NæringsRapport. Knutepunktet i nord! Fra fiskejuks til juksafisker

Transkript

1 Fra fiskejuks til juksafisker Side 14/15 NæringsRapport NR Tor Lægreids store kupp Tor Læg - reid gliste stort i avisene da han i fjor høst hadde solgt N o r s k Privat øko - nomi ASA til Glitnir, og konstaterte at eierne hadde blitt rike. Et halvt år senere ble sel skapet, som nå heter Glitnir Privat økonomi, fra - tatt konse sjonen til å drive investeringstjenester. Årsak; et råsalg av risikoinvesteringer til amatører som lånte penger på boligene sine. Tor Lægreid ble advart om dette allerede i fjor sommer. Side 47 -Hysa uten hau? Nord-norges næringsblad ISSN Denne utgave i NæringsRapport: Nærgående fiskerifokus fra Nord Norge Hysa med eller uten hau??? Næringsrapport skildrer en ytterst hektisk salgsdag hos fisketrader-firmaet Ice Fish og daglig leder Erik-Inge Larsen i Tromsø. Side 4/5 Det store skreifisket har flyttet seg nordover, fra Lofoten og til bankene utenfor Vester ålen og Senja. Jeg har tro på at dette blir det nye Lofoten, sier Ted Robin Endresen som med suksess har kjøpt fiskemottak og bygget opp fiskeflåte med fartøyer på Myre i Vesterålen. Side 26 Knutepunktet i nord!

2 2 KULTUR Konsert med Knut Reiersrud på Verkstedet, Tromsø, 12. april: Knut please don`t go Forventningene var, naturlig nok, store foran Knut Reiersruds konsert på Verkstedet, Kulturhuset i Tromsø, lørdag 12. april. Så ble skuffelsen over denne konserten desto større. For det var; sørgelig nok, minimalt med blues, Reiersrud leverte denne kvelden. Knut Reiersrud er ikke noen hvem som helst. Mannen har gjennom de siste 30 årene bygd seg opp til å bli en kapasitet innen norsk musikkliv. Han er kjent som en eminent bluesgitarist, komponist og sceneutøver. Knut Reiersrud har spilt sammen med mange store blues-artister rundt om på denne kloden. På slutten av 1970-tallet; da Reiersrud var i slutten av tenårene, samarbeidet han med amerikanske storheter som Buddy Guy og Otis Rush. Samarbeidet resulterte senere i plateutgivelse Chicago Blues Meeting i Internasjonal Knut Reiersrud er programleder for knall gode Bluesasylet i NRK radio sammen med den nærmest mirakuløse blues-kjenneren Knut Borge. Altså Knut Reiersrud har hatt, og har, en finger med i svært mye av norsk blues. I tillegg er han i aller høyeste grad internasjonal. Han spiller konserter i Kina, i Kjøllefjord, og i Australia. I 1993 ga han ut albumet Tramp, sammen med musikere fra Vest Afrika. I fjor kom live-albumet Songs from a Persian Garden - bestående av live-opptak gjort i Teheran. Ut fra alt dette så er det all grunn til å ha forventninger til mannen. BRUKT PRODUKSJONSUTSTYR Vårt selskap er spesialisert på kjøp og salg av brukt produksjonsutstyr til fiskeindustrien. Vi kjøper overskuddsutstyr Vi leverer brukt utstyr - hele linjer og enkle enheter. Nordic Marine Holding AS Olavs Vei 4, P. O. Box 323, N-8439 MYRE, NORWAY Tlf.: mail@nordicmarine.net - Knut spelle blues: Knut Reiersrud spiller eminent kassegitar, og tolker blues-klassikeren Baby, please don`t go på en ypperlig måte, på Verkstedet, Kulturhuset i Tromsø 12. april. Resten av konserten var; trist nok, ikke stort å skryte av. FOTO: GEIR JOHANSEN Teknisk Så; etter en improvisert blå munnspillsolo fra en eller annen blueskjenner der ute blant et veldig spent Tromsø-publikum, i et fullsatt Verkstedet, så ble lyset dempa, og Reiersrud kom endelig på scenen nær klokka halv ti denne lørdagskvelden i Tromsø. Han presenterte sitt Knut Reiersrud band, og så fyrte man i gang. Sterkt og høyt Reiersrud spilte sin gitar med øvd hånd, og musikerne leverte sine bidrag. Teknisk så satt alt der det skulle. Så over i låt nummer to, og tre, og det samme kjøret. Blues Saken var bare den at dette rett og slett ikke var blues! Dette var ikke musikk som fikk folk til å bli svett i hendene, som fikk selveste bluesfoten til å begynne å røre på seg. Dette var bare far, far away ifra blues som på sitt beste kan skape rein magi i et lokale, som kan få folk til å inngå i en nærmest rituell enhet, og virkelig føle, kjenne, leve med i ster k og god musikk. Musikk som kommer fra sjela, fra nervene, ja, fra selve hjerteblodet til utøverne musikk som trenger seg djupt inn under huden på tilhørerne, og som forblir der også lenge etter at konserten er over. 270 kroner Reiersrud og hans band spilte nærmest skjematisk i et eller anna rart landskap imellom blues, jazz og rock. Intelligent, akademisk. Men ikke blues. Noen i salen oppdaga mangelen på nerve, fraværet av ekte blues. Spell ordnlig blues! Var det noen som ropte. Spell Baby, please don`t go, ønsket en annen. Berg, 8920 Sømna Tlf Din utstyrsleverandør for sjø og landbasert oppdrett Baby, please don`t go Da tok Knut Reiersrud og band pause. Og i løpet av den pausen hadde Knut tydeligvis tenkt et eller anna. For etter pausen satt han der, på scenen, alene med kassegitaren. Nærmest litt mutt sa han: Ok, dere skal få det som dere vil. Så leverte Knut Reiersrud en beint fram glimrende versjon av blues-klassikeren Baby, please don`t go! Det var knøttstille i lokalet, gitarspillet var eminent følsomt, Knut sang med innlevelse og sjel. Denne særdeles vakre sangen som blueslegenden Big Joe Williams spilte inn første gang i 1935, som siden er spilt inn av Bob Dylan (på hans aller første LP), Muddy Waters, The Doors, Van Morrison, med flere. Denne sangen satt nå Knut Reiersrud der på Verkstedet i Tromsø en stjerneklar kveld lørdag den 12. april 2008 og lagde en vàr og særdeles vakker versjon av. Ikke uventet sto applausen i taket etter den framføringen! Knut Reiersrud spilte så enda en vakker gammel blues, alene med kassegitaren så var magien, den ekte, gode bluesen, med ett bare over. Bandet kom inn igjen, og konserten fortsatte som før. Eksperimentell? Ikke vet jeg. Om Knut Reiersrud har gått lei av bluesen, om han heller vil over i jazz og rock. Eller om de ganske yngre bandmedlemmene påvirker ham drar han i retning av en musikkstil skredder sydd for mer eller mindre ster ile studentfor samlinger; en engere krets som helst vil ha intelligent, eksper imentell musikk. Men sånt er det jo så mange andre som kan styre med. Det Knut Reiersrud derimot er aller best til det er å spille ækte blues, hvis han bare vil. Både med og uten band. På Verkstedet i Tromsø denne lørdagskvelden ville han tydeligvis ikke. Derfor ble det overhodet ikke noen bluesstemning i lokalet, folk satt passive der og lytta og klappa høflig, ingen dansa eller hoia, ingenting som helst tok av - og man fikk en emmen følelse av å være tilstede på et eller anna dvaskt seminar, i stedet for på en sprell levende blueskonsert. Veldig synd å si det til en mann som har gjort så mye godt for blues både her i landet og internasjonalt: Men dette holdt bare ikke mål, Knut Reiersrud! Mitt håp er at Knut finner tilbake til det han kan så såre godt nemlig å spille blues. At han vender hjem igjen. Ut fra det perspektivet kan linja fra Williams-klassikeren tas i bruk: Knut please don`t go. Geir Johansen Prosjektering og bygging av settefiskanlegg for laks og marine arter Oppdrettskar i polyethylen Høykvalitets flytebrygger Egne oppdrettsmerder Abonnér på NæringsRapport 2 - NæringsRapport Nr

3 LEDERSIDEN 3 Over alle grenser I en rekke sammenhenger har direktør Svein Ruud i den Kirkenes-baserte fiskeeksportøren Troika Seafood AS snakket varmt for lettelser i arbeidsinnvandring fra Russland. Han har selvfølgelig snakket for sin egen syke mor, oppdrettsbedriftene i Villa-gruppen som Troika Seafood AS er en del av. Han og alle andre som har bedt om lettelser i arbeidsinnvandringen ble i midten av april i år bønnhørt av arbeidsminister Bjarne Håkon Hansen. Han gir nå faglærte russere arbeids- og oppholdstillatelse i Norge dersom de får tilbud om arbeid. Ufaglærte russere kan også få lov å arbeide i Norge, men dog med en begrensning på to år. Svein Ruud er ingen hvem-som-helst når det gjelder norsk handelssamkvem med russerne. I tre år var han leder for Barents Company i Murmansk. I fem år var han leder for Norges Eksportråds kontor i Moskva. Siden han kom tilbake til Norge i 2002 har han bygget opp Troika Seafood AS til å bli en betydelig aktør for norsk laks til Russland. Det er derfor ingen tilfeldighet når lederen for Barentssekretariatet utroper dagen for fremleggelsen av Stortingsmeldingen om arbeidsinnvandring som en merkedag. Endringene blir omtalt som de mest omfattende i Barentssamarbeidets 15 årige historie. Ble bønnhørt: I en rekke sammenhenger har direktør Svein Ruud i den Kirkenes-baserte fiskeeksportøren Troika Seafood AS snakket varmt for lettelser i arbeidsinnvandring fra Russland. Han var opptatt av at oppdrettsbedriftene på små steder i Finnmark, og for så vidt hele Nord-Norge skulle sikres arbeidskraft. Ikke alle steder var det tilstrekkelig med mennesker i arbeidsfør alder, og i et norsk arbeidsmarked der de fleste kan velge og vrake i jobber, er en utpost i Finnmark ikke førstevalget. Ruud hadde imidlertid større tanker enn bare å sikre russisk arbeidskraft. Han kunne tenke seg å stimulere til en liten hær av norgesambassadører i Russland. Gjennom at unge russere kommer hit for å arbeide lærer de både språk og kultur. Når de eventuelt senere vender tilbake vil de nok en gang kunne komme norske bedrifter til nytte. Enten som ansatte, konsulenter eller bare som ambassadører. Det er derfor ingen tilfeldighet når lederen for Barentssekretariatet utroper dagen for fremleggelsen av Stortingsmeldingen om arbeidsinnvandring som en merkedag. Endringene blir omtalt som de mest omfattende i Barentssamarbeidets 15 årige historie. Russerne har i mange år beskyldt nordmenn for å være gode festtalere. Staten har gitt gode bidrag til de som skulle holde festtalene, men har ikke vært fullt så villige til å følge opp med lovendringer. På vegne av nordnorsk næringsliv hilser vi de nye lettelsene i arbeidsinnvandringen velkommen. Det siste tiåret har Russland mer og mer blitt en likeverdig partner for norsk næringsliv. Dette settes det nordnorske næringslivet i stand til å ta del i. Gjennom en enklere grensepassasje og muligheten for å ta arbeid og oppdrag i hverandres land åpnes det for en ny æra i samarbeidet. Mange norske bedrifter er allerede i Russland og mange russere er i Norge. Nå er mulighetene åpne for at flere kan ta del i den dynamikken som framtidig olje- og gassamarbeid kan komme til å skape. Tromsø 2018 mistet sjarmen! Dersom statsgarantien for et OL i Tromsø i 2018 skulle utebli har dagens styre og ledelse ingen andre enn seg selv å klandre. For maken til den klønete opptreden vi ser fra organisasjonen i dag skal en lete lenge etter i norsk samfunnsliv.den lille, sjarmerende søknaden fra Tromsø slo knockout på de mektigere byene Oslo og Trondheim. Så stolt var ledelsen av seg selv, at man lot seg filme og ga seg selv til hele kongeriket i beste sendetid. Det var det ikke alle som satte pris på. Så kom en periode med hoderulling og en direktør som først hadde gått av, for så å gå på igjen. Alt på en og samme dag. Nå er han visstnok gått for godt, eller er han egentlig det? Ny posisjon med ett års etterlønn og kanhende fakturering av konsulenttimer i tillegg? Lokalmedia har også begynt å interessere seg for Tromsø 2018 indre liv. Det avstedkommer ikke bare med positiv omtale. I øyeblikket verserer saken om en bedrageridømt informasjonsrådgiver som har vært organisasjonens nære rådgiver, skjult for både eier og opinion. I øyeblikket synes det ikke som om det kommer noe konstruktivt fra en organisasjon der alle løper rundt med brannslokkere. Vi kan forstå at en OL-organisasjon som helt har mistet sjarmen fører til at færre og færre nordmenn ønsker at vi skal bruke milliarder som OL-søker. Men vi kan ikke med vår beste vilje forstå hvordan dagens styre og ledelse for Tromsø 2018 skal overbevise verden, når man ikke klarer å holde overbevisningen nasjonalt. Knut - please don`t go Hysa med eller uten hau? /5 Full fart Nyskapende på bygda mlliarder uten landfeste Mangler infrastruktur Moteriktig Industri-skredderen i Rana Reka fra Lyngen slår an Fra fiskejuks til juksafisker /15 Ikke vant å ligge på latsia INNHOLD NR : Full sildoljeproduksjon igjen Vesterålens bas /19 Med Lerøy som bank Fyrtårnet i Båtsfjord /23 Til å bli våt av /25 Myregutt med fiskefutt Trekker nye båter til Myre Russer med sildesuksess Lidstrøm trygger lasten Slog-renovatøren Raudåte som skattekiste THON HOTEL KAUTOKEINO Gullik bygger for turisme /33 HARSTAD BRYGGE-Lev urbant i Harstad....34/35/36 Presset Krysspress TOLLBODSTRANDEN BRYGGE Luksustopp i indre havn /39/40/41 FRØHVELVET PÅ SVALBARD - Også viktig for planteforedling og matsikkerhet /43/44/45 RDA penger Tromsø og Bodø Tor Lægreids store kupp Invanorjournalen /49/50/51 NæringsRapport ANSVARLIG REDAKTØR: Leiv Berg Utgiver: NæringsRapport A/S, Grønnegt. 32, 4. etg., postboks 1166, 9262 Tromsø Tlf.: Fax : post@nrapp.no Markedskonsulenter: Åsmund Bjørn, asmund@nrapp.no, Erling Antonsen, erling@nrapp.no Journalister: Geir Johansen, geir@nrapp.no Sideproduksjon: BokstavHuset AS Trykk: Harstad Tidende Internet: Annonse-/abonnementshenvendelser: Tlf.: Abonnementspris kr. 500,- pr. år NæringsRapport Nr

