Prinsippskisse for planlegging og finansiering

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Prinsippskisse for planlegging og finansiering"

Transkript

1 Prinsippskisse for planlegging og finansiering E6 Lillehammer - Otta Mars 2007

2 2 Forord Situasjonen på E6 i Gudbrandsdalen er ikke tilfredsstillende i forhold til ulykkessituasjonen, framkommelighet og miljø for de som bor og ferdes langs vegen. Det er stort behov for tiltak for å bedre denne situasjonen. Dette bekreftes av et meget stort politisk og folkelig engasjement gjennom For å kunne planlegge videre innsats på E6 har Statens vegvesen region øst sett behov for først å gjøre en overordnet samlet vurdering av E6 gjennom Gudbrandsdalen i form av ei prinsippskisse for planlegging og finansiering. I henhold til prosjektbestillingen skal denne prinsippskissen være et supplement til grunnlaget for videre planlegging og skal inneholde gjennomgang av standard, planleggingsog utbyggingsrekkefølge, kostnader, finansiering samt vurdering av videre prosess. Behovet for en slik systematisk gjennomgang av E6 i Gudbrandsdalen er seinere gjentatt både fra Vegdirektoratet og samferdselsministeren. Prinsippskissen forutsettes behandlet politisk i de berørte kommuner og fylkestinget. Gjennom en slik politisk behandling legges det også opp til en fornyet prinsipptilslutning til utbygging med delvis bruk av bompenger. Prinsippskissen er utarbeidet av prosjekt E6 Biri Otta, som er et av flere større utbyggingsprosjekter organisert under Prosjekt øst i Statens vegvesen region øst. Parallelt med dette arbeidet er det også gjennomført en prosess med KS1 på strekningen Lillehammer Otta. KS1 ble innført i samferdselssektoren fra 2006, og E6 mellom Lillehammer og Otta i Oppland er valgt som et av to pilotprosjekter som gjelder veg. KS1 innebærer kvalitetssikring av prosjekter på et tidlig nivå med formål å sikre et bedre og samfunnsmessig beslutningsunderlag for valg av konsept, samt få bedre statlig styring av store samferdselsprosjekter. Som grunnlag for KS1 skal det utarbeides en konseptvalgutredning (KVU) som skal analysere samfunnets behov for investeringene, beskrive målsettinger, samt vurdere ulike konsepters samfunnsmessige effekter. Regjeringen skal med utgangspunkt i KVU, høringsuttalelser fra lokale og regionale myndigheter, samt rapport fra konsulentgrupperingene som kvalitetssikrer KVU, beslutte hvilket konsept det skal arbeides videre med. Det legges opp til at behandling av denne prinsippskissen og KVU for KS1 samordnes i kommunene og fylkestinget. Statens vegvesen Region øst Mars 2007

3 3 Innholdsfortegnelse Forord Innholdsfortegnelse Innledning Dagens veg- og trafikksituasjon Funksjon / forhold til det øvrige vegnett Geometrisk standard Trafikkbelastning og trafikkavvikling Trafikkulykker Miljøforhold Behov for tiltak Mål Vegstandard Beskrivelse av tiltak Generelt Lillehammer nord Ensby Granrudmoen Granrudmoen - Tingberg Tingberg - Tretten Tretten Fåvang Ringebu sør Ringebu sør Frya Frya Otta Vedtatt prinsippløsning Frya - Otta Alternativer Hundorp Harpefoss Alternativer Vinstra - Kvam Alternativer Sjoa sør - Bredevangen Alternativer Bredevangen - Otta Kostnader Strekningsvis prioritering Videre planlegging etter plan- og bygningsloven Finansiering Tidligere bompengevurderinger og prinsippvedtak Nasjonal transportplan Bompenger Generelt Bompengekonsepter Forutsetninger og resultater Oppsummering finansiering Oppsummering og anbefaling Grunnlag/dokumenter

4 4 1 Innledning Denne prinsippskissen gjelder strekningen fra Lillehammer nord, kryss med rv. 255 ved Storhove, til Otta, kryss med rv.15. Strekningen er totalt ca 108 km lang, målt etter eksisterende veg. Denne delen av E6 går gjennom kommunene Lillehammer, Øyer, Ringebu, Sør-Fron, Nord-Fron og Sel. Figur 1: Oversiktskart over planstrekningen

5 5 2 Dagens veg- og trafikksituasjon 2.1 Funksjon / forhold til det øvrige vegnett E6 Lillehammer Otta inngår i stamvegruta Oslo Trondheim som en del av hovedforbindelsen sør-nord i landet. Vegen er svært viktig for næringsliv og bosetting i regionen. Den er også særlig viktig for næringslivets transporter mellom nordre del av Vestlandet og Østlandet, og videre til eksportmarkedene i Europa. 2.2 Geometrisk standard Vegbredde: Dagens E6 har ikke tilfredsstillende bredde mellom Lillehammer og Otta. Tabellen under viser fordelingen på ulike breddeintervaller. Vegbredde < = 8,5 m Vegbredde 8,5 10 m Vegbredde = > 10 m Lengde (km) 50,7 32,8 24,0 Lengde (%) 47 % 31 % 22 % Tabell 1: Fordeling av vegbredde Den smaleste delen av E6 er nord for Ringebu. På strekningen Ringebu sør Otta har 80 % av strekningen vegbredde mindre enn 8,5 m. Kurvatur: Kurvaturen er stort sett god nok fram til Øyer nord (Rustberg) og mellom Tretten og Ringebu sør (Elstad), samt på enkelte andre kortere strekninger. Av spesielt dårlige strekninger nevnes Skarsmoen mellom Øyer og Tretten, Hundorp Harpefoss og Vinstra Kvam Sjoa. På enkelte strekninger er det horisontalkurver med radius under 150 meter. Lokalveger og avkjørselsforhold: Dagens E6 er avkjørselsfri fram til Øyer nord (Rustberg). Videre nordover særpreges situasjonen av at det mangler tilbud til gående og syklende på lange strekninger og at det stort sett også mangler parallell lokalveg. Eiendommer langs E6 må derfor betjenes via direkte avkjørsler og E6 må benyttes som lokalveg, til f. eks jordbrukstransport. Det er i dag en rekke direkte avkjørsler til E6, mange av disse er uoversiktlige og med dårlig geometrisk utforming. Fra Ringebu til Otta går E6 gjennom tettstedene Ringebu sentrum, Hundorp, Harpefoss, Vinstra og Kvam. Fartsgrenser: Som en følge av mange direkte avkjørsler er det nedsatt fartsgrense på lange strekninger: Fartsgrense (km) Fartsgrense (%) E6 Lillehammer-Otta 80 km/t 70 km/t 60/50 km/t 80 km/t 70 km/t 60 (50) km/t Lillehammer - Tingberg 13,730 0, % 1 % 0 % Tingberg - Tretten 6,105 5, % 49 % 0 % Tretten Ringebu sør 22,848 1, % 5 % 0 % Ringebu sør - Frya 4,350 2,335 2, % 26 % 24 % Frya - Sjoa sør 19,580 8,750 6, % 25 % 19 % Sjoa sør - Otta 9,895 1,970 2, % 14 % 15 % E 6 Lillehammer - Otta 76,508 20,134 10, % 20 % 6 % Tabell 2: Lengder og andel med fartsgrenser (2005)

6 6 På strekningen Ringebu sør (Elstad) Otta har 42 % av strekningen nedsatt fartsgrense, derav 19 % til 60 og 50 km/t. 2.3 Trafikkbelastning og trafikkavvikling Trafikkbelastningen på en veg angis ofte som årsdøgntrafikk (ÅDT) = Totalt antall kjøretøyer som passerer et snitt av en veg i løpet av ett år, dividert med 365. Delparsell Lengde i km (mellom kryss) ÅDT 2005 Andel lange (L>5,5 m) Storhove - Granrudmoen 11, % Granrudmoen - Tingberg 2, % Tingberg Tretten 11, % Tretten Fåvang 18, % Fåvang Ringebu sør 7, % Ringebu sør Frya 6, % Frya Vinstra 19, % Vinstra - Kvam 10, % Kvam Sjoa 8, % Sjoa Otta 11, % Tabell 3: ÅDT i 2005 på ulike strekninger av E6 Trafikktallene over er basert på resultater fra faste tellepunkter ved Øyer sør og Otta samt periodevis tellinger i andre snitt på strekningen. Fra 2005 til 2006 har det vært en trafikkøkning på ca 2 %. Figur 2: Trafikkutvikling i perioden Kurvene angir ÅDT i tellepunktene Øyer sør og Otta I tiårsperioden har vi hatt en trafikkvekst på 22 % i de to tellepunktene. Det vil si en gjennomsnittlig vekst på vel 2 % pr år.

7 7 Figur 3: Årsvariasjon i de to tellepunktene Øyer sør og Otta (ukedøgntrafikk 2005) Karakteristiske trekk ved trafikken i Gudbrandsdalen: Sommerdøgntrafikken (SDT), gjennomsnittlig døgntrafikk i månedene juni, juli og august, ligger % høgere enn ÅDT. Variasjonene over uka er forholdsvis små, men trafikk på fredager ligger % over hverdager ellers i uka. Tungtrafikkandelen er høy og varierer fra 14 % mellom Lillehammer og Øyer til 20 % mellom Ringebu og Sjoa. Gjennomsnittet for hele strekningen er 18 %, eller gjennomsnittlig 1120 tunge kjøretøy pr. døgn. Av disse er ca. 450 vogntog (kjøretøyer med lengde over 16 meter). Tungtrafikken i Gudbrandsdalen er preget av mye transport fra nordvestlandet som kommer på E136 over Lesja eller via rv. 15 over Strynefjellet/Ottadalen. Årlig trafikkvekst har de seinere år vært større enn Vegdirektoratets offisielle prognoser. 2.4 Trafikkulykker Ulykkesregistreringene for 10-årsperioden viser at 41 personer ble drept, 75 hardt skadd og 436 lettere skadd i 278 vegtrafikkulykker. Det betyr at i gjennomsnitt er årlig fire personer drept, åtte hardt skadd og 44 lettere skadd i 28 ulykker på strekningen SUM Personskadeulykker Drepte Hardt skadde Lettere skadde Sum drepte / skadde Tabell 4: Utviklingen i personskadeulykker på E6 mellom Lillehammer og Otta

8 8 I 2006 viser de foreløpige tallene 25 personskadeulykker, en drept, fem hardt skadet og 32 lettere skadet. I 2007 er det så langt skjedd ei dødsulykke med tre drepte personer på strekningen Lillehammer Otta. Tabellen under viser totale samfunnsøkonomiske kostnader ved de registrerte personskadeulykkene på strekningen i perioden Tallene omfatter både realøkonomiske kostnader og velferdstap. Ulykker med bare materiell skade er ikke medregnet. Antall Kostnad pr ulykke Sum pr. skadegrad (mill kr) (mill kr) Drepte 41 26, Meget alvorlig skade 8 18,0 144 Alvorlig skade 67 6,0 402 Lettere skade 436 0,8 344 Sum for perioden 1968 Tabell 5: Beregnede samfunnsøkonomiske kostnader for personskadeulykker Karakteristiske trekk ved ulykkessituasjonen på E6 i Gudbrandsdalen basert på analyse av perioden : I første del av den analyserte tiårsperioden skjedde de fleste alvorlige ulykker i Sør- Gudbrandsdalen. De seinere år har det skjedd forholdsvis flere ulykker lenger nordover i dalen. Dette kan ha noe sammenheng med at i 2001 og 2002 ble store deler av strekningen Lillehammer Øyer belyst. På denne strekningen ble det i 2004/2005 også gjennomført flere tiltak som del av det nasjonale nullvisjonsprosjektet med blant annet midtrekkverk på den mest utsatte strekningen mellom Ensby og Granrudmoen. Dette har vist seg å være et svært effektivt tiltak. I samme perioden har trafikken fortsatt å stige. Etter en forbigående nedgang i 2003 økte ulykkene igjen i 2004 med ytterligere økning i I disse årene skjedde imidlertid praktisk talt alle de alvorlige ulykkene mellom Ringebu og Otta, mens den tidligere så ulykkesutsatte strekningen fra Lillehammer til Øyer ikke hadde ulykker med drepte eller hardt skadde disse årene. Selv om denne perioden er for kort til å trekke sikre konklusjoner, er det grunn til å anta at nedgangen i sør skyldes effekten av de gjennomførte tiltakene. Tilsvarende er det grunn til å anta at effekten av nedsatte fartsgrenser er i ferd med å bli spist opp av økt trafikk. Det er derfor spesiell grunn til å frykte en fortsatt alvorlig ulykkesutvikling. Helgeulykkene (fredag, lørdag og søndag) utgjør ca. 50 % av alle ulykkene. Trafikkmengden varierer over året med størst trafikk i sommermånedene. I disse månedene skjer også de fleste alvorlige trafikkulykkene. 85 personer (73 %) ble drept eller hardt skadd i ulykker som skjedde i dagslys. 20 personer (7 %) ble drept eller hardt skadd i mørkeulykker. Det er ingen delstrekninger som peker seg ut som spesielt utsatt for mørkeulykker. 77 % av ulykkene har skjedd på bar vegbane. Det er dermed ikke noe som tyder på at ulykkesrisikoen på strekningen øker vesentlig på dager med snø og/eller isbelagt vegbane. I enkelte ulykker synes likevel føret å ha vært en medvirkende årsak.

