Odd Tore Kaufmann, Audun Rojahn Olafsen, Kari Rikheim. arbeidsbok. Nynorsk

Transkript

1 Odd Tore Kaufmann, Audun Rojahn Olafsen, Kari Rikheim arbeidsbok Nynorsk

2 Matematikk for barnetrinnet Arbeidsbok 2 nynorsk Odd Tore Kaufmann Audun Rojahn Olafsen Kari Rikheim Det Norske Samlaget

3 2010 Det Norske Samlaget ISBN: Printed in Norway Grunnsift: Sassoon Primary Papir: 120 g Amber Graphic Trykk og innbinding: AIT Otta Formgivar: Smaapigerne (Kaja Ødegaard og Sissel Ringstad) Illustrasjonar og tekniske teikningar: Smaapigerne (Kaja Ødegaard og Sissel Ringstad) Foto og tekniske teikningar: Audun Rojahn Olafsen Språkleg gjennomgang: Hjørdis Grove Biletredaktør: Ellen Glimstad Redaktør: Kjetil Sjølie Det må ikkje kopierast frå denne boka i strid med åndsverklova eller avtalar om kopiering gjorde med KOPINOR, interesseorgan for rettshavarar til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndraging, og kan straffast med bøter eller fengsel. Skolebokinformasjon: Heimeside til verket:

4 Innhald Kapittel 1 Tala side 4 25 Kapittel 2 Mangekantar og sirklar side Kapittel 3 Tabellar og diagram side Kapittel 4 Måling lengd side Kapittel 5 Tala side Kapittel 6 Symmetri side Kapittel 7 Tid side Kapittel 8 Dobling og halvering side Kapittel 9 Talfølgjer, partal og oddetal side Kapittel 10 Kjøp og sal side Kapittel 11 Areal side Kapittel 12 Romfigurar side Kapittel 13 Addisjon og subtraksjon side Velkommen til Matte overalt! Vi har late oss inspirere av at matematikk finst overalt. Matematikken blir meir røyndomsnær gjennom foto-illustrasjonar og eksempel frå stader og situasjonar som er kjende for barna. Elevane arbeider både munnleg og siftleg, dei lærer å setje ord på matematikken, og dei lærer seg å lære matematikk. Denne arbeidsboka skal brukast heile skoleåret og dekkjer stoffet frå Grunnbok 2A og Grunnbok 2B. Her kan elevane i større grad arbeide individuelt, etter at fagstoffet i grunnboka er gjennomgått. I Lærarrettleiingane er det, etter kvart kapittel, forslag til kva slags oppgåver eleven bør gjere i arbeidsboka. Ti-rutenetta gir god visuell støtte under innlæring av grunnleggjande addisjon og subtraksjon. Elevane bør bruke ti-rutenettet kombinert med teljemateriell. Her viser ti-rutenetta addisjonsstykket nettet viser mengda 100 og rekkjefølgja på tala. Ved bruk av fargar visualiserer vi rekneoperasjonar i dette talområdet. Tallinja bruker vi til å vise plasseringa av tala, og hopp på tallinja viser addisjon og subtraksjon. Utsnittet av tallinja varierer alt etter kva talområde elevane jobbar med. Arbeidsboka har oppgåver med varierande vanskegrad. Oppgåver som er spesielt utfordrande, er merkte med ei nøtt. Noe av oppgåvene er opne. Dei kan løysast på ulike måtar, og har meir enn éi mogleg løysing. Desse oppgåvene er merkte med ei opna nøtt. Robo er med gjennom heile verket. Han kommenterer innhaldet og hjelper til å forklare kva elevane skal gjere. Vennleg helsing forfattarane! Odd Tore Kaufmann Audun Rojahn Olafsen Kari Rikheim Nedst på kvar side får lærarar og føresette meir utførlege instruksjonar til oppgåver og aktivitetar. Det er også lagt inn bakgrunnskommentarar, og tips til korleis dei vaksne kan støtte barna når dei arbeider med stoffet.

5 Kap. 1 Tala Oppgåve 1.01 Kor mange maur? Elevane skal sive kor mange maur det er. Dei kan sjølve velje om dei vil setje ring rundt grupper på til dømes fem og fem for lettare å kunne avgjere talet, eller ysse av etter kvart som dei set teljestrekar. 4 - Tala 11 20

6 Oppgåve 1.02 Kor mange? Oppgåve 1.03 Fargelegg talet. 1.02) Elevane siv kor mange prikkar det er. Ti-rutenettet til venstre er fylt ut og utgjer ein tiar. 1.03) Elevane skal fargeleggje ruter i ti-rutenettet. Begynn med å fylle ut ti-rutenettet til venstre. 5 - Tala 11 20

7 Eit tosifra tal består av tiarar og einarar. Oppgåve 1.04 Set ring rundt ti og siv kor mange det er. 1 1 tiarar einarar tiarar einarar tiarar einarar tiarar einarar tiarar einarar tiarar einarar tiarar einarar tiarar einarar Elevane set ring rundt ti gjenstandar om gongen. Dei skal sive kor mange tiarar og einarar det er og det totale talet. Det kan vere enklare først å setje ring rundt fem og fem. 6 - Tala 11 20

8 Oppgåve 1.05 Teikn kor mange. Siv tiarar og einarar. Teikn kva du vil, men så mange som talet viser tiarar einarar tiarar einarar 1 3 tiarar einarar tiarar einarar tiarar einarar tiarar einarar Elevane skal teikne så mange som talet viser. Dei kan teikne prikkar, sirklar, yss, ballar eller anna, berre dei får plass. Dei kan gjerne gruppere gjenstandane, slik at det blir lettare å halde oversikt over kor mange det er. Dei skal også sive talet på tiarar og einarar. 7 - Tala 11 20

9 Oppgåve 1.06 Fyll inn tala som manglar. tiarar einarar tiarar einarar f.eks Oppgåve 1.07 Fyll inn tala som manglar f.eks Elevane skal fylle inn tala som manglar. Her er det fokus på at eit tosifra tal består av tiarar og einarar. Noe av oppgåvene på sida har fleire løysingar. 8 - Tala 11 20

10 Oppgåve 1.08 Fyll inn tala som manglar f.eks. 15 f.eks Elevane skal fylle inn tala som manglar. Det er lagt opp til at talrekkjene skal auke med éi av gongen, men det kan vere fleire løysingar på noe av oppgåvene. 9 - Tala 11 20

11 Her aukar det med meir enn 1. Oppgåve 1.09 Siv inn tala som manglar f.eks Elevane fyller inn tala som manglar. Talrekkjene har ein jamn auke, som er ulik frå oppgåve til oppgåve. Bruk gjerne tallinja som hjelp. Dei siste talrekkjene har mange løysingar Tala 11 20

12 Oppgåve 1.10 Set ring rundt talet som er... 1 større enn 7 1 mindre enn 14 4 mindre enn 10 5 større enn 15 3 større enn 16 7 større enn 7 12 mindre enn 22 Oppgåve 1.11 Set ring rundt talet som er mindre enn mindre enn større enn 12 8 mindre enn større enn 5 3 større enn 28 Elevane set ring rundt det talet som oppfyller vilkåret. Her må elevane kunne tiarovergangar for å løyse oppgåvene. 1.10) Elevane kan bruke talrekkja til å telje seg fram til svaret. Det gjeld ikkje på «12 mindre enn 22». 1.11) Dei alternativa som er feil er valde for å avdekkje mistydingar. Korleis har dei tenkt? 11 - Tala 11 20