4 4 FISKETRADERNE Fiskehandel hos Ice Fish i Tromsø, 14.mars 2008: -Hysa med eller uten hau? -Va det hysa med eller uten hau? Undrer fisketrader og daglig leder for Ice Fish AS i Tromsø, Erik-Inge Larsen. Det er morgen fredag 14.mars; siste ordentlige salgsdag før påskeuka, og nede i Europa slutter de fleste å kjøpe fisk etter klokka 12 på fredager. En fiskeselger kan bli stressa av mindre. Og midt opp i det hele dukker en nysgjerrig journalist fra Næringsrapport opp Ice Fish AS Ice Fish AS er landsdelens største uavhengige rene tradingselskap for fisk. Mens andre større salgsselskaper selv driver mottak og produksjonsanlegg, driver Ice Fish kun med salg fra fiskebruk og fiskeindustribedrifter i hele landsdelen, til kunder i hele Norden, EUlandene, Canada, USA, Asia og Russland. På kontoret; som har perfekt utsikt over Tromsøysundet, arbeider det fem personer. Omset - ningen i 2006 var på vel 180 millioner kroner. Dårlig marked -Kan du vente litt? Du, skjønne det Valter Gabrielsen; som også var med på oppstarten av det som er blitt til fiskerikonsernet Norfra; startet opp med fiskesalg fra sin egen stue i Etter hvert økte salget betydelig, og nye selgere ble ansatt. I 2004 overlot han daglig leder-ansvaret i selskapet til Erik-Inge Larsen, men det er fortsatt Gabrielsen som er styreleder for selskapet. I dag har Erik-Inge Larsen 51 prosent av aksjene i selskapet, Robert Ottesen har 34 prosent, Tommy Wara har 10 prosent, mens Vegard Danielsen har fem prosent av aksjene. I fjor ble selskapet Unicod AS stiftet. Ice Fish har 33 prosent av aksjene i dette selskapet, mens ni fiskeindustribedrifter i landsdelen har de øvrige aksjene. Robert Ottesen er daglig leder, mens Roger Konradsen er styreleder for Unicod som spesialiserer seg på salg av salt fisk og tørrfisk. I fjor etablerte Ice Fish også egen Ålesund-avdeling, som spesielt skal selge frossen fisk. Samkjørt team: Selgerne ved Ice Fish er et samkjørt team. Fra venstre Erik-Inge Larsen, Lisbeth Berger og Vegard Danielsen. FOTO:GEIR JOHANSEN. e dårlig marked akkurat no, og vi må få solgt unna fisk mens vi kan, ber Erik-Inge Larsen vennlig. Ja, jeg har jo allverdens med tid, jeg får en kopp te som jeg kan nyte utsikten til og Larsen kaster seg over telefonen. Vis-a-vis han sitter selger Vegard Danielsen, som tydeligvis snakker med noen langt borte: when you are going to store it, you think it is better to have it fresh? Headless haddock De to selgerne tar den ene telefonen etter den andre, i et rent imponerende tempo. Her går det unna; i det ene øyeblikket på norsk, i det andre på engelsk: He had twenty ton headless haddock opplyser Erik-Inge noen om. Yes, it is a diffucult marked today medgir Vegar d Danielsen overfor en kunde. Så ringer en ivrig kar fra Italia; akkurat idet en kjøpelysten engelskmann la på røret. Her går det unna! Sprengt hysemarked Dårlig marked, ja. Innimellom de særs hektiske telefonsamtalene forklarer Erik-Inge Larsen raskt men konsist - ståa: - Fredager er som regel de mest hektiske salgsdagene. Folk forbereder seg på å ta helg, og i de europeiske landene er det mest vanlig at man slutter med å kjøpe fisk klokka 12. Nå er det i tillegg like før påske. På toppen av det hele, så har islenderne og færøyværingene fisket så mye hyse i det siste at dette markedet er helt sprengt. Derfor må vi stå på for å få solgt det vi kan i løpet av noen hektiskeformiddagstimer akku rat samtidig som no du dukka opp her konstaterer Larsen. Torskerogn? Men jeg har en kopp te, og noen notater jeg kan gå igjennom. Jeg kan ta bilder. -Bare stå på og selg Før setningen er avsluttet er Larsen igjen på telefonen: Jesus Christ, that was very, very cheap! sier han. Vegard Danielsen har tydeligvis fått en ordre i boks: Æ har bedt dæm om å pakke på ni-ogtyve sier han. Og så veldig raskt henvendt til Larsen på andre siden av skilleveggen: Spør han Roy om han vet om nån som tar torskerogn Larsen svarer lynfort så er han langt nede i Europa igjen: I can investigate when this fish come up and then call you sier han. Namdal Plast AS produserer: Våre produkter lages i glassfiberarmert polyester, GUP Kar og basseng 4-kantkar 8-kantkar Klekkeutstyr Tanker for slakteavfall Tanker for prosessvann Vanntanker Lagringstanker Slamavskillere Pumpekummer 7750 Namdalseid Tlf Faks E-post: firmapost@namdalplast.no NæringsRapport Nr

5 FISKETRADERNE 5 Hektisk salgsdag: Va det hysa med eller uten hau? Spør fiskeselger, og daglig leder for Ice Fish AS i Tromsø, Erik-Inge Larsen, i telefonen. Det er hektisk salgsdag, og svett stemning i lokalene på Lanes, fredag 14. mars. FOTO: GEIR JOHANSEN. Unicod Ice Fish startet opp med å kun selge fersk fisk, men siden er det også blitt salg av salt fisk og frosset fisk. I fjor ble i tillegg salgsselskapet Unicod dannet. Ni fiskeindustribedrifter i Nord-Norge gikk da sammen med Ice Fish om å stifte et selskap som skulle spesialisere seg på å selge saltfisk og tørrfisk. Selskapet har hatt en meget fin start. I løpet av første driftsår solgte man rundt 20 prosent av all norsk salt tor sk som ble solgt til Portugal. Det er stort! Fastslår en fornøyd Erik-Inge Larsen. Datatrøbbel! Klokka nærmer seg 11 på formiddagen. Om en time vil de slutte å ta telefonene i store deler av Europa. Nå haster det med å få solgt mest mulig, i løpet av den siste hektiske timen. Det er en intenst hektisk stemning i Ice Fish sine lokaler ute på Lanes i Tromsø: I have som cod for delivery Tuesday whatis it to expensive? Skal den kveita være med eller uten hau??? Så oppstår det med ett; av alle ting - dataproblemer i tillegg! Robert Ottesen svetter og arbeider på høygear for å få systemet opp og gå igjen, begge de to selgerne puster svært så tungt. Så endelig: Vegard, du kan kople dæ på igjen, det e fixa no sier en særdeles letta daglig leder. Hysa uten hau When do they close that auction? Spør Vegard Danielsen. Han får svar fra et eller annet sted der ute i den store verden. Æ har en kunde som lukte på den der hysa uten hau, meddeler Erik-Inge Larsen en spent fiskeprodusent oppe i Finnmark. Etter etableringen av Unicod kan vi selge over hele spekteret; fersk fisk, salt fisk, frosset fisk, tørrfisk. I fjor etablerte vi også en egen avdeling av bedriften i Ålesund, og herfra selges det spesielt frosset fisk. Jeg mener at bedriften er inne i ei fin utvikling. Det er både spennende og utfordrende å holde på med fisketrading, forsikrer Erik-Inge Larsen. Intuisjon Salget; eller godt eller dårlig marked, avhenger av en masse faktorer: Fiskevær, sesongmessige svingninger, valutakurs, hvor mye de andre landene fisker av bestemte fiskeslag, og så videre. Man må holde seg orientert om en hel del. Men viktigst av alt er intuisjon; det at man har den rette magefølelsen. Som regel må man kjøpe før man selger fisk, og da gjelder det å ikke bomme, sier treffsikre Larsen. Så har han hoppa bort til telefonen igjen: Æ har fæm tonn med hysa fra Hovden Geir Johansen GANDALF FOTO: AUSTRUD Der fisken er ScanVaccs Forte-vaksiner til laks og ørret blir levert med brukerstøtte ScanVaccs eksperter drar ut til anleggene og informerer om hvordan vaksinen skal brukes. Det betyr bedre vaksinasjonsteknikk, mindre bivirkninger og bedre beskyttelse. Erfaringene samler vi i databasen Forte Brukerstøtte og bruker dem til å utvikle enda bedre vaksiner og vaksineringspraksis. Dårlig marked: - Dårlig marked denne dagen, fastslår fiskeselger Vegard Danielsen. Markedet for hyse er blant annet omtrent helt sprengt, fordi islendere og færøyværinger har fisket så mye av dette fiskeslaget den siste tiden. FOTO: GEIR JOHANSEN SPISSKOMPETANSE I NORD Dag Vollstad er fiskehelsebiolog med mye praktisk efaring fra Havbrukstjenesten på Frøya. Dag er ScanVaccs mann i Nord-Norge med Tromsø som kontoradresse og hele landsdelen som arbeidsplass. SCANVACC AS POSTBOKS ÅRNES TLF SCANVACC.COM HYDRAULIKK KRANER VINSJER SAKKYNDIG KONTROLL Også renoverte kraner HØY KVALITET RIKTIGE PRISER GARANTI PÅ ALT GOD SERVICE LA OSS KOMME MED TILBUDET! Vik i Helgeland 8920 Sømna Tlf Fax: NæringsRapport Nr

