Markedssyn Allegro Finans ASA. september 2012

Transkript

1 Markedssyn: oktober 2012

2 Markedssyn Allegro Finans ASA september 2012

3 1. Oppsummering 2. Makro: 3. Aksjemarkedet 4. Konklusjon Innhold i presentasjonen forrige periode USA EUROPA ASIA NORGE allokering

4 Utvikling i aksjemarkedene Endring siste måned Endring hittil i år MSCI World, MSCI EM (valuta/nok) MSCI EMU/FTSE 100 UK (Valuta/NOK) S&P 500/Nasdaq (USD/NOK) Nikkei 225, Shanghai, Hang Seng (Valuta/NOK) OSEBX MSCI World, MSCI EM (valuta/nok) MSCI EMU/FTSE 100 UK (Valuta/NOK) S&P 500/Nasdaq (USD/NOK) Nikkei 225, Shanghai, Hang Seng (Valuta/NOK) OSEBX oktober 12 oktober 12 En usedvanlig flat og kjedelig børs den siste måneden med lav omsetning og realtivt små utslag Noen gode måneder har gjort underverker for avkastningen året sett under ett Oslo børs er av de sterkeste, i alle fall i NOK Med unntak av Asia er alle regioner godt i pluss En generell styrking av den norske kronen har gjort at avkastningen har vært noe svakere internasjonalt for norske investorer

5 Makro 2 USA EUROPA ASIA - NORGE

6 Konklusjon USA Fristende å si at faren er over for USA denne gangen De siste månedene har de fleste nøkkeltallene kommet inn sterkere enn opprinnelig forventet, og veksten synes å finne feste igjen, dog uten at det gnistrer Boligmarkedet virker stadig sterkere, ISM både for service og industrien stiger og arbeidsmarkedet bedres - Alle de tre viktigste komponentene er på plass Bedringen i boligmarkedet fortsetter Myndighetene har vilje til å gi gass, men evnene er svekket Det offentlige må fortsatt spare, og USA er trolig avhengig av vekst ute for å kunne vokse noe særlig. Valget skaper kortsiktig støy, men trolig business as usual om noen måneder Bernanke er klar til å gjøre mer, om det trengs. Han er urolig for veksten, men ikke så mye at han signaliserte nye tiltak nå Basert på hvor USA er i syklusen, og relativt sunne balanser både hos husholdningene og bedriftene tror vi ikke på en alvorlig sprekk

7 USA: Veksten litt opp i 3.kvartal Veksten tok seg litt opp igjen i 3.kvartal, og endte på 2,0%, opp fra 1,2% i 2.kvartal Den største endringen i bidrag var det offentlige, som ga et bidrag på 0,7 prosentpoeng, etter å falt de foregående 8 kvartalene. Det blir neppe en vane Det private forbruket tok seg ytterligere opp, og endte med en annualisert vekst på 2,0%, tilsvarende et bidrag på 1,4 prosentpoeng Bedriftsinvesteringene var den største skuffelsen, og de bidro marginalt på den negative siden Boliginvesteringene fortsette å gi et godt bidrag Veksten det siste året er nå på 2,3%, noe som omtrent er på linje med vekstforventningene på 2012 samlet, men 4.kvartal 2011 var sterk Alt i alt et greit kvartal. Litt skuffende at bedriftene er så forsiktige med sine penger, noe som trolig kan være en konsekvens av Fiscall Cliff. Vi tror på fortsatt godt, og økende bidrag fra boligbyggingen, mens det offentlige må være forsiktig med sine kostnader Bidrag til BNP-vekst i USA (k/k) Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q Offentlig forbruk Privat forbruk Bedriftenes investeringer Boliginvesteringer Netto eksport Lagerendring Totalt Kilde: Reuters EcoWin, Allegro Finans BNP-komponenter Bedriftsinvesteringer, k/k Boliginvesteringer, k/k Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q Source: Reuters EcoWin

8 USA: Tilliten har snudd oppover igjen ISM har kommet opp igjen, og ble i oktober notert til 51,7, hvilket er omtrent på gjennomsnittlig nivå siden 1948 noe som tilsvarer en vekst i industriproduksjonen på 2% i årlig rate ISM vs industriproduksjon Industriproduksjon, endring 6m, årlig rate I tillegg viser delkomponentene en ytterligere forbedring ISM (2 mnd ledende) Kilde: Reuters EcoWin, Allegro Finans ISM, dekomponert Aktivitetskomp ISM Flaskehalser 45.0 nov jan mar mai jul sep nov jan mar mai jul sep nov jan mar mai jul sep

9 Indeks Endring, å/å USD (billions) billions USA: industriproduksjon og -ordrene Det er likevel bekymringsfullt at ordrene har vært så svake Nedgangen i ordrene har blitt kamuflert av en sterk utvikling i transport og forsvar, men smellen kom også der De lange brillene viser at industriordrene toppet ut rundt årsskifte, og deretter har trendet nedover. Ordrene eks transport og forsvar har vært flate i 3 måneder NB veksten mellom 2009 og 2011 var på 15% i året Rekkefølgen er som regel at svakheten/styrken først vises i tillitsindikatorene, så industriordrene og til slutt i produksjonen Etter finanskrisen bunnet årsendringen til ISM i desember 2008, ordrene 4 mnd senere og produksjonen 2 måneder etter det igjen ISM har snudd oppover igjen nå, men det er ingen garanti mot falske starter. En svale gjør ingen sommer Industriordre for varige goder i USA okt feb jun okt feb jun okt feb jun okt feb jun okt feb jun Kilde: Reuters EcoWin,Allegro Finans Indeks Totalt Industriproduksjon i USA Indeks og endring, m/m Eks transport Eks transport og forsvar Endring, m/m okt jan apr jul okt jan apr jul okt jan apr jul okt jan apr jul okt jan apr jul Kilde: Reuters EcoWin, Allegro Finans

