Møteinnkalling. Flatanger Råd for eldre og funksjonshemmede. Utvalg: Møtested: Møterommet, PO-tunet Dato: Tidspunkt: 12:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Flatanger Råd for eldre og funksjonshemmede Møtested: Møterommet, PO-tunet Dato: Tidspunkt: 12:00 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker sin habilitet i enkeltsaker vurdert, melder dette så snart som mulig på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Mandat vedr. om og utbygging vedr. Flatanger pleie- og omsorgstun med tilhørende uteområder deles ut i møte Hermod Haagensen Leder Brita M. Fløan Øie sekretær

2 Sakliste Utvalgssaksnr PS 1/15 PS 2/15 PS 3/15 PS 4/15 Innhold Referatsaker Omsorgstrappen i Flatanger kommune Veileder og tjenestebeskrivelser med tildelingskriterier for tildeling av helse- og omsorgstjenester i Flatanger kommune Mandat vedr. om- og utbygging ved Flatanger pleie- og omsorgstun med tilhørende uteområder. Lukket

3 PS1/15Referatsaker

4 Flatanger kommune Helse og omsorg Flatanger Saksmappe: 2015/ Saksbehandler: Liv Ingeborg Brønstad Saksframlegg Omsorgstrappen i Flatanger kommune Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Hovedutvalg for oppvekst og omsorg 20/ Flatanger Råd for eldre og funksjonshemmede 2/ Flatanger Kommunestyre Rådmannens innstilling Flatanger kommune har som mål at innbyggerne skal kunne bo hjemme i egen bolig så lenge det er mulig. Den hjemmebaserte omsorgen skal prioriteres, og det skal satses på ulike forebyggende tiltak overfor innbyggerne. Flatanger kommune har som mål å ha en omsorgstrapp som ivaretar behovet for ett helhetlig pasient-/brukerforløp. Innenfor denne aksen har kommunen en rekke tjenestetilbud for å kunne møte innbyggernes behov for fremtidige pleie- og omsorgstjenester. Flatanger pleie- og omsorgstun sin rolle i fremtiden vil være å gi behandling, pleie og omsorg til de sykeste innbyggerne. Flatanger pleie- og omsorgstjeneste skal ha en bygningsmasse som ivaretar kravene til universell utforming. Bygningsmassen skal/bør omfatte varierte leilighets- og botilbud. Kommunestyret bør ha eget tema om omsorgstrappen til tema/behandling en gang i løpet av valgperioden. Behandling i Flatanger Hovedutvalg for oppvekst og omsorg Rådmannen endret sin innstilling til: Flatanger kommune har som mål at innbyggerne skal kunne bo hjemme i egen bolig så lenge det er mulig. Den hjemmebaserte omsorgen skal prioriteres, og det skal satses på ulike forebyggende tiltak overfor innbyggerne. Flatanger kommune har som mål å ha en omsorgstrapp som ivaretar behovet for ett helhetlig pasient-/brukerforløp. Innenfor denne aksen har kommunen en rekke tjenestetilbud for å kunne møte innbyggernes behov for fremtidige pleie- og omsorgstjenester. Flatanger pleie- og omsorgstun (sykeheimen) sin rolle i fremtiden vil være å gi behandling, pleie og omsorg til de med størst pleie- og omsorgsbehov. Flatanger pleie- og omsorgstjeneste skal ha en bygningsmasse samt uteområder som ivaretar kravene til universell utforming. Bygningsmassen skal/bør omfatte varierte leilighets- og botilbud.

5 Kommunestyret bør ha eget tema om omsorgstrappen til tema/behandling en gang i løpet av valgperioden. Endret innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak i Flatanger Hovedutvalg for oppvekst og omsorg Flatanger kommune har som mål at innbyggerne skal kunne bo hjemme i egen bolig så lenge det er mulig. Den hjemmebaserte omsorgen skal prioriteres, og det skal satses på ulike forebyggende tiltak overfor innbyggerne. Flatanger kommune har som mål å ha en omsorgstrapp som ivaretar behovet for ett helhetlig pasient-/brukerforløp. Innenfor denne aksen har kommunen en rekke tjenestetilbud for å kunne møte innbyggernes behov for fremtidige pleie- og omsorgstjenester. Flatanger pleie- og omsorgstun (sykeheimen) sin rolle i fremtiden vil være å gi behandling, pleie og omsorg til de med størst pleie- og omsorgsbehov. Flatanger pleie- og omsorgstjeneste skal ha en bygningsmasse samt uteområder som ivaretar kravene til universell utforming. Bygningsmassen skal/bør omfatte varierte leilighets- og botilbud. Kommunestyret bør ha eget tema om omsorgstrappen til tema/behandling en gang i løpet av valgperioden.

6 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Omsorgstrappen i Flatanger kommune Saksopplysninger Bakgrunnen for at denne saken kommer nå har sammenheng med de tilrådninger Flatanger kommune fikk gjennom RO-rapporten på å bli tydelig på innholdet i kommunens omsorgstrapp. Omsorgstrappen skal legge strategier/føringer for kommunale helse- og omsorgstjenester fram i tid. Detaljert innhold i de ulike tjenestene fremgår i egen sak om «Veileder og tjenestebeskrivelser med kriterier for tildeling av helse- og omsorgstjenester». Ressurssenter for omstilling i kommunene (RO), la frem ferdig rapport; Analyse av tjenesteområde pleie- og omsorg Flatanger kommune 16.mai I møte med ansatte, ledere, representanter for brukere m.v ble det fremmet mange interessante syn på hvordan tjenesten kan utvikle seg. Det fremgår av rapporten at det nå er viktig å tydeliggjøre tjenestetrappen; dvs hvordan tjenesten ideologisk skal innrettes. Deretter å gjennomføre det som blir bestemt inntil behovet for nye endringer oppstår. I dette arbeidet ligger også utformingen av fremtidig pleie- og omsorgstun. I sammendraget i rapporten fremgår det at kommunen prioriterer tjenesten høyt sammenlignet med utvalgte kommuner og KOSTRA-gruppe. RO vurderte at tjenesten har mange gode kvaliteter. Erfaringene RO har gjort seg er at det er bruken av sykeheimsplassene og alternativene til en sykeheimsplass som har betydning og ikke antallet plasser. Flatanger kommune har statistisk sett en høy sykehjems dekning. RO mener man ikke kan diskutere fremtidige behov for institusjonsplasser uten først å bestemme hva som skal være sykehjemmets funksjon i fremtiden. Gjennom arbeidet med veileder og tjenestebeskrivelser med tildelingskriterier for helse- og omsorgstjenester er denne prosessen iverksatt RO sier i sin rapport at dersom kommunen skal lykkes er det nødvendig å diskutere hva det betyr å ha en helhetlig pleie- og omsorgstjeneste og i dette hva som skal bli sykehjemmets rolle og funksjon fremover. I Omsorg 2020 regjeringens plan for omsorgsfeltet fremgår det blant annet at fremtidens helse- og omsorgstjenester skal utvikles sammen med pasienter, brukere og deres pårørende. Brukerne skal få større innflytelse over egen hverdag, gjennom mer valgfrihet og et større mangfold av tilbud. Målet er å skape en helse- og omsorgstjeneste som bidrar til at hver enkelt tjenestemottaker får ivaretatt sine grunnleggende behov, og får mulighet til å leve et aktivt og godt liv i fellesskap med andre. Pårørendes situasjon skal styrkes gjennom bedre tilbud om avlastning, støtte og faglig veiledning. For å sikre en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste i fremtiden er det behov for faglig omstilling med endret kompetanse, nye arbeidsmetoder og nye faglige tilnærminger. Faglig omstilling i tjenestene er blant annet knyttet til sterkere vektlegging av mestring, rehabilitering,

