Vant kampen mot uønsket deltid Side 8. Poliklinisk rusbehandling. Side 30. Fotoreportasjen: Helsa er god å ha. Nr

Transkript

1 Forsidefoto: Mariann Dybdahl < SEKSJON KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST Nr Fotoreportasjen: Helsa er god å ha Side 44 Poliklinisk rusbehandling Side 30 Vant kampen mot uønsket deltid Side 8

2 Kirke, kultur og oppvekst Innhold Kunst og kultur I Vestfold får de ansatte kunstog kulturopplevelser som en del av arbeidslivet. Arbeidslivets kulturseilas (AKS) er et kulturprogram som gjør arbeidsplassen mer attraktiv. Møte med profesjonell kunst og kultur med fokus på den gode opplevelsen, er kjernen i programmet. Jeg er alkoholiker Molde kommune tilbyr poliklinisk rusbehandling og benytter en konfronterende metode; Minnesota - modellen, kombinert med møteplikt på AA-møter. Brukerne kan bo hjemme, og de får tett oppfølging over lang tid Foto: Geir Arne Holme 8 TEMA: Uønsket deltid 14 Ikke bare pappagutter i Bærum 18 Frykter for kommunenes økonomi 20 PORTRETTET: Usminket nestleder KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST 44 FOTOREPORTASJEN: Helsa er god å ha 50 Langt igjen til likestilling i Irak 58 Barnesang til hylende sirener FASTE SPALTER 4 Nytt 4 Jans hjørne 24 Bare spør 28 Aktuelt 36 FOKUS: Tiltak mot frafall i skolen 38 Seksjonslederen 53 Debatt 56 GJESTESKRIBENT: Hans Olav Lahlum 60 Oss 62 Kryssord 63 Petit og Quiz 66 ETTER JOBB: Tiden flyr 8 Uredd og effektiv Mette Nord liker å ha mange baller i lufta og sommerfugler i magen. Hun er løsningsorientert enten det gjelder å overvinne egne problemer eller manøvrere mellom ulike standpunkt. Og så er hun sta nok til ikke å gi seg, når det trengs. Foto: Werner Juvik Foto: Mariann Dybdahl Verneombud i heltidsog deltidsprosjekt Kvalitetskommunen Rissa får kroner fra Fagforbundet til et nytt prosjekt der verneombudene står sentralt i arbeidet for å få bort uønsket deltid. Personalkonsulent Kristin Bakøy er prosjektleder. Kan hindre frafall Problemet er ikke først og fremst at vi ikke vet hva som må gjøres for å hindre frafall i skolen, men at vi ikke har gjennomført det vi vet, mener fokusforfatter Gudmund Hernes. 36 ISSN X Uønsket deltid skal vekk Edmunda Eliassen og Norveig Johnsen er to av åtte som har fått utvidet stillingene sine i Skånland kommune etter at Fagforbundet satte hardt mot hardt. Også i Andøy fikk sju ansatte større stilling. Nå trappes kampen mot ufrivillig deltid opp, og regjeringen har også begynt å bidra, i første omgang med 25 millioner på årets statsbudsjett. Foto: Erik M. Sundt Forskjell på folk Forestillingen om at Bærum er en kommune for de rike og vellykkede, er hamret inn i hodene våre. Men hva sier slike merkelapper om hvordan folk som bor i Bærum har det? Vi har tatt pulsen på bæringene < Fagbladet 11/2010

3 Kvinnene i hus og hytter I min oppvekst var fedrene på jobb og mødrene hjemme og passet grytene. Mannen var forsørger, og kvinnen den som la til rette for at hverdagslivet skulle fungere knirkefritt. Etter hvert ble det stadig mer tydelig for kvinner flest at egne inntekter var viktig. Deltidsjobb ble en god løsning for mange ofte var det en forutsetning for at de kunne gå ut i lønnet arbeid. Med tida tok kvinnene en stadig større del av forsørgerbyrden. Men et sted på veien stoppet det opp. For selv om norske kvinner de siste årene gradvis har økt sin arbeidstid, jobber fortsatt over førti prosent av oss deltid. De fleste finner vi i helse- og omsorgsyrkene i statlig og kommunal sektor. Med dette er vi på deltidstoppen i både nordisk og europeisk sammenheng. Til sammenligning har bare rundt tretten prosent av norske menn deltidsstillinger. Det er fremdeles mange kvinner som av ulike årsaker ønsker redusert arbeidstid. Det er mulig å skjønne. Imidlertid er det komplett uforståelig hvorfor flere titusener deriblant av Fagforbundets medlemmer arbeider deltid mot sin vilje. Det er mye å tjene på å få deltidsarbeidende ut i fulle stillinger. Hele og faste «Det er mye å tjene på å få deltidsarbeidende ut i fulle stillinger.» stillinger er bra for de ansatte. Det gir høyere lønn og bedre pensjon. Lettere tilgang til faglig påfyll. Mulighet for å få boliglån. Hele og faste stillinger er bra for beboerne på sykehjemmet, som slipper å forholde seg til unødig mange hjelpere. Det er også bra for arbeidsgiverne. Tjenestekvaliteten og kompetansen blir bedre, arbeidstakerne tar mer ansvar for arbeidsplassen, og trivselen øker. Alt dette har forskerne fortalt oss. Regjeringen har i statsbudsjettet satt av 25 millioner kroner til arbeid mot uønsket deltid. Det er positivt. Men det er også behov for en gjennomgripende holdningsendring hos arbeidsgiverne. Med god tilrettelegging tyder alt på at det også er mulig å endre kvinnenes egne holdninger. Hvis alle i helsesektoren jobbet heltid, ville det gitt flere årsverk av disse er i kommunehelsetjenesten. Det er noe å tenke på, i forbindelse med pågående debatter om hvem som skal ta seg av oss når vi blir gamle. Ansvarlig redaktør Medlemsblad for Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo Send tips til tips@fagforbundet.no ADRESSEENDRING fane2@fagforbundet.no Tegning: Vidar Eriksen Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2010: Fagbladet 11/2010 < 3

