Co py right Vigmostad & Bjørke AS 2015

Transkript

1 Off l ine

2

3 anne holt Off l ine

4 Co py right Vigmostad & Bjørke AS 2015 Gra fisk pro duk sjon: John Grieg AS, Bergen Om slags de sign: Terese Moe Leiner / Blæst Forfatterportrett: Jo Michael Pa pir: 80 g Ensolux Cream 1,6 Bo ken er satt med 10,9/15 pkt. Constantia 2. opp lag 2015 ISBN: Spørs mål om denne bo ken kan ret tes til Vigmostad & Bjørke Kanalveien Bergen Te le fon Eller e-post til post@vigmostadbjorke.no Det må ikke ko pi e res fra denne bo ken i strid med ånds verk lo veneller av ta ler om ko pi e ring som er inn gått med Kopinor.

5 Til Kristenn og Kari, i takk nem lig het.

6

7 Ka lpit ltel lén En brev due fløy over Oslo. Ei e ren kal te ham Obers ten, etter de tre stjer ne for me de flekke ne over brys tet. Han var en li ten og tett fugl, nes ten tolv år gam mel. Al der og er fa ring had de gjort ham selv sik ker, men også svært for sik tig. Han fløy lavt for å unn gå rov fugl. År vå ken skar han gjennom luf ten, inn fra fjor den mellom Råd hu sets tårn, før han la kur sen svakt mot øst. Et høy hus sto inn pak ket i pre sen ning og stil la ser. Obers ten gikk inn for lan ding. Han had de fløy et langt. Hjem leng se len satt som et sug i det bre de, grå brys tet med dis tink sjo ner så ty de li ge og vak re at han had de kos tet ei e ren mer enn stam tav len skul le til si, den gang han ble kjøpt som lite kre. For eld re ne hans var enk le ar beids jern. Kjær lig stell og sto re for vent nin ger had de likevel gjort en ra cer av Obers ten. Det var en av Nord-Europas mest pre mi er te brev du er som nå satt vag let på top pen av et høy bygg som ble øde lagt en ju li dag for mind re enn tre år si den. Obers ten vil le hjem. Han vil le til Ingelill, ma ken gjennom mer enn ti år. Han vil le høre ei e rens plyst ring ved fô rings tid og den be ro li gen de kur rin gen fra de andre du e ne. Den ves le, grå fug len med de skar pe øy ne ne kjen te drag nin gen mot due slaget 7

8 anne holt i ep le ha gen, mot rede kas sen der Ingelill ven tet. Han viss te nøyak tig hvor han skul le. Det var ikke langt igjen. Mi nut ter, bare, om han kom seg på vin ge ne og av gårde. Høyt oppe, mellom Obers ten og den kal de ap ril so len, fløy en rov fugl. Den var fort satt så ung at den nå og da trakk inn fra sko ge ne nord for byen for å for sy ne seg av de dvas ke tyr ker du e ne i sent rums par ke ne. Den fikk øye på Obers ten i samme øye blikk som den grå, gam le fug len ris tet lett på vin ge ne og nap pet seg i en bryst fjær, han skul le let te. Hau ken lot seg fal le. En ma ger mann sto utenfor sper rin ge ne rundt det halv dø de byg get med hån den som skyg ge over øy ne ne. En hauk, så han. Spur ve hauk, men te han be stemt, selv om de var et sjel dent syn her nede i sent rum. Man nen ble stå en de. Spur ve hau ken, med sine kor te re, kraf ti ge vin ger, plei de ikke å jak te slik. Den var av hen gig av ku pert ter reng å skju le seg i; spur ve hau ken var snik mor der mer enn ja ger fly ger. Nå falt fug len skarpt og brått mot noe man nen ikke kun ne se. Slik han sto, fort satt med hån den flatt over øy ne ne, kjen te han sin egen stram me kropps lukt rive i ne sen. Han had de ikke vas ket seg på en uke. Det sje ner te ham fort satt å bli så uren, selv etter alle dis se åre ne i jag mellom rus og hos pit ser og Kir kens Bymisjon. En gang i ti den kun ne han alt om fug ler. Da het han Lars Johan Austad og bar mi li tær uni form. Nå ble han aldri kalt noe annet enn Skoa, om det en sjel den gang var noen som bryd de seg med å bru ke navn. Han had de von de føt ter og gikk alltid i for sto re sko. Det måt te være en due hau ken tok, fast slo han da en li ten sky av grå fjær dal te over kan ten av ta ket høyt der oppe. Skoa lik te duer. Det var sel skap i dem, sær lig om som me ren når han stort sett valg te å sove uten dørs. 8

9 offline Han lot ar men fal le og be gyn te å gå. En fin måte å dø på, tenk te han mens han sub bet mot Karl Johan med hen de ne dypt i lom men. I det ene øye blik ket ny ter man ut sik ten. I det nes te er man noens lunsj. Lars Johan Austad skul le i bunn og grunn øns ke han had de lidd samme skjeb ne. Han skut tet seg mot ap ril kul den da han kom inn i skyg gen av Finansdepartementet, og kjen te at det var på tide å skafe seg noe å spi se. Det var midt på da gen, og fra Råd hu set kun ne han høre klok ke spil let. *** En mes sing bjel le klang sprøtt. Kom me, da, Obers ten! Puuit! Plyst rin gen fikk de andre du e ne til å kur re uro lig. Det gikk mot kveld, og fô rin gen var for lengst over. Obers ten! Puuuiiiiiit! Jeg tror du må gi deg for i dag. En sped bygd kvin ne kom gå en de på ski fer hel le ne mellom flekk res ter av snø som fort satt lå skit ten bru ne over ple nen ned mot due slaget. Obers ten! gjen tok man nen og plyst ret enda en gang før han ring te med den lil le bjel len. Kvin nen la ar men for sik tig rundt skul de ren hans. Kom nå, Gunnar. Obers ten fin ner vei en uten at du lok ker, kan du skjøn ne. Han bur de vært her nå, kla get man nen og vag get stivt fra fot til fot. Obers ten bur de vært her for mange ti mer si den. Han er bare for sin ket, trøs tet den eld re kvin nen. Du skal se han er her i kas sen sin når du våk ner i mor gen. Hos Ingelill. Obers ten svik ter ikke sin Ingelill, kan du vel be gri pe. Kom nå. Jeg har la get te. Og sco nes. Sån ne fine, som du li ker best. 9

10 anne holt Vil ikke, mam ma. Vil ikke. Hun smil te og over hør te ham. For sik tig grep hun hån den hans og dro ham opp mot hu set. Han sjok ket mot vil lig etter henne. Du har fød sels dag i mor gen, sa kvin nen. Trettifem år. Hvor har ti den blitt av, Gunnar? Obers ten, klyn ket man nen. Noe må ha skjedd med ham. Nei da. Kom nå. Jeg har bakt suk ker brød. I mor gen skal du få være med og pyn te ka ken. Med krem og jord bær og lys. Obers ten Hvor har ti den blitt av? gjen tok hun, mest for seg selv, og åp net yt ter dø ren før hun skjøv søn nen inn i var men.

