SAKSLISTE 1/16 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL FRA DEN /16 DETALJREGULERING NOREFJELLSTUA- FØRSTEGANGSBEHANDLING...

Transkript

1 KRØDSHERAD KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 12:00 - Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE 1/16 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL FRA DEN /16 DETALJREGULERING NOREFJELLSTUA- FØRSTEGANGSBEHANDLING /16 DETALJREGULERING SETERÅSEN, FØRSTEGANGSBEHANDLING /16 FRADELING AV EIENDOM - FRITIDSTOMT GNR. 199 BNR /16 SØKNAD OM KONSESJON - OLE RAAEN, GNR.189 BNR /16 KLAGE PÅ VEDTAK OM TOMTEDELINGSPLAN FOR FELT I I REGULERINGSPLAN H2 PÅ NOREFJELL /16 SØKNAD OM SNØSCOOTERLØYVE - N3-NOREFJELLRENNET /16 HØRINGSUTTALELSE - EKSPRESSBUSSUTREDNING - REGION SØR /16 SØKNAD OM BIDRAG - VILLA FRIDHEIM /16 LÅNEOPPTAK STARTLÅNMIDLER I etterkant av det formelle møtet vil det bli gitt en orientering om administrasjonens arbeid med sak om bosetting av flyktninger m.v. Fra kl vil det bli gitt en orientering om hva det vil si å være en MOT Kommune. Formannskapet er velkommen til å delta i møtet. Noresund, Gustav Kalager ordfører

2 1/16 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL FRA DEN Saksbehandler: Merete Holen Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 16/45 Saksnr.: Utvalg Møtedato 1/16 FORMANNSKAPET Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Administrasjonen har ikke mottatt noen innvendinger fra utsendt protokoll. Innstilling: Ut fra ovenstående vil rådmannen anbefale formannskapet å fatte slikt vedtak: Møteprotokollen fra godkjennes. 2

3 2/16 DETALJREGULERING NOREFJELLSTUA- FØRSTEGANGSBEHANDLING Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 15/929 Saksnr.: Utvalg Møtedato 2/16 FORMANNSKAPET Vedlegg: Plankart datert Bestemmelser udatert Planbeskrivelse udatert Notat utbyggingsplaner Utbyggingsavtale for Norefjellstua datert Saksopplysninger: Krødsherad kommune mottok komplett planleveranse for reguleringsplan Norefjellstua. Planen erstatter i sin helhet tidligere godkjente bebyggelsesplan Norefjellstua, samt deler av reguleringsplan H6 (Område I, og L). Planområdet er totalt 65 daa stort. Administrasjonenes vurdering av planforslaget Innkommet planforslag er i tråd med Krødsherad kommunes krav til samlet planleveranse, og administrasjonen mener planbeskrivelsen gir en utfyllende og riktig beskrivelse av området. Det henvises til planbeskrivelsen for utfyllende informasjon. Hele området er oppramset i bestemmelsene til kommunedelplan for Norefjell (vedtatt ) 4: «Gjeldende reguleringsplan skal fortsatt gjelde». Området Norefjellstua er avsatt til område med kombinert formål, turistformål og fritidsbebyggelse mens området innenfor reguleringsplan H6 er avsatt til fritidsformål. Planforslaget er i overenstemmelse med overordnet planverk. Historikk: Krødsherad kommune har de siste årene hatt relativt mye dialog med eierne av Norefjellstua, og det er gjennomført to dispensasjons-prosesser knyttet til endret vegfremføring i dette området. Disse søknadene har kommunen avslått, og det er stilt krav om omregulering av eiendommen dersom adkomst skal endres. Kommunen har også anbefalt grunneierne om å samarbeide om en reguleringsplan for hele planområdet, for på denne måten å kunne planlegge en bedre helhet. Det er derfor positivt at det nå er oversendt et samlet planforslag og over hele området, og forslaget viser med stor tydelighet at det her er flere problemstillinger som må vurderes både administrativt og politisk. Problemstillinger knyttet til område I og L i reguleringsplan for H6. I gjeldende reguleringsplan er området avsatt til leilighetsbygg, og tanken med gjeldende reguleringsplanen er at man skulle bygge et leilighetskompleks med underjordisk parkering. Det er stilt krav om at det skal utarbeides en utomhusplan før byggetillatelser kan innvilges. 3

4 Oversendte planforslag reduserer utnyttelsen i området, og området foreslås oppdelt i totalt 14 tomter fra m2. Ny vegløsning i området sees i sammenheng med adkomst til Norefjellstua. Generelt ønsker kommunen en stor utnyttelse i sentrale områder, men samlet sett er reguleringsplanen fornuftig, med økende utnyttelse mot slalomløypa. Tomtestørrelsen er vesentlig mindre enn øvrige tomter i området i reguleringsplanen for H6, og utbyggingen virker å harmonere godt med nabolaget. Problemstillinger knyttet til området for gjeldende bebyggelsesplan Norefjellstua Planforslaget endrer den historiske planen rundt hvordan dette området skal utbygges. I gjeldende bebyggelsesplan er det planlagt at det skal bygges hotell og utleie med totalt m2 BRA. I det nye planforslaget er det lagt inn et næringsområde, hvor det skal bygges et nytt serveringssted/afterski, samt inntil 96 utleieleilgheter. Utleieleighetene kan omgjøres til selveierleiligheter uten utleieklausul etter 10 års bruk i utleie. Se kart nedefor som viser endring av utnyttelse. Eksisterende bebyggelsesplan Planforslag En slik endring av formålet får en del konsekvenser, og bør diskuteres grundig politisk. Administrasjonen har forsøkt å sette opp noen problemstillinger som kan vektlegges i en slik diskusjon. Planforslaget er undersøkt juridisk, og foreslåtte bestemmelser er lovlige. Norefjell er avhengig av trafikk hele uken for å utvikle seg videre som reiselivsdestinasjon. Økning i besøks/overnattingstall spesielt i midtuke er viktig for at det skal være driftsgrunnlag for videreutvikling av Norefjell skisenter, tilstrekkelig omsetning i serveringssteder, skiutleie mm. Per i dag er midtuke trafikken for dårlig, mens det i helger og ferier er bedre belegg. 4

