Hva er en god eldreomsorg? Hva er en god eldreomsorg? Hva er en god eldreomsorg? Alderdommen > 70 år De siste 20 leveår

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hva er en god eldreomsorg? Hva er en god eldreomsorg? Hva er en god eldreomsorg? Alderdommen > 70 år De siste 20 leveår"

Transkript

1 Hva er en god eldreomsorg? Hva er en god eldreomsorg? Stein Husebø Målgruppen vår v r er: De sårbare, s hjelpetrengende og skrøpelige gamle Med spesiell fokus på: p Optimal livskvalitet den siste levetid Demensomsorg Omsorg ved livets slutt Uavhengig av oppholdssted, alder eller diagnoser 100% Trivsel Mosjon Vitaminer Fastlege Familie Venner Forebygge Alderdommen > 70 år De siste 20 leveår 95% Syk/ frisk Omsorg Pleie Hjemme Sykehus 85% Syk Omsorg/ Pleie hele Døgnet Sykehjem Siste levetid 0 2 år Tiltagende helseproblemer Kognitiv svikt år Robust midt i livet Noe sviktende helse år Pall Care En god eldreomsorg TOTAL CARE SJELEN KROPPEN PSYKET SOSIALT Hva er en god eldreomsorg? Fysiske behov og muligheter Hva er en god eldreomsorg? Psykososiale behov og muligheter Mat og drikke Varme Husvære (logi) Hygiene Aktivitet Frisk luft Regn og vær Klare mye selv Egen døgnrytmed Optimal helse Optimal medisinsk vurdering og behandling Rehabilitering (?) Smerte- og symptomlindring Omsorg/ hjelp til det som er nødvendign Fravær r av tvang Unngå unødig sykehus Sosial integrasjon Tilpassete aktiviteter Trygghet Å bli sett Respekt for livshistorie og kultur Sorg som kvalitet Å bety noe for noen Å bli elsket Å bli møtt m med: Informasjon og kommunikasjon Forberedende samtaler At noen tar brodden av etiske konflikter Kompetanse Kjærlighet 1

2 Hva er en god eldreomsorg? Sjelesorg Hva er en god eldreomsorg? Ressurser og kompetanse Rom for glede og sorg Rom for unfinished business Samtaler og liv og dødd Livssyn og religion Meningen med livet Min musikk Mine verdier Mine pårørendep rende Ensomhet Stillhet Respekt for liv og død Å få dø den store død når r tiden har kommet Å bli savnet etterpå Ressurser: Formal caregivers Pleiepersonale Lege Flerfaglig Informal caregivers Pårørenderende Frivillige Kompetanse: Kunnskap Erfaring Forståelse Holdninger Prioriteringer Fagutvikling Forskning Hva er en god eldreomsorg? Utfordringer 14 % i Norge kan forestille seg å gi omsorg til skrøpelige gamle i hjemmet I Syd- og Øst-Europa mer enn 80 % Stockholm syndromet Mer enn 65% av sykehjemskandidater bor alene de har alvorlige diagnoser Mer enn 70% lider av demens Hvilke ressurser og hvilken kompetanse? Hva er en god eldreomsorg? Myter Ingen vil påp sykehjem Jeg vil død med støvlene på p De gamles siste levetid er forferdelig Får r sykehusene mer penger, lever vi bedre og lenger På sykehjem er hender viktigere enn hoder og kompetanse Hva er en god eldreomsorg? Muligheter Samhandling = omfordeling av ressurser til hjemmebasert eldreomsorg og sykehjem Kompetanseutvikling eldreomsorg = forskning påp universitetsnivå Implementering av kunnskap, erfaring, forståelse og holdninger Massiv utvikling av frivillig innsats Omsorgslønn Nasjonalt og internasjonalt nettverk Hva er en god eldreomsorg? Verdighetsenteret Sentral medisinsk og omsorgskompetanse innenfor palliativ care og eldreomsorg LLV = Implementering av kunnskap, forståelse og holdninger med multiplikatoreffekt Nasjonalt prosjekt: Frivillighetstjenester Eldreomsorg Nasjonalt og internasjonalt nettverk Opinionsdannelse (opinionsbildning) 2

3 Strategi Verdighetsenteret Strategiplan Utarbeide detaljert strategiplan for senterets sentrale satsingsområder med: Mål Situasjonsanalyse Oppgavedefinering Virkemidler Gjennomføring Evaluering Strategi Verdighetsenteret Sentrale satsingsområder Implementering av kunnskap, erfaringer, holdninger og forståelse nasjonalt og internasjonalt Sikre langfristig finansiering Lære for å lære videre Frivillighetstjenester eldreomsorg Opinion og media Nasjonalt og internasjonalt nettverk De gamles siste levetid Etikk - Kommunikasjon koordinator@verdighetsenteret.no sthusebo@c2i.net Vanskelige samtaler Svåra samtal Stein Husebø Hva er etikk? Spørsm rsmålene: Hva er ett godt liv? Hva er en god avgjørelse for å fremme ett godt liv? For mange døende d er døden d den en befrielse = ett godt liv Terry Schiabo 15 år r i Våken-koma Tidligere bullemi, deretter irreversibel (oåterkallelig) hjerneskade Ingen kommunikasjon mulig Lever, fordi hun får f r ernæring ring via PEG-sonde Foreldre håper h påp mirakel Ektefelle sier: hun ville aldri ønsket å bli holdt i live i denne situasjonen Han forlanger at ernæringen ringen blir avsluttet 3

4 Livsforlengende behandling for våken-koma-pasienter? Våken-koma koma oppstår r gjennom irreversibel (oåterkallelig) skade av sentrale deler av hjernen Forbedring av tilstanden er i sjeldne tilfeller mulig (Förb( rbättring av tillståndet är r sällan s möjligt) Forbedring er kun mulig i løpet l av de første f måneder Ingen har blitt bedre etter ett år Om du fikk en slik skade? Ville du ha ønsket at behandlingen ble avsluttet? Hvorfor? Hvorfor ikke? Hvilke etiske argumenter taler mot avslutning av ernæringen? ringen? Hvilke taler for? For: PEG-sonde ernæring ring til våken-komakoma pasienter? Aktiv dødshjelp d dshjelp er forbudt Disse pasienter er ikke umiddelbart døended Mirakel Pårørende rende ønsker det Vi vet aldri hva pas. selv ville ha ønsket Mot: Formodet samtykke Sorg Utilitarismus = Nytte og kostnader for: Pasienter Pårørenderende Helsevesenet Samfunnet Etikk hva legen måm forstå Autonomi Paternalisme (Paternalism)( Plikt-etikk (Kant) Nytte-etikk etikk (Stuart Mill) Informert samtykke Formodet pasientvilje Forberedende kommunikasjon Etiske utfordringer Autonomi Pasientens rett til selvbestemmelse Paternalisme Vi vet hva som er best og bestemmer Myk Paternalisme Forhandlinger med en pasient som ikke helt forstår r sine valg Beskyttelse mot umulige valg Plikt-etikk og Nytte-etikk etikk Plikt-etikk (Kant) Ethvert menneske er et ukrenkelig individ Ikke misbruk mennesker som middel Nytte-etikk etikk (Stuart Mill) Utilitarisme Hva er nytten av de planlagte tiltak? Vil andre pasienter kunne lide, dersom denne pasienten blir behandlet? 4

