Om biologiske konsekvenser ved masseuttak i utløpet av Verdalselva
|
|
- Guttorm Lindberg
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Om biologiske konsekvenser ved masseuttak i utløpet av Verdalselva av Magne Husby 1. amanuensis HiNT/Dr. scient Dato: Forord. Undertegnede er engasjert av Norsk Ornitologisk Forening, avd. Nord-Trøndelag, til å se på eksisterende data om dykkendenes bruk av utløpet av Verdalselva. Bakgrunnen for henvendelsen er en overfladisk og misvisende konsekvensvurdering for fugl levert av NTNU, Vitenskapsmuseet (zoologi). Denne rapporten bygger på publisert litteratur, også detaljerte tellinger fra utløpet av Verdalselva og tilgrensende områder, siden Dessuten er det innhentet nye telledata fra sentrale ornitologer. Bidragsytere takkes for tilsendte data. Det er unngått å trekke konklusjoner lengre enn det er faglig grunnlag for, og det er klart behov for mer kunnskap om hvordan ulike fuglearter utnytter området til ulike tider. Innholdet i denne rapporten er framlagt i et møte på Statens Hus i Steinkjer med representanter fra: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag v/miljøvernavdelingen, Verdal kommune, NTNU v/vitenskapsmuseet (zoolog) og Norsk Ornitologisk Forening, avd. Nord- Trøndelag, samt undertegnede. Denne utgaven er noe justert i henhold til innspill under dette møtet. Kommentarene i denne rapporten bygger på tilgang til følgende skriv i forbindelse med saksbehandlingen i saken om masseuttak i utløpet av Verdalselva: Utarbeidet av Innhold Datert Verdal kommune Dispensasjon til masseuttak på m NT Consult Kart over uttaksområdet NOF, avd. NT Tre innsigelser: , , NTNU Vit.museet Tr.hjem biol. Stn. Om virkning på bunndyrfauna Verdal kommune Ny dispensasjon til masseuttak på m NTNU Vit.museet Inst. Nat.hist. Zool Konsekvensvurdering for fugl NOTEBY Stabilitet masseuttak Miljøvernavd. i NT Frafaller innsigelse * SINTEF Resipientundersøkelse Verdal kommune Møtebok. Sak 0002/99 - Reguleringsplan *: Brevet er datert , men refererer likevel til SINTEF-undersøkelsen datert (Det tas forbehold i mine analyse om viktige dokumenter ikke har vært tilgjengelig. ) Referanse: Husby, M Om biologiske konsekvenser ved masseuttak i utløpet av Verdalselva. Rapport 12 s. Bestillingsadresse: Magne Husby, HiNT Røstad, 7600 Levanger 1
2 Innholdsliste Side 1. Innledning: Forvaltningen av våre naturområder Estuarier som økosystem Kommentarer til de ulike konsekvensvurderinger Noteby Tromsø SINTEF NTNU Vitenskapsmuseet, Trondhjem biologiske stasjon NTNU Vitenskapsmuseet, Institutt for naturhist. Zoologi Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Miljøvernavdelingen Registrering av svartand i våtmarksområdene fra Ekne til Hylla, med hovedvekt på Verdalselvas utløp Antall svartender Tidsrom svartendene bruker uløpet av Verdalselva under vårtrekket Hva bruker svartendene utløpet av Verdalselva til Konklusjon Litteratur Innledning: Forvaltningen av våre naturområder. Mange områder i Nord-Trøndelag er vernet eller foreslått vernet, men også verdifulle områder ligger utenfor verneplanene. Hensikten med fredningene er å gi fuglene tilgang til verdifulle lokaliteter som sikrer nok næring til overlevelse og ungeproduksjon. Det innebærer at områder skånes mot inngrep og mot forstyrrende elementer som f.eks. menneskelig ferdsel (flere områder har ferdselsforbud både i trekktider og hekketider). God mattilgang er av vesentlig betydning for at populasjonene skal opprettholdes. Generelt har ekstra mattilgang ført til redusert predasjon (Loman 1977), tidligere egglegging (Yom-Tow 1974, Dijkstra et al. 1982), tyngre egg og bedre klekkesuksess (O Connor 1979, Høgstedt 1980), nyklekte unger med større plommesekk (Ricklefs et al. 1978), og flere egg, større ungeoverlevelse og flere utfløyne unger (Parsons 1970, 1975, Nisbet 1978, Schifferli 1973, Yom-Tow 1974, Høgstedt 1980, Dijkstra et al. 1982). Det er en nær positiv sammenheng mellom ungenes vekt ved reirforlating og muligheten for å overleve etter reirforlating (Husby 1990). Det er et stort materiale på en mengde ulike fuglearter som viser at god mattilgang øker produksjonen. Rasteplasser i forbindelse med trekk er særdeles viktig ettersom fuglene må fore seg opp før egglegging, og det er ut fra dette meget forståelig at Fylkesmannen i Nord-Trøndelag foreslår flere fredningsområder i fylket. I: «Utkast til verneplan for sjøfuglområder i Nord-Trøndelag,» kommenterer Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, miljøvernavdelingen (Kaspersen & Einvik 1997) arbeidet med verneplanen slik: «En rekke viktige fugleområder blir imidlertid ikke sikret gjennom vernevedtak. Den regionale/lokale betydningen av disse områdene er også vesentlig. Et nettverk av lokaliteter bidrar samlet til et variert og rikt fugleliv langs kysten. I den utstrekning verdifulle fugleområder ikke vernes ved kgl. Res., tillegges kommuner og fylkeskommune et særlig 2
3 ansvar gjennom bruk av plan- og bygningsloven, for at nasjonale miljømål ivaretas (St. meld. Nr. 31, og Rundskriv T1/94).» «De fleste fuglearter med marin tilknytning oppholder seg periodisk langs norskekysten i tilknytning til trekk, myting, overvintring eller hekking. Høgproduktive marine våtmarks-, fjære- og gruntvannsområder er sentrale næringsområder. Slike lokaliteter vil ofte være aktuelle utbyggingsområder for industri, veier og havneanlegg, eller for masseuttak/deponering, jordbruksformål, taretråling og havbruk. Særlig i Trondheimsfjorden har man registrert et betydelig press på slike områder.» «I de senere åra er flere sjøfuglbestander blitt betydelig redusert. Nedbygging av biotoper (leveområder), samt menneskelig aktivitet som fiske, oljevirksomhet, jakt, turisme og andre forstyrrelser har sammen med Her har vi både en moralsk forpliktelse og et internasjonalt ansvar.» Elvedeltaer er generelt meget fuglerike, men de fleste i Trondheimsfjorden er sterkt nedbygd. Av 11 større elvedeltaer i Sør-Trøndelag s del av Trondheimsfjorden, er det 10 som har fått nedbygd landarealet med 50% eller mer (Habberstad & Sørensen 1995). En tilsvarende oversikt er ikke laget for Nord-Trøndelag, men tilstanden er trolig like ille. Når det da foreslås ytterligere inngrep er det meget viktig å bruke føre var prinsippet som skal være innarbeidet i norsk forvaltning. Det betyr at det skal ligge skikkelig faglig kunnskap bak før det gis konsesjon på inngrep i slike områder. Det har ikke vært tilfellet når det gjelder virkninger på fugl av grusuttakene i utløpet av Verdalselva, noe jeg skal begrunne lengre ut i rapporten. 2. Estuarier som økosystem. Jeg vil først gi en kort kommentar til den spesielle biotopen representert ved slike elveutløp. En estuarie er et område som er sterkt påvirket av tidevannet og sjøvannet er uttynnet med ferskvann. I forbindelse med elveutløp bringer elva med seg næringsstoffer og sedimenter, men elvestrømmen drar også med seg sjøvann utover i overflata. Dette sjøvannet erstattes med en vannstrøm fra dypere lag og opp i overflata, noe som også bringer næringsstoffer opp til de produktive vannmasser. Slike områder kan altså på grunn av rik næringstilgang og rik oksygentilgang være svært produktive. Det karakteristiske er at slike estuarier er mer produktive enn både sjøen utenfor og ferskvannet innenfor (Odum 1971). Også når det gjelder fugl er estuarier i forbindelse med elveutløp meget verdifulle. Ferns (1992) sier at ikke overraskende har større estuarier flere fugler, men sammenhengen er ikke enkel. I store elveutløp med stor bevegelse i vannmassene vil det bli for mye bevegelse i bunnsedimentene til at dyrene som lever der vil trives. For mye mobilitet i bunnsedimenter gir lite produktivitet, og fugleantallene avtar. Dette er meget sentralt for å forstå målingene i uttaksområdet i utløpet av Verdalselva. Stortingsmelding nr (Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling - Miljøverndepartementet) lister opp seks truede og sjeldne naturtyper. En av disse er kyst/hav med elvemunningene, og særlig estuarier og deltaer er framhevet som truet og sjelden. 3