9 9 Fig. 4: Vegtrafikkulykker med drepte og hardt skadde i perioden

10 10 Den totale andelen av tunge kjøretøy på strekningen er 18 % av ÅDT. Disse tunge kjøretøyene er involvert i 17 % av personskadeulykkene. Av de som ble drept var hele 37 % involvert i en ulykke med et tungt kjøretøy. 86 % av personskadeulykkene er utforkjøringsulykker, møteulykker eller ulykker med kryssende kjøreretning. Figuren under viser at 60 % av de drepte og hardt skadde har vært involvert i møteulykker. Dette er betydelig høyere enn for hele vegnettet i Region øst, hvor denne andelen ligger på ca 30 %. På landsbasis lå denne andelen i 2006 på ca 40 %. Figur 5: Fordeling på ulykkestype for drepte og hardt skadde i perioden Miljøforhold E6 går i dag gjennom tettstedene Ringebu, Hundorp, Harpefoss, Vinstra og Kvam. Dessuten er det randbebyggelse inntil E6 på flere strekninger. Dette fører til at svært mange er plaget av vegtrafikkstøy. Ut fra registrering av bosetting langs E6 og dagens trafikkmengde er det beregnet hvor mange som er utsatt for støy i ulike intervaller: db(a) db(a) db(a) >= 70 db(a) Antall personer utsatt for støy Tabell 6: Antall personer utsatt for vegtrafikkstøy langs E6 fra Lillehammer til Otta Det er videre beregnet at ca 530 personer er svært plaget av støy på denne strekningen.

11 11 3 Behov for tiltak Omfanget av trafikkulykker i Gudbrandsdalen er svært stort. På strekningen Lillehammer Otta var 60 % av de drepte og hardt skadde involvert i ei møteulykke i siste 10-årsperiode. Det er derfor et påtrengende behov for tiltak som kan redusere antall ulykker og ikke minst alvorlighetsgraden dersom ulykker inntreffer. Dagens E6 er for mange eneste alternativet for reiser til og fra barnehage, skole og fritidsaktiviteter, handel og arbeid. Samtidig er E6 viktig for næringslivstransporter i Gudbrandsdalen og til andre regioner. Dagens blanding av lokaltrafikk (inklusive myke trafikanter) og betydelig gjennomgangstrafikk er uheldig og skaper utrygghet for mange trafikanter. For å bedre denne situasjonen er det et klart behov å skille gjennomgangs- og lokaltrafikk. Det er normalt ikke større avviklingsproblemer på E6 mellom Otta og Lillehammer. Unntak er start og avslutning på feirer, påske og andre høgtider, samt helger hvor det er kødannelser og saktegående trafikk. Kø og forsinkelser kan også oppstå ved trafikkulykker, ras og flom da det ikke finnes gode omkjøringsveger. Dette betyr lengre reisetider og dårligere forutsigbarhet. Strekninger med smal veg, dårlig kurvatur, mange kryss og avkjørsler sammen med nedsatte fartsgrenser fører ellers til at gjennomsnittlig kjørehastighet på E6 gjennom Gudbrandsdalen blir forholdsvis lav. Industri og havbruksnæring på Nordvestlandet er helt avhengige av E6 gjennom Gudbrandsdalen for å få sine varer ut på markedet. Det samme gjelder industrien i Gudbrandsdalen som er avhengig av å transportere det meste av produksjonen ut av regionen, samtidig som flere bedrifter også er avhengig av å hente råstoff utenfra. Det gjelder blant annet næringsmiddel- og treindustri. God forutsigbarhet og kortest mulig transporttid på E6 gjennom dalen er viktig for alle disse transportbrukerne. 4 Mål De viktigste målene ved utbygging av E6 i Gudbrandsdalen er: En trafikksikker veg, utformet slik at den forhindrer møteulykker og andre alvorlige ulykker. Et vegsystem som gir reduserte psykososiale og miljømessige problemer for bosatte i tettsteder og bebyggelse langs vegen. Et vegsystem som gir bedret transportkvalitet i form av kortere og mer forutsigbar reisetid. Et vegsystem utformet slik at trafikantene får en positiv reiseopplevelse gjennom dalen. Et vegsystem der hensynet til kollektivtrafikken er ivaretatt på en god måte. En ny veg som har god landskapstilpassing og god estetisk utforming.

12 12 5. Vegstandard Vegnormalene (håndbok 017 Veg- og gateutforming) gir føringer for valg av vegstandard (dimensjoneringsklasse) ut fra vegens funksjon, trafikkmengde og omgivelser. Foreliggende forslag til revidert håndbok 017 er foreløpig ikke endelig godkjent, men vi har valgt å legge dette til grunn for planarbeidet så langt. Tverrprofiler for aktuelle dimensjoneringsklasser med tilhørende ÅDT-intervall er vist under: Figur 6: Dimensjoneringsklasse S4: ÅDT Figur 7: Dimensjoneringsklasse S5: ÅDT Figur 8: Dimensjoneringsklasse S5 med forbikjøringsfelt i én retning Figur 9: Dimensjoneringsklasse S7: ÅDT > 12000

13 13 Det er utarbeidet prognoser for framtidig trafikk på E6 gjennom Gudbrandsdalen. Til grunn for dette ligger registreringer av dagens trafikkmengde og Vegdirektoratets prognoser for årlig vekst i trafikken i Oppland. Det er videre gjort vurderinger av hvordan trafikken vil fordele seg på ny og gammel veg. Beregnet ÅDT i antatt dimensjoneringsår 2035 (20 år etter åpning) i en del karakteristiske snitt langs framtidig E6 er vist i tabellen under. Det er også angitt forventet sommerdøgntrafikk (SDT) i dimensjoneringsåret. Delparsell ÅDT 2035 SDT 2035 Storhove - Granrudmoen Granrudmoen - Tingberg Tingberg Tretten Tretten Fåvang Fåvang Ringebu sør Ringebu sør Frya Frya Vinstra Vinstra - Kvam Kvam Sjoa Sjoa Otta Tabell 7: Prognoser for framtidig trafikk Anbefalt standard for ny E6 er vist i tabellen under. Delparsell Lengde km (mellom kryss) Standard iht rev hb 017 Total vegbredde (m) Anbefalt standard Dimklasse Dimklasse Total vegbredde (m) Storhove - Granrudmoen 11,2 S5 12,5-14,5 S7 19,0 Granrudmoen Ringebu sør 37,7 S5 12,5-14,5 S5 12,5 / 14,5 Ringebu sør - Otta 55,3 S4 10,0 S5 12,5 / 14,5 Tabell 8: Anbefalt utbyggingsstandard Statens vegvesen tilrår altså en høgere standard enn det vegnormalene tilsier ut fra prognoser for framtidig ÅDT. Begrunnelsen for dette er: Gjennom transportetatenes forslag til NTP er det vist en strategi for utvikling av stamvegnettet og behovet for utbygging til firefelt veg. Her framgår det at E6 bør bygges ut med fire felt fram til Øyer. Med Øyer menes i denne sammenheng krysset på Granrudmoen. Hensynet til trafikksikkerhet og behovet for å få bort møteulykker betyr at E6 må bygges ut med gjennomgående midtrekkverk (jfr. ulykkesanalysen). Beregnet ÅDT for dimensjoneringsåret ligger like under grensa for ei høgere dimensjoneringsklasse. Det er usikkerhet knyttet til trafikkprognosene, både årlig vekst og

14 14 fordelingen av trafikk på ny og gammel veg (Ringebu Otta). Trafikkøkningen de seinere år har vært noe større enn Vegdirektoratets prognoser skulle tilsi. Det er sterk satsing innen reiselivsnæringen og det bygges mange nye hytter i fjellområdene rundt Gudbrandsdalen. Dette vil gi en ekstra økning av trafikken i tida framover. Det er store variasjoner i trafikken over året: SDT (sommerdøgntrafikk) på E6 i Gudbrandsdalen ligger % over ÅDT. Det er stor andel tungtrafikk på E6 i Gudbrandsdalen. Kjøretøyer med lengde > 5,5 m utgjør i gjennomsnitt 18 % av den totale trafikken. Andre krav som følger av anbefalt dimensjoneringsklasse: Avkjørselsfri veg: E6 skal bygges ut som avkjørselsfri veg. Det vil si at det må etableres et sammenhengende lokalt vegnett som kan gi atkomst til bosetting og virksomhet langs E6 og dessuten benyttes av myke trafikanter. En lokal parallell veg skal også kunne fungere som omkjøringsveg i perioder når E6 blir stengt. Kryss: Alle kryss skal bygges planskilte med unntak av krysset med rv.15 på Otta. Dette foreslås utformet som rundkjøring. Tunneler: I henhold til EU-direktivet om tunnelsikkerhet er det krav om nødutganger for tunneler med lengde større enn 500 meter og trafikk over 4000 kjt/døgn. Det er imidlertid åpnet for at tunneler som er kortere enn 10 km og med trafikk under 8000 kjt/døgn, kan alternative sikkerhetstiltak til nødutganger anvendes dersom en risikoanalyse viser at disse tiltakene gir samme eller bedre sikkerhet. Skarsmoen tunnel mellom Øyer og Tretten er planlagt med to tunnelløp etter pålegg fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Det ene tunnelløpet skal fungere som rømningstunnel uten full tunnelutrustning. Det er nå gjennomført en risikoanalyse for dette tunnelprosjektet. Denne viser at behovet for rømningstunnel kun utløses ved branner hvert 300. år. En samlet vurdering av tap ved trafikkulykker og brann viser at alternative tiltak kan gi en minst like god sikkerhet som en rømningstunnel. På denne bakgrunn anbefales det nå at det sprenges bare ett løp (med noe større profil - T10,5) samtidig som det gjennomføres tiltak i form av ekstra snunisjer, vannforsyning med hydranter, rødlys og bommer, hendelsesdetekteringssystem, fritekstskilt og ATK i tunnelen. T10,5 Kjørefelt: 2 x 3,5 m Midtfelt: 1,0 m (malt) Totalbredde. 10,5 m Figur 10: Tunnelprofil T10,5 Det anbefales at samme tunnelstandardlegges til grunn for tunneler ved Hundorp og Teigkampen.

15 6 Beskrivelse av tiltak Generelt Høsten 2006 ble det gjennomført ei verdianalyse av foreliggende planer på strekningen Ringebu - Otta. Hensikten med denne prosessen var vurdere foreliggende planer samt foreslå aktuelle forbedringstiltak og forenklinger, blant annet med tanke på mulige kostnadsreduksjoner. Verdianalysen ble gjennomført av ei uavhengig arbeidsgruppe gjennom en tredagers idédugnad. Arbeidsgruppa har levert sin rapport til Statens vegvesen som skal vurdere om hvordan forslagene skal behandles videre. I det etterfølgende er de enkelte delstrekninger omtalt med beskrivelse av foreliggende planer, eventuelt nye alternativer som er vurdert, anbefaling med hensyn på valg av løsning samt forslag til planprosess. 6.2 Lillehammer nord Ensby Granrudmoen Aktuelle tiltak Dagens E6 har stort sett tilfredsstillende kurvatur og det er gjennomgående lokalveg med god standard. Det er behov for breddeutvidelse for å kunne etablere to ekstra felt og fysisk skille mellom kjøreretningene. Det foreligger ikke formell plan for slik utvidelse. På strekninger med bratt terreng (Fåberg) bør det vurderes å etablere to felt i et høgere/lavere nivå enn dagens veg for å oppnå bedre terrengtilpassing. Det foreslås at dagens tilknytninger til lokalt vegnett med kryss ved Storhove, Ensbymoen og Granrudmoen opprettholdes som tidligere. Planprosess En ser ikke behov for å gjennomføre noen planprosess på oversiktsplannivå. Det anbefales derfor å gå direkte på en reguleringsplan uten forutgående kommunedelplan. Eventuell vurdering av alternative løsninger for utvidelse av E6 kan gjøres gjennom denne prosessen. 6.3 Granrudmoen - Tingberg Aktuelle tiltak Dagens E6 har god kurvatur og det er gjennomgående lokalveg på strekningen. På denne strekningen må E6 utvides i bredde for å kunne montere midtrekkverk og etablere nødvendige forbikjøringsmuligheter. Det foreslås utvidelse av dagens veg uten endring av horisontal- eller vertikalkurvatur. Planprosess Arbeidet med reguleringsplan for nødvendig breddeutvidelse startes opp i mars 2007.