5 Autonomi Innebærer Ikke: At de pårørende p rende kan gi informert samtykke på pasientens vegne At pasientene (pårørende) rende) kan forvente en behandling som ikke har dokumentert effekt At pasientene (pårørende) rende) kan forvente en behandling som vil skade dem Alvorlig syke og døende d Respekt for Pasientens Autonomi Forutsetninger: Legen og fagpersonalet har kompetanse, innsikt, forståelse og erfaring som pasient og pårørende rende ikke har Og omvendt Oppgaver: Oppsøke pasient og pårørende p rende der de befinner seg Formidle de viktige valgmuligheter de står r overfor Bruke pasientens språk Lytte til de spørsm rsmål l pasient og pårørende rende snakker og tier om Stille kontrollspørsm rsmål Har pasienter med demens autonomi? Ja,, sås lenge de helt eller delvis oppfatter situasjonen og er i stand til å foreta kompetente valg Nei,, når n r disse forutsetninger ikke lenger er til stede Da måm andre se hvilke valg som er i deres interesse og velge for dem Pleiepersonale, lege, pårørendep rende Formodet samtykke! De store etiske avgjørelser Pasient ved klar bevissthet som er i stand til å treffe kompetente beslutninger Delvis klare og kompetente pasienter som med hjelp kan treffe kompetente beslutninger Uklare / bevisstløse se pasienter som ikke kan treffe kompetente avgjørelser Liten etikk = Folkeskikk Se i øynene og presentere seg Hilse og sitte ned påp en stol Forklare oppgaven Lytte Oppsummere Jeg kommer tilbake i morgen klokken 2 Etikk Team - Ansvar Gi dem som bryr seg (pårørende, rende, pleiepersonale, andre) informasjon og anledning til spørsm rsmål Være lydhør r for tvil, skepsis og stillhet Noen behøver tid Enighet er bra, men dissens (oliktänkande) er OK Legen har ansvaret R- er forbudt. Dokumentasjon er påbudt. p 5

6 Alvorlig syke og døende d - Hva kan pleiepersonalet gjøre? Sitte ned påp en stol og lytte Gi pasient/ pårørende p rende anledning til å føre en samtale om liv og dødd Spørre hva legen har informert om Informere legen hva pasient og pårørende p rende behøver informasjon om Be om å få være med påp neste samtale Sammen med legen planlegge palliative tiltak Formidle dårlige d nyheter Tid Tilstedeværelse Deltakere Aldri samtaler uten pasienten til stede Unntak: bevisstløshet shet (medvetslös), s), demens, døende Sykepleier med Integrer pårørende, p rende, barn Tillit Folkeskikk Mot/ følelser/ f reaksjoner Ta i mot kjeft Neste samtaler Mobilnummer Unfinished business I dag: Håp? Yrke og arbeid Betale regninger Karriere Lykke Helse Ferie Å komme hjem At våre barn har det bra Uten helse: Optimal helse Sosial integrasjon Å bli sett Å være elsket Ikke lide unødig Meningen med livet? En god dag Verdighet til det siste Å bli savnet Vaclav Havel Håp p er ikke optimisme. Det er ikke overbevisningen om at noe eller alt vil ende godt, Men bevisstheten om at noe har mening, Uavhengig av hvordan det ender. Alvorlig syke og døende Spørsm rsmål Hvilken informasjon har du fått om sykdommen/ situasjonen? Er du engstelig for hvordan det vil gå med dine barn?..si mer om det... Jeg vil gjerne snakke åpent med deg / dere om tiden fremover...? Herman Hesse Ved graven til de fleste mennesker Sørger godt tilsløret Livet som ikke ble levet 6

7 Hva er en vanskelig samtale? Jeg vet noe som mottaker måm få vite Mottakeren ønsker ikke å høre budskapet Jeg ønsker ikke å oppleve mottakerens budskap eller reaksjoner Det aktiverer følelser f Det treffer min sårbarhets Det treffer meg Hvorfor skal vi trene påp vanskelige samtaler? Fordi våre v pasienter og de pårørende p rende trenger personale som lytter Og de kan lukte hvem som lytter Fordi de som lytter åpner dørerd Når r dørene d åpnes, åpnes himmel og helvete Da måm vi være v der, fordi himmelen ofte er gjemt bak helvete Forberedende samtaler er nøkkelen n til etikk Hvordan forbedres kommunikasjonsadferd? Ikke gjennom forelesninger Gjennom livserfaringer Gjennom kunst og litteratur Gjennom rollespill Rollespill Roller: Legen Sykepleier Sønn Datter Observatør Samtalen føres: f Ca. 5 minutter Deretter drøfter dere ca. 10 minutter hvilke erfaringer dere selv gjorde Deretter bytter dere roller Alle spiller alle roller! Rollespill Er et spill fra det virkelige livet Det gjelder å leve seg inn i rollen for å lære mye Ikke kritiser de andres roller Reflekter over din egen Jo verre, jo bedre Om du vil lære l mye: gi gass, lev deg inn i rollen! Din pasient Marie Monsen 87 år, dement, MMSE 14 Pasient påp sykehjemmet siden 1 år Solstråle le påp avdelingen, aktiv og mobil Datter og sønn, s datteren besøker henne ofte Vil uventet ikke stå opp av sengen, og virker syk 38.5 i feber Legen tilkalles 7

8 Din pasient Marie Monsen Legen finner ikke noen årsak: vi avventer 5 dager senere tilkalles legen påp nytt Lårhalsbrudd innlegges til operasjon Dør r påp sykehjemmet en uke etter operasjonen Etterpå fremkommer det at hun falt ut av sengen natten før f r legen ble tilkalt Det ble ikke rapportert Din pasient Marie Monsen De pårørende p rende er oppbrakt De ber om en samtale Sønnen er jurist, og vil forfølge saken til det siste Datteren har MS og sitter i rullestol Dere deltar nån i møtet m med sønn s og datter Alvorlig syke og døende d pasienter Etikk og Kommunikasjonstrappe Vandringer Mellom Liv og Død Stein Husebø Etterpå Pasient og pårørende ved dødsfallet Planlegging av Palliative Care Formodet samtykke Informert samtykke Vår erfaring og kompetanse i slike situasjoner Forberedende samtaler et godt liv/ en god død Hvor dør vi? (%) N D ESP Ro SHUS SHJEM H Levealder 49 år 30 % døde d de før f alder av 20 år Alle familier erfaring med dødsfall dsfall hjemme Liket var hjemme til begravelsen Levealder over 80 år Barn og voksne har sjelden eller aldri opplevd at farmor døde de hjemme Få har sett et lik Vi tok livet av dødend den Den flyttet inn påp institusjon 8

