Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer. Eide kommune Utfordringer, sammenhenger, årsaksforhold og konsekvenser

Transkript

1 Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer Eide kommune 2016 Utfordringer, sammenhenger, årsaksforhold og konsekvenser

2 Innhold Bakgrunn og lovgrunnlag... 3 Om oversiktsarbeidet... 3 Om folkehelse i kommunen... 4 Forankring og mandat:... 4 Arbeidsgruppe... 4 Krav til innhold... 5 Sammendrag og anbefaling videre fra arbeidsgruppen... 5 Positive faktorer for folkehelsen i Eide... 5 Utfordringer/risikoer for folkehelsen i Eide... 6 Anbefalinger fra arbeidsgruppa Område A) Befolkningssammensetning og vekst Område B) Oppvekst og levekårsforhold Inntekt og økonomi Utdanning/skole Barnehage Helsestasjon og skolehelsetjeneste Eldreomsorg Arbeidsplassdekning og pendling Arbeidsledighet, sykefravær uføretrygd og sosialhjelp Område C) Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Drikkevann, radon, legionella, støy, luftforurensing, annen forurensing, inneklima skoler og barnehager: Trygge skoleveier Kollektivtilbud Legionella, støy, luftforurensing, annen forurensing Omfang av sosiale risikomiljøer som rusmiljø og kriminalitet Ressurser brukt til barnevern Område D) SKADER OG ULYKKER Personskader

3 Trafikk OMRÅDE E) HELSERELATERT ATFERD Om fysisk aktivitet i et helseperspektiv Overvekt Røyking Snus Alkohol Narkotika Område F) Helsetilstand Forventet levealder Karies Psykiske helse Hjerte og kar lidelser Kreft Diabetes type KOLS Muskel og skjelett lidelser Lårbeinsbrudd Område G: Lokale tilbakemeldinger: Utfordringer i Eide og aktuelle årsakssammenhenger Styrker for folkehelsen i Eide

4 Bakgrunn og lovgrunnlag Med Lov om folkehelse (Folkehelseloven) fikk kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter et utvidet ansvar for folkehelsearbeidet. Formålet med Lov om folkehelsearbeid 1: «Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid.» I loven defineres folkehelse som: befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning (jf. 3) 4 i Folkehelseloven fastslår kommunens ansvar for folkehelsearbeid: «Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. Kommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. Om oversiktsarbeidet 5 i Folkehelseloven pålegger kommunene å ha en skriftlig oversikt over helsetilstanden i kommunen: «Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne.» «Oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller.» 6 i Folkehelseloven: «Oversikten etter 5 annet ledd skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi. En drøfting av kommunens folkehelseutfordringer bør inngå i strategien, jf. plan- og bygningsloven 10-1.» Kommunen skal i sitt arbeid med kommuneplaner etter plan- og bygningsloven kapittel 11 fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet til å møte de utfordringer kommunen står overfor med utgangspunkt i oversikten etter 5 annet ledd. 3

5 Forskrift av 28. juni 2012: Om oversikt over folkehelsen, regulerer nærmere innholdet i oversiktsarbeidet etter folkehelselovens 5: Oversikten skal identifisere folkehelseutfordringer og ressurser i kommunen. Oversikten skal inneholde faglige vurderinger av årsaksforhold og konsekvenser. Oversiktsarbeidet skal utarbeides hvert fjerde år (som et ledd i kommunens fireårige plansyklus jf. Plan og bygningsloven) og gi grunnlag for både det løpende, og det langsiktige og systematiske folkehelsearbeidet i kommunen Om folkehelse i kommunen Den samlede folkehelsesituasjonen i en kommune er ikke bare summen av individuelle valg og genetiske forutsetninger. Faktorene som påvirker folkehelsen kan framstilles i en årsakskjede som strekker seg fra generelle samfunnsforhold til egenskaper ved enkeltmennesker. Hver ring i den sosiale helsemodellen (Whitehead og Dahlgren) viser hvordan samfunnet virker inn på enkeltmenneskers muligheter for å gjøre individuelle valg. Forankring og mandat: Rådmannen i Eide kommune har bestemt at arbeidet med oversikt over helsetilstanden i Eide kommune skal igangsettes jf. bestemmelsene i Lov om folkehelse og det er rådmannen som har pekt ut arbeidsgruppen. Arbeidsgruppe Arbeidsgruppen har bestått av: Målfrid Monge, kommunalsjef, Tove Herskedal, kommuneplanlegger, Espen Finholt, kommunelege, Henny Marit Turøy, fagsjef oppvekst og Ellen Marie Krakeli, folkehelsekoordinator. 4

6 Krav til innhold Forskrift om oversikt over folkehelsen, 3, setter krav til oversiktens innhold. Forskriften omtaler kort hva som menes med de ulike temaene som skal omfattes, men hvilken informasjon som mer detaljert bør inngå er ikke nærmere lov- eller forskriftsfestet. Den tematiske inndelingen jf. forskriftens 3 er følgende: Befolkningssammensetning: Antall innbyggere, alders- og kjønnsfordeling, sivilstatus, etnisitet, flyttemønster Oppvekst- og levekårsforhold: Økonomiske vilkår (andel med høy- og lavinntekt, inntektsforskjeller), bo- og arbeidsforhold (tilknytning til arbeidslivet, sykefravær, uføretrygd) og utdanningsforhold (andel med høyere utdanning, frafall i videregående skole) Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø: Drikkevanns- og luftkvalitet, nærmiljø, tilgang til fri- og friluftsområder, sykkelveinett, antall støy plagede, oversikt over smittsomme sykdommer, organisasjonsdeltakelse, valgdeltakelse, kulturtilbud, sosiale møteplasser Skader og ulykker Helserelatert atferd: Fysisk aktivitet, ernæring, bruk av tobakk og rusmidler, risikoatferd som kan gi utslag i skader og ulykker Helsetilstand: Informasjon om forekomst av sykdommer der forebygging er viktig som psykiske lidelser, hjerte- karsykdommer, type-2 diabetes, kreft, kroniske smerter og belastningssykdommer, karies Oversiktsdokumentet for Eide kommune er delt i to deler. Del 1 er en tekstdel som tar opp hovedtrekkene i oversikt over helsetilstanden i kommunen, samt faktorer som påvirker helsen. Sammendraget til del 1 inneholder også arbeidsgruppens anbefalinger for utfordringer det bør tas tak i. Del 2 er en samling av figurer og tabeller. Sammendrag og anbefaling fra arbeidsgruppen Positive faktorer for folkehelsen i Eide Vi har en forholdsvis ung befolkning og fylkesstatistikken viser at vi har hatt vekst i folketallet i perioden Forventet levealder i Eide ligger omtrent på gjennomsnittet for Møre og Romsdal og litt over gjennomsnittet for landet. Det ser ut som om frivilligheten er stor i Eide med mange aktivitetstilbud, lag og organisasjoner. Vi har også Eidehallen, et fantastisk anlegg som gir muligheter for allsidig bruk i både sommer- og vinterhalvåret. 5