16 Tingberg - Tretten Aktuelle tiltak/vedtatt plan Fig. 11: Vedtatt plan for E6 Tingberg - Tretten I henhold til vedtatt plan forutsettes det utvidelse av E6 til to-/trefelts veg med midtrekkverk, ny tunnel gjennom Skarsmoen med lengde ca 3,9 kilometer, utbygging av lokalveger samt planskilt kryss mellom E6 og lokalt vegnett ved Tingberg og Tretten. Total lengde på utbyggingsstrekningen er ca 9,9 kilometer. 6.5 Tretten Fåvang Ringebu sør Aktuelle tiltak Vegen har bra geometrisk standard, men det er behov for breddeutvidelse slik at en kan sette opp midtrekkverk og etablere forbikjøringsfelt på strekninger (1 + 2 felt). Videre må det bygges lokal parallellveg på de strekninger hvor dette mangler. Samlet lengde på nybygd lokalveg utgjør ca 13 km. Lokalvegen må ligge på østsida av E6. Mellom Trøstaker og Elstad (Elstadkleiva) er det mest aktuelt å forskyve E6 ut i Lågen og benytte (deler av) dagens E6 som lokalveg. Det må videre etableres nødvendige planskilte kryssinger som atkomst til virksomhet på motsatt av E6. Flere kryss og alle direkte avkjørsler kan dermed stenges. Det foreslås tilknytning mellom E6 og lokalt vegnett ved Krekke/Borgeneset og Fåvang (dagens kryss). Det foreligger ikke formell plan for de nevnte tiltakene. Planprosess Det foreslås at en går direkte på en reguleringsplan uten forutgående kommunedelplan. Eventuell vurdering av alternative løsninger for utvidelse av E6 og løsning for lokalvegen kan gjøres gjennom denne prosessen.

17 Ringebu sør Frya Foreliggende planer Gjennom hovedplaner etter vegloven er det fastsatt en prinsippløsning med E6 i ny trasé langs Lågen fra Elstad camping til Våla. Derfra legges E6 inn mot jernbanen, som krysses like sør for Frya. Det er planlagt tilknytning til Vålebru via en vegarm langs Våla opp i sentrum. Videre er det planlagt tilknytning til rv. 27 og lokalt vegnett på Frya. Vedtatt prinsippløsning er innarbeidet i gjeldende kommunedelplan for Vålebru. Vegløsningen er videre vist i reguleringsplan for Åmillom og Skarvvollene. Fig. 12: Vedtatt prinsippløsning E6 Elstad - Vollstuen Fig. 13: Vedtatt prinsippløsning E6 Vollstuen - Frya Alternative løsninger Etter verdianalysen foreligger følgende forslag om alternative prinsippløsninger: Alternativ 1: Tidligere vedtatt løsning som beskrevet over. Alternativ 2 og 3: Følge eksisterende veg nærmere sentrum før en svinger vestover rundt bebyggelsen. Krysse over jernbanen like nord for sentrum og bygge ut langs eksisterende veg mot Frya. Tilknytningen til Vålebru kan skje via et kryss sør for sentrum og eventuelt en splitt nord for sentrum (alternativ 2). Alternativ 3 markerer variant av kryssplassering sør for sentrum.

18 18 Elstad Vollstuen Både alternativ 1 og 2/3 medfører kryssing av jernbanen i nærheten av Lågen. Her vil ny veg bli liggende under grunnvannstanden og det blir behov for en løsning med tett trau og pumpeanlegg. Bygging av en ei jernbanebru over ny E6 like inntil eksisterende Randkleiv jernbanebru over Lågen blir ei krevende oppgave da muligheten for omlegging av jernbanen i byggeperioden (interimsløsning) er svært begrenset. Fig. 14: Alternativ løsning E6 Elstad - Vollstuen Ved å krysse jernbanen lenger fra Lågen vil en forenkle dette problemet. Dette er vist på kartet over (alternativ 3b). Med en tilknytning mot sentrum fra sør langs dagens veg unngår en videre en komplisert kryssing av jernbanen i nærheten av Våla. Alternativ 3b er lagt til grunn ved beregning av kostnader og vurdering av finansiering. Vollstuen - Frya Fig.15: Alternativ løsning E6 Vollstuen - Frya På strekningen nord for sentrum vil alternativ 2 medføre kryssing av jernbanen på bru i et område med dårlige grunnforhold. Videre må det bygges en ny lokalveg som vil medføre store inngrep i et ulendt terreng hvor en også kan komme i konflikt med en del bebyggelse. Kostnaden ved alternativ løsning er foreløpig beregnet til å bli ca. 20 % høgere enn vedtatt prinsipp. På denne bakgrunn synes det lite aktuelt å gå videre med alternativ løsning på strekningen Vollsuen Frya. Alternativ 1 er lagt til grunn ved beregning av kostnader og vurdering av finansiering.

19 19 Planprosess Vurdering av alternativer til vedtatt prinsippløsning må skje gjennom en kommunedelplan med konsekvensutredning. Aktuelle alternativer beskrives og avklares gjennom planprogrammet, men 3b må være med sammen med opprinnelig løsning (alternativ 1). En må søke å avgrense prosjektet til alternativer vest for sentrum. Tidligere tunnelløsning øst for sentrum bør ikke utredes på ny. Etter formell behandling av kommunedelplan utarbeides detaljert reguleringsplan for valgt løsning. 6.7 Frya Otta Vedtatt prinsippløsning Frya - Otta Fig. 16: Vedtatt prinsippløsning for E6 Frya - Otta Delstrekningen er ca 47 kilometer lang. Vedtatt trasé bygger på hovedplan fra , og den er seinere innarbeidet i kommunale oversiktsplaner på det meste av strekningen. Godkjente kommunedelplaner forutsetter E6 i hovedsak langs dagens veg fram mot Hundorp og deretter omlegging i ny trasé langs Dovrebanen fram til Harpefoss. Her krysser en Lågen

20 20 og fortsetter på vestsida av dalen forbi Vinstra og fram til Kvam. Det er planlagt to korte tunneler ved Hundorp og en lengre tunnel på ca 3,2 km gjennom Teigkampen sør for Kvam. Nordover fra Kvam blir ny E6 liggende mellom Lågen og Dovrebanen fram til Søre Bakken, for så å krysse jernbanen og dagens E6 og fortsette i ny trasé øst for dagens veg til Bredevangen sør for Otta. Derfra er det forutsatt utvidelse av eksisterende veg fram til krysset med rv. 15. Det er forutsatt kryss med tilknytning til Hundorp, Harpefoss, Vinstra, Kvam, Sjoa, Bredevangen og Otta. Dagens E6 fra Hundorp til Bredevangen vil få funksjon som framtidig lokalveg. Gjennom tettstedene på strekningen er det forutsatt ulike mindre tiltak for å tilpasse vegen til en ny funksjon hvor hensynet til lokal trafikk og myke trafikanter vektlegges Alternativer Hundorp Harpefoss Alternative løsninger Vedtatt løsning forutsetter tunnel under området ved Dale-Gudbrands gard og en trasé langs jernbanen fram mot Harpefoss hvor en krysser over på vestsida av dalen (alternativ 1). Gjennom verdianalysen er det foreslått å følge eksisterende veg nærmere Hundorp for så å legge E6 i tunnel under sentrum. Derfra kan en krysse over på vestsida (alternativ 2) eller følge jernbanen videre som alternativ 1 (alternativ 3) mot Harpefoss. Ved alternativ 2 og 3 forutsettes tilknytning i sør via en splitt ( halvt kryss ) ved Dale- Gudbrands gard og et nytt kryss (med alle svingebevegelser) nord for sentrum, enten på vestsida (alternativ 2) eller på østsida ved Breivegen (alternativ 3). Fig. 17: Alternativer ved Hundorp

21 21 Ut fra foreløpige vurderinger synes det å være flere fordeler knyttet til alternativ 2 og 3: Enklere forhold for å drive tunnel, kortere veglinje og lavere kostnad. Ved alternativ 2 og 3 vil det bli inngrep i området nordover fra Dale-Gudbrands gard (Oppland fylkes tusenårssted)med mulige konflikter med kulturminner. På den annen unngår en inngrep i en trang korridor langs jernbanen (alternativ 1) og en slipper å bygge en tilknytningsarm fra kryss Hundorp nord, et tiltak som også vil gå gjennom et verdifullt kulturlandskap. Planprosess Trasévalget ved Hundorp ble avgjort i Miljøverndepartementet så seint som i Statens vegvesen ser ikke gode nok grunner for å ta opp att spørsmålet om trasévalg nå. Det anbefales derfor at videre reguleringsplanlegging tar utgangspunkt i vedtatt prinsippløsning (alternativ 1) og. Det kan imidlertid være aktuelt å vurdere kryssløsninger og lengde på Hundorptunnelen på ny. Dette kan skje som del av reguleringsprosessen Alternativer Vinstra - Kvam Alternative løsninger Vedtatt løsning forutsetter tunnel gjennom Teigkampen (lengde ca 3,2 km), ny bru over Lågen ved gamle Kvam bru og tilknytning til Kvam sentrum fra nord (alternativ 1). Gjennom verdianalysen er det skissert to alternative løsninger i tillegg til den vedtatte: Alternativ 2: Samme prinsipp som alternativ 1, men kortere tunnel Alternativ 3: Dagløsning der en bygger ny E6 langs dagens fylkesveg rundt Teigkampen, og der lokalvegen føres over på østsida (dagens E6) på denne strekningen. Det vil si at det ikke blir sammenheng i lokalvegnettet på vestsida (på en strekning hvor det ikke bor folk). Det må bygges ny bru over Lågen for å etablere sammenheng i lokalvegsystemet (stiplet på kartet). Fig. 18: Alternative løsninger ved Teigkampen

22 22 Det er fordeler knyttet til både alternativ 2 og 3 sammenlignet med tidligere vedtatt prinsipp (alternativ 1): Alternativ 2 vil trolig gå i bedre tunnelfjell og tunnelen blir kortere. Både utbyggings- og driftskostnad ved tunnelen blir dermed mindre. På nordsida vil brua over Lågen bli litt kortere ved alternativ 2, og det vil bli større plass og mulighet for å utvikle en bedre tilknytning til Kvam sentrum. Alternativ 3 vil bli vesentlig billigere enn tunnelalternativene. Ulempen ved denne løsningen er lengre veglinje, samt inngrep i dalsida rundt Teigkampen og strandsona langs Lågen på deler av strekningen. Planprosess Trasévalget ved Teigkampen ble avgjort i Miljøverndepartementet i Statens vegvesen ser ikke gode nok grunner for å ta opp att spørsmålet om trasévalg nå. Det anbefales at prinsippløsningen med tunnel gjennom Teigkampen legges til grunn for videre detaljplanlegging og reguleringsplan. Eventuell endring av tunneltraséen (alternativ 2) vurderes nærmere gjennom arbeidet med reguleringsplanen. Dersom det viser seg nødvendig med en ekstra rømningstunnel ved sida av hovedløpet, kan spørsmålet om prinsippløsning tas opp til ny diskusjon Alternativer Sjoa sør - Bredevangen Alternative løsninger På denne strekningen er det forutsatt bygging av ny E6 i en korridor nær eksisterende veg. Dagens E6 skal fungere som framtidig lokalveg (alternativ 1). Gjennom verdianalysen er det foreslått å speilvende dette slik at E6 bygges ut i dagens trasé samtidig som det bygges ny parallell lokalveg på strekningen (alternativ 2). Ved alternativ 2 må dagens veg breddes og det er nødvendig å forbedre kurvaturen på strekninger. En slik utbygging kan gjennomføres med moderate inngrep på den første delen. I området ved Vangen og Sætha camping vil utbygging av eksisterende trasé føre til store inngrep i bebyggelse og bestående virksomhet. En parallell lokalveg nordover fra Sjoa bør trolig ligge på vestsida av E6 for å fange opp mest mulig av bosetting og virksomhet på strekningen. Fra Varphaugen og nordover bør lokalvegen ligge på østsida. Bygging av lokalvegen vil medføre inngrep på dyrka mark og mot flere gardstun / bolighus på strekningen. Nye kostnadsberegninger viser at alternativ 2 blir ca 10 % dyrere enn alternativ 1. Planprosess På bakgrunn av beregnede kostnader og vurdering av inngrep på strekningen, anbefales det at en legger alternativ 1 til grunn for videre detaljplanlegging og at det utarbeides reguleringsplan basert på denne løsningen.

