ENERGIRAPPORTEN. Hybride solceller/solfangere skal. Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA. Les mer! Sluttbrukerpriser

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ENERGIRAPPORTEN. Hybride solceller/solfangere skal. Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA. Les mer! Sluttbrukerpriser"

Transkript

1 Utgiver: Tekniske Nyheter DA Årgang 13 Nummer 19 Torsdag 2. juni ENERGIRAPPORTEN I dette nummeret: Hybride solceller/ solfangere skal produsere kwh elektrisitet og redusere el-forbruket til varmepumpen med kwh 2 Biogassforbruket var på 8 GWh i 3 Innenlands energiforbruk var på 213 TWh i 4 Økt fornybarandel for Norge i 5 Raps er det mest brukte biodrivstoffet i Norge 12 Kraftkommentar 13 ESA godkjenner Enovas støtte til Alcoa og Glencore 13 Hybride solceller/solfangere skal produsere kwh elektrisitet og redusere el-forbruket til varmepumpen med kwh Les mer! Klikk på tekst eller bilde, og du kommer direkte til saken! Energioversikt Spotpriser Nasdaq OMX, EEX og APXENDEX side 6 Sluttbrukerpriser Terminpriser Nasdaq OMX og EEX side 6 Elektrisitet side 9 Standard variabel kraftpris side 7 Energipris varmepumper side 10 Elsertifikater side 7 Fyringsolje side 10 Brent Blend (Nordsjø-olje) side 7 Propan side 10 Naturgass UK (Storbritannia) side 8 Pellets side 11 Kull side 8 Briketter side 11 Fyllingsgrader side 8 Flis side 11 Kraftutveksling side 9 Sammenlikning energipriser CO 2 -kvoter side 9 til næringsmarkedet side 12 Klikk på teksten, og du kommer direkte til diagrammet med prisen!

2 EnergiRapporten Årgang 13 Nummer 19 - Side 2 Bildet viser en hybrid solcelle/solfanger (PVT-panel). Kilde: MinimiseGroup.com Hybride solceller/solfangere skal produsere kwh elektrisitet og redusere el-forbruket til varmepumpen med kwh På Varden skole i Bergen skal det monteres 1 m 2 med hybride solceller/solfangere på taket. Det vil si at de fungerer som både solfangere og solceller og kan produsere både elektrisitet og varme. Tekst: Tekniske Nyheter Hybride solceller/solfangere (PVT) er egentlig en ganske grei teknologi. Det er et solpanel med en solkollektor like under, som drar ut varmen, sa Asbjørn Orheim Stoveland i Sweco da han fortalte om anlegget på årets Solenergidag torsdag 12. mai. Virkningsgraden til solceller er relativt kjent. Den ligger på til prosent avhengig av teknologi, sier Stoveland. Et av flere viktige parametre for et solcelleanlegg, er temperaturkoeffisienten. Den viser at jo varmere solcellene blir, desto mer faller virkningsgraden. Når solcellepaneler står ute i solen og produserer strøm så blir de varme, og man går glipp av en større andel av den tilgjengelige solproduksjonen, sier Stoveland. Spørsmålet som da meldte seg, er om vi kan trekke denne varmen ut av panelene og bruke den et annet sted, til oppvarming i bygget for eksempel, sier Stoveland. Det vil si, vi kan ta varmen fra et sted den er uønsket til et sted den er ønsket. Det er dette som er energikon- Fortsetter neste side Asbjørn Stoveland fra Sweco AS orienterte om prosjektet på Varden skole på Solenergidagen 12. mai. Foto: Tekniske Nyheter

3 EnergiRapporten Årgang 13 Nummer 19 - Side 3 Slik blir Varden skole med PVT-paneler på taket. Kilde: Og Arkitekter septet på Varden skole, sier Stoveland. Varmen ledes ut av panelene ved hjelp av rør. Varmen går da videre til akkumulering og til den kalde siden av en bergvarmepumpe. Den vil bli hjertet i energisystemet på Varden skole. Den skal forsyne bygget med ventilasjonsvarme, oppvarming og tappevann. Varmepumpen bruker primært en brønnpark som varmekilde. Når det er varme tilgjengelig og temperaturen i panelene er høy nok, brukes varmen fra PVT- panelene til å ettervarme vannet som kommer opp fra bakken og som skal videre til varmepumpen. Når vi trekker ut varmen på denne måten, får vi kjølt ned solcellene. Vi får økt produksjonen fra solcellene, og vi øker temperaturen på fordampningssiden på varmepumpen. Det vil si at vi øker COPen til varmepumpen og reduserer energiforbruket til den. Varmen brukes også til å forvarme varmt tappevann på skolen, og hvis vi har ytterligere overskuddsvarme så brukes den varmen til å lade borehullene, sier Stoveland. Avhengig av graden av kjøling, vil vi kunne øke den relative virkningsgraden av solceller med mellom 10 og prosent. I tillegg har vi varmeproduksjon som kan brukes andre steder. Dette viser resultatet av en studie vi gjorde i forkant av prosjektet, sier Stoveland. Sparer 40 prosent av tilgjengelig takareal Og ved å gjøre dette er det mulig å spare så mye som 40 prosent av tilgjengelig takareal. Hvis vi skulle ha skiftet ut PVT-anlegget med et adskilt solcelle- og solfangeranlegg, måtte vi har økt solcellearealet for å kompensere for mangel på kjøling, og ha lagt på ekstra solfangere for å få ekstra varmeproduksjon, sier Stoveland. På Varden skole, som er under bygging, skal det skal det monteres 1 m 2 PVT-paneler. Med disse har vi som mål å produsere kwh elektrisitet og å redusere el-forbruket til varmepumpen med kwh sammenlignet med en standardløsning, sier Stoveland. Fra 210 kwh per m 2 år til 39 kwh per m 2 Varden skole er et bygg fra 1964 som Bergen kommune skal rehabilitere. Vi valgte så se helhetlig på bygget, og ikke bare få inn et energiproduksjonssystem, men også få ned energiforbruket. Målet er å dekke så mye av energiforbruket som vi kan med lokale energikilder, det vil si sol og varme fra grunnen, sier Stoveland. Historisk sett er energiforbruket på dette bygget 210 kwh per m 2 per år. Det skal vi redusere til 39 kwh per m 2, sier Stoveland. Dette skal de klare ved å ta for seg bygget i to deler. Bygningsdel A skal rehabiliteres så mye som mulig. Det skal tettes, elimineres kuldebroer, etterisoleres og settes inn nytt teknisk system osv. Bygningsdel B skal rives og gjenoppbygges som passivhus. Sommeren 17 skal dette bygget være realisert, så vi gleder oss til å se hvordan dette vil virke og om det svarer til forventningene, sier Asbjørn Orheim Stoveland i Sweco. Biogassforbruket var på 8 GWh i For ble det gjennomført en omfattende undersøkelse av biogassbruken i Norge. Resultatene viste et biogassforbruk i Norge på totalt 8 GWh. Dette melder SSB. Av dette gikk rundt 48 GWh til fjernvarme eller kraftproduksjon. Det øvrige fordelte seg med henholdsvis GWh på industri, 105 GWh til transport og 126 GWh til for eksempel oppvarming i andre forbruksgrupper. Biogass kommer hovedsakelig fra gjæring uten oksygen av organisk avfall, som kloakkslam, matavfall og husdyrgjødsel. Det kan brukes som drivstoff til transportformål, som innsatsfaktor i fjernvarme, kraftproduksjon eller industriformål eller til oppvarming. Det har vært ønskelig å øke bruken av biogass i Norge siden denne energikilden kan erstatte fossilt brensel. En annen fordel er at man da får utnyttet en gass som ellers forårsaket store utslipp til luft om den ikke brennes. Biogass utgjorde rundt 2 prosent av totalt biobrenselsforbruk i, og det ble brukt dobbelt så mye som året før. Men denne økningen må sees i sammenheng med at det ble hentet inn data fra enda flere aktører på dette markedet for.

