FOREBYGGENDE HJEMMEBESØK

Transkript

1 FOREBYGGENDE HJEMMEBESØK PROSJEKTBESKRIVELSE Felles prosjekt mellom utviklings i Førde, Bjørgene, Stavanger, Bergen og Senter for omsorgsforskning, Vest Okt

2 DET REGIONALE SAMARBEIDET De 4 utviklings i Helseregion Vest har samarbeidet om innsending av denne søknaden som er knyttet til tilskuddsordningen forebyggende hjemmebesøk. Vi har hatt 2 felles møter i saken, begge med Senter for omsorgsforskning, Vest, tilstede. Vi ble enige om at senteret i Hordaland står som formell søker, men presiserer at prosjektplanen og tiltakene gjenspeiler forutsetningene og interessen fra alle. Senter for omsorgsforskning Vest har vært veileder og vil påta seg forskning innenfor deler av det omsøkte prosjektet. Vi har gjennom forarbeidene gjort en viss status for hjemmebesøk i kommunene, sjekket av aktuell metodikk, opplegg og ansvar for hjemmebesøk, samt erfaringer fra kommuner som har gjennomført ordninger med hjemmebesøk. Vi tar i prosjektbeskrivelsen hensyn til ulikheter i status for kommunene, og prosjektet spenner derfor over aktiviteter som er interessante både for kommuner som ikke har gjort noe spesielt på området, og kommuner som har erfaring. Vi vil bruke de kommunene som har erfaring, med sikte på overføring av kunnskap og metodikk til de andre. Etter som satsingen på forebyggende hjemmebesøk er et 3-årig program, bygger vi prosjektbeskrivelsen på en tilsvarende, temporisert satsing, men med hovedvekt her på aktivitetene i 1.år. STATUS FOREBYGGENDE HJEMMEBESØK I KOMMUNENE I HELSEREGION VEST Hvert av utviklings i vest har gjort en initial grovkartlegging over utbredelse av tiltaket i sitt fylke. Kartleggingen tyder på at et klart mindretall av kommunene har igangsatt forebyggende hjemmebesøk til eldre. Likevel er noen flere kommuner i gang med slike hjemmebesøk nå enn det som kom fram i kartleggingen som ble foretatt av Sosial- og helsedirektoratet høsten 2003 (Pettersen & Wyller, 2005). Noen kommuner har dessuten planer om å starte opp. Forebyggende hjemmebesøk til eldre gjennomføres med svært ulik tilnærming og metodikk i norske kommuner. Det er behov for å få mer kunnskap om hvordan man arbeider med dette i kommunene og hvilken betydning det har for målgruppene. Dette vil danne grunnlag for å videreutvikle denne virksomheten i årene som kommer. Det synes å være forskjeller i behov til store, mellomstore og mindre kommuner. Vi er og kjent med ordningene i danske kommuner og vil bruke erfaringene derfra i videre arbeid med prosjektet. Sogn og Fjordane I Sogn og Fjordane har kommune arbeidet forskjelling i forhold til forebyggende innsats for eldre. Noen kommuner har arbeidet med informasjon til målgruppen- dette gjelder bl.a Stryn og Førde. Andre har foretatt hjemmebesøk og gjort en kartlegging- det er bl. A Høyanger, Årdal, Sogndal og Gloppen. USHT Førde er kjent med at kommune benytter ulike kartleggingsverktøy for å samle data. Vi har likevel ikke oversikt over hvilke kartleggingsverktøy som best fanger opp de data som behøves for å sette i verk gode forebyggende tiltak. For Sogn og Fjordane sin del vil en 2

