Risiko og sikkerhetsvurdering i barnehagen. Helge Jensen Høgskolen i Bergen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Risiko og sikkerhetsvurdering i barnehagen. Helge Jensen Høgskolen i Bergen"

Transkript

1 Risiko og sikkerhetsvurdering i barnehagen Helge Jensen Høgskolen i Bergen

2 Den farlige barnehagen « barn skades hvert år i barnehagen» Første steg nr.2/ 2011 VG 19. juli 2011 VG 20. juli 2011 VG 1. sept

3 NRK 16.april-2012: «Hver dag blir 60 barn skadd i norske barnehager» «I fjor ble barn skadd i barnehager. En fersk undersøkelse viser at en stor del av ansatte i barnehager mangler grunnleggende sikkerhetsopplæring» «MANGE SKADER: En fersk undersøkelse viser at hver fjerde barnehagebestyrer mener det er 90 prosent risiko for at barnet ditt skades i løpet av timene det tilbringer i barnehagen.» (Mine uthevinger og understrekinger) 3

4 4

5 Sikkerhetsrapport fra DSB??? norske barnehager Den store barnehageundersøkelsen 2012 (DSB 2012) 5

6 Nettbasert sikkerhetskurs for barnehageansatte 6

7 15.april 2012: «Hver fjerde barnehagestyrer mener det er mer enn 90 prosent sannsynlig at barn vil bli skadet.» (3 av 4 mener ikke det!) I «Sikkerhetsrapporten» ble det spurt om «hvor stor sjanse du tror det er for at et uhell skjer i din barnehage i løpet av neste 3 år» - ikke noe om skader på hvert enkelt barn De unnlater også å nevne at: halvparten av de spurte mente det var under 25% sjanse for at et uhell skjer i sin bhg neste 3 år 7

8 Lite skader i barnehagen I forhold til hvor mange barn som oppholder seg det meste av sin våkne tid i barnehagen, er det meget få alvorlige ulykker Barnehagen er det sikreste sted barn kan være! 8

9 Sannheten er at hver barnehage i 2011 oppsøkte lege ca. to ganger for å få vurdert en skade (for sikkerhets skyld) Og det høres ikke urovekkende ut! 9

10 Mye blir Farligere Massemedias misvisende vinklinger??? Det som ikke er med i denne artikkelen: Hvor mange barn klatrer i lekeapparater Hvor mange barn faller ned fra lekeapparater Hvor mange barn blir skadet ved fall fra lekeapparater Først når de bringes til lege blir skadete barn statistikk Fall er normalt ikke farlige!!! 10

11 Er det for sikkert i norske barnehager? Hvor er de motoriske utfordringene??? Fjernes de av «Sikkerheten foran alt»? 11

12 Nullvisjon for barneulykker? Forebygging av barneulykker i Norge Tidsskr. Nor. Lægeforen 2000 Selv om Norge er et av verdens sikreste land for barn å vokse opp i, mister vi altså fortsatt ca. 50 barn årlig i ulykker der nullvisjonen bør gjelde. Hva kan vi gjøre for å forbedre situasjonen ytterligere?... Noen av oss mener at ved å forebygge småskader, forebygger vi samtidig de alvorlige (Johan Lund på Skadeforums årskonferanse 1998) Forebygging av barneulykker i Norge: Ytterstad og Lund. Tidsskr. Nor. Lægeforen 2000,

13 Per Fugelli, professor i sosialmedisin: 0-visjonen utarmer menneskets evne til å mestre på to måter Vi blir påpasset og beskyttet i en grad som frarøver oss nyttig fare Vi lærer ikke å mestre hvis vi aldri får prøve oss i risikosonen. Mot, mestringsevne og erfaringer som kan gjøre oss til robuste mennesker blir ikke utviklet. Slik kan overbeskyttelsen virke motsatt. I stedet for å bli trygge, blir vi svake og sårbare. Per Fugelli (2003): 0-visjonen. Essays om helse og frihet. Univ.forl. 13

14 Norge i dag: Samfunnets sikkerhetskrav øker Folks engstelse øker Redd for å gjøre feil VG, Dagsrevy Erstatningssøksmål 14

15 Barna er jo det mest verdifulle man har Denne familien har: Kantbeskyttere overalt Dørstoppere Barnesikring på komfyr, skuffer og skap og stikkontakter Varmvannsperre Trappegrinder Matnett Hvordan takler disse barna det virkelige livet utenfor sikkerhetssonene? 15

16 Folk blir stadig mer engstelige Bare fantasien setter grenser for i hvilke aktiviteter som kan medføre skader Dagens Næringsliv Fredag 21. August 2009 Blomster forbudt Margaret MacKenzie fra organisasjonen Evergreen Learning Grounds, jobber for bedre uterom for barn i Canada. Både hun og kollegene fra USA sliter med å få oppslutning om mer utfordrende lekeplasser i land der en liten hump i asfalten defineres som «snublefare» og gir grunnlag for å saksøke. Jeg jobber for tiden med en skole som har besluttet at de ikke lenger kan ha blomster i skolegården. Blomstene kan tiltrekke seg bier, og bier kan som kjent stikke. (Utdrag av artikkelen om Naturbarna i D2) BT 15. Juni 2001 BT 22.oktober

17 Også forsikringsselskap har interesse av å fyre oppunder folks engstelse Her trer «beskyttelsen» i kraft etter skaden «Er barnet forsikret, beskytter du barnet ditt 100%»???? 17

18 Vestlia Barnehage, Geilo

19 Evakuerer Oslo-skoler på grunn av eksplosjonsfare 13. okt okt.2011 Viktig melding til alle skoler vedrørende brannslukkingsapparater Oppdatert informasjon kl : Alle skoler i Oslo stenger eller omorganiserer undervisningen i dag, på grunn av usikkerhet rundt eksplosjonsfare ved brannslukkingsapparater. Elever på trinn aktiviseres i skolegården med full bemanning av lærere og assistenter, inntil foreldrene henter elevene. Kontaktlærer tar med klasselister og fører nøye regnskap med elevene etter hvert som de blir hentet. Skolene må ringe til elevenes foresatte. Ytterligere informasjon vil bli gitt fortløpende utover dagen. NB Brannslukkingsapparater MÅ IKKE BERØRES av andre enn Undervisningsbyggs kontrollører! Spørsmål rettes til områdedirektørene i Utdanningsetaten. Det vil bli holdt en pressekonferanse i dag kl

20 DSB og leverandører mener skoleevakuering er overreaksjon Hverken leverandørene av brannslukkingsapparatene eller Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) skjønner Oslo kommunes drastiske evakuering av Osloskolene torsdag formiddag apparater produsert i Europa 5 ventiler har gått av de siste 5 årene. Ingen skadet Husker dere Fugleinfluensaen og Svineinfluensaen? 20

21 «Tidenes lemenår i Norge!» NRK 1: 30/ Advarsel på riksdekkende medier Ikke drikk vann fra innsjøer, bekker eller brønner! Fare for harepest! 21

22 Mattilsynet beslagla skulemiddag - for barnas (mat-)sikkerhet? Mattilsynet tok lammekjøtet med seg til destruksjon, og nydeleg suppekjøt vart brent og kasta. Brandsøy skule i Flora Firda.no 26/ Vi skal vel ikkje kaste mat vel? spør Martin, som ikkje skjønar kvifor Mattilsynet ikkje berre kunne kontrollert kjøtet, framfor å kaste det. Mattilsynet: «Et krystallklart regelverk utan rom for skjønn!» 22

23 Ingen tør risikere en hvilkensomhelst skade Hvor er det blitt av Rimelig skjønn? og Sunt bondevett? 23

24 Barn spiser jo så mye rart men de dør uhyre sjelden av det 24

25 Hvorfor øker folks engstelse? Færre egne, utfordrende motoriske erfaringer Visuelle medier ønsker å treffe oss i hjerterøttene/ magen og viser oss ulykker fra hele verden Nyheter handler om frykt! Vår «gammeldagse» hjerne sier: «Har jeg sett det, har jeg opplevd det!» «Og da må jo dette skje ofte!» 25

26 Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften) 5. Innholdet i det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet. Krav til dokumentasjon Internkontrollen skal til passes virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse i det omfang som er nødvendig for å etterleve krav i eller i medhold av helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen. 6. kartlegge farer og problemer(?) og på denne bakgrunn vurdere risiko, samt utarbeide tilhørende planer og tiltak for å redusere risikoforholdene må dokumenteres skriftlig. 26

27 ROS ROS = Risiko- Og Sårbarhetsanalyse Forebygge helseskade overfor forbrukere (Se Internkontrollforskriften og Produktkontrolloven Veiledning for risikofylte forbrukertjenester hvor ett eller flere elementer i tjenestetilbudet innebærer høy grad av risiko Tjenestetilbud for sports- og fritidsaktiviteter: Rafting, klatring, brevandring, fritidsdykking, alpint, visse event-aktiviteter 27

