Skolestruktur fastlandssiden av Tjeldsund kommune - Fase 2

Transkript

1 Skolestruktur fastlandssiden av Tjeldsund kommune - Fase 2 Pedagogisk rammeverk 1.0. Målsetting Ved planlegging av nybygg eller rehabilitering av gamle anlegg for opplæring skal folkehelseperspektivet og entreprenøriell tenking være bærende elementer. Fleksibilitet må være et nøkkelbegrep. Det, må planlegges med sikte på framtiden. Teknologisk utvikling og læreplaner i stadig endring gjør at en må være forberedt på forandringer, og at disse vil skje hurtigere. Det vil derfor være viktig med bygg som lett kan tilpasses stadig nye situasjoner. Skoleanlegg skal stå i flere tiår, men funksjonene i anlegget må kunne endres Generelle hovedmål for anlegg for undervisning skape et tidsmessig skoleanlegg som skal være en ressurs for å løse utfordringene i læreplanen gjøre bygget så fleksibelt at organisasjonsformer, undervisningsopplegg og arbeidsmåter lett kan tilpasses nye læreplaner/formål utforme en skole i samfunnet (en skole som skal være en ressurs i nærmiljøet og der nærmiljøet kan være en ressurs inn i skolen) vektlegge et godt og estetisk arbeidsmiljø for elever og ansatte nulltoleranse for mobbing skal være ledestjernen skape et læringsmiljø inne og ute der det legges til rette for aktiv bruk av stedsbasert læring og fysisk aktivitet som metode for faglig utvikling 1.2. Retningslinjer for utvikling av anlegg for undervisning Alle trinn skal ha sin elevbase (med garderobe, arbeidsplasser for elevene, undervisningsrom, grupperom, felles aktivitetsareal, lager) IKT skal være et naturlig hjelpemiddel på alle klassetrinn og i de fleste fag Mediatek/bibliotek og øvrige spesialrom skal være lett tilgjengelig og kunne brukes aktivt som tillegg til elevbasene. Det skal tilrettelegges en fellesarena i skolebygget der det er mulighet for at alle elevene kan samles Nærhet til elever og hjelpemidler er et nøkkelord Det skal tilrettelegges for å kunne gjennomføre enkle skolemåltider for elevene Administrasjonsavdelinga skal være lett tilgjengelig for besøkende og ansatte/ elever Det skal sikres god tilgjengelighet/funksjonalitet for alle elever - universell utforming Skoleanlegget skal invitere til nærmiljøtiltak og aktiv bruk etter ordinær arbeidstid.

2 Skolens uteområde/nærområde er en viktig og nødvendig del av læringsmiljøet. Det må være tilrettelagt og lett tilgjengelighet til dette slik at det kan nyttes som en lærings- /aktivitetsarena i forlengelse av innearealet Skoleanleggets uteområdet skal deles i aktivitetssoner som gir rom for forskjellige aktiviteter. Skolens nærområde skal bidra til ytterligere mulighet for fysisk utfoldelse og rekreasjon Det skal legges vekt på trafikksikkerhet i skoleområdet, både i forbindelse med parkering, vareleveranser og henting/bringing av elever 1.3. Krav i gjeldende læreplan (L97) og hovedpunkter i Kultur for læring og rammefaktorer for skolens virksomhet Den pedagogiske begrunnelse for dette er at slike løsninger lettere oppfyller læreplanens krav om: tilpasset opplæring kontaktlærerens oppfølging av elevgruppa variasjon i arbeidsmåtene ut fra ulike evner og anlegg flere muligheter for differensiering større tilgjengelighet på læremidler utforskende og eksperimentell læring - lære ved å gjøre felles aktivitetsområder/verksted for læring arbeid i aldersblandete grupper god tilgang til skolebibliotek, datautstyr og læremidler samarbeid - mellom elever og i personalet utnytting av alle skolens ressurser aktivitet og utfoldelse 1.4. Økonomi I de skisserte løsninger ligger det også en økonomisk begrunnelse: skolen blir mer fleksibel overfor endringer i elevtall personalressursen kan utnyttes bedre ved å tilrettelegge for læringsaktiviteter for større og mindre elevgrupper 1.5. Arkitektenes utfordringer Disse retningslinjene stiller følgende krav til arkitektene: en god organisering av uteområdet inklusiv trafikkløsninger/parkering skolebygget må soneinndeles på enkel måte sambruksareal for skole og nærmiljø må få en hensiktsmessig plassering det må legges vekt på en praktisk utforming av elevbasene gode lysforhold (dagslys) og akustiske forhold må prioriteres effektivitet og miljøhensyn må vektlegges v/valg av ventilasjon- og varmeanlegg skolebygget må gis en estetisk utforming