23 Alternativer Bredevangen - Otta Alternative løsninger Gjennom tidligere plan har det vært forutsatt motorvegstandard til Otta, det vil si krysset med rv. 15. Det er regnet med opprusting av dagens trasé og bygging av ny lokalveg langs E6 på hele denne strekningen. Mellom Solhjem og Otta går E6 langs Lågen med ei bratt li på innsida hvor det også er mye boligbebyggelse. Her vil det bli krevende og kostbart både å utvide E6 og etablere en gjennomgående lokalveg. Det er nå reist spørsmål om E6 kan bygges ut med redusert standard på den siste delen mot Otta. I praksis kan det bety at det ikke blir lokalveg på denne strekningen og at lokal trafikk her må bruke E6 sammen med fjerntrafikken. Planprosess Spørsmålet om standard på den siste strekningen mot Otta vurderes nærmere gjennom den videre planprosessen, som vil være reguleringsplan med konsekvensutredning. 6.8 Kostnader Det er beregnet kostnader på de ulike delstrekninger og alternativer gjennom en egen Anslagsprosess. I en slik prosess er det samlet ei arbeidsgruppe med personer med ulik faglig bakgrunn, som vurderer og beregner kostnader etter et bestemt system. Delparsell Lengde i km Beregnet kostnad (mill. kr.) Storhove - Granrudmoen 12,0 430 Granrudmoen Tretten 11,9 700 Tretten Ringebu sør 23,9 720 Ringebu sør Frya 8,9 480 Frya Vinstra 20, Vinstra - Kvam 8,3 740 Kvam Sjoa sør 4,7 160 Sjoa sør Otta 14,0 570 Sum Lillehammer - Otta 103, Tabell 9: Beregnede anleggskostnader (prisnivå 2006) De angitte kostnadene har ei nøyaktighet på ± 40 %. Det vil si at total kostnad ligger i området 2,9 6,9 milliarder kroner. De største usikkerheter i kostnadsoverslagene er knyttet til tunneler, masseflytting, samt markedsutviklingen fram til byggeperioden.

24 Strekningsvis prioritering Det legges til grunn følgende strekningsvise prioritering mellom Lillehammer og Otta: 1. Granrudmoen - Tingberg Tretten 2. Ringebu sør Frya - Otta 3. Tretten Ringebu sør 4. Storhove Granrudmoen Prosjektet E6 Tingberg Tretten er prioritert i NTP og vil være første utbyggingsetappe. Den foreslås nå forlenget sørover til Granrudmoen. Innsparinger på grunn av annen tunnelløsning (se kap. 5) åpner for at det kan etableres fysisk midtrekkverk fra avslutningen på nullvisjonsprosjektet sør for Granrudmoen og helt fram til tunnelmunningen ved Rustberg innenfor vedtatt kostnadsramme. Ut fra dagens situasjon og behovet for å forbedre trafikksikkerhet, framkommelighet og miljø vil neste etappe naturlig være Frya Otta. Her har også planleggingen kommet lengst med ny vegtrasé avklart gjennom godkjente kommunedelplaner. Ombygging forbi Ringebu må også prioriteres, men plansituasjonen her tilsier at den må komme etter utbygging i Frons-kommunene og Sel. Av de gjenstående to delstrekninger foreslås Tretten Ringebu sør først. Her mangler gjennomgående lokalveg og strekningen har vært ulykkesutsatt. På strekningen fra Storhove til Granrudmoen er det gjennomført tiltak som del av nullvisjonsprosjektet som har gitt en vesentlig forbedring av sikkerheten. Dessuten er det her en god parallellveg til E6 som kan betjene lokaltrafikken på strekningen. Under er det vist en mulig framdrift for en samlet utbygging av E6 fra Lillehammer til Otta. Framdriftsplanen er stram, spesielt med hensyn til nødvendige planavklaringer, og den betinger videre at finansieringen kommer på plass i tide. Fig. 19: Mulig framdrift for en samlet utbygging av E6 Lillehammer Otta

25 25 7 Videre planlegging etter plan- og bygningsloven Foreslått prosess for videre planlegging er beskrevet under omtalen av den enkelte delstrekning i kap. 6 og kan sammenfattes slik: Lillehammer Granrudmoen: Reguleringsplan Tretten Ringebu sør: Reguleringsplan Ringebu sør Frya: Kommunedelplan Frya Otta: Reguleringsplan På strekninger hvor det skal utarbeides reguleringsplan vil det være aktuelt å fremme delplaner på strekninger, blant annet egne planer for hver kommune. Det kan også være aktuelt å dele opp strekningen innenfor samme kommune i flere reguleringsplaner. Dette må vurderes nærmere i samarbeid med kommunene. I henhold til gjeldende regler vil det være behov for konsekvensutredning etter plan- og bygningslovens kap. VII-a for samtlige delplaner. Første fase vil bestå i å utarbeide et planprogram som vil gi rammer for det videre utredningsarbeidet. Planprogrammet skal beskrive hvilke løsninger som skal behandles, hvilke konsekvenser skal utredes og nødvendige undersøkelser som må gjennomføres. Planprogrammet skal sendes på høring før det vedtas av ansvarlig myndighet, som normalt vil være kommunene. Vi foreslår at det utarbeides felles planprogram for lengre strekninger av E6 i dalen. Dette vil gi muligheten for å se ting i sammenheng og vil dessuten være rasjonelt i forhold til utarbeidelse og høring av dokumentet. En slik løsning er lagt til grunn i framdriftsplanen som er vist i kap Arbeidet med denne prinsippskissen har vist at det er nødvendig å framskaffe bedre grunnlagsmateriale på en del områder. Det er blant annet behov for en oppdatert trafikkmodell, da det er usikkerhet knyttet til trafikkfordeling på ny og gammel veg, spesielt mellom Ringebu og Otta. Det bør derfor gjennomføres en trafikkanalyse (vegkantintervju) for å få kartlagt reisemønster, forholdet mellom fjern- og lokaltrafikk, med mer. Dette vil gi bedre dimensjoneringsgrunnlag ved vegplanleggingen og dessuten være viktig i forbindelse med videre bompengeutredninger. I det videre planarbeidet må vi ha fokus på mange forhold, og blant disse nevnes: Trafikksikkerhet Miljø (støy) Reiseopplevelsen (landskapstilpassing, utsikt, raste- og stopplasser) Hensynet til kulturlandskap, kulturmiljøer og kulturminner Lågen (strandsoneproblematikk, forurensning, flom) Kollektivtrafikk (holdeplasser for ekspressbusser) Det blir viktig å planlegge gode prosesser, hvor vi samarbeider med kommunene og regionale myndigheter, sørger for tilstrekkelig informasjon utad og legger til rette for lokal medvirkning fra de som blir direkte berørt og andre.

26 8 Finansiering Tidligere bompengevurderinger og prinsippvedtak I forbindelse med behandling av handlingsprogrammet for strekningsvise investeringer på stamvegnettet i perioden uttalte Fylkestinget i Oppland i juni 2001: Bompengeprosjekt med kobling E6 gjennom Gudbrandsdalen og rv 255 initieres med sikte på ferdigstilling i andre periode. Når det gjelder E6 prioriteres i første omgang fullverdig utbygging av strekningen Øyer nord Tretten. En vesentlig del av de foreslåtte 200 mill. kr. investeres på sistnevnte strekning. Resten brukes til punktutbedring lenger nord i Gudbrandsdalen. Når det gjelder rv 255 prioriteres strekningen Fåberg Segalstad bru. Fylkestinget ber om at bompengeprosjektet etableres i siste del av perioden , bl. a. ved å bruke midler som er avsatt til rv 255 i første periode. Vedtaket ble fulgt opp med en utredning høsten 2001 som foreslår utbygging av E6 og deler av rv 255 med delvis bompengefinansiering i to faser. Fase 1 omfatter E6 Øyer Tretten samt rv 255, mens fase 2 vil omfatte videre utbygging av E6 i Gudbrandsdalen. De berørte kommunene ga sin prinsipielle tilslutning til forslaget, som ble vedtatt av fylkestinget i Oppland i desember Politisk ledelse i Oppland fylkeskommune og kommunene i Gudbrandsdalen sluttet seg i mars 2003 til et opplegg for planlegging og arbeide med grunnlaget for å kunne gi sin endelige tilslutning til bompengefinansiering av E6 og rv 255. I september 2003 uttalte Fylkestinget seg til NTP og foreslo da følgende prioritering: III) E6 med utbygging av Lillehammer Otta/rv 255 og Jessheim Kolomoen i sammenheng med rv 33 Minnesund Gjøvik. Prosjektene forutsettes inngangsatt i planperioden med delvis bompengefinansiering Nasjonal transportplan I St.meld. nr. 24 Nasjonal transportplan er ikke E6 gjennom Gudbrandsdalen nevnt som et aktuelt prosjekt i planperioden. Ved Stortingets behandling av NTP ble E6 i Gudbrandsdalen prioritert med 200 mill. kroner i perioden I vedtatt handlingsprogram for stamvegnettet er det lagt til grunn 50 mill. kroner til prosjektet E6 Tingberg Tretten i Resten av statlig andel foreslås dekke gjennom bevilgninger i etterfølgende fireårsperiode. Den foreslåtte utbyggingen forutsettes fullfinansiert med bompenger. De tunge investeringene på E6 i perioden er foreslått lenger sør (Akershus og Hedmark) og nord (Sør-Trøndelag). Det vil si at det foreløpig ikke er forslag om statlige investeringsmidler til E6 gjennom Gudbrandsdalen i perioden Av mindre tiltak er det i denne perioden foreslått ombygging av eksisterende kryss i Ringebu og Vinstra samt gang/sykkelveg mellom Jensbakken og Grytting i Sør-Fron.

27 8.3 Bompenger Generelt Planlegging av et vegprosjekt etter plan- og bygningsloven og forberedelse av et bompengeprosjekt er to selvstendige prosesser. Disse prosessene er likevel knyttet til hverandre ved at det til de ulike fasene i bompengesaken knyttes krav til planavklaring. Utredning og behandling av bompengesaker foregår i flere trinn: 1. Forhåndsvurdering: På bakgrunn av lokale initiativ blir det gjort en mulighetsstudie før en eventuelt fortsetter arbeidet med en mer konkret utredning om (delvis) bompengefinansiering. Forhåndsvurderingen skal ikke være for detaljert, men skal primært klarlegge om det er grunnlag for å gå videre med prosjektet og hvordan dette eventuelt skal skje. Spesielt er det viktig å få kartlagt hvor stort bompengebidraget (bomtakstene) må være, basert på antatte utbyggingskostnader og statlige bevilgninger. Forhåndsvurderingen for E6 Lillehammer Otta er her innarbeidet som en del av prinsippskissen og vil være grunnlaget for lokal behandling i kommuner og fylkeskommune. 2. Bompengeutredning: Under forutsetning av at det blir lokalpolitisk tilslutning om å arbeide videre med en slik finansieringsordning, skal det så utarbeides en bompengeutredning. Gjennom denne vil en klargjøre forutsetninger i form av trafikkgrunnlag, statlige midler, med mer. Utredningen vil dessuten inneholde et konkret forslag til bompengeordning med plassering av bomstasjoner, takst- og rabattstruktur, finansieringsplan og følsomhetsvurderinger. 3. Stortingsbehandling: Etter ny lokalpolitisk behandling av bompengeutredningen kan saken behandles sentralt ved at det fremmes en egen Stortingsproposisjon for prosjektet Bompengekonsepter St.meld. nr. 24 ( ) om Nasjonal transportplan omtaler en Mer helhetlig og effektiv utbygging av stamvegnettet (kap ). Ved utbygging og finansiering av en lengre sammenhengende vegstrekning bør hovedregelen være et konsept med bompengeinnkreving i flere automatiske bomstasjoner (antennepunkter). Dette innebærer at et større utbyggingsprosjekt deles i et antall anleggsparseller og at en automatisk bomstasjon settes i drift på hver anleggsparsell etter hvert som disse åpnes for trafikk. Dette konseptet benevnes heretter som strekningsbasert bomkonsept. I de tradisjonelle bompengeordningene ( prosjektbasert bomkonsept ) dekkes et utbyggingsprosjekt av en bomstasjon. Bare trafikanter som passerer bomstasjonen betaler for å bruke den nye vegen, mens de som kun trafikkerer de deler av strekningen som ikke har bomstasjon, kjører gratis. Dette krever ofte en relativt høg bomtakst i den ene bomstasjonen. I konseptet med strekningsvise bomstasjoner spres bompengeinnkrevingen over hele strekningen, trafikkgrunnlaget blir totalt sett større, flere av trafikantene er med og betaler og bomtaksten i hver bomstasjon blir vesentlig lavere enn med kun ett bomsnitt. Lokale trafikanter som ofte passerer en eller få bomstasjoner slipper relativt rimelig, mens gjennomgangstrafikk på hele strekningen må betale i alle bomstasjoner. Sammenhengen mellom nytte og betaling er således bedre ivaretatt i konseptet med strekningsbasert bomkonsept.