28 ROS ROS = Risiko- Og Sårbarhetsanalyse Analyse for risikofylte forbrukertjenester Rødt indikerer uakseptabel risiko. Tiltak må iverksettes for å redusere denne til gul eller grønn Gult indikerer risiko som bør vurderes med hensyn til tiltak som reduserer risikoen Grønt indikerer akseptabel risiko Hendelser i røde felt: Tiltak nødvendig, i utgangspunktet ikke akseptabelt Hendelser i gule felt: Tiltak må vurderes. Hendelser i grønne felt: Ikke signifikant risiko, men risikoreduserende tiltak kan vurderes Tiltak som reduserer sannsynlighet vurderes først. Hvis dette ikke gir effekt eller er mulig, vurderes tiltak som begrenser konsekvensene Konsekvens: Sannsynlighet: 5. Svært sannsynlig /kontinuerlig 4. Meget sannsynlig/ periodevis, lengre varighet 3. Sannsynlig /flere enkelttilfeller 2. Mindre sannsynlig/ kjenner tilfeller 1. Lite sannsynlig/ ingen tilfeller 1. Ubetydelig 2. Mindre alvorlig/ en viss fare 3. Betydelig/ kritisk 4 Alvorlig/ farlig 5. Svært alvorlig/ katastrofalt Hva betyr: Mindre alvorlig/en viss fare, Betydelig/kritisk, Alvorlig/farlig, Svært alvorlig/ katastrofalt???????????????? Øynene som ser! 28

29 DagROS er en enkel og hverdagslig risiko- og sårbarhetsanalyse Metoden er først og fremst for deg som har ansvar for andres trygghet og velferd på jobben eller i fritiden, men kan også brukes med tanke på egen sikkerhet. DagROS hjelper deg til å: få oversikt over farer du kan møte, finne ut hvilken risiko som kan reduseres på forhånd og hvilken som må håndteres når uhellet først er ute, plassere ansvar for å forebygge og håndtere ulykker, skape en trygg og vellykket aktivitet. 29

30 DagROS: BARNEHAGEN SKAL PÅ TUR TIL BORESTRANDA. 1. Viktige opplysninger om aktiviteten (tidspunkt, antall deltakere osv Del opp aktiviteten i mindre deler dersom dette gjør det mer oversiktlig: I garderoben, fra barnehagen til bussen, og fra bussen til stranda. Bussturen. Ved stranda. 2. Dette er vi redde for kan skje! Ingen forhold er for små eller for store?til å tas med. Barna løper ut i veien. X Barna blir bussyke. Barna skader seg. X Noen av barna kommer bort fra gruppen (forsvinner i sanddynene). X Det blir for varmt/kaldt. Barna går i vannet og blir våte. X Forgiftning. X Barna løper/hopper i sanddynene og gjør skade på naturen. X Osv, osv Personalet mister oversikten. X 3. Hva må og bør vi gjøre noe med? Sett kryss utenfor de hendelsene i pkt. 2 som skal følges opp. 4. Hva kan vi gjøre for å redusere sannsynligheten for at disse hendelsene skal skje? Før opp hvem som er ansvarlig for hvert tiltak. Peke ut en hovedansvarlig for turen. Den hovedansvarlige lager opplegg og arbeidsfordeling, fordeler barna på de voksne, sørger for at det avtales klare regler for hva som er lov og ikke lov, og informerer de voksne som skal være med. Mari Snakke med barna om turen. Avtale enkle oppførselsregler (sitte rolig på bussen, hvordan ta vare på naturen, ikke hoppe/ springe i sanddynene, ikke spise ukjente planter osv.). Mari Ta med flere voksne. Spørre to foreldre. La barna gå to og to fra barnehagen til bussen, og fra bussen til stranda. En voksen først, og en sist. De andre går sammen med "egne" barn. Helene Ha jevnlig kontakt med egne barn. Alle Være konsekvent i forhold til barna når det gjelder hva som er lov/ikke lov. Alle 5. Hva kan vi gjøre for å redusere konsekvensene dersom disse hendelsene likevel skulle oppstå? Før opp hvem som er ansvarlig for hvert tiltak. Ha med førstehjelpsutstyr. Helene Kunne førstehjelp. Alle Ha med mobiltelefon og viktige telefonnumre (nødhjelp, barnas foreldre). Mari Utarbeide rutiner for hva som skal gjøres dersom et barn forsvinner. Mari Ha kunnskap om rutiner ved forsvinning. Alle Be foreldrene sende med ekstra skift av klær og sko. Torbjørn Skifte på egne barn. Alle 6. Etter at aktiviteten er gjennomført: Hvordan gikk det? Kan vi lage noen huskeregler til neste gang? Flere ble plaget av sand i øynene. Vi burde hatt med mye rent vann og et par Relevant tidsbruk? håndklær. Ellers gikk alt etter planen. 30

31 Hvem vil du ha med når du skal på tur med barnehagen? En som har gått flere sikkerhetskurs og er dyktig på ROS, men har lite erfaring med barn på tur? Eller en som har mye erfaring med barn på tur, men ingen ROS-kurs? 31

32 2011 «Sikkerhetssensitive bransjer stiller vesentlig høyere krav til sikkerhetsopplæring før de ansatte kan arbeide ute i produksjonen enn hva som er tilfelle i norske barnehager.» 32

33 Oljebransjens sikkerhetsregime er flyttet til barnas lekemiljø Uten at man har reflektert over forskjellene: I oljebransjen er arbeidsoperasjonene planlagte og skal være forutsigbare Barns lek er i liten grad planlagt og forutsigbar og skal heller ikke være det! Voksnes sikkerhetsregimer kan styre og kvele barnas lek 33

34 MEN, på den annen side Oljebransjens jobb er å få opp mest mulig olje, ikke å passe på mennesker Mens i barnehagen er jobben å passe på BARN, det mest dyrebare vi har - og når vi betaler barnehagen for påpassing, krever vi at den jobben utføres skikkelig! «vi har jo betalt for at ingen barn skal komme til skade!» - og kommer et barn til skade er det noen som ikke har gjort jobben sin!? 34

35 «Akseptabel risiko kvar går grensa» Samfunnssikkerhet nr. 1, 2008 Ove Njå, Institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging «Risiko er ikkje ein objektiv storleik, men avhengig av kven som ser og av ulike føresetnader. Mange oppfattar og behandlar likevel risiko som ein sann, kvantitativ storleik, og meiner at det går an å finne, eller estimere, denne med hjelp av modellar og ulykkesdata. Analyseverktya har store svakheiter og desse svakheitene vert ofte neglisjert. Tenk på oljeindustrien. Hadde ein hatt strenge risikoakseptkriteriar og påfølgjande analysar, så ville sannsynlegvis ikkje utbygginga skjedd. Krava til risiko og risikoanalysar ved slike utbyggingar kom mykje seinare. Vi har studert omfattande risikoanalyseprosessar der det ofte er tydeleg at risikoanalysane er gjennomført for å legitimere allereie fatta avgjersler. Einsidig fokus på dei negative konsekvensane kan hindre ein i å sjå dei positive sidene. Faren er at berre risikoen, eller tryggleiksutfordringane, vert definert, og at ein ser heilt bort frå alle fordelar. Dermed mistar ein den balansen i vurderinga som skal til for å fatte gode avgjerder.» 35

36 «Risiko og risikoanalyser hvorfor er det så vanskelig!» Stein Haugen, professor II NTNU Samfunnssikkerhet nr. 1, 2008 «Krav om risikoanalyser kommer inn i stadig flere forskrifter: når man ikke klarer å svare på spørsmål om sikkerhet, så tyr man til de magiske ord: Du skal gjøre en risikoanalyse! Generelt tror jeg at alle som arbeider med slike problemstillinger trenger å få et tydeligere og mer avklart forhold til når vi trenger risikoanalyser og når det er godt nok med anerkjente standarder, prinsipper og arbeidsmåter. Så lenge vi snakker om kjent, og ikke spesielt komplisert, teknologi som brukes på velkjente måter av kompetent personell og med anerkjente sikkerhetstiltak trenger vi da forlange en risikoanalyse? Hva kan vi forvente at vi oppnår med det annet enn å skape ekstra arbeid, hodebry og irritasjon? Igjen tror jeg at bevisstgjøring om risiko er stikkordet og når det er standardløsninger som brukes, kan dette gjøres uten bruk av risikoanalyse som hjelpemiddel. Nå må ikke dette forstås dit hen at jeg mener at risikoanalyse aldri skal brukes poenget er bare at pendelen kanskje (som den så ofte gjør) har svingt litt langt ut i en retning og at det nå kanskje er på tide å finne ut hvor et fornuftig balansepunkt er da vil risikoanalyse komme mer til sin rett som verktøy fordi det tas i bruk der det virkelig gir et bidrag» 36

37 Barnehagen er ingen høyrisikobedrift Derfor mener jeg det er tilstrekkelig å spørre: Er det noen av aktivitetene barna kan dø av? I stedet for å risikoanalysere alle aktiviteter i barnehagen i detalj (DagROS); analyser som likevel ikke kan ta høyde for det uforutsette Mange blir handlingslammet av omfattende risikovurderinger og regelverk 37

38 Starten i 1996: Forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr. Publisert: 1996 Ikrafttredelse: , DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) 38