4 Siden sist Norge trakk seg fra Jerusalem-konferanse Stein Guldbrandsen fra Fagforbundets politiske ledelse er fornøyd med at Norge trakk seg fra OECDs turisme - konferanse i Jerusalem. Flere OECD-land, blant dem Norge, trakk seg fra konferansen 20. til 22. oktober etter at Israels turistminister Stas Misezhnikov uttalte at OECD legitimerte Jerusalem som Israels hovedstad gjennom å legge konferansen dit. Forholdene rundt Jerusalem er kompliserte og omstridt. Denne situasjonen kan bare løses gjennom forhandlinger, og i hvert fall ikke gjennom å snikinnføre en legitimering av byen som israelsk hovedstad på denne måten, sier Guldbrandsen. PF Enige i private barnehager Partene i oppgjøret mellom Private Barnehagers Landsforbund og Fagforbundet, Utdanningsforbundet og Delta er enige om en ny tariffavtale. Avtalen innholder i korte trekk: Lønnsvekst på linje med oppgjøret i kommunesektoren. Generelle tillegg på mellom åtte og elleve tusen, samt en forbedret avtale om lønnsmessig kompensasjon for etter- og videreutdanning. Partene ble også enige om en ny AFP-ordning tilpasset ny folketrygd fra 2011 som vil styrke rettighetene for arbeidstakerne. Vi er rimelig godt fornøyd med dette oppgjøret. Det er enkelte ting vi gjerne skulle sett enda bedre, men alt i alt føler vi at medlemmenes interesser er godt ivaretatt, sier forhandlingsleder Mette Henriksen Aas, som er leder for Seksjon kirke, kultur og oppvekst i Fagforbundet. PF Illustrasjonsfoto: colourbox.com Har noen spurt deg? De aller fleste er glad i hjemkommunen sin. Det handler om å ha en god skole i nærheten, et nært omsorgstilbud til pleietrengende og et nært helsetilbud av god kvalitet. Nøkkelordet er nærhet, og kommunene, som er bærebjelken i det norske velferdssamfunnet, er garantisten for at vi får det tilbudet vi trenger. Mens menneskene i utkantkommunene kjemper for grendeskolene sine, lanserer byråkrater og sentrale politikere løsninger som kan skape enda større avstander mellom folk og velferdstilbud, mellom de som utøver makt og befolkningen. De siste ukenes debatt om kommunesammenslåinger viser oss en sentral elite som durer av gårde før man har gjort hjemmeleksa si, akkurat som man gjorde med Nav-, sykehusog politireformen. Og som vi alle vet, resultatene svarer ikke til forventningene. Det er avgjørende ved store Det er lite sannsynlig at de siste ukenes press og argumentasjon for større kommuner er tilfeldig. reformer og omstillinger at man spør de som blir berørt. Når det gjelder debatten om hva slags kommuner vi ønsker oss, må innbyggerne tas med på råd. Nå virker det som om de som er pådrivere ønsker å omgjøre kommunesektoren til et marked, og det er lite sannsynlig at de siste ukenes press og argumentasjon for større kommuner er tilfeldig. Til det er den for velregissert og samkjørt mellom politisk miljø, næringsliv og toppbyråkrater. Fagforbundet har ikke tatt et endelig standpunkt, men vektlegger behovet for å gjøre grundige vurderinger før vi konkluderer. Undersøkelser som er foretatt i kommunene, gir oss ingen entydige svar. Små kommuner kan toppe lista på enkelte områder, og være nederst på andre. Det vi kan slå fast, er imidlertid at folk er opptatt av kommunen sin, de identifiserer seg med den og har sterke synspunkter på hva de ønsker seg. NHO-direktør John Bernander hevder at en effektiv offentlig sektor med høy kvalitet på tjenestene er et viktig konkurransefortrinn for norske bedrifter. Vi har kostnadseffektive kommuner i dag, derfor er det viktig å ikke gjennomføre reformer før vi er sikre på at resultatet blir enda bedre. Fagforbundets råd er klart, la oss ta oss tid til en skikkelig gjennomgang og foreta grundige analyser før vi iverksetter det som kan bli den aller største reformen. Jan Davidsen, forbundsleder 4 < Fagbladet 11/2010

5 Kvikksølvofre sliter med å få erstatning Fagforbundet har over 170 saker der tannlegeassistenter har meldt om kroniske skader på grunn av kvikksølvforgiftninger. Men det er vanskelig å få gjennomslag hos trygde - myndighetene. På tross av rapporter fra inn- og utland som viser at plagene er forenlige med senskader etter kvikksølvforgiftning, har sak etter sak blitt avslått av norske trygde - myndigheter. Nå vil Fagforbundet få prøvd en sak i lagmannsretten. På vent i årevis Fagbladet har flere ganger de siste årene skrevet om Sissel Mortensens sak. Den er fortsatt ikke avklart i Trygderetten, og kan dermed ikke prøves for en høyere rettsinstans. Saken blir stadig utsatt fordi Nav krever nye utredinger og spesialisterklæringer. Nå er det gått tre år uten avklaring. Det er en ekstremt utmattende prosess, og mange av kvinnene orker ikke mer og gir opp underveis, sier advokat Anne- Gry Rønning-Aaby ved Fagforbundets juridiske avdeling. Ja lokalt nei sentralt Nylig fikk et medlem godkjent sine lidelser som yrkesskade av spesialister og Nav lokalt. Men disse sakene skal godkjennes av Nav sentralt, og der fikk kvinnen avslag. Fagforbundet har fulgt opp saken overfor Nav klageinstans, som også avslo. Og nylig ANKER: Spesialister fastslår yrkesskade på grunn av kvikksølvforgiftning, men Trygderetten avslo. Nå anker Fagforbundet saken. stadfestet Trygderetten avslaget. Nå tar vi saken videre til lagmannsretten, sier Rønning-Aaby. Nytt Brennpunkt-program NRK Brennpunkt sendte i 2005 et program om tannlegeassistenters kvikksølvskader. Der kom det blant annet fram at 25 prosent av tannlegeassistentene som var utsatt for kvikksølvforgiftninger, har fjernet livmoren, ifølge en undersøkelse fra New Zealand. Daværende helseminister Bjarne Håkon Hanssen sa at han ville at kvinnene skulle behandles rettferdig og få testet sin sak som yrkesskade. Siden den gang har ingenting skjedd. I midten av november tar Brennpunkt opp saken på ny. Mange av våre medlemmer er villige til å gi saken et ansikt, sier Rønning-Aaby, som håper at politikerne snart skjønner alvoret i disse sakene. Tekst: TITTI BRUN Illustrasjonsfoto: Eirik M. Sundt SAMHANDLINGSREFORMEN: Armer og bein henger sammen Samhandlingsreformen ruller videre mot oppstarten i I statsbudsjettet er det satt av 200 millioner kroner til prosjekter. Helsevesenet sliter på grunn av manglende koordinering, vi må ut av fella med dyre og dårlige løsninger, sa statssekretær Robin Martin Kåss på Fagforbundets samhandlingskonferanse. Vi må få slutt på at deler av kroppen er førstelinje- og andre deler av samme kropp er andre - linjetjeneste. Endringer i sykdomsbildet for eksempel økende antall mennesker med demens, livsstilssykdommer og sammen - satte lidelser krever en annen organisering, framhevet Kåss. Kort sagt handler samhandlingsreformen om at folk skal bli behandlet for sine lidelser nærmest mulig hjemmet, og helst dø i eget hjem dersom de ønsker det og det er medisinsk forsvarlig. Reformen legger vekt på fore - bygging, og derfor var folke - helsearbeid et viktig tema på konferansen. Langt fram Det går jo ikke an å være uenig når fagfolk vil samarbeide, repli - serte Britt Ås, Fagforbundets fylkesleder i Troms. En omstilling må komme, og vi er ikke uenige med tanke - gangen i reformen. Men vi står ved et politisk veivalg. Reformen må ikke bli et verktøy for private bedrifter. Vi krever et økonomisk system som er tilpasset offentlig forvalting, sa Ås. Hun viste til den varslede lovendringen i forhold til samkommuner som juridiske enheter. Hun er bekymret for at det skal bli en modell for samarbeid over kommunegrenser som vil svekke demokratisk påvirkning. Ås viser også til at lokalt er kunnskapen om samhandlingsreformen lav, ikke minst hos arbeidsgiverne. Partssamarbeid var også Mette Nord, nestleder i Fagforbundet, opptatt av. Det må være et samarbeid fra topp til bånn, ellers blir det kanskje mye sand i maskineriet. Ikke minst på fylkes- og regionalt nivå har vi noen utfordringer, sa hun. Tekst og foto: TITTI BRUN Fagbladet 11/2010 < 5

