Kviteseid kommune. Møteinnkalling. Utval: Kommunestyret Møtestad: Kommunestyresalen, Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 18:30

Transkript

1 Kviteseid kommune Møteinnkalling Utval: Kommunestyret Møtestad: Kommunestyresalen, Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 18:30 Dersom De ikkje kan møte, ber ein om at De melder frå til sentralbordet tlf eller møtesekretær tlf snarast råd. Varamedlemmar møter bare etter særskilt innkalling.

2

3 Saksliste Utvalssaksnr. FO 3/14 PS 27/14 PS 28/14 PS 29/14 RS 2/14 PS 30/14 PS 31/14 PS 32/14 Innhald Interpellasjon og spørsmål Godkjenning av protokoll Godkjenning av protokoll Orienteringssaker Årsmelding Rådet for menneske med nedsett funksjonsevne Verksemdstrategi i partnerskap mot NAV Telemark Endringar i tilsynsførarordninga for barn i fosterheim jfr lov om barneverntjenester 4-22 Næringsfond basert på fylkeskommunalt tilskot Lukka

4 FO3/14Interpellasjonogspørsmål PS27/14Godkjenningavprotokoll PS28/14Godkjenningavprotokoll

5 PS29/14Orienteringssaker RS2/14Årsmelding2013-Rådetformenneskemednedsettfunksjonsevne

6 Kviteseid kommune Arkiv: 146 Saksmappe: 2014/438-2 Sakshand.: Øystein Tveit Dato: Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret 30/ Verksemdstrategi i partnerskap mot NAV Telemark Vedlegg: 1 Informasjon - Telemark, virksomhetsstrategi i partnerskap mot 2020 Faktiske tilhøve: I samarbeid med NAV direktøren i Telemark tok rådmannsutvalet i KS Telemark i 2012 initiativ til utarbeiding av ein virksomhetsstrategi i partnerskap NAV kommune i Telemark, mot Arbeidet med virksomhetsstrategien vart sett i verk i eit arbeidsseminar i april 2012, der rådmennene, NAV-direktøren, NAV-leiarane samt fylkesmannen i Telemark deltok. Det vart på dette seminaret nedsett ei arbeidsgruppe som skulle lage eit utkast til virksomhetsstrategi. Arbeidsgruppa besto av to rådmenn, to NAV-leiarar samt ein frå administrasjonen i KS BTV. Arbeidsgruppas forslag og dei innkomne høringane til forslaget vart gått gjennom og drøfta på nytt våren Det vart også der semje om innhaldet i ein virksomhetsstrategi i partnerskap mot Vurdering: Virksomhetsstrategi for partnerskapet NAV/kommunene i Telemark mot 2020, byggjer på status over dagens situasjon og beskrivinga av den. Det vert satt mål for kva som skal oppnåast mot NAV/kommune har et felles ansvar for å nå måla. Partnerskapsmøtet er ein arena for å få til gode resultat lokalt og regionalt. Strategien legg ambisjonane og peiker på viktige prioriteringar og er eit grunnlag for refleksjonar i den enkelte kommune/region. Analyse av den faktiske situasjonen og endringar i denne må leggjast til grunn for fastsetting av dei årlege mål og dei prioriteringar som må takast. Virksomhetsstrategien er på fylkesnivå og må tilpassas lokalt i den enkelte region/kommune. Samarbeid mellom NAV, kommune/fylkeskommune, NHO/LO og lokalt næringsliv må vidareutviklast. Virksomhetsstrategiens mål er å bidra til ei positiv, bærekraftig utvikling av Telemark. Den må regelmessig evaluerast. Folkehelsemeldinga, KOSTRA-tall og NAV-statistikk skal danne grunnlag for årlig analyse og evaluering for å setje mål for det kommande året. Formålet med virksomhetsstrategien: Betre levekårene for vanskeligstilte. Bidra til økonomisk tryggleik. Fremje overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltaking i samfunnet.

