VINJE KOMMUNE. Møteinnkalling. Utval Stad Dato Kl. Oppvekst- og velferdsutvalet Kommunestyresalen :00

Transkript

1 VINJE KOMMUNE Møteinnkalling Utval Stad Dato Kl. Oppvekst- og velferdsutvalet Kommunestyresalen :00 Saksliste Saksnr Tittel PS 13/22 Referat og meldingar PS 13/23 Framtidig helsetilbod i Vinje kommune PS 13/24 SLT - Tiltaksplan framlegg 1 til rullering 2013/2014 PS 13/25 SLT - Verksemdsplan framlegg til rullering Møte starter med ei orientering frå styreleiar i Rauland kunstforeining Målfrid Rydningen, om ståa i kunstforeininga. Gyldig forfall skal meldast til administrasjonssekretæren i god tid. Varamedlemane skal berre møte dersom dei blir kalla inn. Innkallinga er lagt ut på Tenestetorget fram til møtedagen. Den kan og lesast på kommunens heimeside Åmot, Baiba Sheine leiar Åse W. Slåtta administrasjonssekretær Side1

2 PS 13/22 RS 13/21 Referat og meldingar Møtebok frå førre møte

3 Vinje kommune Økonomi, plan og utvikling Arkiv saknr: 2012/84 Løpenr.: 12989/2013 Arkivkode: F00 Utval Møtedato Utval Saksnr Oppvekst- og velferdsutvalet /23 Kommunestyret Sakshandsamar: Dorthe Huitfeldt/Kari Dalen Framtidig helsetilbod i Vinje kommune Vedlegg: 1 Framtidig helsetenester i Vinje - Øvre, Rauland og Åmot 2 Laboratorietenester 3 Økonomiske vurderingar 4 Teikningar VHS 5 Samla kostnadsoverslag VHS 6 Detaljert kostnadsoverslag, hovudombygging jf. oppdraget 7 Forslag til framdriftsplan 8 Vedlegg til framtidig helsetilbod i Vinje Kommune Dokument i saka: Sak 04/4, Komite II Legetenesta i Vinje Sak 10/23 KS Legetenesta i Vinje kommune Sak 10/70 KS Utsetting av sak om legetenesta i Vinje kommune Sak 11/45 KS Organisering av legetenesta i Vinje kommune Sak 12/72 KS Organisasjonsgjennomgang Sak 13/30 KS Utsetting av sak om organisering og dimensjonering av legetenestene i Vinje Bakgrunn Kommunestyret vedtok våren 2012 vedtak om å slå saman einingane Vinje helse, Vinje sjukeheim og Vinje heimetenester til ei eining; Vinje helse og omsorg. Målet var å gjere tenestene betre rusta til å møte framtidige utfordringar utvikling og innføring av samhandlingsreforma stiller kommunen overfor. Punkta 1-4 i kommunestyrets vedtak frå juni 2012 er anten gjennomført eller under gjennomføring. 1 Side5

4 Punkt 5 i kommunestyrets vedtak innebar at det skulle leggast fram ei ny sak for politisk handsaming innan utgangen av 1. halvår Saka blei seinare utsett til hausten 2013 pga tidsnaud i høve til mellom anna kvalitetssikring av kostnadskalkylar. Denne saka er oppfylging kommunestyrets vedtak pkt 5. og 6 frå 2012: 5. Det skal lagast ein plan for legekontora i Vinje med utgangspunkt i at hovudkontoret er i Åmot. Det skal etablerast ordningar for oppfølging av spesielle grupper for heile kommunen. Når dette arbeidet er ferdig, seinast , skal kommunestyret ta endeleg stilling til organisering og dimensjonering av legetenestene i Vinje. 6. I samband med budsjett for 2013 vil ein tilrå at det avsettast kr ,- til planlegging og utgreiing av areal- og investeringsbehov ved samordninga. Organisering av arbeidet Det blei oppretta ei styringsgruppe for å fylgje opp kommunestyrets vedtak. Denne har representasjon av politikarar, tilsettes representantar, verneombod og administrasjon. Medlemmar har vore: Hovudtillitsvald Fagforbundet Liv S. Årlid Hovudtillitsvald Norsk sjukepleiarforbund Hilde Storlid/Bjørg Nystog Hovudverneombod Svein Ekre Varaordførar Jon Rikard Kleven Kommunestyremedlem Kristian Kongshem Helse og omsorgssjef Kari Dalen Ass. helse og omsorgssjef Alv Dag Brandal Kjøkkensjef Torgrim Thomassen Leiar av gruppa Tor Eivind Erikstein/Hans Kristian Lehmann Skrivar/koordinator Dorthe Huitfeldt Arbeidsform Det er gjennomført fleire styringsgruppemøte der ein har arbeidd seg gjennom ulike tema knytt til oppdraget. Arbeidet har vore todela; ein del handlar om driftsmessige tilhøve og er knytt mot pkt 5, ein del med kostnadsvurderingar og investeringsbehov knytt mot pkt 6. Mellom møta har administrasjonen arbeidd fram faktagrunnlag for gjennomgang i styringsgruppa. Styringsgruppa inviterte Elisabeth Swendsen, Seljord, til informasjonsmøte Dette med bakgrunn i hennar bistilling ved Nasjonalt kompetansesenter for distriktsmedisin ved universitetet i Tromsø. Målet med møtet var å innhente oppdatert kunnskap om utvikling, erfaringar og prosjekt på landsbasis innan distriktsmedisinen var Elisabeth Swendsen invitert av styringsgruppa til kommunestyret for å bidra med tilsvarande informasjon. For å få fram skisser på moglege løysingar for tilpassing og framtidige behov ved Vinje helsesenter med kostnader, har styringsgruppa nytta ekstern konsulent med 2 Side6