7 Eide kommune har en flott natur men både fjord, fjell og hav. Dette gir innbyggerne mulighet til varierte rekreasjonsmuligheter, naturopplevelser og fysiske utfoldelser, noe som er positivt for både fysisk og psykisk helse. At naturen og turmulighetene blir brukt, både av Eides innbyggere og av folk fra andre kommuner, vises på Stikk ut statistikken fra Nordmøre og Romsdal Friluftsråd. Hele personer registrerte Stikk ut turer i Eide i At Eide har etablert en Frisklivssentral med tilbud innen kosthold, fysisk aktivitet og psykisk helse blir i de lokale tilbakemeldingene trukket fram som positivt. Mobbetallene har gått ned i skolene i Eide og dette er svært positivt, selv om det fortsatt må jobbes godt på dette området. Det er innført MOT i Eide og dette er forhåpentligvis positivt for de mange, flotte ungdommene som vokser opp i kommunen vår. Eide kommune har pr. i dag full barnehagedekning. Vi har et lavt omfang av smittsomme sykdommer i Eide og vaksinasjonsdekningen er god. Vi har en lavere dødelighet av kreftsykdommer, samlet sett, enn gjennomsnittet for fylket og landet. Kvaliteten på drikkevannet vårt i Eide er utmerket og har vært det over flere år. Inneklima i mange offentlige bygg oppleves som tilfredsstillende. Sykefraværet og arbeidsledigheten i Eide har gått ned de siste årene og begge ligger under gjennomsnittet for fylket og landet. Vi ligger lavt på statistikken over anmeldte lovbrudd pr innbygger, noe som kan tolkes i positiv retning. Statistikken viser også at andelen sosialhjelpsmottakere i Eide har gått ned, noe som er bra individuelt sett, men også samfunnsmessig sett. Utfordringer/risikoer for folkehelsen i Eide Oppvekst og levekår: Barn og unge Det er et økende antall enslige forsørgere i Eide kommune. Det har også vært en forholdsvis stor økning av innbyggere i Eide som bor i lavinntektshusholdninger i perioden Befolkningen i Eide har et lavt utdanningsnivå, mye lavere enn gjennomsnittet i både Møre og Romsdal fylke og i landet. Kvinner i Eide har et langt høyere utdanningsnivå enn menn i Eide. Elever fra Eide har et langt høyere frafall fra videregående skole enn gjennomsnittet i fylket og landet. Vi har mange elever i grunnskolen som skårer under kritisk grense på kartleggingsprøver i de lavere trinnene i grunnskolen. Dette vil, for de elever det gjelder, være en utfordring for undervisning og læringsutbytte opp gjennom skoleløpet. Det har i Eideskolen vært et økende behov for spesialundervisning de siste årene. Ressursene til dette har delvis vært tatt fra den ordinære undervisningen. Den samme utviklingen ser man også i barnehagene i Eide. Eide kommune bruker minst av alle sammenlignbare kommuner på det ordinære tilbudet i barnehagene og mest (bortsatt fra Ørskog) på spesialpedagogiske tiltak, lokaler og skyss. 6

8 Andelen lærere i Eideskolen med universitets-, høgskole- eller annen pedagogisk utdanning er vesentlig lavere enn gjennomsnittet i fylket og landet. Normkravene i forhold til pedagogiske ledere i barnehagene er stort sett oppfylt, men andelen andre ansatte med pedagogisk utdanning kunne med fordel vært høyere. Forskning viser at utdanningsnivået i en befolkning, og særlig det å fullføre videregående skole, er viktig for helsetilstanden i et livsløpsperspektiv. Noe av forklaringen på dette, ligger i det at det ser ut til at evnen og muligheten til å ta helsevennlige valg øker med utdanningsnivået. Det er sosiale forskjeller både når det gjelder kosthold, fysisk aktivitet, røyking. Undersøkelser viser at de med lang utdanning spiser mer frukt og grønnsaker, har flere regelmessige måltider og et sunnere kosthold, røyker mindre og er mer fysisk aktive enn de med kortere utdanning (St.melding nr 20: Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller). Når det er sagt så er det viktig å merke seg på at også inntektsnivået og sosial posisjon er en avgjørende faktor for evne og muligheter til å ta helsevennlige valg. Elevene prestasjoner målt i grunnskolepoeng er en viktig prediktor for hvordan de lykkes senere i utdanningsløpet. Disse sammenhengene (utdanningsnivå og helse) viser hvor viktig det er å satse på innhold og kvalitet i grunnskolen, også i folkehelsesammenheng. Helsestasjon Eide bruker nest minst (!) av kommunen i fylket på forebygging, helsestasjon- og skolehelsetjeneste pr. innbygger i aldergruppen. Til tross for at helsestasjonsvirksomheten er en lovpålagt tjeneste, med sentrale funksjoner i forhold til barn og unges helse i oppvekstårene, er dette en lite prioritert tjeneste i Eide sammenlignet med andre kommuner i fylket. Helsestasjonen i Eide har ikke vært styrket i de årene det har kommet rammeoverføringer fra staten. Eide kommune mangler 1.13 årsverk til helsestasjonsvirksomhet ut i fra helsedirektoratets minstenorm, og det er særlig i skolehelsetjenesten det mangler ressurser. To av barneskolene i Eide har det siste skoleåret vært helt eller delvis uten helsesøstertilbud. Eide kommune har ikke tilbud om annen psykisk helsehjelp til ungdommer under 18 år enn det tilbudet som gis i skolehelsetjenesten. I flere av de lokale tilbakemeldingene blir det å styrke helsestasjonen trukket fram som et viktig tiltak for å styrke folkehelsen i Eide. Barnehagene ønsker seg faste dager med helsesøster, der helsesøster kan jobbe direkte opp mot barn som har behov eller opp mot foreldre gjennom foreldreveiledning. I tillegg har Eide utfordringer som gjør at vi kan ha behov for å knytte til oss flere type tjenester som for eksempel familieveileder og psykiatrisk sykepleier til barn og unge Eldreomsorg Eide, som andre kommuner, står også overfor en økning av antall eldre, noe det må planlegges godt for i framtiden. I tilbakemeldingene fra de lokale tjenestene i Eide blir det trukket fram utfordringer som ensomhet blant eldre, økning av antall mennesker med 7