10 Index Percent Index USA: ISM non manufacturing Veldig sterk ISM for service. Topplinjen steg mye til 55,1, noe som er litt høyere enn gjennomsnittlige nivå Har steget de siste 3 månedene fra 52, USA, ISM, servicenæringer Detaljene var også solide, og både nye ordre og produksjon steg med over 4 poeng Sammenhengen mot BNP-veksten er god, og det indikeres en BNP-vekst på rundt 5% Husk! Industrien utgjør bare 10% av sysselsettingen USA: ISM Non-manufacturing vs BNP BNP qq, annualisert ISM Non-Man

11 Percent Percent Med litt lengre briller er trenden god hos småbedriftene Nivået er imidlertid fortsatt ganske svakt USA: Bedriftstillit Normalisert 2 Tilgangen på kapital bedres imidlertid stadig, dvs. forverringen blir mindre. Et netto tall på -6 viser at det en overvekt på 6% av bedriftene synes tilgangen på kapital blir verre ISM, tjenesteytende NFIB, små bedrifter ISM, industri Det er vanskelig å forholde seg til nivået på denne indeksen Siden indeksen startet i 1986 har den kun vært høyere enn 0 i 1 måned, og da 1% i desember 1998 Gjennomsnittlig verdi er på på -6,1%, med et standardavvik på 3,3%, så dagens måling er marginalt bedre enn gjennomsnittet USA: Lån til små bedrifter 45.0 Tilgjengelighet av lån, endring siste 3 mnd Fylte lånebehov siste 3 måneder

12 Personer (thousands) Prosent USA: Arbeidsmarkedet bedres Det siste halve året har sysselsettingsveksten vært skuffende, men det har tross alt blitt skapt nesten 2 millioner nye jobber i det private det siste året Etter den siste revideringen er det nå bare tapt 14 jobber i det offentlige det siste året 4 gode måneder nå med et snitt på nesten 150, noe som er tilstrekkelig til at ledighetsraten skal falle I tillegg ser vi stadig flere andre positive signaler: Jobless claims har etablert seg på et nivå som er lavere enn det har vært de siste 5 årene Ledighetsraten har falt to prosentpoeng på to år Ledigheten er likevel ganske høy Oppsigelsene er på sitt laveste nivå siden 90-tallet Antallet midlertidige ansatte er nå på omtrent samme nivå som det var på toppen før finanskrisen Amerikansk arbeidsmarked Månedlig endring nov des jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt Bygg & anlegg [c.o.p val 1 month] Industri [c.o.p val 1 month] Finans [c.o.p val 1 month] Offentlig [c.o.p val 1 month] Øvrig service [c.o.p val 1 month] Arbeidsledighet i USA Arbeidsledighetsrate Nye arbeidsledige (4-ukers snitt) Kilde: Reuters EcoWin, Allegro Finans

13 Prosent Index Prosent USA: Boligentreprenørene viser veien Boligentreprenørene har historisk vært veldig gode til å predikere utviklingen i BNP også. Varslet allerede tidlig i 2006 at vi kunne vente oss en resesjon Boligmarkedet i USA BNP, å/å Bommet litt på styrken i fallet pga kapitaltørken, men var tidlig på ballen Nå varsles det en ganske kraftig vekst, som er for god til å være sann, som nedturen var for stygg til å være sann Boligentreprenørenes index, å/å, 12 mnd ledende En vekst i BNP på 4% er langt høyere enn forventningene i markedet (IMF ligger på 2,2% og 2,1% i hhv 2012 og 2013) men hva skjer hvis boliginvesteringene normaliserer seg i løpet av 2 år? Det vil alene utgjøre omtrent 2,0% av BNP, og i tillegg kommer multiplikatoreffektene som er ganske store ved husbygging (omtrent 2) Kilde: Allegro Finans Reuters EcoWin Boliginvesteringer som andel av BNP i USA Kilde: Reuters EcoWin, Allegro Finans

14 Number of (millions) USA: Hvorfor kan vi ikke tro på normalisering? Boligenheter for salg i USA Total boliger for salg Tomme boliger for salg Kilde: Reuters EcoWin, Allegro Finans Antall personer pr boenhet Det er allerede bygget for mange boliger, og lageret av usolgte enheter er kjempestort Demografien er annerledes nå. Befolkningen vokser ikke like mye lengre Megatrenden med at folk stadig bor i mindre husstander snur, slik at behovet for enheter blir mindre Det var riktig, men lagrene har falt mye de siste årene, med dagens byggetakt vil de fortsette å falle Befolkningsveksten i USA har vært omtrent konstant de siste 50 årene Det kan være, men den trenden har vært sammenfallende med at størrelsen på enhetene har gått ned

15 Index Percent Enheter (millions) Indeks USA: Boligmarkedet United States, Consumer Surveys Boligmarkedet i USA Avtalte salg 2 mnd ledende Boligsalg, nye og brukte National, Housing affordability index, interest rate National, Housing Affordability Index, composite, Index Source: Reuters EcoWin Kilde: Reuters EcoWin, Allegro Finans Boligene er billigere enn på lenge Hva husstandene har råd til bestemmes i hovedsak av rentenivå, boligpriser og lønninger Siden indeksen var på 100 i 2006 har prisene falt med 19% og husholdsinntekter steget med 4%. Resten har rentene og skatteendring stått for Salget har begynt å ta seg opp Omsetningen er ikke så mye lavere enn den var i 2000, som riktig nok var et nivå som da var veldig høyt Hvis vi skal tilbake til gjennomsnittlig omsetning i forhold til antall husstander, så skal omsetningen stige med ytterligere 1 million Boligpriser i USA 3 mnd glattet, indekser 2000 Brukte boliger Case&Shiller Nye boliger Kilde: Allegro Finans Reuters EcoWin