6 6 GLOMFJORD Utrolige Glomfjord_: Full fart Sommeren 2008 jobber flere hundre anleggsarbeidere på spreng på to nye fabrikker i Glomfjord. Internasjonale konserner fortsetter gigantinvesteringene, og veksten er voldsom hos solenergiselskapet REC og deres leverandører. Samtidig dukker bekymringene opp i en kommune med fortsatt synkende folketall: hvor skal arbeidskraften hentes? Hvor skal de tilreisende bo? Og hvem skal erstatte sykepleierne og lærerne som hopper av fra det offentlige for å jobbe i industrien? Det graves ut tomter og grøfter, det lages anleggsveier og sprenges ut enorme fjellmasser. Den ser ut som én eneste, stor byggeplass, den Yara-eide industriparken 14 mil sør for Bodø. At nettopp Yara i sin ærverdige gjødselfabrikk også setter produksjonsrekorder i et for tiden særdeles godt gjødselmarked, dét kommer nærmest litt i skyggen. For også i 2008 er det solenergiselskapet Renewable Energy Corporation (REC) som trekker både milliarder, nye arbeidstakere, nye leverandører og verdens oppmerksomhet til waferproduksjonen i Glomfjord. Sommerens store nysatsing er det tyske interesser som står bak Industrireisning: Glomfjord Industripark står på hodet også denne sommeren. Her sprenges det ut kubikkmeter masse for å gi plass til Sic Processing, en fabrikk som skal lage slurry (sagevæske) til produksjonen av wafere i Glomfjord. Sprenger plass - Vi investerer mellom 5 og 600 millioner kroner. Totalt areal blir kvadratmeter, og til denne fabrikken skal det rekrutteres noe over 100 ansatte. Det er Per Sveum som snakker. Den opprinnelige Bodø-mannen er administrerende direktør for Sic Processing i Norge. Det tyske selskapet har bygget seg opp på å levere slurry, altså tyktflytende sagevæske, til REC sine wafer sager. - I vår ferdigstiller vi en slik slurryfabrikk i Porsgrunn, og er nå i gang med å bygge en tilsvarende i Glomfjord. Fra 2010 skal vi dekke behovet hos de to waferfabrik- Industrireisere: Per Sveum og Sic Processing bygger for 600 millioner kroner. kene REC ScanWafer og REC SiTech, som da vil ha et behov på tonn slurry årlig, forteller Sveum. Nå sprenges det ut hele kubikkmeter masse fra det lave åspartiet i industriparken, og på det meste vil 150 anleggsarbeidere myldre i tomta. Glomfjord sommeren 2008 RECs utbygging av SiTech for 1,3 milliarder kroner er på et høydepunkt, og utbygging av ScanWafer for 600 millioner er utført. Tyske Sic Processing skal levere slurry (sagevæske) til REC, og bygger fabrikk for nær 600 millioner kroner. Hydro sier farvel til Glomfjord etter over 60 år. Hydro Production Partner er kjøpt av tyske Bilfinger Berger Industrial Services. Kraftig etterspørsel etter boliger. Bygging av 220 boenheter er igangsatt eller godkjent. Boligprisene øker sterkt. Etterspørselen etter arbeidskraft er stor, bestillingen på lærlinger rekordstor. Lærere og helsepersonell sier opp jobbene sine i det offentlige og søker seg til industrien. Vokser raskt Og dermed blir de rundt 300 samlet, for i nabotomta fortsetter, med uforminsket styrke, utbyggingen til 1,3 milliarder kroner ved REC SiTech. Bedriften har til nå ek- Industrireisere: Øyvind Tvedt og REC SiTech bygger for 1,3 milliarder kroner. sportert sine silisium-blokker for saging til wafere nå skal hele prosessen gjøres i Glomfjord, som ved REC ScanWafer. - Så langt har utbyggingen parallelt med full produksjon gått veldig bra. Den store utfordringen kommer i sommer når vi skal rive ned vegger og koble sammen gammelt og nytt bygg. Heldigvis har vi stor nytte av erfaringene fr a REC ScanWafer s utbygginger, både på framdrift, fabrikklayout og opplær ing, sier teknisk sjef Tor Arne Fager li. Samtidig rekrutteres det nye medarbeidere med hurtigtog-fart i fjor på denne tiden hadde REC SiTech om lag 60 ansatte, nå er tallet 120. Nye 50 skal på plass dette året, og ferdig utbygd skal fabrikken ha om lag 200 ansatte. Støvsuger Meløy-himmelen er altså blå, blå. Men noen skyer finnes: kommunen hadde innbyggere ved utgangen av Dette betyr at folketallet har sunket mer kbar t og sammenhengende siden 1990, også i de siste årene med sterk vekst i nær ingslivet. Dette for undr er og bekymr er mange, for rekrutteringsbehovet er i lokal målestokk voldsomt: langt over 200 nye årsverk skal bemannes i løpet av få år i de nevnte prosjektene, og i andre som er under planlegging. - Så langt har jeg en veldig god magefølelse, sier Vivian S. Johansen på vegne av REC SiTech. Hun er personalsjef i bedriften som støvsuger det lokale arbeidsmarkedet etter folk. Og lykkes. - Vi har fortsatt mange gode navn på blokka, og søkningen til oss er god. I tillegg avsluttes i sommer et AMO-kurs der mange deltakere forhåpentligvis vil søke seg til oss, forteller hun. Det hører imidlertid med til historien at mange av dem som nå vil være med på REC-laget, forlater jobber som lærere og helsepersonell i det offentlige Meløy. Så selv om også mange utflyttere fristes til å vende hjem, har industriparken en støvsugereffekt i det lokale arbeidsmarkedet som en del mener vil slå negativt ut på sikt. Ta med telt! En annen utfordring er av det mer akutte slaget: boliger. Skoleelever, lærlinger og andre tilflyttere sliter allerede i et presset boligmarked der lite er ledig og prisene på leiligheter og eneboliger har gått i været i takt med etterspør selen. - Jeg er stygt redd for at skoleelever som kommer til Glomfjord i høst, må ha med seg tomannstelt! Dette sa REC SiTech-sjef Øyvind Tvedt da Meløy kommune nylig samlet en rekke entreprenører for å få oversikt over planlagte byggeprosjekter. 220 boenheter er under planlegging eller oppføring, men i seneste laget. - For vår del kommer dette for sent behovet vårt er nå, fastslår Tvedt. Og han er ikke den eneste som lurer på hvordan bolig-kabalen skal gå opp i Meløy fra høsten: i tillegg til flere hundre anleggsarbeidere skal altså REC SiTech utvide staben med 50, kvartskrukkeprodusenten Scan Crucible trenger minst 20 og bedriftene har bestilt rekordmange nye lærlinger fra sitt lokale opplæringskontor. De minst betalingssterke av boligsøkerne er dem som skal bidra til framtidig rekruttering til industrien: de tilreisende skoleelevene. Om telt-tettheten ikke blir stor i Glomfjord fra høsten blir nok i hvert fall innslaget av brakkebyer betydelig Edmund Ulsnæs Systembygger av aluminiums profiler Dører, vinduer, fasader, tak i aluminium og glass Beisfjordvn. 80 Postboks Narvik Tlf.: Fax: Mob.: NæringsRapport Nr Besøk oss på: Industribygda: I sommer er også aktiviteten på sitt høyeste I RECs utbygging for 1,3 milliarder kroner av SiTech.

7 GLOMFJORD Nyskapende på bygda - Vi skal ut på verdensmarkedet, helt klart! Men basen vår skal være her, i bittelille Storvika i Gildeskål. Det er her jeg er oppvokst og her er det naturlig å være. Nyskapingsprisen betyr at folk ser bedre at det faktisk går an. En meget spennende bedrift som har vist at det er mulig å etablere høykompetente arbeidsplasser i på et lite sted i distriktsnorge, het det i begrunnelsen da NHO Nordland nylig delte ut sin årlige nyskapingspris til bittelille Invis AS i knøttlille Storvik i Gildeskål. - Veldig overraskende og artig. NHO er jo ikke hvemsomhelst, og medieomtalen gjør at vi når bredere ut til potensielle kunder nå blir vi snakket om, smiler Bjørn-Wiggo Eriksen (42), gründeren og maskiningeniøren som etablerte Industrivisualisering AS (Invis) i 2006, med seg selv som eneste ansatte. Tre dimensjoner Nå går selskapet hans videre til en nasjonal kåring, mens Eriksen selv er travelt opptatt med å bygge opp en stab på straks 5 kompetente medarbeidere og en 2008-omsetning på om lag 5 millioner kroner. Bedriften har et nisjekonsept som er unikt i Nord- Norge, uttaler NHO. Og konseptet, det er å først bruke en svært nøyaktig industrimålekikkert, for så å drift, der et tapt minutt med produksjon aldri kan tas inn igjen. Jeg har selv opplevd at gjødselfabrikken i Glomfjor d kunne redusere stanstiden på 1-1,5 dager på den årlige revisjonsstansen. Ved bruk av vårt konsept. Dette blir det fort penger av i en bedrift som omsetter for over en milliard kroner i året. Dermed har Invis fra første dag fått mange oppdrag hos nettopp Yara, samt Bjørn-Wiggos tidligere arbeidsgiver Hydro. Og, ikke minst, solcellegiganten REC, som har investert flere milliarder i Glomfjord de siste årene. Eriksen takker for mange oppdrag og stor tillit. Fra husklyngen til verdensmarkedet Vi drikker søndagskaffe hjemme hos ham, her i husklyngen Storvik, 10 mil sør for Bodø sentrum. I Gildeskål, en av de befolkningsfattigste kommunene i Nordland. - Her er jeg oppvokst, og her skal selskapet ha base, det er helt naturlig. Dessuten har jeg jobbet i Glomfjord Industripark i år det betyr nokså mye for meg, faktisk! Og beliggenheten for en slik virksomhet betyr sånn sett ikke så mye, annet enn at vi bør bo sånn høvelig nært en flyplass. - Etter hvert skal vi ut på verdensmarkedet, helt klart i første omgang i samarbeid med norske selskaper. Det er litt tidlig å si hvor store vi kan bli, på mange måter har vi det jo bra ved å være få. Men jeg ser ikke noe problem i at vi i hvert fall kan bli 10 ansatte over litt tid. Glup idé:bjørn-wiggo Eriksen på låvebrua hjemme i den bittelille bygda Storvik i Gildeskål i Nordland. Herfra har han bygget opp en høyteknologisk bedrift som leverer tjenester til prosessindustrien. For dette fikk han nyskapingsprisen fra NHO Nordland. AALESUND laste de oppmålte verdiene inn i dataprogr ammer og lage tredimensjonale modeller. Som igjen er særdeles godt grunnlag for ingeniøren og industrimekanikeren som skal jobbe ut de ulike konstruksjonene. - Hvis du ser for deg en standard hustegning, vet du hvor vanskelig det kan være å få romfølelse. Og på grunn av stor nøyaktighet, gjør våre målinger og modeller det mye lettere å utføre arbeidet på verkstedet eller ute i produksjonen. Vi har lagt inn nøyaktige verdier for x, y og z, og tilkoblingspunktene er 100 prosent nøyaktige, forklarer Bjørn-Wiggo. Dyrebare minutter Målgruppe nå: prosessindustrien. Ikke minst i Glomfjord Industripark, der Bjørn-Wiggo har tilbragt hele sitt arbeidsliv til nå, som industrimekaniker og senere ingeniør for Hydro Production Partner. - Våre viktigste kunder er bedrifter som har døgnkontinuerlig Selvkontroll I første omgang finnes det ikke noe bedre sted enn Glomfjord Industri - park, der veksten er voldsom og etterspørselen etter ingeniørtjenester ditto. Nå er for eksempel Bjørn-Wiggo & Co. engasjert i utbyggingen av REC SiTech til 1,3 milliarder kroner. Invis har forsiktig investert 1,5 millioner kroner i utstyr og programvare disse to årene, og innehaveren selv håper å bidra til å bygge opp et lokalt kompetansemiljø med muskler. Nå ønsker han de ansatte velkommen på eiersiden. - Ja, det har vært viktig for meg å beholde kontrollen på selskapet, jeg har ikke ønsket at en stor investor skulle komme inn med kapital og kreve brorparten av aksjene. I dag er det vanskelig å få tak i bra folk, og jeg mener det er viktig å ta godt vare på de ansatte ved å vise tillit og ansvar. Derfor håper jeg virkelig at de ansatte ønsker å komme inn på eiersiden i Invis, sier han. O L J E K L E D E NæringsRapport Nr

8 8 TRANSPORT Fiskerinæringens transportmønster: 4 milliarder uten landfeste! Infrastruktur er et vanskelig ord. For mange fiskeribedrifter dreier det seg i praksis om å ha veiforbindelse med omverdenen. En god del har det ikke. Over 80 fiskeribedrifter trenger båt eller ferge for å komme seg til fastlandet. Ifjor omsatte de for over 4 milliarder kroner. Veistandarden langs store deler av norskekysten er dessuten under enhver kritikk. Ofte kan ferge være bedre alternativ enn svingete, smale og humpete krøtterstier. Dem er det mange av. At det som oftest går bra med svære semitrailere fullastet med fisk kan gjøre selv atteister religiøse. Det tok 14 år. Veistumpen måler 51 kilometer, har syv tunneller og tre bruer. 15 kilometer av veien går under jorda, en drøy kilometer i bruspenn over vann. Kl lørdag 1. desember var Lofoten endelig landfast. Dronning Sonja klippet snoren. Lofotens fastlandsforbindelse, eller Lofast i dagligtale, er altså veien som gir Lofoten fergefri forbindelse til fastlandet. Veien går fra Fiskebøl i Hadsel til Gullesfjordbotn i Kvæfjord, dvs. fra Nordland til Uten landfeste:langs Helgelandskysten finner vi mange fiskeribedrifter som er avhengig av ferger som denne. Det er selvfølgelig en infrastruktur man lærer seg i leve med, men er likevel svært upraktisk og ulønnsom i mange tilfeller. FOTO: THORVALD TANDE JR 8 - NæringsRapport Nr Platene er spesielt godt egnet til: Troms. Den er en del av Europavei 10, og innleder bokstavlig talt en ny tidsalder for næringslivet i Lofoten. Et lite paradoks er at veien ikke går i Lofoten i det hele tatt, men i Vesterålen, Ofoten og Troms. Skjønt det spiller selvsagt ingen rolle for alle de fiskeribedriftene i Lofoten som ikke lenger har en fergeavgang å for holde seg til. Nesten 50 fisker ivir ksomheter i Lofoten ble landfaste den før ste lørdagen i desember Dessverre er ikke alle i fiskerinæringen like heldige. Kartet viser hvilke fiskeribedrifter som fortsatt er avhengig av båt eller ferge for å få sine produkter ut i markedet. Dette er alle foretak som står på Mattilsynets liste over godkjente anlegg for mottak og foredling av fisk. Tilsammen omsatte de ifjor for 4,2 milliarder kroner og ga arbeid til godt over per soner. En bedre illustrasjon av hva fiskerinæringen betyr for verdiskaping og sysselsetting i de ytre kystdistriktene skal vi lete lenge etter. Her finner vi stor e selskaper som Modolv Sjøset, Nova Sea, Ellingsen Sea - food, Lofoten Viking og Nor way Pelagic i Liavåg for å nevne noen. At Austevoll Seafood, et av verdens største pelagiske fiskerikonsern, også er avhengig av fergeforbindelse til fastlandet, hører med. På kartet Våtromsplater for tøft bruk! Laminerte plater av vannfast finer som tåler høy luftfuktighet og vannsprut. Fiskeindustri Landbruk Storkjøkken Skipsinnredning Bad og garderober. Ta kontakt for pristilbud! har vi imidlertid bare tatt med Austevoll Fiskeindustri, som er konsernets produksjonsanlegg i Storebø. I øyeblikket er det vel 80 fiskeribedrifter i Norge uten landfast veiforbindelse. Mer enn 50 av disse er i Nord-Norge. Men nå skal vi kanskje ikke fokusere for mye på fergesamband eller ikke. Etter å ha reist norskekysten rundt mange ganger de siste 25 årene for å besøke små og store fiskeribedrifter, vet vi bedre enn de fleste hvor dårlig veisambandet er utbygget mange steder. Vi reiser heller ti ganger med ferge fra Sulesund til Hareid enn å kjøre bil ut til Reksteren Laks i Tysnes en råkald februardag eller de nesten 15 milene fra Orkanger til Salmar på Frøya. Av og til er det nesten kriminelt hva politikerne er villige til å akseptere av veistandard. Men OK; la oss ikke bare sutre. Verden går heldigvis fremover. For 25 år siden hadde listen på motstående side inneholdt minst tre ganger så mange fiskeribedrif ter uten landfast veiforbindelse. Thorvald Tande Jr., Norsk Fiskerinæring Tlf: Mob: , post@laminor.no