4 EnergiRapporten Årgang 13 Nummer 19 - Side 4 Innenlands energiforbruk var på 213 TWh i Det totale energiforbruket innenlands utgjorde 213 TWh i. Det er 1,5 prosent mer enn året før som var et uvanlig varmt år. Stadig mer fornybar energi kombinert med nedgang i samlet energiforbruk bidro til at Norge i oppfylte de internasjonale kravene i fornybardirektivet med god margin. Økningen i energiforbruket må sees i sammenheng med at det var en kraftig nedgang i forbruket i som følge av at det var rekordvarmt dette året, melder SSB. hadde en gjennomsnittstemperatur 2,2 grader over normalen. var også varmt, men ikke like varmt. Gjennomsnittstemperaturen for hele landet i var 1,8 C over normalen, og året ble det tredje varmeste siden Økning for husholdninger og tjenesteyting I energibalansen fordeles energiforbruket utenom energinæringene på hovedgruppene industri, transportformål og andre forbruksgrupper, som hver stod for henholdsvis 31, 27 og 42 prosent av forbruket i. I tillegg brukes det en del energi som råstoff i industrien. Dette utgjorde 23TWh, men er skilt ut fra øvrig forbruk i energibalansen og er ellers ikke med i tall som presenteres her. Energiforbruket steg mest i såkalte andre forbruksgrupper der husholdninger og tjenesteytende næringer er de dominerende undergruppene. Strøm er det viktigste energiproduktet og står for tre fjerdedeler av forbruket i disse forbruksgruppene. Dette forbruket steg med rundt 3 prosent fra til. Forbruk av petroleumsprodukter, som fyringsolje og parafin, gikk ned med 3 prosent i samme periode. Det var også en økning i bruken av biobrensel på om lag 10 prosent. Vedfyringen økte med 10 prosent Rundt 12 prosent av husholdningenes energiforbruk er fra ved. I ble det brent i overkant av 1,2 millioner tonn ved i Norge. Sammenlignet med året før var det en oppgang i vedforbruk i boliger og fritidsboliger på 10 prosent. 1 million tonn ved ble brent i boliger, mens 0,2 millioner tonn gikk med i fritidsboliger. Til tross for økningen var forbruket av ved i det nest laveste som er beregnet siden undersøkelsen startet i 05. Fortsetter neste side

5 EnergiRapporten Årgang 13 Nummer 19 - Side 5 Ved er det mest brukte biobrenselet i Norge og utgjorde rundt halvparten av det totale forbruket av biobrensler her til lands i. Deretter fulgte flis/ treavfall i industrien som utgjorde 22 prosent. På tredjeplass kom biodrivstoff som stod for 14 prosent. Økende energiforbruk i transport I ble rundt 57 TWh brukt til transport. Dette er rundt 1,5 prosent over nivået fra året før. Forbruket av bensin har gått stadig nedover de siste årene, og det gikk videre ned i, med 6 prosent mindre enn året før. Bruken av diesel steg derimot med rundt 3 prosent. Det ble brukt 190 millioner liter biodrivstoff i, noe som er en økning på rundt 10 prosent fra året før. Dette utgjorde samlet sett 4,6 prosent av totalt salg av bensin og avgiftspliktig diesel i, mens tilsvarende andel for var 4,2 prosent. Krav om innblanding av biodrivstoff i drivstoff til veitrafikk steg fra 3,5 prosent til 5,5 prosent fra 1. juli. Samlet bruk av tungolje, inklusiv det som går til utenriks sjøfart, kom opp i rundt tonn i, noe som er knapt en tredjedel av tungoljeforbruket i. Tungoljen har særlig blitt brukt innenfor sjøfart og fiske, i tillegg til i industrien. Det har imidlertid vært et politisk ønske om å gå over til alternative, mer miljøvennlige drivstoff med lavere svovelinnhold. Internasjonale lovverk som forbyr bruk av drivstoff med høyt svovelinnhold, ble gjeldende fra januar, og derfor er dette forbruket kraftig redusert. Forbruket av naturgass i innenriks sjøfart steg med rundt 7 prosent, noe som tyder på at det har vært en overgang fra olje til gass innen skipsfart. Det er hovedsakelig LNG, flytende naturgass, som brukes i sjøfart, og dette utgjør rundt prosent av energiforbruket i denne kategorien. Det var også en kraftig økning i naturgassforbruket i utenriks sjøfart i. 180 GWh til elbiler Det var en kraftig økning i antall el-biler også i, og antallet el-personbiler kom opp i I gjennomsnitt kjører el-personbiler rundt kilometer i året, og beregnet strømforbruk for disse blir da rundt 180 GWh. I tillegg kommer strømforbruk i noen el-drevne busser, varebiler og motorsykler. Totalt sett utgjorde el-kjøretøyer rundt 2,6 prosent av kjøretøyparken i. Tilnærmet uendret energibruk for industrien Selv om energiforbruket varierer fra energiprodukt til energiprodukt, har industriens samlede energiforbruk vært tilnærmet uendret siden. Forbruket av strøm, som også er det viktigste energiproduktet i industrien, gikk ned med 0,4 prosent, mens bruken av biobrensel steg med rundt 10 prosent. Det var også en særlig stor oppgang i bruk av LPG til energiformål, med rundt prosent i perioden. Dette forbruket stod for knapt 3 prosent av industriens samlede forbruk i. Det meste av LPG-en som brukes i industrien, benyttes som råstoff i produksjon av kjemiske råvarer, melder SSB. Det var en kraftig økning i antall el-biler også i, og antallet el-personbiler kom opp i Økt fornybarandel for Norge i EUs fornybardirektiv trådte i kraft i Norge i og innebærer at andelen fornybar energi i det totale energiforbruket skal stige til 67,5 prosent, mens fornybarandelen i transport skal øke til 10 prosent i. Fra til steg Norges fornybarandel fra 66,7 til hele 69,2 prosent, melder SSB. Dermed var andelen nesten 2 prosentpoeng over målsetningen for. Dette har sammenheng med hvordan fornybarbrøken beregnes. Det var svært varmt i, og samlet energiforbruk gikk dermed betydelig ned. Da gikk samtidig nevneren i fornybarbrøken tilsvarende ned. Telleren i denne brøken beregnes imidlertid hovedsakelig ut fra vannkraftproduksjonen, som økte litt fra til. Dermed fikk man en kraftig oppgang i fornybarandelen for landet som helhet. Fornybarandelen i transport var på 4,8 prosent i. Fra og med var det et krav at landene skulle dokumentere at biodrivstoffet oppfyller bestemte bærekraftskriterier. Denne dokumentasjonen har ikke vært tilgjengelig for Norge før for året, og det er dermed først fra at dette kan tas med i de offisielle tallene. Fornybarandelen for vil bli beregnet i løpet av vinteren /17.

