Faste medlemer som ikkje møtte: Namn Funksjon Representerer Kirsti Dale Medlem V Line Karlsvik Medlem SV Geir Stenseth Medlem FRP

Transkript

1 Møteprotokoll Utval: Regional- og næringsutvalet Møtestad: Brattvåg Hotell, Brattvåg, Haram kommune Dato: Tid: 14:25 Protokoll nr: 8/14 Faste medlemer som møtte: Namn Funksjon Representerer Randi Karin Asbjørnsen Leiar SL/TVP Hanne Notøy Nestleiar AP Bjørn Inge Ruset Medlem AP Bergsvein Brøske Medlem SP Anne Dyb Liaaen Medlem H Toril Røsand Medlem H Knut Flølo Medlem FRP Knut Støbakk Medlem KRF Faste medlemer som ikkje møtte: Namn Funksjon Representerer Kirsti Dale Medlem V Line Karlsvik Medlem SV Geir Stenseth Medlem FRP Varamedlemer som møtte: Namn Møtte for Representerer Britt Giske Andersen Kirsti Dale V Morten Feiring Line Karlsvik SV Jan Steinar Engeli Johansen Geir Stenseth FRP Frå administrasjonen møtte på heile eller delar av møtet: Namn Stilling Bergljot Landstad regional- og næringssjef Frank Madsøy ass. regional og næringssjef Sekretariat: Namn Gunn Elin Nygård Stilling konsulent

2 2 Regional- og næringsutvalet møtte på Ingebrigt Davik-huset i Brattvåg den 2. desember 2014, kl Ordførar Bjørn Sandnes ønska utvalet velkomne til Haram kommune. Han orienterte generelt om status og utfordringar i kommunen, om næringslivet og om utviklingsplanane framover, og tok spesielt fram følgjande punkt: maritim industrikommune internasjonalisering regionalisering samferdsel Nordøyvegen Hamnsundsamband kollektiv vertskapsattraktivitet Næringsrådgivar Inger Synnøve Remme, Haram Næring og Innovasjonsforum orienterte om samarbeidet mellom kommunen, næringslivet og skulen (fylkeskommunen) i kommunen. Rådmann Turid Hanken orienterte om utviklinga av maritim og marine klynge, regionaliseringsarbeidet i kommunen og om vertskapsattraktiviteten som kommune. Prosjektleder i Bolyst Therese Breen Brudevoll orienterte om «Integrering Haram - Eit bolystprosjekt» som arbeider for å utvikle eit bærekraftig program for å ta imot og integrere innvandrarar i Haram kommune. Arne Tande har etablert firmaet Offshore & Industry Support AS, som har som visjon å etablere ein rasjonell- og automatisert produksjon som konkurrerer med Øst-Europa på pris/kost og er betre på kvalitet, leveringspresisjon og innovasjon. Han orienterte om ei ny industrisatsing som han arbeider med, Læringsarena og fabrikk for automatisert og robotisert produksjon, som har som formål å betre konkuransen i industrien. Vice President Arne Rødal, E&P Deck Machinery - Offshore i Rolls-Royce, orienterte generelt om status og utfordringar ved Rolls-Royce Marine og spesielt om produkta, anlegget i Brattvågen og markedene Rolls-Royce Marine opererer i. Deretter besøkte utvalet Rolls-Royce Marine i Brattvåg. Produksjonsleiarane Christian Gjøsund og Suad Selak orienterte og viste utvalet rundt på bedrifta. Formannskapet i Haram kommune deltok under orienteringa frå Rolls-Royce Marine og synfaringa på bedrifta. Leiar Randi Asbjørnsen takka for orienteringane.

