Relokaliseringav forskningsvirksomhetenpå Holt.

Transkript

1 Relokaliseringav forskningsvirksomhetenpå Holt. Muligheten for at Balsfjordkommunekan tilrettelegge for deler av aktiviteten. Notat utarbeidet av FjellfroskAS v/ Arne Rydningen 1

2 Bakgrunn Flerelandbruksfagligeforskningsmiljøersamlesi en organisasjonnibioasi innen1.juli 2015.Blantdissemiljøenefinner vi Bioforskog Skogog Landskapmed avdelingeri mange delerav landet.denneomorganiseringenfører medsegat enkelteavdelingeri de ulike forskningsmiljøeneforeslåsnedlagteller flyttet. Enavdelingsominngåri en slikvurderinger Bioforskog Skogog Landskapi Tromsø,samtforskningsstasjonenmed tilhørendefasiliteter på Holt i Tromsø. Begrunnelsenefor nedlegging/flytting er delvisavøkonomiskkarakterog delvisav faglig karakter.det pågårnå en samlingavlandbruksfagligforskningtil og nær universitetsmiljøeti Ås,der hovedkontoretfor NIBIO vil ligge.i tilleggvil det væreet avdelingskontori Osloog flere regionaleenheter.det landbruksfagligemiljøet og forskningsstasjonenpå Holt inngåri vurderingenavhvilkengeografiskestruktur NIBIO skalha. Enfull nedleggingav Holt oppfattesavnæringsaktørenesomnegativfor landbruket i Tromsgenereltog Balsfjord spesielt somstørstelandbrukskommunei nord. Balsfjordkommuneog FjellfroskAShar derfor inngått avtaleom å sepå om og hvordan kommunenkanbidra til et fornuftig utfall av omstillingsprosessen, ikkeminst om det skulle væreformålstjenligå bidra til at forskningsstasjonenkanrelokaliseretil Balsfjorddersom denne vedtasflyttet fra Holt. Dette vil kunnebidratil et styrketlandbruksfagligmiljø i Balsfjordog værei kommunensinteresse.kommunenhar ikkeselv eierinteresseri hverken eiendommereller forskningsvirksomhetentil NIBIO og er ikkedeltakeri deres beslutningsprosess. Kommunensbidragvil derfor liggepå «tilbudssiden»der mankangåinn å bidratil å tilfredsstillebehovsomavdekkesi prosessen. Arbeidetmedå avdekkebehov,interesserog muligetilbud løperparalleltmed omstillingsprosessensomskalværeklar for beslutningper 1.juli. Viktig vedtak for omstillingen Interimsstyret vedtoki april 2015følgendehovedstrukturfor regionaleenheterbasertpå tilstedeværelsei de fire landsdelene. I Nord-NorgeskalTromsøværehovedsete,i Midt-NorgeStjørdal,for VestlandetSærheimpå Jærenog for ØstlandetApesvoldpå Toten. ForTromsøsierinterimsstyretat det skalsøkesetter lokalitetersomer tilpassetnibios behov, og at delerav dagenseiendompå Holt, herunderklimalaboratoriet,skalbenyttesså lengedet er behovfor det. Tolkningav behovene Det nyenibio Tromsøsitt behov for lokaliteter må da forståssomto-delt; et behovfor lokalerog et behovfor lokaliteter. 2