3 2.0 ELEVBASER 2.1. Elevbaser Med elevbase menes det hovedarealet hvert hovedtrinn (1-4, 5. 7., 8. 10) har til egen disposisjon. I elevbasen inngår felles aktivitetsareal, undervisningsrom, grupperom, elevgarderobe m/tørkeskap, toalett og lager Elevgarderober Det skal være desentraliserte elevinnganger med garderober for hvert hovedtrinn/ gruppe. Utenfor inngangsdørene må det være rister for sand og grus. Det er viktig å ha utelager i tilknytning til hver av basene. I tilknytning til garderobe for 1-4 trinn, bør det være dusj. Utenfor denne inngangen må det være uttak for vann slik at det er mulighet for å spyle regntøyet til de minste elevene ved behov. Toalett Garderobene skal inneholde toalett. Det skal i gjennomsnitt være ett toalett pr 20 elever i skoleanlegget samlet. Lager I garderobene i hver elevbase skal det være et lager m/plass for eventuell oppbevaring av rullestoler mm. Garderobeplasser I garderoben må det beregnes ca. 30 cm garderobeplass for hver elev. Eventuelle garderobeskap kan stå langs vegg eller frittstående på gulvet (rygg mot rygg). Garderoben må utformes slik at trafikkarealet er klart definert og at elevenes garderobeplasser er skjermet fra denne trafikksonen. Renholdsrom Det er praktisk for alle parter at det er et lite renholdsrom i hver av basene (avhenger av basenes plassering i forhold til hverandre). Disse kan enklest knyttes opp mot elevgarderobene Elevareal Elevarealet må inneholde: individuelle arbeidsplasser for elevene, grupperom og fellesrom, plass for lærere samt en del dataarbeidsplasser tilgjengelig for elevene Felles aktivitetsareal Det felles aktivitetsarealet skal ivareta følgende funksjoner: plass for fellessamlinger (måltider, fremvisninger, foredrag ol) for hovedtrinnet desentralisert mediatek/bibliotek felles IKT-arbeidsplasser/skrivere mm utstilling av elevarbeider mm (oppslagstavler og glassmontere)

4 Undervisningsrom Det skal være minst to undervisningsrom i hver base. Disse rommene vil gi plass til individuelle arbeidsplasser for elevene samt for "formidling" der lærer gjennomgår planer/opplegg, innleder i nye emner, presenterer utført arbeid mm. Også elevene kan ha den rollen overfor sine medelever. Rommene vil ha fast oppmontert IKT- og AV-utstyr med bl.a interaktiv tavle/prosjektor m/høyttalere og PC Grupperom De mindre grupperommene skal benyttes til gruppearbeid (som krever skjerming fra øvrige læringsaktiviteter - rolig eller støyende), undervisning/veiledning av lærer for enkeltelever eller mindre elevgrupper. Ved behov kan et av rommene benyttes til hvilerom. Grupperommene skal kunne brukes av alle elevene på trinnet og skal derfor ha lett tilgang fra fellesarealet. Grupperommene skal ha ulik størrelse Lager Hvert trinn skal ha et lager. Dette utformes som eget låsbart rom og vil ivareta behovet for lagring av lærebøker, skrivebøker, formingsmateriell, av-utstyr og annet materiell som lærerne/elevene på trinnet har behov for. Det kan bl a være bærbare PC er og annet verdifullt utstyr plassert i rommet. Rommet må derfor plasseres slik at det er mest mulig skjermet for innbrudd Lærernes arbeidsareal Det er naturlig at lærerne har sin arbeidsplass nær den virksomheten de har hovedansvar for. Lærernes arbeidsareal ønskes derfor etablert i tilknytning til elevbasene, men plassert så nær arbeidsarealene til lærerne på andre elevbaser som mulig (altså ikke inne i elevbasen, men i tilknytning til denne). En del fellesfunksjoner som dataplasser, kopiering, lærerbibliotek, møterom mm etableres som del av lærernes arbeidsareal. Arealene skal inneholde: individuell kontorarbeidsplass for planlegging, retting mm med nødvendig utstyr og plass for møterom/rom for fortrolige samtaler. Disse møterommene skal plasseres slik at de også er tilgjengelig for andre kopirom lærerbibliotek (oppbevaring av felles materiell) (evt. kombinert med kopirom) Generelt om utforming av elevbasene Det er viktig at rom for individuelt arbeid får en åpenhet og sammenheng mot de øvrige areal, spesielt aktivitetsarealet og grupperommene. Felles aktivitetsareal må også utformes slik at det gir gode arbeidsforhold for elevene.