11 Ka lpit ltel lto Tiden gikk i en sløy fe. Han var så for and ret. Kanskje det var de eks tra ki lo ene som pa ra dok salt nok fikk ham til å vir ke mind re enn de 202 cen ti meter ne hun viss te han mål te på en god dag. De bre de skuld re ne lu tet. Buksebeltet stram met un der hen ge ma gen. An sik tet var glatt bar bert, i lik het med skal len. Hanne, sa han. Billy T., svar te hun etter noen se kun der, uten å gjø re tegn til å sky ve rul le sto len tilbake fra dør åp nin gen og slip pe ham inn. Lenge si den. Billy T. la ar men mot dør kar men, len te seg mot den og skjul te an sik tet i den dig re ne ven. Elleve år, mum let han. Det slo i en dør ute i kor ri do ren. Be stem te skritt hør tes fra na bo lei lig he ten i ret ning hei sen. De sakt net far ten da de nær met seg Hanne Wilhelmsens inn gangs dør og den svæ re man nen som sto i noe som lett kun ne tol kes som en tru en de po si tur. Alt i or den her? spur te en dyp manns stem me. Hvordan kom du deg inn nede? spur te Hanne uten å sva re na bo en. Port te le fo nen, vi har Her re gud, støn net Billy T. og rev hån den fra an sik tet. Jeg har vært i po li ti et lenger enn deg. En skar ve jæv la port lås! 11

12 anne holt Du had de ikke slup pet meg inn om jeg ring te på, akkurat som du har av vist hvert for ban na for søk jeg noen gang har gjort på å få kon takt med deg. Hei, sa na bo en bryskt og for søk te å stil le seg mellom Billy T. og rul le sto len, han var nes ten like høy som Hannes gam le kolle ga. Det vir ker som om Wilhelmsen her ikke er sær lig iv rig etter å se deg. Han så spør ren de på henne. Hun svar te ikke. Elleve år. Og tre må ne der. Pluss noen da ger. Eller hva? sa nabo man nen ir ri tert og la en hånd mot Billy T.s bryst kas se for å sky ve ham lenger ut i gan gen. Det er rik tig, sa hun omsider. Jeg er ikke in ter es sert. Fint om du føl ger ham ut. Hanne Billy T. skjøv man nens hånd unna og sank i kne. Na bo en tok et skritt tilbake. For bau sel sen ved å se den svæ re krop pen kne le og fol de hen de ne til bønn fikk ham til å måpe. Hanne. Vær så snill. Jeg tren ger hjelp. Hun svar te ikke. For søk te å se vekk, men blik ket hans had de låst seg i hennes. Han had de huskyøyne, nøy ak tig slik hun aldri kun ne glem me dem, et blått og et brunt. Det var øy ne ne hans hun var mest redd for. Så lite annet av denne skik kel sen min net om man nen Billy T. en gang var. Don ge ri jak ken med teddyfôr var for li ten, og en stor flekk av noe som kun ne være ket sjup, skjem te den ene bryst lom men. I begge munn vi ke ne teg net det seg svar te snus ren der, og an sikts hu den var plø set og sen vin ter blek. Det blå bru ne blik ket var likevel det samme. Foran rul le sto len, bare noen cen ti me ter fra de ubru ke li ge bena hennes, stir ret alle de glem te åre ne mot henne. Treng te seg på. Hun strit tet imot og mer ket at hun had de slut tet å pus te. 12

13 offline Kom her, sa na bo en omsider, så høyt at Hanne skvatt til. Du er uøns ket, hø rer du vel. Om du ikke blir med meg, må jeg rin ge po li ti et. Billy T. reis te seg ikke. Hen de ne var fort satt fol det. An sik tet fremdeles løf tet mot henne. Hanne sa in gen ting. En sy ke bil nær met seg der ute i Kru ses gate, og gjennom vin du et i en den av gan gen svei pet et blått, blin ken de lys mot den ene veg gen, før det blek net og ly den av tok. Det ble igjen stil le. Omsider reis te Billy T. seg. Stølt, med et lite stønn. Han børstet seg lett over buk se knær ne og for søk te å ret te på den tran ge jak ken. Uten å si noe be gyn te han å gå mot hei sen. Na bo en ga Hanne et selv sik kert smil og fulg te etter ham. Hun ble sit ten de og se etter dem. Etter Billy T. Det var bare ham hun så. Hun lot hjule ne på sto len tril le lyd løst ut i kor rido ren. Billy T., sa hun idet han tryk ket på knap pen for å til kal le hei sen. Han snud de seg. Ja? Du har aldri møtt Ida. Nei. Han dro ne ven over is sen og smil te for sik tig. Men jeg har hørt at du At dere fikk et barn. Hvor gammel er hun nå? Ti. Blir elleve til som me ren. Heis dø ren åp net seg til et pling. Billy T. ble stå en de da na bo en vin ket ham inn. Hun er vel på sko len nå, sa han. Ja. Skal vi? in sis ter te na bo en og sat te fo ten frem for å hind re dø ren i å luk ke seg. 13

14 anne holt Jeg tren ger hjelp, Hanne. Jeg tren ger hjelp med noe som Billy T. snap pet etter pus ten, som om han var i ferd med å be gyn ne å grå te. Det gjel der Linus. Hus ker du Linus, Hanne? Gut ten min? Hus ker du Han tok seg i det og ris tet på ho det. Trakk på skuld re ne og tok et skritt inn i hei sen. Kom, hør te han og brå stan set. Hva? Han ryg get og stir ret bortover kor ri do ren. Hanne var der ikke lenger. Men dø ren sto åpen, så han, yt ter dø ren in vi ter te ham inn, og han var sik ker på at han ikke had de hørt feil. Ha en god dag, mum let han til nabo man nen og gikk nølende, nes ten engs te lig, mot Hannes lei lig het. *** Sym bolsk nok lå lo ka le ne til Is lamsk Sam ar beids råd i Norge, ISAN, som nær mes te nabo til den ame ri kans ke lu thers ke kir ke på Frogner. I et av Os los bes te strøk had de den sta dig stør re og mer inn fly tel ses ri ke or ga ni sa sjo nen kjøpt to lei lig he ter i Gimle ter ras se og slått dem sammen til et im po ne ren de kon tor. Nabopro tes ter og po li tisk ba lu ba had de gjort pro ses sen krong le te og lang va rig, men en tid etter inn vi el sen var de fles te na bo ene for nøy de. En frue to eta sjer over kon to ret ble in ter vju et av NRK i for bin del se med ISANs fem års ju bi le um. Hun var syn lig til freds over at det ikke ble la get mat i lo ka le ne, slik hun på for hånd hadde fryk tet. Or ga ni sa sjo nen had de dessuten på kos tet en til trengt opp gra de ring av fel les are a le ne. Den åtti år gam le da men had de også på pekt at hennes mus li mer var rik tig pene i tøy et. Ingen av dem så ut som denne mul la Krekar, verken tur ban eller kjort ler had de gjort sitt inn tog i den re spek tab le by går den. 14