5 kompetanse på helsebygg. Point As v/bart Burgerhoudt blei vald etter anbod. Både skisser og kostnader er gjennomgått og kvalitetssikra av TDV. Det er og gjort synfaringar og kostnadsoverslag over vedlikehaldsbehov ved helsebygga i Edland og Rauland. Dette er gjort av TDV. Vedlagt saka ligg det bakgrunnsmaterialet styringsgruppa har nytta i sine vurderingar og konklusjonar. Tilsvarande gjeld skisser og kostnadskalkyler. Vurdering: Temaet legetenester har vore gjenstand for politisk diskusjon i fleire omgangar, og over fleire år. I dag ligg hovudkontoret for legetenestene i Åmot. Legekontora i Edland og Rauland er einlegekontor og tilsvarar det ein gjerne omtalar som utekontor. Dette betyr at Vinje har ei legeteneste, der aktiviteten styrast frå ein stad og det praktiske arbeidet løysast på fleire stader. Fastlegeordninga gjev den einskilde innbyggjar rett til å velje den legen vedkomande ynskjer, så framt det er ledig kapasitet på legens liste. I tillegg til fastlegeordninga, har legetenesta viktige offentlege oppgåver knytt til område som smittevern, helsestasjon, tilsyn ved sjukeheimen og døgnkontinuerleg legevakt. Ei sak om kommunens framtidige legetenester har difor fokus på korleis ein skal nytte dei legeressursane kommunen har best mogeleg, for å dekke innbyggjarar - og gjesteinnbyggjarar sine behov for trygge, føreseielege og kvalitativt gode legetenester. Dette veit vi: Vi er snart halvvegs i gjennomføringsperioden for Samhandlingsreforma. Endringane i helse- og omsorgstenestene er omfattande, og vi kan ennå ikkje fullt ut sjå alle konsekvensar den vil få for dei kommunale helsetenestene. Det overordna målet i reforma er at kommunen skal ta eit langt større ansvar for helsetenestene for sine innbyggjarar enn tidlegare, og oppgåver som tidlegare blei løyst i sjukehus overførast til det kommunale ansvaret. Dette ser vi mellom anna ved: At den medisinske og utstyrsmessige utviklinga gjer til at meir behandling og oppfylging kan skje lokalt. Gjennom etablering av kommunale døgnplassar skal kommunane motiverast til å velje lokale alternativ framføre sjukehusinnlegging der legen finn dette fagleg forsvarleg. At sjukehustenestene parallelt med dette blir meir spesialiserte. At liggetid i sjukehus går ned, bruk av dagbehandling og poliklinisk behandling er aukande, og rehabiliteringsoppgåver skjer i større grad enn tidlegare i kommunen. At befolkningas forventningar til behandlingsapparat, aukar naturleg nok, i takt med mogelegheiter og medisinsk utvikling. Ei velfungerande legeteneste er basis i den kommunale helsetenesta. Styringsgruppa meiner Vinje pr. i dag har gode legeressursar i høve til folketal, men at ein ikkje alltid greier å nytte dei slik at tenestene er føreseielege. Lukking av legekontor i periodar er døme på dette. Legen er den som har det medisinskfaglege ansvaret for alle pasientar. Helsetenestene består av mange yrkesgrupper som i samarbeid løyser kommunens oppgåver. 3 Side7

6 Vi har mange og gode tiltak i Vinje i dag som er etablert for å møte behova til utsette grupper. Dette er tenester som i stor grad er bygt opp som team over tid, og som kan tilpassast dei behova kommunen har til einkvar tid. Med dei føresetnadene vi har i Vinje, med spreidd busetnad og relativt små fagmiljø, er vidareføring av denne måte å arbeide på naturleg veg å gå for å nå befolkninga der dei bur. Samhandlingsreform og den generelle medisinske utviklinga, gjer at omfanget av oppgåver kommunen er ansvarleg for aukar, med dei konsekvensar dette har for økonomi, dimensjonering av tenester og kompetanse. Viktige diskusjonar i styringsgruppa har vore: Korleis skal vi organisere legetenestene for å sikre kvalitetsmessig gode, føreseielege og trygge tenester for innbyggjarane i kommunen? Skal vi halde fram med den modellen vi har, og om ikkje, kva for løysing ser vi som den/dei beste? Avstand til legekontor Laboratoriefunksjonar - mogelegheiter og avgrensingar Korleis skal vi sikre at utsette grupper får ivaretatt sine behov uavhengig av kor dei bur? I vurderingane har vi, forutan å sjå på tal, statistikk og brukargrupper/brukarbehov, vurdert konsekvensar for oppgåveløysing, ansvarsfordeling, kompetanse og teknologi. Styringsgruppa har hatt som mål å skaffe seg eit så heilskapleg bilete som råd og på bakgrunn av dette tilrå framtidig organisering av kommunens legetenester i tråd med kommunestyrets vedtak. Målet har vore å kome med ei tilråing for organisering av tenestene som stettar forventningar om effektivitet og berekraftig ressursutnytting, samstundes som utsette grupper blir ivareteke slik at dei opplever tenestene som trygge, føreseielege og kvalitetsmessig gode. Driftskostnader Helse og omsorgsbudsjettet: oversyn kostnader og utvikling periode legekontor Årstall: Inntekter , , , ,50 Utgifter , , , ,81 Balanse , , , ,31 Styringsgruppa har drøfta fylgjande mogelege organiseringar av ei framtidig legeteneste i Vinje: 1. a) Oppretthalde dagens struktur b) Oppretthalde dagens struktur, med justering i hjelpepersonell ned mot det nivå dei fleste dimensjonerar sine kontor. 4 Side8

7 2. Legge ned legekontor i Edland og Rauland, drive kommunens legetenester frå Åmot. Dette inneber oppfylging av fastlegeansvaret overfor innbyggjarane og på omsorgssenter og samarbeidsplikta i høve til anna personell i Edland og Rauland 3. Oppretthalde Åmot som hovudkontor. Utekontordagar td ein dag i veka i Åmot og Rauland for planlagte timar. Hovudutfordringa ved alternativ 1 og 3 er kontinuitet i legetilbodet i alle delar av kommunen (inklusive Åmot), planlegging og vurdering av kva som er fagleg forsvarleg. Dette som fylgje av ferieavvikling, permisjonar, kurs, den einskild eleges kompetanse m.v. Hjelpepersonell blir som fylgje av stengde kontor flutt på og det er tidvis fleire på jobb enn naudsynt, dvs. ikkje maksimal effektivitet. Samstundes kan det vere for få legar på jobb i Åmot for å løyse dei oppgåvene som ligg til rolla som fastlege og det offentlege ansvaret, i tillegg til ø-hjelpsfunksjonen for alle tilsette. Ved alternativ 3 kan ein legge til rette for noko planlagt aktivitet. Løysast denne oppgåva ved legekontoret, vil krav til utstyr og vedlikehald av dette, vere det same som om kontoret var i full drift. Når det gjeld alternativ 2, krev dette ei vidareføring og om behov, styrking av dei etablerte samarbeidsmøta (kan vere ved oppmøte eller per telefon) mellom lege og tilsette ved omsorgssentra/heimetenestene i Rauland og Edland / Haukeli. Fastlegeforskrifta regulerar plikt til heimebesøk ved behov. Rutinar for telefonisk kontakt utover det etablerte samarbeidsmøtet kan planleggast for. Det finst ikkje formelle krav til kor mykje hjelpepersonell det skal vere pr. lege ved legekontor. Den Norske Legeforening reknar 0,8 årsverk hjelpepersonell pr. fastlege på store kontor og 1,2 hjelpepersonell på små legekontor. For Vinje er det naturleg å sjå seg som eit mellomstort kontor om alt blir lagt til Åmot, og bemanne er ein nykjel på 1,2. Kontora i Edland og Rauland har i dag bemanning tilsvarande 2 pr. lege, i Åmot 1. I dette ligg det mogelegheit for effektivisering i høve til personell. Alternative løysingar 1a) 1b) 2) 3) Tal Lønsutgift lege (2013- Tal Lønsutgift Andre Samla kostnad legeårsverk tal) hjelpepers. hjelpepersonell driftutgifter alternativ 500%+ turnus % % + turnus % % + turnus % % + turnus % Oppsettet over syner reine kurative funksjonar. Leiarfunksjon, bioingeniør, samt administrasjon av legejournalsystem og administrasjon knytt til Helfo (Helseøkonomiforvaltningen) kjem ikkje fram her. 5 Side9