5 Trafikkmønster i elevbasene, altså bevegelser fra garderoben og innen elevbasen, samt videre mot andre deler av skoleanlegget må vies oppmerksomhet med sikte på minst mulig forstyrrelser for elever i en arbeidssituasjon FAGAREAL / SPESIALROM Det er naturlig å se alle fagområdene med stor grad av praktiske arbeid i sammenheng. Grensene mellom fagene oppfattes som glidende, og avdelingene ønskes derfor samlokalisert slik at det blir lettere å utnytte rommenes egenart/utstyr på en god måte Kunst og håndverk I kunst og håndverksfaget legger den nye læreplanen større vekt på kunst og kunsthistorie enn tidligere bl. a. med besøk av kunstnere, vandreutstillinger mm. Det er heller ikke så skarpt skille mellom tekstil, tegning, tresløyd og metallsløyd som i tidligere læreplaner. Det legges større vekt på å samordne og kombinere ulike materialer, redskaper og teknikker i et og samme arbeid. Hovedemner i faget er arbeid med todimensjonal form (Bilde - billedkunst) og tredimensjonal form (Skulptur og bruksform). Areal for kunst- og håndverk kan deles i ulike rom som er spesialisert i forhold til ulike arbeidsteknikker eller ses i sammenheng. Det er imidlertid ønskelig at avdelingen fremstår som en samlet avdeling med god innbyrdes kommunikasjon. Det er en fordel at avdelingen har en beliggenhet som gjør at materialleveranser lett kan bringes dit. Avdelinga vil også fungere som verksted for kostymer/kulisser som brukes i revy/ teaterforestillinger på skolen Kunst- og håndverk 1 (tre/metall) Dette rommet skal dekke tre- og metallforming og annet grovt formingsarbeid. Inntil 15 elever vil kunne arbeide her samtidig. Innredning vil i hovedsak være sløydbenker /kombibenker, verktøyskap, materialskap mm Verksted I tilknytning til Kunst & håndverk 1 skal det være et verksted, der maskiner som lager støy og støv plasseres (eks: dimensjonshøvel, båndsag, sirkelsag, tredreiebenker). Et sentralt støvavsug for verksted og kunst og håndverk 1 vil også plasseres her. Verkstedet vil i hovedsak benyttes av lærer, men kan også brukes av elever under veiledning av lærer. Rommet skal også kunne benyttes i spesialpedagogisk sammenheng for elever med behov for tilrettelagte praktiske aktiviteter. Det kan også være behov for en plass for sveising/lodding.

6 3.1.3 Lager for trematerialer Må være forholdsvis langt og smalt. Lett tilgang for å få inn materialer Overflatebehandling Maling/lakkering med mer må pga støv og søl legges til eget rom i tilknytning til Kunst & håndverk 1. Det skal være en utslagsvask i dette rommet Lager (tre/metall) for verktøy/forbruksmateriell/fagstoff mm for læreren i tilknytning til Kunst & håndverk Kunst- og håndverk 2 (tekstil) Dette rommet skal tilrettelegges for tekstilarbeid som søm (symaskiner) brodering, klipping, toving, farging av garn/stoff osv. Faste syplasser og et par større arbeidsbord. Det skal være vaskerenne og vaskekum i rommet Lager (tekstil) Det skal være et eget lager/egne materialskap for garn/stoff mm Kunst og håndverk 3 (tegning) Rommet vil bli brukt til teori/kunsthistorie og skal ha fast oppmontert prosjektor/tavle mm. Rommet skal også brukes til tegning/maling og tilsvarende arbeider. Det skal være ei vaskerenne i rommet Lager (tegning) Det skal være et eget lager/egne materialskap for papir, papp, tegne- og malingsutstyr, bøker mm Kunst & Håndverk 4 (keramikk) I dette rommet vil det være dreieskiver og større arbeidsbord. Det er behov for vaskerenne og vaskekum i rommet. Keramikkovn og hyller for tørking av elevarbeid, verktøy mm kan være i rommet evt. i eget lager. Lagring av elevarbeider vil i hovedsak være i låsbare skap. Disse kan plasseres i de ulike rommene eller i tilliggende korridorareal.

