Kommentarutgave - rammeavtale mellom de regionale helseforetak og Den norske legeforening om avtalepraksis for legespesialister

Transkript

1 Kommentarutgave - rammeavtale mellom de regionale helseforetak og Den norske legeforening om avtalepraksis for legespesialister Innledende merknad: Kommentarene er gitt som en utfyllende veiledning. Kommentarene er ikke uttømmende. Kommentarene er utarbeidet i et visst samarbeid med Helse Sør-Øst RHF. Der hvor RHFene har tilkjennegitt et annet syn på bestemmelsen, er dette angitt som en egen merknad. Legene kan derfor som et utgangspunkt bruke kommentarutgaven som et uttrykk for en felles forståelse av Rammeavtalen, der annet ikke er angitt. I tillegg er endringer i kommentarene angitt med dato, og det vil også søkes innarbeidet evt inngitte innsigelser fra RHFene mht merknadene. Vi mottar svært gjerne spørsmål til både Rammeavtalen og våre merknader. Merknader kan sendes per post til Legeforeningen eller per e-post til forhandling@legeforeningen.no 1 Formål og virkeområde 1.1 Denne avtalen regulerer rammebetingelser for tildeling og drift av avtalepraksis for legespesialister. Avtalepraksis organiseres i samsvar med vedtatte regionale planer for spesialisthelsetjenesten og i henhold til gjeldende lovgivning. Avtalen og partenes forslag til individuell avtale, jf. pkt. 3.3, gjelder som grunnlag for inngåelse av individuell avtale mellom legen og det regionale helseforetak. 1.2 Det regionale helseforetaket har ansvar for spesialisthelsetjenesten i sin region. Ved ivaretakelsen av "sørge-for" -ansvaret inngår de private avtalespesialistene som en integrert del. Avtalespesialisten skal innenfor avtalen utføre oppgaver som defineres som spesialisthelsetjeneste. Et av formålene med avtalen er å tydeliggjøre de private avtalespesialistene som en viktig del av det totale ressursgrunnlag som må benyttes slik at det gir best realisering i forhold til helsepolitiske mål. Rammeavtalen skal derfor bidra til å sikre befolkningen god tilgang til helsetjenester av høy kvalitet. Partene skal bidra til at offentlige ressurser innrettes mot å avhjelpe helsekøer og løse uløste oppgaver i spesialisthelsetjenesten, samt til at pasienter med akutt og kronisk sykdom får korrekt medisinsk behandling. Rammeavtalen skal videre bidra til å sikre forutsigbare økonomiske, driftsmessige og faglige rammevilkår i spesialistpraksis. Til 1.1 Bestemmelsen presiserer at avtalen setter visse skranker for hva RHF og den enkelte lege kan foreta seg. På visse punkter kan ikke RHF og legen - på tross av evt enighet - fravike avtalen, men på andre punkter kan RHF og legen avtale ordninger som avviker for Rammeavtalens ordning. Legen og RHF kan eksempelvis ikke avtale seg bort fra

2 utlysningsplikten, jfr 3.1 På den annen side må det eksempelvis antas at legen og RHF - i spesielle tilfelle, f.eks ved sviktende helse uten at det foreligger uførhet - kan avtale at fratredende lege får dele sin praksis i henhold til 13, selv om legen ennå ikke er fylt 60 år. Avtalen setter skranker for hva RHF kan kreve ensidig mht vilkår i individuell avtale. RHF kan eksempelvis ikke kreve å få en kortere oppsigelsesfrist enn 6 måneder ved mislighold, jfr Til 1.2. Bestemmelsen er en prinsipperklæring og anerkjennelse av avtalespesialistenes stilling i det norske helsevesen. Avtalespesialister står i noen henseender i et konkurranseforhold til HF. Organisatorisk plasseres avtalespesialistene bl.a av den grunn i RHFenes "sørge for ansvar", og er likestilt hierarkisk med HF. Det er altså ikke HFene, men RHFene, som forvalter avtalespesialisthjemlene. 2 Partsforhold 2.1 Parter i denne avtalen er de regionale helseforetakene (heretter benevnt RHF) og Den norske lægeforening (heretter benevnt Legeforeningen). Parter i den individuelle avtalen er den enkelte avtalespesialist (heretter benevnt lege) og det enkelte RHF. Legeforeningen og de 5 regionale helseforetak (RHF) er avtaleparter i avtalen. Tidligere var fylkeskommunene, ved KS, part. Videre presiseres det at Legeforeningen ikke er part i de individuelle avtaler. 3 Kunngjøring, tilbud og individuell avtale 3.1 Avtalehjemmel som RHF ønsker å tildele skal kunngjøres med minst 3 ukers søknadsfrist. Kunngjøring bør dekke hele landet. Vilkår knyttet til avtalehjemmelen, skal fremgå av kunngjøringen. Ved utlysning beskriver RHF faglig hovedvirkeområde, dvs krav til spesialitet, grenspesialitet og de oppgaver som ligger innenfor de nasjonale og regionale mål og prioriteringer, jf Det skal også fremgå at Rammeavtalen kommer til anvendelse på avtaleforholdet. Når særlige grunner foreligger, kan tildeling av avtalehjemmel finne sted uten forutgående kunngjøring. Legeforeningens uttalelse skal i så fall innhentes på forhånd. 3.2 RHF fastsetter hvem som tilbys avtalehjemmel. Uttalelse fra Legeforeningen skal innhentes, før RHF fatter sin beslutning. Ved tildeling av hjemmel lokalisert til gruppepraksis skal disse legenes uttalelser tillegges stor vekt, såfremt det er lagt vekt på saklige kriterier. Med saklige kriterier menes bl.a faglig kompetanse og erfaring, samarbeidsevner og evne til å drive privat praksis. Representant for gruppepraksisen skal inviteres til å delta i intervjuer av aktuelle kandidater. Det samme gjelder ved tildeling av hjemmel etter 13 om seniorpolitikk. 3.3 Individuell avtale inngås snarest mulig. Det benyttes standardavtale inntatt som vedlegg 1 i denne avtalen. Dersom RHFs tilbud om individuell avtale ikke aksepteres innen 1 måned etter at tilbud etter pkt er sendt, kan RHF trekke sitt tilbud tilbake og behandle saken på nytt. 3.4 Partene er enige om at tildeling og oppsigelse er å anse som enkeltvedtak i henhold til forvaltningsloven.

3 3.5 Det inngås individuell avtale om faglig virkeområde og oppgaver innenfor praksisen knyttet til nasjonale og regionale mål og prioriteringer, klasseplassering, åpningstid mv. Hovedtrekkene skal fremgå av kunngjøringen, jf. 3.1 Til 3.1 første ledd. Det er en forutsetning at RHFet lyser ut ledige hjemler så snart som mulig, og under enhver omstendighet slik at tildeling kan skje og praksis kan overdras innen oppsigelsesfristen utløp. Likevel vil det kunne forekomme tilfeller hvor dette i praksis ikke lar seg gjøre, f.eks hvor tiltredende lege har 6 måneders oppsigelsesfrist fra sitt ansettelsesforhold. Til 3.1 andre ledd. Av bestemmelsen følger at evt vilkår knyttet til hjemmelen, skal gis i utlysningen. Fratredende leges rett til å overdra sin virksomhet bør opplyses i utlysningen, men denne rett følger uansett direkte av Rammeavtalen, hvor annonsen skal gi informasjon om at Rammeavtalen kommer til anvendelse. Leger som søker hjemler, må gjøre seg kjent med innholdet i Rammeavtalen. Til 3.1 tredje ledd. Legeforeningen behandler RHFs forespørsler om unntak fra utlysning. Det reises som hovedregel ikke innvendinger mot at ledige deltidshjemler tildeles uten utlysning, der det er tale om å slå den ledige hjemmelen sammen med eksisterende deltidshjemler. I praksis vil det kunne være aktuelt å lyse deltidshjemmelen mellom de som allerede har deltidshjemler innenfor den aktuelle spesialitet. Det er et felles mål fra både Legeforeningen og RHFene sin side at man får flest mulige heltidshjemler. Dette praktiseres slik at ved anmodninger fra RHF om uttalelse etter 3.1 tredje ledd, vil normalt lokale PSLtillitsvalgte bli bedt om å uttale seg til Legeforeningen om anmodningen fra RHF. Det er verdt å merke seg at fratredende leges rettigheter etter 11.1 annet ledd (m.fl) fortsatt kan gjøres gjeldende. Fratredende lege vil således fremdeles ha et krav om vederlag i behold. Legeforeningen har erfart at det også kan forekomme anmodning om unntak fra utlysning der hvor RHF ønsker å bytte om på spesialiteten, dvs at man eksempelvis bytter fra gynekologi til øre-nese-hals. Slike henvendelser undergis en helt konkret vurdering, og også her vil lokal PSL-tillitsvalgt bli bedt om en uttalelse før Legeforeningen gir tilbakemelding til RHF. Til 3.4. Bestemmelsen klargjør bl.a at forvaltningslovens regler kommer til anvendelse, herunder saksbehandlingsreglene, jf forvaltningsloven kap III. En aktuell problemstilling her i forbindelse med tildeling av hjemler, er at de som tilrettelegger og fatter avgjørelse om tildeling av hjemmel, må være habile, jf forvaltningsloven kap II. I små fagmiljøer vil ikke sjelden involverte personer ha en eller annen tidligere eller nåværende personlig relasjon, hva enten den er en negativ eller en positiv. RHF og andre involverte personer må i hvert enkelt tilfelle vurdere om denne relasjonen medfører at beslutningstaker/tilrettelegger må fratre. Normalt innebærer dette at f.eks avdelingsledere på et HF ikke kan være med å behandle søknader fra ansatte i sin avdeling. Det kan videre nevnes at en oppsigelse av en driftsavtale ikke er å anse som en omgjøring i forvaltningslovens forstand. Dette følger av en dom fra Høyesterett, som gjaldt oppsigelse av driftsavtaler for fysioterapeuter (dom av 12. februar 2007). Til 3.5. RHF kan som et utgangspunkt styre praksisens faglige virkeområde ved tildelingen (avtaleinngåelsen). Som regel gis det ingen særskilte restriksjoner, men RHFet kan gi begrensninger der slike har fundament i nasjonale eller regionale mål og prioriteringer. Det innebærer at dersom et RHF nedfeller i en regional plan at man skal flytte aktivitet fra en del av virkeområdet innenfor spesialiteten til den aktuelle hjemmel til en annen del av