15 offline Dia go nalt over krys set lå den ame ri kans ke kir ken, som fra fug le per spek tiv så ut som en lub ben pot te plan te. Den var i ho ved sak byg get i be tong. Ska de ne etter den vold som me eksplo sjo nen vil le blant annet derfor vise seg be gren set. By går den der ISAN holdt til, gikk det ver re med. Den gam le da men også. Det var tid lig på da gen. Til da had de den vært som alle andre. Mor ge nen had de kom met med uvars let un der kjølt regn og kaos i tra fik ken. I en kel te bloms ter bed had de over mo di ge pås ke lil jer da gen før åp net an sik tet for å sjek ke tem pe ra tu ren; nå hang de med ho det og ang ret. I et ter tid, da hele om rå det ble gjen nom søkt og fle re hundre vit ner skul le bli nødt til å for tel le hva de had de sett, og hvor de had de vært, vis te det seg at én de talj likevel had de vært uvan lig for det fa sjo nab le om rå det. En ung mann i det de alle kal te «tra di sjo nel le is lams ke klær», had de nær met seg ISANs lo ka ler. Han bar på en ves ke. Ves ken ble sta dig stør re etter som da ge ne gikk etter eks plo sjo nen. Klær ne sta dig mer ek sen tris ke. Noen men te han bar tur ban, andre men te at de had de skim tet noe som kun ne vært et ma skin ge vær un der de løse ge van te ne. En kel te men te at det drei de seg om to slike skik kel ser, og tre vit ner på be rop te seg å ha sett en hel gjeng med slike frem me de fug ler i mi nut te ne før det smalt. Det var van ske lig å vite. Bom ben var så kraf tig at ar bei det med å brin ge de dø des iden ti tet på det rene ble alt annet enn en kelt. Likevel, og på grunn lag av all den in for ma sjo nen som raskt ble hen tet inn fra på rø ren de til by går dens be bo e re og ISANs mange med lem mer som ikke var til ste de da det smalt, kun ne po li ti et gå ut med et om trent lig an tall døde samme kveld. Eller sav ne de, som de mer kor rekt kal te de fles te av dem. I ISANs lo ka ler had de det be fun net seg seksten men nes ker det ikke lenger kun ne gjø res rede for. Et uhel dig post bud var også blitt borte. Av na bo ene i lei lig he te ne over ISANs kon to rer var bare den 15

16 anne holt gam le da men hjemme. Hun ble fun net med alle kropps de ler fes tet til tor so en, men med brys tet gjen nom bo ret av utal li ge glassplin ter og med et dør hånd tak fire cen ti me ter inn i tin nin gen. Tre fot gjenge re i Gimle ter ras se og to i Fritzners gate var også drept, men var gjen kjen ne li ge nok til å få en ver dig be gra vel se noen da ger se ne re. Den ene av dem var en lo kalt an satt i den tsjek kis ke am bas sa den nedi ga ten; hun had de vært på vei til en altfor tid lig lunsj av ta le. I til legg til de antagelig treogtyve døds of re ne vil le de fore løpi ge tal le ne vise åtte mer eller mind re al vor lig så re de. Blant dem den ame ri kans ke pas to ren fra kir ken rett over vei en, som hadde vært ute med sin ko nes lil le Jack Russel-valp. Hun den døde mo men tant, pas to ren fikk en an sikts ska de som vil le kos te ham gjen tat te plas tis ke ope ra sjo ner. De fær res te skul le de nær mes te da ge ne være syn der lig opp tatt av de ma te ri el le ska de ne, men de vil le se ne re vise seg å være for mi dab le. Bom ben gikk av klok ken 10.57, tirs dag den 8. ap ril *** Hanne Wilhelmsen kik ket på arm bånds uret, som vis te tre minutter på elleve. Hva i Hva faen var det? ut brøt Billy T. Han la hen de ne på det sto re sa long bor det i blak ket glass. Det dir ret fort satt. Et stort stue vin du mot Kru ses gate had de spruk ket i en dia go nal, skarp strek fra hjør ne til hjør ne. Ikke en gang til, hvisket Hanne og rul let bort til yt ter veggen der hun plas ser te seg ved si den av vin du et før hun for sik tig tit tet ut. Det kan da ikke En bom be? Nei Billy T. reis te seg fra den dype so fa en mens han fik let med mo bil te le fo nen. 16

17 offline Står in gen ting på VG-nett, mum let han og gikk prø ven de mot vin du et. Internett er kjapt, sa Hanne syr lig. Men kanskje ikke så lyn raskt. En gass eks plo sjon? En ulyk ke? Hanne rul let tilbake til glass bor det og grep en fjern kon troll. En gi gan tisk, svakt buet flat skjerm kom til syne bak et pa nel som lyd løst trakk seg opp og inn i veg gen. Etter noen se kun der kom Twitters lett gjen kjen ne li ge nett si de til syne. Twitter? Er Er du på Twitter, Hanne? Ano nymt egg hode, bare. Ingen føl ge re. Føl ger Tvit rer aldri selv. Men det er det kjap pes te me di et i ver den, og i stun der som det te Se. Hun pek te med fjern kon trol len. De tre sis te twee te ne i fee den hand let om smel let. Hanne tryk ket refresh. Syv mel din ger. Enda et tas te trykk. Elleve meldinger. Hun be gyn te å scrolle. En hash tag duk ket raskt opp, og hun før te pe ke ren mot #osloexpl for å få vite mer. Der, sa hun og lot hån den med fjern kon trol len lang somt fal le mot lå ret. I hel ve te hel ler. Billy T. strøk seg over ho det med begge hen der. Faen, sa han lavt. ISANs lo ka ler. Krys set Fritzners gate og Gimle ter ras se. En eller annen for ban na tem pel rid der igjen? Hanne svar te ikke, hun var opp tatt med å lese de sta dig fle re mel din ge ne. Mange av dem vir ket tem me lig for vir ret. Noen hevdet at det drei de seg om et mis lyk ket an grep på den ame ri kans ke kir ken. En kel te mel din ger var på et språk hun men te måt te være tsjek kisk, da hun kom på at lan dets am bas sa de lå like i nær he ten av ISANs kon to rer. Og akkurat ISAN bur de jo ikke skrem me noen, fort sat te Billy T. Er ikke det de nors kes te mus li me ne, da? Som ikke vir ker sær lig mus lims ke i det hele tatt, spør du meg. De vil sam ar bei de 17

18 anne holt med alt og alle og snak ker norsk bed re enn meg, har jeg inn trykk av. Kvin ne lig nest le der. Null hi jab. I gam le da ger vil le du løpt dit, over hør te Hanne ham og slo over til NRK. Løpt? Det er noen få hundre me ter herfra til Gimle ter ras se. Du vil kun ne være der før po li ti et. Før sy ke bi le ne. Jeg job ber ikke i po li ti et lenger. Trod de du i hvert fall had de fulgt med såpass. Billy T. Stem men vir ket opp gitt, og hun vend te sto len mot ham. NRK had de fore lø pig in gen ting å by på, de send te en re pri se av Norge Rundt. Det smel let var kraf tig. Noen kan være ska det. Had de det ikke vært for at jeg fak tisk sit ter fast låst i denne sto len, vil le jeg allerede ha vært halv veis. Folk tren ger hjelp der borte. Han stir ret på henne. Øy ne ne smal net, og han bet i en tørr hud fil le på un der lep pen. Kom tilbake hit se ne re, sa hun ro lig. Vi kan snak ke sammen da. Jeg lo ver å slip pe deg inn. Billy T. var allerede ved dø ren. Han tok trap pe ne og var and pus ten før han var ute på ga ten. *** Idet Billy T. krys set Bygdøy allé ved Gabels gate, i sikksakk mellom bi ler som knapt kom noen vei i ka oset som had de opp stått etter eks plo sjo nen, had de han ikke mer pust igjen. Han slo mot vil lig av på far ten. Tungen smak te tørt og me tal lisk, og det stakk i lunge ne. Han had de dessuten kraf tig hold og grep seg til si den. Det had de i alle fall vært van ske lig å løpe vi de re på det bre de for tau et. Selv om tirs dag ikke var den trav les te hand le da gen, had de både 18

