KRISTIANSUND KOMMUNE

Transkript

1 KRISTIANSUND KOMMUNE 1 av 2 MØTE NR.: 04/21 TID: :00 STED: FORMANNSKAPSSALEN Eventuelle forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING FOR Driftsutvalget SAKSLISTE : UTV. SAKSNR. TITTEL REFERANSE PS 04/208 BUDSJETT 2005 OG ØKONOMIPLAN PS 04/209 PS 04/210 PS 04/211 OVERFØRING AV DISPOSISJONSRETT OG GJELDSFORPLIKTELSER FRA KH KF TIL KNH IKS FORSLAG OM FASTSETTELSE AV GJENGS LEIE I KOMMUNALT DISPONERTE BOLIGER TEMPOVEIEN 23 - UTSETTELSE AV EVENTUELT SALG TIL BEHOV FOR LOKALER I FORBINDELSE MED KOMMUNESAMMENSLÅINGEN ER AVKLART PS 04/212 SKATTEINNGANGEN I OKTOBER PS 04/213 PS 04/214 PS 04/215 SØKNAD OM ØKONOMISK STØTTE SAMLESAK 2. HALVÅR 2004 MEDINA ABDELAZIZ DJMEL- SØKNAD OM SERVERINGS- OG SKJENKEBEVILLING I MEDINA CAFE/BAR OPERAEN I KRISTIANSUND - SØKNAD OM SKJENKEBEVILLINGER UNDER OPERAFESTUKEN U63 &18 U63 &18 PS 04/216 REFERATSAKER LISTE OVER REFERATSAKER PS 04/217 SKATTEINNGANGEN I NOVEMBER PS 04/218 FASTLANDSFINANS AS - REAKSJON ETTER REVISJONSRAPPORT 255

2 Side 2 av 32 KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 04/1790/12671/ Harald Bergdal Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Driftsutvalget /208 Bystyret /91 BUDSJETT 2005 OG ØKONOMIPLAN Rådmannens utkast til budsjett 2005 og økonomiplan er sendt ut i egen ekspedisjon. Med dette legges budsjett 2005 og økonomiplan , med de betalingssatser som er lagt til grunn, frem til behandling i driftsutvalget. Driftsutvalget oversender saken til bystyret med sin innstilling. Saken legges frem med følgende forslag til VEDTAK: 1. EIENDOMSSKATT Eiendomsskatt skrives ut med 7 unntatt for gårdsbruk hvor den skrives ut med 4 jfr Lov om eigedomsskatt til kommunane 11. Taksten som eiendommene ble satt til ved siste alminnelige taksering oppjusteres med 10%. Det gjøres et tilsvarende tillegg for eiendommene som er taksert særskilt før Jfr Mellombels tillegg til lov om eigedomsskatt til kommunane punkt I og II. Det gjennomføres alminnelig omtaksering i LÅNEOPPTAK Til finansiering av investeringer opptas lån med inntil 154,56 mill. kroner. Den gjennomsnittlige nedbetalingstid på hele lånemassen reguleres slik at avdrag på lån utgjør 23,1 mill. kroner. Det opptas lån i Husbanken med inntil 6 mill. kroner til videre utlån.

3 Innfridde lån brukes til ekstraordinære avdrag på løpende lån. Som likviditetslån kan trekkes inntil 15 mill. kroner, som gjøres opp innen BETALINGSSATSER Avgiftene for vann, avløp, renovasjon og feiing skal basere seg på 100 % kostnadsdekning jfr. Rundskriv H-2140 fra KRD. De enkelte avgiftssatser fremgår av mangfoldiggjort vedlegg. Øvrige betalingssatser vedtas slik de er innarbeidet i inntektsforutsetningene. 4. KRISTIANSUND PARKERING AS Godtgjørelse for retten til å oppkreve parkeringsgebyr fastsettes til kr ,- for BERGAN SYKEHJEM Bergan sykehjem tilbakeføres som en ordinær virksomhet. 6. BUDSJETTVEDTAK 6a Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet med økonomiplan b Budsjettskjema 1B Netto driftsbudsjett rammeområder med økonomiplan c Budsjettskjema 2A Investeringsbudsjett med økonomiplan d Budsjettskjema 2B Investeringsbudsjett anleggsmidler med økonomiplan e. Budsjett og økonomiplan Kristiansund Kommunale Sundbåtvesen KF. Rådmannen i Kristiansund Anton Monge Kjell A. Rasmussen økonomisjef

4 KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 04/2400/12467/ Geir Aakvik Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Driftsutvalget /209 OVERFØRING AV DISPOSISJONSRETT OG GJELDSFORPLIKTELSER FRA KRISTIANSUND KOMMUNE TIL KNH IKS Med virkning fra ble det etablert et interkommunalt havneselskap på Nordmøre, Kristiansund og Nordmøre havneselskap IKS (KNH), i medhold av lov om interkommunale selskaper. Drift og organisering er regulert gjennom en omforent selskapsavtale/vedtekt samt egne avtaler med den enkelte kommune (i vårt tilfelle Kristiansund Havn KF). De kommunevise avtalene omhandler overføring av disposisjonsrett til kaier, anlegg, eiendommer og utstyr fra den enkelte kommune til havneselskapet. Det første året har administrasjonen i Kristiansund Havn KF forestått administrasjonen av selskapet. Bystyret behandlet spørsmålet om deltakelse i havneselskapet i møte og gjorde da følgende vedtak: 1. Kristiansund kommune går inn som eier/deltaker i det planlagte interkommunale havneselskapet for Nordmørs-regionen. 2. Kristiansund kommune slutter seg til forslaget om selskapsavtale/vedtekter for havneselskapet med de forbehold som framgår av saksframlegget. 3. Før prøvetidens utløp ber kommunestyret om å få seg forelagt en evaluering av havnesamarbeidet og en tilråding om videre deltakelse i selskapet. De forbehold Kristiansund kommune tok i pkt 2, omhandlet en forutsetning om at avtalen mellom Kristiansund Havn KF og havneselskapet måtte sikre tilbakeføring av avgiftsinntekter til havnekassen som minimum dekte utgiftene kommunen hadde med de anleggene havneselskapet overtok disposisjonsretten til (selskapsavtalen har ingen bestemmelser om hvordan kapitalutgiftene til kaianleggene skal inndekkes). Kommunen tok også forbehold om at den retten som havneselskapet har til selv å bygge ut nye anlegg, ikke skulle gjelde igangsatte prosjekter (jfr. Storkaia). Disse forutsetningene er tilfredsstillende oppfylt. Når det gjelder pkt 3 i avtalen, foreligger det et notat fra havnefogden som i kortfattet form redegjør for de driftsmessige og økonomiske resultatene så langt (per 3. kvartal 2004, se vedlegg 2). Selv om datagrunnlaget enda ikke er fullt ut tilfredsstillende, vurderer havnefogden erfaringene som entydig positive så langt. Rådmannen vil for egen regning også vise til selskapsetableringens betydning for å posisjonere seg når det gjelder diskusjonen om nasjonal havnestruktur (intermodal knutepunktshavn). Videre deltakelse?

