Orienteringssak - vindkraftprosjekter som berører Flatanger kommune

Transkript

1 Flatanger kommune Rådmann i Flatanger Saksmappe: 2011/ Saksbehandler: Rune Strøm Saksframlegg Orienteringssak - vindkraftprosjekter som berører Flatanger kommune Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Formannskap Flatanger Kommunestyre Rådmannens innstilling Saken legges fram uten innstilling.

2 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Orienteringssak - vindkraftprosjekter som berører Flatanger kommune Saksopplysninger I kommunestyremøte den vedtok kommunestyret etter forslag fra ordfører følgende med 12 mot tre stemmer: Administrasjonen får i oppgave å legge fram for formannskap og kommunestyre en orienterende sak om vindkraftprosjektene som berører Flatanger kommune. Med bakgrunn i dette gis det en orientering om innhold i prosjektene, samt en oversikt over kommunens behandlinger i sakene. SØRMARKFJELLET VINDKRAFTVEK: (Konsesjon for etablering er gitt av NVE, under klagebehandling nå i Olje og Energidepartementet) Utdrag fra saksopplysninger i forbindelse med kommunestyrets behandling av konsesjonssøknad på Sørmarkfjellet vindkraftverk med tilhørende nettilknytning, sak 54/09 i kommunestyret den : Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har mottatt søknad om endring fra Sarepta Energi AS for Sørmarkfjellet (tidligere Oksbåsheia) vindkraftverk. NVE har også mottatt tillegsutredninger. Dette er nå lagt ut til offentlig ettersyn, med høringsfrist 10. oktober Gjennom høringen av dokumentene ønsker NVE blant annet innspill få følgende: Er virkningene av prosjektet tilstrekkelig utredet? Hva mener høringsinstansene om omsøkte prosjekt? Forslag til justering av planene. Det er NVE som avgjør konsesjonssøknaden. Det ble opplyst på folkemøte den at en tar sikte på et vedtak i løpet av I tilfelle konsesjon blir gitt varer denne i 25 år. En evt. videreføring av tiltaket etter 25 år krever en ny full konsesjonsbehandling. Alle med rettslig klageinteresse kan påklage NVE s vedtak. En evt. klage avgjøres av Olje- og Energidepartementet. Kort oppsummering om historie/saksgang så langt: - April 2004 NVE oversender Oksbåsheia vindpark melding ut på høring Kommunen oversender følgende høringsuttalelse: Med henvisning til Oksbåsheia vindpark Melding slutter vi oss til det utredningsprogram som er foreslått, der følgende tema vil bli belyst:

3 Landskap Kulturminner Friluftsinteresser Urørte naturområder Flora/fauna Reindrift Støy Annen arealbruk Samfunnsmessige forhold Flatanger kommune ønsker at de helhetlige konsekvenser av en eventuell vindkraftutbygging skal vurderes så tidlig som mulig i prosessen. Vi vil her spesielt peke på: Hvordan produsert kraft skal føres ut av området. Hvordan planlegges vegforbindelse eller annen infrastruktur inn i området. Vi vil også peke på viktigheten av at det gjøres et grundig arbeid i å kartlegge nåsituasjonen i området. Det bør sikres god fotodokumentasjon og vi foreslår at det leies et videofirma m/fagfolk for å dokumentere situasjonen før en eventuell utbygging. Vi ønsker at det produseres datamanipulert bildemateriale som illustrerer hvordan området med tilhørende anlegg vil fremstå etter en utbygging - Den fastsetter NVE konsekvensutredningsprogram med krav om at programmet skal inneholde følgende punkter (hvert punkt er nærmere spesifisert med egen undertekst): 1. Landskap 2. Kulturminner og kulturmiljø 3. Friluftsliv og ferdsel 4. Biologisk mangfold 4.1 Fugl 4.2 Annen fauna 4.3 Naturtyper, flora og vegetasjon 5. Reindrift 6. Støy 7. Skyggekast og refleksblink 8. Annen arealbruk 9. Infrastruktur 10. Samfunnsmessige virkninger 11. Vindforhold og økonomi 12. Alternativ lokalisering 13. Oppfølgende undersøkelser 14. Metode og samarbeid I vedtatt og gjeldende kommuneplan for Flatanger kommune angis følgende (Vedtatt av kommunestyret den ): Flatanger kommune er positiv til at det gjennomføres et arbeid som har som siktemål at det etableres vindkraftinstallasjoner i kommunen. Kommunen ønsker å ivareta hensynet til dette arbeidet gjennom utarbeiding av kommuneplanens arealdel I tilhørende arealplan er Sørmarksfjell-området lagt ut som Annet byggeområde benevnt som; Sørmarkfjellet vindmøllepark.

4 - August NVE oversender konsesjonssøknad med konsekvensutredninger til offentlig ettersyn - Flatanger kommunestyre vedtar i møte den i sak 68/06 følgende uttalelse: Flatanger kommune ber om at følgende utredes nærmere for å ha godt nok grunnlag for å gi en endelig uttalelse til konsesjonssaken til Sarepta Energi AS: 1. Tilleggsutredninger Det må gjøres en nærmere utredning av konsekvenser for fuglelivet i området. Det må gjøres en utredning av mulige konsekvenser for reiseliv og turisme som følge av vindkraftutbyggingen. Det må gjennomføres en nærmere detaljutredning når det gjelder støysonen, som blant annet tar hensyn til den dominerende vindretning i løpet av ett år, og mulig dempende effekter som følge av vegetasjon og omkringliggende fjell, slik at det framkommer et mer realistisk bilde av støysonen. Det bør fremgå avbøtende tiltak som støyskjerming, flytting eller støysvake vindturbiner for berørte boliger/fritidsboliger. Det må gjennomføres en visualisering av vindmøllene og sett fra Drageid leirskole/svesfjorden, Bølefjorden og Jøssundfjorden. Hvis noen av vindmøllene blir dominerende i landskapsbildet må det foreslås avbøtende tiltak som flytting. Kabel i sjøen over Loengodden i lys av friluftsinteressene og leirskoledriften på Drageid. Samkjøring av nettilknytningen med Statnett sitt kystalternativ med felles trase med planlagt veg mellom Jøssund og Osen i Skjellådalen. I den forbindelse må det avklares om det kan gis dispensasjon eller flytte naturreservatet i Skjellådalen slik at det gis plass både for veg og ledningsnett-traseer. Beskrivelse av hva slags skipstrafikk og frekvens som kan forevntes i forbindelse med vindkraftutbyggingen. Dette både ut fra farled, merking, nattseilas, oppankringssted/venteplass og lostjeneste. Det henvises for øvrig til Kystverkets brev av I tillegg er det ønskelig med følgende redegjørelser: Landskap. Konkrete avbøtende tiltak i forhold til landskapsplanlegging. Det gjelder turbinplassering/turbintyper, sikring av vegetasjon/revegetering, utforming av adkomstveier, beplanting, tilrettelegging for turformål/turisme i parkområdene, skilting og informasjonsmateriell om kulturminner i området. Bruk av masse Utbygger bør framlegge plan for nødvendig masseuttak og hvor det skal tas ut. Overskuddsmasser og/eller fjelluttak må benyttes på en slik måte at det letter arbeidet med vegutbyggingen Jøssund-Osen. Utnyttelse Er potensialet med vindmøller utnyttet på Sørmarkfjellet? Det er ønskelig å få en plan på hvor mange vindturbiner som maksimalt kan plasseres i området. Sysselsetting Nærmere redegjørelse for drifting av parken. - I brev av meddeler NVE følgende: Vi viser til konsesjonssøknad med konsekvensutredning for overfornevnte anlegg, innkomne merknader, møter og øvrig kontakt i saken. NVE vil på grunnlag av innkomne merknader og våre egne vurderinger, be Sarepta Energi AS om å legge fram følgende tilleggsutredninger: 1. Det skal legges fram et nytt utbyggingsalternativ for vindkraftverket som kun omfatter Sørmarkfjellet. 2. Det skal vurderes hvordan et slikt utbyggingsalternativ påvirker lønnsomheten i tiltaket.