5 Kommunen har historisk ønsket å sikre bygging av «varme senger» gjennom å regulere sentrale områder til næringsformål. Utfordringen er at lønnsomheten ved å bygge til utleieleiligheter er dårligere enn ved å bygge fritidsenheter, og derfor blir ikke disse enhetene bygget ut, og sentrale områder blir liggende ubebygd. Forslagsstilleren, NPU kjenner denne problemstillingen bedre enn de fleste, siden de også eier Norefjell skisenter. De er derfor ekstra avhengig av å sikre at det er tilstrekkelig med utleiesenger tilgjengelige. Gjennom dialog har de forklart deres forretningsmodell, og hovedårsaken til at de ønsker å regulere inn muligheten for å endre planstatus til fritidsformål etter 10 år, er at de på denne måten kan få finansiert opp utbygging gjennom låneopptak. Da får bankene en større sikkerhet, siden annenhåndsverdien av leiligheten er høyere dersom det ikke foreligger utleieklausuler. Det er viktig å sikre at de mest sentrale områdene skal være sikret til næringsformål, samtidig som det er viktig at gode prosjekter blir realisert. Området Norefjellstua er sentralt, men det er generelt avsatt store arealer til næringsformål i kommunedelplanen for Norefjell. Spesielt området rundt Skistua, men også S1 og S2 er ubebygde, og har en beliggenhet som er gode for næringsbebyggelse. Slik sett kan man argumentere for at det i nåværende situasjon er viktigere å realisere bygging av leiligheter for på denne måten å øke kundegrunnlaget og omsetningen på Norefjell. Administrasjonen mener for øvrig at Afterski/ serveringsvirksomhet fortsatt skal være i dette området, siden man da kan stå på ski «hjem» selv om heiser er stengt. Planforslaget legger også dette til grunn. Administrasjonen har konkret vurdert hvorvidt BFF10 bør endres til å bli et kombinert byggeområde på lik linje med F/T 1, og tvungen utleie i 10 år. På denne måten ville arealet som avsettes til næringsformål harmonere mere med arealet som var avsatt til næringsformål i eksisterende bebyggelsesplan. Administrasjonen har ikke foreslått endring på dette punkt men det er et av de politiske valg som kan gjøres. Administrasjonen hadde primært ønsket at det forelå en revidert kommunedelplan for Norefjell før man omregulerer såpass sentrale områder som Norefjellstua. En kommunedelplanprosess vil ta tid, og tomtesalg og leilighetsbygging i planområdet er tenkt å finansiere videreutvikling av Norefjell skisenter, og da i første omgang nytt snøproduksjonsanlegg. Dette er en så viktig investering for hele Norefjell at administrasjonen av denne grunn anbefaler at planen tas opp til vurdering. Rekkefølgekrav Historisk har kommunen brukt rekkefølgekrav for å sikre utbyggingsrekkefølge. Tanken med dette er at utbygger må realisere næringsvirksomhet og deretter kan bygge ut mer lukrative utbyggingsområder når de mindre lønnsomme prosjektene er bygget ut. Planforslaget inneholder ingen rekkefølgebestemmelser, og forslagsstiller mener at slike bestemmelser virker mot sin hensikt. Forslagsstiller mener at man gjennom realisering av lønnsomme prosjekter får økt handlingsrom, og på denne måten kan realisere utleieenhet. Forslagsstiller har lagt ved deres planlagte utbyggingsrekkefølge som er vedlagt saken i eget vedlegg. Administrasjonen har ikke lagt inn noe forslag til rekkefølgekrav i forslaget til vedtak utover krav til bygging av skibru, jfr. punkt om stier og løyper nedenfor. Det bemerkes at en rekkefølgebestemmelse vil være det eneste juridisk bindende i forhold til utbyggings- 5

6 rekkefølge. Det er likevel en klar forventing til at utbyggingen skjer i tråd med NPU s notat om utbygging, jfr. vedlegg. Parkeringsareal Planforslaget legger opp til 1,5 parkeringsplass per leilighet, hvorav 0,5 p-plasser ikke kan reserveres, men være fellesparkering. Administrasjonen mener dette er et minimum, men ved å sikre 0,5 plasser til fellesplasser får en bedre fleksibilitet i utnyttelsen av parkeringsarealene og administrasjonen mener derfor at en kan gå for forslaget. For leilighetene med utleieplikt er forøvrig følgende tillegg lagt inn under punkt 2.7.1: «Gjesteparkering kan dekkes ved bruk av arealer i tilfredsstillende avstand utenfor planområdet. Avtaler om dette skal da framlegges ved byggesak.» Administrasjonen er usikker på hvorvidt det er hensiktsmessig å åpne for at parkeringsarealer kan tillates utenfor planområdet. Norefjell er lite tilpasset kollektivreisende, siden det ikke går jernbane eller annen offentlig transport hit, og man er relativt avhengig av privatbil for å kjøre opp. Når man først har kommet til Norefjellstua er for øvrig behovet for bilbruk lite, og da kan man i teorien benytte en fjernparkering, og ha en bil tilgjengelig innen planområdet. Men erfaringsmessig fungerer slike ordninger dårlig i praksis, da alle ønsker seg bekvemme løsninger. Vil man kjøre bagasje opp til leilighetene, for så å parkere ved f.eks Skistua og la bilen stå der under oppholdet? Administrasjonen tror ikke det, og foreslår derfor at denne bestemmelsen tas ut av planen. Mulighet for valg mellom leilighetsutbygging eller hytteutbygging. For områdene BFF 6,7 og 8 har forslagsstiller lagt inn bestemmelsen nedenfor: «Fritidsbebyggelse: Områdene merket BFF 6, 7 og 8. Områdene skal bebygges enten etter 2.5 eller 2.6 i disse bestemmelsene. Valg mellom disse byggemåtene skal foretas ved første byggesak innen det enkelte delområde. Ved første byggesak skal det leveres situasjonsplan som viser disponering av hele delområdet med evt tomtedeling og denne vil da være bindende for hele delområdet.» Områdene er totalt ca 8 daa, og dersom man velger å bygge kun hytter her vil man få en utnyttelse på totalt 8-10 hytter. I planbeskrivelsen er det estimert totalt 62 leiligheter i disse områdene ved bygging av leiligheter. Totalt sett er utnyttelsen av området i planforslaget, både innenfor I/L og bebyggelsesplan Norefjellstua blitt vesentlig redusert i forhold til etablerte planer. Administrasjonen mener at dette området er såpass sentralt at man bør fjerne denne valgmuligheten, og kreve at det skal bygges leiligheter her. Stier- og løyper Selve planområdet er ganske optimalt planlagt, omkranset av skiløyper og alpinnedfart, og skiløyper inn i planområdet. Den gamle nedfarten «Mannekengen» er en del av disse skiløypene, men ikke lenger et sammenhengende grøntområde. Administrasjonen mener dette er fornuftig. 6