7 Alle skal gis moglegheit til å leve og bu sjølvstendig. Utsette born og unge og familien deira skal vere prioritert gjennom eit heilskapleg og samordna tenestetilbod. Likeverd og likestilling skal fremjast, og tiltaka skal forebyggje sosiale problem. Rådmannen si tilråding: Kviteseid kommune godkjenner virksomhetsstrategien for partnerskap NAV/kommune i Telemark mot 2020.

8 TELEMARK Virksomhetsstrategi i partnerskap mot 2020

9 InnlednIng Virksomhetsstrategi for partnerskapet NAV/kommunene i Telemark mot 2020, bygger på status over dagens situasjonen og beskrivelsen av denne. Det settes mål for hva som skal oppnås mot NAV/kommune har et felles ansvar for å nå målene. Partnerskapsmøtet er en arena for å få til gode resultater lokalt og regionalt. Strategien skal legge ambisjonene og peke på viktige prioriteringer og være grunnlag for refleksjon i den enkelte kommune/region. Analyse av den faktiske situasjonen og endringer i denne må legges til grunn for fastsettingen av de årlige mål og de prioriteringer som må foretas. Virksomhetsstrategien på fylkesnivå må tilpasses lokalt i den enkelte region/kommune. Samarbeid mellom NAV, kommune/fylkeskommune, NHO/LO og lokalt næringsliv må utvikles videre Virksomhetsstrategien skal bidra til en positiv, bærekraftig utvikling av Telemark og må regelmessig evalueres. Folkehelsemeldingen, KOSTRA-tall og NAV-statistikk skal danne grunnlag for årlig analyse og evaluering for å sette mål for det kommende år. Formål Bedre levekårene for vanskeligstilte. Bidra til økonomisk trygghet. Fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet. Alle skal gis mulighet til å leve og bo selvstendig. Utsatte barn og unge og deres familier skal prioriteres gjennom et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Likeverd og likestilling skal fremmes, og tiltakene skal forebygge sosiale problemer.

10 ArBeId FØrST Arbeid er førstevalget, og virkemidlene våre skal styrke brukernes muligheter til å komme i arbeid. Ungdom under 30 år prioriteres. Arbeidsledigheten, sykefraværet, uføreandelen og antall sosialhjelpsmottakere reduseres. Flere personer med innvandrerbakgrunn kvalifiseres for arbeid. Flere med nedsatt arbeidsevne inkluderes i arbeidslivet. Gjennomføringsprosenten i videregående utdanning økes. Legge til rette for et velfungerende arbeidsmarked i samarbeid med næringslivet. Samarbeid for å aktivisere mennesker med helseproblemer mot raskere tilbakeføring i arbeidslivet styrkes. Ingen får stønad uten vurdering av krav til aktivitet eller arbeid. Antall tilrettelagte arbeidsplasser økes både i offentlig og privat sektor for å inkludere flere med nedsatt arbeidsevne.

11 STr ATegISke pr Ior ITer Inger Vi vet at arbeid gir enkeltmennesket økonomisk selvstendighet og handlingsrom til å klare seg selv. Vi vil øke yrkesdeltakelsen i årene som kommer. Vår innsats setter den enkelte i stand til å klare seg selv. Vi gir mennesker muligheter til å øke kompetansen for å ta del i arbeidslivet. Vi ViL ha arbeidslivskunnskapsom tema i skolen ha målrettet yrkesveiledning legge til rette for ere arbeidsplasser gjøre enkeltpersoneri stand til å ivareta egenøkonomi gi økonomiskrådgiving i skolen Vi TREng ER et mangfold av arbeidsplasser å kvali sere ungdomtil arbeid å tilrettelegge og innarbeideholdningerfor god folkehelse Vi Må prioritere og utvikle samarbeidetmedarbeidslivet forebyggeat de unge faller ut av utdanningsløpet gi all ungdomtilbud om aktivitet

