Rapport. Forprosjekt Bedriftsnettverk Delrapport utsalg matspesialiteter på Brekstad

Transkript

1 Rapport Forprosjekt Bedriftsnettverk Delrapport utsalg matspesialiteter på Brekstad Jon-Ivar Holmslet Ketil Kvam

2 Innhold 1 Bakgrunn Omfang Organisering Kartlegging Marked Produsentenes behov og forventninger Situasjonen for omsetning av lokale matspesialiteter i dag Utsalg og konsept Lokalmat i kjedebutikk Mathall med marked for produsenter Lokalmatbutikk Nettverksaktørene Lokalisering Konklusjon Veien videre... 4 Forprosjekt Bedriftsnettverk Side ii

3 1 Bakgrunn Bakgrunnen for dette arbeidet er Forprosjekt, Bedriftsnettverk, Leveranser-Konsum, Kampflybasen Ørland og arrangementet Temadag Lokal mat på Brekstad 1. april Temadag Lokal mat på Brekstad 1. april var et tiltak gjennomført av Næringsalliansen på Fosen, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS. Temadagen samlet 56 aktører og hadde som hovedtema Lokal mat til Kampflybasen. Oppsummeringen etter møtet og omvisning på Kampflybasen konkluderte med at utfordringene næringsaktørene pekte på ikke bare var knyttet til hvordan man skulle få lokal mat inn på Kampflybasen. Det ble pekt på manglende fellesfunksjoner for produsenter som felles utsalg, samarbeid om distribusjon og salg både til Kampflybasen, lokalt og regionalt. Austrått Innovasjon har flere nettverksgrupper gående for å møte utviklingen og utnytte synergiene av Kampflybaseutviklingen. Ett av nettverkene er lokaleleveranser til basen, der lokal mat (blå og grønn mat)inngår som tema. I tillegg til å jobbe med leveranser til basen er nettverksgruppen utfordret av Ørland Sparebank på å vurdere mulighetene for salg av lokal mat i Brekstad sentrum. 2 Omfang Dette arbeidet har vært begrenset til et mulighetsstudie for etablering av et utsalg for lokale matspesialiteter på Brekstad. Man har sett på forhold som: Avklaring omkring nettverkets ambisjoner og forventninger Mulige driftsformer og konsepter som kan legges til en slik virksomhet Enkel kartlegging av lokale leverandører Kartlegge mulige lokaliseringer Avklare kritiske faktorer 3 Organisering Austrått Innovasjon v/jon Sverre Veel står ansvarlig for økonomi, finansiering og rapportering til Innovasjon Norge. Oi Trøndersk Mat og Drikke v/jon Ivar Holmslet er kompetansepartner og coach. Ketil Kvam har ansvar for gjennomføring, faglig bistand og praktisk tilrettelegging av arbeidet. Følgende bedrifter og personer har vært involvert i arbeidet: Geir Johan Grande, Anton Kristian Grande, Grande Fiskeruter Geir Yngve Hovde, Hovde Hønseri Karl-Johan Dahl, Fosen Produsentlag Per Arne Hasselvold, Vidar Blakli, Guri Kunna Jon Sverre Veel, Austrått Innovasjon Jon-Ivar Holmslet, Oi Trøndersk Mat og Drikke Forprosjekt Bedriftsnettverk Side 1