4 3. Kommentarer til de ulike konsekvensvurderinger. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag ved Miljøvernavdelingen har gitt konsesjon på et maksimalt masseuttak på m 3 fordelt på 70 da. Det betyr en gjennomsnittlig utgravingsdybde på 5 m. De konsekvensvurderinger jeg henviser til nedenfor er de jeg har mottatt i forbindelse med masseuttakene i utløpet av Verdalselva og er nevnt først i denne rapporten, og de står ikke i litteraturlista Noteby Tromsø Dette firmaet vurderte stabiliteten i massene, og skriver at massene vil gli ut slik at skråningen blir slaket ned til 1:3. Ettersom det skal graves ned fra kote minus 1-2 til minus 10 (kart fra NT Consult), vil det i østre kant bli en skråning som går ca 27 m videre utenfor konsesjonsområdet, med noe lengre utglidning langs elveløpet. Gravekanten etter uttaket som ligger grunnere enn kote minus 3 utgjør 412 m lengde (målt på kartet utarbeidet av NT Consult av ). Med 27 m utglidningssone langs denne linja betyr det at ytterligere m 2 (11 da) blir berørt av masseuttaket. Det totale berørte areal blir derfor 81 da og ikke 70 da som det gis konsesjon for SINTEF Det er tatt bunnprøver fra fem prøvestasjoner tvers over elveløpet like øst for masseuttaksområdet. Ytterstasjonene hadde høyest artsantall, men generelt var både arts- og individantallet lavt i forhold til hva som bør forventes. Rapporten peker på tre forhold som kan forklare dette: 1. Ved prøvetidspunktet 6. november 1998 var det allerede tatt ut noe masse. Dette begrepet «noe masse» utgjør m 3 i følge Miljøvernavdelingen (Wiseth ). Ved prøvetidspunktet var minst m 3 allerede tatt ut ettersom dispensasjon ble gitt av Verdal kommune til uttak av m 3 i brev av Dispensasjon til samme mengde ble på nytt gitt som hastesak (telefonmøte) opplyst i brev datert av Verdal kommune. SINTEF gjennomførte sine prøver , altså tre uker etter at dispensasjon ble gitt til nytt masseuttak. Jeg har ikke undersøkt hvor mye av de nye m 3 som var tatt opp ved SINTEF s bunnprøvetidspunkt. 2. Videre hadde det tidligere på året vært en større masseutglidning et stykke opp i Verdalselva. Denne masseutglidningen var erosjon i forbindelse med brubygging, skjedde i tidsrommet , og utgjorde m 3 (Arnold Rygg, Statens vegvesen pers. med.). Det ble da erodert et hull på 20m dybde som avtok gradvis til 100 m nedenfor erosjonsstedet. 3. Brakkvann kan forklare den lave diversiteten. At et uttak på minst m 3 med de sedimentbevegelser det medfører reduserer bunndyrfaunaen er hevet over tvil (Ferns 1992). SINTEF s rapport tyder på at de fem prøvepunktene er valgt uten å vite hvor punktene låg i forhold til de store masseuttakene som er gjennomført. Hvis disse punktene skal danne utgangspunkt for å vurdere virkninger av nye uttak, blir det hele direkte feil. Skal en undersøke virkningen av slike masseuttak må en gå inn 4
5 med undersøkelser før masseuttakene starter og så sammenligne med hva en finner etter masseuttak, og ikke starte undersøkelsen etter at minst m 3 er tatt ut! Jeg bygger denne konklusjonen på SINTEF s egne forbehold angående måleresultatene i sin rapport kombinert med litteratur om estuarier (Ferns 1992) NTNU Vitenskapsmuseet. Trondhjem biologiske stasjon. Uttalelsen bygger på et større inngrep enn det som det er gitt konsesjon for. Det pekes på dårlig kunnskapsnivå om Trondheimsfjordens estuarier, og det ønskes en konsekvensanalyse om innvirkningen på slike økosystemer om konsesjon til masseuttak skulle bli gitt. Rapporten peker på at det vil ta mange tiår før elveosen er tilbake til naturlig tilstand, eller at den marine fauna ikke vil komme tilbake til opprinnelig tilstand (konklusjonene bygger altså på et mulig masseuttak på 2 mill. m 3 ). Min eneste kommentar er at det er for sent å bruke området til en konsekvensanalyse (jfr. kommentarer til pkt 3.2) NTNU Vitenskapsmuseet. Institutt for naturhistorie. Zoologi. Rapporten heter: «Vurderinger av konsekvenser for marin vannfuglfauna av planlagt masseuttak i sjøen ved Trones, Verdal kommune.» Jeg betrakter rapporten (notatet) for en konsekvensvurdering på lik linje med andre konsekvensvurderinger jeg har lest/arbeidet med. Rapporten tar utgangspunkt i to av de ornitologiske publiseringene som eksisterer fra området mellom Skånestangen og Hylla, og beskriver kort forekomst av de vanligste artene. Videre følger 2,5 sider om næringsbiologien til de vanligste artene. Tilslutt er det en side med konsekvenser av planlagt masseuttak (med riktige areal og volum i henhold til den gitte konsesjon). Jeg har en god del kommentarer til denne konsekvensvurderingen: 1. Kunnskapsmangel om forholdene i utløpet av Verdalselva. Av alle de konsekvensvurderinger jeg har vært i befatning med, er dette den første der det ikke foreligger konkrete tellinger fra selve inngrepsområdet. En forutsetning for å vurdere hvordan inngrepet vil påvirke fugl må være å vite: Hvor mange fugler og hvilke arter bruker inngreps og utglidningssonen Hva brukes området til (hvis fuglene furasjerer andre steder og bare hviler her, vil inngrepet være mindre belastende enn om fuglene også furasjerer her) I hvilken grad bruker disse fuglene andre områder og til hva (døgntrekk?) Hvordan endres dette med årstid, flo-fjære, ulike værfohold etc. Hvor lenge er fuglene i området før de trekker videre til hekkeplassene Slike opplysninger er innhentet både ved utarbeiding av forslag til forvaltningstiltak i Eidsbotn, der området ble delt i soner og all vannfugl opptalt ukentlig sammenhengende i 53 uker (Husby 1997), og ved konsekvensvurdering av bygging av ny E6 i Halsøen, der området også ble delt i soner ved 23 ukentlige tellinger fra midten av april til midten av oktober (Husby 1996). Slik soneinndeling brukes også på Tautra for å registrere virkninger av 5
6 åpninger i moloen (Thingstad et al. under arbeid), og ved tidligere vurdering av konsekvenser ved grusuttak (Opheim 1992). 2. Påstand: «Bare 2% av det aktuelle beiteområdet blir berørt» Det er faglig helt feil å si at hele området mellom Tynes og Hylla er like viktig for de vurderte dykkendene, og derved at bare 2% av det aktuelle beiteområdet blir berørt. All ornitologisk registrering av vannområder i distriktet tilsier at ulike arter prefererer ulike områder, og det er ikke bare dybdeforholdene som regulerer dette. Det kan derfor være mulig at svartendene og sjøorrene som kommer inn i det aktuelle området er helt avhengig av dette arealet, eller at de bare streifer innom av og til som en del av hele gruntvannsområdene mellom Tynes og Hylla. Dette har forfatteren ikke undersøkt, og han burde da heller ikke trekke noen konklusjon. Svaret er imidlertid av avgjørende betydning for hvordan et slikt inngrep påvirker vannfuglene, og inngrepet er ikke like alvorlig hvis fuglene bare utnytter inngrepsområdet som en liten del av at et stort våtmarkskompleks sammenlignet med om fuglene i all hovedsak bare bruker utløpet av Verdalselva. Det foreligger imidlertid tellinger som viser at f.eks. svartand (en viktig arter i denne sammenheng) bruker utløpet av Verdalselva i mye større grad enn nærliggende områder. Rinnleiret er opptalt ukentlig av undertegnede i periodene 15 april til 15 juni, og 15 juli til 15 oktober årlig fra og med 1994 (oppdrag fra Statens vegvesen). Rinnleiret er et godt undersøkt område i flere tiår, og det foreligger også forholdsvis nye publikasjoner (Haugskott 1991, Husby 1997a). For å begrense omfanget er det her bare fokusert på svartand under vårtrekket (meget sentral art også i henhold til NTNU s konsekvensvurdering). Dataene blir presentert lengre ut i denne rapporten, men jeg vil allerede her understreke at den ornitologiske konsekvensvurderingen fra NTNU tar grundig feil når hele området mellom Tynes og Hylla vurderes å være like viktig for svartand (og andre dykkender). Om et areal på 70 da er mye eller lite vil avhenge av hvordan fuglene bruker området, og om det finnes alternativer med tilsvarende kvaliteter som fuglene kan utnytte. Dette er ikke undersøkt, og bastante gjetninger har derfor liten verdi. 3. Områdeutvikling på lang sikt Elvedeltaer som får utvikle seg fritt blir ofte mer og mer attraktive for fugl. Sedimentene bygges opp, vannhastigheten i elva senkes og arealet våtmark øker. Oftest bygger det seg opp sandbanker som ligger over flomålet og vil fungere som attraktive hekkeområder for ulike vannfugler. På Storøra i utløpet av Gaula i Gaulosen huser en slik sandbanke ca 1500 par hekkende hettemåker. Med jevnlig grusuttak har Verdalselvas utløp ingen muligheter til å utvikle slike kvaliteter. En konsekvensvurdering over de ornitologiske virkninger burde ha inneholdt slike langsiktige aspekter. 6
