FRA STATUS TIL TILTAK - SCENARIO FOR FREMTIDIG DRIFT AV IAS

Transkript

1 FRA STATUS TIL TILTAK - SCENARIO FOR FREMTIDIG DRIFT AV IAS Gørill Nilsen instituttleder 1

2 Innholdsfortegnelse Veien frem til nå s. 3 Utfordringer til 2017 s. 3 Antall stillinger som budsjettet gir rom for s. 5 Felles muligheter s. 5 Skisse til reduksjon av virksomhet arkeologi s. 8 Skisse til endring av samisk kulturkunnskap I og II s. 11 Skisse til reduksjon av virksomhet sosialantroplogi s. 13 Studieretning i sosialantroplogi, integrert lektorutdanning i språk og samfunnsfag s. 13 Veiledning av studenter på andre program s. 13 BA og MA program i sosialantropologi s. 14 SOA 3006: Indigenous Culture, Resource Management and Territorial Rights ved Master in Indigenous studies s. 15 KOSIFF s. 15 Human Rights Practice og Human Rights Policy and Practice Oppsummering av situasjonen ved sosialantroplogi s. 16 Skisse til reduksjon av virksomhet visuelle kulturstudier s. 19 Økonomiske konsekvenser av kuttene s. 22 Strategiske konsekvenser av kuttene s. 23 Oppsummering s. 24 Vedlegg s. 24 2

3 Veien frem til nå 21. august 2012 ble dokumentet Status IAS 2012 Grunnlag for diskusjon om veien videre sendt ut til alle ansatte ved instituttet. Alle fikk mulighet til å korrigere feil og misforståelser. En ny korrigert versjon av dokumentet ble sendt ut den 6. september Arbeidet i høstsemesteret 2012 med å omstrukturere virksomheten har fulgt to parallelle spor. De tre fagmiljøene har hatt noe forskjellige utfordringer i forhold til ressursbruk. Arkeologi har hatt mange emner, både obligatoriske og på valgemnesiden. I tillegg har det eksistert to parallelle løp på BA. For sosialantropologene har hovedutfordringen vært at de er involvert i mange program, mens visuelle kulturstudier har en høy ressursbruk per emne. Hvert av fagmiljøene og programstyrene har derfor høsten 2012 arbeidet med å finne løsninger på de spesifikke utfordringene. Det har også vært arrangert tre felles instituttseminar, den 21. september, 29. oktober og 14. desember. Hovedfokus for seminarene har vært å se nærmere på muligheten for å etablere felles emner på tvers av faggrenser samt hvordan man kan skape rom for dette innenfor programstrukturene. Fakultetet og berørte fagforeninger har også fått tilsendt informasjon samt invitasjon til å delta på fellesseminarene. I løpet av høsten har også instituttleder hatt medarbeidersamtaler med alle ansatte 1 ved instituttet. Gjennom disse samtalene har det også blitt spilt inn viktige poenger i forhold til den prosessen instituttet er inne i. Utfordringer til 2017 Slik situasjonen er for instituttet, er det en utfordring at ulike tidsfrister ikke passer sammen i forhold til den prosessen instituttet må gjennom. Økonomisk sett bør reduksjon av virksomhet skje raskt. Dette er imidlertid ikke mulig i praksis på grunn av frister for endringer av emner og program. Frist for endring av program er 31. mai Endringene vil da tre i kraft for nye studenter som tas opp på program høsten For studenter som allerede er tatt opp på eksisterende program, vil dette slik programmene har vært beskrevet på opptakstidspunkt måtte gjennomføres. Det vil si at en da i en overgangsperiode på 2 år må fortsette med å tilby emnene som skal fases ut i et gammelt program. Dermed vil en i praksis ikke kunne se en større reduksjon i ressursbruk som følge av programendringer før tidligst høsten Fristen for emneendringer er 15. februar. Dette gjelder hele det påfølgende studieårs emner. Eventuelle endringer og opprettinger/nedleggelser skal gjennom programstyrer og instituttstyrer innen denne dato. Sakene skal så videre til utdanningsutvalget på fakultetet. Emnekatalogen publiseres også på nett automatisk en gang per studieår den 1. mars. Emnene som skal gå kommende studieår må derfor være klar innen 1. mars. Eventuelle endringer i EpN (Emner på Nett) kan eventuelt justeres innen 1. september for valgemner som går påfølgende vår. I sum kan dette nokså kompliserte bildet da oppsummeres gjennom at endringer av emner, kan gjøres innen 1. mars. Endringene må også gjennom en formell behandling før en slik publisering, derfor er fortsatt 15. februar den viktige datoen for behandling i styrer på instituttnivå. 1 Ansatte som ikke har vært til stede ved IAS i løpet av høsten, for eksempel som følge av permisjoner, har det ikke blitt gjennomført medarbeidersamtaler med. 2 Fristen er til instituttstyret. Da går det videre til utdanningsutvalget, som har august som behandlingsfrist. Endelig frist for oppretting eller nedlegging/vesentlige endringer av program skal til slutt behandles i universitetsstyret i november. Denne fristen gjelder altså vesentlige endringer/programendringer, ikke mindre endringer av emner. Her er (hoved)fristen 15. februar for endringer som gjelder kommende studieår. Visse mindre justeringer kan også skje innen 1. september for små endringer/emneendringer i påfølgende vårsemester. 3

4 Et annet forhold som fører til at en omstilling vil ta tid er at reduksjon av midler som går til lønn gjennom naturlig avgang vil ta flere år. En stilling på arkeologi fratredes ved utgangen av Øvrige seniorer ved instituttet har ikke signalisert når de går av med pensjon. Det må derfor antas at dette skjer ved pensjonsalder på 70 år. Det vil si at naturlig avgang etter all sannsynlighet vil komme som følger: Stilling Fratredelse Professor arkeologi Januar 2014 Professor sosialantroplogi Februar 2016 Professor visuelle kulturstudier Juli 2016 Professor arkeologi Mars 2017 Som det fremkom i statusdokumentet, er det FoU-terminene blant ansatte ikke spredt ut på en ideell måte. Slik det ser ut per dags dato, kan det antas at terminene vil fordele seg på følgende vis i årene som kommer: En bedre spredning av FoU-terminene vil gjøre det mer forutsigbart med hensyn til størrelsen på lærerkreftene som er tilgjengelige, eksempelvis fordelt på følgende måte: År 1 År 2 År 3 År 4 År 5 År 6 År 7 År 8 År 9 År 10 Ansatt 1 F U U U U F U U U U Ansatt 2 U F U U U U F U U U Ansatt 3 U U F U U U U F U U Ansatt 4 U U U F U U U U F U Ansatt 5 U U U U F U U U U F Sum til U Ansatt 6 F U U U U F U U U U Sum til U Tidspunkt for naturlig avgang og frister for emne- og programendringer og effektueringen av disse er forhold som instituttet ikke har noen innflytelse på. Dette betyr i praksis at instituttet neppe vil kunne ha en balanse mellom de økonomiske tildelinger og virksomhet før i

