Mat Porteføljerapport 2012

Transkript

1 Mat Porteføljerapport 2012 Arbeidsdokument Mai 2013 Porteføljerapporter er et viktig element i Forskningsrådets arbeid med kunnskapsgrunnlaget. De viser status på satsingsområder som er fremhevet i Forskningsmeldingen og i Forskningsrådets egne strategier. Her presenterer vi Forskningsrådets aktiviteter og virkemidler, analyserer trender og peker på utfordringer og muligheter. Rapportene er utarbeidet av våre fagmedarbeidere og er viktige arbeidsdokument som gir administrasjonen underlag for ulike deler av vår virksomhet. Rapportene er arbeidsdokumenter som ikke er behandlet i Forskningsrådets styrende organer Kontaktpersoner: Unni Røst ur@forskningsradet.no Arbeidsdokument mai 2013 Side 1

2 Arbeidsdokument mai 2013 Side 2

3 Mat 1 Status nasjonalt faglig og strukturelt 1.1 Faglig status nasjonalt Temaområdet «Mat» omfatter forskning og utvikling knyttet til mat gjennom den landbruksbaserte og den marint baserte verdikjeden, fra bærekraftig og høykvalitet råvareproduksjon og fram til forbruker. Området fokuserer på utfordringer for næringslivet langs hele verdikjeden; innovasjon, verdiskaping og markedsorientering, på offentlig tilrettelegging for næringsvirksomhet og på forbrukerens og samfunnets behov. Tilgang og produksjon av nok, høykvalitets råvarer og trygg mat er et sentralt fokus globalt. Dessuten øker forbrukernes bevissthet rundt mat, måltidsopplevelser og minimering av matavfall. Sentrale forskningstema er knyttet til miljø- og klimariktig produksjon av høykvalitets råvarer, dyre- og plantehelse, prosess- og produktutvikling, bedre utnyttelse av restråvarer, sporing, dokumentasjon og mattrygghet, ernæring og produksjon av helseriktig sunn mat, logistikk, forbrukertrender, markedsutvikling og handelspolitikk. Kunnskap knyttet til matsikkerhet og andre etiske og samfunnsmessige utfordringer innen matproduksjon inngår også i området Mat. Forskningen har fokus mot å utløse det store verdiskapingspotensialet og mot effektiv kunnskapsutvikling innenfor marin matproduksjon, herunder å bidra til at mer av aktiviteten kan foregå i Norge. Særlig gjelder dette de marine ressursene, gjennom tilrettelegging for optimal og kostnadseffektiv utnyttelse av ressursene og økt bearbeiding, men også økt konsum av sjømat i hjemmemarkedet. Innenfor landbruksbasert matproduksjon er det fokus både på økt og mer effektiv produksjon og distribusjon, på målsettingen om økologisk produsert, nisjebasert kortreist mat og på reduksjon av matsvinn. I Norge kastes det ca tonn mat i året hvorav brød, frukt og grønt, meieri- og kjøttprodukter kastes mest (NIFU 2012). Utnyttelse av biprodukter og resirkulering av avfall derfor krever ny kunnskap og tverrfaglige tilnærminger. Kostholdsbaserte livsstilssykdommer er et omfattende verdensomspennende problem som krever bred innsats og kunnskapsbygging gjennom forskning. Mange av verdikjedene innenfor Mat har liten tradisjon for egen forskning. Dette kan delvis forklares gjennom strukturen i primærnæringene, med mange mindre foretak, stor geografisk spredning og mindre motivasjon for FoU. Avhengigheten av offentlig finansiert forskning er derfor betydelig. Næringsrettet forskningsinnsats finansieres både i landbruksnæringen og i fiskeri- og havbruksnæringen gjennom avgiftsbaserte fond, henholdsvis Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) og Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF). Norge deltar aktivt i internasjonalt samarbeid, blant annet i fire europeiske fellesprogram (JPI - Joint Programming Initiatives) der slike utfordringer adresseres; «Agriculture, Food Security and Climate Change (FACCE)», «Healthy and Productive Seas and Oceans (OCEANS)» der Norge har hovedansvar, «A Healthy Diet for a Healthy Life (HDHL)» og «Antimicrobial Resistance (AMR)». Norsk matforskning er også aktivt med i internasjonalt samarbeid gjennom flere ERAnett, nordisk samarbeid og bilaterale forskningsprosjekter. I tillegg kommer innspill til utforming av arbeidsprogrammene i rammeprogrammet (særlig innenfor tema 2 KBBE - Knowledge- Based Bio-Economy) og forskernes deltakelse i EU-prosjekter. Gjennom arbeid i ESF Marine Board, Standing Commitee for Agricultural Research (SCAR) og i andre internasjonale organisasjoner arbeides det for å påvirke internasjonale forskningsagendaer. Målet er å sikre Arbeidsdokument mai 2013 Side 3