3 Behovetfor lokaler/kontor/laboratorium Bioforskog Skog+ Landskapsomutgjør kjernen i den landbruksfagligeforskningenpå Holt, holder i dagtil i egnebygningerpå forskningsstasjonen.deer i underkantav 20 ansatte. Kontorer ol Dehar lengesamarbeidetmed Framsenteretoghar lengepresentertsegsomdel av dette miljøet selvom de ikkehar lokaleri Framsenteret(Polarmiljøsenteret). Deer ogsåpåtenkt somleietakerei det nyeframsenterets byggsomnå er underplanlegging.regjeringen bevilgetnylig25 mill kronertil videreplanleggingi revidert nasjonalbudsjett. Deter velall grunntil å antaat sammefagligebegrunnelsefor å samlefagmiljøenei Åsog gjelderfor Tromsø,og at NIBIO i Tromsøetter hvert vil samlesi det nye Framsenteretnår det måtte stå ferdig. Det somda gjenstårav behover lokalerfor forskning(klimalaboratorium)og arealerfor forskning;somdyrket mark,skogog ferskvann. Laboratorium Klimalaboratorietsomer etablert på Holt i et samarbeidmed Universiteteti Tromsø Norgesarktiskeuniversitet ble tatt i bruk på slutten av 1970-tallet menble renoverthøsten 2014.Byggethar et grunnarealpå knapt1000m2menhar utearealersompt utgjør ca8-9 daa. Dette har interimsstyretbesluttet skalbenyttessålengedet er behovfor det. UiThar gjort relativt tungeinvesteringerher, og vil nok slutte segtil NIBIOsin vurderingom framtidig bruk. Samtidigvil nok UiTnoe fram i tid revurderebådelokaliseringog investering og kunnegåfor et nytt ogendabedrelaboratorium.vedavhengigfra statensside bør det vel kunnetenkesløsningsomfrigir laboratorietmot statligbidratil en eventuellnyetablering av laboratoriumnår det blir aktuelt. KlimalaboratoriumHolt 3

4 Jordbruksarealer Det drivesogsåforskningog utprøvingavplanter og grovforbl a medhenblikkpåå finne de bestegnedeartene.arealsompt utnyttes for slikeformål utgjøre daa. Det samledearealetsomeiesav staten/landbrukog matdepartementeter på ca500daa.i tilleggleiesdeler av et areal(ca50 daa)someiesav Tromsog Finnmarkfylkeskommuner med 50%hver. Det drivesikkeordinært landbrukpå eiendommen.det er altsåkun en mindredel av arealenesompt brukestil utprøvings- og forskningsaktivitet.staten(ogde nevnte fylkeskommunene)sitter dermedmedstore arealressursersominterimsstyretanseeså ikke værebehovfor i kjerneaktivitetentil det nyenibio. GårdskartHolteiendommen,Skogog Landskap. 4

5 Tromsøkommunesarealbehov Tromsøkommune,bådedagensbyrådog opposisjonenhar registrertdette forholdet. Tromsøkommunehar sterkt behovfor arealertil videreutbygging.arealenepå Holt er interessantefor kommunenpå to måter. Fordet førsteer dette og storearealersomkan omregulerestil andre byggeformål.fordet andreer dette sentrale arealermed sværtkorte avstandertil bysentrumog andrestorearbeidsplasser, til skoler,barnehagerog friluftsområder.enforsiktigberegningkommunenhar gjort i forbindelsemed revideringav arealplanenantar en mulighetfor inntil 2000boligerpå dissearealene(selvom noe avden landbruksfagligeaktivitetenfortsetter). Dette tilsier etableringav en helt ny bydelpå omkring4000innbyggere.forkommunenville dette ogsåværeet stort stegmot å nå klimamålsettingenom reduksjoni utslipp avklimagasser.med riktig kollektivtilbudog svært godemuligheterfor sykkel- og gange,vil dennebydelenkunneutviklestil en svært«grønn» bydelbådebokstaveligog mer objektivt klimamessig.ut fra erfaringermedtidligere utbyggingerpå sør-vestsidenav Tromsøya(Hansmark/Sorgenfri,Workinnmarka,Fagereng) og pågåendeprosjekt(vangberg,workinntoppen,nordheim),vil dennenyebydelenvære sværtattraktiv. Sidenboligkjøperevil finne områdetattraktivt, vil ogsåutbyggerefinne det attraktivt. Veden omreguleringfra LNFtil kombinertbolig/næringsområde,vil arealenefå stor verdifor dagenseiere(somi all hovedsakogsåeier NIBIO) I et slikt utbyggingsperspektiv, vil nok gjenværendearealerfor landbruksfagligforskning kommeunderpressfor omdanning,først og fremst de dyrkedearealenepå daa. Holt/Åsgårdsomsentralframtidig bydel 5