6 EnergiRapporten Årgang 13 Nummer 19 - Spotpris uke 21* Gjennomsnittlig daglig systempris hos Nord Pool: Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag 22,7 22,4 22,6 23,4 24,0 21,4 19,4 Gjennomsnitt for uke 21 Energioversikt Elkraft Systempris Nord Pool EEX*** APXENDEX **** 22,3 24,3 28,1 NO1** NO2** NO3** NO4** NO5** 21,8 21,8 22,3 21,6 21,8 Gjennomsnitt mai : 21,0 21,0 21,9,8 21,0 Gjennomsnitt 1. kvartal : 22,6 21,1 22,0 21,5 21,1 Øre/kWh Spotpris EEX APX Diagrammet viser en sammenligning av systemprisene hos Nord Pool i årene til, og prisen på EEX og APX i. Kilde: Nord Pool Spot, EEX og APX * Prisene er oppgitt i øre per kilowattime (kwh). ** For oversikt over elspotområdene, klikk her! *** EEX (European Energy Exchange) **** APXENDEX NL Elterminmarkedet Side 6 Nasdaq OMX EEX Juli 16 19,6 23,7 August 16,3 23,7 September 16 21,3 26,8 Oktober 16 21,8 26,5 November 16 24,2 27, ,1 24,5 18,4 24,1 19,0 24,7 Prisene er oppgitt i øre/kwh og er innhentet tirsdag i utgivelsesuken. Omregningen fra EURO til NOK er basert på siste ukes gjennomsnittskurs fra Norges Bank. Kilde: Nasdaq OMX (tidligere Nord Pool) og EEX (European Energy Exchange) Sammenligning av NO1, NO2, NO3, NO4 og NO5 Øre/kWh NO1 NO2 NO3 NO4 NO5 Diagrammet viser utviklingen i prisene for elspotområdene NO1, NO2, NO3, NO4 og NO5. For oversikt over elspotområdene, klikk her!

7 EnergiRapporten Årgang 13 Nummer 19 - Øre/kWhk Sammenligning av standard variabel kraftpris Diagrammet viser den laveste prisen per uke for leverandører i Oslo. Kilde frem til uke 27 i, er Konkurransetilsynet. Fra er kilden elskling.no. Energioversikt Side 7 Prissammenligning tirsdag i uke 23 - Listen viser oppdaterte priser hos de leverandørene som har den laveste prisen på standard variabel kraftpris i Oslo, ifølge oversikten til elskling.no. Prisen er basert på et årlig forbruk på 000 kwh. Prisen inkluderer faste avgifter, fakturagebyr og moms. Prisen til og med uke 27 i er basert på Konkurransetilsynets oversikt som ble lagt ned i. Agva Kraft AS 1, Akraft AS 13,50 Gudbrandsdal Energi AS 13,90 Elsertifikater 21: 13,8 øre/kwh Prisen gjelder elsertifikater i det norsksvenske elsertifikatmarkedet. Prisen er i NOK og er basert på informasjon fra flere kilder. Prisen er eks. mva. Elsertifikater Olje (Brent Blend) Gjennomsnittspris uke 21*: 49,0 Gjennomsnittspris : 53, Gjennomsnittspris : 100, Gjennomsnittspris : 108,80 Gjennomsnittspris : 111,80 Gjennomsnittspris : 110,95 Gjennomsnittspris : 80,27 Gjennomsnittspris : 62,18 Gjennomsnittspris 08: 98,96 Gjennomsnittspris 07: 72,27 Gjennomsnittspris 06: 64,88 Gjennomsnittspris 05: 53,54 Gjennomsnittspris 04: 38,14 * Prisene er oppgitt i US dollar per fat. Kilde: Reuters og SSB US dollar per fat Oljepris Brent Blend

8 EnergiRapporten Årgang 13 Nummer 19 - Energioversikt Side 8 21: 12,1 øre/kwh Naturgass Futures* Prisen er et ukesgjennomsnitt basert på tall fra flere byråer som refererer prisene på den britiske gassbørsen NBP (National Balancing Point). Prisen over, og i tabellen, gjelder for levering i den etterfølgende måned. Dette er en engelsk markedspris, og er ikke relevant for det norske gassmarkedet Naturgass August 16 13,6 September 16 13,5 Oktober 16 14,2 November 16,2 Desember 16,8 Januar 17 16,0 Februar 17 16,1 * Prisen er et ukesgjennomsnitt basert på tall fra flere byråer som refererer futures-priser på den britiske gassbørsen NBP (National Balancing Point), og er oppgitt i øre/kwh. Prisene er omregnet fra pence/therm. En therm = 29,31 kwh. Omregningen fra GBP til NOK er basert på sist ukes gjennomsnittskurs fra Norges Bank. Kull 21: 6,0 øre/kwh Prisen gjelder kull levert Rotterdam, Amsterdam og Antwerpen. Prisene er omregnet fra US dollar/tonn til øre/ kwh. Energiinnhold: 7 kwh/kg. Omregningen fra US dollar til NOK er basert på sist ukes gjennomsnittskurs fra Norges Bank. Øre pr. kwh Kull Vannmagasinenes fyllingsgrad 21 Hele landet 46,9 Elspotområde NO1 49,8 Elspotområde NO2 55,1 Elspotområde NO3 40,1 Elspotområde NO4 52,1 Elspotområde NO5 26,7 Få oversikt over elspotområdene, klikk her! Fyllingsgrad i prosent Median Diagrammet viser en sammenligning av fyllingsgradene i årene fra til, samt median fra 1990 til og med 05. Kilde: SSB/NVE

9 EnergiRapporten Årgang 13 Nummer 19 - Energioversikt Kraftutvekslingen med utlandet ** ** ** ,3 TWh + 4,2 TWh + 3,8 TWh GWh Totalt ** GWh Totalt ** + 30 GWh Totalt ** GWh Totalt ** GWh Totalt ** + 50 GWh Totalt ** GWh Totalt ** GWh Totalt 08** GWh Side 9 Forklaring på diagrammene Diagrammet under til venstre viser kraftutvekslingen per år fra 07 til og med, og utvekslingen hittil i. Diagrammet under til høyre viser utviklingen i, sammenlignet med utviklingen i 08 til og med. + = Eksport = Import * Kilde: Statnett ** Kilde: NVE GWh Kraftutveksling GWh Kraftutveksling UKE 21 CO 2 -kvotehandel Desember : 55,8 Desember 17: 56,1 90 Kvotehandel CO 2 Prisene er i NOK per tonn CO 2 og viser prisen for fredag i gjeldende uke. Kilde: Nasdaq OMX/ICE Omregningen fra EURO til NOK er basert på siste ukes gjennomsnittskurs fra Norges Bank. 21: 60,9 øre/kwh NOK Sluttbrukerpriser for næringsmarkedet Elektrisitetspris Prisen er basert på: - Siste ukes gjennomsnittspris fra NO1(Øst-Norge) - Påslag på 1 øre per kwh - Elsertifikatpåslag 2,1 øre/kwh* - Nettleie på øre per kwh - Forbruksavgift på 16,00 øre per kwh Merverdiavgift er ikke medregnet. * Snitt Øre/kWh Elektrisitet UKE

