede nå undersøker muligheten for ny brytingsmetode. Komit6en har studert utluting av metallinnhold direkte fra malm i gruben, og har i den anledning engasj ert overingeniør P.M. Finne ved Forskningssentret, Fiskaa. Sely om man ikke må vente seg for meget av denne måten å utvinne metall på med vårt utgangspunkt og under våre forhold, er komite.en enig i at det gjennomføres et enkelt testprogram. Gir dette positive resultat, må man gå videre og vurdere metodens mulighet, bl.a. med tanke på gjenstående pillarer i Jakobsbakken grube,

8 4. Komiten vurderte først rasbrytingsmetode med se1vskridende stempler. Av nærmere angitte grunner fant vi at denne metode ikke passet for Sulitj e1ma. Heller ikke fant komitéen å kunne anbefale gjenfyllingsmetode. Den brytingsmetoden komitéen har festet seg ved er step-room mining, av oss kalt terrassebryting. Dette er en metode som benyttes ved to urangruber i Canada. Med1emmer av komitéen har besøkt den ene. Terrassebryting vil kunne gi oss følgende fordeler: Stor fleksibi1itet. Bedre kontroll med gråbergtilblanding. Muligheter for å lagre gråberg i gruben uten å behøve å heise det opp. Mu1igheter for mekanisert hengsikring. De bergmekaniske målingene bekrefter at metoden vil være velegnet i Gikensonen derimot ikke i Charlottasonen. Giken har 4 ganger så store reserver som Char1otta. Den nye metoden vil av driftstekniske grunner bare kunne anvendes der liggen er flat. For Char1otta har komitéen intet annet forslag enn at man levner større svakere partier og bare bryter de rikeste. Ifølge våre bergmekaniske konsulenter kan dette kombineres med modifisert rom- og pillarbryting i Char1otta. Når transportsystem til kote 396 er ferdig og vi bare har moderne drifter i grubene, kan vi forvente reduserte grubekostnader. Trans orts stem. Dette er behandlet i kapite1 7. I område Giken/Charlotta er Kj ell Lund sjakt flaskehals og når ikke de dypeste ma1mpartiene. Faringsveien er derti1 lang og besværlig. For 3 år siden ble alternative løsninger vurdert, b1ant annet atkomststoll fra dagen. Konk1usjonen var at vi ikke hadde store nok malmreserver til å kunne forsvare en såvidt stor investering. Forlenge1se av Kjell Lund sjakt viste seg å være en kostbar løsning. En av grunnene til dette er at sjaktens trace fører oss ut av malmsonen i de dypere partier. For å nå de dypere partier konkluderte man den gang med at den beste løsning vilie være å etablere rampeforbindelse, i første omgang mellom nivå og Komitéen er enig i dette.

9 ESkr Investermaer og oroduks ons lan for nrubene. Dette er behandler i kaoftel 3. Investerm,er. Ftnansiering av malmletingi dagen er ikke medtatt. Det beregnes medgå tilsarm-nen 2 mill.kr. i 1979 og N'odvendig fornyelse av maskinparken er heiler ikke medtatt i denne utredning. Folgende investeringer kan være aktuelle de neste 7 år: Atkomststoll ( ) (investering I.) 6, 9 mill. kr Videre forlengelse atkomststoll ( ) (Investering 7, 0 Sum ekskl. investeringsavg 13,0 mc' kr 5 af;rno ( tilleggsinves tering) (1978) 1, 2 mill. kr. Sum ekskl. investeringsavgift 15,1 mill. kr. Hertil kommer arsinvesterhiger for å aone br Giken Charlotta (0, 7 mill, kr. Jr ved a1-ernat 1, 2 mill, kr, år ved alternativ mr..,-(sblokkene _ r Produksjonsalternativ I og II vil i tillegg til de 15 mill, kr. kreve investering til ny enda ikke funnet for ekomst av Mons Petter type som må v(rre i drift hosten For å aone Nv Suittjelrna (Hankabakken under kote - 59 kreves en investe;ing oj vel 3 rrsill, kr. ekskl. investerinnsaygift jnvest ering Komiteen vil ikke anbefale denne investering under nåværende forhold (kfr. tabell 5). 111, Alternative oroduksionsolaner. Grubene spiller den dominerende rolle for Sulitjelmas produksjonsmuligheter og linnsornhet, kfr. fig. 1. et forsøk på å optimalisere grubenes potensiale har vi valgt å beholde kostnadene eksklusive grubekostnader konstant 74,90 i kr :t ramalm. det aktuelle produksjonsintervall kan dette forsvares uten for stor fetlmar( in Det er vurdert fire forskjellicre oroduksjonsalternativ: Alternativ I Mons Petter Giken/Gharlotta Sagmo IT Mons Petter Gtken 'Charlotta Gfken Charlotta - Sa2rno G1ken Charlotta fra 1931). I tabell n og 7 er vtst oroduksionskvantum, totalbelega (arbeidere og funksjonerer) oa dekningsbidrag for alle alternattv. DeknIngsbidraget skal forrente og amortisere kao.tal og gt fortjeneste. Med den kapital som er nedlagt pr. dato, tren gs 12 tcr, ar til renter og avskr;vm-g.

10 6. Dekningsbidraget er basert på kobberfondspris 9,90 kr/kg. Kostnaden i kr/t råmalm er holdt fast i.1977-kroner (kfr. tabell 5), men med følgende reduksjon av grubekostnader når driftene er modernisert i sin helher Giken/Charlotta 18, - kr/t fra 1981 Mons P ett e r (nye) Sagrnå 3, II li II De to sistnevnte reduksjoner skyldes reduksjon av posten grubene felles. Cehaltene er beregnet å bli høyere enn det som har vært vanlig de senere år, og det er gjort rede for årsakene hertil. Det må imidlertid understrekes at det er en vesentlig forutsetning at rågodskontroll vies den største oppmerksomhet. Driftsteknisk sett foretrekkes alternativene i rekkefølgen I/II, III og IV, bl.a. på grunn av fleksibiliteten. Alternativ I og IV gir en produksjon som idag bedømmes å være den maksimale ut fra det produksjonsutstyr og det driftsopplegg Sulitjelma har. Hvis forekomst av Mons Petter type ikke finnes, foretrekkes av driftstekniske grunner alternativ III idet alternativ IV innebærer en stor belastning på eksisterende transportsystem, og en ikke like stor sikkerhet for jevn godsstrørn fra gruben. Dekningsbidraget er beregnet ut fra bestemte forutsetninger. Med dagens kobberpris 7 kr/kg vil selv ikke Mons Petter gi positivt dekningsbidrag. Hver krones endring i kobberprisen er beregnet å gi denne virkning: Ved 1,4% Cu i rågods 13, 31 kr/t forandring av råmalmverdien " 1, 5% 14,28 " 1, " 1, " 1. 6% 14,77 7% " 15,24 8% Ti 16,21 Rågodskontroll er snm nevnt en meget viktig forutsetning. 0.1% mindre Cu i råmalmen vil gi b, 60-8, 70 kr/t mindre råmalmverdi. Fig. 2 viser råmalmverdien som funksjon av gehalt og ved forskjellige kobberpriser. Kostnadene er beregnet etter dagens kroneverdi. Det er rimelig å regne med en relativ senking av kostnadene i perioden når man har fått bare moderne drifter. En kostnadsøkning i nominelle kroner må kompenseres enten ved stigning i kobberprisen eller ved ytterligere produktivitetsøkning og rasjonalisering. Dette kan bli vanskelig å oppnå selv når man når de større mektigheter man mener å ha registrert på dypet av Gikensonen.

11 7. Oppberedningsverket og smeltehytten forutsettes ved alternativ I kjørt som nå, ved alterrativene II, III og IV som nå til 1981 respektive 1982 og derpå døgnkontinuerlig for oppberedningsverket. Det siste er en vel kjent produksjonsrytme i Sulitjelma. Oppberedningsverket kan klare mere enn t pr. år ved døgnkontinuerlig drift (alternativ IV). Ledig tid kan da benyttes ti1 planlagt reparasjons- og vedlikeholdsarbeide. Fullprofilboring er betraktet som selvstendig enhet og ikke trukket inn i våre iurderinger. Muligheten for å kjøre smeltehytten på helkontinuerlig drift basert på innkjøpt konsentrat er heller ikke trukket inn i vår vurdering. Belegget for disse virksomheter er holdt konstant i hele perioden for alle alternativ. KONKLUSJON Komithn har vurdert fire alternative driftsopplegg for fremtidig grubedrift i Sulitjelma, nemlig: Alternativ I: Mons Petter + Giken/Charlotta + Sagmo 11 IV: Giken/Charlotta Mons Petter + Giken/Charlotta Giken/Charlotta Sagmo Rent driftsteknisk rangeres de i rekkefølgen I/II, III og IV. Legges det størst vekt på distriktspolitiske kriterier og sysselsettingen, peker alternativ I seg ut avløst av alternativ III såfremt ny grube av Mons Petter type ikke er funnet Investeringene i grubene vil beløpe seg til 15 mill, kr. som kan fordeles på to etapper og 7 mill. kr. Hertil kommer for alternativ I og II åpningen av ny grube som må være driftsklar høsten 1981 og en gjennomsnittlig årsinvestering på 0, 7 mill, kr. for å åpne nye blokker i Giken/ Charlotta. Det regnes normalt å medgå 4-5 år fra en grube er funnet (dvs, i store trekk oppboret) og til den er i full produksjon. Ett malmfunn nær nåværende gruber kan settes raskere i drift. Bedriftsøkonomisk sett foretrekkes alternativ II eventuelt avløst av alernativ IV. Reduksjonen av kobberfondets pris har forrykket forutsetningene for drift av Sagmo grube. Såfremt man ikke kan redusere grubekostnadene ved bare å bryte de mektigste partiene, foreslår komithn at denne gruben hviler til kobberprisene er øket sterkt nok til å forsvare drift av denne marginalforekornst. Investeringene i grubene vil ved alternativene II og IV være 14 mill, kr. og kan tas i to etapper med like beløp. Hertil kommer en årsinvestering på gjennomsnittlig 1,2 mill, kr. for å åpne brytningsblokken. om man velger alternativ IV. Dette på grunn av den større produksjcnen. Det er i ovenstående ikke regnet med andre investeringer enn det som er nødvendig for grubedriften. Investering til regional malmleting er heller ikke medtatt, heller ikke fornying av maskinparken.