7 Øvre Djupsjøløype avsluttes i planforslaget ved innkjøringen til utbyggingsområdet. Administrasjonen ser gjerne at denne løypen fortsetter, aller helst helt ned til Skistua, og med et fornuftig krysningspunkt for beboerne i Norefjelltunet over alpinbakken. Her er det flere alternativer til fremføring, og denne problemstillingen bør vurderes i en mer overordnet plan. Administrasjonen anser dette forslaget som «godt nok», og har ikke krevd at denne problemstillingen utredes ytterligere. Øvre Djupsjøløype krysser også 903- vegen nordvest i planområdet. Bestemmelsene åpner for skibru over vegen, og det er lagt inn tilstrekkelige bestemmelser i forhold til dimensjonering av brua. Problemstillingen her er knyttet til når brua skal bygges, og hvem som skal bekoste bygging av denne. Administrasjonen har utarbeidet en utbyggingsavtale basert på kommunens standardavtale, og hvor kommunens normale prinsipper legges til grunn. Kommunen har som hovedprinsipp at intern infrastruktur skal bekostes av utbygger. Innenfor planområdet er alle skiløyper bygget ut med unntak av skibrua. For å sikre utbyggingen må det innreguleres en rekkefølgebestemmelse. Administrasjonen anbefaler at følgende bestemmelse innarbeides: «Skibru over 903-vegen merket SKI/V skal være opparbeidet før feltene BFF6- BFF10 kan innvilges igangsettelsestillatelse.» Også her er det politiske vurderinger som må avveies. Historikken knyttet til denne brua er lang, og i gjeldende regulering ligger det inne en kostnadsfordeling mellom infrastrukturfondet og utbygger. Videre var det her flere andre utbyggere som opprinnelig skulle deltatt i spleiselaget for å realisere denne brua, og man kan også argumentere med at behovet for skibru kommer fordi det er bygget en veg som ikke kommer dette planområdet til gode. Administrasjonen mener det er viktig å få bygget skibrua, som anslagsvis koster 2,5 millioner kroner og at det derfor legges inn et rekkefølgekrav og at utbygger dekker kostnaden. Alternativet er at utbygger skal bygge brua når de mener dette er riktig, eller man kan vurdere å gi fritak for ordinære infrastrukturbidrag i deler av utbyggingsområdet, f. eks: BFF 3 BFF 5 (14 tomter a ) og/eller F/T1 og F/T2 (98 leiligheter a ) Samlet vurdering: Som synliggjort ovenfor er det mange utfordringer og problematiseringer i reguleringsplaner som befinner seg i sentrale områder, spesielt nå, når gjeldende kommunedelplan begynner å bli gammel. Plan- og bygningsloven er klar på at det er forslagsstillers forslag som skal presenteres for planutvalget. Administrasjonen har hatt en løpende dialog, og anbefalt visse justeringer. Planutvalget har lov til å revidere deler av forslaget, de har lov til å sende forslaget i retur, og be om endringer, eller legge forslaget slik det foreligger fra forslagsstiller ut til offentlig ettersyn. Administrasjonens forslag er å legge planforslaget ut til offentlig ettersyn med de endringer som fremgår av saksutredningen. Den historiske bebyggelsesplanen for Norefjellstua virker vanskelig å realisere. En litt letter utbygging med totalt ca. 250 leiligheter, tilrettelagt for utleie, hvorav det er utleieklausul i 10 år for ca. 30 % av leilighetene vil slik forslagstiller fremstiller det, være lettere å iverksette. En utbygging vil bidra til økt aktivitet og flere 7

8 utleieenheter i nærområdet til skisenteret. Utbyggingen vil også gi økt omsetning og investering i skisenteret som er viktig for Norefjell som reiselivsdestinasjon. Til grunn for administrasjonens anbefaling er det en klar forventing til at utbygging og investering i skianlegget skjer i tråd med NPU s notat. Innstilling: Ut fra ovenstående vil rådmannen anbefale formannskapet å fatte slikt vedtak: Reguleringsplan for Norefjellstua legges ut til offentlig ettersyn ihht plan- og bygningslovens med følgende endringer: bestemmelse 2.3 tas ut, og bestemmelse 2.4 endres til følgende ordlyd: Fritidsbebyggelse: Områdene merket BFF 6 til og med 10. Områdene skal bebygges etter 2.6 i disse bestemmelsene. Bestemmelse 2.7.1, følgende avsnitt tas ut: Gjesteparkering kan dekkes ved bruk av arealer i tilfredsstillende avstand utenfor planområdet. Avtaler om dette skal da framlegges ved byggesak. Ny bestemmelse, 6.1: Rekkefølgebestemmelse: Skibru over 903-vegen merket SKI/V skal være opparbeidet før feltene BFF6- BFF10 kan innvilges igangsettelsestillatelse. Utbyggingsavtale for Norefjellstua legges ut til offentlig ettersyn ihht plan- og bygningslovens