9 Pasienter med samtykkekompetanse Forklar utrednings- og behandlingsalternativ Innhent informert samtykke Pasienten avgjør hvilket alternativ han ønsker Vi avgjør hvilke alternativ som er medisinsk forsvarlig Pasienter uten samtykkekompetanse Pårørenderende kan ikke gi informert samtykke på vegne av pasienten Utfordringen er formodet samtykke Hvilken avgjørelse ville pasienten ha tatt? De pårørenderende er sentrale informasjons- kilder til formodet samtykke Også: : personale, lege, vennner Mitt Livstestamente, Formynder Din pasient Gro Harland GRO 89 NILS død 39 år 89 år, helt dement, hjertesvikt Pasient påp din post siste 3 år Tiltagende appetittløs s og sengeliggende To måneder m siden: akutt hjertesvikt Sykehus 9 dager: hjertesvikt bedre Slapp, sengeliggende Sønn påp hjemstedet, datter i Tromsø OLA DØD 8 ÅR Døde 59 år siden LARS 66 ELISABETH - 52 PETRA - 26 NILS 41 OLA - 24 Vibeke 39 Gro får f r pånytt p hjertesvikt Tre gode spørsm rsmål Sønnen Lars kontaktes Dere forklarer at Gro er døende Han mener hun måm få være påp sykehjemmet Dere også Datteren Elisabeth ringer og forlanger at Gro sendes til sykehus Hva gjør dere? Hvilken avgjørelse ville pasienten ha tatt? (Formodet samtykke) Hva ville være v det beste for pasienten? Du er veldig glad i mor, ikke sant? 9

10 Palliativ Care = Omsorg ved livets slutt Smerte og Pasient og pårørendep rende symptomlindring Hjemme Kommunikasjon Sykehjem Etikk Sykehus Kropp, psyke, sosialt, Uavhengig av alder og sjel diagnose Døden som en del av Tverrfaglig teamarbeid livet Ritualer og sorg Husebö, Klaschik. Palliativmedisin Eide Forlag 1998 Immanuel Kant Det som har en pris Kan erstattes av noe tilsvarende Det som er hevet over enhver pris Har sin verdighet Håp? Den eneste verdighet som er uerstattelig, er den som ikke kan ødelegges av andres likegyldighet Dag Hammarskjøld I dag: Yrke/ karriere Hytte/ båtb Gode forelesninger Bli ferdig med det Komme hjem God mat, tur med hund At mine barn har det bra Slag, lammet, sykehjemspasient: Besøk/ sosial aktivitet At noen ser meg At noen er glad i meg En god dag Frisk luft og regn Mening Å bli savnet: etterpå Vaclav Havel Håp p er ikke optimisme. Det er ikke overbevisningen om at noe eller alt vil ende godt, Men bevisstheten om at noe har mening, Uavhengig av hvordan det ender. Det finnes ingen håpløse situasjoner. Håpløshet er forutsetningen for håp. 10

11 De siste timer og dager Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf: Alvorlig syke og døended - överordnade målsm lsättningar Umiddelbart: Aktiv plan for palliativ innsats: I løpet l av 24 timer: God smerte- og symptomlindring! Forberedende kommunikasjon med pasient og pårørendep rende Omsorg, trygghet og kompetanse hele døgnetd Dokumentasjon og oppfølging Er pasienten døende? d Sykehjem forventede dødsfalld dsfall før r N=107 Etter N= forventet forberedelse tilstede 56 Før Etter Husebø. Old and given up for dying? Palliative care in nursing homes. Illness, Loss and Crisis 2004;1: Når r er pasienten døende? Hun eller han: lider av en irreversibel (oåterkallelig) sykdom med dårlig d prognose er ytterst svak er sengeliggende er i lengre perioder knapt kontaktbar er mer eller mindre orientert for tid og sted er tiltagende ikke interessert i mat og drikke finner det vanskelig å svelge er tiltagende ikke interessert i livet Er pasienten døende? d Hver pasienten måm vurderes individuelt Av en lege som kjenner: Pasienten og sykdomstilstanden Aktuelle behandlingsmuligheter og prognose I vurderingen måm det kommuniseres med: Pasient (om mulig) og sentrale pårørende p rende Sentrale medarbeidere R- er forbudt Dokumentasjon er påbudt! p Vurderingen måm fornyes om tilstanden endrer seg! 11

12 Sykehjem/ Palliativavdeling Antall pasienter/ medikamenter de siste 24 timer Før r prosjekt n=107, Etter n=179, Pall avd n=148 (i %) Symptomlindring de siste dager og timer Alle medikamenter kan administreres subcutant, (bruk butterfly), også i sprøytepumpe morfin scopolamin haldol midazolam S-før S-etter Pallavd Medikament Indikasjon Dosering Døgndose i parentes! Morfin Scopolamin Haloperidol Haldol Midazolam Dormicum Smerte, dyspnoe (andnöd) Dødsralling/rossel, sekret, ileus 5-10-? mg hver 4. Time ( ? mg) mg inntil x 4 ( mg) Kvalme, forvirring mg x 2 ( 1 5 mg) Panikk, angst, uro mg inntil x 4-6 (5 10 -? mg) Døende andre medikamenter Medikament PARACETAMOL Supp NOVALGIN Dråper, sc.inj. FORTECORTIN Tabl, sc.inj. Indikasjon Dosering Feber, Smerte g X 3 4 Smerte, Feber g X 3 4 Appetitt, Almenntilstand 2 16 mg Morfin til døende d sc. Morfin naive: Start med 10 (5) mg sc Øk k med % pr. døgn til pasienten har god effekt Gi ekstradoser inntil x 4-64 Husk tilleggsmedisin Det er de første f dagene kun effekten som styrer dosering Sedering = Nok Morfin erfarne: Behold dosering om bra effekt Øk k med % av total døgndose d om mangelfull (bristande) effekt Reduser 25-50% 50% om overdosert Gi ekstradoser om nødvendig Døende pasienter praktisk symptomlindring Butterfly når det gir fordeler Tørr munn, svelgeproblemer, usikkert medikamentopptak Alle medikamenter med butterfly Intens opplæring av leger og pleiepersonale Dokumentasjon Mobiltelefon (Vårt( nummer: Buttefly subcutant Legges sc. påp det stedet som gir minst ubehag (bryst, overarm, buk, lår) l Dekkes med klar folie Skiftes ved lokal hudirritasjon/ infeksjon (som regel dager) Bruk buttefly tilkobling må ikke skylles Gi om mulig alle medikamenter i butterfly (fjern morfinplaster) + pumpe? 12