12 Kviteseid kommune Arkiv: F41 Saksmappe: 2014/467-3 Sakshand.: Synnøve Bratland Dato: Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Hovudutvalet for oppvekst og omsorg 10/ Kommunestyret 31/ Endringar i tilsynsførarordninga for barn i fosterhiem jfr lov om barneverntjenester 4-22 Faktiske tilhøve: Barnevernlovens reglar i 4-22 om tilsyn med barn i fosterhjem er endra med virkning frå 1.februar Barnevernloven 4-22 fjerde, femte og sjette ledd lyer slik etter endringa: Den kommunen der fosterhjemmet ligger, har ansvaret for godkjenning og tilsyn av hjemmet. Kommunen skal føre tilsyn med hvert enkelt barn i fosterhjem frå plasseringstidspunktet og frem til barnet fyller 18 år. Formålet med tilsynet er å føre kontroll med at barnet får forsvarleig omsorg i fosterhjemmet og at de forutsetninger som ble lagt til grunn for plasseringa blir fulgt opp. Kommunen skal sørge for at de som skal utøve tilsynet gis nødvendig opplæring og veiledning. Målet med endringa er å styrke tilsyn med barn i fosterheim gjennom eit meir profesjonalisert og tydeleg forankra kommunalt ansvar. Lovendringa fører med seg at plikta til å føre tilsyn blir lagt til kommunen og ikkje til barneverntenesta slik som tidlegare. Kommunen har ansvaret for at tilsynet blir utført på ein forsvarleg måte og har vidare ansvar for at dei som skal utøve tilsynet får nødvendig opplæring og veiledning. Bakgrunnen for lovendringa er at tilsyn med barneverntenestane i landet har avdekka at mange fosterbarn er utan tilsynsførar og av dei som har tilsynsførar er det mange som ikkje får alle tilsynsbesøk (minimum 2 eller 4) i året som dei har krav på. Pr.dato har Vest Telemark tilsynsføraransvar for 26 fosterbarn. Alle har tilsynsførar, men berre 14 fekk alle tilsynsbesøka i Tilsynsoppdraga er i dag fordelt på 11 forskjellige personar. Ved endringa som er vedtatt får kommunane auka fridom til å velje kven som skal utøve tilsynet på vegne av kommunen. Det er ikkje lenger krav om å oppnemne ein bestemt tilsynsførar for det enkelte barnet. Det blir og presisert at kommunen kan velje å nytte ordninga dei har i dag der denne fungerer godt. Totalt utgjer dagens tilsynsføroppdrag ca 35 % stilling. I tillegg kjem ressursar til å administrere tilsynsførarordninga. Departementet har auka rammetilskotet til kommunane for 2014 for å administrere ordninga. Kommunane i Vest Telemark får dette året auka rammetilskotet med