3 vurdering av ulikekartleggingsverktøy være nyttig for å kvalitetssikre det førebyggende arbeidet. Bjørgene/Helse Fonna Haugesund, Bokn,Utsira og Fitjar kommuner har tilbud om forebyggende hjemmebesøk. Utsira har hatt tilbud i flere år og det er helsesøster som gir tilbud til alle eldre over 80 år. Tilbudet starter med telefonhenvendelse. Haugesund hadde i 2010 planer om å starte opp et eget prosjekt med trygghetssykepleiere. Ordningen ble av ulike grunner ikke realisert. Haugesund og Bokn har nå etablert helseteam for eldre som et delprosjekt under Helsetorgmodellen ( Helse Fonna helseforetak, Høgskolen Stord/Haugesund og kommunene). Helseteamet skal drive forebyggende og oppsøkende virksomhet, foreta strukturert kartlegging, gi råd og veiledning og fange opp personer i risikogrupper og sikre tidlig innsats. Sauda har hatt tilbud fra men har avsluttet tilbudet pga økonomiske årsaker. Eidfjord kommune startet opp i Det var helsesøster og ergoterapeut som foretok besøkene. Ble avsluttet etter et halvt år da de eldre ikke anså tjenesten som nødvendig. De kjente godt nok til kommunens tilbud hvis de skulle få behov for tjenester. Rogaland Det er få kommuner i området som er kommet i gang med forebyggende besøk for eldre. Hå kommune har i mange år hatt fast besøk til alle som er blitt 80 år. Klepp, Gjesdal og Time kommuner har søkt midler til å starte opp i et samarbeid koblet til samhandlingsmidler. Sola kommune er i en oppstartsfase. Stavanger kommune har erfaringer ved at de er inne i andre år i et to-årig prosjekt med forebyggende hjemmebesøk. Prosjektet er finansiert av samhandlingsmidler og UHT, og startet opp for ett år siden. Prosjektet er knyttet til Madla helse-og sosialkontor og UHT Rogaland. Prosjektet skal evalueres våren Kommunen har og en mastergradstudent med basis i dette prosjektet. Sola kommune starter opp i høst med besøk. Det finansieres innenfor rammene til avdelingene, da de synes tiltaket er så viktig. Flekkefjord kommune har også startet opp og det har hatt vært et visst samarbeid med UHT. Hordaland Bergen kommune har ordning med trygghetssykepleier som fast tjeneste siden Innen utgangen av 2011 vil det ha vært foretatt ca 3500 hjemmebesøk. Kommunen sitter derfor inne med betydelig erfaring, men det er ikke knyttet noe forskning eller spesifikk resultatvurdering til ordningen. Os kommune starter i 2011 opp med forebyggende hjemmebesøk. De andre kommunene i fylket har ikke systematiske ordninger på dette feltet. Vi legger til at enkelte kommuner har på et tidligere tidspunkt hatt ordninger med helsestasjon for eldre. I enkelte kommuner er ordninger med hjemmebesøk knyttet til frivillighetskoordinator/folkehelsekoordinator, men ikke i strukturert form. 3

4 SATSINGSOMRÅDER OG DELPROSJEKTER Etter felles drøftinger har en slike satsingsområder/delprosjekter 1. Kartlegging av arbeidsmetodikk og utbredelse i kommunene 2. Samle brukererfaringer og utøvererfaringer 3. Erfaringsdeling på tvers av kommunene 4. Publisering av idehåndbok Det vil bli viktig å samordne satsingsområdene, og samarbeide med utviklings i de andre regionene framover, slik at vi våre prosjekter blir utfyllende for videreutvikling av tiltaket også på et nasjonalt nivå. MÅL Siktemålet med prosjektet er; Forebyggende hjemmebesøk skal bidra til bedre trygghet og helse for eldre Flest mulig kommuner skal etablere ordninger med forebyggende hjemmebesøk Forebyggende hjemmebesøk skal bygge på erfaringer og forskningsbasert praksis BESKRIVELSE AV HANDLINGER Ut fra satsingsområdene følger det nødvendige handlinger og metodikk for å gjennomføre prosjektet. Det vil pågå handlinger innenfor flere delprosjekter samtidig. Vi knytter kommentarer til hver av delprosjektene før det sammenstilles i en oversiktstabell. Del 1: Kartlegging av arbeidsmetodikk og utbredelse i kommunene Første fase i prosjektet skal dreie seg om å få pålitelig oversikt over arbeidsmetodikk og utbredelse i forebyggende hjemmebesøk for kommunene i Rogaland, Hordaland og Sogn- og Fjordane. Denne oversikten vil danne ett av flere grunnlag for videreutvikling av metodikk og spredning av tiltaket. I del 1 vil vi samle informasjon over: Hvilke kommuner har et systematisk arbeid knyttet til forebyggende hjemmebesøk overfor eldre? Hvilke målgrupper de henvender seg til, hvordan de presenterer tiltaket overfor innbyggerne og hvordan de etablerer kontakt? Hvilke kartleggingsverktøy, hjelpemidler, rutiner er utviklet og etablert knyttet til hjemmebesøket? Hvordan gjennomføres hjemmebesøk(ene) og av hvem? Hvordan organiseres og finansieres tjenesten? Hvilke resultater forventes å oppnås og forsøker kommunen å måle disse resultatene? Har de andre forebyggende tiltak rettet mot eldre? 4