12 W s. De beslutninger som tas, vil i høy grad måtte influeres av den kobberpris som legges til grunn. I foreliggende innstilling er valgt 9, 90 kr/kg. Komitéen kan i sin anbefaling bare gå ut fra økonomiske beregning er, og vil da anbefale alternativ II. Finnes ikke ny forekomst av Mons Petter type, anbefaler komit n alternativ IV fra Komit6en ser imidlertid vanskelighetene ved en øyeblikkelig omlegging av nåværende driftsopplegg til alternativ II, da dette vil kreve en viss flekstilitet med tanke på belegg og utstyr. Bodø, 28. juni 1978 /BAlkaa.e A. rvang _ T. Blokkum D. Muri R. Jensen

13 100% Adm Avskrivn. Diverse arbeid 75 Vedlikehold Smeltehytte Trsp. forsikr. komm reiser 11, 50 Oppberedn. Materialer 25 Grube Lönn fink. sosiale kostn. 0 Prosentvis fordeling_ Prosentvis kostnadsfordeling_ arbeidere + f nk joncerer AIS SuIitjelmo Gruber Belegg og kostnadselement iflg. budsjett 1978 Fig.1

14 Rdmalmverdi krit råmalm Rdrnolmverdi A S Sulitielmo Gruber 2±1j9 Ved varierende kobberpriser (elektrolyttkobber wirebars),10,90kr kg kr 9'90 kg 150 Gehclt i råmalrn %Cu 1,4 1,5 1,6 1,7 1,8 7,9 20 Fig 2

15 LIC SIP ir lons PeLer Giken Nv 501itielrna Sa rno Charlotta (Idankabakken', Brvtbare reserver or. 1.1:1978. Tonn (Giken over 396 Charlotta over H 321. Ny Sulitj elma over :- 67) t Gehalt (in situ til 3 rn 2. (1 brytingshoyde) 1, 36 1, 46 Tonn brytbar kobber reservene Ramalmverc. ved kobber 163, 95 pris 9, 90 kr kg , '6 122, 67 - andel svovelkis zink _j RamaLmverdi fob rinneid 1 kr.t. r[tmalrn 177, , ,26 131, 67 Grabekostnader ra rubene $8 67, 43 Oppberedn:nr:skostn. Hyttedrift ' 6,76 Transport 4, 63 Bol:gforvaltning Diverse og diverse arbeider 15, 93 Ovrig administrasjon 14, 53 74, 90 74, 90 74, 90 Til d1sposisjon for avskrivning rente og forceneste kr 't r na1rn 64, 06 35, 62 12, 27 kr kg Co i rarna1m 3, 20 0, I.7)e_ egne: verc rneget us 1 k.ker) TABELL 5

16 PRODUKSJONSALTERNATIV A/S SULITJELMA GRUBER Alt. Gruber: II I Merknad: Forutsetter ny Mons Mons Petter nn , Petter av samme % Cu i rågods 1, h 1,8 1, 1, 8 1,8 1, h 1, 8 karakter fra og med Cu i råmalm t Giken/Charlotta Tonn , Først fra 1981 forut- % Cu i rågods 1, 7 1, 7 1,8 1, ,8 1, b settes 396 i drift o. Cu i råmalm t '2/3 av produksjonen fra Giken-grube. Sagmo T-mn 80, , Negativt deknings- % Cu i rågods 1, 32 1, 32 1, 32 1, , 32 1, 32 bidrag 0, 2-0, 6 r:-..11 Cu i råmalm t : kr. med forutsatte gehalt. Sum Tonn t Cu-konsentrat % Cu i rågods t 1, 67 1, 65 1, 65 1, 65 1, 65 1, 65 I, 65 må eventuelt selges Cu i råmalm t , fra Totalbelegg I Dekningsbidrag , 5 15, 5 15, 5 15, 5 15, 5 mill. kr. Tonn , , , , Samme merknad sot: Mons Petter % Cu i rågods I 1, 8 1, 8 1, 8 1, 8 1, 8 1, 8 1, 8 alternativ L Cu i råmalm t: Giken/CI-a rlotta Tonn Samme merknad sor. % Cu i rågods 1, 7 1, 7 1, 8 1, 8 1, 8 1, 8 I, 8 alternativ I. Cu i råmalm t Tonn , 000 % Cu i rågods t 1, 75 1, 75 1, 8 1, 8 1,8 1,8 1, 8 Cu i råmalm t Sum Totalbelegg Dekningsbidrag mill. kr TABELL 6

17 PRODUKSJONSALTERNATIV A/S SULITJELMA GRUBER Alt. Gruber: Merknad: Mons Petter nn Forutsetter at ny % Cu i rågods 1, 8 1, 8 1, 8 Mons Petter ikke e Cu i råmalm t funnet. Giken/Charlotta Tonn ZOO Samme merknad $o % Cu i rågods 1, 7 1, 7 1, 8 1, 8 1,8 1, 8 1, 8 alternativ I (tabell Cu i råmalm t CDO Sagmo Tonn , Samme merknad so. 111 % Cu i rågods 1, 32 1, 32 1, 32 1, 32 1, 32. 1, 32 1, 32 alternativ 1 (tabell Cu i råmalm Tonn t Cu konsentral % Cu i rågods 1, 67 1, 65 1, 64 1, 59 1, 59 1, 59 1, 59 må eventuelt selges Sum Cu i råmalm t , 580 5, i Totalbelegg Dekning s bidrag mill. kr. Mons Petter Tonn 80, Forutsetter at ny % Cu i rågods 1, 8 1, 8 1, 8 Mons Petter ikke e Cu i råmalm , 800 funnet. IV Giken/Charlotta Tonn Samme ruerknad % Cu i rågods 1, 7 1, 7 1, 8 1, 8 1, 8 1, 8 1, 8 san alternativ I Cu i råmalm , (tabell 6) Sum Tonn % Cu i rågods 1,75 1, 75 1, 8 1, ,8 1,8 Cu i råmalm Totalbelegg Dekning sbidra mill. kr. TABELL 7

18 0 I

19 0. OPPNEVNING AV KOMITÉ OG MANDAT I styremøte 5/ nedsatte A/S Sulitjelma Gruber en komité for å undersøke mulighetene for grubedrift i Sulitjelma på lang sikt. Utvalget fikk denne samrnensetning: B. Raae T. Blokkum D. Muri B. Li R. Jensen Formann ES SG NTH ES Fra 1/1-78 har byråsjef H. I. Ross, Industridepartementets bergverkskontor vært Industridepartementets observatør i komitéen. På grunn av sykdom erstattet laboratoriesjef A. Myrvang, NTH B. Li medio desember B. Li har dog deltatt i de fleste møter og har dertil vært med på de bergmekaniske målinger i Sulitjelrna i april og juni På grunn av sykdom har T. Blokkum ikke deltatt i komitéens arbeide de siste 4 månedene. Komiten har videre knyttet til seg: Professor dr. J.A. W. Bugge, Oslo Universitet Dr. Ing. Werner Spross, Metallgesellschaft Overingeniør B. Kolsrud, Boliden. Førstnevnte i forbindelse med malmberegninger. de sistnevnte i forbindelse med grubetekniske og grubeøkonomiske forhold. Komitéens mandat har vært: "Utvalget skal utrede de tekniske og økonomiske spørsmål angående rnalmbeholdning, malmleting, grubedrift og transport på nordsiden av Langvann for å finne den mest optimale metode for fortsatt drift, herunder studium og valg av brytningsmetode. " Utvalget skulle ha sin utredning klar innen 16/ På grunn av sykefravær i kornitéen og at malmberegningen først ble ferdig 11/7-1978, kunne siste og avsluttende komité møte holdes først etter sommerferien 22. og 23/8-1978, hvorfor komitéens innstilling beklageligvis kommer vel 1 mnd. forsinket. Sammendraget og konklusjonen ble imidlertid levert 3/ KOMInENS ARBEIDE Et sentralt punkt for komit4ens arbeide har vært vurdering av en brytingsmetode og ny teknikk. Dette er for såvidt ingen ny problemstilling for Sulitjelma da det har vært arbeidet med dette i alle fall de siste 10 år, noe som har resultert i at 2 nye brytingsmetoder har vært forsøkt i samme tidsrom (stempelrasbryting og ort-pillarbryting).

20 NTH's arkiv for brytingsmetoder ble først gjennomgått. men ingen av de der beskrevne metoder pas set for Sulitjelma. Ved hjelp av NTH's EDB-litteratursøker ble så flere tusen artikler fra hele verden sirklet inn. hvorav 229 ble utsortert i henhold til enda snevrere ramrnevilkår. Disse artiklene er studert, dessverre har ingen gitt oss idéer som direkte kan overføres til Sulitjelma. Flere bøker og publikasjoner er dertil sømfart. NTH's bergmekanikklaboratorium er besøkt og de har på oppdrag utført bergmekaniske målinger i såvel Giken som Charlottasonen. Leverandører av grubemaskiner har vært spurt om de kunne angi om lignende forekomster ble avbygget andre steder i verden. Komitéen har heller ikke herved fått opplysninger som ikke var kjent fra før. Komitéen hadde til hensikt å besøke polske kobbergruber som er kjent for sin høye produktivitet fra dyptliggende gruber. På grunn av spe sielle krav som ble satt for besøket, nøyde komitéen seg med å gjennomgå litteratur og høre de foredrag om polske kobbergruber som ble presentert på bergingeniørmøte på Røros / På grunn av forekomstenes forskjellige form. struktur og beliggenhet. vil det ikke være formålstjenelig å benytte lignende mel:oder under våre forhold. Det er utarbeidet et testprogram for utluting av metallinnholdet direkte fra malmen i gruben, og dette kan på kort varsel startes opp ved ES' Forskningssenter i Kristiansand. Komit4en mener at step room mining (av oss kalt terrassebryting) med fordel kan benyttes i Giken. Komitéen vil også lede oppmerksomheten på følgende nylig igangsatte BVLI prosjekt som helt eller delvis kan få betydning for Sulitjelma: 11 Effekter og kostnader ved grubedrift. Gråbergsinnblanding - problem og kostnader. Mekanisk malmbryting kombinert med pumping av malmen. Komitéen har holdt 10 møter henholdsvis i Sulitjelma, Trondheim, Røros og Oslo. En egen gruppe bestående av professor dr. J. A. W. Bugge, Universitetet Oslo overingeniør R. Jensen ES bergingeniør T. Søyland Hansen SG bergingeniør C.W. Carstens jnr. SG har gitt egen innstilling om selskapets malmbeholdning og n-talrnleting.

21 *

22 2. PROBLEMANALYSE 2.0 Generelt. Siden Giken/Charlotta har de største malmreservene, vil alt avhenge av hvordan disse grubers muligheter vurderes. Geologisk og grubeteknisk sett møter driften av Giken og Charlotta idag følgende problem: 0) Malmen må betraktes som en marginalforekomst ut fra vårt kostnadsnivå og gjeldende kobberfondspris. Fallet er ugunstig, i gjennomsnitt ca Deler av malmen er følgelig ikke selvrasende og må i sin helhet lastes på stuff. Driften er nå kommet ned til anseelig dyp. Hengforholdene i Charlotta er dårlige, i Giken er liggen dårlig og presses opp. Liten og ujevn mektighet. Malmen er dertil uregelmessig i kvalitet, i fall- og strøkretning. Dårlig kvalitet kan resultere i at malmpartier blir satt igjen i gruben, andre uregelmessigheter ved malmen begrenser valg av maskinell utrustning. Med den teknikk som anvendes idag er driften av Giken/ Charlotta-grubene svært arbeidskraftintensiv. Mons Petter har til eksempel 3,2-3,7 ganger høyere produksjon regnet som tonn pr. mann pr. skift. og har dertil et rikere rågods. Faringstiden er med nåværende opplegg lang. Opp til 1; time av arheidst iden går bort til faring. Med nåværende opplegg blir det mange omlastninger før malmen når grovknuseren. Dette innebærer flaskehalser og fordyrelser. Det er ikke alle steder etablert separate løyper for gråberg og malm. Dette betyr at den nødvendige gråbergbryting blandes med malmen. Også av andre årsaker er gråbergtilblandingen høy, særlig ved innrasing av gråberg i raseringsdriftene i Charlotta. Samtlige foregående punkter betyr at malmen blir kos tbar å bryte. Mons Petter som også ligger på nordsiden av Langvann har helt andre karakteristika enn dette, noe som også vil fremgå av de økonomiske data i tabell 1. Mons Petter ble funnet i 1971, og kom såvidt i drift i Først fra 1976 og utover har den hatt full produksjon og vel så det.