7 forebygging, tidlig innsats, aktivisering, nettverksarbeid, miljøarbeid, veiledning av pårørende og frivillige og til innføring av velferdsteknologi. Fremtidens sykehjem og omsorgsboliger må utformes ut fra de behov morgendagens brukere har. Det vil være brukere i alle aldersgrupper. Noen er inne til korttids- og rehabiliteringsopphold, noen skal tilbringe livets siste dager der med bistand fra helse- og omsorgstjenesten. Dette krever et mangfold av boformer. Moderne og godt utstyrte lokaler er også avgjørende for effektiv drift og et godt arbeidsmiljø for de som vil arbeide i denne sektoren. Regjeringen satser derfor mange milliarder på utbygging av nye og modernisering av gamle sykehjem og omsorgsboliger. I Omsorg 2020 fremgår det at de største endringene i de kommunale helse- og omsorgstjenestene de siste tiårene har skjedd i hjemmetjenestene, og at det er først og fremst hjemmesykepleien som vokser. De kommunale helse- og omsorgstjenestene har fått nye brukergrupper med mer faglig krevende og komplekse medisinske og psykososiale behov. Det er fortsatt ett stort gap mellom det tjenestetilbudet som gis i eget hjem og det som tilbys i institusjon, spesielt for de eldste aldersgruppene. Både kvalitets og ressursmessig ligger det et stort potensiale i en enda sterkere utbygging av hjemmetjenestene. De hjemmebaserte tjenestene møter ofte bruker og pårørende i tidlig fase av sykdomsutvikling, og kan bidra til at de kan leve og bo selvstendig og ha en aktiv og meningsfull hverdag i fellesskap med andre. En sterkere hjemmetjeneste kan også forebygge ytterligere funksjonssvikt og sykdomsutvikling og bidra til å utsette institusjonsinnleggelse eller gjøre institusjonsopphold unødvendig. Det er derfor behov for å øke satsing på hjemmetjenester og tidlig innsats. En av hovedutfordringene i fremtidens helse- og omsorgstjeneste er å oppnå mer forebygging av sykdom, funksjonssvikt og sosiale problemer. Å forebygge sykdom, skade og sosiale problemer inngår i kommunens sørge-for-ansvar. Dette skal blant annet skje ved opplysning, råd og veiledning. Forebygging skjer på ulike måter og i ulikt omfang i tjenesten. Det handler både om å forebygge sykdom, og sosiale problemer og å forebygge forverring hos personer med etablert sykdom og tjenestebehov. Dette kan oppnås ved en mer aktiv tilnærming til personer eller grupper som er i risikosonen for å utvikle sykdom eller redusere sitt funksjonsnivå eller som allerede har redusert funksjonsnivå. God opplæring, veiledning og støtte av brukere er i tillegg viktig for å unngå forverring og kunne mestre livet med sykdom. Det er et mål og styrke brukerens muligheter for opprettholdelse av funksjonsnivå så lenge som mulig. Derfor må rehabilitering og egenmestring være en naturlig del av all innsats i helse- og omsorgssektoren. Hverdagsrehabilitering kan være et av flere tiltak for å bidra til bedre helse og aktiv alderdom. For kommunene kan innføring av forebyggende samtale v/75 år og hverdagsrehabilitering bli viktig for utviklingen av nye forebyggende tjenester. I rundskriv IS-1/2015 Nasjonale mål og hovedprioriteringer for 2015 frem går det at kommunene har ansvar for og skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Målet er å forebygge mer, behandle tidligere og samhandler bedre. Pasienter og brukere skal få tidlig og god hjelp når de trenger det, nærmest mulig der de bor. Det er viktig at kommunen innretter seg på en best mulig måte i forhold til hjemmeboende med tanke på å greie seg i egen bolig lengst mulig. Vurdering Flatanger kommune er som kjent en «institusjonstung» kommune og andelen institusjonsplasser er høy sett i forhold til innbyggertall. Over år har Flatanger pleie- og omsorgstun tidligere slitt med kapasitetsutfordringer på institusjonsplassene. Denne situasjonen er nå helt snudd. RO-

8 rapporten er også tydelig på «at det er bruken av sykeheimsplassene og alternativene til en sykeheimsplass som har betydning og ikke antallet plasser». I møte med både Råd for eldre og funksjonshemmede og ansatte støttes det opp omkring den tenkning som her er foreslått med en tidligere forebyggende innsats og en styrking av de hjemmebaserte tjenestene. Pleie- og omsorgstjenesten bør satse mere målrettet på forebyggende tilnærming til innbyggerne med den intensjon å forebygge/utsette behov for tjenester fra kommunens hjelpeapparat. Her er det tenkt ut flere enkle ting som kommunen bør ha som en del av tiltakene i omsorgstrappen i en tidlig fase. For Flatanger kommune vil det i ett økonomisk perspektiv også være interessant å få redusert antall institusjonsplasser og samtidig satse på andre boformer og en dreining av ressursbruk inn mot de hjemmebaserte tjenestene. En kan ikke forvente at en slik dreining vil kunne gi umiddelbare resultater, men over år må det være ett overordnet mål å kunne ta ut gevinster på en slik dreining, uten at dette kan tallfestes på dette tidspunktet. Jo høyere opp i omsorgstrappen en kommer jo dyrere blir tjenesten å drifte for kommunen. For kommune vil det være viktig å føre en omsorgspolitikk som bygger opp under at innbyggerne skal kunne klare seg hjemme i egen bolig så lenge det går. Det å kunne ta i bruk velferdsteknologi må også være en del av kommunens beviste satsing gjennom omsorgstrappen. Dette er: Teknologi som kan bidra til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som teknologiskstøtte til pårørende og eller bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon. Teknologi kan forbygge risikofaktorer eller redusere konsekvenser av fall, ensomhet og kognitiv svikt. Disse tre representerer en vond sirkel med store konsekvenser for de som rammes og samfunnet for øvrig. Forebyggende tiltak som bidrar til å fjerne risikofaktorene eller redusere konsekvensene av fall, ensomhet og kognitiv svikt vil derfor være en god investering for framtida. (NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg) Med bakgrunn i avstandsutfordringer så vil velferdsteknologi være ett viktig utviklingsområde i årene som kommer. Hverdagsrehabilitering er et annet satsingsfelt som mange kommuner nå jobber med. Det grunnleggende menneskesynet bak hverdagsrehabilitering er at mennesker ønsker å være mest mulig selvhjulpne og mestre sin hverdag i størst mulig grad selv. Hverdagsrehabilitering vektlegger forebygging og tidlig intervensjon for å forhindre eller utsette omfattende pleiebehov. En av intensjonene er at intensiv støtte og trening i en avgrenset periode skal gi resultater på sikt. Hverdagsrehabilitering forener målene om god kvalitet for brukerne og en mer effektiv drift for kommunene. For å synliggjøre omsorgstrappen er det utarbeidet en enkel skisse som viser hvordan «trappen» er tenkt. Laveste omsorgsnivå finner vi brukers bolig. Høyeste omsorgsnivå i kommunal sammenheng er Flatanger pleie- og omsorgstun og da en langtidsplass. Mellom disse trinnene i trappen har da kommunen en rekke tjenestetilbud og botilbud. Som innbygger vil en kunne benytte ulike tjenestetilbud og «vandre» litt opp og ned.