5 Instrument: Det vil bli utviklet et spørreskjema med basert på kartlegginger fra Norge og andre land, deriblant instrumentet som ble brukt i kartleggingen i høsten 2003 (Pettersen & Wyller, 2005). Disse instrumentene vil bli videreutviklet i henhold til vårt formål. Skjemaet vil bestå av avkrysningsspørsmål og åpne spørsmål. Datainnsamlingsmetode: Spørreskjemaet vil bli sendt kommunene via Posten sammen med en orientering om at vi vil ta telefonisk kontakt med dem for et telefonintervju basert på skjemaet. Ved en slik framgangsmåte vil vi oppnå betydelig høyere svarprosent enn om vi kun sendte det ut via Posten. Det er viktig for oss å få en fullstendig oversikt. Hvert utviklingssenter vil etter opplæring og en fastlagt prosedyre få ansvar for å hente inn denne informasjonen fra kommunene i sitt fylke (telefonintervju). I tillegg til å gi generell oversikt vil det gi utviklingssenteret spesiell innsikt i de ulike arbeidsmetodikker som er i bruk i eget fylke. Denne innsikt vil være viktig for dem å ha i arbeidet med de etterfølgende fylkesvise erfaringskonferanser (se under). Utvalg: Alle kommuner i de tre fylkene skal kontaktes pr. telefon. Denne kartleggingen vil bygge videre på den kartleggingen som var gjort nasjonalt i Om det er ønskelig kan en i samarbeid med Helsedirektoratet gå sammen om å foreta en ny slik nasjonal kartlegging. Analyse: Kvantitative data fra spørreskjemaene legges inn i statistikkprogrammet SPSS og det foretas deskriptive analyser/statistikk. Tekstdata legges inn i tekstbehandlingsprogram og det foretas tematisk tekstanalyse. Tid: Januar-mai 2012 Del 2: Samle brukererfaringer og utøvererfaringer Prosjektet søker å skape økt innsikt i hvilke erfaringer og opplevelser eldre personer som har mottatt forebyggende hjemmebesøk har, såkalte brukererfaringer, foruten å vinne innsikt i erfaringer ansatte som utfører hjemmebesøket har, såkalt utøvererfaringer. Vi er opptatt av å få innsikt i erfaringenes variasjon. Når det gjelder brukererfaringer vil disse være enestående og forskjellige. I deres forskjellighet kan vi analysere fram det som fungerer godt, noe som er viktig for å utvikle metodikken, og også det som har forbedringspotensial. Det er i liten grad innhentet brukererfaringer med virksomheten på Vestlandet og i Norge for øvrig på en systematisk måte. Vi er kjent med at Høgskolen i Buskerud og Drammen kommune samarbeider med et prosjekt som skal evaluere arbeidsmetodikken denne kommunen anvender og virkninger av virksomheten ved blant annet å intervjue eldre og utøvere. Vi tror erfaringskunnskap med bakgrunn fra ulike modeller for forebyggende hjemmebesøk til eldre fra vestlandskommuner vil utfylle prosjektet fra Drammen. Det er gjort en rekke kvantitative effektstudier utenfor Norge om effekten av forebyggende hjemmebesøk til eldre. En systematisk oversiktsartikkel som oppsummerer forskningen på feltet, konkluderer med at det er gjort påfallende få studier med kvalitativ metodologi på dette feltet og at det er behov for 5

