Avansert klinisk sykepleie en reell kliniker? Marit Kirkevold, Professor og Avd.leder Avdeling for sykepleievitenskap, Universitetet i Oslo

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Avansert klinisk sykepleie en reell kliniker? Marit Kirkevold, Professor og Avd.leder Avdeling for sykepleievitenskap, Universitetet i Oslo"

Transkript

1 Avansert klinisk sykepleie en reell kliniker? Marit Kirkevold, Professor og Avd.leder Avdeling for sykepleievitenskap, Universitetet i Oslo

2 HVORFOR TRENGER VI AVANSERT KLINISK SYKEPLEIE? 11. april 2011 Ny Powerpoint mal

3 Økende misforhold mellom pasienter med sykepleiebehov og tilgjengelige sykepleieressurser Illustrasjon Hvordan skal vi løse dette problemet? Fremskrevet økning i antall pasienter Fremskrevet økning i antall (syke)pleiere

4 Hvilke behov for helsehjelp identifiseres? Gro Næss 2013

5 Profesjonell sykepleie må målrettes og behovet begrenses i den grad det er mulig Støtte evne og kapasitet til egenomsorg og mestring blant pasienter og pårørende Profesjonell helsefremmende virksomhet må intensiveres være i forkant Være tilstede på nøkkeltidspunkter i pasientens sykdomsforløp Støtte utviklingen av helse og mestringsfremmende omgivelser Arbeide gjennom andre

6 Kompetansegapet i sykepleien Grunnutdanningen i sykepleie gir ikke tilstrekkelig kompetanse til å løse kompliserte problemer i sykepleie Eksisterende videreutdanninger, særlig innen aldring og eldre, gir ikke rom for tilstrekkelig fordypning i sykepleie Mange eksisterende videreutdanninger gir ikke veiledet klinisk praksis med fokus på integrering av akademisk og klinisk kompetanse 7

7 Kompetansehierarkiet i sykepleiefaget Leder av sykepleietjenesten Sykepleiere Hjelpepleiere/ Omsorgsarbeidere Pleieassistenter 8

8 Kompetansehierarkiet i kommunen? Leder av sykepleietjenesten Sykepleiere/ Hjelpepleiere/ Omsorgsarbeidere/Pleieassistenter 9

9 Kompetansehierarkiet i sykepleiefaget Leder av sykepleietjenesten Kliniske spesialister Avanserte kliniske sykepleiere Sykepleiere med grunnutdanning Sykepleiere Hjelpepleiere/ Omsorgsarbeidere Pleieassistenter 10

10 HVA ER AVANSERT KLINISK SYKEPLEIE 11

11 Avansert klinisk sykepleier/np En autorisert sykepleier som har tilegnet seg kunnskaper på ekspertnivå, ferdigheter i kompleks beslutningstaking, samt klinisk kompetanse til en utvidet funksjon som utformes av konteksten og/eller autorisasjonskrav i det aktuelle land. Mastergrad anbefales som minstekrav. International Council of Nurses, 2002* * Schober M & Affara F. Advance Nursing Practice. International Council of Nurses. Oxford, GB: Blackwell; 2006.

12 Avansert klinisk sykepleie Er et paraplybegrep som beskriver et avansert nivå av klinisk sykepleiepraksis som maksimerer anvendelse av master/doktorgradskompetanse, dybdekunnskaper i sykepleie og ekspertise i utøvelse av helsehjelp overfor enkeltindivider, familier, grupper, lokalsamfunn og populasjoner. Det handler om analyse og syntese av kunnskap, evne til å forstå, tolke og anvende sykepleieteori og forskning; samt utvikling og fremme av sykepleiekunnskap og profesjonen som helhet. Canadian Nurses Association, 2008* * Canadian Nurses Association. Advanced Nursing Practice. A National Framework. CNA; Accessed at 222.cna-aiic.ca

13 Avansert klinisk sykepleie (klinisk ekspertsykepleier / nurse practitioner) 1965 det første nurse practitioner (NP) program etablert i USA 1967 Første NP program i Canada Fra 1990-tallet AKS/NP programmer i England og Australia Fra 2000-tallet AKS i nordiske land 2003 Sverige i Skövde 2007 Finland i Vasa 2011 Norge AGS masterprogram ved UiO 2013 Norge AKS masterprogram ved LDS og.? I dag AKS i over 60 land i alle verdensdeler

14 Dr. Loretta C. Ford "I'm pretty proud of them. I get a lot of credit for 140,000 nurses and I don't deserve it," Ford said in September. "They're the ones who fought the good fight. They took the heat and they stood it and they've done beautifully." Dean and Professor Emerita, School of Nursing, University of Rochester, is an internationally known nursing leader. She has devoted her career to practice, education, research, consultation and influencing health services, community health and military nursing. Dr. Ford s studies on the nurse's expanded scope of practice in public health nursing, her specialty, led to the creation of the first Pediatric Nurse Practitioner model of advanced practice at the University of Colorado Medical Center in 1965.

15 Hauge S, Hestetun M, Kirkevold K. Avansert geriatrisk sykepleie-hva er det og hvorfor trenger vi slike sykepleiere i Norge? Geriatrisk Sykepleie 2011;3(1): Hensikten med masterprogrammer i avansert klinisk sykepleie Kvalifisere sykepleiere til å kunne inneha et utvidet funksjons- og ansvarsområde AKS skal, på et selvstendig og kunnskapsbasert grunnlag, gjennomføre kliniske vurderinger av pasientens helsetilstand, planlegge et helhetlig helsetjenestetilbud, og iversette og følge opp tilbudet. For å oppnå en slik kompetanse inngår veiledede kliniske studier som en sentral læringsform i utdanningen.

