VA- Av Lars Saga, sb-vaconsult

Transkript

1 NR. 1 FEBRUAR 2004 Ormen Lange bidrar til vannforsyningssamarbeid Forum for informasjon og debatt om vannforsyning og avløp i Møre og Romsdal Av Lars Saga, sb-vaconsult Trolldalsvatnet i Eide kommune blir vannkilde for store deler av Eide, Fræna og Nyhamna på Aukra. Et samarbeidsprosjekt mellom Eide vassverk, Fræna- og Aukra kommuner til ca 67 mill kr blir gjennomført i løpet av år Etter at Aukra vant konkurransen om lokaliseringen av gass ilandføringsanlegg fra Ormen Lange feltet ble det opprettet en arbeidsgruppe som skulle komme med forslag til løsning for vannforsyningen. Arbeidsgruppa besto av representanter fra Eide vassverk, Fræna- og Aukra kommuner, Fylkeskommunen og Norsk Hydro. Arbeidsgruppa la fram sin innstilling i desember I innstillingen var det lagt fram forslag til teknisk løsning og deling av kostnadene til utbygging og drift. Verd å merke seg er også at Norsk Hydro skal betale et utbyggingsbidrag, og blir etter utbyggingen en vanlig abonnent i Aukra vassverk uten eierinteresser i vannforsyningen. Side 1: Side 3: I DETTE NUMMER: Ormen Lange bidrar til vannforsyningssamarbeid Utsatt oppstart for støttekurs for fagbrev driftsoperatører Side 3: Styret 2003 Side 3: Side 4: Side 5: Side 6: Side 7: Side 7: Side 8: Minneord Borhull og dykkerledninger ved nytt avløpsanlegg i Ålesund Kristiansund kommune, utbygging av Storvatnet behandlingsanlegg Kristiansund har redusert vannlekkasjene Tilskudd til vannforsyningsformål 2003 Beredskapsstatus for vannforsyningen i Møre og Romsdal Aktuelt Fleksibelt Store deler av 2003 ble brukt til å planlegge, finpusse kostnadsoverslag, diskutere kostnadsdeling og finansiering, samt å få papirmølla i sving. Selv med en sterk samarbeidsvilje er det en tidkrevende og stor utfordring å få tre parter til å bli enige når det er snakk om relativt store kostnader. I desember 2003 ble utbyggingsavtalene godkjent i kommunestyrene og vassverksstyret. Illustrasjon: Høydebasseng Jermannsburet, v/asplanviak Noe overraskende er det ikke satt noen spesielle krav til kvaliteten på vannet til Ormen Lange anlegget. Årsaken til dette er trolig at mesteparten av vannforbruket er knyttet til anleggsfasen med vanlig anleggsdrift og opptil 1500 personer i brakkelandsbyen. Det er imidlertid relativt store mengder for mellomstore vannverk, opptil 21 l/s. Det er i dimensjoneringen tatt høyde for vannleveranse til et mulig gassknutepunkt en gang i framtiden. Brannvannsbehovet for Ormen Lange anlegget er enormt, så dette løser Hydro selv uavhengig av den kommunale vannforsyningen. Til sammenligning er dimensjonerende gjennomsnittlig vannforbruk for Aukra 25 l/s, Fræna 33 l/s og Eide 25 l/s. Totalt skal Eide vassverk levere inntil 116 l/s i maksimaldøgnet. forts. s. 2

2 Utfordringer i kø En utbygging av en vannkilde kan medføre krav om konsesjonsbehandling etter vannressursloven. Det ble raskt avklart at det måtte søkes konsesjon for Trolldalsvatnet, og dette arbeidet ble startet tidlig i prosessen. Vi som jobber med vannforsyning er ofte av den oppfatning at vannforsyning er viktigere enn alt annet. At dette ikke er tilfelle kan komme til syne i en konsesjonssak. Her kan allmenhetens rettigheter og interesser, feks fiske, forurensning, friluftsliv bli vektlagt høyere, og medføre at en vannkilde ikke kan utnyttes maksimalt ut fra drikkevannshensyn. Konsesjonen fra NVE forelå nærmere 11 2 