9 Flatanger kommune er gjennom RO-rapporten utfordret på å skulle si noe om omsorgstrappen og innholdet i denne. Dette er ett førstegangsarbeid på synliggjøring, som må evalueres og justeres etter en stund etter hvert som en gjør seg erfaringer. Omsorgstrappen vil være med å gi retning på utarbeidelse av «Veileder og tjenestebeskrivelser med kriterier for tildeling av helseog omsorgstjenester i Flatanger kommune». Den vil også være retningsgivende for utarbeidelse av mandat til byggekomiteen med tanke på utbygging ved Flatanger pleie- og omsorgstun. Oppsummert vil omsorgstrappen i Flatanger kommune se slik ut: Hybel Aktivitetstilbud Avlastning/ Korttidsopphold/ Døgn-opphold Rehabilitering Flatanger pleie- og omsorgstun Akuttplass, KØHD IKS (NK, OK og FK) Spesialisthelsetjenesten K O S T N A D E R Omsorgsbolig Privat bolig Kommunale botilbud Betjenes av hjemmebasert omsorg (hjemmesykepleie, hjemmehjelp og praktisk bistand, BPA, omsorgslønn, Trygghetsalarm, støttekontakt, middagsombringing, hjelpemidler, TT-kort, ledsagerbevis, parkeringstillatelse, aktivitetstilbud/dagtilbud, Hverdagsrehabilitering, Forbyggende hjemmebesøk, velferdsteknologi Helhetlige pasientforløps tenking innenfor denne akse. < -> Betjenes av Flatanger pleie og omsorgstun HF Forslag til innstilling fremgår av møtebokark. Lauvsnes Rune Strøm Rådmann Liv Ingeborg Brønstad Helse- og omsorgssjef

10 Flatanger kommune Helse og omsorg Flatanger Saksmappe: 2015/ Saksbehandler: Liv Ingeborg Brønstad Saksframlegg Veileder og tjenestebeskrivelser med tildelingskriterier for tildeling av helseog omsorgstjenester i Flatanger kommune Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Hovedutvalg for oppvekst og omsorg 21/ Flatanger Arbeidsmiljøutvalg 3/ Flatanger Råd for eldre og funksjonshemmede 3/ Flatanger Kommunestyre Rådmannens innstilling 1) Tidligere serviceerklæringer vedtatt i Flatanger kommunestyre i sak 45/06 den oppheves. 2) Retningslinjer for tildeling av omsorgslønn vedtatt i sak 21/09 den oppheves. 3) Veileder og tjenestebeskrivelser m/tildelingskriterier for tildeling av helse- og omsorgstjenester i Flatanger kommune vedtas. 4) Rådmannen gis fullmakt til å foreta nødvendige administrative justeringer i tjenestebeskrivelsene. 5) Ved utarbeidelse av ytterligere tjenestebeskrivelser legges disse frem for politisk behandling i Hovedutvalg for oppvekst og omsorg. 6) Kommunestyret skal ha Veileder og tjenestebeskrivelser m/tildelingskriterier som tema og til rullering/revidering en gang i valgperioden Behandling i Flatanger Hovedutvalg for oppvekst og omsorg Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak i Flatanger Hovedutvalg for oppvekst og omsorg ) Tidligere serviceerklæringer vedtatt i Flatanger kommunestyre i sak 45/06 den oppheves. 8) Retningslinjer for tildeling av omsorgslønn vedtatt i sak 21/09 den oppheves. 9) Veileder og tjenestebeskrivelser m/tildelingskriterier for tildeling av helse- og omsorgstjenester i Flatanger kommune vedtas. 10) Rådmannen gis fullmakt til å foreta nødvendige administrative justeringer i tjenestebeskrivelsene.

11 11) Ved utarbeidelse av ytterligere tjenestebeskrivelser legges disse frem for politisk behandling i Hovedutvalg for oppvekst og omsorg. 12) Kommunestyret skal ha Veileder og tjenestebeskrivelser m/tildelingskriterier som tema og til rullering/revidering en gang i valgperioden

12 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Veileder og tjenestebeskrivelser med tildelingskriterier for tildeling av helse- og omsorgstjenester i Flatanger kommune Vedlegg: Veileder og tjenestebeskrivelser med kriterier for tildeling av helse- og omsorgstjenester i Flatanger kommune. Saksopplysninger Ressurssenter for omstilling i kommunene (RO), la frem ferdig rapport; Analyse av tjenesteområde pleie- og omsorg Flatanger kommune 16.mai I møte med ansatte, ledere, representanter for brukere m.v ble det fremmet mange interessante syn på hvordan tjenesten kan utvikle seg. Det fremgår av rapporten at det nå er viktig å tydeliggjøre tjenestetrappen; dvs hvordan tjenesten ideologisk skal innrettes. Deretter å gjennomføre det som blir bestemt inntil behovet for nye endringer oppstår. I dette arbeidet ligger også utformingen av fremtidig pleie- og omsorgstun. I sammendraget i rapporten fremgår det at kommunen prioriterer tjenesten høyt sammenlignet med utvalgte kommuner og KOSTRA-gruppe. RO vurderte at tjenesten har mange gode kvaliteter. Fra kap.7 i RO s rapport siteres: Fremtidig innretning (tjenestetrappen) må klargjøres. I hjemmetjenesten brukes mye av ressursene på relativt friske brukere med den konsekvens at terskelen for å sikte inn sykehjemmet som arena blir lavere. På sikt kan ressurser vris fra antall sykehjemsplasser og over til hjemmetjenesten. Sykehjemmets fremtidige rolle må tydeliggjøres. Ressursbruken i hjemmetjenesten bør vri fra de letteste brukerne og over til de med lavere funksjonsnivå. Dette vil trolig kunne lette presset på sykehjemsplasser, noe som igjen vil kunne medføre at korttidsplasser ikke bli belagt av langtidsbeboere. Arbeidsgruppen mente at for å få til dette må det til en tydeliggjøring av organisatoriske mål og hva som er godt nok tjenestenivå. Erfaringene RO har gjort seg er at det er bruken av sykeheimsplassene og alternativene til en sykeheimsplass som har betydning og ikke antallet plasser. Tjenestene som ytes av Flatanger kommune skal være i henhold til de myndighetskrav som til enhver tid er gitt i form av lover, forskrifter og retningslinjer. For å oppnå dette er kommunen avhengig av at tjenestene driftes effektivt både faglig og ressursmessig. I 2006 ble det i Flatanger kommune utarbeidet serviceerklæringer. En serviceerklæring er en skriftlig informasjon til brukeren som konkret beskriver innholdet i en tjeneste, vilkår tjenesten blir gitt på og måten tjenesten overleveres på. Slike erklæringer virker moralsk forpliktende for tjenesteyteren, men inneholder ikke bestemmelser om kompensasjon dersom brukeren ikke får den erklærte servicen. Denne tenkningen er nå moden for en revidering. Det må fremgå hva det enkelte tjenestetilbud omfatter. Pleie- og omsorgstjenesten har erfaringer på forhold som skulle vært tydeliggjort i