8 Ein har ikkje ved nokon av alternativa kome med forslag om å gjere endringar i tal på legeårsverk. I alle alternativ føreset ein 5 legeårsverk + turnuslege. Dette av omsyn til listelengde, etablering av ny teneste i form av døgnplass m.v. Det er opp til kommunen å bestemme om ein ynskjer å ha stilling for turnuslege. I Vinje har ein sett det som positivt. Investeringsbehov alt. 2: Vinje helsesenter: stipulerte kostnader ved samlokalisering av legekontor til Åmot Kostnadsoverslaget er gjort på bakgrunn av eit forprosjekt jf kommunestyrets vedtak punkt 6. Sjå vedlagd teikningar. Hovudombygging, fordelt i: NOK inkl. mva 1A Hovuddel legesenter + helsesenter + inngang, resepsjon, div overbygg osv B Fysioterapiavdeling C Heimeteneste avdeling Åmot D 2. høgda administrasjon Hovuddel legesenter inkludert øvrige funksjonar i same høgda (helsesyster, jordmor, psykiatri, fysio- kontor) heng saman som prosjekt og er ikkje dela inn i mindre einingar. Alle kostnader er inkl. mva, rivekostnad, teknisk installasjon, prosjektering osv. Andre behov i VHS, utanom bestillinga 2 Opsjon 2. høgda vaktmeister, fot/hårpleie Opsjon 3. høgda korttidsavdeling: kontor, medisinrom Opsjon 3. høgda div tilpassingar for betre tilrettelegging i ht demensavdelingar Rauland: Vurdering knytt til eksisterande helsebygg. Teknisk drift og vedlikehald har gjennomførd synfaring og vurdert at det er behov for vedlikehald av eksisterande bygg tilsvarande kr ,- om ein føreset drift som i dag eller om bygget framleis skal vere eigd og drive av kommunen. 6 Side10

9 Det er gjeve signal om at dette kan takast over tid, det er ikkje akutte behov. Sjå detaljar i vedlegget. Ved framleis drift som legekontor vil betre sikringsutstyr i høve til uynskt tilgang til areal i form av overvakingskamera el. koma i tillegg. Stipulert kostnad kr ,-. Mogeleg etterbruk ved ei eventuell nedlegging av legekontor: Helsehuset i Rauland har sentrumsnær og lett tilgjengeleg plassering, noko som gjev fleire alternativ for god etterbruk. Bygget er plassert i tilknyting til byggjefelt, og med omsorgsbustader på området. Aktivitetssenter, base for friviljug arbeid av ulike slag, ulike servicetiltak som fotpleie og liknande vil kunne finne ei god plassering her. Plasseringa er og høveleg om ein ynskjer å skape ein sosial møtestad. Plassering og mogelegheiter for alternative bruksområde gjer til at bygget framleis bør vere i kommunalt eige. Øvre Vinje: Vurderingar knytt til eksisterande helsebygg Vurderingane her er gjort på tilsvarande måte som på Rauland, med kostnad kr ,- så framt bygget skal vere i kommunal drift. Ved fortsett legekontordrift som i dag, bør ein sjå på mogelegheiter for å finne fram til ei betre løysing for skadestoge / undersøkingsrom. Begge funksjonar er no løyst i same areal, noko som ikkje er tilfredsstillande på sikt. Sjå detaljar i vedlegget. Sikringsutstyr for å hindre uynskt tilgang til areal i form av overvakingskamera el. bør på plass. Stipulert kostnad kr ,-. Mogeleg etterbruk ved ei eventuell nedlegging av legekontor: Ein ser det naturleg fortsett å legge til rette for at fysioterapeut på driftstilskot kan ha sin praksis i lokala. Delar av bygget vil difor framleis vere disponert. Når det gjeld tannhelsetenesta vil desse lokala bli frigjort ved avvikling av tannlegepraksis i løpet av få år. Det har vore førespurnader frå private aktørar i området om leige av lokale til helserelaterte føremål. Ein kan velje å legge til rette for slik aktivitet i bygget. Alternativt kan bygget nyttast til SFO. Med den plassering bygget har mellom skule og barnehage, vil dette kunne bidra til å skape eit godt og trygt miljø for borna, med god skjerming for trafikk, og samstundes redusere behov for annan utbygging til føremålet. Plassering gjer til at bygget og framover bør vere i kommunalt eige. Tilråding frå styringsgruppa: Endringar i krav til helsepersonell, kvalitet på tenestene, nye oppgåver og effektiv drift, gjer at styringsgruppa meiner det er rett å gjere grep for framtida. Legetenestene i kommunen bør vere føreseielege, kvalitetsmessig gode og tilgjengelege. Styringsgruppa meiner tilrådinga til ny organisering av legetenestene vil gjev eit betre tilbod til innbyggarane. Styringsgruppa rår til at legekontor i Edland og Rauland blir lagt ned og at kommunens legekontor blir i Åmot. Grunngjeving: Kontoret vil vere ope kvar dag med fleire legar, og i tillegg vere stasjon for legevakt 24/7. Vi meiner dette vil gje føreseielege og gode tenester for kommunens befolkning. 7 Side11

10 Legeheimlar blir oppretthalde som i dag, slik at ein kan ivareta innbyggjaranes behov for legetenester best mogeleg uavhengig av kor i kommunen ein bur. Fastlegeforskrifta legg føringar for at det skal gjennomførast heimebesøk ved behov. Det inneber at lege kan reise ut til pasient, eventuelt saman med anna personell når dette er vurdert tenleg, anten det er ved omsorgssenter eller i eigen heim. Styringsgruppa rår til at teammodellen blir vidareførd og vidareutvikla i takt med behov. Desse vil vere viktige støttespilarar for legetenesta i høve til å ivareta utsette grupper og personar som treng særleg oppfylging. Omlegging til eitt legekontor har konsekvensar i høve til personell og bygningsmasse. Styringsgruppa rår til at: Endringar i tilsettes oppgåver og plassering, skal skje i samarbeid med dei tilsettes organisasjonar. Ingen tilsette blir sagt opp. Styringsgruppa rår til at det blir sett ned ein byggekomité med ansvar for detaljplanlegging av ombygging på Vinje helsesenter. Styringsgruppa rår til at etterbruk av helsehus i Edland og på Rauland sjåast på i samanheng med andre behov kommunen har for lokale til kommunal drift. Styringsgruppa rår til at endeleg vedtak knytt til investering blir gjort i budsjettprosessen for Rådmannens framlegg til vedtak: 1. Kommunens legekontor blir lagt til Åmot. 2. Legekontoret i Edland og Rauland blir lagt ned frå Teammodellen blir vidareførd og vidareutvikla i takt med behov for å i varetaka utsette grupper og personar som treng særleg oppfylging. 4. Det blir sett ned ein byggekomité med ansvar for detaljplanlegging av ombygging på Vinje helsesenter 5. Etterbruk av helsehusa i Edland og på Rauland må sjåast på i samanheng med andre behov kommunen har for kommunal drift 6. Endringar i tilsettes oppgåver og plassering, skal skje i samarbeid med dei tilsettes organisasjonar. Ingen tilsette blir sagt opp. 8 Side12

11 7. Investeringsbehov blir innarbeidd i økonomiplanen for Rådmannen, Hans Kristian Lehmann, rådmann /s/ 9 Side13