4 virkeområdet, kan dette gjøres gjeldende ved tildeling av nye hjemler. Legen kan da, etter en helhetsvurdering av tilbudet fra RHF, velge å akseptere eller takke nei til avtalen (hjemmelen). I praksis er denne sålangt kun brukt hvor RHFet mente at det var overkapasitet på cataract-kirurgi. Etter at driftsavtalen er tildelt, er reglene annerledes. 4 Lokalisering og flytting 4.1 Ved tildeling av avtalehjemmel fastsetter RHF hvor avtalepraksis skal lokaliseres. 4.2 Ved tildeling av avtalehjemler kan RHF bl.a. sette som vilkår at praksisen skal drives fra flere enn ett kontor/kontorsted. De nærmere økonomiske betingelser for slik drift må avtales særskilt. 4.3 Praksisen skal drives fra velegnede lokaler og være tilrettelagt og tilgjengelig for forflytningshemmede. Dersom lokalene ikke anses tilfredsstillende skal legen presentere en plan for hvordan kravene skal oppfylles, under hensyn til ev avvikling av løpende husleieforpliktelser. 4.4 Flytting av praksis etter legens ønske kan ikke skje uten RHFs samtykke. RHF kan ikke nekte flytting når denne er uten konsekvenser for den geografiske fordeling av spesialister i vedkommende fag. Se for så vidt pkt og 11.3 vedrørende flytting etter RHFs ønske. Til 4.1. RHF vil som regel ikke angi det geografiske området nærmere enn at praksisen skal drives i en navngitt by eller sted. I større byer, hender det at RHFet angir bydel. Dette må anses å ligge innenfor RHFets styringsrett ved tildeling av hjemmel. Til 4.3. Bestemmelsen innebærer at det stilles krav til praksisens tilgjengelighet. Det skal være mulig for forflytningshemmede å komme inn i lokalene. Handicapede kan ikke avvises. Om nødvendig må det monteres utstyr, slik som heis, skinner, bæreordninger e.l. for at lokalene skal være tilgjengelige. Man trenger imidlertid ikke å ha handicap-toalett mv. Legen bør ved inngåelse av nye husleieavtaler og forlengelse av gjeldende avtaler, være bevisst på denne bestemmelsen. Dersom lokalene ikke tilfredsstiller kravet om tilgjengelighet, vil RHF kunne kreve flytting, og legen må da snarest presentere en plan mht hvordan kravet skal implementeres. Legen skal imidlertid ha mulighet til å få avviklet løpende husleieforhold, hvilket innebærer at det kan ta tid før kravet om tilgjengelighet oppfylles. I den mellomliggende periode må legen forsøke å iverksette hensiktsmessig midlertidige tiltak. Til 4.4. Av bestemmelsen følger at enhver flytting må godkjennes av RHF. Det holder ikke å sende en melding, da det må foreligge et samtykke. I praksis er imidlertid legens adgang til å flytte ganske vid. Det skal en del til før en flytting innen det regionale helseforetaks geografiske område får konsekvenser for den geografiske fordeling av den aktuelle spesialitet. Men unntak kan selvsagt tenkes, f.eks ved opphopning av spesialister innenfor et geografisk begrenset og populært område. At sted er angitt ved tildeling, er likevel ikke til hinder for at legen kan velge å etablere seg et annet sted senere med hjemmel i flyttebestemmelsen i 4.4, dersom vilkårene der er oppfylt. Dersom det er RHF som krever flytting, vil RHFs forpliktelser etter 11.1 m.fl komme til anvendelse, som normalt vil lede til kompensasjon fra RHF der det oppstår et tap for legen av flyttingen. Ved flytting er det således viktig at det er klarlagt hvem av partene - legen eller RHF - som ønsker/krever flytting. Dersom det er et felles ønske, kan det ellers være vanskelig

5 å si noe om hvilke regler som kommer til anvendelse. Det kan da anbefales at dette formaliseres skriftlig for å klargjøre hvilke regler som kommer til anvendelse. 5 RHFs oppgaver 5.1 RHF skal holde Legeforeningen orientert om regionale planer og lignende av betydning for den samlede drift av avtalepraksis i regionen. 5.2 RHF yter driftstilskudd til legen etter gjeldende bestemmelser i lov, forskrifter og avtaler, jf. avtalens RHF bidrar til at innrapporterte opplysninger om ventetid fra avtalespesialistene gjøres tilgjengelige for befolkningen, herunder via Kontoret for fritt sykehusvalg. RHF skal ut fra sine muligheter bidra til god ressursutnyttelse gjennom hensiktsmessig bruk av spesialisthelsetjenesten som sådan, bl.a. ved å oppfordre sykehus til å viderehenvise pasienter til nærliggende privat avtalespesialist for å avhjelpe ventetid, jf også RHF er positiv til at leger organiserer seg i gruppepraksis, og til at legene i sin praksis kan drive opplæring og veiledning av helsepersonell. Der legen bidrar i opplæring på vegne av et HF, skal eventuelt honorar og praksiskompensasjon avtales mellom legen og HF. Til 5.1. Av bestemmelsen følger bl.a at viktige prosjekter med tanke på fremtidig organisering m.v. vil initiere plikt til å informere Legeforeningen. Eksempelvis har flere av RHF satt i gang viktige prosjekter, som tar for seg viktige spørsmål om de private avtalespesialistenes fremtid, bl.a hvilken rolle de skal ha i helsetilbudet i fremtiden. Til 5.2. Denne bestemmelsen er inntatt av opplysningsgrunner, og etablerer i seg selv ingen nye rettigheter eller plikter. Driftsavtalen er personlig og RHF utbetaler derfor driftstilskuddet til avtalespesialisten personlig. RHF betaler ikke tilskuddet til andre rettssubjekter. Dersom legen driver i AS-form, må legen derfor inngå en avtale med sitt AS om overføring av driftstilskudd. Tilskuddet går da inn i AS sitt regnskap, og beskattes der. For utforming av slik avtale, må regnskapskyndig bistand kontaktes. Driftstilskuddene er inndelt i tre klasser. Klasseplassering settes i forbindelse med inngåelse av den individuelle avtale. Selve plasseringen foretas etter en konkret vurdering i henhold til Statsavtalen pkt 3.1 hvor det heter at "(p)lassering i klasse baseres på den enkelte spesialists behov for rom, teknisk utstyr og hjelpepersonell. Plasseringen skjer etter lokale forhandlinger mellom det regionale helseforetak og den enkelte spesialist." Per 1. juli 2011 utgjør klassetilskudd for hhv klasse 1 kr ,-, klasse 2 kr ,- og klasse 3 kr ,-. I praksis er det stort sett psykiatere som er plassert i klasse 1, mens utstyrskrevende praksiser som oftest plasseres i klasse 3. Se også 9.1 i Rammeavtalen. Det bemerkes at Staten ved forhandlinger de senere år har krevd at en større andel av legens inntekter skal være driftstilskudd. Dette betyr at driftstilskudd øker og takster reduseres. Det betyr at det er enda viktigere enn før å argumentere for en riktig klasseplassering. Til 5.3. Dette er en viktig ny bestemmelse som skal søke å gjøre tilbudet hos avtalespesialister mer kjent. Legeforeningen har siden høsten 2006 arbeidet for den nærmere implementering av bestemmelsen. Det har vist seg vanskelig å få realisert bestemmelsen. RHFene har bl.a vist til at nye rapporteringsrutiner må på plass for å kunne gi en god nok oversikt over ventetid. Det arbeides videre med dette i forhold til nye rapporteringskrav. Dette er også viktig for