16 USA: Konsumentene trenger lønnsøkning Konsumentene har brukt årene siden finanskrisen til å betale ned gjeld. Som andel av disponibel inntekt har den falt med 20 prosentpoeng, men spareraten har falt de siste månedene Reallønnsveksten har vært lav siden finanskrisen, og negativ det siste kvartalet Økt forbruk må derfor komme fra redusert sparing Staten kommer neppe til å bidra noe med skatteletter, så vi får håpe at bedringen i arbeidsmarkedet vil slå ut i økte lønninger snart Gjennomsnittlig sparerate siden 1990 Sparerate i USA Gjennomsnittlig sparerate siden 1959 Skattepakke Microsoft utbytte USA: Husholdningers gjeld % av disp. inntekt, sesong justert Skattepakke Skattepakke Orkanen Katrina Kilde: Reuters EcoWin, Allegro Finans Kilde:Reuters EcoWin, Allegro Finans

17 USD (thousand billions) USA: Hva gjenstår for det offentlige Voldsomme stimulanser etter finanskrisen har medført at den offentlige gjelden har skutt i været i USA. Økningen har så langt vært på 35% av BNP (Fra 47% til 82%), og andelen stiger fortsatt USA: Federal gjeld Som andel av BNP Noen bremser er imidlertid satt på, men det går ikke veldig fort 7.5 De offentlige utgiftene har vært stabile de siste 6 kvartalene, og kun økt med 7% de siste 3 årene De offentlige inntektene stiger mer, men forholdet mellom de to er fortsatt på 1,4 USA: Offentlig underskudd USA: Budsjettbalanse Utgifter / Inntekter Statsbudsjettets utgifter Kilde: Reuters EcoWin,Allegro Finans Statsbudsjettets inntekter

18 Konklusjon Europa Den europeiske økonomien balanserer åpenbart på en knivsegg, og det veksler mellom håp og fortvilelse Muddle trough framstår fortsatt som det mest sannsynlige scenariet Bremsene er satt på for fult i sør, og også landene i nord merker oppbremsingen Det finnes imidlertid lyspunkt, selv om finansmarkedene ikke velger å fokusere på disse Hvis vi ser på balansene til PIIGS landene så viser disse at mye faktisk er gjort. Det har riktignok rammet veksten hardt. Det store spørsmålet er om kreditorene og innbyggerne har tålmodighet til å la det bli bra ECB har gjort en god jobb med å sørge for at rammebetingelsene muliggjør en snuoperasjon. Statsrentene er holdt nede og bankene skal sikres Slik vi ser det må to viktige forutsetninger på plass for at den europeiske økonomien skal oppnå den ønskede utviklingen: Statsrentene må holdes ned og tilgangen på kapital må holdes oppe. Er disse to faktorene tilstede så kan jobben begynne. Det er ingen tvil om at Draghi ser det samme, spørsmålet er bare hvor mye det vil koste Utviklingen i marginene til statsgjelden for Italia og Spania er gode indikatorer på markedets kollektive vurdering av situasjonen, og den vurderingen blir mest sannsynlig selvoppfyllende Tilgangen på kapital i Europa forteller oss om bankenes vilje og evne til å låne ut penger, samt om bedrifter og husholdningers vilje og evne til å låne penger. Ingen kapital, ingen vekst. Gjeldsveksten til bedriftene er veldig lav

19 Europa: Offentlig gjeld- I et historisk perspektiv Denne perioden synes visuelt ikke å være noe verre enn de foregående, verken mht antall land med høy gjeld, eller hvor høy gjelden er

20 Europa: Offentlig gjeld- Hva har virket før IMF har sett nærmere på et utvalg av hendelsene hvor gjelden kom over 100% for på den måten å finne et mønster for hva som virker, og hva som ikke virker. Utvalget er UK(1918), US(1946), Belgia(1983), Italia(1992), Canada(1995) og Japan(1997), og omfatter både suksessfulle reduksjoner av gjeld og dramatisk økning av gjelden fra 100% Hovedkonklusjonene er at veksten er svært viktig, og at en ekspansiv pengepolitikk er nødvendig for å oppnå dette. UK er et godt eksempel på det motsatt som til tross for en gjennomsnittlig primærbalanse på 7% opplevde at gjelden steg til nesten 200% på de 15 årene etter 1918 Det er et problem å få til en ekspansiv pengepolitikk så lenge inflasjonen er så lav som nå, herav QE Finanspolitikken bør også være inn rettet med varige strukturelle endringer for å bedre på primærbalansen En tredje erfaring er at ting tar tid, så også når det gjelder gjeldsreduksjon. This is marathon, not a sprint, Olivier Blanchard

21 Europa: Hva skal til for at det skal snu hva med at landene begynner å gå med overskudd Driftsbalansen (Current Account) til PIIGSlandene har bedret seg dramatisk siden 2008, fra omtrent 20 mrd i måneden til marginalt i pluss Driftsbalansen er summen av interaksjonen med utlandet, dvs handelsbalanse pluss rente- og stønadsbalansen. Sagt på en annen måte en positiv driftsbalanse indikerer at fordringene ovenfor utlandet øker. Det er imidlertid ikke gitt at det offentlige reduserer sin gjeld På det verste utgjorde underskuddet 8% av BNP for PIIGS samlet, nå er det marginalt i pluss