9 demensproblematikk med dertil økende behov for ressurser til utredning og diagnostisering av dette. For å motvirke ensomhet blant eldre er det viktig å legge til rette for sosiale møteplasser, gjerne i samarbeid med frivillige organisasjoner. Eide har lave netto driftsutgifter til pleie og omsorgstjenester sammenlignet med andre kommuner i kommunegruppen. Det at Eide har en høy institusjonsdekning, men at brukerne får vesentlig færre timer hjemmesykepleie enn i andre sammenlignbare kommuner, kan tolkes dithen at kommunen bruker mye av ressursene innen pleie og omsorg til institusjonsdrift. Kommunen har ikke rehabiliteringsteam og har ikke kommet i gang med hverdagsrehabilitering på en systematisk måte. Kommunen har ikke tilsatt ergoterapeuter og har kommunal fysioterapeut i kun 60% stiling. Det trekkes også fram at stadige kutt i ressursene til tjenestene gjør at det er det forebyggende arbeidet som må nedprioriteres. Det er også gitt tilbakemelding fra helsetjenestene at det er et behov for fallforebyggingstiltak rettet mot eldre. Eide har ligget svært høyt på statistikken over lårbeins/hoftebrudd sammenlignet med både Møre og Romsdal og landet. Dette er særlig uheldig når man vet at Norge ligger i verdenstoppen på slike bruddskader. Undersøkelser har anslått gjennomsnittlig kostnad for ressursbruk etter hoftebrudd for eldre over 70 år, til å være kr. Det er anslått at halvparten av denne summen er utgifter for kommunen. Hjemmetjenesten ytrer også bekymring i forhold til alkoholkonsumet i befolkningen, da de ser at mange som har hatt problemer over tid får behov for hjemmetjenester/sykehjemsplass i ung alder fordi at de er ute av stand til å ta vare på seg selv. Økt fokus på forebygging og tilbud om hverdagsrehabilitering vil kunne ha positiv innvirkning på folkehelsen i Eide Befolkningssammensetning, arbeid og arbeidsplasser Eide har en lav arbeidsplassdekning og en del pendling til nærliggende kommuner. Dersom det ikke er mulig å øke antall arbeidsplasser i Eide, så bør kommune satse på gode bomiljø og offentlige tjenester for å trekke til seg innbyggere og for å få folk til å bli boende her. Statistikken viser at Eide har en negativ utflytting i alderen år. Særlig mangler vi kvinner i alderen år. Det kan være interessant å se på tiltak som gjør det attraktivt for unge kvinner å bli eller komme tilbake til Eide. Eksempel på slike tiltak kan være: boligtomter, kvalitetsmessig gode skoler, barnehager og helsetilbud til småbarnsfamilier, gode åpningstider i barnehagene slik at innbyggere kan pendle til andre kommuner for arbeid, gode bomiljø med lekeplasser og gangveier, tur og trillestier, gode kollektiv tilbud, aktivt kultur og fritidstilbud. I forhold til sykefravær så kan være behov for å se på tiltak rettet mot å få ned sykemeldinger knyttet til muskel- og skjelettlidelser. 8

10 Helsetilstand, helserelatert adferd og sosialt miljø Organisasjoner og fysisk aktivitet Eide har mange frivillige lag og organisasjoner, men Ungdata undersøkelsen i 2013 viste at kun 51 % av ungdommene i ungdomsskolealder den gang, var aktiv i noen form for organisasjon på fritiden. Det skal gjennomføres en ny Ungdata undersøkelse i april 2016 og dersom denne undersøkelsen viser det samme resultatet, bør man vurdere å se på tiltak for å økte andelen som er aktive på fritiden. Både helsetjenester, skoler og barnehager melder en bekymring for økende inaktivitet og økende overvekt i befolkningen i alle aldre. Foreslåtte tiltak er systematiske jobbing med både kosthold og aktivitet i barnehage og skole, foreldreveiledning og ansvarliggjøring av foreldrerollen, større fokus på tilrettelagt aktivitet for eldre i helse og omsorgstjenesten, opplæring av ansatte, utbygging av flere turstier da ikke alle greier å gå på fjellet. Fritidsaktiviteter kan være viktig for å forebygge ensomhet, inaktivitet og dårlig psykisk helse for innbyggere i alle aldere. Positive fritidsaktiviteter kan også være rus- og kriminalitetsforebyggende. De lokale tilbakemeldingene trekker fram viktigheten i å engasjere flere foreldre inn i lag og organisasjonsvirksomhet, men også å legge til rette for at nærmiljøet kan brukes mer. Å jobbe for å rekruttere og beholde flere i de tilbudene som finnes i Eide, kan være et viktig forebyggende satsningsområde. Å utvikle samarbeidet mellom kommunen og de frivillige organisasjonene bør det også satses på. Redusert utleiepris i Eidehallen kan være et tiltak som gjør det lettere for frivillige organisasjoner å ha et bredere tilbud. Trygge skoleveier Kommunen må legge til rette for gangveier i nyetablerte boligfelt, samt å trygge skoleveier. Det er flott med et godt utbygd gang- og sykkelnett langs fylkevegene, men det er distansen fra husdøra til skolen som barn og unges skolevei. Gangveier har blitt prioritert bort i alle de nybygde boligfeltene i Eide de siste årene. Dette til tross for at gangveier har vært inntegnet i kommunale reguleringsplaner. Trygge skoleveier er viktig for både trafikksikkerhet, helse og trivsel, samt en viktig faktor for å øke daglig dose med fysisk aktivitet ved å gå til og fra skolen. Trygge skoleveier bør ikke bortprioriteres til fordel for økonomiske hensyn for utbyggere. Tobakk Ungdata viser at ungdom i Eide røyker noe mer enn gjennomsnittet i Norge. 18 % av guttene i ungdomsskolealder svarer også at de snuser daglig. Det er også langt flere gravide som oppgir at de røyker ved første konsultasjon i svangerskapet i Eide enn gjennomsnittet i Møre og Romsdal og landet. Dødeligheten av lungekreft ligger langt høyere i Eide enn gjennomsnittet i fylket og landet, det samme gjør dødeligheten av hjerte og kar sykdommer. Det er også flere legemiddelbrukere av KOLS- medisiner i Eide enn i landet og fylket. Nasjonale tall viser at de med lavest utdanning røyker mest. Konsekvensene av en reduksjon i bruken av tobakk i befolkningen, er mindre risiko for hjerte- og kar sykdommer, luftveissykdommer og kreft. 9