19 offline kun der og bu tikk an sat te strøm met ut av for ret nin ge ne og fylt opp for tau ene. Sjå fø rer kom nø len de ut av de stil le stå en de bi le ne. To taxi sjå fø rer krang let høy lytt midt i ga ten, men ellers syn tes alle full sten dig for vir ret. Det var ingen som rik tig viss te hvor de skul le. De fles te så mot him me len gjennom de fort satt nokså vinternakne hes te kas tan je ne langs for tau et, som om de trod de det drei de seg om et sprengt fly. En eld re kvin ne gråt og fikk kei te te trøst av en mid del ald ren de mann i dress som kik ket på klok ken hvert femte se kund. Ly den av si re ner ble sta dig ster ke re. Billy T. ang ret allerede. Han had de in gen ting på åste det å gjø re. Det var bare snakk om mi nut ter før både po li ti, hel se per so nell og brann bi ler vil le være på plass utenfor ISANs lo ka ler, tra fikkaoset til tross. De vil le ha mer enn nok å gjø re med å hol de folk unna ste det, om ikke også han skul le tren ge seg på. Han var for sent ute. Han var unyt tig, slik han had de vært i mange år. Nes ten umer ke lig slak ket han på far ten. En ung mann has tet mot ham på for tau et, tett inntil den bru ne tegl steins går den. Han var mør ke re i hu den enn nord menn flest, og un der den slit te, åpne all værs jak ken bar han en mi li tær grønn kjor tel. Bukse ne var vide over skit ne jog ge sko. Den ene lis sen had de løs net. Skjeg get hans var kort og utrim met i kan te ne, det voks te altfor langt opp mot kinnbena, og dessuten nedover hal sen. Han var den enes te i hele Bygdøy allé som be ve get seg bort fra eks plo sjo nen. Det var nes ten fem år si den Billy T. slut tet i po li ti et. Antagelig had de han ikke hatt noe valg. I ste det for å av ven te av gjø rel sen på de tre di sip li nær sa ke ne han had de på dratt seg i lø pet av bare de sis te fire må ne de ne i kar rie ren, had de han le vert sin oppsigel se i juni 2009 og gått sin vei. Det tok seg tross alt bed re ut for fremtidige ar beids gi ve re at han sa opp selv. 19

20 anne holt Pro ble met var at han aldri rik tig had de slut tet. Kjapt vur der te han av stan den til den unge man nen. Han lot øy ne ne løpe 180 gra der fra side til side, og før den andre had de tatt enda et skritt, viss te Billy T. nøy ak tig hvor mange men nes ker som sto på det bre de for tau et. Hvilke bi ler som ulov lig had de fler ret opp på for tau et mellom kas tan je trær ne og par kert, hvilke som sto fast i tra fik ken. Han had de be reg net fart og fremtidig plas se ring på alle po ten si elt be ve ge li ge ele men ter hundre me ter foran seg. Uten å be hø ve å ten ke seg om tok han et langt skritt fremover til venst re. Hei, du! Man nen stir ret på ham. Han var kanskje åtte me ter unna nå, på si den av en bar ne vogn skjø vet av en mor som had de stan set for å høre på en grup pe eld re kvin ner som før te en høy lytt samta le som brått stil net. Du, ja! Billy T. gikk be stemt mot ung gut ten og gjor de seg klar til å sper re ham av om han be gyn te å løpe. Meg? Den unge man nen stan set og slo seg lett på brys tet. Er det meg du me ner? Ja. Hvor skal du? Hva skal Men Shazad? Er det deg? Man nen flak ket med blik ket. Billy T. var kom met helt bort til ham nå. Sta dig fle re av men nes ke ne rundt dem var blitt oppmerk som me på dem. Jeg tror jeg må kom me meg vi de re, sa Shazad an strengt. Hvor skal du? Hjem. Tror ikke akkurat det te er ste det for meg, liksom. For å være ær lig, be gyn te Billy T. lav mælt, så tror jeg du bur de hol de deg tett til meg akkurat nå. Kom. Han la ar men om de sma le skuld re ne til ung gut ten, som antagelig var en kvart me ter la ve re enn ham. Be stemt vend te 20

21 offline han grup pen med kvin ner ryg gen og be gyn te å gå tilbake mot Gabels gate. Tra fikk ly se ne var gått over til å blin ke gult, som om de had de ka pi tu lert for den ure gjer li ge tra fik ken. Han der bør po li ti et ta seg av, rop te en mann i designerjeans og trang skinn jak ke. Hei! Du der! De jæv le ne har sprengt hal ve Frogner i luf ta! I høy re øye krok så Billy T. at tre menn kom raskt mot ham fra si den. De had de kom met ut av fo to bu tik ken på hjør net, den ene med et kamerastativ i høy re hånd. Stopp! skrek skinn jak ken og sat te opp far ten. Lar men fra si re ner be gyn te å bli over dø ven de. Fra mot satt side av ga ten opp fat tet Billy T. to uni for mer te mo tor syk ler og viss te ikke umid del bart om han var let tet eller skremt. Shazad, som til nå had de tryk ket seg sta dig tet te re inntil ham, rev seg løs ved brått å stop pe, vri seg rundt og duk ke un der Billy T.s arm. Idet den før s te av mo tor syk le ne nåd de frem til fot gjen ger fel tet og ak se le rer te da en femti me ter lang løy pe mellom bi le ne åpenbar te seg, var Shazad allerede på sprang. Po li ti man nen for søk te å vren ge syk ke len unna. Den tun ge to hju lin gen skren set, vel tet og fort sat te rett fremover på si den. Billy T. sto helt stil le. Sa in gen ting. Rop te ikke. Det gjor de ingen. I et le ven av sta dig nær me re si re ner traf syk ke lens for hjul Shazads leg ger rett over ank le ne. De ble begge bruk ket tvert av, før krop pen ble slengt opp i et rund kast som end te fire me ter unna, på pan se ret av en BMW X5. De tre men ne ne fra fo to bu tik ken trakk seg baklengs mot for tau et. Po li ti man nen på den ha va rer te syk ke len fikk hjelp av sin kol le ga, som lyn raskt had de par kert sin egen og styr tet til. Billy T. gikk lang somt mot BMW-en. Shazads kropp lå på ma gen, med ar me ne ut, som om han vil le om fav ne pan se ret. Blik ket var likevel stivt fes tet på noe der oppe i him me len. Føt te ne hang knapt fast i leg ge ne og sprik te 21