10 EnergiRapporten Årgang 13 Nummer 19 - Energioversikt Energipris ved bruk av varmepumper Side COP 2,5*: 24,4 øre/kwh COP 3** :,3 øre/kwh Prisen er basert på: - COP luft til luft 2,5* - COP væske/vann til vann 3** - Siste ukes gjennomsnittspris fra NO1(Øst-Norge) - Påslag på 1 øre per kwh - Elsertifikatpåslag 2,1 øre/kwh - Nettleie på øre/kwh - Forbruksavgift på 16,00 øre per kwh Merverdiavgift er ikke medregnet. Øre/kWh Energipris varmepumper 35 COP 2,5 COP 3 COP/Varmefaktor Sier hvor mange ganger mer varme du får igjen i forhold til tilført elektrisitet. Finnes ved å dele avgitt effekt med tilført effekt UKE 2 13 Fyringsolje 22*: 62,7 øre/kwh * Prisen er basert på 22 prosents rabatt på veiledende pris til bedriftskunder hos de største leverandørene, og er inklusiv mineraloljeavgift, men eksklusiv merverdiavgift og transporttillegg. Det er ikke gjort korreksjon for virkningsgrad Fyringsolje UKE 21*: 39,9 øre/kwh * Prisen er basert på tall fra flere byråer som refererer den internasjonale propanprisen. Historisk sett er prisen vi opererer med stort sett sammenfallende med prisene i Platts-indeksene som er hovedreferansen i det norske markedet, men i enkelte måneder vil det være merkbare forskjeller. Dette pluss tankstørrelse og lokale leveringsforhold kan gjøre at prisen vi oppgir kan variere i forhold til prisen som oppnås hos norske leverandører. Prisen er inklusiv et påslag på kr. 1, per kilo, og tar utgangspunkt i et årsforbruk på cirka 400 tonn. Påslaget inkluderer frakt i Oslos nærområde. Prisene er omregnet fra cent/gallon til øre/ kwh. Energiinnhold: 12,87 kwh per kg. Fra 1.9. inkluderer prisen CO 2 -avgift. Den er nå på kr. 1,26 per kg (9,8 øre/kwh). Omregningen fra US dollar til NOK er basert på siste ukes gjennomsnittskurs fra Norges Bank. Propan Propan Det er ikke gjort korreksjon for virkningsgrad. Prisen er eks. mva.

11 EnergiRapporten Årgang 13 Nummer 19 - Energioversikt Pellets Side 11 21*: 28,7 øre/kwh * Prisen gjelder bulkleveranser til kunder opplastet ved fabrikk. Prisen er omregnet fra kilo til øre/kwh, og er en gjennomsnittspris basert på informasjon fra flere leverandører på Østlandet. Energiinnhold 4,8 kwh per kilo. Prisen er eksklusiv mva. Det er ikke gjort korreksjon for virkningsgrad Pellets PS! Fra uke 40- gjelder prisene opplastet ved fabrikk. Tidligere var prisene inkludert transport med inntil 0 km. Briketter 21*: 19,4 øre/kwh * Prisen gjelder rene trebriketter fritt opplastet ved fabrikk og i fulle lastebillass. Prisen er omregnet fra kilo til øre/kwh, og er en gjennomsnittspris basert på informasjon fra flere leverandører i Sør-Norge. Energiinnhold: 4,65 kwh per kg Prisen er eksklusiv mva. Det er ikke gjort korreksjon for virkningsgrad. PS! Prisendringen i januar skyldes at vi har økt energiinnholdet fra 4,5 til 4,65 kwh per kg Briketter Flis 21: Stammevedflis Fuktighet: < 35 prosent: øre/kwh > 35 prosent: 18,5 øre/kwh Flis * Prisen gjelder stammevedflis med en fuktighet over 35 prosent og under 35 prosent. Prisen er basert på informasjon fra leverandører i Øst-Norge, opplastet ved terminal. Prisene er eksklusiv mva. Det er ikke gjort korreksjon for virkningsgrad. PS! Da omsetningen av grotflis så å si har blitt borte etter at tilskuddsordningen forsvant i, har vi fjernet denne prisen fra oversikten. PS! Fra uke 40- gjelder prisene opplastet terminal. Tidligere var prisene inkludert transport med inntil 5 mil Stammevedflis < 35 prosent fuktighet Stammevedflis > 35 prosent fuktighet

12 EnergiRapporten Årgang 13 Nummer 19 - Side 12 Sammenlikning av energipriser til næringsmarkedet Sammenlikning energipriser til næringsmarkedet Fyringsolje Elektrisitet Propan Pellets Energipris VP COP 2,5 Energipris VP COP 3 Briketter Flis > 35 fuktighet 0 Gjennomsnitt mai ( 18-21) Flis < 35 fuktighet Diagrammet viser en sammenlikning av gjennomsnittlige energipriser for mai (uke 18-21). Denne vil bli oppdatert månedlig. Det er ikke gjort korreksjon for virkningsgrad. Fyringsolje Elektrisitet Propan Pellets VP COP 2,5 Øre/kWh 61,1 60,2 39,8 29,8 24,1 VP COP 3 Briketter Flis > 35 fuktighet Flis < 35 fuktighet Øre/kWh 19,8,2 18 For mer informasjon om prisene, se side 9 til 11. Raps er det mest brukte biodrivstoffet i Norge Biodrivstoffet som rapporteres til Miljødirektoratet er først og fremst produsert av raps. Biodrivstoffet halverer de direkte utslippene av klimagasser over livsløpet sammenliknet med diesel og bensin. Indirekte utslipp er ikke inkludert. Nesten alt biodrivstoffet som ble rapportert til Miljødirektoratet for er framstilt av matvekster, såkalt første generasjons biodrivstoff, som raps, mais, soya og sukkerroer, melder Miljødirektoratet. I underkant av 85 prosent av biodrivstoffet er laget av raps og rapskake, mens seks prosent av biodrivstoffet er produsert av mais. En prosent er produsert av skogsavfall i Norge. I brukte ingen av de som omsatte biodrivstoff, palmeoljebasert biodrivstoff til å oppfylle omsetningskravet, og bare en prosent av biodrivstoffet var laget av palmeoljeproduktet PFAD (Palm fatty acid distillate). Drøyt 90 prosent av biodrivstoffet som ble rapportert inn var biodiesel, mens snaut 10 prosent var bioetanol. Biodiesel kan brukes istedenfor vanlig diesel, mens bioetanol kan erstatte bensin. Så godt som alt biodrivstoff som brukes i Norge er importert, i hovedsak fra Tyskland (60 prosent) og Frankrike (11 prosent).