5 Antall stillinger som budsjettet gir rom for Som det fremgikk av Status IAS 2012 Grunnlag for diskusjon om veien videre, vil de tildelinger som instituttet får basert på dagens aktivitetsnivå, kunne gi rom for følgende antall stillinger: Instituttleder 3 6 vitenskapelige stillinger i arkeologi 6 vitenskapelige stillinger i sosialantroplogi 3 vitenskapelige stillinger i visuelle kulturstudier 1 teknisk stilling ved visuelle kulturstudier 50% filmfaglig stilling ved visuelle kulturstudier Som det fremgikk av statusdokumentet er denne fordelingen ikke en refleksjon over fremtidig virksomhet, snarere en pekepinn på at det er behov for store kutt. Hvordan stillingene faktisk vil fordele seg mellom fagmiljøene vil en ikke kunne ha en formening om, før konkrete kutt-tiltak i ulike fagmiljø er gjennomgått og vurdert. Målsettingen med dette dokumentet er å gi en skisse til hvordan kuttene vil slå ut og hva dette innebærer for ulike fagmiljø og program. Kutt i virksomhet vil også innebære en reduksjon i resultatbaserte inntekter sammenliknet med dagens nivå. Dette betyr også at det vil være et behov for kutt ut over det som ble skissert i Status IAS 2012 Grunnlag for diskusjon om veien videre. Som tidligere annonsert i fellesseminarer, har jeg sett for meg muligheten for å presentere ulike scenarioer for den fremtidige virksomheten. Gjennom arbeidet med dette dokumentet har det imidlertid vist seg vanskelig å få dette til. Det forslag som legges frem her, er det som jeg ser som den mest realistiske mulighet for videre drift med det siktemål å komme i balanse mellom tildelte ressurser og aktivitetsnivå. Ansatte ved instituttet har gjennom dette dokumentet, Status IAS 2012 Grunnlag for diskusjon om veien videre, dokumentet Status IAS 2013 del II Resultatbaserte inntekter fra forskning samt budsjettsakene for instituttet for 2012 og 2013 tilgang til mye av den samme informasjon som instituttleder har. Det er derfor mulig at det finnes flere scenarier som kan diskuteres enn det som presenteres i dette dokumentet. Skal slike andre scenarier kunne tas med i endelig beslutning, må slike forslag også gjøre samme avveininger som gjøres her; andre scenarier må også ha en vurdering av hvilke aktiviteter som tildelingene gjør mulig. Det vil da være nødvendig å ikke bare komme med forslag for endringer av en enkelt del, eksempelvis ett program, men også vise hvordan dette slår ut for instituttet som helhet. Jeg presiserer at dette er et forslag til hvordan instituttet kan komme i balanse. Dette forslaget vil også danne grunnlag for diskusjon i felles instituttseminar 22. februar Etter seminaret, vil saken legges frem for instituttstyret ved IAS. Vedtar instituttsyret nedleggelse av program, må dette også behandles av høyere nivå ved universitetet (se fotnote 2). Felles muligheter På felles instituttseminar, samt arbeid i nedsatte grupper på det andre fellesseminaret, har det vært jobbet med å se nærmere på muligheter for felles kurs på tvers av faggrenser. Slike felles kurs vil være ressursbesparende, men også kunne gi en ny faglig giv ved at så beslektede fag som instituttet representerer utveksler perspektiver og erfaring tettere. Allerede er det kurs/deler av kurs som fungerer som slike brobyggere, selv om disse ikke utnytter de faglige fellesnevnerne i særlig grad. Dette gjelder skrivekurs i relasjon til SOA-1000 og ARK-1000 som har vært delvis felles de seneste 3 Kontorsjef og studiekonsulenter lønnes via fakultetets budsjett 5

6 årene. Fra januar 2013 tilbys felles sikkerhetsopplæring i forbindelse med feltarbeid for BA studenter i arkeologi og MA studenter i sosialantroplogi og visuelle kulturstudier. Kurset bygger på de erfaringene som er gjort på sikkerhetsopplæring tilknyttet ARK-1004 Feltkurs gjennom flere år. På det andre felles instituttseminaret ble det nedsatt ei gruppe bestående av Bryan Hood, Hans Peter Blankholm, Jon Schackt, Kjersti Mjelva og Gørill Nilsen. Gruppa skulle diskutere mulighetene for felles emner. Resultatet fra gruppas diskusjoner ble presentert i det tredje fellesseminaret. Konklusjonen av arbeidet ble at det er muligheter å finne felles faglige tema. Slike tema kan danne rammen for kurs på introduksjonsnivå på BA-nivå i arkeologi og sosialantropologistudenter, eksempelvis: De fire antropologiske retningene Kulturbegrep Etnisitet og grenser Klassifisering av samfunn Slektskapssystemer Mobilitet/sosiale strategier Slik programstrukturen er på BA-nivå, er det, uten en total revisjon av begge program, likevel vanskelig å få til felles emner når det gjelder obligatoriske kurs. 1. semester høst 2. semester vår 10 stp 10 stp 10 stp 20 stp 10 stp Ex. phil Ex. fac Ark 1000 Ark 1005 Ark 1006 (valg) Ex. phil Ex. fac Soa 1000 Soa 1001 Soa 1003 ( obl ) Emnene som tematisk sett ligner mest på hverandre, tematisk innføring i henholdsvis arkeologi og sosialantroplogi, er ARK-1000 og SOA ARK-1000 er et 10 studiepoengsemne i første semester, mens SOA-1001 er et 20 studiepoengsemne i andre semester. ARK-1005 er et 20 studiepoengsemne introduksjon til kulturhistorie (alle perioder), mens SOA 1000 er et 10 studiepoengsemne introduksjon til begrepet kultur/kulturteori. Dette gjør det vanskelig å finne plass til for eksempel et felles introduksjonsemne første semester. Slik det ble orientert om i instituttsyremøte 11. februar 2013, er det fra Institutt for filosofi og førstesemesterstudier kommet signaler om at ex.fac. vil bli flyttet til vårsemesteret, og kun nettversjonen av emnet vil gå om høsten. Skjer dette, kan det bety at IAS bør foreta en revisjon av studieopplegget i første år på BA. Slik saken står i dag, er dette imidlertid uavklart, første år på BA i arkeologi og sosialantroplogi fortsetter som tidligere. Det er også en del andre problemer knyttet til det å få til felles kurs, i alle fall på kort sikt. Emnebeskrivelsene er per i dag i flere tilfeller noe personifiserte og spesialiserte. Emnebeskrivelsene, særlig på obligatoriske emner, bør generelt være relativt generelle/ generiske slik at det er lettere å tilpasse kursene for ulike undervisere. Et annet forhold som også bør vurderes er om studieløpene til studentene på BA generelt sett bør bli mer styrte, slik at det settes visse tak for hvor mange studiepoeng som for eksempel kan tas innen arkeologi. På arkeologi har det i tillegg til de mange obligatoriske emnene på BA også vært gitt en rekke valgemner da det har vært tilstrekkelig personale til å tilby dette. På sikt, med færre ansatte, vil dette måtte endre seg. Selv om det kan eksistere mange emnebeskrivelser, kan ikke et like stort antall kurs gå samtidig. Valgmuligheten til studentene vil reduseres, men da innenfor arkeologi. Det er imidlertid ikke bare negativt. For å få en bredde i sin BA utdanning bør også studentene ha fordypning i andre fag. Men færre emner i arkeologi tvinges også studentene til faktisk å få en slik bredde. 6