13 Oppgåve 1.12 Set strek til tallinja. Elevane skal plassere tala på tallinja ved hjelp av strekar. Tallinjene er delvis utfylte. Dei må derfor vurdere avstanden mellom tala og markeringane på tallinja. Det kan vere lurt å sive inn tala som manglar. I noe oppgåver kjem tala mellom markeringane Tala 11 20

14 Oppgåve 1.13 Set strek til tallinja. f.eks. f.eks. Elevane plasserer tala på tallinja ved hjelp av strekar. Dei må vurdere avstanden mellom markeringane på tallinja, men dei må også vurdere forholdet mellom tala som skal plasserast. Det kan vere til hjelp å sive inn tal på tallinja først. I noe av oppgåvene er det vanskeleg å plassere tala nøyaktig Tala 11 20

15 Oppgåve 1.14 Fyll inn tala som manglar f.eks Oppgåve 1.15 Fargelegg tiarvennene. Kva ser du? 1.14) Elevane skal fylle inn tala som manglar. Dette er ein repetisjon av addisjon med sum under ti. Oppgåvene med to tomme plassar har mange løysingar. 1.15) Elevane fargelegg tiarvennene. Det vil seie addisjonsstykka som har sum Tala 11 20

16 Fyll opp ein tiar. Oppgåve 1.16 Marker og siv svaret Eksempelet viser korleis Robo har fylt opp ein tiar ved å teikne 3 blå prikkar i ti-rutenettet til venstre. Då har Robo fjerna 3 blå, og det står igjen 5 blå i høgre ti-rutenett. Ti-rutenetta blir brukte til å finne summen av reknestykket. Elevane følgjer eksempelet i resten av oppgåvene ved å fylle opp eit ti-rutenett Tala 11 20

17 Fyll opp ein tiar først. Oppgåve 1.17 Siv rett tal. Fargelegg om du ønskjer Elevane kan bruke ti-rutenettet for å finne tala som manglar. I så fall bør dei bruke ulike fargar for addendane slik som på førre side Tala 11 20

18 Oppgåve 1.18 Teikn hopp og siv svaret. f.eks. Du kan også tenkje Du kan hoppe på fleire måtar Elevane skal hoppe på tallinja for å finne svaret. Dei kan gjere eitt hopp eller dei kan dele opp og gå via tiarar. Om dei finn andre måtar å hoppe på, er det greitt Tala 11 20

19 Oppgåve 1.19 Teikn hopp og fyll inn tala. f.eks. Du kan også starte på Elevane skal hoppe på tallinja for å finne tala som manglar kan til dømes illustrerast ved å hoppe frå 7 til 10 og vidare frå 10 til 15. Tomme tallinjer får fram strategiane til elevane Tala 11 20

20 Oppgåve 1.20 Fyll inn tala som manglar f.eks Oppgåve 1.21 Set strek. Ser du mønsteret? 1.20) Elevane fyller inn tala som manglar. Reknestykka med fleire tomme felt har fleire løysingar. 1.21) Elevane set strek frå tala i midten til begge sider. Til dømes er forskjellen mellom 10 og 14 lik 4. Det kan visast både som addisjon og subtraksjon Tala 11 20

21 Oppgåve 1.22 Kryss ut og siv svaret Elevane yssar ut det som blir trekt frå, for å finne svaret. Dei bør begynne å ysse ut i tirutenettet til høgre Tala 11 20

22 Oppgåve 1.23 Teikn hopp og siv svaret. f.eks. Du kan hoppe på fleire måtar Elevane brukar tallinja for å finne svaret. Dei kan bruke ulike strategiar, og illustrere det med hopp på tallinja Tala 11 20

23 Oppgåve 1.24 Teikn hopp og fyll inn tala. f.eks Elevane brukar tallinja som hjelp til å finne talet som manglar. Dei må sjølve velje kva strategi dei vil bruke, og korleis dette kan visast på tallinja Tala 11 20

24 Oppgåve 1.25 Fyll inn tala som manglar. Sum Sum Sum Sum Sum Sum Sum Sum Sum Sum 20 Sum Sum 20 Sum Sum 20 3 Sum 20 Sum Sum Sum f.eks. Sum Sum Elevane skal fylle inn tala slik at summane både vassrett og loddrett stemmer. Oppgåvene kan vere utfordrande fordi elevane må vurdere kva felt det kan lønne seg å fylle ut først, og om addisjon eller subtraksjon er best. Dei to nedste oppgåvene har fleire løysingar Tala 11 20

25 Oppgåve 1.26 Fyll inn tala som manglar. Summen av to felt er lik talet i feltet over f.eks f.eks Elevane fyller inn tala som manglar. Oppgåvene kan vere utfordrande fordi elevane må vurdere kva felt det kan lønne seg å fylle ut først og kva reknestrategi som er best Tala 11 20

26 Oppgåve 1.27 Fyll inn tala som manglar Talet utanfor er lik summen av dei to nærmaste felta inne i trekanten. f.eks Talet utanfor trekanten er summen av dei to nærmaste tala. Oppgåvene kan vere utfordrande fordi elevane må vurdere kva felt det kan lønne seg å fylle ut først og om addisjon eller subtraksjon er best. Trekanten øvst til høgre har mange løysingar. For å finne kva tal som manglar i trekanten nedst til venstre, må elevane prøve seg fram Tala 11 20

27 Kap. 2 Mangekantar og sirklar Oppgåve 2.01 Set strek til rett form. sirkel trekant firkant femkant sekskant Oppgåve 2.02 Teikn inn på biletet formene du ser. Eg teikna ein sirkel! 2.01) Elevane set strek til dei rette formene. Hugs at det er talet på hjørne eller kantar som bestemmer kva slags mangekant det er. 2.02) Elevane teiknar inn i biletet dei formene dei ser. Som eksempel er det teikna inn ein sirkel på det eine hjulet Mangekantar og sirklar

28 Oppgåve 2.03 Kor mange? Trekantar: Firkantar: Femkantar: Sekskantar: Sirklar: Oppgåve 2.04 Teikn inn på biletet formene du ser. f.eks. 2.03) Elevane tel opp former dei finn på teikninga: trekantar, firkantar... Det kan oppstå former i overlappinga. Dei kan teljast med dersom elevane ønskjer meir utfordring. 2.04) Elevane teiknar inn på biletet dei formene dei finn Mangekantar og sirklar

29 Oppgåve 2.05 Kor mange? Trekanter: Firkanter: Femkanter: Sekskanter: Sirkler: f.eks. Er det noe delvis skjulte former her? Oppgåve 2.06 Teikn rett form rundt skilta. 2.05) Elevane skal telje opp kor mange former det er. Noe former er delvis skjulte, og derfor kan det vere rom for ulike tolkingar. 2.06) Elevane skal kjenne igjen skilta som ligg på bakken og teikne rett form rundt dei skilta som manglar omriss Mangekantar og sirklar