6 videreutvikling av forebyggende hjemmebesøk i et helsefremmende perspektiv (Fagerström, Wikblad A, & Nilsson J, 2008) Når det gjelder utøvererfaringer vil også disse variere. Noen kommuner har hatt ordningen lenge og har utformet og tilpasset den mer eller mindre selv og ut fra erfaringer de har gjort seg. Andre kommuner har i større grad kunnet basere seg på andres anbefalinger og tilpasset disse til lokale forhold. Gjennom utøvererfaringene vil vi søke å få tak i en spennvidde av framgangsmåter eller metodikker for forebyggende hjemmebesøk, basert på ulik erfaringshistorie og ulik kommunal demografi. For å få et dybdeperspektiv på erfaringer vil vi henvende oss til personer som har slike erfaringer, hhv eldre som mottar forebyggende hjemmebesøk og de som utøver besøkene. Representanter fra begge gruppene vil bli intervjuet. En kvalitativ metodisk framgangsmåte vil kunne gå i dybden av erfaringene, finne ut hva hvilke erfaringer og betydninger som gjør seg gjeldende, hvordan de beskrives, hvilke tanker og opplevelser personene som mottar hjemmebesøk har, og hvordan erfaringene er ut fra perspektivet til de som utøver besøkene. Hva fungerer godt og hvorfor, finnes forbedringspotensial? Gjør det seg gjeldende noen rammer og betingelser, det være seg i forberedelsen av besøket, under besøket og etter avsluttet besøk? Utvalg brukererfaringer: Når det gjelder brukererfaringer vil utvalget bestå av: kvinner og menn over 80 år som har mottatt forebyggende hjemmebesøk o 5-8 personer fra bykommuner o 5-8 personer fra landkommuner Utvalg utøvererfaringer: Når det gjelder utøvererfaringer vil utvalget bestå av: Tre grupper med ca 6 utøvere i hver gruppe, en gruppe i hvert av de tre fylkene. Det rekrutteres personer fra kommuner med lang og kort erfaring med forebyggende hjemmebesøk, ulike profesjoner er representert, foruten personer fra by og land Datainnsamlingsmetode brukererfaringer: Det vil utarbeides en intervjuguide som utgangspunkt for intervjuet eller samtalen. Intervjuet vil søke å få økt kunnskap om hvilke erfaringer innbyggeren har med forebyggende hjemmebesøk, hva de synes er bra og hvorfor, og hvilke ønsker de har for å forbedre ordningen. Intervjuet vil søke å få tak i erfaringene gjennom beskrivelser og fortellinger om hvordan de opplevde besøket. Intervjuene vil bli tatt opp på bånd, transkribert og innholdet vil bli analysert tematisk (Kvale, S. 1997; Kvale & Brinchman 2009). Datainnsamlingsmetode ansatterfaringer: Gruppeintervju er velegnet til å få fram ulike erfaringer med samme tematikk eller sak, her forebyggende hjemmebesøk til eldre. Utøverne har erfaringer med iverksettelse av en kommunalt vedtatt ordning, fungerer den etter intensjonene? Hvordan er utøvernes erfaringer sett i relasjon til mottakernes erfaringer? Hva kan vi lære? (Morgan, D. L., 1993). Intervjuet vil bestå av ca. seks utøvere av forebyggende hjemmebesøk til eldre og to intervjupersoner, en som leder og en moderator. Det vil bli utviklet en intervjuguide som utgangspunkt for gruppesamtalen. Når en i gruppen forteller om sine erfaringer kan erindringer vekkes hos andre i gruppen, motsatte erfaringer eller liknende erfaringer kan gjøre seg gjeldende. Slik kan 6

7 variasjon og dybdeforståelse vokse fram omkring tema, både blant gruppedeltakerne og intervjupersonene. Fokusgruppeintervjuet vil bli tatt opp på bånd, transkribert og analysert tematisk. Tid: Brukererfaringer: vår Utøvererfaringer: høst Etisk godkjenning: 1. Kommunekartleggingen i del 1 vil bli forelagt og søkt godkjenning fra Personvernombudet ved Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste. 2. Brukerintervjuene (del 2) vil søkes godkjent hos Regional forskningsetisk komite. 3. Fokusgruppeintervjuene med utøvere (del 2) vil bli forelagt og søkt godkjenning fra Personvernombudet ved Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste. Del 3: Erfaringsdeling på tvers av kommuner Vi vil samle kommunene i vest til erfaringskonferanser. Vi tror at deling av erfaringer vil gi innspill og inspirasjon til videre lokalt arbeid. Hvert av utviklings vil i første omgang få ansvar for å arrangere samlingen innenfor sitt nedslagsfelt. Vi tenker oss slik utvikling i konferansene: 1. Fylkesvise samlinger: oppstart høst 2012 og fortsette vår Regional samling på tvers av de tre fylkene: høst Del 4: Publisering av idehåndbok Gjennom prosjektet vil en skaffe seg erfaringer som kan være nyttig å samle. Vi foreslår derfor å utarbeide og publisere en idehåndbok om forebyggende hjemmebesøk. Denne skal være rettet mot kommunene, både i forhold til fagfolk og den adm/politiske ledelsen. Siktemålet med en slik håndbok er å samle kunnskap og erfaringer, inkludert arbeidsmetodikk, verktøy og modeller for organisering, slik at det er lett tilgjengelig. Prosessen med håndboken må starte opp umiddelbart, slik at publiseringen kan skje ved prosjektslutt i Om det skal være en håndbok i form av papir, eller tilgjengelig på Ipod/andre media, må en vurdere underveis. Hvem som skal være utgiver av boken (hvorvidt det skal skje i samarbeid med Helsedirektoratet, et forlag eller vestlandskommunene) må også vurderes nærmere. Sammenstilling av delprosjektene; Kartlegging av arbeidsmetodikk og utbredelse i kommunene Samle brukererfaringer og utøvererfaringer Erfaringsdeling på tvers av kommunene Publisering av idehåndbok Vår