9 3/16 DETALJREGULERING SETERÅSEN, FØRSTEGANGSBEHANDLING Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 14/337 Saksnr.: Utvalg Møtedato 3/16 FORMANNSKAPET Vedlegg: Plankart datert Bestemmelser datert Planbeskrivelse datert Utbyggingsavtale for Seteråsen datert Saksopplysninger: Krødsherad kommune mottok komplett planleveranse for reguleringsplan Seteråsen. Planen erstatter i sin helhet tidligere godkjente reguleringsplan, Fossliseteråsen som ble egengodkjent Området befinner seg syd for Eggdalsvegen og vest for Fosslielva. Planområdet er totalt 220 daa stort. Rådmannens vurdering av planforslaget Innkommet planforslag er i tråd med Krødsherad kommunes krav til samlet planleveranse, og rådmannen mener planbeskrivelsen gir en utfyllende og riktig beskrivelse av området. Det henvises til planbeskrivelsen for utfyllende informasjon. Området er avsatt i kommuneplanens arealdel (vedtatt ) med formål: «Gjeldende reguleringsplan skal fortsatt gjelde». Omregulering av planen er i henhold til kommuneplanen. Reguleringsplanen endres i hovedsak på følgende punkter: - Utnyttelsen av området økes fra 13 til 39 hytter - Vann- og avløp kobles til NVA fremfor egen avløpsløsning - Bestemmelsene åpner for større hytter enn tidligere. Samlet sett mener administrasjonen at omreguleringen er positiv. Det er fra kommunens side et ønske om å utnytte utbyggingsområdene tettere enn tidligere. Areal er en begrenset faktor, samt at man ved opparbeiding av høystandard hytter har langt tyngre investeringer i infrastruktur, og følgelig bør ha flere enheter å dele disse investeringene på. Endringene fra tidligere reguleringsplan synliggjøres godt i figur 6 i planbeskrivelsen. 9

10 Planområdet befinner seg ikke innenfor kommunedelplan for Norefjell, men ligger slik til at det naturlig benytter all grønn infrastruktur på Norefjell. Planen kommer derfor innenfor avtalens punkt 2: «samt tilstøtende områder som benytter den samme infrastruktur». Det er ikke innregulert skiløyper i planområdet, siden områdene ned mot Fosslielva og Vardefjellløypa er svært bratt. Fremtidige hytteiere må derfor koble seg til skiløyper Nord for Eggedalsvegen. Vedlagt er derfor forslag til standard utbyggingsavtale for grønn infrastruktur på Norefjell som legges ut til offentlig ettersyn parallelt med reguleringsplanen. Planen gis PlanID 81. Administrasjonen anbefaler at det gjøres noen mindre endringer av planens bestemmelser, og at den legges ut til offentlig ettersyn med disse endringene UTFORMING: «Takvinkel mellom grader» endres til: «takvinkel mellom 20 og 30 grader» «Takvinkel for anneks, uthus/garasje og mindre tiltak i bebyggelsen kan fravikes» endres til: «Mindre tak i bebyggelsen, f.eks over inngangsparti kan være pulltak» GJERDER, FLAGGSTENGER, PORTALER M.V. 10

11 Følgende tillegg foreslås: Overbygde portaler er ikke tillatt Innstilling: Ut fra ovenstående vil rådmannen anbefale formannskapet å fatte slikt vedtak: Administrasjonen endrer bestemmelsene som beskrevet i saksframlegget. Reguleringsplan for Seteråsen legges ut til offentlig ettersyn ihht plan- og bygningslovens Utbyggingsavtale for Seteråsen legges ut til offentlig ettersyn ihht plan- og bygningslovens

12 4/16 FRADELING AV EIENDOM - FRITIDSTOMT GNR. 199 BNR. 3 Saksbehandler: Anne Gro Haviken Arkiv: GNR 199/3 Arkivsaksnr.: 15/1035 Saksnr.: Utvalg Møtedato 236/15 FORMANNSKAPET /16 FORMANNSKAPET Vedlegg: Dispensasjonssøknad gnr. 199/3 Saksopplysninger: Johan Woldmo, eier av eiendommen Aasen gnr. 199 bnr. 3 beliggende mellom Liubråtan og Fosslia, søker om å fradele tunet på eiendommen til fritidstomt. Arealet som søkes fradelt er ca m² fritidstomt. Johan Woldmo er også eier av gnr. 196/2 Nordre Bjerkerud og gnr. 215/10. I lanbrukssammenheng ses eiendommene under ett og består totalt av ca 40 da fulldyrka jord, ca 1300 da skog, ca 23 da innmarksbeite samt annet. Angående gnr. 199/3 består den av 5 da overflatedyrka jord og innmarksbeite og ca. 160 da skog samt noe annet. Selve gårdstunet ligger på Nordre Bjerkerud og består av flere bygninger, bl.a. to våningshus. Grunnen til at Woldmo søker om fradeling er med tanke på framtidig overdragelse av landbrukseiendommen til datteren. Woldmo ønsker at framtidig eier skal spare vedlikeholdskostnader ved å slippe å ta vare på de 4 husene på eiendommen Åsen. kulturlandskapet skal også vurderes. Jordloven 12 Jordloven 12 inneholder et generelt delingsforbud for landbrukseiendommer. Samtykke til deling kan bare gis dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarlig ut fra hensynet til den avkastning eiendommen kan gi. Hvis ingen av vilkårene er oppfylt, må søknaden avslås. Er en eller begge betingelsene oppfylt, kan samtykke til deling gis. Driftsog miljømessige ulemper, godkjente planer for arealbruk og hensynet til Avkastningsevne: 12