13 kr for å administrere ordninga (jfr tal frå Telemarksforsking). Avlønning av tilsynsførar skjer i dag utifrå timelønsats. Dei fleste kommunane i Telemark har vedtatt ein fast sum pr tilsyn. I Vest Telemark ynskjer vi å gå over til denne ordninga då den blir meir forutsigbar for tilsynsførar og den blir enklare å administrere når vi skal krevje refusjon frå omsorgskommunen. Med virkning frå 1.juni 2014 vert ein ny overordna bestemmelse om barns rett til medvirkning tatt inn i barnevernloven 4-1 andre ledd. Bakgrunnen er å tydeleggjera plikta til, og viktigheita av at barn og unge i barnevernet får høve til god informasjon og medverknad under heile saka i barnevernet. Endring i barnevernloven 1-4 som blei gjort gjeldande frå 1.januar 2014 lovfestar og at alle tenester og tiltak etter barnevernloven skal vera forsvarleg. Vurdering: I Vest Telemark fungerer tilsynsførarordninga ved at alle barna har tilsynsførar. Barnevernsamarbeidet i Vest Telemark har erfaring med denne ordninga og har tilgang på dei rapporteringssystema som ordninga krev. Tilbakemelding frå rådmannsutvalet i Vest Telemark er at det er ynskje om at tilsynet blir administrert interkommunalt. Så lenge lova ikkje seier noko anna bør Barnevernsamarbeidet i Vest Telemark ha ansvaret for at tilsynet blir utført på ein forsvarleg måte og vidare ha ansvar for at dei som skal utøve tilsynet får nødvendig opplæring og veiledning. For å oppfylle kravet om eit meir profesjonalisert tilsyn kan det tale for å legge tilsynsoppdraget til ein eller to personar. På andre sida kan dette vera ei utfording i høve til at barnets rett til medvirkning og med det å kunne uttale seg om val av/eventuelt vidareføring av den tilsynsføraren dei har i dag. Mange har hatt same person over fleire år og med bakgrunn i at det er viktig for barna å ha ein person dei har fått tillit til og blitt trygg på for å få fram sine opplevingar av situasjonen dei er i, vil det vera til barnets beste og vidareføre avtale med den tilsynsføraren dei alt har. Etter kvart som tilsynsansvar blir avslutta ved at barnet flyttar eller blir 18 år og kommunen får nye fosterbarn som ein har tilsynsansvar for er det mogleg å legge desse oppdraga til ein som alt er tilsynsførar og som kan tenke seg å utvide med fleire oppdrag. Såleis kan ein på sikt samle tilsynet på færre personar eller tilsetje ein tilsynsførar for alle oppdraga. Utfordringa ved tilsynsførarordninga i Vest Telemark er at tilsynsførar ikkje utfører alle tilsyn som er vedtatt i året. For at tilsynet skal vera forsvarleg må alle fosterbarna få det tilsynet dei skal ha og tilsynsførar må vera kvalifisert for oppdraget. Tilsynsførar er ikkje tilsett i barnevernet, men har oppdragsavtale. Mange tilsynsførarar har dårleg betalt for oppdraget, men likevel blir det stilt høge krav til kompetanse og at personen er egna. Ved å endre betalinga til ein fast sum pr tilsyn og sikre regelmessig opplæring vil ein få ei tilsynsførarordning som fungerer slik at fosterbarnet får den oppfølginga og tilsynet dei har krav på. Rådmannen si tilråding: Barnevernsamarbeidet i Vest Telemark skal godkjenne fosterheimar og føre tilsyn med barn i fosterheim på vegne av kommunane Seljord,Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke og Vinje. Barnevernsamarbeidet i Vest Telemark skal sørge for at dei som skal utøve tilsynet får nødvendig opplæring og veiledning. Oppdraget som tilsynsførar vert godtgjort med kr 1700 pr tilsyn der kr 1500 utgjer arbeidsgodtgjøring og kr 200 utgiftsdekning. I dette ligg og tid til rapportskriving og nødvendig fagleg oppdatering. Køyregodtgjøring kjem i tillegg.

14 Der tilsynet omfattar sysken i same fosterheim vert tilsyn for barn nr 2 godgjort med kr 750 i arbeidsgodtgjøring og kr 200 i utgiftsdekning pr tilsyn. Det vert sendt refusjonskrav til omsorgskommunen for desse utgiftene. Saksprotokoll i Hovudutvalet for oppvekst og omsorg Behandling i møtet: HOO diskutera seg fram til fylgjande tilllegg til rådmannen si tilråding: Kviteseid kommune delegerer med dette ansvaret for å føre tilsyn med barn i fosterheim til Barnevernsamarbeidet i Vest-Telemark. Magny Lundeberg kom med fylgjande tillegg: Barnevernsamarbeidet i Vest-Telemark rapporterar i tillegg til årsmelding, til kommunane kvar haust. Rådmannen sitt framlegg med tillegg vart samrøystes vedteke. Vedtak: Barnevernsamarbeidet i Vest Telemark skal godkjenne fosterheimar og føre tilsyn med barn i fosterheim på vegne av kommunane Seljord,Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke og Vinje. Barnevernsamarbeidet i Vest Telemark skal sørge for at dei som skal utøve tilsynet får nødvendig opplæring og veiledning. Oppdraget som tilsynsførar vert godtgjort med kr 1700 pr tilsyn der kr 1500 utgjer arbeidsgodtgjøring og kr 200 utgiftsdekning. I dette ligg og tid til rapportskriving og nødvendig fagleg oppdatering. Køyregodtgjøring kjem i tillegg. Der tilsynet omfattar sysken i same fosterheim vert tilsyn for barn nr 2 godgjort med kr 750 i arbeidsgodtgjøring og kr 200 i utgiftsdekning pr tilsyn. Det vert sendt refusjonskrav til omsorgskommunen for desse utgiftene. Kviteseid kommune delegerer med dette ansvaret for å føre tilsyn med barn i fosterheim til Barnevernsamarbeidet i Vest-Telemark. Barnevernsamarbeidet i Vest-Telemark rapporterar om ordninga i tillegg til årsmelding, til kommunane kvar haust.