13 Palliativ planlegging Når r er pasienten døende? d Hvem skal det kommuniseres med? Om hva? (Tidsplan, etikk, palliativ plan) Plan for palliativ innsats Smerte og andre symptomer OBS!: Hjertsvikt og dyspnoe (andnöd) d) Kontakttelefon (utenom legevakt) Dokumentasjon og oppfølging Plan for Palliativ Care Kartlegging av nettverk Iverksettelse av informasjon Etikk / sykehus?? Konkret planlegging av symptomlindring: Eksisterende symptomer Sannsynlige symptomer Nødsituasjoner (lungeødem) Palliativ plan Døende pasienter: I løpet l av 24 timer Avslutt alle unødige tiltak Anna Nilsen lider av langt fremskritt demens og alvorlig hjertesvikt Ved alvorlige, livstruende komplikasjoner skal hun ikke innlegges påp sykehus, se journalnotat Målsettingen er da god palliasjon og ikke livsforlengende tiltak Ring datter Sofia Ved akutt dyspnø eller smerte: 10 mg morfin sc Ved panikk eller uro: 5 mg Dormicum sc Ved dødsralling: d dsralling: mg Scopolamin sc Ved spørsm rsmål l er legens mobil: Unødige medikamenter = Alle som ikke bidrar til økt livskvalitet den tiden pasienten har igjen å leve Intravenøs s væske v eller ernæring ring Sug Oksygentilførsel Livsforlengende behandling Fysioterapi? Mobilisering? Dekubitusprofylakse? Hvorfor ikke suge? Fordi blind suging i munn og svelg fører til: mer irritasjon, mer slim, mer blødning Fordi det egentlige problem sitter i luftrøret ret = trachealsug Fordi trachealsug krever spesialkompetanse, og er mer enn veldig plagsomt Døende hvorfor ikke Surstoff? Syrgas? Fordi: Surstoffmettningen (syremättnad)) i blodet ikke øker uten en tett sittende maske Knapt noen ønsker å dø med en slik maske Målsettingen ikke lenger er å forlenge livet Morfin er den beste behandling for dyspnoe/andnöd hos døende Hovedfokus ikke lenger bør være surstoff.. Syrgas. 13

14 For Henge opp drypp til døende? Mot: Lindre tørste Lindrer ikke tørste Ikke gi opp Munnstell, fukting av lepper, Pårørenderende forlanger munn svelg er oppgaven det Vi bør fokusere på Forebygge nyresvikt forestående ende død Forebygge delir Nyresvikt er bra! Bedre effekt av Kateter er ikke nødvendig medikamenter Lungeødem ikke nødvendig Naturen har gode løsninger Unødige medikamenter Om dødenden er nær forestående ende, hvorfor skal vi forlenge den? Bare gi behandling som pasienten har nytte av Massive bivirkninger Test-sp spørsmålet,, har legen forstått tt det eller ikke: Ble det gitt diuretika? Ble det gitt morfin? Hvor ofte? Døende - nødsituasjon? Legevakt? Sykehus? Operasjon? Gjennoppliving? Er det mulig å krenke de døende mer? Unødige andre tiltak Dekubitusprofylakse? Fysioterapi? Laboratorieundersøkelser kelser? Røntgen? CT? Operasjoner? Transport? Nødvendige tiltak Forberedelse Ta i mot kjeft Smerte og symptomlindring Basale behov (vann, mat, hygiene, omsorg) Kjærlighet Retten til ikke å bli holdt i live for enhver pris Evaluere dødsfalletd dsfallet Ritualer når n r noen dør Pårørenderende Barn Mot Avmakt TOTAL PAIN PSYKET TOTAL CARE SJELEN KROPPEN SOSIALT 14

15 Mine håp h når r dere møter døende d pasienter Ta et skritt tilbake se hva som skjer Tilby og gjennomfør r palliative tiltak Snakk med og lytt beslöjade til pasienter og pårørenderende Når r døden d den er et bedre alternativ for pasienten enn livet la pasienten død med verdighet Tiden før, f ved og etter dødsfallet, d dsfallet, er for pasient og pårørende p rende en hellig tid Sykdom, sorg og kjærlighet - Hva kan vi lære l av barn? De siste dager og timer Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf: Victor 5 år Leukodystrofi Sykehuset: Vi kan ikke gjøre mer Foreldrene vil at han skal ha det best mulig hjemme Døende - familien og legen er rådlr dløse To søsken, s sken, 7 og 3 år Victor -2 Hvilke råd r d trenger de? Hva kan vi gjøre for: Victor? Foreldrene? Søsken? Oss selv? Når r ingenting mer kan gjøres er det uendelig mye vi kan tilby Victor den siste timen: Fulminant lungeødem 60 mg morfin iv 20 mg Dormicum iv 0.6 mg Scopolamin iv Mål: Å lindre Forkorte livet? Aldri: Aktiv dødshjelpd dshjelp A deep distress has humanised my soul William Wordsworth 15

16 Livet er utenkelig uten kjærlighet og sorg Hva kan vi lære av barn? Underveis Optimisme/ Realisme/ MålM Det gode liv De vonde tankene Drømmer og håph Detaljene Kursendring Vanskelige samtaler Vanskelige valg Hva kan vi lære av barn? Forberedelse Far Eg e sås lav i hvite! Døende alenemor, sønn s påp seks år Trøst og mangel (brist) påp trøst Jeg skal ha påp meg treningsdrakten Hverdagstema/ Hjemme/ Skole Hva kan vi lære av barn? Avskjed Skal du dø, d, bestefar? Når r Jesusen kommer og henter deg, hvordan får f r han deg opp i himmelen? Du måm komme inn og se bestemor. Hun er sås fin Nå synger vi God Natt Sangen Avmakt: Å være der Hva kan vi lære av barn? Når r katastrofen er der Du måm hjelpe frøken ken.. Hvem ringte? Det er sås fint her Snakke om det vi ikke kan snakke om Slipp sorg og smerte løs l Profesjonell eller menneske? Etterpå og oppfølging Monika Hva kan vi lære av barn? Den døded de Hent barna! Følelser, drømmer, tro og ferie Alle reaksjoner er normale Tid til den døded de Ritualer Ta henne hjem Bilder 16