39 De viktigste punktene i forskriften tar ikke større plass enn dette: Kapittel 3. Fysiske og mekaniske egenskaper 6. Fysiske og mekaniske egenskaper Utstyr skal være konstruert og bygget slik at det er mulig for brukeren(e) å snu eller forlate utstyret uten å måtte utsette seg for en enda større utfordring med tilhørende risiko for helseskade. Voksne skal ha tilgang til alle nødvendige steder med henblikk på å nå eller hjelpe barn som kan være i vanskeligheter. Det enkelte utstyrs styrke og stabilitet skal være i samsvar med den bruk det er beregnet på eller som det kan forventes brukt på. De krefter som kan oppstå ved ujevn eller varierende belastning må tas med i beregningen av utstyrets styrke og stabilitet. Underlag og/eller flater som er til å gå på eller som skal bære vekten av personer, må være konstruert slik at sikkerheten er ivaretatt. Utstyr eller deler av metall som kan utgjøre en risiko for frostskader, skal være behandlet eller dekket av materiale som isolerer mot kulde, slik at frostskader unngås. Alle deler, tilgjengelige for bruker eller tredjepart, skal ha tilstrekkelige avrundete kanter og hjørner for å hindre skade. Lekeplassutstyr som en kan forvente at vil bli brukt av barn under 3 år, skal være fri for løse smådeler. Åpninger og avstander, som barn har tilgang til, skal ha en slik utforming at brukeren ikke kan bli sittende fast. Fast dimensjonerte åpninger mellom 9 cm og 23 cm skal ikke forekomme. Åpninger med dimensjoner som varierer når bevegelse oppstår, skal ha tilstrekkelig størrelse eller mellomrom for å unngå risiko for skader ved klemming, knusing eller press. Trapper, ramper o.l. som gir adkomst til flater og nivåer i en viss høyde over bakkenivå, skal ha håndlist, rekkverk eller tilsvarende. Flatene og nivåene skal ha tilpasset avskjerming eller rekkverk. 11. Fallunderlag Lekeplassutstyr skal være utformet, konstruert og plassert slik at risikoen for at brukere eller tredjepart skades på grunn av fall fra utstyret, er redusert til et minimum. For at lekeplassutstyret skal kunne tas i bruk, må utstyrets fallunderlag være støtdempende. Dette gjelder ved fallhøyder på over 60 cm. Kravet til fallunderlagets støtdempende evne vil avhenge av fallhøyden for det enkelte utstyr. Hvis syntetiske matter eller gummiheller brukes som fallunderlag ved fallhøyde over 60 cm, skal den støtdempende evnen kunne dokumenteres. Fjell, betong og asfalt skal ikke brukes som fallunderlag. - og er stort sett enkle å forholde seg til 39

40 Hva menes med Helseskade? Utkast til forskrift (1993): 1 Formål: Lekeplassutstyr skal ikke utgjøre noen fare for liv eller helse for brukere eller tredjepart. (Konferer HUMBU ) 1 Formål (1996) : Denne forskrift har til formål å forebygge at lekeplassutstyr medfører helseskade for brukere eller tredjepart når utstyret brukes til de formål det er beregnet for eller slik det kan forventes at barn bruker det. Helseskade oppfattes nå av mange som enhver skade 40

41 Kapittel 5. Kjemiske egenskaper 8.Kjemiske egenskaper Lekeplassutstyr skal ikke inneholde, avgi eller danne stoffer og produkter som er klassifisert som helsefarlige i en slik konsentrasjon eller form at de kan medføre helsefare for barn eller tredjepart. Klassifiseringen er basert på den til enhver tid gjeldende forskrift om merking, omsetning m.v. av kjemiske stoffer og produkter som kan medføre helsefare, samt forskrift om stoffliste, risiko- og sikkerhetsbestemmelser m.v. 41

42 Er trykkimpregnert trevirke farlig? Sveriges landbruksuniversitet, Institusjonen för virkeslära: Stort sett innholder sanden i sandkasser laget av trykkimpregnert tre mindre skadelige forbindelser enn dem man finner i matjord. Barn som leker i en sandkasse av trykkimpregnert tre må spise mellom 10 og 30 kilo sand som éngangsdose for at det skal være farlig. Hvis barnet spiser ½ kg sand daglig i sommerhalvåret over en fem års periode vil det kunne få milde utslett 42

43 9. Åpninger med dimensjoner som varierer når bevegelse oppstår, skal ha tilstrekkelig størrelse eller mellomrom for å unngå risiko for skader ved klemming, knusing eller press. 43

44 - Og med økende sikkerhetskrav blir det viktig å diskutere/definere barnehagens samfunnoppdrag/-mandat? Barnehagen skal avlevere «uskadde» barn? Barnehagen skal gi barna god grovmotorikk? Barnehagen skal gi barna en god evne til risikovurdering? Barnehagen skal gi robuste barn? Og hvordan avveier vi dette? Hva er viktigst for BARNA på sikt? 44

45 Disse avveiingene forkludres av «LekeplassSikkerhetsEkspertene»s snevre tenking De hadde sitt utspring i lekeapparatbransjen Mange hadde også provisjon på å selge nytt lekeutstyr Ble etter hvert kurset av NLF (Norsk Lekeplass Forum) Barnas beste eller eget beste? 45

46 Har centimetermål på alt! Og har fått revet mye! 46

47 Farlig? Ingen skader på 20 år! Mye sikkerhetsarbeid tar utgangspunkt i hva som i verste fall, muligens kan skje, ( Worst case ) ikke hva som er det normale og sannsynlige Lekehytten er nå fjernet pga lekeplassinspektør og NS

48 Inspektører fra Norsk Lekeplass Forum er ikke godkjent av Norges Velforbund Norsk Lekeplassforum (NLF) er en ikke-økonomisk organisasjon som har til formål å fremme sikkerhet og kvalitet i barns lekemiljø. NLF består stort sett av firma som produserer og/eller selger lekeplassutstyr Norges Velforbund er en partipolitisk nøytral landsomfattende sammenslutning av ca vel- og nærmiljøforeninger i Norge Inspektørene ble vurdert til å ha for sterke bindinger til produksjon og salg av lekeapparater Dette var antakelig foranledningen til at Norsk lekeplassforum henvendte seg til Veritas for å få de til å sertifisere lekeplassinspektører Men bindingene er fremdeles like sterke 48

49 Lekeplassinspektører med begrenset kompetanse Inspektørene har godkjent kompetanse på NS-EN /7 og NS-EN 1177 Inspektørene har ikke godkjent kompetanse på Forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr 49

50 VERITAS-sertifisert lekeplassinspektør Fire dagers kurs i regi av Norsk Lekeplassforum (Kr kost/losji/bøker) Fagplan: Lekeapparater tilpasset ulik alder og funksjon 2,0 t. Lover, forskrifter og standarder. Juridisk vurd. 3,0 t. NS-EN NS-EN Avviksbehandl. 10,5 t. Praktisk test (med sonder) Rapportskriving..7,0 t. Eksamen i regi av Det Norske Veritas (Oppgavene lages av kursholder (NLF)?) Praktisk prøve på lekeplasser utpekt av NLF Høsten 2003 ble de første lekeplassinspektørene sertifisert av DNV. 50

51 Hvem har best kompetanse på å vurdere sikkerhet i barns lek? med 26,5 timers kurs i NS-EN 1176 og 1177 Førskolelærer med 3 års høgskoleutdanning års daglig erfaring med barns grovmotoriske lek og skadefrekvens i velkjent miljø -og hvem tillegges mest vekt? 51

52 "tikkende bomber" I følge mange av de ledende på området anslår en at det antagelig kan være så mange som A-feil i.h.t Det Norske Veritas og Norsk Lekeplass forum sitt klassifiseringssystem av feil ved lekeapparater A-feil forsterkes ofte med «dødsfeller for barn» A-feil - er feil som er SÅ alvorlige at de i verste fall kan medføre død. Det sees på som så alvorlig, at personsertifisert personell fra DNV, IKKE kan forlate en lekeplass ved avvikskontroll før faren er fjernet, eller lekeplasseieren er kommet til plassen og overtar ansvaret. Det står ikke ett ord om A-, B- og C-feil i Sikkerhetsforskriften 52

53 Den Internasjonale Barnehagen Etter avvikskontroll av lekeplassinspektør Ikke godkjent fallunderlag (dybden på sandlaget er ikke tykt nok) NS Klatreveggen Hodeåpning i gjerde. Toppen på gjerde i trapp over klatreveggen. NS B- og A-avvik53

54 A-avvik i Den internasjonale barnehagen Bruk av prober? Hytten er livsfarlig Snorfeste på taket i mønet på begge sider NS

55 A-avvik i Den Internasjonale Barnehagen Hode åpning. Trekantåpning i støttestag i jern som er festet i bærebein og i toppstokken. NS Der det er klatremuligheter på gjerde er det hode åpninger NS

56 Vet dere hvor mange gjerder i Bergen som har A-avvik? 56

57 B-avvik i Den Internasjonale Barnehagen Ikke godkjent fallunderlag (dybden på sandlaget er ikke tykt nok) NS Klem fare for finger. NS

58 Minnet om en vippedisse hvor det aldri hadde skjedd noen skader Nå er også stolpen fjernet pga kollisjonsfaren! 58

59 B-avvik i Den Internasjonale Barnehagen Interne fall. NS Ikke godkjent fallunderlag (ikke nok dybde på fallunderlaget) NS