30 Oppgåve 2.07 Kva kost hamnar i spannet? Den gule kosten fargelegg desse formene: - Den største trekanten - Den mellomste sirkelen - Den største firkanten - Den mellomste femkanten - Den minste sekskanten Den blå kosten fargelegg desse formene: - Den mellomste trekanten - Den største sirkelen - Den mellomste firkanten - Den største femkanten - Den største sekskanten Den raude kosten fargelegg desse formene: - Den minste trekanten - Den minste sirkelen - Den minste firkanten - Den minste femkanten - Den mellomste sekskanten Elevane skal finne ut kva kost som treffer malingsspannet ved å følgje instruksjonen for kvar av kostane med maling på Mangekantar og sirklar

31 Oppgåve 2.08 Fargelegg. Kva ord kjem fram? - alle firkantane - den minste femkanten - den største og den minste firkanten - dei fire minste trekantane - alle former med fleire enn tre kantar - dei fire minste trekantane - dei tre høgaste firkantane Elevane skal fargeleggje formene på høgre side slik det er forklart på venstre side. Det skal kome fram fire bokstavar, som dannar eit ord Mangekantar og sirklar

32 Oppgåve 2.09 Teikn andre halvdel. Fullfør trekanten. Den andre halvparten er like stor. Fullfør sirkelen. Fullfør firkanten. Fullfør firkanten. Fullfør sekskanten. Fullfør trekanten. Fullfør firkanten. Fullfør firkanten. Elevane skal fullføre figurane. Halvparten av figurane er teikna. Bruk rutenettet som hjelp. Det er to løysingar på den siste oppgåva Mangekantar og sirklar

33 Det finst fleire hjørne og fleire kantar. f.eks. Oppgåve 2.10 Teikn figurane. Punktet H er i eit hjørne. K er på ein kant. Trekant H Firkant H K K K K Femkant H Sekskant H K K K K Trekant Firkant H H H H K K K K Elevane skal teikne mangekantar der punktet H er eit hjørne og punkta K skal liggje på kantane. Det vil seie at kvar elev kan finne si løysing. Det finst mange måtar å teikne formene på. Elevane bør bruke linjal Mangekantar og sirklar

34 f.eks. Oppgåve 2.11 Finn og teikn formene som til saman gir rett poengsum. sirkel firkant trekant 3 poeng 4 poeng 5 poeng 4 22 poeng poeng 23 poeng Elevane skal oppnå nøyaktig poengsum ved å teikne formene inn på bileta. På biletet av fotballbanen skal elevane markere former som til saman gir 23 poeng. Dei kan då markere ein sirkel (3 poeng) og fem firkantar ( er 20 poeng) Mangekantar og sirklar

35 Kap. 3 Tabellar og diagram Eit eple spurde ein appelsin: Kvifor er det så mørkt her? Fordi pæra har gått! Oppgåve 3.01 Kor mange av kvar frukt? Fyll inn i tabellen og søylediagrammet. Frukt Eple Bananar Pærer Appelsinar Tal Elevane skal fylle inn tabellen ved å telje opp kor mange frukter det er på biletet. Tala i tabellen skal illustrerast som søyler i diagrammet under Tabellar og diagram

36 Oppgåve 3.02 Fyll inn og teikn det som manglar. I skogen Tal Elevane skal kombinere opplysningane i søylediagrammet, tabellen og tala i biletet, for å kunne fylle inn dei tomme plassane. Dei skal også teikne det som manglar i biletet Tabellar og diagram

37 Oppgåve 3.03 Sjå på biletet, fyll ut tabellen og teikn søyler. Insekt Maur Fluger Mygg Veps Tal Elevane skal fylle inn i og teikne søyler i diagrammet ved å telje maur, fluger, mygg og veps i biletet øvst Tabellar og diagram

38 Oppgåve 3.04 Fyll inn i tabellen. einarar toarar trearar firarar femmarar seksarar raude terningar grøne terningar sum Elevane skal bruke terningane som er stabla i søyler til å fylle inn tabellen. Nedst i tabellen skal elevane summere talet på einarar, toarar osv Tabellar og diagram

39 Oppgåve 3.05 Favorittdyr. Jenter Gutar Hest Hund Katt Rotte Gullfisk Kva for eit dyr er mest populært blant jenter? Kva for eit dyr er mest populært blant gutar? Kva dyr er mest populært? Kva dyr er minst populært? Kor mange likar hest? 15 Hund Rotte Kva for eit dyr er det 12 elevar som likar? Er det flest gutar eller jenter som har svart? Hest Hund Katt Jenter Elevane må tolke diagrammet for å svare på spørsmåla. Legg vekt på at diagrammet skil mellom talet på jenter og gutar. Det er til dømes tolv barn som likar katt best, 5 gutar og 7 jenter Tabellar og diagram

40 Oppgåve 3.06 Set strek mellom tabell og diagram som høyrer saman. Blå auge Grøne auge Brune auge Blå auge Grøne auge Brune auge Blå auge Grøne auge Brune auge Blå auge Grøne auge Brune auge Blå auge Grøne auge Brune auge Blå auge Grøne auge Brune auge Oppgåve 3.07 Set strek mellom tabell og diagram som høyrer saman. Blå auge Gutar Jenter Jenter Gutar Grøne auge Brune auge Jenter Gutar Blå auge Grøne auge Brune auge Gutar Jenter Blå auge Grøne auge Brune auge Blå auge Grøne auge Brune auge 3.06) For å setje strek mellom tabell og rett diagram må elevane vurdere høgda på søylene. 3.07) For å setje strek mellom tabell og rett diagram må elevane vurdere høgda på fargane. Elevane kan lese av kor mange gutar som har blå auge i tabellane, og deretter finne den tilsvarande høgda i søylediagrammet Tabellar og diagram

41 Kap. 4 Måling lengd f.eks. Oppgåve 4.01 Set ring rundt. Kven er nærmast? Rudi Bianca Gunnar Gry Kven kasta for langt? Rudi Bianca Gunnar Gry Kven kasta for langt til venstre? Rudi Bianca Gunnar Gry Oppgåve 4.02 Dei kastar på nytt. Teikn der brikkene kan ha hamna. Rudi kasta for kort og til venstre. Bianca kasta til høgre. Gunnar kasta for langt og blei nr. 3. Gry vann! 4.01) Elevane må vurdere kor brikkene hamna i forhold til pinnen i midten. 4.02) Elevane skal bruke dei gitte opplysningane for å teikne ei mogleg plassering av brikkene. Det kan vere til hjelp å vri boka Måling lengd

42 Oppgåve 4.03 Kor lang? 4 knappar 2 knappar 2 frimerke 3 frimerke 4 knappar 6 knappar 5 knappar 3 knappar Elevane skal finne lengda oppgitt i talet på knappar eller talet på frimerke. På dei siste oppgåvene må dei sjølve teikne fleire knappar eller dei må anslå lengda Måling lengd Kan du teikne fleire knappar?