7 Programbeskrivelsene for BA i arkeologi og sosialantroplogi bør også tydeligere anbefale kurs på tvers. På denne måten vil instituttet forhåpentligvis beholde flere studenter gjennom et helt BA løp, samt at de faglige fellesnevnerne utnyttes sterkere. Faglig sett er det også muligheter for eksempelvis felles 3900-seminarer som følger skriveprosessen i forbindelse med MA-avhandlingen mellom arkeologi og sosialantroplogi. Praktisk er det imidlertid vanskelig å løse da sosialantropologistudentene er et semester ute på feltarbeid. Dette innebærer en annen progresjon i skrivingen enn det som er lagt opp på MA i arkeologi. Både sosialantropologi og visuell kulturstudiestudenter er ute på lengre feltarbeid. Her kunne en derfor tenke seg potensial for felles 3900-seminarer. I praksis er dette likevel vanskelig da visuelle kulturstudier er et engelsk program, mens sosialantropologistudentene også bruker norsk. I sum innebærer dette at det er størst mulighet til å få til felles kurs i forbindelse med valgemner på BA i arkeologi og sosialantroplogi. Et slikt emne, som ei arbeidsgruppe bestående av Reidar Bertelsen, Marianne Skandfer og Jorun Bræck Ramstad har foreslått, er Museer. En introduksjon til museenes verden og verden i museene. Emnet bygger på erfaringene fra emnet ARK 2023 Museologi som har vært kjørt over flere år på arkeologi. Det nye emnet tar med seg en del elementer som har fungert godt i dette kurset, fjernet noen spesifikke museumskunnskapstema og erstattet disse med mer sosialantropologiske perspektiver. Dette gjør at emnet både vil kunne oppleves som relevant for arkeologi og sosialantropologistudenter, samt at det også kan benyttes lærerkrefter fra flere fagmiljø. Skissen til emnet Museer. En introduksjon til museenes verden og verden i museene er som følger: Innholdskrav Utdypende opplysninger og kommentarer Navn Emnekode og emnenivå Emnetype Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Læringsmål Faglig innhold Bokmål: Museer. En introduksjon til museenes verden og verden i museene Engelsk: Nynorsk: SVF-2XXX Høstemne Emnet er et valgfritt fordypningsemne for studenter på bachelorprogrammet i arkeologi og sosialantropologi. Emnet passer også som støtteemne i historie, sosialantropologi, religionsvitenskap, kunstvitenskap, planlegging, statsvitenskap og dokumentasjons- og medievitenskap. Emnet kan tas som enkeltemne. Det anbefales at studenter har tatt introduksjonsemnet i sine studiefag samt ex.phil. og ex.fac. Etter bestått eksamen skal studentene ha oppnådd følgende læringsresultat: Kunnskap og forståelse Studentene skal få: Grunnleggende innføring i museumshistorie med vekt på kulturhistoriske museer En særlig forståelse for urfolks og nasjonale minoriteters relasjon til museumssektoren Grunnleggende forståelse for museenes ulike arbeidsoppgaver og politiske føringer på museumspolitikk Kunnskap om ulike museumstyper og metoder for utstilling og formidling Grunnleggende kunnskap om museer og deres rolle i samfunnet Ferdigheter Studentene skal: Kunne gjøre selvstendige vurderinger av innhold og uttrykk i museer og ustillinger Ha et grunnlag for å dyktiggjøre seg til arbeid innen museer og andre kulturfaglige sektorer som forvalter, forsker og formidler av kunnskap Emnet gir en introduksjon i museumshistorie. Det skal også gi en innføring i hvordan museer fungerer i samfunnet, hvilke rammebetingelser som påvirker forvaltning og formidling av kulturarv og hvordan disse arbeidsoppgavene utføres i praksis. Det legges særlig vekt på museenes rolle i ulike samfunn (i tid og rom) og på den måten museene representerer ulike grupper i fortid og nåtid. Det gis også en innføring i utstillingsmessige formspråk og i 7

8 Undervisning Arbeidskrav Omfang Eksamen og vurdering Kontinuasjonseksamen Pensum Språk spenningsfeltet mellom forvaltning og formidling. Undervisningen består av til sammen 8-9 dobbelttimer med forelesninger og tre ekskursjoner. Gjennom forelesningene skal studentene få et grunnlag for å se sammenhengene i pensumlitteraturen. Det legges vekt på å presentere ulike cases der museer og deres samfunnsmessige kontekst blir drøftet. Ekskursjoner skal gi studentene mulighet til å fordype seg i de ulike aspektene ved museumsvirksomhet som er nevnt under læringsmål. For å kunne fremstille seg til eksamen må studentene ha deltatt i to av tre ekskursjoner fastsatt i semesterplanen for emnet. I tillegg må studenten ha innlevert to mappeoppgaver for å kunne fremstille seg til eksamen. 10 studiepoeng Karaktergivende eksamen består av en mappe med 2 essays/prosjektarbeid, hver på ca 5 sider (ca ord eksklusive litteraturliste) som leveres til nærmere oppgitte frister i løpet av semesteret. Studenten vil få en tilbakemelding på den første innleverte oppgavene. Endelig karakter settes etter innlevering av hele mappen med ev. reviderte essays i slutten av semesteret. Karakterer fra A-E for bestått eksamen og F for ikke bestått. Dersom de to skriftlige besvarelsene samlet vurderes til F, vil det være mulig å kontinuere ved å fremstille seg til ny eksamen. Kontinuasjonseksamen gjennomføres ved at hele mappa leveres inn på nytt. Studenten vil få en tilbakemelding på hvilken oppgave som har ført til karakteren F. Disse skal bearbeides og suppleres før mappa leveres på nytt. Pensum er på om lag 700 sider. Pensum er å finne på internett, i bøker og spesielle kompendier som selges i Universitetsbokhandelen Akademisk kvarter. Undervisningsspråket er norsk. Eksamensspråk er norsk, svensk eller dansk. Søknad om å få skrive besvarelsen på engelsk og/eller få engelsk oppgavetekst rettes til instituttet. Emnebeskrivelsen til dette kurset ser ut til å kunne fungere godt, og kurset tilbys. Emnet ble godkjent i programstyret for arkeologi 14. januar 2013 sak Instituttet bør fremover jobbe aktivt med å tilby valgemner som kan passe flere studentgrupper ved instituttet. Et slikt eksempel kan være Visual Enthography, foreslått fra visuelle kulturstudier ved Trond Waage (se vedlegg 1). Emnet må imidlertid, slik instituttleder vurderer dette, tydeligere også inneha perspektiver fra andre fagmiljø ved instituttet om det på samme måte som Museer. En introduksjon til museenes verden og verden i museene skal oppfattes som et fellesemne. Potensialene for større faglig fellesskap er klart til stede. For å realisere dette potensialet hadde det utvilsomt vært en fordel om fagmiljøene var mer fysisk samlet. Arkeologi er lokalisert i L fløya i Breiviklia, mens sosialantropologene har kontor i N-fløya. Visuelle kulturstudier har sine fasiliteter i teorifaghus 5. Dette betyr at ansatte bokstavelig talt er spredt over hele campus. Selv om det er praktiske problemer med en samlokalisering som følge av spesialrommene både arkeologi og visuelle kulturstudier er avhengige av, bør det diskuteres på sikt om det er mulig å gjøre noe med dette. Skisse til reduksjon av virksomhet arkeologi Programmet på BA i arkeologi var frem til 14. januar 2013 bygd opp på følgende måte: Semester 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng 1. semester (høst) 2. semester (vår) Sommerkurs 3. semester (høst) FIL-0700 Examen philosophicum, Tromsøvarianten ARK-1005 Fra istid til historisk tid EXF-0710 Examen facultatum ved HSL-fakultetet ARK-1000 Arkeologi: Fortolkning av fortiden inkl skrivekurs ARK-1006 Arkeologisk metode I ARK-1004 Arkeologi feltkurs ARK-1007 Arkeologiens idéhistorie Valgemne Valgemne, for eksempel ARK-2015 Introduksjon til kulturminneforvaltning ARK-2023 Museologi 8