5 Intensjonen med KNH har vært å etablere et interkommunalt selskap som et fast og varig selskap og som av eierkommunene vurderes å være den beste måten å organisere de samlede havneressursene på. Første driftsår har likevel vært å anse som et prøveår. Ved inngangen til 2005 foreslås det en del viktige endringer i avtaleverket: 1. Hemne kommune kommer inn som ny deltakerkommune (behandlet som egen sak tidligere) 2. KNH forplikter seg til å betale de respektive kommunene sine kapitalutgifter knyttet til havneinnretninger (se utkast til avtale med kommunene, vedlegg 1). Som motytelse overtar KNH kommunenes havnerelaterte avgiftsinntekter uavkortet. I prøveåret har disse avgiftene blitt tilbakeført kommunene med unntak av 15% som har blitt tilbakeholdt til dekning av KNH sin administrasjon av innkrevingen og til drift av selskapet. 3. Det opprettes en egen ordning med Kristiansund kommune om delvis dekning av kapitalutgiftene med utbygging av ny Storkai (20 mill. kr), se pkt 5 i avtalen, vedlegg 1. Styret i KNH har i egen sak tilrådd havnerådet å overta arbeidsgiveransvaret for de ansatte i Kristiansund KF, herunder gjeldende pensjonsvilkår. Fra ble disposisjonsretten til kommunens havneinnretninger og havnemyndigheten etter havneloven overført KNH. Når det nå legges opp til at KNH i praksis også overtar rettighetene til alle havneinntekter og forpliktelsene til utgifter knyttet til disponeringen av Kristiansund havn sine havneinnretninger (med unntak av eiendomsretten til kaier, anlegg, eiendommer og utstyr), blir ansvarforholdene mellom det nye KNH og kommunen klarere. Kristiansund havnevesen blir stående igjen som en ren grunneier der disposisjonsretten til eiendelene og forvaltningsmyndigheten etter havneloven er overført til KNH (eget havnestyre og havneråd, egen administrasjon og med eierkommunenes sjøareal [det samlede havnedistriktet] som det stedlige virkeområde for sin myndighet). Full overføring av alle avgiftsinntekter som tidligere har vært tilordnet havnekassa, innebærer at det blir KNH som bestemmer bruken av disse inntektene. Rådmannen vil vise til at ca 90 % av avgiftsinntektene til KNH de tre første kvartalene i 2004 er oppkrevd i Kristiansund. Rådmannen legger til grunn at kaianleggene i Kristiansund vil bli utviklet i tråd med den betydning de har for havneselskapet og at selskapets styringsorganer sørger for at den samlede forvaltning av havneressursene vil medføre en vinn-vinn-situasjon for deltakerkommunene. Omkostningene med den pågående renovering/utbygging av Storkaia er av en slik størrelsesorden at KNH ikke kan forventes å kunne dekke renter og avdrag på det lån som kommunen opptar for å gjennomføre investeringen. Det er derfor utarbeidet en egen bestemmelse i disposisjonsrettsavtalen mellom KNH og kommunen der KNH forplikter seg til å betjene renter og avdrag for kun en del av den lånegjeld som knytter seg til utbyggingen av kaianlegget (vegandelen er holdt utenfor). Denne andelen er skjønnsmessig satt til 20 mill. kr. ut fra KNH sin framtidige, forventede betalingsevne. Imidlertid er det inntatt i avtalen at KNH skal betale en større andel av kapitalutgiftene dersom KNH oppnår overskudd i sin løpende drift. Avtalen forutsetter at 50 % av eventuelle årsoverskudd skal gå til merinnbetaling av renter og avdrag, dog begrenset oppad til de faktiske låneutgifter kommunen har med resten av det samlede lånet. Denne andelen av overskuddet er skjønnsmessig vurdert. Poenget er at havneselskapet prinsipielt har ansvar for å nedbetale kommunens gjeldsforpliktelse, samtidig som selskapet stimuleres til å oppnå gode driftsresultat. Det forutsettes at det settes opp en løpende betalingsoversikt over kommunens samlede låneutgifter og selskapets innbetaling av renter og avdrag knyttet til Storkaia-utbyggingen. Denne nye disposisjonsrettsavtalen vil medføre at Kristiansund havn KF ikke vil ha noen funksjoner så lenge kommunen er deltaker i KNH. Det legges nå opp til at dette vil bli en varig situasjon. Rådmannen vil derfor tilrå at det kommunale foretaket avvikles. Eiendomsretten og verdiene av havneinnretningene vil uansett tilhøre havnevesenet/havnekassa (eget