5 3. Det skal vurderes hvordan et slikt utbyggingsalternativ vil endre de landskapsmessige og miljømessige virkningene av tiltaket. NVE ber også tiltakshaver spesifikt om å se på justeringer av de mest eksponerte turbinplasseringene på Sørmarkfjellet, herunder en beskrivelse av eventuelle endringer dette vil kunne få for friluftsområdet ved Drageid/Drageid leirskole og hytte- og friluftsområder i Jøssundfjorden. NVE ber om at det i denne sammenheng utarbeides nye visualiseringer av den justerte utbyggingsløsningen fra Drageid leirskole/svesfjorden, Bølefjorden og fra Jøssundfjorden. Valg av konkrete fotostandpunkter skal skje i nært samarbeid med de berørte kommunene. NVE ber også om at det utføres en visualisering av landfeste/kaianlegg og adkomstvei til vindkraftverket i Hestdalen. 4. Ved utarbeidelse av det nye utbyggingsalternativet skal det i størst mulig grad tas hensyn til støykravene satt i Miljøverndepartementets retningslinjer for behandling av støy i arealplanleggingen. Eventuelle endringer i støynivå hos boliger/hytter som ligger innfor støygrensen satt i retningslinjen skal beskrives. 5. Det skal gjennomføres ytterligere utredninger av fuglelivet. NVE ber om at det spesifiseres hvordan den justerte utbyggingsløsningen eventuelt vil kunne påvirke rødlistede arter i og omkring vindkraftverket. NVE ber også om at trekkruter for fugl utredes i større omfang enn i opprinnelig søknad. Vurdering av trekkruter skal gjøres på bakgrunn av eksisterende informasjon, kontakt med lokalkjente og eventuelt feltbefaring. 6. Det skal legges frem nye utredninger knyttet til natur- og turistbasert reiseliv. NVE ber om at lokale reiselivsbedrifter beskrives og at eventuelle virkninger for disse utredes ytterligere. Når NVE mottar tilleggsutredningene, vil disse sendes på høring til berørte interesser. Vi ber om at opplysningene presenteres i ett samlet dokument - I brev av med vedlegg har nå NVE oversendt søknad fra Sarepta Energi AS om endring og tilleggsutredningene til Flatanger kommune for uttalelse. Eksempler på andre offentlige vedtak/uttalelser som har relevans til saken: Nord-Trøndelag fylkesting fattet bl.a. følgende vedtak i møte (kun utdrag gjengis): Fylkestinget i Nord-Trøndelag anbefaler at konsesjon gis til Sarepta Energi AS for bygging av Oksbåsheia vindkraftverk i Osen og Flatanger kommuner. Fylkestinget er skeptisk til ytterligere vindparkplaner i fylket, før erfaringer er vunnet gjennom etablering av de stor vindkraftparkene i Ytre Namdal, Flatanger mv. Negative konsekvenser, spesielt for reiselivsnæringa, må tillegges stor vekt.. I forbindelse med opprinnelig konsesjonssøknad for (inkl. Oksbåsheia) foretok Direktoratet for naturforvaltning en konfliktvurdering opp mot miljø og kulturminner: Naturmiljø ble gitt kategori D Kulturminner og kulturmiljø ble gitt kategori D E Landskap ble gitt kategori E Samlet konfliktgrad for tema Miljø og kulturminner ble gitt kategori E (D = Stor konflikt. Tiltaket medfører stor konflikt i forhold til nasjonale miljømål. Reduksjon av konfliktnivået er kun mulig gjennom omfattende endringer av tiltaket. E = Svært stor konflikt. Tiltaket innebærer svært stor konflikt i forhold til nasjonale miljømål. Avbøtende tiltak kan ikke redusere konflikten. Politisk avklaring og prioritering nødvendig.)

6 I Brev av informerer NVE om bl.a. følgende (kun medtatt prosjekter som omhandler Flatanger): Følgende prosjekter prioriteres og sluttbehandles: Oksbåsheia/sørmarksfjellet vindkraftverk (Sarepta Energi AS) NVE vil ikke prioritere følgende meldte prosjekt i denne omgang: Innvordfjellet (Zephyr AS) (NVE legger til grunn at videre planlegging bør videreføres dersom det kan dokumenteres tilgjengelig nettkapasitet i regionen. Dette kan skje dersom det finnes ledig nettkapasitet etter at det er fattet konsesjonsvedtak for de prioriterte prosjektene.) NVE anbefaler at planleggingen av følgende meldte vindkraftverk avsluttes: Beingårdsheia/Mefossheia (Ulvig Kiær AS) Rørvassheia (Agder Energi Produksjon AS) Aunkrona (Agder Energi Produksjon AS) Den vedtok Osen kommunestyre følgende i sak 20/09. (Altså før planen var lagt ut på høring, men etter at NVE har foretatt sine prioriteringer): Jfr. tidligere uttalelser fra kommunestyret, er fortsatt prioriteringen av Sørmarkfjellet den minst ønskelige vindkraftutbyggingen av de tre innmeldte prosjekter: 1. Blåheia 2. Rørvassheia 3. Oksbåsheia/sørmarksfjellet Konsekvensutredningene for Sørmarksfjellet har vist betydelige inngrep i et verdifullt område. I henhold til Drageid leirskole er det signalisert stor negativ innvirkning for videre drift. Det er betydelig lokal motstand i området, spesielt mot Sørmarksfjellet. Utbygging vil legge beslag/begrensninger i forhold til videre bruk av området. Utbygging vil kreve 40km linjeføring fra Sørmarksfjellet til Roan trafo, det meste av dette gjennom INON-områder. Jfr. overforstående vurderinger og tidligere saksutredninger, ønsker Osen kommunestyre at videre arbeid med Oksbåsheia/Sørmarksfjellet avsluttes. Vi ber NVE vurdere alternative prosjekter. I kommunestyremøte den i forbindelse med behandling av tema; Klima og energiplan ga kommunestyret signal til ordfører om at han burde ta kontakt med utbygger og NVE for å få høringsfristen i vindkraftsaken (Sørmarkfjellet) utsatt til etter at kommunestyret hadde fått behandlet klima- og energiplanen (desember 09). Ordfører tok i etterkant av møtet skriftlig kontakt med utbygger og NVE om dette, uten at det har kommet noen annen reaksjon fra NVE om at høringsfristen settes til 10. oktober Vi må ut fra dette forholde oss til denne frist. Beskrivelse av innholdet i konsesjonssøknad med foretatte tilleggsutredninger: (For detaljert beskrivelse/vurderinger henvises til konsesjonssøknad og tilleggsutredninger) Konsesjonssøknaden er nå endret til kun å omhandle vindmølleparkutbygging på Sørmarksfjellet med en årsproduksjon på GWh, og en installert effekt på 150 MW.