17 Sorgens oppgaver Å ta inn over seg at noen er borte Å tillate, ta seg tid til og bearbeide tapets smerte Å tilpasse seg omgivelser hvor den tapte ikke lenger finnes Å gjenvinne krefter til nye følelsesmessige investeringer Når r kan vi forvente sterk sorg?? = ettersamtaler Selvmord Et barns dødd Avdøde de etterlater ingen barn Plutselig, uventet dødsfall d dsfall Den etterlatte har tidligere opplevd store tap Traumatiske relasjoner mellom avdøde de og etterlatte Alvorlige psykososiale problemer i avdødes des omgivelser før f r og etter dødsfalletd dsfallet Kjennetegn på p sterk sorg Manglende sorgreaksjon etter tapet, Ekstreme sorgreaksjoner, som går g r langt utover det vi kan forvente i vår v r kultur, Manglende utvikling i sorgarbeidet, Vedvarende, sosial isolasjon eller fysiske og psykiske sykdomsreaksjoner - som depresjoner eller smertetilstander Selvødeleggende atferd (selvmordsforsøk, alkohol-,, medikamentmisbruk) Hjelp ved sterk sorg Å gi mulighet til åpne, forberedende samtaler Å tilføre informasjon for sorgens reaksjoner og oppgaver Å være en samtalepartner før, f ved og etter dødsfalletd dsfallet Å foreslå og etablere kontakt til profesjonell hjelp når n sterke sorgreaksjoner forventes Å bidra til at den sørgende s får f r kompetent medisinsk vurdering og behandling ved behov Hva kan vi alle gjøre re? Kriseplan/ forberedelse/ skole Øyeblikkets magi Liv og død som en del av hverdagen Egne reaksjoner og følelser Astrid Lindgren: Brødrene Løvehjerte, Mio min Mio Ritualer Nærhet / distanse Når r pasienten dør. d Evaluering av den siste tiden/ dødsfalletd dsfallet Rutiner og ritualer Møte med pårørendep rende Ettersamtaler (drama, konflikter, behov) Tre minutter i rommet Minnestund Vi tenker påp deg i dag. 17

18 Kjærlighet og sorg - Hva kan vi lære l av barn? Kjærlighet Sorg Kommunikasjon Følelser Trøst Drømmer Lek Meningen med livet Alt! Det er ingen behandling som overstiger håp, ingen innsats eller terapi som er så betydningsfull, som forventningen i morgen skjer det noe vidunderlig 18

De siste dager og timer. Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf: 23354700

De siste dager og timer. Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf: 23354700 De siste dager og timer Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf: 23354700 Alvorlig syke og døended - overordnede målsetningerm Umiddelbart: Aktiv plan for palliativ innsats: I løpet l av 24 timer:

Detaljer

Verdighetsgarantien. Stein Husebø

Verdighetsgarantien. Stein Husebø Verdighetsgarantien Stein Husebø www.verdighetsgarantien.no Forskrift gyldig fra 1.1.2011 Verdigrunnlag: - en eldreomsorg som sikrer den enkelte tjenestemottaker et verdig og så langt som mulig meningsfylt

Detaljer

Behandling når livet nærmer seg slutten

Behandling når livet nærmer seg slutten U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Christine Gulla - Senter for alders- og sykehjemsmedisin Behandling når livet nærmer seg slutten Av Christine Gulla, lege og stipendiat christine.gulla@ Tema Identifisering

Detaljer

Verdighet- senteret. Omsorg for gamle

Verdighet- senteret. Omsorg for gamle Verdighet- senteret Omsorg for gamle De fire globale utfordringer Fred og frihet Fattigdom Miljø Eldreomsorg www.verdighetsenteret.no = Eldreomsorg + Demensomsorg + Palliasjon + Frivillig innsats Konseptet

Detaljer

De døende gamle. Retningslinjer for. etiske avgjørelser. om avslutning. av livsforlengende. behandlingstiltak. Bergen Røde Kors Sykehjem

De døende gamle. Retningslinjer for. etiske avgjørelser. om avslutning. av livsforlengende. behandlingstiltak. Bergen Røde Kors Sykehjem De døende gamle Retningslinjer for etiske avgjørelser om avslutning av livsforlengende behandlingstiltak Bergen Røde Kors Sykehjem Husebø - jan - 06 2 1. Etiske avgjørelser om å avslutte eller unnlate

Detaljer

Avklarende samtaler Eva Markset Lia Kreftsykepleier Ronny Dalene Lege Familie og pårørende Etikk ØKT behandlingstilbud i sykehjem.øker behovet for kommunikasjon med pasient og pårørende Å VELGE å behandle

Detaljer

Omsorg ved livets slutt. Stein Husebø

Omsorg ved livets slutt. Stein Husebø Omsorg ved livets slutt Stein Husebø Solveig 95 år: Det er høst Jentene har hengebrøst Guttene har ikke løst Det er høst Døden? Nei, jeg er ikke redd for å dø. Men jeg er mer opptatt av å leve Og hold

Detaljer

Verdighet- senteret. Omsorg for gamle

Verdighet- senteret. Omsorg for gamle Verdighet- senteret Omsorg for gamle www.verdighetsenteret.no = Eldreomsorg + Demensomsorg + Palliasjon + Frivillig innsats Konseptet Sosial solidaritet = å ta vare på de svakeste gamle Opprette kompetansesenter

Detaljer

Behandlingsavslutning et etisk dilemma i sykehjem?

Behandlingsavslutning et etisk dilemma i sykehjem? HELSE, JUS og ETIKK NSH Konferanse Behandlingsavslutning et etisk dilemma i sykehjem? Oslo, 07.03.2008 Bettina.Husebo@isf.uib.no Institutt for samfunnsmedisinske fag, UIB Kavlis forskningssenter for demens

Detaljer

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

DEN AVKLARENDE SAMTALEN DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter

Detaljer

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:

Detaljer

Verdighet- senteret. Omsorg for gamle

Verdighet- senteret. Omsorg for gamle Verdighet- senteret Omsorg for gamle www.verdighetsenteret.no = Eldreomsorg + Omsorg ved livets slutt Konseptet Sosial solidaritet = å ta vare på de svakeste gamle Opprette kompetansesenter for eldreomsorg

Detaljer

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten Bakgrunn: Lørenskog sykehjem: Søkt om midler i 2009, oppstart høsten 2010 Aurskog sykehjem: Søkt om midler i 2011, oppstart våren 2011 Gjerdrum

Detaljer

Aldersutvikling - Norge

Aldersutvikling - Norge En verdig alderdom? Aldersutvikling - Norge Aldersgruppe Antall 2011 2050 Tilvekst >65 475 000 780 000 64% > 80 201 000 406 000 102% > 90 18 000 190 000 1100% De gamles status Jordbruk og fiske Nomader