6 særregnskap). Nødvendige beslutninger vedr. havneinnretningene som ikke faller inn under disposisjonsretten til KNH, vil kommunens politiske organer og administrasjon ivareta. Ved en evt. uttreden av selskapet eller disposisjonsrettsavtalen vil kommunen på fritt grunnlag kunne vurdere hvilken organisasjonsform det da vil være hensiktsmessig å ha for en reetablert kommunal havneforvaltning. Rådmannen vil også foreslå at det kommunale havnestyret nedlegges med virkning fra Rådmannen vil tilrå at driftsutvalget tilrår bystyret å fatte slikt vedtak: 1. Kristiansund kommune viderefører sin deltakelse i KNH IKS. 2. Kristiansund kommune godkjenner vedlagte avtale om overføring av disposisjonsrett over havneanlegg i Kristiansund kommune til Kristiansund og Nordmøre havn IKS. 3. Havnestyret i Kristiansund nedlegges med virkning fra Kristiansund havn KF nedlegges Anton Monge rådmann Helge Carlsen kommunalsjef

7 :04 Side 7 av 32 AVTALE mellom KRISTIANSUND KOMMUNE og KRISTIANSUND OG NORDMØRE HAVN IKS (KNH) om OVERFØRING AV DISPOSISJONSRETT OVER HAVNEANLEGG. 1. GRUNNLAG AVTALEPARTER. Med utgangspunkt i etableringen av Kristiansund og Nordmøre havn havn IKS, og selskapsavtale for KNH 2-2 som trådte i kraft , er det med virkning fra inngått avtale mellom Kristiansund kommune og KNH om overføring av disposisjonsrett til KNH for de havnefasiliteter nevnt i denne avtalens vedlegg. Aktiva og passiva i Kristiansund havn KF sitt regnskap pr , med unntak av eiendomsretten til kaianlegg (se vedlegg) og gjeld knyttet til disse, overføres til KNH. 2. INTERKOMMUNALT HAVNEDISTRIKT KOMMUNALE HAVNE- OG KAIANLEGG. Hele kommunens sjøareal inngår i KNH`s havnedistrikt. Etter 1-2 i selskapsavtalen for KNH skal det interkommunale havnevesenet og dets styringsorganer ivareta de administrative og forvaltningsmessige oppgaver som påhviler de gitte disponible havnefasiliteter (se vedlegg) etter havne- og farvannsloven og annen lovgivning som gjelder havnesektoren. Etter selskapsavtalens samme bestemmelse skal den disposisjonsrett som er overført etter denne avtalen utøves med sikte på en best mulig ressursutnyttelse for det interkommunale havnesamarbeidet som helhet. 3. OPPRETTELSE AV HAVNEKASSE. KNH, som har sitt hovedkontor i Kristiansund, forplikter seg til å opprette en særskilt havnekasse som skal inneholde de midler bruken av kaianleggene i regionen bidrar med. Skipstrafikk på private kaier skal bare kreves for Anløpsavgift. Dersom KNH har andre inntekter fra havnevirksomhet i havnedistriktet, skal også slike midler tilordnes KNH sin havnekasse. Havnekassens midler kan bare brukes til havneformål. 4. INNTEKTER OG FORDELINGEN AV DISSE. Havneavgifter innkreves av KNH etter fastsatt avgiftsregulativ for KNH sitt havnedistrikt og avgiftsområde, jfr. selskapsavtalens 4-3, annet ledd. Vederlag som betales for bruk av kommunenes havnefasiliteter tilordnes KNH sin havnekasse. 5. BETJENING AV GJELD.

8 :04 Side 8 av 32 Gjeld på overtatte havneinnrettninger (se vedlegg) betjenes av KNH. Gjeldsavtaler som er inngått etter og knytter seg til kai- og havneinnretninger, betjenes med midler fra KNH sin havnekasse. Når det gjelder den vedtatte utbyggingen av Storkaia i Kristiansund, skal midler fra KNH sin havnekasse betjene en andel av det lån Kristiansund kommune tar opp for å dekke investeringene knyttet til utbyggingen. Andelen som KNH skal dekke avdragsog renteutgiftene av, settes til 20 mill. kr. For de år KNH oppnår et positivt driftsresultat, skal KNH i låneperioden (i en periode på 40 år) betale Kristiansund kommune halvparten av driftsresultatet, dog slik begrenset at KNH sin betaling til kommunen ikke overstiger kommunens samlede utgifter med betjening av det samlede lån til kaiutbyggingen (52,9 mill. kr, foreløpig budsjettall). 6. BUDSJETT OG REGNSKAP. KNH fører regnskap og utarbeider budsjett og økonomiplan slik som bestemt i selskapsavtalens 6-1, 6-2 og 6-3. Disse dokumenter skal inneholde oppgaver over aktiva og passiva som knytter seg til havnekassen. 7. ANSVAR FOR VEDLIKEHOLD OG UTBEDRINGER. En overføring av disposisjonsrett til KNH etter denne avtale medfører at KNH overtar vedlikeholdsansvaret av de innretninger nevnt i vedlegg til denne avtale. KNH har plikt til å påse at innretningene som er nevnt i denne avtalens vedlegg er i forsvarlig stand. 8. TILBAKEFØRING. Dersom denne avtalens parter er enige om å si opp denne avtalen eller tilbakeføre disposisjonsretten til noen av de fasiliteter nevnt i denne avtalens vedlegg, til kommunen, kan det innledes forhandlinger mellom partene om slik tilbakeføring. Denne avtalens parter kan ensidig kreve forhandlinger med sikte på endringer i avtalen eller kreve avtalen opphevet, dersom det foreligger vesentlig mislighold av avtalen fra den annen avtalepart. Ved delvis eller hel tilbakeføring av disposisjonsrett til kommunen, er kommunen som samarbeidspartner i KNH fortsatt bundet av forbudet mot konkurrerende virksomhet, inntatt i selskapsavtalen for KNH TVISTELØSNING - VOLDGIFT. Tvister som oppstår mellom eierkommunen og KNH behandles på den måte som er fastsatt i selskapsavtalen for KNH 9-2. Kristiansund, xx for Kristiansund og Nordmøre havn IKS for Kristiansund kommune