12 VINJE KOMMUNE Framtidig helsetilbod i Vinje Øvre, Rauland og Åmot vedlegg 2013 karida Side14

13 Framtidig helsetilbod i Vinje Øvre, Rauland og Åmot Innhold Innleiing... 3 Utfordringsbildet -frå st. melding 47 Samhandlingsreformen... 3 Oppdraget... 4 Verdiplattform... 4 Del Definisjon spesielle grupper... 4 Kva har vi av tilbod i Vinje for å møte utfordringane, og kva vi ser at vi kan utvikle vidare?... 5 Kreftteam og tilbodet Demensteam - og tilbodet:... 6 Diabetes:... 6 Psykisk helseteneste - og tilbodet... 6 KOLS/lungesjukdom - og tilbodet:... 6 Øvrige helsetenester i alle delar av kommunen:... 7 Skulehelsetenesta:... 7 Fysioterapi - og tilbodet:... 7 Ergoterapi - og tilbodet:... 7 Audiograftilbod:... 7 Andre tilbod sentralisert til Åmot, men med heile kommunen som ansvarsområde... 7 Sjukeheim:... 7 Døgnplass/ døgntilbod - i sjukeheim:... 7 Oppsummert:... 8 Laboratoriefunksjonar:... 8 Kompetanse... 9 Tilhøvet til 2. linetenesta... 9 Del Legetenesta Legetenesta, kompetanse- og rekrutteringsutfordringar Alternative modellar: Legevakt Telemedisin Innbyggjarane og legekontorstruktur Kari Dalen g/vsj/ Side 2 Side15

14 Innleiing Framtidig helsetilbod i Vinje Øvre, Rauland og Åmot Kommunestyret gjorde våren 2012 vedtak om ny organisering av einingane Vinje helse, Vinje sjukeheim og Vinje heimetenester. Tiltak er i ferd med å gjennomførast for å gjere tenestene betre rusta til å møte dei utfordringar utvikling av helsetenestene og innføring av samhandlingsreforma stiller oss overfor. Samhandlingsreforma er omtalt som tidenes største helsereform, og har ein gjennomføringsperiode på fire år. Reforma er no inne i sitt andre år. Ei utfordring er at vi ikkje kan sjå fullt ut dei konsekvensar reforma vil få for dei kommunale helsetenestene. Det vi erfarer, er endringar på mange felt samstundes, der alle går i retning av målet om at kommunane skal ta eit større ansvar for sine innbyggjarar. Dette gjeld innom alle felt og brukargrupper, og inneber eit aukande trykk mot dei kommunale helse- og omsorgstenestene. I tillegg til reformas uttrykte mål, ser vi at Sjukehuset Telemark Helseforetak (STHF) byggjer ned senger og endrar innretting for å tilpasse eigen drift i ht til driftsbudsjett og Helse Sør-Øst sine prioriteringar, med konsekvens både innom fleire felt for kommunane. Sjukehuset skal gjennomføre ein utviklingsplan som ma. inneber reduksjon i døgnkapasitet (senger) innom somatikk og psykiatri. pasientane kjem raskare attende frå sjukehus til kommunane. Liggetid i sjukehus har gått ned dei seinare åra og er no i underkant av 3,5 døgn i snitt. Kommunestyret har gjennom sine vedtak om organisering av helse- og omsorgstenestene og budsjett lagt føringar for at utgiftsveksten sektoren har (og vil ha i åra som kjem)skal dempast. Om ein vel ikkje å gjere val i høve til tenesteorganisering og tilbod, vil ein naturleg konsekvens være at ressursinnsats og dermed utgiftene vil auke ytterlegare. I dette dokumentet rettar ein fokuset mot kommunestyrets vedtak pkt 5. og 6 våren Ytterlegare beskriving av legetenesta i Vinje, er å finne i vedlegg til denne saka. Utfordringsbildet -frå st. melding 47 Samhandlingsreformen Fram mot 2050 vil vi får en betydelig økning i antall eldre, mens andel yrkesaktive i samme periode ikke vil øke nevneverdig. antall eldre over 67 år vil fordobles fram til 2050 antall personer over 80 år kan komme til å øke fra i 2007 til nesten i 2030 og over i 2050 en rekke tilstander vil øke i antall som følge av økt alder i befolkningen, såkalt aldersrelatert sykdom (f.eks kols, hjertesvikt, demens, kreft) selv om en begrenser seg til å videreføre dagens standard og dekningsgrad på tjenester, så vil de offentlige utgiftene komme til å øke fra 44 pst. av fastlands BNP i dag til i størrelsesorden 55 pst. i 2060, jf. St.meld. nr. 9 ( ), Perspektivmeldingen Kari Dalen g/vsj/ Side 3 Side16

15 Framtidig helsetilbod i Vinje Øvre, Rauland og Åmot med samme standard på tjenestene som i dag, vil behovet for arbeidskraft fordobles fram til Beregninger fra Statistisk sentralbyrå viser at det i Norge vil være et samlet underskudd på om lag årsverk knyttet til helse- og sosialfaglig personell om 20 år (spesielt mangel på sykepleiere og helsefagarbeidere). Oppdraget Punkt 5 i kommunestyrets vedtak inneber at det blir utarbeidd ei ny sak for politisk handsaming i løpet av 1. Halvår Våren 2013 blei dette utsett til hausten Det skal lagast ein plan for legekontora i Vinje med utgangspunkt i at hovudkontoret er i Åmot. Det skal etablerast ordningar for oppfølging av spesielle grupper for heile kommunen. Når dette arbeidet er ferdig, seinast , skal kommunestyret ta endeleg stilling til organisering og dimensjonering av legetenestene i Vinje. 6. I samband med budsjett for 2013 vil ein tilrå at det avsettast kr ,- til planlegging og utgreiing av areal- og investeringsbehov ved samordninga. Verdiplattform Tenestene skal vere trygge, tilgjengelege og føreseielege. Det blir vidare lagt til grunn som overordna verdi at dei tenester kommunen yter skal vere verknadsfulle og fagleg forsvarlege. Del 1 Det skal lagast ein plan for legekontora i Vinje med utgangspunkt i at hovudkontoret er i Åmot. Det skal etablerast ordningar for oppfølging av spesielle grupper i heile kommunen. (jf kommunestyrets vedtak pkt 5) Definisjon spesielle grupper I den politiske saka frå 2012 er tilboda i Øvre Vinje, Rauland og Åmot beskrive ut frå dagens situasjon. Når ein skal vurdere om evt tiltak bør gjerast for å kunne oppfylle dette punktet i kommunestyrets vedtak, er det naturleg å ta utgangspunkt i dei samla helsetilboda kommunen har og ikkje sjå på legetenesta aleine. Kari Dalen g/vsj/ Side 4 Side17