15 Kviteseid kommune Arkiv: 242 Saksmappe: 2014/456-3 Sakshand.: Torunn Raftevold Rue Dato: Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 42/ Kommunestyret 32/ Næringsfond basert på fylkeskommunalt tilskot Vedlegg: 1 Kommunale næringsfond - rapport 2013, og godkjenning av planer for Retningslinjer for kommunale næringsfond Faktiske tilhøve: Kviteseid kommune har kvart år frå 2011 fått overført kr frå Telemark fylkeskommune (TFK). Vi kallar dette for Fylkeskommunalt næringsfond. Ramma for 2014 vart vedteke med tilsvarande nivå og med same fordeling som i 2013 til dei kommunane dette gjeld (Nome, Bø, Sauherad, Kragerø, Drangedal, Kviteseid, Nissedal, Hjartdal og Seljord). Vedtaket er gjort i hovudutvalsmøte og deretter i fylkesutvalsmøte den 25.febr Retningslinjer frå 2011 gjeld framleis. Kviteseid kommune har rapportert til TFK og Kommunal- og regionaldepartementet, no Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD), kvart år via eit eige rapporteringssystem. Frå 2013 har dette blitt gjort via eit nettbasert system på Nye forskrifter som gjeld frå 1.jan. 2014, seier at det er obligatorisk å nytte søknadsmodulen; altså søkjarar må også nytte systemet. I denne saka vert det laga ein plan og ei stadfesting på bruken av tilskot frå TFK til fylkeskommunalt næringsfond. Det har både for 2012 og 2013 gjort synleg gjennom budsjettsaka i kommunestyret i desember om bruken i inneverande år og planar for bruken i komande år. Det vart laga eiga sak til kommunestyret for 2012 i PS 6/12. Dette vart ikkje gjort i Kort rapport for 2013 Vi mottok i 2013 kr Det vart lagt fram plan for disponering av midlane i budsjettsaka til kommunestyret PS 92/12. Inngåande balanse pr (overført og ubruka frå 2012) kr Tilført frå TFK til fylkeskommunalt næringsfond i 2013 kr Til disposisjon i 2013 (utgåande balanse 2013) kr

16 I 2013 vart desse tiltaka støtta med tilskot frå fylkeskommunalt næringsfond: Telemarkskanalen regionalpark kr Turistinformasjonen i Vrådal kr M/S Fram kr Bedriftsretta tiltak/profileringstiltak til 8 ulike mottakarar kr Administrasjon av fondet (5 % intern overføring) kr Brukt fond 2013 kr I tillegg vart det løyvd kr i 2013 og 2014 til MTM Anlegg. Utfallet av eiga sak, vil påverke kva som skal setjast av i 2014 til dette. Utgåande balanse 2013: kr kr = kr Tilført frå TFK i 2014 gjev eit fond på: Kr kr = kr Administrasjonen har att å rapportere på Det vert gjort i desse dagar. Det er viktig å nytte fondet til gode formål som er innanfor regelverket. Vi skal syte for at det ikkje vert bygt opp bunde fond frå år til år. Det er ikkje intensjonen. Vurdering: Det er gjeve signal om at ordninga vert vidareført i 2014, men det er uvisst om dette held fram i 2015 og framover i tid. Alt dette er avhengig av statsbudsjettet. Det er difor viktig å fange opp signala frå TFK tidleg på hausten før budsjettarbeidet startar i tilfelle kommunen må sjå på bruken og prioriteringane på dei ulike næringsfonda framover. Kommunen må også ha dialog og varsle eventuelle søkjarar til fylkeskommunalt næringsfond slik at dei veit kva dei kan vente seg av støtteordningar framover. Om bruk i 2014: Nivået er som før med kr overført frå TFK. I tillegg har vi kr som fondskapital til å bruke i Ved vurderingane av tilskot er det lagt vekt på: Ei vidareføring av sentrale tiltak frå 2013 til Samhandling og arbeidsdeling med det ordinære kommunale næringsfondet basert på konsesjonsavgifter og sal av konsesjonskraft. Forankring i sentrale mål i næringsplanar for kommunen og regionen. Fordeling på fleire geografiske område i kommunen. Kort omtale av prosjekta jf etterfølgjande tabell: Telemarkskanalen som regionalpark er eit sentralt tema for kommunen og heile fylket. Det inneber samhandling med TFK og andre kanalkommunar. Turistinformasjonen i Vrådal er eit heilårsprosjekt av stor tyding for heile næringa i Vrådal og Kviteseid kommune. Tiltaket utviklar arbeidsplassar og bidreg til verdiskaping innan reiselivet. M/S Fram er eit reiselivsprosjekt som bidreg til verdiskaping og utviklar arbeidsplassar innan reiselivet i kommunen vår. Kr vert sett av til å kunne dekke einskildsøknader til bedrifter i Kr utgjer 5 % av fondet og vert overført internt. Av tidlegare vedtak i 2014, er det løyvd tilskot på kr frå dette fondet. Dette gjeld 3 søknader som var opp som sak i formannskapet