9 :04 Side 9 av 32 John Harry Kvalshaug styreleder Dagfinn Ripnes ordfører Vedlegg: Oversikt over kai/arealer/utstyr

10 :04 Side 10 av 32 KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 04/1431/11027/ Knut Stai Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Driftsutvalget /210 Bystyret /90 FORSLAG OM FASTSETTELSE AV HUSLEIENIVÅ I KOMMUNALT DISPONERTE BOLIGER. Vedlegg. - Rapport fra Siving Edvin Bakken AS, , liste over foreslåtte nye husleiesatser og innformasjon fra Husbanken om bostøtte. Innledning. Denne saken gjelder kun fastsettelse av husleienivået i kommunalt disponerte boliger. Beslektede problemstillinger som organisering av boligforvaltningen og dimensjonering av boligtilbudet, vil bli behandlet i egne saker. Husleienivået kan fastsettes uavhengig av ovennevnte saker, og det er også naturlig at husleiepotensialet blir avklart i forkant av de andre berørte sakene. Husleieloven. Tidligere ble husleie regulert pr. 1. januar, med den prosentsats som ble fastsatt av Bystyret i budsjettet. Dagens husleielov krever at det må gå minst ett år etter siste leiefastsettelse før husleien kan endres. Dette har ført til at reguleringene må foregå fortløpende gjennom året. For å i møtekomme de nye kravene har boligkontoret tatt i bruk et egnet forvaltningsprogram, som leverer elektroniske husleiedata til kommunens økonomiprogram. Med Husleieloven har det også kommet nye regler når det gjelder fastsettelse av husleienivået. Det er forbudt å avtale en husleie som er urimelig, sett i relasjon til markedsleien. Blir man ikke enige kan tvisten bringes inn for retten. Med gjengs leie har lovgiver ment et leienivå som er et gjennomsnitt av leiene i nye og gamle leieforhold. I husleieloven er det fastsatt at hvert 3. år har partene rett til å kreve at husleie blir regulert til et såkalt gjengs leie nivå. Fastsettelse av husleienivået. Forrige gang Bystyret behandlet en tilsvarende sak var i Den gangen var hovedutfordringen å finne et riktig innbyrdes leienivå. I dag må en i tillegg påse at leie ikke overstiger markedsleien. Fastsettelse av husleienivået er derfor blitt en forholdsvis komplisert prosess. I samarbeid med Sivilingeniør Edvin Bakken AS har kommunen tilpasset Moldemodellen for fastsettelse av husleie til forholdene i Kristiansund. Beregningsmodellen tar utgangspunkt i en basisleie (kr/m 2 ) som multipliseres med en rekke tilpassede faktorer. Faktorene korrigerer for forhold som standard, beliggenhet og diverse markedsforhold. Basisleien er basert på en markedsundersøkelse utført av Sivilingeniør Edvin Bakken AS.

11 :04 Side 11 av 32 Bakken har tatt utgangspunkt i ca 20 kjente private leieforhold. Med basis i de nevnte faktorene har Bakken beregnet basisleien til 660 kr/m 2. Viser til vedlegg. Totalt antall kommunalt disponerte utleieenheter og baser pr Kommunalt eide boliger 447 Kommunalt eide andeler i brl 103 Kommunal tildelingsrett i privat stiftelse *1) 12 Kommunal tildelingsrett i private omsorgsboliger *2) 27 Innleide boliger fra private utleiere *3) 17 SUM 606 *1) Langveien *2) Solgt andelsleilighet med tildelingsrett og innløsningsplikt. *3) Tilbudt flyktninger /familier med mange barn. Bruken av de kommunale utleieboligene. Kommunen har utleieboliger for personer som selv ikke makter å skaffe seg eller betale for egen bolig av akseptabel standard. Statistikken under omfatter ikke personer som bor i korttidsleiligheter eller husstandsmedlemmer ut over leietakeren selv. Tabellen under viser primær tildelingsgrunner i kommunal boliger: Behov for pleie og omsorg Andre vanskeligstilte på boligmarkedet Mennesker med psykiske lidelser Flyktningboliger Mennesker med utviklingshemming Behov for begrenset pleie og omsorg Mennesker med rusproblemer Fysisk funksjonshemmede Tjenestebolig Kjønns- og aldersfordeling: Kvinner 43 % Menn 57 % Under 35 år 11 % Fra 35 til 60 år 37 % Fra 60 til 75 år 11 % Fra 75 år og eldre 41 %