4 kunnskapsutvikling, starte nytt internasjonalt samarbeid om forskningsfinansiering og ta nyvunnet innsikt i bruk for å fremme globale løsninger. 1.2 Forskningsrådets samlede aktivitet Figur 1: Mat - Totalinnsats fordelt på fagområder (mill.kr) Teknologi Samfunnsvit Medisin Mat.nat. Landbr/fisk Forskningsrådets innsats innenfor temaområde Mat var i 2012 på 741,2 mill. kroner, noe som er omtrent uendret fra de to siste årene (figur 1). Over 80 % av innsatsen på matforskning i 2012 ligger innenfor landbruks- og fiskerifag. I perioden er innsatsen innen teknologi på matområdet redusert. En av de viktigste årsakene til dette er at FUGE ble avsluttet i 2011 og at BIOTEK2021, som ivaretar en del av FUGEs forskningsområder, er under oppstart. Sammenlignet med 2011 det er 50 % mer matforskning innenfor matematikk og naturvitenskap i Forskningsrådets finansieringsinnsats er i hovedsak rettet mot bærekraftig havbruk og fangst av marint råstoff (Programmet HAVBRUK) og klima- og miljøriktig råvareproduksjon i landbruket (BIONÆR - Bærekraftig verdiskaping i mat- og biobaserte næringer). Kunnskapsbygging for innovasjon i næringsmiddelindustrien, verdiskaping, markedsorientering og markedsføring står også sentralt (BIONÆR). Bioteknologi er relevant for flere områder innenfor feltet, og anses som en viktig drivkraft i framveksten av bioøkonomien (BIOTEK2021, HAVBRUK, BIONÆR, SkatteFUNN). Det foregår også forskning innenfor leverandørindustrien, eksempelvis vedrørende logistikk, emballasje, transport og andre støttetjenester (BIA, SMARTRANS, MAROFF, SkatteFUNN, m.fl). Forskning som retter seg både mot næringsliv og myndigheter innenfor trygg mat og mat og helse har betydelig plass (BIONÆR, Folkehelseprogrammet, programmet Miljøpåvirkning og helse, SkatteFUNN). Kunnskap bygges også for videreutvikling av rammebetingelsene for bærekraftig og konkurransedyktig næringsvirksomhet (BIONÆR HAVBRUK og SkatteFUNN). En vesentlig andel av midlene til havbruksforskning rettes mot fiskehelse. Arbeidsdokument mai 2013 Side 4

5 Figur 2: Mat - Totalinnsats fordelt på hovedaktiviteter (mill.kr) Særskilte forvaltningsoppdrag Planlegging/utredn./ evaluering Inform./formdl./ publisering Int. nettverkstiltak Nasj. stimul.tiltak, møteplass Systemtiltak Andre infrastrukturtiltak Vitensk, utstyr, datab., saml SFF/SFI/FME Basisbevilgninger Andre frittstående prosj Int. prosjektstøtte Fri prosjektstøtte Store progr Handlingsrettede progr Grunnforsknings-progr Brukerstyrte innovasjonsprogr Forskingsrådet bruker hele spekteret av støtteformer til matforskning (figur 2). Brukerstyrte innovasjonsprosjekter, store prosjekter, basisbevilgninger, særskilte forvaltningsoppdrag, SFF/SFI/FME og handlingsrettede programmer utgjør hovedtyngden. Totalinnsatsen i matforskingen er ikke økt vesentlig i perioden 2010 til 2012 med unntak av en viss økning i basisbevilgningene og særskilte forvaltningsoppdrag. Men IPN-innsatsen og innsatsen gjennom store programmer er svekket fra 2011 til 2012, blant annet fordi BIONÆR ikke startet noen IPNprosjekter i Antall doktorgradsstipendiater var i 2012 på 108 årsverk og for postdoktor 67 årsverk (figur 3). Det har vært en nedgang gjennom de siste tre år for slike stillinger innenfor matforskning som følge av nedgangen i bevilgningene (store programmer og brukerstyrte innovasjonsprogrammer) Doktorgradsstip Postdok Figur 3: Mat totalinnsats fordelt på forskerrekruttering Arbeidsdokument mai 2013 Side 5