6 pasientene, idet avtalespesialister står for anslagsvis drøye 40% av den totale polikliniske produksjon av spesialisthelsetjenester. Til 5.4. Våren 2006 godkjente departementet at utdanning av spesialister kan skje i privat avtalepraksis. Det nærmere regelverket er imidlertid ikke på plass. Det arbeides pt i Sosial- og helsedirektoratet med selve utdanningsopplegget, og det pågår et arbeid i Sosial og helsedirektoratet og Legeforeningen med nærmere tilrettelegging. 6 Legens oppgaver 6.1 Legen foretar undersøkelser, diagnostikk og behandling innen de enkelte spesialiteter i henhold til regionale og nasjonale mål og prioriteringer og lovgivning. Det vises også til RHF og legen kan avtale nærmere spesifisering av faglig virkeområde og profil for avtalepraksisen i individuell avtale. Begge parter kan ta opp behov for endringer av den individuelle avtalen. Aktivitetsnivå basert på normtall skal framgå av den individuelle avtalen. Pasienter henvist til utredning og til behandling skal etter at behovet for utredning og behandling hos spesialist ikke lenger foreligger, tilbakehenvises. Epikrise sendes også fastlegen der vedkommende ikke er henvisende instans, med mindre pasienten motsetter seg det. Der det er organisert pasienttransport for eksempel gjennom kjørekontor, skal legen benytte denne ved bestilling av transport for pasienter. Legen skal bidra til hensiktsmessig samhandling med HF i forbindelse med behov for å utrede/behandle pasienter som har ventet lenge. RHF tilrettelegger for gjensidighet i slik samhandling bl.a. gjennom samarbeidsutvalget (legene) og bruk av styringsdokumenter (HF). 6.2 Legen skal ha internkontrollsystem, jf forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten. RHF har krav på innsyn. 6.3 Legen skal informere RHF om andre avtalehjemler, næringsvirksomhet, arbeidsforhold, oppdrag og lignende som vedkommende har påtatt/påtar seg som lege. Dette gjelder ikke enkeltstående oppdrag av mindre omfang og kortere varighet med mindre disse har betydning for driftsavtalen. I tilfelle legen påtar seg slike oppgaver som kan være i strid med generelle habilitetsprinsipper, kreves det godkjenning fra RHF. 6.4 Legen er selv ansvarlig for å administrere sin praksis i henhold til denne avtale og den individuelle avtale inngått mellom legen og RHF. 6.5 Lege som er tillagt tilplikting etter tidligere regler om dette, kan si opp sin stilling med 3 måneders varsel uten at dette får konsekvenser for driftsavtalen med RHF. Oppsigelse fra HF et side krever saklig grunn, jfr. arbeidsmiljølovens regler.

7 Til 6.1 annet ledd. Dette er en bestemmelse som klargjør at det ikke bare ved inngåelse av avtalepraksis, men også under drift, kan inngås avtale om profilendringer. Det er viktig å understreke at bestemmelsen ikke kan brukes for å tvinge gjennom ensidige endringer, verken for legen eller RHFet. Til 6.1 tredje ledd. Bestemmelsen er utfylt med en protokoll, som dels angir nærmere hva normtall er, dels sier noe om hvordan normtall skal brukes og dels hvilke normtall som gjelder for de ulike spesialiteter. Det må likevel presiseres at alle leger over tid skal få nye individuelle avtaler, hvor normtallet for den enkelte praksis skal fremgå. Disse individuelle normtallene kan avvike fra de "nasjonale" normtallene, i henhold til protokollens intensjoner. Til 6.3. Av bestemmelsen følger at legen har en plikt til å informere RHF om andre avtalehjemler, arbeidsforhold, oppdrag og lignende som legen har påtatt/påtar seg som lege og som kan ha betydning for driftsavtalen og/eller er langvarig. Legen må selv besørge å gi RHF informasjon. Legen kan altså ikke vente til en eventuell henvendelse fra RHF rettes til legen, men har en aktivitetsplikt. Det anbefales at legene praktiserer bestemmelsen slik at der man er i tvil, informerer man RHF. Manglende informasjon kan anses som mislighold av avtalen, og i verste fall medføre oppsigelse. Til 6.5. Etter Rammeavtalen av 2003 og også tidligere regelverk, kunne leger tilpliktes (tvinges) til å arbeide inntil en dag på et HF. Dette ble da et ordinært arbeidstakerforhold. Tidligere var det slik at dersom man ikke ville arbeide på HF, risikerte man at RHFet svarte med å si opp driftsavtalen. Denne regelen forsvant ved Rammeavtalen av Leger som er i slike arbeidsforhold, kan si opp arbeidsavtalen, uten at dette får konsekvenser for driftsavtalen. Det er imidlertid slik at noen avtalespesialister ønsker å arbeide også på HF, og disse kan merke seg at arbeidsmiljølovens verneregler vil gjelde dersom HF ønsker å si opp legen. Dette kan bli et mer relevant tema i tiden som kommer, idet biervervsreglementer på HF kan medføre at disse ønsker at legen skal velge om han vil jobbe som avtalespesialist eller sykehusansatt. For oppsigelse av driftsavtalen gjelder saklighetskravet i Rammeavtalen Det må presiseres at denne adgangen til å si opp sykehusstillinger uten tap av driftsavtale, gjelder for tilpliktingsstillinger i Rammeavtalens forstand, dvs inntil 20% stilling på sykehus. For kombistillinger, f.eks 60% på sykehus og 40% i privat praksis, gjelder alminnelige kontraktsrettslige utgangspunkter. Utgangspunktet er da at legen ikke kan si opp den ene del uten å miste den andre. Dette er praktisk viktig for tilfeller hvor en større driftsavtale-brøk i sin tid ble gitt i rekrutteringsøyemed, dvs at det lå en grunnleggende forutsetning i tilbudet som ble gitt legen om at legen også skulle jobbe på sykehus. Det kan oppstå grensetilfeller. Det er imidlertid ikke noe rettslig i veien for å ta spørsmålet opp med RHF, og forsøke å få et samtykke til delvis oppsigelse. Det kan gjøres oppmerksom på at praksis ved de ulike RHF er ulik mht å gi slike samtykker. Legeforeningen er kjent med at Helse Øst RHF iht fast praksis gir adgang å si opp sykehusstillingen uten at legen mister driftsavtalen. Helse Sør RHF foretar en helt konkret vurdering. 7 Opplæring, kunnskaps- og kompetanseutvikling 7.1 Legen er ansvarlig for å overholde de krav til faglig oppdatering av egne og ansattes kunnskaper, som følger av spesialisthelsetjenesteloven 3-10.