6 Siden sist Vognførere slutter i Bergen Bybane Fem vognførere har sagt opp. Flere vurderer å forlate Bergens nye stolthet, Bybanen. Bergen Bybane har hatt en urolig fødsel. Bybanen var nær ved å stenge samme dag den åpnet. I siste liten ble streikevarsel fra 23 vognførere organisert i Fagforbundet, trukket. Uklare tarifforhold Konflikten gikk i korthet ut på at vognførerne ble forelagt tariffavtale som bussjåfører og ikke trikkeførere. En avtale som gir dem både lavere grunnlønn og skifttillegg. Tariffavtalen ble framforhandlet av Transportarbeiderforbundet, til tross for at 23 av 24 førere var medlemmer i Fagforbundet. Deretter har det ballet på seg i oppstartsperioden, forteller Fagforbundets klubbleder Jan Erik Hagen i Fjord1Partner, som er driftsselskapet for Bybanen. Siden oppstarten er staben økt fra 24 til 36 førere, så sluttet fem. Jeg tror dessverre flere kommer til å slutte, sier Hagen. Ansatte begynner å gå lei av manglende toalettforhold, hyppig helgearbeid, dårlige turnusordninger, delte skift og lavere skift - tillegg enn hva trikkeførere får. Liten innflytelse Hagen finner det frustrerende at de ikke får komme i gang med fagforeningsarbeid, så lenge LO ikke har avklart hvem som skal ha tariffansvaret. Vi har vært i et ingenmannsland veldig lenge nå. Vi kommer ingen vei med våre synspunkter. Vi får liten eller ingen innflytelse på vaktplaner. Vi har en avtale som ikke er tilpasset arbeidet, sier Hagen. De som tror at bussbransjeavtalen er grei for trikkeførere, kan aldri ha kjørt en vogn. Denne forutsetter at man har eller tar fagbrev for lastebil. Det blir helt absurd, påpeker Hagen. Administrerende direktør i Fjord1Partner, Dan Hildebrand, URO: Fem førere har sluttet. Samtidig skal Bybanen doble frekvensen på avgangene 1. november. Ansatte frykter mer brutale vakter. forholder seg til de få ansatte som er organisert i Norsk Transportarbeiderforbund. I mine øyne er spørsmålet om tariff avklart, i og med at vi har inngått en kollektivavtale med ett forbund. For oss ville ting vært lettere om flere av de ansatte var organisert i den foreningen som har tariffavtalen, sier Hildebrand. Tekst: OLA TØMMERÅS Foto: Kari-Sofie Jenssen Går imot tvangssammenslåing Helse- og omsorgsministeren mener det ikke er nødvendig at kommunene slår seg sammen for å gjennomføre samhandlingsreformen. Anne-Grethe Strøm-Erichsen er ikke enig med dem som sier at kommunesammenslåing er nødvendig for å gjennomføre samhandlingsreformen. Men dette er ikke bare en reform for dem som har lyst til å være med. Alle kommunene må tilpasse seg den store reformen. Overføring til kommunene Samhandlingsreformen var hovedtema på Samspillkonferansen for sykepleiere og helsefagarbeidere i Fagforbundet nylig. Ett element i reformen er at kommunene skal overta ansvaret for utskrivningsklare pasienter. Før nyttår skal det ifølge statsråden være klart hvilken modell som skal brukes for å overføre midler slik at kommunene får kompensasjon for de økte utgiftene. Overføringene vil enten knyttes til antall gamle i kommunen eller til antall pasienter med ulike diagnoser. Ikke tvang Helse- og omsorgsministeren sa at det ikke vil være nødvendig å slå sammen kommuner med tvang. Jeg har ikke tro på tvang, og vi er tydelige i vår regjeringserklæring på at samarbeid mellom kommunene skal være frivillig, sa hun. Strøm-Erichsen har sett mange eksempler på vellykket samarbeid mellom små kommuner HELSE- OG OMSORGSMINISTEREN: Ingen kommuner skal tvinges til sammenslåing for å få gjennomført samhandlingsreformen. om blant annet distriktsmedisinske sentra. Men om noen velger sammenslåing, vil vi ikke nekte dem det, legger hun til. Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN 6 < Fagbladet 11/2010

7 Enighet i privat omsorg Trepartssamarbeidet i Buske - rud-kommunen Øvre Eiker har vært så positivt at kommunen fortsetter samarbeidet. Trepartssamarbeidet har vært et prøveprosjekt i tre år. Da den nye avtalen ble signert, gikk prosjektperioden over til å bli en vedtatt politikk i kommunen. Øvre Eiker viser tydelig hvordan man kan forene den folkevalgte styringen, innbyggerne og de ansatte i et arbeid med å Fagforbundet og NHO Service er enige i oppgjøret for de ansatte på private sykehjem. Løsningen innebærer et generelt tillegg på én krone fra 1. mai og ytterligere 50 øre fra 1. juli. Arbeidsgiver forskutterer sykelønn og foreldrepenger i opptil tre måneder, slik at de ansatte ikke er avhengig av å vente på utbetalinger fra Nav slik de er i dag. Tilleggene for ubekvem arbeidstid på kvelder og netter er økt med ni prosent. Minstelønnssatsene ser dermed slik ut: For ansatte uten særskilt krav til utdanning: 107,50 pr time uten ansiennitet. 117,50 kroner etter to år, og 130 kroner i timen for fire års ansiennitet. For stillinger med krav til fagbrev, er de nye satsene 119,75, 129,75 og 142 kroner. bedre kvaliteten i kommunens tjenester, sa Fagforbundets leder, Jan Davidsen da han signerte den nye avtalen på vegne av forbundet sammen med Øvre Eikers varaordfører, Solveig Lysaker, rådmann Øyvind Hvidsten, lederen for Fagforbundet Øvre Eiker, Knut Sjulsen og Cicilie Mette-Lund på vegne av alle kommunens fagorganisasjoner. Grunnprinsippet i trepartssamarbeidet er at de ansatte og deres tillitsvalgte bidrar til omstilling og For sykepleiere er de nye timelønningene 150,22 kroner, 160,22 kroner og 170 kroner. I tillegg skal det føres lokale forhandlinger på bedriftene. Vi er veldig fornøyd med å få gjennomslag for våre krav om en sykelønnsordning og en ansienni - tetsstige, sier Fagforbundets forhandlingsleder Kjellfrid Blakstad. Les mer på PF Fortsetter samarbeidet i Øvre Eiker utvikling av de kommunale tjenestene på lik linje som kommunens administrative ledelse og politiske ledelse. Dette fører til myndiggjorte medarbeidere og bidrar også til at de ansatte blir mer tilfreds og får et større eierforhold til sitt eget arbeid. Prosjektet med trepartssamarbeid er et helhetlig omstillingsprogram som omfatter hele det kommunale systemet når det gjelder organisering og kommunale tjenester. PF Illustrasjonsfoto: colourbox.com FORNØYD MED FYLKESMENNENE En fersk undersøkelse utført av Direktoratet for forvaltning og ikt viser at landets ordførere og rådmenn er fornøyd med fylkesmennene. På en skala fra 1 til 6 viser landsresultatene et gjennomsnitt på 4,4. DÅRLIGE HOLDNINGER ER ET BLINDSPOR Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm tok et oppgjør med høyresiden da hun innledet på arbeidsmiljøkongressen.. Vi har 2,3 millioner individuelle arbeidsliv i Norge. Å hevde at problemene ligger i generelt dårlig arbeidsmoral er derfor et blindspor, sa hun. SV VIL HA SLUTT PÅ OLJEFYRTE SYKEHUS 40 av 60 sykehus fyrer fortsatt med olje og gass. Man trenger ikke gjøre kloden syk for å gjøre folk friske. Staten ønsker å kutte all bruk av fyringsolje. Da må vi i alle fall begynne med oss selv, sier Heikki Holmås (SV). KAMPANJE MOT SMÅKOMMUNER Åmot-ordfører og leder av Lokalsamfunnsforeningen, Ole Gustav Narud, mener det har vært en kampanje mot småkommunene etter samtidige utspill fra både utdanningsdirektøren og helsedirektøren. SAMME SOM LO Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) nådde ikke fram med sine krav for medlemmer i sykehusene i Rikslønnsnemnda. Lønnsoppgjøret for YS-medlemmene endte likt med det LO oppnådde for sine medlemmer. Fagbladet 11/2010 < 7