9 Semester 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng 4. semester (vår) 5. semester (høst) 6. semester (vår) Valgemne, for eksempel SVF-2005 Geografiske informasjonssystem i fortid, nåtid og framtid I Valgemne ARK-2024 Arkeologisk metode II eller ARK-2025 Forståelse av fortid: arkeologiens teorigrunnlag Valgfritt emne/utveksling Valgfritt emne/utveksling Valgfritt emne/utveksling ARK-2024 Arkeologisk metode II eller ARK-2025 Forståelse av fortid: arkeologiens teorigrunnlag ARK-2026 Bacheloroppgave i arkeologi Slik dette programmet fremsto krevdes det både ARK 2024 og ARK 2025 som obligatoriske fordypningsemner om en skulle gå videre på en MA i arkeologi ved UiT. Med ex.phil. og ex.fac. ga dette 120 obligatoriske studiepoeng. For de som ville ha en BA i arkeologi, og eventuelt søke seg inn på en MA ved et annet universitet, trengtes ikke ARK 2024 og ARK 2025 for å oppnå 90 studiepoeng i arkeologi som er tilstrekkelig for opptak til MA i arkeologi ved andre universitet. Studenter fra andre universitet hadde heller ikke krav om mer enn 90 studiepoeng i arkeologi for å søke opptak til MA i Tromsø. Feltkurset, ARK-1004, har tidligere vært på 4 uker. Dette er nå redusert til 3 uker undervisning. Omfanget av denne undervisningen er imidlertid så vidt omfattende, at dette tilsvarer undervisning på 20 studiepoeng. Blant annet som følge av disse forhold vedtok programstyret i arkeologi 14. januar 2013 endringer for å redusere omfanget av obligatorisk undervisning. Det nye programmet vil kun ha ett løp for å oppnå en BA i arkeologi. Det betyr at det i det nye programmet ikke reiser særlige krav til BAer fra Tromsø for opptak til MA i Tromsø. Programmet blir etter endringene som følger: Semester 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng 1. semester (høst) 2. semester (vår) 3. semester (høst) 4. semester (vår) 5. semester (høst) FIL-0700 Examen philosophicum, Tromsøvarianten ARK-1005 Fra istid til historisk tid EXF-0710 Examen facultatum ved HSL-fakultetet ARK-1007 Arkeologiens idéhistorie Valgfritt emne Valgfritt emne ARK-1004 Arkeologi feltkurs - gravedel ARK-1004 Arkeologi feltkurs sikkerhetskurs og registrering ARK-1000 Arkeologi: Fortolkning av fortiden inkl skrivekurs ARK-1006 Arkeologisk metode I Valgemne arkeologi: SVF-200X: Museer. En introduksjon til museenes verden og verden i museene SVF-2005: GIS I SVF-6001: Samisk kulturkunnskap I. 2. hvert år SVF-100X: Modul av samisk kulturkunnskap I: Ressursutnytting og rettighetsspørsmål i Sápmi Valgfritt emne/utveksling Valgfritt emne/utveksling Valgfritt emne/utveksling 6. semester (vår) Valgemne arkeologi SVF-2001: Samisk kulturkunnskap 2 Valgfritt emne ARK-2026 Bacheloroppgave i arkeologi Det nye programmet vil bestå av 80 studiepoeng obligatoriske arkeologiemner. For å oppnå en BA i arkeologi på 90 studiepoeng trenges det ytterligere 10 studiepoeng i valgfrie arkeologiemner. Det påpekes at programmet i forhold til mange andre fag har et relativt sett høyt antall obligatoriske emner, 80 studiepoeng. Andre fag ved UiT, som historie, religionsvitenskap og sosialantroplogi har 9

10 40-60 obligatoriske studiepoeng. Arkeologi skiller seg noe ut fra disse fagene med å ha et større anslag av profesjonsretting gjennom feltopplæring, en opplæring som nå er lagt inn som 20 obligatoriske studiepoeng. Dette er årsaken til den relativt sett høyere andelen av obligatoriske fag innen arkeologi. Når det gjelder valgemner, baserer dette oppsettet seg på nytt felles kurs Museer. En introduksjon til museenes verden og verden i museene, samt samisk kulturkunnskap/modulisering av samisk kulturkunnskap. I tillegg er også SVF-2005 GIS I lagt inn da dette er et obligatorisk emne innen BA i samfunnsplanlegging og kulturforståelse. Slik emnene her er satt opp, vil det gi studentene valgmulighet innenfor de 10 valgfrie arkeologiemnene som må tas for å oppnå en BA i arkeologi. Det kan imidlertid være grunn til å se nærmere på valgemnetilbudet basert på studenttilstrømming (se vedlegg 2), men i nåværende runde blir dette for detaljert å komme inn på før de endelige beslutninger om instituttets fremtid er vedtatt. Frem til den 14. januar 2013 var MA programmet i arkeologi bygd opp på følgende måte: Semester 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng 1. semester (høst) ARK-3001 Prosjektbeskrivelse Valgemne Valgemne 2. semester (vår) ARK-3900 Masteroppgave i arkeologi ARK-3900 Masteroppgave i arkeologi Valgemne 3. semster (høst) ARK-3900 Masteroppgave i arkeologi Valgemne Valgemne 4. semester (vår) ARK-3900 Masteroppgave i arkeologi I det gamle programmet besto opplæringsdelen av 10 studiepoeng obligatoriske emner (ARK-3001 Prosjektbeskrivelse) og 50 studiepoeng valgemner. Minst 30 studiepoeng av opplæringsdelen skulle være arkeologifaglige emner. Inntil 20 studiepoeng kunne tas i emner fra andre fag etter eventuell anbefaling fra koordinator/veileder. I det nye programmet vedtatt i programstyret 14. januar 2013 er noe av opplæringen knyttet til teori og metode flyttet over fra BA til MA-nivå. ARK 3001 utgår som eget emne, men integreres som arbeidskrav i ARK Det nye programmet vil se ut på følgende måte: Semester 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng 1. semester (høst) ARK-3900 Masteroppgave i arkeologi Nytt obligatorisk kombinert teori/metodekurs Valgemne arkeologi 2. semester (vår) ARK-3900 Masteroppgave i arkeologi Valgemne Valgfritt emne 3. semster (høst) ARK-3900 Masteroppgave i arkeologi Valgemne Valgfritt emne 4. semester (vår) ARK-3900 Masteroppgave i arkeologi Det nye programmet på MA i arkeologi vil da bestå av 70 obligatoriske studiepoeng i arkeologi, samt 30 poeng arkeologiske valgemner. De resterende 20 studiepoeng tas i emner fra andre fag. 10