60 Er det blitt bedre nå? Eller er det verre? 60

61 61

62 Hvorfor ikke sette inn tilsvarende tiltak der de vil spare 100-vis av liv hvert år? Norske veier 80 km/t 50 cm klaring A-avvik = Livsfarlige avvik, fare for død. Skal monteres midtskille umiddelbart, eller stenge veien Manglende proporsjoner? 62

63 ! siders rapport Med en mengde klikkbare lenker 48 «dødsfeller for barn» (A-Avvik) 63

64 ... godt jobba Skrevet av: T, :26:12... de gjerdene der er vel garantert farligere å klatre i enn selve leikeplassen. Oppfordrer til at det blir bygd en vegg rundt gjerdene for å hindre at noen klarer å klatre over gjerdene (og eventuelt skade seg i forsøket) på å nå de livsfarlige leikene på innsiden. Fra spøk til alvor: finnes det en 100% trygg leikeplass? Burde vi sperra av alle sammen og latt ungene leike i trafikken? Skjerp dere! rbnett Stengt Lekeplass Nordbyen skole MOLDE 64

65

66

67 Kan du peke på de 4 «dødsfellene» (A avvik)?

68

69

70

71

72 Tromsø Tromsø Barnehagedrift v/ Benn Eidisen 50 cm? Vedrørende uteområdet i barnehagen. Jeg viser til bygging av mur på 2 sider av barnehagen. Denne muren mener vi er for høy. Vi har hatt saken oppe på foreldremøter og i samardbeidsutvalget og vi ønsker at dere skal utbedre denne da den ikke er i følge gjeldene lov og regler i barnehager. Her er utdrag fra loven: Viser til Plan og bygningsloven samt Byggeteknisk forskrift (TEK 10) med veileder. Kan leses på be.no. Veileder Barnehager er publikumsbygg. Uteoppholdsarealet skal utformes universelt (TEK 8-2,d) Uteoppholdsareal... (3) Uteoppholdsareal skal utformes slik at fare for personer unngås. Lekearealer skal avskjermes mot trafikk. Nivåforskjeller skal sikres slik at fallskader forebygges... (5) For uteoppholdsareal med krav om universell utforming gjelder i tillegg følgende: b) Opparbeidet utendørs nivåforskjell skal være sikret og/eller merket visuelt og taktilt. Til femte ledd bokstav b)...preaksepterte ytelser 1.. Nivåforskjeller som kan utgjøre fare må sikres. 2.. Nivåforskjell på mer enn 0,5 m og der det er hardt underlag, må sikres med rekkverk eller liknende slik at fall forebygges... Vi håper dere vil gjøre noe med denne muren, hvis dere derimot mener at den er lovlig vil vi gjerne at dere legger fram dokumentasjon på dette. Mvh Leder i samarbeidsutvalget. Polarmåsen Barnehage

73 75 cm

74 Nivåforskjell over 50 cm på Tripp-Trapp-stol? MÅ sikres med rekkverk? 74

75 Hvorfor 60 cm i Lekeapparatforskriften? Utkast 1993: For at lekeplassutstyret skal kunne tas i bruk, må utstyrets fallunderlag være støtdempende. Kravet til fallunderlagets støtdempende evne vil avhenge av fallhøyden for det enkelte utstyr. 1996: For at lekeplassutstyret skal kunne tas i bruk, må utstyrets fallunderlag være støtdempende. Dette gjelder ved fallhøyder på over 60 cm. Kravet til fallunderlagets støtdempende evne vil avhenge av fallhøyden for det enkelte utstyr. Sikkerhetsrisikoen måles nå i centimeter 75

76 Risikovurdering og motorisk utvikling Det må være rom for barns subjektive risikovurdering Subjektiv risikovurdering: hvor høgt barna vil klatre, hvor stor fart de vil ta, hvilke manøvre de vil bruke, med hvem og med hvor mange de vil samhandle og på hvilken måte det skal skje, er det opp til barna å vurdere. (Handlinger) Objektiv risikovurdering: det som tilrettelegges for barn og unge er utført på en forsvarlig måte, er de voksnes ansvar. (Utstyr) Mange lekeplassinspektørerer vil ha 100% objektiv risikovurdering og 0% subjektiv risikovurdering Hvorfor spør ingen BARNA om hva de synes er farlig? 76

77

78 Permene med regelverk øker for hvert år Hvem skaper sikkerhetstrykket? Media og politikere Advokater Engstelige foreldre Byråkrater Sikkerhetsinspektører Sikkerhetsutstyrsselgere Lekeapparatprodusenter DSB? Angående lekeplasser: 8 lover og 11 forskrifter + Norsk Standard? Hva med en forskrift om barns behov for mestring, risiko og spenning? 78

79 Ulike sikkerhetsregimer i Norge «Lov & Regel»-regimet / (EU-regimet) (Jobber fulltid med bare sikkerhet) Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap Norsk lekeplass forum (NLF) Selverklærte sikkerhetsinspektører Veritas-sertifiserte lekeplassinspektører Holistisk motekspertise (Jobber deltid m/sikkerhet) Barnehage-ansatte?? 79

80 Lov og Regel-regimet jobber hardt mot målet : Færre skader (null-visjonen?) Dess færre skader, dess bedre jobb har de gjort Ved mange ulykker kommer spørsmålet: Kunne dette vært unngått? Er regelverket godt nok? Det er fristende å ta godt i (for sikkerhets skyld!) (Ingen skal kunne ta oss sikkerhetsfolk på at vi ikke har gjort en god jobb!) Dette medfører at regelverket stadig utvides og forbedres i det godes hensikt - og det kan alltid bli bedre Er det mulig å lage et regelverk som hindrer alle skader? og er det ønskelig? Når er det omfattende nok? -Og de har null ansvar for barns motorikk! 80

81 Hvorfor er det vanskelig å «fase ut» lekeplassinspektørene De innehar regelverks-kompetanse (selv om denne overdrives sterkt) Innkjøp av tjenesten gir et inntrykk utad om at sikkerheten «er på plass» «her tar vi sikkerhet på alvor» (vi har hentet inn «ekspertise») De fleste barnehager er nå i større sammenslutninger med egen administrasjon som kjøper inn «sikkerhetsekspertise» 81

82 Avvikling av sertifiseringsordningen for lekeplassinspektører 2009 «Ledelsen i DNV Certification besluttet 25. november 2009 å avvikle ordningen "sertifisering av lekeplassinspektører". Ordningen har vært et samarbeid mellom DNV og Norsk Lekeplassforum.» «Det å avslutte tjenesten er et strategisk valg ledelsen i DNV Certification har gjort. En av de viktigste årsakene som ligger til grunn for denne beslutningen er at DNV over tid har opplevd at vår rolle i dette markedet har blitt misforstått. Slik vi vurderer det, kan ikke DNV som en uavhengig tredjepart leve med en situasjon hvor det stilles spørsmål ved vårt omdømme.» +3 års avviklingstid 82

83 NLF & Norsk Sertifisering NLF tilbyr nå: Inspektørkurs Nivå1: «Dette er en utdannelse som går over 5 dager; 2 dagers fagkurs og 2 dagers praksis. Kurset avsluttes med 1 dags eksamen (teoretisk/praktisk prøve). Opptakskrav: Dokumentasjon/referanser som bekrefter min. 3 års relevant yrkeserfaring/-praksis. Målgruppe: Profesjonelle aktører som til daglig arbeider med sikkerhet på lekeplasser; konsulenter, inspektører, ansvarlig prosjekterende og ansvarlig utførende med ansvar i forhold til barnas uterom, forvaltning i privat og offentlig sektor. Retningslinjer for sertifisering av lekeplassutstyrsinspektører iht. NS-EN 1176 Del 1-7 og Del og NS-EN 1177 Sertifiseringen foregår i regi av Norsk Sertifisering.» Veritas-logo skiftet ut med Norsk Sertifisering 83

84 Norsk sertifisering Akkrediteringen dekker i dag sertifisering på følgende områder: - Opplæringsvirksomheter og sakkyndige virksomheter iht. forskrift om Bruk av arbeidsutstyr (AT 555) - Hovedkomponenter til oppdrettsanlegg iht. NS Kvalitetsstyringssystemer iht. NS-EN ISO 9001: Lekeplassutstyrsinspektører med referanse til NS-EN 1176 Del 1-7 og NS-EN 1177 Ledelsen av Norsk Sertifisering AS Styret og fagrådet er satt sammen av representanter fra kran-, maskin- og truckbransjen, samt representanter for norsk industri. Leder Daglig leder Bjørn Vidar Nesheim Tveito Maskin AS Styremedl. Adm.dir Johan O. Asmundvaag Tekniske Foreningers Servicekontor Styremedl. Ingeniør Bo Kenneth Berg Norsk Kran- og Redskapskontroll AS Fagrådet består av: Leder Siv.ing. Terje Kindt-Lien Konsulent, Medlem Ingeniør Bo Kenneth Berg Norsk Kran- og Redskapskontroll AS, Medlem Siv.ing. Knut Egge Veidekke AS, Medlem Ing. / konsulent Knut Førland Kranskolen, Medlem Konsulent Bjarne Roland Bjarne Roland AS Kompetanse på barns motorikk??? 84

