Bioforsk Rapport. Enkelttiltak mot landbruksforurensing ved noen sårbare kalksjøer på Hadeland. Bioforsk Report Vol. 7 Nr.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bioforsk Rapport. Enkelttiltak mot landbruksforurensing ved noen sårbare kalksjøer på Hadeland. Bioforsk Report Vol. 7 Nr."

Transkript

1 Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 7 Nr Enkelttiltak mot landbruksforurensing ved noen sårbare kalksjøer på Hadeland Håkon Borch, Svein Skøyen, Inga Greipsland, Atle Hauge Anne Grete Blankenberg Bioforsk Jord og miljø

2

3 Hovedkontor/Head office Frederik A. Dahls vei 20 N-1432 Ås Tel.: (+47) Bioforsk, Jord og miljø Bioforsk, Soild and environment Fredrik A. Dahlsvei Ås Tel.: (+47) Tittel/Title: Enkelttiltak mot landbruksforurensing ved noen sårbare kalksjøer på Hadeland Forfatter(e)/Author(s): Håkon Borch Dato/Date: Tilgjengelighet/Availability: Prosjekt nr./project No.: Saksnr./Archive No.: Åpen 8164 Rapport nr./report No.: ISBN-nr./ISBN-no: Antall sider/number of pages: 7(139) vedlegg 1 Oppdragsgiver/Employer: Gran kommune, Jevnaker kommune, Lunner kommune, Fylkesmannen i Oppland Stikkord/Keywords: Vannkvalitet, bakgrunnsavrenning, spredt avløp, landbruksavrenning Sammendrag: Kontaktperson/Contact person: Kari Anne Steffensen Gorset / Ola Hegge Fagområde/Field of work: Vannkvalitet Antall vedlegg/number of appendices: Rapporten tar for seg 20 landbrukstiltak i 9 små nedbørfelt med verdifulle kalksjøer på Hadeland. Berggrunnsgeologi er dominert av kalkrike bergarter. Kalksjøene har kransalgevegetasjon og er verdifulle for biologisk mangfold. I tillegg er det med et nedbørfelt øst for Vigga (Elgsjøen). Landbruksdriften er dominert av kornproduksjon og en del grasdyrking og hestebeiter. Sammenlignet med leirjordsområder er det lite hydrotekniske problemer. 5 av tiltakene er knyttet til gjødselhåndtering og gjødsellager. 2 av tiltakene er knyttet til beitetråkkskader og foringsrutiner. 4 av tiltakene er vegetasjonssoner og 5 av tiltakene er fangdammer. De relativt høye P-AL tallene bør reduseres. Om mulig bør husdyrgjødselen spres utenfor nedbørfeltene til kransalgesjøene. Dette krever samarbeid mellom bønder om spredeareal, men vil kunne være et svært viktig tiltak for de sårbare sjøene. Land/Country: Fylke/County: Kommune/Municipality: Sted/Lokalitet: Norge Oppland Jevnaker, Lunner, Gran Hadeland øst for Randsfjorden Jannes Stolte Godkjent / Approved Håkon Borch Prosjektleder / Project leader

4

5 Forord Rapporten omhandler tiltak mot landbruksforurensing ved noen nedbørfelt til noen kalksjøer øst for Randsfjorden. Vi håper resultatet vil være et godt arbeidsgrunnlag for å oppnå god økologisk status i disse fine naturbiotopene. Undersøkelsen er gjort på oppdrag fra Gran kommune, Jevnaker kommune, Lunner kommune og Fylkesmannen i Oppland. Takk til alle for godt samarbeid! Ås den Håkon Borch Borch, H. et.al. Bioforsk Rapport vol. 7 nr

6 Innholdsfortegnelse 1.! Innledning... 4! 1.1! Berggrunn og løsmasser... 5! 1.2! Nedbørfeltene... 5! 2.! Tiltak... 7! 3.! Vedlegg... 30! 1Da Kårstadtjernet (4917) - Jevnaker kommune... 30! 1Fa Markatjernet (4892) - Jevnaker kommune... 30! 3.1! 1Gac Kjevlingen (4878) - Lunner kommune... 31! 3.2! 1Gb Bråtatjernet (4875) - Lunner kommune... 32! 3.3! 1Gbaa Orentjernet (4861) - Lunner kommune... 32! 3.4! 1Gbaaab Rokotjern (4838) - Lunner kommune... 33! 3.5! 1Gbaaaba - Østtjernet/Vientjern (4837) - Gran kommune... 34! 3.6! 1Gbaaabaa Bråtåtjern (Vienbråtåtjern) (196447) - Gran kommune... 34! 3.7! 1Gbaaac Øyskogstjern (4843) - Lunner kommune... 35! 3.8! 1Gaa Vassjøtjernet (4890) - Jevnaker kommune... 36! 3.9! 1La Grunningen (4771) - Gran kommune... 37! 3.10! 1Lbba Langtjernet (4788) - Gran kommune... 38! 3.11! 2Ef Elgsjøen (4876) - Lunner kommune... 38! 4.! Litteratur... 39! Borch, H. et. al. Bioforsk Rapport vol. 7 nr

7 1. Innledning Rapporten tar for seg noen små nedbørfelt til noen verdifulle kalksjøer som ligger i vannområdet øst for Randsfjorden fra utløpet av Vigga og sørover til Jevnaker, samt noen nedbørfelt som drenerer ned mot Jarenvann. Kalksjøene er plukket ut for en mer detaljert gjennomgang med tanke på konkrete landbrukstiltak fordi de er verdifulle for biologisk mangfold. Sjøtypen er plukket ut som egen naturtype E07 Kalksjø - (undernaturtype E0701- Kransalgesjøer). Dette er små, (sterkt) kalkrike, næringsfattige innsjøer, gjerne med kalkutfellinger på vegetasjon og på bunnen hvor kalsium innholdet er over 20 mg Ca/l. De blir karakterisert av kransalgevegetasjon, for det meste arter av slekten Chara som ofte bygger opp kalkmergelbanker. Av andre verdifulle sjeldne arter er kalkavhengige skallbærende snegler og muslinger, svamper, samt kalkkrevende insekter. Også en del mer eller mindre kalkkrevende dyreplanktonarter (eks. Daphnia spp.). Naturtypen er blant de mest sjeldne og særpregete i ferskvann og er eneste leveområde for en del kalkavhengige arter. Figur 1. Oversikt over området med tiltak markert som gravearbeidsskilt. Borch, H. et.al. Bioforsk Rapport vol. 7 nr

8 Ved god næringsstofftilgang kan sjøene få velutviklet langskuddsvegetasjon, og ved ytterligere eutrofiering som fører til algeoppblomstringer, tilgroing og oksygensvinn vil de sjeldne Chara artene kunne gå ut. Kalksjøene er mange steder under rask endring pga. eutrofiering, men også opphørt beite, med tilbakegang av strand-/gruntvannsarter grunnet tilgroing av "sivbelter" med takrør, elvesnelle o.l. Jordbruksområdene det her er sett på er konsentrert langs Vigga og på Hadeland med skråningene ned mot Randsfjorden. Landbruksdriften i dag er dominert av kornproduksjon og en del grasdyrking og hestebeiter. Svin og eggproduksjon er det også noe av, selv om den totale husdyrtettheten i dag ikke er veldig høy. Et oversiktskart over nedbørfeltet er vist i figur 1. Figur 1; Landskapet på Hadeland er en småkupert flate oppe på åsen. Ned mot sidene (mot Vigga og Randsfjorden) er det lange helningslengder. 1.1 Berggrunn og løsmasser Berggrunnsgeologi er viktig for vannkvaliteten i et vassdrag. I områder med rikere bergarter vil vannet være rikere på løste mineraler og motstandskraften mot forsuring øker. Fra naturens side er nedbørfeltene på Hadeland dominert av kalkrike bergarter som kalkstein/dolomitt, og kalkrike skiferlag. Kvartærgeologisk er størstedelen av nedbørfeltet dekket av et tynt morenedekke i høydene, og tykkere i dalen langs Vigga. I de områder hvor de skifrige bergartene er lite komprimert og løsere er det forvitringsjord 1.2 Nedbørfeltene Nedbørfeltene er gitt feltkoder etter Borch 2011 (Borch et al. 2011). Vi viser til denne rapporten for oversiktskart og beskrivelsen av hierarkiet i delnedbørfeltkodene. Feltkode NBFeltnavn Areal (daa) 1Da Kårstadtjernet 867 daa 1Fa Markatjernet daa 1Gaa Vassjøtjernet daa 1Gbaa Orentjernet daa 1Gbaaab Rokotjern 963 daa 1Gbaaaba Østtjernet/Vientjern 642 daa 1Gbaaabaa Bråtåtjern daa 1Gbaaac Øyskogstjern 849 daa 1La Grunningen 170 daa Tabell 1: Liste over de delnedbørfeltene som ble spesielt undersøkt. Borch, H. et. al. Bioforsk Rapport vol. 7 nr

9 Tabell 2: Modellerte fosfortap med modellen AgriCat-P i delnedbørfelt og samlet for hele nedbørfeltet. Gjennomsnittsverdien for P-AL er arealveid. Utvalget er de som ble spesielt kartlagt og Elgsjøen som er med på grunn av planlagt fangdam. Hentet fra Bioforsk-rapport Nedbørfelt Jordtap pr. daa dagens drift (kg/daa) Fosfortap dagens drift (kg) Fosfortap)g)pr)daa) Gjennomsnitt)P3AL) Kårstadtjernet 5,5! 4! 20!! 10,9 Markatjernet 6,9! 10! 22!! 6 Vassjøtjernet 12,0! 86! 33!! 10,4 Orentjernet 13,1! 75! 33!! 15,2 Rokotjern 14,5! 10! 31!! 10,5 Østtjernet/Vientjern 18,2! 12! 43!! 11,2 Bråtåtjern 14,3! 18! 37!! 14,1 Øyskogstjern 19,2! 25! 49!! 11 Grunningen 13,2! 1! 38!! 9,5 Elgsjøen 20,6! 141! 43!! 11,4 Hele nedbørfeltet 17,5) 4)041) 41)) 12,2 Borch, H. et.al. Bioforsk Rapport vol. 7 nr

10 2. Tiltak Vi hadde befaring i de 9 delnedbørfelt i oktober Sammenlignet med for eksempel leirjordsområder er det lite å se av hydrotekniske tiltak og problemer knyttet til disse. Grunnforholdene er godt drenerende, og grøfting og bekkelukking er i mindre grad gjennomført. I bioforskrapport ble det definert en del tiltaksscenarioer som omfattet omlegging av korndrift til å ha 80% av arealet om vinteren i stubb. Videre er det lagt inn 5 fangdammer og vegetasjonssoner langs vassdrag. Resultatene av å gjennomføre disse tiltakene for de utvalgte nedbørfeltene er presentert under. Tabell 3; Fosfortap i de ulike delnedbørfeltene i et scenario hvor alle jordbrukstiltak samspiller. Nedbørfelt Fosfortap) Fosfortap pr. Reduksjon Fosfortap Fosfortap pr. simulering) daa fosfortap ved dagens drift daa dagens (kg) drift (g/daa) samspill simulering simulering (g/daa) (kg) Kårstadtjernet 3,8 19 2,1 10,8 1,7 Markatjernet 7,9 17 4,2 9,0 3,8 Orentjernet 82, ,5 15,8 47,2 Rokotjern 9,2 30 4,6 14,9 4,6 Østtjernet/Vientjern 11,3 41 5,4 19,9 5,8 Bråtåtjern 19,2 40 7,1 14,7 12,1 Øyskogstjern 24, ,9 25,2 11,7 Vassjøtjernet 82, ,7 16,0 40,5 Grunningen 0,8 40 0,4 20,0 0,4 Elgsjøen ,4 19,1 75,5 Det er mange usikkerheter ved disse beregningene som er diskutert i Bioforskrapport Den viktigste usikkerheten er knyttet til jordsmonnskartet og den EHP verdien som er en viktig inngangsverdi i modellene. Det er også bare delvis tatt hensyn til retensjonsprosesser i nedbørfelt. Det tas for eksempel ikke hensyn til naturlige eksisterende vegetasjonssoner mot vassdragene. Beregningene gjelder et normalår (klimatisk periode ). Merk at variasjonene mellom år er betydelige, og enkeltår kan med gunstig eller ugunstig klima forårsake store avvik fra de modellerte tallene. Variasjoner i klima vil derfor også kunne tilsløre effekten av gjennomførte tiltak. For å se på effekter direkte på kalksjøene på Hadeland og Jarenvannet ble det i Bioforskrapport sammenstilt resultatene for beregningene for et og et delnedbørfelt. De aktuelle delnedbørfeltene som omfattes av denne rapporten er presentert i vedlegg i denne rapporten. Vi har her beskrevet 20 små og store spesifikke tiltak. Disse er presentert i tabell 4. 5 av tiltakene er knyttet til gjødselhåntering og gjødsellager. 2 av tiltakene er knyttet til beitetråkkskader og foringsrutiner. 4 av tiltakene er vegetasjonssoner og 5 av tiltakene er fangdammer. Sammenlignet med andre områder hvor Bioforsk har gjort befaringer så er tettheten av tiltak i området relativt lav. Dette skyldes at det er lite problematikk med hydrotekniske tiltak. De relativt høye P-AL tallene (se tabell 2) bør reduseres. I en del av de små nedbørfeltene til kalksjøene bør en gjødsle fosforfritt, og om mulig kjøre husdyrgjødselen ut av nedbørfeltene til de sårbare kransalgesjøene. Dette krever samarbeid mellom bønder om spredeareal, men vil kunne være et svært viktig tiltak for de sårbare sjøene. Med de produksjonene som er i området, gras og korn, bør det være tilstrekkelig med et fosfornivå i jorda på P-AL Borch, H. et. al. Bioforsk Rapport vol. 7 nr