11 Tiltak for å redusere røyking vil sannsynligvis ha betydning for folkehelsen i Eide Alkohol Ungdataundersøkelsen i Eide 2013 viser nedslående tall når de gjelder holdninger til alkohol i Eide. Hele 27% av ungdommene i ungdomsskolealder i Eide svarte at de hadde vært beruset. Gjennomsnittet for Norge var 16 %. 32,2 % av elevene ved ungdomsskolen svarte at de fikk lov av foreldrene å drikke alkohol. Det viser at det var en liberal holdning til alkohol blant foreldrene, når man tar i betraktning at aldergrensen for å kjøpe alkohol er 18 år og at det er ulovlig å skjenke til mindreårige. Eide kommune har også ført en liberal skjenkepolitikk med blant annet tre ambulerende skjenkebevilgninger for alkohol klasse 1-3, i tillegg til de faste bevilgningene. Forskning viser at alder ved første gangs alkoholrus har betydning for utvikling av problematisk alkoholatferd senere i livet. Tiltak for å endre holdninger til alkohol hos både ungdom og foreldre er derfor viktig, særlig det å utsette debutalderen for første gangs rus. Etter ungdataundersøkelsen i 2013 er MOT innført i Eide, og ungdomsskolen har hatt flere foreldremøter med tema foreldrerollen i forhold til rus. I flere av tilbakemeldingene fra lokale tjenester blir det trukket fram en bekymring i forhold til alkoholkonsum i kommunen. Dette kommer både fra helsetjenester rettet mot voksne (lege, hjemmetjeneste) og tjenester rettet mot barn og unge (helsestasjon og barnehager). Disse trekker fram en bekymring for barn som lever med et høyt alkoholkonsum i familien. Alkoholforbruket i Eide er for mange så stort at det kreves ressurser fra både lege og hjemmetjeneste. Holdninger til alkoholkonsum og bruk av alkohol kan utgjøre en risiko for folkehelsen i Eide. Psykisk helse Eide har et høyere forbruk av ADHD-medisin enn gjennomsnittet i fylket og landet. Man bør spørre seg hvorfor dette tallet er så høyt. Det kan også tenkes at det kan ha innvirkning på behovet for en del kommunale tjenester som for eksempel spesialpedagogiske tiltak i skoler og barnehage. Ungdata undersøkelsen i Eide viser sammenfallende resultater med tallene på landsbasis som viser at det er unge jenter som sliter mest med selvbilde. Både norsk og internasjonal forskning viser sammenheng mellom psykisk helse og frafall i videregående skole. Tiltak som styrker barn og unge som sliter med faglige og sosiale vansker, vil være effektive i forebygging av frafall, det samme gjelder tiltak rettet mot forebygging av mobbing. Trivsel på skolen er en av flere faktorer som påvirker elevenes motivasjon for å lære, og trivsel er viktig for å kunne mestre utfordringer i skolehverdagen. Opplevelse av mestring styrker barns selvtillit og psykiske helse (Folkehelseinstituttet 2015). 10

12 Hjerte- og karsykdom, kreft Eide har en høy forekomst av dødelighet som følge av hjerte- og karsykdom. Dette kan ha sammenheng med faktorer som forhøyet forekomst av overvekt, høye røyketall, høyt forbruk av alkohol m.m. Alle disse er livsstilsrelaterte faktorer. Eide har også en høyere dødelighet av lungekreft, høyere enn både gjennomsnittet i landet og fylket. Menn i Eide har en langt høyere dødelighet av kreft enn kvinner i Eide. Eide har en frisklivssentral som gir tilbud om støtte til livsstilsendringer innen fysisk aktivitet og kosthold. Frisklivssentralen samarbeider også med andre tjenester for å gi tilbud rettet mot psykisk helse. Frisklivssentralen bør kanskje utvide tilbudet til røykere som ønsker hjelp til å slutte. Anbefalinger fra arbeidsgruppa Eide kommune har ikke klart, i tilstrekkelig grad, å prioritere ressurser rettet mot forebygging og rehabilitering. Manglende forebygging og lav grunnbemanning fører til stort reparasjonsbehov innen de fleste tjenestene i kommunen. Utfordringer i Eide kommune som kan ha konsekvenser for folkehelsen: - Behov for økt samarbeid mellom kommunen og frivillige organisasjoner for å sikre et aktivt og rikt fritidstilbud til innbyggerne. - Bemanning langt under minstenorm i helsestasjonsvirksomheten, noe som spesielt rammer tilbudet i skolehelsetjenesten. Eide kommune mangler også tilbud om psykisk helsehjelp til barn og unge. - Mangelfullt rehabiliteringstilbud i eldreomsorgen - Befolkningens røyke- og alkoholvaner - Frafall fra videregående skole - Økende spesialpedagogiske behov - Ensomhet, særlig blant eldre Arbeidsgruppen anbefaler at det gjøres nærmere utredninger i forhold til årsakssammenhenger og konsekvenser av disse funnene og at det settes inn tiltak som kan føre til endring i positiv retning for folkehelsen i Eide. 11

13 Område A) Befolkningssammensetning og vekst. Befolkningssammensetning: Befolkningssammensetning viser grunnlagsdata om befolkningen som kan omfatte antall innbyggere, alders- og kjønnsfordeling, sivilstatus, etnisitet, flyttemønster osv. Fakta om befolkningssammensetningen er viktig ved strategiske veivalg som inkluderer folkehelse, for eksempel behov for barnehager, skoler og sykehjemsplasser. Eide har en ung befolkning: Statistikken viser at Eide har en høyere prosentandel av befolkningen i aldergruppen 0-19 år enn både fylket og landet, mens vi har færre i aldersgruppen år. Vi har også færre i de eldste aldersgruppene sammenlignet med Møre og Romsdal fylke, men flere eldre i disse aldersgruppene om vi sammenligner oss med landet som helhet. Utflytting Statistikken fra fylkeskommunen (1.5: Nettoutflytting) viser at Eide er en av de kommunene i Møre og Romsdal som har hatt størst utflytting i Figur 1.4 viser at den største utflytningen fra Eide skjer i alderen år, men utflyttingen fra Eide til andre kommuner er også negativ også i aldersgruppen år. Dette kan forklares med at det er få tilbud om høyere utdanning nær Eide og at mange derfor flytter ut for å ta utdanning. En annen forklaring kan også være at Eide har mange industriarbeidsplasser og at det derfor ikke er arbeidsplasser i Eide til de som tar høyere utdanning om de ønsker å komme tilbake. Figur 1.10 viser også et det er færre kvinner enn menn i alderen år i Eide. Det kan derfor være interessant å se på tiltak som særlig gjør det attraktivt for unge kvinner å blir eller flytte tilbake til Eide. Befolkningsframskriving: Befolkningsframskrivinger kan tjene mange formål og fungere som et nyttig instrument for planlegging i kommunene. Det kan for eksempel danne grunnlag for planlegging av framtidige behov i hver enkelt kommune med bakgrunn i framtidig befolkningsstørrelse. Sitasjonen i Eide Figur 1.10 viser at det forventes en økning av personer i aldergruppen år i årene som kommer, både når det gjelder kvinner og menn. Det forventes også en økning i antall menn i aldergruppen 25-39, men en nedgang av antall kvinner i samme aldersgruppe samt aldersgruppen år. 12