85 Ifølge DSB skal alle trene på å vurdere sikkerhet i stedet for å si at dette er for komplisert og bør overlates til sikkerhetseksperter, som f. eks. sertifiserte lekeplassinspektører (Som har 4 dagers kurs i NS-EN /7 og NS-EN 1177 og ikke ansvar for barns motorikk) Alle jobber mest med å ha ryggen fri i fall det skal oppstå en skade 85

86 Ingen godkjenningsordning for lekeplassutstyr En del private aktører tilbyr kommuner og private barnehager å kontrollere lekeplassutstyret. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap er positive til at markedet tilbyr kompetansetiltak og bistand tilknyttet internkontroll, men understreker at det uansett er eieren av lekeplassutstyret som har ansvaret for at sikkerhet er ivaretatt. Mange kommuner og private barnehager har en oppfatning av at sertifiserte lekeplasskontrollører utfører en kontroll som innebærer godkjenning av lekeplassutstyret. Regelverket inneholder ingen bestemmelse om en slik godkjenningsordning verken hos produsent eller eier. - Dette er en frivillig ordning, som ikke er hjemlet i regelverket. Begreper som godkjenning, kontrollør, inspektør og sertifikat betyr ikke at det utøves offentlig myndighet. De som eier lekeplassutstyr må gjerne få ekstern bistand i det løpende sikkerhetsarbeidet, men det endrer ikke virksomhetenes eget ansvar for internkontroll, sier avdelingsleder Gunnar Wold i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). 86

87 Brev fra DSB (utdrag) til Asbjørn Flemmen «Krav til lekeplassutstyr må vurderes i forhold til lekeplassforskriften» «Standardene er basert på testmetoder utelukkende i forhold til de produkter som er beskrevet og er som sagt kun retningsgivende. Det er også viktig å gjøre oppmerksom på at konsulentbransjen kun gir uttrykk for sin oppfatning av standardene og at deres fortolkning av standarder og regelverk ikke har noen offentligrettslig virkning» 87

88 Sikkerhet i Landåsdammen

89

90

91

92

93

94

95

96

97 Så hva gjør vi??? 97

98 Ulike strategier for hvordan forholde seg til SIKKERHET i barns lekemiljøer 1. La en lekeapparatprodusent eller sikkerhetsekspert vurdere barnas lekemiljø. Da blir ansvaret fremdeles ditt, men barna og du trenger ikke å vurdere risiko Da sikkerhetsekspertene vil være på den sikre siden og ikke har ansvar for barnas motorikk, så vil lekemiljøet få færre motoriske utfordringer og barna færre mestringsopplevelser 2. Bruk Sikkerhetsforskriftene på barnas lekemiljø, men les teksten nøye gjennom og gjør alle fortolkninger selv. Vurderingene må skrives ned i HMS-permen 98

99 3. Gjør din egen risikovurdering av barnas lekemiljø, basert på sunt bondevett. ( Det er lettere å få tilgivelse enn tillatelse, men selvfølgelig vurderer du sikkerheten) Den må skrives ned (Skrive i HMS-permen pga. jurister og ev. erstatningssøksmål) 4. Ikke bygg lekeapparater, men kunst og arkitektoniske strukturer (som utilsiktet kan være lekbar). Her diskuterer du og barna sikkerheten underveis. 99

100 5. Ikke tillat barn å leke på apparatlekeplasser, men la barna leke alle andre steder - som offentlige urbane miljøer, i naturen, i kulturlandskapet. 100

101 5. Forts (Lek i urbane miljø, i naturen, i kulturlandskapet) Her er det ikke så mye forskrifter og dere diskuterer sikkerheten samtidig som barna utvikler kreativitet og den beste motorikken i et miljø som ikke er planlagt for lek. Det handler om å ta ansvar selv i stedet for å dytte det over på noen andre - Og lære barna til å ta ansvar for seg selv 101

102 Forslag til tiltak: Det gjøres krystallklart for alle barnehager at de har et stort ansvar for at barna utvikler en god og mangfoldig grovmotorikk og evne til å vurdere risiko, selv om dette kan medføre en del lettere skader 102

103 Det gjøres krystallklart for alle barnehager -at de selv skal utføre kontroll på lekeplassen etter de retningslinjer Forskriften om sikkerhet ved lekeplassutstyr gir - at standarder og normer ikke er lovpålagt å følge (men kan være nyttige tips) - at eierne ikke er pålagt å benytte ekstern sikkerhetsrådgivning - at ingen lekeplasser får reklamere med at de er sertifisert av et sikkerhetsfirma 103

104 To ansatte i barnehagen har ansvar for å holde minst ett årlig Sikkerhetsmøte/ kurs med de ansatte i barnehagen. Førsthjelpskurs? Går gjennom sikkerhetsrutiner i barnehagen, hva bør strammes og hva slakkes Hvilke skader har vi hatt siste år og burde noe vært gjort annerledes Hvordan dokumenterer vi sikkerhetstiltak Hele tiden veie motorikk mot sikkerhet (Sikkerhetstiltak må ikke hindre motoriske utfordringer) 104

105 Det er en utbredt misforståelse å tro at man kan utsette døden ved å la være å leve livet Henrik Tikkanen 105

106 Det hele handler om å våge skille mellom akseptable og uakseptable skader stole på egne erfaringer og vurderinger - i stedet for å dytte sikkerhetsvurdering over på noen andre (som toer sine hender hvis noe skjer) 106

107 Video om Blokksberg barnehage tag 107

108 Barns lekemiljø i byrommet Grove A-avvik for lekeplasser 108

109 HUMBU kontra 0-visjonen Mer og mer av menneskets selvoppfatning og hverdagsliv kontrolleres nå av ekspertsystemer som er spesialister på denne biten av tilværelsen. Disse ekspertsystemene har nettopp den distansen til det konkrete som inviterer til 0-visjon og 0-toleranse Profitørene på fryktens og helsens marked er mange Vi blir forsiktige, beregnende, og innadvendte i stedet for modige, lekelystne og sosiale 109

110 0-visjonen gjør oss blinde for livets lyster og laster og forstørrer farene og skumleriene vi må verne oss mot Jeg lengter etter et modig, politisk lederskap som kan sette grenser for våre forventninger og krav 110

111 0-visjonen gjør oss udugelige for livet ved å flytte ansvar og kyndighet fra vanlige folk til ekspertsystemene. Når vi nærmer oss målet 0 risiko eller 100% perfeksjon, blir oppdraget for komplekst for deg og meg. Da trengs spesialkompetanse og raffinert teknologi. Byråkratiske, teknologiske og profesjonelle systemer tar over mer og mer av hverdagslivet. Allmennkompetansen svinner, spesialkompetansen vinner. Denne utviklingen fører menneskene inn i klientifisering og lært hjelpeløshet. 111

112 For å komme ut av 0-visjonens anspenthet må vi slappe mer av på kravene til prestasjon, forbruk, sunnhet og fullkommenhet. Vi må bli mer fandenivoldske, slurvete og lekne. 112

113 «Tryggere, men kanskje kjedeligere?» Artikkel publisert av Statistisk sentralbyrå 2008 Dødsfall ved ulykker Årsakene til nedgangen: Svømmeferdigheter Bilbelter og sikrere biler Økende samvær med voksne Organiserte fritidsaktiviteter Økende inneværing pluss TV og dataspill Tiltakene NÅ må ikke gå ut over barns nødvendige, grovmotoriske utfordringer! Derfor var det en større aksept for helseskader i tidligere tider 113

114 Våren 1953 Anna-Marie (13 år) rodde over Herdlafjorden til konfirmasjonsundervisning, sammen med to venninner. Det tok 1-2 timer, hver vei, avhengig av vind og sjø Redningsvester var et ukjent begrep 114

1. Lovens formål. Lover og regler LOV OM KONTROLL MED PRODUKTER OG FORBRUKSTJENESTER

1. Lovens formål. Lover og regler LOV OM KONTROLL MED PRODUKTER OG FORBRUKSTJENESTER Lover og regler LOV OM KONTROLL MED PRODUKTER OG FORBRUKSTJENESTER VELforbundet 2 1. Lovens formål Denne lov har til formål å forebygge at produkt medfører helseskade, eller miljøforstyrrelse i form av

Detaljer

«Robuste barn vokser på trær» Molde 18.april 2012. Kan de falle ned?

«Robuste barn vokser på trær» Molde 18.april 2012. Kan de falle ned? «Robuste barn vokser på trær» Molde 18.april 2012 Kan de falle ned? 1 NRK 16.april-2012: «Hver dag blir 60 barn skadd i norske barnehager» MANGE SKADER: En fersk undersøkelse viser at hver fjerde barnehagebestyrer

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Bruk av risikoanalyser i KRIK

Bruk av risikoanalyser i KRIK Bruk av risikoanalyser i KRIK Dette dokumentet er ment som en beskrivelse av Kristen Idrettskontakts (heretter KRIK) bruk av risikoanalyser i sitt arbeid. Målet er å forebygge uønskede hendelser under

Detaljer

EKSAMENSBOOST - TIPS OG RÅD. Ingrid Sand og Linda Therese Sørensen MN-fakultetet

EKSAMENSBOOST - TIPS OG RÅD. Ingrid Sand og Linda Therese Sørensen MN-fakultetet EKSAMENSBOOST - TIPS OG RÅD Ingrid Sand og Linda Therese Sørensen MN-fakultetet ØVELSE: HVOR STÅR DU I DAG IFHT EKSAMEN? Tenk deg en skala fra 1 til 10. På denne skalaen er 10 det nivået du befinner deg

Detaljer

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage.