9 TRANSPORT 9 Fiskerinæringens transportmønster: Mangler infrastruktur Det er langt dette landet. Det meste er nord. Samferdselsministeren bør i det minste lese Rolf Jacobsens klare påminnelse på nytt før hun tar stilling til forslaget til Nasjonal Transportplan for Det er kort fortalt små rom for nyinvesteringer i forslaget til Nasjonal Transportplan (NTP) som ble lagt fram i januar. Hvis Statens Vegvesen, Jernbaneverket, Kystverket og Avinor får det som de vil, ligger det an til at de store pengene først og fremst skal brukes til vedlikehold. Store og uløste investeringsoppgaver kan dermed ikke realiseres. Vi oppnår ikke den standarden på stamnettet som næringslivet ønsker. Det er beregnet et behov for 400 milliarder kroner i nyutbygging på dette feltet, men det blir ikke mulig innenfor den økonomiske r ammen som nå legges til gr unn. NHO har regnet ut at med dette tempoet inkludert maksimal utnyttelse av bompengepotensialet vil det ta 60 år for å oppnå ønsket standard. Vedlikehold er bra og helt nødvendig, men å legge det meste av nye prosjekter på is, er en dårlig løsning for næringslivet. Det er ikke minst uheldig for næringsaktørene i Nord-Norge, som står for br or par ten av norsk sjømatproduksjon og som årlig sender tusenvis av vogntog med fisk ut på det globale markedet. Nor ges viktigste distriktsnæring er i den situasjon at fangst, mottak, oppdrett og produksjon skjer i store og små kystsamfunn, mens produktene på ett eller annet tidspunkt må transporteres videre 95 prosent av fisken selges utenfor landets grenser. Det er slik Norge er blitt ver dens nest stør ste sjømateksportør, og det er denne nær ingen mange samfunn for t- satt skal leve av. I så måte er det egentlig en Internasjonal Transportplan næringen trenger, en planmessig oppgradering som både innebærer bedre vegforbindelser og tilrettelegging for mer gods over på bane både sørover til hovedmarkedene i Europa og østover mot de lovende markedene i Russland og Asia. Mer fryst vare kan dessuten gå på båt. Som næringsorganisasjon arbeider FHL nå med en grundig høringsuttalelse til NTP, der vi særlig går gjennom utfordringene og behovene som sjømatnæringen har. For Nor d-norges del handler det om tunneler på E6, oppgr ader inger, landfast veiforbindelse, rassikring, vinteråpne strekninger og mer effektive båt- og baneløsninger. Bedriftene i den subsidiefrie sjømatnæringen vil naturlig nok alltid velge den mest hensiktsmessige og billigste transportløsningen, og ofte blir det veg. Men alle vet at med økende grad av vegprising og strengere miljøkrav, må man også bygge ut andre transportruter. Her har staten et særlig ansvar for å legge til rette for effektive løsninger som sikrer omlastingsknutepunkter og ubrutt kjølelinje fram til markedet. Skulle all fisken fr a Nor ge sendes på veg, ville den fylle vogntog gjennom et år. Bare fr a øysamfunnet Lovund går det et par tusen biler med laks, før st på ferje, så på veg til mar kedene. Stadig stør r e mengder er fer sk kjølt fisk som må før es fram fortest mulig. Det sier seg selv av bilene ikke kan stå i ro flere døgn for di det er gått et snør as. Nord-Norge har spredt bosetting, en lang kyst og mange små og mellomstore bedrifter. God infrastruktur, fremkommelighet og gode samferdselsløsninger styrker konkurransekraften for bedriftene i disse lokalsamfunnene. Para dokset er at Nord-Norge i realiteten har et vitalt næringsliv og der for bur de få for holdene lagt bedre til rette for å vokse. Som før ekspor ter es enorme volumer av sild, torsk og hyse ut av landsdelen, men i tillegg øker lakseproduksjonen betydelig. Eksportåret 2007 var det andre på rad der den samlede ver dien av oppdr ettsfisk var større enn verdien av villfanget fisk. Selv en blind høne vil se at dette gjør noe med transportbehovet. Jeg har likevel en mistanke om at det ikke er alle tobeinte som ser det eller tenker over det. Ute av syne, ute av sinn: Fisken har vi jo alltid hatt her, tenker mange, som kanskje til og med synes det er mye mer moderne å snakke om petroleumsaktivitet, polarforskning og sikkerhetspolitikk i Nord områdene. I olje- og gassrusen er det fort gjort å glemme at kystnorge er bygd på høsting og dyrking av de levende marine ressursene i havet og det kommer vi til å drive med lenge etter at oljen har tatt slutt. Noen ganger undrer jeg på om kjennskapen og kunnskapen om norsk sjømat er mye større utenfor våre grenser. For et par år siden spurte jeg en husmor på gata i Tokyo hva hun visste om landet Norge. Det er der laksen kommer fra, smilte hun. Nettopp. Men den går ikke til Japan på egne bein. Are Kvistad informasjonssjef i Fiskeri- og hav - bruks næringens landsforening (FHL, og tidligere journalist i avisa Fiskaren) Besøksadresse: Skippergt. 17 B Telefon: Telefax: NæringsRapport Nr

10 10 OPPDRETT Flakstadvåg Laks vil øke nisjeproduksjon: Moteriktig -Vår nisjeproduksjon av økologisk laks bidrar til å posisjonere vår bedrift som bærekraftig og framtidsrettet, samtidig som vi kan tilfredstille ønskene fra den delen av våre kunder som ønsker økologisk laks. Dette sier styreleder Edmund Broback i Flakstadvåg Laks AS. Senja-bedriften var først ute med produksjon av økologisk laks her i landet. Vi fikk en forespørsel fra kunder i Sverige om vi kunne produsere økologisk laks i år 2000, og vi bestemte oss for å sette i gang med også slik produksjon. Vi fant det både spennende og utfordrende, og vi mener vi har kommet ut med et lakseprodukt av høy kvalitet, sier Edmund Broback. Siden har også Villa Salmongruppen kommet i gang med økologisk lakseproduksjon. (Omtalt i egen artikkel i Næringsrapport nr. 5, 2007). God utvikling Det tradisjonsrike oppdrettsselskapet i Flakstadvåg på Senja har hatt god utvikling de siste årene. Ifølge styreleder Broback forteller de foreløpige tallene at man kom ut med ei omsetning på rundt 97 millioner kroner i fjor. Omsetningsøkningen skyldes at vi har tatt i bruk to nye konsesjoner, og vi har nå til sammen fem konsesjoner, sier Broback. Nisjeprodukt Fra 1. januar i år overtok Roy Alapnes som daglig leder av Flakstadvåg Laks, etter Roger Fredriksen. I år regner vi med å produsere r undt 6500 tonn med oppdrettslaks, og av dette vil produksjon av økologisk laks ligge på r undt 150 tonn. Økologisk laks er et nisjepr o- dukt, og vil fortsatt være det i tiden som kommer. Men vi regner med at etterspørselen etter økologisk laks vil øke i årene framover, og vi vil øke produksjonen i pakt med etterspørselen i mar kedet, sier Roy Alapnes. - Magrere og bleikere Han viser til at økologisk laks er et helt eget produkt. Det er både dyrere og mer krevende å produsere økologisk laks enn vanlig oppdrettslaks. Merder med økologisk laks må ligge minst 50 meter unna annen laksepr oduksjon. Det er ikke lov å impregnere nøtene, så de må skiftes ut ganske ofte. Laksen må leve på økologisk fòr i minst 90 prosent av produksjonstiden. Den økologisk laksen er magrere, den har bleikere farge, og den er fastere i fiskekjøttet. Vi har bare fått positive tilbakremeldinger fra den kundegruppen som ønsker denne formen for laks på middagsbor det, sier Alapnes. Til Sverige Flakstadvåg Laks samarbeider med salgsselskapet Coast Seafood AS samt Coop-gruppen i Sverige Kompressorer, generatorer, blåsere, vakuumpumper Nettverk og nærhet i Nord-Norge Bærekraftig profil: - Vår produksjon av økologisk laks bidrar til å profilere vår bedrift som bærekraftig og framtidsrettet, sier daglig leder for Flakstadvåg Laks AS, Roy Alapnes (innfelt). I år regner Senja-selskapet med å produsere rundt 150 tonn med økologisk laks.vi ser vakre Flakstadvåg og Selfjorden. her er også administrasjonen. FOTO: TOFOTO om salg av økologisk laks. Til nå har mesteparten av laksen blitt solgt til nettopp svenskene. Det later til at svenske forbrukere; spesielt i de større byene, har et mer bevisst forhold til det å spise økologisk dyrket mat enn hva tilfellet er her i landet. Men vi merker at interessen for å spise økologisk laks også øker her i landet, sier Edmund Broback. Flakstadvåg Laks AS - Bærekraftig Både Broback og Alapnes framholder at oppdrett av økologisk laks bidrar til en positiv profilering av oppdrettsselskapet på Senja. Vi vil stå for en bærekraftig, miljøvennlig og framtidsrettet produksjon, og vår produksjon av økologisk laks framstår som et riktig element i dette, sier Broback. Vi skal ivareta det omkringliggende miljø på en god måte, framstå som en seriøs aktør i alt vi foretar oss, og holde en høy estetisk standard, sier Roy Alapnes. Med ansatte i lakseslakteriet Kvalitetsfisk AS, som eies av Flakstadvåg Laks, sysselsetter oppdrettsbedriften på Senja nå rundt 20 personer. Geir Johansen FORHANDLERE: Tromsø: Norvag A/S Avd.Tromsø Tlf ToolsTromsø Industrivarer AS Tlf Finnsnes: Helgesen Maskin A/S Tlf Tools Hanssen Maskinforr. AS Tlf Harstad: Industributikken AS Tlf Svolvær: Axel Jacobsen Tlf Bodø: Norvag A/S Tlf Mo i Rana: Norvag Mo A/S Tlf SAMARBEIDSPARTNERE: Kirkenes: Tools Byens Byggsenter AS Tlf Hammerfest: Sjøgren Industrisupply AS Tlf SERVICETEKNIKERE: Tromsø: Vidar Jensen Mob: Narvik: Kjell Arne Berge Mob: Lars Erik Berge Mob: Mo i Rana: Kåre Rødfjell Mob: På 1970-tallet begynte Torbjørn Flakstad med lakseoppdrett i Flakstadvåg gjennom selskapet Flakstad Fiskeoppdrett AS. Anlegget ble overtatt av selskapet Flakstadvåg Laks AS, som ble stiftet i Brødrene Karlsen AS fra Husøy på Senja; et fiskeriselskap med røtter tilbake til 1936, har klar aksjemajoritet i Flakstadvåg Laks AS. Brødrene Karlsen Holding AS eier også 77,11 prosent av aksjene i selskapet Akvafarm AS, som er klekkeri-anlegget til Flakstadvåg Laks. Edmund Broback er styreleder både for Flakstadvåg Laks AS og for Brødrene Karlsen AS. Omsetningen i Flakstadvåg Laks ble på 97,1 millioner kroner i fjor, mot 70,7 millioner i Driftsresultat i fjor ble på 23 millioner, mot 28,9 millioner i 2006, årsresultat ble på 13,9 millioner i fjor, mot 19,2 millioner i Egenkapital for 2007 var på 40 millioner, mot 31,1 millioner i Atlas Copco Kompressorteknikk AS bjorn.storvik@storvik.com NæringsRapport Nr