22 Europa: Driftsbalanse Det mest positive er at alle PIIGS-landene er i pluss eller svært nærme pluss Driftsbalansen skiller imidlertid ikke mellom det offentlige og det private Handelsbalansen er en viktig forklaringsvariabel til denne bedringen, og det er Spania som er flinkeste gutten i klassen Handelsbalansen er ikke bare bedret fordi importen har falt. Årsveksten til eksporten for disse landene samlet er på nesten 9,5% pr august Importen har i samme måned ett år over år fall på 1.7%

23 Europa: Primærbalansen Viser resultatet på statsbudsjettet før finanskostnader Hvis primærbalansen er i null og veksten i BNP høyere enn realrenten, så vil gjeldsandelen falle Primærbalansen til PIIGS-landene har bedret seg fra -175 milliarder Euro i 2009 til en estimert pluss i år Det offentlige i disse landene har altså gjort en ganske imponerende jobb med å kutt kostnadene og øke skatteinngangen Selv om åpenbart mye gjenstår, så er det ikke sikker at ting skal bli så mye verre. Husk at det er innstramningene som er vondt. Om nivået holdes konstant så vil ikke bidraget endres om det er høyt eller lavt

24 Index Europa: Sammenhengen er egentlig ganske enkel Produksjonen gjøre der den er billigst, enten ved at produksjonsmidlene for eksisterende bedrifter flyttes, eller ved at høykostprodusenter taper markedsandeler Sammenhengen mellom industriproduksjon og unit labour cost er veldig bra. Med felles valuta er det lite annet som skiller EMU: Unit Labour Cost, 2000 =100 Irland Italia EMU Tyskland Spania Utviklingen i Unit Labour Cost i EMU totalt sett har omtrent vært på linje med USA, men USA omstilte seg raskere i forbindelse med finanskrisen Den krisen som Europa nå går igjennom vil garantert bedre konkurransekraften på sikt. Er ikke mulig med en devaluering for landene som trenger det i EMU, men det skjer interne devalueringer

25 Percent Percent Index Percent EMU: Men ikke misforstå, veksten er lav Det som så ut som en stabilisering på slutten av året i fjor har vist seg kun å være et trappetrinn på veien ned Indeksene ligger nå omtrent 1,5 standardavvik under sitt gjennomsnitt Bekymringsfullt at vi ikke ser antydninger til at bunnen begynner å bli nådd Den overordnede sentimentsinikatoren i Europa falt i august tilbake til 86,1 40% industri 30% service næringer 20% konsumenter 5% detaljhandel 5% byggenæringen Gjennomsnitt på 100, stdav på ca 10 Begge indikatorene peker mot en mild resesjon i hele euro-området Dette er i samsvar med IMF sitt estimat som forventer et fall på 0,4% i Euro Zone BNP vs sentimentsindikatoren BNP, 6 mnd endring, annualisert nov feb mai aug nov feb mai aug nov feb mai aug nov feb mai aug nov feb mai aug Euro Zone BNP vs CEPR EuroCOIN CEPR EuroCOIN idx Sentimentsindikatoren BNP, 6 mnd endring, annualisert nov feb mai aug nov feb mai aug nov feb mai aug nov feb mai aug nov feb mai aug

26 Periode Forventninger Europa: Lav tillit, og usikkert vendepunkt Det var i en periode noe mismatch mellom de forskjellige tillitsindikatorene, hvor PMI indikerte fallende aktivitet, mens Ifo og ZEW fortsatt bar løfter om vekst i Tyskland Disse forskjellene er nå mindre, og dessverre har det blitt en samling i bunn Pga at utslagene under finanskrisen var såpass stor blir skalaen litt ødelagt Geografisk går det også mot en samling i bunn, i alle fall når det gjelder industrien Næringslivet for øvrig har vist en noe mer blandet utvikling, men nivået var svakere i utgangspunktet Gryende vekst Resesjon Tysk industritillit, ZEW vs IFO Normalisert. Siste 2 år heltrukket linje, og siste 4 år stiplet Høykonjunktur Siste måling Nåsituasjon IFO ZEW Oppbremsing PMI har riktignok vendt oppover de siste 2-3 månedene, og forventningene til IFO og ZEW holder seg også Gjennomsnittlig vekst i industriproduksjon, # mnd etter observasjon Kolonne1 0 mnd 3 mnd 6 mnd 9 mnd 12 mnd Gryende vekst 1.1 % 2.1 % 2.8 % 3.1 % 2.9 % Høykonjunktur 3.9 % 4.0 % 3.6 % 2.8 % 1.8 % Oppbremsning 2.7 % 1.1 % -1.0 % -2.5 % -3.3 % Resesjon -4.2 % -5.1 % -3.7 % -1.7 % 1.4 %