28 28 Uansett bomkonsept vil betaling av bompenger skje i automatiske bomstasjoner, enten ved hjelp av en elektronisk brikke montert i bilen (AutoPass-abonnement), eller ved at bilens registreringsnummer fotograferes og det sendes faktura til bileieren for antall registrerte passeringer over en viss periode. For å stimulere til mest mulig bruk av elektronisk brikke er det lagt til grunn en rabattordning som innebærer en viss takstreduksjon ved bruk av brikke. Trafikkbelastningen på strekningen Lillehammer Otta varierer. Dessuten er det stor variasjon i de aktuelle investeringstiltakene mellom delstrekningene, fra helt ny vegtrasé utenom Ringebu og mellom Harpefoss og Bredevangen, til mindre omfattende utbedring av tofelts veg med utbygging av lokalveg på andre strekninger. I forbindelse med denne forhåndsvurderingen er det sett på både strekningsbasert og prosjektbasert bomkonsept. Det er foreløpig ikke tatt stilling til hvilket konsept som eventuelt bør legges til grunn for prosjektet Lillehammer Otta Forutsetninger og resultater Det er en rekke forutsetninger knyttet til en finansieringsordning og et eventuelt bompengeopplegg som ikke er klare på dette stadiet. For å kunne gjøre vurderinger og foreløpige beregninger av bompengetakster, er det nødvendig å gjøre visse forutsetninger. Det er kort redegjort for en del av disse i avsnittene under. Disse forutsetningene kan bli endret på et seinere tidspunkt. E6 (Granrudmoen -) Tingberg Tretten holdes utenfor Det foreligger det lokalpolitiske vedtak fra 2006 om en egen bompengeordning på strekningen Tingberg Tretten. Denne bompengeordningen legges til grunn for foreliggende utredning, dvs. at strekningen Tingberg Tretten ikke inngår i de bompenge- og finansieringsvurderingene som omtales i det etterfølgende. Utbyggingsplan og årlig investering For å kunne vurdere et mulig finansierings- og bompengeopplegg må det legges til grunn en konkret utbyggingsplan som utgangspunkt for beregningene. Selv om det ikke er forutsatt statlige midler til denne delen av E6 i NTP , er det i denne sammenhengen antatt at utbyggingen vil skje over en 10-årsperiode fra 2008: Prioritet Strekning Utbyggingsperiode 1 Granrudmoen - Tingberg Tretten Ringebu sør - Frya Otta Tretten Ringebu sør Lillehammer Granrudmoen Lillehammer - Otta Tabell 10: Utbyggingsplan Figuren på neste viser størrelsen og fordelingen på årlige investeringer med utgangspunkt i framdriftsplanen vist i fig. 19.

Prop. 51 S. (2012 2013) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Prop. 51 S. (2012 2013) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Prop. 51 S (2012 2013) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Utbygging og finansiering av første utbyggingsetappe på E6 mellom Ringebu og Otta, strekningen Frya Sjoa i Oppland Tilråding

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Merete B. Hessen Arkiv: Q12 Arkivsaksnr.: 11/402

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Merete B. Hessen Arkiv: Q12 Arkivsaksnr.: 11/402 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Merete B. Hessen Arkiv: Q12 Arkivsaksnr.: 11/402 Rådmannens innstilling: 1. Det vises til vedlagt utredning fra Statens Vegvesen, region nord 2. Skånland kommune ber om at det

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato 4/13 Formannskapet 04.02.2013 7/13 Kommunestyret 19.02.2013

Saksnr Utvalg Møtedato 4/13 Formannskapet 04.02.2013 7/13 Kommunestyret 19.02.2013 Kvæfjord kommune Saksframlegg Dato: Arkivref: 24.01.2013 2011/1743 Saksbeh: Saksbeh. tlf: Torbjørn Larsen 77 02 30 04 Saksnr Utvalg Møtedato 4/13 Formannskapet 04.02.2013 7/13 Kommunestyret 19.02.2013

Detaljer

E6 GARDERMOEN - KOLOMOEN - FINANSIERING FASE 3 - MINNESUND - LABBDALEN N. Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til

E6 GARDERMOEN - KOLOMOEN - FINANSIERING FASE 3 - MINNESUND - LABBDALEN N. Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til Saknr. 10/7624-2 Ark.nr. Q10 Saksbehandler: Per Olav Bakken E6 GARDERMOEN - KOLOMOEN - FINANSIERING FASE 3 - MINNESUND - LABBDALEN N Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for

Detaljer

Prop. 176 S. (2012 2013) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Prop. 176 S. (2012 2013) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Prop. 176 S (2012 2013) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Revisjon og sluttføring av Østfoldpakka. Utbygging og finansiering av E18 på strekningene Riksgrensen Ørje og Knapstad Retvet

Detaljer

Mulighetsstudie for kryssing av Glomma.

Mulighetsstudie for kryssing av Glomma. Mulighetsstudie for kryssing av Glomma. Presentasjon av ulike alternativer og status for rv. 22. Statens vegvesen region øst. Oslo 12.12.2012. Edgar Sande Disposisjon: Status for rv. 22; Isakveien-Garderveien.

Detaljer

Veg og bane - Utfordringer og muligheter Trondheim-Steinkjer

Veg og bane - Utfordringer og muligheter Trondheim-Steinkjer Veg og bane - Utfordringer og muligheter Trondheim-Steinkjer Konseptvalgutredning KVU Trondheim- Steinkjer Konseptvalgutredning gjennomført i 2010-2012 for transportløsning veg/bane Trondheim Steinkjer

Detaljer

St.prp. nr. 59 ( ) Om utbygging og finansiering av E6 Øyer (Granrudmoen) Tretten i Øyer kommune i Oppland

St.prp. nr. 59 ( ) Om utbygging og finansiering av E6 Øyer (Granrudmoen) Tretten i Øyer kommune i Oppland St.prp. nr. 59 (2008 2009) Om utbygging og finansiering av E6 Øyer (Granrudmoen) Tretten i Øyer kommune i Oppland Tilråding fra Samferdselsdepartementet av 3. april 2009, godkjent i statsråd samme dag.

Detaljer

St.prp. nr. 74 (2000-2001)

St.prp. nr. 74 (2000-2001) St.prp. nr. 74 (2000-2001) Om delvis bompengefinansiert utbygging av deler av riksveg 4 i Oppland Tilråding fra Samferdselsdepartementet av 27. april 2001, godkjent i statsråd samme dag. Kapittel 1 St.prp.

Detaljer

Prop. 86 S. (2015 2016) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Bompengefinansiering av E18 Tvedestrand Arendal i Aust-Agder

Prop. 86 S. (2015 2016) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Bompengefinansiering av E18 Tvedestrand Arendal i Aust-Agder Prop. 86 S (2015 2016) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Bompengefinansiering av E18 Tvedestrand Arendal i Aust-Agder Tilråding fra Samferdselsdepartementet 18. mars 2016, godkjent

Detaljer

Prop. 146 S. (2014 2015) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Utbygging og finansiering av rv 23 Dagslett Linnes i Buskerud

Prop. 146 S. (2014 2015) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Utbygging og finansiering av rv 23 Dagslett Linnes i Buskerud Prop. 146 S (2014 2015) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Utbygging og finansiering av rv 23 Dagslett Linnes i Buskerud Tilråding fra Samferdselsdepartementet 19. juni 2015, godkjent

Detaljer

Kommunedelplan Rv. 35 Jevnaker-Olimb. Temanotat: Trafikk

Kommunedelplan Rv. 35 Jevnaker-Olimb. Temanotat: Trafikk Kommunedelplan Rv. 35 Jevnaker-Olimb Temanotat: Trafikk Region øst Prosjektavdelingen Prosjekt Vestoppland Dato: November 2010 Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Celine Raaen Saksbehandler/innvalgsnr:

Detaljer

Sett spor i Gudbrandsdalen

Sett spor i Gudbrandsdalen Tryggere E6 - triveligere lokalsamfunn Store entrepriser på ny E6 i Gudbrandsdalen BODØ TRONDHEIM MOLDE E6 FRYA-SOJA LEIKANGER LILLEHAMMER OSLO Illustrasjon: Multiconsult To av de største entreprisene

Detaljer

Rv. 35 Hokksund-Åmot fv. 287 Åmot-Haugfoss

Rv. 35 Hokksund-Åmot fv. 287 Åmot-Haugfoss Rv. 35 Hokksund-Åmot fv. 287 Åmot-Haugfoss Åpent møte Øvre Eiker kommune: 12. januar 2017 Prosjektleder: Kari Floten Planleggingsleder: Ole Magnus Haug VELKOMMEN Rv. 35 Hokksund-Åmot og fv. 287 Åmot-Haugfoss

Detaljer

Korridor 3 Oslo Grenland Kristiansand Stavanger

Korridor 3 Oslo Grenland Kristiansand Stavanger 35 Korridor 3 Oslo Grenland Kristiansand Stavanger E18 Oslo Kristiansand 1. Innledning Ruta omfatter E18 fra kryss med rv 190 ved Loenga i Oslo til kryss med E39 i Kristiansand. På deler av ruta overskrider

Detaljer

Rv. 3/rv. 25 Ommangsvollen Grundset/Basthjørnet. Orientering for formannskapene i Løten og Elverum. 13. november 2013

Rv. 3/rv. 25 Ommangsvollen Grundset/Basthjørnet. Orientering for formannskapene i Løten og Elverum. 13. november 2013 Orientering for formannskapene i Løten og Elverum. 13. november 2013 13.11.2013 Rv. 3/rv. 25 Ommangsvollen Grundset/Basthjørnet. Orientering for formannskapene Nasjonal Transportplan 2014-2023 13.11.2013

Detaljer

E18 Retvet - Vinterbro

E18 Retvet - Vinterbro Region øst Strategi-, veg og transportavdelingen Overordnet planlegging og styring September 2014 E18 Retvet - Vinterbro Mulighetsstudie for delfinansiering med bompenger Grunnlag for lokale prinsippvedtak

Detaljer

Rv. 35 Hokksund-Åmot fv. 287 Åmot-Haugfoss

Rv. 35 Hokksund-Åmot fv. 287 Åmot-Haugfoss Rv. 35 Hokksund-Åmot fv. 287 Åmot-Haugfoss Åpent møte Modum kommune: 17. januar 2017 Prosjektleder: Kari Floten Planleggingsleder: Ole Magnus Haug VELKOMMEN Rv. 35 Hokksund-Åmot og fv. 287 Åmot-Haugfoss

Detaljer

Vedlegg 1 Utdypende beskrivelse av viktige føringer for utforming av bompengeordninger i byomra der

Vedlegg 1 Utdypende beskrivelse av viktige føringer for utforming av bompengeordninger i byomra der Vedlegg 1 Utdypende beskrivelse av viktige føringer for utforming av bompengeordninger i byomra der En enkel vurdering av de viktigste føringene for utforming av bompengeordninger i byområdet er foretatt

Detaljer

Utbygging av E6 Trondheim Stjørdal

Utbygging av E6 Trondheim Stjørdal Utbygging av E6 Trondheim Stjørdal Trondheimsregionen 7. desember 2012 Kjetil Strand Statens vegvesen Region midt 1 Tema Regjeringens konsept-beslutning 10.09.2012 - føringer for strekningen (brev 24.09.2012)