23 I 1978 vil Mons Petter alene levere 42% av kobberproduksjonen. På grunn av forholdene har det nemlig vært nødvendig å øke produksjonen fra denne billige og lettdrevne gruben, med den følge at den vil være tømt allerede i 1981, chs, i løpet av halvparten av den beregnede levetid. Grubekostnadene i kr/kg Cu råmalm utgjør for Mons Petter halvparten av kostnaden i den nest billigste gruben (Giken/Charlotta). Mons Petter har nemlig også rikere rågods og som nevnt en produktivitet som er 3,2-3, 7 ganger høyere enn i Giken/Charlotta. Uten Mons Petter ville Sulitjelma neppe ha vært i drift idag. Den enkleste måte å sikre denne gunstige posisjon på, ville være å finne en ny forekomst av samme godhet og drivbarhet. Slike tanker har alltid vært god latin i Sulitjelma, og malmleting har vært høyt prioritert uansett konjunkturene. I inneværende år er malmletingen ytterligere forsert med ekstraordinære statsmidler. Bortsett fra Rupsi som har vist seg å ha for lav kobbergehalt til å forsvare drift med normale kobberpriser, er intet funn rapportert. Det kan også være aktuelt å kompensere tapet av Mons Petter ved økt avbygging i Giken/Charlotta som har de største malmreservene og som har den nest billigste grubedrift. Den andre måten å løse problemet på forutsetter at det finnes en teknisk/ økonomisk sett bedre driftsmetode fcr Giken/Charlotta. Dette har også vært god latin de siste 10 år da 2 nye brytningsmetoder har vært utprøvet hvorav den nåværende brytingsmetode er den ene. 2.1 Økonomisk analyse. I perioden kan følgende utvikling skisseres for bedriften som helhet: Cu-prisen ble nær fordoblet. Belegget ble halvert. Produktiviceten ble firedoblet regnet som tonn råmalm pr. mann pr. skift. Produksjonskostnadene ble tredoblet (uttrykt som kr/t Cu i råmalm). (Til sammenligning steg levekostnadsindeksen i Norge til det firedobbelte.) På grunn av Mons Petter og foretatte investeringer i utstyr har produktiviteten i grubene bedret seg ytterligere også etter denne tiden. Grubeko stnadene i kr/t Cu i råmalm var i 1977 samme som i Produktivitetsutviklingen må i det hele sies å ha vært svært gunstig. Kostnadsutviklingen og fattigere grubegods har generelt resultert i at dette ikke har vært tilstrekkelig. Dette til tross for at Mons Petter også har bidratt med de laveste kostnader av grubene i Sulitjelma. Fig. 1 viser hvordan belegget og kostnadene fordeler seg i bedriften iflg. budsjett for Det bemerkes at gruben er me st arbeidskraftintensiv og at lønn utgjør det største kostnadselernent. Høy produktivitet i gruben

24 er derfor et vesentha mornent Produktiviteten )or sees i relasjon til metalltnnholdet. En sammenligning mellom kostnadene i SuRtielma oe andre norske kobbergruber kan by på problemer idet kostnadsregnskapet kan være forskjellig fort. En fair sammenegmng kan derfor Ykke gjores uten å kjenne driftsforholdene. Det som imidlertid kan sies er at Sulitjelmas oppredningskostnader lieger langt nede E nedre kvartil. Heller ikke vedlikeholds-administrasjonsog transportkostnader skiller seg dårlig ut. Grubekostnadene der.mot ligger på topp. Dette kommer delvis av Sulltjelmas vanskelige drd-tsforhold som bidrar til å gjore Sulitjelma-grubene til de mest arbe:dskraft- :ntenslve vi har.. Pra budsjettet for 197b er hentet fol.2,ende tall Mons Petter Giken Charl 1\:y Su1, Hankaoakken Sagmo Grubene Sum felles Ramalm tonn Gehalt ; Cu 1,60 1,70 1,20 1,10 1,56 Cu i råmalmen. Ton b Grubekost. mill. kr ,4o )7. Qd = kr kg Cu i råmalrn , Tabell 1 Det er ingen grtmn t:1 å tro at ovenstående tegner et for gun g bde av Mons Petters-betvdning. Hvis Mons Petter falt bort og ikke ble erstattet. ville grubekostnadene basert nå dagens forhold stige med 0,70-1,00 kr kg Cu i råmalrn. På grunn av fattigere gods og redusert pasetting, ville kostnadene i kr kg Cu oke også i de andre avdelingene. Recnet i kr t ramalm v:1 Jrubekostnadene ut fra tallene i tabell 1 være: Mons Petter kr t rårnalrn Giken Charlotta 5o. 16 D:::feranse: kr,t. rarnalm.

25 412 Ser vi på kostnadsartene. vil vi for perioden registrere folgende forskjeller mellom Mons Petter og Giken, Charlotta. Arbeidslonn: Mons Petter Materialer og øvrige: Ytelser fra andre: 16, 41 kr t råmalm billigere 0 3 F Fl billigere 9,66 u billigere 28,45 kr t råmalm billigere Direkte lonn utgjorde 239:0 av grubekostnadene eks. kapital i Mons Petter mot 43 i Giken Charlotta. For perioden er kost adene spaltet oop på kostnadssteder som folger Grubekostnader kr t råmalm Giken Charlotta Mons Petter Brytningskostnader 1nkl. material Mekanisk vedlikehold Bakstuff çrar, ventilasjon, sikr ngsarb Stoll- og mellomortsfordring Mekanisk vedlikehold stoll- og me1lomortfordring Synk- og sjaktfordring Mekanisk vedlikehold synk oo siaktfordhno '4,72 9,65 2, 21 7, , ,60 Sum kr t råma1m 52, Tabell 2 For Cdken Charlotta er bare ort- og oll1arbrvirtng medtatt, dvs, blokk oa vest. Hvis vt benytter disse tall oa de oppgitte gehalter 1 pert oden, ',; Cu i Giken Charlotta oa 1, 55=7.1;Cu i Mons Petter fas ktabell Giken 1kr Charlotta t råm. kr:kg Cu Mons Petter,kr/t rant. kr kg I Cu Difteranse kr t ram. kr kg Cu Bryting inkl, mek. vedl.hold oc bakstufr 36. Sa 2, 52 i I 72, 72 1, t5,5 1, 05 Transoort 1nkl. vedi hold 1:) , I 12. a Sum 57, 9b , 70 26, 66 1, 95 Tabe11 3

26 Det vi kan utlede av ovenstående er: 1) Differansen i kostnader fordeler seg på følgende kostnadsfaktorer: Arbeidslønn: 65% Materialer og øvrige: 34% Ytelser fra andre 1% Sum: 100% Differansen i kostnader fordeler seg noenlunde likt på bryting og transport. Da transportlengden er større fra Giken/ Charlotta bør mulighetene for forbedring være best på bryting siden. Differansen regnet som kr/kg Cu i råmalrn kan gjø res mindre ved å fordre rikere råmalm fla_giken/charlotta. Dette kan gjøres enten ved selektiv bryting og/eller ved redusert gråbergtilblanding. Det er her stort sett regnet kr/kg Cu i råmalm idet det gir det beste uttrykk for den økonomiske siden. Kostnadene må sees i relasjon til inntektene. Fig. 3 viser kobberpris i konstant 1975 US-B. For vårt formål må en "normal" kobberpris på C/lbs ansees være realistisk (:: 9, 50-10, 10 kr/kg). For enkelhets skyld settes kobberprisen til 9,90 kr/kg (1978 års kroner) idet dette faller sammen med den nye kobberfondspris 10%. Råmalmverdien som funksjon av gehalt ved forskjellige kobberpriser er vist i fig, 2. Vi har forutsatt fortsatt foredling i Sulitjelma. "Cut off" er beregnet ut fra samme pris 9,90 kr/kg. Ifølge bilag 1 utgjør cut off (tabell 4): Minimum marginalgehalt Minimum gjennomsnittsg ehalt Bare kobber- Bare inntekter kobberi inntekter Ny Sulitjelrna (Hankabakken) 1, 0 1, 2 Sagmo 0, 9 1, 1 Mons Petter 0, 7 0, 9 Giken/Charlotta 1, 1 1, 3 Tabell 4

27 Ovenstående utregnede "cut-off" stemmer bra overens med den malmmengde som er refusert i vedlagte malmberegninger (Bilag 2). MiLlimum gjennomsnittsgehalt som er nevnt i bilag 1 gir dekning bare til de variable kostnader i gruben, oppberedning, smeltehytte og transport og intet utover dette. Minimun gjennornsnittsgehalt må derfor brukes med største varsomhet. Tabell 5 viser hva som blir igjen av råmalmverdi etter at grube-, oppberednings hyttedrift-, transport-, boligforvaltnings-, administrasjons- og diverse kostnader er dekket, når vi ukritisk har benyttet gehalteone fra malmberegningen. Det er benyttet kostnadstall for året Arsproduksjonen var i t, og kobbergehalten 1, 49 5, hvilket gir tonn kobber i råmalmen. Mons Petter Giken/ Ny Sulitjelma Charlotta (Hankabakken) Sagmo Brytbare reserver pr. 1/ Tonn (Giken over p 396, Charlotta over p 321, Ny Sulitjelma over p 67) Gehalt (in situ til 3 m 2, 0 2, 2 brytingshøyde) 1,6 1, 36 1,46 = Tonn brytbar kobber i reservene Råmalmverdi ved kobber- 168,95 168, , 26 pris 9,90 kr/kg + andel svovelkis (7, -) og zink (2, -) 122,67 Råmalmverdi fob Finneid kr/t råmalm 177, ,95 123,26 131,67 Grubekostnader kr/t råm. 38, 99 67,43 60, 63 50, 00x) (inkl. grubene felles) Oppbe redningsk ostn. " 18, 27 18, 27 18,27 18,27 Hyttedrift 16, 76 Transport 4, 63 Boligforvaltning 1, 78 Diverse og diverse arbeider 18,93 øvrig administrasjon 14, 53 56,63 56, 63 56, 63 Til disposisjon for avskrivning/rente og fortjeneste 64, 06 36,65 kr t råmalm = kr/kg Gu i råmalm 3, 20 1, 83 x)beregnet verdi (meget usikker) Tabell 5 P 12,27 + 6, 77 p 0,90 + 0,46!følge de siste malmberegninger holder Sagmo-reserve,n 1, 40 cr Dette vil innebære c a. 5, - kr/t lavere råmalmverdi.

28 Aga endring i kobbergehalten betyr S, 60-8, 70 kr, t på rarnalmverdien. Diverse og diverse arbeider inneholder nettoposten elektrisk kraft. Elektrisk kraft koster egentlig brutto 4, 30 kr, t råmalm mot netto 0, 80 kr t ramalm som tallet 18,93 kr:t innebærer. På den annen side skal diverse arbeider ha en motpost - refundert hydrometallurgiske forsøk. Tallet 18, 93 kt t sk1ller seg ikke så meget fra et normtall" så vi har derf, valat å la det stå uforandret. Avskrivning og rente utgjør idag krit råmalm eller i gjennomsnitt 1,60-2, 25 kr, kg Cu i rånalmen. Sorn det sees gir ikke Sagrno og Nv-Sulitjelrna tilfredsstdlende dekning av driftskostnadene. Mulighetene for å oppnå bedre driftsresultater her må ansees være meget små. Malmberegningene er utført med utgangspunkt i 3,0 m brytingshøvde mot tidligere 2, 5 m. Bakgrunnen for dette har vært innføring av storre utstyr i gruben. Allikevel har vi i praksis fått utilsiktet gråbergtilblanding avhengter av driftsforholdene slik at gehalten i rågodset har vært 85-90c,, av de beregnede gehalter. Dette har den kors ekvens at ramalmverdiene i tabell 5 vil måtte reduseres tilsvarende: Mons Petter med kr t ramalm Giken. Charlotta med kr t råmalm Ny Sulitjelma rned kr:t råmalm Sagmo med kr,.t råmalm. Det må også poengteres at den verdi svovelkis bidrar med er beregnet ut fra et salg av t konsentrat av en årsproduksjon på t rarnainn Når dette skrives, er det fortsatt usikkert hvordan salgsmulighetene for svovelkis yll utvikle seg. Selv om det var mulig å få hele tonnasjen som kostnadene er basert D t.år) fra Giken; Charlotta og Mons Petter, ville heller ikke Giken; Gharlotta med ovenstående ramalmverdi-reduksjon ge fullt dekning sbidrag. Mons Petter vil som nevnt være utdrevet i Nve funn er hittil Ykke rapportert. Et av hovedmålene med årets orosnekteringsvirksornhet er å finne et alternativ til Mons Petter. Tiden presser voldsomt oå. Giken Charlotta vil da være den eneste forekom.st sorn vi nå kjenner som har mulighet for økonomisk drift. Komiten har derfor kunnet begrense sitt arbeide til å vurdere hvilke muligheter disse grubene har for å kompensere produksjon fra Mons Petter når den er uttømt. Siden Giken har hovere råmalmgehalt en.. Charlotta, kan det være aktuelt å vurdere om den alene skal brytes.