14 Familietyper i Eide Fylkesstatistikken for 2015 viser at Eide har 1496 husholdninger totalt. Av disse husholdningene er 37.9 % alenehusholdninger, 23.4 % er par uten hjemmeboende barn og 38. % er par med hjemmeboende barn. Fylkesstatistikken 2014 viser også at i Eide er det nærmere 40 % av befolkningen som bor i tettbygdestrøk, mens resten av befolkningen bor i spredtbygdestrøk. Område B) Oppvekst og levekårsforhold Oppvekst og levekår har stor betydning for helse og livskvalitet resten av livet. Faktorer som virker inn folks levekår kan være: individuelle ressurser og muligheter til å få brukt disse, økonomi, oppvekstsvilkår, utdanningsforhold og bo- og arbeidsforhold. Barns levekår og omgivelser i oppveksten påvirker både utdanningsløp yrkesmuligheter og helse i voksen alder. (Kilde: Helsedirektoratet, veileder IS-2110) Inntekt og økonomi Inntekt og økonomi er grunnleggende påvirkningsfaktorer for helse. Inntekten påvirker helsen og helsetilstanden påvirker muligheten til å skaffe seg inntekt. Økonomiske ressurser gir større muligheter til helsefremmende forbruk for eksempel bedre bomiljø, sunnere mat og mulighet til å prioritere helsebringende fritidsaktiviteter (Sosial ulikhet i helse: En norsk kunnskapsoversikt). Stor inntektsulikhet i en kommune kan være en pekepinn på at det også er store sosiale helseforskjeller i kommunen. De siste 30 årene har alle inntektsgrupper i landet fått bedre helse, men helsegevinsten har vært størst for personer med lang utdanning og høy inntekt. For eksempel har denne gruppen høyere forventet levealder enn personer med kortere utdanning og lavere inntekt. I de siste årene har helseforskjellene økt i Norge, det gjelder både fysisk og psykisk helse både hos barn og voksne. Det er en tverrpolitisk enighet i at utjevning av sosiale helseforskjeller er en viktig målsetting i folkehelsearbeidet, flere leveår med god helse og trivsel for hele befolkningen (St.meld 19, Folkehelsemeldingen: Mestring og muligheter). Tabell 2.1 viser at gjennomsnittlig bruttoinntekt i Eide ligger lavere enn gjennomsnittet i Møre og Romsdal fylke og i landet, samt også lavere enn i nabokommunene. Median av bruttoinntekt ligger også i det lavere sjiktet sammenlignet med enkelte nærliggende kommuner. Fig. 2.2 viser at det har vært en forholdsvis stor økning av innbyggerne i Eide som bor i lavinntektsshusholdninger fra I 2011 bodde 6.7 % av innbyggerne i Eide i lavinnteksthusholdninger, mens prosenttallet i 2013 var 9.3%. Eide har dermed passert 13

15 gjennomsnittet i Møre og Romsdal, men ligger fortsatt under gjennomsnittet i landet når det gjelder prosentandelen innbyggere som bor i lavinntektshusholdninger. Det er verdt å merke seg at tallet på aleneforsørgere er økende i Eide kommune (jf. Fig 2.3). I Eide er det flere aleneforsørgere enn gjennomsnittet er i både Møre og Romsdal og i landet. Eneforsørgere er ingen ensartet gruppe, for noen kan det være en økonomisk belastning å være eneforsørger Utdanning Det er veldokumenterte sammenhenger mellom utdanningsnivå, inntektsnivå, sosial posisjon helse. Utdanning, og særlig det å fullføre en grunnutdanning, er en viktig ressurs for sikre god helse gjennom livsløpet. Undersøkelser har vist at det er sosial ulikhet i frafall fra videregående skoler i Norge. For eksempel ser man at blant ungdom som har foreldre med grunnskole som lengste fullførte utdanning, er andelen som dropper ut større, enn blant ungdom som har foreldre med videregående eller lengre utdanning (Sosial ulikhet i helse: En norsk kunnskapsoversikt). Situasjonen i Møre og Romsdal Siden 2012 har andelen med høyere utdanning i befolkninga i Møre og Romsdal øket med 0,6 prosentpoeng. Kommunene i Møre og Romsdal som har høgskoletilbud er de som har størst del av innbyggerne med høyere utdanning: Volda: 35,7 prosent, Molde: 34.8 prosent og Ålesund 32.6 prosent. Disse tre kommunene ligger over landssnittet. Kristiansund ligger fremdeles et stykke etter byene Molde og Ålesund. Der er delen med høyere utdanning 25,2 prosent. I 2003 var forskjellen mellom andelen kvinner og menn med høyere utdanning relativt liten i Møre og Romsdal. På ti år har det vokst fram en forskjell her, og i 2014 hadde 30.0 prosent av kvinnene over 16 år i fylket høyere utdanning, mens bare 22,0 prosent av mennene hadde det samme. Det er fremdeles flere menn enn kvinner i fylket som har lang universiteteller høgskoleutdanning, men til gjengjeld er det flere kvinner enn menn som har universiteteller høgskoleutdanning på inntil fire år. (M&R Fylke fylkesstatistikken 2014 og 2015). Situasjonen i Eide I Eide er det forholdsvis mange med grunnskole som høyeste fullførte utdanningsnivå (tabell 2.4) % av befolkningen i Eide har kun grunnskole. Gjennomsnittet for Møre og Romsdal er 28.3% og for landet 27.3%. Dette samsvarer med tabell 2.5 som viser at det er færre i Eide som har høgskole eller universitetsutdanning. Kun 19.4 % av befolkningen i Eide over 16 år har høgskole eller universitetsutdanning. Tallene for Møre og Romsdal er 25.9% og gjennomsnittet for landet er 31.4 %. Dette vil si at utdanningsnivået i Eide er lavt. Tabell 2.5 viser også at kvinner i Eide har betydelig høyere utdanningsnivå enn menn. Dette gjelder alle aldersgrupper, bortsett fra aldersgruppen over 60 år. 14