16 Effekten av AKS på helsehjelp og pasientens helse Evalueringsrapport (OECD, 2010) AKS øker tilgjengelighet til helsetjenester og redusere ventetider AKS leverer den samme kvaliteten på tjenester som leger når det gjelder de tjenester som overføres til AKS forutsatt at de har tilfredsstillende utdanning og opplæring, for eksempel: Rutineoppfølging av pasienter med kroniske tilstander Som første kontakt for personer med mindre alvorlige lidelser Forskning og evalueringsstudier viser Høy tilfredshet med AKS-tjenester ofte høyere tilfredshet enn for tilsvarende legetjenester AKS bruker mer tid med hver pasient, samt gir mer opplæring og støtte De få studier som har evaluert effekten av AKS på pasientens helseresultat, har ikke funnet negativ effekt. *OECD. Nurses in advanced roles: a description and evaluation of practices in 13 developed countries. Report no. DELSA/HEA(2010)/1/REV1; 7 Apr 2010.

17 Effekt av AKS vs Lege på pasientresultat i primærhelsetjenesten: 2 år follow-up* Pasienter randomisert til NP eller lege i primærhelsetjenesten (N=406 voksne) Ingen signifikante forskjeller mellom gruppene ift: Helsestatus Sykdomsspesifikke fysiologiske resultatmål Tilfredshet Anvendelse av spesialist, legevakt, innleggelse i sykehus Konklusjon: Kvaliteten av primærhelsetjeneste som ytes av sykepleier er ekvivalent til det som ytes av leger * Lenz mfl. Primary care outcomes in patients treated by nurse practitioners or physicians: two-year follow-up. Med Care Res Rev 2004;61:332.

18 Avansert klinisk sykepleie Utvidet sykepleiekompetanse innenfor følgende områder*: 1. Helsefremming, helsebeskyttelse, sykdomsforebygging og behandling (vurdere helsestatus, diagn., utforme plan) 2. Sykepleier-pasient relasjonen 3. Undervisende og støttende funksjon 4. Profesjonell rolle 5. Håndtering av/tilgang til helsetjenesten 6. Overvåking og fremming av tjenestekvalitet 7. Kulturell og åndelig kompetanse * Adult-gerontology NP competencies. American Ass. Of Colleges of Nursing, JA Hartford foundation, NONPF

19 Avansert geriatrisk sykepleie (AGS) som ressurs i kommunehelsetjenesten AGS er en av flere typer kjernekompetanse som trengs! Må ha kompetanse på hvert nivå. Har allerede mye spesialkompetanse i kommune-helsetjenesten (kreftskepleiere, demenssykepleiere.) AGS innebærer: Systematisk helsekartlegging -- kan identifisere helseproblemer tidlig (redusere/utsette behov for mer omfattende tjenester) Økt geriatrisk og sykepleiefaglig kunnskap -- kan gi bedre helsefremmende, forebyggende og behandlende tiltak Økt kunnskap og vekt på opplæring av pasienter og pårørende kan fremme mestring og egenomsorg Økt kompetanse og vekt på veiledning -- kan styrke kompetanse og effektivitet blant det øvrige personale Bedre kvalifisert til å jobbe i tverrfaglig team og i selvstendig, utvidet rolle i primærhelsetjenesten

20 Avansert geriatriske sykepleiere (UiO programmet et eksempel) avanserte kunnskaper om hvordan sykdom, helse- og funksjonssvikt påvirker den gamles fysiske, psykiske og sosiale livssituasjon analyserer og forholder seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvender disse til å formulere faglige resonnementer anvender kunnskaper og ferdigheter til å gjennomføre selvstendige systematiske undersøkelser og analyser av den gamles helsemessige situasjon utøver avansert helsehjelp til den gamle ut fra et individuelt tilpasset og helsefremmende, sykdomsforebyggende, behandlende, lindrende og/eller rehabiliterende perspektiv innehar en reflektert holdning og anvender kunnskaper og ferdigheter i kommunikasjon og samhandling med den eldre og hans/hennes pårørende 21

21 Avansert geriatriske sykepleiere (2) kommuniserer og drøfter faglige problemstillinger med andre medisinske og helsefaglige faggrupper tar initiativ til og deltar i tverrfaglig samhandling analyserer relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger bidrar til nytenking og innovasjonsprosesser og arbeider målrettet for å styrke smidige og sammenhengende pasientforløp, helsehjelp på riktig nivå og økt pasientsikkerhet initierer og gjennomfører selvstendig, avgrensede utviklingsprosjekter deltar i forskning for å forbedre helsetjenestetilbudet generelt og sykepleietilbudet spesielt til eldre med helse- og funksjonssvikt

22 AGS Masterprogram 5 Moduler Modul A: Avansert klinisk sykepleie (25 sp) Emne A1: Avansert klinisk geriatrisk sykepleie I (10 sp) (klinisk praksis) Emne A2: Avansert klinisk geriatrisk sykepleie II (15 sp) (klinisk praksis) Modul B: Sykepleievitenskapens idégrunnlag (20 sp) Emne B1: Sykepleievitenskapens teori og verdigrunnlag (10 sp) Emne B2: Kvalitetsarbeid i sykepleietjenesten (10 sp) (klinisk praksis) Modul C: Vitenskapelig tenkning og metoder (15 sp) Emne C1: Vitenskapsteori (5 sp) Emne C2: Metode (10 sp) Modul D: Basalfag og sykdomslære (30 sp) Emne D1: Normal aldring (fysisk og psykososialt) (5 sp) Emne D2: Patofysiologi, sykdomslære, utredning og behandling (20 sp) (klinisk praksis) Emne D3: Farmakologi (5 sp) (klinisk praksis) Modul E: Masteroppgave (30 sp) (klinisk relevant)

23 Innføring av AKS-rollen i helsetjenesten (OECD, 2010)* Hemmende og fremmende faktorer innen fire områder: Profesjonsinteresser blant leger og sykepleiere Organisering av tjenesten og finansieringssystemet Lovgivning og regulering av helsepersonellets arbeid og oppgaver Utdanningssystemets evne til å utvikle sykepleiernes handlingskompetanse og kliniske ferdigheter *OECD. Nurses in advanced roles: a description and evaluation of practices in 13 developed countries. Report no. DELSA/HEA(2010)/1/REV1; 7 Apr 2010.