12 :04 Side 12 av 32 Boliger hvor endret husleiesats vil påvirke kommunens netto husleieinntekter. I denne saken er hovedmålet å få fram konsekvensene og nettovirkninger på husleieinntekter som en følge av endringer i husleiesatsene. Boligene kan grupperes på mange måter. En har kommet fram til at sorteringen under er hensiktsmessig. K1a INKLUDERT I HANDLINGSPLAN FOR 300 PLASSER MED HELDØGNS PLEIE OG OMSORG (Markedsfaktor for tilrettelagt bolig = 1,2) Omsorgsboligstandard, svært godt tilrettelagte boliger: 75 Kommunalt eide boliger: Kommunalt eide andeler i borettslag og aksjeselskap: JP Clausens g 5-7, Grunden 3, Bergan omsorgsboliger K1b ETABLERT OMSORGSBOLIG I FORBINDELSE MED PU - REFORMEN. (Markedsfaktor for tilrettelagt bolig = 1,15) Tilnærmet omsorgsboligstandard, godt tilrettelagte boliger: Nummedalsvn. 12a, Smørsoppen 30, Naustveien 26, Bekkefaret , Eventyrvn K2 ANDRE BOLIGER MED TILNÆRMET OMSORGSBOLIGSTANDARD: (Markedsfaktor for tilrettelagt bolig = 1,15 og 1,05) Tilnærmet omsorgsboligstandard, tilrettelagte boliger: Dalegata 50, Kapt. Bødtkers g 10, Storenggata 28-30, Solsvingen , Milnveien K3 RESTERENDE BOLIGER /LEILIGHETER: Tollåsenga, Fredrik Selmers g 1-3-5, Utsikten 2, Kruttstien, Skytterveien , Hagelinveien 8, Hagelinveien 17a, Arkenområdet, Dalegata 55, Dalegata 52, Grendahls g 7, Bassenggata 8, Bassenggata 14-14b-16, Nessabergan 1, Fostervoldsg. 28, Tors vei 1b B1 INKLUDERT I HANDLINGSPLAN FOR 300 PLASSER MED HELDØGNS PLEIE OG OMSORG: Roligheten brl, Boksaspenenga brl, Karitunet brl 33 B2 ANDRE BOLIGER MED OMSORGSBOLIGSTANDARD: Tangstien B3 RESTERENDE BOLIGER /LEILIGHETER: Havgapet 8-12, Margrethes Fryd, Langveien 81, Dalaveien 9, Freiveien 79, Dalegata 42-44, Kvennberggata 43, Milnveien 26, 28, 30, GLyrveien 8, Makrellsvingen 21, 25, 33 SUM 500 Boliger hvor ny husleiesats ikke påvirker netto husleieinntekter ( ). Baser Interne betalere 18 Korttidsleieligheter Interne betalere 11 Presteboliger Husleiesatser blir fastlagt av staten. 3 Vedtatt solgt Nordmørsvn Ikke i standsatt for utleie. Del av Arken. 6 Langveien Selvstendig stiftelse med eget regnskap. 12 Kommunal tildelingsrett i Beboeren har kjøpt andelsleiligheten og betaler fellesutgifter direkte til 27 private omsorgsboliger Innleide boliger fra private utleiere Hagelinveien 17A, Tors vei 1A, Freiveien 79B. Ivar Aasens g 11 borettslaget. Boliger til flyktninger med store familier. Innleiepriser tilsvarer markedsleie, og differansen mellom innleie- og utleiepris er svært liten. En kan ikke regne med netto inntekt. Boliger reservert av flyktningkontoret, regnskapsmessig internleie. 4 I tillegg til basen er 5 boligenheter disponert av psykiatritjenesten, 5 regnskapsmessig internleie. SUM (Resterende boliger = = 515) Statens bostøtteordning og kommunale utleieboliger. Av våre leietagere er det 278 personer som mottar bostøtte fra Staten i 2004, tilsvarende 4,6 mill kr. Sannsynligvis er det enda flere som er stønadsberettiget. Økt innsats fra kommunen og bruk av transporterklæringer vil trolig kunne redusere kommunens sosialhjelpsutbetalinger.

13 :04 Side 13 av 32 Hvem kan få bostøtte? Hva er gjeldende inntekts- og boutgiftsgrenser? Når stilles det krav til boligen? Disse kan deles i 3 grupper: 1. Ung ufør (før fylte 26 år) 2. Alders/uføre 3. Barnefamilier, rehabilitering, attføring, og sosialmottakere med stønadsvarighet på minst 1 år (Arbeidsledige er ikke støtteberettighet med bostøtte, deres boutgifter må dekkes med arbeidsløshetstrygden.) Se vedlagt informasjon om bostøtteordningen. I gruppen alders- og uføre som har ei større inntekt enn kr ,- stilles det krav til størrelse på bolig. Den kan ikke være mindre enn 40 kvm. Beregning av bostøtte er en forholdsvis komplisert affære. Godkjente og rimelig boutgift er avhengig av inntekten. Husbanken har laget en beregningsmodul for dette. Denne er tilgjengelig på Husbankens hjemmeside. Regnestykket ser slik ut: Godkjente boutgifter - Rimelig boutgift = Sum x 70% = Bostøtte Godkjente boutgifter: De boutgiftene som blir lagt til grunn i beregningen av bostøtte. Departementet har fastsatt en øvre grense for hvor høye boutgifter som kan legges til grunn. Rimelig boutgift: Den delen av boutgiftene du selv må dekke (egenandel). Rimelig boutgift beregnes etter husstandens samlede inntekt og antall husstandsmedlemmer. Jo høyere husstandens inntekt er, jo høyere blir den rimelige boutgiften. I 2004 er maksimalgrensene for bostøtte slikt at en alderspensjonist ikke vil få økt bostøtte for husleien utover kr 4.883,- Rådmannens forslag til nye husleiesatser. Begrepet gjengs leie er nedfelt i den nye husleieloven. Gjengs leie er det samme som den høyeste tillatte husleien. En forsvarlig forvaltning av husleiene innebærer at administrasjonen løpende må forholde seg til den rådende markedsleien. Den kommunale husleien kan heves til å tilsvare gjengs leie. I større bykommuner har innføring av gjengs leie medført problemer for mange. I Kristiansund er imidlertid markedsleie mye lavere, og innføring av gjengs leie vil trolig ikke være like kontroversielt. Allikevel kan det være fornuftig å legge kommunens husleiesatser noe lavere enn gjengs leie. Det vil være uheldig om kommunen bidrar til å presse prisene oppover. Rådmann foreslår et husleienivå tilsvarende 95 % av gjengs leie. Økning av husleieinntektene medfører økte utgifter for leietagere, forutsatt at det er betalingsevne. Staten vil få økt utgiftene i den grad bostøtteordningen ikke er fullt utnyttet. Kommunens sosialhjelpsbudsjett vil sannsynligvis også bli påvirket av en leieøkning. Husleiesatsene i omsorgsboligene er subsidierte. En ordning med kommunal bostøtte kan erstatte subsidiene, men rådmann foreslår ikke at det blir innført en slik ordning. Det er flere grunner til dette. Økning av husleiene vil ikke medføre økt bostøtte da husleien i disse boligene allerede er høyere enn Husbankens maksimalhusleie. Innføring av kommunal bostøtte krever også mer administrasjonsressurser. Bystyret vedtok i 2001 en maksimalpris på husleie i 2-roms omsorgsboliger og maksimalsatsen, kr 5.000, er fortsatt gjeldende. Forslaget under er basert på at ordning med maksimumsgrense for omsorgsboliger erstattes med faste leiebeløp som fra og med 2005 reguleres årlig, tilsvarende konsumprisindeksen. For øvrige utleieboliger foreslås det at