13 EnergiRapporten Årgang 13 Nummer 19 - Side 13 Utgiver: Tekniske Nyheter DA Fjellveien Kråkerøy Telefon: E-post: Foretaksnr.: NO mva Antall utgaver per år: 40 Abonnementspris: Kr. 745,- per år eks. mva. Bestill abonnement her! Ansvarlig redaktør: Stig Granås E-post: Salgsansvarlig: Annelen Granås E-post: ISSN Vår internettadresse: Neste utgave utgis torsdag 9. juni Kraftkommentar Magasinfyllingen opp 6 prosentpoeng Snøsmelting gjorde at magasinfyllingen gikk opp med 6 prosentpoeng i forrige uke. Dette er fjerde uke på rad med øking i magasinfyllingen, noe som viser at fyllingssesongen er godt i gang, melder NVE. Ved starten av året lå vi 10 prosentpoeng over median og høyere enn historisk maksimum. Gjennom vinteren har fyllingsgraden i vannmagasinene nærmet seg median. Ved utgangen av uke 21 EFTAs overvåkingsorgan ESA har godkjent Enovas investeringer i Alcoa og Glencore Nikkelverk. var fyllingsgraden i norske magasiner på 46,9 prosent. Prisen på olje påvirker prisen på strøm Akkurat nå er det ingenting som påvirker prisen på strøm mer enn prisen på olje, mener Los Energy. Det betyr at hendelser i Midt- Østen, Venezuela og Afrika bestemmer hva du betaler for strøm for eksempel på Sørlandet. Selv flom og Vi er svært fornøyde med ESAs beslutninger. Norge har nå en mulighet til å bidra til at framtidens produksjon av både aluminium, kobber og sink blir mer energieffektiv og klimavennlig, sier administrerende direktør Nils Kristian Nakstad i Enova i en melding fra Enova. Overvåkingsorganet ESA har vurdert om støtten fra Enova er i tråd med statsstøttereglene i EØS-avtalen, gjennom blant annet å veie eventuell konkurransevridning opp mot prosjektenes potensialer for positive energi- og klimaeffekter. Utviklingen av grønn teknologi i EØS-området er viktig for å opprettholde vekst og for å møte de store miljø- og klimautfordringene. ESA ser positivt på at industrien vil prøve ut mer miljøvennlige produksjonsprosesser og har også tidligere godkjent støtte til slike prosjekter, sier ESA-president Sven Erik Svedman. nestenflom i flere deler av landet, som vanligvis fører til lavere strømpriser, har ikke klart å motvirke effekten av stigende oljepris. Strømprisen har fulgt med oppover, sier Andreas Myhre, direktør for krafthandel i LOS Energy. Ressurssituasjonen, altså tilgangen på vann for vannkraftprodusentene, er noe dårligere enn hva vi har sett de siste årene, og derfor holder prisene seg noe sterkere i år, sier Myhre. ESA godkjenner Enovas støtte til Alcoa og Glencore Alcoa kan få inntil 280 millioner kroner i støtte fra Enova til å prøve ut en avansert smelteteknologi for en mer bærekraftig produksjon av aluminium, mens Glencore Nikkelverk kan få inntil 380 millioner til å prøve ut en ny teknologi som skal gjøre produksjonen av kobber mer energieffektiv. Disse prosjektene ville ikke ha blitt realisert uten offentlig støtte, konkluderer ESA. EnergiRapporten kan distribueres til medarbeidere på samme gateadresse Det er tillatt å distribuere EnergiRapporten til medarbeidere på samme arbeidssted. Det vil si til medarbeidere på samme gateadresse. All annen distribusjon er forbudt, med unntak av det som kommer frem i neste avsnitt. Videreformidling mot tillegg i abonnementsprisen Mot et tillegg i abonnementsprisen kan EnergiRapporten videredistribueres til avdelingskontorer, datterselskaper, eller medarbeidere lokalisert på annen gate- eller veiadresse. For mer informasjon om dette, klikk her! EnergiRapporten kan ikke legges ut på websider Det er ikke tillatt å legge hele utgaver av EnergiRapporten ut på egne websider. Enkeltsaker kan legges ut etter tillatelse fra utgiver.

ENERGIRAPPORTEN. Kan få gratis oppvarmet. vann fra tre kilometer dyp energibrønn. Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA. Les mer!

ENERGIRAPPORTEN. Kan få gratis oppvarmet. vann fra tre kilometer dyp energibrønn. Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA. Les mer! Utgiver: Tekniske Nyheter DA Årgang 10 Nummer 34 Torsdag 7. november ENERGIRAPPORTEN I dette nummeret: Kan få gratis oppvarmet vann fra tre kilometer dyp energibrønn 2 Kan produsere strøm med en vanntemperatur

Detaljer

ENERGIRAPPORTEN. Lønnsomt med overgang til sentralisert web-løsning Les mer! Flis og deponigass skal varme bygg i Steinkjer.

ENERGIRAPPORTEN. Lønnsomt med overgang til sentralisert web-løsning Les mer! Flis og deponigass skal varme bygg i Steinkjer. Utgiver: Tekniske Nyheter DA Årgang 8 Nummer Torsdag. august ENERGIRAPPORTEN I dette nummeret Lønnsomt med overgang til sentralisert web-løsning 2 Lavere kostnader med sentralisert styring 3 Flis og deponigass

Detaljer

ENERGIRAPPORTEN. Halmfyringsanlegg har lavest varmekostnad. Bølgekraftverk som skal fungere i ekstremvær. Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA

ENERGIRAPPORTEN. Halmfyringsanlegg har lavest varmekostnad. Bølgekraftverk som skal fungere i ekstremvær. Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA Utgiver: Tekniske Nyheter DA Årgang 10 Nummer 24 Torsdag 22. august ENERGIRAPPORTEN I dette nummeret: Halmfyringsanlegg har lavest varmekostnad 2 Bølgekraftverk som skal fungere i ekstremvær 4 Fartsdumper

Detaljer

ENERGIRAPPORTEN. Skal styre 10 prosent av norske gatelys. BioCHP kan bli en av løsningene i 500-800 nullutslippsbygg Les mer!

ENERGIRAPPORTEN. Skal styre 10 prosent av norske gatelys. BioCHP kan bli en av løsningene i 500-800 nullutslippsbygg Les mer! Utgiver: Tekniske Nyheter DA Årgang 0 Nummer 5 Torsdag 7. februar ENERGIRAPPORTEN I dette nummeret: Skal styre 0 prosent av norske gatelys 2 Ble hedret på Enovakonferansen 3 BioCHP kan bli en av løsningene

Detaljer

ENERGIRAPPORTEN. Alle kystkommuner burde hente energi fra sjøvann Les mer! Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA. Les mer!

ENERGIRAPPORTEN. Alle kystkommuner burde hente energi fra sjøvann Les mer! Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA. Les mer! Utgiver: Tekniske Nyheter DA Årgang Nummer 2 Torsdag 6. juni ENERGIRAPPORTEN I dette nummeret Alle kystkommuner burde hente energi fra sjøvann 2 Nytt oppdrag til Rambøll i Akershus EnergiPark 4 Kjøleanlegg

Detaljer

ENERGIRAPPORTEN. Skal installere 450 000 m2 med solceller

ENERGIRAPPORTEN. Skal installere 450 000 m2 med solceller Utgiver: Tekniske Nyheter DA Årgang 8 Nummer 9 Fredag 3. juni ENERGIRAPPORTEN I dette nummeret Pilotprosjekt innen rensing av vannbårne anlegg: Gjennomsnittlig nedgang i energibruken på 0 prosent 2 Overraskende

Detaljer

ENERGIRAPPORTEN. Norges første energipositive bygg skal ha cirka 2 100 m2 med solceller Les mer! vindkraft i 2011. Energioversikt

ENERGIRAPPORTEN. Norges første energipositive bygg skal ha cirka 2 100 m2 med solceller Les mer! vindkraft i 2011. Energioversikt Utgiver: Tekniske Nyheter DA Årgang 9 Nummer 10 Torsdag 22. mars 2012 ENERGIRAPPORTEN I dette nummeret: Norges første energipositive bygg skal ha cirka 2 100 m2 med solceller 2 Blir Skandinavias største

Detaljer

ENERGIRAPPORTEN. Energiforbruk på 95,5 kwh per m2 i første driftssesong. Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA. Les mer!