13 Arealet som søkes fradelt består av en enkel hytte på påler, et anneks og to små bygninger med tilhørende tun område. Stedet leies ut som feriested i dag og stedet kan ha et utleiepotensial. Bygningsmassen krever imidlertid vesentlig oppgraderinger og vedlikehold. Fradeling av tun som omsøkt vil ikke forringe avkastningsevnen på bruket vesentlig. Fradelingen må kunne sies å være forsvarlig ut fra den avkasting eiendommen kan gi. Driftsmessige/miljømessige forhold: Arealet kommer ikke i konflikt med skogbruksaktiviteter. Skogsdriften vil kunne skjøttes selv om bygningsmassen blir en egen enhet. Foruten skog består område av ca 5 dekar beiteareal som ligger rundt det omsøkte tunet. En ulempe med fradeling av tunet er ev nye eiere som ikke liker å ha beitedyr gående ved husveggene. Ved at det etableres en fritidseiendom nær beiteareal kan det i framtida bli en interessekonflikt mellom naboene. På den annen side er beiteressursen svært begrenset og blir i liten grad benyttet i dag. På eiendommen Nordre Bjerkerud finnes det i to våningshus. Opprettholdelse av Åsen som bosted, så langt unna hovedbølet, vil sannsynligvis være mindre aktuelt for fremtidige eiere. Fradelingen vil derfor ikke gi noen driftsmessige ulemper for den videre drift av den øvrige landbrukseiendommen. Kulturlandskap: Hvis en fradeling blir realisert må hus og tun vedlikeholdes/bygges nytt. Tun med hus som blir vedlikeholdt vil være et positivt element i kulturlandskapet og bidra til å bevare mangfoldet. Plangrunnlag Eiendommen er regulert til LNFR sone 3 for spredt fritidsbebyggelse i Kommuneplan Fradelingen strider ikke mot kommuneplanen. Naboanmerkinger Naboer er varslet og det foreligger ingen merknader. Vann/Avløp/Adkomst Fradelingen gjelder et eksisterende forhold. Ev oppgradering av dagens vann- og avløpsanlegg må omsøkes som normalt. Naturmangfoldloven Søknaden et blitt vurdert etter Naturmangfoldloven av 19. juni kunnskapsgrunnlaget: Det er ikke registrert forekomster av ulike typer miljøverdier ved gjennomsøk i databasen Kilden hos Skog og landskap. Tiltaket berører ikke registrerte MiSregistreringer ei heller viltregistreringer eller naturtyper. Kommunen vurderer at kravene til kunnskapsgrunnlaget er oppfylt etter 8. 9 føre var prinsippet: Vurdert til å ha mindre betydning da det ikke er registrert forekomster under økosystemtilnærming og samlet belastning: Tiltaket belaster ikke økosystemet i en slik grad at søknaden bør avslås. 11 kostnadene ved miljøforringelser skal bæres av tiltakshaver: Så lenge de omsøkte tiltak ikke vurderes å komme i konflikt med registrerte kulturminner, naturtyper, arter og MiS-figurer, vurderes 11 som uaktuell. 13

14 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder: 12 vurderes ikke relevant i denne saken. Dispensasjon/samlet vurdering For tiltak som i kommuneplanens arealdel ligger i LNFR-sone 3 må det søkes dispensasjon jf. Plan- og bygningsloven. Jf. forhold nevnt i kommuneplanens retningslinjer 10.5 kan kommunen ikke se at tiltaket kan gi negative virkninger for naturvern, biologisk mangfold, kulturminner, kulturlandskap. Det vil derimot være positivt for kulturlandskapet at plassen blir vedlikeholdt. Fordelen ved å gi dispensasjon skal være klart større enn ulempene. Det er i utgangspunktet fordeler og ulemper for de allmenne interessene som skal avveies. LNF-formålet skal sikre at jord- og skogbruk kan drives hensiktsmessig, at friluftsområder er tilgjengelige for allmennheten, at det tas hensyn til kulturlandskapet og den verdien naturen i seg selv har. En fradeling av eldre tun, som i dag utgjør overskytende boligmasse for en driftsenhet i landbruket, er i dette tilfellet vurdert til ikke å være i strid med formålet for LNF-områder i kommuneplanens arealdel. Den positive effekten av at tun og hus brukes som fritidseiendom og vedlikeholdes for framtida vurderes å veie tyngre enn eventuelle framtidige miljømessige ulemper ved fremmed bosetting i landbruksområde. Det forutsettes at øvrig dyrka mark, beite og skog på eiendommen fortsatt blir liggende inn under hoved bølet som en driftsenhet. Konklusjon Ut i fra de vurderinger som er gjort i medhold av jordloven og plan- og bygningsloven kan fradeling av tunet Åsen på gnr. 199 bnr. 3 med en tomt på ca m² dekar innvilges. 14

15 Innstilling: Ut fra ovenstående vil rådmannen anbefale formannskapet å fatte slikt vedtak: I medhold av Plan- og bygningslovens 20-1, pkt. m, godkjenner Krødsherad kommune søknad om fradeling av en parsell på ca m² fra gnr. 199 bnr

16 5/16 SØKNAD OM KONSESJON - OLE RAAEN, GNR.189 BNR. 1 Saksbehandler: Erik Bjøre Arkiv: V04 &18 Arkivsaksnr.: 15/983 Saksnr.: Utvalg Møtedato 5/16 FORMANNSKAPET Saksopplysninger: Ole Raaen søker om konsesjon for kjøp av Herbrandsbråten, gnr. 189, bnr. 1 i Krødsherad kommune. Kjøpesummen er satt til kr. Dagens eier er Olav K. Bråthen. Bråthen skal ha rett til å skille ut tomt til boligformål på ca 1 dekar i nærheten av der boligen som brant ned sto. Denne retten gjelder i 10 år fra overtakelse. Eiendommen består av14 dekar dyrka mark og 371 dekar skog og annet areal. Ole Raaen eier naboeiendommen Herbrandsbråten, gnr. 189 bnr. 2. Denne eiendommen består av ca 50 dekar dyrka mark og 527 dekar skog og annet areal. Raaen er en aktiv jord- og skogbruker som har leid den dyrka marka på 189/1 i lang tid. 16

17 Saksbehandling: Saken er behandlet etter Konsesjonsloven av 28. november 2003 nr 98. I konsesjonsloven står det følgende i 1, Formål: Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold son er mest gagnlig for samfunnet, bl.a. for å tilgodese: 1. framtidige generasjoners behov 2. landbruksnæringen 3. behovet for utbyggingsgrunn 4. hensynet til miljø, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser 5. hensynet til bosettingen Jord- og skogbrukssjefens vurdering: Skog: Skogen består av 339 dekar produktivt areal. Skogen består for det meste av areal med middels til høy bonitet. Driftsforholdene er gode. Jordbruk: Eiendommen består i følge jordregisteret av 14 dekar fulldyrka mark. Arealet har blitt leid bort til naboeiendommen 189/2 i minst 60 år. I de siste årene har arealet blitt benyttet til juletreproduksjon. 9 i konsesjonsloven lister opp særlige forhold for landbrukseiendommer: 1, om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. 2, om erververs formål vil ivareta hensynet til bosetting i området. 3, om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning. 4, om erververen anses som skikket til å drive eiendommen. 5, om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Søkeren er vurdert i henhold til 9 i konsesjonsloven og oppfyller vilkårene for å få konsesjon. Hensynet til bosetting er ivaretatt ved at søker bor på naboeiendommen. Det er heller ikke bolig på omsøkte eiendom. Ervervet innebærer en driftsmessig meget god løsning, siden to naboeiendommer nå slås sammen og drives mer effektivt. Prisvurdering: Ved vurdering av salgssummen skal landbruksmyndighetene etter konsesjonslovens 9 punkt 1 tilgodese en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. Skogverdien skal, ifølge rundskriv M-3/2002 (jfr M-2/2009), beregnes ut fra avkastningsverdi (bruksverdi). I vurderingen er det lagt til grunn de dataene som skogbruksplanen for eiendommen oppgir. Skogbruksplanens data har blitt justert for den oppsamling av hogstmoden skog som har skjedd i årene fra 2002 til På samme måte er inntekter fra jakt- og utmarksresursene vurdert. Bruttoverdiene av disse produktene er så fratrukket driftsog administrasjonskostnader. Nettoverdiene er så kapitalisert for å finne nåverdiene av de framtidige inntektene på eiendommen. I følge rundskriv M-7/2002 (jfr M-2/2009) skal det benyttes 4 % rente ved kapitalisering av skogverdiene. Etter en samlet vurdering har jord- og skogbrukssjefen kommet fram til at avtalt pris på kr kan aksepteres. 17