7 Det søkes om å få knytte vindparken til sentralnettet via en 132 kv kraftledning fra Sørmarksfjellet til en ny transformatorstasjon i Roan. Som planlegges av Statnett. Det er presentert flere alternative traseer for kraftledningen. Kraftledningene berører Osen, Flatanger og Roan kommuner. Nettilknytning av vindkraftverket er i tillegg også omfattet av en melding som samordner nettilknytningen av flere vindkraftverk på Fosen og i Namdalen. Kopi av hovedpunkter i tilleggsutredninger/konsesjonssøknad følger: Sammendrag Sarepta har tidligere sendt inn søknad om bygging av et vindkraftverk på både Oksbåsheia og Sørmarkfjellet, kalt Oksbåsheia vindkraftverk. NVE har bedt om en tilleggsutredning for et vindkraftverk som kun omfatter Sørmarkfjellet. Denne rapporten er laget for å dekke NVE sine krav om tilleggsutredninger for natur- og samfunnsfaglige tema for Sørmarkfjellet vindkraftverk. Direkte berørt areal Planområdet for Sørmarkfjellet vindkraftverk er beregnet til 9,3 km 2. Mellom de 65 turbinene anlegges det 43 km med internveger. I tillegg kommer 8,5 km med atkomstveg. Tabellen nedenfor viser beregnet berørt areal for vindkraftverk og veger sammenlignet med Oksbåsheia vindkraftverk. Tabell 1 Totalt arealbeslag vindturbiner og veger for Sørmarkfjellet vindkraftverk sammenlignet med Oksbåsheia Type inngrep Arealbeslag Sørmarkfjellet vindkraftverk (2,3 MW) Oksbåsheia vindkraftverk (3 MW) Turbinfundamenter og kranoppstillingsplasser (65 turbiner) 91 dekar (50 turbiner) 50 dekar Internveger, 6 m bredde + 2x2 m 2 grøft (43 km) 430 dekar (23,9 km) 239 dekar Adkomstveger 6 m bredde + 2x2 m 2 grøft (8,5 km) 85 dekar (13,2 km) 132 dekar Transformatorstasjon med servicebygg 6 dekar 6 dekar Sum direkte arealbeslag (0,612 km 2 ) 612 dekar (0,427 km 2 ) 427 dekar Planområdets areal 9,3 km 2 14,1 km 2 Andel arealbeslag innenfor planområdet 5,7 % ca. 2 % Inngrepsfrie naturområder Samlet reduksjon av inngrepsfrie naturområder er vist i Tabell 2. Tabell 2 Sørmarkfjellet vindkraftverk - endring og bortfall av inngrepsfrie naturområder Inngrepsfri sone Bortfall Sone 2: 1-3 km 22,2 km 2 Sone 1: 3-5 km 1,9 km 2 Endring Endring fra sone 1 til 2 (fra 3-5 km til 1-3 km) 6,2 km 2

8 Vindkraftverk og kraftledning vil til sammen redusere arealet av inngrepsfrie naturområder med ca. 24 km 2. Ingen villmarkspregede områder (>5 km) berøres, men både sone 1-3 km og 3-5 km reduseres. Kraftledningen vil påvirke INON-områder som går ubrutt fra fjord til fjell. Konsekvenser av Sørmarkfjellet vindkraftverk Konsekvensene av Sørmarkfjellet vindkraftverk er oppsummert i tabellen nedenfor. Verdi og konsekvens er sammenlignet med Oksbåsheia vindkraftverk, som ble utredet i Tabell 3 Oppsummering og sammenligning av konsekvenser for Oksbåsheia vindkraftverk (2006) og Sørmarkfjellet vindkraftverk (2009). Driftsfase. Tema Oksbåsheia 2006 Sørmarkfjellet 2009 Kommentarer til fagrapportene Konsekvensgrad Konsekvensgrad Landskap Middels / stor negativ Middels / stor negativ Landskap er vurdert strengere i 2009 enn i Dette er årsaken til at det ikke blir endringer i konfliktnivået selv om det er gjort tilpasninger Kulturminner Middels negativ Middels / stor negativ Konfliktgraden har økt på grunn av nye registreringer (fangstanlegg) på Sørmarkfjellet Friluftsliv Middels / stor negativ Middels / stor negativ Fortetningen av turbiner på Sørmarkfjellet veier opp for redusert planområde og tilpasninger opp mot friluftsliv Naturmiljø Stor negativ Ubetydelig - middels negativ Fjerning av turbinene på Oksbåsheia har stor effekt. Konsekvensgraden for fugl er middels negativ Reindrift Liten negativ Liten negativ Reiseliv Ikke konsekvensvurdert kun kort beskrevet Nasjonalt nivå: Ubetydelig Regionalt nivå: Liten negativ Støy Meget stor negativ (5 helårsboliger og 39 fritidsboliger) Lokalt nivå: Liten negativ for fisketurisme Stor negativ for naturopplevelsesturisme Meget stor negativ (3 fritidsboliger) Støykonflikten er redusert betydelig. Når det gjelder nettilknytningen, så har planendringene medført til dels betydelig lavere konsekvensgrader for de fleste temaene. Unntaket er kultur og kulturminner, idet kraftledningen vil krysse det største området som er foreslått regulert til spesialområde bevaring (utkast til reguleringsplan for vindkraftverket, ). konsekvensgraden øker her fra middels til liten negativ (2006) til middels negativ.

9 UTBYGGINGSPLAN Vindpark Vindturbiner Type og antall I konsesjonssøknad til Oksbåsheia vindpark fra juni 2006 ble det søkt om et utbyggingsomfang med inntil 50 stk vindturbiner i 3 MW klassen. Som et resultat av prosjektets utvikling, hvor planområdet og vindturbinene på Oksbåsheia er fjernet, har tiltakshaver revidert planområdet og utlegget på Sørmarkfjellet. Tiltakshaver ønsker fremdeles å konsesjonssøke en utbygging med samlet installert effekt på inntil 150MW. Tilleggsutredningene er basert på et utlegg med 65 stk Enercon E70 (2,3 MW). Endelig utlegg og turbintype og størrelse vil bli bestemt på et senere tidspunkt, etter at turbinleverandør er valgt. Siden tidspunktet for en realisering av en sentralnettsforsterkning ved Roan ligger noen år frem i tid, ønsker tiltakshaver på et senere tidspunkt å vurdere eventuelle nye vindturbiner som kommer i takt med den teknologiske utviklingen. Tiltakshaver ser ikke bort fra at større vindturbiner, kanskje opp til 5 MW og mer, kan vise seg hensiktsmessig når beslutningen om bygging av vindparken skal tas. Så store vindturbiner antas å få en rotordiameter på m og en navhøyde m. Tabell 4 nedenfor viser forventet midlere årsproduksjon ved en maksimal utbygging med 2,3 MW vindturbiner. Produksjonsdata er utarbeidet på grunnlag av vindmålinger og beregnet produksjon i dataprogrammet WindPRO. Tabell 4 Produksjonsdata (netto produksjon) for 2,3 MW vindturbiner Vindturbinstørrelse 2,3 MW Antall enheter 65 Produksjon pr. enhet (GWh/år) 6,15 Produksjon totalt (GWh/år) 400 Omsøkte planområde er vist i bilag 5-1. De skraverte områdene viser deler av planområdet som er fjernet. Endelig valg av vindturbinleverandør vil primært avhenge av kostnader, tilgjengelighet, etc. Utseende og oppbygning Vindturbinene har 3 vinger og står på ståltårn (se Feil! Fant ikke referansekilden.). Rotasjonshastigheten forventes å variere mellom 9 19 o/min. avhengig av vindstyrken. Vindturbinene vil bli fundamentert på betong og tårnet vil ha en tilnærmet hvit overflate. Vindturbinen vil typisk ha et rørtårn utført i stål og være oppdelt i moduler. Vindturbinene genererer strøm når vindhastigheten passerer en startvind på ca. 4 m/s, mens stoppvinden er ca. 25 m/s. Mekanisk energi omsettes gjennom nav, eventuelt gir og til generator, som omdanner mekanisk energi til elektrisk energi. Spenningsnivå fra vindturbinenes generator kan variere avhengig av type/leverandør. Fra egen trafo vil spenningen bringes opp på 22 kv for intern distribusjon i vindparken. Strømkablene fra flere vindturbiner legges nedgravd i kabelgrøft og føres til en nettstasjon. Kablene fra disse samles i en felles kurs ned til