ENERGIRAPPORTEN. Energiforbruk på 95,5 kwh per m2 i første driftssesong. Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA. Les mer! Utgiver: Tekniske Nyheter DA Årgang 10 Nummer 1 Torsdag 10. januar ENERGIRAPPORTEN I dette nummeret: Snøsmelteanlegg i Gjøvik kommune: Energiforbruk på 95,5 kwh per m2 i første driftssesong 2 Tilført energibruk

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 12. april:

Kraftsituasjonen pr. 12. april: : Fortsatt kraftimport til Norge Kraftutvekslingen med de andre nordiske landene snudde fra norsk eksport i uke 12, til import i uke 13. Også i uke 14 har det vært en norsk kraftimport. Prisene i Tyskland

Detaljer

ENERGIRAPPORTEN. Strømstyringssystemet. vaktmesteren. kan installere selv. tonn. Fra 2010 til 2012 ventes det norske pelletsforbruket å øke med 55 000

ENERGIRAPPORTEN. Strømstyringssystemet. vaktmesteren. kan installere selv. tonn. Fra 2010 til 2012 ventes det norske pelletsforbruket å øke med 55 000 Utgiver: Tekniske Nyheter DA Årgang Nummer 37 Torsdag 24. november 20 ENERGIRAPPORTEN I dette nummeret Strømstyringssystemet vaktmesteren kan installere selv 2 Sandvika kan få verdens nordligste energipositive,

Detaljer

ENERGIRAPPORTEN. Skal levere 2,6 GWh varme Les mer! Nå starter kampen om sannheten om hva som varmer opp Norge Les mer! Vanse nærvarmeanlegg er åpnet:

ENERGIRAPPORTEN. Skal levere 2,6 GWh varme Les mer! Nå starter kampen om sannheten om hva som varmer opp Norge Les mer! Vanse nærvarmeanlegg er åpnet: Utgiver: Tekniske Nyheter DA Årgang Nummer 0 Torsdag 24. mars ENERGIRAPPORTEN I dette nummeret Vanse nærvarmeanlegg er åpnet: Skal levere 2,6 GWh varme 2 Konsesjon til bygging av ny 32 kv kraftledning

Detaljer

Lønnsomhet/økonomi ved valg av ulike bioenergiløsninger. Per Jakob Svenkerud Senior rådgiver Energikontoret AS

Lønnsomhet/økonomi ved valg av ulike bioenergiløsninger. Per Jakob Svenkerud Senior rådgiver Energikontoret AS Lønnsomhet/økonomi ved valg av ulike bioenergiløsninger Per Jakob Svenkerud Senior rådgiver Energikontoret AS Type brensel (store lokale variasjoner!) Type brensel (store lokale variasjoner!) Valg av

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 21. juni:

Kraftsituasjonen pr. 21. juni: : Lavt tilsig femte uke på rad Beregnet tilsig til det norske kraftsystemet var 5,5 TWh i uke 24. Det er 9 prosent av normalt, og tilsiget har nå vært under normalt de siste fem ukene. Likevel økte tilsiget

Detaljer

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry 1956 1972 1994 2008 Tiden går, morgen dagens Bio8 har utslipp tatt utfordringen! er ikke skapt Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007 Kilde SSB og Econ Pöyry Note til skjema Tallene

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 18. mai:

Kraftsituasjonen pr. 18. mai: : Betydelig økning i fyllingsgraden Stor snøsmelting førte til at tilsiget til de norske vannmagasinene var 5,8 TWh i uke 19. Samtidig har kraftproduksjonen i Norge denne uken vært relativt lav. Sammenlignet

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 20. februar:

Kraftsituasjonen pr. 20. februar: Kraftsituasjonen pr. 2. februar: Høy eksport fra Sør-Norge Det var høy ensidig eksport fra Sør-Norge til Sverige og Danmark i uke 7. Dette kan forklares med høy vannkraftproduksjon og lavere pris i Sør-Norge

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 2. januar:

Kraftsituasjonen pr. 2. januar: : Høy norsk kraftimport i den siste uken av 27 Det var tilnærmet full import av elektrisk kraft til Norge i uke 52, og den samlede norske nettoimporten var 334. Det er den høyeste importen siden uke 4

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 22. februar:

Kraftsituasjonen pr. 22. februar: : Lavere produksjon og eksport enn på samme tid i fjor Lavere tilsig og mindre snø i fjellet enn på samme tid i fjor har ført til at den norske kraftproduksjonen nå er lavere enn for ett år siden. I uke

Detaljer

Transportsektorens rolle i veien til lavutslippssamfunnet: status og mulige tiltak

Transportsektorens rolle i veien til lavutslippssamfunnet: status og mulige tiltak Transportsektorens rolle i veien til lavutslippssamfunnet: status og mulige tiltak Are Lindegaard, Miljødirektoratet, frokostseminar i regi av Norsk Petroleumsinstitutt Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling

Detaljer

Faktahefte. Make the most of your energy!

Faktahefte. Make the most of your energy! Faktahefte Smarte elever sparer energi Make the most of your energy! Energiforbrukets utvikling Opp igjennom historien har vår bruk av energi endret seg veldig. I steinalderen ble energi brukt til å tilberede

Detaljer

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Energi- og klimaregnskap Utgave/dato: 1 / 2009-09-01 Arkivreferanse: - Oppdrag:

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Kjerstin Dahl Viggen NVE kdv@nve.no Kraftmarkedet, kvotemarkedet og brenselsmarkedene henger sammen! 2 Et sammensatt bilde Kvotesystemet

Detaljer

Leverandørskifteundersøkelsen 2. kvartal 2006

Leverandørskifteundersøkelsen 2. kvartal 2006 Leverandørskifteundersøkelsen 2. kvartal 2006 Sammendrag Omlag 66 000 husholdningskunder skiftet leverandør i løpet av 2. kvartal 2006. Dette er en nedgang fra 1. kvartal 2006, da omlag 78 200 husholdningskunder

Detaljer

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bransjen er positiv til økt bruk av biodrivstoff Satsningsområde Et viktig tiltak for å redusere

Detaljer

Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE

Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE Workshop energibruk hos Enova, 6. oktober 2009 Utfordringer knyttet til energibruk Økt fokus på klima/miljø Stadige endringer i energibruksutvikling

Detaljer

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET KLIMAFORLIKET FRA JUNI 2012 «TEK15» ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER BIOFYRINGSOLJE STØTTEORDNINGER Innlegg av Rolf Munk

Detaljer

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava 1 Forretningsidé; Glava sparer energi i bygg og tar vare på miljøet. Totalleverandør av isolasjon og tetting

Detaljer

Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.06

Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.06 Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.6 Det nordiske kraftmarkedet Deregulert i perioden 1991-2 Pris bestemmes av tilbud og etterspørsel Flaskehalser gir prisforskjeller Produksjon og forbruk bestemmes av

Detaljer

Produksjon av bioenergi i Telemark

Produksjon av bioenergi i Telemark Produksjon av bioenergi i Telemark Jon Hovland Hva er Tel-Tek? Tek? Telemark Teknisk Industrielle Utviklingssenter en stiftelse Et av våre viktigste arbeidsområder i avdelingen GassTEK er CO 2 -fangst

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Lys og varme gjennom 43 år: Energiforbruket i norske boliger fra 1960 til 2003 Bente Halvorsen, Bodil M. Larsen og Runa Nesbakken

Lys og varme gjennom 43 år: Energiforbruket i norske boliger fra 1960 til 2003 Bente Halvorsen, Bodil M. Larsen og Runa Nesbakken Lys og varme gjennom 43 år: Energiforbruket i norske boliger fra 1960 til 2003 Bente Halvorsen, Bodil M. Larsen og Runa Nesbakken Det er en nokså vanlig oppfatning at norske husholdningers energiforbruk

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 30. april:

Kraftsituasjonen pr. 30. april: Kraftsituasjonen pr. 3. april: Nedgang i norsk kraftproduksjon Den norske produksjonen av elektrisk kraft gikk ned med 11 prosent fra uke 16 til 17, og den samlede norske produksjonen var 2359 i uke 17.