7 4. Andre forhold i konsekvensvurderingen Det er ikke gjort noe forsøk på å finne litteratur om dette temaet som kan illustrere erfaringer fra tilsvarende inngrep i andre områder. Dette må da være vesentlig for å forstå skadevirkningene av et slikt inngrep som det her er snakk om. Erfaringen fra Lågendeltaet foreligger i rapportform, og viser at det var tomt for vannfugl ved uttaksområdene og i den nærmeste sone under arbeidet med masseuttak, og i perioder uten masseuttak kom det kurtiserende kvinender inn i områdene, men masseuttaksområdene syntes ikke å ha noen betydning for kvinendene i matletingssammenheng (Opheim 1992). Det er ikke nevnt at både svartand og sjøorre er havnet på rødlistene over truede og sårbare arter i Norge, og da som arter som bør overvåkes (Størkersen 1996). Det er heller ikke nevnt at de norske og svenske hekkebestandene er forholdsvis små. En betydelig andel av den norsk-svenske hekkebestanden av svartand forer seg opp i utløpet av Verdalselva før de drar til hekkeplassene. Konsekvensvurderingen bruker hele tiden begreper som «anser», «sannsynligvis», «skulle en forvente», «rimelig å anta», «synes å ha», «er neppe så stort». Dette viser stor kunnskapsbrist om det området inngrepet gjelder. En naturlig følge av denne kunnskapsbristen i NTNU s vurdering burde vært at det er stort behov for mer kunnskap, og ikke inneholde mer eller mindre kvalifiserte gjetninger som allerede i denne rapporten blir tilbakevist. Det påstås at det er bedre å ta ut dype lag med masse for å redusere arealet inngrepet blir foretatt i. Påstanden er ikke dokumentert gjennom litteraturundersøkelser, og det er heller ikke vurdert om det tenkes på kort eller lang sikt. Hva er gunstigst for fuglene i dette området om 10 år? Undertegnede støtter fullt ut at eventuelle masseuttak må skje på den tiden av året det er minst fugl i området. Dette støttes av undersøkelser som viser at andefugler kan flykte fra menneskelig ferdsel på lang avstand (Husby 1997c), og holder seg borte fra slike masseuttak i elveløp så lenge det foregår arbeider der (Opheim 1992). Det må imidlertid undersøkes når det er minst fugl i området, og tas hensyn til sårbarheten til de arter som er der til enhver tid. Svartandas økologi er bra beskrevet i konsekvensutredningen, både mht til næringsvalg og preferert dykkedybde Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Miljøvernavdelingen. Fylkesmannen frafaller tidligere innsigelse mot masseuttaket, og begrunner dette med innholdet i de konsekvensutredninger som er gjort. Spesielt er det lagt stor vekt på den ornitologiske rapporten der saksbehandler har foretatt tre understrekinger fra konklusjonene. Den viktigste påstanden fra denne konsekvensvurderingen som miljøvernavdelingen legger vekt på er tilbakevist faglig i denne rapporten (at inngrepet skulle utgjøre bare 2% av dykkendenes beiteområde). NTNU s konsekvensvurdering er som beskrevet over også mangelfull på sentrale punkter. Fylkesmannen anbefaler at undersøkelsesprogrammet gjentas på nytt etter at totaluttaket er nådd m 3. Resultatene av en oppfølging er ubrukbare ettersom det ikke foreligger noen kunnskaper om tilstanden før masseuttak, kun informasjon etter et masseuttak på minst m 3 og påvirkninger fra deler av de m 3 elvemateriale som eroderte i forbindelse med flommen under Statens vegvesen sin brubygging. 7
8 Miljøvernavdelingens fagperson har ikke vurdert den faglige kvalitet på de konsekvensutredninger som har vært tilgjengelig. Denne ukritiske bruk av en mangelfull ornitologisk konsekvensvurdering med feilaktig konklusjon synes å være årsaken til at innsigelsen ble henlagt, noe data presentert i kap. 4 forteller ikke burde ha skjedd. Innsigelsene fra Norsk Ornitologisk Forening, avd. Nord-Trøndelag, burde ha gitt Miljøvernavdelingen mistanke om konsekvensvurderingens svakheter. 4. Registreringer av svartand i våtmarksområdene fra Ekne til Hylla, med hovedvekt på Verdalselvas utløp Antall svartender. Tabell 1 gir en sammenligning mellom årlige maksimaltall for viktige våtmarksområder i nærheten av utløpet av Verdalselva, men tallene for utløpet av Verdalselva og Tronesbukta gjelder kun i vårhalvåret. Tabell 1. Maksimaltall registrert av svartand under vårtrekk i utløpet av Verdalselva og Tronesbukta, og Rinnleiret gjennom hele året, fra og med Område Utløpet av * Verdalselva Rinnleiret Tronesbukta * * Ingen tellinger er gjennomført i tidsrommet som er den viktigste perioden. Antall tellinger varierte litt fra år til år i perioden ultimo april - ultimo juni, med 13 tellinger som høyeste antall og tre som laveste. Det har også betydning at tellingene er foretatt i det tidsrommet det er flest svartender i området. Tallene må i stor grad anses å være minimumstall fordi svartanda kan være vanskelige å telle på grunn av stor dykkeaktivitet og tette flokker på beiteområdene. Av enda eldre tellinger enn for de siste ni år, ble det på Rinnleiret i 1989 registrert maksimalt ca 300 svartender, mens det denne våren var opptil 1070 ind. i utløpet av Verdalselva. I 1987 ble det registrert 520 ind. på Rinnleiret 20.5, og disse kom fra utløpet av Verdalselva (Haugskott 1991). Ellers er det i tidsrommet maksimalt registrert 3 ind. av svartand på Rinnleiret under vårtrekket, med unntak av 1986 da 20 ind. ble registrert og da 1987 som omtalt over. I årene 1987 og 1988 ble det registrert maksimalantall svartender på hhv. 580 og 710 i utløpet av Verdalselva. Rinnleiret som er et meget viktig fugleområde og allerede fredet er altså ikke særlig viktig for svartender sammenlignet med utløpet av Verdalselva, og de andre områdene i distriktet har enda mindre betydning. I perioden ble det i våtmarksområdene fra Ekne til Tronesbukta registrert lite svartand andre steder enn Rinnleiret og i Verdalselvas utløp (Haugskott 1991). Maksimaltallene for dette tidsrommet over 27 år var 7 svartender i Falstadbukta, 14 ved Alfnes, 2 i Eidsbotn, 9 ved Tynes og 96 i Tronesbukta. Dette er alle områder som allerede er 8
9 fredet eller foreslått fredet, og de lave antallene av svartender står i skarp kontrast til maksimaltallet i utløpet av Verdalselva som er 1070 individ. Dette er trolig største ansamling av svartender i Norge (Gjershaug et al 1994) Tidsrom svartendene bruker utløpet av Verdalselva under vårtrekket. Det er viktig for konklusjonen i en konsekvensvurdering om fuglene bare er såvidt innom før de drar videre, eller om området brukes over lengre tid. Figur 1 presenterer antall svartender i utløpet av Verdalselva registrert i 1987, 1989, 1990, 1995, 1997 og 1998, de seks årene med flest tellinger de siste 12 årene i perioden ultimo mai - ultimo juni (hhv 10, 9, 9, 8, 11 og 13). Svartand i utløpet av Verdalselva Antall individ ultimo april primo mai medio mai ultimo mai primo juni medio juni ultimo juni Tidsrom Figur 1. Oversikt over det maksimale antall svartender registrert i utløpet av Verdalselva seks ulike år. Tidsperiodene er delt i ti-dagers perioder(1-10, osv). Gjennomsnitt er brukt ved unøyaktig telling slik at antallet ved tellingene er oppgitt som intervall. Svartendene som har hatt tilhold i utløpet av Verdalselva under vårtrekket har brukt området fra slutten av april (26.4 i 1996) til langt ut i juni. Figur 1 viser at store mengder svartand har tilhold i utløpet av Verdalselva i forholdsvis lang tid under vårtrekket. Utløpet av Verdalselva er derfor et viktig furasjeringsområde for svartender før de går til hekking, og betydningen av rikelig mattilgang i denne perioden er dokumentert først i denne rapporten. At god mattilgang på denne årstiden er viktig også for andefugler er dokumentert hos kortnebbgås, der fugler som forlot Norge på tur til hekkeplassene på Svalbard i dårligere kondisjon enn andre våren 1996, kom om høsten til overvintringsplassene i Danmark og Nederland med færre unger (Madsen et al. 1997). Utløpet av Verdalselva brukes dessuten som myteområde om sommeren (data ikke presentert). På tross av flest opptellinger i 1998, er det dette året som har lavest maksimaltall av de beste undersøkte årene presentert i figur 1. Det er uvisst om dette skyldes masseuttakene våren Det er heller ikke gjort noe forsøk her på å se sammenhenger mellom antall fugler og de masseuttak som er gjort tidligere år (når, hvor og hvor mye masse som er tatt ut). Verdal kommune skriver i møtebok ( ) at det har foregått uttak av masse her ved flere tidligere anledninger, uten at dette synes å ha påvirket forholdene av negativ art. Dette er ikke undersøkt, og utsagnet er verdiløst. 9