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. 1 Tilvenning et samarbeid mellom hjemmet og barnehagen Mål: At tilvenningen skal bli en trygg og god tid for barn og foreldre. Alle barn trenger tid til å venne seg

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider

Detaljer

Et godt sted å være! Trygt, morsomt, utviklende

Et godt sted å være! Trygt, morsomt, utviklende Et godt sted å være! Trygt, morsomt, utviklende TRAFIKKSIKKERHETSARBEID I EVENTYRÅSEN BARNEHAGE. MÅLGRUPPE: BARN,FORELDRE OG ANSATTE MÅL: Forebygge trafikkulykker. Barna: Gi barna erfaringer og gode holdninger

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Sosial trening Konkrete tiltak Tidsrom for måloppnåelse. April 08. April 08. November 07. April 08

Sosial trening Konkrete tiltak Tidsrom for måloppnåelse. April 08. April 08. November 07. April 08 ETISKE PROSESSER: Her er de verdiene foreldrene, barna og personalet har ønsket å legge vekt på og som kom frem under utarbeidelse av verdimålene gjennom den etiske prosessen, våren 2007. Planen inneholder

Detaljer

«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen.

«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen. Kjære foreldre! Vi har biting pågående på avdelingen. Dette er dessverre situasjoner som forekommer på småbarnsavdeling. Personalet på avdelingen prøver å jobbe målbevisst for å avverge bitesituasjonene.

Detaljer

LIKESTILLING OG LIKEVERD

LIKESTILLING OG LIKEVERD LIKESTILLING OG LIKEVERD Oppsummering Kroppanmarka barnehagers Interne prosjekter 2009 2011 Resultatene er basert på egne observasjoner som utgangspunkt for våre antagelser Er det forskjeller i samspill

Detaljer

Fakta Februar 2008. Lekeplassutstyr

Fakta Februar 2008. Lekeplassutstyr Fakta Februar 2008 Lekeplassutstyr Eiere av lekeplassutstyr har ansvaret for at sikkerheten er ivaretatt. Det innebærer at den som anskaffer lekeplassutstyr og tilbyr det for bruk, må ha systemer og rutiner

Detaljer

MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 4. Førskoletur Knøtteneklubb. Vi markerer 17 mai Aktiviteter ute. Førskoletur Knøtteklubb

MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 4. Førskoletur Knøtteneklubb. Vi markerer 17 mai Aktiviteter ute. Førskoletur Knøtteklubb MÅNEDSPLAN MAI 2015 TUSSER OG TROLL MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 4 5 6 7 8 Førskoletur Knøtteneklubb Avd. møter Varm mat Dugnad 18.00-20.00 11 12 13 14 15 Vi markerer 17 mai Aktiviteter ute KRISTI

Detaljer

KUNST, KULTUR OG KREATIVITET. Barn er kreative! Vi samarbeider og finner på nye leker, bruker fantasien og bygger flotte byggverk

KUNST, KULTUR OG KREATIVITET. Barn er kreative! Vi samarbeider og finner på nye leker, bruker fantasien og bygger flotte byggverk AUGUST Da er vi i gang med nytt barnehageår, og for en start vi har fått. Barnegruppa består av positive energibunter som bobler over av vitebegjær, glede, undring og lekenhet. Vi gleder oss til hver dag

Detaljer

Beredskapsplan for barn som ikke blir hentet/ for sein henting

Beredskapsplan for barn som ikke blir hentet/ for sein henting Beredskapsplaner Barn som ikke blir hentet For større ulykker For barn som forsvinner på tur eller i barnehagen For barn som blir hentet av beruset foreldre/foresatte Ved skilsmisse Ved dødsfall hos barn

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut.

Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut. Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut. Grunnlaget for gode helsevaner legges i oppveksten, derfor er det viktig

Detaljer

Lekeplassutstyr SIKKERHETSFAKTA NR. 9

Lekeplassutstyr SIKKERHETSFAKTA NR. 9 PRODUKT- OG ELEKTRISITETSTILSYNET 9 Lekeplassutstyr SIKKERHETSFAKTA NR. 9 2 PRODUKT- OG ELEKTRISITETSTILSYNET Tenk sikkerhet Med denne brosjyren ønsker vi å informere eiere og andre som har ansvar for

Detaljer

NY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning

NY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning NY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning 04.03.2014 Side 1 Innholdsfortegnelse 1. Hvorfor tilveningstid s. 3 2. Plan for tilvenning av småbarna (1 3 år) s. 4 3. Plan for tilvenning av storebarna

Detaljer

Hva skal vi snakke om?

Hva skal vi snakke om? Hva skal vi snakke om? Skolen "lære-leve-strevearena" Russ og gruppetilhørighet Ungdom og sex Rus Hva sier ungdommen tips SKOLEN er et sted for læring. I tillegg er skolen et av de stedene ungdom tilbringer

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

I meitemarkens verden

I meitemarkens verden I meitemarkens verden Kapittel 6 Flerspråklig naturfag Illustrasjon Svetlana Voronkova, Tekst, Jorun Gulbrandsen Kapittel 1. Samir får noe i hodet. Nå skal du få høre noe rart. Det er ei fortelling om

Detaljer

PLAN FOR AUGUST 2014 - LOPPA

PLAN FOR AUGUST 2014 - LOPPA PLAN FOR AUGUST 2014 - LOPPA Uke/ fagområde Dag Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 31 1. 32 Kommunikasjon, språk og tekst 4 Velkommen til Thea, Oliver S, Solan. 5. Velkommen til Neo. 6. 7. Velkommen

Detaljer

3.2 Misbruk i media KAPITTEL 3 31

3.2 Misbruk i media KAPITTEL 3 31 La oss nå anta at Marie benytter noe av ukelønnen til å betale inngangspenger i ungdoms-klubben. Anta at vi kan benytte en bratt framstillingsmåte som den til venstre i figur 3.1 til å vise hvor mye inngangspengene

Detaljer

RISIKOANALYSE (Grovanalyse-Hazid )

RISIKOANALYSE (Grovanalyse-Hazid ) RISIKOANALYSE (Grovanalyse-Hazid ) Mars Side 1 av 7 Risikoanalyse(Grovanalyse) Ifølge Norsk Standard (NS 5814) er begrepet risiko definert som: «Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer

Detaljer

Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre.

Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre. 12 alternativer til kjefting Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre. Hege Kristin Fosser Pedersen hege.pedersen@hm-media.no 29.03.2011, kl. 07:00 12 positive foreldreråd:

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

Sikkerhet i barnehagen på bekostning av fysisk utfoldelse?

Sikkerhet i barnehagen på bekostning av fysisk utfoldelse? Foto: Rune Storli Sikkerhet i barnehagen på bekostning av fysisk utfoldelse? Ellen Beate Hansen Sandseter Spennende og risikofylt lek Med risikofylt lek menes fysisk lek som er utfordrende og spennende,

Detaljer

Arbeidsplan for Tyrihans mai 2014.

Arbeidsplan for Tyrihans mai 2014. Arbeidsplan for Tyrihans mai 2014. Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 5 6 7 8 9 AKSJON VÅR RYDDING Tur dag DUGNAD I BARNEHAGEN Vi markerer at Aksel er 2 år! 12 13 14 15 16 Små Tur dag 19 20 21 Varm lunsj:

Detaljer

Reklamasjon på grunn av dårlig lydisolering

Reklamasjon på grunn av dårlig lydisolering Reklamasjon på grunn av dårlig lydisolering (/file/thumb/file/6/ 686102&width=450&height=504&zwidth=450&zheight=504&x=226&y=253&resize_mode=cro En av de største forskjellene mellom frittstående boliger

Detaljer

Vi skal fra nå av ha minimum 2 foreldremøter i året. Høstmøtet vil fortsatt være sammen med kontaktlærerne på samme måte som tidligere.

Vi skal fra nå av ha minimum 2 foreldremøter i året. Høstmøtet vil fortsatt være sammen med kontaktlærerne på samme måte som tidligere. 09.02.11 FORELDREMØTE 2. MARS Vi skal fra nå av ha minimum 2 foreldremøter i året. Høstmøtet vil fortsatt være sammen med kontaktlærerne på samme måte som tidligere. På vårmøtet som i år vil arrangeres

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

Vi vil få ønske store og små velkommen til avdelingen Bjørka i Frydenhaug barnehage. På Bjørka er vi fire ansatte i 100 % stillinger.