Detaljer

Korridor 7 Trondheim - Bodø med armer til svenskegrensen

Korridor 7 Trondheim - Bodø med armer til svenskegrensen 117 Korridor 7 Trondheim - Bodø med armer til svenskegrensen E6 Trondheim Fauske med tilknytninger 1. Innledning Ruta omfatter E6 fra Trondheim til Fauske. Mellomriksvegene E14 mellom Stjørdalshalsen og

Detaljer

TILLEGG TIL PLANPROGRAM

TILLEGG TIL PLANPROGRAM TILLEGG TIL PLANPROGRAM Kommunedelplan med konsekvensutredning Fv. 17 og fv. 720 Kvarving-Sprova-Malm Region midt Høringsutgave 11.11.2011 Forord Statenes vegvesen i samarbeid med Steinkjer og Verran kommune

Detaljer

Prosjekt: Fv.17 og fv. 720 Østvik - Sprova - Malm. Parsell: Beitstadsundet - Sprova - Malm. Kommuner: Verran og Steinkjer

Prosjekt: Fv.17 og fv. 720 Østvik - Sprova - Malm. Parsell: Beitstadsundet - Sprova - Malm. Kommuner: Verran og Steinkjer PLANPROGRAM - Del av reguleringsplan SVV Prosjekt: Fv.17 og fv. 720 Østvik - Sprova - Malm Parsell: Beitstadsundet - Sprova - Malm Kommuner: Verran og Steinkjer Region midt Steinkjer kontorsted Høringsutgave

Detaljer

Statens vegvesen Oppland. Rv 4 Roa-Jaren Konsekvensutredning og kommunedelplan. rapport. Forslag til endring av fastsatt utredningsprogram

Statens vegvesen Oppland. Rv 4 Roa-Jaren Konsekvensutredning og kommunedelplan. rapport. Forslag til endring av fastsatt utredningsprogram Februar 2002 Statens vegvesen Oppland Rv 4 Roa-Jaren Konsekvensutredning og kommunedelplan Forslag til endring av fastsatt utredningsprogram rapport Rv 4 Roa - Jaren Side 1 Forord Statens vegvesen Oppland

Detaljer

Statens vegvesen. Mulighet for bompengefinansiering av trafikkløsning i Presterødbakken

Statens vegvesen. Mulighet for bompengefinansiering av trafikkløsning i Presterødbakken Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi til: Bypakke Tønsberg-regionen Statens vegvesen Region sør, Styrings- og strategistab Saksbehandler/telefon: Karl Sandsmark Vår dato: 12.04.2016 Vår referanse: 16/55426-2

Detaljer

Rv. 35 Hokksund Åmot og fv. 287 Åmot - Haugfoss. Gert Myhren Prosjektleder

Rv. 35 Hokksund Åmot og fv. 287 Åmot - Haugfoss. Gert Myhren Prosjektleder Rv. 35 Hokksund Åmot og fv. 287 Åmot - Haugfoss Gert Myhren Prosjektleder Disposisjon Tidligere utredninger av rv. 35 Grunnlaget for å starte med kommunedelplan for rv. 35 og fv. 287 Dagens trafikksituasjon

Detaljer

Trafikkprognoser for ny rv. 2 Nybakk - Kongsvinger

Trafikkprognoser for ny rv. 2 Nybakk - Kongsvinger Statens vegvesen Trafikkprognoser for ny rv 2 Nybakk - Kongsvinger Rapport 28 februar 7 Statens vegvesen Trafikkprognose for ny rv 2 Nybakk - Kongsvinger Rapport 28 februar 7 Dokument nr 1 Revisjonsnr

Detaljer

E136 Tresfjordbrua Vågstrandstunnelen. og Hjelvikbruene

E136 Tresfjordbrua Vågstrandstunnelen. og Hjelvikbruene Eksportvegen E136 Tresfjordbrua Vågstrandstunnelen og Hjelvikbruene 1 E136 Tresfjordbrua Vågstrandstunnelen Eksportvegen gjennom Møre og Romsdal Tryggere trafikk, kortere reisetid og bedre framkommelighet

Detaljer

Krafttak for vegvedlikeholdet

Krafttak for vegvedlikeholdet Lillehammer 30.Januar 2008 Krafttak for vegvedlikeholdet Statens vegvesens prioriteringer nasjonalt og for Region øst/innlandet Sidsel Sandelien Regionvegsjef Statens vegvesen Region øst Oppdrag og rammer

Detaljer

Utbedring av eksisterende veg revisjon av håndbok 017 Veg- og gateutforming

Utbedring av eksisterende veg revisjon av håndbok 017 Veg- og gateutforming Utbedring av eksisterende veg revisjon av håndbok 017 Veg- og gateutforming NVF-seminar Fornying av veger Tromsø 26.-27. mai 2011 Terje Giæver Statens vegvesen Vegdirektoratet Del D Utbedring av eksisterende

Detaljer

Langset bru Bruksmønster - Kapasitet - kjørebredde/gang-sykkelveg - Alternativer

Langset bru Bruksmønster - Kapasitet - kjørebredde/gang-sykkelveg - Alternativer Minnesund Vel Notat Langset bru Bruksmønster - Kapasitet - kjørebredde/gang-sykkelveg - Alternativer Det store trafikkbilde Før ny E6 RV 33 knyttet sammen med fv 177 til Vormsund og Trondheim, via 501,

Detaljer

Rådmannens innstilling:

Rådmannens innstilling: Arkivsaksnr.: 14/1383-2 Arkivnr.: 143 Saksbehandler: tjenesteleder arealforvaltning, Gunn Elin Rudi Høringsuttalelse kommunedelplan for rv.4 Kjul - Åneby sør i Nittedal Hjemmel: Plan- og bygningsloven

Detaljer

13 Trafikksikkerhet. 13.1 Metode. 13.2 Følsomhet for usikre forutsetninger. 13.3 Alternativ 0. Avvikling av Lia pukkverk

13 Trafikksikkerhet. 13.1 Metode. 13.2 Følsomhet for usikre forutsetninger. 13.3 Alternativ 0. Avvikling av Lia pukkverk KU utvidelse av Lia pukkverk Side 13.1 13 Trafikksikkerhet 13.1 Metode Alle beregninger av ulykkeskostnader baseres på metodikken for vegdirektoratets håndbok 140 konsekvensanalyser. EDB-programmet EFFEKT

Detaljer

E6 Sparbu - Vist reguleringsplan midtdeler og g/s-veg Hp 15km 8,0-12,6

E6 Sparbu - Vist reguleringsplan midtdeler og g/s-veg Hp 15km 8,0-12,6 PLANPROGRAM Prosjekt: Parsell: E6 Sparbu - Vist reguleringsplan midtdeler og g/s-veg Hp 15km 8,0-12,6 TEKNISKE DATA Fra- til profil: Dimensjoneringsklasse: Steinkjer kommune S5 Fartgrense: 80 Trafikkgrunnlag

Detaljer

Statens vegvesen. Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato:

Statens vegvesen. Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Statens vegvesen «Adresselinje_1» «Adresselinje_2» «Adresselinje_3» «Adresselinje_4» «Adresselinje_5» «Adresselinje_6» Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato:

Detaljer

Prop. 6 S. ( ) Proposisjon til stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Prop. 6 S. ( ) Proposisjon til stortinget (forslag til stortingsvedtak) Prop. 6 S (2012 2013) Proposisjon til stortinget (forslag til stortingsvedtak) Finansiering av planlagt utbygging av fv. 33 på strekningen Skreifjella Totenvika i Østre Toten kommune i Oppland Tilråding

Detaljer

Saksutskrift. Prinsippvedtak om bompenger - Fv 156 Bråtan - Tusse reguleringsplan

Saksutskrift. Prinsippvedtak om bompenger - Fv 156 Bråtan - Tusse reguleringsplan Saksutskrift Prinsippvedtak om bompenger - Fv 156 Bråtan - Tusse reguleringsplan Arkivsak-dok. 16/01961-12 Saksbehandler Jochen Caesar Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet 2015-2019 14.06.2017 64/17

Detaljer

Statens vegvesen. E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy mellom Kirkekrysset og fv. 551. Grunnlag for valg av løsning som skal reguleres

Statens vegvesen. E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy mellom Kirkekrysset og fv. 551. Grunnlag for valg av løsning som skal reguleres Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Kvitsøy kommune Saksbehandler/innvalgsnr: Bjørn Åmdal - 51911460 Vår dato: 19.10.2011 Vår referanse: 2011/032186-031 E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy

Detaljer

Fet kommune Sammen skaper vi trivsel og utvikling

Fet kommune Sammen skaper vi trivsel og utvikling Fet kommune Sammen skaper vi trivsel og utvikling Arkivsak: 2009/1789-78 Arkiv: Q12 Dato: 01.12.2014 SAMLET SAKSPROTOKOLL Saksbehandler: Kari Marte Haugstad Utv.saksnr Utvalg Møtedato 41/14 Fast utvalg

Detaljer

Ev. 6 Frya - Nord-Fron grense: Forprosjekt. Utarbeidet av: Statens vegvesen Region øst

Ev. 6 Frya - Nord-Fron grense: Forprosjekt. Utarbeidet av: Statens vegvesen Region øst Side 1 RAPPORT Tittel: E6 Frya - Nord-Fron grense: Forprosjekt Oppdragsgiver: Statens vegvesen Region øst Prosjektleder: Bjørn Hjelmstad / Arne Meland SIGNATUR: SAMMENDRAG Utarbeidet av: Statens vegvesen

Detaljer

Tung bil i stigning. c w 0,6 Frontareal 8 m 2. Aktuell effekt 427,5 hk % av maks 95 c w -verdi: lastebil ca. 0,6 personbil ca. 0,4

Tung bil i stigning. c w 0,6 Frontareal 8 m 2. Aktuell effekt 427,5 hk % av maks 95 c w -verdi: lastebil ca. 0,6 personbil ca. 0,4 Fartsendringsfelt Tung bil i stigning Hastighet km/time 90 80 70 60 50 40 30 8 % 50000 kg 450 hk Intervall 0,6 Stigning 8 % Effekt 314338 Watt Vekt 50000 kg Hast start 80 km/time c w 0,6 Frontareal 8 m

Detaljer

Saksbehandler: Bente Moringen Arkiv: Q12 Arkivsaksnr.: 18/2370

Saksbehandler: Bente Moringen Arkiv: Q12 Arkivsaksnr.: 18/2370 Saksbehandler: Bente Moringen Arkiv: Q12 Arkivsaksnr.: 18/2370 E6 MOELV - ØYER - BOMPENGEFINANSIERING Vedlegg: Saksgrunnlag for lokalpolitisk behandling, Nye veier 16.10.2018 Korrigert kart Vedlegg 1 side

Detaljer

Statens. Handlingsprogram (2010-2019) for fylkesvegnettet - samarbeid mellom Statens vegvesen og fylkeskommunene

Statens. Handlingsprogram (2010-2019) for fylkesvegnettet - samarbeid mellom Statens vegvesen og fylkeskommunene i^h HORDALAND FYLKESKOMMUNE Statens «Adresselinje_l» «Adresselinj e_2» «Adresselinje_3» «Adresselinj e_4» «Adresselinje_5» «Adresselinje_6» -7 JULI 2008 Arkivnr. /}. Ssksh. Eksp. * U.off. Behandlende enhet:

Detaljer

E134 Bakka Solheim. Åpent møte i Vindafjord 20. jan Dagsorden

E134 Bakka Solheim. Åpent møte i Vindafjord 20. jan Dagsorden E134 Bakka Solheim. Åpent møte i Vindafjord 20. jan Dagsorden Velkommen ved ordfører i Vindafjord ca. 5 min Presentasjon ved Statens vegvesen ca. 40 min Pause ca. 10 min Spørsmål / kommentarer ca. 45 min

Detaljer

St.prp. nr. 60 (2008 2009)

St.prp. nr. 60 (2008 2009) St.prp. nr. 60 (2008 2009) Om utbygging og finansiering av E18 på strekningen Sky-Langangen i Vestfold og Telemark Tilråding fra Samferdselsdepartementet av 3. april 2009, godkjent i statsråd samme dag.

Detaljer

SAKSFREMLEGG KONSEPTVALGUTREDNING FOR KRYSSING AV OSLOFJORDEN - HØRINGSUTTALELSE

SAKSFREMLEGG KONSEPTVALGUTREDNING FOR KRYSSING AV OSLOFJORDEN - HØRINGSUTTALELSE Behandles i: Formannskapet Kommunestyret KONSEPTVALGUTREDNING FOR KRYSSING AV OSLOFJORDEN - HØRINGSUTTALELSE Dokumenter Dato Trykt vedlegg til 1 Høringsbrev fra Statens vegvesen 20.11.2014 F, K 2 KVU for

Detaljer

«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen

«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen «Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen TS - bakgrunn: Regjeringen har besluttet at trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt?