16 Betydning av frafall fra videregående opplæring: Gjennom videregående opplæring legges mye av grunnlaget for tilknytning til arbeidslivet og muligheter for inntekt. Tilknytningen til arbeidsmarkedet blir markant bedre når videregående skole er gjennomført og bestått, mens de som avbryter har større sjanse for å havne utenfor eller i en marginal posisjon i arbeidsmarkedet. Sannsynligheten for behov for å motta offentlig støtte, for eksempel fra NAV, er mye høyere i gruppen som faller ut av videregående skole. Videregående skole er også springbrettet til høyere utdanning som igjen har betydning for helsetilstanden i et livsløpsperspektiv. Å forhindre frafall fra videregående vil således være svært viktig for å fremme god helse. (Sosial ulikheter i helse, en norsk kunnskapsoversikt). Frafall fra videregående Fig. 2.6 viser at frafallet i videregående er på 29 % i Eide i perioden Noe som er høyere enn både gjennomsnittet i fylket (21%) og i landet som helhet (24.%). Tabell 2.7 viser at av elever på 2002 kullet var det flest elver fra Eide som ikke hadde fullført og bestått etter 5 år. Elevundersøkelser, læringskultur, trivsel og mobbing i skolen Å føle seg trygg, oppleve tilhørighet og det å trives i oppvekstmiljøet og lokalsamfunnet er grunnleggende betingelser for god psykisk helse gjennom hele livsløpet. Kommunens arbeid på disse områdene er således svært viktig for barn og unges psykiske helse. Fig. 2.9 for 7. trinn og fig for 10. trinn gir framstilling av ulike indikatorer innen trivsel og læringsmiljø. Hver indikator er en oppsamling av flere spørsmål/avkryssinger innenfor samme kategori. Figurene gir også et utdrag fra indikatoren «Mobbing i skolen». Den viser hvor mange elever som sier at de blir mobbet 2-3 ganger eller oftere pr. måned. Elevundersøkelsen for 7. trinn i Eide kommune 2015 viser HØY skåre. For 2013 og 2014 er talla MIDDELS. Andel elever som sier at de blir mobbet 2-3 ganger pr. måned, er noe svakere enn landsgjennomsnittet i 2013 og Elevundersøkelsen for 10. trinn i Eide kommune 2015 viser HØY skåre på de fleste indikatorene, men indikatorene for trivsel og motivasjon er noe lavere. Det kan være grunn til å spørre om de faglige utfordringene for noen kan oppleves for store. Talla for 2013 og 2014 er jevnt over på nivå med landsgjennomsnittet og kan betegnes som jevnt MIDDELS. Det er verdt å merke seg at talla for mobbing de 3 siste åra er tilnærmet 0 på 10. trinn. I det store og hele kan vi si at Elevundersøkelsen signaliserer at det er gode læringsmiljø ved skolene i Eide. Resultatene for mobbing og trivsel blir hvert år viet ekstra stor oppmerksomhet, og det blir satt inn ekstra undersøkelser og tiltak i klasser der talla gir grunn til bekymring. 15

17 Lærertetthet og klassestørrelse i Eideskolen Fig viser Totalt antall lærertimer/elevtimer. Dette er et uttrykk for gruppestørrelse/lærertetthet. Tallene inkluderer ordinær undervisning og spesialundervisning. Skolene i Eide har stor variasjon i gjennomsnittlig gruppestørrelse fra år til år. Dette henger først og fremst sammen med variasjon i ressurser til spesialundervisning / spesialpedagogiske tiltak. Høye tall /store grupper gir et dårligere undervisningstilbud til elevene. Det store kurvefallet fra 2014 til 2015 i fig skyldes både feilrapportering på lærertimer og en faktisk økning i lærertimer. Det riktige tallet for gjennomsnittlig gruppestørrelse i 2015 er ikke 11,6 som figuren viser, men 12,5. I perioden har Eide kommune stort sett gruppestørrelser som ligger over fylket og KOSTRA gruppe 1, i 2010 og 2014 ligger vi også godt over landsgjennomsnittet, på tross av at vi er en liten kommune med 2 fådelte skoler. I 2015 er vi på nivå mellom Kostragruppe 1 og Møre og Romsdal. I tillegg vet vi at det er store variasjoner mellom skolene. En slik variasjon i lærerressurser mellom skoler og fra år til år gir ikke et likeverdig tilbud til elevene. Spesialundervisning Andel elever med spesialundervisning Det vil alltid være variasjoner i behovet for spesialundervisning fra år til år i den enkelte skole. Tabell 2.12 viser at andelen elever i Eide som får spesialundervisning, har økt kraftig siden 2003, sammenlignet med andre kommuner og gjennomsnittet i landet. I dag ligger andelen elever som får spesialundervisning på ca 8 % for Landet, og 10,9 % for Eide kommune. Andel lærerressurser som går til spesialundervisning Tabellen 2.13 viser at Eide kommune har brukt en stor andel av lærerressursene til spesialundervisning de siste årene (24,5 % i 2014). Selv om vi korrigerer for refusjoner fra andre kommuner, brukte Eide kommune i 2014 fortsatt en større andel ressurser til spesialundervisning av totale lærertimer enn både landsgjennomsnittet og Kostragruppe 1. Kostratall for 2015 viser at andelen timer til spesialundervisning er 19,1 % av antall lærertimer totalt. Den prosentvise nedgangen henger sammen med en økning av lærertimer totalt. Det er grunn til å gå inn i spesialundervisningsfeltet på nytt og spørre hva som ligger til grunn for talla, både når det gjelder andel elever som har enkeltvedtak og ressursbruken til spesialundervisning. Ut fra et folkehelseperspektiv er det interessant å spørre om vanskene først og fremst ligger hos elevene eller om de ligger på skolen. Er spriket i elevmassen så stor når det gjelder læreforutsetninger, at omfattende bruk av spesialundervisning er nødvendig? Eller er det skolen som ikke i tilstrekkelig grad greier å gi en tilpasset opplæring som favner om de fleste elevene? Dette har vi ikke et godt nok svar på i dag. 16

18 Elevenes resultater i skolen Kartleggingsprøver Kartleggingsprøvene er først og fremst et verktøy for å identifisere elever som har vansker med å tilegne seg grunnleggende ferdigheter i lesing og regning de 3 første skoleåra. Formålet er å sette inn tiltak etter prinsippet om «tidlig innsats» etter Opplæringslova. Samtidig er de et mål på hvorvidt vi lykkes med den grunnleggende opplæringa i skolen. Fig viser andel elever som skårer på eller under (dårligere enn) kritisk grense. Her ønsker vi lave tall. Ut fra det nasjonale gjennomsnittet, der 20 % av elevene ligger på/under kritisk grense, ser vi at resultatene er varierende. Dette er for så vidt naturlig i en liten kommune, men hvis vi følger det enkelte klassetrinn fra ett år til neste (les tall med lik farge på skrå nedover), ser vi at resultata i lesing og regning for en stor del går i uønsket retning. Resultatene i engelsk for 3. trinn var gode i 2012 og 2013, men svake de to siste åra. Nasjonale prøver og eksamen Resultatene for nasjonale prøver (jf. Tilstandsrapport 2014 for grunnskolene i Eide) viser over tid at vi har en forholdsvis høy andel elever på lave mestringsnivåer og få elever på høye mestringsnivåer. Dette gjelder særlig for 5. trinn. Samtidig ser vi positiv utvikling for ulike mestringsgrupper i ulike fag opp gjennom skoleløpet. Det kan se ut som det er vanskelig å heve både de laveste og høyeste mestringsgruppene i samme klasse samtidig. Dette kan henge sammen med store og sammenslåtte klasser. Ved skriftlig eksamen 10.trinn ligger kommunen noe under landsgjennomsnittet i norsk, engelsk og matematikk, men mest i matematikk. Grunnskolepoeng Fig.2.16 Grunnskolepoeng viser gjennomsnittet for standpunktkarakterer + eksamenskarakterer for 10.trinn, ganget med 10 for hver kommune. Som vi ser, varierer resultatet noe fra år til år, både for Eide kommune og for resten av landet, men variasjonene er naturlig nok større i en liten kommune som Eide. Samla sett ligger vi omtrent på landsgjennomsnittet (0,1 poeng under landssnittet over en 5-årsperiode). Elevens prestasjoner målt med grunnskolepoeng er en av de sikreste prediktorene for hvordan elevene lykkes senere i utdanningsløpet. De elevene som har høye poeng fra grunnskolen fullfører og består i langt høyere grad enn andre. Nær 100 prosent av elevene med over 55 grunnskolepoeng fullfører innen fem år (se fig. 2.17). For elever som gikk ut av grunnskolen med færre enn 34 grunnskolepoeng, oppnådde kun halvparten eller færre en formell kompetanse. Oppsummering læringsresultater Det kan se ut som begynneropplæringen har et potensiale for forbedring i Eide kommune. Det at mange elever skårer under kritisk grense på kartleggingsprøvene, vil være en utfordring 17