Vi vil få ønske store og små velkommen til avdelingen Bjørka i Frydenhaug barnehage. På Bjørka er vi fire ansatte i 100 % stillinger. ÅS KOMMUNE INNLEDNING Vi vil få ønske store og små velkommen til avdelingen Bjørka i Frydenhaug barnehage. Bjørka er vi fire ansatte i 100 % stillinger. Personalgruppen består av: 1. Hilde J. Khayre (teamleder

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2 Generelle kommentarer til kapittel 8 Hva er i veien med deg? I dette kapittelet står helsa i sentrum. Den innledende tegningen viser Arif på

Detaljer

Å rlig hovedettersyn - Lekeplasskontroll

Å rlig hovedettersyn - Lekeplasskontroll Å rlig hovedettersyn - Lekeplasskontroll Holvika skoler 4. november 2014 Vi har i dag foretatt befaring/kontroll av lekeplass på deres uteområde. Alle henvisninger i rapporten gjelder i henhold til NS1176

Detaljer

HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk

HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk HVA NÅ? Når en mor eller far blir alvorlig syk eller ruser seg, fører dette vanligvis til store utfordringer for den andre forelderen. Dette er en brosjyre

Detaljer

vet vi hvilke fartsgrenser som gjelder der vi er???

vet vi hvilke fartsgrenser som gjelder der vi er??? 1 2 vet vi hvilke fartsgrenser som gjelder der vi er??? 3 Kan vel egentlig svare Hvorfor ikke? Begrunnelsen er hentet fra den sentrale fartsforskiften som gjelde rhele landet. Denne forskriften hjemler

Detaljer

Talentutviklingsprogrammet

Talentutviklingsprogrammet Bærum kommune 2012 2013 Talentutviklingsprogrammet Bakgrunn HP 2010-2013: Lederrekruttering Bakgrunn HP 2010-2013: Likestilling Overordnet mål: Mobilisere og videreutvikle talenter i kommunen med henblikk

Detaljer

FORORD. Karin Hagetrø

FORORD. Karin Hagetrø 2006/2007 M FORORD ed utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet, har Mangelberget barnehage utarbeidet en årsplan for barnehageåret 2006/2007. Nærmere spesifisering

Detaljer

Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk. Høsten 2015

Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk. Høsten 2015 Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk Høsten 2015 Fokusområde: Relasjoner I møte med deg utvikler jeg meg Fysisk miljø Vi har i løpet av høsten fått erfare hvor viktig det er med et fysisk miljø

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN

BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN Saksframlegg Arkivsak: 16/650-2 Sakstittel: BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN 2015 K-kode: F47 &32 Saken skal behandles av: Hovedutvalg for oppvekst og levekår Rådmannens tilråding til vedtak: Brukerundersøkelsen

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Tallinjen FRA A TIL Å

Tallinjen FRA A TIL Å Tallinjen FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til tallinjen T - 2 2 Grunnleggende om tallinjen T - 2 3 Hvordan vi kan bruke en tallinje T - 4 3.1 Tallinjen

Detaljer

NORM FOR UTFORMING AV LEKEAREALER

NORM FOR UTFORMING AV LEKEAREALER NORM FOR UTFORMING AV LEKEAREALER lyngdal.kommune.no Vi Vil Vi Våger 2 Vi Vil Vi Våger Innhold Norm for utforming av lekearealer i.... 4 Kvaliteter Krav til innhold, plassering og utforming av lekearealer:...

Detaljer

Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet.

Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet. 7 Vedlegg 4 Spørreskjema for elever - norskfaget Spørsmålene handler om forhold som er viktig for din læring. Det er ingen rette eller gale svar. Vi vil bare vite hvordan du opplever situasjonen på din

Detaljer

MÅNEDSPLAN FOR SOLA SEPTEMBER 2014

MÅNEDSPLAN FOR SOLA SEPTEMBER 2014 MÅNEDSPLAN FOR SOLA SEPTEMBER 2014 UKE MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 36 1 2 3 4 5 Vennskap Tur til gapahuken MAT Smøremåltid Tursekk med mat og drikke Matpakke Smøremåltid Varm mat 37 8 9 10 11

Detaljer

Kristin Lind Utid Noveller

Kristin Lind Utid Noveller Kristin Lind Utid Noveller Utid En kvinne fester halsbåndet på hunden sin, tar på seg sandaler og går ut av bygningen der hun bor. Det er en park rett over gaten. Det er dit hun skal. Hun går gjennom en

Detaljer

En guide for samtaler med pårørende

En guide for samtaler med pårørende En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle

Detaljer

Rapport om nesten-ulykke snøskred ved Rundfjellet på Breivikeidet, Tromsø kommune 24.01.2016

Rapport om nesten-ulykke snøskred ved Rundfjellet på Breivikeidet, Tromsø kommune 24.01.2016 Rapport om nesten-ulykke snøskred ved Rundfjellet på Breivikeidet, Tromsø kommune 24.01.2016 Ulykkesoppsummering Nesten- ulykken skjedde like ved Litleskarvatnet; se Fig.1 og Fig. 2 under. Stedet er merket

Detaljer

6-åringer på skolevei

6-åringer på skolevei 6-åringer på skolevei Veileder til foreldre med barn som skal begynne på skolen Førsteklassingene som trafikanter Det er store forskjeller i modenhet og erfaring mellom barn på samme alder. Vi ser likevel

Detaljer

PERSONALET: BARNEGRUPPEN

PERSONALET: BARNEGRUPPEN PERSONALET: Siren Benedicte Quandt: pedagogisk leder Cecilie Bjørkelund: barne og ungdomsarbeider Pakamart Kopol: assistent Silje Kleppe: lærling TELEFONNR. DIREKTE: 55513122 BARNEGRUPPEN Det er 19 barn

Detaljer

INSPEKTØRTREFF 2016. Velkommen!

INSPEKTØRTREFF 2016. Velkommen! INSPEKTØRTREFF 2016 Velkommen! MORTEN ANKER-NILSSEN Hagebruker fra NMBU Parkforvalter i Oslo kommune Dommer i NGSA Tidligere lekeplassinspektør Har undervist på Fag- og i nspektørkurs Tidligere styremedlem

Detaljer

Kom i gang med Nysgjerrigper

Kom i gang med Nysgjerrigper Kom i gang med Nysgjerrigper Gro Wollebæk Vevelstadåsen skole, ressurslærer og forfatter av naturfagserien Spire. Side Nysgjerrigpermetoden og læreplanverket Formålsparagrafen: Opplæringen skal «fremje

Detaljer

Årsplan Ulsetskogen SFO 2013/2014

Årsplan Ulsetskogen SFO 2013/2014 Årsplan Ulsetskogen SFO 2013/2014 1 Innhold Årsplan Ulsetskogen SFO 2013/2014... 1 Informasjon... 3 Foreldresamarbeid... 4 Meldesystem, rutiner ved henting... 4 Hva er SFO?... 5 Våre verdier... 5 Trygghet,

Detaljer

ÅRSHJUL. Knøttekroken 2015/2016

ÅRSHJUL. Knøttekroken 2015/2016 ÅRSHJUL Knøttekroken 2015/2016 INNLEDNING Velkommen til et nytt og spennende barnehageår i Ping Vinn barnehage. Vi i Ping Vinn barnehage bygger vår virksomhet på verdigrunnlaget og innholdet som er fastsatt

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. BADREOM MORGEN Line er morgenkvalm. Noe hun har vært mye den siste uken. Hun kaster opp,

Detaljer

PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2014. Gruppe Lillebjørn

PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2014. Gruppe Lillebjørn PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2014 Gruppe Lillebjørn Pedagogisk plan for september, oktober og november 2014 Gruppe: Lillebjørn Hver måned vil dere få utdelt en grovplan. Følg ellers

Detaljer

Bygging av mestringstillit

Bygging av mestringstillit Bygging av mestringstillit Grunnlagsforståelser: Om å møte andre folk og tenke at de er tilregnelige selv om de erfarer å være situasjonsstyrte (årsaksbestemte) Noen mål Forklare automatisert atferd Løfte

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Risikoanalyser i petroleumsvirksomheten. Behov for å endre/justere kursen? Vidar Kristensen

Risikoanalyser i petroleumsvirksomheten. Behov for å endre/justere kursen? Vidar Kristensen Risikoanalyser i petroleumsvirksomheten Behov for å endre/justere kursen? Vidar Kristensen FoU Koordinator Petroleumstilsynet ESRA Norge seminar 10. mai 2012 Risikoanalyser mål og mening 1 Hvorfor gjennomføre

Detaljer

Maling er alltid moro og for de aller minste handler de ulike formingsaktivitetene mye om det å bli kjent med de ulike materialene vi bruker i

Maling er alltid moro og for de aller minste handler de ulike formingsaktivitetene mye om det å bli kjent med de ulike materialene vi bruker i MÅNEDSPLAN OKTOBER Maling er alltid moro og for de aller minste handler de ulike formingsaktivitetene mye om det å bli kjent med de ulike materialene vi bruker i barnehagen. Noen trenger litt tid til å

Detaljer

MIN BAKGRUNN. Trent alle aldre bortsett fra junior lag Kretslag Mjøndalen

MIN BAKGRUNN. Trent alle aldre bortsett fra junior lag Kretslag Mjøndalen MIN BAKGRUNN Trent alle aldre bortsett fra junior lag Kretslag Mjøndalen FORBREDENDE INFO Det er mange veier til Rom Vi tror jo det vi har gjort er best hvis ikke hadde vi jo gjort noe annet Jeg vil skryte

Detaljer

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! 3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus

Detaljer

ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ

ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ ABC 12345678910 ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ Første gang vi hadde førskolegruppe var det viktig å få frem hva barna tenkte om det å være førskolebarn og hva barna tenker er viktig når vi har en slik gruppe.