10 trafostasjonen. Her transformeres spenningen opp til nettspenningen på 132 kv og tilkobles nettet. Teknologi Vindkraftindustrien har solgt kommersielle vindturbiner siden først på åttitallet. Det er utviklet ulike turbintyper, styresystemer og utrustning for kraftproduksjon. I dag er alle kommersielt tilgjengelige vindturbiner for elproduksjon av typen HAWT (horizontal axis wind turbine). Andre typer, for eksempel med vertikal aksel eller med mekanismer for å konsentrere vinden gjennom turbinen, har blitt bygget og testet, men er ikke kommet i kommersiell produksjon. Utviklingen har hele tiden gått mot større enheter. Kommersialiseringen av store turbiner drives fram av etterspørselen etter kostnadsoptimale turbiner for kraftproduksjon i stor skala. En moderne vindturbin produserer elektrisk kraft når vindhastigheten i navhøyde ligger innenfor et bestemt område, og avgir en effekt som varierer med vindhastigheten og generatorens merkeeffekt. Når vindhastigheten passerer stoppvinden dreies vingene ut av stilling og turbinen stoppes automatisk. For gode lokaliseringer langs norskekysten kan det påregnes en middelvind i området 6,5 m/s i 10 meters høyde over bakken. En vindturbin i 3 MW-klassen ville i et slikt område kunne gi en årsproduksjon på omlag 9 GWh. Dette gir en påregnelig brukstid for vindturbinen på timer. Dagens vindturbiner er driftssikre, slik at en årstilgjengelighet på 97 % er vanlig. Bruk av fjernovervåking gjør at feil kan oppdages raskt. Sikkerhet og risiko for havari Det vil bli stilt strenge krav til dimensjonering av vindturbinene inklusive fundamenter, slik at de kan operere sikkert på Sørmarkfjellet. Det er utført vindanalyser som grunnlag for lastkriterier på lokaliteten. IEC vil bli benyttet for klassifisering av utstyret. Ved kontrahering av vindturbiner vil det bli stilt krav til dokumentasjon i form av beregninger og tegninger for hele konstruksjonen, tårn, maskinhus og vinger. Konstruksjonen skal oppfylle krav til sikkerhet iht. gjeldende relevante standarder, normer og forskrifter. Det vil bli lagt spesiell vekt på tredjepersons sikkerhet. Ulike sikkerhetssystemer og vern i styring og overvåking av vindturbinene skal hindre overbelastning med påfølgende brekkasje og havari på utstyret. Risiko for at eks. vinger løsner og faller av, akslingsbrudd, tårnbrudd etc. skal holdes på et minimumsnivå gjennom kvalitetssikring og kontroll av utstyret. Det skal ikke være forbundet med fare og ferdes i parken under normal drift. Tiltakshaver vil allikevel foreta skilting av atkomstveiene til parken, hvor allmenn ferdsel frarådes under ekstreme værforhold. Det er videre foretatt vurderinger og analyser av lokalitetens lynintensitet. Vindturbinene skal sikres med lynbeskyttelse iht. bl.a. Defu Recommandation nr. 25 og IEC Jording av anlegget vil utføres med basis i tiltakshavers egne erfaringer og krav. Hver vindturbin vil derfor jordes ved hjelp av jordspyd i grunnen og jordtråd lagt i terrenget og i vei. Erfaringer fra eksisterende vindturbiner på Husfjellet i Vikna og Hundhammerfjellet på Nærøy, samt målinger i området og lang tids nettdrift tilsier at sannsynligheten for ising på

11 vindturbinene vil være svært liten i regionen. I kystnære områder i Norge vil ising først være aktuelt i høyder over m.o.h. Infrastruktur Veier Følgende etableringer må påregnes i forbindelse med vei: Ny atkomstvei fra Hestdalen opp til Sørmarkfjellet (Feil! Fant ikke referansekilden.) Interne veier i vindparken (skogsbilvei klasse 3 eller bedre). Veibredden vil bli 6 m og total lengde ca. 43 km. Oppstillingsplass Det må forutsettes at det enten finnes egnet plass for oppstilling av kranbil for montasje av vinger etc. rundt hver turbin eller at veien går forbi stedet slik at en kan komme til fra to sider. Arealbehov til oppstillingsplass vil bli i størrelsesorden m 2 per vindturbin. Plassen vil bli detaljutformet i samarbeid med leverandør, dvs. avhengig av vindturbinens montasjemetode. I rapporten fra 2006 er det benyttet 1,0 daa oppstillingsplass. Dette ut fra montering av turbiner der man benytter løftetårn som er mindre arealkrevende (se Feil! Fant ikke referansekilden.). Fundament Hver vindturbin fundamenteres til fjell via et betongfundament i kombinasjon med fjellbolter/stag. For en 2.3 MW vindturbin vil fundamentet være sirkelformet og ha en diameter på 6.2 m fundamentert på fjell. Vindturbinfundamentet vil ikke bli synlig. Transport Transport av vindturbinene som skal til Sørmarkfjellet vil skje med båt til kai ved Hestdalen og videre på egnet transportkjøretøy til oppstillingsplass. De bredeste og lengste enhetene som skal transporteres vil sette en begrensning til minimum veibredde og radius på svinger. Ilandføring Turbinene som skal opp til Sørmarkfjellet ilandføres og mellomlagres ved ny kai i Hestdalen. Montasje Montasje av vindturbinene vil foregå med et mobilt løfteutstyr, enten mobilkran, løftetårn eller løfteborg. Tårnseksjonene festes til hverandre vanligvis med bolter i skjøtflens. Hele montasjen på ferdig fundament tar 1-10 arbeidsdager per vindturbin avhengig av leverandør, deretter kommer klargjøring og i gangkjøring. Permanent arealbruk Planområdet er på omlag 9,3 km 2. Vindturbinene, veier og transformatorstasjon vil legge direkte beslag på ca 612 daa, dvs. 5,7 % av dette arealet (Tabell 5). Resten av arealet innenfor planområdet vil kunne nyttes som i dag.