14 :04 Side 14 av 32 husleienivå skal tilsvare 95 % av gjengs leie og at det innføres en minimumssats, kr/mnd. Følgende husleier foreslås: Type: Sted: Beløpsgrenser: Antall: 2-roms Omsorgsbolig, (K1a + B1) Fast beløp 5000,- Clausens g 5-7, Grunden 3, Bergan omsorgsboliger, Roligheten brl, Boksaspenenga brl, Karitunet brl, (108 boliger) 3-roms Omsorgsbolig, (B1) Fast beløp 5500,- 2-roms 3-roms Boksaspenenga brl, Karitunet brl, Omsorgsbolig PU, (K1b) Nummedalsvn. 12a, Smørsoppen 30, Naustveien 26, Bekkefaret , Eventyrvn Omsorgsbolig, PU, (K1b) Nummedalsvn. 12a Resterende utleieboliger av varierende størrelse. (K2 +K3 + B2B3) Fast beløp 4000,- Fast beløp 4500,- Nedre grense Øvre grense 2000,- 95% av gjengs leie. (32 boliger) (360 boliger) Foreslått husleieøkning i omsorgsboligene - inkludert i handlingsplan for 300 plasser med heldøgns pleie og omsorg. (K1a) JP Clausens g 5-7, Grunden 3 og Bergan omsorgsboliger. Husleie i J.P. Clausens g 5-7 og Grunden 3 ligger litt under kr 5.000, mens leie i omsorgsbolig på Bergan tilsvarer maksimalgrensen. Gjennomsnittlig husleie i 2004 tilsvarer 4685 kr/mnd i denne boliggruppen. Ny leie for disse boligene er foreslått til kr/mnd for alle. 70% av leietagerne mottar i dag bostøtte, og gjennomsnittlig bostøtte utgjør 1745 kr/mnd. 50% personer betaler maksimalhusleien, 5000 kr/mnd. Disse vil få uendret husleie. Foreslått husleieøkning i omsorgsboligene kommunalt eid andeler i borettslag. (B1) Roligheten, Boksaspenenga eller Karitunet brl. 65 % av leietagerne mottar i dag bostøtte og gjennomsnittlig bostøtte utgjør 1895 kr/mnd. Gjennomsnittlig husleie tilsvarer i dag kr 4.900,-. Ny leie for disse boligene er foreslått til kr/mnd for alle. Netto husleieinntekt (fradrag for fellesutgifter til KBBL) vil utgjøre kr. Dette er ikke nok til å dekke utgifter knyttet til inn-/utflyttinger, indre vedlikehold, og rentekompensasjon for verdien av andelene. Dette viser at husleien i disse omsorgsboligene er subsidiert. Foreslått husleieøkning i omsorgsboligene etablert omsorgsbolig i forbindelse med PUreformen. (K1b) Nummedalsvn. 12a, Smørsoppen 30, Naustvn. 26, Bekkefaret , Eventyrvn Gjennomsnittlig husleie tilsvarer i dag kr 3.710,-. Ny leie for alle boligene i denne gruppen er foreslått til kr/mnd for 2-roms. 30% av leietagere vil få lavere husleie, mens de øvrige vil få økt leien noen. Nesten alle i denne gruppen mottar i dag bostøtte, og kommer til å få et bidrag fra den statlige bostøtteordningen. Foreslått husleieøkning i resterende utleieboliger. (K2) Kommunalt eide boliger med tilnærmet omsorgsboligstandard; Dalegata 50, Kapt. Bødtkers gt 10 (Barmanhaugen), Storenggt , Solsvingen , Milnvn Gjennomsnittlig husleie for 1-roms leielighet på Barmanhaugen tilsvarer i dag ca kr 2.750,-. Foreslått ny leie vil utgjør ca kr/mnd. (B2)