10 4.3. Hva bruker svartendene utløpet av Verdalselva til. Det er ikke foretatt grundige undersøkelser av svartendenes bruk av de ulike deler av Verdalselvas utløp, men Trond Haugskott som har foretatt de fleste registreringene i våtmarksområdene i indre deler av Trondheimsfjorden skriver følgende om svartendene om våren (i e-post til Halvor Sørhuus datert 11. februar 1999): «Utløpet av Verdalselva peker seg ut som den klart viktigste lokaliteten. Og det foreslåtte grusuttaket ligger igjen midt i det viktigste delområdet innenfor det vil kaller «Ørin-området». Hele området er viktig, men det desidert viktigste delområdet er i og ved selve utløpet. Her ligger de tetteste konsentrasjonene og det ser også ut som om det mest aktive næringssøket foregår her». Påstandene her bekreftes av andre ornitologer med årelange registreringer i området. Dette viser at området brukes til næringssøk. Det er da heller ikke overraskende vurdert ut fra de store antall svartender som holder til her over lengre tid. 5. Konklusjon. Data i denne rapporten viser at et betydelig antall svartender bruker utløpet av Verdalselva til matsøk over en lengre periode hver vår. Dette står i sterk kontrast til den ornitologiske konsekvensvurderingen fra NTNU, som derved har vist seg å være feilaktig. Den omtalte vurderingen er også mangelfull på mange andre sentrale punkter. Konsekvensvurderingen fra NTNU må ikke brukes til å vurdere masseuttakets virkning på fugl! Denne rapporten bruker data som har vært tilgjengelig i publisert litteratur, og innhentet fra sentrale ornitologer som har foretatt opptellinger i området over en årrekke. Det finnes også tilsvarende informasjon for andre fuglearter i området som bør fremskaffes. På tross av eksisterende kunnskap, bør det gjennomføres ytterligere undersøkelser før det gis tillatelse til masseuttak. Utløpet av Verdalselva må deles inn i mange soner i forhold til ulike interesser, der de da som er tenkt berørt av dette masseuttaket utgjør en av sonene. Deretter må det foretas registreringer av de ulike arters bruk av hele området til ulike tider av året, tid på døgnet, flo og fjære, vindretning og styrke, menneskelig ferdsel i området ved registreringstidspunkt, forekomst av rovdyr og rovfugl i nærheten, og sikkert også andre forhold. Det bør være ukentlige tellinger over minst ett år, med tettere telleprogram utover våren når antall fugler øker. Dette vil gi enda bedre informasjon om hvor viktig inngrepsområdet er, og da først kan en gi en faglig forsvarlig vurdering av konsekvenser for fugl av masseuttakene som er planlagt. La for all der våre naturområder som Stortinget og internasjonale overenskomster framhever som spesielt viktige og sårbare forvaltes ut fra kunnskap. 10
11 6. Litteratur. Dijkstra, C., Vuursteen, L., Daan, S. & Masman, D Clutch size and laying date in the kestrel Falco tinnunculus. Effect of supplementary food. Ibis Ferns, P Bird life of coasts and estuaries. Cambridge University Press. 336 s. Gjershaug, J. O., Thingstad, P. G., Eldøy, S. & Byrkjeland, S Norsk fugleatlas. Hekkefuglenes utbredelse og bestandsstatus i Norge. Norsk Ornitologisk Forening. 551 s. Habberstad, J. & Sørensen, A. L Elveoslandskap i Sør-Trøndelag fylke. En statusrapport. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Miljøvernavdelingen. 99 s. Haugskott, T Fuglefaunaen i Falstadbukta, Alfnesfjæra, Eidsbotn, Tynesfjæra, Rinnleiret, Ørin og Tronesbukta. Levanger og Verdal kommuner, Nord-Trøndelag pr Rapport 48 s. Husby, M Breeding strategies in birds: Experiments with the magpie Pica pica. Dr. scient. Thesis. Universitetet i Trondheim. Husby, M Virkninger av E6-utbygginga på Sandfærhus. Del 1. Ornitologisk rapport og konsekvensvurdering for referanseområdet Halsøen. Statens vegvesen og Biolog Magne Husby. Rapport nr. 1: s. Husby, M. 1997a. Virkninger av E6-utbygginga på Sandfærhus. Del 2. Ornitologisk rapport for referanseområdet Rinnleiret. Statens vegvesen og Biolog Magne Husby. Rapport nr. 1: s. Husby, M. 1997b. Ornitologisk rapport med forslag til forvaltningstiltak for Eidsbotn fuglefredningsområde i Levanger kommune. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Miljøvernavdelingen. Rapport nr s. + vedlegg. Husby, M. 1997c. Menneskelig ferdsel og virkning på fugl undersøkt i fire områder i Levanger kommune. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Miljøvernavdelingen. Rapport nr Høgstedt, G The effect of territory quality, amount of food and interspecific competition on reproductive output and adult survival in the magpie Pica pica, an experimental study. PhD-thesis, University of Lund, Sweden. Kaspersen, T. E. & Einvik, K Utkast til verneplan for sjøfuglområder i Nord- Trøndelag. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Miljøvernavdelingen. Rapport s. Loman, J Factors affecting clutch and brood size in the crow, Corvus cornix. Oikos
12 Madsen, J., Hansen, F. & Kristensen, J. B Spring migration strategies and stopover ecology of pink-footed geese. Results of field work in Norway, NERI Technical Report no s. Nisbet, I. C. T Dependence of fledging success on egg size, parental performance and egg composition among common and roseate terns, Sterna hirundo and S. dougalli. Ibis O Connor, R. J Egg weights and brood reduction in the European swift (Apus apus). Condor Odum, E. P Fundamentals of Ecology. W. B. Saunders Company. 574 s. Opheim, J Grusuttakenes virkninger på fuglelivet. Ornitologiske undersøkelser i Lågendeltaet, Lillehammer, våren Norsk Ornitologisk Forening, avd. Oppland. 61 s. Parsons, J Relationship between egg size and post-hatching chick mortality in the herring gull (Larus argentatus). Nature Parsons, J Asynchronous hatching and chick mortality in the herring gull. Ibis Ricklefs, R. E., Caldwell Hahn, D. & Montevecchi, W. A The relationship between egg size and chick size in the laughing gull and Japanese quail. The Auk Schifferli, L The effect of egg weight on the subsequent growth of nestling great tits Parus major. Ibis Størkersen, Ø Nye rødlister for truede arter i Norge. I: Brox, K. H. (red.). Natur 96/97. Tapir Forlag Yom-Tov, Y The effect of food and predation on breeding density and success, clutch size and laying date of the crow (Corvus corone L.). J. Anim. Ecol. 43:
Ørin - et rikt fugleområde med mange bruksplaner
Ørin - et rikt fugleområde med mange bruksplaner Magne Husby og Trond Haugskott I denne artikkelen presenteres planer for bruk av Ørin-området, som inkluderer utløpet av Verdalselva, samt en omtale av
DetaljerRoar A. Lund Fjøsmestervn. 30 F 7046 Trondheim Trondheim den 12.3.2012
Roar A. Lund Fjøsmestervn. 30 F 7046 Trondheim Trondheim den 12.3.2012 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Postboks 2600 7734 Steinkjer Innvendinger til søknad om utvidelse av småbåthavna på Ekne der kommunen
DetaljerForeløpige resultater fra prosjekt Restaurering av ærfuglbestanden på Tautra 2004
83 Foreløpige resultater fra prosjekt Restaurering av ærfuglbestanden på Tautra 2004 Svein-Håkon Lorentsen Jo Anders Auran NINA Minirapport er en enklere tilbakemelding til oppdragsgiver enn det som dekkes
DetaljerSaksframlegg. Saksb: Anders Breili Arkiv: HEIGB 1/8/2 13/6860-10 Dato: 06.01.2015
Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Anders Breili Arkiv: HEIGB 1/8/2 13/6860-10 Dato: 06.01.2015 DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL. MODELLFLYPLASS PÅ NYSÆTERHØGDA - LILLEHAMMER MODELLFLYKLUBB
DetaljerNINA Minirapport 120. Foreløpige resultater fra prosjekt Restaurering av ærfuglbestanden på Tautra 2005. Svein-Håkon Lorentsen Jo Anders Auran
Foreløpige resultater fra prosjekt Restaurering av ærfuglbestanden på Tautra 2005 Svein-Håkon Lorentsen Jo Anders Auran NINA Tungasletta 2 7485 Trondheim Telefon 73 80 14 00 http://www.nina.no NINA Minirapport
DetaljerSaksfremlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Børgefjell nasjonalparkstyre 19/2015 23.06.2015
Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/4126-0 Saksbehandler: Tore Tødås Dato: 08.06.2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Børgefjell nasjonalparkstyre 19/2015 23.06.2015 Søknad om forskningsfiske i Børgefjell nasjonalpark
DetaljerBehandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 14/145 08.12.2014 Kommunestyret 15/9 28.01.2015
OPPDAL KOMMUNE Særutskrift Dok 36 Vår saksbehandler Arild Hoel Referanse ARHO/2012/897-33/250/1 Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 14/145 08.12.2014 Kommunestyret 15/9 28.01.2015 Detaljreguleringsplan
DetaljerDispensasjon for utvidet minkjakt i utvalgte verneområder i Arendal, Grimstad og Lillesand kommuner
Miljøvernavdelingen Bjørn Johannessen Sendes som e-post Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2015/299 / FMAAAGO 24.02.2015 Dispensasjon for utvidet minkjakt i utvalgte verneområder i
DetaljerLeksvik J eger- og Fiskerforening Fiskestellutvalget. Elvem usling i Leksvik.