22 anne holt i gro tes ke vink ler. En kvin ne, sterkt over vek tig og med stål grått hår, kom lø pen de med kor te skritt og allerede pi pen de ån de drett. Jeg er lege, skrek hun og pufet til alle i sin vei. Jeg er lege! Tre me ter fra bi len brå stan set hun. Billy T. vil le aller helst vendt li kets hode tilbake på plass. Han åp net mun nen og trakk pus ten dypt. Dro tom mel og pe ke fin ger over munn vi ke ne og mum let noe ingen hør te. Billy T., sa noen. Hva gjør du her? Den sist an kom ne po li ti man nen had de løf tet vi si ret på hjelmen. Kol le ga en hans satt på bak ken et styk ke unna, med knær ne opp og hjel men i kors ryg gen som støt te. Han gjor de gri ma ser, men så ut til å ha kom met greit fra ulyk ken. Gundersen, nik ket Billy T. gjen kjen nen de uten å rek ke frem hån den. Hva skjed de? Hvem faen er Hva har vi her? Po li ti man nen pek te på en ut bu ling un der kjor te len. Her har vi Shazad Beheshdi. Hva? Jeg men te mer det te her. Po li ti be tjent Gundersen grep en flik av kjor te len. Den had de hengt seg fast i gli de lå sen på all værs jak ken, og han måt te ta av seg hans ke ne og bru ke begge hen der for å få den løs. Bur de vel ikke klus se for mye, sa Billy T. lavt. Kanskje sik re noen foto først, hva? Hva er det te? Gundersen dro en plast le ke frem fra de vide ge van te ne. Darth Va der, svar te han selv og grans ket fi gu ren nær me re. Det var da også noe. En jæv la leke! Den var kanskje femogtredve cen ti me ter høy og vir ket for seggjort. Kon troll pa ne let på brys tet var na tur tro ned til hver min ste de talj, og da Billy T. len te seg fremover for å se bed re, men te han å kun ne fast slå at bry ter ne kun ne slås av og på. I den høy re ar men holdt Darth Va der et lys sverd. Det var bruk ket. 22

23 offline Hva er det som har skjedd? spur te Billy T. uten å ta øy ne ne fra fi gu ren. Det vet du bed re enn meg. Var det så at du kjen ner denne fy ren? Hvorfor sprang han Jeg me ner der borte. Gimle ter ras se. En eks plo sjon. Svæ re greier. I ISANs lo ka ler, sies det. Det er ganske kao tisk, det hele. Kan du Han bet seg selv av før han plut se lig rak te Darth Va der mot Billy T. Krogvold der borte er sik kert litt om tum let. Han nik ket mot kol le ga en, som had de reist seg fra as fal ten og så ut til å kjen ne var somt etter om alle knok ler var hele. Men han kan ta seg av denne sa ken her. Kun ne du hjel pe ham? Jeg bør kom me meg vi de re. Det ser ut som det bren ner der borte, i dob bel for stand. Han nik ket vestover. Billy T. tok nø len de imot fi gu ren. Det er vel ikke stort jeg kan gjø re. Jeg har ikke sam band, og det bør vel til kal les Po li ti be tjent Gundersen hør te ham ikke lenger. Han satt allerede over skrevs på mo tor syk ke len, og bjefet en kort ord re til Krogvold før han star tet mo to ren. Billy T. stir ret fort satt på den mør ke fi gu ren. Det var ingen leke, viss te han. Det var en samlergjenstand, og den ville vært ver di full om ikke det røde lys sver det var ødelagt. I sin tid, for mange år si den, had de han kjøpt en ma ken. I samme po si tur. De samme bry ter ne på bryst pa ne let. Nøy ak tig den samme sorte kap pen, i et stivt, me tall ak tig stof som fikk den til å hen ge i bøl ger. Krogvold nær met seg. Billy T. vend te et øye blikk ryg gen til ham. Don ge ri jak ken var for trang, han måt te skafe seg en ny, men han klar te likevel å pres se fi gu ren opp i arm hu len un der teddyfôret. 23

24 anne holt Uten å hil se, uten å ven te, uten å snak ke til noen be gyn te han ro lig å gå. Bak seg kun ne han høre po li ti man nen kom man de re folk til å hol de stør re av stand. Det spra ket i ra dio sam ban det da han til kal te am bu lan se og annen as si stan se, og Billy T. sat te opp far ten. Først da han had de kom met til Frognerveien, akkurat der Kru ses gate be gyn te, stan set han. For sik tig dro han frem fi gu ren. Han had de gått med ar men i hof te fes te hele vei en for ikke å ska de den mer enn nød ven dig, og bort sett fra det bruk ne lys sver det var den like hel. Hjel men kun ne tas av, kon sta ter te Billy T. Akkurat som på den Darth Va der-fi gu ren han selv had de kjøpt en gang i ti den. Tungen prik ket ube ha ge lig da han ikke lenger kun ne ut set te det og vend te fi gu ren opp ned. Billy T. for søk te å svel ge, men ble brått kvalm. Et navn var ris set inn un der sok ke len. Med barns li ge bok sta ver teg net med en neg le saks; Billy T. kun ne hus ke hvor for ban net han ble over at den ver di ful le samler gjenstanden var tatt ut av ori gi nal pak nin gen og øde lagt av en gutt un ge som had de fått streng be skjed om at den altfor fine ga ven skul le stå på en hyl le og bli sett på. Linus Bakken, sto det, med vak len de skrift. Billy T. stakk Darth Va der tilbake un der ar men. Han løf tet blik ket og snud de seg mot vest. En fet, svart søy le steg mot himme len før den blan det seg med et sta dig la ve re sky dek ke. *** Te ly set var brent ned, og den sma le sot stri men som snirk let seg mot ta ket, fikk Hanne Wilhelmsen til å lene seg frem og klem me to fing re rundt den osen de ve ken. Du er vel dig sein, sa hun til Billy T. 24

25 offline Ja. Te? En øl? In gen ting, takk. Jeg har denne. Han vif tet dvaskt med en flas ke Cola Light og lot seg fal le ned i en le ne stol. TV-en sto stumt på. Hanne slapp ikke skjer men med øy ne ne. Bil de ne fra Gimle ter ras se var gru opp vek ken de. Selv om pres sen åpen bart had de blitt ja get lenger unna etter som po li ti et fikk or ga ni sert seg rundt eksplosjonsstedet, duk ket det sta dig opp nye snut ter tatt med smart te le fon i de lan ge mi nut te ne da alt had de vært kaos. Mange for bi pas se ren de had de kom met seg så tett på ISANs lo ka ler at lik og kropps de ler måt te slad des før opp ta ke ne ble kring kas tet. Fikk du gjort noe? spur te hun. Hva? Der. Hun nik ket mot skjer men. Nei. Jeg kom aldri så langt. Han ris tet på ho det og så seg rundt i den ge dig ne stu en, så ny oppus set at det steg en duft av nytt tre verk fra gul vet. Litt av en kåk, mum let han. Jeg hus ket at den var fin, men nå er den enda flot te re. Nefis har pen ger, men hva kos tet det te egent lig? Hanne grep fjern kon trol len. Ly den strøm met brått ut fra lydplan ken som løp un der hele TV-ens bred de. Sen din gen var satt over til stu dio, der has tig inn kal te eks per ter på alt fra bom ber til eks tre mis me sto al vor lig rundt en halv må ne for met skran ke. Hanne smat tet opp gitt da hun opp da get at Kari Thue også var in vi tert, som enes te kvin ne i pa ne let. Hu der er pa ra noid, sa Billy T. og åp net flas ken, som fres te his sig. Spik spen na gæ ren. Sån ne folk skal få vann på møl la dersom det vir ke lig vi ser seg at det er mus li mer som har gått løs 25