8 Tema: Uønsket deltid Slipper å jakte p 8 < Fagbladet 11/2010

9 å ekstravakter JOBBER MER: Både Edmunda Eliassen og Norveig Johnsen trives bedre med større stillinger ved Skånland sykehjem. Edmunda har nå full stilling, mens Norveig har økt stillingsbrøken fra 25 til 50. Nå kan Edmunda Eliassen planlegge tiden sin og være hundre prosent bestemor når hun har fri. Større stillinger har gitt mer forutsigbarhet, økonomisk trygghet, og en reell fritid. Tekst: PER FLAKSTAD Foto: MARIANN DYBDAHL Edmunda Eliassen (53) har alvor i blikket når hun forteller hvorfor det er så viktig å kunne stille opp som beste - mor når hun har fri. Det er ikke så mange dagene siden hun fikk vite at barnebarnet har leukemi, eller blodkreft. Vissheten om den alvorlig sykdommen er vond å bære. Men hun ranker seg, og forteller at hun er glad for at hun endelig har fått en full stilling som gjør at hun kan planlegge tiden sin. Det høres ut som en motsetning, men for Edmunda betyr en utvidet stilling og mer arbeidstid også at hun får det bedre på fritiden. Hun trenger ikke lenger ligge med telefonen på hodeputa, eller måtte si ja til å være barnevakt med forbehold om at det kan dukke opp en ekstravakt som hun bare må ta. Nå vet hun når hun kan trå til som mor for datteren og som bestemor for barnebarnet. Den tryggheten og forutsigbarheten betyr mye både for henne selv og for datterens familie i nabohuset. Trapper opp kampen Norge har et av verdens mest kjønnsdelte arbeidsmarkeder og en høy grad av deltidsarbeid er med på å opprettholde dette. Deltidsjobb ble sett på som en forutsetning for å øke kvinners yrkesdeltakelse altså et ubetinget gode. Men i dag jobber flere titusener av ansatte kvinner deltid mot sin vilje av dem er medlemmer i Fagforbundet. Nå kan de håpe på å få ønsket sitt oppfylt. Kampen mot uønsket deltid er utpekt som en av Fagforbundets viktigste oppgaver framover. Forbundet kommer til å sette hardt mot hardt, og om nødvendig gå rettens vei for å få gjennomslag for at ansatte som har rett til større stilling, skal få det de har krav på. Også regjeringen har plassert arbeidet med å redusere uønsket deltid høyere på sin arbeidsliste. I forslaget til statsbudsjett er det satt av 25 millioner kroner til prøveprosjekter. Prosjekt heltid Edmunda er en av åtte ansatte i Skånland kommune i Troms som har fått utvidet stillingen sin etter at Fagforbundet og kommunen ble enige om et forlik etter en rettsmekling i høst. Siden 1992 har hun arbeidet mer eller mindre fast og i ulike stillingsprosenter for kommunen, og hun er svært glad for at hun nå ha fått en full stilling som hjelpepleier ved Skånland sykehjem. Men etter 18 år kunne de godt ha gitt meg en full og fast stilling uten at vi hadde trengt å gå gjennom en rettsmekling, sier hun. Hovedtillitsvalgt i Skånland, Ella < Fagbladet 11/2010 < 9

10 Tema: Uønsket deltid Kommunene må planlegge bedre Jurist Kjetil Edvardsen. Fagforbundets jurist Kjetil Edvardsen har arbeidet mest med søksmålene mot kommuner som ikke vil gi medlemmene så store stillinger som forbundet mener de har krav på. Vi er blitt mye tøffere den siste tiden, og vi oppfordrer medlemmene til å reise sak mot sine arbeidsgivere når de ikke får gjennomslag for kravene sine. Erfaringene viser at vi får gjennom - slag til slutt. Spesielt når advokatene til kommunenes interesseorganisasjon KS kommer inn i bildet, ender det ofte med at de ansatte får medhold. Mitt inntrykk er at KS ikke ønsker at det etableres en rettspraksis på dette, basert på domsavsigelser. Derfor anbefaler de kommunene å gi seg enten før saken havner i retten, eller som i Skånland ved et forlik etter rettsmekling, sier Edvardsen. Det kan oppleves som meningsløst å løpe fra sak til sak og fra rettsmekling til rettsmekling, for så å oppleve at noen kommuner havner i samme uføret på nytt og på nytt. Men hvis det fører til at kommunene over tid etablerer nye holdninger til faste ansettelser og store stillinger, så er det verdt arbeidet, slår advokaten fast. Han mener kommunene må bli flinkere til å planlegge driften. Etter hans mening er blant annet arbeid på sykehjem så slitsomt med løft og mye ugunstig arbeidstid at arbeidsgiver må regne med noe sykefravær. Hvis kommunene økte grunnbemanningen og la inn litt mer slakk i systemet, ville ikke enhetslederne være så avhengig av folk som må steppe inn på kort varsel. Jeg er sikker på at kombinasjonen økt grunnbemanning og lavere vikarbruk på lang sikt vil være lønnsomt for kommunene, sier Kjetil Edvardsen. SAMSTEMT: Større stillinger betyr mer trygghet, mener fra venstre May-Britt Nilssen, Anne-Lise Lillefuhr, hovedtillitsvalgt Ella Haldorsen, Norveig Johnsen og Edmunda Eliassen. Haldorsen, er helt enig: Arbeidsgiver mente vi gikk fram på helt feil måte da vi krevde utvidet stilling for åtte ansatte. I stedet skulle våre medlemmer ha søkt på ledige stillinger, for så å bli vurdert på lik linje med andre søkere, forteller hun. Skånland var en av kommunene som ble plukket ut i Fagforbundets heltidsprosjekt. I Troms fylke ble det koordinert fra Fagforbundets kompetansesenter i Tromsø. Etter at kompetansesenteret og forbundets juridiske avdeling hadde Nesten like mange kvinner, uavhengig av om de har små, store eller ikke barn i det hele tatt, arbeider deltid. Undersøkelser viser at dersom alle ansatte får mulighet til å velge hvor stor stilling de ønsker seg, er dette likevel mindre enn kommunenes totale behov. Stort sett alle menn i helsesektoren vurdert saken, besluttet forbundet å saksøke Skånland, og dermed havnet saken i retten. Siden rettsmeklingen endte i forlik, ble ikke kommunen dømt, men alle åtte vant fram med sine krav. Større stilling betyr mye Vi har samlet fire av dem som fikk utvidet stillingen for å høre hva det har betydd for dem. Alle fire forteller om noen viktige fellestrekk: økonomi, trygghet, forutsigbarhet, pensjon og trivsel. Tidsklemma ingen unnskyldning jobber i hel stilling. De er ikke interessert i deltid. Nøkkelen til å kvitte seg med uønsket deltid ligger ikke bare hos kommunene. Kvinner må selv endre sin innstilling til å arbeide. Mange kvinner velger yrker med mulighet for å jobbe deltid. Seniorforsker Nina Amble, Arbeidsforskningsinstituttet 10 < Fagbladet 11/2010