Leksvik J eger- og Fiskerforening Fiskestellutvalget Elvem usling i Leksvik. Innledning. Leksvik kommune er etter søknad tildelt statlige fiskefondsmidler for 1998 gjennom miljøvernavdelingen hos fylkesmannen
DetaljerInnvilget dispensasjon fra verneforskrift for Laugen landskapsvernområde i Harstad for bruk av friluftsscenen til arrangement i Festspillene 2014
Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Liv Mølster 77 64 22 04 08.04.2014 2014/1715-2 432.2 Deres dato Deres ref. 12.03.2014 Festspillene i Nord-Norge v/ Morten Markussen Postboks 294 9483 HARSTAD
DetaljerMulige rødlistede arter av hauke- og falkefamilien ved Staviåsen langs Hurdalssjøens østside, Utført på oppdrag fra Asplan Viak
Foto Roger Nesje Mulige rødlistede arter av hauke- og falkefamilien ved Staviåsen langs Hurdalssjøens østside, 2015 Utført på oppdrag fra Asplan Viak Feltarbeid ved Roger Nesje Oppdrag I forbindelse med
DetaljerUtredning av biologiske konsekvenser ved masseuttak i munningen av Verdalselva, med vekt på marine dykkender. Torgeir Nygård NINA Trondheim
Utredning av biologiske konsekvenser ved masseuttak i munningen av Verdalselva, med vekt på marine dykkender av Torgeir Nygård NINA Trondheim Nygård, T. 1999. Utredning av biologiske konsekvenser ved masseuttak
DetaljerRøyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold
NOTAT Vår ref.: TT - 01854 Dato: 10. juli 2013 Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold 1. Innledning Dette notatet gir en oversikt over naturmangfoldet i og ved planområdet for Røyrmyra vindkraftverk
DetaljerBehandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Landbruks-, vilt og KLAGE PÅ VEDTAK I NYDYRKINGSAK GNR 63 BNR 1 I SANDNES KOMMUNE
SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201004576 : O: 1102-63-1 : Arve Fløysvik Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Landbruks-, vilt og 15.03.2011 5/11 innlandsfiskenemnd KLAGE
DetaljerNOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo
NOTAT 4. mars 21 Til: Naustdal og Askvoll kommuner, ved Annlaug Kjelstad og Kjersti Sande Tveit Fra: Jarle Molvær, NIVA Kopi: Harald Sørby (KLIF) og Jan Aure (Havforskningsinstituttet) Sak: Nærmere vurdering
DetaljerRENDALEN KOMMUNE - SØKNAD OM DELTAGELSE I FORSØKSORDNING MED ETABLERING AV SNØSCOOTERTRASEER I UTMARK OG PÅ ISLAGTE VASSDRAG
Side 1 av 5 Rendalen kommune SÆRUTSKRIFT Arkivsak: 13/1009-10 Saksbehandler: Øyvind Fredriksson RENDALEN KOMMUNE - SØKNAD OM DELTAGELSE I FORSØKSORDNING MED ETABLERING AV SNØSCOOTERTRASEER I UTMARK OG
DetaljerFeltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette
Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være
DetaljerUnntak fra verneforskriften for Mølen fuglefredningsområde for tillatelse til sprenging og flytting av steinene fra Kløvsteinbåen i Larvik
Kystverket Sørøst Postboks 1502 6025 Ålesund Vår saksbehandler / telefon: Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: Sigurd Anders Svalestad 2015/6857 12.12.2016 33 37 11 90 Arkivnr: 432.4 Unntak fra verneforskriften
DetaljerForskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Bueskjær biotopvernområde i Horten kommune, Vestfold fylke
Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Bueskjær biotopvernområde i Horten kommune, Vestfold fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon av.. i medhold av lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet
DetaljerEndringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er:
NOTAT Vår ref.: BO og TT Dato: 8. mai 2015 Endring av nettilknytning for Måkaknuten vindkraftverk I forbindelse med planlagt utbygging av Måkaknuten vindkraftverk er det laget en konsekvensvurdering som
DetaljerROVVILTNEMNDA I REGION 6 Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag
ROVVILTNEMNDA I REGION 6 Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag Deres ref.: Vår dato: 23.05.2014 Vår ref.: 2014/283 Arkivnr: 434.11 Adresseliste Kvote for lisensfelling av jerv i lisensfellingsperioden
DetaljerFYLKESMANNENI NORD-TRØNDELAG Miljøvernavdelingen
FYLKESMANNENI NORD-TRØNDELAG Miljøvernavdelingen Fylkesmanneni Nord-Trøndelagsforslag om sammenslåingav Ørin naturreservatog Kausmofjærafuglefredningsområde offentlig høring Endringsforslagfor: Kausmofjærafuglefredningsområdeog
DetaljerKjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester. Undersøkelse av 3 dammer Kommunedelplan Jessheim sørøst Ullensaker kommune - Akershus 2013
Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Undersøkelse av 3 dammer Kommunedelplan Jessheim sørøst Ullensaker kommune - Akershus 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Øvre Solåsen 9 N-1450
DetaljerKonsekvensutredningsprogram for Lopphavet
Innholdsfortegnelse 1 Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 22. juli 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger...
DetaljerTillatelse til mudring og dumping ved Sjøbadet Småbåthavn SA, Levanger kommune
Sjøbadet Småbåthavn Boks 241 7600 LEVANGER Vår dato: 11.02.2015 Deres dato: 25.11.2014 Vår ref.: 2014/7103 Arkivkode:461.5 Deres ref.: Tillatelse til mudring og dumping ved Sjøbadet Småbåthavn SA, Levanger
DetaljerFylkesmannen i Møre og Romsdal postboks 2520 6404 Molde 31.12.2015 fmmrpostmottak@fylkesmannen.no
Fylkesmannen i Møre og Romsdal postboks 2520 6404 Molde 31.12.2015 fmmrpostmottak@fylkesmannen.no Uttalelse til Veidekke Industri AS søknad om løyve etter forureiningslova til utfylling med massar på nordsida
DetaljerKonsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak
Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 17. august 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger... 3 2 Konsekvensutredningen...
DetaljerInnspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark
Til Olje og energidepartementet v/ Energi-og vannressursavdelingen 4. juni 2014 Innspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark WWF, Sabima og Naturvernforbundet
DetaljerProsjekt Indre Viksfjord Indre Viksfjord Vel MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TIL OG MED MAI 2013
MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TIL OG MED MAI 2013 MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TOM MAI 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 2 2. HELSE, MILJØ OG SIKKERHET - HMS... 2 3. YTRE MILJØ... 2 4. AKTIVITETER
DetaljerVURDERING AV EFFEKT AV RESTAURERINGSTILTAK I 5 DAMMER OG UNDERSØKELSE AV NYANLAGTE DAMMER I OSLOS BYGGESONE
O S L O K O M M U N E Friluftsetaten VURDERING AV EFFEKT AV RESTAURERINGSTILTAK I 5 DAMMER OG UNDERSØKELSE AV NYANLAGTE DAMMER I OSLOS BYGGESONE Leif Åge Strand November 2006 2 INNHOLD 1 BAKGRUNN...3 2
DetaljerHøring angående «Melding om planlagging av Buheei vindpark i Kvinesdal kommune» merknader fra Varde Velforening
Norges vassdrags og energidirektorat Attn: Hilde Aass Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Email: hiaa@nve.no / nve@nve.no Høring angående «Melding om planlagging av Buheei vindpark i Kvinesdal kommune» merknader
DetaljerVi trives i hjel! Glimt fra Lokalsamfunnsundersøkelsen 2013. Oddveig Storstad Norsk senter for bygdeforskning
Vi trives i hjel! Glimt fra Lokalsamfunnsundersøkelsen 2013 Oddveig Storstad Norsk senter for bygdeforskning Lokalsamfunnsundersøkelsen (LSU) Gjennomført første gang 2011. Ambisjonen er å gjennomføre LSU
DetaljerVILLREINNEMNDA FOR RONDANE OG SØLNKLETTEN
VILLREINNEMNDA FOR RONDANE OG SØLNKLETTEN www.villrein.no Protokoll for møte 03.11.2014 VENABU FJELLHOTELL RINGEBU Til stede: Erling Alderslyst, Per Olav Mathisen, Elisabeth Haugom, Arne Vadet, Kristine
DetaljerBokmål. Innholdsfortegnelse
Bokmål Veileder for utfylling av særskilt søknadsskjema om dispensasjon etter forskrift om drift av akvakulturanlegg 55, 2.ledd (økt individvekt for settefisk av laks, ørret og regnbueørret) Innholdsfortegnelse
DetaljerSjøfuglreservat og ferdselsforbud. Lars Tore Ruud SNO-Oslo Mob 950 62 513 Mail: ltr@miljødir.no
Sjøfuglreservat og ferdselsforbud Lars Tore Ruud SNO-Oslo Mob 950 62 513 Mail: ltr@miljødir.no Målsetning: Øke egen trygghet for å forstå og etterleve reglene som gjelder i sjøfuglreservater. Grunnlag
DetaljerEn vurdering av Rissa Kolonihage iht. Naturmangfoldsloven
En vurdering av Rissa Kolonihage iht. Naturmangfoldsloven INNLEDNING Denne rapporten er utarbeidet av Rose Haugen, som på oppdrag fra Kystplan AS har gjennomført en vurdering etter Naturmangfoldsloven
DetaljerGrågås i Arendal og Grimstad
Grågås i Arendal og Grimstad -utbredelse og bestandsutvikling Foto: Rolf Jørn Fjærbu Jan Helge Kjøstvedt & Rolf Jørn Fjærbu NOF avd. Aust-Agder et oppdrag fra Arendal og Grimstad kommuner Fugler i Aust-Agder
DetaljerSivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen. en kort orientering om oppgaver og virksomhet S OM
Bokmål Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen en kort orientering om oppgaver og virksomhet S OM Forord Det skjer av og til at offentlige myndigheter forsømmer pliktene sine, begår
DetaljerVeiviseren. Sammendrag, Veiviseren
Sammendrag, Veiviseren Webmaster ( 10.09.04 16:34 ) Ungdomsskole -> Norsk -> Filmreferat -> 10. klasse Målform: Bokmål Karakter: 6 Veiviseren Filmens navn: Ofelas/Veiviseren Utgivelsesår : 1987 Produksjonsland:
DetaljerØivind Holand oivind.holand@innherred-samkommune.no 74048512. Utvalg Møtedato Saksnr. Plan- og utviklingskomiteen i Verdal 16.06.
Verdal kommune Sakspapir Reguleringsplan Nord-Vera midtre, 2. gangs behandling Saksbehandler: E-post: Tlf.: Øivind Holand oivind.holand@innherred-samkommune.no 74048512 Arkivref: 2008/3329 - /L12 Saksordfører:
DetaljerDDE, PCB OG HG I EGG AV SVARTBAK OG GRÅ MAKE FRA KOLONIER I MØRE OG ROMSDAL AV OLAV JOHANSEN
STAVANGER NUSEUl-1 / ÅRBOK, Årg. 88(1978), s. 67-72 DDE, PCB OG HG I EGG AV SVARTBAK OG GRÅ MAKE FRA KOLONIER I MØRE OG ROMSDAL AV OLAV JOHANSEN Stavan.~er Museum, Zoologisk avdeling, N-4000 Stavanger.
DetaljerBehandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 15/85 16.10.2015 Kommunestyret 15/120 11.11.2015
OPPDAL KOMMUNE Særutskrift Dok 19 Vår saksbehandler Arild Hoel Referanse ARHO/2014/1105-15/88/1 Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 15/85 16.10.2015 Kommunestyret 15/120 11.11.2015 Detaljreguleringsplan
DetaljerNasjonalparkstyret for Skarvan og Roltdalen og Sylan fattet følgende vedtak 22.05.2015:
Aune sameie v/ Odd I. Flakne 7590 TYDAL SAKSBEHANDLER: MARIT SOPHIE BERGER ARKIVKODE: 2015/1016-432.3 DATO: 26.05.2015 SYLAN LANDSKAPSVERNOMRÅDE - FORLENGELSE AV TILLATELSE TIL TRANSPORT MED ATV TIL HYTTE
DetaljerForespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet. Gjør behandling med botulinumtoksin A (Botox) det lettere å gå for barn/unge med cerebral parese?
Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Gjør behandling med botulinumtoksin A (Botox) det lettere å gå for barn/unge med cerebral parese? Legen som behandler deg, mener at du vil ha nytte av å
DetaljerVår ref.: 24/2015/AL/SS Deres ref.: Kristiansand, 30. mars 2015
Flekkerøy bygg AS v/frode Stokkeland Vår ref.: 24/2015/AL/SS Deres ref.: Kristiansand, 30. mars 2015 (Bes oppgitt ved henvendelse) NATURFAGLIG BEGRUNNELSE FOR HENSYN TIL HEKKEHOLME FOR MAKRELLTERNE I REVIDERT
DetaljerRamsarstatus eks. Eidsbotn fuglefredningsområde
Ramsarstatus eks. Eidsbotn fuglefredningsområde Møte i Plan og Utviklings-Komiteen Levanger kommune 18.01.2017 FMNT Hva en Ramsar-status innebærer Ramsar-konvensjonen er en internasjonal avtale fra 1971,
DetaljerSaksfremlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Børgefjell nasjonalparkstyre 16/2015 23.06.2015
Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/3596-0 Saksbehandler: Tore Tødås Dato: 19.05.2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Børgefjell nasjonalparkstyre 16/2015 23.06.2015 Dispensasjon fra vernebestemmelsene Børgefjell
DetaljerØstensjøvann naturreservat, Ås Kartlegging av fuglelivet, Av Hans Petter Kristoffersen. Foto Hans Petter Kristoffersen
Foto Hans Petter Kristoffersen Østensjøvann naturreservat, Ås Kartlegging av fuglelivet, 2009 2010 Av Hans Petter Kristoffersen Sammenstilt av Håkan Billing Innledning På oppdrag av Fylkesmannen i Oslo
DetaljerPrøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009
NOTAT Til: Aksjon Jærvassdrag Fra: Harald Lura Dato:.1. SAK: Prøvefiske Frøylandsvatn 9 Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 9 Innledning Siden 5 er det gjennomført flere undersøkelser for å kartlegge
DetaljerWWF etterlyser plan for oppnåelse av bestandsmål for bjørn i Norge
auror WWF etterlyser plan for oppnåelse av bestandsmål for bjørn i Norge BAKGRUNN Brunbjørnen i Norge - historikk I Norge fantes det tidligere brunbjørn (Ursus arctos) så og si over hele landet. På midten
DetaljerStråsjøen-Prestøyan naturreservat - tillatelse til padling
Postadresse Postboks 2600 7734 Steinkjer E-post: fmtlpost@fylkesmannen.no Besøksadresse 705 Senteret Kløftvegen 1 Ås i Tydal Kontakt Sentralbord: +47 74 16 80 00 Direkte: +47 40 61 70 01 E-epost: fmtlmsb@fylkesmannen.no
DetaljerForekomst av fugl gjennom året Ørin nord
Forekomst av fugl gjennom året Ørin nord Torgeir Nygård, NINA og Halvor Sørhuus 1. Metode I to NINA oppdragsmeldinger er eldre tellinger og tellingene i år 000 summert opp. Forekomsten av svartand og marine
DetaljerForskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Geitungsholmen naturreservat i Røyken kommune, Buskerud fylke
Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Geitungsholmen naturreservat i Røyken kommune, Buskerud fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon av. i medhold av lov av 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern
DetaljerTillatelse til utfylling i sjø for å utvide arealet ved Kleppestøkaien
Sakshandsamar, innvalstelefon Kjell Kvingedal, 5557 2317 Vår dato 26.08.2011 Dykkar dato 16.06.2011 Vår referanse 2010/117328 461.5 Dykkar referanse Askøy kommune Postboks 323 5323 Kleppestø Tillatelse
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato. Namsos kommunestyre bevilger kr 3.750.000 av disposisjonsfond til mudring utenfor Moelven Van Severens kai i 2007.