16 Framtidig helsetilbod i Vinje Øvre, Rauland og Åmot Kven er spesielle grupper? Korleis kan ein definere desse? Ein tek her utgangspunkt i fylgjande grupper: kronikarar, eldre og hjelpetrengande. Utfordringsbiletet slik det er skissert i st.meld 47 Samhandlingsreformen er eit utgangspunkt. "livsstils og aldersrelaterte sykdommer Det har skjedd, og skjer, en dramatisk økning innenfor store sykdomsgrupper, spesielt innenfor de såkalte livsstilssykdommene: om lag nordmenn har kols. Antallet av personer med alvorlig kols er økende; og i 2020 kols antas å bli være den tredje viktigste dødsårsaken i verdenssammenheng, høyere dødelighet enn for eksempel akutt hjerteinfarkt. I 2005 var det omlag personer med demens i Norge. Det antas også at om lag personer årlig rammes av demens. Fram til 2035 vil antallet dobles. Trolig vil nær halvparten ha behov for plass i sykehjem, dvs. alene ha behov for 50 prosent flere enn dagens sykehjemsplasser. Antallet personer med diabetes i Norge ble i 2004 anslått til omlag Av disse har rundt type 1-diabetes mens resten har type 2-diabetes. Halvparten av de med type 2-diabetes er udiagnostisert. Man har sett en tredobling av antall personer med type 2-diabetes de siste 30 årene. Blant 60- og 75-åringer har henholdsvis fem og ti prosent har diabetes. Menn med type 2-diabetes har 2 4 ganger økt risiko, og kvinner 3 5 ganger økt risiko for hjerteinfarkt, hjerneslag og amputasjon. I dag er halvparten av alle voksne og ett av fem barn i Europa overvektige (kroppsmasseindeks >25). WHO har nylig erklært at fedmeepidemien er en av hovedhelseutfordringene i Europa i årene som kommer. I Norge er forekomsten av overvekt snart på linje med forekomsten i USA i henhold til norske studier, Innen psykisk helse og rus er det betydelig økende omfang fram mot 2030, spesielt antas det at behovet overfor barn og unge, og til personer med dobbeltdiagnosene rus og psykiatri vil øke mest (Sintef Helse). I framtiden vil flere få kreft ( nye tilfeller årlig), og flere vil leve lenger med sin kreftsykdom. Økt levealder er den viktigste grunnen fordi risikoen for alle kreftformer øker med alderen." Det er eit faktum at den delen av brukargruppa som er sterkast veksande i landet - og i Vinje i høve til forbruk av ressursar, er yngre brukarar med samansette behov. Dette har samanheng mellom anna med større grad av lovregulerte rettar og individualisering av tilbod, som til dømes ordninga med brukarstyrd personleg assistent er eksempel på. Kva har vi av tilbod i Vinje for å møte utfordringane, og kva vi ser at vi kan utvikle vidare? Her er sett opp eit oversyn over tilbod vi har etablert i dag i Vinje i høve til utsette grupper. Skal tenesteapparatet meistre dei oppgåvene vi har og får, ser vi at vi må leite etter andre/nye måtar å arbeide på. Etablering av team innom ulike områder er døme her. Årsaka Kari Dalen g/vsj/ Side 5 Side18

17 Framtidig helsetilbod i Vinje Øvre, Rauland og Åmot til at helsetenesta i Vinje tenker etter desse linene, er geografi,- lange avstandar og små fagmiljø, samt behov for spesialisert kunnskap. Vi ser det som viktig å nytte den kompetansen kommunen har samla sett best mogeleg. Kreftteam og tilbodet. Teamet består av kreftsjukepleiar, som i tillegg til denne rolla er tilsett ved Vinje sjukeheim, samt sjukepleiar i heimetenestene i Rauland, Øvre Vinje og i Åmot. Desse gjev bistand til kreftsjuke i heimen, i samarbeid med fastlege og palliativ avdeling STHF. Opplæring i konkrete prosedyrar vert gjeve av STHF gjennom eit etablert fylkesnettverk. Dei pasientar som ynskjer dette, får oppnemnd ein fast kontaktperson. Der det er behov eller ynskje om dette, kjem teamet heim til folk. Kreftteamet har og ei rolle i å vere kontaktperson og bindeledd mellom ulike delar av tenesteapparatet lokalt og mellom kommunehelseteneste og sjukehus. Spennet i oppgåver går frå samtalepart, til råd og rettleiing og behandling i tråd med det som er ordinert av lege/spesialisthelseteneste. Demensteam - og tilbodet: Kommunen har god kompetanse på dette området. Det er etablert opplegg for oppfylging av pårørande til demente og den som er ramma av demenssjukdom. Teamet kan hjelpe ved kartlegging av funksjonsnivå/utredning. Oppfylging av demente i heim, i omsorgsbustad og i institusjon skjer av personell i alle distrikt i samarbeid med demensteamet. Diabetes: Diabetes er ein av dei sjukdomane som blir omtala som folkesjukdommar. Kommunen har diabetessjukepleiar som fylgjer opp diabetikarar etter henvisning frå fastlege el. Diabetes er aktuelt i alle aldersgrupper og krev oppfylging over tid. Diabetessjukepleiar har kontorstad i Åmot. Psykisk helseteneste - og tilbodet. Tenesta har base i Åmot, men yter tenester i heile kommunen. Tenesta omfattar førebyggande og kurativt arbeid i alle aldersgrupper. Samarbeid med helsesysterteneste, skule og barnehagar, samtaler, gruppeaktivitet, dagtilbod, oppfylgjing i heim og omsorgsbustad, krisehandtering mm. I tillegg til dei som er tilsette i fagavdelinga psykisk helse, er det kompetanse i sjukeheim og heimebasera tenester på dette området. KOLS/lungesjukdom - og tilbodet: Pasientar med KOLS eller anna lungesjukdom er av dei gruppene som er omtalt i samhandlingsreforma. Mange av desse bur heime, men er regelmessig i kontakt med helsetenesta og lege. For nokon er det behov for behandlingstilbod i sjukeheim eller sjukehus i kortare eller lengre periodar. Sjukehuset Telemark har sett i gang prosjekt innom dette Kari Dalen g/vsj/ Side 6 Side19