26 anne holt på sine egne. Det er i hvert fall det som er teo ri en, skjøn ner jeg. Stak kars jæv ler. De får alltid skyl da. For ri ge gang, da re gje ringen og AUF fikk svi, trod de alle det var dem inntil han pa te tis ke vestkantklysa ble iden ti fi sert. Nå, når an gre pet ram met mus limer, får de pinadø også skyl da. Hanne svar te ikke. Hun had de hatt den tvil som me gle den av å til brin ge noen dra ma tis ke da ger på Finse i Kari Thues fa na tisk anti is lams ke sel skap syv år tid li ge re. To get de begge var med på, spo ret av ved tun ne len gjennom Finsenut. To men nes ker ble myr det mens de alle satt vær fast i iso lat på ho tel let 1222, og Hannes an ti pa ti mot den ves le krå ka had de vært så sterk at hun innledningsvis og ganske feil ak tig had de mis tenkt henne for å stå bak dra pe ne. Ingen vet noe ennå, sa hun. De bare spe ku le rer. Det gjor de de for ri ge gang også, de før s te ti me ne, og det er alltid dumt. Det vet du godt. Hol de alle mu lig he ter åpne, vet du. Aldri låse seg i noen teo ri er. Det var derfor vi var så uover vin ne li ge, du og jeg. Hun smil te til ham, for før s te gang på over elleve år. Ikke bredt, ikke engang sær lig venn lig. Men hun smil te. Han flir te tilbake. Det var ti der. Hun nik ket kort, og smi let for svant. Du treng te hjelp, sa du. Noe med Linus. Jeg be gri per ikke hvordan jeg skal kun ne hjel pe deg med noe som helst, med mind re du tren ger pen ger. Ikke at jeg har så mye, men jeg kan snak ke med Nefis. Hun har, som du nettopp gjor de et stort nummer av, plen ty. Øy ne ne hans smal net, og han kor ket flas ken med ilt re bevegel ser. Hva faen tar du meg for? Jeg kom mer vel ikke dras sen de her og yd my ker meg for gud og hver mann Co la flas ken pek te mot na bo lei lig he ten. og skal be deg om pen ger! Eller enda ver re, be kona di om pen ger! 26

27 offline Hun trakk li ke gyl dig på skuld re ne. Igjen dem pet hun ly den på TV-en, men uten å slå den helt av. Billy T. stir ret på henne som om han let te etter noe, der hun i ste det for å se på ham lot til å føl ge med på sen din gen. Det var ikke bare han som had de for and ret seg med åre ne. Hannes hår var grå net, sær lig ved tin nin ge ne. Det var skul derlangt, med en skjev lugg som sta dig falt ned over det ene øyet. Før den skjeb ne svang re rom juls da gen i 2002, da hun stor met en hyt te i Nordmarka og ble skutt av en utro po li ti mann, had de hun be gynt å sli te med vek ten. Nå var hun slank, nes ten ma ger. Ne se ryg gen vir ket skar pe re enn før, og kinnbena høy ere. Hende ne var se ne te og sma le, med blod årer som teg net seg ty de lig og mør ke blått un der den tyn ne hu den. De døde bena så ut som pipe stil ker. Selv øy ne ne var for and ret, men te han. De var fort satt is blå, med den samme mar kan te, sorte rin gen rundt iris. Det hvi te i øyet var fort satt like kritt hvitt, al de ren til tross. Billy T. kun ne ikke helt få tak i hva som var an ner le des. Ikke før hun plut se lig stir ret rett på ham og spur te: Ok. Om du ikke skal tig ge pen ger, hva gjel der det da? Han frøs til. De had de vært stu die ka me ra ter og kol le gaer, Hanne Wilhelmsen og Billy T. De had de vært ven ner, mer enn ven ner og på et tids punkt nes ten kjæ res ter. En natt had de hun kom met ham nær me re enn noe annet men nes ke had de mak tet. Hun had de ofte av vist ham. Så ret ham. Luk ket seg, løpt sin vei, og dre vet ham til van vidd med taus het og hem me lig hets krem me ri. Men aldri had de hun møtt ham med kul de. Aldri had de hun hå net ham slik. Han slo blik ket ned. Hva skjed de egent lig med deg? spur te han da han var sikker på at stem men bar. 27

28 anne holt Meg? Ble skutt. Ødela ryggen. Slutta i politiet. Water under the bridge. Jeg be gri per det bare ikke. Etter alle de åre ne. Alt vi had de. Så bare Han for søk te å knip se med fing re ne, men fikk det ikke helt til. Vips, sa han i ste det. Vips, så var jeg bare ute av li vet ditt. Uten for kla ring. Uten så mye som en be brei del se for et eller annet, noe som kanskje had de gjort det litt enk le re å Billy T.! Stem men var så skarp at mun nen hans smalt igjen. Du nevn te at du had de et pro blem med Linus, sa hun uten å ta øy ne ne fra TV-skjer men. Jeg fore slår at du for tel ler meg hva det er. Så kan jeg kon klu de re med det opp lag te: Jeg kan ikke hjel pe. Så kan du gå igjen. Egent lig vil jeg gjerne føl ge med på denne sen din gen. De kommer til å sende døgnet rundt. Masse repriser. Jo da. Det er noe galt med Linus. Hanne grep et par briller og satte dem på nesen. Fortsatte å se på TV noen se kun der før hun vend te seg mot ham og stir ret på ham over glassene. Er han syk? spur te hun. Nei. Hvor gam mel er han blitt? Tjue en? To. Tjueto. Og han har det ikke bra? Nei. Jo Det er kanskje det som er pro ble met. Han vil nok sva re at han har det bed re enn noen gang. Om han i det hele tatt vil le svart deg. Til meg har han knapt sagt et ord på et halvt år. Hva dri ver han med? Han tar vi de re gå en de om igjen. Som pri va tist. Han kom seg aldri igjennom sko len den gang han bur de ha gjort det. Bare rota rundt. 28

29 offline Fant Iris seg i den slags? Grete. Det er Grete som er mo ren til Linus. Fem barn med fem for skjel li ge kvin ner, Billy T. Du kan knapt be brei de meg for ikke helt å hus ke dem fra hverandre etter alle dis se åre ne. Seks, mum let han. Seks? Un ger? Har du og Tone-Marit fått en til? Nei. Jenny er den enes te jeg har med henne. Tone-Marit og jeg flyt tet fra hverandre som me ren etter at du ble Han nik ket mot rul le sto len. Niclas har jeg med en annen. Igjen men te han å se an tyd nin gen av et smil. I alle fall ris tet hun svakt på ho det. Jeg hus ker Linus, sa hun etter en pau se, og uten å spør re ham hvem han had de fått sitt sjette barn med. Han var en fin, li ten gutt. Jeg ser ikke helt pro ble met i at han skik ker seg vel. Å ta sko len om igjen for å bøte på Han er blitt en annen, Hanne. Folk for and rer seg. Sær lig i den al de ren. Ikke sånn som Klok ken er allerede halv elleve, Billy T. Da bom ben gikk av, sa jeg at du kun ne kom me tilbake se ne re. Ikke i natt. Det te er natt for meg. Og ut fra det du har for talt, er det ikke bare lite jeg kan gjø re for Linus. Det vir ker som om han ikke tren ger hjelp i det hele tatt. Hva sier gut ten selv? Som sagt er han svært lite ta le trengt. Linus, Hanne! Hus ker du hvordan han plap ret i vei? Ustop pe lig, han Hammo! En slank jent un ge, høy for sine ti år, sto i dør åp nin gen. Jeg får ikke sove. Tror du det kom mer enda en eks plo sjon? Ida, sa Hanne. Kom hit. 29