8 RHF skal legge til rette for faglig utvikling og samspill og for at egne helseforetak opptrer inkluderende overfor legene. 7.2 Legen skal, på oppfordring fra lokalt HF, delta i faglig utvikling og samspill med det offentlige spesialisthelsetjenestetilbudet i den grad RHF finner det hensiktsmessig i forhold til spesialistpraksisen. Legen skal på forespørsel gis adgang til faglige bibliotek, samt mulighet til å delta i opplæringsvirksomhet så som kurs, seminarer o.l. 7.3 Partene skal samarbeide om å legge forholdene til rette for at legen kan drive opplæring og veiledning av helsepersonell i egen praksis. Slike ordninger skal, når de er avtalt, tas inn i den individuelle avtalen. 7.4 Partene skal arbeide for at spesialistutdanning skal kunne skje i avtalepraksis. Det inngås særskilte avtaler om slik utdanningsvirksomhet. 8 Rapportering 8.1 Formålet med rapportering er å ivareta behovet for oversikt over behandlingsaktivitet i spesialisthelsetjenesten, for å dokumentere at offentlige midler brukes i samsvar med angitte mål, rammer og prioriteringer for helsetjenesten. I tillegg til synliggjøring og bedring av ressursbruk i og mellom enhetene er det også et formål å bidra til forbedring av faglig behandlingskvalitet for identifiserbare pasientgrupper samt å redusere ventetider i spesialisthelsetjenesten nasjonalt, regionalt og lokalt. Rapportering av personidentifiserbare data skal være i tråd med vedtatte retningslinjer/instrukser fra Helse- og omsorgsdepartementet og/eller Datatilsynet, og ivareta grunnleggende personverninteresser. 8.2 Legen skal installere og bruke elektroniske systemer for pasientdata/pasientadministrasjon som gjør det mulig for RHF å vurdere, kontrollere og planlegge m.v. den samlede spesialisthelsetjenesten, dersom RHF krever det. RHF kan kreve at legen avgir og mottar elektronisk informasjon i henhold til mal definert av RHF. RHF kan kreve at legen regelmessig rapporterer driftsdata elektronisk i henhold til mal definert av RHF/NPR, herunder at RHF kan innhente aktivitetsdata fra RTV, for å synliggjøre produksjon utført av legene. Legen skal ta i bruk systemer som gjør det mulig å samhandle med andre helseaktører på elektronisk form, dersom RHF krever det. Legen plikter i så fall å samhandle elektronisk med øvrige enheter i spesialisthelsetjenesten, herunder mottak og sending av epikriser, henvisninger og kliniske analyser i pasientbehandlingen. RHF skal legge til rette for at legene får tilbakemeldinger av god kvalitet på egne data, og at det utarbeides og gjøres tilgjengelig datagrunnlag både for den enkelte spesialitet og for offentlige poliklinikker og privat virksomhet. 8.3 RHF kan gi fritak for legens plikter knyttet til bruk/installering av elektroniske systemer etter pkt. 8.1 og 8.2, dersom kravene innebærer uforholdsmessige investeringer, sett hen til

9 avtalehjemmelens karakter og fremtid. Deltidshjemmel medfører ikke i seg selv at nevnte investeringer anses som uforholdsmessige. Fritak skal framgå av den individuelle avtalen. Til 8.2. Sosial og helsedirektoratet (NPR) har varslet om nye rapporteringskrav som skal tre i kraft 1. januar Selv om legen har plikt til å foreta en implementering, er det presisert i protokollen fra forhandlingene i desember 2005 at utgifter forbundet med pålegg om rapporteringssystemer skal reguleres etter særskilt avtale. Til 8.3. Innkjøp og bruk av IT kan medføre ikke ubetydelige kostnader. Derfor er det forhandlet frem en uforholdsmessighetsregel i 8.3. Denne regelen er en unntaksbestemmelse som kan medføre at legen fritas for bruk av IT/ IT-investeringer. Fritak gis dersom bestemmelsens vilkår er oppfylt. Disse er imidlertid meget skjønnsmessige. Enkelte RHF praktiserer bestemmelsen slik at dersom det er mindre enn 3 år til avtalespesialistene avslutter sin praksis, vil det være kurant å få fritak. Utover 3 år, er praksis streng. Dersom man f.eks har en tidsbegrenset hjemmel og/eller deltidshjemmel, kan det være grunn til å vurdere om det er grunnlag for å be om et fritak selv om det skulle være en lengre tidshorisont. Det følger uttrykkelig av bestemmelsen at deltidshjemmel i seg selv ikke er tilstrekkelig for at investeringene er uforholdsmessige. Det må antas at desto mindre hjemmel, desto større mulighet vil det være for å få unntak. Videre kan det antas at det vil være mer nærliggende å nå frem med en søknad der det er tale om en deltids solopraksis enn en deltids gruppepraksis, da gruppepraksisen må antas å lettere kunne bære kostnadene mht IT-investeringer. Det må likevel presiseres at det ikke er noen automatikk i å få fritak. Manglende IT-utstyr og systemer, vil ofte medføre at prisen for praksisen settes lavere. Et egnet elektronisk pasientrapporterings-system vil bl.a kunne effektivisere praksisen, og enklere oppfylle rapporteringsansvar overfor RHFet. 9 Driftstilskudd 9.1 Driftstilskuddsklasse bestemmes etter kriteriene i den til enhver tid gjeldende statsavtale om basistilskudd for allmennleger, driftstilskudd for spesialister og takster for leger og av avtalen mellom legen og RHF. Legen skal ved fastlegging av klasse dokumentere sine kostnader til driften, bl.a. lokaler, teknisk utstyr og hjelpepersonell. 9.2 RHF fastsetter avtalehjemmelens omfang ved etableringen. Det skal som hovedregel benyttes heltidshjemler. Ved særlige grunner kan avtalehjemmelens omfang begrenses. En hjemmel kan ikke være mindre enn 20 %. 9.3 Åpningstid fastsettes ved inngåelse av individuell avtale etter drøftinger mellom RHF og legen. 9.4 Fullt driftstilskudd forutsetter gjennomsnittlig 37,5 timer per uke i minst 44 uker per år (1650 timer) med behandlende virksomhet inkludert administrasjon av praksis, jfr. 6. Til fradrag går bevegelige helligdager. RHF kan samtykke i at tid i praksis fravikes i enkelte år, dersom særlige grunner foreligger. Legen skal uten ugrunnet opphold gi melding til RHF dersom vilkåret for fullt driftstilskudd etter første ledd (1650) ikke oppfylles. Slikt fravær medfører forholdsmessig trekk i driftstilskudd.

10 Dersom produksjonen på årsbasis ligger 20 % eller mer under de avtalte normtall plikter legene å redegjøre for dette. Dersom legen ikke kan gi en tilfredsstillende forklaring på hvorfor aktiviteten ligger under nedre norm, kan RHF redusere driftstilskuddet tilsvarende. 9.5 Fravær skal meddeles RHF, herunder ferie. Legen har rett til fravær under sykdom. Driftstilskuddet utbetales uendret ved sykdom sammenhengende inntil 16 kalenderdager. Dette gjelder også fravær pga. sykdom hos barn under 12 år og barn under 16 år dersom det foreligger kronisk sykdom eller funksjonshemninger, inntil 10 dager pr. kalenderår. Dersom omsorgen gjelder mer enn to barn utvides antall dager uten trekk i godtgjørelsen til 15 dager, og til 20 dager hvis barnet er funksjonshemmet eller kronisk syk. Legen har rett til fravær i til sammen 52 uker på grunn av fødsel og svangerskap samt adopsjon, jfr. folketrygdens regler. Det utbetales ikke driftstilskudd for fraværet etter dette ledd som overstiger 16 kalenderdager i et kalenderår, med mindre legen har vikar som ivaretar hennes plikter i henhold til avtalen under fraværet. Fedre har i barnets første leveår rett til fravær i forbindelse med fødsel tilsvarende rettigheter til fravær som arbeidstakere har, såfremt legen skaffer vikar. Når legen stiller vikar, gjøres det ikke fradrag i driftstilskuddet. Fedre har uansett rett til fravær i 14 dager ifm fødsel selv om vikar ikke skaffes, men da uten driftstilskudd. Legen har rett til fravær på grunn av militære repetisjonsøvelser eller andre pliktige kurs eller øvelser. Såfremt legen stiller vikar, gjøres det ikke fradrag i driftstilskuddet. Lege med tillitsverv har rett til nødvendig fravær for utøvelsen av tillitsvervet relatert til privat spesialistpraksis med avtale med RHF. Det gjøres ikke fradrag i driftstilskuddet for disse dagene. For fravær utover 15 dager kreves det likevel for opprettholdelse av fullt driftstilskudd at tillitsvalgte enten får samtykke fra RHFet, skaffer vikar eller kan sannsynliggjøre at tiden den tillitsvalgte har fravær kompenseres ved tilleggsarbeid. Legen har rett til fravær for faglig oppdatering m.v. Forutsetningen er at legen har vært i praksis i minst 5 år, noe som gir rett til fravær i inntil 6 måneder. En forutsetning for fravær etter denne bestemmelse er at legen skaffer en vikar. Denne retten opparbeides på ny ved ny opptjeningstid. Ved søknad om permisjon og godkjenning av vikar skal det foreligge plan for den faglige oppdatering. Rapport oversendes RHF etter endt permisjon. Annet fravær enn det som følger av dette punkt krever RHFs samtykke. Ved inntak av vikar som ivaretar legens oppgaver i henhold til denne avtale stanses ikke driftstilskuddet. Bruk av vikar meddeles skriftlig til RHF med angivelse av begrunnelse. Det forutsettes at vikarens eventuelle hovedarbeidsgiver på forhånd har gitt samtykke til at ansatte kan vikariere i privat praksis, før melding om inntak av vikar sendes RHF. Samtykket fra vikarens hovedarbeidsgiver legges ved meldingen. RHF kan nekte bruk av vikar der det foreligger saklig grunn.