11 Endringene vil i praksis gi følgende besparelser: Nåværende program Nytt program Vårsemester Timer Høstsemester Timer Vårsemester Timer Høstsemester Timer ARK (20 stp) 370 ARK 1000 (10 stp) 150 ARK (20 stp) 370 ARK 1000 (10 stp) 150 ARK 1006 (10 stp) 150 Skrivekurs 80 ARK 1006 (10 stp) 150 Skrivekurs 80 ARK 2024/ARK ARK 1004 (10 stp) 130 ARK 1004 (10 stp) 130 Sikkerhet, registrering Sikkerhet, registrering ARK (20 stp) 150 ARK 1004 (10 stp) Graving 150 ARK (10 stp) 120 ARK 1004 (10 stp) Graving valgemner BA 300 ARK 1004 Graving hjelpelærer 190 SVF 200X: Museum 120 ARK 1004 Graving hjelpelærer SVF-2005: GIS I 185 ARK 1007 (10 stp) 120 SVF-2005: GIS I 185 ARK 1007 (10 stp) 120 SVF-2006: GIS II valgemner BA 300 Hjelpelærer GIS 52 Hjelpelærer GIS 52 SVF 100X/SVF hvert år 110 SVF 100X/SVF hvert år 110 SVF-2001: 2.hvert år 60 SVF-2001: 2.hvert år 60 ARK ARK ARK ARK ARK ARK ARK ARK ARK valgemne MA valgemner MA emner MA emner MA 260 SUM SUM SUM H og V 3622 SUM H og V 2817 Reduksjonen som følge av programendringen er med andre ord betydelig, ca 805 timer. Tar en utgangspunkt i en ideell fordeling av forskingstermin, så vil det ved å være 6 fast ansatte være 5 til undervisning i 4 år, mens det 5 året vil være 4. Med å regne med den timeressurs som har vist seg tilgjengelig til rein undervisning ved vårt institutt, 563 timer, vil 5 ansatte kunne gi 2815 timer undervisning. Dette betyr at programmet, slik det er revidert, vil kunne drives med 6 faste stillinger, men med en underdekning hvert 5 år. Beslutningsprosess videre: Endringene ble vedtatt i programstyret i arkeologi sak og sak januar 2013 samt i instituttstyret sak 6/2013 og 7/ februar Sakene sendes til utdanningsutvalget ved HSL-fakultetet for videre behandling innen 31. mai. Skisse til endring av samisk kulturkunnskap I og II Før vi går over til å se på virksomheten hvor bare sosialantropologer er involvert, er det hensiktsmessig å se nærmere på samisk kulturkunnskap I og II. Dette fordi dette er emner som involverer lærerkrefter fra både arkeologi og sosialantropologi, og fordi emnene temamessig sett fungerer godt innenfor rammene av begge fagdisipliner. En utfordring sett fra instituttets side er at disse emnene ikke har vært benyttet av programstudentene ved instituttet i nevneverdig grad til tross for den faglige relevansen. SVF 6001 et 30 studiepoengskurs, og SVF Dette passer dårlig inn i en programstruktur som i all vesentlig grad er bygd opp rundt 10 poengs emner. Emnene er samlingsbasert. Dette må kunne sees på som en fordel da det rent timeplanmessig sett skulle gjøre det enkelt for studenter å tilpasse denne undervisningen andre kurs. Emnene har nok likevel i liten utstrekning vært markedsført overfor studenter som følger normal progresjon på campus da SVF 6001 har vært et EVU kurs Emnet ble første gang holdt i Antall timer baserer seg på ressursforbruk på to av de tre10 stp kursene som ARK 1005 bygger på. 5 Emnet ble første gang holdt i Antall timer baserer seg på ressursforbruk på to av de tre10 stp kursene som ARK 1005 bygger på. 6 ARK 2024 g ARK 2025 har alternert annet hvert år 7 Emnet ARK 2026 på 20 stp ble første gang avviklet i 2012 og erstatter ARK 2017 på 10 stp. Timeressursen bygger på medgått undervisningstid på ARK 2017 med et lite timetillegg. 8 Emnet ARK 2026 på 20 stp ble første gang avviklet i 2012 og erstatter ARK 2017 på 10 stp. Timeressursen bygger på medgått undervisningstid på ARK 2017 med et lite timetillegg. 11

12 Å fortsette med dagens ordning uten endringer er vanskelig. For det første avgir ansatte ved instituttet undervisningstid til emner som ikke benyttes av programstudenter. Disse må ha sine poeng på valgemnesiden for å få tilstrekkelig med studiepoeng for å oppnå en BA i arkeologi eller sosialantroplogi. Hadde samisk kulturkunnskap I og II blitt reelle valgemnetilbud for programstudentene, bidrar dette til at det er mulig å redusere antall andre valgemner i arkeologi og sosialantroplogi. For det andre er det et økonomisk problem knyttet til dagens ordning. Som gjennomgang av inntekter har vist, medfører samisk kulturkunnskap en basistildeling, men også studiepoengsmidler. Inntektene fra kursene er solide. Utfordringen er utgiftssiden. EVUemner skal grovt sett bære seg selv økonomisk. I tillegg til medgått tid til undervisningsrelatert virksomhet, skal det også kalkuleres inn en FoU andel. Det er gjort beregninger hva egenandel for studenter må være om emnet skal gå i null. Ved 10 studenter ville egenandelen vært , ved 20 studenter og ved 30 studenter Denne egenandelen vil kunne reduseres noe da Tromsø Museum har vært villige å avstå fra og kreve dekning for lønn til ansatt som underviser på kurset de neste to årene. Da TMU ansatt bidrar med ca ¼ del av undervisningen som medgår i emnet medfører dette likevel ikke at egenandelen ville kunne bli betydelig redusert. Hovedmålgruppen for samisk kulturkunnskap har vært blant annet lærere og andre lokalhistorieinteresserte. En kan ikke anta at betalingsvilligheten i denne målgruppen er så stor at egenandeler i denne størrelsesorden gjør kurset attraktivt. Kurset må derfor trolig også i fremtiden tilbys uten egenandelsfinansiering fra studenter. Bruk av egenandel ville også utelukke emnet som et valgemne for egne programstudenter. Samisk kulturkunnskap er et strategisk viktig emne, både for universitetet, fakultetet og instituttet. Emnet har en funksjon og en målgruppe i samfunnet rundt universitetet. Det er likevel viktig at det gjøres endringer slik at det også kan fungere som valgemne for instituttets egne programstudenter. Den 11. oktober 2012 ble det avviklet et møte mellom faglærerne på emnet og ledere ved IAS, SESAM og IHR. Etter møtet har faggruppa til samisk kulturkunnskap gjort endringer som innebærer at tilbudet kan fungere for både studenter på campus, men også for EVU-målgruppen Etter endringen vil SVF-6001 bestå av 5 samlinger som strekker seg over 2 semestre (se vedlegg 3). Fire av samlingene er lagt til Tromsø, mens den femte er på Spildra. I tidligere opplegg var det også en samling i Karasjok, men denne går ut, og erstattes med Tromsø som samlingssted. Det foreslås også et nytt 10 studiepoenskurs (se vedlegg 4). Undervisningen på dette kurset vil bestå at to av samlingene på SVF-6001 i vårsemesteret og vil tematisk være rette mot Samiske tilpasninger: Sosial organisering, ressurser og rettigheter. I tillegg til de to samlingene foreslås det også en kort introduksjonssamling for å sikre en god tilpasning av studentene som tar dette emnet inn i SVF Når det gjelder SVF 2001 er emnet i dag et 15 studiepoengsemne, et omfang som er lite gunstig i forhold til hva som er behovet for programstudenter. Faggruppa har derfor laget et forslag som reduserer omfanget av dette kurset med 5 studiepoeng, til 10 studiepoeng (se vedlegg 5). De foreslåtte endringene er akseptert av både fagggruppa og lederne ved SESAM, IHR og IAS etter møte 28. januar Saka ble også vedtatt i instituttstyret ved IAS den 11. februar 2013 sak 4/2013. SVF 6001 og SVF 100X annonseres med oppstart henholdsvis høst 2013 og vår 2014 under forutsetning av tilgjengelige lærerkrefter. Etter en prøveperiode skal det evalueres hvordan emnene har fungert som valgemnetilbud for egne programstudenter. Dersom det fungerer, vil en på denne måten redusere behovet for andre valgemner i arkeologi og sosialantropologi. 12