3 3 Regional- og næringsutvalet sitt møte tok til kl på Brattvåg Hotell i Haram kommune under leiing av Randi Asbjørnsen. Anne Dyb Liaaen (H) takka regional- og næringsavdelinga for ein tydeleg og god medspelar på Mørekonferansen. Toril Røsand (H) stilte spørsmål om det var vurdert om Mørekonferansen kan arrangerast i Kristiansund. Møtet vart sett med 11 medlemer. Innkallinga og saklista vart godkjent utan merknader. Saksnr Innhald RN 85/14 Endring i lov om Innovasjon Norge RN 86/14 Høyringssvar - melding til Stortinget om vekst i norsk lakseog aureoppdrett RN 87/14 Jordbruksforhandlingane innspel frå Møre og Romsdal fylkeskommune RN 88/14 Høyring - forslag om å oppheve konsesjonslov og buplikt RN 89/14 Orientering frå Nor-Fishing 2014 RN 90/14 Status akvakulturforvalting og fiskeri oktober 2014 RN 91/14 "Frozen at sea" - Markedsorientert kvalitetsstandard for ombordfryst hvitfiskfilet RN 92/14 Søknad om støtte til prosjektet "Nye løysingar - fornybar energi" RN 93/14 Årets bedrift - oppdatering av vurderingskriterium og pris RN 94/14 Tettstadutvikling Larsnes - Larsnes brygge - havnevandring RN 95/14 Fordeling av virkemidlar frå kap 551 post 60 og Tiltaksfondet pr 17. november 2014 RN 96/14 Administrative vedtak frå 9. oktober til 17. november 2014 RN 97/14 Månadsmelding frå NAV oktober 2014 RS 10/14 Brev til Mørebenken - behov for meir tilskot til utbygging av breiband RS 11/14 Budsjettoppfølging - RN-utvalet - Periode Godkjenning av protokoll RN 85/14 Endring i lov om Innovasjon Norge Møre og Romsdal fylkeskommune sluttar seg til Nærings- og Fiskeridepartementet sine ambisjonar om effektivisering av virkemiddelbruken, også Innovasjon Norges virkemidlar. I denne samanheng må det understrekast at ei heilskapleg regional koordinering er vesentleg for å oppnå ein effektiv og målretta bruk av dei samla virkemidlane. Dette gjeld både nasjonalt og regionalt.

4 4 Eit fortsatt fylkeskommunalt eigarskap i Innovasjon Norge er den viktigaste bærebjelken for å få til denne koordineringa. Mellom anna gjennom moglegheitene for bruk av utvida eigenregi ved kjøp av forvaltningstenester frå Innovasjon Norge. Møre og Romsdal fylkeskommune legg til grunn at Innovasjon Norge blir vidareført som eit særlovselskap med dagens eigarstruktur (alternativ a). Fylkeskommunane vil i fellesskap vurdere organiseringa av eige eigarskap for å effektivisere styringa. Møre og Romsdal fylkeskommune vil oppretthalde dagens formulering i lova om minimum 6 eigarrepresentantar i hovudstyret. Hovudstyret i Innovasjon Norge må omfatte breidda i næringsstrukturen og regional representasjon. Dette forholdet er meir vesentleg enn styrets størrelse isolert sett. Møre og Romsdal fylkeskommune sluttar seg ikkje til Nærings- og Fiskeridepartementets forslag om å fjerne lovfestinga av regionale styre i lov om Innovasjon Norge. Møre og Romsdal fylkeskommune ber om at eigarane, saman med selskapet sitt styre og leiing, i fellesskap utviklar nye modellar/fullmakter for distriktskontora, også for dei regionale styra. Etter Møre og Romsdal fylkeskommune sitt syn er den desentraliserte modellen til Innovasjon Norge god. Det er etter vårt syn viktig med tett kontakt mellom Innovasjon Norge og næringslivet lokalt. Møre og Romsdal fylkeskommune støttar forslaget om at solidarisk ansvar blir avskaffa og at ansvaret blir tilsvarande reglane i lov om statsføretak/aksjelova. Dette betyr at ansvaret blir avgrensa til innskoten kapital. Endringa i lova kan ha som konsekvens at eigarane må tilføre selskapet ny eigenkapital. Møre og Romsdal fylkeskommune ber om at det, før ein vedtek kapitalutviding i føretaksmøtet, blir gjort ein analyse av kapitalbehovet. Behandling i Regional- og næringsutvalet Anne Dyb Liaaen stilte spørsmål om Randi Asbjørnsen (SL/TVP) og Knut Flølo (FrP) sin habilitet som styremedlem for Innovasjon Norge. Randi Asbjørnsen og Knut Flølo gjekk frå under voteringa over habilitetsspørsmålet. 9 voterande. Nestleiar Hanne Notøy tok over leiinga av møtet under voteringa over habilitetsspørsmålet. Votering over habilitetsspørsmålet: Randi Asbjørnsen vart samrøystes kjend habil og tiltredde møtet. Knut Flølo vart samrøystes kjend habil og tiltredde møtet. Randi Asbjørnsen tok over leiinga av møtet. 11 voterande. Knut Støbakk (KrF) fremma følgjande tilleggsforslag: «Møre og Romsdal fylkeskommune er tydeleg på at kontora for innovasjon Norge i Møre og Romsdal skal ligge i Ålesund og Molde som i dag.» Votering: Tilrådinga vart samrøystes vedteke. Tilleggsforslaget frå Knut Støbakk vart samrøystes vedteke.