11 Foto: Per Flakstad UAVHENGIG: Med en 95 prosents fast stilling er Renate Lorntzen, aleneforsørger til tre barn, endelig økonomisk uavhengig av andre. Endelig uavhengig Ikke minst utsiktene til høyere pensjon betyr mye, sier omsorgsarbeider May-Britt Nilssen. Større stilling kan utgjøre forskjellen mellom å ende som minstepensjonist eller å få mer å rutte med i alderdommen, sier hun. Anne-Lise Lillefuhr gleder seg over å slippe å jakte på ekstravaktene. Etter 30 år i arbeidslivet har hun endelig en stilling som gjør henne uavhengig, med den tryggheten det innebærer. Norveig Johnsen hadde den minste stillingsbrøken av de fire med 25 prosent. Hun gikk kveldsvakter annenhver helg. Nå har hun halv stilling, men en del av den er et vikariat som vil bli gjort om til fast når hun tar fagbrev som omsorgsarbeider. Jeg skulle gjerne hatt enda mer, og må fortsatt basere meg på ekstravakter. Men dette var et langt skritt i riktig retning, sier hun. Renate Lorntzen er aleneforsørger til tre barn. Hun måtte ha foreldrene som kausjonister da hun skulle låne penger til bolig fordi hun bare hadde vikariat og deltidsstilling. Nå kan jeg endelig være økonomisk uavhengig, forteller hun fornøyd etter at hun har fått 95 prosent fast stilling i den Norge i verdenstoppen Deltid er et særnorsk fenomen. Ingen andre nordiske land har så mange ansatte i små deltidsstillinger som Norge. I Finland jobber 90 prosent av de ansatte i helsesektoren heltid. I Norge er tilsvarende tall 32 prosent. Seniorforsker Nina Amble, Arbeidsforskningsinstituttet hjemmebaserte omsorgen i Andøy kommune i Nordland. Foreldrene har vært fantastiske til å stille opp, og fortsatt kommer de til å være gode å ha som barnevakter siden jeg jobber turnus, smiler hun. Andøy er en av flere kommuner Fagforbundet truet med å saksøke. I motsetning til Skånland, 20 mil lenger sør, ble det ingen runde i retten. I stedet gikk kommunens ledelse og Fagforbundet inn i et samarbeid som endte med at alle sju fikk tilbud som de takket ja til. Alle tjent med fleksibilitet Heller enn å bruke masse tid og ressurser på formalistisk finspikking, prøvde vi å være fleksible ut fra behovet for arbeidskraft, sier personalsjef i Andøy, Kjell-Einar Johansen. Når vi fikk til et samarbeid der også de ansatte og deres tillitsvalgte viste samme fleksibilitet, og vi fikk en god dialog med enhetslederne som bidro konstruktivt, så klarte vi å finne praktiske løsninger som alle parter var fornøyd med. Jeg er overbevist om at et fleksibelt < Fagbladet 11/2010 < 11

12 Tema: Uønsket deltid samarbeid er den beste måten å løse slike saker på, både for arbeidsgiver, ansatte og brukerne av kommunens tjenester, sier han. Foto: Per Flakstad Fungerte bra Hovedtillitsvalgt Lill Inger Tyvold Berg- Olsen forteller at hun syntes samarbeidet fungerte bra når prosessen først kom i gang. Vi var også plukket ut som en prosjektkommune i regi av Fagforbundets kompe - tansesenter i Tromsø, og fikk ni krav fra medlemmene. To fikk et tilbud fra kommunen som de godtok. For de sju andre måtte vi gå hardere til verks, men så fikk vi en veldig god dialog med arbeidsgiver. Det ble luftet flere muligheter som vi tok opp med medlemmene før vi ga tilbakemelding til arbeidsgiver. Når én fikk et tilbud som ble godtatt, åpnet det for nye muligheter for andre. Slik holdt vi på til vi var i mål for alle sju, sier hun. Fritid på ordentlig Gerd-Karin Simonsen, Inger-Lise Larsen og Gunhild Alsos er tre av de andre som fikk utvidet stillingene sine til hele eller så godt som hele i Andøy. De forteller omtrent den samme historien som kollegene i Skånland. Det er godt å ha ordentlig fri når du har fri, og ikke trenger å lure på om telefonen ringer, slik at du må styrte ut på en ledig vakt, forteller de. Vi var rett og slett ganske lei, før dette ordnet seg. Det var vanskelig å slappe helt av på fridager. Fast lønn, fast arbeidstid, med tilhørende fast fritid, og ikke minst utsikter til en høyere pensjon. Det er virkelig noe å ta med seg videre, sier de. TRYGGHET: Større stillinger betyr mer forutsigbar økonomi og arbeidstid, mener fra venstre Gerd-Karin Simonsen, Renate Lorntzen, hovedtillitsvalgt Lill Inger Tyvold Berg-Olsen, Gunnhild Alsos og Inger-Lise Larsen. SAMARBEID: Personalsjef Kjell- Einar Johansen i Andøy kommune har samarbeidet med Lill Inger Tyvold Berg- Olsen om stillingsutvidelsene. Foto: Per Flakstad Faglige konsekvenser av deltid Små stillinger gjør at brukere må forholde seg til unødig mange tjenesteytere. Dette skaper ofte utrygghet, ubehag og forvirring. Noen blir irritert over stadig å måtte legge fram sine behov på nytt. Kvalitetsforringelsen er uavhengig av de ansattes formelle kompetanse. En arbeidsplass med mange deltidsansatte i små stillinger vil ofte ha et fattig læringsmiljø. De mest kompetente arbeidstakerne bruker mye tid på å lære opp nye medarbeidere, og dette går på bekostning av kontakten med brukerne. Arbeidsplasser som ikke tilbyr fullverdige ansettelsesforhold, kommer ofte til kort i konkurransen om de dyktigste medarbeiderne. Fafo-rapporten «Liv og arbeid» som ble lagt fram på Fagforbundets landsmøte i fjor helsearbeidere på benken Hvis alle i helsesektoren jobbet heltid, ville det gitt flere årsverk av disse er i kommunehelsetjenesten. Seniorforsker Nina Amble, Arbeidsforskningsinstituttet 12 < Fagbladet 11/2010

13 Foto: Finn Ståle Felberg Arbeid og aktivitet er bra for helsa. Det å være lenge borte fra jobben kan gjøre det vanskeligere å komme tilbake. Ta initiativ til en samtale hvis du har det vanskelig og det går ut over jobben. Åpenhet gjør det lettere å være i jobb. Les mer om arbeid og psykisk helse på Du kan bli fortere frisk av å jobbe