11 Rantex finner stadig nye markeder: INDUSTRIBEDRIFTEN 11 Industri-skredderen i Rana Oppsving innen torskeoppdrett innebærer også salg av nye nisjeprodukter for Ranabedriften Rantex AS. Bedriften produserer nemlig såkalte larveposer, som benyttes til fòring innen torskeoppdrett. Nå satser Rantex også på eksport til Sverige. Rantex produserer og selger presenninger og industritekstiler til bedrifter over hele landet. De viktige kundene er byggentreprenører, industriselskaper, oppdrettsnæringen, landbruket, offshoreverft og grossister av forskjellig slag. Utvidelser -Jo, bedriften vår er inne i ei fin utvikling for tiden. Vi har investert i en hel del nytt utstyr; blant annet nye sveisemaskiner. Vi har brukt 6-7 millioner kroner på å få utvidet våre produksjonslokaler fra rundt 400 kvadratmeter til rundt 1200 kvadratmeter. Produktene våre slår godt an i markedet, og vi vurderer nå mulighetene for å begynne med eksport; i første omgang til Sverige, sier daglig leder for Rantex AS, Svein Tveiten. Til fiskeri Rana-bedriften er en av få nordnor ske bedr ifter som produserer utstyr som benyttes innen fiskerinæringen. Til oppdrettsnæringen i hele landet leverer Rantex avlusningspresenninger, samt takhatter til settefiskanlegg. Bedriften har også utviklet egne larveposer, som benyttes til fòring innen torskeoppdrett. I det siste har vi merket økende etterspørsel etter disse spesielle posene. Økende tor skeoppdrett vil der for innebære et nytt marked for ett av vår e nisjepr odukter, påpeker Svein Tveiten. Industrileder: Bjørn Einmo er produksjonsleder. Ormen Lange-kontrakt Rundt 90 prosent av alt som Ranabedriften produserer går til Sør- Norge. Vi har også opparbeidet oss gode kontakter innen offshore-industrien. I 2006 hadde vi en stor kontrakt for levering av stillaspr esenninger til Or men Lange-prosjektet, og det medfør te rekor domsetning for bedriften, på vel 19 millioner kroner. I fjor kom vi ut med ei omsetning på r undt 15 millioner, opplyser Tveiten. Olje og gass Ved Rana-avdelingen arbeider det i dag 12 ansatte. Rantex har også en datterbedrift utenfor Trondheim, med fem ansatte. -Oppdretts - nær ingen er for tsatt viktig kunde for oss, og mellom 20 og 25 prosent av vår omsetning kommer ut fra leveranser til denne næringen. En stor del av vår produksjon er tildekkingspresenninger til offshore-industrien og entreprenørbransjen. Økt aktivitet innen olje og gass i nord vil også medføre nye muligheter for salg av våre produkter. Vi mener blant annet at vi er i god posisjon for leveranser til Shtokman-utbyggingen, i og med at vi er den norske bedriften av denne type som ligger nærmest Nordvest-Russland, sier Svein Tveiten. - Skredder Han mener at bedriftens lange tradisjoner også betyr en hel del. Vi har røtter tilbake til Vår virksomhet består for en stor del av god kundekontakt som opparbeides gjennom mange år. Vi sørger for å lage løsninger som nøye tilpasses kundenes behov. Det er følgelig en form for skreddervirksomhet vi bedriver, sier Tveiten. Geir Johansen Petter Gagama AS er fylkets største elektroentreprenør og er lokalisert i Hammerfest. Firmaet arbeider målbevist mot olje og gassvirksomheten som har fått sitt inntog i Hammerfest med Snøhvitutbyggingen. Firmaet har fagarbeidere innenfor elektrikere, automatikere og svakstrøm, samt ingeniørkompetanse på flere felt. Petter Gagama AS er registrert foretak i Achilles som er en kvalifikasjonsordning for anskaffelser til olje og gassindustrien. Dette betyr en målrettet satsing på HMS/KS i bedriften. Bedriften innehar også sentral godkjenning for brannvarsling og nødlysanlegg. I forbindelse med Snøhvitutbyggingen har vi samarbeidet med følgende kunder: Statoil Fabricom Aker Kværner AFS Phil SMM Vaktservice Serveringspartner Halliburton Agder energi -, samt en rekke oppdrag for ulike mindre aktører. På skipsiden har vi oppdrag for supplytjenesten og slepebåter til anlegget. Rantex AS I 1965 startet Per Hestvik opp Rana Tekstilfabrikk. Hoved produktet, da som nå, var PVC-presenninger. Etter hvert skiftet bedriften navn til Rantex AS. I 1996 overtok Trondheims-firmaet Erling Haug AS en større aksjepost i selskapet, og i 1997 flyttet bedriften inn i nye, større produksjonslokaler i Mo i Rana. Sommeren 2004 overtok lokale eiere bedriften, og i dag har daglig leder og styreleder Svein Tveiten samtlige aksjer i Rantex AS, gjennom sitt selskap Rantex Eiendom AS. VI KAN TILBY TJENESTER INNENFOR: elektroinstallasjon skipselektro automatisering ex-anlegg brannvarsling adgangskontroll telefonsentraler datanett ITV belysning mobiltelefoni etc. Foto: Eiliv Leren NYTTIGE OPPLYSNINGER OM BEDRIFTEN: Postadresse: Petter Gagama AS Postboks Hammerfest Leveringsadresse: Brenneriveien 7 firmapost@gagama.no VIKTIGE TELEFONER: Vakttelefon: Sentralbord: Økonomi: Daglig leder: Avd. leder elektro: Avd. leder auto/maritimt: Avd. leder svaksrøm: Brennerivn. 7 Postboks Hammerfest Tlf Fax: Vaktlf.: firmapost@gagama.no Industriskredder: Sissel Nordvoll er produksjonsleder på sømavdelingen. ELFAG - NÅR DU TRENGER ELEKTRIKER NæringsRapport Nr

12 12 REKEINDUSTRI Håndpilling og god kvalitet gjør utslag: Reka fra Lyngen slår an - Reka fra Lyngen er viden kjent for sin høye kvalitet, og dette innebærer en styrke for oss i vår nye satsing på salg av ferske reker. Vi blir godt mottatt i markedet, og vi regner med å nå opp i ei omsetning på 20 millioner kroner i år, sier Jack Robert Møller i Lyngen Reker AS. Selskapet Lyngen Reker AS ble etablert i januar Det danske storkonsernet Royal Greenland bestemte seg for å nedlegge rekeproduksjonen ved det tidligere Uniprawns-anlegget på Lenangs - øya i Bjørn Arild Olsen, Jack Robert Møller og Per Vegard Mortensen bestemte seg for å kjøpe fabrikkanlegget og starte opp med en helt ny form for rekeproduksjon. Bendiks Olsen Det skjer i et område med svært så solide tradisjoner for slik produksjon. I 1950 begynte Bendix Olsen; faren til Bjørn Arild Olsen, fra Lenangsøyra å selge reker fra Lyngenfjorden. Han saltet rekene, la dem i tønner og kasser og solgte dem til kunder både her i landet og utenlands. På midten av 1950-tallet begynte han med håndpilling av reker. Han etablerte senere sin egen rekebedrift, Bendix Olsen AS. Man gikk over til maskinpilling og salg av frosne reker, og under r ekeindustr iens gullalder på og deler av 1980-tallet sysselsatte bedr iften på det meste rundt 60 arbeidere; de fleste av dem kvinner. I 1996 ble bedr iften over tatt av Uniprawns, og senere kom Royal Greenland inn som eiere. Håndpilling Med etableringen av Lyngen Reker AS har man også gått tilbake til den form for produksjon som det hele startet med; nemlig håndpilling av reker. Ja, en viktig del av vår produksjon består av håndpillede reker. Vi håndpiller fer ske, kokte skallreker fra fjordbåtene få timer etter at fangsten er levert. Disse rekene er av ypperste konsistens og kvalitet. Det som ellers tilbys på markedet av håndpillede reker består for det meste av frosne skallreker som er blitt tint opp og håndpillet i lavkostland, påpeker J ack Robert Møller som denne solblanke og blikkstille marsdagen er daglig leder ved Lyngen Reker AS, da Bjørn Arild Olsen er sykemeldt på grunn av ei vond skulder. - Fersk kvalitetsvare Ved siden av de håndpillede rekene, selger man også ferske skallreker, samt ferske reker i lake. Alle produktene fra bedriften markedsfør es under mer kenavnet Lyngenfjord. Dagens kunder stiller i økende grad krav til kvalitet på fiskeproduktene, og dersom de får den kvalitet de ønsker, er de også villige til å betale litt mer. Dagens fiskeindustri er jo dominert av frosset råstoff fra en havgående flåte. Vi tar råstoffet fra båter i lokalmiljøet, og vi selger fersk kvalitetsvare. Vi har stor tro på at dette vil ha betydelig salgspotensiale i tiden som kommer, sier Jack Robert Møller. Tromsø Lyngen Reker har oppnådd avtaler for salg av sine produkter hos Dragøy i Tromsø, samt hos Åge Gerhardsen, som driver Rya Produkter. Tromsø-området er nemlig et viktig marked for bedriften. Ja, knapt noen steder spises det vel mer reker enn i Tromsø, og reka fra Lyngen er viden kjent for sin gode kvalitet. Vi arbeider nå med å få innpass i en av de større butikk-kjedene i Tromsø-området, og regner med å ha en avtale på plass om ikke lenge. Vi har også begynt å selge våre produkter til Oslo, sier Møller. LEDIG LAGERPLASS I FJELLANLEGG Strategisk beliggenhet i et av Nord Norges mest sentrale knutepunkt. Vei, sjø og jernbane forbindelse kvm kapasitet. 24 timers tilgjengelighet. Ring oss for en hyggelig prat. Vi skreddersyr løsninger. Fersk kvalitetsvare fra Lyngen: Lyngen Reker AS og Bjørn Arild Olsen, innfelt, kjøpte opp fabrikkanlegget til Royal Greenland, og siden januar i fjor har de satset på produksjon av ferske reker av høy kvalitet - noe som allerede har slått godt an i markedet. Lyngen Rekers industrianlegg holder adresse med vakre Lyngsalpene som nærmeste nabo. Innfelt II: Nam, nam: Håndpillede reker fra Lyngen, det er godt, det. Kontakt: Nord Norsk Lagerservice 8530 Bjerkvik Mobil: Mail: nord_norsk_lagerservice@live.no - God start Han sier at man inneværende år spesielt satser på å få økt salget av reker i lake. Det har gått bra for oss siden oppstarten i januar i fjor. Vi kom ut med ei omsetning på 13 millioner kroner, samt driftsbalanse i fjor. I år regner vi med ei omsetning på rundt 20 millioner kroner. Bedriften sysselsetter nå sju årsverk, men vi regner med å øke bemanningen ettersom salget øker, sier Jack Robert Møller. Nesten alle som lander ferske reker i Troms Fylke leverer til Lyngen Reker, slik sett kan man Når Lyngen Reker nå igjen satser på rekeproduksjon, så gjenopptar man en gammel tradisjon langs kysten var selve toppåret for rekefiske i Norge, da det ble landet tonn med reker i landet som helhet. Siden har det gått jevnt nedover og det skyldes flere faktorer. I Nordsjøn/Skagerak-området har rekefiske i mindre skala foregått siden seilskutenes tid. Fortsatt fisker mange mindre båter reker i dette området. All reke fra Nordsjøen/Skagerak leveres fersk. De store reken, som utgjør rundt 40 prosent av den landede fangsten, kokes om bord og gir en god pris (50-60 kroner pr kilo i 2006). Barentshavet I Barentshavet lever dypvannsreken (Pandalus borealis) i kaldere vannmasser, de vokser langsommere, og hele livssyklusen tar lenger tid enn sørpå. Kjønns - skiftet skjer ved fire-sju års alder, og hunnene bærer eggene i opptil 11 måneder. I Barentshavet kan reken bli ti år gammel, mens den sjelden blir eldre enn fire år sørpå. oppnå stabile priser i markedet. Geir Johansen Bakgrunn om rekefisket Vekst på og 80-tallet Havfisket av reker i Barentshavet og rundt Svalbard startet opp i Oppdagelsen av store rekeforekomster i nord førte til en sterk vekst i flåten av havgående reketrålere. Samtidig ble en rekke rekefabrikker etablert i Nord- Norge. Siden toppåret 1985 har fangstene svingt voldsomt. I 2006 ble det kun landet tonn med reker i landet som helhet. Lavere pris I Barentshavet foregår rekefisket i dag med fabrikktrålere som fryser og pakker fangsten om bord. Det har ikke vært fastsatt noen kvoter, og dette har ført til overkapasitet i flåten. På grunn av stigende drivstoffpriser og fallende rekepriser har fortjenesten sunket sterkt de siste årene, og mange fartøyer har oppgitt rekefisket. Konkurranse fra andre land Samtidig har rekeindustrien gått konkurs i stort omfang. Dette skyldes ikke minst stor konkurranse fra rekefiske i Canada, på Grønland og på Island. Antall rekefabrikker i Nord- Norge er blitt redusert fra 25 fabrikker på midten av 1980-tallet til kun to i dag. (Artikkelen er basert på opplysninger fra Havforskningsinstituttet) NæringsRapport Nr