Hjemmesykepleien i morgendagens helsetjeneste Behovet for kompetanse og etter og videreutdannelse

Hjemmesykepleien i morgendagens helsetjeneste Behovet for kompetanse og etter og videreutdannelse Hjemmesykepleien i morgendagens helsetjeneste Behovet for kompetanse og etter og videreutdannelse Konferansen Fremtidens sygepleje i kommunerne 4. -5. oktober 2011 Anne Marie Flovik, spesialrådgiver i

Detaljer

Agenda. Avansert geriatrisk sykepleie (AGS) erfaringer og utfordringer Aarhus universitet. Internasjonalt perspektiv AGS på UiO

Agenda. Avansert geriatrisk sykepleie (AGS) erfaringer og utfordringer Aarhus universitet. Internasjonalt perspektiv AGS på UiO Avansert geriatrisk sykepleie (AGS) erfaringer og utfordringer 4.5.2017 Aarhus universitet Ragnhild Hellesø Professor og programleder for GERSYK/SYKVIT Avdeling for sykepleievitenskap Universitetet i Oslo

Detaljer

Karen Bjøro, spesialsykepleier, PhD 2. nestleder, NSF NSF/FFD Sykepleiersymposium 2012

Karen Bjøro, spesialsykepleier, PhD 2. nestleder, NSF NSF/FFD Sykepleiersymposium 2012 Avansert klinisk sykepleie i diabetesomsorgen Utfordringer og muligheter Karen Bjøro, spesialsykepleier, PhD 2. nestleder, NSF NSF/FFD Sykepleiersymposium 2012 Disposisjon Diabetes utfordringsbildet Avansert

Detaljer

Masterprogram i sykepleievitenskap og Avansert geriatrisk sykepleie

Masterprogram i sykepleievitenskap og Avansert geriatrisk sykepleie Masterprogram i sykepleievitenskap og Avansert geriatrisk sykepleie Marit Kirkevold, Professor, Avdeling for sykepleievitenskap marit.kirkevold@medisin.uio.no Master i sykepleievitenskap Bakgrunn for studiet

Detaljer

En presentasjon av rollen og funksjonen til avanserte geriatriske sykepleiere i Norge

En presentasjon av rollen og funksjonen til avanserte geriatriske sykepleiere i Norge En presentasjon av rollen og funksjonen til avanserte geriatriske sykepleiere i Norge Stipendiat Hovedveileder: Prof. Christina Foss Avdeling for sykepleievitenskap Disposisjon Introduksjon Avansert klinisk

Detaljer

Marit Kirkevold, Universitetet i Oslo og Aarhus Universitet

Marit Kirkevold, Universitetet i Oslo og Aarhus Universitet Marit Kirkevold, Universitetet i Oslo og Aarhus Universitet Sykepleiefagets største utfordring Økende misforhold mellom antall pasienter med sykepleiebehov og tilgjengelige sykepleieressurser Økt antall

Detaljer

New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders.

New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders. New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders. Marit Kirkevold, Professor og avdelingsleder, Avdeling for sykepleievitenskap

Detaljer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Advanced Course in Physiotherapy for Older People FYSELDRE 30 studiepoeng Deltid Kull 2015 Fakultet for helsefag Institutt for fysioterapi

Detaljer

Avansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert master)

Avansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert master) Samlet programbeskrivelse Avansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert master) Varighet: 3 år Studiepoeng: 120 Organisering: Deltidsstudium Ansvarlig fakultet: Det medisinske fakultet Programnavn: Avansert

Detaljer

Forskrift om nasjonal retningslinje for masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie

Forskrift om nasjonal retningslinje for masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie Forskrift om nasjonal retningslinje for masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet x.x.xxxx med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

Helsevitenskap - Masterstudium

Helsevitenskap - Masterstudium Studieprogram M-HELVIT, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:51 Helsevitenskap - Masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Masterutdanning i avansert klinisk allmennsjukepleie. Helsedirektoratets arbeid. Høyringskonferanse 21. mai 2019

Masterutdanning i avansert klinisk allmennsjukepleie. Helsedirektoratets arbeid. Høyringskonferanse 21. mai 2019 Masterutdanning i avansert klinisk allmennsjukepleie Helsedirektoratets arbeid Høyringskonferanse 21. mai 2019 Marit Kirkevold, UiO/Helsedirektoratet og Sigrun Heskestad, Helsedirektoratet Behov for utdanninger

Detaljer

Anestesisykepleie - videreutdanning

Anestesisykepleie - videreutdanning Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon

Detaljer

Intensivsykepleie - videreutdanning

Intensivsykepleie - videreutdanning Intensivsykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Om videreutdanning i intensivsykepleie: Videreutdanningen i intensivsykepleie er et heltidsstudium på tre

Detaljer

Programplan for Geriatrisk vurderingskompetanse Studieår 2014-2015. Videreutdanning for sykepleiere 30 studiepoeng. Kull 2014 (4)

Programplan for Geriatrisk vurderingskompetanse Studieår 2014-2015. Videreutdanning for sykepleiere 30 studiepoeng. Kull 2014 (4) Side 1/9 Programplan for Geriatrisk vurderingskompetanse Studieår Videreutdanning for sykepleiere 30 studiepoeng Kull 2014 (4) Høgskolen i Buskerud og Vestfold Raveien 197, Borre Tlf. 31 00 80 00 www.hbv.no

Detaljer

Bachelor i sykepleie

Bachelor i sykepleie Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring, samtidig som det

Detaljer

Anestesisykepleie - videreutdanning

Anestesisykepleie - videreutdanning Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Heltid Varighet:

Detaljer

Når er nok nok! - om faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp

Når er nok nok! - om faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp Når er nok nok! - om faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp. Sykepleiernes kjernekompetanse Sykepleierprofesjonens særegne kompetanse er rettet mot pasientens sykdom, hjelp til å gjennomføre behandling,

Detaljer

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Kull11V Temahefte 2 Sykepleievitenskaplig grunnlagstenkning Høgskolen i Gjøvik Avdeling for helse, omsorg og sykepleie Seksjon sykepleie Desember

Detaljer

Rehabiliteringssykepleie, veien fram til en definisjon

Rehabiliteringssykepleie, veien fram til en definisjon Rehabiliteringssykepleie, veien fram til en definisjon Anne Geard, Spesialrådgiver pårørende arbeid/sunhf, Master i klinisk sykepleievitenskap. Birgitte Dahl, Sykepleiefaglig rådgiver/sunhf, Master i sykepleievitenskap.

Detaljer

Er hjemmetjenesten på vei mot avansert klinisk sykepleierolle i geriatri(ags)?

Er hjemmetjenesten på vei mot avansert klinisk sykepleierolle i geriatri(ags)? Er hjemmetjenesten på vei mot avansert klinisk sykepleierolle i geriatri(ags)? Bærum kommune Berit Skjerve, Utviklingssenter for hjemmetjenester i Akershus Agenda Bakgrunn Hvorfor og hvordan udorme en

Detaljer

NMBU nøkkel for læringsutbytte - Bachelor

NMBU nøkkel for læringsutbytte - Bachelor NMBU nøkkel for læringsutbytte - Bachelor En person som innehar en bachelorgrad fra NMBU skal ha følgende læringsutbytter, beskrevet som hva de er i stand til å gjøre/hva de kan. Læringsutbyttene er inndelt

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

Tverrprofesjonell samarbeidslæring

Tverrprofesjonell samarbeidslæring Tverrprofesjonell samarbeidslæring tar vi dette for gitt?! Atle Ødegård Professor/PhD Høgskolen i Molde Hva er god kvalitet på helse- og sosialtjenester? For brukeren/pasienten? For de ansatte de profesjonelle?

Detaljer

Kvalitet i overføringer av eldre, hovedutfordringer og forslag til forbedringstiltak

Kvalitet i overføringer av eldre, hovedutfordringer og forslag til forbedringstiltak Kvalitet i overføringer av eldre, hovedutfordringer og forslag til forbedringstiltak Marianne Storm Førsteamanuensis i helsevitenskap, Samfunnsvitenskapelig fakultet, Institutt for helsefag Universitetet

Detaljer

Intensivsykepleie II. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte

Intensivsykepleie II. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte Intensivsykepleie II Emnekode: VIN151_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester

Detaljer

VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL

VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL INNLEDNING Videreutdanning i akuttsykepleie skal føre til at studenten etter endt studium skal kunne ivareta akutt og/ eller kritisk syke pasienter i en hverdag

Detaljer

Master i helsevitenskap. Anne Norheim Innlegg ved faglunsj, SESAM 9.01.12

Master i helsevitenskap. Anne Norheim Innlegg ved faglunsj, SESAM 9.01.12 Master i helsevitenskap Anne Norheim Innlegg ved faglunsj, SESAM 9.01.12 1 Bakgrunn for studiet Bygger på tverrfaglig master som ble etablert i 2005 (Master i helse og sosialfag med fokus på brukerperspektiv)

Detaljer

Erfaringer med avansert klinisk sykepleier i kommunehelsetjenesten. Eva Nyhus, fagkonsulent USHT-Vestfold Sandefjord kommune

Erfaringer med avansert klinisk sykepleier i kommunehelsetjenesten. Eva Nyhus, fagkonsulent USHT-Vestfold Sandefjord kommune Erfaringer med avansert klinisk sykepleier i kommunehelsetjenesten. Eva Nyhus, fagkonsulent USHT-Vestfold Sandefjord kommune 13 05 2016 13.05.2016 Eva Nyhus 1 Prosjekt PraksisVel: Et samarbeidsprosjekt

Detaljer

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng Side 1/6 Studieplan Tverrfaglig videreutdanning i klinisk vurderingskompetanse 30 studiepoeng kull 2014 vår HiBu Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud Postboks 7053 N-3007 Drammen Tlf. +47 32

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10,

Detaljer

Sykepleie nettbasert - bachelorstudium

Sykepleie nettbasert - bachelorstudium Sykepleie nettbasert - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Fører til grad: Bachelor i sykepleie

Detaljer

Samarbeidsordninger mellom spesialist-og kommune-helsetjenestensom sikrer eldre pasienter en god helsetjeneste

Samarbeidsordninger mellom spesialist-og kommune-helsetjenestensom sikrer eldre pasienter en god helsetjeneste 1 Samarbeidsordninger mellom spesialist-og kommune-helsetjenestensom sikrer eldre pasienter en god helsetjeneste Utfordringer sett fra spesialisthelsetjenestens perspektiv Regional ReHabiliteringskonferanse

Detaljer

Helsepolitisk utvikling i EU. Anne Berit Rafoss, spesialrådgiver NSF

Helsepolitisk utvikling i EU. Anne Berit Rafoss, spesialrådgiver NSF Helsepolitisk utvikling i EU Anne Berit Rafoss, spesialrådgiver NSF NSF internasjonal bidragsyter Profesjonsorganisasjon og fagorganisasjon Bistandsarbeid Solidaritetsprosjekter EU/EØS politikk Påvirkningsarbeid

Detaljer

Er de kliniske mastergradene praksisnære nok? 31. oktober 2011 Anners Lerdal Seniorforsker Lovisenberg Diakonale Sykehus og Oslo Universitetssykehus

Er de kliniske mastergradene praksisnære nok? 31. oktober 2011 Anners Lerdal Seniorforsker Lovisenberg Diakonale Sykehus og Oslo Universitetssykehus Er de kliniske mastergradene praksisnære nok? 31. oktober 2011 Anners Lerdal Seniorforsker Lovisenberg Diakonale Sykehus og Oslo Universitetssykehus Svaret? NEI Men det er håp! Fagdidaktisk relasjonsmodell

Detaljer

Master i avansert klinisk sykepleie til eldre (Master of Science Advanced Nursing Practice) (120 poeng) Vedlegg 2

Master i avansert klinisk sykepleie til eldre (Master of Science Advanced Nursing Practice) (120 poeng) Vedlegg 2 Master i avansert klinisk sykepleie til eldre (Master of Science Advanced Nursing Practice) (120 poeng) Vedlegg 2 Innholdsfortegnelse FORMÅL... 3 BAKGRUNN... 3 MÅL FOR STUDIET... 4 OPPTAKSKRAV... 4 INNHOLD...