11 Tabell 4; Foreslåtte tiltak etter befaring Nr Lokalitet Nedbørfelt Tiltakstype Gnr/Bnr 1 Kårstad 1Da Kårstadtjern Gjødselhåndtering (endre praksis) 135/1 2 Vien vest 1Gbaaabaa Bråtatjern Beitedyr (tråkkskader og foringsplass) 229/14 3 Vien vestre 1Gbaaabaa Bråtatjern Gjødsellager 229/14 4 Espen 1Gbaaabaa Bråtatjern Hydrotekniske tiltak (utbedring av grøfter) 5 Ved Vienlinna 1Gbaaabaa Bråtatjern Deponi organisk materiale (fjerne / slutte med) 6 Øyskogtjerns nordside 229/4 229/28 1Gbaaac Øyskogstjern Vegetasjonssone 231/1,232/1,25 0/1 7 Steinsrud 1Gaa Vassjøtjern Gjødsellager 119/4 8 Feldberg 1Fa Markatjernet Hydrotekniske tiltak (utbedring av grøfter) 117/10 9 Mjørputten 1Gbaa Orentjernet Vegetasjonssone 223/1 10 Østtjernet/Vien tjern 11 Øyskogtjernnordøst 12 Langs Korsrudbekken 1Gbaaaba Østtjernet/Vientjern 1Gbaaac Øyskogstjern Vegetasjonssone 229/11 Redusert jordarbeiding (Ikke høstpløying) 1GBaa Orentjernet Vegetasjonssone 3/2 232/1 13 Vestby 1Ga Vassjøtjern Gjødselhåndtering (endre praksis) 217/1 14 Kårstadtjern 1Da Kårstadtjern Beitedyr (tråkkskader og foringsplass) 126/1 15 Veienbråtan 1Gbaaabaa Bråtatjern Gjødselhåndtering (endre praksis) 229/8 16 Helmeid/Forten 1Lbba Langtjernet Fangdam 136/1, 136/6 17 Skiaker 2E Jarenvannet Fangdam 163/1 18 Elgsjøen fangdam 19 Kjevlingen fangdam 20 Vassjøtjern fangdam 2Ef Elgsjøen Fangdam 46/3, 46/14 1Gac Kjevlingen Fangdam 22/4, 17/14 1Gaa Vassjøtjern Fangdam 13/8 Borch, H. et.al. Bioforsk Rapport vol. 7 nr

12 Tiltaknr: 1, - Gnr: 135, Bnr: 1 Tiltak: Gjødselhåndtering (endre praksis) Lokalitet: Kårstad Kommune: Jevnaker0532 Koordinat: Ø: , N: , Koord.system: EU89- UTM Sone 32 Nøyaktighet: Koordinat fra tegning på kart Prioritet: Beskrivelse: Stort deponi av talle uten skring mot avrenning. Tallen er deponert på et grunnlendt parti med delvis fjell i dagen. Tallen vil antakelig bli spredt til våren utover jordet, men denne måten å lagre så store mengder organisk gjødsel på er svært ugunstig siden avrenning vil gå rett i Kårstadtjernet. Det er også tidligere lagret talle på et annet fjellskjær rett vest for lokaliteten (bilde 2). Avstanden til tjernet er ca 100 meter, med relativt bratt helning slik at ved frossen mark og mildvær med tining vil avrenning gå raskt rett i Kårstadtjernet. Anbefalt tiltak vil være å etablere en kontrollert flate med oppsamling av avrenning til en kum. Gjerne en støpt betongplate, med kontrollert drenering og oppsamling. Tilleggsmoment Lokaliteten har rudimenter av tidligere fin tørrbakkeengvegetasjon og ville antakelig hvis den var intakt tilfredstillt krav til naturtypekartlegging i gruppen småbiotoper. Plasseringen er derfor svært uheldig, ikke bare med tanke på avrenning, men også med tanke på biologisk mangfold. 300m x 300m Flyfoto: Det oppgitte koordinatet for lokaliteten ligger i sentrum av bildet. (300 x 300 m) Foto: Håkon Borch Deponering av større mengde talle rett på oversiden av Kårstadtjern. Foto: Håkon Borch

13 Tiltaknr: 2, - Gnr: 229, Bnr: 14 Tiltak: Beitedyr (tråkkskader og foringsplass) Lokalitet: Vien vest Kommune: Gran0534 Koordinat: Ø: , N: , Koord.system: EU89- UTM Sone 32 Nøyaktighet: Koordinat fra tegning på kart Prioritet: Beskrivelse: Mye dyr på beite førte til optråkket beiteareal, spesielt rundt foringsplasser der det var helt svart jord. Arealet er delvis bratt, og dette kan føre mye partikler videre, gjennom overflateavrenning, åpne bekker og drenssystem. Tiltak: Færre dyr på dette arealet, enten ved redusert dyremengde eller ved økt beiteareal. Tilrettelagte foringsplasser med fast dekke. Skifteoppdeling, slik at grasdekket får mulighet til å ta seg igjen etter beiting. På dette bruket er dyretallet blitt redusert i ettertid. 300m x 300m Flyfoto: Det oppgitte koordinatet for lokaliteten ligger i sentrum av bildet. (300 x 300 m) Opptråkket rundt foringsplass. Mye dyr og store tråkkskader i bratt terreng. Jevnt over tråkkskader over hele arealet etter årets våte år. Jevnt over tråkkskader over hele arealet etter årets våte år. Mye åpen jord i de bratteste skråningene med lite jordlag på grunn av beiting og tråkk.

14 Tiltaknr: 3, - Gnr: 229, Bnr: 14 Tiltak: Gjødsellager Lokalitet: Vien vestre Kommune: Gran0534 Koordinat: Ø: , N: , Koord.system: EU89- UTM Sone 32 Nøyaktighet: Koordinat fra tegning på kart Prioritet: Beskrivelse: Lekkasje fra gjødselkjeller gjennom dårlig port. Eier opplyste om at driften med kjøttfe skal avvikles i løpet av høsten 2011 da sønnen skal overta. Hvis dyreholdet opprettholdes eller startes i gjen bør gjødslellager sees over for lekkasjer. 300m x 300m Flyfoto: Det oppgitte koordinatet for lokaliteten ligger i sentrum av bildet. (300 x 300 m) Gjødsleport med lekkasjer renner over driftsvei og nedover mot tjernet. Næringsstoffer går antakelig i drenssystemet. Utett gjødselport Utett gjødselport med tydelige spor av lekkasje. Utett gjødselport med tydelige spor av lekkasje. Opptråkket jorde på nedsiden av driftsbygning med utett gjødselport.

15 Tiltaknr: 4, - Gnr: 229, Bnr: 4 Tiltak: Hydrotekniske tiltak (utbedring av grøfter) Lokalitet: Espen Kommune: Gran0534 Koordinat: Ø: , N: , Koord.system: EU89- UTM Sone 32 Nøyaktighet: Koordinat fra tegning på kart Prioritet: Beskrivelse: Området var ikke isådd i år, og lå med visnet ugrasdekke. Enkelte områder hadde tydeligvis ødelagt grøftesystem, der det ble store kjørespor dersom en kjørte med landbruksmaskiner. Grøftesystemet må repareres før arealet kan drives. Dersom det ikke skal drives, bør det isåes, slik at en får et fast grasdekke som begrenser overflateerosjon i vinterperioden. 300m x 300m Flyfoto: Det oppgitte koordinatet for lokaliteten ligger i sentrum av bildet. (300 x 300 m) Hele området lå brakk med overflatevann i våte områder og store kjørespor. Foto: Atle Hauge Området var brakk med store våte felt. Kjørespor i våte områder. Foto: Atle Hauge

16 Tiltaknr: 5, - Gnr: 229, Bnr: 28 Tiltak: Deponi organisk materiale (fjerne / slutte med) Lokalitet: Ved Vienlinna Kommune: Gran0534 Koordinat: Ø: , N: , Koord.system: EU89- UTM Sone 32 Nøyaktighet: Koordinat fra tegning på kart Prioritet: Beskrivelse: Like nedenfor låven er det laget en større dumpeplass for organisk avfall. Nedenfor er det bratt skrånende terreng ned mot Bråtatjern. Avfallsdeponering bør stoppes, og lagret organisk masse bør fjernes. Massene kan brukes som kompost, jorddekking eller fyllmasse på steder der det ikke er så utsatt for avrenning til vannet. 300m x 300m Flyfoto: Det oppgitte koordinatet for lokaliteten ligger i sentrum av bildet. (300 x 300 m) Dumpeplass sett nedenfra. Foto: Atle Hauge Innkjøring til dumpeplass. Plassen er fremdeles i aktiv bruk. Foto: Atle Hauge

17 Tiltaknr: 6, - Gnr: 231,232,250,, Bnr: 1 Tiltak: Vegetasjonssone Lokalitet: Øyskogtjerns nordside Kommune: Gran0534 Koordinat: Ø: , N: , Koord.system: EU89- UTM Sone 32 Nøyaktighet: Koordinat fra tegning på kart Prioritet: Beskrivelse: Langs hele nordsiden av Øyskogtjern er det bratt jord og lange hellingslengder helt ned til vannet. Arealet drives delvis med gras, korn og potet. Kjøre- og pløyeretning er på tvers av kotene. dette gir markert rilleerosjon, spesielt i potetåkeren. Enkelte steder er det store kjørespor som leder vannet, og gir stor erosjon. Også ødelagt/dårlig grøftesystem noen steder. Det må etableres en vegetasjonssone som en ugjødslet grassone på minst 8 meter langs vannet. Arealet kan gjerne slås, men skal ikke pløyes eller gjødsles med fosfor. Det ville vært en fordel om nedre del av jordene kunne drives med ensidig grasproduksjon i stedet for åkerdrift, fordi det er såpass bratt at partikkelerosjon ikke kan unngås. Det er vanskelig å pløye langs kotene på så bratt areal, men det hadde vært en fordel. 300m x 300m Flyfoto: Det oppgitte koordinatet for lokaliteten ligger i sentrum av bildet. (300 x 300 m) Store erosjonsrenner i kjørespor. Steinfylling og smalt vegetasjonsbelte langs vannets nordside. Pløyd nesten helt ut til vannkant. Svært vått og oppkjørt i nederste Pløyd nesten del. helt Mye ut avsatt til vannkant. partikkelerosjon Svært vått fra og lenger oppkjørt oppe i i nederste skråningen. del. Mye avsatt Hvorfor partikkelerosjon er vendeteigen fra pløyd? lenger oppe i lange hellingslengder og bratt terreng rett ned i vannet langs hele nordsiden.