14 Ingen steder er «folk» rikere enn i Bærum. Men hvem er «folk»? Øyvind Ruud har raket kommunens løv i 35 år, men ligger langt under gjennomsnittsinntekten. Tekst: SIDSEL HJELME Foto: ERIK M. SUNDT Grafsingen i skattelistene har aldri vært mer intens enn i år. Inntekt og formue brettes ut og sammenliknes på kryss og tvers. Også kommunene er med på «kåringen», og vi får lekset opp hvor vi finner de rikeste og fattigste i landet. I år, som alle andre år, troner Bærum på inntektstoppen med en gjennomsnittsninntekt på kroner. Det er mer enn i Trysil som ligger i bunnen av lista. Men hva sier gjennomsnittsinntekten om hvordan innbyggerne i Bærum har det? Vi brukte en vakker høstdag til å ta pulsen på bæringene, og fant en virkelighet atskillig mer mangfoldig enn skattetallene kan få oss til å tro. Ikke bare pappagutter Urinnvåneren Utenfor Bærum rådhus dytter Øyvind Ruud (57) fargesprakende høstløv inn i svarte sekker. Han er fjerde generasjons bærumsboer, og bortsett fra et år i militæret, har han bodd her i hele sitt liv. Til forskjell fra alle som skryter uhemmet av hjembygda si, har Øyvind mange ganger valgt å tie still: - Når du sier at du er fra Bærum, blir du fort møtt med et pappaguttstempel. Det passer i alle fall ikke på meg, men jeg orker ikke å ta den diskusjonen hver gang. - Jeg bodde hjemme hos mor til jeg var 30, og måtte ha to jobber for å ha råd til å kjøpe meg eget hus, sier Øyvind som har vært gartner i Bærum kommune i 35 år. Kutt i kommunen Ifølge skattelisten har Øyvind en inntekt som ligger under gjennomsnittet i Bærum, men for sin egen del er han stor - fornøyd med tingenes tilstand. Hos rådmann Marit Langfeldt Ege er det derimot tid for å stramme inn livreima. På neste års budsjett har hun foreslått å kutte

15 Bærum rikest i landet 88 millioner kroner, og mer skal kappes i årene som kommer. I parkavdelingen merkes det allerede: - Det spares både på mannskap og maskiner, sier Øyvind. Bærum har ikke lenger romsligere økonomiske rammer enn sammenlignbare kommuner, påpeker rådmannen: - Kuttene vil merkes og vil nødvendigvis påvirke kommunens tjenestetilbud. Fattige barn skjermes Men budsjettkuttene skal ikke ramme de svakeste tiltak ble i fjor gitt gjennom «Barn i sentrum». Så langt har prosjektet vært finansisert av statlige fattigdomsmidler, men fra neste år må kommunen betale selv. Og det vil den. I juni i år bestemte Sektorutvalg for barn og unge at kommunen skal fortsette satsingen mot lavinntektsfamilier på samme måte som før. Det betyr blant annet at barn og unge får betalt medlemskap for å delta på aktiviteter, at de fortsatt kan låne sykler, ski og annet sportsutstyr, at de kan få gratisbilletter til kulturhus, kino og badeland. De kan også låne pc av kommunen og få betalt internett når familien ikke har råd til det. - Målet er at barn og unge i lavinntektsfamilier skal kunne delta i aktiviteter på samme måte som sine venner og naboer. Slik kan barna integreres i positive sirkler og forhåpentligvis unngår problemer seinere, sier spesialrådgiver Roger Jensen. BÆRUM innbyggere. Har landets høyeste gjennomsnittsinntekt: kroner. Andel bosatte i blokk: 20,2 % (landet 12,8 %). Barnehagedekning 1 2 år: 78,6 % (landet 77,1 %). Andel elever i grunnskolen med spesialundervisning: 5,5 % (landet 7,6%). Andel barn i barnevernstiltak: 2,7 % (landet 4,3 %). Andel innbyggere over 80 år på institusjon: 11,7 % (landet 14,3 %). Andel innbyggere over 80 år som får hjemmetjenester: 29,9 % (landet 37 %). Arbeidsledige: 2,1%. Sosialhjelpsmottakere: 2000 personer. Uføre: 3928 personer. 8,5 % innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn (landet 7,2 %). FORSKJELL PÅ FOLK: Forestillingen om at Bærum er en kommune for de rike og vellykkede, er hamret inn i hodene våre. Men hva sier slike merkelapper om hvordan folk som bor i Bærum har det? Vi har tatt pulsen på bæringene. Klærnes signaler Rud videregående skole har 830 elever. Noen rike, noen fattige, de fleste et sted midt i mellom. Forskjellene synes, men betyr ingen ting, sier elevene vi møter i skolegården. Du ser godt at ikke alle på skolen har like god råd. Det synes både på klærne og i måten folk er på. Men her på skolen er det ikke noe problem, sier Ilkay Celasun som går på rørleggerlinja. Klassekamerat Soner Celik legger til: At folk har penger i lomma, sier meg ingen ting. Det som betyr noe, er at man har kunnskaper i hodet. Bedre hjelp i hjembygda Her på Rud er det både soss og slasker. Jeg er noe midt imellom. Klær er ikke viktig, sier Madeleine Zaborowski som går første året på design og håndverk. I vennegjengen er vi ikke opptatt av penger. Klassen min holder sammen, og det er ikke forskjell på fattig og rik, selv om vi vet at noen har mer penger enn andre. Jeg kan skrive under på at det er meget store forskjeller på folk her i Bærum, sier uføretrygdede Tom Bråthen. Men tilbudet til rusavhengige er bedre her enn i Oslo, mener han. Jeg er ikke guds gave til menneskeheten akkurat, smiler Tom Antonsen Bråten og trekker boblejakka litt tettere rundt seg i den skarpe vinden som feier i isende gufs over Rådhusparken i Sandvika. Rett utenfor døra til kommunetoppene finner vi Bærums svar på Oslos beryktede «Plata». Tom tar et sveip bortom på utkikk etter gamle kjente, men akkurat i dag er det stille. Jeg er født og oppvokst i Bærum, og kan skrive under på at det er meget store forskjeller på folk i denne kommunen. Jeg bodde i Oslo i mange år, men nå har jeg flyttet hjem. Jeg opplever at jeg stort sett har det bedre her enn i Oslo. De jeg møter i LAR-behandlingen (legemiddelassistert rehabilitering, red.anm.), har bedre tid til å ta seg av klientene sine her. < Fagbladet 11/2010 < 15