29

30 MALMVURDERING 3. 0 Generelt. Selskapet fikk 2jennomgtt sine malmreserver i NordgrubeLeitet hos ten 1975 i forbindelse med vurderingene av adkomststoll til de dypere partter ay Giken- Cha rlotta. Grubeavdelingen u:arbeider hver: år revideringen av malmreservene på grunnlag av produksjonen og nve undersokelser. Nordgrubekomit&en så det som nodvendig å få fremlaat en ny gjennomgåelse av selskapets tota1e malmreserver med en vurdering av malmpotensiolene i Sulitjelmafeltet. Til å utfore dette arbeidet ble de: cconemt et utva1a bestående av protessor ifens A. W. Bugge, som forovrig har vært selskaoets malmc,eologiske konsulent gjennorn mange år, overing, Roar Jensen, 5. bergingeniorene Tor Soyland I-Iansen og Carl Wilhelrn Carstens jr., Sulitjelma Gruber. Utvalgets rapport datert 30. 6, 78 liager vedlagt i bilaci 2. For å få et så godt grunnlag som mulig, er det blitt utfort en rekke supplerende provetakinas- o kartleggingsarbeider i,-rubene. Materialet fra dette arbeidet er så brnkt i en ny malmbereanina for alle driftsontråder. Dette har tatt en del mere tid enn opprinnelta planlagt. Dette er grunnen til at komiteens sammendraa og konklusjon ( ) opererer med noen rnindre forskjeller fra :r,almutval.zets rapport. Dette c7jelder bl. a. gehalten fra Giken II med liugmalm 2, 27- Cu i sammendraaet oj, "), 15'' Cu hos malmutvalet, 2, 0'" Cu for Ntons Pecter i sa r-endrajet, 2, 037-' hos malmutvalget. 1, 46 r Co for Sagrno i sammendraget og 1, 40 Cu hos malmutvalget. Dette skyldes hovedsakeli.j] en avrunding av 2. desimal i et preliminært utkast fra malmutv.alget. Storst konsekvens har dette for Sagmo, der malmverdien for forekomsten derved blir ytterliaere redusert med ca. 5 kr. t råmalm Forutsetninge r. Utvalget har skilt mellom ntalrnreserver og nalmpotensialer, For malmreserver er brukt en internasjonalt akseptert definisjon av forradskategorier B- og C-malm alt etter hvor tett og representativt provetakinasurunnla:get har vært.

31 Der malmens mektighet er mindre enn 3 meter (som er teknisk minimale driftshøyde) er den produserbare malm regnet opp til 3 meter ved å inkludere den nødvendige uttynning av malmsonens insitukvalitet av uholdig gråberg. Ekstra gråberg, som i praksis alltid vil komme med, er ikke inkludert. Dette skyldes bl. a. ekstra innrasing av gråberg fra heng og problemer ved i driften å følge malmsonen i alle dens buktninger. Dette kan utgjøre alt etter de driftstekniske forhold, bl. a. teknisk utstyr og hengforhold, og blir å vurdere av driftsledelsen i hvert enkelt grubeornråde. Dette vil alltid virke som en reduksjon av reservenes gehalter, og vil samtidig øke tonnasjen (malmens kobberinnhold i tonn vil det ikke påvirke). I praktisk grubedrift vil man alltid tape en del av den totale rnalmreserve. Dette gjelder bl. a. gjensetting i fester, tap ved innrasing og derved fortynning av malmgehalter til under cut off, gjensetting p. g.a. varige anlegg som transportorter, synker i malm e.l. Malmutvalget har brukt 30V- malmtap ved sine malmberegninger, bortsett fra Sagmo og Hankabakken (25 ) og Mons Petter (15%). Geologisk kartlegging av malmsoner ved mektigheter og fallforhold som i Sulitjelma er et vanskelig og tidkrevende arbeide. Dette er imidlertid utført på en forsvarlig og vel anerkjent måte idag. Kjemiske analyser utf øres på prøver fra sliss- og støvboring og på kjerner fra diamantboring. Analyser utføres ved eget laboratorium. Hovedvekten er lagt på rnalmens kobberinnhold, da dette er hovedbæreren av rå_nalmens verdier. Sink (ca. 0, 4C) og svovelkis (ca. 16 ', S) utgjør normalt i størrelsesorden henholdsvis 2 og 7 kr/t råmalm. Utvalget har benyttet de samme cut-off beregninger som omtalt under kapitel 2.1. Inntektsberegningene for kobber er basert på kobberfondspris kr. 9, 90/kg og ellers gjeldende leveringsavtale for blisterkobber. Verdi flotasjonsvovelkis og sinkkonsentrat er ikke medtatt i beregningene.

32 12. Forevrig er budsjettet 1978 lagt til grunn. Marginale variable kostnader omfatter direkte ldnn (inkl, ferie og folketrygdavgift), materialer oc ovrige direkte utgifter. Forutsetter man at råmalm som bortfalier p. g.a. lav verdi erstattes med brytning av rikere malm, anser vi det å være riktig å trekke disse erenser som det er.gjort her. Konklusjoner av beregningene ble som tidligere nevnt: Minimum Minimum mareinal erehalt, snitts-cfehalt Ny-Sulitjelma 1, 0 I, Cu 1,9 5" Cu Sagmo 0, 9 " 1, 1 \lons Petter 0, 7 " 0, 9 G iken- Charlotta 1, 1 '' 1, 3 Ved cut off betraktningen skje1nes mellom følgeide typer: 1. Impregnasjonstype. 11/ Eksempler er forholdene i Hankabakken oa i Giken med I hvert profil deles malmmektigheten i korte intervaller som provetas enkeltvis for å kunne skille ut gode og darlige partier og bestemme okonomisk malmgrense. Ved visuell betraktning vi1 veksling i svovelkisinnholdet vanskeliegjere en vurderine av malmens kobberinnhold. Cut off for en brytningsenhet (blokker i stdrrelse t malrn) eksempel Saento. Her beregnes den gjennomsnittliee kobbergehalten i blokken med 3 m vertikal driftshoyde. Bereenet cut off for dette driftsområde avojer så om blokkene skal tas med i malmreservene. Dersom malmen er tynnere enn 3 m, biir det regnet er. fortynnine av kobberinnholdet p, g.a. grabe retilblanding, slik at total brvtninesheyde blir 3 m.

33 fiv 13. Sagrno, Chariotta o8 Hankabakken har dette Trit: vesentlige utsla4 i malrnreservene. For Charlotta kan det bli aktuelt å kutte vtter1igere de1er ay resterende malm. Dette vil oke den kobbergehalt som oppnås i råmalmen, men redusere reserven til kanskje opptil det halve Malmreserver. I SulitjeLma-feltet er det i perioden tatt ut 21 mill. tonn malm a 1, 85'; Cu, 21, 1r, S og 0, 88'.1 Zn. Dette har g'..tt t kobber og er et av de storste kjente kobbermalmfelter i Norge. Malmreservene med de tidlizere angitte forutsetninger er angitt i tabell Denne viser at selskapet pr har: 3, 5 mill. t A-malm a 1, 83/7, Cu 3, 45 " 13-malm 1, 77cd, " 1, 75 " C-malm Tot. 8, 7 mill. a. 1, -75c" Cu Dette svarer til 17 års drift rned t råmalm pr. år. Hovedtyngden av reservene er i Nordgrubefeltet med Giken-forekornsten som den storste.4, 4 mill. t a 1, 95r Cul, Malmreservene fordeler seg., slik: 0 ofart malm A C malm Giken II 1, 33 mill. t a 2 15 r. Cu 4, 4 mi11 t a 1, 95 -", Cu Charlotta II 0, 68 "" 1, 60 at 0, 96 " 1, 7 NIons Petter 0, 45 '' '2, i6":" 0, 55 " Hankabakken 0, , 39 r' 1, 47-1, 32 Palmber.; ved Giken) - 0, 36 Sagmo 0, 29 '' 0, 90 Totalt 3, 50 mill. t a 1, 53';" Cu 8, 7 mi11. t a 1, 75 (-7"-Cu

34 14. Oppfart malm (A-malm) er den kategorr som er best kjent og som står nærmest til for videre drift. P. g. a. utilsiktet gråbergtilblanding ved brytingen, vil de oppgitte gehalter i praksis bli redusert med rel. mens tonnasjen vil øke. A-malm ligger oppfart mellom to feltorrer som er prøvetatt for hver tiende meter. B-malm ligger oppfart (prøvetatt) på en side og beregnes 50 horisontalmeter langs fallet. B-malm benevnes også den malmen som har vært ajenstand for detaljert prøvetaking ved diamantboring (boretetthet va m). C-malm er bare kjent ved delvis boring (boretetthet på m). Herunder grupperes også malm mot heng eller ligg som bare delvis er kontrollert ved boring. Malmreservene opptrer i 4 forskjellige stratigrafiske nivåer. Deres geometriske form varierer fra langstrakte plater til linjaler. Omrisset er uregelmessig og malmtykkelsen varierer meget. Generelt finnes største mektighet på midten. Mektighetsstrukturene viser dragning i felt. Selskapet har de s ste år stadig øket sine malmreserver, d.v. s. funnet mere malm enn det sorn er tatt ut. Det er grunn til å tro at dette kan fortsette. Giken II Giken er den forekomsten som har de største kjente malmreserver i hele Sulitjelmafeltet med tilsammen 4, 4 mill, tonn a 1, 955 Cu. 1,33 mill. t a 2, 15(r er oppfart (over nivå 396). Den tradisjonelle Giken-malmen er mass v og utholdende. B-malm under 396 utgjør 1, 56 mill. t a 2, 01'.1 og C-malm under 396 utgjør 1, 15 mill. t a 1, 48,7, Cu. Mot vest og under nivå 287 opptrer imidlertid en impregnasjonsmalm i liggen med mektigher opptil 14 m. Selve Giken-malmen er i dette partiet tynn og uregelmessig, mens liggmalmen dominerer. Impregnasjonsmalmen i liggen tilhører et lavere malmnivå og er slått sammen med Giken. da de to malmtypene idag brytes sammen.

35 15. Grunnet noe spredt borina er forholdene vedrorende liggmalmen mer usikre på dypet under 396. Malmforincene i Giken synes relativ stabil så langt en har undersokt den ved boring mot dypet. Vest for Giken II kan Giken-nivaet socradisk oke pa i mektighet. Brytbar malm er patruffet i et par hull boret fra 396 Charlotta. Under Cliarlotta vest er det oppboret et brytbart parti med B-malm (Giken II Vest). Palmberg II Malmtypen her er den samme sorn tidligere omtalte liggmalm i Giken og den ligger under Charlotta grubeområde. Den er relativt tett oppboret. Det har ikke vært drift på Palmberg II. Malmreserven er 0, 36 mill. t a 1, 86 cr" Cu. Reservene i Palmbercr II er regnet fra nivå!- 287 til 400. Da ma:msonen ligger m i liggen av grubeomradet i Charlotta, kan man forvente driftstekniske problemer p. g. a. stabilitetsfor',oldene. Charlotta II Charlotta II har total malmforing 0,96 mill, t a 1, Cu. 0, 68 mill. t a 1, 60,1( Cu er oppfart (over nivå 1-332, A-malm). I Charlotta har man hatt spesielt vanskelige driftsforhold med ujevn kobberforing og tildels lav mekt:ghet og med store innrasningsproblemer av klorittbreksjen i hengen. Dette må det tas hensyn til ved nye cut offbetraktninger. Det kan derior bli aktuelt å sette igjen storre partier av malmen i Charlotta. Dette kan utgjore s mye som opptil halvparten av de oppfarte reserver, men gehalten på brytbar malm vil i så fall bli ca. 1, 8'1 Cu. B-malm utgjor 0, 28 mill. t a 1, 90'7, C- ou liger mellom!- 321 oa! I storre grad enn andre forekomster viser Charlotta en svært variabel malmforino. Charlotta s begrensning langs hovedstrukturretningen (mot dypet) er ikke kjent. Foruten feltorten pa 396 som hittil liaaoe.er utenfor hovedmalmen, er laveste kjent malmskjæring ved boring så hovt oppe som 342.