18 Tiltaknr: 7, - Gnr: 119, Bnr: 4 Tiltak: Gjødsellager Lokalitet: Steinsrud Kommune: Jevnaker0532 Koordinat: Ø: , N: , Koord.system: EU89- UTM Sone 32 Nøyaktighet: Koordinat fra tegning på kart Prioritet: Beskrivelse: Fjøs og driftsbygning forfallen. Hauger med gammel talle/gjødsel. Utegående ammekyr. Sterkt gjødslet eng ved driftsbygningen. Ikke observert direkte avrenning til bekk, men det er grunn til å foreta en nærmere vurdering av gjødsellagring og gjødselhandtering. 300m x 300m Flyfoto: Det oppgitte koordinatet for lokaliteten ligger i sentrum av bildet. (300 x 300 m) Driftsbygning. Ammekyr Foto: Svein Skøien Driftsbygning forfallen. Gammel gjødselhaug Foto: Svein Skøien

19 Tiltaknr: 8, - Gnr: 117, Bnr: 10 Tiltak: Hydrotekniske tiltak (utbedring av grøfter) Lokalitet: Feldberg Kommune: Jevnaker0532 Koordinat: Ø: , N: , Koord.system: EU89- UTM Sone 32 Nøyaktighet: Koordinat fra tegning på kart Prioritet: Beskrivelse: Vassjukt dråg i terrenget. Det er behov for behov for ny samlegrøft og inntakskum. Alternativt kan det anlegges en dam for biologisk mangfold og sedimentasjonskammer for overflateavrenning. 300m x 300m Flyfoto: Det oppgitte koordinatet for lokaliteten ligger i sentrum av bildet. (300 x 300 m) Vannoppslag i dråget. Kan enten grøftes ut eller lage en dam på lokaliteten Foto: Svein Skøien

20 Tiltaknr: 9, - Gnr: 223, Bnr: 1 Tiltak: Vegetasjonssone Lokalitet: Mjørputten Kommune: Gran0534 Koordinat: Ø: , N: , Koord.system: EU89- UTM Sone 32 Nøyaktighet: Koordinat fra tegning på kart Prioritet: Beskrivelse: Mjærputten har mye bratt dyrka jord som skråner ned mot vannet og utløpsbekken. Her er det i dag et godt tiltak med vegetasjonssone. Dette tiltaket må videreføres, og gjerne trekkes videre langs bekken. I negativ retning var det et mindre deponi av organisk avfall som var dumpet på bekkekanten. 300m x 300m Flyfoto: Det oppgitte koordinatet for lokaliteten ligger i sentrum av bildet. (300 x 300 m) Organisk materiale dumpet på bekkekanten like nedenfor utløpet av Mjærputten. Et lite deponi. Foto: Atle Hauge Eksisterende vegetasjonssone langs nordsiden av Mjærputten må videreføres. Lange hellingslengder gjør at vegetasjonssonen er viktig. Foto: Atle Hauge

21 Tiltaknr: 10, - Gnr: 229, Bnr: 11 Tiltak: Vegetasjonssone Lokalitet: Østtjernet/Vientjern Kommune: Gran0534 Koordinat: Ø: , N: , Koord.system: EU89- UTM Sone 32 Nøyaktighet: Koordinat fra tegning på kart Prioritet: Beskrivelse: Mellom jorde og vannkant er det en voll med naturlig vegetasjon. Vegetasjonen består av mye store trær. Det kan evt tynnes noe for å få et tettere marksjikt, samt å hindre utrasing rundt røtter. Vollen med kantvegetasjon er et godt tiltak for å hindre partikler å nå innsjøen. Innenfor vollen er det en stripe på ca fire meter hvor det står igjen gras og korn. Det er veldig vått i dette området, og det er vanskelig å se om det har vært korn her, som igjen har spiret, eller om det har vært gras hvor korn har kommet til og spiret. Om det opprinnelig har vært en vegetasjonssone med gras beholdes vegetasjonssonen. Om det er sådd korn her, foreslåes det at dette området gjøres om til permanent grasdekke. Det er ingen erosjonsspor på jordet til tross for lang og slak helling med det været som har vært i høst. Liten fare for erosjon og trolig ikke så stor effekt av evt tiltak. 300m x 300m Flyfoto: Det oppgitte koordinatet for lokaliteten ligger i sentrum av bildet. (300 x 300 m) Voll før i mellom jorde og innsjø Kart med skravert vegetasjonssone

22 Tiltaknr: 11, - Gnr: 232, Bnr: 1 Tiltak: Redusert jordarbeiding (Ikke høstpløying) Lokalitet: Øyskogtjern- nordøst Kommune: Gran0534 Koordinat: Ø: , N: , Koord.system: EU89- UTM Sone 32 Nøyaktighet: Koordinat fra tegning på kart Prioritet: Beskrivelse: Tiltakstype: Redusert jordarbeiding på jordene, samt vegetasjonssone langs hele vannet, der hvor det er korn og potet. Gjelder gnr og bne 232/1, 250/1 nord for vannet og 25/3 sør for vannet. På nordøstsiden av Øyskogtjern er det lange forholdsvis bratte jorder. Høstpløying frarådes. Midt på tjernet er det potetdyrking. Her anbefales vegetasjonssone (min 6 m)mellom dyrket mark og vannet. På sørøstsiden av tjernet er det noe slakere hellinger, men anbefaler å vurdere å fråråde høstpløying her også. 300m x 300m Flyfoto: Det oppgitte koordinatet for lokaliteten ligger i sentrum av bildet. (300 x 300 m) Forholdsvis bratte jorder med lang hellingslengde langs Øyskogtjernet. Foto: Anne- Grete B. Blankenberg Nordøst ved Øyskogtjernet er det forholdsvis bratte jorder med lang hellingslengde. Foto: Anne- Grete B. Blankenberg

23 Tiltaknr: 12, - Gnr: 3, Bnr: 2 Tiltak: Vegetasjonssone Lokalitet: Langs Korsrudbekken Kommune: Lunner0533 Koordinat: Ø: , N: , Koord.system: EU89- UTM Sone 32 Nøyaktighet: Koordinat fra tegning på kart Prioritet: Beskrivelse: Det kan evt etableres en vegetasjonssone langs bekken sør- vest for Korsrudtjernet. 300m x 300m Flyfoto: Det oppgitte koordinatet for lokaliteten ligger i sentrum av bildet. (300 x 300 m) Skravert område for evt lokalitet av vegetasjonssone. Foto: Anne- Grete B. Blankenberg

24 Tiltaknr: 13, - Gnr: 21, Bnr: 1 Tiltak: Gjødselhåndtering (endre praksis) Lokalitet: Vestby Kommune: Lunner0533 Koordinat: Ø: , N: , Koord.system: EU89- UTM Sone 32 Nøyaktighet: Koordinat fra tegning på kart Prioritet: Beskrivelse: Problem: - Gjødselhaug (haug utenfor driftsbygning) - Lekkasje fra gjødsekkager - Tråkkskader beitedyr Utenfor driftsbygning var det dumping av gjødsel og samt avrenning fra gjødsel i driftsbygning, samt tråkkskader av beitende dyr utenfor driftsbygning. Det er tydelige spor etter avrenning av næringssalter (bl.a. brennesle) i bekk på utsiden av inngjerding.anbefaler bedre gjødselhåndtering. 300m x 300m Flyfoto: Det oppgitte koordinatet for lokaliteten ligger i sentrum av bildet. (300 x 300 m) Driftsbygning, beiteplass med tråkkskader og grøft med kraftig begroing av brennelse og annen næringskrevende vegetasjon. Drensrør og kraftig begroing av brennelse og annen næringskrevende vegetasjon. Beiteplass med tråkkskader og gjødsellagring Beiteplass med tråkkskader og gjødsellagring Gjødsellager på østsiden av innkjørsel til tunet.

25 Tiltaknr: 14, - Gnr: 126, Bnr: 1 Tiltak: Beitedyr (tråkkskader og foringsplass) Lokalitet: Kårstadtjern Kommune: Jevnaker0532 Koordinat: Ø: , N: , Koord.system: EU89- UTM Sone 32 Nøyaktighet: Koordinat fra tegning på kart Prioritet: Beskrivelse: Problem: Gjødsellagring ute og beite med tråkkskader. 300m x 300m Flyfoto: Det oppgitte koordinatet for lokaliteten ligger i sentrum av bildet. (300 x 300 m) Tråkkskader og lekkasje fra gjødseloppbevaring Gjødsellagring på jordet. Lokalisering av gjødselhauger på jorde og tråkkskader rundt Kårstadtjern

26 Tiltaknr: 15, - Gnr: 229, Bnr: 8 Tiltak: Gjødselhåndtering (endre praksis) Lokalitet: Veienbråtan Kommune: Gran0534 Koordinat: Ø: , N: , Koord.system: EU89- UTM Sone 32 Nøyaktighet: Koordinat fra tegning på kart Prioritet: Beskrivelse: Lagring av hestegjødsel nedenfor låven uten overdekkning eller system for oppsamling av avrenning. Etter lagring har gjødsla blitt brukt til å jevne terrenget ved å fylle i fuktige forsenkninger rett ved Bråtatjern. Det er ugunstig bruk av gjødsel da næringsstoffene ikke kommer til ny planteproduksjon og avrenning til Bråtatjern skjer. Langtidseffekten av å bruke hestegjødsle til terrengavretting er dårlig da det organiske materialet omsettes etterhvert og blir borte. Flyfoto: Det oppgitte koordinatet for lokaliteten ligger i sentrum av bildet. (300m x 300m)

27 Tiltaknr: 16, - Gnr: 136, Bnr: 1&6 Tiltak: Fangdam Lokalitet: Helmeid/Forten Kommune: Gran0534 Koordinat: Ø: , N: , Koord.system: EU89- UTM Sone 32 Nøyaktighet: Koordinat fra tegning på kart Prioritet: Lav prioritet Beskrivelse: Lokaliteten er spillt inn av landbrukskontoret som en mulig plass å bygge fangdam. Det er ut i fra en vurdering av flybilder og høydemodell skisset opp en fangdam på 1500m2 ved Helmeid. Nedbørfeltet er beregnet ved hjelp av en digital høydemodell til et samlet areal på 7,9 km2. I nedbørfeltet er det daa dyrka mark. Dette gir et fangdamareal på 0,19 av nedbørfeltet. Dammen blir liten i forhold til vannmengdene som skal strømme gjennom den bør om mulig bygges større. I nedbørfeltet er det tre små tjern som virker som fangdammer og som reduserer partikkeltransporten. I Bioforskrapport er tilførsler av partikler og fosfor til Langtjern beregnet før og etter bygging av dammen. Før etablering av fangdam; Årlig jordtap fra dyrka mark er 71 tonn, og 177 kg fosfor. Tilførsler til Langtjern etter etablering av fangdam; Årlig jordtap fra dyrka mark er 38 tonn, og 109 kg fosfor. Reduksjon i fosfor blir 144 kg (38%). Lokaliteten vurderes som mindre godt egnet selv om den har stor arealandel landbruk i nedbørfeltet. Svakheten ved lokaliseringen er at nedbørfeltet blir stort i forhold tl dammen og vannmengdene som skal gjennom dammen blir store. Da blir det vanskelig å bygge dammen stor nok for å få tilstrekkellig oppholdstid. Dammen kan bygges hvis det er ønsket, men en annen lokalitet lenger opp i nedbørfeltet vil være mer gunstig. 300m x 300m Flyfoto: Det oppgitte koordinatet for lokaliteten ligger i sentrum av bildet. (300 x 300 m) Kart som viser bedbørfeltet til Helmeid fangdam. Foto:

28 Tiltaknr: 17, - Gnr: 163, Bnr: 1 Tiltak: Fangdam Lokalitet: Skiaker Kommune: Gran0534 Koordinat: Ø: , N: , Koord.system: EU89- UTM Sone 32 Nøyaktighet: Koordinat fra tegning på kart Prioritet: Beskrivelse: Lokaliteten er spillt inn av Landbrukskontoret. Det er ut i fra en vurdering av flybilde og høydemodell skisset opp en fangdam på 1560m2 ved Skiaker. Nedbørfeltet til fangdammen er beregnet ved hjelp av en digital høydemodell til et samlet areal på 1,3 km2. Dette gir et fangdamareal på 1,2 av nedbørfeltet som er en anbefalt dimensjonering på nedbørfelt og fangdamstørrelse. I nedbørfeltet er det 663 daa dyrka mark. I Bioforskrapport er tilførsler av partikler og fosfor til Vigga/Jarenvannet beregnet før og etter bygging av dammen. Tilførsler til Vigga før etablering av fangdam; Årlig jordtap fra dyrka mark er 18 tonn, og 35 kg fosfor. Tilførsler til Vigga etter etablering av fangdam; Årlig jordtap fra dyrka mark er 8 tonn, og 19 kg fosfor. Reduksjon fosfor blir 16 kg (46%). Lokaliteten vurderes som godt egnet med stor arealandel landbruk i nedbørfeltet og gode dimensjoneringsmuligheter av dammen. Anbefales bygget. 300m x 300m Flyfoto: Det oppgitte koordinatet for lokaliteten ligger i sentrum av bildet. (300 x 300 m) Kart over nedbørfeltet til Skiaker fangdam Foto:

29 Tiltaknr: 18, - Gnr: 46, Bnr: 3 & 14 Tiltak: Fangdam Lokalitet: Elgsjøen fangdam Kommune: Lunner0533 Koordinat: Ø: , N: , Koord.system: EU89- UTM Sone 32 Nøyaktighet: Koordinat fra tegning på kart Prioritet: Beskrivelse: Lokaliteten er spillt inn av Landbrukskontoret. Det er ut i fra flybilder og høydemodell skisset opp en fangdam på 3023m2 ved Elgsjøen, og nedbørfeltet oppstrøms er beregnet ved hjelp av en digital høydemodell til et samlet areal på 3,5 km2. Dette gir et fangdamareal på 0,9 av nedbørfeltet. Dette er i nedkant avanbefalte dimensjoner som er fra 1 av nedbørfeltet. Kan dammen lages litt større enn det som er skissert er det bra. I nedbørfeltet er det 2005 daa dyrka mark. I Bioforskrapport er tilførsler av partikler og fosfor til Elgsjøen beregnet før og etter bygging av dammen. Tilførsler fra nedbørfeltet før dammen blir bygget er; årlig jordtap fra dyrka mark 37 tonn, og 78 kg fosfor. Tilførsler til Elgsjøen etter etablering av fangdam; årlig jordtap fra dyrka mark er 18 tonn, og 44 kg fosfor. Reduksjon fosfor blir 34 kg (44%). Lokaliteten vurderes som godt egnet med stor arealandel landbruk i nedbørfeltet selv om nedbørfeltet er relativt stort. Her gjelder det å ikke bygge dammen for liten slik at det blir tilstrekkelig oppholdstid. Anbefales bygget. 300m x 300m Flyfoto: Det oppgitte koordinatet for lokaliteten ligger i sentrum av bildet. (300 x 300 m) Kartet viser nedbrfeltet til fangdammen ved Elgsjøen. Foto:

30 Tiltaknr: 19, - Gnr: 2214 & 17/14, Bnr: Tiltak: Fangdam Lokalitet: Kjevlingen fangdam Kommune: Lunner0533 Koordinat: Ø: , N: , Koord.system: EU89- UTM Sone 32 Nøyaktighet: Koordinat fra tegning på kart Prioritet: Beskrivelse: Lokaliteten er spillt inn av Landbrukskontoret. Det er ut i fra flybilde skisset opp en fangdam på 3840m2 ved innløpet til Kjevlingen. Nedbørfeltet oppstrøms er beregnet ved hjelp av en digital høydemodell til areal på 1,4 km2. Dette gir et fangdamareal på 2,8 av nedbørfeltet. Dette er godt innenfor anbefalte dimensjoner på nedbørfelt og fangdamstørrelse. I nedbørfeltet er det 910 daa dyrka mark. I Bioforskrapport er tilførsler av partikler og fosfor til Kjevlingen beregnet før og etter bygging av dammen. Tilførsler fra nedbørfeltet før dammen blir bygget er; Årlig jordtap fra dyrka mark er 12 tonn, og 33 kg fosfor. Tilførsler til Kjevlingen etter etablering av fangdam; Årlig jordtap fra dyrka mark er 6 tonn, og 18 kg fosfor. Reduksjon fosfor blir 15 kg (45%). Lokaliteten vurderes som godt egnet med stor arealandel landbruk i nedbørfeltet. Dimensjoneringen av dammen i forhold til nedbørfeltet er her tatt godt i, og dammen kan bygges noe mindre, for eksempel ned mot 1,5 daa hvis en vil redusere kostnader. Reduksjon i størrelse bør evt. gjøres slik at lengden beholdes, mens bredden reduseres.dammen anbefales bygget. 300m x 300m Flyfoto: Det oppgitte koordinatet for lokaliteten ligger i sentrum av bildet. (300 x 300 m) Kartet viser nedbørfeltet til Kjevlingen fangdam. Foto:

31 Tiltaknr: 20, - Gnr: 13, Bnr: 8 Tiltak: Fangdam Lokalitet: Vassjøtjern fangdam Kommune: Lunner0533 Koordinat: Ø: , N: , Koord.system: EU89- UTM Sone 32 Nøyaktighet: Koordinat fra tegning på kart Prioritet: Beskrivelse: Ved Grindvold stasjon ble det på befaring sett muligheten for å bygge en fangdam. Dra flybilder er det skisset opp en fangdam på 880m2 mellom Grindvold stasjon og Vassjøtjern. Nedbørfeltet oppstrøms har et samlet areal på 0,3 km2. Nedbørfeltet er lite og dammen behøver ikke å være så stor som vi har skisset opp, men det virker som det skulle være relativt rimelig å grave opp en dam på m2 på lokaliteten. Dette er brukt som dimensjoneringskriterie ved beregning av effekt, og gir et fangdamareal på 3,0 av nedbørfeltet. Dette er innenfor anbefalte dimensjoner på nedbørfelt og fangdamstørrelse. I nedbørfeltet er det 264 daa dyrka mark. I Bioforskrapport er tilførsler av partikler og fosfor til Vassjøtjern beregnet før og etter bygging av dammen. Tilførsler fra nedbørfeltet før dammen blir bygget er; Årlig jordtap fra dyrka mark er 4 tonn, og 11 kg fosfor. Tilførsler til Vassjø etter etablering av fangdam; Årlig jordtap fra dyrka mark er 2 tonn, og 6 kg fosfor. Reduksjon fosfor blir 4,6 kg (42%). Ut i fra at den beregnede effekten bare er på 4,5 kg P vil det antakelig være mer kostnadseffektivt å bygge dammen mindre, ned mot m2. Det er lett å grave en dam på lokaliteten så dette kan evt avgjøres ved å innhente to priser - graving av liten eller stor dam. Det er kanskje ikke så stor forskjell på de to alternativene. Dammen anbefales bygget. 300m x 300m Flyfoto: Det oppgitte koordinatet for lokaliteten ligger i sentrum av bildet. (300 x 300 m) Kartet viser nedbørfeltet til fangdammen. Foto:

32 3. Vedlegg 1Da Kårstadtjernet (4917) - Jevnaker kommune Innsjøtype: Liten, kalkrik, humøs, klar, grunn. Status fra tilstandsklassifiseringen: Udefinert. Innsjøareal: 85,4 daa. Middeldybde: Mangler dybdekart. Oppholdstid: Mangler volumberegning som grunnlag for å beregne. Retensjon av tilførte næringsstoffer: Mangler datagrunnlag for beregning. Avrenning i nedbørfeltet: 386 mm. Nedbørfeltets areal: 867 daa. Landbruksarealer i nedbørfeltet: 193 daa. Dette gir en landbruksandel på 22%. Tilførselsberegning P: Landbruk: 4 kg. (Jordtap: 1065 kg). + Spredt avløp: 4 kg (Antall anlegg: 5). + Utmarksavrenning: 4 kg. + Avrenning tette flater/samferdsel: 0 kg. + Atmosfærisk avsetning: 1 kg. Samlede tilførsler P: 13 kg. Antatt reduksjonspotensial for fosfor i scenarioet 'hvor alle jordbrukstiltak samspiller: 2 kg. P-AL status i landbruksjord; Gjennomsnitt P-AL (arealveid) er 10,9, standardavvik er 0,0, og maks verdi i nedbørfeltet er 10,9. 1Fa Markatjernet (4892) - Jevnaker kommune Innsjøtype: Liten, svært kalkrik, humøs, klar, grunn. Status fra tilstandsklassifiseringen: Udefinert Innsjøareal: 37,6 daa. Middeldybde: Mangler dybdekart. Oppholdstid: Mangler volumberegning som grunnlag for å beregne. Retensjon av tilførte næringsstoffer: Mangler datagrunnlag for beregning. Avrenning i nedbørfeltet: 440 mm. Nedbørfeltets areal: 1669 daa. Landbruksarealer i nedbørfeltet: 465 daa. Dette gir en landbruksandel på 28%. Tilførselsberegning P: Landbruk: 8 kg. (Jordtap: 3214 kg). + Spredt avløp: 18 kg (Antall anlegg: 14). + Utmarksavrenning: 7 kg. Borch, H. et.al. Bioforsk Rapport vol. 7 nr

33 + Avrenning tette flater/samferdsel: 0 kg. + Atmosfærisk avsetning: 1 kg. Samlede tilførsler P: 34 kg. Antatt reduksjonspotensial for fosfor i scenarioet 'hvor alle jordbrukstiltak samspiller: 3 kg. P-AL status i landbruksjord; Gjennomsnitt P-AL (arealveid) er 6,0, standardavvik er 1,6, og maks verdi i nedbørfeltet er 15, Gac Kjevlingen (4878) - Lunner kommune Innsjøtype: Liten, kalkrik, humøs, klar, grunn. Status fra tilstandsklassifiseringen: Dårlig Innsjøareal: 58 daa. Middeldybde: Mangler dybdekart. Oppholdstid: Mangler volumberegning som grunnlag for å beregne. Retensjon av tilførte næringsstoffer: Mangler datagrunnlag for beregning. Avrenning i nedbørfeltet: 437 mm. Nedbørfeltets areal: 1753 daa. Landbruksarealer i nedbørfeltet: 1015 daa. Dette gir en landbruksandel på 58%. Tilførselsberegning P: Landbruk: 35 kg. (Jordtap: kg). + Spredt avløp: 16 kg. (Antall anlegg: 20). + Utmarksavrenning: 3 kg. + Avrenning tette flater/samferdsel: 0 kg. + Atmosfærisk avsetning: 1 kg. Samlede tilførsler P: 55 kg. Antatt reduksjonspotensial for fosfor i scenarioet 'hvor alle jordbrukstiltak samspiller: 16 kg. P-AL status i landbruksjord; Gjennomsnitt P-AL (arealveid) er 10,5, standardavvik er 1,2, og maks verdi i nedbørfeltet er 16,8. Borch, H. et. al. Bioforsk Rapport vol. 7 nr

34 3.2 1Gb Bråtatjernet (4875) - Lunner kommune Innsjøtype: Liten, svært kalkrik, humøs, klar, grunn. Status fra tilstandsklassifiseringen: Udefinert Innsjøareal: 46,9 daa. Middeldybde: Mangler dybdekart. Oppholdstid: Mangler volumberegning som grunnlag for å beregne. Retensjon av tilførte næringsstoffer: Mangler datagrunnlag for beregning. Avrenning i nedbørfeltet: 373 mm. Nedbørfeltets areal: 1301 daa. Landbruksarealer i nedbørfeltet: 303 daa. Dette gir en landbruksandel på 23%. Tilførselsberegning P (bare lokalt nedbørfelt): Landbruk: 21 kg. (Jordtap: kg). + Spredt avløp: 18 kg. (Antall anlegg: 24). + Utmarksavrenning: 6 kg. + Avrenning tette flater/samferdsel: 0 kg. + Atmosfærisk avsetning: 1 kg. Samlede tilførsler P: 46 kg. Antatt reduksjonspotensial for fosfor i scenarioet 'hvor alle jordbrukstiltak samspiller: 11 kg. P-AL status i landbruksjord; Gjennomsnitt P-AL (arealveid) er 11,0, standardavvik er 0,2, og maks verdi i nedbørfeltet er 11, Gbaa Orentjernet (4861) - Lunner kommune Innsjøtype: Liten, svært kalkrik, klar(toc2-5), klar, grunn. Status fra tilstandsklassifiseringen: Moderat (basert på vannvegetasjon) Innsjøareal: 145,1 daa. Middeldybde: Mangler dybdekart. Oppholdstid: Mangler volumberegning som grunnlag for å beregne. Retensjon av tilførte næringsstoffer: Mangler datagrunnlag for beregning. Avrenning i nedbørfeltet: 405 mm. Nedbørfeltets areal: 8005 daa. Landbruksarealer i nedbørfeltet: 2245 daa. Dette gir en landbruksandel på 28%. Borch, H. et.al. Bioforsk Rapport vol. 7 nr