13 Beslutningsprosess videre: Saka ble vedtatt i instituttsyret IAS 11. februar 2013 sak 4/2013. Saka skal også behandles i programstyret ved IHR. Emneendringene sendes til fakultetets utdanningsutvalg for behandling innen 15. februar. Skisse til reduksjon av virksomhet sosialantroplogi Samisk kulturkunnskap er som nevnt et område som berører både arkeologi og sosialantroplogi, både på underviser og studentsiden. Dersom vi nå går over til de aktivitetene som er knyttet til fagmiljøet for sosialantropologi, er bildet mer komplekst. Gjennomgangen her starter derfor med de forhold som virker mest oversiktlig. Studieretning i sosialantroplogi, integrert lektorutdanning i språk og samfunnsfag I Rapport. Gjennomgang av studieprogramporteføljen ved HSL-fakultetet påpekte fakultetet at studieretninga i sosialantropologi i lektorutdanninga var en av studieretningene som bør vurderes lagt ned. Retningen har hatt svært få studenter. Det har ikke medført stor ressursbruk å gi de få studentene et tilbud, men opplegget har låst opplegget for BA i sosialantropologi. Beslutningsprosess videre: Programmet har hatt få studenter, og ble i instituttstyre IAS 18. desember foreslått nedlagt enstemmig. Saka ble sendt inn til utdanningsutvalget ved HSL-fakultetet. Saka ble trukket i UU, og retningen blir istedenfor lagt ned i forbindelse med den pågående revisjonen av lektorutdanningen. Veiledning av studenter på andre program Instituttets ansatte har gjennom de senere årene vært veiledere for MA studenter på programmer ved UiT hvor andre enheter har eierskap, som Master in Indigenous studies og Master in Peace and Conflict Transformation. Per i dag kompenseres instituttet kun for normerte veiledningstimer. Omfanget av denne virksomheten de siste årene har vært: Antall MAveiledninger fullført 2011 Antall MAveiledninger fullført 2011 Antall pågående MAveiledninger 2013 Master in Indigenous studies Master in Peace and Conflict Transformation Omfanget av denne virksomheten er i dag beskjedent. Det lave aktivitetsnivået vil bidra til å redusere overbelastningen på primært sosialantropologenes pliktregnskap. Om og eventuelt hvordan instituttet kan bidra til dette fremover, vil avhenge av økonomi og strategiske valg. Når det gjelder økonomi fremgikk det av budsjettsaka for HSL november 2012 sak at dekanen forslo en modell for salg av undervisningsressurser mellom instituttene/sentrene der sentrene for eksempel må finansiere en % stilling. Dette innebærer at senterne må bære kostnader for både FoU-tid og plikt/undervisning, ikke bare plikt/undervisning slik situasjonen er i dag. En slik løsning vil være gunstig for IAS. I år har IAS påtatt seg veiledning av to studenter ved MIS med eksiterende finansieringsordning, men vil ikke kunne påta seg slike oppdrag videre for en ny modell for kompensasjon er etablert. Sett fra instituttets side kan det virke som om IAS har en større forpliktelse over for MIS i forhold til MPTC. På MPTC eies og forvaltes alle emnene av CPS. Innenfor MIS er det slik at IAS, IHR, IKL og ISS 13

14 eier egne emner inn i MISprogrammet. Dette taler for at instituttet bør fortsette med veiledning på MIS, forutsatt økonomisk kompensasjon og videre omstrukturering av SOA 3006 (se nedenfor). BA og MA program i sosialantropologi Dagens program i sosialantropologi er allerede slankt, og det er trolig ikke så mye å hente på en omstrukturering her. BA programmet er bygd opp på følgende måte: Semester 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng 1. sem (høst) FIL-0700 Examen philosophicum, Tromsøvarianten EXF-0710 Examen facultatum ved HSL-fakultetet SOA-1000 Hva er kultur? Inkl skrivekurs 2. sem (vår) SOA-1001 Innføring i sosialantropologi Valgemne sosialantrpologi SOA-1003 SVF-100X: Modul av samisk kulturkunnskap I: Ressursutnytting og rettighetsspørsmål i Sápmi 3. sem (høst) Valgemne sosialantroplogi Valgemne sosialantroplogi Valgfritt emne SOA-1004 SOA sem (vår) Utveksling / valgfritt emner SOA-1007 SVF-200X: Museer. En introduksjon til museenes verden og verden i museene 5. sem (høst) Utveksling / valgemne sosialantropologi SVF-2001 samisk kulturkunnskap II 6. sem (vår) SOA-2003 Kunnskapsproduksjon og metode 15 stp. SOA-2004 Sosial identitet, struktur og prosess 15 stp. BA i sosialantropolog består av 90 studiepoeng i sosialantropologi, hvorav 60 er obligatoriske og 30 valgfrie. Antall valgemner som har blitt tilbudt innen sosialantroplogi har vært svært begrenset. For sosialantroplogi BA vil valgemnesituasjonen kunne bedre seg noe med det nye emnet Museer. En introduksjon til museenes verden og verden i museene, samt de mulighetene som åpner seg gjennom endringer av samisk kulturkunnskap. SOA-3006 Indigenous Culture, Recorse Managemnet and Terrotorial Rights, som gis i tilknytning til Master in Indigenous studies, men eies og drives av IAS, har til nå vært et foreslått valgemne på BA i sosialantroplogi. Med flere reelle valgemner på BA i sosialantroplogi, bør emnet kunne utgå som velgemnetilbud på BA nivå, og heller sees i relasjon til en undervisningskabal på MA nivå. Mastergradsprogrammet i sosialantroplogi er bygd opp på følgende vis: Semester 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng 1. semester (høst) SOA-3001 Teoretiske perspektiver SOA-3002 Prosjektutforming 2. semester (vår) SOA-3020 Praktisk metodekurs med feltarbeid Valgemne sosialantroplogi 3. semester (høst) SOA-3900 Masteroppgave 4. semester (vår) Opplæringsdelen består av 50 studiepoeng obligatoriske emner og 10 studiepoeng valgemner. I tillegg kommer masteroppgaven på 60 studiepoeng. Sosialantroplogi BA har de siste årene hatt noe ujevne studenttall, men visse år har hatt god tilstrømming (se vedlegg 6). Dette betyr at programmet bør fortsette slik det er i dag. På MA har antall studenter de seneste årene vært lave, men det har også ressursbruken som har vært lagt inn i programmet. Med omlegging av SOA 3006 slik beskrevet nedenfor, vil også programmet fremover kunne tilbys uten at dette påvirker ressursbruken særlig. 14