27 billions Index Europa: Industriproduksjonen trender nedover For EMU som helhet trender industriproduksjonen nedover. Utviklingen i Tyskland er omtrent flat, mens Italia og Spania faller Industriproduksjon, diverse land i Europa indeksert i 2005 og sesongjustert Ordrene er godt på minussiden, mens produksjonen faller noe mindre Det er liten etterspørsel innenlandsk, men det kompenseres av et stadig økende handelsoverskudd Selv om Tyskland (som ikke trenger det) øker sitt overskudd, har bedringen vært større i landene som virkelig trenger det PIIGS var i pluss i juli for første gang siden 1998 EMU har samlet det største overskuddet siden pengeunionen ble opprettet for drøyt 10 år siden Det har historisk vært et problem å få overskuddet kanalisert over til det offentlige, men når kaken øker vil pengene etter hvert komme fellesskapet til gode Frankrike Italia Tyskland Spania sep des mar jun sep des mar jun sep des mar jun sep des mar jun sep des mar jun EMU: Handelsoverskudd Endring å/å Tyskland EMU 5 EMU PIIGS Source: Reuters EcoWin

28 Personer (thousands) Prosent Europa: Ledigheten stiger videre men litt saktere Spansk og gresk ledighet stiger videre, men spansk litt saktere. Ledigheten opp også mange andre land, som Italia og Frankrike. Men tysk ledighet lavest på 20 år. Ledigheten har steget raskt, mest trukket opp av landene i sør. Innstrammingene i finanspolitikken biter og privat sektor kompenserer ikke med økt etterspørsel. Tyskland holder ledigheten på 5,5% som er det laveste nivået på 20 år Godt ledigheten ikke stiger like raskt, men vi har ikke sett toppen ennå. Med fall i BNP vil sysselsettingen bli kuttet og ledigheten vil stige videre Europa, Ledighetsrate jan apr jul okt jan apr jul okt jan apr jul okt jan apr jul okt jan apr jul okt Kilde: Reuters EcoWin, Allegro Finans Hartz-reformen Frankrike Tyskland EMU Spania Tysk arbeidsledighet Endring siste 3 måneder Italia UK Kilde: Reuters EcoWin, Allegro Finans

29 Percent Europa: Viktig indikator I Fokus har snudd bort fra de små grisene som allerede har fått støtte fra EMU/IMF og mot Italia og Spania gjennom sommeren Irland har faktisk lavere rente både Italia og Spania hvis vi ser på et snitt over kurven, og Portugal nærmer seg Gapet har i hovedsak tette seg ved at rentene i Portugal og Irland har falt Markedet synes nå å ha avstemt forventningen til hva ECB kan gjøre Det forventes at ECB vil være der, selv om det ikke er klart hvordan tiltakene vil komme Nedgangen i den korte enden har vært veldig stor for både Italia og Spania, og 2-års renten har halvert seg siden slutten av juli Neste steg nå er at Spania vil søke om støtte fra ECB/IMF nov jan mar mai jul sep nov jan 10 EMU: Gjennomsnittlig statsrente Enkelt snitt av yield for 2, 3, 5 og 10 år Spania Irland Italia mar mai jul sep nov jan mar mai jul sep nov Government Benchmarks, Bid, 2 Year, Yield, Close, EUR Portugal 2.0 mai Italy Spain juni juli august september oktober november 12

30 billions Europa: Viktig indikator II Pengemengden ses best gjennom veksten i pengemengden, M1, M2, M3. Størrelsene vil avhenge av faktorer som blant annet: Låneetterspørsel blant kundene Bankenes vurdering av kredittrisiko Bankenes fundingsituasjonen Veksten i M3 er ganske høy, oppgangen har vært på omtrent 3,5%. Med en BNP-vekst på nær null, så er det altså mer penge pr BNPenhet nå enn det var for ett år siden EMU (M3) Sesongjustert, beløp M3 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des jan feb mar apr mai jun jul aug sep Det virker imidlertid ikke som om pengene kommer til husholdningene og bedriftene. Bedriftene er særskilt forsiktige med å øke sin gjeld. Reduksjonen i gjelden er på månedsbasis like stor som under finanskrisen Husholdningene opplever omtrent nullvekst i sin gjeld

31 Konklusjon Asia Veksten i Kina har falt en god del, men det er grunn til å tro på myndighetene når de sier at målet er 7,5% BNP-vekst Det er vesentlig svakere enn de siste 10 årene, men omtrent på linje med det forventningen har kommet ned på, og der veksten har vært det siste kvartalet Revideringer av historikken, kombinert med relativt gode tall den siste tiden indikerer ett ganske tydelig vendepunkt i Kina Vi vet at myndighetene satser på å styre veksten opp, og at det som regel greier det når de prøver. Inflasjonen er i alle fall ikke noe problem nå Vendepunktet er imidlertid ikke like tydelig i en del andre indikatorer som produksjon av elektrisitet og jernbanefrakt faller Myndigheten har et rikholdig arsenal av midler som kan benyttes for å stimulere veksten om den blir for lav Renten ble kuttet med 0,56, til 6,0% for 1 års utlån fra bankene i sommer Bankenes reservekrav har blitt satt ned i flere omganger fra med 1,5 prosentpoeng fra 21,5% til 20,0% det siste året Japan fortsetter å slite, og tallene kommer på feil side av forventningene.