15 :04 Side 15 av 32 Kommunalt eide eid andeler i borettslag med tilnærmet omsorgsboligstandard; Tangstien Husleie i 3-roms leielighet i Tangstien vil øke fra ca til ca kr/mnd. (K3) Kommunalt eide utleieboliger uten omsorgsboligstandard; Tollåsenga, Fredrik Selmers g 1-3-5, Utsikten 2, Kruttstien, Skytterveien , Hagelinveien 8, Hagelinveien 17a, Arkenområdet, Dalegata 55, Dalegata 52, Grendahls g 7, Bassenggata 8, Bassenggata 14-14b-16, Nessabergan 1, Eventyrvn , Fostervoldsg. 28, Tors vei 1b. Gjennomsnittlig husleie tilsvarer i dag kr 2.800,- i denne boliggruppen. 50% av leietagerne mottar bostøtte og gjennomsnittlig bostøtte utgjør i dag ca 930,- kr/mnd. Gjennomsnittlig ny husleie tilsvarer kr For ca 14 leietagere vil den nye husleie tilsvarende en husleieøkning på mer enn kr/mnd. For noen kan dette bli litt mye, og det foreslås derfor et tak for husleiereguleringer på 1.000,- kr/mnd. (B3) Kommunalt eide andeler i borettslag uten omsorgsboligstandard; Havgapet 8-12, Margrethes fryd, Langveien 81, Dalaveien 9, Freiveien 79, Dalegata 42-44, Kvennberggata 43, Milnveien 26, 28, 30, GLyrveien 8, Makrellsvingen 21, 25, 33. Gjennomsnittlig husleie tilsvarer i dag kr 3.375,- for personene i denne boliggruppen. 50% av leietagerne mottar bostøtte, og gjennomsnittlig bostøtte utgjør kr/mnd. Gjennomsnittlig ny husleie tilsvarer kr Budsjett - 3 års virkning Tabellen under viser antatt virkning av rådmannens forslag til nye husleiesatser. For å beregne virkningene av de nye husleiesatsene har en tatt utgangspunkt i utleide boliger pr Med dette har en tatt hensyn til at det alltid vil være noen leiligheter som står tomme. Oppsummert brutto husleieøkning, med full virkning etter 3 år: *1) BOLIGGRUPPE SUM TOTAL VIRKNING AV GJENGS LEIE GJ MÅNEDS- HUSLEIE BRUTTO INNTEKTS- ØKNING I FORHOLD TIL K1a Omsorgsbolig, Clausens g 5-7, % Grunden 3, Ole Vigs g 22, B1 Omsorgsbolig, Roligheten brl, % Boksaspenenga brl, Karitunet brl, K1b, Omsorgsbolig PU, Nummedalsvn % a, Smørsoppen 30, Naustveien 26, Bekkefaret , Eventyrvn K2, Tilnærmet omsorgsboligstandard, eide % utleieboliger B2, Tilnærmet omsorgsboligstandard, % utleieboliger i brl K3, Resterende, eide utleieboliger % B3, Resterende, utleieboliger i brl % SUM % *1) Rådmann foreslår et maksimumsbeløp for husleieøkning knyttet til gjengs leie reguleringen. Tallene i tabellen over er ikke korrigert for denne virkningen. Budsjett virkning 2005 Når en utleier skal regulere husleiesatsene vil det bli ulike virkningstidspunkt, jf. husleieloven: - i de første 3 årene kan husleiesatsene kun reguleres for konsumprisstigning. - fredningsbestemmelsen innbærere at husleien ikke kan indeksreguleres eller reguleres for gjengs leie de første 12 måneder etter siste regulering. Praksis med innflyttingsgebyr er i strid med husleieloven og foreslås fjernet. Jf. husleieloven skal denne typer gebyrer være inkludert i husleien. Dette vil medføre ca kr i tapte årlige inntekter for kommunen.

16 :04 Side 16 av 32 Full virkning av regulering for gjengs leie vil først inntreffe etter 3 år. Virkning av husleieøkningen for budsjett 2005 er beregnet på følgende måte: Gjelder: Beregning: kr: De som har innflyttingsdato før har bebodd boligen i 3 år den Husleien kan da reguleres til gjengs leie. De som har innflyttingsdato etter Konsumprisvekst fra 2004 til 2005 er foreløpig anslått til 1,0 %. Innflyttinger i 2005 vil bli bety gjengs leie fra 1. dag. Antatt reduksjon pga av økt sosialhjelpsutbetaling i Reduksjon dersom høyeste tillatte regulering av kontraktsbeløp fastsettes til kr 1.000,- 265 personer 3684 kr/mnd 3246 kr/mnd=438 kr/mnd 3 mnd / 12 mnd 186 personer kr/år x 1% x 3 mnd / 12 mnd Ca. 80 av 500 leiligheter. Årlig virkning 1,8 mill kr/år. 6 mnd / 12 mnd. 29 leiekontrakter vil få økning over kr 1000,- uten denne begrensingen , , ,- ikke vurdert ,- Bortfall av innflyttingsgebyr kr x ,- ANTATT VIRKNING BUDSJETT ,- Under henvisning til ovenstående dokumenter foreslår rådmannen at driftsutvalget ovenfor bystyret avgir følgende i n n s t i l l i n g: 1. Metode for fastsettelse av husleienivå i kommunale utleieboliger godkjennes. 2. Leietager i kommunalt disponert utleieboliger varsles om at gjengs leie regulering er gjennomført og at de nye satsene vil bli gjeldende fra tidspunkter bestemt i husleieloven. 3. Ordning med maksimumsgrense for omsorgsboliger erstattes med faste leiebeløp som fra og med 2005 reguleres årlig, tilsvarende konsumprisindeksen. For øvrige utleieboliger foreslås det at husleienivå skal tilsvare 95 % av gjengs leie og at det innføres en minimumshusleie kr/mnd. 4. Ingen leiekontrakter reguleres opp med beløp utover kr/mnd. 5. Ordningen med innflyttingsgebyr avvikles. Anton Monge rådmann Helge Carlsen kommunalsje