6 Tromskommunesrevideringav kommuneplanensarealdel Tromsøkommunehar nå fremmet forslagom å endrearealformålfor Holt-eiendommenved rulleringenavarealplanen.blir dette vedtatt (noedet pt er politisk flertall for), betyr det ikke at nåværendebruk ikkekanfortsette. Hviseiernevir brukearealenesomi dag,kande fritt gjøredette. Enekspropriasjonavarealenefra statener vel lite tenkelig.det vil likevelvære slikat bådefristelsentil å selgpgaverdiøkningfor eierneog Tromsøkommunesbehovfor store sentrumsnæreboligarealervil øke. Deøkonomiskeog politiskedrivkreftenetrekkeraltsåsterkt i retning av at arealenedelvis (påkort sikt) eller helt (mellomlangsikt) vil bli brukt til byutviklingsformål. Pålangsikt vil heleområdetfra Vangbergtil Langnesveienmellomfjære og Tromsømarka forventeså bli transformert til langtmer urbanstruktur. Områdethar en størrelsepå over 1 km2 inklusivemarkaog frededetomer og bygninger. Ansatteog omstillingsprosessen Enomorganiseringsprosess, der ogsåmulighetenfor regionaleavdelingertil å bli lagt ned,vil alltid føre til sterkediskusjonerbådeinternt i organisasjonenog i samfunnet omkring. Ansatteuttrykker sterkbekymringfor nedleggelse.dette gjelderbekymringbådefor arbeidsplasserog for selveforskningsstasjonenpå Holt. I og med at interimsstyrethar prioritert Tromsøsomregional«hub»,er vel faren for selvearbeidsplasseneikkelengerså stor. Undertegnedehar hatt samtalermed ansattefor å få et lite innblikki hvade leggervekt på. Det er ogsåbedt om et møte med gruppeansatte.dette sisteer utsatt etter anmodning fra Bioforsk(rådmanni Balsfjorder blitt informert om dette). Men på bakgrunnav tilgjengeliginformasjonsåuttrykkesbehovfor å ha kontorer på selveforskningsstasjonen somviktig.i tilleggleggesdet vekt på forskningensbehovfor å kunnebyggeviderepå lange tidsserier.dvsat manhar svært detaljert kunnskapom jordsmonnogandrefysiologiskeog biologiskefaktorer og hvordande er påvirketoverflere tiår. Man kanderfor sammenlikne over tid og bl a finne hvordanklimaendringervirker i et relativt langttidsløp.dette vil også væreviktig framovernår manskalsammenlikneog forståframtidigeendringer.dette er klart viktig og bør inngåi en vurderingvedflytting til annenlokalitet, f eksvedå kunnedrive delerav forskningsaktivitetenpå Holt i en lengreovergangsfase.klimalaboratoriet framholdesogsåsomsærdelesviktig. I et laboratoriumer det langtenklereå kontrollere faktorer manønskerå studereennutendørs.samtidiger et laboratorium ikkeså stedsavhengigsomarealerder langetidsserierer grunnlagfor forskningi naturlige omgivelser.laboratorietvil i tilfelle væremer et økonomiskog praktiskspørsmål. Ansatteskontorforhold og fagmiljøforutsetter nærhet,da primært nærhettil hverandreog andreforskningsmiljøer.selvom dette i liten gradhar vært frammei mediediskusjonen,så vil nok en relokaliseringfra forskningsstasjonenpå Holt til Framsenteret(alternativt universitetsområdeti Breivika),styrkefagmiljøet(ref argumentasjonfor landbruksfaglig 6