8 ORGANISASJON FOR GJENNOMFØRING Prosjektet skal ledes fra Uviklingssenteret i Hordaland. Utviklingssenteret i Hordaland er organisatorisk lagt til Bergen kommune, som da blir søkerkommune. Det blir etablert en organisasjon med styringsgruppe, prosjektgruppe og referansegruppe. Alle de 4 utviklings vil delta, samt Senter for omsorgsforskning, Vest. Vi vil legge vekt på å ha med sentrale aktører som eldrerådene, frivillighetsentraler og frivillige organisasjoner. Det skal etableres forbindelser med andre sentrale aktører som Regionalt kompetansesenter for eldremedisin og samhandling Helse Stavanger, KS, fylkesmennene og fylkeskommunene. Senter for omsorgsforskning Vest vil ha rolle i prosjektet i forhold til veileding, oppfølging i gjennomføringsfasen, utførelse av forskningsdelen og rapportskriving. Det vil bli etablert en stilling som prosjektleder i 50 % stilling, og delprosjektledere ved de iklings, etter en slik modell; Hovedprosjektleder 50 % Delprosjektleder utv senter Rogaland 10 % Delprosjektleder utv senter Bjørgene 10 % Delprosjektleder utv senter Førde 10 % Delprosjektleder utv senter Hordaland 10 % Hvert av utviklings vil utføre deler av arbeidet, ved å ha kontaktene mot kommunene i sine nedslagsfelt. Dette skal skje i tett samarbeid med hovedprosjektleder. Organisasjonsplan vil bli detaljert i etterkant. FREMDRIFTSPLAN Det settes opp en ramme og milepeler for fremdriften slik; Milepæl Ansvar Informeres Fremdrift Primær Støtte 1. utarbeide søknad USHT SOFV De andre Bergen kommune Okt forventet svar på søknad og detaljering av prosjektplan 3. iverksetting av organisasjonsmodell og ansette prosjektmedarbeidere 4. oppstart prosjektarbeid, jfr sammenstillingsplan USHT USHT USHT utv SOFV De andre utv SOFV SOFV Bergen kommune Koord gr Nov/des 11 kommunene Jan 12 kommunene Jan/febr 12 8

9 Alle utv 5. gjennomføring del 1 USHT SOFV 6. gjennomføring del 2 USHT SOFV 7. gjennomføring del 3 USHT SOFV 8. gjennomføring del 4 USHT SOFV 9. prosjektslutt/rapport Idehåndbok USHT SOFV kommunene Vår 12 kommunene Høst 12 og hele 2013 kommunene kommunene 2014 kommunene 2014 Prosjektledelsen vil utarbeide mer detaljerte aktivitets og fremdriftsplaner. Rapportering/publisering: Det skal skrives årlige delrapporter, sluttrapport, idehåndbok og samt vitenskapelig artikkel under ledelse av Senter for omsorgsforskning Vest. BUDSJETT Det søkes samlet sett for regionen om 1 mill kr. For 1. prosjektår, og med intensjoner om videreføring i 3 år under forutsetning av forlengelse av tilskuddsordningen. Det omsøkte søknadsbeløpet for dette prosjektet er beregnet slik: Lønnsutg ,- Prosjektledelse Reise, arrangementer ,- Samlinger av tvers av, fylkesvise samlinger, studietur til dansk kommune Konsulenttjenester Utsendelse av materiell m.v Info til befolkningen Investeringer Driftsutg vanlige drifts/følgeutg Forskning ,- SOFV Samlet sum ,- Ved evt endringer i rammevilkår og økonomiske forutsetninger vil vi justere prosjektplanen og tilhørende aktiviteter. 9

10 Litteratur; Kvale, S. (1997). InterView. En introduction til det kvalitative forskningsinterview. København: Hans Reitzels Forlag. Kvale, S. & Brinkmann, S. (2009). Interviews. Learning the craft of qualitative research interviewing. Los Angeles: SAGE, 2nd ed. Morgan, D. L. (ed.) (1993). Successful Focus Groups. USA: SAGE. Fagerström, L., Wikblad A, & Nilsson J. (2008). An integrative research review of preventive home visits among older people - is an individual health resource perspective a vision or a reality? Scandinavian Journal of Caring Sciences, 23(3). Pettersen, A. M., & Wyller, T. B. (2005). Forebyggende hjemmebesøk til eldre: Norge - med blikk mot Sverige og Danmark : en kartleggingsundersøkelse. Sem: Aldring og helse. 10