18 Innstilling: Ut fra ovenstående vil rådmannen anbefale formannskapet å fatte slikt vedtak: Med hjemmel i konsesjonsloven av 28. november 2003 nr. 98 gir Krødsherad kommune Ole Raaen konsesjon for erverv av eiendommen Herbrandsbråten, gnr. 189, bnr. 1 i Krødsherad kommune. Søker bor på naboeiendommen gnr. 189, bnr 2 og vil etter kommunenes vurdering oppfylle boplikt ved fortsatt å bo der. Det settes som vilkår at eiendommene Herbrandsbråten, gnr. 189, bnr. 1 og 2 drives som en driftsenhet. 18

19 6/16 KLAGE PÅ VEDTAK OM TOMTEDELINGSPLAN FOR FELT I I REGULERINGSPLAN H2 PÅ NOREFJELL Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 15/314 Saksnr.: Utvalg Møtedato 6/16 FORMANNSKAPET Vedlegg: Klage over tomtedelingsplan for delfelt I datert Delegert vedtak tomtedelingsplan delfelt I Saksopplysninger: Krødsherad kommune mottok klage på delegert vedtatt i sak FOR 191/15 den Klagen begrunnes med at det ikke er tatt tilstrekkelig hensyn til veiadkomst til klagers hytte. Klagen ble fremmet innen klagefristen. Vurderinger Reguleringsplan for H2 kan ikke bebygges før det foreligger godkjente tomtedelingsplaner innen planområdet, jfr. reguleringsplanens bestemmelse 4.10: Administrasjonen fatter delegerte vedtak i saken, jfr. formannskapets retningslinjer for behjandling av slike saker, vedtatt i sak 31/13 den Disse retningslinjene er som følger: «Begrepet tomtedelingsplan er ikke et juridisk begrep i plan- og bygningsloven (pbl), og det er følgelig ingen prosesskrav rundt denne. Rådmannen ønsker derfor å informere Formannskapet/planutvalget om hvordan denne problemstillingen løses i fremtiden: Rådmannen har stilt krav om at det skal utarbeides tomtedelingsplan, hvor det er enighet om valg av løsning. Denne enigheten skal dokumenteres. Det skal utarbeides en tomtedelingsplan, hvor alle tomter skal være avmerket, samt interne kjøreveger. Det skal så langt mulig forsøkes å etablere kjøreveg frem til alle tomter. 19

20 Dersom det oppnås enighet om en tomtedelingsplan, vil denne vurderes av rådmannen, som administrativt vedtar tomtedelingsplanen. Dersom det ikke oppnås enighet om løsning innenfor et delområde, kan IKKE tomtedelingsplanen behandles/godtas, og det stilles krav om full reguleringsprosess (detaljregulering).» I denne konkrete saken var det tilsynelatende enighet rundt tomtedelingsplanen, og også Gyri Sørensen har undertegnet på plankart som vist nedenfor: Hvorfor Sørensen valgte først å akseptere tomtedelingsforslaget, for senere å trekke dette tilbake og klage på planen kommer ikke klart frem av klagen. Dette er for øvrig underordnet, siden det åpenbart ikke foreligger enighet om løsning innenfor delområde I. Administrasjonen har bedt grunneier Knut Gulsvik om å oppklare eventuelle misforståelser med klager. Dette har ikke skjedd. Administrasjonen mener derfor at forutsetningene for å gjennomføre en tomtedelingsplan ikke er til stede, og at klagen må tas til følge. Innstilling: Ut fra ovenstående vil rådmannen anbefale formannskapet å fatte slikt vedtak: Klage datert tas til følge. Tomtedelingsplan for delfelt I i reguleringsplan for H2 vedtatt i sak FOR 191/15 den oppheves i henhold til forvaltningslovens