12 Tabell 5 Permanent arealbruk Tiltak Areal (daa) Oppstillingsplass og vindturbiner 91 Internveger (6 m bredde + 4 m grøft/ 43 km) 430 Atkomstveg (6 m bredde + 4 m grøft / 8,5 km) 85 Sørmarkfjellet transformatorstasjon m/servicebygg 6 Sum arealbruk 612 Nettilknytning Nettilknytningen fra konsesjonssøknaden juni 2006 opprettholdes, med unntak av følgende forhold: Trafostasjon på Oksbåsheia fjernes Intern kabling på Oksbåsheia fjernes Overføringsledning fra Oksbåsheia Sørmarkfjellet fjernes Trafostasjon på Sørmarkfjellet oppgraderes til å håndtere hele effekten på 150 MW Kabelnett på Sørmarkfjellet må revideres Når det gjelder transformatorstasjonen på Sørmarkfjellet, vil en videre optimalisering i prosjekteringsfasen avgjøre om det blir toviklings eller treviklingstransformator. I tabellen nedenfor er hovedkomponentene i transformatorstasjonen vist. Tabell 6 Utstyr i Sørmarkfjellet transformatorstasjon Utstyr Antall Beskrivelse 132 kv bryterfelt 1 stk Utført som konvensjonelt luft/gassisolert kompaktanlegg for innendørs montasje Transformatorer Alternativt: Transformatorer Anlegg for kompensering av reaktiv effekt 2 stk. 132 ± 8 x 2 %/ 33/22 kv. Ytelse 85 MVA 2 stk. 132 ± 8 x 2 %/22 kv Ytelse 85 MVA Kan være SVC, kondensatorbatterier, transformator med mange trinn i kombinasjon med kondensatorbatterier. 1 stk. Regulerbar Jordslutningsspole for 22 (33) kv 22 (33) kv kapslet 2500 A, 25 ka koblingsanlegg Stasjonstransformator 1 stk. 100 kva, 22 (33) kv/(400) 240 V, 50 Hz Nødvendig 230 V AC og 110V DC hjelpeanlegg Styre- og kontrollanlegg Revidert kart over nettilknytning er vist i bilag 4. Nummerering av traseer er i henhold til opprinnelig konsesjonssøknad og utredninger.

13 Grunneierforhold Den omsøkte og prioriterte traseen berører eiendommer i kommunene, Flatanger (Nord- Trøndelag), Osen og Roan (Sør-Trøndelag). Tabell 7 viser oversikt over antall berørte eiendommer og eiere i de tre kommunene, ref grunneierlister i bilag 5. Tabell 7 Grunneieroversikt Kommune Antall eiendommer Antall eiere Flatanger 8 11 Osen Roan Økonomi Krav om tilleggsutredninger ber om en vurdering av hvordan lønnsomheten i prosjektet påvirkes ved å unnlate Oksbåsheia. I det tiltakshaver nå har besluttet å søke om utbygging kun på Sørmarkfjellet, vil økonomien i prosjektet her presenteres bare for Sørmarkfjellet, jfr. ny utbyggingsplan. Investeringskostnad og utbyggingspris Investeringskostnaden inklusive nettilknytning er foreløpig beregnet til MNOK. Med en netto årsproduksjon på 400 GWh/år, vil dette gi en utbyggingspris på 4,25-4,75 kr/kwh. Nettilknytning av Sørmarkfjellet Vindkraftverk representerer en investering på ca 75 MNOK (inkl. kostnader for tilkopling til Statnetts sentralnettstasjon). Drifts- og produksjonskostnad Driftskostnader er estimert til å utgjøre i gjennomsnitt ca 16 øre/kwh over hele levetiden. Driftskostnader består av: Drift og vedlikehold av turbiner Lønn og personalkostnader Innmatingskostnader Eiendomsskatt Forsikring Erstatninger Uforutsett Produksjonskostnaden er beregnet til 41 øre/kwh. Oppsummering Vindkraftverkets økonomi vil primært avhenge av følgende hovedpunkter: Vindturbinenes pris levert ved fabrikk Kraftproduksjon Gråpris Støtte

14 Det er først etter den internasjonale anbudsprosessen og dermed endelig valg av vindturbinleverandør og detaljert utforming av vindkraftverket, at investeringskostnaden for Sørmarkfjellet vindkraftverk vil kunne fastslås endelig. Installert effekt Beregnet produksjon Produksjon som fullasttimer Estimert total investering Driftskostnad Kalkulasjonsrente Levetid Estimert produksjonskostnad 150 MW 400 GWh/år h/år MNOK 16 øre/kwh 8.0 % 20 år 41 øre/kwh Investeringen reflekterer priser i markedet pr 1. kvartal Utdrag fra søknad, slutt. Det rådmannen har brakt på det rene ut fra opplysninger fremkommet i søknad, fremkommet i folkemøte med påfølgende notat, fremkommet i utredninger av andre parker, samt oppnådde resultat fra etablerte parker er følgende: - Direkte økonomisk uttelling av eiendomsskatt. Vil variere hvilket takstnivå som settes lokalt. Ut fra erfaringer fra parallelle kommuner/etablerte anlegg kan man estimere en eiendomsskattetakst på ca. 75% av investert kapital. Med fratrekk av 9 turbiner (9/65 del) som er plassert i Osen kommune, vil en eiendomsskattetaksverdi komme på ca. 1 milliard NOK. Dette gir en årlig eiendomsskatt til kommunen fra 2 7 millioner kroner avhengig av skattetrykket (fra 2 7 promille). I h.h.t lovgivningen skal det foretas ny taksering etter 10 år, og en kan da forvente en reduksjon på takstverdien fra 75% - 50%. Dvs en reduksjon på årlige kommunale skatteinntekter til 1,55 5,43 mill. kroner. - Kompensasjon til grunneiere. Betydelige erstatninger for arealbruk som tidligere ikke har gitt økonomisk avkastning kan gi grunneiere økonomisk mulighet til å utvikle ny aktivitet, enten på sine eiendommer eller i annet næringsliv. - Aktivitet i anleggsfase. Utredningene sier følgende: Hovedleveransen vil være vindturbinene som utgjør ca 70% av investeringene. Vindturbinene vil leveres ferdig fra produsent % av leveransene kan bli norske. Det kan være aktuelt å kjøpe lokalt og regionalt innen transport, vei- og fundamentutbygging og forpleining. - Aktivitet i driftsfase. Utredningene sier følgende: Det forventes en stab på 6-8 personer for drifting av vindparken. Sosiale, kulturelle og befolkningsmessige konsekvenser av en slik utbygging vurderes som små. Eller er det uttrykt et ønske om at deler av ansatte driftspersonell bor i nærheten av anlegget ( ønskelig med maksimum 45 minutters reisetid til anlegget), samt at det etterspørres maskin og elektroteknisk kompetanse. Drifting av anlegget krever daglig tilstedetilværelse. Også her forventes ringvirkninger til lokal handel- og overnattingsvirksomhet. - Spesielle avtaler. I sammenlignbare etableringer inngås det en avtale mellom utbygger og kommune som sikrer utbyggers deltakelse og forpliktelser med hensyn til ulike samfunnsutviklende prosjekt, infrastruktur og evt. direkte økonomiske kompensasjoner/avbøtende tiltak. - Andre forhold. Landssammenslutningen for vindkraftkommuner (LNVK) arbeider for at det lages et felles regelverk for utbyggers kompensasjoner til lokalmiljøene. Bl.a. arbeides det for at skattlegging av vindkraftprosjektene skal gjøres på samme måte som for vannkraft dvs. at det avregnes naturressursskatt/konsesjonsavgift. Dette moment innehar imidlertid stor usikkerhet m.h.t. utfall, og vektlegges ikke i denne sak som et argument fra rådmannens side.