32 Percent Percent Index Asia: Eksport fra asiatiske land Grafen indikerer at vi hadde en oppbremsing i 2011, og at veksttakten falt ytterligere i 2012 Hvis vi ser stort på det har eksporten vært flat siden starten av Asia, eksport fra diverse asiatiske land Sammenhengen mot global vekst er god, men lover ikke godt En nullvekst i eksporten indikerer et fall i OECD industriproduksjon på 2.2% Fremvoksende økonomier i Asia ga et betydelig bidrag til global BNP-vekst i 2011 Foruten Kina vil de andre landene stimuleres av fortsatt ekspansiv penge- og kredittpolitikk så lenge myndighetene forsøker fortvilt å holde valutakursene stabile Disse observasjonene svinger en del, men det er vanskelig å komme utenom at eksporten bremser opp. Nivåmessig er vi omtrent på linje med samme tid i fjor Basert på denne observasjonen kan altså fallet i industriproduksjonen bli verre OECD industriproduksjon, å/å Eksport fra asiatiske land, å/å

33 Asia: Eksport Det er begrenset forskjell mellom landene, i alle fall hvis man ser i forhold til amerikanske dollar Forskjellen blir imidlertid mer synlig i volum, hvor Kina framstår som en vinner de siste to årene, samtidig som de andre landene har ligget flatt Taiwan Indonesia Eksport fra asiatiske land, $ Indeksert til 100 i 2009, $, sesongjustert Singapore Sør Korea India Japan 100 Vektet gjennomsnitt Vietnam 75 Thailand Kina 50 jan mai sep jan mai sep jan mai sep jan mai sep jan mai sep jan mai sep

34 Ton (metric) (millions) Ton (metric) (millions) Kina: Vendepunkt i den kinesiske økonomien? Kinesiske myndigheten har revidert veksten noe, og både fallet og oppgangen har blitt sterkere Veksten framstår å ha gått igjennom en «V» Kvartalsveksten er nå tilbake til rundt 9% i annualiserte termer. Myndighetenes vekstmål er på 7,5% Det eksisterer imidlertid noen indikatorer som gjør oss usikre på vendepunktet. Produksjon av elektrisitet, import av olje, transport langs jernbanen China, Imports okt jan apr jul okt jan apr jul okt jan apr jul okt jan apr jul okt jan apr jul Other, Crude petroleum oil [cma 6] Iron ore and concentrate, Total [ma 6] Kina: PMI vs industriprodukjson 22.5 PMI Industriproduksjon

35 Prosent Ton (metric) (millions) Ton(metric)-kilometre (billions) Percent Percent Kina: men vi er ikke sikre Sammenhengen mellom BNP-veksten og produksjonen av elektrisitet er høy, likeså viser jernbanefrakt og antall containere fra større havner China, Chg Y/Y Alle disse indikatorene er normalt pålitelige og ledende for industriproduksjonen i Kina, og det underbygger dermed at industriproduksjonen er under press Production, By Commodity, Electricity Production Approach, Gross Domestic Product, Total, growth rate, Constant Prices Kina, endringer å/å 6 m glattet 600 China Investeringer, totalt Industriproduksjon nov feb mai aug nov feb mai aug nov feb mai aug nov feb mai aug nov feb mai aug Kilde: Reuters EcoWin, Allegro Finans 300 sep des mar jun sep des mar jun sep des mar jun sep des mar jun sep des mar jun Freight Transport Turnover, Railway, volume Cargo handled at major seaports 170

36 Prosent Prosent Kina: Myndighetene gir gass Kinesiske myndigheter har begynt å lette på bremsen, og i løpet av relativt kort tid har de gjennomført 3 pengepolitiske lettelser Kina: Reservekrav vs utlånsrente Reservekrav, store banker Samlet effekt av disse er beregnet til rundt 1300 milliarder yuan Selv om reservekravet har blitt redusert med 1 prosentpoeng i løpet av denne perioden, er det fortsatt et stykke å gå før kravet er tilbake dit vi startet. 1 prosentpoeng frigjør omtrent 800 milliarder yuan Utlånsrente Reservekrav, små banker Veksten i pengemengden har de siste månedene, i nominelle termer, nesten vært tilbake til nivået vi hadde etter finanskrise Det hjelper myndighetene at inflasjonen har begynt å falle litt. Målet for inflasjonen i 2012, dvs. vi er godt innenfor med dagens nivå Kilde: Reuters EcoWin, Allegro Finans Kina: Industriproduksjon vs Pengemengde Kredittvekst Pengemengde (M2) KPI Kilde: Reuters EcoWin, Allegro Finans

37 Japan: Etter gjenoppbyggingen var det ikke mye vekst De vekstimpulsene som oppbyggingen etter trippelkatastrofen i 2011 ga er nå i ferd med å svinne ut av kvartalstallene, og landet sitter igjen uten vekstimpulser og med en statsgjeld som har økt far 195 til 212% av BNP Store bedrifter, industri Totalt Japan: TANKAN Små bedrifter, eks industri Store bedrifter, eks industri Tillitsindikatorene har stadig blitt nedjustert, og bedriftene selv har bommet på sine estimater Fasiten blir trolig et fall i BNP i 3.kvartal Små bedrifter, industri Kilde: Reuters EcoWin, Allegro Finans

38 Index JPY (billions) Japan: Industrien vakler I alle de tre månedene, juni, juli og august, har bedriftene vært for optimistiske. Samlet bom mellom oppnådd vekst og estimat 2 måneder før er forskjellen mellom 4,2% og - 1,8% Japan: Industriproduksjon Endring m/m vs estimater Industriproduksjonen er lavere nå enn for 3 år siden, og ordrene trender klart nedover Handelsbalansen virker å ha etablert seg på minussiden, men driftsbalansen holder seg fortsatt i pluss des jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov Industriproduksjon [c.o.p 1 month] Estimat 1 måned før perioden Estimat 2 måneder før perioden Japan, Industriproduksjon Indeks, å/å, 3 months MA Industriproduksjon Industriordre