21 7/16 SØKNAD OM SNØSCOOTERLØYVE - N3-NOREFJELLRENNET 2016 Saksbehandler: Erik Bjøre Arkiv: N08 &18 Arkivsaksnr.: 16/31 Saksnr.: Utvalg Møtedato 7/16 FORMANNSKAPET Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Krødsherad IL v/gunhild S. Bjerkerud i samarbeid med Eggedal Idrettslag søker om tillatelse til bruk av snøscootere i forbindelse med gjennomføring av Norefjellrennet N den 20. februar. Løypa er lagt om fra foregående år og vil være etter følgende trase: Bøseter- Vardefjell Bøseter- Øvre Djupsjøløype- Tempelseter- Gamleseter- Djupsjøen- Lislevann- Leineseter- Bøseter. Start og mål for løpet er på Bøsetra i Krødsherad kommune. Snøscooterne skal brukes til transport av utstyr til mat- og drikkestasjoner, personell til poster rundt løypa, tidtaking, teknisk personell, løypesjef og sikkerhet. I tidligere søknader er det opplyst at alle scootere vil bli merket tydelig med N3 logo. Det søkes om at scooterne kan benyttes 5 dager før og etter renndagen for forarbeid og etterarbeid. I tillegg søkes det om at 1 til 2 scootere kan benyttes i ei uke etter renndagen for eventuelle uforutsette oppdrag i forbindelse med opprydning etter rennet. Nytt av året er at de søker om rammeløyve for 3 år, altså 2016 og tilsvarende arrangement i 2017 og Vurdering: Nødvendig kjøring i forbindelse med arrangementet og for opprydning i etterkant anses som kurant grunn for dispensasjon etter lov om motorferdsel. Fordi kjøring med snøscooter i skiløypene etter arrangementet anses som konfliktfylt er det viktig at denne kjøringen begrenses til et minimum. Det søkes om løyve for å bruke 1 til 2 snøscootere i inntil ei uke etter renndagen. Vinterferien starter i uke 8, og etterarbeidet etter rennet vil være denne uka. Det vil derfor være ekstra viktig at det vises hensyn til dette ved kjøring etter rennet. Vi mener derfor at det må være tilstrekkelig med 3 dager til etterarbeid i traseen. Snøscooterne må være tydelig merket med «N3«som tidligere. Så lenge arrangementet er relativt likt fra år til år vil et flerårig løyve være kurant, da vurderingene det enkelte år vil våre sammenfallende. Konklusjon: Arrangøren av N3 gis tillatelse for nødvendig transport i forbindelse med årets renn og tilsvarende arrangement i 2017 og

22 Innstilling: Ut fra ovenstående vil rådmannen anbefale formannskapet å fatte slikt vedtak: Krødsherad Idrettslag v/ Gunhild S. Bjerkerud i samarbeid med Eggedal Idrettslag v/tone Besserud gis løyve for nødvendig bruk av snøscootere i forbindelse med Norefjellrennet N3 den 20. februar Det gis videre rammeløyve for N3 etter samme opplegg i 2017 og 2018 for aktuell renndato og for- og etterarbeid. Det settes følgende vilkår for vedtaket: - Snøscooterne som brukes skal stå på liste som arrangøren utarbeider og være utstyrt med tydelig merking med N3 og logo. - Tillatelsen gjelder for den del av løypa som ligger i Krødsherad kommune. - Snøscootere kan brukes til følgende formål: frakt av utstyr til mat- og drikkestasjoner, personell til poster rundt løypa (tidtaking, Tv-sending/reportasjer, teknisk personell, løypesjef og sikkerhet), og opprydning etter rennet. - Løyve gjelder for renndagen og for- og etterarbeid 3 dager før og 3 dager etter rennet. - Kopi av dette løyvet skal medbringes på alle snøscooterne. - Løyvet forutsetter grunneiers tillatelse. Tillatelsen er gitt etter 3e og 6 i nasjonal forskrift til lov om motorferdsel i utmark og vassdrag av 10. juni 1977 nr

23 8/16 HØRINGSUTTALELSE - EKSPRESSBUSSUTREDNING - REGION SØR 2015 Saksbehandler: Anita Larsen Arkiv: N01 &13 Arkivsaksnr.: 15/911 Saksnr.: Utvalg Møtedato 8/16 FORMANNSKAPET Vedlegg: Høringsutgave av Ekspressbussutredningen Region Sør 2015 Saksopplysninger: Statens vegvesen, region sør har sendt ut utredningen «Ekspressbussutredningen Region Sør 2015» på høring. Høringsfristen er 30. januar. Utredningen følger som vedlegg til saken og det vises til vedlegget. Modum og Krødsherad kommune har samarbeidet om en høringsuttalelse. Nedenfor følger forslag til høringsuttalelse. Uttalelsen vil gitt formannskapenes tilslutning, bli sendt med underskrift av begge ordførerne. Forslag til høringsuttalelse «Vi viser til høringsutgave av Ekspressbussutredningen, region sør. Modum og Krødsherad kommuner avgir felles høringsuttalelse. I rapporten presenteres to tiltaksplaner for videre oppfølging av funnene i utredningen: Tiltaksplan for å sikre et helhetlig kollektivtilbud for kundene: Planen inneholder tiltak som skal sikre samarbeid på tvers av de ulike aktørene innen kollektivtransportsektoren (kun buss i denne sammenheng). Status og behov som viser en oversikt over hva status er på de ulike holdeplassene og knutepunktene og hvilke tiltak som er nødvendige for å ruste opp til krav om universell utforming. På riksvei 7 gjennom Krødsherad er holdeplassene Noresund og Hamremoen tatt med. Vi støtter forslaget om oppgradering av stoppestedet i Noresund, jfr rapporten side 74. Det er ikke markert ekspressbusstopp i Modum. Riksvei 35 gjennom Modum er omtalt på side 81: Hønefoss sentrum og Lerberg (Hokksund) ligger på fylkesveger, det vil si at Statens vegvesen ikke er ansvarlig for verken knutepunktet eller holdeplassen. Vikersund er under planlegging for opprusting, det er derfor ikke listet opp noen holdeplasser eller knutepunkt på denne ruten. 23

24 Traséen på fylkesvei 280 er ikke med. Rapporten legger vekt på helhetlig kollektivtilbud for kundene. Strekningen på rv 35 og fv 280 mellom Hokksund, Vikersund og Hamremoen må med i utredningen for å opprettholde et sammenhengende tilbud. Vi må gjøre oppmerksom på at Nettbuss ekspress sine linjer NX170 og NX175 kjører gjennom Modum og Krødsherad mot Hallingdal. Linjene følger riksvei 35 til Vikersund og deretter fylkesvei 280 gjennom Krødsherad til Gulsvik på riksvei 7, og videre til Geilo eller Førde. Nettbuss ekspress har i rutetabell fra tre avganger daglig i hver retning. Linjene følger denne traséen: Oslo Drammen - Hokksund Lerberg - Åmot Skillebekk (rv35) Vikersund (rv35) Krøderen (fv280) - Hamremoen (rv35) Noresund Gulsvik (rv7). Nettbuss vurderte å avvikle avgangene via Drammen da ny strekning Sokna-Ørgenvika åpnet på riksvei 7 i Kommunikasjonen mot Drammen er viktig for innbyggere og næringsliv i regionen. Kommunene har krevd at disse linjene opprettholdes og vil løfte dem opp også i Ekspressbussutredningen. Statens vegvesen har ansvar for holdeplassene Åmot Skillebekk og Vikersund på riksvei 35, men de er ikke tatt med i rapporten. Vi ber om at disse holdeplassene tas med. Begge mangler tilfredsstillende utforming, parkeringsmuligheter mv. For holdeplassen Vikersund 280/35 har Statens vegvesen planlagt og regulert rundkjøring med blant annet holdeplasser for ekspressbusser. Finansiering er usikker. Videre vil vi opplyse om at reguleringsplan for nytt knutepunkt ved togstasjonen i Vikersund sentrum ble vedtatt i Kommunikasjon til og fra holdeplass på ekspressbussnettet må ivaretas for å legge bedre til rette for reisende, dersom ekspressbussen ikke kan kjøre innom sentrum.» Innstilling: Ut fra ovenstående vil rådmannen anbefale formannskapet å fatte slikt vedtak: Formannskapet slutter seg til forslag til høringsuttalelse som fremgår av saksutredningen. 24