43 Oppgåve 4.04 Teikn noko som har lengd... f.eks. 2 frimerke 5 frimerke mellom 3 og 4 frimerke mindre enn 5 frimerke Oppgåve 4.05 Teikn noko som har lengd omtrent... 4 knappar 9 knappar 4.04) Elevane teiknar noko som har den oppgitte lengda. 4.05) Elevane skal teikne noko som har den oppgitte lengda i knappar. Dei må samanlikne med knapperekkja over Måling lengd

44 Oppgåve 4.06 Kor lang? 5 cm 4 4 cm cm 6 5 cm cm cm cm cm Elevane skal finne lengda oppgitt i cm. Elevane vil no oppdage fordelen med standard måleeining. Då kan ein samanlikne lengder, fordi det er eintydige og nøyaktige mål. Til dømes er 10 cm eit fast mål, mens 10 knappar varierer med knappestorleiken Måling lengd

45 Oppgåve 4.07 Teikn noko som har lengd... f.eks. 12 cm 15 cm mellom 10 og 11 cm mindre enn 8 cm Oppgåve 4.08 Teikn noko som har lengd... 7 cm 10 cm 4.07) Elevane teiknar noko som er så langt som den oppgitte lengda i cm. Dei kan oppmodast til å teikne i naturtru storleik. 4.08) Elevane skal teikne noko som har den eksakte lengda. Dei kan med fordel bruke linjal Måling lengd

46 Oppgåve 4.09 Kva linjestykke er halvparten og dobbelt av kvarandre? Fyll inn i tabellen. Ser eg dobbelt? Neida, vi er tvillingar. Alle fire? l S a r v K o R e E A t T R S halvparten T R E A v dobbelt o r a t e K l R Her er det strekar overalt. Elevane finn linjestykka som hører saman. Det vil seie at den eine er dobbelt så lang som den andre. Dei må gjerne sive lengda på linjestykka. Kvart linjestykke har ein tilhøyrande bokstav. Dei skal knyttast saman i tabellen under Måling lengd

47 Oppgåve 4.10 Teikn blå ring rundt dobbelt så lang. Teikn raud ring rundt halvparten så lang. Oppgåve 4.11 Teikn blå ring rundt dobbelt så høg. Teikn raud ring rundt halvparten så lang. Elevane teiknar ein blå ring rundt den fisken som er dobbelt så lang som fisken i ramma oppe til høgre, og ein raud ring rundt den som er halvparten så lang. Tilsvarande med høgda på rosa Måling lengd

48 Oppgåve 4.12 Halvparten og det dobbelte. Teikn lengdehopp. Elevane skal teikne hopp som tilsvarer den halve lengda og den dobbelte lengda av hoppet til Robo. Den siste oppgåva kan elevane løyse ved å prøve seg fram for å finne halve lengda, 4 er for kort og 5 er for langt, så då må pila plasserast midt imellom 4 og 5. Det vil seie 4, Måling lengd

49 Oppgåve 4.13 Kor mange år? 10 år 6 år Til saman 20 år Til saman 12 år 9 år 4 år Til saman 18 år Til saman 8 år 5 år 7 år Til saman 15 år Til saman 21 år 6 år 25 år Til saman 6 år Til saman 10 år Elevane skal finne alderen til søskenpara eller alderen til saman ut frå kva opplysningar som er gitt. I den siste oppgåva blir svaret to og eit halvt år. Det kan sivast anten som 2,5 år, mellom 2 og 3 år, eller to og eit halvt år Måling lengd

50 Oppgåve 4.14 Kor langt til saman? cm cm cm cm cm cm cm cm cm cm cm cm cm cm M 4 M 3 M 2 M 1 15 Elevane reknar ut lengda til saman. I den nedste oppgåva er ikkje lengdene oppførte, men rutene er 1 cm gonger 1 cm Måling lengd

51 Oppgåve 4.15 Kor langt er det rundt figuren? 3 cm cm cm cm 4 cm cm Sum: 4 cm cm cm 4 cm 4 cm cm Sum: cm 12 2cm cm 2cm 3 cm cm 2 cm Sum: 16 cm Sum: 18 cm cm 3 cm 3 cm 4 cm cm 2cm 2cm 5 cm 4 cm Sum: 20 cm Sum: 12 cm Det er ikkje sett mål på alle sidene. Kvar rute er 1 cm brei. Elevane må bruke rutenettet for å bestemme lengda, og dei må utnytte symmetrien til figurane Måling lengd

52 Oppgåve 4.16 Set strek. Kan målast i centimeter meter Oppgåve 4.17 f.eks. Siv eller teikn ting som kan målast i centimeter eller meter. centimeter (cm) linjal sjokolade kniv meter (m) fotballbane buss dør 4.16) Elevane må vurdere kva måleeining (centimeter eller meter) som passar til den virkelege tingen som er avbilda. 4.17) Elevane føreslår sjølve noko som vert målt i centimeter og i meter. Dei kan anten teikne eller sive Måling lengd

53 Kap. 5 Tala Oppgåve 5.01 Kor mange? Tiarar Einarar Tiarar Einarar Tiarar Einarar 4 6 Tiarar Einarar 3 0 Tiarar Einarar 3 0 Tiarar Einarar 4 8 Elevane skal sive kor mange tiarar og einarar det er. Det kan lønne seg å gruppere elementa, til dømes setje ring rundt to og to grupper på 5 som utgjer tiarar Tala 0 100

54 Ein gut held femti 20-oningar og femti 10-oningar i handa. Kva har han da? Oppgåve 5.02 Kor mange oner? Svar: Uvanleg store hender Elevane skal summere verdien av myntane, ikkje talet på myntar. Kva skjuler seg i midten på den siste oppgåva? 53 - Tala 0 100

55 Oppgåve 5.03 Kor mange er fargelagde? Oppgåve 5.04 Fargelegg nettet er bygt opp slik at kvar rad består av ti ruter. 100-nettet blir brukt for å danne eit bilete av større mengder, og det er eit godt hjelpemiddel i addisjon og subtraksjon. 5.03) Elevane skal sive kor mange ruter som er fargelagde. 5.04) Elevane skal fargeleggje så mange ruter som talet viser Tala 0 100

56 Oppgåve 5.05 Set strek til tallinja. Oppgåve 5.06 Set strek til tallinja. Vurder avstanden. Elevane skal setje strek frå tala og ned på tallinja. I oppgåve 5.06 må elevane vurdere avstanden mellom tala på tallinja. Markeringane på tallinja skal plasserast omtrentleg Tala 0 100

57 Oppgåve 5.07 Fyll inn tala Oppgåve 5.08 Fyll inn tala Elevane skal fylle inn tala som manglar på tallinja. Lengda på hoppa er oppgitt. Det kan gjere oppgåva meir oversiktleg å sive inn tal på markeringane under tallinjene Tala 0 100

58 Oppgåve 5.09 Siv reknestykket M10L M20L86 0M80L L 60 67M 12L79 Elevane skal sive reknestykket som er illustrert i 100-nettet. 100-nett med to fargar viser addisjon, og dei to fargane representerer addendane. Ruter som er streka over, illustrerer subtraksjon, altså det som blir trekt frå Tala 0 100

59 Oppgåve 5.10 Rekn ut. Bruk 100-nett om du ønskjer Elevane kan bruke 100-nettet som hjelp til å løyse oppgåvene. Dersom dei brukar 100-nettet som hjelp til addisjon og subtraksjon, kan dei bruke same framgangsmåten som på førre side Tala 0 100