16 Bærum rikest i landet Merkelappen passer ikke Noen mener det er et mekka, andre at det er et helvete. Uansett Norges største kjøpesenter er også en viktig møteplass for bæringer. På en kaffebar i Sandvika Stor - senter vagler venninnene Anny Hollingsholm og Harriet Tverli seg høyt på krakkene. Rik og vellykket, nei det passer ikke på oss to, ler de i kor. Harriet jobber som nattvakt på et rehabiliteringssenter og møter daglig folk fra ulike samfunnslag. Noen systematiske forskjeller på bæringer og andre ser hun. Pensjonister fra Bærum er ofte litt penere i tøyet, og mange av dem har et større nettverk enn de som kommer fra Oslo øst. Samtidig krever de mer, er flinkere til å hevde sin rett. Venninnen Anny jobber i par - fymeri, og ser en annen virkelig - het. De som har aller dårligst råd, kommer ikke hit. Vi har mange faste kunder som handler hos oss. Noen av dem kommer mer for å prate enn for å handle. Mange eldre føler seg nok ensomme. Men det er ikke bare her i Bærum. Vrenger Fretex-posene Når bæringene får bedre råd, får Fretex flere og finere klær i butikken. Men noen av kundene vil helst skjule at de har brukte klær i handleposen. Jeg har jobbet her i fjorten år, og ser på klærne vi får inn at det er mange i Bærum som har god råd. Klærne er mye bedre enn dem vi fikk inn de første årene jeg jobbet her, sier Marzanna Fallahinejad. Hun kjenner mange av kundene. Noen kommer hit med rekvisisjon fra Frelses - armeen. Jeg vet ikke hvordan det er andre steder, men jeg syns folk får bra hjelp i Bærum. Selv tjener Marzanna kroner i året. Man må ikke tenke bare på penger her i livet. Jeg klarer meg bra fordi mannen min tjener mye mer enn meg. Om det er gode eller dårlige tider har tilsynelatende liten betydning for hvor mange som finner veien til Fretex, mener Marzanna. Jeg tror de fleste syns det er uproblematisk å handle hos oss, men det hender at noen spør om vi har poser det ikke står Fretex på. Men der er jeg bestemt. Jeg gir aldri ut andre poser, selv om jeg skulle ha noen under disken. Men det hender at kunder vrenger posen før de går ut av butikken. Sykdommen forandret livet Da jeg var gift og frisk, hadde jeg fint hus og god jobb. Så ble jeg syk, deretter skilt. Det forandret alt, sier Kirsten Elnes. I treningsstudioet i Sandvika sentrum møtes vi av et jevnt surr fra tredemøller, sykler og vekter. Tre dager i uka brenner Kirsten Elnes ut mesteparten av sine krefter her. Dette er jobben min. Så lenge jeg trener som nå, så slipper jeg å havne i rullestol. Det er en kraftig motivasjon, sier den uførepensjonerte 58-åringen. For ti år siden var hun avdelingsdirektør i staten, hadde fint hus og hage, og slik sett veletablert som en av de rike og vellykkede i Bærum. Så våknet jeg en morgen og kunne ikke røre meg. Jeg hadde fått MS, og det var ikke mulig å gå tilbake til jobb. Tre år seinere ble jeg skilt. De praktiske, personlige og økonomiske konse - kvensene har vært store. Takket være en god pensjonsordning har jeg en grei økonomi. Jeg ser jo at vennene mine tjener minst det dobbelte av det jeg har i uførepensjon, men jeg klager ikke. Det er helsa og ikke økonomien som setter grenser for meg. Heldigvis har jeg kort vei til sykehuset, og kommunen gir meg den hjelpen jeg trenger. Bærum er en god kommune å være syk i, og jeg er ganske fornøyd med livet mitt nå, smiler Kirsten. 16 < Fagbladet 11/2010

17 Waitz vinterkolleksjon 1.095,- * Art 921 sort semsket str (Pelskant kan brettes opp) GRETE WAITZ SÅLEN I ALLE MODELLER NYE MODELLER! 1.195,- * Art 920 brun semsket str (Pelskant kan brettes opp) 1.595,- Besøk vår nye nettbutikk: * Art 315 sort skinn str WEB: buet såle for rullende gange 799,- * Art 625 blå semsket str Vanntett TEX-membran Foot Care AS Postboks 75, 1471 Lørenskog post@footcare.no Tlf: Fax: *Porto/oppkravsgebyr kommer i tillegg Tilllat oss inntil 3 ukers leveringstid 2 av de aller flotteste julemarkeder Kun per pers. i dbl.rom 3 dager med shopping og julemarked i København Hotel Danmark i København, Danmark Du får: 2 overnattinger 2 økologiske frokoster Velkomstdrink Eksklusivt hotell i sentrum av det levende København Et kvartal unna Tivoli, Rådhuset, Glypoteket og Strøget finner du selvsagt - Hotel Danmark, så sentralt som det kan bli i København. Et lite og intimt hotell med en meget koselig gårdhage, og et CO2 nøytralt alternativ midt i storbyjungelen. Du kan jo teste om det virkelig stemmer at det kun er 127 skritt fra hotellet til Tivoli. Et av Danmark største og koseligste julemarkeder finner du i Tivoli, det er åpent fra 12. november til 30. desember. Ankomst: Valgfri i perioden & & & & Kun 949,- 899,- per pers. i dbl.rom Liseberg Stig Kälvelid - Göteborg & Co 3 dager med shopping og julemarked i Göteborg Quality Hotel Winn Göteborg i Göteborg, Sverige Du får: 2 overnattinger 2 frokoster 1 to-retters middag/buffé Shopping hefte med mange rabatter Quality Hotel Winn er et godt utgangspunkt for storbyferie i Göteborg, bare 5 min. fra sentrum. Opplev byens paradegate Avenyn, og Nordstan, et av Sveriges største shoppingsentre. Fra midten av november til og med lille julaften er det julemarked i Liseberg, hvor nesten en halv million kommer innom på jakt etter den gode, gammeldagse julestemningen. Ankomst: Søndager - onsdager inntil Ekstra ankomst mandag den Inkl. sluttrengjøring. Reise inngår ikke. Ekspedisjonsavgift kr 89,-/69,- (ved best. på nett). Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil. Medlem av Danmarks Rejsegarantifond nr

18 Statsbudsjettet 2011 Regjeringens forslag til statsbudsjett ble lagt fram 5. oktober. Stortingskomiteene startet sitt budsjettarbeid så snart regjeringens forslag er lagt fram, blant annet med åpne høringer der blant annet interesseorganisasjoner kan legge fram sine synspunkter. Alle høringer skal være ferdig innen midten av november. Innen 20. november må finanskomiteen legge fram sin innstilling, og den etterfølges av finansdebatten. Etterpå kan komiteene bare gjøre endringer innenfor de budsjettrammene som er vedtatt på deres områder. Komiteene legger fram sine innstillinger senest 15. desember. De blir behandlet i et samlet Storting, og der gjøres de endelige vedtakene om bevilgninger til alle utgifter i budsjettet. Endringer i budsjettet skjer vanligvis i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett om våren. Frykter for kommunenes I forslaget til statsbudsjett åpnes det for å arbeide videre med nye regnskapssystemer for hele den offentlige forvaltningen. Fagforbundet er svært skeptisk, og mener lønnsom hetsbaserte regnskaper kan føre til strammere kommuneøkonomi og kutt i tjenestene. Tekst: PER FLAKSTAD Svært forenklet kan vi si at det ikke bare er drift som koster penger i et lønnsomhetsbasert regnskap. Avskrivninger på investeringer, for eksempel bygninger, skal også utgiftsføres, selv om vi snakker om penger som ikke skal betales. Men fordi disse utgiftene gir regnskapsmessig underskudd, kan de føre til kutt i drift og antall ansatte. Et lønnsomhetsbasert regnskap må gå i balanse. Trenger oppmerksomhet Vi syns det er beklagelig at det er så lite oppmerksomhet rundt arbeidet med å bytte ut regnskapssystemet i den offentlige forvaltningen. Dette dreier seg ikke bare om regnskapsteknikk. Det er godt dokumentert at en slik endring vil ha betydelige politiske konsekvenser, sier nestleder Mette Nord i Fagforbundet. Sykehusforetakene bruker allerede lønnsomhetsbaserte regnskapssystemer hentet fra privat sektor. Her har regnskapstekniske underskudd ført til kutt i ansettelser og tjenestetilbud, ifølge Fanny Voldnes som er revisor og leder av Fagforbundets sam funns økonomiske enhet. Høgskoler og universiteter er også pålagt å bruke lønnsomhetsbaserte regnskapssystemer, og Voldnes sier også at kommunene opplever et stadig sterkere press på å følge etter og innføre det samme. Samlet statsregnskap Da statsbudsjettet ble lagt fram i fjor, var vi godt fornøyd med det vi oppfattet som stans i det videre arbeidet med utbredelse av lønnsomhetsbaserte regnskapssystemer. Derfor er vi bekymret over ordlyden i årets budsjettforslag som antyder at arbeidet med å lage ett samlet statsregnskap for hele den norske staten skal gjenopptas, sier Mette Nord. Hvis reglene for lønnsomhetsregnskap skal legges til grunn, kan det bety at hele offentlig sektor blir kommersialisert og at kommunene får store underskudd. En så omfattende og dramatisk endring er det svært viktig å få oppmerksomhet og debatt rundt, mener hun. Respons fra Stortinget I forbindelse med arbeidet med statsbudsjettet arrangerer Stortinget høringer der blant annet interesseorganisasjoner kan legge fram sine synspunkter for stortingskomiteene. Fagforbundet har brukt høringene til å ta opp regnskapssystemer med finanskomiteen. Vi ble møtt med stor interesse i komi - teen da vi la fram saken. Regnskapssystemer er et teknisk og komplisert spørsmål, og derfor vanskelig å løfte fram i en offentlig debatt. Men jeg tror vi klarte å øke bevisstheten om de politiske konse - kven sene hos stortingspolitikerne, sier Wegard Harsvik, som er ansvarlig for Fagforbundets samfunnskontakt. Ønsker kommunalt regnskapssystem Hvis det skal innføres ett system for hele forvaltninger på alle nivåer, ønsker Fag - forbundet heller at det kommunale regnskapssystemet tas i bruk. I dette systemet skilles det mellom hva som brukes til investeringer og hva som brukes til drift, samtidig som avskrivningskostnadene framkommer. Derfor er dette regnskapssystemet langt mer egnet for politisk styring, og gir politiske beslutningstakere bedre informasjon enn et lønn somhetsregnskap, skriver forbundet i et notat til finanskomiteen. 18 < Fagbladet 11/2010