25 9/16 SØKNAD OM BIDRAG - VILLA FRIDHEIM Saksbehandler: Anita Larsen Arkiv: 223 Arkivsaksnr.: 15/1016 Saksnr.: Utvalg Møtedato 9/16 FORMANNSKAPET Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Leder i styret for Villa Fridheim Knut Christiansen har fremmet to søknader om bidrag til Villa Fridheim: 1. Søknad om bidrag til innkjøp av eventyrtablåer mottatt Søknad om bidrag til dekning av oppmålingsgebyr mottatt Søknad om bidrag til innkjøp av eventyrtablåer Følgende fremgår av søknaden: «I vårt arbeide med å oppgradere Villa Fridheim til et anerkjent eventyrmuseum, med de kvaliteter som forventes av dagens publikum, gikk vi i 2015 til innkjøp av 12 eventyrtablåer utført av kunstneren Ingebjørg Lithell. De første 6 tablåer ble montert og gjort klar for visning til sesongen De resterende 6 tablåer skal monteres og gjøres klar for visning i sesongen Kostnadene ved innkjøpet av tablåene, samt montering av de første 6, tilsammen ca kr , er i det vesentlige dekket ved gave og forskuttering fra Buskerudmuseet, med tilbakebetaling av forskuddet over flere år. Montering av de siste 6 tablåer, som vil bli utført i februar 2016, er budsjettert til kr Vi tillater oss med dette å søke Krødsherad kommune om et bidrag stort kr for delvis dekning av disse kostnadene. Til orientering kan nevnes at også Buskerud fylkeskommune søkes om et bidrag. Vi håper på et positivt svar.» 2. Søknad om bidrag til dekning av oppmålingsgebyr Styreleder Knut Christiansen gir følgende begrunnelse for søknaden: «I 2010 inngikk Stiftelsen og grunneier avtale om feste av tilleggsgrunn - et areal på ca 3 daa som omfatter det opparbeidede amfiteater og stabburet. I eftertid har det vist seg at de nødvendige formaliteter - oppmåling og tinglysning - ikke er blitt gjennomført. Da denne utelatelsen tidligere i år ble avdekket, var det ikke annet å gjøre enn å sørge for såvel oppmåling som tinglysning, for å sikre at rettigheter ikke skulle gå tapt for Villa Fridheim. De kommunale avgifter for dette - kr er det ikke tatt høyde for i Stiftelsens budsjett, og vi tillater oss således å søke kommunen om refusjon av beløpet.» 25

26 Vurdering Villa Fridheim er en viktig kultur- og besøksinstitusjon i Krødsherad. Kommunen har de siste år investert om lag 4 mill. kroner i ny bro og bygd ut vanntilførselen med sikte på bl.a. å sikre vanntrykk i overrislingsanlegget i bygget. Det er ikke avsatt midler til bidrag utover driftstilskuddet. Rådmannen finner det derfor vanskelig å anbefale å gi bidrag som omsøkt. Det er avsatt midler som en buffer i forhold til merforbruk i kommunens drift til dekning av uforutsette hendelser/inntektssvikt. Alternativt må en finansiere et eventuelt bidrag gjennom bruk av driftsfond. Saken må i så fall vedtas av kommunestyret. Utfra en samlet vurdering foreslås at det gis et ekstra tilskudd i 2016 på kr og at beløpet dekkes ved avsetning til uforutsette utgifter. Dersom formannskapet skulle velge et høyere bidrag bør saken legges frem for kommunestyret og beløpet dekkes av disposisjonsfond. Innstilling: Ut fra ovenstående vil rådmannen anbefale formannskapet å fatte slikt vedtak: Villa Fridheim tildeles et ekstraordinært driftstilskudd på kr i Beløpet dekkes ved avsetning til uforutsette utgifter. 26

27 10/16 LÅNEOPPTAK STARTLÅNMIDLER 2016 Saksbehandler: Anne Berit Narum Arkiv: 251 Arkivsaksnr.: 16/20 Saksnr.: Utvalg Møtedato 10/16 FORMANNSKAPET Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Etterspørselen etter startlån er vanskelig å forutse og vi bør ha en buffer. I 2015 ble 5 søkere innvilget til sammen 1,48 millioner til toppfinansiering for kjøp av bolig i Krødsherad. Vi har gjenstående ca 1,5 millioner fra tidligere års låneopptak til viderefordeling. Administrasjonen vil foreslå at kommunestyret søker Husbanken om ytterligere 2,5 millioner i startlånmidler. Kommunen trenger ikke ta ut lånemidlene før behovet er der, men basert på henvendelser er det å anbefale at man har et tilsagn fra Husbanken slik at det er mulig å gi startlån til aktuelle søkere i Fristen for søknad om lånemidler til Startlån fra Husbanken for 2016 er allerede og søknad vil bli sendt basert på formannskapets innstilling. Kommunestyrevedtak må foreligge før selve utbetalingen. Husbanken har en viss pott til fordeling for året slik at søknader etter frist kan bli avslått pga. oppbrukt pott. Innstilling: I henhold til ovenstående vil rådmannen be formannskapet gi slik innstilling til kommunestyret: Krødsherad kommune opptar lån i Husbanken, stort kr til videreformidling som startlånmidler. Lånet opptas som annuitetslån med 5 års avdragsfrihet og nedbetales over 30 år. 27