7 Utstillinger: Muligheter for presentasjon av elevarbeider/utstillinger er et viktig moment i dette faget. Utstillingsplass må vurderes de steder i bygget der utstillingene kan bli sett av flest mulig (glassmontre og oppslagstavler) Naturfag Undervisning/oppgaveløsning i natur- og miljøfag vil skje både i basearealene (klasseareal og fellesareal) i feltstudier og i areal for natur og miljøfag. Det er viktig med elevaktivitet i disse fagene, og det er mange signaler på at realfagene må oppgraderes i skolen. Større grad av konkretisering, aktivitet og eksperimentering blir viktig. Natur og miljøfagsavdelinga vil bestå av: Laboratorium (kjemi/fysikk/teknologi) og (biologi/botanikk) Hovedrommet må innredes som et laboratorium der elevene enkeltvis eller i større eller mindre grupper kan utføre forsøk og eksperimenter. Det skal være plass for inntil 4 elevgrupper à 4 elever. Hver gruppe har utstyr i skap + vask og tilgang til eksperimentplass med avsug, Læreren skal ha eget demonstrasjonsbord med vask og avsug og i tillegg skal det være avtrekksskap for spesielle eksperimenter Forberedelsesrom/lager I tiknytning til laboratoriene skal det være et forberedelsesrom for læreren kombinert med lager for oppbevaring av materiell/utstyr/kjemikalier, gass mm. Det er krav til døgnkontinuerlig avtrekk fra slike oppbevaringsskap. Det vil også være vask, oppvaskmaskin, kjøl/fryseskap, varmeskap, dusj med mer i dette rommet Vekstrom. Et rom for forsøk med planter/spiring kan innpasses som en del av denne avdelinga. Dette rommet har ikke behov for dagslys. Det må være vask og sluk i rommet. Hvis mulig kan det være direkte tilknytning til uteområdet fra natur- og miljøfagsavdelinga. 3.3 Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) skal ha en sentral plass i opplæringa, også i de praktisk- estetiske fagene. Det vil være behov for datamaskiner, skrivere, scannere og bilde/videoutstyr i basene og i spesialrom. Det er i tillegg ønskelig å ha et rom for opplæring i større elevgrupper.

8 3.3.1 IKT-rommet Det skal etableres et datarom for inntil en 15-gruppe elever, som kan jobbe samtidig med hver sin PC. I tillegg plass for scanning, billedmanipulasjon og videoredigering. Rommet skal brukes til generell opplæring i bruk av IKT og som en etter hvert naturlig del av Kunst og håndverksfaget, teknologi og naturfag. Rommet ønskes lokalisert nær Kunst- og håndverksavdeling og naturfagsavdeling, men med tilgang til rommet fra ordinært trafikkareal, slik at det for eksempel kan brukes til kurs, fritidsaktiviteter, i elevenes pausetid mm Verksted /lager for reparasjon av datautstyr, og annet digitalt formidlingsverktøy, samt lagring av diverse IKT-utstyr. Dette rommet skal ligge i tilknytning til IKT-rommet Musikk/drama Hovedmomentene i musikkfaget er knyttet til fire hovedaktiviteter: musisere, danse, komponere og lytte. Det legges vekt på konserter og forestillinger. Likeså er samarbeid med, og tilrettelegging for musikkskole, kor, korps, band, musikk- og dansegrupper. Det er viktig at skoleanlegg tilrettelegges best mulig for revy/ forestillinger for elevene Hovedrom for musikk/drama Musikk/dramarom vil være det rom som i den daglige undervisning brukes til musikk /dans/dramaaktiviteter. Inntil 45 elever vil kunne bruke rommet samtidig. I rommet vil det være musikkanlegg, korbenker og skap for oppbevaring av læreverk, instrumenter med mer. Musikkrommet må også kunne brukes til omkledningsrom for drama/forestillinger Øvingsrom Rommet vil ha fast oppsatt bandutstyr /instrumenter for øving i mindre elevgrupper Musikkteknologi I rommet vil det være plassert datamaskiner, keyboards med mer. Utstyret vil brukes til komponering/musikkredigering Lager Et lager for musikkinstrumenter / musikkmateriell knyttes opp mot musikk/ dramarommet. Lagerbehovet kan evt. dekkes som en del av musikkteknologi- eller øvingsrommet ved å utvide dette.