Namsos kommune Namsos bydrift Saksmappe: 2007/1025-3 Saksbehandler: Karl Einum Saksframlegg Mudring i Namsen Utvalg Utvalgssak Møtedato Rådmannens innstilling Namsos kommunestyre bevilger kr 3.750.000
DetaljerSjunkhatten nasjonalpark - Søknad om dispensasjon fra motorferdselsforbudet - Leon Pettersen
Besøksadresse Storjord 8255 Røkland Postadresse Moloveien 10 8002 Bodø Kontakt Sentralbord +47 75 53 15 00 Direkte 400 35 630 fmnopost@fylkesmannen.no Leon Pettersen Strømhaugvegen 17 8215 VALNESFJORD
DetaljerUndersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012. Rapport nr. 2013-2
Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012 Rapport nr. 2013-2 1 2 Prestmodammen i Verdal. Foto: Andreas Wæhre 3 Innhold 1. Innledning... 4 1.2 Undersøkte lokaliteter... 6 2.0 Materiale og metoder...
DetaljerSaksnummer Utvalg Møtedato 015/14 Hovedutvalg for Landbruk miljø og teknikk 18.02.2014 011/14 Kommunestyret 03.03.2014
Sokndal kommune Saksbehandler: ArkivsakID.: 08/1639 Arkivkode: L81 Prosjektleder Svein Erik Tønnesen Saksnummer Utvalg Møtedato 015/14 Hovedutvalg for Landbruk miljø og teknikk 18.02.2014 011/14 Kommunestyret
DetaljerSaksgang Saksnr Møtedato Teknisk utvalg 14/62 15.05.2014 Kommunestyret 14/48 17.06.2014
FARSUND KOMMUNE Arkivsaknr: 2013/33 Arkivkode: L12 Saksbehandler: Øystein Bekkevold Saksgang Saksnr Møtedato Teknisk utvalg 14/62 15.05.2014 Kommunestyret 14/48 17.06.2014 2.gangsbehandling Reguleringsplan
DetaljerFosen vindkraft 2 Status for hubro i potensielle lokaliteter i Roan, Åfjord og Bjugn Magne Husby Tom Roger Østerås
Fosen vindkraft 2 Status for hubro i potensielle lokaliteter i Roan, Åfjord og Bjugn 2017 Magne Husby Tom Roger Østerås Nord universitet FoU-rapport nr. 7 Bodø 2017 Fosen vindkraft 2 Status for hubro i
DetaljerMøteinnkalling. Lyngsalpan verneområdestyre
Møteinnkalling Utvalg: Møtested: E-postmøte Dato: 06.01.2016 Tidspunkt: Lyngsalpan verneområdestyre Sak behandles på e-post da nytt styre fortsatt ikke er satt. Saken må behandles før neste møte i styret
DetaljerForskrift om vern av Mardalen naturreservat, Nesset kommune, Møre og Romsdal Dato FOR-2014-12-12-1625
Forskrift om vern av Mardalen naturreservat, Nesset kommune, Møre og Romsdal Dato FOR-2014-12-12-1625 Publisert II 2014 hefte 5 Ikrafttredelse 12.12.2014 Sist endret Endrer Gjelder for Hjemmel FOR-2003-06-27-838
DetaljerFORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4335* - 24.9.2002
FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4335* - 24.9.2002 PENSJON Informasjon om ytelser FAL 11-3. Forsikrede (f. 34) tegnet i 74 individuell pensjonsforsikring med uføredekning. Forsikringen ble senere
DetaljerLEKA KOMMUNE Dato: 09.01.2014
LEKA KOMMUNE Dato: 09.01.2014 SAKSFRAMLEGG Referanse Saksgang: Utvalg Vår saksbehandler Annette T. Pettersen Møtedato Formannskap 11.02.14 Saknr. Tittel: 01/14 Søknad Emilsen Fisk AS 828 829 092 om ny
DetaljerTelefon: 48045390 Seksjon: Reguleringsseksjonen Vår referanse: 12/14187 Deres referanse: Vår dato: 20.11.2012 Deres dato:
Høringsinstanser iht liste Saksbehandler: Hild Ynnesdal Telefon: 48045390 Seksjon: Reguleringsseksjonen Vår referanse: 12/14187 Deres referanse: Vår dato: 20.11.2012 Deres dato: REGULERING AV JAKT PÅ KYSTSEL
DetaljerStråsjøen - Prestøyan naturreservat - tillatelse til padling Paal Skjetne
Postadresse Postboks 2600 7734 Steinkjer E-post: fmtlpost@fylkesmannen.no Besøksadresse 705 Senteret Kløftvegen 1 Ås i Tydal Kontakt Sentralbord: +47 74 16 80 00 Direkte: +47 40 61 70 01 E-epost: fmtlmsb@fylkesmannen.no
DetaljerStrømrapport. Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT 11920 HERØY
Strømrapport Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT 11920 HERØY Iht. NS9415:2009 For Marine Harvest Norway ASA Posisjon for strømmålinger: 59 27.928N 06 01.558Ø Kontaktperson: Stein Klem Utført av Arild Heggland
DetaljerReferat fra. GRENDEMØTE Uvdal Alpinsenter-Haugåsen. 18. juni 2009
Referat fra GRENDEMØTE Uvdal Alpinsenter-Haugåsen Fylkesdelsplan for Hardangervidda lokal planprosess i Nore og Uvdal 18. juni 2009 Grendemøtene arrangeres i fellesskap av Nore og Uvdal Kommune og Nore
DetaljerRapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013
Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013 Innledning: Ørebekk ble el-fisket første gang av undertegnede den 27.2.1998, uten at det ble påvist fisk. Det ble imidlertid
DetaljerUtredning. Konsekvenser for fugl ved en forlengelse av flystripa utover fjorden ved Trondheim Lufthavn Værnes. Magne Husby
Utredning Konsekvenser for fugl ved en forlengelse av flystripa utover fjorden ved Trondheim Lufthavn Værnes Magne Husby Høgskolen i Nord-Trøndelag Utredning nr 99 Steinkjer 2008 Konsekvenser for fugl
DetaljerVestvågøy kommune - Søknad om økt uttak av vann til drikkevannsforsyning fra Vervatnet i Vestvågøy kommune, Nordland - høring
1[311. Norges vassdrags- og energidirektorat N V E Adresseliste Middelthuns gate 29 Postboks 5091, Majorstuen 0301 OSLO Vår dato: 2,9 JAN 2009 Vår ref.: NVE 200806723-2 ki/mbi Arkiv: 313 / 180.612 Saksbehandler:
DetaljerVerdal kommune Sakspapir
Verdal kommune Sakspapir Uttalelse til søknad om utslippstillatelse for Ecopro AS biogassanlegg i Skjørdalen/Ravlo Saksbehandler: E-post: Tlf.: Øivind Holand oivind.holand@innherred-samkommune.no 74048512
DetaljerSøknad fra Mari Sæther, Lillestrøm, om transport med snøskuter til Trøasætra i Knutshø landskapsvernområde 2016
DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE Nasjonalpark: Dovrefjell-Sunndalsfjella Landskapsvernområder: Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn, Knutshø, Åmotsdalen, Dalsida, Eikesdalsvatnet, Åmotan Grøvudalen, Jora, Fokstugu
DetaljerMelding om oppstart. Forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat. Balsfjord kommune
Melding om oppstart Forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat Balsfjord kommune april 2014 Fylkesmannen i Troms starter nå arbeid med forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat. I forbindelse
DetaljerDovrefjell nasjonalparkstyre Møte i Dovrefjell nasjonalparkstyre 05.03.2013. Sak nr: 044-2013 Saksbehandler: Tore R. U. Arkivsak nr.