17 Oppsummert vert dermed planen vi foreslår å melde inn til TFK og KMD denne (i 1000 kr): Budsj 2013 Rekn 2013 Budsj 2014 Føremål Forankring Telemarkskanalen som regionalpark Handlingsprogram og budsjett Turistinformasjon i Vrådal Handlingsprogram og budsjett M/S Fram Handlingsprogram og budsjett Avsetning fond 213 Bedriftstilskot etter søknad Tildeling etter retningsliner Forvaltning av fondet 5% Sum utgifter Bruk av fond Tilskot frå fylkeskommunen Sum inntekter Rådmannen si tilråding: Formannskapet rår kommunestyret til å gjere slikt vedtak: 1) Kommunestyret godkjenner plan for bruk av næringsfond frå fylkeskommunen (fylkeskommunalt næringsfond) slik det er skissert i saksframstillinga. 2) Budsjettet for 2014, ansvar 4317 blir oppjustert i samsvar med tabellen over. Saksprotokoll i Formannskapet Behandling i møtet: Rådmannen si tilråding vart samrøystes vedteke. Vedtak: Formannskapet rår kommunestyret til å gjere slikt vedtak: 3) Kommunestyret godkjenner plan for bruk av næringsfond frå fylkeskommunen (fylkeskommunalt næringsfond) slik det er skissert i saksframstillinga. 4) Budsjettet for 2014, ansvar 4317 blir oppjustert i samsvar med tabellen over.

18 TELEMARK FYLKESKOMMUNE Administrasjonen Ref Kviteseid kommune Kommunehuset 3850 KVITESEID Var ref. I4/ I/RASC Dato Kommunale næringsfond Rapport 2013 og godkjenning av planer for Som følge av forsinket oppdragsbrev fra KMD av årets ramme for kap. 551, post 60 Tilskudd til Telemark fylkeskommune for regional utvikling, fikk dette den konsekvens at politisk behandling i fylkeskommunen ble forskjøvet i tid. I oppdragsbrevet fremgår det at Skjønnstildelingene i 2014 til kommunale og regionale næringsfond og Småkommuneprogrammet er tatt bort. Men, departementet åpner for at fylkeskommunene selv kan bestemme om å tildele kommunale næringsfond og nivået på rammen. Rammen for disse midlene ble behandlet og godkjent i hovedutvalgsmøter, og i fylkesutvalgsmøte den 25. februar Rammen for 2014 ble vedtatt tilsvarende nivå som i 2013 dvs Mill kroner og med samme fordeling til kommunene som for Mht. bruk av midlene gjelder fortsatt tidligere vedtatte retningslinjer, men i tillegg vises det til føringene gitt av regjeringa som forutsetter at fylkeskommune i forvaltningen av kap. 550, post 60 prioriterer bedriftsrettede tiltak med det formål å utvikle arbeidsplasser og å bidra til verdiskaping i fylket. Innsatsen skal særlig spisses mot entreprenørskap og innovasjon og tiltak rettet mot: Næringsretta kompetanse Næringsretta infrastruktur Nærings- og innovasjonsmiljø Det vises også til Forskrift for distrikts og regionalpolitiske virkemidler og retningslinjer, se vedlegg. Fra 1. januar 2014 trer disse forskriftene og reviderte retningslinjer i kraft. Formålet med den nye forskriften og de reviderte retningslinjene er å tydeliggjøre og å forenkle forvaltningen av tilskuddsmidlene over kap.551 postene 60 og 61. Forskriften regulerer hovedsakelig forholdet mellom tilskudds forvaltere og de som søker om midler. Tilhørende retningslinjer regulerer forholdet mellom departementet og samtlige tilskudds forvaltere på alle forvaltningsnivåer. Retningslinjene er i stor grad førende for alle tilskudds forvaltere i forhold til krav som følge av andre gjeldende lover og regelverk. Postadresse Besoksadresse Telefon Telejaks E-post Internett Postboks 2844 F)Ikesbakken post(iit-fk.no 3,ww.telemark.no 3702 SKIEN 3715 SKIEN (dir.)