Detaljer

Fagdag i smertebehandling i barnepalliasjon tirsdag 7. juni. Sted: Nordre Aasen Bo og Habiliteringssenter Hans Nielsen Hauges gate 44B, 0481 Oslo

Fagdag i smertebehandling i barnepalliasjon tirsdag 7. juni. Sted: Nordre Aasen Bo og Habiliteringssenter Hans Nielsen Hauges gate 44B, 0481 Oslo Tid: 7.juni kl 09.00-16.00 Fagdag i smertebehandling i barnepalliasjon tirsdag 7. juni. Sted: Nordre Aasen Bo og Habiliteringssenter Hans Nielsen Hauges gate 44B, 0481 Oslo Pris: kr 800,- Påmelding: Nordre

Detaljer

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Innledning Smerte er en av de hyppigste årsakene til at pasienter kontakter helsetjenesten. Epidemiologiske studier

Detaljer

Plan for Fagprøve for sykepleiere utdannet utenfor EØS og Sveits HSN

Plan for Fagprøve for sykepleiere utdannet utenfor EØS og Sveits HSN Plan for Fagprøve for sykepleiere utdannet utenfor EØS og Sveits HSN 1 Innholdsfortegnelse Innledning.s. 3 Formålet med fagprøve.s. 3 Krav til fagprøve..s. 3 Opptakskrav.s. 4 Kvalifikasjon..s. 4 Krav for

Detaljer

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 1 Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 Utarbeidet av Ernæringsrådet ved Oslo universitetssykehus HF 2 Bakgrunn Ernæringsstrategien for Oslo universitetssykehus HF (OUS) bygger på sykehusets

Detaljer

SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG

SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG 8 13 Vedlegg 5 til oversendelsesbrev til Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Hva tenker fastlegene? Johnny Mjell Fastlege og helsestasjonslege Fastlegene i Stokke Svært stor stabilitet De fleste er spesialister i allmennmedisin 11544 pasientplasser påp listene, dvs flere enn innbyggertallet

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig

Detaljer

samhandlingen mellom kommuner og

samhandlingen mellom kommuner og Utfordringer og muligheter i samhandlingen mellom kommuner og helseforetak - hva viser forskningen? Anders Grimsmo Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Helsefaglig rådgiver, Norsk Helsenett norskhelsenett

Detaljer

STRATEGI 2015-2018. Fremragende behandling

STRATEGI 2015-2018. Fremragende behandling STRATEGI 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr at pasientene får den beste anbefalte behandlingen, utført av høyt kompe-

Detaljer

Bachelor i sykepleie OMRÅDER TIL REFLEKSJON

Bachelor i sykepleie OMRÅDER TIL REFLEKSJON Bachelor i sykepleie PLAN FOR Å OPPNÅ FORVENTET LÆRINGSUTBYTTE VED PRAKSISSTUDIEAVTALE, 3. STUDIEÅR Studentens navn: Kull: Praksisveileder(e): Praksislærer: Praksisstudiested: Praksisstudieperiode: OMRÅDER

Detaljer

MIN4201 Fordypning i intenisivsykepleie, del

MIN4201 Fordypning i intenisivsykepleie, del MIN4201 Fordypning i intenisivsykepleie, del 3-2015-2016 Emnekode: MIN4201 Emnenavn: Fordypning i intenisivsykepleie, del 3 Faglig nivå: Master (syklus 2) Studiepoeng: 15 Varighet: Vår Språk: Norsk Forutsetter

Detaljer

FREMTIDENS PRIMÆRHELSETJENESTE linjegymnastikk for fastleger, bedre helse for alle, eller begge deler? Jan Emil Kristoffersen

FREMTIDENS PRIMÆRHELSETJENESTE linjegymnastikk for fastleger, bedre helse for alle, eller begge deler? Jan Emil Kristoffersen FREMTIDENS PRIMÆRHELSETJENESTE linjegymnastikk for fastleger, bedre helse for alle, eller begge deler? Jan Emil Kristoffersen Side 2 Side 3 Regjeringens hovedføringer «Fremtidens kommunehelsetjeneste skal

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis innen læring og mestring

Kunnskapsbasert praksis innen læring og mestring Kunnskapsbasert praksis innen læring og mestring 30. oktober 2014, Gardermoen André Vågan seniorforsker, NK LMH Hva er kunnskapsbasert praksis? - Å utøve kunnskapsbasert praksis er å ta faglige avgjørelser

Detaljer

Intensivsykepleie - videreutdanning

Intensivsykepleie - videreutdanning Studieprogram V-INTENSP, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:51 Intensivsykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Faglige perspektiver i psykisk helsearbeid, profesjonell fagutøvelse: Fagspesifikk fordypning i psykiatrisk sykepleie

Faglige perspektiver i psykisk helsearbeid, profesjonell fagutøvelse: Fagspesifikk fordypning i psykiatrisk sykepleie Faglige perspektiver i psykisk helsearbeid, profesjonell fagutøvelse: Fagspesifikk fordypning i psykiatrisk sykepleie Emnekode: MHVPP10_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Notat Til: MED STUD Studieseksjonen Dato: 23.04.2019 Saksnr..: 2019/5013 KNUTTST Etablering av masterprogram i avansert klinisk allmennsykepleie Forskriften