13 Melvær&Lien Idé-entreprenør Foto: Anne Lise Norheim NæringsRapport Nr

14 14 NÆRPORTRETTET Fra fiskejuks til juksafisker Arne Martin Luther (68) går motvillig av som leder for Fiskeri - direktoratets regionkontor i Troms. Avdelingen han har ledet i en mannsalder. Nå forlater han fiskejukset til fordel for pensjonisttilværelse som juksefisker i Lyngen. Han Luther e skutt! Nyheten gjaller på kaia ved Ulvebruket i Berlevåg denne morgenen. Gamlekaillan sitter tyst og ettertenksomt. Noen patter på en gammel sneip i munnviken, mens andre benytter stillheten til å spytte ut en gammel skråtobakk. Alle har de festen i forveien hengende igjen i både kroppen og hodet. Fiskekjøperne i Berlevåg vant rettssaken om erstatning etter at de måtte avstå grunnen der de hadde tørrfiskhjellene sine, til kommunen. Det ble feiret til gangs på pensjonatet Norsol. Ut i vårsola kommer også gutan på brygga, og sammen med dem fiskekjøper Tor Ulve. Sistnevnte er den første til å bryte stillheten, når han ser ned og rolig, nesten andektig sier; Han va nu jævlig, men å skyte han. Det er morgenen 4. april Arne Martin Luther i Fiskeridirektoratets kontrollverk føler seg overhodet ikke skutt. Han skal utføre det han både da, og 40 år senere forstsatt gjør, nemlig passe på at ting går rett for seg i norsk fiskerinæring. Ikoner Arne Martin Luther har blitt et ikon i norsk fiskerinæring. Nesten som det hans navnebror, den amerikanske borgerrettsforkjemperen Martin Luther King jr. ble det i hele verden. Uten sammenligning for øvrig. Begge har de kjempet en sak som de mener er viktig for menneskene. Og de har det til felles at de har klart å engasjere. Det har mer enn en gang gått varmt for seg, både hos fiskere, redere og i fiskeindustrien når Arne Martin Luther har hevdet myndighetenes rett. Han har utbasunert om kvalitet og ressursforvaltning og fått tilbake så ørene har blitt røde og varme. Opplevde ressurssvikt Selv hevder han å ha fått ressursforvaltninga inn med morsmelka: Jeg opplevde allerede i barndommen hva det ville si når ressursene sviktet. Jeg husker godt da Jeg opplevde allerede i barndommen hva det ville si når ressursene sviktet silda ble oppfisket, og jeg husker stemningen når båtene vendte hjem etter en dårlig sesong. Jeg har selv følt dette på kroppen, sier han. Han husker gleden, men også armoden fisket kunne gi. Oppvokst på Meløyvær i Bjarkøy som han er. Han kan på rams alle båtene som tilhørte på plassen. Husker hvem som var høvedsmann og hvem som var lottkar om bord. A R N E L U T H E R Avstår fra kommentar: Arne Luther avstår fra å kommentere situasjonen i fiskerinæringa etter at Mattilsynet overtok etter Fiskeridirektoratets kontrollverk. Meløyvær hadde etter krigen godt i overkant av 100 innbyggere. Alle mannfolkene rodde fiske, og hadde sin arbeidsplass på de lokale skøytene fra 40 til 70 fot lange, og som hadde et mannskap som varierte fra fem til åtte mann. En mann for fralandsvind Båten skulle også bli framtida for Arne Martin Luther. Hadde det ikke vært for at han var uhelbredelig sjøsyk. Han prøvde, men innrømmer at han mislykkes. Selv ikke fraktefart langs kysten lot seg gjøre for han. Mer enn en gang farget han skutesida hvit med rester fra dagens meny. Det fikk han til å forstå at fremtida for ham ikke la i båten. Jeg er en mann for fralandsvind, sier han selv. Med lånte kveitegarn fra faren klarte han imidlertid å tjene nok penger til å gå på skole. Dermed bar det til Trondenes folkehøyskole i et første forsøk på å få noe kunnskap i gutten, som ikke kunne brukes på sjøen. Fagskolen ga framtid Det var imidlertid Fagskolen i Vardø som skulle gi det viktigste grunnlaget han trengte for fremtida til Arne Martin Luther. Her lærte han alt som var nødvendig om fisk og kvalitet. Fra fangstteknologi, via mikrobiologi og til behandling og foredling av fisk. Kort sagt det meste en trenger for å drive en fiskeribedrift. Eller kontrollere fiskere og produsenter. Da man begravde Nordnorge-banen var forutsetningen at pengene i stedet skulle brukes på veier. Jeg skjønner ikke at det kan være tilfelle når veiene tidvis er ufremkommelige ut til områder med høy verdiskapning Det siste ble viktigst for 24 åringen fra Bjarkøy som i 1964 ble ansatt som kontrollør i Fiskeri - direktoratets Kontrollverk i Berlevåg. Her traff han Inger i 1966, giftet seg i 1967 og fikk sitt første barn i Leverer inn lua: Så snart våren kommer til Tromsø leverer han i sitt 68-ende år inn lua som er det synlige bevis for at han er sjef for Fiskeridirektoratet, region Troms. Reine ord Luther ble født uten innpakningspapir for egne meninger. Det han mener og det han står for, får du med reine ord. Det har gjort sitt til at han ved flere anledninger har skapt furore. Mang en gang har nok Fiskeridirektoratet fått oppgitte henvendelser med spørsmål om en embetsmann kan uttale seg slik. Det har aldri rokket ved hans makt og myndighet. Snarere tvert om. Hans praktiske forståelse og detaljkunnskaper har nok i større grad vært byråkratene til hjelp når forskrifter og regler skulle fastsettes. Og det synes som om de følger han langt på vei At han gjennomfører sin jobb med glans betyr ikke at han ikke føler med fiskere eller fiskekjøpere som av årsaker de ikke er herre over, ser sitt levebrød vakle økonomisk. En ting er ressursene i havet og sesongsvingningene, som 14 - NæringsRapport Nr

15 NÆRPORTRETTET 15 vet og sesongsvingningene, som ingen enkelt er herre over. Ett annet er myndighetenes reguleringer av fisket, som Luther ikke er herre over, men som han kontrollerer på vegne av samfunnet. Reagerer på prioritering I det fiskeriavhengige kyst-norge ligger hjertet til Arne Martin Luther. Hans drøm og visjon er at det skal være lys langs hele kyststripen. I alle fall der det bor folk. Og folk skal det bo, mener han. Det er en god del problemer med hygieniske forhold i fiskerinæringen, og det gjør meg vondt langt inn i hjerterota. Jeg slutter aldri å forundre meg over at fiskerinæringen, som Norges nest viktigste eksportnæring med en eksport på 40 milliarder, er så lite påaktet. Jeg vet ikke hva det kommer av, men jeg har et inntrykk av at den ikke prioriteres riktig. Hvilken næring ville vel akseptert å leve med de rammevilkårene fiskerinæringen har? spør han før han fortsetter: Se for eksempel på veiene ut til en del av områdene som er store på fiskeri og havbruk. Jeg var en tur ut på Senja for kort tid siden og ble forundret over det skrale veinettet. Da man begravde Nordnorge-banen var forutsetningen at pengene i stedet skulle brukes på veier. Jeg skjønner ikke at det kan være tilfelle når veiene tidvis er ufremkommelige ut til områder med høy verdiskapning. Senja, og spesielt med det rike fisket som har vært i år, er en næringshage der store verdier skapes. Samtidig kjøres verdiene ut av mennesker som sitter med hjertet i halsen, for at det ikke skal skje en ulykke. Må ut å se Arne Martin Luther klarer ikke å sitte i ro på kontoret i Tromsø når været og fisket er godt i hans distrikt. Da må han ut og se. Føle den stemningen som kan være når livet i fiskeværene er akkurat slikt det bør være. Fiskedirektoratets kontrollverk hadde inntil for få år siden ansvaret for produktkontrollen hos kjøpere på første hånd. De hadde ansvar for å kontrollere produksjonslokalene og se til at alt foregikk innenfor riktige rammer. I dag har bedriftene egenkontroll og Mattilsynet, som blant annet består av det tidligere næringsmiddeltilsynet og den delen av Fiskeridirektoratets kontrollverk som handler om mattrygghet, har ansvaret for å påse at egenkontrollen fungerer. Stått som en påle: Det har mange ganger stormet rundt Arne Martin Luther, men han har hele tiden stått som en påle til debatten har lagt seg. Problemer med hygienen Da han før påske var på rundtur på yttersida likte han ikke alt han så. Fangstene var gode og fiskebrukene gikk for full maskin. Det hadde de gjort hele sesongen. Gledelig, men ikke uten skår i gleden: Det er en god del problemer med hygiene og kvalitet i fiskerinæringen, og det gjør meg vondt De som ikke tar miljøet på alvor må tas hardt. langt inn i hjerterota. Jeg bare konstaterer at det er slik og de får ta det til seg som vil. Han vil ikke si det, selv om han kanskje mener det. Situasjonen er ikke lenger som den en gang var. Kanskje var det tapet av spisskompetansen og forståelsen for hvordan foredling skal skje, som er årsak til at situasjonen ikke er tilfredsstillende. De som produserer sjømat og de som har ansvaret for å kontrollere produsentene og produktene har et stort ansvar. Sjømatnæringen er stor og det vil kunne få dramatiske følger om næringen settes i vanry, sier Luther. Men Fiskeridirektoratet i Troms og Finnmark har ikke lenger noe ansvar her. De har fått ansvaret for ressurskontrollen. En oppgave Arne Martin Luther har ledet med glans: På rett vei Da vi begynte ressurskontrollen hadde vi opptil 150 anmeldelser per år. I fjor var dette tallet nede i 34 anmeldelser. Tiltak gjennom UUU (ulovlig, urapportert og uregulert fiske)har også bidratt betydelig til å redusere det ulovlige fisket i Barentshavet. At vi har hatt påtalemyndighetene og ikke minst Stats - advokaten med oss, og det har vært avgjørende for at vi har kommet så langt i bestrebelsene som vi har kommet. Det kan synes som om vi er på rett vei, sier han og legger til: De som ikke tar miljøet på alvor må tas hardt. Det er viktig. Og det er noe annet som også er viktig, nemlig å få rømningstallene ned. De bør helt ned mot null. Luther leder et av de store regionkontorene til Fiskeri - direktoratet. Ansvaret for kontrollen av sildefisket, i tillegg til hvitfisk og oppdrett har krevet flere ansatte. I tillegg er avdelingen utstyrt med en hurtiggående båt som gjør avdelingen mobil til å foreta overraskende kontroller. Både fått og gitt pepper Han har også ledet avdelingen med den makt og myndighet som har vært nødvendig. Og han går heller ikke av veien for å forsvare myndighetene, enten det er blant fiskere eller kjøpere. Derfor har han også måtte tåle mye pepper når han har deltatt på årsmøter og generalforsamlinger. Og da svarer han tilbake med pepper. Men så snart diskusjonene har vært over og middagen klar, så har også Arne Martin Luther vært den naturlige takk for maten -taler. Når man legger faget til side, så er han nemlig en humoristisk fyr. Med glimt i øyet strør han om seg med både karakteristikker og gode historier. Mange risikerer å få sitt, men dog ikke ondsinnet. Glad for sein vår Til våren går Arne Martin Luther av med pensjon. Det er ett år etter at han hadde nådd den allmenne pensjonsalder, og mange år etter at han som statsansatt kunne ha valgt å gå av. I stedet er han glad for at snøen laver ned og at våren kommer seint i Nord-Norge. Slik at han kan bli sittende så lenge som mulig, for han har ikke spesielt lyst til å slutte. Du kommer kanskje til å savne de fargerike møtene i fiskerinæringa? Jeg sitter jo i kommunestyret i Tromsø, så noe får jeg jo fortsatt med meg, smiler personen, som av mange utpekes som en av de som bidrar til å spre farge i fiskerinæringa. Nylig ble han også valgt inn i det nye styret for Universitetssykehuset Nord- Norge. Skal fiske Jeg har jo hatt litt tid til å forberede meg til pensjonen. Vi har kjøpt oss et lite paradis inne i Storfjord-Lyngen-området. Her har jeg båt, og skal blant annet fordrive dagene med litt fisking. Og så har jeg nå nylig kjøpt meg et flunkende nytt juksehjul, sier Luther i det han gjør et byks og kommer farende mot oss i iver over å vise fram nyervervelsen kroner! Det koster å drive fiske. Men det viktigste er at det er et fiskevennlig redskap Når han ikke blir på hytta, omgir han seg med familien i Tromsø. En familie som teller både barn, svigerbarn og barnebarn. Eldstesønnen Ståle har allerede blitt en markant politimann. De to jentene har valgt veier innen pedagogikk og helsevesen. Glad i kystkultur Du hadde jo en datter med fenomenal sangstemme. Det ble ingen karriere her? Jeg tar vel litt av skylda for det. Jeg synes det er viktig å få seg en utdannelse. Mora var litt mer positiv til en sangkarriere, sier Luther, og innrømmer motvillig at han kanskje er litt gammeldags der. Du er vel kanskje ikke glad i kultur? He, he Jeg er glad i kystkulturen, sier Luther. Jeg har jo bodd vært vant med fiskarlagsmøter, frelsesarmeen og trekkspill, gitar og vals. I dag liker jeg godt å høre på Kari Bremnes, Tove Knudsen og Halvdan Sivertsen. Jeg er også glad i revy, og liker godt Arthur Arntsen som en god eksponent for den folkelige kulturen. Så er det bare å vente på våren. Da blir det nok mer tid til å lytte til kystens glade vokalister. Arne Martin Luther interjuvet for NæringsRapport av Odd Magne Johansen NæringsRapport Nr

16 16 KYSTFISKERNE Seiland Kystfiske i godt driv: «Ikke vant å ligge på latsia» I noen dager har jeg forsøkt å få fatt i fisker og daglig leder av Seiland Kystfiske AS, Arnt Harald Wang. Jeg har hørt at de driftige Hønseby-fiskerne har en ny båt under bygging ved Larsnes Mekaniske Verksted i Sande i Møre og Romsdal. Så ringer han, og selvsagt befinner han seg på havet. - Hallo? Det knitrer og knaser i ei mobiltelefonlinje som er i ferd med å bli brutt. Høre du mæ? Så er linjen sånn noenlunde klar igjen: - Jo, æ høre du skjønne æ e ute med sjarken no, førr å prøve å feske litt her i Sørøysundet. Men så blæs han opp med nordvæst, så det e visst like godt å peile inn mot land sier Ar nt Har ald Wang, denne høyst vinterlige dagen i slutten av mar s. Familiebedrift Sammen med onkelen Henning Asbjørn Henriksen, samt Henriksens søskenbarn, Leif Johnny Isaksen, eier han selskapet Seiland Kystfiske AS et fiskeriselskap som de siste årene har vist seg å være svært så godt liv laga; til tross for alle omstruktureringer og øvrige skiftende forhold innen fiskeriene. Det hele startet i Første båt -Vi tre hadde da vært fiskere på forskjellige båter. Vårt store ønske var å få en egen båt. Men vi hadde ikke penger, og da hadde heller Gode framtidsutsikter: Fiskebåten Solværskjær og mannskapet. Arnt- Harald Wang (f.v.), Arnt Inge Nilsen og Jo-Inge Pedersen. FOTO: BJØRN EGIL JAKOBSEN, FINNMARK DAGBLAD ikke banken noe å låne oss. Min bestefar, Hedly Henriksen, hadde imidlertid opparbeidet seg en del penger, gjennom et langt liv som fisker. Visst dokker gutta vil, så kan æ hjelpe dokker, sa han. Vi fikk skaffet kroner i egenkapital, og der med fikk vi lån fra banken. Vår første båt, Solvær skjær, var en realitet på 82 fot, for teller Ar nt Har ald Wang. Kvoter Med kjøp av båten fikk de også fiskerettigheter. Så enkelt er det ikke i dag. Vi hadde aldri hatt nok kapital til å kunne kommet inn i fiske med et eget selskap i dag. Det burde være en selvfølge at en fiskeriminister fra Finnmark gikk sterkt inn for endringer i reguleringssystemet, slik at også mindre kystfiskereder ier på en enklere måte kunne skaffe seg flere kvoter. Slik forholdene er i dag, så fins det et A-lag og et B- lag blant de som driver med kystfiske. Vi befinner oss på B-laget, mens store kystfiskerederier med mye kapital; i all hovedsak fra Vestlandet, utgjør A-laget, påpeker Wang. 14 årsverk Han framholder at en viktig drivkraft for Seiland Kystfiske er å sørge for arbeidsplasser og verdiskapning ute i et distriktsområde i kyst-finnmark. På båten sysselsetter vi 12 personer, og med lønn til administrasjon, regnskap og annet, så lønner vi 14 årsverk. I tillegg følger ringvirkninger i form av varer og tjenester vi kjøper i lokalsamfunnet. Med flere kvoter kunne vi drevet med fiske hele året noe som ville resultert i enda flere arbeidsplasser og større verdiskapning. Man skulle jo tro at det nettopp var noe slikt den Seiland Kystfiske AS Daglig leder Arnt Harald Wang og Leif Johnny Isaksen eier hver 34, 5 prosent av aksjene i selskapet Seiland Kystfiske AS, mens Henning Asbjørn Henriksen har 31 prosent av aksjene. Henriksen er styreleder for selskapet. I 2007 ble omsetningen på vel 19 millioner kroner, mens omsetningen i 2006 var på 22,6 millioner. Drifts - overskudd i 2007 ble på fire millioner kroner, mens driftsoverskudd i 2006 var på 6,7 millioner kroner. I 2006 sto selskapet oppført med eiendeler for 29,9 millioner kroner, samt med en egenkapital på fem millioner kroner. rød-grønne regjeringa ville av utvikling. Hittil har det imidlertid skuffende nok ikke kommet noen som helst signaler om en endring av kvotesystemet, sier Wang. - Født og oppvokst med fiske Seiland Kystfiske har to kvoter på torsk, to på sild og tre på seinot. Wang anslår at man har kvoter til en verdi av rundt 50 millioner kroner. Men han er ikke fristet til å selge, og heller leve herrens glade dager nede i Spania: Vi som driver i Seiland Kystfiske er født og oppvokst med fiske. Vi har vært om bord i båten siden vi var år gamle, og om bord i båten vil vi bli så lenge helsa holder. Jeg tror at det er en viktig år sak til at vi har fått det såpass godt til det at vi aldri har vært vant til å ligge på latsida, at vi alltid er innstilt på å ta våre tak. Dette; i tillegg til den lange erfaring vi alle har som fiskere, har nok vært vår viktigste fordel, sier Arnt Harald Wang. Ny Solværskjær Om ganske nøyaktig et år; i mars 2009, leveres den nye båten som Seiland Kystfiske har kontrahert. En flunkende ny snurper/ - snurrevadbåt er nå under bygging ved Larsnes Mekaniske Verksted i Sande i Møre og Romsdal. Ny-båten er designet av Navel Consult AS på Randeby, og skroget bygges ved verftet Christ i Polen. Den nye båten er på 115 fot, og den har en lasteevne på 250 tonn med fisk. Ny-båten skal også hete Solvær skjær. Den koster r undt 70 millioner kroner. Framtida -Jo, vi ser lyst på framtida. Vi har sterke tradisjoner for å drive med kystfiske, og vi har særs dyktige fiskere og folk for øvrig som arbeider i vårt selskap. Ambisjonen er å videreutvikle selskapet, slik at vi på en enda sterkere måte kan bidra til å gjøre det liv laga langs vår del av Finnmarkskysten, sier Arnt Harald Wang, som i år fyller 40. Geir Johansen 16 - NæringsRapport Nr

17 SILDOLJEFABRIKKEN 17 Bodø Sildoljefabrikk i godt gammelt gjenge: Full sildoljeproduksjon igjen -Vi vurderer nå framtidsutsiktene for produksjon av mel og olje fra sild som meget gode, sier kontorleder Tore Nilsen ved landsdelens eneste gjenværende sildeoljefabrikk; Bodø Sildoljefabrikk AS. Ved Bodø Sildoljefabrikk har man de siste årene gått gjennom flere omstillingsprosesser. Ikke minst har man drevet med forskjellige bioteknologi-forsøk, for å framstille flytende protein. Ja, vi har brukt mye av både energi og penger på bioteknologidelen, men i løpet av fjoråret gikk vi igjen over til full produksjon av mel og olje; omtrent som i gamle dager, sier Tore Nilsen. Bakgrunn om sildoljefabrikkene Sildoljeindustrien i Norge hadde sitt utspring i fra guanofabrikkene, og i 1884 ble den første sildoljefabrikken etablert i Norge. Oljen ble til å begynne med brukt til blant annet lys og brensel. I "storhetstiden" var det rundt 100 sildoljefabrikker i drift i Norge. I 2007 var det kun ni fabrikker igjen, og to av disse har ikke vært i drift siden I 1965, da Torrissen-familien overtok sildoljefabrikken i Bodø, så var det hele 74 sildoljefabrikker i Norge! Sildoljefabrikkene fikk nytt oppsving under det omfattende loddefisket som pågikk fram til Da dette fisket ble stanset ble det konkurs for de fleste sildoljefabrikkene langs kysten; også i Nord-Norge. I dag er Bodø Sildoljefabrikk eneste fabrikk som er i full drift i landsdelen. Båtsfjord Sildoljefabrikk har den siste tiden foretatt prøveproduksjon, og man satser på å få også denne bedriften i drift igjen. De siste årene har sildoljefabrikkene for det meste produsert mel og fiskeolje, som benyttes som fòr til oppdrettsnæringen. Gode framtidsutsikter: En sildestamme i vekst og kommende loddefiske sørger for gode framtidsutsikter for landsdelens eneste gjenværende sildoljefabrikk i full produksjon; nemlig Bodø Sildolje - fabrikk AS. Osvald Torrisen (bildet) sier seg godt fornøyd med utviklingen. -God råstofftilgang - I fjor kom Bodø Sildoljefabrikk ut med ei omsetning på rundt 90 millioner kroner, og det ser dessverre ut til å bli underskudd på drift, sier Nilsen. Fjor året var på mange vis et konsolider ingsår. Nå er sildestammen i god vekst, og på sikt blir det også loddefiske igjen. I fjor mottok vi r undt tonn med hel sild, mens vi mottok vel tonn med avskjær fr a konsumindustr ien. I motsetning til tidligere år, så har vi nå igjen god r åstofftilgang slik at vi vil kunne drive vår fabrikk lønnsomt. Jeg tror imidler tid ikke at det er livsgr unnlag for fler e sildeoljefabr ikker i landsdelen, slik ståa er nå, sier Nilsen. Torskeoppdrett Mens prisen på mel sank en del i fjor, så steg prisen på fiskeolje i Vi tror på at det kommer til å bli prisoppgang for disse produktene i løpet av andre halvår i år. Dette vil slå positivt ut for Bodø Sildoljefabrikk. Nesten all olje og mel som vi produserer går til nor sk oppdrettsnær ing. Nå kommer man også i gang med tor skeoppdrett for fullt, og dette vil innebære et enda bedre mar ked for oss, påpeker Nilsen. Bioteknologi -Så satsingen på nye produkter ut fra bioteknologi er foreløpig lagt på is? - Problemene rundt produksjon av de nye produktene er løst. Det kjøres tester og forsøk, og det utarbeides dokumentasjon på disse produktene. Samtidig gjenstår det en del markedsarbeid. Intensjonen med vår bioteknologisatsing var å sørge for at vi kunne ha flere bein å stå på; i tider med dårlig råstofftilgang. Akkurat nå er altså råstofftilgangen for produksjon av mel og olje god. Utvikling av nye produkter ut fra bioteknologi tar tid, og vi mener selv vi har utført viktig arbeid som bedriften kan nyttiggjøre seg i årene som kommer. Akkurat nå er vi sterkt fokusert på å få til best mulig produksjon av mel og olje. Vi er svært tilfredse med at vi nå kan foreta slik produksjon igjen for fullt. Dette sikrer framtiden for bedriften, sier Tore Nilsen. Torrissen Torrisen-familien har aksjemajoritet og styring med selskapet Bodø Sildoljefabrikk AS. Foruten familien, så eier selskapet Welcon AS, som driver flere sildoljefabrikker på Vestlandet, 40 prosent av aksjene i bedriften. Torrisen familien har drevet bedriften siden Leif Torrisen ledet bedriften i en årrekke, mens Osvald Torrisen; som er sønn av Oscar Torrissen, de siste årene har vært daglig leder for Bodø Sildoljefabrikk. Geir Johansen Nyhet fra Nexans Et gulvvarmesystem som er en enkel og effektiv måte å installere gulvvarme på, uten behov for støpemasse! MILLICABLE Lavtbyggende toleder varmekabel, 6W/m. Fabrikkmontert endeavslutning og 3,5 m kald tilleder. Kan støpes inn eller forlegges i Milliclick plater under tregulv. Ved frilagt/innstøpt installasjon festes kabelen til underlaget vha. lim eller punktvis med aluminiumstape. SPØR ETTER PRODUKTET HOS DIN ELEKTROINSTALLATØR Nexans Norway AS - Postboks 6450, Etterstad 0605 OSLO Tlf: Fax: Systemet bygges opp ved hjelp av MILLICLICK aluminiumsbelagte trinn-lydsplater med innebygde spor for MILLICABLE varmekabel. Varmekabelen har en elektrisk ledende ytre kappe som sikrer god jording av hele gulvet ved at kabelen er i kontakt med aluminiumsfolien. Platene legges ut først, kabelen presses deretter ned i sporene. Se for øvrig egen og detaljert tabell i vår brosjyre eller MILLICLICK Aluminiumsbelagte trinnlydsplater (lengde 790 x bredde 590 x høyde 8 mm) med utfreste spor tilpasset Millicable. Sporene har prefabrikkert senteravstand 10 cm. Gir flateeffekt 60W/m2 sammen med Millicable. Støpemasse skal ikke benyttes, ullpapp legges over Milliclick/-cable, deretter parkett/laminat. Milliclick skal kun brukes sammen med Millicable. NæringsRapport Nr