4 Anne Morkemo, Ågot Lian Jan Kvithyll, Ørland Sparebank Ketil Kvam, Ørland kommune Ove Vinge, Solvang Gård 4 Kartlegging Det er også serveringssteder og overnattingsbedrifter på Fosen som kjøper inn og selger lokale matspesialiteter. Men disse innkjøpene er ikke organisert i noen fellesløsninger for produsentene. Det er heller ingen samordnet distribusjon mot matbutikker på Fosen. Under temadagen 1.april ble det foretatt en registrering av produsenter og produkter blant de fremmøtte. Det var da 18 produsenter med 84 ulike produkter som meldte seg og ønsket seg ulike markeds og distribusjonstiltak. 5 Marked Brekstad står foran en betydelig befolkningsvekst i årene som kommer. Kampflybasen vil få langt flere ansatte, langt flere besøkende som vi oppholde seg på Brekstad i perioder der det foregår aktiviteter på basen. Det er grunn til å tro at disse som kunder vi ha rimelig høy kjøpekraft og andre forbruks vaner i forhold til spesialiteter en det som kjennetegner lokalbefolkningen i dag. Dette gjør at en etablering av utsalg for matspesialiteter nå kan være riktig timing. Rambøllrapporten (Demografi og behov som følge av ny Kampflybase) sier at det forventes 20 % flere beboere i Ørland og Bjugn innen Ørland Hovedflystasjon har i dag kostdøgn på egne ansatte og soldater. I dag er det ca gjestedøgn pr. år. Dette vil stige betydelig i årene fremover. 5.1 Produsentenes behov og forventninger På møtet 1.april pekte produsentene på flere utfordringer de mente var flaskehalser for videre utvikling av lokalmaten på kysten: Behov for noe mer kartlegging og mer kunnskap som grunnlag for felles mål og strategier i det videre arbeidet. Det er stort behov for å etablere en felles arena, bygge kompetanse og styrke samarbeidet blant produsenter av blå og grønn lokalmat på Trøndelagskysten Mange ønsker å engasjere seg i det videre arbeidet Det er ulike forventninger til det videre arbeidet (felles utsalg, felles distribusjon, felles produksjonsanlegg) Ambisjonsnivået er veldig ulikt blant aktørene. Produsentene består av alt fra store selskap med 10-talls ansatte og helårlig drift, til små enkeltpersonforetak med sesongproduksjon. Med dette som utgangspunkt har arbeidsgruppa sett på mulighetene for etablering av et utsalgssted for lokale matspesialiteter på Brekstad. Forprosjekt Bedriftsnettverk Side 2

5 5.2 Situasjonen for omsetning av lokale matspesialiteter i dag Det er i dag ingen rendyrkede utsalg for lokale matspesialiteter på Brekstad. Det foregår salg av enkeltprodukter i kjedebutikker men det er heller ikke her noen organisering av slike produkter i kjedebutikker. Det finnes flere gårdsmatbutikker i området som selger sine produkter til besøkende. Tidligere har Solvang gård drevet frittstående lokalmatbutikk på Brekstad. Denne ble avviklet i 2010 og virksomheten ble flyttet til gården. 5.3 Utsalg og konsept Et utsalg for matspesialiteter kan inneholde mange funksjoner/konsepter. I arbeidsgruppa har man diskutert muligheter og vurdert lignende etableringer både i større byer og forhold som ligner Brekstad. Eksempler på dette er: m. fl Lokalmat i kjedebutikk Et konsept er løsningen man ser på Røros og Orkanger der lokale matspesialiteter selges i kjedenes butikker og markedsføres som lokale matspesialiteter. Konseptet krever ingen investeringer bare velvilje fra kjedene og deres lokale kjøpmenn. Enkelte steder organiseres de lokale matspesialitetene i egne profilerte områder eller hyller i butikkene. Eller de blandes inn sammen med andre varer i varegruppen. Begge variantene har sine fordeler. Lokale egg tar seg godt ut i et lokalmathjørnet og vil nok friste de som ønsker å kjøpe seg noe godt og lokalt. De som derimot er i farta og skal kjøpe egg der de vanligvis finner eggene i butikken vil da ikke bli eksponert for det lokale tilbudet. Det optimale vil da være både og dette krever stor grad av velvilje fra kjøpmannen da det er kamp om god hylleplass i butikkene. Bildet viser hvordan Coop Mega på Røros profilerer lokalmaten ved alle innganger til senteret Mathall med marked for produsenter Dette er forslag som ofte blir nevnt som et aktuelt konsept. Tanken her er at produsenter skal tilbys en plass der de kan stå og selge sine varer en eller flere dager i uka, i perioder eller på permanent basis. Dette vil da fungere som et kontinuerlig Bondens Marked med mulighet for å rullere på deltakerne. Mathallen i Oslo har en avdeling som drives slik. Der tilbys produsenter plass i et avgrenset tidsrom. Løsningen gir små muligheter for rasjonalisering av salgsfunksjoner. Løsningen vil kreve koordinering av noen. Denne Noen må ofte ha inntjening både på areal og organisering. Salget krever bemanning hos alle deltakere og er lite rasjonelt i forhold til lønnskost. Kan være et interessant alternativ dersom det kunne foregå i et senter der det også ville være en attraksjon senterbutikkene hadde nytte av. Forprosjekt Bedriftsnettverk Side 3