Sak nr: 044-2013 Saksbehandler: Tore R. U. Arkivsak nr.: 2013/1285 Tilråding Nesset kommune Eikesdalsvatnet landskapsvernområde - Søknad om dispensasjon fra vernebestemmelsene i Eikesdalsvatnet landskaps-vernområde
DetaljerRapport Kontroll av nøkkelbiotoper 2011-2012
PEFC-Norge PEFC/03-1-01 Fremmer bærekraftig skogbruk - For mer info: www.pefc.org Rapport Kontroll av nøkkelbiotoper 2011-2012 Innhold 1 Innledning 2 2 Nøkkelbiotoper 2 3 Status for kartlegging av livsmiljøer
DetaljerRullering av kommuneplanen 2015-2027 - nytt offentlig ettersyn. Saksordfører: Elisabeth Uggen
ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Anders Stenshorne Saksmappe: 2012/7790-12746/2015 Arkiv: 026 Rullering av kommuneplanen 2015-2027 - nytt offentlig ettersyn. Saksordfører: Elisabeth Uggen Utvalgssaksnr Utvalg
DetaljerLEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 092/080 Arkivsaksnr.: 14/59-5 Klageadgang: Nei
LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 092/080 Arkivsaksnr.: 14/59-5 Klageadgang: Nei GBNR 092/080 - MIDLERTIDIG BRUKSENDRING - CAMPINGPLASS Administrasjonssjefens
DetaljerÅkerriksa er en kritisk truet fugleart
Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som
DetaljerFORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7389 26.9.2008 TrygVesta Forsikring AS KOMBINERT
FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7389 26.9.2008 TrygVesta Forsikring AS KOMBINERT TILLEGG TIL UT. 7209 Bindende avtale om oppgjør? Den 23.1.06 ble det begått innbrudd i sikredes leilighet. I telefaks
DetaljerRovviltnemnden kan til enhver til endre eget vedtak om kvote for lisensfelling dersom nye opplsyninger tilsier det.
NOTAT Til: Rovviltnemnda i region 3 Fra: Sekretariatet Dato: 15.08.2013 Forslag til kvote og områder for lisensfelling av ulv i Oppland/region 3 i 2013/2014 Rovviltnemnda skal på det kommende møtet 21.
DetaljerLomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse
Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Lomvi i Norskehavet Publisert 15.02.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Tilstanden for den norske lomvibestanden er
DetaljerNVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Rosendal/Notodden den 07.08.2014 Deres ref. 200904123
1 NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Rosendal/Notodden den 07.08.2014 Deres ref. 200904123 HAREIMA KRAFTVERK, SUNNDAL KOMMUNE (Reg.nr. 5818) SVAR PÅ HØRINGSUTTALELSER I FORBINDELSE
DetaljerLEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 068/004 Arkivsaksnr.: 14/819-4 Klageadgang: Ja
LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 068/004 Arkivsaksnr.: 14/819-4 Klageadgang: Ja GBNR 068/004 - TERRENGINNGREP I VASSDRAG Administrasjonssjefens innstilling:
DetaljerSjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray
Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl er en lett synlig del av de marine økosystemene. For å lære mer om sjøfuglenes leveområder, og hva som skjer med sjøfuglene
DetaljerUttak av vann til snøproduksjon og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva Oslo kommune Oslo og Akershus fylker 2013
Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Uttak av vann til snøproduksjon og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva Oslo kommune Oslo og Akershus fylker 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester
DetaljerRovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av
Rovebekken Undersøkelser av ørretbestanden August 2008 En undersøkelse utført av Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Sandefjord Lufthavn AS. Rapporten er en del av miljøoppfølgingen overfor
DetaljerProsjektet Jerven og en verden i forandring i 2003 aktiviteter i Sør-Norge 2003.
Aktuelle myndigheter, fylkesmenn, kommuner, grunneiere og andre INFORMASJON Deres ref: Vår ref: Sted: Dato: /RoA Trondheim 24.03.2003 Prosjektet Jerven og en verden i forandring i 2003 aktiviteter i Sør-Norge
DetaljerKrykkjeregistrering på Flakstadøy og Moskenesøy sammenlignet med en tilsvarende registrering
Krykkjeregistrering på Flakstadøy og Moskenesøy 21.5.18 sammenlignet med en tilsvarende registrering 29.5.05. Innledning ved Martin Eggen. Krykkje er oppført som sterkt truet (EN) på Norsk rødliste for
DetaljerLINDESNES KOMMUNE Teknisk etat. Detaljreguleringsplan for del av Høyland hyttefelt, gnr/bnr 158/2, 3, 4-2.gangsbehandling
LINDESNES KOMMUNE Teknisk etat SAKSMAPPE: 2015/144 ARKIVKODE: LØPENR.: SAKSBEHANDLER: Sign. 1346/2016 Cathrine Bordvik UTVALG: DATO: SAKSNR: Teknisk utvalg 08.03.2016 22/16 Kommunestyret 17.03.2016 15/16
DetaljerOm sjøfuglene på Svalbard, og hvorfor blir de færre
Om sjøfuglene på Svalbard, og hvorfor blir de færre Hallvard Strøm Harald Steen Tycho Anker-Nilssen Økologisk variasjon 200 100 km 50 20 10 km 5 2 1 km fra kolonien Polarlomvi 10-200 km Alke, lomvi, krykkje
DetaljerSaksnr Utvalg Møtedato Formannskapet
Trysil kommune Saksframlegg Dato: 22.12.2006 Referanse: 20495/2006 Arkiv: L13 Vår saksbehandler: Erik Johan Hildrum Reguleringsendring for Gnolla 2-1. gangs behandling Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet
DetaljerVillreinnemnda for Hardangerviddaområdet
Villreinnemnda for Hardangerviddaområdet Til Hardangervidda Villreinutval v/svein Erik Lund Rødberg Kopi: Adressetater iht. liste Vår ref: 49/2015 Vår dato: 23.09.15 Deres ref: Deres dato: 22.09.15 Vedtak
DetaljerMOMB-undersøkelse lokalitet Tennøya. Aqua Kompetanse AS 7770 Flatanger
MOMB-undersøkelse lokalitet Tennøya 7770 Flatanger Kontoradresse: Postadresse: Strandveien, Lauvsnes 7770 Flatanger Telefon: 74 28 84 30 Mobil: 905 16 847 E-post: post@aqua-kompetanse.no Internett: www.aqua-kompetanse.no
DetaljerTilbakemelding på faggrunnlaget for ulv, ulvesonen og bestandsmål for ulv
Miljøverndepartementet Avdeling for naturforvaltning Postboks 8013 Dep 0030 OSLO postmottak@kld.dep.no Vår ref.:586/jpl Dato: 15.12.2014 Tilbakemelding på faggrunnlaget for ulv, ulvesonen og bestandsmål
DetaljerJeg har hatt noen spørsmål angående veivedlikeholdet i Kongsvinger kommune.
Fra: Dalsberget Sendt: 22.11.2010 Til: Bernhard Caspari Kopi: Arve Bones;Rune Lund;Postmottak;Thomes Trømborg Emne: VS: Vegvedlikehold Heisann! Jeg har hatt noen spørsmål angående veivedlikeholdet i Kongsvinger
DetaljerFra bag-limit til rypebestandsmål
Fra bag-limit til rypebestandsmål Oddgeir Andersen Rypebestandsmål= referansepunkt Vise eksempel på en noe annerledes måte å tenke rypeforvaltning på. Dette er ikke en vel utprøvd metode, mer en teoretisk
DetaljerTILLEGG TIL SAKSLISTE
Leirfjord kommune MØTEINNKALLING Utvalg: PLAN- OG NÆRINGSUTVALGET Møtested: formannskapssalen Møtedato: 10.06.2014 Tid: 10.00 TILLEGG TIL SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 43/14 14/25 GBNR 112/007
Detaljer004/15 Kommuneplanutvalet 15.10.2015. 069/15 Kommunestyret 15.10.2015
Hå kommune Saksnummer Utval Vedtaksdato 004/15 Kommuneplanutvalet 15.10.2015 069/15 Kommunestyret 15.10.2015 Saksbehandlar: Kenneth Hagen Sak - journalpost: 15/1030-15/24050 Kommuneplan 2014-2028: Tilleggsbestemmelser
DetaljerNORSK POLARINSTITUTT NORWEGIAN POLAR INSTITUTE
NORSK POLARINSTITUTT NORWEGIAN POLAR INSTITUTE Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo Deres ref.: 1111342- Vår ref.: 2012/175/DV Saksbehandler Dag Vongraven, tlf. 77750638 Dato 15.05.2012
Detaljer