13 større grad med tanke på oppgaver og forventninger. Flatanger kommunen er nødt til å bli mer informativ og mere tydelig med tanke på sine tjenestetilbud. Kommunen kan ikke selv definere bort tjenester som er lagt til kommunen gjennom nasjonale føringer. RO er gjennom sin prosess ikke kjent med at Flatanger kommune har tjenester innenfor pleie- og omsorg som det er mulig å ta bort. Tilbakemeldingene som RO fikk gjennom sin prosess kan indikere at noen av pasientene som er innlagt på sykehjemmet kunne fått sitt tilbud på et annet nivå, og at det finnes et handlingsrom med en strammere tildelingspraksis innen hjemmetjenesten. Flatanger kommune har statistisk sett en høy sykehjems dekning. RO mener man ikke kan diskutere fremtidige behov for institusjonsplasser uten først å bestemme hva som skal være sykehjemmets funksjon i fremtiden. Saksbehandler har sett hva andre kommuner har gjort og har med bakgrunn i RO-rapporten foreslått at det utarbeides en «Veileder og tjenestebeskrivelser m/tildelingskriterier for helse- og omsorgtjenester i Flatanger kommune» som bygger på prioriteringene i omsorgstrappa. Denne veilederen erstatter tidligere vedtatte serviceerklæringer i sin helhet. Formålet med utarbeidelse av tjenestebeskrivelser for helse- og omsorgstjenester i kommunen, er å medvirke til at bruken av disse er styrende for hvilke tjenester som skal gis til hvilke brukere og omfanget på tjenesteytingen. Dette vil legge fundamentet for vurderinger knyttet til kompetanse og ressursbruk i kommunens tjenestetilbud. I tillegg til rapporten så kommer også sentrale myndigheters styringssignal gjennom «Nasjonale mål og hovedprioriteringer 2015» innenfor området samt «Regjeringens plan for omsorgsfeltet ». Gjennom nasjonale signaler fremgår det at kommunene må satse på forebygging, folkehelse og at de hjemmebaserte omsorgstjenestene skal prioriteres. Innenfor pleie- og omsorgstjenesten er det i dag ingen uttalt retning med tanke på at tjenestene skal jobbe mere forebyggende. I forbindelse med utforming av tjenestetrappen er det viktig at tjenesteinnholdet i de hjemmebaserte tjenestene har en tydelig uttalt profil med hensyn til denne tenkning (bruk av blant annet velferdsteknologi, forebyggende hjemmebesøk og hvedagsrehabilitering). Med dette som utgangspunkt er det igangsatt ett arbeid med gjennomgang av vedtatte serviceerklæringer. Det er behov for å erstatte disse med en annen form for styringsdokument. Det er ønskelig/anbefales å ende opp med en veileder og tjenestebeskrivelser m/tildelingskriterier for tildeling av helse- og omsorgstjenester i Flatanger kommune. En slik veileder skal kunne benyttes av saksbehandlere, ansatte og aktuelle brukere/pårørende ved spørsmål/søknad om helse- og omsorgstjenester i Flatanger kommune. I tillegg til tjenestebeskrivelser for de ulike helse- og omsorgstjenestene inneholder veilederen en orientering om lovverk, organisering av tjenestene og en veiledning ved søknad om helse- og omsorgstjenester i Flatanger kommune. I tillegg er det veiledninger og saksgang ved evt. klage på tildelte helse- og omsorgstjenester. Veilederen omfatter også informasjon om brukermedvirkning og tildeling av tjenester etter funksjonsnivå (samtykke til helsehjelp, IPLOS, Faglig skjønn og bestemmelser knyttet til arbeidsmiljø i brukers hjem) Formålet med gjennomgangen og revideringen av tidligere vedtatte serviceerklæringer for pleieog omsorgtjenesten i kommunen, er å medvirke til at bruken av disse er styrende for hvilke tjenester som skal gis til hvilke brukere og omfanget på tjenesteytingen. Dette vil legge fundamentet for vurderinger knyttet til kompetanse og ressursbruk i kommunens tjenestetilbud.