35 Tilførselsberegning P: Landbruk: 83 kg. (Jordtap: kg). + Spredt avløp: 56 kg. (Antall anlegg: 77). + Utmarksavrenning: 34 kg. + Avrenning tette flater/samferdsel: 0 kg. + Atmosfærisk avsetning: 3 kg. Samlede tilførsler P: 175 kg. Antatt reduksjonspotensial for fosfor i scenarioet 'hvor alle jordbrukstiltak samspiller: 37 kg. P-AL status i landbruksjord; Gjennomsnitt P-AL (arealveid) er 15,2, standardavvik er 2,7, og maks verdi i nedbørfeltet er 37, Gbaaab Rokotjern (4838) - Lunner kommune Innsjøtype: Små, moderat kalkrik, klar (TOC2-5), klar, grunn. Status fra tilstandsklassifiseringen: God Innsjøareal: 152,8 daa. Middeldybde: 5,2 m. Oppholdstid: 0,62 år (227 dager). Retensjon av tilførte næringsstoffer: 44,1%. Avrenning i nedbørfeltet: 455 mm. Nedbørfeltets areal: 2790 daa. Landbruksarealer i nedbørfeltet: 1063 daa. Dette gir en landbruksandel på 38% Tilførselsberegning P: Landbruk: 9 kg. (Jordtap: 4456 kg). + Spredt avløp: 13 kg. (Antall anlegg: 11). + Utmarksavrenning: 3 kg. + Avrenning tette flater/samferdsel: 0 kg. + Atmosfærisk avsetning: 2 kg. Samlede tilførsler P: 27 kg. Antatt reduksjonspotensial for fosfor i scenarioet 'hvor alle jordbrukstiltak samspiller: 4 kg. P-AL status i landbruksjord; Gjennomsnitt P-AL (arealveid) er 10,5, standardavvik er 2,0, og maks verdi i nedbørfeltet er 14,7. Borch, H. et. al. Bioforsk Rapport vol. 7 nr

36 3.5 1Gbaaaba - Østtjernet/Vientjern (4837) - Gran kommune Innsjøtype: Liten, svært kalkrik, klar(toc2-5), klar, grunn. Status fra tilstandsklassifiseringen: Dårlig (basert på vannvegetasjon) Innsjøareal: 33,1 daa. Middeldybde: Mangler dybdekart. Oppholdstid: Mangler volumberegning som grunnlag for å beregne. Retensjon av tilførte næringsstoffer: Mangler datagrunnlag for beregning. Avrenning i nedbørfeltet: 447 mm. Nedbørfeltets areal: 642 daa. Landbruksarealer i nedbørfeltet: 273 daa. Dette gir en landbruksandel på 43% Tilførselsberegning P: Landbruk: 11 kg. (Jordtap: 4958 kg). + Spredt avløp: 28 kg. (Antall anlegg: 28). + Utmarksavrenning: 2 kg. + Avrenning tette flater/samferdsel: 0 kg. + Atmosfærisk avsetning: 1 kg. Samlede tilførsler P: 41 kg. Antatt reduksjonspotensial for fosfor i scenarioet 'hvor alle jordbrukstiltak samspiller: 5 kg. P-AL status i landbruksjord; Gjennomsnitt P-AL (arealveid) er 11,2, standardavvik er 2,1, og maks verdi i nedbørfeltet er 13, Gbaaabaa Bråtåtjern (Vienbråtåtjern) (196447) - Gran kommune Innsjøtype: Små, moderat kalkrik, klar (TOC2-5), klar, grunn. Status fra tilstandsklassifiseringen: Moderat (basert på vannvegetasjon). Borch, H. et.al. Bioforsk Rapport vol. 7 nr

37 Innsjøareal: 36,5 daa. Middeldybde: Mangler dybdekart. Oppholdstid: Mangler volumberegning som grunnlag for å beregne. Retensjon av tilførte næringsstoffer: Mangler datagrunnlag for beregning. Avrenning i nedbørfeltet: 455 mm. Nedbørfeltets areal: 1185 daa. Landbruksarealer i nedbørfeltet: 482 daa. Dette gir en landbruksandel på 41% Tilførselsberegning P: Landbruk: 19 kg. (Jordtap: 6910 kg). + Spredt avløp: 25 kg. (Antall anlegg: 25). + Utmarksavrenning: 4 kg. + Avrenning tette flater/samferdsel: 0 kg. + Atmosfærisk avsetning: 1 kg. Samlede tilførsler P: 49 kg. Antatt reduksjonspotensial for fosfor i scenarioet 'hvor alle jordbrukstiltak samspiller: 8 kg. P-AL status i landbruksjord; Gjennomsnitt P-AL (arealveid) er 14,1, standardavvik er 3,1, og maks verdi i nedbørfeltet er 15, Gbaaac Øyskogstjern (4843) - Lunner kommune Innsjøtype: Små, moderat kalkrik, klar (TOC2-5), klar, grunn. Status fra tilstandsklassifiseringen: God Innsjøareal: 219,2 daa. Middeldybde: 5,7 m. Oppholdstid: 2,57 år (939 dager). Retensjon av tilførte næringsstoffer: 61,6%. Avrenning i nedbørfeltet: 458 mm. Nedbørfeltets areal: 1055 daa. Landbruksarealer i nedbørfeltet: 623 daa. Dette gir en landbruksandel på 59% Tilførselsberegning P: Landbruk: 25 kg. (Jordtap: 9866 kg). + Spredt avløp: 2 kg. (Antall anlegg: 4). + Utmarksavrenning: 0 kg. + Avrenning tette flater/samferdsel: 0 kg. + Atmosfærisk avsetning: 3 kg. Samlede tilførsler P: 31 kg. Antatt reduksjonspotensial for fosfor i scenarioet 'hvor alle jordbrukstiltak samspiller: 11 kg. P-AL status i landbruksjord; Gjennomsnitt P-AL (arealveid) er 11,0, standardavvik er 1,0, og maks verdi i nedbørfeltet er 13,9. Borch, H. et. al. Bioforsk Rapport vol. 7 nr

38 3.8 1Gaa Vassjøtjernet (4890) - Jevnaker kommune Innsjøtype: Liten, svært kalkrik, klar(toc2-5), klar, grunn. Status fra tilstandsklassifiseringen: Moderat Innsjøareal: 484,4 daa. Middeldybde: 14 m. Oppholdstid: 1,46 år ( 532 dager). Retensjon av tilførte næringsstoffer: 54,8%. Avrenning i nedbørfeltet: 416 mm. Nedbørfeltets areal: daa. Landbruksarealer i nedbørfeltet: 4359 daa. Dette gir en landbruksandel på 41% Tilførselsberegning P: Landbruk: 82 kg. (Jordtap: kg). + Spredt avløp: 107 kg. (Antall anlegg: 119). + Utmarksavrenning: 21 kg. + Avrenning tette flater/samferdsel: 0 kg. + Atmosfærisk avsetning: 8 kg. Samlede tilførsler P: 218 kg. Antatt reduksjonspotensial for fosfor i scenarioet 'hvor alle jordbrukstiltak samspiller: 37 kg. P-AL status i landbruksjord; Gjennomsnitt P-AL (arealveid) er 10,4, standardavvik er 0,3, og maks verdi i nedbørfeltet er 11,8. Borch, H. et.al. Bioforsk Rapport vol. 7 nr

39 3.9 1La Grunningen (4771) - Gran kommune Innsjøtype: Små, moderat kalkrik, klar (TOC2-5), klar, grunn. Status fra tilstandsklassifiseringen: Dårlig. Innsjøareal: 78,7 daa. Middeldybde: 7,5 m. Oppholdstid:,09 år (31 dager). Retensjon av tilførte næringsstoffer: 23,6%. Avrenning i nedbørfeltet: 365 mm. Nedbørfeltets areal: daa. Landbruksarealer i nedbørfeltet: 7945 daa. Dette gir en landbruksandel på 58% Tilførselsberegning P: Lokalt Inkl. oppstrøms Landbruk: 1 kg (Jordtap: 274 kg). 254 kg + Spredt avløp: 9 kg (Antall anlegg: 10). 225 kg + Utmarksavrenning: 0 kg Avrenning tette flater/samferdsel: 0 kg. 0 kg + Atmosfærisk avsetning: 1 kg. 6 kg Samlede tilførsler P: 11 kg. 511 kg Antatt reduksjonspotensial for fosfor i scenarioet 'hvor alle jordbrukstiltak samspiller: 0,3 kg lokalt og 105 kg for ale nedbørfelt oppstrøms. P-AL status i landbruksjord; Gjennomsnitt P-AL (arealveid) er 9,5, standardavvik er 0,9, og maks verdi i nedbørfeltet er 10,9. Borch, H. et. al. Bioforsk Rapport vol. 7 nr

40 3.10 1Lbba Langtjernet (4788) - Gran kommune Innsjøtype: Små, moderat kalkrik, klar (TOC2-5), klar, grunn. Status fra tilstandsklassifiseringen: Dårlig. Innsjøareal: 51,7 daa. Middeldybde: Mangler dybdekart. Oppholdstid: Mangler volumberegning som grunnlag for å beregne. Retensjon av tilførte næringsstoffer: Mangler datagrunnlag for beregning. Avrenning i nedbørfeltet: 387 mm. Nedbørfeltets areal: daa. Landbruksarealer i nedbørfeltet: 6115 daa. Dette gir en landbruksandel på 59% Tilførselsberegning P: Landbruk: 200 kg. (Jordtap: kg). + Spredt avløp: 176 (Antall anlegg: 188). + Utmarksavrenning: 21 kg. + Avrenning tette flater/samferdsel: 0 kg. + Atmosfærisk avsetning: 2 kg. Samlede tilførsler P: 398 kg. Antatt reduksjonspotensial for fosfor i scenarioet 'hvor alle jordbrukstiltak samspiller: 81 kg. P-AL status i landbruksjord; Gjennomsnitt P-AL (arealveid) er 12,9, standardavvik er 1,4, og maks verdi i nedbørfeltet er 16, Ef Elgsjøen (4876) - Lunner kommune Innsjøtype: Små, moderat kalkrik, klar (TOC2-5), klar, grunn. Status fra tilstandsklassifiseringen: Dårlig Innsjøareal: 327,1 daa. Middeldybde: Mangler dybdekart. Oppholdstid: Mangler volumberegning som grunnlag for å beregne. Retensjon av tilførte næringsstoffer: Mangler datagrunnlag for beregning. Avrenning i nedbørfeltet: 454 mm. Nedbørfeltets areal: daa. Landbruksarealer i nedbørfeltet: 3318 daa. Dette gir en landbruksandel på 31% Tilførselsberegning P: Landbruk: 139 kg. (Jordtap: kg). + Spredt avløp: 154 kg. (Antall anlegg: 295). + Utmarksavrenning: 38 kg. + Avrenning tette flater/samferdsel: 1 kg. + Atmosfærisk avsetning: 8 kg. Samlede tilførsler P: 339 kg. Antatt reduksjonspotensial for fosfor i scenarioet 'hvor alle jordbrukstiltak samspiller: 66 kg. P-AL status i landbruksjord; Gjennomsnitt P-AL (arealveid) er 11,4, standardavvik er 1,6, og maks verdi i nedbørfeltet er 22,0. Borch, H. et.al. Bioforsk Rapport vol. 7 nr

41 4. Litteratur Borch, H., S. Turtumøygard, H. O. Eggestad Modellering og tiltaksanalyse for et vassdragsavsnitt på Hadeland. Bioforskrapport (6) Borch, H. et. al. Bioforsk Rapport vol. 7 nr

Jordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna?

Jordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna? Jordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna? Vestre Vansjø - prosjektet, Norge Marianne Bechmann Bioforsk jord og miljø Fosfor i fokus Uppsala 20. november 2012 1 Oversikt over presentasjonen

Detaljer

REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN

REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN Beregnet til Reguleringsplan massedeponi Torp Dokument type Notat Dato Juli 2014 REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN Revisjon 0 Dato 2014/07/25 Utført av jsm Kontrollert

Detaljer

Deres ref.: Vår ref.: 23.juni 2015

Deres ref.: Vår ref.: 23.juni 2015 Re Kommune, Landbrukskontoret Postboks 3 N-364 REVETAL Att.: Jan Tore Foss Deres ref.: Vår ref.: 3.juni Sluttrapport for prosjekt Jorda på jordet - Holmestrand Prosjektet Jorda på jordet ble startet opp

Detaljer

Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i

Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i Temagruppe landbruk Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i jord Det er stor variasjon, tilfeldige

Detaljer

Modeller for landbruk i Norge

Modeller for landbruk i Norge Workshop: Modeller for «Hav møter Land» 16.04.2013 Modeller for landbruk i Norge Håkon Borch - BIOFORSK 1 Jordbruket som forurensingskilde Håkon Borch. (UMB jan 2012) 2 2 Fosfor Vekst Ø Næring for planter

Detaljer

SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET

SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET KILDESPORING, KARTLEGGING OG TILTAK Anne-Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no) Seniorforsker NIBIO Adam Paruch, Marianne Bechmann, Lisa Paruch, alle NIBIO BAKGRUNN

Detaljer

Rensesystemer i nedbørfelt

Rensesystemer i nedbørfelt Vegetasjonssoner Rensesystemer i nedbørfelt Marianne Bechmann, Anne Grethe B. Blankenberg og Atle Hauge Bioforsk Jord og miljø Vegetasjonssoner er ugjødsla kantsoner som anlegges langs terrengkoter (ofte

Detaljer

Hvilke er de kritiske prosessene for modellering av avrenning fra landbruket? Har vi tilstrekkelig kunnskap for tiltaksanalyser i landbruket?