5 5 Samrøystes tilråding frå Regional- og næringsutvalet Møre og Romsdal fylkeskommune sluttar seg til Nærings- og Fiskeridepartementet sine ambisjonar om effektivisering av virkemiddelbruken, også Innovasjon Norges virkemidlar. I denne samanheng må det understrekast at ei heilskapleg regional koordinering er vesentleg for å oppnå ein effektiv og målretta bruk av dei samla virkemidlane. Dette gjeld både nasjonalt og regionalt. Eit fortsatt fylkeskommunalt eigarskap i Innovasjon Norge er den viktigaste bærebjelken for å få til denne koordineringa. Mellom anna gjennom moglegheitene for bruk av utvida eigenregi ved kjøp av forvaltningstenester frå Innovasjon Norge. Møre og Romsdal fylkeskommune legg til grunn at Innovasjon Norge blir vidareført som eit særlovselskap med dagens eigarstruktur (alternativ a). Fylkeskommunane vil i fellesskap vurdere organiseringa av eige eigarskap for å effektivisere styringa. Møre og Romsdal fylkeskommune vil oppretthalde dagens formulering i lova om minimum 6 eigarrepresentantar i hovudstyret. Hovudstyret i Innovasjon Norge må omfatte breidda i næringsstrukturen og regional representasjon. Dette forholdet er meir vesentleg enn styrets størrelse isolert sett. Møre og Romsdal fylkeskommune sluttar seg ikkje til Nærings- og Fiskeridepartementets forslag om å fjerne lovfestinga av regionale styre i lov om Innovasjon Norge. Møre og Romsdal fylkeskommune ber om at eigarane, saman med selskapet sitt styre og leiing, i fellesskap utviklar nye modellar/fullmakter for distriktskontora, også for dei regionale styra. Etter Møre og Romsdal fylkeskommune sitt syn er den desentraliserte modellen til Innovasjon Norge god. Det er etter vårt syn viktig med tett kontakt mellom Innovasjon Norge og næringslivet lokalt. Møre og Romsdal fylkeskommune støttar forslaget om at solidarisk ansvar blir avskaffa og at ansvaret blir tilsvarande reglane i lov om statsføretak/aksjelova. Dette betyr at ansvaret blir avgrensa til innskoten kapital. Endringa i lova kan ha som konsekvens at eigarane må tilføre selskapet ny eigenkapital. Møre og Romsdal fylkeskommune ber om at det, før ein vedtek kapitalutviding i føretaksmøtet, blir gjort ein analyse av kapitalbehovet. Møre og Romsdal fylkeskommune er tydeleg på at kontora for innovasjon Norge i Møre og Romsdal skal ligge i Ålesund og Molde som i dag. RN 86/14 Høyringssvar - melding til Stortinget om vekst i norsk lakse- og aureoppdrett Møre og Romsdal fylkeskommune er positive til innføring av ein handlingsregel som regulerer vekst i norsk lakse- og aureoppdrett. Handlingsregelen må vere fleksibel slik at ny kunnskap om oppdrettsnæringa sin påverknad på miljøet raskt kan takast inn som ein faktor for vurdering av berekraft.