60 Oppgåve 5.11 Teikn hoppa og finn svaret Oppgåve 5.12 Teikn hoppa og finn talet som manglar ) Elevane teiknar hoppa og finn svaret. Dei kan bruke ulike strategiar når dei hoppar. Dei kan hoppe via nærmaste tiar, dei kan hoppe for langt og deretter tilbake. Dei må gjerne utforske tallinja for å finne gode strategiar for hovudrekning. 5.12) Elevane brukar ei tom tallinje for å finne talet som manglar. Dei må sjølve velje startstad og område på tallinja, og vurdere avstand og ulike strategiar Tala 0 100

61 Oppgåve 5.13 Rekn ut poenga for kvar serie. 1. serie Sum Marta Messi Isabell Carew Kven vann? 2. serie Sum Marta Messi Isabell Carew Kven vann? Messi Marta Marta fekk 55 poeng! 17 Fyll inn poeng slik at summane stemmer. 3. serie Sum Marta Messi Isabell Carew f.eks. Tabellen viser poeng som dei fire fotballspelarane fekk på 3 skot i kvar serie. Elevane skal rekne ut kor mange poeng dei fekk totalt for kvar serie. I den siste tabellen skal elevane føreslå treff som gir poeng lik summen som er oppgitt Tala 0 100

62 Oppgåve 5.14 Siv talet som er meir enn 27: 14 meir enn 40: 10 mindre enn 45: mellom 98 og 100: 5 mindre enn 56: 15 mindre enn 20: mellom 29 og 31: 43 meir enn 6: 70 meir enn 17: 9 mindre enn 70: Oppgåve 5.15 Fargelegg. Mellom 0 og 30 Mellom 30 og 50 Mellom 50 og 80 Mellom 80 og ) Elevane skal sive talet som teksten fortel om. 5.15) Elevane reknar ut og fargelegg Tala 0 100

63 Oppgåve 5.16 Siv reknestykka. 46M8L L 34 46M8L L 86 74M8L L 77 72M10L 82 Elevane skal sive reknestykket som er vist i 100-nettet. Addisjon er vist med to fargar, mens subtraksjon har éin farge, der talet på ruter som skal subtraherast, er stroke over Tala 0 100

64 Oppgåve 5.17 Fyll inn tala som manglar. Bruk 100-nett om du ønskjer Elevane kan bruke 100-nettet som hjelp til å løyse oppgåvene Tala 0 100

65 Oppgåve 5.18 Teikn hoppa og siv svaret. Elevane hoppar på tallinja. Det finst ulike måtar å hoppe på. Det kan av og til lønne seg å hoppe via ein heil tiar Tala 0 100

66 Oppgåve 5.19 Fyll inn tala som manglar. Bruk tallinja om du vil Elevane hoppar på tallinja om dei vil. Tallinja har markeringar for tiarar, femmarar og einarar, men elevane må sjølve setje på talverdiane. Det finst ulike måtar å hoppe på. Det kan av og til lønne seg å hoppe via ein heil tiar Tala 0 100

67 Oppgåve 5.20 Robo skal gå over reknestykka som gir heile tiarar. Kva finn han? Elevane skal hjelpe Robo ut av labyrinten. Robo skal berre passere reknestykka som gir heile tiarar til svar. Kva finn Robo når han kjem ut? 66 - Tala 0 100

68 Oppgåve 5.21 Fyll inn tala som manglar f.eks f.eks f.eks. f.eks Taltrappa er bygd opp slik at tala over er summen av dei to tala under. Elevane fyller inn tala som manglar. Oppgåvene kan vere utfordrande fordi elevane må vurdere kva for eit felt det kan lønne seg å fylle ut først og, om de skal tenke addisjon eller subtraksjon Tala 0 100

69 Oppgåve 5.22 Fyll inn tala som manglar Hallo! Her kan det vere fleire løysingar f.eks. Tala utanfor trekanten er summen av dei to tala nærmast inne i trekanten. Oppgåvene kan vere utfordrande fordi elevane må vurdere kva for eit felt det kan lønne seg å fylle ut først, og om de skal bruke addisjon eller subtrasjon. Trekanten nedst til høgre har mange løysingar. For å finne kva tal som manglar i trekanten nedst til venstre, må elevane prøve seg fram Tala 0 100

70 Oppgåve 5.23 Bruk tabellen til å svare på spørsmåla. Talet på sider lesne på 2 veker Namn Sidetal etter 1 Sidetal etter 2 veke veker Omar Sanna Linus Leah Kven har lese flest sider i løpet av 2 veker? Kor mange sider las Omar den 2. veka? Kor mange sider las Sanna den 2. veka? Kor mange sider las Linus den 2. veka? Kor mange sider las Leah i den 2. veka? Kven har lese fleire sider den 1. veka enn den 2. veka? Tabellen viser ei oversikt over fire elevar og kor langt dei har lese etter 1 og 2 veker. I løpet av den andre veka har t.d. Omar lese 75 sider 40 sider = 35 sider. Omar og Leah Omar, Linus og Leah 69 - Tala 0 100

71 Oppgåve 5.24 Rekn ut. Finn to tal som gir ein heil tiar før du reknar vidare. Eg legg saman 45 og 5 før eg legg til 7. Kvifor? Oppgåve 5.25 Nærmaste tiar. Fargelegg. 30, 50 og 70 40, 60, 80 og ) Elevane skal finne svaret på reknestykket ved å addere eller subtrahere to tal som til saman gir ein heil tiar før dei reknar vidare. Oppgåvene gir ei god øving i hovudrekningsteknikkar. Elevane må vurdere tala for å effektivisere utrekninga. 5.25) Elevane må vurdere kva for ein tiar svaret ligg nærmast, for å finne fargen Tala 0 100

72 Resultat stille lengde i Spretten IF: Namn Mari 83 Mats 64 Trond 59 Bjørn 45 Sofia 88 Tom 97 Ellen 76 Bedlo 72 Eva 91 Lengd i cm Oppgåve 5.26 Bruk resultata over til å fullføre tabellen. Plassering Namn Lengd bak vinnaren Nr 1 Tom 0 cm Nr 2 Eva 6 cm Nr 3 Nr 4 Nr 5 Sofia Nr 6 Nr 7 Nr 8 Nr 9 Man Ellen Bedlo Mats Trond Bjørn cm cm cm cm cm cm cm Den første tabellen er ei uordna resultatliste. Elevane sorterer resultata i den nedste tabellen ved å fylle inn namn og avstanden opp til vinnaren Tala 0 100

73 Kap. 6 Symmetri Bruk gjerne spegel for å kontrollere resultatet. Oppgåve 6.01 Set ring rundt bilete med rett spegellinje. Med utgangspunkt i flagget til venstre skal elevane setje ring rundt det biletet til høgre som har rett spegellinje. Flagga er spegla om ei vassrett, loddrett eller diagonal linje Symmetri

74 Oppgåve 6.02 Teikn spegellinjer på flagga. Kambodsja Israel Guyana Makedonia Burundi India Japan Jamaica Georgia Peru Bahamas Røde kors Elevane skal teikne spegellinjer. Flagga kan ha fleire enn éin Symmetri