6 Figur 4: Mat - Totalinnsats fordelt på virkemidler (mill.kr) Forvaltning Diverse FoUrel. aktiviteter Nettverkstilta k Infrastruktur og inst. tiltak Frittstående prosjekter Programmer I 2012 ble 45 % av innsatsen på mat finansiert gjennom programmer, hvilket var henholdsvis 8 % og 10 % nedgang fra 2011 og 2010, (figur 4).. Nedgangen kan blant annet skyldes at BIONÆR satte i gang få prosjekter i 2012 og HAVBRUK er under nedfasing. BIONÆR, HAVBRUK og var de største programmene på mat-området. Infrastruktur- og institusjonelle tiltak utgjør 40 % av den totale innsatsen, dette er i stor grad basisbevilgninger til instituttene. Her har det vært en økning på 5 % fra Særskilte forvaltningsoppdrag utgjør 11,6 % - en svak oppgang fra Dette er midler til næringsrettede prosjekter finansiert av Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) og Forskningsmidler over jordbruksavtalen (JA) og som administreres av Forskningsrådet. Innenfor fri prosjektstøtte finansieres matforskning i ubetydelig grad. Også SkatteFUNN har et betydelig innslag av FoU rettet mot sektor Jordbruk/Mat og Marin/Sjømat. Her har 240 nye prosjekter bidratt til verdiskapning innen norsk næringsmiddelindustri. Dette var en nedgang i forhold til 2011 på 13 %. Kvaliteten på forskningen er generelt god, og Norge ligger i den internasjonale kunnskapsfronten på enkelte områder, for eksempel innenfor avl, teknologiutvikling, klimagasser, havbruk og trygg sjømat. Deler av forskningen framstår likevel fragmentert og med manglende kritisk masse. Formidling, publikasjonsrate og internasjonal orientering har ikke nådd ønskelig omfang. Ønsket om å stimulere til synergier mellom forskningen for landbasert og marin sektor har de seinere år ført til flere initiativer både innenfor forskningsprosjekter og organisering av forskningen/ institusjonsbyggingen. Status er likevel at det gjenstår mye for å utløse potensialet på området. Arbeidsdokument mai 2013 Side 6

7 800 Figure 5: Mat - Totalinnsats fordelt på sektor (mill.kr) UoH-sektor Næringslivet Norges forskningsråd Instituttsektor Diverse I 2012 instituttsektoren tar en stadig større andel av forskningsmidlene (figur 5), og dette skjer særlig på bekostning av UoH-sektoren. En mulig årsak til dette er at instituttene i større grad takler utviklingen i retning av smalere og mer tematisk prioriterte utlysninger. Også det stadig sterkere fokuset på forskningens anvendbarhet og nytteverdi som for eksempel BIONÆR har praktisert de siste årene, kan være medvirkende. Krav til tverrinstitusjonelt samarbeid i utlysningene framover bør kunne bidra til å motvirke denne trenden. Næringslivets andel av forskningsinnsatsen i 2012 er omtrent uendret de siste tre årene Figur 6: Mat - Totalinnsats ved universitetene (mill.kr) UMB UiT UiS UiO UiN UiB NTNU Universitetet for miljø- og biovitenskap er det mest sentrale universitetet på matområdet (figur 6). Universitetet i Bergen er det eneste universitetet som har hatt en svak økning sin andel i perioden Dette skyldes i stor grad økt innsats innenfor havbruksforskning. De øvrige universitetene har vært omtrent stabile eller gått noe tilbake. Tilbakegangen er ikke konsentrert om ett eller noen få universiteter, men heller fordelt på flere av universitetene. T totalinnsatsen innenfor matforskning ved universitetene går ned fra 2010 til 2012, kan i noen grad forklares av at finansieringen fra de store programmene har gått ned. Arbeidsdokument mai 2013 Side 7

8 Figur 7: Mat - Totalinnsats ved instituttene (mill.kr) Øvrige forskningsinstitutter Tekniskindustrielle institutter Samfunnsvit. inst., regionale Samfunnsvit. inst., nasjonale Primærnærings -institutter Miljøinstitutter I instituttsektoren er det naturlig nok primærnæringsinstituttene som står for den største andelen innenfor matforskning, nærmere bestemt 80 % i 2012 (figur 7). De har økt sin innsats i kroner, men hatt en svak tilbakegang i relativ andel. De samfunnsvitenskapelige instituttene har spilt en beskjeden rolle med snaut 4 % av instituttenes samlede innsats, men trenden er oppadgående, hvilket er forventet ettersom det stadig kreves mer tverrfaglig forskningsinnsats innenfor mat. De regionale forskningsfondene hadde i 2012 en del utlysninger spesielt rettet mot matsektoren, og følgende tema er bevilget midler: Deltema Beløp bevilget etter utlysninger i 2012 Husdyr Grønn mat Blå mat Trygg mat SUM Dette representerer en økning fra 2010 (ca. 40 mill. kroner) og 2011 (ca 45 mill. kroner). Av bevilgningene etter 2012-utlysningene var 27,8 mill. kroner innovasjonsprosjekter i næringslivet. 1.3 Status strukturelle forhold To nye programmer, BIOTEK2021 og Bærekraftig verdiskaping i mat- og biobaserte næringer (BIONÆR) har startet opp 1. januar Programmene Natur og Næring og Matprogrammet er slått sammen til BIONÆR, som har hovedmål å utløse forskning og innovasjon for verdiskaping i norske biobaserte næringer. Programmets tematiske avgrensning er jordbruks-, skogbruks- og naturbaserte verdikjeder, samt sjømat og marin biomasse fra råstoffet tas opp av havet og fram til konsument. Det nye programmeter basert på kretsløpstankegangen i bioøkonomien og på de overordnede tverrgående premissene Kretsløp, Bærekraft, Verdiskaping, Tverrfaglighet, Matsikkerhet og Trygg og sunn mat. BIOTEK2021 er Norges nye store satsing på bioteknologi i perioden Programmet er oppfølgeren til FUGE og skal bidra til implementering av Regjeringens nasjonale strategi for Arbeidsdokument mai 2013 Side 8