15 Vedtak i Flatanger Kommunestyre Konsekvensutredningen for Sørmarkfjellet vindkraftverk viser samlet betydelige negative inngrep. De negative konsekvensene knytter seg i første rekke til: Synlighet i åpen kystnatur, Arkeologi og Uavklarte konsekvenser for naturbasert reiseliv som ble presentert på høringsmøte I tillegg kommer en nettløsning på ca 40 km som berører store områder, inkludert INONområder. Flatanger har de siste årene fått omfattende oppmerksomhet i nasjonale og internasjonale media for aktivitet innen naturbasert reiseliv. Flatanger kommune ønsker å bidra til at dette utnyttes videre i bygging av Flatanger som varemerke og videre utvikling av næringsliv til nytte for hele regionen. Flatanger kommune ønsker også å bidra til bevaring av en del av det særegne kystlandskapet på Fosen og Namdalskysten. Etter en samlet vurdering ønsker derfor Flatanger kommune at arbeidet med Sørmarkfjellet vindkraftverk avsluttes. Flatanger kommune ber NVE vurdere alternativt prosjekt, der konfliktområdenes synlighet, arkeologi og nettløsning er mindre framtredende. Ut fra en samlet vurdering av meldte prosjekter i Flatanger ønsker Flatanger kommune at prosjektet i Rørvassheia / Aunekrona utredes før andre prosjekt fremmes. Våren 2010 innvilget NVE konsesjon på etablering av Sørmarkfjellet vindkraftverk. (Meldt i brev av til kommunen) Vedtak i Flatanger Kommunestyre (Sak 40/10) 1. Flatanger kommunestyre vedtar å påklage NVE sitt vedtak om konsesjon til Sørmarkfjellet vindkraftverk. 2. Begrunnelse av klage tas opp til behandling i neste kommunestyremøte. Vedtak i Flatanger Kommunestyre (Sak 57/10) Flatanger kommune vedtok i sak 40/10 å påklage NVE sitt vedtak om å gi konsesjon til Sørmarkfjellet vindkraftverk. Vedtaket begrunnes med følgende: Flatanger har i løpet av de siste årene oppnådd internasjonal oppmerksomhet og anerkjennelse for sin urørte natur og sitt rike fugle- og dyreliv. Utenlandske magasiner og tv-stasjoner har gitt Flatanger og norskekysten verdifull reklame som destinasjon. Spesielt er Flatangers bestand av havørn og kongeørn blitt gitt stor oppmerksomhet. Erfaringer viser at ørn og vindkraft ikke går godt overens, og et negativt fokus på denne konflikten vil kunne ødelegge mye av de positive effektene som er oppnådd. Flere aktører har etablert seg innen naturbasert reiseliv. De har klart å etablere Flatanger som et unikt reisemål for naturfotografer og andre som vil oppleve urørt natur og sjeldne dyre- og fuglearter. Kommunen ønsker å videreutvikle merkevaren Flatanger der opplevelser i vill og

16 urørt natur står sentralt. En slik satsing vil kunne gi grunnlag for betydelig næringsetablering til nytte for hele regionen. En slik utvikling av Flatanger er etter kommunens syn ikke forenlig med etablering av vindkraftanlegg, som legger beslag på store, urørte fjellparti og medfører negative ringvirkninger for dyre- og fugleliv og folks naturopplevelse. Sørmarkfjellet vindkraftanlegg er planlagt i et helt særegent kystlandskap, som ifølge Direktoratet for naturforvaltning og Riksantikvaren har så sterke kvaliteter at faginstansene frarår etablering av vindkraftverk i området. Det vises her til faginstansenes høringsbrev. Flatanger kommune ønsker å bidra til å ta vare på de landskapsmessige og arkeologiske verdier som ligger i dette området. Verdien av urørt natur vil etter Flatanger kommunes mening øke i årene framover. I området hvor Sørmarkfjellet vindkraftanlegg er planlagt, finner vi et av de lengste, sammenhengende INON-områder fra fjord til fjell i Nord-Europa. Ifølge Regjeringens Retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg, vil vindkraftanlegg i slike INON-områder innebære svært stort konfliktpotensial. Sett i lys av det høye antall vindkraftanlegg som planlegges på Fosenhalvøya, er det desto viktigere å bevare ett kystområde urørt av vindkraft. Flatanger kommune vil derfor henstille om at Sørmarkfjellet ikke bygges ut, slik at vi for framtida kan bevare denne grønne lungen på trøndelagskysten. Flatanger kommunestyre har i sitt høringsutkast til Kommuneplanens samfunnsdel angitt følgende mål for kommunens utvikling innen natur og miljø: - Naturen i Flatanger skal ivaretas slik at den også i framtida kan være vårt viktigste fortrinn for tilflytting, reiseliv og næringsetablering. - Ivareta naturmiljøet i nærområdet som den viktigste ressursen i det forebyggende helsearbeidet. Undersøkelser viser at nærhet til urørt natur er særlig viktig for unge innbyggere og tilflyttere. Etablering av et vindkraftanlegg vil være i strid med de mål og ønsker Flatanger kommune har for sin utvikling. Flatanger kommune er for øvrig skuffet over at vår og Osen kommunes tilrådninger om ikke å gi konsesjon til Sørmarkfjellet vindkraftanlegg ikke ble fulgt av NVE. Da NVE møtte i kommunestyret før vedtak ble fattet, uttalte NVEs representant at kommunestyrets beslutning ville bli tillagt stor betydning. Vi opplever at lokaldemokratiet ikke er blitt hørt så langt i denne saken. På bakgrunn av ovennevnte vil vi sterkt henstille om at vår klage blir tatt til følge, og at vedtaket om å gi konsesjon til Sørmarkfjellet vindkraftanlegg blir omgjort. INNVORDFJELLET VINDKRAFTVERK: (Konsesjonsbehandling pågår fremdeles i NVE) Saksopplysninger knyttet til konsesjonssøknad på Innvordfjellet vindkraftverk med tilhørende nettløsning, sak 62/10 i kommunestyremøte den :