E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt? E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt? Gunnar Bratheim, oppdragsleder E18 Asker Frokostmøte i Asker 20.8.2015 Monstervei? «Oslo vil flomme over av personbiltrafikk fra Asker og Bærum» «14-felts

Detaljer

Statens vegvesen. Fv 562 Juvik Ravnanger; vurdering av alternativ tunnelløsning

Statens vegvesen. Fv 562 Juvik Ravnanger; vurdering av alternativ tunnelløsning Statens vegvesen Saksbehandler/telefon: Hege Løtveit / 55 51 64 04 Vår dato: 19.01.2016 Vår referanse: Notat Til: Fra: Kopi til: Askøy kommune, utvalg for teknikk og miljø Statens vegvesen Region vest,

Detaljer

Vedlegg 1 til sak V-13/15: Vegprioriteringer og innspill til «Riksvegutredningen 2015» E16 Bjørgo Øye sør. Grunnlagsnotat

Vedlegg 1 til sak V-13/15: Vegprioriteringer og innspill til «Riksvegutredningen 2015» E16 Bjørgo Øye sør. Grunnlagsnotat Vedlegg 1 til sak V-13/15: Vegprioriteringer og innspill til «Riksvegutredningen 2015» E16 Bjørgo Øye sør Grunnlagsnotat Valdresrådet har i brev av 22. september 2014 bedt Vegforum E16 drøfte om det bør

Detaljer

En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på

En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på SYKKELSTAMVEG STAVANGER FORUS/LURA SANDNES KOMMUNEDELPLAN OG

Detaljer

Rv.23 Linnes - E18 PLANLEGGING AV NYTT HOVEDVEGNETT I YTRE LIER OFFENTLIG ETTERSYN AV MELDING MED FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM FULLDISTRIBUSJON

Rv.23 Linnes - E18 PLANLEGGING AV NYTT HOVEDVEGNETT I YTRE LIER OFFENTLIG ETTERSYN AV MELDING MED FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM FULLDISTRIBUSJON Rv.23 Linnes - E18 PLANLEGGING AV NYTT HOVEDVEGNETT I YTRE LIER OFFENTLIG ETTERSYN AV MELDING MED FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM FULLDISTRIBUSJON Meldingen ligger ute til offentlig ettersyn frem til 24.02.05.

Detaljer

Saksbehandler: Anders Johansen Arkiv: PLAID 365 Arkivsaksnr.: 14/9691-48 Dato: 26.05.2016

Saksbehandler: Anders Johansen Arkiv: PLAID 365 Arkivsaksnr.: 14/9691-48 Dato: 26.05.2016 DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anders Johansen Arkiv: PLAID 365 Arkivsaksnr.: 14/9691-48 Dato: 26.05.2016 REGULERINGSPLAN FOR E134 STRØMSÅSTUNNELEN - SLUTTBEHANDLING AV PLANPROGRAM ::: Sett

Detaljer

E18 Retvet - Vinterbro Finansiering i Follo

E18 Retvet - Vinterbro Finansiering i Follo E18 Retvet - Vinterbro Finansiering i Follo E18 Ørje - Vinterbro 2021? Prosjektet er ca. 70 km langt 18.12.2013 2016 Anslått totalkostnad ca. 10 mrd kr 5 parseller er ferdig bygget 2014 2018??? 2016 9

Detaljer

Sett spor i Gudbrandsdalen

Sett spor i Gudbrandsdalen Tryggere E6 Ringebu-Otta Sett spor i Gudbrandsdalen Tofeltsveg med midtrekkverk og forbikjøringsfelt. To lange tunneler. Tre store bruer. Mer enn 80 andre små og store konstruksjoner. Teknisk krevende

Detaljer

Reguleringsplan. E39 Smiene-Harestad. Prosjektpresentasjon TUNGENESMØTET SEP.2014. Planleggingsleder Laila Løkken Christensen-Dreyer

Reguleringsplan. E39 Smiene-Harestad. Prosjektpresentasjon TUNGENESMØTET SEP.2014. Planleggingsleder Laila Løkken Christensen-Dreyer Reguleringsplan E39 Smiene-Harestad TUNGENESMØTET SEP.2014 Prosjektpresentasjon Planleggingsleder Laila Løkken Christensen-Dreyer , reguleringsplan Organisasjon Statens vegvesen er byggherre. Tor Geir

Detaljer

INNHOLD: 1. BAKGRUNN OG FORMÅL FOR PLANARBEIDET 2. BELIGGENHET 3. REGULERLINGSPLAN MED PLANPROGRAM 4. RAMMER FOR PLANARBEIDET

INNHOLD: 1. BAKGRUNN OG FORMÅL FOR PLANARBEIDET 2. BELIGGENHET 3. REGULERLINGSPLAN MED PLANPROGRAM 4. RAMMER FOR PLANARBEIDET 1 INNHOLD: 1. BAKGRUNN OG FORMÅL FOR PLANARBEIDET 2. BELIGGENHET 3. REGULERLINGSPLAN MED PLANPROGRAM 4. RAMMER FOR PLANARBEIDET 5. KONSEKVENSER SOM SKAL BELYSES 6. RISIKO OG SÅRBARHET Vedlegg: Oversiktskart

Detaljer

Kommunedelplan med Konsekvensutredning. Fv. 319 Svelvikveien. Åpent møte Åskollen skole

Kommunedelplan med Konsekvensutredning. Fv. 319 Svelvikveien. Åpent møte Åskollen skole Kommunedelplan med Konsekvensutredning Fv. 319 Svelvikveien Åpent møte Åskollen skole Åpent møte: Åskollen skole Presentasjon av oss som jobber med prosjektet Gjennomgang av planprogrammet Hva er et planprogram

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling 22.04.09 53/09 Utvalg for tekniske saker 29.04.09 Formannskapet 05.05.

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling 22.04.09 53/09 Utvalg for tekniske saker 29.04.09 Formannskapet 05.05. SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbehandler Transportplansjef : 200901979 : E: Q10 &00 : Åge Jensen : Håkon Auglend Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling 22.04.09

Detaljer

Eksportveien fra Møre og Romsdal

Eksportveien fra Møre og Romsdal Tresfjordbrua & Måndalen - Vågetunnelen - framtidsrettet prosjekt på stamvei E 136 (rute 6D) Ålesund Dombås Eksportveien fra Møre og Romsdal Vestnes, 19. januar 2008 Kristiansund N Molde til Trondheim

Detaljer

NOTAT. Trafikkanalyse Tangvall

NOTAT. Trafikkanalyse Tangvall 15, revidert 30.04.2015 Trafikkanalyse Tangvall 1 Bakgrunn Søgne kommune arbeider med kommunedelplan for Tangvall. I den forbindelse er det behov for trafikkberegninger i Tangvall. Sweco har gjennomført

Detaljer

Forhåndsvurdering om delfinansiering med bompenger

Forhåndsvurdering om delfinansiering med bompenger Rv. 34 Grime Vesleelva i Søndre Land kommune Forhåndsvurdering om delfinansiering med bompenger 1 Januar 2009 Forord 2 Rv 34 utgjør hovedforbindelsen mot hovedstadsområdet, hovedflyplass, Gran og Lunner

Detaljer

Finansiering av E18 Vestkorridoren

Finansiering av E18 Vestkorridoren Region øst Strategi-, veg og transportavdelingen Overordnet planlegging og styring 27. februar 2014 Finansiering av E18 Vestkorridoren Grunnlag for lokalpolitiske prinsippvedtak om bompenger 1. Innledning

Detaljer

Planlegging og gjennomføringsevne. Lars Aksnes

Planlegging og gjennomføringsevne. Lars Aksnes Samferdsel og vegvalg Planlegging og gjennomføringsevne 22. januar 2013 Lars Aksnes Direktør i Statens vegvesen Dagens praksis KVU og KS1 først Konseptvalgutredning (KVU) for alle prosjekter over 750 mill.

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Nanna Egidius Arkiv: Q33 18/ Dato:

Saksframlegg. Saksb: Nanna Egidius Arkiv: Q33 18/ Dato: Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Nanna Egidius Arkiv: Q33 18/8732-2 Dato: 23.10.2018 Saken behandles slik: UTVALG MØTEDATO UTVALGSSAKNR Kommunestyret 29.11.2018 KS-/ Formannskapet 13.11.2018 FS-/

Detaljer

PLANPROGRAM for kommunedelplan i Ringebu og reguleringsplaner i Sør-Fron, Nord- Fron og Sel: E6 Ringebu sør Otta

PLANPROGRAM for kommunedelplan i Ringebu og reguleringsplaner i Sør-Fron, Nord- Fron og Sel: E6 Ringebu sør Otta PLANPROGRAM for kommunedelplan i Ringebu og reguleringsplaner i Sør-Fron, Nord- Fron og Sel: E6 Ringebu sør Otta November 2007 2 Forord Statens vegvesen Region øst skal gå videre med planlegging av E6

Detaljer

NY EIERMODELL FOR ADMINISTRASJONSSELSKAPET VEGFINANS AS

NY EIERMODELL FOR ADMINISTRASJONSSELSKAPET VEGFINANS AS Saknr. 11/3230-1 Ark.nr. Saksbehandler: Per Olav Bakken NY EIERMODELL FOR ADMINISTRASJONSSELSKAPET VEGFINANS AS Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet

Detaljer

Statens vegvesen. Plan for videre finansiering av ny rv. 2 Kløfta - Kongsvinger. Til behandling i kommunene Ullensaker, Nes, Sør-Odal og Kongsvinger

Statens vegvesen. Plan for videre finansiering av ny rv. 2 Kløfta - Kongsvinger. Til behandling i kommunene Ullensaker, Nes, Sør-Odal og Kongsvinger Statens vegvesen Plan for videre finansiering av ny rv. 2 Kløfta - Kongsvinger Til behandling i kommunene Ullensaker, Nes, Sør-Odal og Kongsvinger Statens vegvesen Region øst 5. november 2008 2 Sammendrag

Detaljer

Suboptimalisering, utnytte kapitalen i eksisterende veg. Hans Silborn, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Suboptimalisering, utnytte kapitalen i eksisterende veg. Hans Silborn, Statens vegvesen Vegdirektoratet Suboptimalisering, utnytte kapitalen i eksisterende veg Hans Silborn, Statens vegvesen Vegdirektoratet Suboptimalisering? Er det suboptimalisering å utbedre E6 på deler av strekningen Oslo Trondheim Steinkjer

Detaljer

Region vest Vegavdeling Rogaland Plan- og forvaltningsseksjon Stavanger Fv. 491/281 tunnel Espedal- Frafjord

Region vest Vegavdeling Rogaland Plan- og forvaltningsseksjon Stavanger Fv. 491/281 tunnel Espedal- Frafjord Region vest Vegavdeling Rogaland Plan- og forvaltningsseksjon Stavanger 12.05.2017 Fv. 491/281 tunnel Espedal- Frafjord Innhold 1. FORORD... 2 2. BAKGRUNN... 3 2.1 Reguleringsplan for fv. 492 tunnel Espedal

Detaljer

TRAFIKKVURDERING TRAFIKKØY I SIDEVEG MOT LERSBRYGGA

TRAFIKKVURDERING TRAFIKKØY I SIDEVEG MOT LERSBRYGGA Beregnet til Fornyerservice AS Dokument type Rapport Dato Oktober, 2015 TRAFIKKVURDERING TRAFIKKØY I SIDEVEG MOT LERSBRYGGA TRAFIKKVURDERING TRAFIKKØY I SIDEVEG MOT LERSBRYGGA Revisjon Dato 2015/10/08

Detaljer

Uttalelse til forslag til handlingsprogram 2016-2019 (2024) for Miljøpakke for transport i Trondheim

Uttalelse til forslag til handlingsprogram 2016-2019 (2024) for Miljøpakke for transport i Trondheim Arkiv: K00 Arkivsaksnr: 2015/4020-2 Saksbehandler: Rolf Brovold Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Uttalelse til forslag til handlingsprogram 2016-2019 (2024) for Miljøpakke for transport