19 Utålmodige kommuner Det er viktig å få fortgang i arbeidet med å følge opp Kvalitetskommuneprogrammet, sier Wegard Harsvik, ansvarlig for Fagforbundets samfunnskontakt. Programmet ble formelt avsluttet 30. juni i år. Forslaget til statsbudsjett inneholdt ikke øremerkede midler til dette arbeidet i 2011, men Kommunal- og regionaldepartementet har varslet at det vil samarbeide med kommunesektoren og arbeidstakerorganisasjonen om hvordan erfaringene og intensjonene i programmet skal videreføres. Mange kommuner har svært gode erfar - inger med trepartssamarbeid, og mange av dem som deltok venter på en videreføring. Vi er utålmodige, og har inntil videre flyttet hele sekretariatet til Fagforbundet for å ta vare på den viktige kunnskapen som ble bygget opp. Vi har derfor brukt høringen i kommunalog forvaltningskomiteen til å presse på for å komme i gang med en videreføring, sier Harsvik. økonomi Brannskolen trenger mer penger Brannfolk trenger utdanning, derfor må Norges brannskole få mer penger, sa nestleder Geir Mosti i Fagforbundet under en av høringene på Stortinget. Mosti mente brannskolen i Tjeldsund, mellom Harstad og Narvik, må få tolv millioner kroner ekstra til treningsfelt og sju millioner til nytt utstyr. I 2005 bevilget Stortinget ni millioner kroner til å utdanne brannfolk. Men mange kommuner i pengeknipe nedprioriterte dette. Derfor mener Fagforbundet at det hadde vært en bedre og mer målrettet løsning å gi pengene direkte til Norges brannskole. Tekst: Vegard Velle Illustrasjonsfoto: colorbox.com Krever lovfestet rett til læreplass I høringen til kirke-, utdanningsog forskningskomiteen, krever Fagforbundet en lovfestet rett til læreplass, og er skuffet over at regjeringen ikke har funnet plass til dette i forslaget til statsbudsjett. I den samme høringen ønsket også forbundet at fagskolene må løftes fram i lyset som et tydelig alternativ til annen høyere utdanning, og at gode fagmiljøer rundt fagskolene må bevares. I tillegg mener forbun - det at fagskolenes finan siering må legge til rette for studenter fra andre fylkes, slik at det går an å gå på en fagskole i et annet fylke enn der du bor. Fagbladet 11/2010 < 19

20 Portrettet Tekst: TITTI BRUN Foto: WERNER JUVIK Hun likte egentlig å være eksosrype, men la seg gærne veien i hver eneste sving. Til hun tok grep for å overvinne frykten og tok lappen selv. Usminket nestleder Mette Nord Alder: 51 år Stilling: nestleder i Fagforbundet Familie: samboer og to voksne barn Bosted: pendler Oslo/Porsgrunn Hun får ting gjort i et utrolig tempo. På grensen til irriterende, slik det vanligvis er når flinke folk får ting unna. Det underlige er at nestleder Mette Nord ikke irriterer, selv med all sin effektivitet. Det er noe liketil i væremåten som avvæpner. Selv fotografen mumler noe om hel ved. Og: Jøss, det er vanskelig å ikke like den dama. Nei da, jeg bruker så lite leppestift, bare ta foto mens vi snakker du. Sier hun som mange peker på som etterfølger når Jan Davidsen går av som leder av Fagforbundet. Selv sier hun «Ingen kommentar» til den slags spekulasjoner. Veldig vennlig. Veldig bestemt. Case closed. Hun er født i Drammen. Men flyttet og bodde de første fem årene i Vennesla i Vest- Agder. Der gikk hun på kålrotslang og hentet søndagsmiddagen på bygdas felles fryselager bak kooperativen. Og så husker hun den blinde distriktslegen. Han var en fantastisk lege. Som seksåring fulgte hun med på ingeniørfarens flyttelass til Porsgrunn. Og fort satte sin gode og trygge barndom på toppen av stupet med utsikt over Gunnekleivfjorden og Herøya. Var speiderleder for smågutta. Ryddet etter den tre år eldre brorens fester i bytte mot å få være til stede. Ikke noe dårlig sjekketriks. Så blir mor syk alvorlig syk. Mette er 14 år. Mors kreftdiagnose har bare én utgang. Mette er bare 16 år når moren dør. Da hun døde, syns vi det var godt hun slapp å lide mer, slapp de vanvittige smertene. Men sorgen og savnet kom igjen, spesielt da jeg selv fikk barn. Da skulle hun vært der. Akkurat i disse dager gjentar historien seg for hennes to sønner. Hennes første ektemann og far til sønnene døde nylig etter mange års sykdom. Selv om sønnene er i tjueårene, vet hun at sorgen over en far som er borte, vil dukke opp igjen senere i livet. Selv om de vet at det var godt for ham å slippe nå. Når moren dør er det ikke lenger plass i hodet til å pugge verb og ligninger. Hun føler at hun ikke lykkes på videregående. Det gir ikke mening. Så hun slutter til jul i andre klasse. Jeg skjønner elever som dropper ut. Noen ganger greier ikke hodet og kropp å gjøre som planlagt. Noen ganger må du bare gjøre noe annet. Men det er aldri for seint å ta igjen kunnskap. < 20 < Fagbladet 11/2010