Detaljer

Morgendagens sykepleierrolle i lys av samhandlingsreformen. v/ann-kristin Fjørtoft Diakonova 18.okt 2013

Morgendagens sykepleierrolle i lys av samhandlingsreformen. v/ann-kristin Fjørtoft Diakonova 18.okt 2013 Morgendagens sykepleierrolle i lys av samhandlingsreformen v/ann-kristin Fjørtoft Diakonova 18.okt 2013 Stikkord: Sykepleie i tradisjon og forandring Samhandlingsreformen Visjoner og føringer Konsekvenser

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Emnekode: BSNP06_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Brukerperspektivet og brukerinvolvert forskning. Marianne Storm Post-doc Kvalitet og sikkerhet i helsesystemer Institutt for helsefag

Brukerperspektivet og brukerinvolvert forskning. Marianne Storm Post-doc Kvalitet og sikkerhet i helsesystemer Institutt for helsefag Brukerperspektivet og brukerinvolvert forskning Marianne Storm Post-doc Kvalitet og sikkerhet i helsesystemer Institutt for helsefag Fokus : 1. Helsepolitiske forpliktelser og forventinger 2. Brukerperspektivet

Detaljer

Masterprogrammenes betydning for helsetjenesten, med fokus på samhandlingen mellom spesialist- og primærhelsetjenestene

Masterprogrammenes betydning for helsetjenesten, med fokus på samhandlingen mellom spesialist- og primærhelsetjenestene Masterprogrammenes betydning for helsetjenesten, med fokus på samhandlingen mellom spesialist- og primærhelsetjenestene Marit Kirkevold, Leder Profesjonsråd for sykepleie Professor og avdelingsleder, Avdeling

Detaljer

Jeanette H. Magnus, Leder Institutt for Helse & Samfunn, Uio og Kari Sletnes, Avdelingsdirektør/kommuneoverlege, Oslo kommune

Jeanette H. Magnus, Leder Institutt for Helse & Samfunn, Uio og Kari Sletnes, Avdelingsdirektør/kommuneoverlege, Oslo kommune Samarbeidsavtalen mellom Institutt for helse og samfunn (UiO) og Oslo kommune om forskning og utdanning knyttet til kommunale helse- og velferdstjenester Jeanette H. Magnus, Leder Institutt for Helse &

Detaljer

Lokalt akuttmedisinsk team

Lokalt akuttmedisinsk team Sykepleiernes erfaring med akuttmedisin og lokal teamtrening i Bjarkøy kommune en undersøkelse fra 2009 Petra Parschat, Kommunelege i Bjarkøy Sissel P. Fenes, Pleie- omsorgleder I Bjarkøy kommune Frank

Detaljer

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) 26.01.11 Nivå/Typisk utdanning Nivå 1: Grunnskolekompetanse KUNNSKAP Forståelse av teorier, fakta, prinsipper, prosedyrer innenfor fagområder og/eller

Detaljer

Lege-rollen i TSB. Rune Tore Strøm Overlege OUS Spesialitetskomiteen i rus- og avhengighetsmedisin RTS

Lege-rollen i TSB. Rune Tore Strøm Overlege OUS Spesialitetskomiteen i rus- og avhengighetsmedisin RTS Lege-rollen i TSB Rune Tore Strøm Overlege OUS Spesialitetskomiteen i rus- og avhengighetsmedisin 20.11.2016 RTS 1 Hva er en rolle? En rolle er et sett av aktiviteter og relasjoner som forventes av en

Detaljer

Studieplan for Geriatrisk vurderingskompetanse Studieår 2016-2017. Videreutdanning for sykepleiere 30 studiepoeng. Kull 2016 (6)

Studieplan for Geriatrisk vurderingskompetanse Studieår 2016-2017. Videreutdanning for sykepleiere 30 studiepoeng. Kull 2016 (6) Side 1/9 Studieplan for Geriatrisk vurderingskompetanse Studieår 2016-2017 Videreutdanning for sykepleiere 30 studiepoeng Kull 2016 (6) Høgskolen i Sørøst-Norge Raveien 197, Borre Tlf. 31 00 80 00 www.hbv.no

Detaljer

Avdelingsledere uten fagkompetanse svekker pasientsikkerheten

Avdelingsledere uten fagkompetanse svekker pasientsikkerheten Avdelingsledere uten fagkompetanse svekker pasientsikkerheten, Ph.D stipendiat, Fakultet for sykepleie og helsefag, Nord universitet Terese Bondas, Professor, Det helsevitenskapelige fakultet, Universitetet

Detaljer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Advanced Course in Physiotherapy for Older People FYSELDRE 30 studiepoeng Deltid Kull 2014-15 Fakultet for helsefag Institutt for fysioterapi

Detaljer

Emne Sykepleie fokus og funksjon (praksisstudier i sykehjem) (HSSPL40112) 1. studieår

Emne Sykepleie fokus og funksjon (praksisstudier i sykehjem) (HSSPL40112) 1. studieår Emne Sykepleie fokus og funksjon (praksisstudier i sykehjem) (HSSPL40112) 1. studieår Studentens navn:...student nr... Kull:... En arbeidsplan er en plan for studentens studiearbeid. Her beskriver studenten

Detaljer

NSFs modell for fremtidens videreutdanninger på mastergradsnivå. Kari E. Bugge Fagsjef

NSFs modell for fremtidens videreutdanninger på mastergradsnivå. Kari E. Bugge Fagsjef NSFs modell for fremtidens videreutdanninger på mastergradsnivå Kari E. Bugge Fagsjef Framtidens spesialist/avanserte utdanninger i sykepleie NSFs politikk; Fremtidens spesialsykepleier skal ha en mastergrad