17 KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 04/2232/11951/ Arne Andresen Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Driftsutvalget /211 TEMPOVEIEN 23 - UTSETTELSE AV EVENTUELT SALG TIL BEHOV FOR LOKALER I FORBINDELSE MED KOMMUNESAMMENSLÅINGEN ER AVKLART Eiendommen Tempoveien 23 ble annonsert for salg i oktober Interessen for eiendommen har vært begrenset. 3 visninger er foretatt. I dag foreligger ett konkret tilbud fra Mesterstua as, v/ole Tønder. I møte gjorde Driftsutvalget vedtak om at Finansgruppen Eiendom AS fikk opsjon på eiendommen frem til og med Finansgruppen Eiendom AS har ikke søkt om forlenget opsjon på eiendommen. I forbindelse med forberedelsene for å slå sammen Frei og Kristiansund kan det være behov for omdisponering av eksisterende administrasjonslokaler og eventuelt behov for nye og mer egnede lokaler. I Tempoveien 23 har kommunen mulighet til å disponere betydelige arealer. Bygningens struktur gjør arealene egnet for tilpassing til administrasjon m.m. I denne sammenheng er det søkt kommunalministeren om midler for å utrede fremtidige arealbehov. Rådmannen ønsker derfor at videre arbeid med salget utsettes slik at Tempoveien 23 kan vurderes i forbindelse med fremtidige lokaler. En utsettelse vil bety at kommunene står friere i forbindelse med valg av fremtidlige lokaliteter og hvilke bygg som kan benyttes. Arealbehovene og lokalisering vil framkomme i fellesmøtene mellom kommunene utover i 2005 og det må påregnes en avklaring på dette mot slutten av året Rådmannen vil på denne bakgrunn anbefale at driftsutvalget treffer følgende VEDTAK: 1. Arbeidet med salg av Tempoveien 23 avsluttes. 2. Salg av kommunale bygg vurderes nærmere i forhold til kommunesammenslåingen. Rådmannen i Kristiansund Anton Monge Helge A. Carlsen kommunalsjef

18 Side 18 av 32 KRISTIANSUND KOMMUNE ØKONOMISEKSJONEN Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 04/1116/12279/ Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Driftsutvalget /212 SKATTEINNGANGEN I OKTOBER Skatteinngangen i oktober utgjorde 0,9 mill. kroner mot 1,1 mill. kroner i oktober Hittil i år er det dermed innkommet 222,8 mill. kroner som er 9,6 mill. kroner eller 4,5 % mer enn på samme tid i fjor. Nedgang i skatteinngangen denne måned sammenlignet med samme måned i fjor har sammenheng med redusert marginavsetning på grunn av relativt svak skatteinngang i Revidert budsjett for 2004 forutsetter en skatteinngang på 278,4 mill. kroner. Dette er 18,6 mill. kroner eller 7,2 % mer enn skatteinngangen i I tillegg er det forutsatt inntektsutjevning gjennom rammetilskuddet på 14,3 mill. kroner slik at skatt og inntektsutjevning til sammen er forutsatt å utgjøre 292,6 mill. kroner, mens det kom inn 273,8 mill. kroner i skatt og inntektsutjevning i Økningen er på 6,9 %. Ved utgangen av oktober var det innkommet 230,3 mill. kroner i skatt og inntektsutjevning mot 220,1 mill. kroner for samme periode i Det er en økning på 4,7 %. Figuren nedenfor viser hvor stor del av skatteinngangen på årsbasis som de siste årene er kommet inn ved utgangen av oktober og hvor stor del av budsjettert inngang som er kommet inn i år. Skatteinngangen i oktober i % av total/budsjett %

19 Side 19 av 32 Ved utgangen av oktober var det innkommet 80,0 % av årsbudsjettet. Gjennomsnittet i perioden var på 81,1 %. Gjennomsnittet er målt fra 1999 da den nye ordningen med tidligere forfall på restskatten ble iverksatt. Vi ligger betydelig under 2003 og også under gjennomsnittet i perioden. Ved utgangen av oktober hadde skatteinngangen til landets kommuner økt med 5,9 % i forhold til samme tid i fjor. Kristiansund hadde for samme periode en økning på 4,7 %. Skatteinngangen i Kristiansund ligger akkurat på gjennomsnittet i Møre og Romsdal. Som følge av budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, vil Kristiansund få tilført ekstra rammetilskudd med 6,7 millioner kroner i desember som kompensasjon for skattesvikt. Tar vi hensyn til dette er det nødvendig med 55,6 mill. kroner i skatt og inntektsutjamning i november/desember for å nå skatteanslaget. Til sammenligning kom det inn 53,7 mill. kroner i samme periode i Det er viktig å være oppmerksom på at vi allerede i forbindelse med 1. og 2. tertial har nedjustert skatteanslaget med 9 mill. kroner Rådmannen foreslår at formannskapet fatter følgende VEDTAK: Skatteinngangen ved utgangen av oktober tas til etterretning. Rådmannen i Kristiansund Anton Monge Kjell A. Rasmussen økonomisjef

20 Side 20 av 32 ÅR: 2004 MÅNED: Oktober SKATTEART HITTIL DENNE MÅNED I ÅR I FJOR I ÅR I FJOR Forskuddstrekk Forskuddsskatt Restskatt siste år Eldre skatter Renter, gebyrer Korrigeringer Skatteinngang Inntektsutjevning Sum Budsjettert skatteingang kr Inntektsutjevning kr Skatt og inntektsutjevning kr Skatteingang i fjor kr Inntektsutjevning kr Skatt og inntektsutjevning i fjor kr Budsjettert endring i skatteingang 7,2 % Budsjettert endring i skatteingang og inntekstutjevning 6,9 % Observert endring i skatteingang og inntektsutjevning i forhold til i fjor 4,7 % Skatteingang og inntektsutjevning i forhold til budsjett 78,7 % Skatteingang og inntektsutjevning i fjor etter regnskap 80,4 % DEFINISJONER: Forskuddstrekk Forskuddsskatt Restskatt Arbeidsgivernes innbetaling av skattetrekk for ansatte. Forfaller i 6 teminer (15.januar, 15.mars osv). Utskrives på selvstendig næringsdrivende og andre med inntekt som ikke blir gjenstand for skattetrekk. Forfaller i 4 terminer (15.mars, 15.mai, 15.september, 15.november). Arbeidstakerse og selvstendig næringsdrivendes restskatt. Restskatten forfaller til betaling 3 uker etter utleggingen av skattelistene er kunngjort, likevel tidligst 20.august i likningsåret. Er restskatten minst kr 1.000,-, forfaller den til betaling i to like store terminer. Første termin forfaller 3 uker etter utleggingen av skattelistene er kunngjort, mens andre termin forfaller 5 uker senere.