75 Oppgåve 6.03 Set ring rundt figuren som er rett spegla. Ein av dei tre figurane til høgre er ei rett spegling av figuren til venstre. Elevane skal setje ring rundt den rette. Elevane kan gjerne bruke spegel for å kontrollere speglinga Symmetri

76 Oppgåve 6.04 Set yss over dei bokstavane som ikkje er spegelsymmetriske. Er det gym i dag? Bokstavkjeksa dannar ord. Elevane skal ysse over dei bokstavane som ikkje er spegelsymmetriske. Kva står det da? 75 - Symmetri

77 Oppgåve 6.05 Spegle figurane om linjene. Elevane skal spegle figurane over spegellinjene. Det vil vere til stor hjelp å bruke ein spegel og setje det på spegellinja. Hjørna på figuren som skal teiknast har lik avstand frå spegellinja, men på motsett side Symmetri

78 Oppgåve 6.06 Spegle bokstavane om linjene. Elevane skal spegle bokstavane om linjene. Hjørna på figurane som skal teiknast har lik avstand frå spegellinja, men på motsett side. Bruk rutenettet til hjelp. Elevane må gjerne bruke spegel for å sjekke svaret Symmetri

79 Oppgåve 6.07 Fortset mønsteret. Lag ditt eige mønster. Elevane skal oppdage og kopiere mønsteret og fullføre det ved å fargeleggje rutene Symmetri

80 Oppgåve 6.08 Fortset mønsteret. Lag sjølv. Elevane skal oppdage og kopiere mønsteret ved å fargeleggje rutene Symmetri

81 mån tys ons tor fre lau søn Kap. 7 Tid Oppgåve 7.01 Siv dagane i rett rekkjefølgje. onsdag fredag måndag laurdag tysdag søndag måndag tysdag onsdag torsdag fredag laurdag søndag Kor mange år er du då, vesle venn? Åtte år. Og kva har du tenkt å bli, då? Ni. torsdag Oppgåve 7.02 Sorter månadene. Set strek. januar oktober mars april september mai august juli juni november februar desember 7.01) Elevane skal sive dagane i rett rekkjefølgje. Eksempelet viser at måndag er yssa over og siven inn i kolonnen til høgre. 7.02) Elevane sorterer månadene ved å setje strek frå månaden og ned til rett tal. Januar er månad Tid

82 mån tys ons tor fre lau søn Oppgåve 7.03 Kva for dagar og månader er gøymde? Set ring rundt. O N S D A G D U S E C H X P U W I K O B B E R T G Ø Y V F E B R U A R S M A T T E O S T H P W M N O V O K T O B E R F Y I S M B A S K E T I D Æ S N Ø A K T I V Q L E L Ø L A U R D A G S S S E N O V I L S D A G N E T D R A J E T S T R A M T A U G U S T T V Å R B M G R U N D I G Y I M E Å J U L I N S E R S Å R N G R A U T M J A U D Å D M A T T E Y M A I S A A O V E R A L T X S D A G Kva for dagar manglar? torsdag fredag Kva for månader manglar? januar september november Månader og dagar er gøymde i tabellen. Dei står sivne både vassrett og loddrett og på så nedover mot høgre. Det er mange andre ord også. Elevane skal setje ring rundt månadene og dagane som står sivne. Dei dagane og månadene som dei ikkje finn, siv dei nedst Tid

83 mån tys ons tor fre lau søn Oppgåve 7.04 Set ring rundt talet på dagar. Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Oppgåve 7.05 Kva for ein månad? Eg har 31 dagar og 3 bokstavar. Eg har 30 dagar og 4 bokstavar. Eg har 30 dagar og 5 bokstavar. Eg har 31 dagar og 8 bokstavar. Eg har 31 dagar og begynner på A. Eg har 7 bokstavar, men ikkje 31 dagar. Mai Juni April Desember August Februar 7.04) Elevane skal setje ring rundt rett tal på dagar til kvar månad. Sjå figur side 11 i grunnboka: Alle månadene som fell på knokar, har 31 dagar. Dei som hamnar mellom knokane, har 30 dagar, unnateke februar, som har 28 eller 29 dagar. 7.05) Ut frå opplysningane skal elevane finne ut kva for månad som blir fortalt om Tid

84 mån tys ons tor fre lau søn Oppgåve 7.06 Siv klokkeslettet. Oppgåve 7.07 Teikn visarane Klokka: Klokka: Klokka: Klokka: Klokka 5 Klokka 2 Klokka 10 Klokka 6 Oppgåve 7.08 Teikn visarane. Klokka 15 Klokka 20 Klokka 21 Klokka ) Når den store visaren står rett opp og den vesle visaren peikar på eit tal, viser klokka ein heil time. Elevane skal sive klokkeslettet anten som eit tal eller med bokstavar. 7.07) Elevane skal teikne visarane på klokka. 7.08) Klokkesletta er no 12 og høgare. Til dømes tilsvarer klokka 15 det same som 3, fordi = Tid

85 Har du høyrt om han som skulle opptre, men så vakna han ikkje før halv fire. Oppgåve 7.09 Siv klokkeslettet. Halv fem Halv to Halv ni Klokka: Klokka: Klokka: Oppgåve 7.10 Teikn visarane. halv ti halv seks halv tolv halv åtte Oppgåve 7.11 Teikn visarane. Kl Kl Kl Kl ) Når den lange visaren peiker rett ned og den korte visaren peiker mellom to tal, viser klokka ein halv time. Elevane skal sive klokkeslettet anten som tal eller med bokstavar. 7.10) Elevane skal teikne visarane på klokka. 7.11) Klokka er no meir enn 12, og klokkesletta viser tider på ettermiddag og kveld Tid

86 mån tys ons tor fre lau søn Du bestemmer tidspunkta sjølv. Oppgåve 7.12 Bestem klokkeslettet og teikn visarane. f.eks. Frukost Skolen begynner Lunsj Skolen sluttar Middag Fritidsaktivitet Elevane teiknar inn klokkeslettet for når dei et, trenar, og så vidare. Dei vel sjølve eit passande klokkeslett Tid

87 mån tys ons tor fre lau søn Oppgåve 7.13 Kor mange timar brukar bussen? Frå Til Køyretid Notodden Mjøndalen Volda Tromsø Bergen Oslo Stavern Sande Elverum Mjøndalen Oslo Kristiansund Alta Ålesund Kongsvinger Gardermoen Ålesund Trondheim I time 1 time 5 timar 7 timar 9 timar I time og 30 minutt 3 timar og 30 minutt 7 timar og 30 minutt 6 timar og 30 minutt Tabellen viser når bussen startar og når han er framme. Elevane skal rekne ut kor lang tid bussturane tek. Der det blir halve timar, kan elevane sive til dømes 3,5 timar, eller dei kan sive inn timetalet og 30 minutt Tid