39 Konklusjon Norge Industrien bremser også her hjemme nå Økonomien bremset mindre enn andre, men opplever også lavere innhenting nå. Videre vekst avhenger av global vekst Penge- og finanspolitiske stimuli har sammen med lav prisvekst og kraftig reduserte lånekostnader gitt husholdningene økt kjøpekraft, samtidig som den sterke veksten i offentlige utgifter er med på å holde arbeidsledigheten svært lav Konsumentene er tilbake på den gamle veksttaktene Konsumenttilliten er tilbake, og boligprisene skyter i været Kredittindikatoren viser at låneopptaket fortsatt er sterkt hos husholdningene For tiden virker Norge å være skjermet fra uroen ute i verden, men det spørs om det kan vare. Våre viktigste handelspartnere gjennomgår voldsomme innstramninger, noe som medfører at vi enten må gjøre det samme eller akseptere at norsk konkurransekraft svekkes ytterligere

40 Net balance Percent Percent Percent Net balance Norge: Forferdelig PMI Svigningene i PMI gjør det vanskelig å stole på den. Indeksen har gått fra 47 til 60 og ned igjen på 6 måneder Et slikt utslag er forskjellen på å predikere et fall i industriproduksjonen på 0,5% eller en vekst på 2,0% på 6 mnd basis. Nå ligger vi dessverre i nedre del av dette båndet Industritillit Norway, Business Surveys, SA PMI Nivået er elendig og langt under faktisk produksjon og andre indikatorer Den kvartalsvise indeksen fra SSB falt i 3.kvartal omtrent halvveis ned til PMI Norway, industritillit vs industriproduksjon å/å Norge, PMI, Manufacturing Sector industritillit okt des feb apr jun aug okt des feb apr jun aug okt des feb apr jun aug Employment New orders, total Output Industriproduksjon, å/å

41 Index Index Percent Norge: Også vi er avhengig av utlandet Industriproduksjonen i Norge har vært ekstremt sterk de siste månedene Stikk i strid med hva man skulle forvente basert på tillitsindikatorene og den globale veksten for øvrig Industriproduksjonen steg 0,9% i august og trenden er svært god. Årsveksten er på 5,5%, men den annualiserte veksten siste 5 måneder er på 11%. Vanskelig å tro at det kan fortsette Veksten i ordrene er fortsatt til stede, men den er isolert til enkelte sektorer Norge: Industriproduksjon Endring y/y og indeks sep nov jan mar mai jul sep nov jan mar mai jul sep nov jan mar mai jul Oljen redder bildet, og basert på det vi nå ser så vil det bare fortsette Norge har en indirekte avhengighet til utlandet som går via oljeforbruk og oljepris Veksten i produksjonen i USA kombinert med en global oppbremsing øker sannsynligheten for en prisnedgang Norway, Production, SA, Index, 2005= Building of ships and boats, Ships, boats and oil platforms Construction, total Buildings, total Manufacturing, Manufacturing

42 Norge: Fortsatt bra aktivitet En høy og stabil oljepris har utløst et skred av nye feltutbygginger, som igjen gir rekordhøye investeringer Estimatet for 2012 ligger nå på rekordhøye NOK 185 milliarder (ca 30% av fastlands BNP), over NOK 40 milliarder høyere enn i ligger 20 milliarder over det igjen Norge er i en fantastisk situasjon, og trenger på kort sikt ikke å bry seg om uroen ute i verden Det er med andre ord ikke bare bruken av oljepenger som virker ekspansivt på økonomien i Norge Til sammenligning bikket statsbudsjettet 1000 milliarder for 2013, dvs investeringene tilsvarer 20% av statsbudsjettet. Dette er vel så viktig som bruken av oljepenger Kilde: Statistisk Sentralbyrå

43 Norge: inntil det stopper brått Oljen vil redde deler av den norske økonomien, men konkurransekraften til norske bedrifter svekkes Valutakursen er rekordhøy Norske lønninger er høye, og økningen er høyere enn de fleste andre land Produktivitetsøkningen er lav Summen er at norsk konkurranseutsatt industri åpenbart svekker sine evner år for år Konkurransekursindeks Selv land vi liker å harselere med har en høyere produktivitetsøkning enn oss, og hvis vi tar hensyn til lønnsøkningen i tillegg, ser det virkelig ille ut Europa er vår viktigste handelspartner, men siden 2000 har unit labour cost økt med 30% mer en snittet i EMU, og kronen har styrket seg med rundt 15% Det er ikke rart at norsk konkurranseutsatt industri sliter, men valutakursen er bare en liten deler av årsaken Europa: Unit Labor Cost Kilde: Reuters EcoWin, Allegro Finans ECB, Euro Zone, Labour Productivity, Unit labour costs, total, SA, Index, 2005=100 [rebase = 100.0] Italy, Labour Productivity, Unit labour costs, total, SA, Index, 2005=100 [rebase = 100.0] Spain, Labour Productivity, Unit labour costs, total, Cal Adj, SA, Index, 2005=100 [rebase = 100.0] Germany, Labour Productivity, Unit labour costs, total, SA, Index, 2005=100 [rebase = 100.0] Ireland, Labour Productivity, Unit labour costs, total, Index, 2005=100 [rebase = 100.0] ew:nor10005/ew:nor09844 [rebase = 100.0]

44 Percent Personer (thousands) thousands Norge: Bedring i arbeidsmarkedet Sysselsettingen i Norge fortsetter å stige, og ledigheten er svært lav Sysselsetting og ledige jobber Sysselsettingsveksten var høy også i mai, og det siste året har sysselsettingen vokst med 66. Den verste perioden under finanskrisen ga et fall på omtrent det halve Ledige stillinger Sysselsetting Siden mars 2009 har ledighetsraten vært ganske stabil og fluktuert mellom 2,5% og 3,0%. Det medfører at lønnsveksten fortsatt vil være relativt høy i Norge, som i tillegg til sterk krone rammer norske eksportbedrifter Året vil trolig ende på en gjennomsnittlig lønnsvekst i overkant av 4,0% i Norge, noe som er vesentlig høyere enn inflasjonen som trolig blir under 2,0 Kjøpekraften øker med andre ord også godt i Kilde: Reuters EcoWin, Allegro Finans Norge: Ledighetsrater SSB (AKU) NAV (Aetat)