6 6 Møre og Romsdal fylkeskommune meiner at lusenivået vil vere ein viktig faktor når berekraft skal vurderast. Møre og Romsdal fylkeskommune meiner at det må arbeidast vidare med berekraftskriteria for utslepp av næringssalt og rømming når ein handlingsregel vert utforma. Samrøystes tilråding frå Regional- og næringsutvalet Møre og Romsdal fylkeskommune er positive til innføring av ein handlingsregel som regulerer vekst i norsk lakse- og aureoppdrett. Handlingsregelen må vere fleksibel slik at ny kunnskap om oppdrettsnæringa sin påverknad på miljøet raskt kan takast inn som ein faktor for vurdering av berekraft. Møre og Romsdal fylkeskommune meiner at lusenivået vil vere ein viktig faktor når berekraft skal vurderast. Møre og Romsdal fylkeskommune meiner at det må arbeidast vidare med berekraftskriteria for utslepp av næringssalt og rømming når ein handlingsregel vert utforma. RN 87/14 Jordbruksforhandlingane innspel frå Møre og Romsdal fylkeskommune Møre og Romsdal fylkeskommune vil kome med følgjande innspel til jordbruksforhandlingane 2015: 1. Landbruksmeldinga (Meld. St ) seier at matproduksjonen i Norge må aukast for å halde tritt med folketalsveksten. For å få det til må ein utnytte arealressursane i heile landet. Landbrukspolitikken må difor tilpassast regionale tilhøve, og gjere det lønsamt å bruke lokalprodusert fôr framfor importerte fôrråvarer. 2. Støtte til investeringar må gjere det mogleg å ta i bruk framtidsretta teknologi også på mindre bruk. Klima og topografi på vestlandet set grenser for effektivisering av fôrdyrkinga. Skal vi utnytte ressursane optimalt til matproduksjon trengs det difor ein variert bruksstorleik. 3. Forsking og tiltak som kan minske tap av beitedyr i utmarka må styrkast. Rimeleg og miljøvenleg fôr frå utmarka er eit konkurransefortrinn som bør utnyttast betre enn i dag. 4. Kanaliseringspolitikken må oppretthaldast. For å unngå sentralisering av produksjonen må omsetjing av mjølkekvoter skje innanfor geografiske område med like produksjonsvilkår. Behandling i Regional- og næringsutvalet Knut Flølo (FrP) ba om at det vart votert punktvis over tilrådinga.

7 7 Votering: Pkt. 1, 2 og 3 i tilrådinga vart samrøystes vedteke. Pkt. 4 i tilrådinga vart vedteke med 9 mot 2 stemmer (FrP stemte mot). Tilråding frå Regional- og næringsutvalet Møre og Romsdal fylkeskommune vil kome med følgjande innspel til jordbruksforhandlingane 2015: 1. Landbruksmeldinga (Meld. St ) seier at matproduksjonen i Norge må aukast for å halde tritt med folketalsveksten. For å få det til må ein utnytte arealressursane i heile landet. Landbrukspolitikken må difor tilpassast regionale tilhøve, og gjere det lønsamt å bruke lokalprodusert fôr framfor importerte fôrråvarer. 2. Støtte til investeringar må gjere det mogleg å ta i bruk framtidsretta teknologi også på mindre bruk. Klima og topografi på vestlandet set grenser for effektivisering av fôrdyrkinga. Skal vi utnytte ressursane optimalt til matproduksjon trengs det difor ein variert bruksstorleik. 3. Forsking og tiltak som kan minske tap av beitedyr i utmarka må styrkast. Rimeleg og miljøvenleg fôr frå utmarka er eit konkurransefortrinn som bør utnyttast betre enn i dag. 4. Kanaliseringspolitikken må oppretthaldast. For å unngå sentralisering av produksjonen må omsetjing av mjølkekvoter skje innanfor geografiske område med like produksjonsvilkår. RN 88/14 Høyring - forslag om å oppheve konsesjonslov og buplikt 1. Møre og Romsdal fylkeskommune går mot å fjerne konsesjonsregelverk og buplikt slik Landbruks- og matdepartementet foreslår. 2. Veksande folketal og nye matvanar krev auka matproduksjon. Areal eigna for matproduksjon må sjåast på som eit fellesgode. Styresmaktene bør difor ha eit verktøy for å kunne regulere kjøp og sal av landbrukseigedomar, der omsynet til mål om auka matproduksjon er avgjerande. 3. Eigedomsretten er viktig, men omsynet til den som skal leve av å produsere mat bør vege tyngre enn omsynet til den som skal selge. Bortfall av konsesjons- og bupliktregelverket kan føre til prispress og at mange landbrukseigedomar blir omgjort til fritidseigedomar. Det kan fortrenge dei som vil bruke jorda til matproduksjon, og true fast busetjing i bygdene. 4. Det er positivt med ein kritisk gjennomgang av konsesjons- og bupliktregelverk, med mål om forenkling, forbetring og meir systematisk handheving. Men endringar må byggje på kunnskap om konsekvensane, og ikkje gå ut over mål om å sikre ressursar til matproduksjon.