9 Scene. I tilknytning til gymsal/idrettshall skal det være en mobil scene (moduler). Denne vil være hovedarena for skolens større forestillinger/revyer Lager (lyd/lys/kulisser) I tilknyting til scenen må det være nok lagerplass til lysutstyr, lydutstyr og kostymer / kulisser Lager (bord/stoler) Det vil være behov for lagring av et større antall bord og stoler til bruk ved forestillinger, større møter mm. Dette må lokaliseres i tilknytning til scene/idrettshall Heimkunnskap Heimkunnskapsavdelinga ønskes utført med rom for tilbereding av mat (kjøkken) og plass der maten serveres. Nødvendige lager mm kommer i tillegg Kjøkken Kjøkken skal ha god plass til fire arbeidsområder, hver med plass til fire elever. Et slikt område skal inneholde oppvask, komfyr, arbeidsbenk og underskap og overskap for oppbevaring av kjøkkenredskap gruppa trenger til matlaging. Til felles bruk skal det være kjøleskap, fryseskap, oppvaskmaskin, utslagsvask og håndvask. Kjøkkenet skal ha en arbeidsplass/forevisningsplass. I det største kjøkkenet skal et arbeidsområde være tilpasset elever med spesielle behov (rullestol). Konkret betyr dette at det må lages en elektrisk hev/senkbar løsning for kjøkkenbenken der det er oppvask og komfyrtopp Lager for tørrmat Vaskerom Et rom med plass til tekniske hjelpemidler som vaskemaskin, tørketrommel, rulle, strykebrett, plass til oppbevaring av støvsuger, mopper, koster og skap til vaskemidler. Dette må ha enkel tilgang for kjøkkenet.

10 3.6. Mediatek/Bibliotek Skolebiblioteket skal i følge læreplanen være et sentralt informasjonssenter i skolen og vil ivareta fire hovedfunksjoner: Fagbibliotek for lærerne Datarom (katalogtjenester, internett, programvare, teletjenester) Det allmennkulturelle bibliotek (skjønn- og faglitteratur) Opplæringsbiblioteket for elevene (læremiddelsamling og studie- og oppslagsbibliotek) Biblioteket ønskes plassert sentralt i skoleanlegget. Det må også kunne benyttes til elevarbeid etter ordinær skoletid. Det bestrebes samlokalisering med folkebibliotek Allrom Allrom/amfi blir et kjerneareal/hjertet i skoleanlegget. Rommet skal kunne brukes for presentasjoner og større møter både i og utenom skoletid. Allrommet skal ha et fokusområde, altså en markert plass for opptredener/presentasjoner. Allrommet må derfor utformes som et amfi. Rommet vil ha fast oppsett av prosjektor og lerret og må kunne mørklegges. Det vil være en fordel om heimkunnskapsavdelingen ligger i nær tilknytning til allrommet. Med tanke på eventuell matservering i forbindelse med aktiviteter i allrommet Kroppsøving/flerbruk Avdelingen for kroppsøving plasseres slik at resten av anlegget kan være avstengt når det er aktivitet i kroppsøvingsanlegget. Dette særlig med tanke på kveldsaktiviteter. NB! Universell utforming Gymsal Utformes i tråd med lovverk for rom for slik aktivitet samt sentrale krav for tildeling av nærmiljømidler Svømmehall Utformes i tråd med lovverk for slik aktivitet samt sentrale krav for tildeling av nærmiljømidler.