19 for undervisningen og læringsutbyttet opp gjennom skoleløpet. Elever som sliter faglig, genererer også fort spesialundervisning og spesialpedagogiske tiltak. Det ser likevel ut som innsatsen i grunnskolen betaler seg i form av et læringsresultat omtrent på landsgjennomsnittet på 10. trinn. Samtidig vet vi at en forholdsvis stor andel elever fra Eide dropper ut av videregående skole, men dette kan ha andre årsaker enn lærevansker. Pr. dato har vi ikke oversikt over hvor stor andel av elevene som har under 55 grunnskolepoeng ved utgangen av 10. trinn, men ut fra frafallsstatistikken for videregående skole, kan det tyde på at det er en større andel enn landssnittet. Gjennomsnittstall for eksamenskarakterer og grunnskolepoeng forteller oss noe om læringsutbytte, men det er også viktig å vite hvordan elevene fordeler seg på karakterskalaen. Barnehage Andel ansatte i barnehager og grunnskole etter utdanning Eide ligger over både gjennomsnittet Møre og Romsdal og landet i andel av ansatte i barnehagene som har barnehagelærerutdanning, men har ikke registrert andel ansatte med annen pedagogisk utdannelse. I Eide er det også 90% av lederne og pedagogisk lederne som har godkjent barnehagelærerutdanning. Dette er likt med gjennomsnittet i landet og over snittet i Møre og Romsdal. Når det gjelder grunnskolen så ligger Eide en god del dårligere an enn både fylkes- og landsgjennomsnittet når det gjelder ansatte med pedagogisk utdanning. Kun 79% av lærerne i grunnskolen i Eide har pedagogisk utdanning. Eide ligger også høyere enn både fylkets- og landsgjennomsnittet når det gjelder lærere som har kun videregående eller lavere utdanningsnivå. Om barnehager generelt Barnehagen kan være en viktig arena for utjevning av sosiale helseforskjeller. Barnehagen kan identifisere barn med spesielle behov og legge til rette for oppfølgingstiltak i et tidlig stadium. Barn som har fått et godt tilbud i barnehagen klarer seg bedre i skolen (St.meld 20 - Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller). Særlig for barn fra familier med ulike utfordringer har barnehagen stor betydning. Kvaliteten i barnehagen er vesentlig, og følgende er viktig for kvaliteten: Relasjonen mellom voksen og barn, innholdet i det pedagogiske tilbudet, utdanningsnivået blant personalet, antall barn per voksen, stabilitet i personalet (Folkehelseinstituttet: folkehelseprofil for Eide 2015). Høykvalitetsbarnehagen et av de viktigste psykisk helsefremmende og forebyggende tiltakene for barn under skolealder. Lav kvalitet i barnehagen, for eksempel mangel på utdannet personell vil kunne redusere de positive effektene som en god barnehage kan gi (Kilde: Møre og Romsdal fylkeskommune Folkehelsa i Møre og Romsdal). Barnehage og skole er også en viktig arena for å bidra til sunn helseatferd, for eksempel ved å legge til rette for sunne kostholdsvaner og fysisk aktivitet (St.meld 20 - Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller). 18

20 Ansatte og utdanning Et bekymringstrekk ved barnehagene i Eide er litt lav andel ansatte med pedagogisk utdannelse. Normkravene i forhold til pedagogiske ledere er i det stor og hele oppfylt, men barnehagene kunne med fordel ha hatt flere barnehagelærere blant de ansatte. Dekningsgrad Alle som søker plass ved hovedopptaket, og som fyller rettighetene til opptak, får barnehageplass ved en av kommunens barnehager. Tabell 2.19 og 2.20 viser hvor stor andel av barn i alderen 1-5 år som har barnehageplass i Eide. En liten andel av kommunens barn har barnehageplass i andre kommuner, og Eide tilbyr noen plasser til barn fra andre kommuner. Ressursbruk Fig viser korrigerte brutto driftsutgifter pr. barn i alderen 1-5 år i Eide kommune for funksjonene «Opphold og stimulering», «Styrket tilbud» og «Lokaler og skyss». Eide kommune bruker minst av alle sammenlignbare kommuner på det ordinære tilbudet i barnehagen, og mest (bortsett fra Ørskog) på spesialpedagogiske tiltak samt «Lokaler og skyss». Spesialpedagogisk hjelp I perioden ser vi at det er store svingninger når det gjelder andel barn med spesialpedagogiske tiltak i barnehagen (fig 2.22). Fra har det vært en eksplosiv økning. En slik situasjon skaper store utfordringer i forhold til ressurssituasjonen i barnehagene, særlig når behovene opptrer midt i budsjettåret. Samtidig er det grunn til å stille spørsmål ved om den høye andelen barn som får spesialpedagogisk hjelp i barnehagene sier mest om barna i Eide kommune eller om det sier mest om prioriteringene i barnehagene. Disse spørsmåla trenger vi å gå mer inn i for å finne svar. Oppsummering barnehage Eide kommune har 4 gode barnehager med full dekningsgrad, stabilt personale og tilstrekkelig pedagogisk kompetanse. Det er likevel noen bekymringstrekk vi bør rette oppmerksomhet mot framover. Dette gjelder andelen pedagogisk personale, ressurser til det ordinære tilbudet og den høye andelen barn med spesialpedagogiske tilbud. Helsestasjon og skolehelsetjeneste. Helsestasjonsvirksomheten skal være et allment tilbud til gravide og førskolebarn. I tillegg omfatter tjenesten også helsestasjon til ungdom og skolehelsetjeneste. Helsestasjon og skolehelsetjenesten er sentral i folkehelsearbeidet som gjøres i kommunen. Det er kommunen sitt ansvar å overvåke barns helsesituasjon ved å kartlegge utfordringer, planlegge og gjennomføre tiltak som fremmer best mulig fysisk og psykisk helse. En helhetlig og helsefremmende helsestasjonsvirksomhet skal ivareta det forebyggende og helsefremmende arbeidet, fremme psykisk og fysisk helse, fremme gode sosiale og 19