9 bioteknologi. Denne strategien peker på at bioteknologi er viktig for utviklingen av de fire sektorene landbruk, marin, industri og helse. I tillegg beskriver strategien 4 strukturelle innretninger; 1) bioteknologi og samfunn. 2) internasjonalt samarbeid. 3) næringsutvikling og 4) kompetanse og infrastruktur. Strategien legger opp til satsing i skjæringspunktet mellom samfunnsutfordringer, nasjonale fortrinn og bioteknologiens muligheter. Programmene HAVBRUK og Havet og kysten er under utfasing og forskningsfeltet vil bli dekket av en ny programgenerasjon fra I 2012 ble det satt i gang en bred prosess for å legge grunnlaget for ett eller flere nye programmer på området. Ettersom engasjementet i ERA-nett, ERA-nett pluss og europeiske fellesprogrammer (JPI, EUrammeprogram) styrkes, kanaliseres forskningsfinansieringen i økende grad via internasjonalt samarbeid. Dette bidrar til å styrke internasjonaliseringen av forskningen på matområdet. Videre innebærer det økt behov for strategisk tilrettelegging av de midlene som fremdeles brukes nasjonalt via programmene. Særlig i instituttsektoren pågår strukturelle tilpasninger, med færre og større enheter som har mer helhetlige faglige ansvarsområder. Samlokalisering (ref. Campus Ås) og økt tverrinstitusjonelt forskningssamarbeid er også tegn på dette. 1.4 Nasjonal aktivitet Den nasjonale innsatsen innenfor forskningsfeltet Mat var i 2009 på nærmere 2,3 mrd. kroner. 34 % av forskningen foregikk i næringslivet, mens instituttsektoren sto for ca. 48 % og UoHsektoren for ca. 18 % av total innsats (Nifu 2011). På matområdet går en stor andel av forskningsmidlene gjennom Forskningsrådet, enten gjennom programmene eller instituttenes basisbevilgninger. Unntaket er FKDs direkte støtte til NIFES og Havforskningsinstituttet, næringslivets egen finansiering av forskning på området og felles bransjeforskning som skjer gjennom Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) og Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL). I 2011 lyste Forskningsrådet ut en samlet pott på 40 mill. kroner under Marint verdiskapingsprogram (MVP) til innovasjonsprosjekter (IPN). Dette førte til igangsetting av 11 nye prosjekter i MVP styres av Innovasjon Norge, og formålet programmet er å styrke sjømatnæringen, heve markedsorientering og kompetanse i bedriftene og dermed øke lønnsomheten for bedriftene og for bransjen som helhet. Forskningsrådets utlysning representerte en ny og svært formålstjenlig samarbeidsform med Innovasjon Norge, med sikte på helhetlig stimulering til markedsrettet innovasjon. Et flunkende nytt forskningsanlegg rettet mot hele produksjonskjeden fra råvare til ferdig matprodukt og emballering, skal erstatte det gamle pilotanlegget ved Universitetet for miljø- og biovitenskap og Nofima mat på Ås. 2 Internasjonale trender og utfordringer De siste årene har kunnskapsbasert bioøkonomi (KBBE) fått stadig mer oppmerksomhet og nylig kom EU med en egen bioøkonomistrategi. Der regnes bioøkonomien som et nøkkelelement for å takle befolkningsvekst, ressursknapphet, miljø- og klimautfordringer og for å oppnå en smart og grønn vekst i Europa i årene framover. I forslaget til Horizon 2020 har bioøkonomien en sentral plass, og i forslaget til budsjett er det skissert en reell vekst til dette området. Bærekraftig Arbeidsdokument mai 2013 Side 9