36 16. Hankabakken Hankabakken er oppfart ned til nivå 67 og oppfarte reserver utgjør 0,75 mill. t a 1,39 7 Cu. Totalreservene er 1,47 mill. t a 1,32% Cu. Malmtypen er en impregnasjonsmalm som ligger i omtrent samme strategrafiske nivå som Palmberg II og Giken liggmalm. Den har form som n langstrakt linjal hvis mektighet er størst på midten. Malmen har utgående i dagen (Hankabakken I) og strekker seg ned mot og under utdrevne partier av Giken II. Ved drift på de nedre partier vil man få brytningstekniske problemer ved at gråberg mellom Giken (øverst) og Hankabakken vil rase inn (3-4 m). Dette utgjør ca tonn 1,3% Cu. Ved drift er det vanskelig å bedømme grensene for brytbar malm i denne impregnasjonstypen. I gjennomsnitt er Hankabakken karakterisert ved en lav kobbergehalt og stiller spesielle krav til kobberprisen for å være drivbar. En god del av reservene i Hankabakken I (B- og C-malm) er dagnær, men ligger slik til at transporten er meget kostbar. 0,16 mill. t a 1,25 Cu. I de fremtidige driftsopplegg har komitåen ikke tatt med drift i Hankabakken I og II (driftsområdet i Hankabakken er i dagligtale kalt Ny-Sulitjelma, men Ny-Siulitjelma er malmmessig en allerede utdrevet forekomst 0 for Hankabakken). Mons Petter II Det ble startet drift på Mons Petter II i Den skiller seg ut ved at den liggc høyt oppe i stratigrafien. Den ligger ca. 300 m over Charlotta-nivå. Forekomsten er en fortsettelse av Mons Petter I og ligger som en plate med ca. 100 fall og gjennomsnittsmektighet 3,2 m. Malmen er massiv og en av de mest svovelrike malmtypene i hele Sulitjelma-feltet. Langs sin sydøstre grense grener malmplaten seg i en heng- og liggmalm som i forgreningen har mektigheter opp til 8 m

37 17. langs en akse i 7.\:NO-12.2 retning. Hengbercarten er sterk. :'bol z mens liggen bestar av klorittbreksje. :\.I.Imreservene, som er 0,55 mill. t a 2, 0371 Cu, er stort sett oppfart og raseringsdriften er kommet godt igang. Imid1 ertid er forekomsten apen nordover mellom 2 gamle og ikke malmforende borhullsskjæringer. P. g. a. beliggenheten og gehalt er Mons Petter en me.et god forekomst. Den vil imidlertid med dagens tempo bli utdrevet allerede i 19S Sa,mo Driften i Sagmo ble innstilt ved årsskiftet crunnet rasjonalisering selv orn det sto izjen oppfart svak malm i gruben. likhet med Hankabakken er Sagmo-malmen relativz kobberfattig. Malmpotensialet med fattigste blokk p 0, b Cu er 1, 47 mill. t. Med cut off på l Cu er totalreservene 0,96 mill. t med 1, 4?"7: Cu. Malmen er av kobberkis-svovelkis-rnagnetk stypen og har form som en lang linjal hvis mektighet crenerelt er storst på midten. Sorn folge av en del tektonisering er malmforingen ujevn, men med ti1dels store mektigheter holder i de dypere partier. 0,29 mil1. t malm i gamle fester og tilknyttet gamle driftsområder holder 1, 57"" Cu, De nedre oartier 67 mill. t B C-malM1 Cu. Okonomisk drttt peri dette kan være tvilsom. men vi har likeve1 inkludert Sagmo i våre totaltall for malmreservene. Generelle kommentarer til malmreservene, Malmreservene angir tonnasje og gehalter som er frenfr,ommet ved beregninger basert på data om forekomsten og hensvn tatt ti1 de angitte cut off-beregningene. De okonomisk/politiske forutsetninger varierer. En forandring av bastspris for kobber gir andre malmverdier oz pavirker derved malmreservene. Forutsetningene for malmberegningene m derfor hele tiden være klare og vurderes fortlopende. For Sagrno har dette forhold gjort at malmen der, som ha r en gjennomsnittseehalt pa 1, 40'r Cu, er tatt med som en reserve, mens komitens beregning av brvtningskostnadene i forhold ti1 pris gir et negativ: dekninctsbidrag for "de nve betingelser for kobberfondspris:".

Dato År 11.01. 1977 ) Bergdistrikt I 50 000 kartblad I: 250 000 kartblad 13311. Råna

Dato År 11.01. 1977 ) Bergdistrikt I 50 000 kartblad I: 250 000 kartblad 13311. Råna 51 Bergvesenet ti Postboks3021 N-744I Trondheim Bergvesenetrapport nr 6440 Rapportarkivet Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering Kommer fra..arkiv Nordlandske Ekstern rapport

Detaljer

Bidjovagge gruver Produksjonsvolum og produksjonsverdi i de to driftsperiodene 1971-1975 og 1985-1990. Historikk 1952-1995.

Bidjovagge gruver Produksjonsvolum og produksjonsverdi i de to driftsperiodene 1971-1975 og 1985-1990. Historikk 1952-1995. 5it Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering BV 4583 Rapportarkivet Trondheim Apen Kommer fra..arkiv

Detaljer

Rapport vedr.: Flotasjon av prøver fra Råna med høye nikkel og sulfidgehalter. Dato Ar. Jan 1977. 1: 50000 karlblad 1: 250 000 kartblad 13311

Rapport vedr.: Flotasjon av prøver fra Råna med høye nikkel og sulfidgehalter. Dato Ar. Jan 1977. 1: 50000 karlblad 1: 250 000 kartblad 13311 5I Bergvesenet e Posthoks 3021. N-744I.I.rondheim Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr 7244 Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering Rapportarkivet Kommer fra..arkiv Ekstern rapport nr Oversendt

Detaljer

Dato Ar. Bergdistrikt. Dokument type Forekomster (forekomst, gruvefelt, undersøkelsesfelt) Skiftesmyr

Dato Ar. Bergdistrikt. Dokument type Forekomster (forekomst, gruvefelt, undersøkelsesfelt) Skiftesmyr U11) Bergvesenet Rapportarkivet 5(t Postboks3021. N-7441Trondheim Bergvesenetrapport nr 2439 Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapportlokalisering. Gradering Kommer fra..arkiv Grong Gruber AS Ekstern

Detaljer

Bergvesenet. BV 3995 2IS/9 I Trondheim Åpen. Prøvedrift på jernmalm, Hyttemalmen, Bjørnevatn. En mulig naturstein

Bergvesenet. BV 3995 2IS/9 I Trondheim Åpen. Prøvedrift på jernmalm, Hyttemalmen, Bjørnevatn. En mulig naturstein Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rappon lokalisering Gradering BV 3995 2IS/9 I Trondheim Åpen Kommer fra..arkiv Ekstern

Detaljer

Bedrift (Oppdragsgiverog/eller oppdragstaker) Færden, Johs Dato År Sydvaranger AS ' 15.11 1974

Bedrift (Oppdragsgiverog/eller oppdragstaker) Færden, Johs Dato År Sydvaranger AS ' 15.11 1974 5I t Bergvesenet Posiboks3021,N-7441Trondheim Rapportarkivet I (B-e7gvesenet rapport nr InternJoumal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering 4718 1971/98 Apen Kommer fra..arkiv Ekstern rapport

Detaljer

MALMRESERVEBEREGNINGSRAPPORT GRIMSDALEN. DEL nr. 3 DRIVBAR OG PRODUSERBAR MALM

MALMRESERVEBEREGNINGSRAPPORT GRIMSDALEN. DEL nr. 3 DRIVBAR OG PRODUSERBAR MALM Bergvesenet Posthoks 3021. 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering BV 3198 Kaske 7 Trondheim Åpen Kommer fra Ekstern rapport

Detaljer

78 000 tonn å 0,90%Cu og 5,52%Zn, samt et tillegg på 0,2 g/t Au og 20 g/t Ag.

78 000 tonn å 0,90%Cu og 5,52%Zn, samt et tillegg på 0,2 g/t Au og 20 g/t Ag. ist Bergvesenet Postboks 3021 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering BV 1311 Trondheim Apen Kommer fra..arkivekstern rapport

Detaljer

5t Bergvesenet BV 3575. Sulitjelma Gruber 1981. Sulitjelma Gruber. Nordlandske. Nordland. Alta. Malm/metall

5t Bergvesenet BV 3575. Sulitjelma Gruber 1981. Sulitjelma Gruber. Nordlandske. Nordland. Alta. Malm/metall 5t Bergvesenet Posthoks 3021, 7002 Trondhcim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr BV 3575 Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering Trondheim Kommer fra Ekstern rapport nr Oversendt

Detaljer

Oversendt fra Fortrolig pga Fortrolig fra dato: Pressemelding fra styremiite i Sulitjelma Bergverk den

Oversendt fra Fortrolig pga Fortrolig fra dato: Pressemelding fra styremiite i Sulitjelma Bergverk den ±74 Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr BV 2306 _ Internt arkiv nr Rapport Iokalisering Gradering Fortrolig : Kommer fra..arkiv Ekstern rapport

Detaljer

Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering. Oversendt fra. Forekomster

Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering. Oversendt fra. Forekomster Bergvesenet Posffloks3021,7002 Trondhehn Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr BV 201 1 Rapportarkivet Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering Fortrolig. Kommer fra..arkiv Ekstern rapport nr

Detaljer

Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim. Rapportarkivet BV 1943. Geofysiske undersøkelser Hovedmalmen / fortsettelse vest. Meldal.

Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim. Rapportarkivet BV 1943. Geofysiske undersøkelser Hovedmalmen / fortsettelse vest. Meldal. 2 Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr BV 1943 Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokahsering Gradering Trondheim Kommer 1ra..arkar Ekstern rapport nr

Detaljer

5tPosihoks 3021. N-7441 Trondheim Bergvesenet rapport nr

5tPosihoks 3021. N-7441 Trondheim Bergvesenet rapport nr Bergvesenet Rapportarkivet 5tPosihoks 302. N-744 Trondheim Bergvesenet rapport nr 7249 Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering Kommer fra..arkiv Ekstern rapport nr Oversendt fra

Detaljer

Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering Trondheim. Oversendt fra Fortrolig pga Fortrolig fra dato: Dato Bedrift

Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering Trondheim. Oversendt fra Fortrolig pga Fortrolig fra dato: Dato Bedrift Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr BV 3702 Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering Trondheim Kommer fra..arkiv Ekstern rapport nr

Detaljer

Bergyesenet rapportnr InternJournalnr Interntaddynr Rapportlokalisering GraderIng BV 264 Trondheim Apen

Bergyesenet rapportnr InternJournalnr Interntaddynr Rapportlokalisering GraderIng BV 264 Trondheim Apen Bergvesenet Postboks3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergyesenet rapportnr InternJournalnr Interntaddynr Rapportlokalisering GraderIng BV 264 Trondheim Apen Kommerfra..arktv Eksternrapportnr Oversendtfra

Detaljer

26.01. 1960. Dokument type Forekomster (forekomst, gruvefelt, undersøkelsesfelt) Andørja lbestad

26.01. 1960. Dokument type Forekomster (forekomst, gruvefelt, undersøkelsesfelt) Andørja lbestad 221Bergvesenet 5I e Postboks3021,N-7441Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr Intern Joumal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering 4748 Åpen Kommer fra.srldv Ekstem rapport nr Oversendtfra

Detaljer

5t Bergvesenet 13V3559. Befaring av statens kisanvisninger i Ranafeltet, Rana, Nordland 25-28 august 1975. Trondheim Fortrolig

5t Bergvesenet 13V3559. Befaring av statens kisanvisninger i Ranafeltet, Rana, Nordland 25-28 august 1975. Trondheim Fortrolig 5t Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr 13V3559 Intern Journal nr Internt anov nr Rapport lokalisering Gradering Trondheim Fortrolig Kommer fra arkiv Ekstern

Detaljer

5ePosthoks 3021. N-7441 Trondheim

5ePosthoks 3021. N-7441 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet 5ePosthoks 3021. N-7441 Trondheim 00.a. Jeala.31 Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokaliserine Gradering 5576 Kommer fra..arkiv Ekstern rapport

Detaljer

Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet

Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering BV 1718 Trondheim Kommer fra..arkiv Ekstern rapport nr

Detaljer

Rapportarkivet. Bergvesene 5ith Postboks3021, N-7441Trondheim. Innlegging av nye rapporter ved: Arve. Rapport vedrørende Molybdenprospektering

Rapportarkivet. Bergvesene 5ith Postboks3021, N-7441Trondheim. Innlegging av nye rapporter ved: Arve. Rapport vedrørende Molybdenprospektering Bergvesene 5ith Postboks3021, N-7441Trondheim Bergvesenet rapport nr Intern Joumal nr \ 5122 Rapportarkivet Innlegging av nye rapporter ved: Arve Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering Kommer

Detaljer

Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim. Rapportarkivet BV 3709 I

Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim. Rapportarkivet BV 3709 I Bergvesenet rapport nr Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering BV 3709 I Trondheim Kommer fra..arkiv Ekstern rapport nr

Detaljer

Dato Ar. Det i 1979 undersøkte område ligger mellom 44.479 og 44.685 Y. Diamantboring foregår fortsatt i området.

Dato Ar. Det i 1979 undersøkte område ligger mellom 44.479 og 44.685 Y. Diamantboring foregår fortsatt i området. Rapportarkivet 22/5tBergvesenet Postboks 3021 N-7441 Trondhem Bergvesenet rapport nr Intern Joumal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering 3236 Kommer fra..arkiv Ekstern rapport nr Oversendt

Detaljer

Wrild Avskrift. /1, (1951) ørsdalens Wolfram forekomster.

Wrild Avskrift. /1, (1951) ørsdalens Wolfram forekomster. /1, Wrild Avskrift. (1951) ' ørsdalens Wolfram forekomster. Schaanin s rube. I sin rapport datert 7. dec.1945 anslår dr. A. Bugge at der i stoll I på cote 172 m.o.h. er oppfart et areal på ca. 1000 m2.

Detaljer

Jst Bergvesenet. BV 3592 Trondhcim. Kalifeltspat i Tysfjord Forslag til driftsopplegg. Sigersvold, Anders 15.08 1988 Mineral AJS

Jst Bergvesenet. BV 3592 Trondhcim. Kalifeltspat i Tysfjord Forslag til driftsopplegg. Sigersvold, Anders 15.08 1988 Mineral AJS Jst Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering BV 3592 Trondhcim Kommer fra..arkiv Ntenngsdcpartcmentet

Detaljer

Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering Trondheim Fortrolig. Oversendt fra Fortrolig pgafortrolig fra dato: Forekomster

Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering Trondheim Fortrolig. Oversendt fra Fortrolig pgafortrolig fra dato: Forekomster utv 5it Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr BV 1778 Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering Trondheim Fortrolig Kommer fra..arkiv Ekstern

Detaljer

Bergvesenet. I3V 3.557 Trondheim Fortrolig. Befaring i kromfeltene i Rødøy og Lurøy, Nordland 19-23 august 1975. Svinndal, Sverre

Bergvesenet. I3V 3.557 Trondheim Fortrolig. Befaring i kromfeltene i Rødøy og Lurøy, Nordland 19-23 august 1975. Svinndal, Sverre Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arldv nr Rapport lokalisenng Gradering I3V 3.557 Trondheim Fortrolig Kommer fra..arkiv Ekstern

Detaljer

lære å anvende økonomisk teori, snarere enn å lære ny teori seminarer løsning av eksamenslignende oppgaver

lære å anvende økonomisk teori, snarere enn å lære ny teori seminarer løsning av eksamenslignende oppgaver ECON 3010 Anvendt økonomisk analyse Forelesningsnotater 22.01.13 Nils-Henrik von der Fehr ØKONOMISK ANALYSE Innledning Hensikt med kurset lære å anvende økonomisk teori, snarere enn å lære ny teori lære

Detaljer

IKommune Ballangen Nordland

IKommune Ballangen Nordland * X Posthoks Rapportarkivet Bergvesenet 3021. N-744 Trondheim.... aasa ana Bergvesenet rapport nr ntern Journal nr nternt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering 7214 Kommer fra.arkiv Ekstern rapport nr

Detaljer

Tittel Undersøkelsesarbeideri Ringnes gruve, Flesberg, Årsrapport 1995 og 1996. 1: 50 000 kartblad I 1: 250 000 kartblad 17144 Skien.

Tittel Undersøkelsesarbeideri Ringnes gruve, Flesberg, Årsrapport 1995 og 1996. 1: 50 000 kartblad I 1: 250 000 kartblad 17144 Skien. Bergvesenet Postboks3021, N-7441 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering 4688 235695 83/97 Kommer fra..arkiv Ekstem rapport nr

Detaljer

Rapport vedr.: Flotasjonsforsøk av malm med stor forskjell på silikat og sulfidnikkel. Dato Ar. Jan 1976

Rapport vedr.: Flotasjonsforsøk av malm med stor forskjell på silikat og sulfidnikkel. Dato Ar. Jan 1976 5I Bergvesenet e Postboks3021. N-7441trondhean Bergvesenet rapport nr 7243 Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering Rapportarkivet Kommer fra..arkiv Ekstern rapport nr Oversendt

Detaljer

Bergvesenet. 5(k BV 1122. Diamantboring for fjelltunnel ved Holmestrand. S. Svinndal 22.11. 1968 Norges statsbaner

Bergvesenet. 5(k BV 1122. Diamantboring for fjelltunnel ved Holmestrand. S. Svinndal 22.11. 1968 Norges statsbaner 5(k Bergvesenet Posthoks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr BV 1122 Intern Journal nr Internt arkiv nrrapport lokaliseringgradering Trondheim Apen Kommer fra..arkivekstern rapport

Detaljer

Oversendtfra l'olldal Verk o.s. -- Tittel DYPMALMLETING INNENFOR HJERKINNFELTET, Vurdering av resultater og forslag til videre I undersøkelser

Oversendtfra l'olldal Verk o.s. -- Tittel DYPMALMLETING INNENFOR HJERKINNFELTET, Vurdering av resultater og forslag til videre I undersøkelser '1j91 Bergvesenet Posthoks 3021, N-744I Trondlieim Rapportarkivet 7 Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradefing 5924 Kassenr. 74 Kommer fra..arkiv Ekstern rapport

Detaljer

Rapport fra borhullsmblings eksperiment i Dbh.198 C. Sigrid. PP. SP Borhullsgeofysikk

Rapport fra borhullsmblings eksperiment i Dbh.198 C. Sigrid. PP. SP Borhullsgeofysikk Bergvesenet Postboks3021, 7002 Trondheim Rapp ortarkivet r Bergvesenet rapport nr BV 2059 Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokaltsering Gradering Fortrolig Kommer fra..arkiv Ekstem rapport nr

Detaljer

Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering. Oversendt fra Fortrolig pqa Fortrolig fra dato:

Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering. Oversendt fra Fortrolig pqa Fortrolig fra dato: Bergvesenet PosIboks 1)71, N-744 I I-rondlicini Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr 3205 Rapportarkivet Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering Kommer fra arkiv Herperks.cl.k;wet Ekstern rapport

Detaljer

Grong Gruber a.s. Dato År 1984 ;

Grong Gruber a.s. Dato År 1984 ; Bergvesenet Postboks3021, N-7411Trondbeim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradedng 5340 Kommerfra..arkiv Grong Gruber AS Ekstern rapport nr

Detaljer

/44-1,t 4I CeA7ri99 ( I S GULLUNDERSØKELSE I BIDJOVAGGE. Et prospekt det er bevilget prospekteringsstøttetil i 1980 NJ BIDJOVAGGE GRUBER

/44-1,t 4I CeA7ri99 ( I S GULLUNDERSØKELSE I BIDJOVAGGE. Et prospekt det er bevilget prospekteringsstøttetil i 1980 NJ BIDJOVAGGE GRUBER /44-1,t 4I CeA7ri99 ( I S GULLUNDERSØKELSE I BIDJOVAGGE Et prospekt det er bevilget prospekteringsstøttetil i 1980 NJ BIDJOVAGGE GRUBER, - - 2 - Videre igjen er det prøvetatt av en ikke - kopper - mineralisert

Detaljer

Internt arttiv nr Rapport lokalisering Gradering. Ekstern rapport nr Oversendt fra Ridjovagge Gruber a.s...,,

Internt arttiv nr Rapport lokalisering Gradering. Ekstern rapport nr Oversendt fra Ridjovagge Gruber a.s...,, P. Bergvesenet Postboks 3021, N-7441 Trondbeirn, Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr 7045 Internt arttiv nr Rapport lokalisering Gradering Kommer fra.arkiv t Kautokeino kubberfelter

Detaljer

Prøvetaking av avgangen fra flotasjonsverket i Bidjovagge Gruber. Dato

Prøvetaking av avgangen fra flotasjonsverket i Bidjovagge Gruber. Dato wiv 5(k Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering BV 1047 Trondheim Kommer fra Ekstern rapport nr

Detaljer

Intern Journal nr Internt arkiv nrrapport lokaliseringgradering Trondheim. Oversendt fra Fortrolig pgafortrolig fra dato: 04.

Intern Journal nr Internt arkiv nrrapport lokaliseringgradering Trondheim. Oversendt fra Fortrolig pgafortrolig fra dato: 04. ise Bergvesenet Posihoks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr BV 1146 Intern Journal nr Internt arkiv nrrapport lokaliseringgradering Trondheim itpen Kommer fra..arkivekstern USBNGU

Detaljer

Befaring i Møre og Romsdal, Gudmund Grammeltvedt, Orkla Industrier og Bjarne Eide, Sjøholt. Dato Bedrift

Befaring i Møre og Romsdal, Gudmund Grammeltvedt, Orkla Industrier og Bjarne Eide, Sjøholt. Dato Bedrift Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapportnr InternJournalnr Interntarkivnr Rapportlokallsering Gradering BV 189 Trondheim APen Kommerfra..arkiv Eksternrapportnr Oversendtfra

Detaljer

Bergvesenet. BV 3567 Trondheim. Geofysisk undersøkelse Dverberg kisfelt, 22 sept. - 25.okt. 1954

Bergvesenet. BV 3567 Trondheim. Geofysisk undersøkelse Dverberg kisfelt, 22 sept. - 25.okt. 1954 Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergyesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering BV 3567 Trondheim Kommer tra..arkiv Ekstern rapport nr

Detaljer

Oversendt fra NGU. Rånaundersøkelsene. En undersøkelse med mikrosonde av sulfidførendeperidotitt fra Bruvannsfeltet, Ballangen i Nordland.