Hvilke er de kritiske prosessene for modellering av avrenning fra landbruket? Har vi tilstrekkelig kunnskap for tiltaksanalyser i landbruket? Vann nr. 4/2008 komplett 19.12.08 09:50 Side 66 Hvilke er de kritiske prosessene for modellering av avrenning fra landbruket? Har vi tilstrekkelig kunnskap for tiltaksanalyser i landbruket? Av Lillian

Detaljer

Landbrukshelga i Akershus 26.januar 2013 1. Vedlikehold og dimensjonering av hydrotekniske tiltak 2. Drenering

Landbrukshelga i Akershus 26.januar 2013 1. Vedlikehold og dimensjonering av hydrotekniske tiltak 2. Drenering Landbrukshelga i Akershus 26.januar 2013 1. Vedlikehold og dimensjonering av hydrotekniske tiltak 2. Drenering Atle Hauge, Bioforsk Sivilagronom- Jordfag-hydroteknikk, Ås 1982 Konsulent i Felleskjøpet

Detaljer

Mulige tiltak mot avrenning fra jordbruket i Rogaland

Mulige tiltak mot avrenning fra jordbruket i Rogaland Workshop om fremtidens jordbruk i Rogaland, sett i lys av klimaendringer og andre påvirkninger med vurdering av mulig innvirkning på vannkvaliteten. Bioforsk vest, Særheim, Tirsdag 11. november Mulige

Detaljer

Prosjekt Østensjøvann. Rapport fosforindeks Høsten 2015

Prosjekt Østensjøvann. Rapport fosforindeks Høsten 2015 Prosjekt Østensjøvann Rapport fosforindeks Høsten 2015 1 Bakgrunn Fosfor er et viktig næringsstoff for alger i våre vassdrag og tilførsel av fosfor bidrar derfor til økt algevekst som i sin tur kan føre

Detaljer

Innparametre, beregninger og forutsetninger:

Innparametre, beregninger og forutsetninger: Institutt for plante og miljøvitenskap (UMB) 18. september 28 LIMNO-SOIL Beregning av fosfortap fra nedbørfelter rundt 27 Modellen LIMNO SOIL som ble brukt for beregning av fosfortap fra nedbørfelter i

Detaljer

Tiltak i landbruket hva vet vi om effekter og kostnader? Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø

Tiltak i landbruket hva vet vi om effekter og kostnader? Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø Tiltak i landbruket hva vet vi om effekter og kostnader? Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø Vannmiljøkonferansen 16.-17. mars 2011 Foto: Skarbøvik, Blankenberg, Hauge, Bechmann Innhold 1. Innledning

Detaljer

Ekstremer i avrenning under klima endringer Hvordan kan vi anvende JOVA - resultater

Ekstremer i avrenning under klima endringer Hvordan kan vi anvende JOVA - resultater Ekstremer i avrenning under klima endringer Hvordan kan vi anvende JOVA - resultater Johannes Deelstra Wageningen Universitet, Agrohydrologi Kenya, Egypt Bioforsk Jord og miljø/vannkvalitet og hydrologi

Detaljer

Sak: Beregning av jordbruksavrenning i Vingelen i Tolga Vannregion Glomma

Sak: Beregning av jordbruksavrenning i Vingelen i Tolga Vannregion Glomma Bioforsk Jord og miljø Ås Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: 64 94 81 00 Faks: 64 94 81 10 jord@bioforsk.no Notat Sak: Beregning av jordbruksavrenning i Vingelen i Tolga Vannregion Glomma Til: Torhild

Detaljer

FAGDAG GRØFTING, HYDROTEKNIKK OG JORDPAKKING

FAGDAG GRØFTING, HYDROTEKNIKK OG JORDPAKKING FAGDAG GRØFTING, HYDROTEKNIKK OG JORDPAKKING Atle Hauge, Bioforsk Sivilagronom- Jordfag-hydroteknikk, Ås 1982 Konsulent i Felleskjøpet 1982-84 Fylkesagronom i Nordland 1984-2000 Forsker, Bioforsk 2000-2013

Detaljer

Pilotanlegg med bekkevoller og sedimentasjonsdammer på Jæren

Pilotanlegg med bekkevoller og sedimentasjonsdammer på Jæren Bioforsk Rapport Vol. 6 Nr. 122 2011 Pilotanlegg med bekkevoller og sedimentasjonsdammer på Jæren Atle Hauge Bioforsk Jord og miljø Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tlf: 03 246 Fax: 63 00

Detaljer

Tiltak i landbruket Effekter og kostnader

Tiltak i landbruket Effekter og kostnader Tiltak i landbruket Effekter og kostnader Marianne Bechmann Bioforsk jord og miljø Vannseminar på Stiklestad 6.-7. mars 2013 1 Hvorfra kommer fosforet? 2 3 Spredt avløp Background details, annual total

Detaljer

Betydning av erosjon og landbruksdrenering for avrenning og fosfortransport i små jordbruksdominerte nedbørfelt. Svein Skøien Landbrukssjef Follo

Betydning av erosjon og landbruksdrenering for avrenning og fosfortransport i små jordbruksdominerte nedbørfelt. Svein Skøien Landbrukssjef Follo Betydning av erosjon og landbruksdrenering for avrenning og fosfortransport i små jordbruksdominerte nedbørfelt Svein Skøien Landbrukssjef Follo Landbrukskontoret i Follo Felles landbruksforvaltning for

Detaljer

HESTEGJØDSEL - EN RESSURS ELLER ET PROBLEMAVFALL? Hvordan lagre og håndtere hestegjødsel riktig

HESTEGJØDSEL - EN RESSURS ELLER ET PROBLEMAVFALL? Hvordan lagre og håndtere hestegjødsel riktig HESTEGJØDSEL - EN RESSURS ELLER ET PROBLEMAVFALL? Hvordan lagre og håndtere hestegjødsel riktig 1. Hvorfor er hestegjødsel et problem i Bergen kommune? Interessen for hestehold har økt betraktelig i Bergen

Detaljer

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Juni 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse 560

Detaljer

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr. 175 2006 Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bye 2005 Bioforsk Jord og miljø Tittel: Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: 64 94 70 00 Fax: 64 94 70 10

Detaljer

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av Rovebekken Undersøkelser av ørretbestanden August 2008 En undersøkelse utført av Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Sandefjord Lufthavn AS. Rapporten er en del av miljøoppfølgingen overfor

Detaljer

Oppsummering av kostnadseffektivitet for landbruket: Eksempler fra tidligere tiltaksanalyser

Oppsummering av kostnadseffektivitet for landbruket: Eksempler fra tidligere tiltaksanalyser Oppsummering av kostnadseffektivitet for landbruket: Eksempler fra tidligere tiltaksanalyser I dette dokumentet har vi samlet eksempler på kostnadseffektivitet av tiltak innen landbruket, hentet fra fire

Detaljer

Seminar om renseløsninger. Vannområde Leira-Nitelva, Thon Hotel Arena i Lillestrøm, 14. juni 2017 STOPP JORDA!

Seminar om renseløsninger. Vannområde Leira-Nitelva, Thon Hotel Arena i Lillestrøm, 14. juni 2017 STOPP JORDA! Seminar om renseløsninger. Vannområde Leira-Nitelva, Thon Hotel Arena i Lillestrøm, 14. juni 2017 STOPP JORDA! Rensetiltak i, og i tilknytning til vassdrag Anne-Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no)

Detaljer

Tiltak i landbruket Effekter og kostnader

Tiltak i landbruket Effekter og kostnader Tiltak i landbruket Effekter og kostnader Marianne Bechmann Bioforsk Eutropia 30.-31. May 2013 1 2 Spredt avløp Background details, annual total (TP) loads and estimated TP loads from STS in each catchment

Detaljer

Temagruppe landbruk PURA

Temagruppe landbruk PURA Temagruppe landbruk PURA Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i jord Det er stor variasjon,

Detaljer

Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester

Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester S. 25-43 -Miljøplan på gårdsbruk Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester -Miljøprogram for landbruket i Nordland d -Nasjonalt miljøprogram -Lokale tiltaksstrategier/smil Mobilisering og

Detaljer

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Eksempler fra en planhverdag Overarkitekt Erik A. Hovden, Planavdelingen, Ski kommune Velkommen til Ski kommune ca 29.300 innbyggere - 165 km 2 totalt

Detaljer

NASJONAL INSTRUKS FOR REGIONALE MILJØTILSKUDD

NASJONAL INSTRUKS FOR REGIONALE MILJØTILSKUDD NASJONAL INSTRUKS FOR REGIONALE MILJØTILSKUDD NY INNRETTING AV VANNTILTAK I JORDBRUKET Kaja Killingland 5.12.2018 BAKTEPPE Oppdrag om å lage nasjonal forskrift - forenkling, harmonisering Gjennomgang av

Detaljer

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett.

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Rødøy Lurøy vannområde Befaring 4.06-2013 Indrelva i Lurøy I- 5 I- 4 I- 1 I- 2 I- 3 Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Beskrivelse: Indrelva ligger ved Konsvikosen

Detaljer

?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I)

?1-$+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) ?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8

Detaljer

I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014

I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014 I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014 SAMMENDRAG Dette er tolvte året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord

Detaljer

Sak: Beregning av landbruksavrenning i et utvalg av vannområder i vannregion Glomma resultater for delfelter i Hedmark (vannområder Glomma og Mjøsa)

Sak: Beregning av landbruksavrenning i et utvalg av vannområder i vannregion Glomma resultater for delfelter i Hedmark (vannområder Glomma og Mjøsa) Bioforsk Jord og miljø Ås Frederik A. Dahls vei 2, 1432 Ås Tel.: 64 94 81 Faks: 64 94 81 1 jord@bioforsk.no Notat Sak: Beregning av landbruksavrenning i et utvalg av vannområder i vannregion Glomma resultater

Detaljer

Korleis kan ein berekne effektar av miljøtiltak?

Korleis kan ein berekne effektar av miljøtiltak? Korleis kan ein berekne effektar av miljøtiltak? Ei oversikt over kva Agricat-modellen er og kan berekne med erfaringar frå vassområder. Sigrun H. Kværnø Bioforsk Jord og Miljø, Ås Fagsamling Hurdalssjøen,

Detaljer

WebGIS avrenning - planleggingsverktøy for registrering og rapportering av tiltak mot erosjon i nedbørfelt

WebGIS avrenning - planleggingsverktøy for registrering og rapportering av tiltak mot erosjon i nedbørfelt Bioforsk Rapport Vol. 5 Nr. 154 2010 WebGIS avrenning - planleggingsverktøy for registrering og rapportering av tiltak mot erosjon i nedbørfelt Stein Turtumøygard, Håkon Borch og Line Meinert Rød Bioforsk

Detaljer

Dimensjonering Lukkinger, stikkrenner og avløp. Hvorfor?

Dimensjonering Lukkinger, stikkrenner og avløp. Hvorfor? Dimensjonering Lukkinger, stikkrenner og avløp Knut Berg Hvorfor? Finne nødvendig dimensjon på rør Vurdere om eksisterende rør har tilstrekkelig kapasitet Indikasjon på skader på rør Avhjelpende tiltak

Detaljer

Grunnundersøkelser Vårstølshaugen, Myrkdalen, Voss Kommune

Grunnundersøkelser Vårstølshaugen, Myrkdalen, Voss Kommune COWI AS Fosshaugane Campus Trolladalen 30 6856 SOGNDAL Telefon 02694 wwwcowino Grunnundersøkelser Vårstølshaugen, Myrkdalen, Voss Kommune Voss Fjellandsby Grunnundersøkelser Vårstølshaugen Myrkdalen, Voss

Detaljer

Plan og eiendomsutvalget 12.02.2016. Klage fra Sandhornøy Gård AS

Plan og eiendomsutvalget 12.02.2016. Klage fra Sandhornøy Gård AS Arkivsaknr: 2015/866 Arkivkode: 72/163 Saksbehandler: Iren Førde Saksgang Møtedato Plan og eiendomsutvalget 12.02.2016 Klage fra Sandhornøy Gård AS Rådmannens forslag til vedtak: Plan og eiendomsutvalget

Detaljer

Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark

Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark Kristin Ødegård Bryhn seniorrådgiver Fylkesmannen i Hedmark, landbruksavdelingen Foto: Kristin Ø. Bryhn Fakta om Hedmark Landets største jordbruksfylke

Detaljer

RAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG

RAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG RAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG Arbeid utført av tolv elever fra klasse 10C og 10D. Fangdammen i Østbybekken Side 1 Innledning....3 Hvorfor er det blitt bygd en dam

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Kim Rudolph-Lund OPPRETTET AV. Frode Løset INNLEDNING BAKGRUNN... 2 DAGENS SITUASJON... 3

OPPDRAGSLEDER. Kim Rudolph-Lund OPPRETTET AV. Frode Løset INNLEDNING BAKGRUNN... 2 DAGENS SITUASJON... 3 14 OPPDRAG Deponi Tyristrand, Ringerike kommune OPPDRAGSNUMMER 12662001 OPPDRAGSLEDER Kim Rudolph-Lund OPPRETTET AV Frode Løset DATO TIL RINGERIKE KOMMUNE KOPI TIL KAI BAUGERØD Innhold INNLEDNING BAKGRUNN...