19 Av forskriftene fremgår det at det fra og med 2014 vil være obligatorisk å benytte søknadsmodulen i v v v.regionalforvaltning.no. Videre er kravet og premissene for etablering av tilskuddsordninger og klageadgang presisert og tydeliggjort i forskriftene. Når det gjelder tildeling av kommunale næringsfond for 2014 viser vi til ovennevnte forskrifter samt tidligere oversendte retningslinjer. Politisk behandling i Telemark fylkeskommune av godkjent resultatrapport for 2013 og handlingsplan for 2014, vil for skje i to omganger: I hovedutvalgsmøte fylkesadministrasjonen 4. og 5. mai. Dette innebærer at frist for innsending til er satt til fredag 2. mai. I hovedutvalgsmøte september. Dette innebærer at frist for innsending til fylkesadministrasjonen er satt til mandag 18. august. For ovennevnte forutsettes det selvsagt at resultatrapportering regionalforvaltning.no, er utført iht. gjeldende frist. for 2013 til KMD via Med hilsen Telemark fylkeskommune Lars D Haukvik (sign.) Teamleder Cato Ras ussen lars.hauk ik a t-fk.no rådgiver nyskaping cato.rasmussen a t-fk.no Vedlegg: Forskriftfor kap. 551 postene 60 og 61 Retningslinjer for distrikts regionalpolitiske virkemidler

20 TELEMARK FYLKESKOMMUNE RETNINGSLINJER FOR KOMMUNALE NÆRINGSFOND KAP OG KOMPENSASJON FOR ØKT ARBEIDSGIVERAVGIFT KAP GJELDER FRA Formål med retningslinjene Hovedmålet med retningslinjene er å bidra til og legge til rette for kompetanseheving, omstilling, nyetablering. innovasjon og nyskaping i kommunene. Minstekrav for tildeling Kommuner som får tildelt midler til kommunale næringsfond og ordningen for kompensasjon for økt arbeidsgiveravgin etter fastsette kriterier (jf. pkt. 3), må oppfylle noen krav. De må ha: allokert tilstrekkelig ressurser til forvaltninga av ordningen. utarbeidet strategi for næringsutvikling med tilhørende årlige handlingsplaner. Strategien kan både være i form av en egen næringsplan, eller som en del av kommunal planstrategi. Handlingsplanens prioriterte tiltak skal inneha tydelige definert måloppnåelse og målgruppe samt et kostnadsoverslag knyttet til ethvert tiltak. Plandokumentet skal ta inn over seg nasjonale føringer gitt gjennom tilsegnsbrevet for \61 - midler og Telemark fylkets regionale planer og strategier. Styret for kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift utformer strategier for egne handlingsplaner. etablert prosedyrer i henhold til kravene som gjelder for tilskuddsforvaltning. innlevert årsrapportering. Kommunene kan lage egne kommunale retningslinjer for bruk og forvaltning av kommunale næringsfond og kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift fundert på de fylkeskommunale retningslinjene. Eventuelle kommunale retningslinjer skal godkjennes av fylkeskommunen. Fylkeskommunen har sammen med Innovasjon Norge et veiledningssansvar både når det gjeld arbeidet med strategier for næringsutvikling, handlingsplaner og årsrapportering. All bruk av midlene skal være forankret i plandokumenter med politisk behandling i kommunene.