Oversendt fra NGU. Rånaundersøkelsene. En undersøkelse med mikrosonde av sulfidførendeperidotitt fra Bruvannsfeltet, Ballangen i Nordland. 5I Rapportarkivet Bergvesenet e Postboks 3021. N-744I Trondheim Bergvesenet rappon nr Intern Journal nr Internt arkiv nr I Rapport lokalisering Gradering 5784 Kommer fra..arkiv Nordlandske Ekstern rapport

Detaljer

UNIVERSITETET I TRONDHEIM NORGES TEKNISKE HØGSKOLE INSTITUTT FOR PETROLEUMSTEKNOLOGI 00 ANVENDT GEOFYSIKK

UNIVERSITETET I TRONDHEIM NORGES TEKNISKE HØGSKOLE INSTITUTT FOR PETROLEUMSTEKNOLOGI 00 ANVENDT GEOFYSIKK UNIVERSITETET I TRONDHEIM NORGES TEKNISKE HØGSKOLE INSTITUTT FOR PETROLEUMSTEKNOLOGI 00 ANVENDT GEOFYSIKK RAPPORTNUMMER 86.M.08 TI LOJENGELIGHET 7034 TRONDHEIM NTH 11 E: (07) 59 49 2 RAPPORTENS TITTEL

Detaljer

RAPPORT. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20

RAPPORT. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.025 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Vurdering av skiferforekomst ved Sætergardstjørna

Detaljer

dse Bergvesenet ut73 Bergvesenetrapport nr InternJournalnr BV /89 Interntarkivnr Rapportlokalisering Gradering Trondheim APen Kommerfra..

dse Bergvesenet ut73 Bergvesenetrapport nr InternJournalnr BV /89 Interntarkivnr Rapportlokalisering Gradering Trondheim APen Kommerfra.. ut73 dse Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenetrapport nr InternJournalnr BV 932 1298/89 Interntarkivnr Rapportlokalisering Gradering Trondheim APen Kommerfra..arkiv Eksternrapportnr

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Innholdsfortegnelse Sammendrag 2 Innledning 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer 2 Spesialundervisning

Detaljer

Rapportarkivet. Bergvesenet. Innlegging av nye rapporter ved: Arve. Nyseter sinkforekomst ved Grua, Lunner i Oppland

Rapportarkivet. Bergvesenet. Innlegging av nye rapporter ved: Arve. Nyseter sinkforekomst ved Grua, Lunner i Oppland t vs Bergvesenet Rapportarkivet 51ti Postboks Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering 3021, N-7441 Trondheim Innlegging av nye rapporter ved: Arve 5143

Detaljer

Internt arkiv nr. Oversendt fra. Folldal Verk a.s. Dato Ar. feb Bergdistrikt kartblad 1: kartblad Honningsvåg

Internt arkiv nr. Oversendt fra. Folldal Verk a.s. Dato Ar. feb Bergdistrikt kartblad 1: kartblad Honningsvåg 5Ie Postboks Ce.";;;;;;;ort nr Intern Journal nr 6960 Bergvesenet 3021. N-7441 Trondheim Internt arkiv nr Rapport lokalisering Rapportarkivet Gradering Kommer fra. arkiv Ekstern rapport nr Oversendt fra

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Dato: 03.03.2016 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Kart kommuner med svar Svar fra 194 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 03.03.2016 Regnskapsundersøkelsen 2015 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

5tPostboks 3021. N-7441 Trondheim Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr

5tPostboks 3021. N-7441 Trondheim Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr tal? Bergvesenet Rapportarkivet 5tPostboks 3021. N-7441 Trondheim Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr 2409,, i Ekstern rapport nr Internt arkiv nr Rapportlokalisering Gradering 1 1 Kommer fra..arkiv

Detaljer

Rapportarkivet. Bergvesenet BV 4960. ratel Økonomisk vurdering av flerfarget marmor - Hattfjelldal Avsluttende rapport. Bergvesenet rapport nr

Rapportarkivet. Bergvesenet BV 4960. ratel Økonomisk vurdering av flerfarget marmor - Hattfjelldal Avsluttende rapport. Bergvesenet rapport nr Bergvesenet Postboks 3021. N-7441 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr BV 4960 Intern Journal nr Internt arkiv nr 1 Rapport lokalisering I Gradering 17/90 Nordlandske ' Apen Kommer fra..arkiv

Detaljer

Bergvesenet. BV 3857 Trondheim. Utførte undersøkelser i Addjit (Agjet) i 1980, Kautokeino kommune. 4x4. Sulfidmalm A/S. Geologi

Bergvesenet. BV 3857 Trondheim. Utførte undersøkelser i Addjit (Agjet) i 1980, Kautokeino kommune. 4x4. Sulfidmalm A/S. Geologi 4x4 Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapporl nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering BV 3857 Trondheim Kommer fra..arkiv Ekstern rapport

Detaljer

Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rappon lokalisenng Gradering

Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rappon lokalisenng Gradering Bergve senet Posthoks 3021, 7002 Trondhcim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rappon lokalisenng Gradering BV 1181 Trondheim Apen Kommer fra..arkiv Ekstern rappon

Detaljer

Oversendt fra Ø. Pettersen

Oversendt fra Ø. Pettersen 1/c a Bergvesenet 51Ie Postboks3021,N-7441Trondbeirn Bergvesenet rapport nr Intern Journalnr, N 5546 Rapportarkivet Internt arkwnr Rapport lokalisering Gradedng Kommer fra..arkiv Ekstern rapport nr Oversendt

Detaljer

Bergvesenet Postboks3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet

Bergvesenet Postboks3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet 473 Bergvesenet Postboks3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenetrapport nr InternJournalnr Interntarkivnr Rapportlokalisering Gradering BV 250 Trondheim Forlrolig Kommerfra..arkiv Eksternrapportnr

Detaljer

Rapportarkivet. Bergvesenet. Bergvesenetrapport nr InternJournalnr Interntarklynr Rappon lokalisering Gradering BV832 37178FB T8i F 505 Trondheim

Rapportarkivet. Bergvesenet. Bergvesenetrapport nr InternJournalnr Interntarklynr Rappon lokalisering Gradering BV832 37178FB T8i F 505 Trondheim Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenetrapport nr InternJournalnr Interntarklynr Rappon lokalisering Gradering BV832 37178FB T8i F 505 Trondheim Kommerfra..arkiv Eksternrapportnr

Detaljer

OM DEN KJEMISKE SAMMENSETNING

OM DEN KJEMISKE SAMMENSETNING 48 NORSK GEOLOGISK TIDSSKRIFT 25 Ms. mottatt 4. des. 1944. OM DEN KJEMISKE SAMMENSETNING AV TRONDHEIMSFELTETS KALKSTENER AV C. W. CARSTENS Kalkstensbenker optrer i samtlige 3 formasjonsgrupper i Trondheimsfeltet.

Detaljer

Tine Driftsplan. Driftsoverskudd før avskriving og lønn.

Tine Driftsplan. Driftsoverskudd før avskriving og lønn. Tine Driftsplan Driftsoverskudd før avskriving og lønn. Produsent: Rådgiver: 05 29 3087 Valle V.G.Skole. Adresse: Boks 3 2851 Lena Tlf: 61 14 33 50 E-postadresse: vallevdg@oppland.org Kristoffer Skjøstad

Detaljer

Rapportarkivet, Bergvesenet. Rauharnmer kisforekomst. Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering Ir

Rapportarkivet, Bergvesenet. Rauharnmer kisforekomst. Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering Ir Bergvesenet Postboks302,_N-744 "I'rondbeim Rapportarkivet, Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering Ir 5368 Kommer fra..arkiv Ekstern rapport nr Oversendt

Detaljer

Dokument type Forekomster (forekomst, gruvefelt, undersokelsesfelt) Ørsdalen Schaaning Grube Wolframsynken Gudlen

Dokument type Forekomster (forekomst, gruvefelt, undersokelsesfelt) Ørsdalen Schaaning Grube Wolframsynken Gudlen Bergvesenet l't,-,thoks 3021- N--44 I I rondhenn Rapportarkivet -- -- Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rappon lokalisenng Gradering 7135 Kommer fra..arkiv Ekstern rapport nr Oversendt

Detaljer

Grunnvann i Askøy kommune

Grunnvann i Askøy kommune Grunnvann i Askøy kommune NGU Rapport 92.130 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen om

Detaljer

Internt arkiv nr. Kommune FylkeBergdistrikt1: 50 000 kartblad1: 250 000 kartblad

Internt arkiv nr. Kommune FylkeBergdistrikt1: 50 000 kartblad1: 250 000 kartblad Bergvesenet rapport nrntern BV2084 Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Journal nr nternt arkiv nr Rapportarkivet Rapport lokaliseringgradering Fortrolig Kommer fra..arkiv Ekstern rapport nr Oversendt

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4335* - 24.9.2002

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4335* - 24.9.2002 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4335* - 24.9.2002 PENSJON Informasjon om ytelser FAL 11-3. Forsikrede (f. 34) tegnet i 74 individuell pensjonsforsikring med uføredekning. Forsikringen ble senere

Detaljer

Redegjöring for industridepartementet om prospektering og prospekteringsplaner i Sulitj elma. Dato

Redegjöring for industridepartementet om prospektering og prospekteringsplaner i Sulitj elma. Dato Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkive t Bergvesenet rapport nr BV2307 4 Kommer fra..arkiv Sulitjelma Bergverk MS Intern Joumal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering Fortrolig

Detaljer

(12) PATENT (19) NO (11) 335499 (13) B1 NORGE. (51) Int Cl. Patentstyret

(12) PATENT (19) NO (11) 335499 (13) B1 NORGE. (51) Int Cl. Patentstyret (12) PATENT (19) NO (11) 33499 (13) B1 NORGE (1) Int Cl. E21B 19/09 (06.01) E21B 19/00 (06.01) Patentstyret (21) Søknadsnr 111629 (86) Int.inng.dag og søknadsnr (22) Inng.dag 11.11.2 (8) Videreføringsdag

Detaljer

Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering

Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering Bergvesenet Postboks01, 700 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering BV 1881 Trondheim Kommer fra..arkiv Ekstern rapport nr Oversendt

Detaljer

Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet

Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet 4)t Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenetrapport nr InternJournalnr Interntarkiv nr Rapportlokalisering Gradering BV 851 197119FB T& F455 Trondheim Kommerfra..arkiv Eksternrapponnr

Detaljer

X Bergvesenet. BV 3922 Trondheim. Rapport om diamantboring i Knaben II Grube fra okt til april Bergvesenet rapport nr

X Bergvesenet. BV 3922 Trondheim. Rapport om diamantboring i Knaben II Grube fra okt til april Bergvesenet rapport nr X Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering BV 3922 Trondheim Kommer fra..arkiv Ekstern rapport nr

Detaljer

KAPITTEL V. En oppfølging av en årgang ugifte mødre over en 10-års periode

KAPITTEL V. En oppfølging av en årgang ugifte mødre over en 10-års periode KAPITTEL V En oppfølging av en årgang ugifte mødre over en 10-års periode ANALYSE OG BESKRIVELSE Vi har tidligere sett at det I de senere år i Norge hvert år er blitt født omkring et par tusen barn utenfor

Detaljer

Rappodarkivet. Vind Bergvesenet. nikkelmalmforekomster

Rappodarkivet. Vind Bergvesenet. nikkelmalmforekomster Vind Bergvesenet Rappodarkivet Po.thoks 31P'I, N-7441 Trondheim bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr 7176 Rapport lokalisenng Gradering Kommer fra. arkiv Ekstern rapport nr Oversendt