Detaljer

Sundheds- og Ældreudvalget 2015-16 SUU Alm.del Bilag 406 Offentligt SAMFUNNSOPPDRAG

Sundheds- og Ældreudvalget 2015-16 SUU Alm.del Bilag 406 Offentligt SAMFUNNSOPPDRAG Sundheds- og Ældreudvalget 2015-16 SUU Alm.del Bilag 406 Offentligt SAMFUNNSOPPDRAG Verdighetsenteret er et nasjonalt, tverrfaglig og uavhengig kompetansesenter innenfor kombinasjonen av: eldreomsorg demensomsorg

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! 3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus

Detaljer

«Den gode død i sykehjem»

«Den gode død i sykehjem» «Den gode død i sykehjem» soerbye@diakonhjemmet.no http://www.nrk.no/rogaland/halvparten-dorpa-pleiehjem-1.7610544 Bakgrunn Ca 60 % av alle dødsfall skjer i kommunehelsetjenesten (43 % sykehjem, 15 % i

Detaljer

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014 Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning UNN Tromsø 2014 Lindrende behandling omsorg for døende Mer fokus på lindrende behandling Hvordan vi ivaretar mennesker som er alvorlig syk og døende

Detaljer

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere

Detaljer

Når avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune

Når avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune Når avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune Disposisjon Kasuistikk fra mitt sykehjem Noen tall Samhandlingsreformen Forutsetninger for god behandling

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Hva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid

Hva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid Del 3 3.4 Demens 1 Hva er demens? Samlebetegnelse for flere sykdommer hvor hjerneceller dør Rammer først og fremst eldre - økt risiko jo eldre en blir Alzheimers sykdom, ca 60% Vaskulær demens, sykdom

Detaljer

En guide for samtaler med pårørende

En guide for samtaler med pårørende En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle

Detaljer

Mot til å møte Det gode møtet

Mot til å møte Det gode møtet Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,

Detaljer

Lindrende Skrin, Å ha en plan, samhandling og samarbeid

Lindrende Skrin, Å ha en plan, samhandling og samarbeid Lindrende Skrin, Å ha en plan, samhandling og samarbeid Åshild Fossmark, oktober 2015 Målgruppa vår er kreftpasienten i Lege, sykepleiere Har faste møter med med prest, sosionom,fysioterapeut og kreftspl.

Detaljer

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PRADER- WILLIS - Erfaringer med hjelpeapparatet - Hva har vært spesielt utfordrende i møte med hjelpeapparatet?

Detaljer

Palliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Palliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Ernæring/ væskebehandling November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Mor spiser ikke og da kommer hun jo til å dø Vårt forhold til mat som kilde til: Overlevelse energi å leve

Detaljer

ELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie

ELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie ELI RYGG Jeg vet at man kan bli helt glad igjen Min historie Eli Rygg har blant annet skrevet disse bøkene: Hvor gammel blir en bølge? Gyldendal Tiden, 2001 Jeg sa ikke kom inn. Gyldendal, 2005 Koppen

Detaljer

Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune. Anne Gun Agledal - Kreftkoordinator Drammen kommune

Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune. Anne Gun Agledal - Kreftkoordinator Drammen kommune Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune Etter hvert som flere lever lengre med sin kreftsykdom, må oppmerksomheten i større grad rettes mot tiltak for bedre livskvalitet for dem som lever med kreft.

Detaljer

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehus

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehus PasOpp 2007 Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehus Høst 2007 Hensikten med undersøkelsen Hensikten med denne undersøkelsen er å få vite mer om hvordan pasienter med en kreftdiagnose vurderer

Detaljer

Sorgvers til annonse

Sorgvers til annonse Sorgvers til annonse 1 Det led mot aften, din sol gikk ned, din smerte stilnet og du fikk fred. 2 Snart vil den evige morgen løfte det tårevåte slør. Der i det fredfulle rike. Ingen blir syke eller dør.

Detaljer

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling Målgruppe: Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere og assistenter Utarbeidet av Tove Torjussen og Carina Lauvsland 2008 Revidert av

Detaljer

- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer

- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer -Samarbeidskonferansen 2008 - Kvalitetsforbedring i helsetjenestene -Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Verdal, 31. januar - Barnas Time - en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer -Ved

Detaljer

Livet på Hospice Stabekk...

Livet på Hospice Stabekk... Livet på Hospice Stabekk... HOSPICEFORUM NORGE WEDNESDAY, APRIL 27, 2016 Her handler ikke alt om døden. Det handler også om livet. Om små gleder i den tøffeste tid. Om sola som skinner eller duften av

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. BADREOM MORGEN Line er morgenkvalm. Noe hun har vært mye den siste uken. Hun kaster opp,

Detaljer

Livets siste dager ved kognitiv svikt

Livets siste dager ved kognitiv svikt Livets siste dager ved kognitiv svikt Erfaringskonferanse LCP, UiA, 12.nov.2015 Stephan Ore, medisinsk faglig ansvarlig sykehjemslege Oppsalhjemmet, Norlandia Care Rammer for en god terminalfase 1. Kompetente

Detaljer

Beredskapsplan for barn som ikke blir hentet/ for sein henting

Beredskapsplan for barn som ikke blir hentet/ for sein henting Beredskapsplaner Barn som ikke blir hentet For større ulykker For barn som forsvinner på tur eller i barnehagen For barn som blir hentet av beruset foreldre/foresatte Ved skilsmisse Ved dødsfall hos barn

Detaljer

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Stolt over å jobbe på sykehjem Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Rebecca Setsaas Skage kommuneoverlege Sarpsborg kommune 09.09.10 Hvem er sykehjemspasienten? Gjennomsnittsalder 84 år 6-7

Detaljer

Til deg som har opplevd krig

Til deg som har opplevd krig Til deg som har opplevd krig KRIGSOPPLEVELSER OG GJENOPPBYGGING Alle som gjennomlever sterke krigsopplevelser blir på ulike måter preget av hendelsene. Hvordan reaksjonene kommer til uttrykk, varierer

Detaljer

Radar Reklame og Rådgivning AS 03/08 Forsidefoto og side 3: Scanpix Creative. Har du barn som pårørende?