7 klyngepå Ås).Det er vanskeligå seat ansattevil ha sterkemotforestillingertil en slik relokalisering. Ansatteskompetanseog arbeidsområder Avde i alt 17 ansattei Bioforsk,er personermed høykompetanseinnensine felt, de flestemed omfattendeinternasjonalvitenskapeligpublisering.noenansattevirker å være mer orientert mot utviklingsarbeid.til å væreet relativt lite forskningsmiljø, har de stor breddeog jobber innenfor flere disiplinerog arbeidsfelt.forskningsfelteneer nært knyttet til nordnorskelandbruksfagligeproblemstillingersombestmuliggrovfor(herunderogsåhvilket grassomegnersegfor nordligegolfbaner),skadedyr og sykdompå typiskenordnorske landbruksvekster,næringsinnholdtil grønnsaker,tap avbeitedyrtil rovdyr,innlandsfisk,ville bær og urter i nord, samtmer generelleproblemstillingerknyttet til effekter av klimaendringerpå jord og vekster.sværtmangeinngåri størreforskningsprosjekterinnenfor Bioforskog flere deltar i internasjonaleforskningsprosjekter.med denne kompetaseplattformenog den relevansfor landbruksnæringensomher gjenspeiles,er det positivt at Nibio har valgtå beholdeforskningsaktiviteteni Tromsø.Sidendet er relativt få forskereinnenforhvert arbeidsområde,virker det ogsåfornuftig at miljøet knyttesnært opp til tilsvarendemiljø i Tromsøgjennomfysisknærhet.Det vil gi en tryggerefagligplattform for å utvikle landbruksfagligforskningog utviklingsarbeidvidere. Nærhetmellom kontorsted og forskningsstasjon. Daforsøksgårdenpå Holt ble opprettet i 1920,var Tromsøen by medkun 10000innbyggere, og arealenekunnemed stor rett sieså ligge«pålandet»da det var andregårdsbrukpå dennesidenav Tromsøya. I dager det ingenbruk igjenpå Tromsøya,og bebyggelsen omkranseri stadigstørregradog kommernærmerefra nord, østog sør.kommunikasjonene er godeog avstandtil sentrumer mindreenn 10 minutter medbil/buss.det er såledesvære liten forskjellfor arbeidsoppgaveneå ha kontorstedi Framsentereteller på forskningsstasjonen.skalmanvelgerelokaliseringtil andrearealer,vil det være framtidsrettet å leggedissegodt ut avbyområdet,noe somvil medføreen reisetidpå minimum30 minutter hvervi. Til sammenlikningliggerforskningsstasjonenfor havbrukpå Ringvassøyautenfor Tromsømed40 ansatte, med en reisetidpå ca40 minutter medbil fra Tromsøsentrumog omtalessomlett tilgjengelig. Landbruks- og Matdepartementetsbeslutning5.juni -15. Departementethar fattet følgendebeslutning: Omstruktureringav Bioforsksenhet i Tromsø Bioforsker lokalisertpå Holt i Tromsømed20 ansatte.i tråd medtilråding fra interimsstyretfor NIBIO,har departementetbesluttetat instituttet skalsøkeetter lokaliteteri Tromsøsomer bedretilpassetnibiosbehov,herunderogsåen samlokaliseringmedandre kunnskapsmiljøi kommunen.det innebærerflytting fra Holt og at Landbruks- og matdepartementetavhenderheleellerdelerav eiendommen.nibio vil få i oppgaveå vurdereeventuellleieav infrastruktursomi dager lokalisertpå Holt for at enhetenskalkunneutføre sineoppgaver. 7

8 Vedtaketserut til å innebæreat forskningsaktivitetenskalflyttes fra Holt. Foralleansatte innebærerdet en relokaliseringog samlokaliseringmedandrekunnskapsmiljøi kommunen. Hvissamarbeidsavtalenfortsatt gjelder,vil dette innebæreflytting til Framsenteret. Eiendommeneskalavhendeshelt eller delvis.behovfor leie avinfrastruktur for at enheten skalkunneutføre sineoppgaverskalvurderesav NIBIO.SidenFramsenteret kun tilbyr kontorlokaleri et bymiljø,vil slikinfrastruktur måtte leiesinn utenfor byen.herliggerikke noenspesifikkføringpå at dennemå liggei Tromsøkommune. Balsfjordkommunestilbud og forskningsbehovene Balsfjordkommunehar storelandbruksarealersomliggerinnenforen tilsvarende reiseavstand.sidenmanklarerå drive en forsøksstasjonfor havbrukgodt utenfor Tromsø by, skulledet tilsi at mani utgangspunktetkunnerelokaliserebådelandarealerog ansatte for en framtidig forskningsstasjonfor landbruki tilsvarendeavstandfra bådebysentrumog forskningsmiljøenei Breivikaeller Framsenteret.Påden annensideer nok behovetfor kontinuerligtilstedeværelseklart mindrefor landbruksrelevantforskning enn for havbruksforskningen.entodelingavaktivitetenmedkontor (oglaboratorier)sentralt i Tromsøder de ansatteprimært oppholdersegog en landligforskningsstasjonmedarealer somtilbyr et bredt snitt av nordnorskeforutsetningerfor bioøkonomisk aktivitet burdevære oppnåeligog tilfredsstillendefor ansatteselvmednoe økt reisetidi perioder. Med vedtaketi departementetskulledet da væreåpentfor Balsfjordkommunetil direkte å kunnetilby segå leggetil rette for at nødvendigearealerkan skaffestil veiefor NIBIO. Balsfjordkommunesfortrinn vil være: Mangetilgjengeligelandbruksarealeri rimelignærhettil kontorenefor instituttet (40 min) Størstelandbrukskommunei nord, noe somgir nærhettil næringen. Landbruksfagligmiljøet i Tromsøregionener samleti Balsfjord. Tilgjengeligearealergjenspeileralle landskapstyperi nord, fra fjord til fjell Spennerdermedover et vidt spekterav nordnorskeklimasoner Vil dekkealleforskningsfeltsompågår(grovfor,beitemark,ville bærog urter, skog, innlandsfiske) Prosessvidere Vedtaketfra departementetkantolkeså værelitt uklar søkeetter lokaliteteri Tromsøsom er bedretilpasset Det kanværeviktig å søkelokaloppslutning om at dette ikkeskal forståssomtromsøkommunealene,mentromsøregionen.etviktig virkemiddelfor å sikre NIBIO en framtid med langtidshorisontbør væreat de arealkrevendelokalitetenesøkesi regionenog da i Balsfjord. 8