år etter oppstart av arbeidet og gav Eide vassverk rett til å regulere Trolldalsvatnet inntil 2,6 m. Dette er lavere enn omsøkt, og så vidt vi kan leve med. VA- I konsesjonsvilkårene er det dessuten satt krav til en minstevannsføring tilsvarende alminnelig lavvannsføring, samt et program for overvåkning av vassdraget. Reguleringen vil forøvrig bli tatt med nedtapping. Utbyggingen av Ormen Lange skal godkjennes av Stortinget i mars 2004 med sannsynlig oppstart av anleggsarbeidene på Nyhamna allerede rett etter påske. For at Hydro skal få vann til en tidlig fase av sine anleggsarbeider er det lagt opp til en midlertidig vannforsyning fra Herskarvatnet i Fræna og Tverlivatnet i Aukra. Dette viser også fleksibiliteten i utbyggingen; det er tre godkjente drikkevannskilder i de vannforsyningssystem som nå blir knyttet sammen. Hovedtrekkene i vannverksutbyggingen blir: Inntak i Trolldalsvatnet på 25 m dyp Nytt vannbehandlingsanlegg på Eide med siling, desinfeksjon og tilsetting av vannglass for korrosjonskontroll Gravitasjon med ny 8,5 km ø400mm ledning fra Eide til Fræna Ny sjøledning fra Hamneset i Fræna til Nyhamna To nye høydebasseng, 2000 m 3 på Jermannsburet på Aukra og 1500 m 3 på Tverlia i Aukra Tilpasning av trykkforhold lokalt med nye pumpestasjoner En teknisk oppgradering av Aukras vannbehandlingsanlegg på Tverlia Nye ledningsanlegg til industriområdene på Nyhamna Oversiktskart vannforsyning fra Trolldalsvatnet v/asplan Viak. Vannforsyningsutbyggingen vil gi nytt ledningsnett mellom Tornes og Hamneset i Fræna og bidrar således til gjennomføringen av Hamnesvegprosjektet (Et spleiselag der bla Statnett, Istad Nett og Staten bidrar). 2

3 Utbyggingen har en kostnadsramme på ca 67,2 mill kr fordelt på følgende: Inntak/reguleringen av Trolldalsvatnet: 9,8 mill Nedføringsledning: 4,0 mill Vannbehandlingsanlegg: 4,2 mill Overføringsledning Eide Fræna: 14,7mill Diverse tiltak Fræna: 4,5 mill Ledning Tornes - Hamneset: 2,2 mill Sjøledning Hamneset Aukra: 2,8 mill Ledningsanlegg Aukra: 8,9 mill Høydebasseng Aukra: 14,2 mill Diverse tiltak Aukra: 1,9 mill Sum: 67,2 mill Det er inngått avtaler mellom partene om vannleveranse, og egen avtale som regulerer gjennomføringen av utbyggingen. Noen små detaljer gjenstår fremdeles, så kostnadsdelingen, driftskostnader, m 3 -priser mv får vi komme tilbake til ved en senere anledning. Fræna- og Aukra kommuner vil for øvrig få inntil 20 % statstilskudd til sin andel av utbyggingen. Framtidsrettet Med dette prosjektet oppnås en betydelig styrking av vannforsyningen i regionen med bla: Stor fleksibilitet i kildebruk og utnyttelse Vannforsyning til industrien på Nyhamna Krisevannsløsning for Aukra kommune Styrking av sikkerheten for Aukra Ny hovedvannkilde for Fræna Økt sikkerhet for Eide vassverk Det arbeides nå på spreng med de anleggselement som er viktig for å levere vann til anleggsstart på Nyhamna ved påsketider. Og vi er i rute. UTSATT OPPSTART FOR STØTTEKURS FOR FAGBREV DRIFTS- OPERATØRER I samarbeid med Kommunal Kompetanse (KK) og Ressurssenteret i Kristiansund (RIK), arbeider som omtalt i VA-nytt nr Driftsassistansen med å etablere et støttekurs for såkalte praksiskandidater, som skal lede fram til fagbrev i kjemi- og prosessfaget. Støttekurset vil ha en varighet på mellom 150 og 200 timer, og planlagt kursstart i januar 2004 og avslutning med tverrfaglig prøve i desember På grunn av personellmessige årsaker ved