17 NVE har oversendt konsesjonssøknad og konsekvensutredning for Innvordfjellet vindkraftverk, Breivikfjellet vindkraftverk og samordnet 132 kv nettløsning av de omsøkte vindkraftverkene. Det fører for langt å trykke opp alle dokumenter med vedlegg i søknadene for utsendelse til alle medlemmer i behandlende organ. Dokumentene er imidlertid lagt ut til offentlig innsyn på kommunens servicekontor og er også tilgjengelig på internett med følgende nettadresser: og Flatanger kommune berøres av følgende prosjekter: Innvordfjellet vindkraftverk på grensen mellom Namdalseid og Flatanger kommuner. Zephyr AS har søkt om å etablere et vindkraftverk med en installert effekt på inntil 115 MW. Dersom man legger til grunn et vindturbiner hver med en størrelse på 3,6 MW vil vindkraftverket kunne bestå av 32 vindturbiner. (På temakart over planområdet m/foreløpig layout ligger 27 turbiner i Flatanger og 5 turbiner på Namdalseid) Samordnet 132 kv nettilknytning av Innvordfjellet og Breivikfjellet vindkraftverk. Tiltakshaverne har omsøkt tre hovedalternativ fra de planlagte vindkraftverkene. De ulike alternativene vil berøre Overhalla, Namsos, Namdalseid, Flatanger, Osen og Roan kommuner. Tiltakshaverne søker om konsesjon i medhold av energiloven. Konsekvensutredningen er utarbeidet i medhold av reglene i plan- og bygningslovens kap VII-a med forskrifter, og utredningsprogram fastsatt av NVE når det gjelder Innvordfjellet vindkraftverk. I sak PS 14/08 I Flatanger kommunestyre den ble det fattet følgende vedtak i forbindelse med høringen på planene/utredningsprogrammet: Flatanger kommune står overfor et viktig politisk vegvalg, og det bør legges til rette for en åpen og grundig lokal debatt om strategi for å kunne framstå som attraktiv for bosetting og næringsetablering i framtida. Følgende uttalelse vedtas: Det foreslåtte området har store naturkvaliteter og har delvis villmarkspreg. Det er derfor viktig at utredningene er av god kvalitet så de gir et godt grunnlag for senere uttalelser, da terskelen for å gi tillatelse til slike naturinngrep skal ligge høyt. Områdets potensiale for alternativ framtidig bruk I foreløpig forslag til utredningsprogram er hovedfokus hensynet til dagens bruk. Flatanger kommune ønsker at det foretas en meget grundig vurdering av arealenes verdi for framtidig alternativ bruk. Dette gjelder spesielt potensialet uberørt villmark i framtida har for utvikling av naturbasert reiseliv, og hvordan en utbygging av vindkraftverket vil påvirke opplevelsesverdien av denne delen av kommunen som uberørt villmark. Vannforforsyning En mulig utbygging vil foregå i nedslagsfeltet for drikkevannforsyningen til Vorda. Det forutsettes at drikkevannskvaliteten ikke forringes, og dette må avklares under utredningsprogrammet. I tillegg har kommunen følgende forventninger til de punktene som delvis er skissert i meldingens forslag til utredningsprogram:

18 Landskap Det er ønskelig at utredningene legger stor vekt på de estetiske og visuelle effektene av utbygging. Det må stilles store krav til visualisering gjennom gode fotomontasjer fra strategiske ståsted. Adkomstveier Adkomstveier inn til vindkraftanleggene er tunge anlegg som representerer betydelige terrenginngrep. Det er viktig at inngrepene visualiseres på en god måte og at konsekvensene både i forhold til landskap, friluftsliv og annen næringsvirksomhet beskrives. Kulturminner og kulturmiljø Samiske kulturminner må kartlegges og undergis tilsvarende vurdering som øvrige kulturminner. En ber om at utbyggingsselskapene med planlagte anlegg i Flatanger samordner de arkeologiske undersøkelsene Friluftsliv I tillegg til type friluftsliv og bruksfrekvens må også potensiale for friluftsliv vurderes. Dette er spesielt viktig for områder som kanskje ikke er så mye benyttet i dag. Naturmiljø I tillegg til sårbare arter i nasjonal sammenheng, er en lokalt opptatt av god forvaltning av jaktbare arter som ryper og skogsfugl. Alle de meldte anlegg ligger i mer eller mindre gode viltområder. Områdenes kvaliteter som leveområder for jaktbare arter må kartlegges i felt og konsekvenser ved utbygging vurderes. Feltarbeidet må være kvalitetssikret og foregå til ulike årstider. Landbruk Beiteinteressene må kartlegges og konsekvenser vurderes. Reindrift I tillegg til konsekvensene av hvert enkelt anlegg er det viktig at arbeidet med de samlede virkningene av vindkraftanlegg og kraftlinjer for reindriftsnæringen fullføres. Økonomi Utredningene må klargjøre konsekvenser for lokal sysselsetting og økonomi. Det må redegjøres for hva som er lokale, varige arbeidsplasser og hva som er sentralisert. Det må også redegjøres for krav til kompetanse for varige arbeidsplasser knyttet til drift av vindkraftanleggene. Kommunen ønsker også kjennskap til lønnsomhetsvurderingene for hvert enkelt prosjekt. Dette har betydning for kommunens senere vurdering av aksept. Nedlegging Det må gjøres rede for hvordan anlegget skal fjernes og området tilbakeføres ved nedlegging av vindparken. Antatte kostnader ved nedleggingen oppgis. Behov for overvåking Undersøkelse som tar sikte på å avklare behovet for overvåking, og eventuelt forslag til overvåkingsprogram.

19 Kraftlinjer Det foreligger en egen melding for samordnet nettilknytning for alle meldte anlegg. Traseene som er meldt synes ikke uten videre å ha lagt vekt på tilpasning til andre brukerinteresser og parallellføring med eksisterende linjer. Det kreves derfor en grundig avveining og dokumentasjon for valg av traseer for tilknytningslinjer. Dersom andre traseer enn de meldte blir valgt må dette snarest meldes høringspartene. Det vises for øvrig til egen uttalelse om saken. Skyggekast I områder med bebyggelse som ligger på nordsia av eventuell vindmøllepark, bør effekten av vindmøller i solbanen utredes grundig. Veier I kupert terreng vil veier innad i parken være en stor utfordring med til dels store terrenginngrep. Dette bør visualiseres på en god måte. Målet med konsekvensutredningen er å klargjøre virkninger av tiltaket som kan ha vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn. Gjennom høring av konsesjonssøknad og konsekvensutredning ønsker NVE bl.a. innspill på følgende: Er konsekvensene tilstrekkelig utredet? Hva mener høringsinstansene om det omsøkte prosjektet? Forslag til justeringer av planene for å redusere eventuelle negative virkninger av prosjektet. Tiltakshaverne søker også om ekspropriasjonstillatelse for nødvendig grunn og rettigheter for å bygge og drive de elektriske anleggene, herunder rettigheter for all nødvendig ferdsel/transport. Samtidig søkes det om forhåndstiltredelse som innebærer at grunn og adkomstrettigheter kan tas i bruk før skjønn er avholdt. Når det gjelder Zephyr AS sin søknad på Innvordfjellet søkes også kommunen om dispensasjon fra gjeldende kommuneplan (arealdel ) hvor planområdet er lagt ut som LNF-område uten bestemmelser om spredt utbygging. Dette i medhold av plan- og bygningslov Dispensasjonssøknaden underlegges egen behandling i kommunen og blir ikke behandlet i denne sak. I h.h.t. plan- og bygningsloven kreves ikke heller ikke reguleringsplan eller dispensajon fra gjeldende kommunale planbestemmelser når det gjelder etablering av kraftlinjer. Kommunestyret har også gjennom behandling og vedtak i Klima- og energiplan uttrykt holdning til vindkraftutbygging i kommunen. Herfra siteres: Vindkraft På bakgrunn av den kunnskapen som så langt er framkommet i de utredninger som er gjort for de meldte vindkraftanleggene og arbeidsgruppas vurderinger er det utarbeidet en tabell som vekter 6 ulike tema fra 0 til 3. Verdien 0 symboliserer ingen konflikt/uavklart og verdien 3 symboliserer stor konflikt