11 Garderober Det er behov for garderober for jenter og gutter. I tillegg skal det være egen garderobe for lærer/ trener. Det vil være garderobeskap for å redusere tyveri, hærverk mm Treningsrom For elever som ikke kan delta i ordinær kroppsøvingsaktivitet skal det være et treningsrom tilgjengelig Administrasjon, personal Administrasjonen må lokaliseres slik at det er enkel adkomst for besøkende til skolen. En skole der det vektlegges åpenhet i de arealmessige løsningene både for elever og for lærerne, må også vise at tilsvarende prinsipper gjelder for administrasjonen Kontor 1 ( rektor) Rektor skal ha eget kontor med møtebord for inntil 6 personer Kontor 2+3 (rådgiver +?) To kontor innredes som enkeltkontor med besøksplass for 1-2 personer Kopirom/lager Det skal være et eget rom for kopiering, arkiv og lager som del av administrasjonen Møterom I administrasjonsavdelinga, men med tilgang også utenfra /på kveldstid skal det være et større møterom Personalgarderober Lokalisert ved personalets adkomst til skolebygget skal det være personalgarderober. I tillegg til plass for tøy og sko, skal det være personaltoalett og dusj. Egne toalett og dusj/omkledningsrom for damer/herrer, men felles klesoppheng.

12 Personalrom Personalrommet vil være felles pauserom for ansatte på skolen. Det skal inneholde en kjøkkenkrok Annet 5.1. Renhold Det skal være en renholdssentral/moppevask i skoleanlegget. I tillegg skal det etableres tappestasjoner der det er hensiktsmessig i skoleanlegget. Det skal være et eget sentrallager for rekvisita til renholderne. Dette må ligge greit til i forhold til vareleveranser og gjerne tilknyttes renholdssentral Vaktmester Vaktmestertjenesten vil ha behov for et lager for forbruksmateriell som lysrør, noe verktøy, snøryddingsutstyr med mer 5.3. Funksjonshemmede elever Skoleanlegget skal være tilpasset funksjonshemmede elever. Bygget skal detaljeres i henhold til prinsipper om universell utforming. Stellerom For noen elever med funksjonshemming vil det være behov for stellerom. Det skal være et sentralt plassert stellerom i skoleanlegget. Ved siden av WC, vask og dusj må det beregnes plass for stellebenk (80x200 cm) Det vil også være behov for plass til/lagring av diverse hjelpeutstyr Lager Skolen vil ha behov for mye lagerplass. Et hovedlager kan for eksempel inneholde møbler,friluftsutstyr, juleting osv. Dette lageret kan plasseres på egnet sted. Et lager for bøker, kopipapir, skivebøker osv. kan plasseres mer sentralt i skoleanlegget. Skolen har også behov for lagring av utemøbler Uteområdet Nb! trafikkløsninger og parkering Aktuelle elementer: Benker Gress/grønt områder

13 Sykkelstativ Fontener (Disser) Hinderløyper Klatrejungel Klatrevegg Skateramper Ball binge Seksjoner med tak Landskap (Rutsjebane) Scene og uteamfi utekafè. Mulighet for å åpne ut fra heimkunnskapsavdeling, altså få en god utnyttelse av arealet nærmest skolebygget. Plass for aktivitetssoner: Forming, naturfag, geologi, kroppsøving, (klatrevegg) Klokke Sitteplasser: Solide møbler Avfallssystem med solide avfallskurver Avfallscontainere må gis en praktisk / og estetisk plassering på uteområdet. De må heller ikke representere brannfare for skolebygget ved evt. påtenning. Hol i Tjeldsund, 10. september 2012 Arbeidsgruppe pedagogisk rammeverk Rigmor Wangen Arne Jørgensen Ulla-Britt Sørensen oppvekstsjef rektor Ramsund skole rektor Fjelldal skole Gunnhill Andreassen Tor-Anders Hustad Gunn Lorenzen rektor Kongsvik skole lærer Ramsund skole lærer Fjelldal skole Gro-Hege Markussen Bjarne Danielsen Berit Bjarttun Lærer Kongsvik skole vaktmester, PLU Hovedtillitsvalgt