RIK, har tidsplanen sprukket og oppstart av dette kurset må utsettes. I beste fall kan det bli oppstart til høsten, men vi vil komme tilbake med ny informasjon om dette så snart dette er endelig avklart. STYRET I 2003 Årsmøtet er Driftsassistansens øverste organ. Mellom årsmøtene blir Driftsassistansen ledet av et styre. Styret består av 4 medlemmer og 2 varamedlemmer. En representant fra næringsmiddeltilsynet og en representant fra de private vannverkene deltar på styremøtene og har tale- og forslagsrett, men ikke stemmerett. Styret har etter årsmøtet i 2003 følgende sammensetning: Bjørn Tage Andersson, Kristiansund kommune (leder) Gunnar Lindseth, Eide kommune Are Egil Johansen, Sula kommune Eilif M. Lervik, Sunndal kommune Jostein Bratli, Hareid kommune (varamedlem) Svein Lied, Ålesund kommune (varamedlem) Representanter for næringsmiddeltilsynet og de private vannverkene: Beate Lillebostad, Næringsmiddeltilsynet for Søre Sunnmøre Nils T. Halse, Halsabygda vassverk. Minneord VA- Bjørn Tage Andersson døde 24. januar, 57 år gammel. Under et opphold på hytta på Oppdal ble Bjørn brått syk, men til tross for intensiv medisinsk behandling stod livet ikke til å redde. Med Bjørns bortgang har det kommunaltekniske miljøet i fylket mistet en av sine sentrale personer. Bjørn startet sitt virke i Kristiansund kommune i 1973, først som ingeniør på planavdelinga og fra 1975 som leder av byingeniørens driftsavdeling. Vi i vann- og avløpssektoren kjente Bjørn først og fremst som styreleder for Driftsassistansen siden I denne rollen la han ned en betydningsfull innsats med handlekraft og stort engasjement. Vi lærte Bjørn å kjenne som ærlig og inkluderende og glimtet i øyet var aldri langt borte. Med sin store faglige ballast og personlige egenskaper vant Bjørn alltid tillit og respekt, både i arbeid og fritid. Bjørn vil bli dypt savnet av det kommunaltekniske miljøet i fylket. Våre tanker i dag går til hans nærmeste familie og vi lyser fred over Bjørns minne. 3

4 Borhull og dykkerledninger ved nytt avløpsanlegg i Ålesund Odd Løvoll, Asplan Viak, Molde Svein Johansen, Ålesund kommune Nytt hovedavløpsanlegg for området Vegsund-Flisnes i Ålesund er for tiden under utbygging. Anlegget vil sanere utslipp fra pe ved overføring til nytt silanlegg RA6 med dyputslipp i Storfjorden. RA6 dimensjoneres for totalt pe. Ledningsanlegget omfatter 2160m landgrøft, 470m borhull i fjell og 750m sjøledning. Anlegget skal videreføre pumpet hovedavløp fra Blindheimsområdet. Lokalt skal to områder med fellessystem tilknyttes via partikkelavskillende tverroverløp med regulatorer (OVL1/OVL2, 10 l/s hver). I tillegg skal en mindre pumpestasjon tilknyttes (P6, 8 l/s). En ny hovedpumpestasjon (P3, 77 l/s) må til for å få avløpet fram til RA6. For øvrig utnyttes gravitasjonen. Selvfall for hovedavløpet fram til P3 oppnås ved dykkerledning, delvis lagt i borhull i fjell (borhull1 og dykker1). Dykkerledningen har gjort det mulig å trekke tomta for P3 tilbake fra strandkanten. Borhull1 er prosjektert som fullprofilboring for inntrekking av ø315 PE-ledning, med lengde 275m, fall 8 og tillatt høydeavvik + 25 cm i endepunkt. Borhullet er under etablering, og høydeavvik synes så langt å være innenfor toleransen. Dykker1 er prosjektert med lengde 220 m og automatisk spyling ved styring av ventil ved utløpet i P3. Pumpeledning ø355 PE fra P3 er prosjektert i borhull i fjell over en strekning på 