9 Tromsøområdets regionrådserde positivt på et slikt forslag,noesomvil styrkelegitimitet for å fremmebalsfjordsomlokaliseringssted.dette bør kunnegjøresrasktmeden henvendelsetil sekretæri regionrådet,yngvevoktor. Paralleltbør det arbeidesvideremedhvilkekonkretebehovfor arealerforskningenserfor segpå mellomlangsikt (kombinertdrift på Holt til nyearealerer sikretog tilrettelagt). Det er ogsåen mulighetfor å sedette i et noe lengreperspektiv,og inkludereuitnorgesarktiske universitetsbehovfor slikearealer.institutt for arktiskbiologihar i dagarealerpåcampusi Breivikasomsannsynligvispå sikt vil bli pressetav videreutbyggingder. OmUiTpå sikt ser segtjent med arealersomikkeer like pressetframover,kanbalsfjordogsåværeet alternativ somdet kanværefornuftig å forfølge. Somdet framgårav gårdskartfor Holteiendommen(gnr 118,bnr 3), såbestårdenav 150 daafulldyrka,7,5daaoverlatedyrkaog 28 daainnmarksbeite.i tilleggkommerca170daa skogav i hovedsakhøy- og middelsbonitet. Forøvriger der 43 daaåpenjorddekt fastmark og 55 daamed bebygdareal.i tilleggtil Holteiendommener der et arealpå 18 daamot nord (i hovedsakfulldyrka).bygningsmassener av varierendekvalitet der eldredriftsbygninger pregesav noe manglendevedlikehold.i utgangspunkteter det lite somtilsierat det skal værevanskeligå finne tilsvarendearealeri Balsfjordi rimeligreiseavstandfra Tromsø. I Balsfjordvil man mest sannsynligvil man kunnefinne bedrearealersomdekkeret større spekterforskningsmuligheter fra sjøtil snaufjell,og med større innslagav bekk, elv og fiskevann. Enforeløpiggjennomgangavmuligeområderi Balsfjordviser8-10 alternative lokaliseringermedarealerfra ca daa.(Med foreløpigher menesat eiereikkeer kontaktet og muligkostnad og konsesjonvedeventueltervervikkeer vurderpt). I det viderearbeidetbør mangånærmereinn på å analyserehvilkeeiendommersomer best egnetog tilgjengelig.dette gjøresopp mot denforskningensomi dagpågårog evt nye oppgaversomforventeså legges til NIBIOTromsø.Muligheten for at UiTvil kunnefå tilsvarendebehovi framtida kantas medher. Forå forankreen slikprosessbør mansøkestøtte hoslandbruksdirektøreni Troms,fra næringsorganisasjoneneog Tromsfylkeskommune. Somalltid i slikeprosesserbør manetterstrebe en goddialogmed ledelseog ansattei Bioforsk/ NIBIO! 9