Detaljer

Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Virvel

Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Virvel Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Virvel I november har vi jobbet med: I november har vi fortsatt å ha fokus på sosial kompetanse, det å være snill med hverandre, se og lytte til hverandre og hjelpe

Detaljer

INFORMASJON om førestellinga:

INFORMASJON om førestellinga: BREIDABLIKK KULTURBARNEHAGE Juni/juli 2015 ************************************************************************************************************ Tema juni: Førestillinga Månadens song: Alle songane

Detaljer

ALLEMED. Hva gjør vi bra? Sko til besvær. Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge

ALLEMED. Hva gjør vi bra? Sko til besvær. Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge ALLEMED ALLEMED er et verktøy som skal gjøre det lettere å inkludere alle barn og unge i fritidsaktiviteter, uavhengig av familiens økonomi. Verktøyet brukes til å skape diskusjon og finne ut hva som skal

Detaljer

Flekkerøy Skole 2013/2014. Våre barn forandrer verden. Trivselsplan

Flekkerøy Skole 2013/2014. Våre barn forandrer verden. Trivselsplan Flekkerøy Skole 2013/2014 Våre barn forandrer verden Trivselsplan TIL FORELDRE/FORESATTE En av de viktigste oppgavene for skolen er å sørge for at barna trives. Trivsel er grunnlaget for å lære. I dette

Detaljer

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

Fortelling 3 ER DU MIN VENN? Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye

Detaljer

Frøystad Andelsbarnehage 2008-2009

Frøystad Andelsbarnehage 2008-2009 DAGSRYTME Frøystad Andelsbarnehage 2008-2009 KL. 07.00 BARNEHAGEN ÅPNER Fra 07.00 07.30 er alle felles på kjøkkenet. Rolig aktivitet. Av sikkerhetsmessige er det viktig at foreldrene følger barna inn på

Detaljer

8-4. Uteoppholdsareal

8-4. Uteoppholdsareal 8-4. Uteoppholdsareal Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 06.11.2015 8-4. Uteoppholdsareal (1) Uteoppholdsareal skal etter sin funksjon være egnet for rekreasjon, lek og aktiviteter for ulike

Detaljer

PLAN OG TILTAK MOT MOBBING OG UTESTENGING HOMPETITTEN BARNEHAGE

PLAN OG TILTAK MOT MOBBING OG UTESTENGING HOMPETITTEN BARNEHAGE PLAN OG TILTAK MOT MOBBING OG UTESTENGING HOMPETITTEN BARNEHAGE VISJON: HOMPETITTEN BARNEHAGE - ET GODT BARNDOMSMINNE! «Mauren» Liten? Jeg? Langt ifra Jeg er akkurat stor nok. fyller meg selv helt på langs

Detaljer

Telle i kor steg på 120 frå 120

Telle i kor steg på 120 frå 120 Telle i kor steg på 120 frå 120 Erfaringer fra utprøving Erfaringene som er beskrevet i det følgende er gjort med lærere og elever som gjennomfører denne typen aktivitet for første gang. Det var fire erfarne

Detaljer

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage.

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. www.blaveiskroken.no 1 Tilvenning et samarbeid mellom hjemmet og barnehagen Mål: At tilvenningen skal bli en trygg og god tid for barn og foreldre. Alle barn trenger

Detaljer

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er

Detaljer

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. * Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer

Detaljer

VELKOMMEN TIL GRÅKALLEN BARNEHAGE

VELKOMMEN TIL GRÅKALLEN BARNEHAGE VELKOMMEN TIL GRÅKALLEN BARNEHAGE Oppdatert 13.01.2016 INNLEDNING Vi i barnehagen ønsker dere velkommen til Gråkallen barnehage. Velkommen til Gråkallen barnehage er et hefte med generell informasjon for

Detaljer

Refleksjonsnotat Januar

Refleksjonsnotat Januar Refleksjonsnotat Januar Januar har meldt sin ankomst og det nye året er godt i gang. Det var godt å komme tilbake til hverdagen igjen etter en travel måned med juleverksted og annet i Desember. Januar

Detaljer

Nesten-ulykke snøskred, Engelberg, Sveits, 5.februar 2016

Nesten-ulykke snøskred, Engelberg, Sveits, 5.februar 2016 Nesten-ulykke snøskred, Engelberg, Sveits, 5.februar 2016 Oppsummering, inntrykk og erfaring fra redningsaksjon. Denne oppsummeringen baseres på tilbakemelding fra Arild Wennberg og hans oppfatning av

Detaljer

OPPSETT FASITEN. Feltagenter. Spionmestere

OPPSETT FASITEN. Feltagenter. Spionmestere OPPSETT Spillerne deler seg inn i to jevne lag. Man må være minst 4 personer (to lag) for å spille et vanlig spill. Bakerst finner dere regler for spill med bare 2 og 3 spillere. Hvert lag velger sin spionmester.

Detaljer

Hvorfor knuser glass?

Hvorfor knuser glass? Hvorfor knuser glass? Innlevert av 3. trinn ved Sylling skole (Lier, Buskerud) Årets nysgjerrigper 2013 Ansvarlig veileder: Magnhild Alsos Antall deltagere (elever): 7 Innlevert dato: 30.04.2013 Deltagere:

Detaljer

Med Barnespor i Hjertet

Med Barnespor i Hjertet Med Barnespor i Hjertet Konferanse i Molde 09.05 og 10.05 2012 1 Veiledning En definisjon av veiledning: Åhjelpe eller lede en annen til å forstå eller finne en utvei/løsning. (Wikipedia) 2 En liten oppgave

Detaljer

Veiledning. Temaveiledning i risikoanalyse. For risikofylte forbrukertjenester

Veiledning. Temaveiledning i risikoanalyse. For risikofylte forbrukertjenester Veiledning Temaveiledning i risikoanalyse For risikofylte forbrukertjenester Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2007 ISBN: 978-82-7768-102-3 Grafisk produksjon: Capella Media

Detaljer

Kommunikasjonsstil. Andres vurdering. Navn på vurdert person: Ole Olsen. Utfylt dato:

Kommunikasjonsstil. Andres vurdering. Navn på vurdert person: Ole Olsen. Utfylt dato: Kommunikasjonsstil Andres vurdering Navn på vurdert person: Ole Olsen Utfylt dato: Svar spontant og ærlig - første innfall er som regel det beste. Det utfylte spørreskjema returneres snarest mulig. 1 1.

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET APRIL 2013 Hei alle sammen Denne måneden har vi gjort masse kjekke ting sammen på Sverdet, vi har blant annet hatt mange fine turer, spilt spill og ikke minst sunget og

Detaljer

Virksomhetsplan for Varden SFO

Virksomhetsplan for Varden SFO Virksomhetsplan for Varden SFO «Skolefritidsordningen i Bergen kommune. Håndbok og vedtekter» er kommunens føringer for virksomheten i Skolefritidsordningen ved den enkelte skole, og ligger til grunn for

Detaljer

Så kommer vi til den første av de annerledes seksjonene. Seksjon 4 var en "speed-seksjon".

Så kommer vi til den første av de annerledes seksjonene. Seksjon 4 var en speed-seksjon. Hordalands Cup Runde 3 oppsummering Tekst og foto: Graeme Carter 3. runde i Hordalands Cup ble avviklet 6. sept. 2014 på Kokstad, i regi av Bergen Trial Team med hjelp fra gode venner. Meget vellykket,

Detaljer

Er du blant dem som pleier å lengte etter våren? Lengter du etter å kjenne varmen fra solen, se knopper på trærne, pinseliljer i full blomst? Husker du sommervarmen i forrige uke? Vi åpnet døren, tok kaffien

Detaljer

ELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie

ELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie ELI RYGG Jeg vet at man kan bli helt glad igjen Min historie Eli Rygg har blant annet skrevet disse bøkene: Hvor gammel blir en bølge? Gyldendal Tiden, 2001 Jeg sa ikke kom inn. Gyldendal, 2005 Koppen

Detaljer

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Kort historikk Oppstart Gruppe for ungdom og voksne Rekruttering Tverrfaglig samarbeid Utvikling over tid Struktur og

Detaljer

Månadsplan for Hare November

Månadsplan for Hare November Månadsplan for Hare November tlf: 51 78 60 20 VEKE MÅNDAG TYSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 45 Barn, kropp og berøring 2. 3. 4. 5. 6. «barn, kropp og berøring» 46 Barn, kropp og berøring 9. 10. 11. 12. Åsmund

Detaljer

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/ Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)

Detaljer

Årsplan for SFO ved Strusshamn skole 2015-2016

Årsplan for SFO ved Strusshamn skole 2015-2016 Årsplan for SFO ved Strusshamn skole 2015-2016 Årsplanen er et arbeidsredskap for personalet ved skolefritidsordningen (SFO) på Strusshamn skole. Den gir foresatte og andre informasjon om innhold og organisering

Detaljer

U D N E S N A T U R B A R N E H A G E

U D N E S N A T U R B A R N E H A G E Pedagogisk grunnsyn. Det pedagogiske grunnsynet sier blant annet noe om barnehagens syn på barns utvikling og læring og hvilke verdier som ligger til grunn og målsettingene for arbeidet i barnehagen. Vi

Detaljer