14 Kommunens pleie- og omsorgstjeneste mottar søknader om helse- og omsorgstjenester fra alle innbyggere, og med hjemmel i lovverket skal hver enkelt søknad underlegges en saksbehandling som i hovedsak følger forvaltningslovens regler for saksbehandling. Alle som søker kommunen om helsehjelp skal motta enkeltvedtak som skriftlig svar på søknaden som er mottatt. Enkeltvedtak skal sikre innbyggerne rettigheter som følger av forvaltningslovens regler, herunder bla. Innsyn, informasjon og klagerett. Politiske vedtatte tjenestebeskrivelser vil være et redskap for kommunens saksbehandling og samtidig angi bl.a. innhold og omfang av hva innbyggerne kan forvente av helse- og omsorgstjenester. Forslag til tjenestebeskrivelser m/kriterier vil fremgå av eget vedlegg i saken, og i denne omgang omfatter det følgende tjenestetilbud: Forebyggende hjemmebesøk Hverdagsrehabilitering* Middagsombringing Hjelpemidler (velferdsteknologi) Trygghetsalarm* Støttekontakt* Individuell plan* TT-kort (transportkort) Ledsagerbevis Parkeringstillatelse for forflytningshemmede(parkeringsbevis) Brukerstyrt personlig assistent (BPA)* Omsorgslønn* *= tjenester som krever enkeltvedtak Hjemmesykepleie* Hjemmehjelp og praktisk bistand* Kommunale botilbud Aktivitetstilbud Flatanger pleieog omsorgstun Avlastningsopphold i institusjon* Rehabiliteringsopphold i institusjon* Korttidsopphold i institusjon* KØHD (Kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphold interkommunalt samarbeid) Langtidsopphold i institusjon* Helse- og omsorgstjenester skal alltid være forsvarlig. Kravet innebærer en overordnet plikt til systematisk styring av virksomhetene i helse- og omsorgstjenestene, plikter for utøvende personell om forsvarlig yrkesutøvelse og et kvalitativt og kvantitativt krav til de tjenestene som ytes til den enkelte pasient eller bruker. For helsepersonell er dette ansvaret plassert på individnivå gjennom helsepersonelloven 4 ved at yrkesutøvelsen skal være i samsvar med de «krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig». Loven presiserer også at forsvarlighetsplikten forutsetter at kommunen tilrettelegger sine tjenester slik at den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjenestetilbud, den enkelte pasient elle bruker gis et verdig tjenestetilbud og at den kommunale helse- og omsorgstjeneste og personellet som utfører tjenesten blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter. Kravet om forsvarlighet er en rettslig standard. Det innebærer at innholdet bestemmes av normer utenfor loven. Forsvarlighetskravet for helse- og omsorgstjenestene er forankret i anerkjent fagkunnskap, faglige retningslinjer og allmenngyldige samfunnsetiske normer. Innholdet i forsvarlighetskravet endrer seg dermed også i takt med utviklingen av fagkunnskap og endringer i verdioppfatninger. Forsvarlighetskravet har en dobbel funksjon. Det er en rettesnor for tjenesten og viser til normer som beskriver hvordan tjenestene bør være. Disse normene utgjør kjernen i forsvarlighetskravet og kan betegnes som god praksis. Samtidig danner normene utgangspunkt for å fastlegge hvor

15 grensen mot det uforsvarlige går. Det vil si de konkrete vurderingene av hvor store avvik fra god praksis som kan aksepteres før avviket medfører at tjenesten blir uforsvarlig. Mellom god praksis, og forsvarlighetskravets nedre grense, vil det være rom for at kommunen kan utøve skjønn. Det følger imidlertid av forsvarlighetskravet at tjenestene må holde tilfredsstillende kvalitet, ytes i tide og i tilstrekkelig omfang. Plikten til å yte forsvarlige helse- og omsorgstjenester er sentral i helselovgivningen. Kvalitet kan oppfattes som en dimensjon av forsvarlighetskravet. Plikt for enhver som yter helse- og omsorgstjenester til systematisk arbeid for kvalitetsforbedring, er imidlertid ett prosesskrav og ikke et krav til et bestemt nivå av kvalitet. Prosesskravet stiller først og fremst et krav om systematisk styring og ledelse Arbeidet med veileder og tildelingskriterier er forankret gjennom kommunens budsjettvedtak for Hovedutvalget har hatt saken som temamøte i utvalget den , i arbeidsmøte og til slutt som behandling den Ansatte er informert om prosessen i eget informasjonsskriv av , de er gjennom oppslag på arbeidsplassen oppfordret til å komme med innspill utover det som de har sagt i tidligere prosesser. Det er gjennomført eget ansattmøte den hvor hele saken er gjennomgått. I møte ble det åpnet for innspill og diskusjon/refleksjon rundt fremtidens omsorgstjenester. Råd for eldre og funksjonshemmede har hatt saken i ett eget temamøte hvor det ble åpnet for innspill, før behandling og uttalelse fra rådet i møte den HTV er informert om saken i kontaktmøte Arbeidsmiljøutvalget skal ha saken til behandling den Vurdering Forslaget som fremmes for kommunestyret i denne saken vurderes å holde seg innenfor det som følger av krav til forsvarlighet og som følger av lovverket i helse- og omsorgstjenestene, pasient- og brukerrettighetene og for helsepersonellet. Forslaget inneholder tildelingskriterier og tjenestebeskrivelser for alle omsorgstjenester. Omsorgstrappen, tildelingskriterier og tjenestebeskrivelser er forsøkt å være så detaljert at de som tildeler tjenester også kan gjøre en revurdering av alle vedtak om omsorgstjenester i Flatanger kommune og vedtak fattes med bakgrunn i disse (individuelle behov skal hensynstas). Forslaget forutsetter også å vurdere ulik bruk av tjenestetilbud som hjemmesykepleie, omsorgslønn, BPA, hjemmehjelp, praktisk bistand, støttekontakt og andre tjenester opp mot hverandre, at hverdagsrehabilitering kan vurderes fremfor tradisjonelle omsorgstjenester og å vurdere velferdsteknologi i tillegg til evt. istedenfor tradisjonelle omsorgstjenester. Det legges også opp til å gi tilbud om en forebyggende samtale i forkant av at hjelpebehov kan oppstå. På grunn av tidsnød så har arbeidsgruppen ikke klart å ferdigstille alle tjenestebeskrivelser som opprinnelig forutsatt. Dette gjelder blant annet dagopphold i institusjon og dagtilbud til hjemmeboende demente samt forslag om bygningsteknisk rådgivning ved omgjøring av privat bolig og HB tilskudds- og låneordninger. Det arbeidsgruppen ser er at en del av tilbudene kan gå litt over i hverandre. Ved behov så blir allikevel tjenesten ivaretatt, selv om tjenestebeskrivelsene ikke foreligger. Det vil bli jobbet videre med det som en ser mangler.

16 Dokumentet er heller ikke ferdigstilt med tanke på «linking» og ulike skjemaer som skal legges ved. Det forutsettes at administrasjonen får fullmakt til å gjennomføre denne type tilpasninger/layout etter at vedtak er fattet. Slike endringer berører ikke tjenestetilbudet. Forslaget innebærer en mere tydelig prioritering av de hjemmebaserte tjenester enn hva som har vært tilfelle tidligere. Rådmannen konkluderer med å innstille overfor kommunestyret om at de fremlagte forslag til veileder og kriterier for tildeling av helse- og omsorgstjenester vedtas. Tjenestebeskrivelsene er en informasjon til berørte parter om hva de ulike tjenestene inneholder og hvilket nivå en kan forvente i Flatanger kommune. Lauvsnes Rune Strøm Rådmann Liv Ingeborg Brønstad Helse- og omsorgssjef

17 VEILEDER OG TJENESTEBESKRIVELSER MED KRITERIER FOR TILDELING AV HELSE- OG OMSORGSTJENESTER FLATANGER KOMMUNE Vedtatt av kommunestyret...