205 m for å spare løftehøyde og unngå grøftesprenging i et uveisomt og jomfruelig naturområde. Pilothull er tilfredsstillende etablert. Fra utløpet av borhullet og fram til RA6 er det prosjektert en dykkerledning som skal føre avløpet opp til prosessrommet i 2. etasje. Dykkerens lengde er 250m. Selvrensing skal oppnås uten annen form for spyling enn vannstrømmen fra P3. Borhull og dykkerledninger er i dette tilfellet valgt for å unngå uheldige anleggsplasseringer og naturinngrep. I tillegg er dykkerledninger foretrukket framfor pumping der det har vært mulig. Erfaringene med dykkerledninger tilsier at disse, korrekt dimensjonert, er rimeligere og mer driftssikre enn pumpestasjoner. 4

5 Kristiansund kommune, utbygging av Storvatnet behandlingsanlegg Thor Magne Hasselø, Kristiansund kommune Dagens vannforsyning På slutten av 1970-tallet gjennomførte Kristiansund kommune en storstilt utbygging av vannverket med Storvatnet i Tingvoll som vannkilde. Transportsystemet ble styrket med overføringsledninger og høydebasseng i Kvernberget. Vannbehandlingen i 1. byggetrinn bestod av siling, ph-justering med lut og desinfisering med klorgass. I 1995 ble anlegget utvidet til å omfatte filtrering gjennom marmorfilter og tilsetting av CO 2 for å gi vannet bedre korrosjonshindrende egenskaper. Denne vannbehandlingen har gitt en rentvannskvalitet i samsvar med krav og veiledende verdier i Drikkevannsforskriften. Råvannskvalitet Råvannskvaliteten er typisk for overflatevann i vårt område, med lave verdier for ph, kalsium, alkalitet og et fargetall i underkant av 20 mg Pt/l. I ble det påvist termotolerante koliforme bakterier i underkant av 10 % av råvannsprøvene. Enkeltanalyser har ikke påvist sporer og parasitter. I veiledningen til Drikkevannsforskriften gis det rom for at det kan gjøres sporadiske og kortvarige funn av T-koli i et antall av 3/100 ml og allikevel regne vannkilden som en hygienisk barriere. Når 10 % av råvannsprøvene viser innhold av T-koli er det derfor tvilsomt om en kan regne Storvatnet som en hygienisk barriere. Utvidet vannbehandling Behovet for mer omfattende vannbehandling skyldes at nåværende vannforsyning ikke tilfredstiller Drikkevannsforskriftens krav til 2 uavhengige hygieniske barrierer i vannforsyningssystemet. Det er også ønskelig med et behandlingstrinn som er effektivt mot parasitter og sporer. Det er videre akseptert at det ikke er ønskelig å bruke klor som desinfisering av humusholdig vann. Fjerning av organisk materiale vil også gi mindre begroing på ledningsnettet og dermed bedre kvalitet. En vil også sikre seg mot eventuell forverring av råvannskvaliteten pga klimaendringer. Kommunen ønsker i tillegg å gi forbrukerne vann av aller beste kvalitet og industrien et konkurransefortrinn. Valg av rensemetode For å tilfredsstille disse kravene må det bygges et anlegg med fargefjerning og egenskaper som hygienisk barriere. Det er derfor gjennomført et forprosjekt som har vurdert følgende behandlingsprosesser Kombinert direktefiltrering / karbonatisering. (Moldeprosessen) Direktefiltrering og karbonatisering med dagens marmorfilter/co 2. Forprosjektet anbefaler en ombygging av Storvatnet behandlingsanlegg til et anlegg for kombinert direktefiltrering/ karbonatisering. Moldeprosessen ble valgt pga god utnyttelse av eksisterende anlegg, gir god vannkvalitet, er enkel å drive og den er robust mot endringer i råvannskvaliteten. Ombyggingen