Detaljer

Tiltak for å redusere avrenning til vassdrag fra landbruket Vassområde Sunnhordland. Øyvind Vatshelle, Fylkesagronom jord- og plantekultur

Tiltak for å redusere avrenning til vassdrag fra landbruket Vassområde Sunnhordland. Øyvind Vatshelle, Fylkesagronom jord- og plantekultur Tiltak for å redusere avrenning til vassdrag fra landbruket Vassområde Sunnhordland Øyvind Vatshelle, Fylkesagronom jord- og plantekultur 1 Avrenning til vann «Landbruket er en av tre hovedaktører i Norge

Detaljer

Kostnadseffektivitet av tiltak i landbruket oppfølgning av Vanndirektivet

Kostnadseffektivitet av tiltak i landbruket oppfølgning av Vanndirektivet Landbrukets oppfølging av EUs Vanndirektiv - Følger de nye regionale miljøprogrammene i landbruket opp tiltaksanalysene for de utsatte vannområdene? 08.06.2009, UMB, Ås. Kostnadseffektivitet av tiltak

Detaljer

KONSEKVENSUTREDNING - MASSEUTTAK OG GRUNNVANN. KLØFTEFOSS INDUSTRIOMRÅDE

KONSEKVENSUTREDNING - MASSEUTTAK OG GRUNNVANN. KLØFTEFOSS INDUSTRIOMRÅDE DESEMBER 2013 KRISTOFFER LOE & SØNNER AS KONSEKVENSUTREDNING - MASSEUTTAK OG GRUNNVANN. KLØFTEFOSS INDUSTRIOMRÅDE TEMA DELTEMA NATURRESSURSER GRUNNVANN FAGRAPPORT ADRESSE COWI AS Sandvenvegen 40 5600

Detaljer

Deres ref. Vår ref. Saksbehandler Dato 2013046361 Att: Lisa 14/00020-3 Lars Martin Julseth 11.03.2014

Deres ref. Vår ref. Saksbehandler Dato 2013046361 Att: Lisa 14/00020-3 Lars Martin Julseth 11.03.2014 Statens vegvesen, Region øst Postboks 1010 2605 LILLEHAMMER Deres ref. Vår ref. Saksbehandler Dato 2013046361 Att: Lisa 14/00020-3 Lars Martin Julseth 11.03.2014 Steinnes Rø Planprogram for E18 Retvet-Vinterbro.

Detaljer

Tilførselsberegninger fra bakgrunnsavrenning, landbruk og spredt avløp. Tiltak for landbruksforurensingen i

Tilførselsberegninger fra bakgrunnsavrenning, landbruk og spredt avløp. Tiltak for landbruksforurensingen i Vedlegg 2 Bioforsk Rapport Vol. 3 Nr. 121 2008 Tilførselsberegninger fra bakgrunnsavrenning, landbruk og spredt avløp. Tiltak for landbruksforurensingen i S Haldenvassdraget FORELØPIG RAPPORT Håkon Borch,

Detaljer

Vannmiljø og Matproduksjon

Vannmiljø og Matproduksjon Vannmiljø og Matproduksjon 29. oktober 2014 Bjørn Gimming, styremedlem i Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! 02.11.2014 1 Målrettet jobbing med vann i jordbruket 1970-tallet: Mjøsaksjonen miljø kom

Detaljer

Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012. Rapport nr. 2013-2

Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012. Rapport nr. 2013-2 Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012 Rapport nr. 2013-2 1 2 Prestmodammen i Verdal. Foto: Andreas Wæhre 3 Innhold 1. Innledning... 4 1.2 Undersøkte lokaliteter... 6 2.0 Materiale og metoder...

Detaljer

Vegetasjonsdekke som tiltak mot tap av jord og fosfor

Vegetasjonsdekke som tiltak mot tap av jord og fosfor Kurs: Tiltak mot forurensning og klimautslipp i jordbruket, Tønsberg 7.-8. desember 2016 Vegetasjonsdekke som tiltak mot tap av jord og fosfor Sigrun H. Kværnø, Anne-Grete Buseth Blankenberg Vegetasjonsdekkets

Detaljer

Regionalt miljøpram for jordbruket viktig for vannmiljøet

Regionalt miljøpram for jordbruket viktig for vannmiljøet Regionalt miljøpram for jordbruket viktig for vannmiljøet Tiltak for bedre vannmiljø i nytt regionalt miljøprogram for Innlandet Nasjonal vannmiljøkonferanse Silje Bøe, enhet Jord og mat 28. mars 2019

Detaljer

Havbrukstjeneten AS 7260 Sistranda

Havbrukstjeneten AS 7260 Sistranda Havbrukstjeneten AS 7260 Sistranda Telefon: 72 44 93 77 Felefaks: 72 44 97 61 Internett: www.havbrukstjenesten.no E-post: arild@havbrukstjenesten.no Rapport nr: StrFjo0913 Gradering: Åpen Strandsone Rapport

Detaljer

Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018

Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018 Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018 Planen er utarbeidet i samarbeid mellom Halsa kommune og faglaga i Halsa kommune. 2 Innhold 1 Bakgrunn... 2 2 Nasjonale

Detaljer

Hva er en nødvendig for å opprettholde økologisk funksjonsområde i kantsonen i jordbruksområder? Tilpasning og avveining av ulike hensyn.

Hva er en nødvendig for å opprettholde økologisk funksjonsområde i kantsonen i jordbruksområder? Tilpasning og avveining av ulike hensyn. Miljøvernavdelingen Hva er en nødvendig for å opprettholde økologisk funksjonsområde i kantsonen i jordbruksområder? Tilpasning og avveining av ulike hensyn. RPR for verna vassdrag hva er forskjell på

Detaljer

Vedlegg 2.1: Analyse arealer Ski 1 BEHOV IDENTIFISERT I FASE 2

Vedlegg 2.1: Analyse arealer Ski 1 BEHOV IDENTIFISERT I FASE 2 Vedlegg 2.1: Analyse arealer Ski 1 BEHOV IDENTIFISERT I FASE 2 Det er i dag 8 plasser under bygging ved Ski stasjon. For å imøtekomme tilbudsforbedringer som følge av åpningen av Follobanen (2019) foreslås

Detaljer

TILTAKSSTRATEGI FOR MILJØTILTAK I JORDBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i kommunestyret XX. april

TILTAKSSTRATEGI FOR MILJØTILTAK I JORDBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i kommunestyret XX. april TILTAKSSTRATEGI FOR MILJØTILTAK I JORDBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret XX. april 2018 2018-2021 Innhold 1. BAKGRUNN... 3 2. UTFORDRINGER I JORDBRUKET... 4 3. STRATEGI FOR MILJØTILTAK I

Detaljer

Statens vegvesen. Notat. Svein Mæle Lene Eldevik. E39 Vistvik - Sandvikvåg - vurdering av skredfare. 1 Innledning

Statens vegvesen. Notat. Svein Mæle Lene Eldevik. E39 Vistvik - Sandvikvåg - vurdering av skredfare. 1 Innledning Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Svein Mæle Lene Eldevik Saksbehandler/innvalgsnr: Lene Eldevik - 51911340 Vår dato: 22.03.2013 Vår referanse: 2012/127994-003 E39 Vistvik - Sandvikvåg - vurdering

Detaljer

KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER

KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER 19. OKTOBER 2009 Notat 2009:1 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Medarbeidere:

Detaljer

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: Jannicke Larsen V10 xx.xx.xxxx

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: Jannicke Larsen V10 xx.xx.xxxx MERÅKER KOMMUNE Sektor kommunal utvikling Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: Jannicke Larsen V10 xx.xx.xxxx Retningslinjer for prioritering av søknader om tilskudd til spesielle miljøtiltak

Detaljer

Notat Stedsangivelser er utelatt i denne internettversjonen av notatet. Kontakt Trysil kommune for detaljer.

Notat Stedsangivelser er utelatt i denne internettversjonen av notatet. Kontakt Trysil kommune for detaljer. Atle Rustadbakken Naturkompetanse Vogngutua 21 2380 Brumunddal Tlf + 47 62 34 44 51 Mobil + 47 916 39 398 Org. nr. NO 982 984 513 Vår ref: AR Deres ref: Jan Bekken Sted/dato: Brumunddal 21.05.2002 Notat

Detaljer

Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012.

Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012. Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012. Orkidéen rød skogfrue er rødlistet (kritisk truet (CR)) og fredet i Norge og en rekke europeiske land. I Norge har planten

Detaljer

RAPPORT. RoAF. Lørenskog. Gjenvinningsstasjon Reguleringsplan. Geoteknisk rapport 111239r2 14.11.14

RAPPORT. RoAF. Lørenskog. Gjenvinningsstasjon Reguleringsplan. Geoteknisk rapport 111239r2 14.11.14 RAPPORT RoAF Lørenskog. Gjenvinningsstasjon Reguleringsplan Geoteknisk rapport 111239r2 RAPPORT Prosjekt: Lørenskog. Gjenvinningsstasjon Dokumentnavn: Reguleringsplan Dokumentnr: 111239r2 Dato: Kunde:

Detaljer

Fosforprosjektet ved vestre Vansjø

Fosforprosjektet ved vestre Vansjø Fosforprosjektet ved vestre Vansjø Tyra Risnes, Fylkesmannen i Østfold Anne Falk Øgaard, Bioforsk Jord og miljø Vestre Vansjø Nedbørfeltareal: 54 km 2 Arealbruk: 20% landbruk (~10.000 daa) (89 % korn,

Detaljer

Vedrørende rassikring og støy-/støvdempingstiltak ved Tuterud og Jogstad - Anmodning om behandling av justert alternativ

Vedrørende rassikring og støy-/støvdempingstiltak ved Tuterud og Jogstad - Anmodning om behandling av justert alternativ Skedsmo kommune Planavdelingen Billingstad 6. november 2015 Vedrørende rassikring og støy-/støvdempingstiltak ved Tuterud og Jogstad - Anmodning om behandling av justert alternativ Det vises til forslag

Detaljer

Kommentarer til forskrift om regionale miljøkrav i vannområdene Glomma sør for Øyeren, Haldenvassdraget og Morsa, Oslo, Akershus og Østfold

Kommentarer til forskrift om regionale miljøkrav i vannområdene Glomma sør for Øyeren, Haldenvassdraget og Morsa, Oslo, Akershus og Østfold Rundskriv 4/2013 Kommunene i Østfold Landbruksavdelingen Deres ref.: Vår ref.: Vår dato: 24.09.13 Rundskriv 4/2013 Kommentarer til forskrift om regionale miljøkrav i vannområdene Glomma sør for Øyeren,

Detaljer

Gjenåpning av lukkede bekker i landbruket

Gjenåpning av lukkede bekker i landbruket Gjenåpning av lukkede bekker i landbruket Atle Hauge Bioforsk Jord og Miljø Gjennomførte prosjekter med bekkeåpning: Hydroteknikk UMB, Ås (NLH) 1982 Fylkesmannen i Nordland 1984-2000 Bioforsk 2000-2010

Detaljer

Denne presentasjonen fokuserer på aktuelle tema og problemstillinger for kommunale planleggere og byggesaksbehandlere.