21 TELEMARK FYLKESKOMMUNE Tildeling og utbetaling Fordelingen mellom kommunene skal skje etter at fylkeskommunen har mottatt årsrapporten fra kommunene og søknad om neste års tiltak basert på årlig handlingsplan og utbetaler 1 gang i året. Tildelingen i kommunale næringsfond og kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift kan overføres til neste år, dersom den ikke fullt ut benyttes i tildelingsåret. Retningslinjer Foruten de til enhver tid gjeldende retningslinjer for regionale utviklingsmidler gitt av fylkeskommunen, vil retningslinjer for kap. 551 post 60\61 og det til en hver tid gjeldende økonomireglementet for staten, gjelde for tildeling, bruk og forvaltning av kommunale næringsfond og kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift. Kommunale næringsfond kan nyttes til å dekke opp til 50% av kapitalbehovet knyttet til utviklingsprosjekt. Søkere kan benytte egeninnsats i form av arbeidstimer som finansieringskilde for å utløse Kommunale næringsfond. Arbeidsinnsats er definert som kr 450 pr time. For dugnadsinnsats er satsen satt til kr 200 pr time. Dette gjeld ikke for kjøp av eksterne tjeneste til prosjekta. Alle timer skal registreres og revisorbekreftes. Prosjekter med kapitalbehov under årlig fastsatte grenser for den kommunale støtta, skal søke støtte fra det kommunale næringsfondet. Prosjekter over de samme grensene kan sendes til fylkeskommunen til vurdering og eventuell finansiering. For kommuner med kommunale næringsfond og kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift skal utviklingsprosjekter med kapitalbehov inntil kr blir håndtert av kommunene. Utviklingsprosjekter og bedriftsretta prosjekt i kommunene Kommunale næringsfond kan brukes både til utviklingsprosjekter og til bedriftsretta prosj ekter. Utviklingsprosjekter i denne sammenheng er prosjekter som ikke er bedriftsretta. Følgende aktiviteter skal prioriteres: Utviklingsprosjekter Samarbeidsprosjekter Prosjekter og tiltak der målgruppen er ungdom, kvinner og innvandrere Følgende type prosjekter skal ikke finansieres: 4- Investeringer i og ordinær drift av fylkeskommunal eller kommunal tjenesteproduksjon og bedrifter Fysiske investeringer som for eksempel veibygging (riks-, fylkes- og kommunale veier), generell energiutbygging og offentlige bygg Bedriftsretta prosjekt med kapitalbehov under årlige fastsatte grenser kan støttes fra det kommunale næringsfondet og av ordningen for kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift.

22 TELEMARK FYLKESKOMMUNE Prosjekt over disse grensene skal sendes til Innovasjon Norge til vurdering og eventuell finansiering. Kapitalgrensene blir fastsett årlig i samarbeid med Innovasjon Norge Telemark. Det blir sett krav til at tilskudd fra næringsfondet og kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift skal ha utløsende effekt. All støtte under ordningene skal gis innenfor rammene av statsstøttereglene i EØS-avtalen.. 6. Forvaltning av ordningene Det er kommunestyret som er beslutningsmyndighet næringsfond. for bruken av midlene av kommunalt Kommuner som ønsker å bruke midlene til regionale næringsfond får anledning til dette. Det må inntreffes et vedtak i ethvert kommunestyre for en slik overførin. For kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift gjelder: Det er Styret for kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift som er beslutningsmyndighet bruken av midlene. Styret for kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift skal ha styremedlemsovervekt fra det private næringslivet. for For begge ordningene gjelder: Inntil 5 % av tildelte midler kan benyttes til forvaltning av ordningen. Når det gjelder tilsyn og kontroll vises det til bestemmelsene i Kommunelovens 59 og 60.