11 Inntak av vikar forutsetter at hjemmelsinnehaver og vikar ikke arbeider samtidig med pasientrettet virksomhet i praksisen. 9.6 Driftstilskudd skal, med mindre annet avtales, utbetales med 1/12 hver måned. Avtalespesialistene oppgir kontonummer som driftstilskuddet skal innbetales til. 9.7 Driftstilskudd etter ovenstående regler forutsetter at legen bærer alle kostnader ved praksisen. 9.8 Legen kan ikke kreve egenandeler ut over det som følger av de til enhver tid gjeldende regler. Pasienter skal orienteres om egenandelene ved synlig oppslag i praksislokalene. Til 9.1. Se kommentar til 5.2. Til 9.5. Alt fravær skal meldes til RHF. De tilfeller hvor legen har rett til fravær, er listet opp i 9.5. Utover disse fraværsgrunnene må legen ha en avtale med RHF, se 9.5 åttende ledd. Samarbeidsutvalget i Helse Øst har fastsatt retningslinjer (godkjent 10. juni 2005) for hvilke tilfeller det gis samtykke til bruk av vikar utover rettighetsbestemmelsene (Retningslinjer for bruk av vikar, Rammeavtalens 9.5). Retningslinjene er ikke oppdatert for endringer i gjeldende Rammeavtale, men kan likevel på noen punkter gi en veiledning mht RHFets praktisering av samtykke-bestemmelsen. Der hvor legen har rett til fravær etter 9.5, har legen også en rett til å ta inn en vikar. Man kan imidlertid ikke ta inn en hvilken som helst vikar, særlig er det grunn til å merke seg 9.5 tiende ledd. Fravær som følge av ferie, kurs osv, er regulert i 9.4, og gir ikke rett til inntak av vikar. Et inntak av vikar krever da samtykke fra RHFet. Tidligere var praksis mht ferievikarer liberal, men er betydelig innskjerpet de seneste 2-3 årene. Til 9.7. Den store hovedregel er at avtalespesialister driver sin praksis fullt ut for egen regning og risiko. Dersom det likevel inngås avtaler om at RHFet skal subsidiere driften ved å stille til disposisjon driftsutstyr, lokaler, hjelperpersonell m.v., legger bestemmelsen opp til at det kan være aktuelt å drøfte en reduksjon eller bortfall av driftstilskuddet. Fradrag i driftstilskuddet kan kun gjøres så langt subsidieringen strekker. Til 9.8. Legeforeningen tar sterk avstand fra enhver tilleggsbetaling utover det Normaltariffen åpner for. Av hensyn til ryddighet, støtter heller ikke Legeforeningen i utgangspunktet såkalte blandingspraksiser - selv om det i konkrete tilfeller kan være hensiktsmessig - hvor legen på dagtid arbeider med refusjonsrett og kveld med arbeid som ikke er refusjonsberettiget. Dette kan også i visse tilfeller anses å være i strid med refusjonsforskriften samt forutsetninger for driftsavtalen med RHFet. Legen må velge om den aktuelle praksis skal drives med driftsavtale og refusjonsrett eller fullt privat. Dersom legen ønsker å drive begge typer praksis, må dette skje på en måte som hindrer sammenblanding av praksisene, herunder også mht hvordan dette fremstår utad. F.eks bør det være atskilte lokaler/egne fasiliteter som tydelige skiller praksisene. Egen inngangsdør er ett av flere tiltak som bør forefinnes hvor praksisene drives i samme bygg.

12 10 Varighet og oppsigelse av individuelle avtaler om spesialistpraksis 10.1 Individuell avtale om spesialistpraksis skal som hovedregel inngås uten tidsbegrensning. Dersom det foreligger et særskilt, avgrenset behov kan det inngås tidsbegrenset avtale. Tidsbegrensede avtaler skal ha en varighet på minimum 3 år. Varigheten skal framgå av kunngjøringen. Slike særskilte avgrensede behov kan for eksempel være; forsøksordninger med spesialistpraksis i distriktene for oppfyllelse av sørge-for-ansvaret ved vesentlige endringer i pasientbehovet ved avlastning av sykehus ved omlegging av drift eller funksjonsfordeling i eller mellom sykehusene Tidsbegrensede avtaler opphører uten forutgående oppsigelse fra noen av partene ved utløp av avtaleperioden, og utløser ingen kompensasjon. Løpende avtaler kan ikke gjøres tidsbegrenset Individuell avtale uten tidsbegrensning opphører uten forutgående oppsigelse fra noen av partene når legen fyller 70 år. Bestemmelsene i 11 kommer til anvendelse Avtalen opphører uten oppsigelse når legen ikke lenger har nødvendig autorisasjon og/eller spesialistgodkjenning. Når legens autorisasjon og/eller spesialistgodkjenning er suspendert/tilbakekalt, har RHF rett til å innta kvalifisert vikar i praksisen inntil saken er endelig avgjort av helsemyndighetene (helsetilsynet og evt. helsepersonellnemnda), dersom legen selv ikke ivaretar dette. Bestemmelsene i pkt vedrørende vikar gjelder tilsvarende I avtaleperioden mellom legen og RHFet løper en gjensidig oppsigelsesfrist på 6 måneder. Oppsigelse av avtalen fra det regionale helseforetakets side betinger saklig grunnlag. Som saklig grunn anses bl.a: vesentlig brudd på lover, forskrifter og bestemmelser relatert til drift av praksis, alvorlige forhold hos legen som er egnet til å svekke tilliten til helsevesenet, mislighold av avtaleforholdet, Mislighold som gjentas eller ikke korrigeres, kan medføre oppsigelse med 3 måneders varsel dersom legen tidligere er gitt advarsel fra RHF om det aktuelle forhold. Begrensninger i autorisasjon og rekvireringsrett i henhold til helsepersonelloven, kan danne grunnlag for oppsigelse når den har vesentlig betydning for oppfyllelse av driftsavtalen. Ved varig uførhet, kan både RHF og legen kreve at hjemmelens størrelse tilpasses uførhetsgraden (partiell oppsigelse). Slik reduksjon utløser ikke i seg selv krav på godtgjørelse. Ved inntak av ny hjemmelshaver i praksisen gjelder reglene om seniorpolitikk så langt de passer.

13 Oppsigelse fra RHF for å kunne disponere avtalehjemmelen på annen måte, skal skje med minimum 15 måneders varslingsplikt Ved vesentlig mislighold av den individuelle avtalen kan RHF heve den individuelle avtalen med øyeblikkelig virkning. Det skal i vurderingen bl.a. legges vekt på sikkerhet for pasientene i praksisen Under oppsigelsestiden/avvikling av avtalepraksis plikter partene å samarbeide om avviklingen slik at pasienter ikke blir skadelidende i denne perioden. RHFet skal snarest mulig lyse ut hjemmelen. Hvis utlysning grunnet forhold hos RHF ikke har funnet sted innen 4 måneder etter at oppsigelse fra legen er mottatt, kan legen kreve godtgjørelse etter avtalens Hjemmelen anses da opphørt. RHFet skal ha en fremdriftsplan for saksbehandlingen. Til Retten til å innta vikar inntil saken er endelig avgjort gjelder til forvaltningssaken er avgjort. Retten iht Rammeavtalen gjelder altså ikke dersom et forvaltningsvedtak skal prøves av retten. Til 10.4 Oppsigelse av en driftsavtale krever saklig grunn. Hva som ligger i saklig grunn, er vanskelig å gi en fyldestgjørende beskrivelse av. Det er inngått en protokoll i forbindelse med formuleringene i 10.4, datert 22. desember 2005: "Begge parter er innforstått med at fjerning av henvisninger til arbeidsmiljøloven ikke er ment å svekke oppsigelsesvernet. Bakgrunnen for endringer i avtalen er å tydeliggjøre at det er et næringsforhold, og ikke et ansettelsesforhold. Dessuten er partene enige om at det i saklighetsvurderingen ikke skal tas sosiale hensyn (foretas interesseavveining) på samme vis som for arbeidstakere." Henvisningen til sosiale forhold i protokollen var i forhandlingene myntet på betydningen av oppsigelse for ektefeller og barn. I arbeidsforhold kan dette ha en betydning i interesseavveiningen, men her er partene enige om at det ikke skal få betydning på samme vis. I tillegg vil betydning av alder, funksjonshemming og sykdom normalt ikke vektlegges som for arbeidstakere. Det kan oppstå spørsmål om forholdet mellom retten til å innta vikar iht 10.4 (ved en tilsynssak) og mulighetene for RHFet til å si opp driftsavtalen iht 10.4 annet ledd. Normalt vil nok RHFene avvente tilsynssaken før det evt blir gitt en oppsigelse der grunnlaget for en oppsigelse vil være likeartet med tilsynssaken. Retten til å innta vikar kan likevel ikke overstyre RHFets rett til å si opp avtalen iht Til Protokolltilførsel til 10.4 gjelder også her. 11 Virkning av opphør og omdisponering 11.1 Driftsavtalen er personlig og kan ikke overdras.