21 miljømessige forhold, forebygge sykdom og skade (IS-1154: Kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjon og skolehelsetjenesten.) Helsestasjon 0-5 år Helsestasjon er til barn 0-5 år og deres foreldre. Grunnbemanningen består av jordmor, helsesøster, lege og fysioterapeut. Helsestasjonen samarbeider også med kommunepsykologer, barnehageansatte, familieterapeuter, barnevern, koordinerende enhet og pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) ved behov. Helsestasjonen ser alle barn fra fødselen av, og følger med på barnets fysiske og psykososiale utvikling. Det gis tilbud om støtte og veiledning i forbindelse med tema: barnets motoriske og psykososiale utvikling, ammeveiledning, vaksinasjon, ernæring, språkutvikling, tannhelse, foreldrerollen, samliv, samspill Skolehelsetjenesten Skolehelsetjenesten skal finnes på alle barneskoler, ungdomsskoler og videregående skoler og kan bestå av helsesøster, skolelege, psykolog og fysioterapeut evt. andre. Skolehelsetjenesten er ansvarlig for vaksinasjon og gir i samarbeid med skolen tilbud om undervisning i klasser, grupper Aktuelle samtaleemner kan være: fravær, skolehverdag, læringsvansker, tanker og følelser, forelskelse, kropp, tristhet, krangling, mobbing, pubertet, selvskading, problemer hjemme, trening, «den perfekte kroppen», røyk og snus, rus, sex og prevensjon, omskjæring, skader på skolen Ofte hjelper det å prate med en voksen, men noen ganger trenger man mer hjelp. Da kan Skolehelsetjenesten sette deg i kontakt med f.eks. fastlege, tannlege, fysioterapeut eller psykolog. Alle henvendelser tas imot og tjenesten har taushetsplikt (Helsedirektoratet). Ressurssituasjonen i helsestasjonsvirksomheten i Eide Oversikt over netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste (fig 2.23) viser at Eide i 2012 var den kommunen i Møre og Romsdal som brukte nest minst på disse tjenestene pr. innbygger i aldersgruppen. Eide mangler 1,13 årsverk helsesøster etter Helsedirektoratets minstenorm for helsesøsterdekning. Det er særlig i skolehelsetjenesten at avviket er stort i forhold til minstenormen (fig 2.25). To av barneskolene i Eide har inneværende skoleår vært helt eller delvis uten helsesøstertilbud. Vi har heller ikke tilbud om annen psykisk helsehjelp for aldersgruppen under 18 år. Eide kommune har ikke tilbud om familieveileder i egen kommune. Dette innebærer at mye av arbeidet inne disse områdene faller på helsesøster. I statsbudsjettet for 2016 blir helsestasjons- og skolehelsetjenesten styrket med 200 millioner kroner gjennom veksten i kommunenes frie inntekter i Disse kommer i tillegg til økningen med samme formål i 2014 og 2015, på henholdsvis 180 og 270 millioner kroner, som gir en total økning for disse årene på 667,7 millioner kroner i 2016-kroner. 20

22 Eide kommune fikk kroner i 2014, kroner i 2015 og kroner i 2016 til styrking av disse tjenestene. Dette er frie midler, og det er derfor opp til kommunene å prioritere bruken av disse midlene. Helsestasjonen/skolehelsetjenesten i Eide har ikke blitt styrket i den perioden det har vært satset på i rammeoverføringer. Eide kommune får en 30 % helsesøsterstilling i 2016 på grunn av etablering av et mottak/omsorgssenter for enslige mindreårige flykninger i Eide, barn under 15 år. (Tilskudd i fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet/bufdir) (Forvaltningsrevisjonens rapport om samhandlingsreformen i Eide 2016) Eldreomsorg KOSTRA-tall tyder på at Eide kommune har en høy institusjonsdekning for eldre over 80 (fig. 2.29) sammenlignet med kommunegruppen, fylket og landet. Eide ikke har fulldøgns bemanning i omsorgsboliger eller aldershjem og dette kan føre til økt etterspørsel på sykehjemsplasser (Forvaltningsrevisjonens rapport om samhandlingsreformen i Eide 2016). Tall fra KOSTRA viser at Eide kommune har lavere netto driftsutgifter innen pleie og omsorg i prosent av kommunens totale driftsutgifter, enn kommunegruppen og fylket, men høyere enn landet jf. Figur Gjennomsnittlig antall timer pr. uke pr. bruker av hjemmesykepleie, ligger vesentlig lavere enn kommunegruppen, fylket og landet i perioden jf. figur 2.30 (Forvaltningsrevisjonens rapport om samhandlingsreformen i Eide 2016). Det at Eide har en høy institusjonsdekning, men at brukerne får vesentlig færre timer hjemmesykepleie enn i andre sammenlignbare kommuner, kan tolkes dithen at kommunen bruker mye av ressursene innen pleie og omsorg til institusjonsdrift Rehabilitering - rehabiliteringsteam Det kommer fram i helse- og omsorgsplanen til Eide kommune at fysioterapitjenesten bør styrkes i årene som kommer. Dette fordi at samhandlingsreformen innebærer at rehabilitering etter slag, brudd m.m. nå skal skje i egen kommune (ibid). Tidligere foregikk mye gjenopptrening etter sykdom og skade ved rehabiliteringssenter i tredjelinjetjenesten. Fysioterapeuten er rehabiliterings og hjelpemiddelkontakt i kommunen, har oppfølgingsansvar i forhold til rehabilitering av pasienter innlagt i sykehjem, og veileder ansatte i forhold til arbeidsteknikk. Fysioterapistillingen er pr. i dag en 60% stilling. I tillegg er det 2 private avtalehjemler for fysioterapi. Den kommunale fysioterapistillingen er lagt til hjemmetjenesten. Stillingen brukes mest til arbeid i sjukeheimen, men også ute i hjemmet til brukerne ved behov for hjelpemidler (ibid). I analyse av styringsdata (2013) blir det foreslått å etablere rehabiliteringsteam. Rehabiliteringsteam er ikke etablert. Kommunen har ikke ergoterapeut i dag jf. avsnitt Kommunen har ikke kommet i gang med hverdagsrehabilitering på en systematisk måte (Forvaltningsrevisjonens rapport om samhandlingsreformen i Eide). 21