Denne presentasjonen fokuserer på aktuelle tema og problemstillinger for kommunale planleggere og byggesaksbehandlere. I Håndbok for bygge- og anleggsarbeid langs vassdrag ønsker Jæren vannområde å gi råd og veiledning knyttet til bygge- og anleggsarbeid som kan medføre forurensning til vassdrag og reduksjon i biologisk

Detaljer

Presentasjon av. Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø

Presentasjon av. Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø Presentasjon av Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø Hvorfor en egen veileder for landbruket? Hva inneholder veilederen? Eksempler på verktøy den peker til Litt om tiltak og tiltakspakker Hvorfor en egen

Detaljer

Agricat2 effekter av tiltak mot fosforavrenning. Sigrun H. Kværnø

Agricat2 effekter av tiltak mot fosforavrenning. Sigrun H. Kværnø Agricat2 effekter av tiltak mot fosforavrenning Sigrun H. Kværnø Hva er Agricat 2? En empirisk, «forvaltningsrettet» modell Utviklet av Bioforsk i 2014 Oppdatert utgave av Agricat (Borch et al., 2010;2014)

Detaljer

GIS-verktøy for tiltaksanalyser i nedbørfelt. Stein Turtumøygard, Bioforsk

GIS-verktøy for tiltaksanalyser i nedbørfelt. Stein Turtumøygard, Bioforsk GIS-verktøy for tiltaksanalyser i nedbørfelt Stein Turtumøygard, Bioforsk GIS-verktøy for tiltaksanalyser i nedbørfelt Hva er GIS? = stedfestede data Eksempel på stedfestede data: Et målepunkt/ utslippspunkt

Detaljer

NOTAT. 1. Planer KORT OPPSUMMERING ETTER BEFARING 08. JUNI 2010

NOTAT. 1. Planer KORT OPPSUMMERING ETTER BEFARING 08. JUNI 2010 NOTAT Oppdrag 6090886 Kunde Malvik kommune Notat nr. G-not-001 Til Willy Stork Fra Fredrik Johannessen, Kåre Eggereide KORT OPPSUMMERING ETTER BEFARING 08. JUNI 2010 Rambøll har på vegne av Malvik kommune

Detaljer

INNLEGG FRA MØTER I FORENINGEN. Ny dam i Storåna, Sandnes kommune Ny dam i Storåna, Sandnes kommune. Av Bengt M. Tovslid

INNLEGG FRA MØTER I FORENINGEN. Ny dam i Storåna, Sandnes kommune Ny dam i Storåna, Sandnes kommune. Av Bengt M. Tovslid Ny dam i Storåna, Sandnes kommune Ny dam i Storåna, Sandnes kommune Av Bengt M. Tovslid Bengt M. Tovslid er naturforvalter hos Ecofact AS i Sandnes. Innlegg på det Det femte nasjonale seminaret om restaurering

Detaljer

Oppdragsgiver: Kommune: Etnedal. Sidetall: 9 Pris: 40,- Kartbilag: Prosjektnr.:

Oppdragsgiver: Kommune: Etnedal. Sidetall: 9 Pris: 40,- Kartbilag: Prosjektnr.: Postboks 3006 - Lade 7002 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 11 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 97.103 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Plassering av fjellbrønner til Bruflat, Etnedal kommune. Forfatter:

Detaljer

Årvikselva. Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B)

Årvikselva. Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B) Årvikselva Kommune: Tysvær Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B) Ferskvann (DN 15): Verdi for fiskebestand: Lokaliteter med viktige

Detaljer

Bakgrunn, problemer og resultater fra vannområdets fangdamprosjekt. Ida Marie Frantzen Gjersem,

Bakgrunn, problemer og resultater fra vannområdets fangdamprosjekt. Ida Marie Frantzen Gjersem, Bakgrunn, problemer og resultater fra vannområdets fangdamprosjekt Ida Marie Frantzen Gjersem, 14.6.2017 1 Bakgrunn for fangdamprosjektet i 2015 Vannområdet engasjerte Bioforsk i 2009 for å gjøre en kartlegging

Detaljer

Drenering og hydrotekniske tiltak hvordan få ut vannet, men ikke jord og fosfor? - trenger vi nye anbefalinger til bonden? Atle Hauge Bioforsk

Drenering og hydrotekniske tiltak hvordan få ut vannet, men ikke jord og fosfor? - trenger vi nye anbefalinger til bonden? Atle Hauge Bioforsk Drenering og hydrotekniske tiltak hvordan få ut vannet, men ikke jord og fosfor? - trenger vi nye anbefalinger til bonden? Atle Hauge Bioforsk 1 Drenering og hydrotekniske tiltak hvordan få ut vannet,

Detaljer

Oppdragsgiver: Statens vegvesen, Region Sør. Oppdrag: E18 Vestfold grense Langangen

Oppdragsgiver: Statens vegvesen, Region Sør. Oppdrag: E18 Vestfold grense Langangen NOTAT Oppdragsgiver: Statens vegvesen, Region Sør Oppdrag: E18 Vestfold grense Langangen Del: Vurdering av reduksjon av massedeponi ved Lønnebakken Dato: 25. juni 2008, rev. 28.juni 2008 Skrevet av: Mette

Detaljer

Vannforskriften Hva skal produsentene forholde seg til i 2013? Gartnerdagene 2012 potet og grønnsaker 23. oktober

Vannforskriften Hva skal produsentene forholde seg til i 2013? Gartnerdagene 2012 potet og grønnsaker 23. oktober Vannforskriften Hva skal produsentene forholde seg til i 2013? Gartnerdagene 2012 potet og grønnsaker 23. oktober Hilde Marianne Lien, Fylkesmannen i Vestfold, landbruksavdelingen 1 Mange interesser rundt

Detaljer

?1-$"+&4;42')#.%)F6,'(%,()+4@""&62%1C)K,''&%)1.6M 6,'&C):;;42'()#V41&I)

?1-$+&4;42')#.%)F6,'(%,()+4@&62%1C)K,''&%)1.6M 6,'&C):;;42'()#V41&I) ?1-$"+&4;42')#.%)F6,'(%,()+4@""&62%1C)K,''&%)1.6M 6,'&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8

Detaljer

Helt på kanten - og litt på jordet

Helt på kanten - og litt på jordet RMP-samling. Ringsaker (Prøysenhuset) og Blæstad Helt på kanten - og litt på jordet Anne-Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no) Eva Skarbøvik (eva.skarbovik@nibio.no) Vegetasjon som miljøtiltak i jordbruket:

Detaljer

Bruk av avrenningsmodeller i tiltaksanalyser utfordringer for å nå klassegrensene

Bruk av avrenningsmodeller i tiltaksanalyser utfordringer for å nå klassegrensene Bruk av avrenningsmodeller i tiltaksanalyser utfordringer for å nå klassegrensene Håkon Borch, Bioforsk 26.03.2012 1 Tiltaksplaner modellering og verktøy presisjon, usikkerhet og erfaringer Tiltaksanalyser

Detaljer

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Disposisjon Regelverk Vekstkrav til ulike korn- og belgvekster Jorda vår, jordas bidrag Vekstskifte

Detaljer

Bioforsk. Report. i grøfteavrenning i

Bioforsk. Report. i grøfteavrenning i Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 6 Nr. 62 2011 Fosfor og nitrogen i grøfteavrenning i Figgjoelvas nedbørfelt Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø Hovedkontor/Head office Frederik A. Dahls vei

Detaljer

4 nye metoder for å holde tilbake partikler og fosfor i landbrukets drenssystemer foreløpige resultater

4 nye metoder for å holde tilbake partikler og fosfor i landbrukets drenssystemer foreløpige resultater 4 nye metoder for å holde tilbake partikler og fosfor i landbrukets drenssystemer foreløpige resultater Atle Hauge Bioforsk, Jord og Miljø Prosjektene er finansiert av: Maxit Leca SLF (kumdammer) Fylkesmannen

Detaljer

TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019

TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019 TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019 BAKGRUNN: Tilskudd som bevilges i henhold til Forskrift om miljøtiltak i jordbruket kommer fra bevilgninger over jordbruksavtalen. Tilskudd

Detaljer

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin Bråstadlia * Referanse: Laugsand A. 2013. Naturverdier for lokalitet Bråstadlia, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2012. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink:

Detaljer

NOTAT. 1 Innledning. 2 Utførelse av fase 1 undersøkelsen SAMMENDRAG

NOTAT. 1 Innledning. 2 Utførelse av fase 1 undersøkelsen SAMMENDRAG NOTAT OPPDRAG Bårliskogen bofellesskap - forprosjekt DOKUMENTKODE 127454-RIGm-NOT-001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER HR Prosjekt AS OPPDRAGSLEDER Gunnar Brønstad KONTAKTPERSON Leif Kirkholm SAKSBEHANDLER

Detaljer

Teknisk notat. Innhold. Vurdering av mulige sikringstiltak

Teknisk notat. Innhold. Vurdering av mulige sikringstiltak Teknisk notat Til: Flataker Landskap v/: Kari Johanne Flataker Kopi: Fra: NGI Dato: 18. oktober 2011 Dokumentnr.: 20110651-00-2-TN Prosjekt: Vurdering av mulige sikringstiltak for GNR/BNR 10/3 Skei i Jølster

Detaljer

Topptrimmen 2014 Svalbard Turn

Topptrimmen 2014 Svalbard Turn Topptrimmen 2014 Svalbard Turn Trollsteinglede. Halvard Pedersen Sveinung Bertnes Råheim 2014 Versjon 1.2 Side 2 T o p p t r i m m e n 2 0 1 4 Karlskronadjupet 0 1 2 3 4 km Criocerasaksla Konusen Forkastningsfjellet

Detaljer

Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17

Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17 Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri Oppdrag: 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17 Skrevet av: Per Ingvald Kraft Kvalitetskontroll: Knut Robert Robertsen AVRENNING

Detaljer

1 Innledning Området Naturgrunnlag Berggrunn Løsmasser Grunnvann Hydrologi...

1 Innledning Området Naturgrunnlag Berggrunn Løsmasser Grunnvann Hydrologi... Oppdragsgiver: Gjøvik Kommune Oppdrag: 534737 Reguleringsplan Sagstugrenda II i Gjøvik Dato: 2014-07-03 Skrevet av: Petter Snilsberg Kvalitetskontroll: OVERVANN, GRUNNVANN I PLANOMRÅDET INNHOLD 1 Innledning...

Detaljer

Kantvegetasjon og fangdammer som rensetiltak mot næringsstoff og plantevernmidler

Kantvegetasjon og fangdammer som rensetiltak mot næringsstoff og plantevernmidler FAGSAMLING OM OPPFØLGING AV VANNFORSKRIFTEN Sem i Asker, 18-19 oktober 2016 Kantvegetasjon og fangdammer som rensetiltak mot næringsstoff og plantevernmidler Anne-Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no)

Detaljer

Teknisk notat. Innhold. Konseptuelt forslag til avslutning av eksisterende SiMn-deponi på Fosselandsheia.

Teknisk notat. Innhold. Konseptuelt forslag til avslutning av eksisterende SiMn-deponi på Fosselandsheia. Teknisk notat Til: Eramet Norway Kvinesdal A/S v/: Leif Hunsbedt Fra: NGI Dato: 30. april 2012 Dokumentnr.: 20111039-00-11-TN Rev.nr. / Dato: 2, 03. april 2013 Prosjekt: Deponier på Fosselandsheia i Kvinesdal

Detaljer

TMN 07.06.2012 PLANBESKRIVELSE. Reguleringsplan for gnr. 47, bnr.21 Almlia Steinbrudd

TMN 07.06.2012 PLANBESKRIVELSE. Reguleringsplan for gnr. 47, bnr.21 Almlia Steinbrudd TMN 07.06.2012 PLANBESKRIVELSE Reguleringsplan for gnr. 47, bnr.21 Almlia Steinbrudd Innhold 1. Nøkkelopplysninger... 3 2. Bakgrunn for planarbeidet... 4 3. Beskrivelse av planområdet.... 5 4. Beskrivelse

Detaljer

Gamle lukkingsanlegg - kartlegging og mulige tiltak

Gamle lukkingsanlegg - kartlegging og mulige tiltak Gamle lukkingsanlegg - kartlegging og mulige tiltak Foredrag på «Restaurering av vassdrag», Det fjerde nasjonale seminaret om restaurering av vassdrag og våtmarker 19.november 2013 Atle Hauge Bioforsk

Detaljer

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011 Rapport 2012-01 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-01 Antall sider: 24 Tittel : Forfatter(e) : Oppdragsgiver

Detaljer

Vedlegg A Kart 1: Lokaliseringen av tiltaksområdet.

Vedlegg A Kart 1: Lokaliseringen av tiltaksområdet. Vedlegg A Kart 1:50 0000 Lokaliseringen av tiltaksområdet. Vedlegg B Kart 1:1000 Ilandføringspunkter Ilandføringspunkt A. Ilandføringspunkt B. Vedlegg C Beskrivelse av forhold angitt i punkt 1 h i søknaden.

Detaljer

Status i arbeidet med vann

Status i arbeidet med vann Status i arbeidet med vann Kompetansesamling 15. februar 2011 Hilde Marianne Lien Fylkesmannen landbruksavdelingen Vannområder i Vestfold - Del av vannregion Vest-Viken Fasene i vannarbeidet FASE 1 2008-2010

Detaljer

På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland

På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Miljøvernavdelingen På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland (Margaritifera margaritifera) Fra nedre deler av Fersetvassdraget. Foto: Anton Rikstad

Detaljer