14 Ved opphør kan fratredende lege/boet kreve overdratt praksis til den lege som overtar hjemmelen. Til praksis regnes relevant utstyr og inventar, husleieavtaler og kompensasjon for opparbeidet praksis. Dersom legen har påtatt seg oppdrag utenom avtalepraksis regnes ikke dette som opparbeidet praksis. Ved omdisponering av avtalehjemmel skal det tas hensyn til mulighetene for videreføring av praksis med helt eller delvis samme pasientgrunnlag. Retten til å kreve økonomisk vederlag for opparbeidet praksis bortfaller dersom fratredende lege fortsetter sin praksis. Dette innebærer at legen bare kan kreve betaling for de deler av praksisen som er gjenstand for overdragelse. Overdragelsesbetingelsene avtales mellom fratredende og overtagende lege. Det regionale helseforetaket er ikke part i denne avtalen. Blir fratredende og overtagende lege ikke enige om overdragelsesbetingelsene innen 4 uker fra tilbud ble gitt, jf 3.2, fastsettes denne av nasjonal nemnd oppnevnt av Legeforeningen. Ved slik uenighet har hver av partene 2 uker til å oversende saken til nemnda. Nemndas avgjørelse skal foreligge innen 4 uker etter at saken er mottatt der, med mindre Legeforeningen og RHFet er enige om annen frist i den konkrete sak. RHFet kan beslutte at akseptfristen etter 3.3 forlenges der partene er i ferd med å bli enige eller det foreligger andre særlige omstendigheter som tilsier forlenget frist. I slike tilfeller kan nemnd kreves av partene umiddelbart etter at forlenget akseptfrist er utløpt. Fratredende lege som ikke medvirker til nemndsbehandling, mister rettighetene etter Rammeavtalen for såvidt det gjelder overdragelse av praksis. Tiltredende lege som ikke medvirker til nemndsbehandling, skal anses for å ha trukket seg for så vidt det gjelder tildelingsprosessen. Retningslinjer for nemndsbehandling, herunder utgiftsfordeling, utarbeides av Legeforeningen. Utgifter og tilrettelegging ved nemndsbehandling er RHF uvedkommende. Frist for oppstart avtales mellom legene. Dette skal ikke ha konsekvenser for tidligere avtaleinnehavers rett til oppgjør for inventar, utstyr og godtgjørelse for opparbeidet praksis. RHFet kan, etter tilråding fra Legeforeningen, beslutte oppstartstidspunkt der legene ikke blir enige om dette. Dersom saken er gjenstand for nemndsbehandling, kan hjemmelshaveren starte i legepraksisen, selv om nemndsavgjørelse ikke foreligger Avtalehjemmelen skal ved ledighet videreføres når det er behov for den. RHFet plikter å gi kompensasjon for det økonomiske tap legen lider som følge av at avtalehjemmelen disponeres slik at legen ikke kan overdra sin praksis i henhold til Legen kan bare kreve betaling for de deler av praksisen som er gjenstand for overdragelse. Økonomisk kompensasjon settes til 45 % av gjennomsnittlig trygderefusjon de siste 3 år relatert til driftsavtalens størrelse, oppad begrenset til: kr i klasse 1 ved fullt driftstilskudd kr i klasse 2 ved fullt driftstilskudd kr i klasse 3 ved fullt driftstilskudd

15 I tillegg plikter RHF å innløse inventar og utstyr etter takst i den grad legen ikke selv får solgt dette ved vanlig annonsering innen oppsigelsesfristens utløp. RHF plikter ikke å dekke løpende forpliktelser som husleieavtaler og arbeidsavtaler m.v. i den grad det har vært gitt varsel så tidlig at legen er gitt reelle muligheter til å avslutte disse forpliktelser innen utløpet av oppsigelsesfristen. Når forholdet mellom driftstilskudd og trygderefusjonens andel av omsetning i praksis endres, som følge av vedtak fra sentrale myndigheter eller forhandlinger mellom partene, skal denne prosentsatsen justeres tilsvarende. Før beslutning om omdisponering fattes, skal RHF innhente en vurdering fra samarbeidsutvalget, jf. punkt 12. Legen kan før eventuell egen oppsigelse søke om forhåndstilsagn om at hjemmelen vil bli videreført. Slik søknad skal behandles snarest. Dersom det ikke foreligger kvalifiserte søkere, skal RHFet kontakte legen for å undersøke om legen vil fortsette i sin praksis. Det samme gjelder dersom søkerne trekker seg. RHFet bør innstille minst 3 søkere i rangert rekkefølge, dersom det foreligger kvalifiserte søkere. Dersom den som får hjemmelen ikke tiltrer tilbudet, skal tilbud om hjemmel automatisk gis til neste innstilte Ders Dersom RHF fastsetter ny lokalisering for hjemmelen, jf. 11.2, utløses det ingen plikt til økonomisk kompensasjon fra RHF dersom pasientgrunnlaget helt eller delvis vil være det samme. I slike tilfeller kommer bestemmelsene i til anvendelse. I denne situasjonen utløses det heller ingen plikt til økonomisk kompensasjon fra RHF for forpliktelser knyttet til tidligere praksissted, som husleieavtaler, arbeidsavtaler m.v., dersom RHF i tilstrekkelig tid på forhånd har varslet uttredende lege om omdisponeringen, slik at vedkommende er gitt reelle muligheter til å avslutte disse forpliktelser innen utløpet av oppsigelsesfristen. Dersom disse vilkår ikke oppfylles, inntrer betalingsforpliktelse for RHF i henhold til Til 11.1 første ledd. Bestemmelsen klargjør at hjemmelen i seg selv ikke kan omsettes eller overdras. Det er legepraksisen som er bygget opp "rundt" hjemmelen som er gjenstand for overdragelse. Til 11.1 andre ledd. Bestemmelsen hjemler retten til å få vederlag for praksis. Videre klargjøres det at virksomhet som ikke springer ut av hjemmelsforholdet, ikke er gjenstand for overdragelse. Et eksempel er en øyelege som i tillegg til avtalepraksis også driver nærsyntoperasjoner, eller hudlegen som i tillegg foretar kosmetiske operasjoner. Slik tilleggsvirksomhet faller utenfor retten til å overdra sin praksis. Det er imidlertid ikke noe i veien for at også slik virksomhet overtas av tiltredende lege, men det har intet med Rammeavtalens rettigheter og plikter å gjøre. Kjøp av den type virksomhet skjer evt på rent kommersielt grunnlag.