18 Innholdsfortegnelse INNLEDNING 4 LOVANVENDELSER 5 Forvaltningsloven 5 Lov om pasient- og brukerrettigheter 6 Lov om helse- og omsorgstjenester 6 ORGANISERING AV TJENESTETILDELINGEN I FLATANGER KOMMUNE 7 Hjemmebaserte tjenester 7 Institusjonsbaserte tjenester 7 Sosialtjenesten 7 BRUKERMEDVIRKNING 9 VEDTAK 9 KLAGE 14 TILDELING AV TJENESTER ETTER FUNKSJONSNIVÅ 16 Samtykke til helsehjelp 16 IPLOS 17 Faglig skjønn 18 Arbeidsmiljø i brukerens hjem 18 Forventninger 19 TJENESTEBESKRIVELSER 20 Forebyggende samtale 20 Hverdagsrehabilitering* 21 Middagssombringing 22 Hjelpemidler 23 Trygghetsalarm* 24 Støttekontakt* 25 2

19 Individuell plan* 26 TT-kort(transport) 27 Ledsagerbevis 29 Parkeringstillatelse for funksjonshemmede (parkeringsbevis) 30 Brukerstyrt personlig assistent (BPA)* 31 Omsorgslønn* 33 Aktivitetstilbud 35 Hjemmesykepleie* 36 Hjemmehjelp og praktisk bistand* 39 Kommunale botilbud 41 Avlastningsopphold i institusjon* 43 Rehabiliteringsopphold i institusjon* 45 Korttidsopphold i institusjon* 46 KØHD (Kommunal øyeblikkelig hjelp døgntilbud) 49 Langtidsopphold i institusjon 50 3

20 Innledning Kommunens oppgave er å motta og behandle henvendelser og søknader, herunder fatte beslutninger og enkeltvedtak om tildeling av tjenester som omfattes av lov om helse- og omsorgstjenesten, 3-2, nr 6, bokstavene a-e, 3-6, 3-7 og 3-8 og 11-2, jf pasient- og brukerrettighetsloven 2-1, bokstav a, annet ledd, og 2-8. Forvaltningen arbeider innenfor rammen av lov og forskrift. Forvaltningen skal sikre innbyggernes rettsikkerhet i behandling av saker og tildeling av tjenester. Forvaltningen har et særlig ansvar for rettsikkerheten til de svakest stilte. F.eks. Verdighetsgarantien. Forvaltningens beslutninger baserer seg på oppdatert kunnskap i rettslige og faglige problemstillinger og bruk av faglig skjønn. Brukeropplevd kvalitet er et viktig element i resultatvurderingene/kvalitetsvurderingene. Økt fokus på brukerne og større brukermedvirkning er viktig for å kunne tilby brukertilpassede tjenester. Forvaltningen skal arbeide effektivt, og bidra til å sikre at kommunens tjenesteyting skjer på en ressursmessig rasjonell måte. Samhandling på tvers av fag- og sektorgrenser er lovgivers krav for å sikre den enkelte et best mulig tjenestetilbud, også der det kreves bruk av tjenester som i seg selv ikke er lovpålagt men som etter en helhetsvurdering av brukerens situasjon kan vurderes som det. Enkelte lovpålagte tjenester fattes det ikke vedtak om. Tjenestene skal i nært samarbeid med tjenesteyterne evalueres og dokumenteres løpende for å sikre at tjenestene til enhver tid er faglig forsvarlige. Vedtaksansvarlig er tillagt ansvar for å kontrollere at den løpende tjenesteyting er i samsvar med de beslutninger / enkeltvedtak som ligger til grunn for den individuelle tjenesteytingen til den enkelte rettighetsinnehaver (part). For å sikre at endringer i lov og forskrift tas opp i veilederen, vil en oppdatert veileder ligge på kommunens hjemmeside ( De tjenestene det fattes vedtak på i Flatanger kommune er merket med * i dokumentet. 4

21 Lovanvendelser Forvaltningsloven 1. (lovens generelle virkeområde) Loven gjelder den virksomhet som drives av forvaltningsorganer når ikke annet er bestemt i eller i medhold av lov. Som forvaltningsorgan regnes i denne lov et hvert organ for stat eller kommune. Privat rettssubjekt regnes som forvaltningsorgan i saker hvor det treffer enkeltvedtak eller utferdiger forskrift. Endret ved lover 27 mai 1977 nr. 40, 12 jan 1995 nr. 4 (ikr. 1 apr 1995). 2. (definisjoner). I denne lov menes med: a) vedtak, en avgjørelse som treffes under utøving av offentlig myndighet og som generelt eller konkret er bestemmende for rettigheter eller plikter til private personer (enkeltpersoner eller andre private rettssubjekter); b) enkeltvedtak, et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer; c) forskrift, et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til et ubestemt antall eller en ubestemt krets av personer; d) offentlig tjenestemann, en embetsmann eller annen som er ansatt i statens eller en kommunes tjeneste; e) part, person som en avgjørelse retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder. f) dokument: en logisk avgrenset informasjonsmengde som er lagret på et medium for senere lesing, lytting, framføring, overføring eller lignende. g) skriftlig: også elektronisk melding når informasjonen i denne er tilgjengelig også for ettertiden; h) nedtegning, nedskriving og protokollering: også elektronisk nedtegning når dette oppfyller hensynene bak nedtegningen i like stor grad som nedtegning på papir. Avgjørelse som gjelder ansettelse, oppsigelse, suspensjon, avskjed eller forflytting av offentlig tjenestemann, regnes som enkeltvedtak. Det samme gjelder vedtak om å ilegge offentlig tjenestemann ordenstraff eller tilstå ham pensjon. Kongen kan bestemme hva som i tvilstilfelle skal regnes som enkeltvedtak etter dette ledd, eller at andre saker om offentlige tjenesteforhold skal regnes som enkeltvedtak. Som enkeltvedtak regnes også avgjørelser som gjelder avvising av en sak eller bruk av særlige tvangsmidler for å få gjennomført et vedtak. Et forvaltningsorgan likestilles med privat rettssubjekt ved anvendelse av første ledd dersom organet har samme interesse eller stilling i saken som private parter kan ha. 5

22 Lov om pasient- og brukerrettigheter Vilkåret for å få tjenester 2-1a Pasient og bruker har rett til nødvendig hjelp fra kommunens helse- og omsorgstjeneste. 2-8 De som har særlig tyngende omsorgsarbeid, kan kreve at den kommunale helse- og omsorgstjeneste treffer vedtak om at det skal settes i verk tiltak for å lette omsorgsbyrden. Lov om helse- og omsorgstjenester 1-1 (Lovens formål) 1. Forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne. 2. Fremme sosial trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligstilte, bidra til likeverd, likestilling og forebygge sosiale problemer. 3. Sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre. 4. Sikre tjenestetilbudets kvalitet og et likeverdig tjenestetilbud. 5. Sikre samhandling og at tjeneste tilbudet blir tilgjengelig for pasient og bruker, samt sikre at tilbudet er tilpasset den enkeltes behov. 6. Sikre at tjenestetilbudet tilrettelegges for den enkeltes integritet og verdighet. 7. Bidra til at ressursene utnyttes best mulig. 3-1 (Kommunens overordnede ansvar for helse- og omsorgstjenester) Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. 3-2 første ledd nr.6 bokstav a-d a) Helsetjenester i hjemmet b) Personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt. c) Plass i institusjon, herunder sykehjem. d) Avlastningstiltak 3-6 Omsorgslønn 3-8 Brukerstyrt personlig assistanse 6