8 8 Behandling i Regional- og næringsutvalet Bjørn Inge Ruset (Ap) fremma spørsmål om sin habilitet som eigar av gard i Norddal kommune. Bergsvein Brøske (Sp) fremma spørsmål om sin habilitet som eigar av gard i Surnadal kommune. Toril Røsand (H) og Knut Støbakk (KrF) meldte også habilitetsspørsmål. Bjørn Inge Ruset, Bergsvein Brøske, Toril Røsand og Knut Støbakk gjekk frå under voteringa over habilitetsspørsmålet. 7 voterande. Votering over habilitetsspørsmålet: Bjørn Inge Ruset vart samrøystes kjend habil og tiltredde møtet. Bergsvein Brøske vart samrøystes kjend habil og tiltredde møtet. Toril Røsand vart samrøystes kjend habil og tiltredde møtet. Knut Støbakk vart samrøystes kjend habil og tiltredde møtet. 11 voterande. Votering: Tilrådinga vart vedteke med 8 mot 3 stemmer (FrP og 1H stemte mot). Tilråding frå Regional- og næringsutvalet Møre og Romsdal fylkeskommune går mot å fjerne konsesjonsregelverk og buplikt slik Landbruks- og matdepartementet foreslår. 2. Veksande folketal og nye matvanar krev auka matproduksjon. Areal eigna for matproduksjon må sjåast på som eit fellesgode. Styresmaktene bør difor ha eit verktøy for å kunne regulere kjøp og sal av landbrukseigedomar, der omsynet til mål om auka matproduksjon er avgjerande. 3. Eigedomsretten er viktig, men omsynet til den som skal leve av å produsere mat bør vege tyngre enn omsynet til den som skal selge. Bortfall av konsesjons- og bupliktregelverket kan føre til prispress og at mange landbrukseigedomar blir omgjort til fritidseigedomar. Det kan fortrenge dei som vil bruke jorda til matproduksjon, og true fast busetjing i bygdene. 4. Det er positivt med ein kritisk gjennomgang av konsesjons- og bupliktregelverk, med mål om forenkling, forbetring og meir systematisk handheving. Men endringar må byggje på kunnskap om konsekvensane, og ikkje gå ut over mål om å sikre ressursar til matproduksjon. RN 89/14 Orientering frå Nor-Fishing 2014 Regional- og næringsavdelinga tek orienteringa frå Nor-Fishing 2014 til følgje. Regional- og næringsavdelinga tek orienteringa frå Nor-Fishing 2014 til følgje.

9 9 RN 90/14 Status akvakulturforvalting og fiskeri oktober 2014 Regional- og næringsutvalet tek statusrapporten om akvakulturforvalting og fiskeri til orientering. Regional- og næringsutvalet tek statusrapporten om akvakulturforvalting og fiskeri til orientering. RN 91/14 "Frozen at sea" - Markedsorientert kvalitetsstandard for ombordfryst hvitfiskfilet Møre og Romsdal fylkeskommune løyver kr frå kap. 551 post 60 til Møreforsking Marin til prosjektet ««Frozen at sea» - Markedsorientert kvalitetsstandard for ombordfryst hvitfiskfilet». Beløpet utgjer 37,5 prosent av totalkostnadane. Det er ein føresetnad at prosjektet vert fullfinansiert og gjennomført i samsvar med prosjektplanen. Møre og Romsdal fylkeskommune løyver kr frå kap. 551 post 60 til Møreforsking Marin til prosjektet ««Frozen at sea» - Markedsorientert kvalitetsstandard for ombordfryst hvitfiskfilet». Beløpet utgjer 37,5 prosent av totalkostnadane. Det er ein føresetnad at prosjektet vert fullfinansiert og gjennomført i samsvar med prosjektplanen. RN 92/14 Søknad om støtte til prosjektet "Nye løysingar - fornybar energi" Det blir løyvd inntil kroner frå post til gjennomføring av prosjektet «Nye løysingar fornybar energi». Det er ein føresetnad for løyvinga at etablering av demonstrasjons- og forskingsanlegget blir realisert. Vidare at anlegget ikkje blir lukka for andre interessentar og at resultat frå forsking og utvikling blir gjort tilgjengeleg. Behandling i Regional- og næringsutvalet Randi Asbjørnsen (SL/TVP) fremma spørsmål om sin habilitet som styremedlem i Runde miljøsenter. Randi Asbjørnsen gjekk frå under voteringa over habilitetsspørsmålet. 10 voterande. Nestleiar Hanne Notøy tok over leiinga av møtet under voteringa over habilitetsspørsmålet.