vil medføre en påbygging av dagens filterrekke med 3 nye filterbasseng, til totalt 8. I tillegg kommer en del andre bygningsmessige arbeider og oppgraderinger. Prosessbeskrivelse Prinsippskisse av kombinert direktefiltrering/karbonatisering - nedstrømsfilter Råvannet tilsettes en koagulant, jernklorid, og CO 2. Deretter føres det inn i toppen av tremediafilteret. Koagulanten sørger for at humus danner fnokker som felles ut i filteret. CO 2 tilsettes råvannet for å øke oppløsningen av marmor. I marmordelen av filteret vil surt CO 2 -holdig vann løse marmor og dette gir en phheving, økt kalsiuminnhold og økt alkalitet. Rentvann tas ut i bunnen av filteret og desinfiseres enten med UV eller klor. Etter en viss driftstid foretas det en tilbakespyling slik at utfelt materiale blir fjernet fra filteret. Spylevannet blir ført til fortykking/slambehandling eller avløp. Videre framdrift Kristiansund kommune er i ferd med å innhente tilbud på detaljprosjektering og det forventes anleggstart sent i Det er regnet med en byggetid på ca 12 måneder og kostnadene er beregnet til 13,8 mill. kr. 5

6 Kristiansund har redusert vannlekkasjene Av Per Erik Husby, Kristiansund kommune Mange byer og tettsteder sliter fortsatt med stor lekkasjeandel og det har vist seg at kortsiktige skippertak har begrenset effekt. Kristiansund kommune har gjennom målretta og systematiske tiltak halvert vannforbruket siden Kristiansund vannverk forsyner i dag ca personer i Kristiansund kommune og ca 5300 personer i Frei kommune fra hovedvannkilden Storvatnet i Tingvoll kommune. Vannverket ble satt i drift i Fra kilden og fram til kommunegrensen er det ca 28 km med overføringsledninger med dimensjoner opp til 800 mm. Rørmaterialet er PEH, betong, stål og duktilt støpjernsrør. Målinger viser at hovedledningene er tilnærmet tette. Fordelingsnettet i byen har en lengde på godt over 100 km der 5 og 6 er de vanligste rørdimensjonene. Rørmaterialet består av jern, stål, PEH/PEL og PVC og det er nesten uten unntak på rørene av grått støpjern og stålrør det oppstår lekkasjer. Støpjernsrørene sprekker, mens det på stålrørene utvikles tæringshull. I tillegg finner vi en del lekkasjer på stikkledninger. I 1979 var vannforbruket i Kristiansund 7,15 mill. m 3 /år, som tilsvarer et spesifikt forbruk på 1066 l/pd. Med bistand fra konsulent ble det gjennomført områdeavstenginger, trykkmålinger, ventil-/rørlytting i kummer og marklytting. En del lekkasjer ble funnet og reparert, men forbruket var i 1982 fremdeles alt for høyt. Lekkasjesøking basert på denne metodikken kombinert med bruk av korrelator fortsatte i 1983 og vi oppnådde gode resultater, men vi var ikke fornøyd. Erfaringene viste at det var ressurskrevende og vanskelig å drive lekkasjesøking på et stort fordelingsnett. I 1984 ble det planlagt et nytt lekkasjekontrollsystem basert på inndeling av nettet i distrikt og soner med kontinuerlige målinger av vannforbruket. Nettet skulle også deles inn i trykksoner for å redusere vanntrykket. På grunn av blant annet gamle sluser som ikke stengte og en del andre forhold, klarte vi ikke å få dette systemet operativt. Fram til 1989 ble lekkasjesøkingen gjennomført ved hjelp av ventil- og marklytting, og vannforbruket ble redusert til 4,78 mill m 3 (spesifikt forbruk på 736 l/pd) i I 1990 ble planene for lekkasjekontrollsystemet revidert sammen med konsulent og følgende tiltak ble planlagt : Utarbeide