18 18 FISKEBÅTREDEREN Ola Helge Holmøy satser både på havfiske og fiskeoppdrett: Vesterålens bas Trålreder og fiskeoppdretter Ola Helge Holmøy fra Myre kjøpte i februar opp bunnsolide Hamneidet Laks i Nordreisa, og Holmøys oppdrettsselskap, Eidsfjord Sjøfarm AS, har dermed åtte laksekonsesjoner. Vi fant det riktig å kjøpe et særs veldrevet oppdrettsanlegg; i ei tid da jeg mener det er gode utsikter innen næringen, sier Ola Helge Holmøy. Oddbjørn Hansen startet opp med Hamneidet Laks i 1987, og har i årene som har gått drevet anlegget sammen med sine tre sønner. De siste årene har sønnen Tommy Magne Karlsen vært daglig leder i selskapet, som i 2006 omsatte for vel 57 millioner kroner og kom ut med et driftsoverskudd på 17,8 millioner samme år. Egenkapitalen i selskapet var i 2006 på 32,26 millioner kroner. Nye laksekonsesjoner og ny fabrikktråler: Ola Helge Holmøy. I februar kjøpte Eidsfjord Sjøfarm AS opp samtlige aksjer i selskapet Hamneidet Laks i Nordreisa og i april 2010 får selskapet Prestfjord AS en ny fabrikktråler. FOTO: SVEIN ARNE NILSEN Hamneidet Laks -Selvsagt var det litt vemodig å selge, men vi fant at tiden for salg var den riktige. Vi hadde flere interesserte kjøpere, men vi fant det riktig å selge til Ola Helge Holmøy. Han har drevet sine oppdrettsanlegg etter samme mønster som oss; med klar vekt på en nøktern distr iktsprofil. Vi som ar beider her vil for tsette å gjøre det på samme måte som før under vår nye eier. Også min far, som star tet det hele her på Hamneidet, har sagt seg enig i at tidspunktet var inne for salg nå, sier Tommy Magne Karlsen. Verken han eller Ola Helge Holmøy vil opplyse noe om pris for oppdrettsanlegget. Fisker og reder Kjøpet av Hamneidet Laks innebærer ei ny vital satsing fra Ola Helge Holmøy mannen som siden begynnelsen av 1970-tallet har framstått som en viktig aktør innen fiskerinæringen i Vesterålen. Holmøy kom til Myre sammen med sine foreldre fra Nordfjord på Vestlandet, som fireår ing. Jeg har alltid følt meg som vester åling, sier han. Da han var i ungdomsårene mønstret han på som fisker på 45- fotingen Havnbryn. Han arbeidet etter hvert på større båter men drømmen var å en dag kunne få sin egen båt. Sammen med tre kamerater bestemte han seg for å satse på å få bygd egen båt, og 30. november i 1973 ble tråleren Prestfjord overlevert de unge Vesterålen-rederne fra Kaarbøs Mekaniske Verksted i Harstad. Nye båter Ola Helge Holmøy utviklet trålrederiet videre, og opparbeidet seg etter hvert aksjemajoritet. I 1986 fikk han bygd en ny fabrikktråler som også fikk navnet Prestfjord. I 2004 fikk rederiet rundfrysetråleren Sunderøy. I 2006 omsatte trålrederiet Prestfjord AS for vel 146 millioner kroner. Lokalt rederi Ola Helge Holmøy er en av svært få som fortsatt driver et mindre lokalt fiskereid trålrederi. Ja, det er blitt stadig færre av oss, og jeg synes at det har vært ei negativ utvikling på eiersiden i havfiskeflåten. Nå eies nesten alle trålere av større industriselskaper. Vi som driver mindre, lokale reder ier har samsvarende interesser; også ut fra det å kunne skape arbeidsplasser og verdier ute i distriktene. Vi har ikke lenger det diskusjonsfor umet vi hadde, konstaterer Holmøy som også har vært en engasjert talsmann organisasjonsmessig; blant annet som tidligere formann i Norske Tr ålreder ier s Forening. Ny båt i 2010 Han presiserer at satsing på havfiske fortsatt har høyeste prioritet innen hans samlede fiskerisatsing. Til tross for store svingninger; og dertil følgende usikkerhet både som følge av endrede valutakurser og høye oljepriser, så mener jeg utsiktene nå er gode innen framtidig havfiske, sier han. Derfor har Holmøy nå en ny fabrikktråler under bygging ved verftet Solstrand AS i Tomrefjord. Rolls-Royce har stått for design og levering av utstyr til den nye tråleren, som vil koste rundt 230 millioner kroner. Den nye tråleren vil bli 65,4 meter lang og 15,6 meter bred og er arrangert med fabrikk for produksjon av filet av hvitfisk, kapping, sløying og innfrysing av rundfisk, samt med anlegg for rekeproduksjon. 34 personer skal kunne arbeide ombord i ny-båten, som skal overleveres Holmøy-rederiet i april Åtte laksekonsesjoner I 1991 bestemte Ola Helge Holmøy seg for å satse på fiskeoppdrett også. Han etablerte selskapet Eidsfjord Sjøfarm, og startet med to konsesjoner i Eidsfjord. Senere utvidet han med konsesjoner i Sigerfjord i Sortland, samt i Sifjord i Torsken kommune på Senja. Siste oppkjøp av konsesjoner skjedde altså i fe NæringsRapport Nr

19 FISKEBÅTREDEREN 19 Mange jern i ilden: Ola Helge Holmøy er hovedaksjonær i Sommarøy Produksjonslag AS, som vi skimter til venstre for Biomar-anleggene på Myre i bakgrunnen. Ett selskap som i 2006 hadde driftsinntekter på 78,2 millioner kroner og tjente 3,5 på siste linje. NæringsRapport hadde selskapet inne som det 9. største blant saltfiskprodusentene for 2006 i sin utgave , så får vi bare beklage dersom eierne ikke kategoriserer Sommerøy Produksjonslag som en saltfiskprodusent. FOTO: SVEIN ARNE NILSEN br uar i år med oppkjøpet av Hamneidet Laks. Eidsfjor d Sjøfarm har dermed åtte konsesjoner for oppdr ett av laks. Omsetningen i oppdrettsselskapet økte sterkt fra 2005 til 2006 fra 61, 3 til 142 millioner kroner. - Veivalg Holmøy medgir imidlertid at det ikke alltid har vært like enkelt å få hjulene til å gå rundt. I 2002 og 2003 sto vi overfor noen ytterst viktige veivalg. Vi viste at vi var nødt til å omstrukturere oss og kjøpe oss opp med betydelige kvoterettigheter dersom vi skulle foreta videre satsing. Vi investerte betydelige summer i kvoterettigheter, og i ettertid har det vist seg at vi gjorde et riktig valg. Nå har jeg god tro på framtiden; både innen havfiske og innen norsk lakseoppdrett. Derfor foretar jeg de valg jeg nå gjør sier Holmøy, som fyller 64 år i år. De siste årene har sønnen hans, Knut Roald Holmøy, kommet sterkt med innen ledelsen av fiskeriselskapene på Myre. Han er blant annet styreleder i selskapet Holmøy Holding AS, som er det dominerende eierselskapet. Han er også en viktig irettesetter; ikke minst når jeg har vært ute i avisene og sagt noe alt for dumt sier Ola Helge Holmøy. Geir Johansen Holmøy-selskapene Trålrederiselskapet Prestfjord AS hadde i 2007 ei omsetning på 165 millioner kroner, mot 146,5 millioner i Driftsresultat i fjor ble på 33 millioner kroner, mot 46,6 millioner året før. Egenkapital i 2007 var på 70 millioner kroner, mot 59,4 millioner i Omsetningen i Eidsfjord Sjøfarm AS ble på 146 millioner i fjor, mot 142,3 millioner i I 2006 kom man ut med et driftsresultat på 40,7 millioner, og et årsresultat på 22,5 millioner. Tall for driftsresultat i fjor foreligger ennå ikke. Egenkapitalen i dette selskapet var i fjor på 45 millioner kroner. I salgsselskapet Prestfjord Seafood AS ble omsetningen på 130 millioner kroner i fjor, mot 136 millioner i Driftsresultat i fjor ble på 0,5 millioner kroner mot minus 6,1 millioner i Resultat før skatt i fjor ble på 2,3 millioner, mens egenkapitalen i dette selskapet i 2007 var på 3,5 millioner kroner. Produksjonsbygg til fiskeindustrien Arvtaker: Sønnen Knut Roald Holmøy samarbeider med far Ola Helge om å videreutvikle familiens fiskerisatsing fra Myre i Vesterålen. ocem.no Rimelig vedlikehold Konkurransedyktige priser Kort byggetid Energiøkonomisk Høy brannsikkerhet Bestandig mot mekanisk slitasje 7863 Overhalla Tlf Fax E-post: ocem@ocem.no WEB: NæringsRapport Nr

20 20 FISKEMAT Barents Seafood A/S, Båtsfjord: Med Lerøy som «bank» To tidligere ansatte ved Nils H. Nilsen i Båtsfjord leder nå helt ny fiskematproduksjon i det vitale fiskeværet. Vi satser på utvikling av egne kvalitetsprodukter, og vi har fått svært så gode tilbakemeldinger fra våre kunder, sier daglig leder for nyetablerte Barents Seafood AS, Ronald Wærnes. Han og hans kompanjong, Rune Pettersen, arbeidet begge i en årrekke ved Nils H. Nilsen, som gikk konkurs. Vi måtte finne på noe annet å gjøre. I Båtsfjord har det foregått mye når det gjelder fisk men produksjon av fiskemat i betydelig skala har aldri foregått her. Vi fant ut at vi ville satse på nettopp det, sier Ronald Wærnes. EMBALLASJEPRESSER KOMPRIMATORER Kjøpte opp Marinor Gjennom flere år drev ASVO-bedriften Marinor i Rypefjord en egen avdeling med fiskematproduksjon. Denne ble besluttet lagt ned og Wærnes og Pettersen fikk kjøpt maskiner og utstyr, samt overtatt kundeporteføljen til denne bedriften. Vi startet produksjonen i Båtsfjord i mai 2007, og i løpet av sju måneder omsatte vi for vel 4,5 millioner kroner, opplyser Wærnes. Båtsfjord fiskegrateng I år budsjetterer man med ei omsetning på rundt 10 millioner kroner, samt med å komme ut i balanse på drift. Det er ti ansatte ved bedriften. Vi tar et nøkternt skritt av gangen. Målet vårt er å doble antall ansatte i løpet av to-tre år, sier Wærnes. Barents Seafood produserer fiskemat over et vidt spekter; både salt og røkt filet, fiskekaker, kar bonader og fiskeboller. Vi har nylig fått laget vår egen Båtsfjor d Fiske - grateng, og denne vil selges via Isbilen om kort tid, sier Wærnes. Vi leverer kvalitetsprodukter fra ledende produsenter innen avfallshåndtering. Vi har både nytt og brukt utstyr for salg. SALG OG SERVICE Importør : Agenturhuset Salg AS Skattøravn. 71, 9018 Tromsø Tlf Fax: firmapost@tekniskservice.no Avd. Harstad - tlf: Avd. Bodø - tlf: Nei fra banken Andre store kunder er Lerøy AS, Rema 1000 og Vestlandsgrossisten Egil N. Austbø. Båtsfjord er et vitalt fiskerisamfunn, med sterke tradisjoner for fisk. Dette har stor betydning for oss ikke minst med henblikk på å få ansatt dyktige arbeidere. Ut fra dette blir holdningen fra stedets eneste lokale bank svært nedslående. Spar e bank EN Nor d-nor ge br ukte fire måneder på å behandle en søknad om lån. Vi stilte full kausjon, så det fantes ingen r isiko for at banken skulle tape penger. Like fullt ble det avslag etter at bankens Hammerfest-avdeling hadde behandlet søknaden. Banken har åpenbar t bestemt seg for å ikke satse på fiskeri i Øst-Finnmark. Derfor betaler jeg i dag bedriftens regninger via min egen private nettbank. Det er jo reint parodisk, sier Wærnes. Ferdig krydret Han sier at betydelig med egenkapital, samt en gunstig kontr akt med Ler øy AS; som blant annet innebefatter kontantoppgjør, gjør at det økonomiske gr unnlaget for dr ift nå er god. En del av Barents seafoods fryselager er til enhver tid reservert Lerøy. Vi har utviklet helt nye produkter. Det dreier seg om ferdig krydrede porsjonspakninger med fisk. Vi er ikke i tvil om at disse vil slå godt an; spesielt lant yngre forbrukere. Salget av disse nye produktene vil starte for fullt neste år, sier Ronald Wærnes. Han viser til at det er viktig at bedriften har god råstofftilgang. Vi har nært og godt samarbeid med både Båtsfjordbruket og Aker Seafoods Båtsfjord om leveranser, sier han. Fiskemat fra Båtsfjord: Ronald Wærnes (bildet) er daglig leder for den nye fiskematfabrikken i Båtsfjord, Barents Seafood AS. Man satser blant annet på å produsere porsjonspakninger med ferdig krydrede fiskeretter, i tillegg til tradisjonell fiskemat over et bredt spekter. Northcape På litt sikt akter den nye Båtsfjordbedriften også på å få sitt eget varemerke. Vi har inngått samarbeid med Laksefjord Seafood i Kjøllefjord, som har rettigheter til merkevaren North - cape. Denne merkevaren vil også vi kunne benytte. Vi akter å vise at fiskematproduksjon i Båtsfjord så absolutt er liva laga i årene som kommer, sier Wærnes. Selskapet Båtsfjord Eiendom AS, hvor Wærnes og Rune Pettersen har aksjemajoritet, eier 70 prosent av aksjene i den nye bedriften. Båtsfjord kommune har 19 prosent av aksjene, mens Røkkeselskapet Arctic Innomar eier åtte prosent av aksjene. Geir Johansen 20 - NæringsRapport Nr