18 Framtidig helsetilbod i Vinje Øvre, Rauland og Åmot satsingsområdet, og ein reknar med at det blir utvikla desentraliserte opplegg tilsvarande det som er utvikla innom kreftomsorga. Øvrige helsetenester i alle delar av kommunen: Skulehelsetenesta: Skulehelsetenesta er desentralisert. Helsesystertenesta har base i Åmot, men er å finne på skulane i heile kommunen. Ein ser ikkje grunn til å gjere endringar i høve til dette området. Helsestasjon er per i dag lokalisert til Edland og Åmot, men kan organiserast på ulike vis. Samarbeidet med psykisk helse barn og unge er tett. Fysioterapi - og tilbodet: Det er fysioterapipraksis i Edland, Rauland og i Åmot. Dette er verksemder som driver på driftstilskot frå kommunen, og er då private. Kommunen har to kommunalt tilsette fysioterapeutar som dekker dei offentlege oppgåvene kommunen har ansvaret for. Dette inneber ma. oppfylging av personar i institusjon, samarbeid med barnehage og skule mv. Fysioterapi har ei sentral rolle i samband med rehabilitering, der kommunen har og får større oppgåver som fylgje av reforma. Tilbod i 2. linetenesta i Telemark er redusert og det som kallast enkel rehabilitering (hofte, kne mv) skal kommunen handtere sjølv. Fysioterapitenesta reiser på heimebesøk ved trong for tilrettelegging. Ergoterapi - og tilbodet: Kommunen har ikkje hatt stilling for ergoterapeut på fleire år. Ein har sett trong for å lyse ut stilling hausten 2013, som ein konsekvens av endra oppgåvefordeling mellom nivåa i helsetenesta. Ergoterapeut vil samarbeide tett med fysioterapeut og inngå i tverrfagleg samarbeid med andre yrkesgrupper. Ei sentral oppgåve her er rehabiliteringsfunksjonen. Audiograftilbod: Målgruppe her er personar som har problem med hørsel. Dette er ei sjukehusteneste der audiograf reiser ut til Rauland, Åmot og Edland. Ordninga starta som prosjekt, men er no etablert som permanent ordning. Andre tilbod sentralisert til Åmot, men med heile kommunen som ansvarsområde Sjukeheim: Sjukeheimstilbodet kommunen har er lokalisert til Åmot, og har ansvar for å gje sjukeheimstilbod til alle kommunens innbyggjarar. Døgnplass/ døgntilbod - i sjukeheim: Kommunane skal etter lov om helse- og omsorgstenester etablere slikt tilbod innan Vinje og Tokke kommunar ynskjer å samarbeide om tilbodet, og vil etablere slik plass ved sjukeheimen i Åmot. Plassen er meint for pasientar med kjende lidingar og som får forverring av sin situasjon og der legen finn det forsvarleg å gje tilbod lokalt i staden for i Kari Dalen g/vsj/ Side 7 Side20

19 Framtidig helsetilbod i Vinje Øvre, Rauland og Åmot sjukehus. Det er som kjend knytt økonomiske verkemiddel til gjennomføring av reforma, i det ligg og stimulering slik at kommunane skal gje tilbod lokalt i staden for i sjukehus der dette er fagleg forsvarleg. Det er lege som har mynde til å legge inn pasient på desse plassane. Det er ein overordna verdi at tenestene i tillegg til å vere verknadsfulle skal vere fagleg forsvarlege. Implisitt i dette ligg då konsekvensar i høve til kompetansebehov i avdeling. (sjå eige punkt) Vurdering blir gjort i høve til det ein ser som fagleg forsvarleg og tenleg for pasienten. Tilbodet om døgnplass krev nærleik til lege. Plassane er ikkje del av det som ligg til fastlegeordninga, men er å sjå som ei utviding av dei offentlege legeoppgåvene kommunen får. For avdelinga som skal drive tilbodet, vil kompetansekrav auke, som fylgje av endringa. Vinje er prioritert ved tildeling av tiskotsmidlar til oppstart i 2014 jf melding frå Helsedirektoratet april Oppsummert: Ei velfungerande legeteneste er basis i offentleg helse- og omsorgstilbod. For å løyse dei omfattande oppgåvene kommunen har, er samspillet mellom lege og øvrig helsepersonell avgjerande. Tenester er bygt opp over tid, og må til ein kvar tid tilpassast dei behov kommunen har. Vi har mange og gode tiltak i Vinje i dag for å møte behova til utsette grupper. Med dei føresetnadene vi har med utgangspunkt i spreidd busetnad og relativt små fagmiljø, ser vi vidareføring av teammodellen som arbeidsform som naturleg veg å gå ved behov for å utvikle tenester vidare. Laboratoriefunksjonar: Dette er eit tema som er løfta fram i diskusjonen kring samlokalisering eller ikkje av legekontor. For mange er det å få tatt blodprøver desentralisert framheva som ein viktig servicefunksjon. Det er fleire faktorar som påverkar både status og utvikling/mogelegheiter på dette området. Noko kan vi styre sjølv ved å sikre tilstrekkeleg kompetanse blant personale som skal utføre oppgåvene, og å ha oppdatert og funksjonelt utstyr. Den medisinske utviklinga, nye medikament som endrar behov og krav til laboratorieundersøkingar, endringar i helsestruktur nasjonalt (jf endringar i tilhøvet mellom 1. og 2. linetenesta), kvalitetsstandardar mv. påverkar og dette. Hausten 2013 kjøper kommunen inn analyseutstyr for CRP og urin i tillegg til blodsukker på Rauland omsorgssenter, Norheimstunet og Vinje sjukeheim. Dette for å kunne løyse oppgåver lokalt og meir fleksibelt. Alle sjukepleiarar i kommunen vil få opplæring i prøvetaking og bruk av utstyret. Avdelingane er registrerte inn i NOKLUS (Norsk kvalitetsforbedring av laboratoriearbeid utenfor sykehus) Dette inneber regelmessige Kari Dalen g/vsj/ Side 8 Side21

20 Framtidig helsetilbod i Vinje Øvre, Rauland og Åmot kvalitetskontrollar og kontroll av utstyr, og bidreg dermed til å sikre ei kvalitativ god teneste. Som vedlegg til dokumentet ligg kommuneoverlegens vurderingar når det gjeld laboratorietenester og utvikling innan medisinen med verknad for dette området. Kompetanse Samhandlingsreforma handlar om at kommunane skal ta eit større ansvar for eigne innbyggjarar. For at kommunen skal kunne innfri dette, - er det, og vil det vere trong for kontinuerleg fokus på kompetanse og kompetanseutvikling. Dette er truleg eit av dei viktigaste grepa vi kan gjere i høve til å møte framtidas utfordringar. Vi har per i dag ein lege i kommunen som er spesialist. Det er eit mål at ein større del innehar spesialistkompetanse. Innom andre yrkesgrupper er fleire spesialsjukepleiarar innom ulike fagretningar, slik som psykiatri, kreft, geriatri, diabetes (eldreomsorg) mv. Vi er i ferd med å skaffe spesialkompetanse innom område som legevaktsjukepleie, palliasjon og sår. Vi har i tillegg fysioterapeutar med vidareutdanning i høve til born, eldre og idrett. Psykisk helse har høg kompetanse i høve til brukargruppene i denne teneste, - i alle aldrar. Den basen vi har av kompetanse, er det viktig å bygge bevisst vidare på i åra som kjem, og tilpasse etter dei utfordringar kommunen får. Tilhøvet til 2. linetenesta 2. linetenesta og den utvikling som skjer der er sentralt for kommunale helsetenester og korleis desse bør formast. Samhandlingsreforma har som forventning at ca 10% av dei oppgåver som i dag blir løyst i sjukehus, i framtid skal løysast av kommunane. I tillegg er det starta opp eit prosjekt i Telemark som skal gå fram til mars 2014, der overskrifta er Utviklingsplan STHF (Sjukehuset Telemark Helseforetak)Utgangspunktet er at forbruk av sjukehustenester i Telemark ligg 20% over landsgjennomsnittet. Helse Sør-Øst har stilt krav om at sjukehuset skal ned på korrigert landsnivå/snitt. Det inneber at Sykehuset Telemark skal spare 200 mill kroner i løpet av dei neste 3 åra. Til grunn for finansiering i sjukehus ligg demografi. Telemark fylke har innbyggjarar. For å ivareta eit breitt sjukehustilbod, legg ein til grunn eit befolkningsgrunnlag på innbyggjarar. For å møte dette ser ein mot Vestfold med ynskje om at Telemark Vestfold skal kunne utgjere eit samområde. Endringar er venta å skje både innom somatikk og psykiatri/rus. Som i kommunane er målet effektiv drift. Kari Dalen g/vsj/ Side 9 Side22