88 mån tys ons tor fre lau søn Tider med Hurtigruta Dag 6 Dag 7 Øksfjord Hammerfest Havøysund Honningsvåg Kjøllefjord Mehamn Berlevåg Båtsfjord Vardø Vadsø Kirkenes Oppgåve 7.14 Kor er Hurtigruta? 10 timar etter Øksfjord. Honningsvåg 2 timar etter Kjøllefjord. Mehamn 8 timar etter Havøysund. Kjøllefjord 4 og ein halv time etter Hammerfest. Havøysund 5 og ein halv time etter Berlevåg. Vardø 12 og ein halv time etter Honningsvåg. Båtsfjord 26 timar etter Øksfjord. Vardø 12 timar etter Mehamn. Vadsø Elevane brukar tabellen til å svare på spørsmåla om kor hurtigruta er så og så mange timar etter at ho har gått frå dei ulike hamnene. Elevane bør bruke ei klokke å telje timar på. Bruk gjerne klokka på Tid

89 Så liten broren din er! Ja, han er berre halvbroren min. Kap. 8 Dobling og halvering Oppgåve 8.01 Teikn det dobbelte og siv talet. 16 Oppgåve 8.02 Teikn det dobbelte og siv verdien ) Elevane skal teikne det dobbelte og deretter sive talet til saman. Dei kan bruke spegellinja som hjelp til å doble. 8.02) Elevane skal teikne den doble verdien av myntane. Dei kan velje om dei kopierer myntane eller vekslar dei inn i noko større. Til dømes kan det dobbelte av 25 teiknast som to 20-oningar og to femmarar eller ein femtilapp Dobling og halvering

90 Oppgåve 8.03 Teikn halvparten og siv talet. 8 Oppgåve 8.04 Teikn halvparten og siv verdien ) Elevane skal teikne den halve mengda av prikkar og sive talet. Desse mengdene er laga symmetrisk, slik at elevane kan bruke eit ark for å dekkje halvparten. Den blå linja i oppgåva øvst til venstre viser korleis mengda kan halverast. 8.04) Elevane skal teikne halvparten av beløpet. Det er berre i oppgåva øvst til venstre at talet blir halvert utan veksling. I oppgåva med 30 oner må elevane veksle 20-oningen med to tiarar Dobling og halvering

91 Oppgåve 8.05 Set ring rundt. Det dobbelte av 8. Halvparten av 10. Halvparten av 22. Det dobbelte av 7. Halvparten av 30. Det dobbelte av 25. Oppgåve 8.06 Den halve verdien av tala skal fargast blått. Den doble verdien av tala skal fargast raudt. 8.05) Elevane set ring rundt kula med det dobbelte eller halvparten av talet som er oppført. 8.06) Kulene til venstre er utgangspunkt for fargelegginga. Elevane skal finne igjen den halve og den doble verdien av desse i figuren til høgre. Vi har talet er halvparten og skal farge leggjast blått. 24 er det dobbelte og skal fargast raudt Dobling og halvering

92 Oppgåve 8.07 Kva er det dobbelte? Du doblar tiarar og du doblar einarar Oppgåve 8.08 Kva er det dobbelte? Elevane fargelegg slik at talet på fargelagde ruter blir dobla, og siv talet Dobling og halvering

93 Oppgåve 8.09 Kva er halvparten? Oppgåve 8.10 Kva er halvparten? Elevane skal finne halvparten av det markerte området. Dei skal streke over halvparten av dei farga rutene i 100-nettet og sive kor mange som er att Dobling og halvering

94 Oppgåve 8.11 Fyll ut tabellen. Ispris Pris for 2 is Pris for 4 is Elevane skal finne halvparten og det dobbelte av isprisane Dobling og halvering

95 Kap. 9 Talfølgjer, partal og oddetal Oppgåve 9.01 Kva for eit tal manglar? Set strek. Oppgåve 9.02 Kva for eit tal manglar? Set strek. Tala står i ei bestemt rekkjefølgje. To av tala under passar i dei tomme felta. Elevane skal setje strek frå dei tomme felta til tala som manglar Talfølgjer, partal og oddetal

96 Oppgåve 9.03 Fyll inn tal og bokstavar. Kva står det? A = G = T = B = J = D = Fullfør talrekkja og finn så rett bokstav. O = J G O O B D B T A Elevane skal finne tala som manglar i talfølgja. Tala som manglar, skal erstattast med ein bokstav som finst i tabellen over. Dei som finn fram til løysinga her, har jobba godt Talfølgjer, partal og oddetal

97 A = L = R = Ø = D = N = S = Y = E = O = T = Å = G = P = V = Oppgåve 9.04 Kvar rad er ei talfølgje. Bruk tabellen over til å finne dei skjulte bokstavane. Kva står det? D E N N E O P P G Å V A E R L Ø Y S T Tabellen øvst knyter kvart tal til ein bestemt bokstav. I skjemaet under utgjer kvar rad ein talfølgje. Elevane skal finne kva tal som manglar, og sive tilhøyrande bokstav i same rute. Bokstavane dannar ord som blir lesne loddrett, og når orda dannar ei setning, er oppgåva løyst Talfølgjer, partal og oddetal

98 Oppgåve 9.05 Teikn neste figur og siv talet på brikkene Utvidinga av kvar figur følgjer eit fast mønster. Elevane skal teikne den neste figuren og sive talet på brikker i denne Talfølgjer, partal og oddetal

99 Oppgåve 9.06 Teikn neste figur og siv talet på fyrstikker Figurane er sette saman av fyrstikker. Utvidinga av figurane følgjer eit fast mønster. Elevane skal teikne neste figur og sive kor mange fyrstikker han er bygd av Talfølgjer, partal og oddetal

100 Oppgåve 9.07 Teikn neste figur og siv talet på fyrstikker Figurane er sette saman av fyrstikker. Utvidinga av figurane følgjer eit fast mønster. Elevane skal teikne neste figur og sive talet Talfølgjer, partal og oddetal

101 Oppgåve 9.08 Set ring rundt to og to. Partal eller oddetal? Jordbær Oddetal Stikkelsbær Partal Kirsebær Partal Blåbær Oddetal Rips Oddetal Tyttebær Oddetal Bjørnebær Partal Bringebær Partal Elevane kan setje ring rundt to og to for å avgjere om talet på bær er partal eller oddetal. Dersom det blir éin til overs er talet oddetal. Elevane siv oddetal eller partal på linja ved kvar bærtype Talfølgjer, partal og oddetal

102 Oppgåve 9.09 Partal eller oddetal? Det kan liggje klossar bak dei figurane som har to i høgda. Oddetal Partal Partal Partal Oddetal Partal Oddetal Partal Klossane er stabla slik at det er mogleg å avgjere om talet på klossar er oddetal eller partal utan å telje Talfølgjer, partal og oddetal

103 Oppgåve 9.10 Kor mange av desse tala er... partal under 20? oddetal under 20? 3 4 partal med 2 på tiarplassen? oddetal med 2 på tiarplassen? 2 1 Oppgåve 9.11 Siv tre oddetal mellom 10 og 20. Siv fire partal under f.eks. Du må kanskje snu boka etterpå. Oppgåve 9.12 Fargelegg. Oddetal raude og partal blå. Kva står det? 9.10 og 9.11) Elevane svarer på spørsmåla med utgangspunkt i tala. I 9.11 kan elevane gjerne finne andre tal enn dei som er oppførte i oppgåva over. 9.12) Elevane skal fargeleggje oddetala raude og partala blå. Det vil då kome fram noe bokstavar. Kva står det? Kva står det om du snur boka opp ned? Talfølgjer, partal og oddetal