6 5.3.3 Lokalmatbutikk Med dette konseptet mener man en selvstendig forretning som omsetter matspesialiteter fra lokale produsenter sammen med andre relevante produkter som gjør produktmiksen interessant. Denne forretningen kan plasseres i et senter eller frittstående. Lokalmatbutikken kan også utvide konseptene til mer en bare produktsalg over disk. En kritisk faktor i slik virksomhet er svinn pga. kort holdbarhetstid på produktene. Økt omløp på varelageret kan oppnås med ulike tilleggs konsept. At Butikken får flere ben å stå på kan være viktig for å kunne ha nok inntektsbringende aktivitet til ansatte i åpningstid. Servering Servering vil være en viktig aktivitet i en lokalmatbutikk av flere grunner: Økt omsetning på samme bemanning og areal selv om det også kan gi rom før økning. Økt omløp på varelager Flere kunder som besøker butikken/serveringstedet, og som vennes til å bruke den. Gjestene vil bli eksponert for varer som er til salgs i butikken Smakskurs, selskap der det leveres både mat, drikke og ny kunnskap Skaper trivsel Catering Særlig i kombinasjon med butikk og servering vil catering bidra til økt omsetning, økt vareomløp og at produkter blir eksponert for nye kundegrupper. Både salg og markedsføring. Abonnementsordninger Dette kan være faste avtaler med arbeidsplasser eller enkeltpersoner om levering av produkter eller ferdige matretter. Lunsjleveranser organisert av bedriften eller ansatte i bedriften Råvarer eller matretter levert til privathusholdninger ( Matleveranser til eldre, direkte eller gjennom kommunale avtaler. Mat til barnehager og SFO Leveranser til Forsvaret I andre deler av forprosjektet utredes mulighetene for leveranser til Kampflybasen. Det jobbes med å få åpning i rammeavtalene for en andel lokalt innkjøp. Dette vil også omfatte lokal mat. Distribusjon Et utsalg kan ta en rolle i et distribusjonsnettverk mot både lokale og regionale eller norske markeder. Oppgaver som kan være aktuelle er: Salgsaktivitet Ordremottak Lager og hentepunkt for transportører Samordning av leveranser fra flere produsenter til en kunde. Leveranser til kunder i nærområdet Her er det mange muligheter og mange utfordringer. Alle disse funksjonene er aktiviteter som noen må betale for. I dette tilfellet er noen produsenten eller kunden. Dette krever avklarte forventninger og avtaler som regulerer kostnadene. Samarbeidspartnere her vil være aktører som: Forprosjekt Bedriftsnettverk Side 4

7 Lokale transportører Matvarekjedenes distributører Tine distribusjon Matgrossisten, Spesialgrossisten m. fl. Varemerke Dersom det er ønskelig å bygge opp et samlende varemerke vil dette kunne gjøres gjennom et slikt distribusjonsarbeid. Dette forutsetter at stor nok andel av næringen velger denne strategien og bruker tid og ressurser på å bygge denne merkevaren. Merkevarebygging krever tålmodighet og langsiktig tenkning da det tar tid og koster penger. Men en butikk med distribusjonsaktivitet vil være en viktig aktør i et slikt arbeid. Representasjon på messer, arrangementer Butikken kan tilby produsentene tjenester på messer og arrangementer. Dette vil være en rasjonell måte for produsentene å delta på slike arrangementer. Butikken vil da kunne presentere produktene for produsentene med kunnskap om produktet og historien bak. Også her må man ha på plass avtaler som tilgodeser den parten som tar på seg kostnader. Produksjon Man kan etablere produksjon der man foredler råvarer/produkter fra produsentene for eget salg eller videre distribusjon. Dett vil også kunne være en viktig aktivitet for å utnytte varelager maksimalt og for å eliminere svinn. Det har også vært diskutert muligheten for samordning av butikk/servering og produksjon som i dag foregår hos produsentene. På Brekstad finnes det sentrumsnære lokaliteter der dette kunne være aktuelt. Dette vil da være som følge av at en eller flere produsenter ønsket å flytte produksjonen inn i et slikt felleskap. 6 Nettverksaktørene Det har også vært avklart hvilken rolle nettverksaktørene ønsker å ha i en slik utvikling. Dette er viktige avklaringer. En etablering av utsalg for matspesialiteter krever minimum at følgene faktorer er på plass: En gründer som ønsker å etablere virksomheten. Dette innebærer både økonomisk risiko og tilstrekkelig kunnskap om hva som kreves for å lykkes. Egnede lokaler og gjerne eiere som ønsker denne virksomheten og kan være med å ta risiko. Leverandører som ønsker etableringen og som er villig til å inngå avtaler som gjør det mulig å ha inntjening på produktene og tjenestene. I lys av dette var det interessant å se på hvor nettverket sto i forhold til disse punktene og til hverandre. Vi tok utgangspunkt i Samarbeidstrappa som Margrete Haugum fra Trøndelag Forskning og Utvikling presentert på temadagen 1. april. Neste sider viser nettverkstrappa som modell og beskriver de ulike trinnene og hva som kreves for å bevege seg oppover i trappa. Forprosjekt Bedriftsnettverk Side 5