Detaljer

Hva sier forskning om effekter av oppgavedeling. land? nye PPT-mal. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør

Hva sier forskning om effekter av oppgavedeling. land? nye PPT-mal. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør Konferanse om bedre oppgavedeling i sykehus 10. september Hva sier forskning om effekter av oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten Kunnskapsesenterets i Norge og andre land? nye PPT-mal Gro Jamtvedt,

Detaljer

Helsevitenskap - Masterstudium

Helsevitenskap - Masterstudium Studieprogram M-HELVIT, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 06:45:30 Helsevitenskap - Masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna

Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna Voss 12.07.08 Spesialrådgiver Bjørg Røstbø Helse Fonna Voss 12.06.2008 2 Helse Fonna - kommunesamarbeidet Helse Fonna HF:

Detaljer

ICNs ETISKE REGLER FOR SYKEPLEIERE

ICNs ETISKE REGLER FOR SYKEPLEIERE ICNs ETISKE REGLER FOR SYKEPLEIERE Alle rettigheter, inkludert oversettelse til andre språk, er reservert. Ingen deler av denne publikasjonen må reproduseres ved trykking, fotokopiering eller andre metoder,

Detaljer

Hovedemne 1. Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag

Hovedemne 1. Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag Litteraturliste for kull 120 4. og 5. semester Litteratur er satt opp for hvert hovedemne og enkelte delemner. - I tillegg kommer selvvalgt pensumlitteratur knyttet til ulike emner. Dette vil det bli gitt

Detaljer

Magnet En reise til pasientsikkerhet og gullstandard for sykepleie. Østfold fylkesmøte 23.03.2011 Tonje Houg

Magnet En reise til pasientsikkerhet og gullstandard for sykepleie. Østfold fylkesmøte 23.03.2011 Tonje Houg Magnet En reise til pasientsikkerhet og gullstandard for sykepleie Østfold fylkesmøte 23.03.2011 Tonje Houg Kunnskapsmål Hva er Magnet? Hvorfor Magnet? Hvordan skal vi få det til? Om prosjektet Kort sagt

Detaljer

«En pasientsentrert helsetjenestemodell» for helhetlige pasientforløp «The chronic Care model»

«En pasientsentrert helsetjenestemodell» for helhetlige pasientforløp «The chronic Care model» «En pasientsentrert helsetjenestemodell» for helhetlige pasientforløp «The chronic Care model» Gro Berntsen, MD, Dr.med Møter mellom kulturer - regional helsefaglig utdanningskonferanse i nord 24.april

Detaljer

FUNKSJONSBESKRIVELSE FOR AKUTTSYKEPLEIERE. Utarbeidet av utdanningsutvalget Godkjent av styre NSFs Landsgruppe av Akuttsykepleiere

FUNKSJONSBESKRIVELSE FOR AKUTTSYKEPLEIERE. Utarbeidet av utdanningsutvalget Godkjent av styre NSFs Landsgruppe av Akuttsykepleiere 1 FUNKSJONSBESKRIVELSE FOR AKUTTSYKEPLEIERE Utarbeidet av utdanningsutvalget Godkjent av styre 05.09.2011 NSFs Landsgruppe av Akuttsykepleiere 1 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 1 KVALITETSKRAV...

Detaljer

Hjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten

Hjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten Hjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten Ved Kari Korneliussen, kardiologisk sykepleier ved hjertesviktpoliklinikken, SiV, Tønsberg Kari Korneliussen,

Detaljer

Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer?

Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer? Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer? Om styringsmekanismer i både UH-sektor og tjenester. Oppstartskonferanse for arbeidsgrupper

Detaljer

Vedlegg 3 Bergen kommune Kompetanseløftet 2015 - Rapportering av resultat og plantall for rekrutterings- og kompetansetiltak,

Vedlegg 3 Bergen kommune Kompetanseløftet 2015 - Rapportering av resultat og plantall for rekrutterings- og kompetansetiltak, Vedlegg 3 Bergen kommune Kompetanseløftet 2015 - Rapportering av resultat og plantall for rekrutterings- og kompetansetiltak, Dette vedlegget er oversikt over antall medarbeidere som har vært i ulike kompetansetiltak

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over to semestre. Bakgrunn for

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i lungesykdommer Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Videreutdanningen tilbys tilrettelagt som et tverrfaglig deltidsstudium på 15 studiepoeng over to

Detaljer

I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten

I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten Regional konferanse om eldremedisin FLERE AKTIVE ÅR HVA KAN HELSEVESENET BIDRA MED? Anne Norheim, førstelektor

Detaljer

Høringsbrev Vår ref.: 19/1516

Høringsbrev Vår ref.: 19/1516 Høringsbrev Vår ref.: 19/1516 Høring - forslag til forskrift om nasjonal retningslinje for masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie Bakgrunn Kunnskapsdepartementet sender med dette forslag til

Detaljer

PROMIS. 1 Regionalt senter for helsetjenesteutvikling (RSHU)

PROMIS. 1 Regionalt senter for helsetjenesteutvikling (RSHU) PROMIS Mona Stedenfeldt Forsker/prosjektleder, RSHU, St. Olavs Førsteamanuensis II, ISB, NTNU Mona.stedenfeldt@stolav.no 1 Regionalt senter for helsetjenesteutvikling (RSHU) Pasientrapporterte data (PROM)

Detaljer

Pasientforløp kols - presentasjon

Pasientforløp kols - presentasjon Pasientforløp kols - presentasjon Lungemedisinsk avd. 2015 Elena Titova, overlege og forløpsansvarlig lege Synnøve Sunde, avdelingssjef sykepleie Solfrid J. Lunde, prosjektsykepleier Hva er samhandlingsreformen?