104 Oppgåve 9.13 Fargelegg oddetala raude og partala blå. Elevane fargelegg oddetala og svara som blir oddetal, raude, partala og svara som blir partal, fargeleggast blå. Kva kjem fram? Snu på boka! Talfølgjer, partal og oddetal

105 Kap. 10 Kjøp og sal Oppgåve Set inn > eller <. Hugs at opninga er størst mot størst verdi. Elevane skal vurdere verdien av pengane. Siv gjerne verdien under. Dei skal deretter sive teiknet > eller <. Til dømes les vi 5 < 10 som fem mindre enn ti og 10 > 5 som ti større enn fem Kjøp og sal

106 Oppgåve Set strek til like mange. Elevane skal finne verdien i kvar mengde og setje strek mellom dei mengdene som har like stor verdi Kjøp og sal

107 Oppgåve f.eks. Set yss over dei setlane og myntane du brukar. Elevane skal setje yss over setlane og/eller myntane dei brukar for å kjøpe varen eller varene. Det kan vere fleire løysingar på oppgåvene Kjøp og sal

108 Oppgåve f.eks. Set yss over dei setlane og myntane du brukar. Elevane skal setje yss over setlane og/eller myntene dei brukar for å kjøpe vara eller varene. Det kan vere fleire løysingar på oppgåvene Kjøp og sal

109 Oppgåve f.eks. Kor mykje kostar det? Teikn pengane du treng. Elevane teiknar dei setlane eller myntane som varene til saman kostar. Det er mogeleg å teikne beløpet på fleire måtar Kjøp og sal

110 Oppgåve f.eks. Kor mykje kostar det? Teikn pengane du treng. Elevane teiknar dei setlane eller myntane som varene til samen kostar. Det er fleire moglege måtar elevane kan teikne beløpet på Kjøp og sal

111 Oppgåve f.eks. har kjøper får igjen Med utgangspunkt i det pengebeløpet som er oppgitt, skal elevane teikne dei pengane som er igjen når varene er kjøpte. Kombinasjonar av myntar elevane teiknar, kan vere ulike. Til dømes kan 25 i den øvste oppgåva teiknast som , , og så vidare Kjøp og sal

112 Oppgåve f.eks. har kjøper får igjen Med utgangspunkt i det pengebeløpet som er oppgitt, skal elevane teikne dei pengane som er igjen når varene er kjøpte. Kombinasjonar av myntar elevane teiknar, kan vere ulike Kjøp og sal

113 Oppgåve Teikn varene du vil kjøpe. Kor mykje får du igjen? f.eks. har kjøper får igjen Med utgangspunkt i det pengebeløpet som er oppgitt, skal elevane teikne dei varene dei vil kjøpe og dei pengane som er igjen når varene er kjøpte. I staden for å teikne varene, kan elevane sive kva varer dei vil kjøpe Kjøp og sal

114 Oppgåve f.eks. Teikn pengane du har betalt med. kjøper betaler får igjen I denne oppgåva er prisen på varene og det ein får igjen oppgitt. Elevane skal finne ut kva det blei betalt med, og teikne pengane Kjøp og sal

115 Kap. 11 Areal Kan du telje ruter og samanlikne? Oppgåve Set strek mellom figurar som har like stort areal. Elevane skal setje strek mellom dei figurane som har like stort areal, det vil seie inneheld like mange ruter Areal

116 Oppgåve Kor mange ruter? Eg ser nesten ikkje rutene fordi det er så mykje godt her For å vise storleiken på godteriet i talet på ruter, må elevane berekne talet på ruter som dei dekkjer. På noe figurar kan det vere nok å anslå omtrent kor mange ruter Areal

117 f.eks. Oppgåve Lag minst tre forskjellige figurar med areal lik 6 ruter. Oppgåve Lag minst tre forskjellige figurar med areal lik 9 ruter. Elevane skal fargeleggje ruter slik at det blir tre ulike figurar, som alle har likt areal. Elevane kan teikne rektangel, trekantar, og andre figurar Areal

118 f.eks. Oppgåve Teikn ein figur som har areal... mellom 10 og 12 ruter mellom 6 og 10 ruter Forma bestemmer du. mellom 8 og 9 ruter mellom 13 og 14 ruter Elevane skal teikne ein figur som har areal mellom to verdiar. Hjelp elevane til å bruke gode strategiar for å løyse oppgåva Areal

119 Oppgåve Anslå areala til blada Elevane skal telje opp ruter i blada og anslå omtrent kor mange ruter bladet dekkjer (arealet) Areal

120 a b c d e f g Oppgåve f.eks. Vel tre steinar som til saman gir areal... mindre enn 35 b,c og d større enn 40 a,d og e mellom 40 og 50 a,c og d a,e og g mellom 50 og 60 Elevane skal anslå areala til skiferbitane. Det kan lønne seg å sive arealet under kvar stein. Deretter skal dei finne skiferbitane som til saman fyller vilkåra. Siv bokstavane. d, c og f er til dømes mindre enn 35 til saman Areal

121 Oppgåve Kor mange manglar? 5 4 Oppgåve Kor mange? ) Elevane skal vurdere kor mange det var i utgangspunktet, for å finne kor mange som manglar ) Elevane skal avgjere kor mange egg og boksar det er Areal

122 Oppgåve Set raud strek mellom figurar med like stort areal. Set blå strek mellom figurar med like stor omins. Ominsen er lengda rundt Elevane må finne areal og omins av figurane. Dei kan gjerne sive arealet inne i figuren, og ominsen under. Deretter skal dei setje raud strek mellom dei med like stort areal og blå strek mellom dei som har like stor omins Areal

123 Kap. 12 Romfigurar Oppgåve Set strek mellom namn og figur. kube kjegle prisme pyramide sylinder kule Elevane skal setje strek mellom namn og rett figur Romfigurar

124 Oppgåve Fyll ut tabellen. Namn på figur Kube Pyramide Kjegle Sylinder Prisme Oppgåve Siv namn på figur. Talet på flater Kryss i tabellen viser kva former figuren er laga av. Kjegle x x Prisme Sylinder Pyramide Kube x x x x x x x 12.02) Elevane skal fylle ut tabellen ved å sive namn på figur og/eller talet på flater ) Elevane skal sive namn på figurane med utgangspunkt i kva flater figuren er laga av Romfigurar

125 Hugs alle sideflatene. Oppgåve Set ring rundt rett namn. Set ring rundt kor mange og kva type flater det er. Namn på figur Pyramide Kube Kule Talet på flater 6 trekanter 4 firkanter 6 kvadrater Namn på figur Sylinder Kube Prisme Talet på flater 2 sirkler og 1 rektangel 1 sirkel og 2 rektangler 3 sirkler Namn på figur Sylinder Prisme Pyramide Talet på flater 2 kvadrater og 8 trekanter 2 rektangler og 1 kvadrat 6 firkanter Namn på figur Sylinder Prisme Pyramide Talet på flater 5 trekanter 1 firkant og 4 trekanter 2 trekanter og 1 kvadrat Elevane skal setje ring rundt rett namn blant forslaga til venstre, og kor mange og kva form blant forslaga til høgre Romfigurar