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 1. november: Økt norsk kraftimport

Kraftsituasjonen pr. 1. november: Økt norsk kraftimport : Økt norsk kraftimport Det norske kraftforbruket økte med seks prosent fra uke 42 til uke 43, hovedsakelig på grunn av lavere temperaturer. Den norske kraftproduksjonen var imidlertid omtrent uendret.

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 1. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-8) 3. Magasinfylling (9-13) 4. Produksjon og forbruk (14-20) 5. Kraftutveksling (21-24) 6.

Detaljer

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt.

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt. MILJØSERTIFISERING Fyll inn kun i hvite felt. Miljøsertifisering 212 213 tjenestesteder sertifisert 58 55 gjenstående tjenestesteder å sertifisere 12 13 tjenestesteder som p.t. ikke kan sertifiseres pga

Detaljer

Energibruk og fornybare energiressurser på Agder. Energikonferansen Sør 26.sept. 2012 Arild Olsbu/Gunn Spikkeland Hansen

Energibruk og fornybare energiressurser på Agder. Energikonferansen Sør 26.sept. 2012 Arild Olsbu/Gunn Spikkeland Hansen Energibruk og fornybare energiressurser på Agder Energikonferansen Sør 26.sept. 2012 Arild Olsbu/Gunn Spikkeland Hansen Rådgivningsspesialist på energi- og nettvirksomhet Tidligere Nettkonsult Inkluderer

Detaljer

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Kursdagene 2010 Fredag 08.januar 2010 Karen Byskov Lindberg Energiavdelingen, Seksjon for Analyse Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold Bakgrunn og forutsetninger

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG

Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB*. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG

Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB*. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 12. september:

Kraftsituasjonen pr. 12. september: Kraftsituasjonen pr. 12. september: Svak økning i magasinfyllingen Det nyttbare tilsiget til de norske vannmagasinene var 2,7 TWh, eller 2 prosent mer enn normalt i uke 36. Dette var litt mer enn kraftproduksjonen,

Detaljer

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp?

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Status, potensial og flaskehalser Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Workshop Tromsø 13. mai 2008 Bioenergi Energi utvunnet fra biologisk

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

Vi bruker mindre energi i hjemmet enn før

Vi bruker mindre energi i hjemmet enn før Vi bruker mindre energi i hjemmet enn før Klimaendringene har økt interessen for hvordan vi selv bruker energi, og hva som er konsekvensene av våre valg. Hva gjør den enkelte for å begrense energiforbruk

Detaljer

Klimaendringer krever bransje endringer. hvordan kan Enova hjelpe i arbeidet med nye fremtidsrettede utfordringer!

Klimaendringer krever bransje endringer. hvordan kan Enova hjelpe i arbeidet med nye fremtidsrettede utfordringer! Klimaendringer krever bransje endringer hvordan kan Enova hjelpe i arbeidet med nye fremtidsrettede utfordringer! Midler avsatt for fornybar energi og energisparing MtCO 2 -ekv pr år 70 60 Lavutslippsbanen

Detaljer

FRA FOSSIL TIL FORNYBAR TRANSPORT. ER DET MULIG?

FRA FOSSIL TIL FORNYBAR TRANSPORT. ER DET MULIG? FRA FOSSIL TIL FORNYBAR TRANSPORT. ER DET MULIG? Transnovakonferansen 2012 Rica Hell Hotel 9. mai 2012 Petter Hieronymus Heyerdahl petter.heyerdahl@umb.no Hva har disse til felles? 2 99% av drivstoff som

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene En fornybar fremtid for miljøet og menneskene. Litt om Viken Fjernvarme AS Viken Fjernvarme AS ble etablert som eget selskap i 2002 Selskapet er fra 1. januar 2007 et heleiet datterselskap av børsnoterte

Detaljer

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser

Detaljer

Plusshus og fjernvarme

Plusshus og fjernvarme Plusshus og fjernvarme Einar Wilhelmsen Zero Emission Resource Organisation Vår visjon En moderne verden uten utslipp som skader natur og miljø ZEROs misjon ZERO skal bidra til å begrense klimaendringene

Detaljer

Naturgass til sluttbruker i Norge NTNU Trondheim 20.11.2007. Harald E. Arnøy harald.arnoy@gasnor.no

Naturgass til sluttbruker i Norge NTNU Trondheim 20.11.2007. Harald E. Arnøy harald.arnoy@gasnor.no Naturgass til sluttbruker i Norge NTNU Trondheim 20.11.2007 Harald E. Arnøy harald.arnoy@gasnor.no Gasnor AS Status oktober 2007 Etablert 1989 49 ansatte Gasnor AS, Trondheim Gassalg 2007: 190 mill. Sm³

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 15. november:

Kraftsituasjonen pr. 15. november: : Økt fyllingsgrad og lavere kraftpriser Mildt vær og mye regn har ført til tilsig som er større enn normalt de siste ukene. I uke 45 var tilsiget til de norske vannmagasinene 3, TWh, og det er 6 prosent

Detaljer

Opprinnelsesgarantier for fornybar energi

Opprinnelsesgarantier for fornybar energi Opprinnelsesgarantier for fornybar energi Temakveld 14.12.2011 Marknad&IT Sjef Kenneth Ingvaldsen 42 Bakgrunnen for opprinnelsesgarantier Bakgrunnen for opprinnelsesgarantier EU har en klar målsetning

Detaljer

Utvikling av priser og teknologi

Utvikling av priser og teknologi Utvikling av priser og teknologi innen fornybar energi Click to edit Master subtitle style Norges energidager 2009 KanEnergi AS Peter Bernhard www.kanenergi.no 15.10.2009 Status fornybar energi 2008 2

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi!

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi! Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi! Hvordan kan byggebransjen og energibrukerne tilpasse seg? Lars Thomas Dyrhaug, Energi & Strategi AS Klimautfordringene og Klimaforliket 23.april 2008

Detaljer

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Enovas støtteprogrammer Fornybar varme Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Vårt ansvar Fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten

Detaljer

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet?

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Energiuka 2009 Holmenkollen Park Hotel Petter Hieronymus Heyerdahl, Universitetet for miljø og biovitenskap Hva betyr fornybardirektivet

Detaljer

Lokal Energiutredning 2007 Vedlegg

Lokal Energiutredning 2007 Vedlegg Lokal Energiutredning 2007 Vedlegg 5. Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010.

DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010. DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010. ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER EN KOMPETANSEUTFORDRING Innlegg av Rolf Munk Blaker, Norsk Varmeteknisk Forening HISTORIKK Frem til

Detaljer

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10

Detaljer

NyAnalyse AS. Kilde: SSB

NyAnalyse AS. Kilde: SSB Våre energi-vaner endrer seg og strøm får flere anvendelser. Det gjør at vi generelt blir mer energiavhengige. Samtidig blir det mindre vanlig med bruk av tradisjonelle varmekilder, slik som vedovner i

Detaljer

Kraftnettet er den fysiske markedsplassen. Kraften tas ut på ulike spenningsnivåer, f. eks. 230 V, 400 V og 22 kv

Kraftnettet er den fysiske markedsplassen. Kraften tas ut på ulike spenningsnivåer, f. eks. 230 V, 400 V og 22 kv Kraftmarkedet Kraftnettet er den fysiske markedsplassen Kraften tas ut på ulike spenningsnivåer, f. eks. 230 V, 400 V og 22 kv De nordiske landene utgjør et felles engrosmarkedsområde Norge Sverige Danmark

Detaljer

Varmepumper og fornybardirektivet. Varmepumpekonferansen 2011

Varmepumper og fornybardirektivet. Varmepumpekonferansen 2011 Varmepumper og fornybardirektivet Varmepumpekonferansen 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Europas mål og virkemidler Klimapakken EU 20-20-20 20 % fornybar energibruk -Fornybardirektivet 20 % reduserte

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

SET konferansen 2011

SET konferansen 2011 SET konferansen 2011 Hva er produksjonskostnadene og hva betaler en vanlig forbruker i skatter og avgifter Sivilingeniør Erik Fleischer 3. november 2011 04.11.2011 1 Strømprisen En faktura fra strømleverandøren:

Detaljer

Alle grafer og diagrammer

Alle grafer og diagrammer Home / Dette er Hafslund / Alle grafer og diagrammer Alle grafer og diagrammer Barnas miljøfestival - besøkende Annonse Aftenposten om Øya-samarb. Andel av Venture portefølje inkl REC Andre steder Østfold

Detaljer

w T T 0 P e e 1 w o l l 0 w e e s 3 O f f t. a o b e k n 2 o - s c s 2 k lo s 2 o 4 1. 4 1 n 5 o 1 6 5 S 1 6 9 0 e 9 0 n 0 t 1 rum 2008 E-CO ENERGI Q1

w T T 0 P e e 1 w o l l 0 w e e s 3 O f f t. a o b e k n 2 o - s c s 2 k lo s 2 o 4 1. 4 1 n 5 o 1 6 5 S 1 6 9 0 e 9 0 n 0 t 1 rum 2008 E-CO ENERGI Q1 Postboks 255 Sentrum 0103 Oslo Telefon 24 11 69 00 Telefaks 24 11 69 01 www.e-co.no 2008 E-CO ENERGI Q1 KVARTALSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 2008-31. MARS 2008 (Tall for 2007 i parentes) Det ble et

Detaljer

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme?

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Pål Mikkelsen, Hafslund Miljøenergi AS s.1 Agenda Kort om Hafslund Hafslund Miljøenergi Vurdering og diskusjon s.2 Endres i topp-/bunntekst s.3 Endres i topp-/bunntekst

Detaljer

ZERO Maridalsveien 10 0178 Oslo. Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo. Oslo, 11. mars 2008

ZERO Maridalsveien 10 0178 Oslo. Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo. Oslo, 11. mars 2008 ZERO Maridalsveien 10 0178 Oslo Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo Oslo, 11. mars 2008 Svar på høring: Direktiv for å fremme bruk av fornybar energi Viser til brev fra OED der det

Detaljer

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Workshop 27/08 Energiomdanning og fordeling Arne Lind 28.08.2014 Oversikt Metodikk Modellverktøyet TIMES TIMES-Oslo Modellstruktur Forutsetninger

Detaljer

Grimstad kommune 2013 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2013 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2013 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

Klimaregnskap Helse Stavanger År: 2011

Klimaregnskap Helse Stavanger År: 2011 Virksomhet (husk Klimaregnskap Helse Stavanger År: 2011 avgrensning): Energiforbruk Kilde Faktor Utslipp tonn CO 2 Hvordan hentet virksomheten inn data? kg CO2/enhet Antall arbeidstimer brukt på å samle

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009 Vedlegg

Lokal Energiutredning 2009 Vedlegg Lokal Energiutredning 2009 Vedlegg 5. Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

HALVÅRSRAPPORT FOR KONSERNET

HALVÅRSRAPPORT FOR KONSERNET 1 E-CO Energi Postboks 255 Sentrum 0103 Oslo Telefon 24 11 69 00 Telefaks 24 11 69 01 www.e-co.no Q2 1. HALVÅR 2006 E-CO ENERGI Q2 E-CO Halvårsrapport 006 HALVÅRSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 2006-30.

Detaljer

Leverandørskifteundersøkelsen 3. kvartal 2005

Leverandørskifteundersøkelsen 3. kvartal 2005 Leverandørskifteundersøkelsen 3. kvartal 2005 Sammendrag Om lag 36 500 husholdningskunder skiftet leverandør i 3. kvartal 2005. Dette er en nedgang fra 2. kvartal i år. 1 Antall leverandørskifter er også

Detaljer

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen Bellonas sektorvise klimagasskutt - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020 Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen Dagens klimagassutslipp Millioner tonn CO 2 ekvivalenter

Detaljer

Siste utvikling innen biorelaterte fyringsoljer

Siste utvikling innen biorelaterte fyringsoljer Siste utvikling innen biorelaterte fyringsoljer Inger-Lise M. Nøstvik, NP Fremo Stavern, 17. juni 2010 Bransjens holdning Bransjen erkjenner at klimaproblemet er den største miljøutfordringen verden står

Detaljer

Energi for Norge. Hva kan vi velge?

Energi for Norge. Hva kan vi velge? Tekna Hedmark og Oppland Energi i ledninger Energi i rør Hvordan utnytte begge deler best mulig Energi for Norge. Hva kan vi velge? Gjøvik 28. september 2011 Hans H. Faanes 1 Energipolitikken må balansere

Detaljer

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi?

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? Solør Bioenergi Gruppen Skogforum Honne 6. November 2008 Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? 30. Juni 2008 Energimarkedet FORNYBAR VARME NORGE Markedssegment: fjernvarme

Detaljer

Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter?

Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter? Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter? Hanne K. Sjølie Institutt for naturforvaltning Universitetet for miljø- og biovitenskap Skog og Tre 2011 Substitusjon

Detaljer

Leverandørskifteundersøkelsen 4. kvartal 2005

Leverandørskifteundersøkelsen 4. kvartal 2005 Leverandørskifteundersøkelsen 4. kvartal 2005 Sammendrag Om lag 59 400 husholdningskunder skiftet leverandør i 4. kvartal 2005. Dette er en oppgang fra 3. kvartal i år. 1 Antall leverandørskifter er også

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune November 008/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING... 1.1 BAKGRUNN... 1. AVGRENSNING OG METODE... DAGENS UTSLIPP OG ENERGIBRUK...3 3 UTSLIPPSUTVIKLINGEN...6

Detaljer

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit «Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015 Harry Leo Nøttveit Grunnlag for vurdering av energi i bygninger valg av vannbåren varme og fjernvarme Politiske målsettinger

Detaljer

Presentasjon av alternativer For lokale energisentraler

Presentasjon av alternativer For lokale energisentraler Entreprenør - og industrikonsernet AF Gruppen Presentasjon av alternativer For lokale energisentraler Dette er AF Gruppen Entreprenør- og industrikonsern: Anlegg Bygg Eiendom Miljø Energi Omsetning i 2010

Detaljer

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Lokale energisentraler fornybar varme Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Enovas varmesatsning Visjon: Fornybar varme skal være den foretrukne form for oppvarming innen 2020 En konkurransedyktig

Detaljer

Lyses strategi for bruk av gass. Gasskonferansen i Bergen 2010

Lyses strategi for bruk av gass. Gasskonferansen i Bergen 2010 Lyses strategi for bruk av gass Gasskonferansen i Bergen 2010 Innhold 1. Lyse 2. Regional verdiskaping 3. Biogass 4. Transportsektoren 5. Fjernvarme 6. LNG Lyse eies av 16 kommuner i Sør-Rogaland Stavanger

Detaljer