15 Foreslått beslutningsprosess videre: Programmene beholdes i sin nåværende form. Valgemnene knyttet til BA-programmet, som Museer. En introduksjon til museenes verden og verden i og samisk kulturkunnskap/moduliseringen av dette, bør behandles av programstyret i sosialantropologi for godkjenning som valgemne i sosialantroplogi. SOA 3006: Indigenous Culture, Resource Management and Territorial Rights ved Master in Indigenous studies Som tidligere nevnt er det er tett faglig og strategis relasjon mellom sosialantroplogi og MIS. I tillegg til å bidra med veiledning, eier og driver IAS emnet SOA 3006 innenfor MIS-programmet. SOA-3006 ble (videre)utviklet som et samarbeid mellom instituttets egne ansatte og ansatte ved Tromsø Museum. Tidligere ga TMU ansatte fem doble forelesninger på emnet, mens den resterende undervisningen ble gjennomført av ansatte på IAS. I 2012 ble hele kurset gitt av ansatt (stipendiat) ved IAS. Som med samisk kulturkunnskap blir det også her snakk om at tilbudet, som vil være faglig svært relevant for egne programstudenter, også bør bli et reelt valg for disse. På denne måten unngår vi en situasjon hvor instituttet må gi et kurs, SOA 3006, som ikke kan brukes av egne studenter, og at instituttet dermed må tilby et annet valgemne på 3000 nivå til MA studentene i sosialantropologi for at de kan oppnå det antall sosialantropologiske studiepoeng som kreves for å oppnå graden. I dag er det strukturelle hindringer som gjør en slik synergieffekt mulig. SOA 3006 er et høstemne. Programstudentene i sosialantropologi har behov for et valgemne på våren. Da de skal reise ut på feltarbeid i mars/april, må et slikt emne også foregå som et intensivt kurs i januar-februar. Programmet ved MIS er i ferd med å evalueres. Etter samtaler med fagansatte ved MIS er det gitt uttrykk for at emnet kan flyttes til vårsemesteret. Foreslått beslutningsprosess videre: Emneendringen må godkjennes i programstyret i sosialantroplogi. Den må også godkjennes i programstyret for MIS da endringen vil ha innvirkning på programoppbyggingen av Master in Indigenous studies. Programendringen må deretter også godkjennes av utdanningsutvalget ved HSL-fakultetet. KOSIFF Aktiviteter knyttet til KOSIFF er kurs som kjøpes av forsvaret. Som tidligere nevnt skal disse kursene fullfinansieres gjennom eksterne midler, og gir derfor ikke uttelling i form av studiepoeng. Nåværende runde med KOSIFF er inne i sin avslutning, og de siste kursene vil gå høsten Forsvaret har signalisert at de vil lyse ut en ny runde med KOSIFF våren 2013, og det er nå igangsatt et arbeid for å se nærmere på om IAS og ISS gir et anbud. Den 15. januar ble det avholdt et møte mellom instituttlederne ved ISS og IAS og programstyret i KOSIFF. Den 29. januar ble budsjettene for nåværende runde gjennomgått med kontorsjefer og instituttledere ved IAS og ISS samt EVU-enheten ved fakultetet. Erfaring med den pågående runden med KOSIFF viser at budsjettet som vil ligge til grunn for et nytt eventuelt anbud må sees nærmere på. Jamfør statusdokumentet har det vært benyttet følgende plikttid til de aktuelle kursene: Vårsemester Timer Høstsemester Timer SOA 6003 (10 stp BA) 245 SOA 6300 (15 stp MA) 300 SOA 6301 (15 stp MA)

16 KOSIFF tilfører instituttet og universitetet friske midler som ikke er knyttet til de bevilgningene som universitetet får via statsbudsjettet. Pliktregnskapet sett opp mot det instituttet tilføres av midler, viser at KOSIFF grovt sett også finansierer FoUtid og at økonomien går i null når det gjelder masterkursene (se agressonummer slik angitt i dokumentet Status IAS 2013 del II- resultatbaserte inntekter fra forskning for nærmere detaljer). I et budsjett for en ny runde må en imidlertid se nærmere på en del forhold. For SOA 6003 og veiledning av masterstudentene er det ikke lagt inn FoUtid som matcher medgått plikt. For SOA 6003 mangler en 20% avsetning av medgått tid til FoU. For veiledning av masteroppgavene ligger det ikke inne noen tid til FoU. Det er heller ikke avsatt tid i budsjett til programstyret for KOSIFF. Dersom slike budsjettutfordringer løses, vil det være økonomisk gunstig for instituttet å gå videre med en ny runde med KOSIFF. Foreslått beslutningsprosess videre: Instituttledelsen ved IAS og ISS jobber med et anbud for en ny runde av KOSIFF. Dersom det nye anbudet er økonomisk forsvarlig, sender UiT inn anbud på utlysningen om ny runde med KOSIFF fra forsvaret. Human Rights Practice og Human Rights Policy and Practice IAS er nå inne i avslutningsfasen av det Erasmus Mundusfinansierte Human Rights Practice (HRP). Instituttet har over tid hatt visse utfordringer med å få oversikten over økonomien i prosjektet, og hovedpartner Roehamton University i London har først fra november 2012 vært i stand til å gi IAS den informasjonen som har vært etterspurt over lang tid. De eksterne midlene knyttet til HRP har en egen konto i Agresso (A42605). Inntektene i prosjektøkonomien til HRP er i all hovedsak knyttet en fordeling av trekk i EU-stipend og innbetalte fees fra studentene som så har blitt fordelt mellom deltakerne i prosjektet, IAS, Roehamton og Göteborg. HRP har hatt fem opptak av studenter, og i de tre første rundene har det vært ca 21 studenter med stipend fra EU. Dette er blitt redusert ved de siste to opptakene, men antall studenter har vært relativt stabilt ved at det på begge de to siste opptak har vært tre selvfinansierte studenter. Totalt har IAS mottatt per januar i denne typen inntekter fra Roehamton (se vedlegg 7: Økonomien i HRP pr. januar 2013). Fortsatt mangler ca i utbetalinger fra contingency fund, som innebærer at det nåværende underskuddet i prosjektregnskapet på ca vil bli dekket gjennom utbetalingen av resten av contingency fund (se Agresso A42605). I tillegg til denne siden av økonomien, har instituttet også fått full uttelling i form av studiepoengsmidler 9. Inntektene fra studiepoeng fra Human Rights-emner har fordelt seg på følgende måte: SOA SOA SOA I 2011 var satsen , i , i per 60 stp enhet. 10 Anslag basert på antall studiepoeng i FS ganget med sats MA-emner 2013 på per 60 studiepoengsenhet: 28 stud besto SOA 3008 (10 stp), 17 besto SOA 3022 (20 stp) og 19 avla SOA-3902 (30 stp) i Siste cohort vil i 2013 kun ha SOA 3902 igjen. Det er 19 studenter på emnet, en inntekt på forutsetter at alle disse avlegger MA avhandlingen. 16