ledningskart i M 1: 5000 Gjennomføre trykksoneinndeling Etablering av nye distriktssoner Oversiktskartet ble laget, byen ble inndelt i 3 trykksoner og det ble etablert distriktssoner med vannmåler inn til hver sone. I tillegg gikk vi i 1991 til innkjøp av vår første korrelator og egen bil til lekkasjelytting. Aktiv bruk av de etablerte systemer og utstyr førte til at vi fikk redusert lekkasjene betydelig fram til I 1994 var vi i perioder dårlig bemannet og lekkasjelytting ble nedprioritert. Resultatet var at lekkasjene steg radikalt. I 1994 fikk alle offentlige bygg og næringsbygg pålegg om å installere vannmåler. Vi kjøpte også inn driftskontrollanlegg (SD-anlegg) fra firma Paul Jørgensen, og tidlig i 1995 var alle distriktsvannmålerene tilknyttet SD-anlegget. Dette gjorde det vesentlig raskere å lokalisere lekkasjer. Med forannevnte hjelpemidler og prioritert bruk av mannskap til lekkasjesøking, gikk lekkasjeandelen ned igjen. Samme år (1995) satte vi i drift et karbonatiseringsanlegg som på sikt hindrer korrosjon på ledningene og dermed forebygger lekkasjer. I 1996 var vannforbruket nede i 3,73 mill/m 3 (601 l/pd). Fram til 2001 gikk vannforbruket litt opp og ned alt avhengig av hvor mye tid som ble brukt til aktiv lekkasjelytting. Tidlig i 2001 fikk vi presentert og kjørt praktisk bruk av dataloggere. Erfaringene var gode og i slutten av året kjøpte vi basisutstyret og 30 loggere. Vi har i ettertid økt antall loggere til 70. Dataloggerne er for oss til stor hjelp og vi vil etter hvert øke antallet og plassere en del loggere permanent der det er vanskelig å drive med annen lytting. I 2002 registrerte vi det laveste forbruk noen gang 3,51 mill/m 3. (565 l/pd). Vannforbruket er dermed halvert fra 1979 til i dag. Konklusjon: For å kunne oppnå gode resultater med aktiv lekkasjelytting, er dette avhengig av flere viktige faktorer : motiverte og kyndige medarbeidere oppdatert ledningskartverk trykkreduksjon distriktsvannmålere driftskontrollanlegg korrelator, utstyr til ventil- og marklytting, dataloggere I tillegg er det en betingelse at man har en plan i arbeidet og at det er kontinuitet. 6

7 Tilskudd til vannforsyningsformål i Møre og Romsdal i 2003 I Møre og Romsdal er det 71 kommunale, 1 interkommunalt og 101 private vannverk som forsyner i alt personer. Det er fortsatt et stort behov for midler til investeringer til vannforsyningsformål og det blir fortsatt gitt tilskudd til gode vannforsyningsprosjekt. Som vist i tabellen nedenfor har 7 vannverk i fylket fått tilskudd i 2003 (4 kommunale vannverk og 3 private vannverk). Det er tildelt tilskudd både over kap og fylkeskommunens tiltaksfond. Tilskuddsmottaker Prosjektnavn Innvilget tilskuddsbeløp Haram kommune Utbygging av Vatne kommunale vassverk Sandøy kommune Forsterking av vannforsyning til Steinshamn ind.omr Grytastranda v.v. AL Utskifting/Oppdimensjonering av hovedvannl Bergsøy vasslag AL Hovedvannledning til Mjølstadneset og Eggesbø Smøla kommune Vanforsyning Hyttrabben Herøy vasslag BA Inntaksledning Mørkvatnet + hovedledninger Fræna kommune 1. etappe vann til Ormen Lange -Aukra Til sammen er det innvilget ca 8,5 mill. kr i tilskudd til disse vannverkene. Beredskapsstatus for vannforsyningen i Møre og Romsdal Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap har gjennomført en undersøkelse for å vurdere sårbarheten i vannforsyningen. Resultatet fra undersøkelsen viser at halvparten av