45 Number of Index Norge: Konsumentene holder forbruket oppe Detaljomsetningen har roet seg litt i sommer, og årsveksten er nå nede i 4% i realtermer I 3.kvartal var det samlet et lavere detaljhandel enn i 2.kvartal Forbruksveksten er i gang samtidig som boligprisene stiger raskt Et sterkt arbeidsmarked, kombinert med sterk boligmarked og lave renter gjør at pengene sitter løst Bilsalget følger en pen trendvekst Salgstakten i år er over gjennomsnittet. En raskere befolkningsvekst taler også for et noe høyere bilsalg enn før Det er imidlertid lenge til toppnivåene fra jappetiden blir matchet Norge: Detaljhandel Sesongjusterte tall og 3 måneders glidende gjennomsnitt okt des feb apr jun aug okt des feb apr jun aug okt des feb apr jun aug Norge, nybilomsetning

46 NOK Percent Norge: Boligmarkedet suser avgårde Boligprisene i Norge har steget som en rett strek de siste 20 årene, med en stigningstakt på 10,2% i året (Stavanger på 12%) Norge: Boligpriser Kvadratmeterpris og endring m/m 2 1 Det er mye mer enn det meste det er naturlig å sammenligne med, med unntak av gjelden som er en følge av de høye boligprisene En verdistigning på 8% i året på en bolig med verdi på NOK 3 mill tilsvarer NOK , så det er kanskje ikke så rart at vi føler oss rike sep des mar jun sep des mar jun sep des mar jun sep des mar jun sep des mar jun

47 Norge: Boligprisene stiger mer enn det meste Bortsett fra gjelden Den enkle forklaringen på prisstigningen er selvsagt tilbud og etterspørsel. Det er ikke nok billige boliger i forhold til etterspørselen byggebransjens yndligsforklaring er at det ikke blir regulert nok tomter til boligformål i byene Viktige årsaker er lav rente, høy reallønnsvekst og høy befolkningsvekst Problemet er at renten skal opp igjen, og da vil gjelden plutselig være verre å betjene Vekst i kreditt, boligpriser, industrilønninger og inflasjon 2000=100 K2-husholdningene Inflasjon Boligpriser Industrilønninger Kilde: Reuters EcoWin, Allegro Finans

48 Norge: Gjelden blir skjevere og sikkerheten mindre Problemet er ikke at gjennomsnittsgjelden har økt mye, men at de med høy gjeld har økt gjelden mye, og at de har blitt flere Det er heller ikke slik at de som kjøper bolig i dag lett betjener renter og avdrag, selv med dagens svært lave rentenivå Høsten 2011 ble omtrent 1 av 4 boliglån gitt med avdragsfrihet Beregninger utført av SSB og Finanstilsynet viser at 179 husstander vil ha over 30% rentebelastning (av disp inntekt) ved en rente på 6,7% (var 4,4 i 2011) i 2013

49 Norge: Boligpriser. Vil det falle? Ja, det er åpenbart at boligprisene skal falle igjen Det er en kjensgjerning at boligprisene i Norge nå har steget mer enn noen gang de siste 100 år Historien viser at boligprisene i realtermer har vært stort sett stabile, for så å eksplodere de siste 20 årene Den samme boligboblen opplevde også USA, og de fleste andre vestlige land, og vi vet alle hvordan det har gått I hht en beregning gjort av First Securities, så har boligverdien i forhold til inntekten steget med 125% siden Boligverdiene i forhold til inntekten er nå 25% høyere enn den var på toppen i jappetiden på slutten av 1980-tallet Uansett hva som skjer, så kan ikke den voldsomme veksten i boligprisene fortsette Slingringsmonnet til sentralbanken er allerede dramatisk innskrenket. Vi husker hva som skjedde i 2007, sist den norske renten var på normaliserte nivå- Gjeldsoffer ble igjen et begrep i dagligtalen Kilde: First Sec

50 Norge: Når det først faller, så faller det mye En historisk oversikt viser at boligmarkedet i snitt faller hvert 30. og da med et gjennomsnitt på 25% men det kommer selvsagt ikke til å skje nå

51 Norge: Bufferen er vel stor? Bruttogjelden har holdt seg omtrent konstant i forhold til boligformuen de siste 40 årene, og netto finansformue har også vært omtrent stabil Burde ikke den enorme verdiøkningen gitt et litt annet bilde? Boligformuen er den desidert viktigste formuesarten til norske husholdninger, og den utgjør 60% av formuen Problemet er at denne vridningen har økt risikoen Gjelden er like stor i forhold til boligverdien, men lønnen er omtrent halvert (både i forhold til bolig og gjeld) siden Konsekvensen av en boligprisfall vil altså være langt større nå enn for noen tiår siden Scenario: Boligprisene faller med 30% Bruttogjelden vil øke fra 100% til ca 160% av boligverdien Bruttoformuen vil falle med 1350 milliarder (18%) Og husk. Dette er gjennomsnittstall

52 Allokering 4 Konklusjon

53 Allokering i november 2012 Med utgangspunkt i referanseportefølje (venstre)