30 anne holt Bar net løp over gul vet på bare føt ter. Smi dig og kjapt krøp hun opp på Hannes fang. Hei, sa hun al vor lig og stir ret på Billy T. med de stør ste, bru nes te øy ne ne han had de sett. Jeg he ter Ida Wilhelmsen. Hei. Jeg he ter Billy T. Jeg er en venn av Billy T. og jeg job bet sammen i po li ti et for vel dig lenge si den, sa Hanne ro lig. Men nå skul le han akkurat til å gå. Hun kys set Ida på hå ret og strøk henne over kin net. Tror nes ten at du må prø ve å sove, ven nen. Det er sko le dag i mor gen. Det kom mer ingen ny eks plo sjon. Gå tilbake i sen gen, så kom mer jeg snart og sier nat ta en gang til. OK? Jent un gen pil te tilbake over stue gul vet og for svant inn over i lei lig he ten like raskt som hun had de duk ket opp. Billy T. men te å mer ke en duft som hang igjen etter henne; av barn og sen ge tøy og kanskje sjam po. Søt jen te, sa han. Ja. Hun lik ner på Nefis. Hel dig sånn. Hva var det hun kal te deg? Hammo? Hvorfor det? Og hvorfor har hun bare ditt et ter navn? Hanne dro genserermet ganske de mon stra tivt opp over armbånds uret. Du fin ner vei en ut selv, hva? Han reis te seg ikke. Hun vend te rul le sto len mot flat skjer men. Hvorfor kom du hit? spur te hun så lavt at han ikke var sikker på at han hør te rik tig. Som sagt, jeg er be kym ret for Linus, at han skal være innblan det i noe Nei, av brøt hun litt høy ere. Hvorfor kom du hit? Til akkurat meg? Etter alle dis se åre ne, hvorfor i all ver den kom mer du til akkurat meg for å få hjelp? 30

31 offline Billy T. reis te seg lang somt. Han pres set den halv tom me cola flas ken ned i jak ke lom men. Jeg tror Linus har ro tet seg inn i noe kri mi nelt, sa han fort og høyt, som i red sel for å bli av brutt på nytt. Jeg vil ikke gå til po li ti et. Har in gen ting å gå til dem med, for den saks skyld. Sam ti dig tren ger jeg hjelp til å ten ke. Til å re son ne re. Jeg tren ger hjelp fra en med po li ti er fa ring. Men som ikke job ber i po li ti et. Som ikke har noe med po li ti et å gjø re. Du har in gen ting med noen å gjø re i det hele tatt, så vidt jeg for står. Dessuten kjen te du Linus en gang. Den gang alt var Han trakk på skuld re ne. Whatever. Jeg er tem me lig des pe rat. Det vir ket som en god idé. Skjøn ner at jeg tok feil. Ja. Du tok feil. Han trakk på skuld re ne og be gyn te å gå mot hal len. Du tok feil, gjen tok hun, litt høy ere, og han stan set og snud de seg. Ja, svar te han ir ri tert. Du sier så. Ikke bare om at jeg kun ne hjel pe deg. Nei vel. Greit. Hør her, jeg skjøn ner at det te var en bom tur. Han slo opp gitt ut med ar me ne og så seg rundt i den sto re stu en. Faen hel ler, Hanne. Du har satt deg i det te fjon ge feng se let av eget valg. Du har brutt med alle de gam le ven ne ne. Du går knapt nok ut av denne lei lig he ten, etter det lil le jeg har hørt om deg på elleve år. Du job ber ikke. Du Feil. Feil? Ja. Jeg har be gynt å job be. Hva? Ut tryk ket hans gikk fra skep sis til van tro. Ja, gjen tok hun. Jeg har be gynt å job be igjen. 31

32 anne holt Du? Du var jo hjemme i for mid dag, og Hvor Hvor i all ver den job ber du? I po li ti et, svar te Hanne Wilhelmsen. Jeg er tilbake i oslopo li ti et, Billy T., og jeg kan ikke hjel pe deg. *** Po li ti mes ter i Oslo Silje Sørensen kas tet en tom boks suk ker fri Red Bull i pa pir bøt ten før hun gikk bort til vin du et og la pan nen mot glas set. Ån den teg net blaf av dugg på ru ten. Det var mørkt ute, og væ ret had de slått om til det enda ver re. Det ble van skeli ge re med åre ne, syn tes hun, å måt te ven te slik på vå ren. Ap ril var verst. Store, våte snø flak falt tett og var be gynt å dek ke den vår grå ple nen nedenfor Botsfengselet. Det er over mid natt, sa vi se po li ti mes te ren idet han kom inn på kon to ret hennes uten å ban ke på. En av oss kan i hvert fall gå hjem. Gå du. Jeg er fak tisk ikke det min ste trøtt. Takk som byr. Tenk te jeg i hvert fall skul le gi deg en oppsum me ring først. Silje Sørensen snud de seg. En av hennes tre vi se po li ti mest re og le der for kri mi nal av de lin gen Håkon Sand gjes pet lang trukkent uten å for sø ke å skju le det. Litt av en sak å få i fan get så kjapt, sa han og sper ret øy ne ne opp mens han ris tet kraf tig på ho det. Det er vel bare fire uker si den du til tråd te, hva? Fem, sa hun kort og gikk tilbake og sat te seg i kon tor stolen. Og ja. Litt av en sak. Fore lø pig bekreftete døds fall, be gyn te han med de mon strativt mes sen de stem me. Ti. I til legg kom mer tret ten sav ne de, an tatt døde. Et tall som fort satt kan sti ge, men det er lite tro lig. Dessuten 32

33 offline Det der fikk jeg vite for fle re ti mer si den, Håkon. Om du ikke har noe mer å mel de, er det greit at du går hjem. Muhammad Awad. Hva? Ting kan tyde på at det var en ung mann ved navn Muhammad Awad som sto bak bom ben. Han løf tet på rum pa og fis ket frem en snus boks fra høy re for lom me. Et jevnt for bruk had de av satt en per ma nent ring i dongeristofet. Uten at vi er blitt så vel dig mye klo ke re på hvem han er. Silje Sørensen len te seg fremover, la un der ar me ne på skri vebor det og fol det hen de ne. Hun sat te blik ket i ham uten å gjø re annet enn å heve øyenbrynene. Muhammad Awad, gjen tok Håkon og skjøv pri sen på plass med tun gen. Tjuetre år gam mel. Født her, av for eld re fra Sudan. Flykt nin ger. De kom til Norge i Da Muhammad kom til verden, had de for eld re ne nettopp blitt til delt bo lig i Groruddalen, der gut ten voks te opp med to eld re og tre yng re søs ken. Jen ter, alle sammen. Igjen gjes pet han så et ter tryk ke lig at tå re ne sprang. Han grep en kafe kopp fra skri ve bor det og kas tet et raskt blikk oppi den før han hel te i seg res te ne av rom tem pe rert kafe uten å gjø re en gri ma se. Flin ke jen ter. De to eld ste går på uni ver si te tet. De yng re skik ker seg også vel. Far dri ver en ben sin sta sjon på Furuset, mor er hjem me væ ren de. Fort satt sa po li ti mes te ren in gen ting. Muhammad var også en grei gutt, fort sat te Håkon Sand og mas ser te seg lang somt i nak ken med høy re hånd. Lenge. Tok vide re gå en de med re la tivt gode re sul ta ter. Det er fire år si den nå, og vi har ikke helt over sikt over hva han har gjort etter det. Annet enn at det er grunn til å tro at han har gått igjennom en ra di ka li se ring. 33