10 10 Votering over habilitetsspørsmålet: Randi Asbjørnsen vart samrøystes kjend inhabil etter fvl 6.1.e. 10 voterande. Det blir løyvd inntil kroner frå post til gjennomføring av prosjektet «Nye løysingar fornybar energi». Det er ein føresetnad for løyvinga at etablering av demonstrasjons- og forskingsanlegget blir realisert. Vidare at anlegget ikkje blir lukka for andre interessentar og at resultat frå forsking og utvikling blir gjort tilgjengeleg. Randi Asbjørnsen tok over leiinga av møtet. 11 voterande. RN 93/14 Årets bedrift - oppdatering av vurderingskriterium og pris 1. Regional- og næringsutvalet vedtek følgjande genererelle kriterium for tildeling av Årets Bedrift: Bedriftsøkonomisk vurdering Rolle i regional næringsutvikling (teknologi- og kompetanseutvikling, innovasjon, nyetablering og sysselsetting, ringverknader i lokalsamfunn og region og internasjonalisering) Miljøprofil, både produkt og produksjon (omfattar både generell miljøprofil, miljøvenleg produkt og miljøvenleg produksjon) Organisasjon (leiing, rekrutterings- og personalstrategi, hms-profil) 2. Regional- og næringsavdelinga får fullmakt til årleg å velje eit kunstverk som synleg prov på prisen. Den økonomiske ramma for prisen vert sett til kr Votering: Pkt. 1 i tilrådinga vart samrøystes vedteke. Pkt. 2 i tilrådinga vart samrøystes nedstemt. 1. Regional- og næringsutvalet vedtek følgjande genererelle kriterium for tildeling av Årets Bedrift: Bedriftsøkonomisk vurdering Rolle i regional næringsutvikling (teknologi- og kompetanseutvikling, innovasjon, nyetablering og sysselsetting, ringverknader i lokalsamfunn og region og internasjonalisering) Miljøprofil, både produkt og produksjon (omfattar både generell miljøprofil, miljøvenleg produkt og miljøvenleg produksjon) Organisasjon (leiing, rekrutterings- og personalstrategi, hms-profil)

11 11 RN 94/14 Tettstadutvikling Larsnes - Larsnes brygge - havnevandring Møre og Romsdal fylkeskommune løyver inntil kr frå kap 551 post 60 til opparbeiding av sjøfront og hamnevandring på Larsnes. Tilskotet er avgrensa til 33 prosent av total kostnad og er gitt på vilkår av fullfinansiering. Møre og Romsdal fylkeskommune løyver inntil kr frå kap 551 post 60 til opparbeiding av sjøfront og hamnevandring på Larsnes. Tilskotet er avgrensa til 33 prosent av total kostnad og er gitt på vilkår av fullfinansiering. RN 95/14 Fordeling av virkemidlar frå kap 551 post 60 og Tiltaksfondet pr 17. november 2014 Regional- og næringsutvalet tek saka om forbruk av verkemidlar frå kap 551 post 60 og Tiltaksfondet pr 17. november 2014 til etterretning. Regional- og næringsutvalet tek saka om forbruk av verkemidlar frå kap 551 post 60 og Tiltaksfondet pr 17. november 2014 til etterretning. RN 96/14 Administrative vedtak frå 9. oktober til 17. november 2014 Regional- og næringsutvalet tar rapporten over administrative vedtak i perioden frå 9. oktober til 17. november 2014 til etterretning. Regional- og næringsutvalet tar rapporten over administrative vedtak i perioden frå 9. oktober til 17. november 2014 til etterretning. RN 97/14 Månadsmelding frå NAV oktober 2014 Regional- og næringsutvalet tek orienteringa om arbeidsmarknaden for oktober 2014 frå NAV til etterretning. Regional- og næringsutvalet tek orienteringa om arbeidsmarknaden for oktober 2014 frå NAV til etterretning.

12 12 RS 10/14 Brev til Mørebenken - behov for meir tilskot til utbygging av breiband Regional- og næringsavdelinga tar referatsaka til orientering. RS 11/14 Budsjettoppfølging - RN-utvalet - Periode Regional- og næringsavdelinga tar referatsaka til orientering. Eventuelt Regional- og næringsutvalet ba om følgjande orienteringar: Situasjonen for akvakultur/lakselus Situasjonen for vestlandslandbruket Godkjenning av protokoll Regional- og næringsavdelinga gikk gjennom og godkjente samrøystes protokollen frå møte Møtet slutt kl