20 VINDKRAFT Område Møller Årsprod Arealutn. Reindrift Kulturm Friluftsliv Nettløsning Synlighet SUM Sørmarkfjellet ca gwh Innvordfjellet ca gwh Rørvassheia ca gwh Aunkrona ca gwh Beingårdsheia ca gwh = ingen konflikt/uavklart, 1 = liten konflikt, 2 = middels konflikt, 3 = stor konflikt Samlet er det små forskjeller mellom de ulike anleggene når det gjelder summen av konfliktnivå, selv om det er store forskjeller innenfor hver enkelt kategori av kriterier. Ved eventuelle søknader må det tas stilling til hvert enkelt anlegg ut fra den informasjon som er tilgjengelig på det aktuelle tidspunkt. Foreløpig konklusjon er at anleggene på Rørvassheia og Aunkrona har lavest konfliktnivå, og kan egne seg for videre utredning. Her må det opplyses at vedtak av klima- og energiplan ble foretatt før foreliggende konsekvensutredninger for Innvordfjellet vindkraftverk. Her gis kort oppsummering av omsøkte tiltak som ligger helt eller delvis innenfor Flatanger kommunes grenser: Innvordfjellet vindkraftverk: For detaljerte beskrivelser og utredninger henvises til dokumentene i saken. Her presenteres en svært begrenset og stikkordsmessig oppsummering. Komponenter i søknad: Komponent Vindturbiner Turbineffekt Samlet installert effekt Transformatorstasjon Jordkabler Internveier Adkomstveier Areal planområdet Direkte arealbeslag Samlet kraftproduksjon Spesifikasjon 32 stk 3,6 MW 115 MW 1 stk 22 kv 25,6 km 4,3 km 9,3 kv km daa 342 GWh som tilsvarer elforbruket til husstander

21 Oppsummerte konsekvenser (skala fra meget stor positiv til meget stor negativ konsekvens): Landskap: - Middels til stort negativt Kulturminner. - Lite negativt Friluftsliv: - Liten-middels negativt Naturmiljø: - Stor negativ Reindrift: - Ingen/liten negativ Støy: - Beregningene viser at støysituasjonen er positiv sett fra et utbyggersynspunkt, og ingen begrensning for realisering av prosjektet. Det er ut fra beregningene bare ett støyutsatt bygg (en fritidsbolig) som kommer innenfor den støygrensen (45 db(a)) som er satt av forurensningsmyndigheten (Klif). I tillegg blir to boliger liggende delvis innenfor denne grensen. Refleksblink og skyggekast: - Små negative konsekvenser i forhold til skyggekast. Refleksblink anses ikke som noe problem. Reiseliv og turisme: - Høyst usikre virkninger. Det er relativt stor sjanse for at den samlede effekt for den alminnelige turisttrafikk blir liten. Oppsving i byggefase over 1,5 2 år. - Lite til middels negativt Planområdets virkning på verneområder og inngrepsfrie naturområder (INON): - Det er ingen verneområder eller fredede enkeltobjekter i planområdet eller nær dette. - Det er ingen konflikt mot områder som i dag ligger mer enn 5 eller 3 km fra de aktuelle tekniske naturinngrep. - Middels negativt. Forurensningsrisiko for drikkevannsinteresser: - Berører nedbørsfeltet til reservedrikkevannskilden Innvordvatnet. Utbygging og drift av planområdet kan medføre fare for forurensning av vannforekomster. Det må utarbeides et miljøoppfølgingsplan som sikrer godt teknisk utstyr og gode rutiner i anleggsperioden som er den mest kritiske fase. Jord og skogbruk: - Vil i svært liten grad føre til ulemper for fremtidig landbruk og skogsdrift i området. Samfunnsmessige virkninger: - Anslag investeringer 1,35 milliarder - Oppsving i anleggsperioden over 1,5 2 år. - I driftsfasen anslagsvis rundt 8 arbeidsplasser - Eiendomsskatt - Har ikke grunnlag for å konkludere når det gjelder forholdet mellom arbeidsplasser i driftsfasen og bortfall av arbeidsplasser i andre næringer, men det virker sannsynlig at nettoendringen blir positiv. - Gevinst gjennom etablering av kaianlegg på Utvorda. Flytrafikk og forsvaret: - Ingen bemerkninger

22 I søknaden angis videre en rekke avbøtende tiltak både anleggs- og driftsfase: Nettløsning for Innvordfjellet: 3 ulike forslag i prioritert rekkefølge på systemløsninger, der systemløsning 1 og 2 er identisk innenfor kommunens grenser. Dette er 132 kv linjeframføring til Brattli ved Sjøåsen. Det er angitt delvis 3 ulike linjeframføringsalternativer i systemløsning 1 og 2, bl.a. avhengig av hvor trafo blir plassert. Systemløsning 1 er uavhengig realisering av Statsnetts planlagte 420kV-ledning mellom Namsos og Roan. Systemløsning 3 er delvis 132 kv linjeframføring fra Innvordfjellet og over til Hoddøya så en videreføring med sjøkabel over til Otterøya osv. Alle alternativene vil kunne medføre at eksisterende 66kV-ledning fra Sjøåsen-området til Lauvsnes kan rives. For å kunne sanere ledning må det etableres en ny 22 kv forsyning til distribusjonsnettet i området. Dette er tenkt løst ved at det etableres en 22 kv-ledning fra trafo på Innvordfjellet til eksisterende 22 kv-nett ved Sittermoen/Brenna. I og med de totale alternativer er mange, og innehar ulike konsekvenser m.h.t. de ulike parametre i den enkelte kommune fører det for langt å i denne saksframstilling å foreta en oppsummering av kartlagte konsekvenser. Her henvises derfor til konsesjonssøknaden. Rådmannens betraktninger: 1. Omsøkte vindkraftetablering gir, inkl. nettløsning, gir ved realisering store natur- og terrenginngrep. I randsonen av planområdet er følgende rødlistearter registrert: Kongeørn, vandrefalk, fjellvåk og hubro. Storlom er registrert hekkende inne i feltet. 2. Omsøkte vindkraftetablering gir samtidig vesentlige ringvirkninger gjennom sysselsetting - både i etableringsfase og driftsfase, etablering av infrastrukturtiltak (kai), samt inntekter til kommunen gjennom eiendomsskatt røfflig estimert til årlig kr.1,7 mill kr. 5,9 mill (avhengig av promille skattetakst). Videre tilføres grunneiere vesentlige økonomiske vederlag gjennom grunnavståelser/utleie av grunn. 3. En vindkraftetablering kan gi negative konsekvenser opp mot annet næringsliv som for eksempel turisme/naturturisme. 4. Alle kraftledningsprosjekter vil i utgangspunktet medføre naturinngrep i nye områder, samtidig med at eksisterende linjenett fra Sjøåsen til Lauvsnes kan saneres, og i seg selv gi svært marginale samfunnsøkonomiske ringvirkninger. 5. Etablering av vindkraftverk/fornybar energi en ønsket og forpliktet nasjonal og internasjonal politikk. Videre anføres at kommunestyret tidligere har gått imot etablering av vindkraftprosjektet på Sørmarkfjellet i høringsfasen, samt påklaget NVE s konsesjonsvedtak i samme sak. Klagebehandlinga er som kjent enda ikke fullført på sentralt nivå. I vedtatte klima- og energiplan er Innvordfjellet klassifisert som det mest konfliktfylte vindkraftverket i forhold til de som opprinnelig var meldt og omsøkt i Flatanger. Rådmannen vil også anføre at Flatanger kommune, slik som den kommuneøkonomiske situasjon er nå, er helt avhengig av å få økt sitt inntektsnivå hvis vi skal unngå nedgang i tjenestenivå og