16 Der hvor fratredende lege er eier av lokalene, reiser det noen særskilte problemstillinger. Utgangpunktet er at tiltredende lege har plikt til å tre inn i avtaler som løper i praksisen, herunder husleieavtaler. Man kan der imot ikke pålegges å kjøpe fast eiendom (lokalene) i forbindelse med tildeling av driftavtaler. I slike tilfeller kan man bare tilpliktes å tre inn i leieavtale til vanlige markedsvilkår. Der hvor slike avtaler ikke er inngått etter markedsmessige forhold, kan det oppstå situasjoner hvor tiltredende lege ikke er forpliktet til å tre inn i disse. Som eksempel kan nevnes et tilfelle hvor det ikke tidligere har foreligget noen husleieavtale mellom huseier og praksisinnehaver, fordi begge er eid av samme person, og praksiseier før inntreden av ny lege lager en husleieavtale hvor leien er kunstig høy og/eller med uforholdsmessig lang bindingstid. Det er videre viktig å være klar over at lokalene skal tilfredsstille kravene i Rammeavtalen (bl.a krav om tilgjengelighet), og lokaler som ikke gjør dette vil redusere praksisens verdi. Det skal ikke forekomme forhandlinger om pris før tilbud er gitt en av søkerne. Det er likevel slik at det ifm med intervjuer kan gis indikasjoner på generelt grunnlag om hva praksiser innenfor den aktuelle spesialitet blir omsatt for. Denne informasjonen gis fra tillitsvalgt i intervjusituasjon, der hvor den tillitsvalgte har slik kunnskap. Selger kan likevel ikke si noe om priskrav/prisidé for den aktuelle praksis, herunder senior-praksiser. Selger kan først gi sine krav når en av søkerne har fått et tilbud om hjemmel fra RHFet. Når det gjelder prisfastsettelsen, er denne gjenstand for forhandlinger mellom tiltredende (kjøper) og fratredende (selger) lege. Normalt vil fratredende lege fremme et krav, som tiltredende lege deretter responderer på. Når det gjelder nærmere kriterier mht hva som er relevant for prisfastsettelsen, kan partene se hen Retningslinjer for nemndsbehandling, se kommentar til 11.1 femte ledd. Disse kriteriene gjelder formelt sett kun ved nemndsbehandling, men vil i praksis også være direkte relevante for forhandlinger mellom legene. Til 11.1 tredje ledd. Av bestemmelsen fremgår at retten til å overdra praksis bortfaller dersom praksis videreføres. Det kan oppstå problemer med å konstatere om praksis videreføres eller ikke der det skjer en delvis videreføring. Typisk vil dette kunne være tilfelle ved overdragelse av psykiatripraksis, hvor fratredende psykiater ønsker å videreføre/avslutte behandling av eksisterende pasienter. Dersom legen fortsetter sin praksis for det alt vesentlige som før, og det således kun for det vesentlige er avtalehjemmelen med RHF som forlater fratredende lege, vil man i de fleste tilfeller måtte legge til grunn at legens praksis videreføres. Dette betyr i såfall at den lege RHF tilbyr avtalehjemmelen ikke plikter å yte vederlag til fratredende lege. Det minnes om at avtalehjemmelen ikke kan selges. Dersom fratredende starter helt ny praksis og/eller viderefører arbeid på sykehus som ansatt, vil ikke dette anses som en fortsettelse av praksis, og fratredende lege har således krav på vederlag for sin praksis. De vanskelige tilfellene er der hvor noe av gammel virksomhet videreføres i ny virksomhet. Om praksis anses videreført, beror på en helhetsvurdering. I denne vurderingen vil man legge vekt på om virksomhet fortsetter i samme lokaler, om hjelpepersonellet fortsetter, om pasientprofilen er den samme, om behandling av pasienter videreføres osv. Til 11.1 fjerde ledd. Det er opp til tiltredende og fratredende lege å bli enige om pris og andre vilkår. RHFet har ingen rolle i den prosessen. RHFet bør imidlertid holdes orientert om prosessen, og gis melding når avtale er på plass med opplysning om når tiltredende lege starter opp arbeidet. RHFet bør også evt få beskjed om at saken skal løses i nemnd.

17 Til 11.1 femte ledd. Partene har 4 uker til å forhandle om overdragelsesbetingelsene. Når tidsfristen er ute, skal tvisten løses i Legeforeningens nasjonale nemnd. Melding skal gis til Legeforeningen innen 2 uker, som deretter oversender saken til nemnda. Nasjonal nemnd er oppnevnt av Sentralstyret i Legeforeningen. Nemnda fastsetter overdragelsesbetingelsene med bindende virkning for partene. Nemndas avgjørelse er en voldgiftsavgjørelse. Til 11.1 sjette ledd. Bestemmelsen innebærer at RHFet kan gi en lengre forhandlingsfrist enn 4 uker. Det er praktisk hvor forhandlingene er av en slik av en slik karakter at partene regner med å kunne bli enige. Videre er bestemmelsen praktisk der hvor tilbudet til tiltredende lege gis rett før eller i ferier. Det er da naturlig at RHFet gir partene en tilleggsfrist, der de anmoder om det. Til 11.1 syvende ledd. Bestemmelsen innebærer at praksisens eier (fratredende lege) mister rettighetene etter Rammeavtalen mht overdragelse av praksis. Dette innebærer at tiltredende lege ikke lenger har plikt til å kjøpe praksis. Fratredende lege kan da beholde sin praksis eller selge den på frivillig, kommersiell basis. Slike praksiser er erfaringsmessig som hovedregel vanskelig å få omsatt, men unntak finnes. Årsaken er at de langt fleste leger ønsker praksis med driftsavtale. Til 11.1 åttende ledd. Bestemmelsen innebærer at den som har fått hjemmel, mister denne hvis ha ikke medvirker i nemndsbehandlingen. Det vil innebære at hjemmelen tildeles til en av søkerne eller lyses ut på nytt. Se også 3.3. Til 11.1 niende ledd. Legeforeningen har fastsatt retningslinjer for nemndsbehandling. Disse kan man finne på Legeforeningens hjemmesider. Retningslinjene angir nærmere hvordan nemndsbehandlingen skal foregå og hvilke momenter som er de mest relevante å vektlegge ved prisfastsettelsen (Kjøp og salg av praksis). Til 11.1 tiende ledd. Bestemmelsen innebærer at legene selv bestemmer overgangstidspunktet. Dette tidspunktet kan settes selv om det ennå ikke er klarhet i prisspørsmålet mm. Imidlertid bør dette tidspunktet klareres med RHFet. I utgangspunktet bør ikke legene avtale et tidspunkt hvor oppsigelsestiden til fratredende lege er utløpt. Det tidspunkt som oftest vil være hensiktsmessig, er tidspunktet hvor fratredende leges oppsigelsestid løper ut. For å søke å hindre at det oppstår diskontinuitet er det viktig - bl.a av hensyn til hjelpepersonell og pasienter - at den tiltredende legen starter når den fratredende legen slutter. Dersom det oppstår en situasjon hvor det er fare for diskontinuitet, vil som regel RHFet samtykke til at fratredende lege arbeider noe utover oppsigelsestiden, der fratredende lege ønsker det. Der hvor legene ikke blir enige, kan RHF beslutte dette, etter å ha søkt tilråding fra Legeforeningen. Til 11.1 ellevte ledd. Bestemmelsen er en klargjøring av at også for tilfeller hvor prisspørsmålet mm skal avgjøres i nemnd, kan tiltredende lege starte i praksis. Det vil være særlig praktisk hvor fratredende leges oppsigelsestid er løpt ut før eller under nemndsbehandlingen. Til 11.2 første ledd. Bestemmelsen innebærer at hjemler normalt videreføres der det har vært tilfredsstillende aktivitet i praksis. I visse tilfeller vil det likevel være slik at