Radar Reklame og Rådgivning AS 03/08 Forsidefoto og side 3: Scanpix Creative. Har du barn som pårørende? Radar Reklame og Rådgivning AS 03/08 Forsidefoto og side 3: Scanpix Creative Har du barn som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når et familiemedlem blir alvorlig syk, vil det berøre hele

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

Del 2.9. Når noen dør

Del 2.9. Når noen dør Del 2.9 Når noen dør 1 Når noen dør døden en avslutning på livet «Døende» beskriver pasienter som lider av uhelbredelig sykdom og som har en begrenset tid igjen å leve døden inntreffer når personen ikke

Detaljer

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1 SORG HOS BARN som mister nærmeste omsorgsperson Foto: Ruzzel Abueg Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden Gruppe FLU10-f1 Helene Schumann, Linn Natalie Martinussen, Ruzzel Abueg, Siri Jeanett Seierstad

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Åndelig/ eksistensiell omsorg Vi derfinerer det åndelige området som helheten av de eksistensielle spørsmålene

Detaljer

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning 7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Både barn og foreldre skal medvirke i kontakten med barnevernet. Barn og foreldre kalles ofte for brukere, selv om en ikke alltid opplever seg

Detaljer

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon November-11 Hvilke kommuner? Oktober-11 Tverrfaglig interkommunalt nettverk September-10 Hva er palliasjon? WHO definisjon Palliasjon er en tilnærming

Detaljer

Modige samtaler om respekt, identitet, seksualitet og kropp

Modige samtaler om respekt, identitet, seksualitet og kropp Modige samtaler om respekt, identitet, seksualitet og kropp KKROPP ØVELSER: KROPP Innledning KROPPEN ER SENTRAL i kristen tro. Gud skapte mennesket som kropp, i sitt bilde. I Jesus Kristus fikk Gud kropp,

Detaljer

2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 2.time Den døende pasienten November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Når er pasienten døende? Vi arbeider i grupper med temaet: Hver gruppe skriver ned tanker rundt: Hva er tegn på at

Detaljer

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Detaljer

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter

Detaljer

FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE. Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten

FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE. Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten HVORDAN VURDERES FORSVARLIGHET? Fylkesmannens saksbehandling: Klage framsettes Pasient,

Detaljer

CLAUDIA og SOPHIE møtes for å diskutere det faktum at Claudia har et forhold til Sophies far, noe Sophie mener er destruktivt for sin mor.

CLAUDIA og SOPHIE møtes for å diskutere det faktum at Claudia har et forhold til Sophies far, noe Sophie mener er destruktivt for sin mor. HONOUR Av Joanna Murray-Smith og møtes for å diskutere det faktum at Claudia har et forhold til Sophies far, noe Sophie mener er destruktivt for sin mor. EKST. PARK. DAG. Jeg kjenner deg igjen. Jeg gikk

Detaljer

Nyttige samtaleverktøy i møte med studenten

Nyttige samtaleverktøy i møte med studenten Nasjonalt studieveilederseminar 2010 Trondheim 28.sept 2010. Nyttige samtaleverktøy i møte med studenten 1. Å lytte på flere nivåer 2. Forutsetninger for samtalen 3. Samtalerammen Trude Selfors, Bouvet

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo

Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo Rett til tros- og livssynsutøvelse: Rundskriv fra Helse- og omsorgsdepartementet, desember 2009: HOD ønsker med

Detaljer

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Kort historikk Oppstart Gruppe for ungdom og voksne Rekruttering Tverrfaglig samarbeid Utvikling over tid Struktur og

Detaljer

ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as

ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as Stang ber østkantfolk lære av vestkanten Oslos ferske ordfører Fabian Stang har gjort omsorg til sitt varemerke.

Detaljer

Pasienter og pårørendes ønsker om medvirkning i den siste fase av livet - hva viser forskningen?

Pasienter og pårørendes ønsker om medvirkning i den siste fase av livet - hva viser forskningen? Pasienter og pårørendes ønsker om medvirkning i den siste fase av livet - hva viser forskningen? «Den viktige samtalen i livets siste fase», Diakonhjemmet 17.02.2016 Elisabeth Gjerberg & Reidun Førde,

Detaljer

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

Minnebok. Minnebok BOKMÅL Minnebok 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når vi er

Detaljer

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Palliativ enhet Sykehuset Telemark Liv til livet NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Ørnulf Paulsen, overlege,

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr.

VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr. UTDANNINGSAVDELINGEN VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr. Yrkespraksis. Her skal du lese igjennom kompetansemålene i læreplanen og evaluere deg

Detaljer

Palliasjon i sykehjem. Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11

Palliasjon i sykehjem. Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11 Palliasjon i sykehjem Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11 Kongsbergmodellen i palliasjon Kommunen har de siste årene jobbet systematisk for å sikre en helhetlig behandlingskjede for alvorlig syke og døende. 2002

Detaljer

Når er en pasient døende?

Når er en pasient døende? Når er en pasient døende? XYZ Agenda Hva er palliasjon Når er pasienten døende? Tidlige endringer De siste levedager Døden er ikke så skremmende som før. Folk jeg var glad i har gått foran og kvistet løype.

Detaljer

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage.

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. 1 Tilvenning et samarbeid mellom hjemmet og barnehagen Mål: At tilvenningen skal bli en trygg og god tid for barn og foreldre. Alle barn trenger tid til å venne seg

Detaljer

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose

Detaljer

Haren og pinnsvinet. Presentasjon av alderspsykiatrisk ambulant team i Sykehuset Innlandet og bruk av videokonferanse. Her er jeg alt!

Haren og pinnsvinet. Presentasjon av alderspsykiatrisk ambulant team i Sykehuset Innlandet og bruk av videokonferanse. Her er jeg alt! Presentasjon av alderspsykiatrisk ambulant team i Sykehuset Innlandet og bruk av videokonferanse. Haren og pinnsvinet Oskar Sommer, PhD, spesialist i psykiatri Ingeborg G. Klundby, vernepleier Her er jeg

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Til deg som ikke får sove

Til deg som ikke får sove Til deg som ikke får sove Mange flyktninger opplever perioder med søvnproblemer. Noen plages hver natt, andre av og til. Problemene kan arte seg som vansker med å sovne, stadig avbrutt søvn, tidlig oppvåkning

Detaljer

Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp?

Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Selvhjelp og igangsetting av grupper Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag Oppdragsgiver Oppgaver Mål for kurset Å sette seg i stand til å sette igang selvhjelpsgrupper

Detaljer

Skolekonkurranse Halvårs-vurdering

Skolekonkurranse Halvårs-vurdering Skolekonkurranse Halvårs-vurdering HELSEFAGARBEIDER 2015/2016 Kirkenes Videregående Skole Innholdsfortegnelse Del 1 Tema Pasientopplysninger Case Livshistorie Arbeidsoppgaver Del 2 Praktisk gjennomføring

Detaljer

Hvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse, 11.11.2004

Hvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse, 11.11.2004 Hvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse, 11.11.2004 1. Definisjoner Oversikt 2. Kurativ Palliativ? 3. Hva er en palliativpasient? Hvorfor

Detaljer

Omsorg i livets siste fase.