23 Organisering av tjenestetildelingen i Flatanger kommune Avdelingssykepleier for hjemmebasert tjenester og avdelingssykepleier ved institusjon er ansvarlig for veiledning, mottak og saksbehandling av alle søknader om helse- og omsorgstjenester i Flatanger kommune. Disse er således forvaltnings-myndigheten for helse- og omsorgstjenestene i Flatanger kommune og har kontor ved Flatanger pleie og omsorgstun. Avdelingssykepleierne har ansvar for å saksbehandle søknader og fatte enkeltvedtak på de tjenester som er merket med *. Hjemmebaserte tjenester Hjemmebaserte tjenester utfører følgende tjenester: Forebyggende hjemmebesøk Hvedagsrehabilitering* Middagsombringing Hjelpemidler (som også omfatter syn og hørsel, velferdsteknologi) Trygghetsalarm* Støttekontakt* Individuell plan* (til brukere over 18 år) Brukerstyrt personlig assistent (BPA)* Omsorgslønn* Hjemmesykepleie* (brukere med særskilte behov, Psykisk helsetjeneste, kreftsykepleie, rusomsorg) Hjemmehjelp og praktisk bistand* Kommunale botilbud til eldre og brukere med særskilte behov (hybler, omsorgsboliger). Institusjonsbaserte tjenester Institusjonsbaserte tjenester ufører følgende tjenester: Aktivitetstilbud Avlastningsopphold i institusjon* Rehabiliteringsopphold i institusjon* Korttidsopphold i institusjon* Dagopphold i institusjon* KØHD (Kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphold interkommunalt samarbeid) Langtidsopphold i institusjon* Sosialtjenesten TT-kort (transportkort) Ledsagerbevis Parkeringstillatelse for forflytningshemmede(parkerings-bevis) 7

24 Ønsker du informasjon eller ønsker å søke om helse- og omsorgstjenester i Flatanger kommune, ta kontakt med avdelingssykepleierne ved Flatanger pleie- og omsorgstun. Funksjon Telefon e-post Avdelingssykepleier siri-mette.rostvoll@flatanger.kommune.no hjemmebasert omsorg Avdelingssykepleier ved lill-merethe.bye@flatanger.komune.no institusjon Sosialleder kari.leknes@flatanger.kommune.no Alle søknader om helse- og omsorgstjenester behandles i inntaksutvalg som består av lege, avdelingssykepleierne og fagsykepleiere evt. fysioterapeut og evt. andre aktuelle tjenester/tjenesteytere. For TT-kort (transportkort), Ledsagerbevis og Parkeringstillatelse for forflytningshemmede (Parkerings-bevis) gjelder egne regler. Se tjenestebeskrivelser Hvordan søke på aktuelle tjenester? Søknadsskjema om tjenester finner du en link til på kommunens hjemmeside. Søknadsskjema kan også fås ved henvendelse til servicekontoret eller på Flatanger pleie- og omsorgstun. Ferdig utfylt skjema sendes til Flatanger pleie- og omsorgstun, 7770 Flatanger. Avdelingssykepleier og sosialleder kan være behjelpelig med råd, veiledning og utfylling av søknadsskjema dersom det er behov for det. Når søknaden er ferdigbehandlet, fattes skriftlig vedtak, som sendes søker. Saksbehandlingstid er inntil 3 uker. Ved akutt behov for tjenester kan tjenesten tildeles før vedtak er fattet. Dersom det gjelder revurdering av tidligere fattede vedtak utføres denne revurderingen av ansatte i helse- og omsorgstjenestene i Flatanger kommune som rapporterer behov for endringer til avdelingssykepleierne. 8

25 Brukermedvirkning Brukermedvirkning er et begrep som har kommet inn i norsk lovgivning de senere år, men dette rettslige prinsippet er ikke nytt. Det er bl.a. brukermedvirkning det er snakk om når bl.a forvaltningsloven har en uttrykkelig bestemmelse om skriftlig forhåndsvarsel før det eventuelt fattes omgjøringsvedtak til ugunst for en part (forvaltningsloven 16). Det samme er det er snakk om når forvaltningsloven 17 annet ledd krever at forvaltningen skal forelegge dokumenter, uttalelser m.v. for parten før førstegangsvedtak fattes, hvis disse opplysningene ikke støtter de krav og påstander som part eller partsrepresentant har kommet med ved førstegangs søknad. Pasientrettighetsloven 3-1 første og annet ledd har en bestemmelse, som i første rekke dreier seg om brukermedvirkning i pågående tjenesteforhold, herunder når tjenestetilbud eventuelt tenkes endret. Kvalitetsforskriften 3 første ledd tredje strekpunkt omhandler brukermedvirkning både under saksbehandlingsprosessen og under det løpende tjenesteforhold. Denne forskriften gjelder både helse- og omsorgstjenesten. Brukermedvirkning innebærer ikke krav på å få sine ønsker innfridd. Det må imidlertid foreligge vektige grunner for at ønsker ikke imøtekommes. Helse- og omsorgstjenesteloven har for øvrig en bestemmelse om brukermedvirkning i Denne bestemmelsen gjelder først og fremst ved kommunal planlegging m.v, ikke ved utføring og gjennomføring av det konkrete tjenestetilbud. Tjenestemottakere og potensielle tjenestemottakeres rett til å bli hørt er imidlertid styrket gjennom denne bestemmelsen. Vedtak Det fattes ikke enkeltvedtak for alle tjenester som omfattes av lov og forskrift. Enkeltvedtak er definert i forvaltningsloven 2 bokstav b: "b) enkeltvedtak, et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer;" Når den kommunale forvaltning foretar vurdering av om det foreligger behov for (rettskrav) på helse- og/eller omsorgstjenester som følge av at lovenes vilkårsbestemmelser er oppfylt skal disse vurderingene ende opp som et enkeltvedtak. Vurderingen skal ta stilling til om: 1. Vilkårene for å ha rett til tjenester er oppfylt eller ikke 2. Hva som eventuelt skal tildeles av tiltak / tjenester for å dekke det konkrete, individuelle behov. Disse to vurderingene / beslutningene skal som nevnt ende opp i et enkeltvedtak. Krav til enkeltvedtak er inntatt i forvaltningsloven 23 til 25. De skal være skriftlig og de skal være begrunnet. Begrunnelsen (se forvaltningsloven 25) må inneholde tre elementer: 1. Hjemmelshenvisning: Dette innebærer: a) fullstendig lovhenvisning, b) hvilke vilkårsbestemmelser som har vært vurdert skal oppgis, og c) det skal oppgis hvilken bestemmelse som tiltak / tjeneste er omtalt i, i loven. Lovbestemmelsene skal gjengis eller forklares. 9