17 SUM Til sammen har dermed inntektene fra studiepoeng samt fees etc vært på for HRPprogrammet. Som nevnt, er prosjektregnskapet i balanse når siste innbetaling fra contingency fund er innbetalt fra Roehamton. Vendes blikket mot studiepoengsmidlene, kan man grovt sett si at studiepoengsmidlene skal dekke plikt og FoUtid for den medgåtte tiden fra ansatte som ikke har blitt belastet prosjektregnskapet. Med de pliktregnskapene som har vært gjennomgått de siste årene, har dette dreid seg om følgende antall timer: SOA SOA-3902 Veiledning 20 t/år SUM TIMER HRP er en type aktivitet som må bære sine utgifter. Dette betyr at en ikke bare må se på medgått plikttid i et slikt program, men også ta høyde for FoU-tid. Om en skulle matche medgått plikttid med tilsvarende FoUtid, må en altså regne med en dobling i antall medgåtte timer, og som da må kunne dekkes av studiepoengsmidlene. Grovt sett ville den ideelle situasjonen da være at studiepoengsmidlene skal dekke lønnsutgifter inkl sosiale kostnader for plikttid og tilsvarende antall FoUtimer 13. Med utgangspunkt i ltr 65 vil dette beløpe seg til ca , i ltr 75 ca og ltr 80 ca Sånn sett vil altså studiepoengsmidlene dekke disse utgiftene. Det medgår imidlertid også mye administrasjon med denne type program. I tillegg til undervisning har faglig koordinator bruk 160 timer i året på koordinering og møter. Det har også medgått tid til dette fra studiekonsulent/kontorsjefside som ideelt sett også bør kalkuleres inn på kostnadssiden. HRP er en kompliserte program, og dersom en beregner inn en 30% administrasjon inkl sosiale kostnader på ca , samt også legger til en 20% avsetning til FoU termin for vitenskapelig ansatte, vil nåværende HRP ikke gå i økonomisk balanse. Plikt + 50% FoU 20% avstetning FoU Plikt+ 50% FoU+20% avsetning FoU Plikt+ 50% FoU+20% avsetning FoU+ 30% adm ltr 52 Inntekt: Snitt studiepoensmidler pr år Utgift: lønn vitenskapelig ltr Utgift: lønn vitenskapelig ltr Utgift: lønn vitenskapelig ltr Før det var mulig å foreta en evaluering av nåværende program på grunn av manglnde informasjon for Roehamton, ble det søkt om en ny runde med finansiering fra Erasmus mundus. Denne søknaden ble ikke forelagt institutt eller fakultet, men direkte til nivå 1. Programmet Human Rights Policy and Practice (HRPP) har nå fått støtte fra EU ikke med i denne oversikten da den ble undervist av midlertidig ansatt hvor lønnen er belastet prosjektregnskapet. 13 Det er da ikke tatt hensyn til en ytterligere 20% avsetning til FoUtid som beregnes for ansattes FoUtermin etter 4 års virke. 17

18 Det som gjør situasjonen svært bekymringsfull, er en forverring av den økonomiske situasjonen som følge av reduksjon i uttelling i form av studiepoengsmidler samt en drastisk reduksjon i antall studentstipend fra EU. Roehamton har laget et budsjett for inntekter for den nye HRPP (se vedlegg 8: Budgetforcast HRPP). Tabell B viser en inntektssituasjon i forhold til det antall studentstipend som er sikkert innvilget, med andre ord 5 i kategori A og 2 i kategori B. Dette gir en samlet inntekt til IAS på ,3 Euro for perioden , tilsvarende NOK med kurs på 7,5. Dette NOK mindre enn det HRP har gitt av inntekter i prosjektregnskapet. Et best case cenario, tabell A, har mellom 7-5 kategori A, 3-2 kategori B, 1-0 Western B og 3 selvfinansierte. Dette vil gi Euro, tilsvarende Tabell A, best case scenario, gir da ca NOK lavere inntekter enn det som har vært tilfelle i HRP. Basert på det som har vært levert inn av pliktregnskap for SOA 3008 og SOA 3022, samt veiledning av 6 masteroppgaver SOA 3902 (30 stp) vil kostnadene til dette for HRPP beløpe seg til NOK 14 per år (se vedlegg 9: Human Rights Practice HRPP budsjett). Over 5 år vil da dette utgjøre en utgift på NOK. Et best case (tabell A) scenario vil dekke av utgiftene gjennom prosjektregnskap, det vil si at må dekkes gjennom studiepoengsproduksjon for å gå i balanse. Dagens ca 21 HRP studenter per kull har gitt en studiepoengsproduksjon med full uttelling på Best case scenario vil da kunne gå rundt under forutsetning fortsatt full studiepoengstelling og ca selvfinansierte studenter hvert av de 5 opptakene. Ingen av disse forutsetningene virker realistiske, og innebærer en økonomisk risiko IAS ikke har ryggrad til å ta. Et worst case (tabell) scenario vil dekke av utgiftene gjennom prosjektregnskap, det vil si at må dekkes gjennom studiepoengsproduksjon for å gå i balanse. En slik inntjening er ikke under noen omstendigheter realistiske. Dette fordi nåværende program har hatt full uttelling per 60 studiepoengene. Dette vil bli redusert i ny runde. Foreslått beslutningsprosess videre: Universitetet i Tromsø har ikke annonsert tilbudet HRPP og har ikke signert Memorandum of Agreement (endelig avtale om oppstart). IAS trekker seg ut av HRPP gjennom å avstå fra å signere MoA for HRPP. Oppsummering av situasjonen for sosialantropologi Ser man samlet på virksomheten i sosialantroplogi, er situasjonen som følger: 14 Fra faglig ansvarlig er det fremlagt et kutt i ressurser som legges inn i programmet slik at årlige utgifter settes til ca , men tallene er ikke gjennomgått i detalj fra min side på nåværende tidspunkt. 15 Studiepoengsproduksjon og fees fra HRP har basert seg til sammen 21 studenter på stipend/selvfinansierte. Ca 11 selvfinansierte i HRPP vil da gi tilsvarende antall studenter i HRPP. 18