8 Trinn 1 - Interessefellesskapet Lite forpliktende Deler kunnskap og erfaringer De som har kommet lengst kan føle at de har lite igjen for det og ønsker å gå videre Kan være problematisk med hensyn til kulturen for å dele «forretningshemmeligheter». Er naboen den største konkurrenten eller er det andre Trinn 2 - Markedsføringssamarbeid Lage felles markedsføring Eks Merkevareprofilering felles identitet Ofte med utgangspunkt i stedet, som ofte også representerer mattradisjoner Dugnadsarbeid blant produsentene Spleiselag og eventuelle markedsføringstilskudd Er alle gode nok til at vi vil identifisere oss med dem krav til merkebruker Salgssamarbeid Samarbeid om å selge varer, Eks Matnorge.no Stiller krav til produktlister, oppdaterte priser og leveringsdyktighet Her er en jobb som må gjøres på vegne av fellesskapet. Denne jobben har en prislapp Løser ikke distribusjon Trinn 3 - Distribusjon Nok en funksjon legges til fellesskapet Samle inn, pakke om og spre ut varene Nok en jobb som krever menneskelige ressurser og har en pris ut over salg Inn og ut transport kan kjøpes Krav til merking, og timing Utfordringer spredt inntransport og i noen tilfeller spredt uttransport Volum får betydning Opp et trinn Krever endringer Bevissthet om hva som skjer og hva som kreves Krevende fordi det er mange produsenter som ikke er på samme utviklingstrinn i sin egen bedrift og har dermed ikke de samme behovene Forprosjekt Bedriftsnettverk Side 6

9 Nettverksmodeller: En gjennomgang av nettverksgruppas egne beskrivelser av hvilken rolle de kan ha eller ønsker å ha viser at de plasseres utover hele trappa. - Alle ønsker å være leverandører - Noen er bare produsenter/leverandører og har ikke eget salg eller distribusjon i dag - Andre er både produsenter, har salgsfunksjoner og distribuerer Et utsalg for matspesialiteter på Brekstad vil jo kunne løse utfordringer på alle trinn i nettverkstrappa. Om et nettverk med så ulike ståsted i trappa er egnet for å etablere en slik forretning kan det stilles spørsmål ved. Vil man kunne enes om hvilke funksjoner som er viktigst og vil man ha tilstrekkelig tillit mellom partene til å ta økonomisk risiko i dette? Ingen av partene i nettverket har utrykt vilje til å ta noen ledende rolle i videre utvikling. Det er heller ikke kommet til utrykk noen vilje til å ta økonomisk risiko i et slikt prosjekt. Arbeidsgruppa har kommet frem til at det er en forutsetning for en slik etablering at det finnes en gründer som ønsker å etablere slik virksomhet. Da vil man få en forretningsplan som prioriterer de oppgavene i nettverkstrappa som er lettes å realisere på en kommersiell måte. Da vil resten av nettverket kunne vurdere forretningsplanens styrker og svakheter og ta stilling til både medvirkning som leverandør og eventuelt medeierskap i virksomheten. Oppsummert kan man si at det er en forutsetning at noen tar rollen som gründer og utvikler en forretningsplan som de er villig til å ta risiko med å realisere. Forprosjekt Bedriftsnettverk Side 2