26 2. Fakta redegjørelse: De faktiske forhold som vedtaket bygger på skal enten beskrives, eller det skal henvises til og legges ved andre dokumenter hvor de faktiske forhold fremgår. 3. Det skal redegjøres for skjønnet som er utvist: De faglige vurderinger som ligger til grunn for avgjørelsen skal fremgå. Når det er søkt om flere tjenester / tiltak: Hvis det er søkt om flere typer tjenester / tiltak skal hvert forhold avklares for seg, og det skal foreligge ett enkeltvedtak for hver av avgjørelsene. Eks: Marte Kirkerud har søkt om hjemmesykepleie for å få hjelp til å administrere legemidlene sine. I tillegg har hun søkt om praktisk bistand i hjemmet (hjemmehjelp) for å holde rent, og hun har også søkt om støttekontakt for å få bistand til å komme ut på sosiale aktiviteter. Alle disse tre tjenesten skal forvaltningen konkret ta stilling til. Underretningen om enkeltvedtaket er det dokument som sendes til part i saken, eller partsrepresentanten, med informasjon om hva vedtaket / vedtakene går ut på. Krav til hva slags informasjon som skal gis i underretninger er inntatt i forvaltningsloven 27. Som minimum skal det opplyses om: 1. Det skal fremgå hva saken omhandler (se forvaltningsloven 25 første ledd i.f: "... eller den problemstilling vedtaket bygger på". Med dette menes: Det skal oppgis hvem som har søkt, når og om hva. Hvis det er en partsrepresentant inne i saken skal det også oppgis hvilket rettsgrunnlag som foreligger for dette. 2. Enkeltvedtaket skal gjengis (se ovenfor). 3. Det skal opplyses om retten til innsyn i sakens dokumenter (herunder retten til å få kopi / utskrift av dokumentene). 4. Det skal opplyses om klageadgang. I saker hvor et omgjøringsvedtak er til ugunst for parten, og kan tenkes å være til skade for han eller henne, skal det også opplyses om muligheten for å anmode om oppsettende virkning (utsatt iverksettelse av omgjøringsvedtaket, før en endelig avgjørelse foreligger i klagesaken), se forvaltningsloven 27 tredje ledd og 42. I henhold til forvaltningsloven 27 fjerde ledd er det i noen tilfeller også aktuelt å opplyse om, men ikke rutinemessig: a. adgangen til å søke fritt rettsråd, b. forvaltningsorganenes veiledningsplikt etter 11 og forskrifter gitt i medhold av den, og c. adgangen til å få tilkjent sakskostnader etter 36. Bestemmelsen i forvaltningsloven 27 har bl.a. sin bakgrunn i forvaltningens informasjons og veiledningsplikt etter samme lov 11. I tilfeller hvor det er søkt om flere tiltak / tjenester kan underretningen inneholde informasjon om hvilken vurdering og avgjørelse som er tatt for samtlige enkeltvedtaks vedkommende. Se eksempelet ovenfor under "enkeltvedtak". Når det skal fattes omgjøringsvedtak til ugunst for parten må det alltid først sendes skriftlig forhåndsvarsel om hva forvaltningen har tenkt å foreta seg (se forvaltningsloven 16). Part eller partsrepresentant skal gis rimelig frist for å kommentere den planlagte 10

27 endringen (en til to ukers frist) før et eventuelt omgjøringsvedtak fattes. Bestemmelsen er gitt for å gi part i saken mulighet for å ivareta sine egne interesser og påvirke saken (jf det kontradiktoriske prinsipp og øvrige krav om brukermedvirkning i norsk rett). Hvis det ikke er sendt forhåndsvarsel før det fattes omgjøringsvedtak til ugunst for parten, blir omgjøringsvedtaket ugyldig. Et omgjøringsvedtak til ugunst for parten er når det fattes vedtak om: 1. Opphør av tjenester / tiltak, økonomiske ytelser og det settes ikke inn noe alternativt. Dette kan det kun fattes vedtak om når vilkårene for tjenester ikke lenger er oppfylt. 2. Tjenestilbudet reduseres. Dette kan kun skje som følge av at hjelpebehovet er redusert, selv om vilkår for å ha rettskrav på tjenester fortsatt er oppfylt. Ved stopp i ytelser etter lov om sosiale tjenester, skal dette gjøres ved et vedtak om stopp som skal begrunnes. 3. Opphør av tjenester og det settes inn helt andre, alternative tiltak / tjenester. I slike tilfeller er vilkårene for å motta tjenester fortsatt oppfylt, men forvaltningen er av den oppfatning at hjelpebehovet må dekkes på en annen måte. Det er kun når det gjeldende vedtaket (som tenkes endret) inneholder en fakta beskrivelse at omgjøringsvedtak kan fattes. Hvis fakta beskrivelsen (se forvaltningsloven 25 annet ledd) mangler, har man ikke noe sammenligningsgrunnlag som viser at det har oppstått endringer i eller opphør av tjenestebehov. I tillegg må det gjeldende vedtaket som tenkes endret ha et konkret forbehold om at tjenestetilbudet må påregnes endret ved eventuelt endret hjelpebehov. Krav til enkeltvedtaket er stilt i forvaltningsloven (fvl.) kap. V stiller krav om at vedtaket skal være skriftlig. I forhold til fremmedspråklige, er det nødvendig å oversette vedtak til brukers morsmål. 24 stiller krav om at vedtaket skal begrunnes. Unntaket om at begrunnelsen ikke er nødvendig i de tilfelle vedtaket sammenfaller med partens ønsker er ikke anvendelig i helse- og omsorgstjenesten, da det er påregnelig at vedtaket kan bli endret. Hvis et enkeltvedtak ikke er begrunnet, avskjæres muligheten for å fatte fremtidige omgjøringsvedtak til ugunst for parten. Et omgjøringsvedtak til ugunst for parten er når man vurderer å: 1) redusere tjenestetilbudet, stopp av utbetaling av stønad 2) ikke gi de tjenester som for tiden gis, men sette inn andre, alternative tiltak/tjenester, eller 3) fatte vedtak om at tjenester ikke lenger skal gis. Se omgjøring av vedtak uten forutgående klage. 25 stiller krav til begrunnelsens innhold. Begrepet "begrunnelse" er i forvaltningsretten gitt et bredere innhold enn hva en normalt legger i begrepet "begrunnelse" (grunnlag/årsak) og skal inneholde tre elementer: 1) hjemmelshenvisning (vise til bestemmelser i lov/forskrift), 2) beskrivelse av fakta som vedtaket bygger på, og 3) redegjørelse for det faglige skjønn som er utvist. Fvl. 25 første ledd stiller krav om hjemmelshenvisning. 11