21 Framtidig helsetilbod i Vinje Øvre, Rauland og Åmot Sjukehuset melder at kommunane må vere førebudd på reduksjon i tilbod, men ikkje i kvalitet. Det er etablert arbeidsgrupper for å vurdere ulike tiltak her. Oppsummert: Vi må vere førebudd på at den delen av pasientbehandling som skal overførast til kommunen gjennom samhandlingsreforma overstiger den nasjonale målsettinga. Endringar er i ferd med å skje. Del 2 Legetenesta Helsetenestene består av mange yrkesgrupper som er avhengige av å samarbeide for å løyse dei oppgåvene kommunen har ansvaret for. Ei god legeteneste er fundamentet i helsetenesta. Legen er den som har det medisinskfaglege ansvaret for alle pasientar. Vinje har gode legeressursar i høve til pasientgrunnlaget/talet på innbyggjarar. Fastlegens liste kan ligge mellom 500 og 1500 pasientar for fastløna legar. Ei fastlegeliste i Vinje har plass for 850 pasientar, i tillegg kjem dei offentlege oppgåvene som har, og vil auke etter kvart som samhandlingsreforma får effekt ute i kommunane. Per august 2013 er den reelle kapasiteten - ledige plassar på fastlegelistene 403. Tre av fem legar har per dato ledige plassar. Korleis ein organiserar legetenesta har konsekvens for unytting av eksisterande kapasitet. Samhandlingsreforma har desse forventningane til kommunale legetenester: "...legeressursene kanaliseres til prioriterte grupper og oppgaver, legges det opp til en sterkere styring av fastlegene fra kommunenes side. Dette må skje langs flere akser: Tydeligere kommunal styring av de allmennmedisinske offentlige oppgavene legen kan pålegges. Tydeligere kommunal styring på den kurative delen av arbeidet for å sikre at fastlegens praksis innrettes i tråd med helsepolitiske prioriteringer. Tettere oppfølgning av om legens praksis på alle områder er i tråd med nasjonale krav og forventninger til god medisinsk praksis." Her skal leggast til at Vinje har kommunalt tilsette legar, i mange kommunar er desse private fastlegar. Hovudkontoret er lokalisert til Åmot. Dette inneber at all inngåande elektronisk post, scanning av all papirpost, datasystem, koordinering av personell mv. styrast frå dette kontoret. Kari Dalen g/vsj/ Side 10 Side23

22 Framtidig helsetilbod i Vinje Øvre, Rauland og Åmot Oppdraget administrasjonen har fått er å lage ein plan der hovudkontoret er i Åmot. Dette omfattar berekning av driftskostnader og investeringskostnader. Legekontoret i Åmot har i dag to hovudfunksjonar; - Vere vertslokale for ei interkommunal legevakt for Tokke og Vinje gjennom heile døgnet. - Vere hovudkontor for legekontora i Vinje. Det betyr at kontoret aldri er stengt, at alle overordna administrative oppgåver ligg til dette kontoret, at alle personalmøter, undervisning, samtrening blir utført i Åmot. Alle slike aktivitetar i ei legeavdeling føregår samstundes som ein er i beredskap og er knytt til telefoni og nødnett. Det indikerar at alt dette bør føregå inne i legeavdelinga, slik at alle kan delta. I tillegg føregår alt offentleg arbeid for legane i Åmot, samt øyeblikkeleg hjelp-tilbod til gjestepasientar. Det betyr at alle legar i periodar jobbar i Åmot, og vekentleg utfører kontorarbeid i her, difor bør ein ha eit ekstra legekontor i Åmot utover det som er det daglege behovet ved kontoret. I dag har kontoret ikkje møte- og undervisingsrom, ei heller kontor for sjukepleiar. Sjukepleiar har kvar dag si eiga avtalebok, og konsultasjonar må gå føre inne på behandlingsrommet, der ein stadig blir forstyrra. Mykje administrativt arbeid blir i dag utført inne i resepsjonen fordi det ikkje er kontorplass. Det er bl.a. mykje administrativt arbeid knytt til økonomi og rekneskap mellom kommunen og Helfo, og mellom legevakta og Helfo. Dette arbeidet utgjer fleire heile arbeidsdagar i månaden. Arbeidsgjevar pliktar å legge til rette for fagleg oppdatering. Ikkje minst er dette viktig fordi vi også er vertskommune for legevakta. Noko av dette føregår gjennom sjølvstudium, og alt hjelpepersonell må sitje med dette inne i resepsjonen. Dette er ikkje ei god løysing for arbeidsoppgåver som krev konsentrasjon og ro. Korkje ambulanseinngang eller pasientinngang har overbygg, dette er påpeikt gjennom fleire år. Dette er svært uheldig, og fører av og til at lege må ut i bil og undersøkje pasient fordi ein ikkje kan ta pasienten ut i uværet. Igjen er det viktig å minne om at aktiviteten på dette kontoret er 24/7 året rundt. Alle fastlegar og vaktlegar brukar privat bil ved utrykking. Når responstida er viktig, så er det uheldig at legebilen er nedsnødd når sekundane tel. Legetenesta, kompetanse- og rekrutteringsutfordringar Legetenesta er, som resten av helsevesenet i endring. Samhandlingsreforma og endra føringar medverkar til dette. Legen får nye oppgåver, krava til kvalitet blir skjerpa og det blir utvikla nasjonale standardar og krav på stadig fleire område. Kari Dalen g/vsj/ Side 11 Side24