Detaljer

Heving av vurderingskompetanse

Heving av vurderingskompetanse Kommunehelsesamarbeidet Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING Lier, Røyken og Hurum kommuner. 1 Innledning Helse- og omsorgstjenesteloven understreker kommunenes ansvar for systematisk kvalitetsforbedringsarbeid

Detaljer

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Studieprogram M-BYUTV5, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:38 Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Vekting: 300 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 4, 5 år Tilbys

Detaljer

Forelesningsplan for emnet Sykepleievitenskap og tjeneste, SYKVIT4011 (10P), høst 2009

Forelesningsplan for emnet Sykepleievitenskap og tjeneste, SYKVIT4011 (10P), høst 2009 Forelesningsplan for emnet Sykepleievitenskap og tjeneste, SYKVIT4011 (10P), høst 2009 Emneansvarlig: Foss Sted: Rom 223 i Frederik Holsts hus Tidsrom: Uke 34 t.o.m. uke 39, 2009 Undervisningsdager: er,

Detaljer

Sykepleie - bachelorstudium

Sykepleie - bachelorstudium Studieprogram B-SYKEPL, BOKMÅL, 12 HØST, versjon 08.aug.13 11:16:51 Sykepleie - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt

Detaljer

Pårørendes rolle i sykehjem

Pårørendes rolle i sykehjem Pårørendes rolle i sykehjem En kvalitativ studie Anne Dreyer, Gardermoen 13. Mars 2012 1 Tilhørighet Senter for medisinsk etikk (SME) UiO Høgskolen i Ålesund Høgskolen i Oslo og Akershus Anne Dreyer, Gardermoen

Detaljer

051HOEM4 4-4 Sluttprøve - ny prøve nr. 2

051HOEM4 4-4 Sluttprøve - ny prøve nr. 2 Høgskolen i Telemark 051HOEM4 4-4 Sluttprøve - ny prøve nr. 2 Alt 1) For studenter som har hatt kliniske studier i psykisk helsearbeid uke 15-23 2011 Studenten synliggjør kunnskapsbasert sykepleie Studenten

Detaljer

MASTERGRADSSTUDIE I SYKEPLEIE MED KOMMUNEHELSETJENESTEPERSPEKTIV

MASTERGRADSSTUDIE I SYKEPLEIE MED KOMMUNEHELSETJENESTEPERSPEKTIV MASTERGRADSSTUDIE I SYKEPLEIE MED KOMMUNEHELSETJENESTEPERSPEKTIV Kari Glavin Høyskolen Diakonova Fra høsten 2014 tilbyr Høyskolen Diakonova Mastergradsstudie i sykepleie med kommunehelsetjenesteperspektiv.

Detaljer

LITTERATURLISTE KULL 120 4. OG 5. SEMESTER

LITTERATURLISTE KULL 120 4. OG 5. SEMESTER LITTERATURLISTE KULL 120 4. OG 5. SEMESTER EMNER: 4SYK305 SYKEPLEIE, PSYKOLOGI, KOMMUNIKASJON OG SAMHANDLING, OG PRAKSIS I HJEMMEBASERT/ PSYKISK HELSEVERN Fra fagplanens hovedemne 1 (Sykepleiens faglige

Detaljer

Helsevitenskap - Masterstudium

Helsevitenskap - Masterstudium Helsevitenskap - Masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i helsevitenskap Heltid/deltid: Heltid Undervisningsspråk: Norsk Introduksjon Helse- og omsorgssektoren blir stadig stilt

Detaljer

NSH konferanse for Helsesekretærer i sykehus. ved Helsefaglig direktør Helle Dorthea Gjetrang

NSH konferanse for Helsesekretærer i sykehus. ved Helsefaglig direktør Helle Dorthea Gjetrang NSH konferanse for Helsesekretærer i sykehus ved Helsefaglig direktør Helle Dorthea Gjetrang Jobbe i et sykehus Sykehus skal særlig ivareta følgende oppgaver: 1. pasientbehandling, 2. utdanning av helsepersonell,

Detaljer

Askim Indre Østfold Fremtidens helsetjenester. Samhandlingskonferansen 1.12.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Askim Indre Østfold Fremtidens helsetjenester. Samhandlingskonferansen 1.12.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Askim Indre Østfold Fremtidens helsetjenester Samhandlingskonferansen 1.12.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Helsehuset med akuttleger KAD i Indre Østfold Virtuell avdeling i Eidsberg og Askim Fremtidens

Detaljer

OECD OG COMMONWEALTH FUND. Magne Nylenna, direktør, Kunnskapssenteret

OECD OG COMMONWEALTH FUND. Magne Nylenna, direktør, Kunnskapssenteret OECD OG COMMONWEALTH FUND Magne Nylenna, direktør, Kunnskapssenteret Norge er et land i verden, herr president, Lars Korvald (1916-2006) i Stortinget i 1972 Verdens helseorganisasjon (WHO) rangerte verdens

Detaljer

Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo

Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo Program Velkommen, Arnt Egil Ydstebø Stokka sykehjem Utviklingssenter for sykehjem Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo Presentasjon av prosjektet, Aart Huurnink prosjektleder og Ingrid

Detaljer

Framtidens kommunehelsetjeneste i Indre Østfold. Helsekonferansen 07.05.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Framtidens kommunehelsetjeneste i Indre Østfold. Helsekonferansen 07.05.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Framtidens kommunehelsetjeneste i Indre Østfold Helsekonferansen 07.05.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Lokale forhold er viktige Helsehuset med akuttleger Virtuell avdeling i Eidsberg Kompetansebehov

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I HABILITERINGSPSYKOLOGI

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I HABILITERINGSPSYKOLOGI UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I HABILITERINGSPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten habiliteringspsykologi (Vedtatt

Detaljer

Metoderapport OMFANG OG FORMÅL. 1. Fagprosedyrens overordnede mål er:

Metoderapport OMFANG OG FORMÅL. 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Metoderapport OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Hensikten med kols-egenbehandlingsplan er å fange opp kolsforverringer tidlig, forebygge og redusere utvikling av en forverring, hindre

Detaljer