34 anne holt Su da ne re, er ikke de ofte krist ne? Eller hol der seg med en eller annen stammereligion? Silje, da. Nes ten 80 pro sent er mus li mer. Det er en is lamsk re pu blikk. Hva sier PST? De sier akkurat det jeg nå for tel ler deg. Vi had de flaks. Flaks? PST har hatt ham i kik ker ten. Så vidt. De har en li ten fil på fy ren, slik de be gyn ner å ha små og sto re fi ler på ganske mange av Muhammads type. Som er Po li ti mes te ren slo spør ren de ut med ar me ne. Hva me ner du? spur te Håkon Sand. Muhammads type. Hva er det, liksom? Han trakk lett på skuld re ne. Inn vand rer gutt. Får alle mu lig he ter i det te lan det. Blir likevel ra di ka li sert. Bi ter hån den de spi ser av, for å si det sånn. Ut fra det du for tel ler, er det vel for eld re ne hans som har gitt akkurat denne gut ten mat. Men fort sett. Som du vet, kom mer iden ti fi ka sjons ar bei det på åste det til å ta tid. Han spyt tet små snus korn på sin egen hånd bak før han ret tet ryg gen og fort sat te: Men de har fun net noe å gå på i mel lom ti den. Den ame rikans ke kjerka på skrå over vei en har over vå kings ka me ra er utendørs. To av dem vir ker ikke, dessverre. Men de har et akkurat her Uten å spør re snud de han en opp slått MacBook Pro på po li times te rens pult. Etter få se kun ders tas ting vend te han den tilbake og len te seg mot henne. Skjer men vis te et fly fo to over Frogner. Der, sa han og pek te på et punkt på kir kens nord li ge bue. Og som ved et mi ra kel ble det for øv rig hel ler ikke slått ut av 34

35 offline eks plo sjo nen. Det pe ker svakt vestover og opp fan ger tra fikk fra Gimle ter ras se vestfra og et styk ke oppover Fritzners gate. Pus sig byg ning, den kir ka. Ser ut som et ju le tre. Og der lig ger en 7-Ele ven, fort sat te Håkon Sand uan fek tet og pek te på en ad res se i Bygdøy allé. De har som kjent også ka me ra er. Den fore lø pi ge kryssjekken mellom opp ta ke ne fra begge ste der vi ser bare én gjen gan ger. Muhammad Awad, går jeg ut fra. Nettopp. Han er ob ser vert på 7-Ele ven klok ka ti over halv elleve. Et kvar ter etterpå, bare mi nut ter før eks plo sjo nen, spaserer han her Fin ge ren løp østover Gimle ter ras se og opp Fritzners gate. og her. Antagelig har han gått Thomas Heftyes gate fra Bygdøy allé. Den tu ren tar ikke et kvar ter. Fire fem mi nut ter, maks. Jo. Enig i det. Men han har i hvert fall vært i om rå det minut te ne før det smalt, og har ikke vært å fin ne si den. Når be gyn te vi å lete etter ham? I fem ti den i et ter mid dag. Fore lø pig har vi klart å hol de navnet, og for den del også mis tan ken, for oss selv. Det er vel bare et tids spørs mål før det kom mer ut, fa mi li en kom mer før eller si den til å for tel le noen at vi le ter in tenst etter gut ten. Så han skul le være en eller annen form for selv mordsbom ber, liksom? Slent re rundt på Frogner med en bom be un der ar men, stik ke innom 7-Ele ven etter en brus først, for så å spren ge ISAN og seg selv til him mels? Han kjøp te en flas ke vann. Da så. Silje Sørensen blås te opp kin ne ne og slapp luf ten lang somt ut igjen, før hun sper ret opp øy ne ne og før te pe ke fin ge ren under hvert av dem for å fjer ne mas ka ra hun var sik ker på had de be gynt å renne. 35

36 anne holt Det er det vi har, Silje. Inntil videre. Det er da noe. Det er tid lig i et ter forsk nin gen. Det er jæv la seint, det er det det er. Nå var det hun som gjes pet, med en munn hun for søk te å hol de luk ket og dessuten skjul te med en smal hånd der en stor dia mant glit ret i ly set fra skrivebordslampen. Hun len te seg deretter tilbake i sto len og luk ket øy ne ne. Hø rer han til noen grup pe? mum let hun. Ikke så vidt PST vet. Han har en eller annen løs for bin del se til Pro fe tens Ummah gjennom en barn doms ka me rat fra Furuset, men han er ikke re gist rert som noe slags full ver dig med lem, eller hvordan de nå or ga ni se rer seg. Pro fe tens Ummah, sa hun opp gitt. De folka er gær ne. Hvem «de folka»? Gi deg, Silje. Håkon Sand reis te seg fra sto len. Han la hen de ne mot korsryg gen og svai et lett bakover. Du er rett og slett litt for hår sår. Du bur de kjen ne meg godt nok etter alle dis se åre ne til å vite at jeg ikke er ra sist. Tvert imot har jeg i all be skje den het job bet ak tivt for å re krut te re andre et nis ke grup per enn oss blei kin ger til po li ti et, for eks em pel. Un ge ne mine har mange mus lims ke ven ner. Flot te un ger, flin ke på sko len og i fot ball og jeg vet faen ikke hva. De går ut og inn av hu set vårt. Skjerp deg. Jeg li ker ikke ut trykk som «de folka». Jeg me ner slas ke ne, Silje! Akkurat som jeg ikke li ker de jæv la nar ko lan ger ne, pedodritten, tjuvraddene og volds pø belen, uan sett hvor i ver den de kom mer fra. På samme måte lar jeg meg pro vo se re over unge menn som i ver dens sam men heng har vun net i lot to ved at for eld re ne deres fikk dem inn i Norge 36

37 offline og ga dem mu lig he ter de selv aldri har fått, for så å slen ge det hele i try net på oss med re li gi øst sva da, fa en skap og hat. Språket ditt kler ikke en vi se po li ti mes ter. Drit og dra. Det te gid der jeg ikke. Han tra vet mot dø ren og holdt på å snub le i kan ten på et tykt tep pe, som had de kos tet langt mer enn hva ofent li ge bud sjet ter til lot. Han brå stan set og send te et il tert blikk rundt i rom met, som om han først nå, fle re uker etter at Os los nye po li ti mes ter had de flyt tet inn i nest øver ste eta sje i Grønlandsleiret 44, la mer ke til at det var blitt et showroom for god smak. Har du kjøpt alt det te sjæl, eller? Ja. Han ris tet svakt på ho det. Noen har det godt, gitt. Ar ve pen ger og politimesterjobb. Po li ti mes ter. Til tross for at du tok mas te ren i retts vi ten skap for bare tre år si den. Jeg går hjem, om det er OK for deg. Kom mer tilbake om noen ti mer. Han så ikke på henne. Hvor lenge har vi kjent hverandre? spur te hun ryg gen hans. Hva? Du og jeg. Hvor lenge har vi kjent hverandre? Eh Femten år? Atten. Vi har kjent hverandre si den jeg be gyn te her som tje nes te kvin ne og du var be tjent som tok jus sen på si. Og vi har vært ven ner i mer enn elleve. Helt si den Hanne Wilhelmsen ble skutt, og du og Karen og Billy T. for søk te å trom me sammen en slags dug nad for å få hull på den mu ren hun sat te opp rundt seg selv. Ja vel. Vet du hvor mange gan ger du har gjort et po eng av at jeg tilfeldigvis er rik? Nei. Vi ses 37