Omsorg i livets siste fase. Omsorg i livets siste fase. Lindring. Hippocrates: (ca 460-360 BC) Av og til kurere, ofte lindre, alltid trøste. Dame Cicely Saunders, Sykepleier, lege, forfatter av medisinsk litteratur (palliasjon),

Detaljer

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal DEMENS FOR FOLK FLEST Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal Demens Sykdom eller skade i hjernen Tap eller redusert funksjon av hjerneceller I en del av hjernen eller

Detaljer

Hva er dine erfaringer som pårørende til barn innlagt i sykehus?

Hva er dine erfaringer som pårørende til barn innlagt i sykehus? Hva er dine erfaringer som pårørende til barn innlagt i sykehus? Hensikten med denne undersøkelsen er at tjenestene skal bli bedre for barn og pårørende. Vi vil derfor gjerne høre om dine erfaringer som

Detaljer

Den viktige hjemmetiden

Den viktige hjemmetiden Den viktige hjemmetiden Øyunn Granerud Organisasjonsleder i Fransiskushjelpen. Sykepleier med videreutdanning i psykiatri og veiledning, master i verdibasert ledelse Er hjemmetid viktig? Fransiskushjelpens

Detaljer

Pasientfokusoppgave; Hjemmesykepleie

Pasientfokusoppgave; Hjemmesykepleie Praksisperiode 2 / 3 Pasientfokusoppgave; Hjemmesykepleie Læringsutbytte Har kunnskap om det å møte og samarbeide med pasienter og pårørende i deres eget hjem. Har kunnskap om hvordan ulike faktorer og

Detaljer

Forhåndssamtaler. et verktøy i møte med alvorlig kronisk syke. Omsorg ved livets slutt, Bergen,

Forhåndssamtaler. et verktøy i møte med alvorlig kronisk syke. Omsorg ved livets slutt, Bergen, 2 Forhåndssamtaler et verktøy i møte med alvorlig kronisk syke Omsorg ved livets slutt, Bergen, 04.12.2018 Gro Helen Dale, FoU-leder/fagutvikler, lege, PhD-stud. Illustrasjonsfoto Foto: Herman Dreyer 3

Detaljer

Forhåndsamtaler. Pål Friis

Forhåndsamtaler. Pål Friis Forhåndsamtaler Pål Friis 8.11.18 1 3 https://helsedirektoratet.no/palliasjon/ nasjonale-faglige-rad-for-lindrendebehandling-i-livets-sluttfase 5 Helsejuss All behandling krever samtykke Pas.b.rl. 4.1

Detaljer

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt

Detaljer

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Vibeke Tandberg Tempelhof Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Jeg ligger på ryggen i gresset. Det er sol. Jeg ligger under et tre. Jeg kjenner gresset mot armene og kinnene og jeg kjenner enkelte gresstrå mot

Detaljer

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Elisabeth Østensvik - 6. mai 2010 Innhold: Prosjektet Far Vel den siste tiden Hva er Liverpool Care Pathway (LCP)? Implementering av LCP: - 2 prosjekter

Detaljer

PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM

PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM Anne Marie Teigland og Anne Hatlestad Ressurssykepleiere i kreftomsorg og lindrende behandling 17.10.2018 Hva skal vi snakke om? - 2 pasienthistorier - Definisjon

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Ordning for SØRGEGUDSTJENESTE (Gudstjeneste ved katastrofer)

Ordning for SØRGEGUDSTJENESTE (Gudstjeneste ved katastrofer) Ordning for SØRGEGUDSTJENESTE (Gudstjeneste ved katastrofer) Fastsatt av Kirkemøtet 1991 som Tillegg til Gudstjenestebok for Den norske kirke I/II 1 Ordningen skal primært være til bruk ved katastrofer

Detaljer

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke.

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke. RABBIT HOLE av David Lyndsay-Abaire Scene for mann og kvinne. Rabbit hole er skrevet både for scenen og senere for film, manuset til filmen ligger på nettsidene til NSKI. Det andre manuset kan du få kjøpt

Detaljer

Lill- Karin Aanes. Daglig leder i Stiftelsen Termik Sykepleier med videreutdanning i palliativ omsorg. 18. september 2012

Lill- Karin Aanes. Daglig leder i Stiftelsen Termik Sykepleier med videreutdanning i palliativ omsorg. 18. september 2012 Lill- Karin Aanes Daglig leder i Stiftelsen Termik Sykepleier med videreutdanning i palliativ omsorg Åpen dør Villige hender Varme hjerter Formål: Å bruke frivillige til avlasting og støtte for alvorlig

Detaljer

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677 Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677 Tverr faglighet og helhetlig.. Mellom forståelse og misforståelse Bak Rusen

Detaljer

UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark 2010 2013

UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark 2010 2013 UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark 2010 2013 Ingen kan klare alt, heller ikke vi! Det er derfor nødvendig å velge ut noen satsningsområder som gjør oss i stand til å målrette

Detaljer

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!»

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» 1 Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» Omtrent sånn lyder det i mine ører, selv om Matteus skrev det litt annerledes: «Dette er min sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.» Sånn er

Detaljer

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen Psykologens rolle i palliativ behandling Stian Tobiassen Psykolog Radiumhospitalet Styreleder Stine Sofies Stiftelse Hovedtemaer Hvilken rolle har psykologer i palliativ behandling av barn i dag? Hva er

Detaljer

ROBERT Frank? Frank! Det er meg. Å. Heisann! Er Frank inne? HANNE Det er ikke noen Frank her. ROBERT Han sa han skulle være hjemme.

ROBERT Frank? Frank! Det er meg. Å. Heisann! Er Frank inne? HANNE Det er ikke noen Frank her. ROBERT Han sa han skulle være hjemme. VEPSEN Av: William Mastrosimone En tilsynelatende uskyldig misforståelse utvikler seg til et psykologisk spill mellom Hanne og inntrengeren Robert, som ender i et stygt voldtekstforsøk. Hanne er i leiligheten

Detaljer

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem

Detaljer

REFLEKSJON REFLEKSJON I E E TIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK R Å D RÅ D E I E T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLE

REFLEKSJON REFLEKSJON I E E TIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK R Å D RÅ D E I E T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLE I E E T IKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅ D E T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPL E REFLEKSJON REFLEKSJON T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLE E I E E TIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK

Detaljer

REFLEKSJON REFLEKSJON. i e e tikk Rådet for sykepleieetikk Rådet for sykepleieetikk R å d. Rå d e. i e

REFLEKSJON REFLEKSJON. i e e tikk Rådet for sykepleieetikk Rådet for sykepleieetikk R å d. Rå d e. i e i e e t ikk Rådet for sykepleieetikk Rådet for sykepleieetikk Rå d e t for sykepleieetikk Rådet for sykepl e REFLEKSJON REFLEKSJON t for sykepleieetikk Rådet for sykeple e i e e tikk Rådet for sykepleieetikk

Detaljer