Detaljer

MISJONSSELSKAPENES INNTEKTER I NORGE

MISJONSSELSKAPENES INNTEKTER I NORGE MISJONSSELSKAPENES INNTEKTER I NORGE a" ERIK SANNE I jaizuar i Br vendte iji oss ti1 forfatteren av deizne artikkel rned anmod$~ing om at hc~s som fagma~zn ville gi ea ntredning som forholdet mello?iz

Detaljer

Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapp ortarkivet

Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapp ortarkivet Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapp ortarkivet Bergvesenet rapport nrintern Journal nr BV 2197 Kommer fra Ekstern rapport nr Sulitjelma Bergverk A/S "525000004" Internt arkiv nrrapport lokaliseringgradering

Detaljer

Bergvesenet BV 3784. Geologisk feltarbeide i Oddevassheia-området, øst for Knaben. Ikugebostad Vest -Agder Vestlandske. Bergvesenet rapport nr

Bergvesenet BV 3784. Geologisk feltarbeide i Oddevassheia-området, øst for Knaben. Ikugebostad Vest -Agder Vestlandske. Bergvesenet rapport nr xt Bergvesenet Posthoks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr BV 3784 Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapporl lokalisering Gradering Trondhcim Kommer fra..arkiv Ekstern rapport

Detaljer

RAPPORT. Luftovervåking i Rana. Årsrapport 2009. Statens hus 3708 SKIEN Att. Rune Aasheim. 0 SFT-kontrakt nr. B-150 Eli Gunvor Hunnes

RAPPORT. Luftovervåking i Rana. Årsrapport 2009. Statens hus 3708 SKIEN Att. Rune Aasheim. 0 SFT-kontrakt nr. B-150 Eli Gunvor Hunnes Kunde: SFT Seksjon for kontroll og overvåkning i Grenland Adresse: Molab as 8607 Mo i Rana Telefon: 75 13 63 50 Telefax: 75 13 68 31 Organisasjonsnr.: NO 953 018 144 MVA RAPPORT Luftovervåking i Rana.

Detaljer

(12) PATENT (19) NO (11) 332103 (13) B1 NORGE. (51) Int Cl. Patentstyret

(12) PATENT (19) NO (11) 332103 (13) B1 NORGE. (51) Int Cl. Patentstyret (12) PATENT (19) NO (11) 3323 (13) B1 NORGE (1) Int Cl. A01K 61/00 (06.01) G01B 11/04 (06.01) G01B 11/24 (06.01) Patentstyret (21) Søknadsnr 1736 (86) Int.inng.dag og søknadsnr (22) Inng.dag.12.13 (8)

Detaljer

REGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING.

REGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING. REGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING. Kåre Hobbelstad, Skog og landskap 1. INNLEDNING. Det er utført analyser for en region bestående av fylkene Vest-Agder, Rogaland og Hordaland. På grunn av

Detaljer

Kommunenes kostnader ved gjennomføring av aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere

Kommunenes kostnader ved gjennomføring av aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere Til: KS Fra: Proba Dato: 20. oktober 2015 Kommunenes kostnader ved gjennomføring av aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere Innledning På oppdrag fra KS, gjennomfører Proba en beregning av kommunenes

Detaljer

Oppdatert analyse av de merinntekter Telenor Mobil og NetCom har hatt p.g.a. det historiske regimet for regulering av mobilterminering

Oppdatert analyse av de merinntekter Telenor Mobil og NetCom har hatt p.g.a. det historiske regimet for regulering av mobilterminering Network Norway/Tele2 Oppdatert analyse av de merinntekter Telenor Mobil og NetCom har hatt p.g.a. det historiske regimet for regulering av mobilterminering 15.1.21 Innholdsfortegnelse 1 SAMMENDRAG... 3

Detaljer

VA-benchmarking 2011

VA-benchmarking 2011 VA-benchmarking 2011 Sammendragsrapport for Vac Kommune (Vac) utført av Energidata Consulting AS (EDC) Erland Staal Eggen 01.10.2011 Sammendrag Omfang Prestasjoner Vac er sammenliknet med 39 andre VA-virksomheter

Detaljer

Universitetssykehuset Nord-Norge HF: 27,4 millioner kroner Nordlandssykehuset HF: 21,6 millioner kroner Helse Finnmark HF: 16,2 millioner kroner

Universitetssykehuset Nord-Norge HF: 27,4 millioner kroner Nordlandssykehuset HF: 21,6 millioner kroner Helse Finnmark HF: 16,2 millioner kroner Direktøren Styresak 26/2009 BUDSJETT 2009 REVISJON AV TILTAKSPLAN Saksbehandler: Jørn Stemland Dokumenter i saken : Saksnr.: 2008/156 Dato: 29.05.2009 Trykt vedlegg: Vedlegg 1: Sammenligning av kostnader

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Innføring av elektroniske kort (TT-kort) for Transporttjenesten for funksjonshemmede fra 01.01.09. Eventuell endring fra antall reiser til kronebeløp. Behandlet

Detaljer

Om Opplysningsvesenets fonds avkastning og utgiftsforpliktelser

Om Opplysningsvesenets fonds avkastning og utgiftsforpliktelser Om Opplysningsvesenets fonds avkastning og utgiftsforpliktelser Regnskapsresultat for Opplysningsvesenets fond Opplysningsvesenets fond er et selvstendig rettssubjekt som eier de eiendommer og den finanskapital

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2015

Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2015 Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2015 Sammendrag I snitt presterer elevene likt i engelsk og regning i 2014 og 2015. Endringen i prestasjoner fra 2014 til 2015 i engelsk

Detaljer

Kvilesteinen fra Fosseland

Kvilesteinen fra Fosseland Kvilesteinen fra Fosseland Av Endre Wrånes på oppdrag for Fylkeskonservatoren i Vest-Agder Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter Ansvarlig for rapporten: Endre Wrånes Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter

Detaljer

Bergvesenet BV Undersøkelse etter PB-mineraliserte områder i fjellranden Finnmark og Troms. Troms Troms og Finnmark Finnmark.

Bergvesenet BV Undersøkelse etter PB-mineraliserte områder i fjellranden Finnmark og Troms. Troms Troms og Finnmark Finnmark. Bergvesenet Postboks 3021. 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr BV 1481 Intern Journal nr Internt andv nr Rapport lokalisering Gradering Trondheim Kommer fra..arkiv Ekstern rapport nr NGU

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12 Innhold Sammendrag... 2 Tabeller, figurer og kommentarer... 4 Elevtall... 4 Utvikling i elevtall... 4 Antall skoler og skolestørrelse... 5 Gruppestørrelse...

Detaljer

Pålegg om tiltaksplan for forurenset grunn - Nogva Svolvær AS - Vågan kommune

Pålegg om tiltaksplan for forurenset grunn - Nogva Svolvær AS - Vågan kommune Nogva Svolvær AS H. Chr. Størmersgate 15 8305 Svolvær Saksb.: Anette Pettersen e-post: fmnoanp@fylkesmannen.no Tlf: 75531596 Vår ref: 2007/6583 Deres ref: Vår dato: 1.3.2013 Deres dato: Arkivkode: 461.3

Detaljer

5t Bergvesenet BV Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet

5t Bergvesenet BV Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet 5t Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering BV 3625 Trondheim Kommer fra..arkiv Ekstern rapport

Detaljer

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger. 1. Arbeidstidsordninger - definisjoner

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger. 1. Arbeidstidsordninger - definisjoner ton, 23. oktober 2007 Notat Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger Formålet med denne analysen er å se på hvordan de ansatte fordeler seg på ukentlig arbeidstid etter ulike arbeidstidsordninger. Det

Detaljer

BESTEMMELSE AV TYNGDENS AKSELERASJON VED FYSISK PENDEL

BESTEMMELSE AV TYNGDENS AKSELERASJON VED FYSISK PENDEL Labratorieøvelse i FYSIKK Høst 1994 Institutt for fysisk, NTH BESTEMMELSE AV TYNGDENS AKSELERASJON VED FYSISK PENDEL av Ola Olsen En lett revidert og anonymisert versjon til eksempel for skriving av lab.-rapport

Detaljer

Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En studie av driftsgranskingene 2014

Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En studie av driftsgranskingene 2014 Norges Bondelag Notat Vår dato Revisjon Vår referanse 14.03.2016 11/01319-10 Utarbeidet av Anders Huus Til: Representantskapet og styret i Norges Bondelag Kopi: Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En

Detaljer

Saksbehandler: Anette Ludahl Arkiv: V60 &18 Arkivsaksnr.: 12/956 SØKNAD OM KONSESJON PÅ STALSBERG G/NR 89/3 I ØYER KOMMUNE

Saksbehandler: Anette Ludahl Arkiv: V60 &18 Arkivsaksnr.: 12/956 SØKNAD OM KONSESJON PÅ STALSBERG G/NR 89/3 I ØYER KOMMUNE Saksbehandler: Anette Ludahl Arkiv: V60 &18 Arkivsaksnr.: 12/956 SØKNAD OM KONSESJON PÅ STALSBERG G/NR 89/3 I ØYER KOMMUNE... Sett inn saksutredningen under denne linja Vedlegg: Kart over eiendommen M1:5000

Detaljer

Bergvesenet. BV 1927 Trondheim. Geofysiske undersøkelser, Dalatjern N. V., Løkken

Bergvesenet. BV 1927 Trondheim. Geofysiske undersøkelser, Dalatjern N. V., Løkken Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheirn Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt addy nr Rapport lokalisering Gradering BV 1927 Trondheim Kommerfra..arkiv Ekstern rapport nr Oversendt

Detaljer

Sannsynlighetsregning og Statistikk.

Sannsynlighetsregning og Statistikk. Sannsynlighetsregning og Statistikk. Leksjon Velkommen til dette kurset i sannsynlighetsregning og statistikk! Vi vil som lærebok benytte Gunnar G. Løvås:Statistikk for universiteter og høyskoler. I den

Detaljer

KVARTERSTYREMØTE 01#12 OPPFØLGING FRA FORRIGE MØTE ORIENTERINGER SAKSPAPIRER. Ingen)oppfølging) ) LEDER)

KVARTERSTYREMØTE 01#12 OPPFØLGING FRA FORRIGE MØTE ORIENTERINGER SAKSPAPIRER. Ingen)oppfølging) ) LEDER) 01#12 KVARTERSTYREMØTE SAKSPAPIRER OPPFØLGING FRA FORRIGE MØTE Ingen)oppfølging) ) ORIENTERINGER LEDER) Ferien har stort sett gått med til feriering, men jeg har brukt litt tid på å gjøre klart hvilke

Detaljer

Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim

Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Bergvesenet rapport nr BV2017 Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Intern Journal nr Kommer fra..arkiv Ekstern rapport nr. Sulitjelma Bergverk A/S "555100005" Rapportarkivet Internt arkiv nr Rapport

Detaljer

OSENSJØEN HYTTEGREND. Vurdering av alternativ oppvarming av hyttefelt.

OSENSJØEN HYTTEGREND. Vurdering av alternativ oppvarming av hyttefelt. OSENSJØEN HYTTEGREND. Vurdering av alternativ oppvarming av hyttefelt. Bakgrunn. Denne utredningen er utarbeidet på oppdrag fra Hans Nordli. Hensikten er å vurdere merkostnader og lønnsomhet ved å benytte

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

(2) Kontrakt skulle tildeles den leverandør som leverte det økonomisk mest fordelaktige tilbud, basert på følgende tildelingskriterier:

(2) Kontrakt skulle tildeles den leverandør som leverte det økonomisk mest fordelaktige tilbud, basert på følgende tildelingskriterier: Innklagede kunngjorde en konkurranse for kjøp og transport av varmmat til to sykehjem med tilhørende dagsentre. Klagenemnda fant at det ikke var gitt tilfredsstillende begrunnelse for valg av tilbud i

Detaljer

I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig.

I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.042 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Krødsherad kommune Forfatter: Kirkhusmo

Detaljer