Detaljer

St.prp. nr. 47 ( ) Om utbygging av rv 2 Kløfta Nybakk i Akershus

St.prp. nr. 47 ( ) Om utbygging av rv 2 Kløfta Nybakk i Akershus St.prp. nr. 47 (2003 2004) Om utbygging av rv 2 Kløfta Nybakk i Akershus Tilråding fra Samferdselsdepartementet av 26. mars 2004, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Bondevik II) 1 Innledning Rv

Detaljer

Mer om siling av konsepter

Mer om siling av konsepter Mer om siling av konsepter Prosjektet har vurdert mange konsepter som kan gjøre det enklere å krysse fjorden enn det er i dag. Vi har sett på konsepter med bedre ferjetilbud og nye faste veg- og jernbaneforbindelser

Detaljer

Statsråden. Deres ref Vår ref Dato 2012/2936 15/1318-8 08.09.2015

Statsråden. Deres ref Vår ref Dato 2012/2936 15/1318-8 08.09.2015 Statsråden Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710, Sluppen 7468 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 2012/2936 15/1318-8 08.09.2015 Bjugn kommune - Innsigelse til rundkjøring Fv.710 i Områderegulering

Detaljer

Vegutbygging nord for Trondheim Utfordringer og muligheter

Vegutbygging nord for Trondheim Utfordringer og muligheter Vegutbygging nord for Trondheim Utfordringer og muligheter Strategier tilpasset behov STEINKJER TRONDHEIM :Konseptvalgutredning (KVU) Konseptvalgutredning KVU Trondheim- Steinkjer Konseptvalgutredning

Detaljer

Innst. 177 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen. Sammendrag. Prop. 51 S (2012 2013)

Innst. 177 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen. Sammendrag. Prop. 51 S (2012 2013) Innst. 177 S (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen Prop. 51 S (2012 2013) Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om utbygging og finansiering av

Detaljer

E16 Eggemoen - Jevnaker - Olum Forslag til delfinansiering med bompenger. Grunnlag for lokalpolitisk prinsippvedtak

E16 Eggemoen - Jevnaker - Olum Forslag til delfinansiering med bompenger. Grunnlag for lokalpolitisk prinsippvedtak E16 Eggemoen - Jevnaker - Olum Forslag til delfinansiering med bompenger Grunnlag for lokalpolitisk prinsippvedtak Region øst Prosjektavdeling øst Prosjekt Vestoppland Dato: 22. oktober 2012 GRUNNLAG FOR

Detaljer

Rv. 35 Hokksund Åmot og fv. 287 Åmot - Haugfoss. Orientering for Modum kommunestyre 29. mars 2016

Rv. 35 Hokksund Åmot og fv. 287 Åmot - Haugfoss. Orientering for Modum kommunestyre 29. mars 2016 Rv. 35 Hokksund Åmot og fv. 287 Åmot - Haugfoss Orientering for Modum kommunestyre 29. mars 2016 Disposisjon Grunnlagsinformasjon Hva har vi gjort til nå? Forslag til siling av løsninger Videre framdrift

Detaljer

E134 Bakka Solheim. Åpent møte i Etne 14. jan

E134 Bakka Solheim. Åpent møte i Etne 14. jan E134 Bakka Solheim. Åpent møte i Etne 14. jan Dagsorden Velkommen ved ordfører i Etne ca. 5 min Presentasjon ved Statens vegvesen ca. 40 min Pause ca. 10 min Spørsmål / kommentarer ca. 45 min Åpent møte

Detaljer

BOMPENGEFINANSIERING AV E 16 EGGEMOEN - OLUM. Lovhjemmel:

BOMPENGEFINANSIERING AV E 16 EGGEMOEN - OLUM. Lovhjemmel: Arkivsaksnr.: 11/2200 Lnr.: 17827/15 Ark.: N00 Saksbehandler: rådgiver politikk og samfunn Anne Grønvold BOMPENGEFINANSIERING AV E 16 EGGEMOEN - OLUM Lovhjemmel: Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Saksvik Øvre - trafikkanalyse. Solem:hartmann AS

Innholdsfortegnelse. Saksvik Øvre - trafikkanalyse. Solem:hartmann AS Solem:hartmann AS Saksvik Øvre - trafikkanalyse COWI AS Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim Telefon 02694 wwwcowino Innholdsfortegnelse 1 Innledning 2 2 Dagens situasjon 2 3 Turproduksjon

Detaljer

RAPPORT. Revisjon Dato: Sign: Side 2. Utarbeidet av: Statens vegvesen Region øst Prosjekt E6 Biri Otta. Tittel: E6 Nord-Fron grense - Bredevangen:

RAPPORT. Revisjon Dato: Sign: Side 2. Utarbeidet av: Statens vegvesen Region øst Prosjekt E6 Biri Otta. Tittel: E6 Nord-Fron grense - Bredevangen: Side 1 RAPPORT Tittel: E6 Nord-Fron grense - Bredevangen: Utarbeidet av: Statens vegvesen Region øst Prosjekt E6 Biri Otta Prosjektleder: Øyvind Moshagen Planleggingsleder: Bjørn Hjelmstad Prosessledere:

Detaljer

E18 Østfold gr Vinterbro. Siling

E18 Østfold gr Vinterbro. Siling Statens vegvesen Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region øst Thorer Lie - 69243543 2003/030808-126 12.02.2007 E18 Østfold gr - Vinterbro. Siling av

Detaljer

Solamøtet 2016 «Møte med Rogalandsbenken» 12. januar 2016

Solamøtet 2016 «Møte med Rogalandsbenken» 12. januar 2016 Organisering av Region vest Solamøtet 2016 «Møte med Rogalandsbenken» 12. januar 2016 Helge Eidsnes Regionvegsjef 1 [mrd. kr] Budsjettutvikling 2011-2017 Region vest: totalbudsjett 16 14 12 10 Fylkesveg

Detaljer

Prop. 13 S. (2011 2012) Proposisjon til Stortinget (forslag til Stortingsvedtak)

Prop. 13 S. (2011 2012) Proposisjon til Stortinget (forslag til Stortingsvedtak) Prop. 13 S (2011 2012) Proposisjon til Stortinget (forslag til Stortingsvedtak) Fellesprosjektet E6-Dovrebanen, utbygging og finansiering E6 Minnesund Skaberud Dovrebanen Langset Kleverud Tilråding fra

Detaljer

Saksbehandler: Bente Moringen Arkiv: Q12 Arkivsaksnr.: 18/2370

Saksbehandler: Bente Moringen Arkiv: Q12 Arkivsaksnr.: 18/2370 Saksbehandler: Bente Moringen Arkiv: Q12 Arkivsaksnr.: 18/2370 E6 MOELV - ØYER - BOMPENGEFINANSIERING Vedlegg: Saksgrunnlag for lokalpolitisk behandling, Nye veier 16.10.2018 Korrigert kart Vedlegg 1 side

Detaljer

Prop. 140 S. (2014 2015) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Prop. 140 S. (2014 2015) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Prop. 140 S (2014 2015) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Utbygging og finansiering av E16 på strekningen Bagn Bjørgo i Oppland Tilråding fra Samferdselsdepartementet 12. juni 2015,

Detaljer

Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til

Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til Saknr. 10/1284-10 Ark.nr. 113 N Saksbehandler: Per Olav Bakken STAMNETTUTREDNING/STREKNINGSVISE UTREDNINGER FOR RIKSVEGER EN JERNBANE FOR FREMTIDEN PERSPEKTIVER MOT 2040 INNSPILL TIL NASJONAL TRANSPORTPLAN

Detaljer

Bompengefinansiert utbygging av ny rv 4 Gran grense - Jaren/ Lygna sør

Bompengefinansiert utbygging av ny rv 4 Gran grense - Jaren/ Lygna sør Bompengefinansiert utbygging av ny rv 4 Gran grense - Jaren/ Lygna sør TRAFIKKNOTAT 20 juni 2011 Revidert: 19 desember 2011 Trafikknotat Bompengefinansiert utbygging av rv 4 Gran grense - Jaren 2 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Fakta om bompenger. Hvorfor bompenger? Hvem bestemmer bruk av bompenger? Hvilke roller spiller de ulike aktørene i et bompengeprosjekt?

Fakta om bompenger. Hvorfor bompenger? Hvem bestemmer bruk av bompenger? Hvilke roller spiller de ulike aktørene i et bompengeprosjekt? Fakta om bompenger Utarbeidet for E6-forum Oppland, av Statens vegvesen v/e6 Biri-Otta-prosjektet og Oppland fylkeskommune. Det som fremgår her, er vanlig praksis for alle norske vegprosjekt. Her får du

Detaljer

E39 Rogfast Oppstart av arbeidet med reguleringsplaner Åpent møte i Bokn kommune 27. september 2011

E39 Rogfast Oppstart av arbeidet med reguleringsplaner Åpent møte i Bokn kommune 27. september 2011 E39 Rogfast Oppstart av arbeidet med reguleringsplaner Åpent møte i Bokn kommune 27. september 2011 Bjørn Åmdal, Statens vegvesen planleggingsleder Dagsorden Del 1 informasjon - ca. 40 min 1. Hensikt med

Detaljer

Rv. 22 Glommakryssingen - Grunnlag for lokalpolitiske prinsippvedtak om bompenger

Rv. 22 Glommakryssingen - Grunnlag for lokalpolitiske prinsippvedtak om bompenger Fet kommune Postboks 100 1901 FETSUND Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Knut Wilberg / 91199158 19/6371-1 11.01.2019 Rv. 22 Glommakryssingen - Grunnlag

Detaljer

E16 Skaret Hønefoss. Gert Myhren Statens vegvesen Region sør

E16 Skaret Hønefoss. Gert Myhren Statens vegvesen Region sør E16 Skaret Hønefoss Gert Myhren Statens vegvesen Region sør Disposisjon Prosess og tidsplan Merknadene som kom inn i høringen/det offentlige ettersynet revidert forslag til planprogram Prosess og tidsplan

Detaljer

Byrådssak /11. Dato: 10. august 2011. Byrådet. Høring - konseptvalgsutredning (KVU) for E39 Aksdal - Bergen SARK-03-201100219-179. Hva saken gjelder:

Byrådssak /11. Dato: 10. august 2011. Byrådet. Høring - konseptvalgsutredning (KVU) for E39 Aksdal - Bergen SARK-03-201100219-179. Hva saken gjelder: Dato: 10. august 2011 Byrådssak /11 Byrådet Høring - konseptvalgsutredning (KVU) for E39 Aksdal - Bergen NIHO SARK-03-201100219-179 Hva saken gjelder: For statlige investeringer over 500 mill kroner skal

Detaljer

Trafikksikkerhetstiltak på lokalvegnettet i Ringsaker. - i forbindelse med bompengefinansiert utvidelse av E6 til 4 felt

Trafikksikkerhetstiltak på lokalvegnettet i Ringsaker. - i forbindelse med bompengefinansiert utvidelse av E6 til 4 felt Trafikksikkerhetstiltak på lokalvegnettet i Ringsaker - i forbindelse med bompengefinansiert utvidelse av E6 til 4 felt Region øst Ressursavdelingen Trafikkteknikk og analyse Dato:16.05.2012 Innhold

Detaljer

Status E39 og andre viktige prosjekter

Status E39 og andre viktige prosjekter Logistikkdagen 2015 Status E39 og andre viktige prosjekter Organisering av Region vest Helge Eidsnes regionvegsjef Region vest 10. 11. 2014 Logistikkdagen 2015 1 [mrd. kr] Budsjettutvikling 2011-2017 Region

Detaljer

KVU for kryssing av Oslofjorden

KVU for kryssing av Oslofjorden Statens vegvesen Region øst KVU for kryssing av Oslofjorden 30.01,2015 Østlandssamarbeidet 30.01.2015 KVU for kryssing av Oslofjorden Samferdselsdepartementet har gitt oss flere oppdrag Utrede konsepter

Detaljer

E6 Ringebu Otta, etappe 2 Potensielle endringer og forenklinger

E6 Ringebu Otta, etappe 2 Potensielle endringer og forenklinger 1 Statens vegvesen - notat 29. august 2017 E6 Ringebu Otta, etappe 2 Potensielle endringer og forenklinger Innledning Vi viser til bestilling fra Samferdselsdepartementet 15. august om å se på potensielle

Detaljer

Handlingsprogram Utbedring E16 Fagernes-Hande

Handlingsprogram Utbedring E16 Fagernes-Hande Handlingsprogram 2018-23 Utbedring E16 Fagernes-Hande Programområder og store prosjekt Handlingsprogrammet sendes på høring til fylkeskommunene 13.10.2017. Svarfrist ila året Det legges opp til fysiske

Detaljer