18 omdisponeringer vil finne sted der det er større behov for hjemmelen andre steder, og dette er fastsatt i regionale planer. Omdisponeringer medfører at RHFet blir erstatningsansvarlig etter Til 11.2 andre ledd. Der hvor RHFet skal yte erstatning, utmåles denne iht 11.2 forsåvidt det gjelder den opparbeidede praksis (immaterielle verdier). Erstatningens størrelse vil være avhengig dels av refusjonenes størrelse, dels av driftstilskuddklasse. Videre vil maksbeløpene reduseres forholdsmessig i relasjon til driftsavtalens størrelse. Dette betyr at dersom legen har 50% avtale med klasse 2, blir maksimal erstatning kr ,-. Omsetning som følger av feil takstbruk, kan ikke medtas ved beregningen. Det kan f.eks gjelde hvor legen har misforstått takstbestemmelser og trygden derfor har krevd refusjoner tilbake, samt tilfeller hvor det er krevd tilbake refusjoner som følge av ulovlig vikarbruk. Til 11.2 tredje ledd. Denne bestemmelsen gjelder de materielle verdiene. Det er viktig å være klar over at den skjematiske utmålingen, herunder maksimal beløp, i 11.2 annet ledd kun gjelder den opparbeidede praksis. Materielle verdier kommer i tillegg, og det er ingen maksbeløp for disse verdier. Prisfastsettelsen må bero noe på skjønn. Bruksverdi er et relevant utgangspunkt. Erstatningen skal gjenspeile verdien for en tiltredende lege, idet erstatningen skal kompensere at legen ikke får solgt disse sammen med praksis. Det er et krav at legen gjør et reelt forsøkt på å selge utstyret, f.eks ved annonsering i Tidsskriftet. Der det kommer rimelige/anstendige bud må legen akseptere dette. Skambud trenger ikke legen akseptere. Regnskapsmessige verdier er normalt ikke relevant her. Til 11.2 fjerde ledd. Bestemmelsen innebærer at legen skal holdes skadesløs mht løpende avtaler. Dette vil særlig kunne gjelde husleieavtaler, som er uoppsigelige i et bestemt tidsrom. Legen skal imidlertid gjøre det han kan for å minimere det økonomiske tapet som RHF må erstatte. Til 11.2 sjette ledd. Samarbeidsutvalget har en viktig rådgivende funksjon når det skal vurderes å omdisponere hjemler. Til 11.2 syvende ledd. Bestemmelsen innebærer at legen kan be om at RHFet på forhånd beslutter om hjemmel skal omdisponeres der legen vurderer å avslutte sin praksis. Legeforeningen er opptatt av at praksis bør videreføres, bl.a av hensyn til kontinuiteten for pasienter og ansatte. Legen kan også selv gjøre seg kjent med regionale planer - der slike foreligger - for å få signaler om hva RHFs beslutning vil bli. Videre kan et slikt tilsagn ofte medføre at legen sikres et vederlag etter de alminnelige regler ( 11.1 annet ledd), og ikke etter Erstatning etter 11.2 vil ikke sjelden bli lavere enn hva legen ville kunne få etter ordinær overdragelse av praksis iht 11.1 annet ledd. Til 11.2 åttende ledd. Bestemmelsen gir en rett for fratredende lege å fortsette dersom det ikke foreligger aktuelle søkere til hjemmelen. Det gjelder dog ikke hvor årsak til fratredelse er fylte 70 år. 12 Spesialistlegeutvalg og samarbeidsutvalg 12.1 Det skal være et spesialistlegeutvalg i regionen, som skal bidra til nødvendig samarbeid mellom legene. Utvalget konstituerer seg selv og velger leder. Spesialistlegeutvalet har fullmakt til å:

19 velge representanter for legene til samarbeidsutvalget fremme saker overfor samarbeidsutvalget Det skal være et samarbeidsutvalg mellom legespesialistene og det regionale helseforetak i regionen. Samarbeidsutvalget skal bidra til å fremme nødvendig samarbeid og samhandling mellom det regionale helseforetak og legespesialistene i regionen. RHF skal lage en regional plan for prioriteringer og aktivitet for legene. Denne planen og andre planer som har betydning for drift av avtalepraksis skal legges fram for samarbeidsutvalget til uttalelse. Dersom det oppstår utfordringer knyttet til hensiktsmessig fordeling av oppgaver innen regionen skal samarbeidsutvalget drøfte om profilene i legenes praksis ivaretar nasjonale og regionale mål for prioriteringer med sikte på forslag på justeringer. Legene skal holde samarbeidsutvalget orientert om forhold av betydning knyttet til drift av avtalepraksis. Utvalget skal ha like mange representanter fra hver av partene. De regionale parter organiserer selv sammensetning og ledelse av samarbeidsutvalget. Samarbeidsutvalget fremmer forslag til mandat som skal godkjennes av Legeforeningen og RHF. Det samme gjelder endring av mandat. Til Spesialistlegeutvalget består av de PSL tillitsvalgte i regionen. Når samarbeidsutvalget har fått økt betydning, blir også arbeidet i dette utvalget viktigere. Til Det er PSL-tillitsvalgte som oppnevnes som representanter i Samarbeidsutvalget. Sentralstyret i Legeforeningen har bestemt at kostnadsdekning (reiseutgifter, praksiskompensasjon m.v.) for arbeid i Samarbeidsutvalget skjer ved de respektive Fylkesavdelingene. Samarbeidsutvalget har fått økt betydning i forhold til forrige Rammeavtale. Dette skyldes bl.a at Samarbeidsutvalget har en funksjon (uttalerett) når det gjelder fordeling av oppgaver i regionen. Konkret har særlig avtalepartene tenkt på situasjoner for det er over- og underproduksjon av helsetjenester. I slike situasjoner vil et omforent forslag fra Samarbeidsutvalget i realiteten få stor innflytelse, selv om utvalget ikke har noen formell myndighet til å omfordele/fordele oppgaver. 13 Seniorpolitikk 13.1 Lege over 60 år har rett til å få dele sin praksis med henblikk på nedtrapping dersom RHF ønsker å opprettholde hjemmelen. Legen (senioren) forplikter seg da til å fratre senest ved fylte 70 år, med mindre RHFet samtykker i noe annet. Nedtrappingsperioden kan ikke overstige 5 år. Legene må drive praksisen i samme lokaler. Ved etablering av slik ordning gjelder reglene i denne avtalen vedrørende kunngjøring, tildeling, avtaleinngåelse ( 3) og opphør ( 11) samt 9.5, siste ledd. Seniorens vurderinger mht hvilken lege som skal få tilbud om hjemmel, skal tillegges stor vekt, så lenge senioren har lagt vekt på saklige kriterier i sin vurdering, jf 3.2.

20 Senior kan trekke tilbake sitt ønske fram til tildeling har skjedd. Til 13. Det er viktig å være klar over at det er RHF som beslutter hvem som tildeles hjemmel. Senioren kan mao ikke selv bestemme dette. Hjemmelen lyses ut på vanlig vis. Praksisinnehavers ønske tillegges stor, men ikke nødvendigvis avgjørende, vekt. Årsaken til denne regelen er bl.a at det er viktig at senioren og tiltredende lege får etablert et godt samarbeid. Dette gjelder særlig hvor det vil være et samarbeid over flere år. Eventuelle ønsker fra senioren, må likevel være saklig begrunnet. Dette fordi ønsket ellers vil måtte settes til side, fordi de hensyn RHF vektlegger ved tildeling av hjemmel må være saklige. Årsaken til dette er at det skal fattes et forvaltningsvedtak, som setter saklighetskrav til begrunnelsen for tildelingen. Det skal ikke forekomme forhandlinger/drøftinger mellom senior og søkere om pris for kjøp av praksis før tildeling er skjedd. Man kan merke seg at perioden som senioren kan ha en seniorordning er utvidet aldersmessig i forhold til den forrige Rammeavtalen (fra år til år), men det er fremdeles slik at perioden ikke kan var lenger enn 5 år, f.eks fra 64 til 69 år. En ny regel er at senior kan trekke seg fra seniorordning inntil tildeling er skjedd. Dette må forstås slik at legen kan trekke seg i hvert fall frem til tildelingsvedtaket er underskrevet av RHFet og sendt fra RHFet. En senere tilbaketrekking fra legens (senioren) side må evt bero på alminnelige avtalerettslige regler. Også forvaltningsrettslige regler kan være relevante. Mulighetene for å trekke sitt ønske etter at tildeling er skjedd, er for praktiske tilfeller svært liten. Senioren vil få rett til vederlag fra tiltredende lege iht de vanlige kompensasjonsreglene. Legene står fritt mht oppgjørstidspunkt, men vårt inntrykk er at det ofte gis det et delvederlag ved oppstart, og resten ved seniorens fratredelse. Totalvederlaget bør avtales ved oppstart. Rett til senioravtale er betinget av at avtalespesialisten har minst 40% driftsavtale. Årsaken til dette er at driftsavtaler er knyttet til et krav om brøker på minst 20%. Dvs at både senior og junior må ha minst 20% driftsavtale gjennom senior-perioden. RHFene utbetaler driftstilskuddet forholdsmessig til senior og junior iht de meldinger RHF får mht seniorordningen. 14 Varighet 14.1 Denne avtale gjelder fra og med den til og med den Den forlenges automatisk for ett år om gangen dersom ingen av partene sier den opp skriftlig med minst 3 måneders varsel. Til 14. Dersom avtalen ikke sies opp, løper den videre med ett år av gangen. 15 Tvisteløsning mellom de sentrale avtaleparter 15.1 Dersom det oppstår tvist mellom partene om tolkningen eller rettsvirkningene av avtalen, skal tvisten først søkes løst ved forhandlinger. Fører slike forhandlinger ikke frem, skal den søkes løst ved voldgift, jf lov om voldgift av nr. 25. Partene avtaler Oslo tingrett som verneting for voldgiftsretten.