23 Framtidig helsetilbod i Vinje Øvre, Rauland og Åmot Det er ei markant endring i kjønnsbalansen blant legestudentar. I dag er 70 80% av legestudentane kvinner,- slik var det ikkje for berre få år sidan. I fasar av livet med born vil denne utviklinga, kombinert med auka permisjonsrettar for begge foreldre naturleg ha konsekvensar i høve til stabilitet. Medisinstudiet er i endring. EØS-reglar fører til friare flyt av arbeidskraft, kommune Noreg får legar av ulik nasjonalitet, og med ulik kulturell bakgrunn. Dette må vi vere budd på å møte. Mange norske legar har studert i utlandet, med andre undervisningsopplegg enn det vi har i Noreg. Ein konsekvens av EØS- reglar er til dømes at ikkje alle medisinstudentar har krav om turnusteneste etter avslutta utdanning. Kva betyr dette som nyutdanna for evne til å jobbe sjølvstendig/krav til forsvarleg verksemd i distriktsmedisinen? Oppsummert inneber utviklinga at legestanden ikkje vil vere ei homogen gruppe, og at krava kommunen stillast overfor i høve til rekruttering og oppfylging/rettleiing av legar på staden aukar i høve til å ivareta ein god standard på tenestene. Det er gjort studiar og forsking på fleire område for å sjå om ein kan finne fram til måtar å løyse dei utfordringane særleg distriktskommunane har i høve til å rekruttere å behalde. Eit eksempel her er prosjektet "Senjalegen" (vedlegg)erfaringa frå dette prosjektet er ikkje overraskande at dei minste kommunane har større problem enn dei større med å greie å rekruttere og seinare behalde legar. Årsaker til det er fleire, men trenden syner at nærvær av andre legar opplevast viktig ( einsemd i rolla er eit problem), og at vaktbelastning i distrikt opplevast som slitasje. Det er gjort ulike forsøk ved å tilby utdanningspakker, fadderordningar osb for å behalde legar. Tiltaka syner seg å ha noko, men moderat effekt. Rettleiing sett i system, samt kvalitetssikring av opplæring, er avgjerande. Opplæring må skje på staden, - i lag med andre legar. Det må vere ei fagleg vurdering om legen skal kunne settast til arbeid ved einmannskontor. Vurderinga handlar om kva som kan sjåast som fagleg forsvarleg. Som beskrive over kan ein nyutdanna lege kome i arbeid med eller utan turnusteneste, dvs med marginal arbeidserfaring/klinisk erfaring. Nyutdanna legar skal arbeide under rettleiing av annan lege i ein periode på 1 2,5 år avhengig av om legen har gjennomførd turnusteneste eller ikkje. Ein kan konkludere med at einlegekontoret er ein epoke som er over. Skal det fungere, føreset det at det er lege der med tilstrekkeleg erfaring, og som samstundes regelmessig deltek i det kollegiale fellesskapet slik at krava som er gjeve gjennom forskrift for akuttmedisinske tenester utanfor sjukehus og som pålegg kommunane å drive regelmessig trening og samhandling, kan ivaretakast. Med dette som bakteppe; korleis kan ein finne fram til tenlege måtar å organisere legetenesta i Vinje i framtida? Kari Dalen g/vsj/ Side 12 Side25

24 Framtidig helsetilbod i Vinje Øvre, Rauland og Åmot Alternative modellar: Ein ser føre seg fylgjande, mogelege organiseringar av ei framtidig legeteneste i Vinje: 1. a)oppretthalde dagens struktur b)oppretthalde dagens struktur, med justering i hjelpepersonell ned mot det nivå dei fleste dimensjonerar sine kontor. 2. Legge ned legekontor i Edland og Rauland, drive kommunens legetenester frå Åmot. Dette inneber oppfylging av fastlegeansvaret overfor innbyggjarane og på omsorgssenter og samarbeidsplikta i høve til anna personell i Edland og Rauland 3. Oppretthalde Åmot som hovudkontor. Utekontordagar i Åmot og Rauland. Alternative løysingar 1a) 1b) 2) 3) Tal legeårsverk Lønsutgift lege (2013- tal) Tal hjelpepers. Lønsutgift hjelpepersonell Andre driftutgifter Samla kostnad alternativ 500%+ turnus % % + turnus % % + turnus % % + turnus % Oppsettet over syner reine kurative funksjonar. Leiarfunksjon, samt administrasjon av legejournalsystem mv. kjem ikkje fram her. Ein vurderar ikkje ved nokon av alternativa å gjere endringar i tal legestillingar. I alle alternativ opererar ein med 5 årsverk + turnuslege. Dette tilsvarar dei tilsetjingtilhøva legane har i dag. Det er opp til kommunen å bestemme om ein ynskjer å ha stilling for turnuslege. I Vinje har ein sett det som positivt. Det er tal hjelpepersonell det evt. er mogeleg å gjere endringar i høve til. Ved alternativ 2 vil frakt å blodprøver ikkje lenger vere aktuelt, tilsvarande vedlikehald/kjøp av materiell og utstyr til å oppretthalde kontorstandard. Utfordringa ved alternativ 1 og 3 er, kontinuitet i legetilbodet i alle delar av kommunen, planlegging og vurdering av kva som er fagleg forsvarleg. Dette som fylgje av kompetanse, avvikling av ferie, permisjonar mv. Hjelpepersonell blir i stengeperiodar flutt på og det er tidvis fleire på jobb enn naudsynt, dvs. ikkje maksimal effektivitet. Kari Dalen g/vsj/ Side 13 Side26

25 Framtidig helsetilbod i Vinje Øvre, Rauland og Åmot Det er ikkje etablert formelle krav til helsepersonells kompetanse og fastlegars ressursar i form av hjelpepersonell. Lov om kommunale helse- og omsorgstenester set krav om fagleg forsvarleg drift. Dei fleste kommunar støttar seg til nykjelberekning som blei lansert av Den Norske Legeforening i si tid om berekning av hjelpepersonell til fastlegekontor. Her bereknar ein 0,8 årsverk hjelpepersonell per fastlege på store kontor og 1,2 hjelpepersonell på små legekontor.(sjå rapport Senja-legen) Det er denne nykjelen som er bakteppet ved alternativ 2 og 3 over. I Vinje er det 2 hjelpepersonell per lege på kontora i Edland og Rauland, og 1 per lege i Åmot. Administrasjonen meiner at det for eit middels kontor vil vere hensiktsmessig med 1 årsverk per lege. Legevakt Kommunen kan pålegge alle tilsette legar legevaktsarbeid. Det er fleire situasjonar som gjev grunnlag for fritak frå vakt. Kva for situasjonar dette er, er regulert gjennom forskrift. I Tokke Vinje legevakt er det 10 legar i vakt. Dette inkludert to turnuslegar (ein frå kvar kommune). Det er berre Tokke og Vinje som gjennom sitt samarbeid om legevakt har lege i døgnvakt i Vest-Telemark. Telefonvakt på natt kjøper kommunen av Tinn, der dette er organisert i sjukehuset. Det er diskusjonar nasjonalt om korleis legevakt skal organiserast i framtida. Kommunane blir rådd til å samarbeide om interkommunale løysingar for å skape robuste og gode fagmiljø. Oppslag i media tek opp tema som kompetanse og kvalitet. Det er alltid lege i bakvakt når turnuslege har vakt. Førebels har det ikkje kome signal om korleis framtidas legevaktsordning skal formast, men det er naturleg å anta at utvikling i sjukehusstruktur har konsekvensar for kva val som blir gjort her. Lege på vakt er aleine på natt. Dette kan, avhengig av oppstått situasjon opplevast som belastande. Ei eventuell vurdering av om legevakt skal vere bemanna av sjukepleiar på natt, må gjerast etter to liner; økonomi i høve til kost/nytte, og mogelegheit til rekruttering av personell til dette arbeidet. Det er venta at det vil kome krav til spesialisert kompetanse for legevaktssjukepleiar. Vinje kommune startar kompetanseheving i legevaktssjukepleie frå i år 2013 for å møte denne utviklinga. Telemedisin Den teknologiske utvikling er slik at ein kan sjå føre seg at det vil vere mogeleg å kommunisere aktivt med 2. linetenesta eller kollegaer via telemedisin, - då i form av oversending av bilete el. I enkel form og etter avtale med den einskilde mottakar skjer dette i nokon grad i dag. Det er per no ikkje bygt opp system eller strukturar for slike ordningar. Senter for Telemedisin i Tromsø har over år jobba med mange ulike utviklingstiltak. Til no Kari Dalen g/vsj/ Side 14 Side27