10 intensivering av råvare- og industriproduksjon, fornybar biomasse og full ressursutnyttelse er viktige stikkord. På matfeltet er det satt i gang fire Joint Programming Intitatives (JPIer), FACCE, OCEANS, HDHL og AMR. Norge deltar i alle disse. JPI-konseptet ble lansert av EU-kommisjonen i 2008 med formålet å øke verdien av forskningsmidler som investeres av nasjonene og av EU. 2.1 JPI FACCE Food security, agriculture and climate change Denne JPI-en har kommet relativt langt, og hadde stor aktivitet i Pilotprosjektet MACSUR startet 1.juni i regi av JPI-en. Dette er en såkalt Knowledge Hub med formål om å bringe sammen forskere fra 17 deltakerland, både med tanke på fremragende forskning, kompetansebygging, nettverk og mobilitet. Prosjektet omhandler modellering av klimaendringer innen planteproduksjon, husdyrproduksjon og handel/marked. Fra Norge deltar Bioforsk, UMB og NILF. I desember ble den strategiske forskningsagendaen for FACCE lansert, med felles pressemelding i alle deltakerlandene. Norge har også deltatt i arbeidet med en ERA-Net+-søknad om klimasmart landbruk innenfor FACCE. 2.2 JPI HDHL A Healthy Diet for a Healthy Life Norge deltar i denne JPIen sammen med 19 andre land. JPIen har tre innsatsområder: 1. Determinants of Diet and Physical Activity 2. Roadmap Initiative for Biomarkers for Nutritional/Health Claims 3. European Nutrition Phenotype Sata Sharing Initiative I 2012 ble det i samarbeid mellom 13 landgjennomført en utlysning innenfor det første innsatsområdet, kalt DEDIPAC. Her startes det felles trans- og flerefaglige aktiviteter for å forstå hvordan individuelle-, samfunnsmessige- og miljødeterminanter påvirker valg knyttet til mat/kost og fysisk aktivitet. Norge har også vært engasjert i aktivitetene i innsatsområde 2, NutriHeBio, som fokuserer på biomarkører. En kartlegging medførte innmelding av over 70 aktuelle norske forskningsprosjekter. 2.3 JPI- Oceans Norge fikk i 2010 gjennomslag i EU for det store felleseuropeiske programsamarbeidet om havforskning (JPI, Healthy and Productive Seas and Oceans). I løpet av 2011 har sekretariatet for denne JPIen blitt etablert. Forskningssamarbeidet skal gi ny kunnskap både om miljøforhold, marine ressurser verdiskaping og næringsveier i havene Europa forvalter. Fellesprogrammet vil bli bygget på tre søyler, kunnskap om det marine systemet, kunnskap om bærekraftig og verdiskapende utnyttelse av marine ressurser, og kunnskap for politiske beslutninger. Initiativet har en bred faglig profil, og problemstillinger knyttet til klimaendringer vil få en sentral plass. JPI AMR er et felles initiativ mellom 18 europeiske land for å effektivisere den europeiske forskningsinnsatsen knyttet til økt helsetrussel på grunn av antibiotikaresistente mikroorganismer. 2.4 ERA-nett Forskningsrådet deltar aktivt i flere mat-relaterte ERA-nett. ANIHWA, som startet i 2012, fokuserer på bærekraftig og etisk matproduksjon fra husdyr og fisk og har mer enn 30 partnere fra 20 land. CORE Organic II omfatter forskning innen økologisk matproduksjon og forbruk, med deltakelse fra 22 land. SUSFOOD - Sustainable food production and consumption - består av 25 Arbeidsdokument mai 2013 Side 10

11 deltakere fra 16 land og fokuserer på bærekraftig prosessering og produksjon av marin og landbruksbasert mat, etter råvareproduksjonsleddet og videre i verdikjeden fram til konsument. 3 Utfordringer og muligheter 3.1 Forskningspolitikk Befolkningsvekst, klimaendringer og press på naturressurser har gjort matsikkerhet til et stadig viktigere tema den siste tiden, ikke minst internasjonalt. Det er en betydelig utfordring å møte verdens behov for å sikre sunn og trygg mat til en stadig økende befolkning på en bærekraftig måte. I tillegg er det et stort økonomisk og ikke minst moralsk aspekt forbundet med at det kastes enorme mengder mat i verden i dag. De siste årene har kunnskapsbasert bioøkonomi (knowledge-based bio-economy) fått stadig mer oppmerksomhet og nylig kom EU med en egen bioøkonomistrategi. Der regnes bioøkonomien som et nøkkelelement for å takle befolkningsvekst, matsikkerhet, ressursknapphet, miljø- og klimautfordringer og for å oppnå en smart og grønn vekst i Europa i årene framover. I utkastet til Horizon 2020 har bioøkonomien en sentral plass, og i forslaget til budsjett for 2013 er det skissert en reell vekst til dette området. Bærekraftig intensivering av råvare- og industriproduksjon, fornybar biomasse og full ressursutnyttelse er viktige stikkord. Meld. St. 9 ( ) Landbruks og matpolitikken «Velkommen til bords» bruker bioøkonomien som innfallsvinkel til omtalen av kunnskapsbygging for matsikkerhet, økt verdiskaping og bærekraftig landbruk, og understreker behovet for forskning og innovasjon på alle meldingens målområder, med særlig vekt på blant annet økt matproduksjon, agronomiske fagområder og næringsmiddelindustrien. Sentrale forskningstema: Bærekraftig produksjon, også innenfor et klimaperspektiv, av nok og trygg mat for å møte nasjonale utfordringer på matområdet Innovasjon og konkurranseevne i landbruks- og matsektoren HAV 21 I 2012 ble FoU-strategien Hav21 utarbeidet. Den anbefaler hvordan forskning bør prioriteres for at næringsmessige og politiske mål for marin sektor kan innfris. Innenfor temaet Mat og marked peker strategien på betydningen av kunnskapsbygging om markeder og forbrukere for å utnytte potensialet for økt eksport av sjømat. Det er behov for bedre kunnskap om produktutvikling, konkurranseforhold, markeds- og distribusjonskanaler, merkevarebygging og endringer i forbrukeratferd Ny stortingsmelding om Norge som sjømatnasjon Regjeringa skal legge fram en ny stortingsmelding knyttet til ambisjonen Norge som verdens fremste sjømatnasjon, i mars Meldingen skal inneholde en framtidsretta politikk som kan bidra til å videreutvikle sjømatnæringas rolle som verdiskaper langs kysten. I regjeringens bioteknologistrategi er tre av fire tematiske innsatsområder relevante for matforskningen, nemlig det som knytter seg til marin sektor, til landbruksbasert sektor og til miljøvennlig industri. Forskningsrådet ivaretar forskningsinnsatsen innenfor mat, ernæring og helse på en helhetlig og koordinert måte innenfor de økonomiske rammer som er til disposisjon. Med utgangspunkt en anmodning fra Helse- og omsorgsdepartementet i tildelingsbrevet for 2013 til Forskningsrådet, vil Forskningsrådet vurdere grep for å legge til rette for ytterligere satsing innenfor dette fagfeltet. Arbeidsdokument mai 2013 Side 11

12 3.2 Forskningsutfordringer Globale utfordringer og bioøkonomi Verden står foran store globale utfordringer knyttet til økt befolkning, matsikkerhet, fattigdom, klimaendringer og avhengighet av ikke-fornybare ressurser. For å takle disse utfordringene trenger samfunnet robuste systemer som sikrer matforsyning, miljø og helse for både nåværende og kommende generasjoner. Forskning knyttet til utviklingspolitikk og effektene av globalisering er viktig for å møte framtidige kunnskapsbehov. For stadig større befolkningsgrupper får klimaendringer negative konsekvenser med hensyn til matvaresikkerhet, rent vann og sykdomsspredning. Forskning på utviklingsspørsmål i samarbeid med land i Sør sikrer global forankring og styrker forståelsen for samarbeid om løsninger. Det er behov for å legge til rette for overgang til et lavkarbonsamfunn. En kunnskapsbasert bioøkonomi vil bidra til håndteringen av disse utfordringene, og her er forskning er en grunnleggende forutsetning. Bioøkonomi er bærekraftig produksjon og omdannelse av biomasse til mat, helse- og fiberprodukter, til industrielle produkter og til energi. Bærekraft er fundamentet, og verdikjedene skal bli komplette kretsløp med effektiv, bærekraftig produksjon og full utnyttelse av biologiske ressurser. Utviklingen i bioteknologi og andre teknologier (f.eks. nanoteknologi, IKT), gir nye muligheter innenfor bioøkonomien. Nanoteknologi vil f.eks. kunne bidra til mer effektiv emballering og følgelig lengre holdbarhet, og til utvikling av funksjonell mat, som skal ha en bredere funksjon enn å mette Mat og bedre folkehelse Mat og forbedret kosthold har stor betydning for befolkningens helse. Maten er også en av de viktigste tilførselsveiene for helseskadelige stoffer som for eksempel persistente og bioakkumulerende stoffer, toksiner og muggsopp. Det er fortsatt behov for kunnskap på hvordan helsefarlige stoffer kan ha effekter på bl.a. reproduksjon, immunforsvar og utvikling av kreft. Sykdommer knyttet til livsstil er ikke bare en nasjonal, men også en global utfordring. I forebyggingen av denne type sykdommer er balansert kosthold og riktig ernæring viktig, sammen med blant annet fysisk aktivitet. Forskning knyttet til grupper som har de mest usunne kostholdsvanene, eller med spesiell risiko for å få kostholdsrelaterte sykdommer, slik som menn med lav sosioøkonomisk status, innvandrergrupper og ungdomsgrupper som er i ferd med å etablere egne måltidsvaner, er viktig. Hva som påvirker matvanene og forbrukernes valg i forskjellige deler av livsløpet, som under graviditet og amming, i småbarns, ungdoms- og eldreperioden bør belyses gjennom forskning. Det er også behov for mer kunnskap om oppfatning av kropp, kostholdsvaner og slanking i et sosiokulturelt perspektiv, samt hvordan kostholdsinformasjon og debatter i media og markedsføring av mat oppleves og påvirker folks atferd Trygg mat Forbrukerne stiller stadig større krav til trygg mat av høy kvalitet, og et mer variert tilbud av produkter tilpasset nye spisevaner og krav om funksjonell mat med egenskaper utover å stille sulten. Matproduksjon må tilfredsstille strenge miljømessige og etiske standarder, f.eks. i forhold til GMO. Tilgangen på marine fôrkomponenter begrenser veksten i sjømat slik vi kjenner den i dag. Dette stiller krav til kunnskap, dokumentasjon og sporbarhet Samfunnsfaglige utfordringer Endringer i forbrukervaner, maktforholdene i verdikjeden og handelspolitiske forhold er viktig å belyse nærmere, blant annet for å kunne utnytte muligheter i markedene. Økonomiske tilpasninger og bedriftenes organisering i verdikjeder og biokretsløp representerer også blant viktige kunnskapsutfordringer. Det samme gjelder forskning som belyser rollen til tjenesteytende aktiviteter på matsektoren. Arbeidsdokument mai 2013 Side 12

13 3.2.5 Verdiskaping i matindustrien Forskning er et av de viktigste virkemidlene for å øke konkurransekraften og verdiskapingen i matsektoren. Næringsmiddelindustrien er landets nest største industrinæring målt i antall sysselsatte. For at den skal hevde seg både nasjonalt og internasjonalt trenger den forskningsbasert kunnskap blant annet om markeder og forbrukere. De store verdiskapingsmulighetene som følger av Norges marine ressurser, bør etterstrebes gjennom systematisk kunnskapsbygging i hele verdikjeden, herunder et siktemål om økt foredling. Kunnskap må bidra til at økonomisk vekst skjer innenfor naturens og miljøets tålegrense. Svinntap i matsektoren er betydelig og viktig å fokusere, likeledes problematikk knyttet til matens holdbarhet og logistikken i verdikjeden Klimaendringer Endringer i klimaet, næringenes behov for klimatilpasninger og krav til utslippsreduksjoner krever forskningsinnsats og samarbeid. Løsninger må i størst mulig grad være helhetlige og til beste for næring og samfunn. Endringer i luft- og havtemperatur vil påvirke produksjonsforholdene både til planter og dyr/fisk. Økt frekvens av ekstreme værtyper vil kreve ny kunnskap om produksjonsmessige og teknologiske tilpasninger, både innenfor sjøbasert og landbasert matproduksjon. Klimatilpasset plante- og dyremateriale, samt kunnskap om plante-, dyre- og fiskehelse er en forutsetning for å opprettholde og øke bærekraftig biomasseproduksjon. Energieffektivitet i alle ledd i verdikjeden krever kunnskap, og økt fokus på ressursutnyttelse og anvendelse av restråstoffer på kryss av sektorer/verdikjeder kan gi nye muligheter for næringsutvikling Primærproduksjon Norsk avlsarbeid er ledende internasjonalt og kan by på store muligheter for samarbeid innen forskning og næring. Norske forskningsmiljøer, både innen grønn og blå sektor (husdyr, fisk og familiedyr), har opparbeidet solid kompetanse blant annet i samarbeid med internasjonale forskningsmiljøer innenfor dyrevelferdsforskning. Økende kunnskap om dyrevelferd må vektlegges ved utvikling av nye produksjonsformer, driftssystemer og regelverk Internasjonalt samarbeid Alle deler av matforskningen vil ha muligheter for internasjonalt samarbeid. For all norsk matproduksjon gjelder at den internasjonale arenaen må utnyttes maksimalt både for å utvikle vår kunnskapsbase og for å oppnå konkurransedyktige næringer. Det europeiske forskningssamarbeidet, og særlig JPI ene, vil være viktig i så måte. 3.3 Strukturelle utfordringer og behov For at norske forskningsmiljøer skal kunne være i front kunnskapsmessig, må de også være attraktive som partnere i internasjonalt samarbeid. Samarbeidsrelasjoner må styrkes og behov i tilknytning til kommersialisering av forskningsresultater må dekkes. Videre kreves oppgradering og modernisering av infrastruktur for å øke utbyttet av forskningen. God infrastruktur er også avgjørende for å øke innovasjonstakten og verdiskaping i næringene. Det samme forutsettes for sikker rådgivning om mattrygghet til matforvaltningen. Norge bør ligge i front internasjonalt på kunnskapsområdet trygg sjømat. LMD arbeider videre med strukturen innenfor landbruksinstituttene (Bioforsk, NILF, Skog og landskap, VI), og forberedelsene til utvidelse av Campus Ås videreføres. Forskningsrådets arbeid for bioøkonomien vil på sikt også kunne bidra til strukturendringer. Mange av forskningsmiljøene er sårbare og fragmenterte, og det ligger på flere områder et uforløst potensial i å samarbeide på tvers av universitets- og instituttsektoren og næringene. Det blir viktig å øke kritisk masse innenfor forskningskompetanse, -administrasjon og -infrastruktur. I Arbeidsdokument mai 2013 Side 13

14 hovedsak er det godt samarbeid mellom kunnskapsmiljøene og næringene. Til tross for dette er det behov for mer kunnskapsformidling/-overføring og enda bedre dialog for å sikre forskningens kvalitet og relevans i framtiden. Det er behov for en økt og konsentrert satsing gjennom senterdannelser innenfor matområdet. SFI og SFF anses å være gode virkemidler i så måte, både med tanke på å sikre forskningens kvalitet og relevans, i kombinasjon med næringenes konkurranse- og innovasjonsevne. Rekruttering både til næringen og til forskingsmiljøene er en betydelig utfordring for å sikre forskningskvaliteten i framtiden. Særlig innenfor de tradisjonelle landbruksfagene er lavt studenttall de siste årene i ferd med å gjøre det vanskeligere å rekruttere kvalifiserte PhDstudenter til forskningsprosjekter. Gjennom økt internasjonalt programsamarbeid og gjennom deltakelsen i fire JPI relevante for mat og kosthold blir det viktig å samordne og koordinere nasjonale initiativ og knytte disse opp mot de internasjonale. 3.4 Organisatoriske utfordringer Både i marin sektor og i landbrukssektoren er det store næringsfond. Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) og Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) bruker betydelige midler til næringsrettet forskning. Til sammen har de to fondene et budsjett på over 330 mill. kroner. For å få en mest mulig helhetlig bruk av de samlede forskningsmidlene på matområdet, til beste for næringene og forvaltningen, er det svært viktig å få til et godt samarbeid mellom næringsfondene og Forskningsrådet. Dette innebærer samarbeid både på faglig, administrativt og ikke minst strategisk plan. Det samme gjelder for samarbeid mot Innovasjon Norge og Regionale forskningsfond. Også internt i Forskningsrådet må det fokuseres på samarbeid over program- og virkemiddelgrenser. Særlig må det arbeides videre med sammenknytting av den marine verdikjeden, men dette gjelder også mellom matprogrammene, BIONÆR og HAVBRUK på den ene siden og teknologiprogrammene og programmer innenfor miljø, klima mm på den andre. 4 Hvordan møte utfordringene anbefalinger Forskning på ernæring, mat og helse er verdifullt for å fremme et kosthold som bidrar til en sunn folkehelse. Forskningsprogrammer i Norges forskningsråd koordinerer og ivaretar godt for å ta initiativ knyttet til disse utfordringer. For å øke kritisk masse i forskergrupper på de ulike institusjonene, må det stimuleres til økt samarbeid både internt og ikke minst på tvers av institusjonene. Dette vil i tillegg kunne bidra til å imøtekomme det behovet for tverrfaglighet som behøves for å løse de store samfunnsutfordringene. Dessuten kan dette føre til økt samarbeid mellom forskningsinstituttene og universitetene. Forskningsrådets rolle i forhold til SAK-utfordringer blir svært viktig i forhold til samarbeid på tvers av institusjoner. Gjennom en dynamisk og bevisst bruk av virkemidler og formulering av utlysningstekstene kan Forskningsrådet bidra aktivt til at dette skjer. Internasjonalt forskningssamarbeidet er viktig for Norge, og dette må videreføres og utvikles for matforskningen. Både innenfor JPIer og ERA-nett på matsektoren kreves det i økende grad god nasjonal samordning og effektiv samspill med de europeiske satsingene. Bilateralt samarbeid med framstående land og våre mest sentrale samarbeidsland, er viktig for å heve kvalitet og relevans på norsk utdanning og forskning, og dette bør styrkes ytterlige. Arbeidsdokument mai 2013 Side 14

15 Internasjonal forskermobilitet bør stimuleres ettersom dette bidrar til utveksling og videreutvikling av kunnskap og styrker samarbeidsmuligheter. Det er en viktig oppgave å skape flere og mer kreative møteplasser der miljøer som kjenner lite til hverandre kan møtes. Forskningsrådet er opptatt av å styrke SkatteFUNN ordningen som har vært et viktig virkemiddel for å fremme bedriftenes forskning og innovasjon og for å øke sin verdiskaping. Graden av samarbeid og fokuset på å løse de store samfunnsutfordringene setter også krav til Forskningsrådets interne organisering. Det vil bli mer behov for og forventninger til at de ulike programmene og virkemidlene kan samarbeide, på tvers av de organisatoriske grensene som er i dag. Det blir viktig å sørge for en fleksibel organisasjon som er i stand til å møte disse behovene. Arbeidsdokument mai 2013 Side 15