10 7 Lokalisering Ulike tilgjengelige lokaliseringer av et utsalg har vært vurdert. Her er det mange ulike faktorer som veier for og imot. - Utsalget bør plasseres der folk vanligvis gjør sine innkjøp. At salg ikke krever at kunden må ta omvei eller ekstratur. - Det må være plass for alle ønskede funksjoner (salg, servering, produksjon for catering mm.) - Mulighet for tilrettelagt med nødvendig ventilasjon og plass til kjøl- og fryselager - Akseptabel husleie - Trivelige omgivelser - Parkering - Varelevering Følgende lokaler er registrert som mulige alternativer: Libra kjøpesenter - Nye Libra åpnet 12.juni Samtaler Morten Berg: - 2 matkjeder og 2 serveringssteder. - Har 100 kvm ledig, veldig god plassering. - Konseptet er veldig interessant, men klausuler på nyetablering i forhold til matvarekjeder vanskeliggjør etablering der. - Pris uavklart. Yrjartun - Eier Stig Skogstad. - Nærhet til Libra. Ledige butikklokaler i 1.etasje. - Serveringssted reåpnet med nye drivere. - Pris uavklart. T-senteret - Eier Wenche Hovde - Er veldig interessert i etablering av mathall. - Har Matbruket sine lokaler ledig. - Godkjent kjøkken med kjøl og frys, enkelt varemottak - Toaletter, serveringslokaler - Pris: 1000 kr/kvm + utearealer. Pris kan diskuteres. - Har Gammelstua i 1.etasje med nye eiere og drivere. - T-senteret er lagt ut for salg. - Ønsker kontakt. Torgsenteret - Pål Berg har presentert sine planer med Torgsenteret for arbeidsgruppa - Stor interesse for å få matkonsept inn i disse lokalene - Har langsiktige utviklingsplaner for eiendommen - Er villig til å se på både vilkår og medvirkning i en videre satsing Forprosjekt Bedriftsnettverk Side 3

11 MEGA-bygget - Bygget er solgt. Ny eier er Bjørn Remen. - Bygget skal renoveres og utvides med boligenheter. - Målet er å bli et kompletterende alternativ til Libra i Brekstad sentrum - De jobber med utleie og tenker helse-, mat-, velværekonsept. - Treningssenter er på plass - Fysioterapeuter er interesserte - Kafe? - Bygget er kjøpt med alt utstyr: - Kjølerom, kjøledisker, fryserom, slakteriutstyr, ismaskiner, «Apoteklokalene» i Yrjarsgate - UTLEID FRA SEPT. - Gode lokaler, enkel varehåndtering, gode lagermuligheter - Pluss: Plassering, parkering - Minus: Ventilasjon i bygget 8 Konklusjon Timingen for etablering av utsalg for matspesialiteter har trolig aldri vært bedre. Den forventede tilflyttingen og økt besøkstall på Brekstad gir muligheter. Det finnes produsenter som ønsker et utsalg for sine produkter på Brekstad. Det er et bredt utvalg av produkter med god kvalitet å få tak i lokalt samt at Trøndelag som region er best i Norge på produksjon av matspesialiteter. Brekstad har en rekke muligheter for lokalisering av et slikt utsalg både i senterløsninger og mer frittstående. For å få etablert et slikt utsalg må det melde seg en gründer som ønsker å realisere dette. Denne gründeren vil kunne dra nytte av det arbeidet som er gjort og vil trolig kunne få støtte og hjelp fra både offentlige aktører og produsentnettverket. 9 Veien videre Denne rapporten fra forstudieiet vil være et underlag for etablerer ved utforming av forretningside og forretningsplan. Dette delprosjektet avsluttes med denne rapporten. Vider utvikling og initiativ må følges opp av nettverksdeltakerne eget initiativ. Arbeidsgruppa er enig om dette og har allerede planlagt aktiviteter for å kartlegge mulige gründer og mulige eiere/investorer til videre satsing. Denne rapporten skal være tilgjengelig for de som ønsker å ta dette arbeidet videre. Vedlegg: Produsent/produktoversikt for Fosen Forprosjekt Bedriftsnettverk Side 4