vannverkene mangler beredskapsplaner (data fra VREG). Det er spesielt de mindre vannverkene (forsyner mindre enn 100 personer) dette gjelder. Undersøkelsen viser at kun 9 % av vannverkene har gjennomført beredskapsøvelse i løpet av de siste 3 årene. Tallene for Møre og Romsdal viser at 95 av 172 vannverk (55 %) mangler beredskapsplaner. Også i vårt fylke er det de minste vannverkene som står uten skriftlige planer for å håndtere krisesituasjoner. Det er viktig å merke seg at disse vannverkene forsyner til sammen ca personer og dette utgjør ca 32 % av alle som er tilknyttet godkjenningspliktige vannverk. Figur 1 viser at det ikke er stor forskjell i antall mellom eierform på vannverkene som mangler beredskapsplaner. Figur 1. Figur 2. Av vannverk som mangler beredskapsplaner er det 20 vannverk som forsyner mer enn 1000 personer. Til sammen forsyner disse vannverkene ca personer. Rapporten konkluderer blant annet med at hvert enkelt vannverk må ses på som unikt og risikoen vurderes lokalt. Driftsassistansen vil i løpet av året gjennomføre kurs til støtte for vannverkseiere som skal utarbeide beredskapsplaner. Rapporten om sårbarhet i vannforsyningen kan lastes ned fra dsbs hjemmeside: 7

8 A k t u e l t RAPPORTER DRIFTSASSISTANSEN Vår faste spalte 1/03 Årsmelding /03 Handlingsprogram /03 Forprosjekt SD-anlegg. Nesset kommune Aktuelt vil bringe aktuell informasjon om kurs, litteratur og rapporter som vi tror vil ha interesse for dere. Har du en idè, en god rapport e.l. som du ønsker å dele med andre, så send noen ord til redaksjonen. Kurskompendium Følgende kurskompendier er lagt ut på hjemmesida for nedlasting. Årsmøte/kurs i Molde juni 2003 VA-jus med hovedvekt på drift av vann og avløpssystem, september 2003 Prøvetaking av avløpsvann driftsoperatørsamling, oktober 2003 Høstkonferansen, oktober 2003 Trykkreduksjon driftsoperatørsamling, desember 2003 Fullstendig adresse er: For kurset i praktisk rehabilitering av ledningsnett i des henvises det til håndboka No-Dig fra SSTT. Denne kan kjøpes fra Norsk Rørsenter as. Teknisk assistanse: Utgitt av: DRIFTSASSISTANSEN for vann og avløp I MØRE OG ROMSDAL Redaksjon: Møre og Romsdal fylke, Nærings- og miljøavdelinga, Fylkeshusa, 6404 Molde, Tlf.: Fax: Grafisk produksjon: Nærings- og miljøavdelinga, ved Sigrunn Myklebust Forsidefoto: Ø. Leren Trykk: EKH-trykk Opplag 500 eks 04/03 Stordal vassverk. Forslag til tiltak etter flom i Rikjenda 05/03 Tingvoll kommune. Optimalisering av filterspylesekvens - Vasslia behandlingsanlegg 06/03 Tingvoll kommune. Forslag til undersøkelser for å kartlegge årsaken til redusert hydraulisk kapasitet på filtrene - Vasslia vba. 07/03 Nesset kommune. Plan for uttak av vannprøver 08/03 Hareid kommune. Vassverkets ansvar ifm lukt- og smaksproblem på fergene i sambandet Hareid - Sulesund 09/03 Molde kommune. Dimensjonering av brannpumpe på Istad pumpestasjon Epanetberegning 10/03 Molde kommune. Kapasitet på ledning til Draget, Bolsøya - Epanetberegning 11/03 Molde kommune. Revidering av instruks for prøvetaking av avløpsvann 12/03 Aure kommune. Konsekvenser av dieselforurensing av vannkildene 12/03 Brattvåg vassverk. Evaluering av tilbud på prosesstyresystem og driftskontroll på behandlingsanlegget 01/04 Molde kommune. Vurdering av hjemmel for å pålegge abonnenter installasjon av fettutskiller 02/04 Gjemnes kommune. Evaluering av RA-Heggem - forprosjekt E-post nm@mrfylke.no Hjemmeside: