Økonomiplan

Transkript

1 Fylkesrådets forslag Økonomiplan HEDMARK FYLKESKOMMUNE

2 ØKONOMIPLAN INNHOLD FYLKESRÅDETS FORORD INNLEDNING 1.1 Hedmarkserklæringa Fylkesplan for Hedmark (2020) Regional planstrategi Visjon og verdier Gjennomgående områder/temaer RAMMEBETINGELSER 2.1 Økonomiplanprosessen Kommunelovens bestemmelser om økonomiplan Forholdet til andre fylkeskommunale planer Tidsplan Utforming av dokumentet Arbeid med system og prosesser relatert til virksomhetsstyring Regjeringens forslag til kommuneproposisjon for Endringer i det økonomiske opplegget for Det økonomiske opplegget for frie inntekter Andre forhold Befolkningsutvikling Økonomisk status for Hedmark fylkeskommune Regnskapsresultat Status pr 1. tertial KOSTRA-rapporteringen Finansielle nøkkeltall Prioritering av tjenesteområder Bilder forsiden: Øverst: Perspektivtegning ny videregående skole, Tynset Nederst til venstre: Arneberg bru i fylkesveg 434, Åsnes kommune, gjenåpnet i 2010 Nederst til høyre: Fylkesveg 26, Engerdal, ny asfalt

3 3. HOVEDELEMENTER I DET ØKONOMISKE OPPLEGGET 3.1 Hovedutfordringer Økonomiske konsekvenser av kommuneproposisjonen for Hedmark fylkeskommune Forutsetninger om vekst i frie inntekter Saldering av Økonomiplan Buffere i det økonomiske opplegget Momskompensasjonsordningen for kommunesektoren - omlegging Prioritering av driftstiltak i perioden Hovedoversikt driftsrammer Hovedtrekkene i investeringsprogrammet INVESTERINGSOPPLEGGET 4. INVESTERINGER, FINANSIERING, RENTER OG AVDRAG MV. 4.1 Investeringsprogrammet Vurdering av fylkeskommunens investeringsnivå for perioden Kommentarer til prosjektene Sentraladministrasjonen/fellestiltak Utdanning Fylkesveger Finansiering av investeringene Renter og avdrag Momskompensasjon på investeringer Midler etter kapitalnedsettelsen i Eidsiva Aksjeutbytte Rentekompensasjonsordninger Investeringer i perioden DRIFTSOPPLEGGET DE ENKELTE HOVEDTJENESTER 5. HOVEDTJENESTE 1 SENTRALADMINISTRASJONEN/FELLESTILTAK HOVEDTJENESTE 2 UTDANNING HOVEDTJENESTE 3 TANNHELSE HOVEDTJENESTE 4 PLAN OG MILJØ HOVEDTJENESTE 5 KULTUR HOVEDTJENESTE 6 NÆRINGSUTVIKLING HOVEDTJENESTE 7 SAMFERDSEL...93 VEDLEGG: - Utvalgte KOSTRA-nøkkeltall *** ***

4 Fylkesrådets forord FYLKESRÅDETS FORORD Økonomiplan er Hedmark fylkeskommune viktigste strategidokument. Forskningsprosjektet Regionalt Framsyn har gitt oss god kunnskap om hva som er de største utfordringene for Hedmark fylke, hvor kompetanse, samferdsel og sterk offentlig styring var av de viktigste funnene. Fylkesrådet har det som en viktig rettesnor når vi i økonomiplanen legger strategien for de neste fire årene, og vi vil invitere Fylkestinget til en bred prosess for å følge opp dette. Sammen eier vi utfordringen med å sette Hedmark og Innlandet på kartet, slik at vi kan skape vekst i regionen. Det vil i økonomplanperioden satses betydelig på investeringer i videregående skoler. Ny skole på Nord-Østerdal videregående er den største enkeltsatsingen. Fylkesrådet er tilfreds med at vi har klart å få denne på plass innenfor den planlagte arealrammen, selv om prisen økte en del i forbindelse med anbudsprosessen. Dette viser at denne typen prosjekter ikke er ferdig vurdert, før alle brikker er på plass. Fylkesrådet opprettholder nå investeringsnivået på fylkesvegene. Det betyr at fylkesvegene fortsatt har høy prioritet, og at Hedmark fylkeskommune arbeider seg i retning av en vegstandard vi kan se oss tilfreds med. Det arbeides med en helt konkret plan for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet, og vi ser også på muligheten for å finne kontraktsformer med entreprenører som vil gi mer effekt av de ressursene vi har til rådighet. Innenfor tannhelsetjenesten har det over noen år vært en del ubesatte stillinger. Disse er nå besatt, og det ga fylkesrådet en økonomisk utfordring som måtte løses. Fylkesrådet har derfor styrket tannhelsetjenesten med 3 millioner for å kompensere dette. I en tid hvor tannhelsetjenesten i tillegg til sin ordinære drift skal samhandle med høgskolen i Hedmark om tannpleierutdanning, er det viktig at alle stillinger er besatt. Regjeringen har gjennom Ny Giv en stor oppmerksomhet på frafall i videregående opplæring. Fylkesrådet følger opp dette og setter av 20 millioner. Dette tas fra fondsavsetninger og er en ramme som skal brukes over flere år. Svein Borkhus Aasa Gjestvang Christian Haugen Gunn Randi Fjæstad Økonomiplan

5 Innledning Kapittel 1 1. INNLEDNING 1.1 Hedmarkserklæringa Fylkesrådet la fram sin tiltredelseserklæring under konstitueringen av fylkestinget Hedmark Senterparti, Hedmark Sosialistisk Venstreparti og Hedmark Arbeiderparti er enige om felles plattform på følgende områder: Partiene vil at bosettingsmønsteret skal videreutvikles i by og bygd. Solidaritet mellom by og land skal prege Hedmark. Vi vil at framtidstro og optimisme skal prege hele fylket. Initiativ og tiltakslyst skal støttes i alle lokalsamfunn. En forutsetning for gode offentlige tjenester er at de er underlagt folkevalgt styring. Enkelte hovedpunkter fra Hedmarkserklæringa: o Regionalt demokrati og deltagelse Partiene vil demokratisere den regionale forvaltningen. o Offentlig eierskap - Eidsiva Energi Partiene vil opprettholde og styrke fylkeskommunens eierandel i Eidsiva Energi. o Miljø Miljøhensyn skal gjennomsyre fylkeskommunens virksomhet. En egen klima- og miljøplan for fylkeskommunen skal utarbeides. Partiene vil jobbe for at fylkeskommunens bygninger og transportmidler/kollektivtransport benytter miljøvennlig drivstoff og energi. o Tannhelse SP, SV og AP vil opprettholde en desentral struktur på tannklinikkene i Hedmark, minst på dagens nivå. o Videregående opplæring For å sikre at flere gjennomfører videregående opplæring på normert tid må flest mulig komme inn på førsteønsket og nærmest mulig hjemstedet. For å redusere bortvalget på yrkesfag vil partiene arbeide for å øke antall læreplasser. o Samferdsel Det må gjøres et krafttak for å oppgradere standarden ved fylkesvegene i Hedmark. o Næringsutvikling Fylkeskommunens næringspolitikk skal bidra til å stimulere utvikling av mindre og bærekraftige bedrifter. o Kultur Den regionale kulturpolitikkens hovedoppgave er å skape vilkår for et mangfold av ulike kulturtilbud og kunstneriske uttrykk. I samspill med idrettens organisasjoner vil partiene være med å skape et godt idrettstilbud særlig for barn og unge. Økonomiplan

6 Innledning Kapittel Fylkesplan for Hedmark (2020) Fylkesplanen (2020) som ble vedtatt av fylkestinget i sak 86/08 er et politisk styringsdokument en regionalpolitisk utviklingsplan. Den avklarer visjoner, politikkområder, og hvordan man sammen skal nå mål. Målet med fylkesplan er å utforme en bred og helhetlig regionalpolitikk for Hedmark, regionene i Hedmark og det regionale samarbeidet med andre fylker. Planen er et verktøy for å få større effekt ut av de økonomiske, administrative og kunnskapsmessige ressurser som finnes i fylket. Fylkesplan for Hedmark (2020) fokuserer på tre hovedområder som er viktige drivkrefter i den regionale utviklingen: o Miljø, klima og energiforsyning o Internasjonalt samarbeid og kunnskapsutvikling o Forskning og utvikling (FoU). 1.3 Regional planstrategi Regional planstrategi er det nye overordnede planverktøyet. Dette avløser tradisjonell fylkesplanlegging ved ikrafttredelsen av ny planlov 1. juli Dette innebærer at fylkeskommunen må utarbeide en regional planstrategi. Planstrategien skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer, vurdere langsiktige utviklingsmuligheter og ta stilling til hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom videre regional planlegging. Regional planstrategi skal utarbeides en gang hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering. Det er lagt opp til at regional planstrategi skal vedtas sommeren Visjon og verdier Fylkesplanen for (2020) har følgende visjon for Hedmark: Framtidstro og optimisme skal prege hele Hedmark Samtidig ønsker Hedmark fylkeskommune som virksomhet å ha en egen visjon for sitt arbeid, som et ledd i å nå fylkesplanens mål og visjon. Ikke minst er prosessen og eierforhold til et slikt internt visjonsarbeid viktig, da dette henger sammen med utvikling av en organisasjonsstolthet og vi-følelse i forhold til det en jobber mot. Hedmark fylkeskommune har følgende visjon: Vi er pådrivere og lagspillere i samfunnsbyggingen Fylkesplanens hovedmål er uttrykt slik: Utvikling av attraktive lokalsamfunn og nærmiljøer som skaper identitet, bo-, utdannings- og etableringslyst Dette hovedmålet gir overgripende og førende perspektiver i forhold til å nå fylkesplanens visjon. Det er derfor naturlig at dette samtidig er fylkeskommunens mål i forhold til hva og Økonomiplan

7 Innledning Kapittel 1 hvem fylkeskommunen er til for. I arbeidet med å nå mål og visjon skal fylkeskommunen preges av åpenhet, romslighet og engasjement. Dette er verdier som fylkesrådet ønsker at organisasjonen og virksomheten skal tufte sitt arbeid på. 1.5 Gjennomgående områder/temaer Fylkeskommunens mål og strategier er beskrevet under de respektive hovedtjenestene i kapitlene Fylkesrådet ønsker i dette kapittelet å fremheve noen samarbeidsarenaer og områder/temaer som er gjennomgående for hele fylkeskommunens virksomhet. Arena Innlandet - samarbeidet med Oppland Arena Innlandet er betegnelsen på det formaliserte samarbeidet mellom Hedmark og Oppland fylkeskommuner. Hovedformålet med dette er økt politisk og faglig oppmerksomhet på våre felles utfordringer og muligheter samt å påvirke nasjonale myndigheter til en forsterket innsats for utviklingen i Innlandet. Med nye ansvarsoppgaver etter forvaltningsreformen 2010 har fylkeskommunene et enda større behov for å se utviklingen og innsatsen i Innlandet på tvers av fylkesgrensen. Arena Innlandet vil derfor være en helt sentral arena for utmeislingen av en samlet og helhetlig politikk for Innlandet i årene som kommer. Samarbeidet er de siste par årene blitt ytterligere formalisert og gitt en bredere politisk forankring. De to fylkestingene har gjennom denne prosessen fastsatt følgende fire hovedområder som det skal arbeides spesielt med: o Samferdsel o Landbruk o Kompetanse o Innovasjon og forskning (FoU) Ledelsen i Arena Innlandet består av medlemmer fra den øverste politiske ledelsen i de to fylkeskommunene. To opposisjonspolitikere fra hver av fylkene sitter også som medlemmer av Arena Innlandet. Det er over flere år utviklet et godt faglig og administrativt samarbeid på flere av fylkeskommunenes ansvarsområder. Det er ikke forutsatt egne budsjettmidler til det løpende, daglige samarbeidet. Sekretariatsfunksjonen løses av den administrative ledelsen innenfor virksomhetens ordinære rammer. Fellestiltak som for eksempel større konferanser eller andre prosjekter er forutsatt finansiert over de ordinære budsjettene til politisk og administrativt arbeid. Mer utfyllende om Arena Innlandet kan leses på fylkeskommunenes hjemmesider. Enhetsrådet samarbeidet med Fylkesmannen Enhetsrådet er betegnelsen på det formaliserte samarbeidet mellom fylkeskommunen og fylkesmannen i Hedmark. Målsettingen er å samordne egen innsats og forsterke den regionale utviklingen til beste for kommunene og innbyggerne i fylket. For å få til dette legges det stor vekt på å utvikle dialogen med kommunene. Økonomiplan

8 Innledning Kapittel 1 Hovedsatsingene for samarbeidet er rettet inn mot følgende områder: o Landbruk, utdanning, næring og nyskaping o Planlegging, miljø, energi, samferdsel o Opplæring, kompetanseutvikling og folkehelse For 2011 er det utpekt 10 konkrete områder / prosjekter. Det er ikke avsatt egne budsjettmidler til det løpende, daglige samarbeidet. Sekretariatsfunksjonen er delt mellom fylkesmannen og fylkeskommunen og dekkes innenfor de ordinære ressursene til de respektive stabene. Aktuelle fellestiltak og innsatser i prosjekter gjennomføres innenfor de ordinære økonomiske rammene som partene disponerer til slik aktivitet. Enhetsrådet har ingen formell beslutningsmyndighet, men baserer seg på å utvikle felles innsats gjennom drøftinger og dialog. Samarbeidet gjennom Enhetsrådet i Hedmark har vakt stor interesse i flere deler av landet. Det pågår utviklingsarbeid i flere fylker som har inspirasjon/modell etter det som er etablert i Hedmark. Det utarbeides egne årlige handlingsplaner og årsrapporter fra samarbeidet og informasjon om dette er lett tilgjengelig på fylkesmannens / fylkeskommunens hjemmesider. Østlandssamarbeidet Østlandssamarbeidet er et nettverkssamarbeid mellom de åtte fylkeskommunene Akershus, Buskerud, Hedmark, Oppland, Oslo, Telemark, Vestfold og Østfold. Målet med samarbeidet er bedre ressursutnyttelse og større gjennomslagskraft. Hovedsamarbeidsområder er: o Regional utvikling med hovedvekt på samferdsel o Opplæring, kompetanse og verdiskaping o Internasjonalt samarbeid med fokus på Europa o Energi og klima Samarbeidet ledes av et kontaktutvalg, hvor hver fylkeskommune har tre medlemmer: o politisk leder (fylkesordfører, fylkesrådsleder eller byrådsleder) o opposisjonsleder i fylkesting/bystyre o administrativ leder (fylkesrådmann, fylkesdirektør eller kommunaldirektør) Kontaktutvalget behandler alle prinsipielle spørsmål innen Østlandssamarbeidet og spørsmål av politisk karakter. Gjennom vedtak i kontaktutvalget kan Østlandssamarbeidet fremme felles anbefalinger til politisk behandling i de åtte fylkeskommunene og sette i gang konkrete prosjekter i Østlandssamarbeidets regi. Klima og energi Som følge av forvaltningsreformen og statlige planretningslinjer har fylkeskommunen fått oppgaver innen klima- og energi. Fylkeskommunen plikter blant annet å utarbeide og gjennomføre en energi- og klimaplan. Fylkestinget vedtok Energi- og klimaplan for Hedmark Økonomiplan

9 Innledning Kapittel 1 i september Fylkeskommunen har ansvar både som regional utviklingsaktør, tjenesteleverandør, eiendomsforvalter og innkjøper. Som regional utviklingsaktør vil fylkeskommunen bruke planverktøyet og sikre medvirkning og dialog for å lede samfunnsutviklingen i en mer klimavennlig retning. Eksempelvis arbeides det med utredning av el-ladeinfrastruktur i fylket. Driften av fylkeskommunens virksomheter er også viktig og vil påvirke energibruk og utslipp fra bygningsmasse, transport og gjennom innkjøp. Eksempelvis satser fylkeskommunen på miljøsertifisering av egne virksomheter. Som eiendomsforvalter vil fylkeskommunen fokusere på bruk av miljøvennlige løsninger i nybygg/rehabilitering, energiøkonomisering og bruk av fornybare energikilder som fjernvarme og bioenergi. Ett av målene i energi- og klimaplanen er en reduksjon av energibruk i egen bygningsmasse på 10 % innen 2015, og et større arbeid innen energiøkonomisering i fylkeskommunal bygningsmasse vil gjennomføres. Fylkeskommunen stiller også miljøkrav ved innkjøp av varer og tjenester, og bidrar slik til å skape et marked for miljøvennlige varer og tjenester. Likestilling og mangfold Likestillingsarbeidet i Hedmark fylkeskommune omfatter både det kjønnsmessige perspektivet og forhold knyttet til etnisk bakgrunn, funksjonsevne, alder og seksuell orientering. Sammen med sentrale regionale aktører arbeides det med en felles satsing som skal forsterke arbeidet med likestilling i hele fylket. Overordnet mål i fylkeskommunens handlingsplan for likestilling sier følgende: Hedmark fylkeskommune skal som arbeidsgiver og som regional utviklingsaktør være en motor i arbeidet for likestilling i Hedmark. En av målsettingene er at 50% av topp- og mellomledere i Hedmark fylkeskommune skal være kvinner. På det lønnspolitiske området er det en målsetting at de ansatte skal ha lik lønn for arbeid av lik verdi, og innenfor livsfasepolitikken skal Hedmark fylkeskommune sikre at den enkeltes arbeidssituasjon er tilrettelagt i forhold til individuelle behov gjennom ulike faser i livet. Hedmark fylkeskommune har en intensjonsavtale om samarbeid med Kvinneuniversitetet for å styrke kvinners stilling i utdannings- og samfunnsliv i Hedmark. Gjennom avtalen kan Kvinneuniversitetet bli operatør for tiltak og prosjekter som skal realisere visjonen om et likestilt Hedmarkssamfunn. Likestillingsprisen skal være en påskjønnelse for virksomhetenes aktive og resultatorienterte arbeid med likestilling og mangfold gjennom året. Prisen skal også virke som en motivasjonsfaktor for aktivt likestillings- og mangfoldsarbeid. Universell Utforming Universell utforming er et prinsipp og en strategi som omhandler at produkter, bygg og omgivelser skal utformes på en slik måte at alle mennesker i så stor utstrekning som mulig skal kunne bruke dem. Likebehandling og ikke-diskriminering på grunn av funksjonsevne er sentralt i begrepet. Økonomiplan

10 Innledning Kapittel 1 Universell utforming er valgt som nasjonal strategi for å bygge ned samfunnsskapte barrierer for deltakelse. Fra trådte ny tilgjengelighets- og antidiskrimineringslov i kraft, hvor offentlig virksomhet og privat virksomhet rettet mot allmennheten har plikt til å arbeide aktivt og målrettet for å fremme universell utforming innenfor virksomheten. Universell utforming er med i formålsparagrafen i ny plan- og bygningslov, hvor plandelen trådte i kraft den og bygningsdelen den Prinsippet om universell utforming skal legges til grunn i alle fylkeskommunens virksomheter, i første rekke innen kollektivtrafikken, videregående skoler og fylkeskommunal eiendom. Fylkesrådet mener at det er viktig at Hedmark fylkeskommune har en aktiv rolle i forhold til dette temaet. Fylkeskommunene og fylkesmannsembetene i Hedmark og Oppland søkte derfor sammen Miljøverndepartementet om pilotfylkestatus for universell utforming. Pilotfylkeordningen er et av tiltakene i regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet , og visjonen i planen er Norge universelt utformet Hedmark og Oppland ble valgt ut som parfylke, og har sammen med 6 andre fylker fått pilotfylkestatus. Pilotfylkesatsingen startet opp i 2009, mens selve prosjektet foregår i perioden I tillegg til det ordinære arbeidet med universell utforming, ønsker Hedmark og Oppland fylker som pilotfylker å prioritere følgende innsatsområder: Universell utforming som en gren av folkehelsearbeidet; stedsutvikling med fokus på universelt utformede kommunesentre; utvikling av universelt utformede reiselivsdestinasjoner; og universell utforming i alle ledd i transportkjeden. Innføring av ny ERP-løsning Fylkeskommunens ERP-prosjekt (Enterprise Resource Planning) avsluttes sommeren Alle deler av systemløsningen er satt i drift, men systemene for e-handel og virksomhetsstyring benyttes i 2011 kun av piloter. Pilotfasen skal evalueres høsten Som en del av evalueringen vil det bli tatt stilling til eventuell utrullingstakt for disse systemene. Arbeidet med videre utrulling vil bli ivaretatt av linjeorganisasjonen. Økonomiplan

11 Rammebetingelser Kapittel 2 2. RAMMEBETINGELSER 2.1 Økonomiplanprosessen Kommunelovens bestemmelser om økonomiplanen Kommunelovens 44 gir føringer for arbeidet med økonomiplanen. Her fremkommer det blant annet at økonomiplanen skal: o Omfatte de fire neste budsjettår. o Omfatte hele fylkeskommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. o Være satt opp på en oversiktlig måte. o Anvise dekning for de utgifter og oppgaver som er satt opp for det enkelte år. o Integrere andre planer som omfatter avgrensede deler av fylkeskommunens virksomhet Forholdet til andre fylkeskommunale planer Regional planstrategi Regional planstrategi erstatter Fylkesplanen. Arbeidet med å utvikle fylkeskommunens første regionale planstrategi ble igangsatt høsten 2010 og planlegges sluttført sommeren Gjennom arbeidet med planstrategien skal de viktigste satsingsområdene for fireårsperioden klarlegges ( ). I tillegg avklares behovet for videre planlegging, som skal uttrykkes i regionale planer og videre i handlingsplaner. Planstrategien legger dermed det overordnede strategiske grunnlaget for fylket, og skal som minimum revideres hvert fjerde år. Samarbeidsprogrammet for Hedmark Fra 2010 ble regionalt utviklingsprogram erstattet av Samarbeidsprogrammet for Hedmark. Samarbeidsprogrammet blir revidert i 2011 og vil bli sett i sammenheng med satsingene gitt i regional planstrategi idet disse foreligger. Samarbeidsprogrammet vedtas av fylkestinget og følges opp av regionalt partnerskap. Årsbudsjettet Økonomiplanen skiller seg fra årsbudsjettet ved at det ikke er noe bevilgningsdokument. De prioriteringer som gjøres i økonomiplanen vil imidlertid gi viktige styringssignaler og være planleggingsrammer for arbeidet med årsbudsjettet. Gjennom arbeidet med økonomiplanen er det muligheter for å foreta vurderinger av: o Fylkeskommunens økonomiske handlefrihet på lang sikt o Signaler om fremtidig vekst i kommuneøkonomien o Forholdet mellom økte investeringer og konsekvenser for driftsutgiftene o Usikkerhetsfaktorer i forhold til det økonomiske opplegget i de neste årene o Dimensjonering og videreføring av ulike tjenestetilbud Fylkesrådet gjør oppmerksom på at Økonomiplan utarbeides i 2011-kroner. Årsbudsjettet for 2012 vil bli utarbeidet i 2012-kroner ut fra signalene om lønns- og prisvekst i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2012 som kommer til høsten. Dette betyr at tallene i økonomiplanen og årsbudsjettet ikke automatisk vil være sammenlignbare. Økonomiplan

12 Rammebetingelser Kapittel Tidsplan Oversikten viser tidsplanen for prosessen vedrørende arbeidet med Økonomiplan : Instans Dokument/behandling Dato Uke Fylkesdirektørens ledergruppe Drøfting av tidsplan og opplegg for adm. og politisk prosess 14/1 2 Fylkesrådet Vedtak - tidsplan og prosess 24/1 4 Virksomheter og sentraladm (staber/enheter) Økonomiplanskriv 4/2 5 Fylkestinget Orienteres om tidsplan og prosess 14-15/2 7 Fylkesdirektørens ledermøte Ledersamling. Analyse og evaluering av resultater ift oppsatte mål 17-18/2 7 Fylkesrådet Analyse og evaluering av resultater ift oppsatte mål 22/2 8 Fylkesdirektørens ledergruppe Oppsummering av ledersamlinga - veien videre 25/2 8 Yrkesopplæringsnemnda Orientering om økonomiplanarbeidet 3/3 9 Råd for likestilling for funksjonshemmede Orientering om økonomiplanarbeidet 15/3 11 STATISTISK SENTRALBYRÅ FORELØPIGE KOSTRA-TALL 2010 PUBLISERT 15/3 11 Fylkesdirektørens ledergruppe Gjennomgang regnskap og foreløpige KOSTRA-tall /3 11 Fylkesrådet Regnskap og foreløpige KOSTRA-tall Utfordringer/prioriterte satsingsområder/overordnede mål - prioriteringsdiskusjoner 21/3 12 Utvidet FTU (felles - og hovedtillitsvalgte) Orientering om økonomiplanarbeidet 21/3 12 Virksomheter og sentraladm (staber/enheter) Innleveringsfrist innspill 25/3 12 Fylkesdirektørens ledermøte Oppsummering av mottatte innspill 8/4 14 Fylkestinget Fylkestingsmelding - status økonomiplanarbeidet 11-13/4 15 Fylkesrådet Oppsummering av mottatte innspill 26/4 14 Fylkesdirektørens ledergruppe Skisse drifts- og investeringsopplegg. Kapitteltekster. Målformuleringer. 29/4 16 Fylkesrådet Skisse til drifts- og investeringsopplegg 2/5 18 Fylkesdirektørens ledergruppe Kapitteltekster. Målformuleringer. 6/5 18 Fylkesrådet Salderingsdrøftinger 11/5 19 KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENTET KOMMUNEPROPOSISJONEN FOR /5 19 Fylkesrådet Siste avklaringer drifts- og investeringsopplegg etter komm.prp 16/5 20 Fylkesdirektørens ledermøte + Hedmark Trafikk og Statens vegvesen Gjennomgang foreløpig forslag Økonomiplan /5 20 FTU Drøfting av fylkesrådets økonomiplanforslag 23/5 21 Fylkesrådet Drøfting - Økonomiplan /5 22 HAMU Behandling av fylkesrådets økonomiplanforslag 30/5 22 Fylkesrådet Vedtak - Økonomiplan /6 23 Fylkestinget ifm komitémøte juni-tinget Presentasjon av fylkesrådets forslag - Økonomiplan /6 23 Saksforberedende komité Behandling - Økonomiplan /9 38 Fylkestinget Vedtak - Økonomiplan /9 39 Fylkesrådet har hatt flere møter med fylkesdirektørens ledergrupper underveis i prosessen, hvor det er blitt drøftet både strategiske valg og konkrete innspill fra fylkeskommunens enheter og virksomheter. Fylkesrådets forslag til Økonomiplan er blitt drøftet i Fellestillitsvalgtutvalget (FTU) og behandlet i Hovedarbeidsmiljøutvalget (HAMU). Diverse råd og utvalg, herunder Rådet for likestilling for funksjonshemmede, Eldrerådet og Ungdommens fylkesting, har fått mulighet til å komme med innspill, samt fått orienteringer etter behov om økonomiplanarbeidet. Økonomiplan

13 Rammebetingelser Kapittel Utforming av dokumentet Ved utformingen av dokumentet har fylkesrådet lagt vekt på at: o Det skal gå klart frem hvilke tjenester Hedmark fylkeskommune kan tilby Hedmarks befolkning i neste fireårs-periode. o Fylkeskommunens utfordringer og usikkerhetsfaktorer i planleggingen skal synliggjøres på en lettfattelig måte. o Detaljeringsgraden skal være håndterbar i den politiske prioriterings- og beslutningsprosessen. Sentrale forhold i fylkesrådets forslag til Økonomiplan fremgår av disse kapitlene: o Kapittel 3: Oppsummering av hovedelementene. o Kapittel 4: Investeringsplan inklusiv finansiering, renter og avdrag, samt buffere. o Kapittel 5-11: Kommentarer til hovedtjenestene 1-7. I tabellene under hver hovedtjeneste er alle endringer presentert i forhold til fylkestingets vedtatte budsjett for 2011, jf. fylkestingssak 84/10. Utvalgte nøkkeltall for 2010 fra KOSTRA fremgår av eget vedlegg. Dette er basert på foreløpige KOSTRA-tall. Statistisk sentralbyrå publiserer reviderte tall for juni Fylkesrådets forslag til Økonomiplan bygger på signalene om vekst i kommunesektorens inntekter slik de fremkommer i regjeringens forslag til kommuneproposisjon for I regjerings forslag til statsbudsjett for de enkelte år fremkommer det mer konkrete beløp. Dette vil fylkesrådet komme tilbake til i forbindelse med årsbudsjettet for Arbeid med system og prosesser relatert til virksomhetsstyring Det har de siste årene pågått en prosess i forhold til å styrke innslaget av mål- og resultatstyring i organisasjonen. Sentralt i dette er fastsetting av mål, utvikling av resultatindikatorer, gjennomføring av resultatmålinger, herunder bruker- og medarbeiderundersøkelser, samt å bruke denne resultatinformasjonen til styring, kontroll og læring for å utvikle og forbedre organisasjonen. Arbeidet med virksomhetsstyring har vært og er en modningsprosess for organisasjonen. Fokus i økonomiplan/årsbudsjettsammenheng har i første omgang vært å jobbe med målformuleringer, ved å gå fra litt løse, vage og generelle mål til mer presise, konkrete og målbare mål. Gjennom anskaffelse av ny ERP-løsning, er det også anskaffet et eget system for virksomhetsstyring. Det er fylkesrådets vurdering at dette vil bidra positivt i forhold til å videreutvikle både innholdet og prosessene knyttet til virksomhetsstyring. Det er lagt opp til en gradvis implementering av systemet i organisasjonen med oppstart av to piloter i 2011: o Videregående opplæring v/hamar katedralskole o Tannhelsetjenesten v/tannklinikkene i distrikt nord-øst Hedmark Økonomiplan

14 Rammebetingelser Kapittel 2 Pilotene startet opp med bruk av virksomhetsstyringsverktøyet i februar Pilotgjennomføringen skal evalueres senhøsten For Tannhelsetjenesten, distrikt nord-øst Hedmark er nå alle planlagte resultatindikatorer ferdig bygget inn i virksomhetsstyringssystemet. Dersom resultatet av evalueringen senhøsten 2011 ellers er positiv, virker det relativt enkelt og evt. skulle innføre verktøyet også for de andre distriktene allerede fra januar 2012 For Hamar katedralskole har implementeringen av styringssystemet krevd mer ressurser og tatt noe mer tid enn forutsatt. Spesielt gjelder dette i forhold til å få verktøyet til å bli et godt styringsverktøy for avdelingsledelsen ved Hamar katedralskole. Slik det ser ut nå, vil man imidlertid fra skolestart høsten 2011 kunne ha et styringsverktøy som innebærer at den enkelte avdelingsleder får relevant og aggregert styringsinformasjon tilgjengelig i ett system uten å måtte gå inn i alle ulike fagsystemer. Virksomhetsstyringssystemet vil da inneholde styringsinformasjon fra de skoleadministrative systemene (bl.a. karakterer og elevfravær), økonomisystemet (bl.a. forbruksprosent) og fra lønns- og personalsystemet (fravær og utlønnede månedsverk). Resultater fra medarbeiderundersøkelsen er også bygget inn i systemet. Forutsatt at man har en positiv evaluering av pilotgjennomføringen, er det likevel stor usikkerhet knyttet til hvorvidt det er praktisk mulig å innføre verktøyet til samtlige av de andre skolene fra januar Dette relaterer seg til at skolene er noe ulikt organisert, samt at det også bør hensyntas tidspunkt for innføring av nytt skoleadministrativt system. Det er nå satt i gang en prosess for anskaffelse av felles skoleadministrativt system for alle fylkeskommunene. Det å hente data fra det skoleadministrative systemet og inn i virksomhetsstyringssystemet innebærer relativt tunge prosesser. Det må derfor gjøres en kost/nytte vurdering av dette ut fra hva som blir innføringstidspunkt for nytt skoleadministrativt system. Parallelt med pilotperioden for bruk av virksomhetsstyringssystemet er det satt i gang et arbeid med å se på fylkeskommunens overordnede styringsprosesser, spesielt i forhold til styringsdialog, rapporteringstidspunkter og evt. innføring av ordning med tildelingsbrev til fylkeskommunens virksomheter. Dette arbeidet vil pågå høsten 2011 med tanke på iverksettelse fra Regjeringens forslag til kommuneproposisjon for 2012 Regjeringen la 13. mai 2011 fram Kommuneproposisjonen 2012 og Revidert nasjonalbudsjett 2011, jf hhv Prop. 115S ( ) og Meld.St.2 ( ). Fylkesrådet vil her gi en kort oppsummering av de punktene som er av vesentlig betydning for økonomien i Hedmark fylkeskommune. Stortingets behandling av kommuneproposisjonen og revidert nasjonalbudsjett vil finne sted i juni Endringer i det økonomiske opplegget for 2011 Realveksten i kommunesektorens samlede inntekter fra 2010 til 2011 anslås i revidert nasjonalbudsjett til 4,5 mrd. kroner eller 1,4%. Dette er en nedjustering fra nasjonalbudsjettet 2011 med 0,3%. Regjeringen legger bl.a. til grunn følgende i sitt forslag som vil ha betydning for kommunesektorens inntekter og utgifter i 2011: o Anslaget for kommunesektorens lønnsvekst i 2011 oppjusteres til 4 ¼ %, mot 3,4% i nasjonalbudsjettet. Økonomiplan

15 Rammebetingelser Kapittel 2 o Høyere lønnsvekst bidrar til at anslaget for den kommunale deflatoren øker, fra 2,8% i nasjonalbudsjettet til 3,4%. o Samlet sett anslås kommunesektorens skatteinntekter i 2011 å bli 1,3 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i nasjonalbudsjett Fylkeskommunens vedtatte budsjett for 2011 er basert på nasjonalbudsjettet De forslag som fremkommer av revidert nasjonalbudsjett og kommuneproposisjonen som har konsekvenser for fylkeskommunens 2011-budsjett vil fylkesrådet legge frem som egen budsjettjusteringssak for fylkestinget i september Det synes imidlertid klart at de endringer som nå er redegjort for i Kommuneproposisjonen 2012, innebærer en viss innstramming i kommune-opplegget for 2011 i forhold til det man baserte seg på når budsjettet for 2011 ble utarbeidet Det økonomiske opplegget for 2012 frie inntekter I Kommuneproposisjonen for 2012 legger regjeringen opp til en realvekst i kommunesektorens frie inntekter på mellom 3,75 og 4,25 mrd. kroner eller 1 ½%. Den varslede inntektsveksten må ses i sammenheng med konsekvenser av den demografiske utviklingen for kommunesektoren. Beregninger utført av Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) indikerer at kommunesektoren kan få merutgifter i 2012 på om lag 2½ mrd. kroner knyttet til den demografiske utviklingen. Av dette vil om lag 2,1 mrd. kroner måtte finansieres innenfor veksten i frie inntekter Det legges opp til at mellom 0,5 og 0,75 mrd. kroner av veksten fordeles til fylkeskommunene. Som begrunnelse for denne veksten, heter det i proposisjonen at: Av denne veksten er 400 mill. kroner begrunnet med behovet for å styrke satsingen på drift og vedlikehold av det fylkeskommunale veinettet Andre forhold Inntektssystemet for fylkeskommuner I Kommuneproposisjonen 2012 er det varslet at det tas sikte på å legge fram en ny samlet kostnadsnøkkel for fylkeskommunene i Kommuneproposisjonen for 2014, med virkning fra 1. januar Ny Giv Kunnskapsdepartementet inviterte i 2010 alle landets fylkeskommuner og Oslo kommune til et treårig samarbeid for å få ned frafallet i videregående opplæring. Et prosjekt i Ny Giv handler om å sikre overgangen mellom ungdomsskole og videregående opplæring. Målet er å skape permanente samarbeidsrelasjoner. Fylkeskommunene blir bedt om å etablere et samarbeid med utvalgte kommuner. Et annet prosjekt handler om å styrke samarbeidet mellom skoler, den fylkeskommunale oppfølgingstjenesten (OT), fagopplæringen og NAV. Det overordnede målet er en varig og samordnet oppfølging av unge utenfor opplæring og arbeid. Fylkeskommuner og NAV skal samarbeide om å kombinere opplæringselementer med arbeidspraksis. Økonomiplan

16 Rammebetingelser Kapittel 2 Fagskoler I forbindelse med forvaltningsreformen ble drifts- og finansieringsansvaret for fagskolene overført fra Kunnskapsdepartementet til fylkeskommunene i 2010, og tilskuddet innlemmet i inntektssystemet. For 2010 og 2011 ble det gjort en særskilt fordeling av tilskuddet utenfor utgiftsutjevningen, på basis av antall registrerte studenter. Regjeringen foreslår at midlene også for 2012 gis en særskilt fordeling basert på studenttall. For fordelingen av midler i 2012 til fylkeskommunal teknisk fagskoleutdanning, vil det være antall registrerte studenter høsten 2010 som legges til grunn. Det pågår et arbeid i regi av Kunnskapsdepartementet med å få på plass en database for statistikk om fagskoleutdanning. Den er blant annet tenkt brukt som grunnlag for senere års fordeling av tilskuddet til fylkeskommunene. Landslinjer Det er tidligere varslet at regjeringen vil vurdere å innføre en ny ordning for finansiering av nye landslinjetilbud fra Formålet med landslinjeordningen er å bidra til å gi elever fra hele landet et nasjonalt tilbud i små og/eller kostbare opplæringstilbud innenfor videregående opplæring. Etter en nærmere vurdering er Kunnskapsdepartementet kommet til at en ikke ønsker å gjøre endringer i finansieringen av landslinjer, og at dagens ordning videreføres. Velferdsutdanningene Kunnskapsdepartementet skal legge fram en stortingsmelding om utdanning for velferdstjenestene høsten Meldingen skal med utgangspunkt i arbeidslivets behov for kompetanse vurdere endringer knyttet til helse-, sosial- og velferdsfaglige utdanninger på alle nivåer i utdanningssystemet, samt forskning som støtter opp under utdanningene og tjenesteutøvelsen. Målet med meldingen er at utdanningene skal samsvare bedre med kompetansebehovene i tjenestene, herunder å utdanne kandidater med relevant kompetanse for kommunesektorens helseog velferdstjenester. Kommunesektorens rolle som praksisarena for elever og studenter, og som mottaker av nyutdannede, vil bli vurdert. 2.4 Befolkningsutvikling Innbyggertallet i Hedmark per 1. januar 2011 var Befolkningsutviklingen i Hedmark har betydning for fylkeskommunens tjenestetilbud og for fylkeskommunens inntekter i form av skatteinngang og rammetilskudd. En fremskrivning av befolkningstall etter Statistisk sentralbyrås alternativ for middels nasjonal vekst for fruktbarhet, levealder, innenlands flytting og nettoinnvandring gir følgende utvikling for ulike aldersgrupper i fylket for økonomiplanperioden: Befolkningsutvikling - aldersgrupper. Antall personer 2011 Årlig 2012 Årlig 2013 Årlig 2014 Årlig 2015 Vekst vekst vekst vekst vekst Antall % 0-15 år , år , år , år , år ,1 Over 75 år ,2 Sum ,0 Kilde: SSB's befolkningsframskrivninger pr juni 2010 i henhold til alternativ MMMM (middels nasjonal vekst). Oppdatert for registrerte tall pr Økonomiplan

17 Rammebetingelser Kapittel 2 Videregående opplæring er fylkeskommunens største tjenestetilbud og målgruppen er primært innbyggere i aldersgruppen år. Befolkningsfremskrivningene viser en nedgang i antall åringer i økonomiplanperioden. Samlet nedgang for perioden er på 2,0%. Fremskrivninger fra statistisk sentralbyrå pr juni 2010 oppdatert for registrerte tall pr vises i figuren under: Befolkningsfremskrivning aldersgruppen år - Hedmark Regi strert antall åringer Fremskrivning åringer Kilde: SSB's befolkningsfremskrivninger iht alternativ MMMM (middels nasjonal vekst). Utgangspunkt i registrert tall pr Økonomisk status for Hedmark fylkeskommune Regnskapsresultat 2010 Hedmark fylkeskommunes driftsregnskap for 2010 ble avsluttet med et regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på 60,3 mill. kroner. Regnskapsresultatet skyldes i hovedsak høyere skatteinngang enn budsjettert, innsparinger på netto renteutgifter og lavere pensjonskostnader enn forutsatt. I tillegg har refusjonsinntekter fra investeringsmoms blitt høyere enn budsjettert. På driftssiden viser regnskapet et merforbruk innen tannhelsetjenesten og samferdsel, og om lag balanse på de øvrige områdene. Oversikten viser netto utgifter og inntekter per hovedtjeneste: (Tall i kr) Regnskap Budsjett Regnskap Resultat Forbruk Endring i pst 09/10 i pst 0 Momskomp. fra inv ,0 1 Sentraladm./fellestiltak ,3 2 Utdanning ,7 3 Tannhelse ,0 4 Plan og miljø ,8 5 Kultur ,1 6 Næringsutv./Internasj.samarb ,9 7 Samferdsel - kollektivtransp ,2 8 Fylkesskatt/rammetilskudd mv ,9 9 Renter, avdrag, utbytte, fond mv ,4 9 Regnskapsmessig mindreforbr ,3 Sum For hovedtjenestene er resultatene som følger: Økonomiplan

18 Rammebetingelser Kapittel 2 o Sentraladministrasjonen/fellestiltak har et mindreforbruk på 21,3 mill. kroner. Mindreforbruket er i hovedsak knyttet til pensjoner, men også forsikringer, ufordelte bevilgninger (fylkesrådets disposisjonspost mv), samt diverse fellesutgifter. Mindreforbruket på pensjoner (8,3 mill. kroner) er dels av teknisk karakter ved måten man regnskapsfører pensjonskostnader og håndteringen av premieavviket. o Utdanning har et mindreforbruk på 1,7 mill. kroner. Til grunn for dette resultatet ligger et mindreforbruk på 5,8 mill. kroner for den sentrale opplæringsadministrasjonen (VGO) og et merforbruk for de videregående skolene på 4,3 mill. kroner. Resultatet for den sentrale opplæringsadministrasjonen skyldes i hovedsak mindreforbruk knyttet til prosjektmidler og sentralt budsjetterte tilbudsmidler, mens det er merforbruk for spesialundervisning, institusjonsundervisning og gjesteelevoppgjør. o Tannhelsetjenesten har et merforbruk på 4,9 mill. kroner, fordelt med et merforbruk hos Fylkestannlegen på 5,4 mill. kroner og besparelser på 0,5 mill. kroner knyttet til husleie/eiendomsdrift ved tannklinikkene. Merforbruket er i hovedsak knyttet til lønnsbudsjettet og tannbehandlingen av rusklienter. o Innenfor Plan og miljø (hovedtj. 4), Kultur (hovedtj. 5) og Næringsutvikling, internasjonalt samarbeid og folkehelse (hovedtj. 6) er det noe besparelser. o Samferdsel har et merforbruk på 6,6 mill. kroner. Til grunn for resultatet ligger et netto merforbruk på fylkesveger på 8,8 mill. kroner. Dette har sammenheng med at Statens vegvesen for første gang har rapportert etter anordningsprisnippet. Regnskapet er derfor belastet med utgifter for 13 måneder. Dette er en engangsforeteelse. Det er et mindreforbruk på 0,9 mill. kroner for ordningen Trygt hjem for 75. o Fylkesskatt/rammetilskudd mv. viser en merinntekt på 21,9 mill. kroner. Dette er knyttet til høyere skatteinntekter i 2010 enn anslått i revidert nasjonalbudsjett. o Innenfor finanstjenester er det en netto besparelse på 14,0 mill. kroner. Dette er i hovedsak knyttet til besparelser i netto renteutgifter. o Momskompensasjon fra investeringer viser en merinntekt i forhold til budsjett på 4,4 mill. kroner. I regnskap 2010 utgjorde investeringer i anleggsmidler 244,2 mill. kroner. Av dette utgjorde fylkesveginvesteringer 153,4 mill. kroner. Dette er vel 100 mill. kroner mer enn i 2009 og skyldes at fylkeskommunen etter forvaltningsreformen har fått ansvar for et større vegnett. Med unntak for fylkesveginvesteringene, har fylkeskommunens investeringsvolum i 2010 vært relativt lavt. Investeringer utenom fylkesveger har et samlet volum på 90,8 mill. kroner. De større investeringsutgiftene er knyttet til: o Elverum videregående skole o Bygg og anlegg o Kjøkken og kantine o SAK o Nord-Østerdal videregående skole o Trysil v.g. skole, ventilasjonsanlegg o Fylkesveginvesteringer 15,9 mill. kroner 13,7 mill. kroner 6,4 mill. kroner 8,8 mill. kroner 9,5 mill. kroner 153,4 mill. kroner Bruken av lån til finansiering i investeringsregnskapet er i 2010 på 78,9 mill. kroner, som er 8 mill. kroner mindre enn i Samlet dekkes 32% av finansieringsbehovet i 2010 med bruk av lån, mens tilsvarende tall for 2009 var 43%. Årsaken til den forholdsvis lave prosenten er at i 2010 utgjør fylkesvegene en større andel av investeringsvolumet enn tidligere. Dette økte volumet er dekket av driftsmidler. Økonomiplan

19 Rammebetingelser Kapittel 2 Fylkeskommunens lånegjeld var i 2010 på 1.261,3 mill. kroner. Regnet i prosent av driftsinntektene utgjorde gjelda 50,5% i 2010, mot 58,7% i Hedmark Trafikk FKF hadde i 2010 et overskudd på 8,0 mill. kroner. Overskuddet er brukt til å nedbetale tidligere års underskudd. Akkumulert underskudd pr er etter dette 5,6 mill. kroner. I vedtatt økonomiplan er det lagt inn forutsetninger vedrørende nedbetaling av i alt 5,1 mill. kroner. Foreliggende forslag er en videreføring av dette. Disponering av overskudd 2010 for fylkeskommunen Fylkesrådet legger fram en egen sak om disponering av fylkeskommunens overskudd for 2010 i fylkestingets junimøte. Hovedtrekkene i fylkesrådets forslag er som følger: o Tiltak som var forutsatt gjennomført i 2010, men som av ulike årsaker har blitt forsinket/utsatt, til sammen 15,4 mill. kroner. o Styrking av vedlikehold, utstyr og universell utforming, til sammen 15,2 mill. kroner. o Avsetning til å dekke fylkeskommunale utgifter til prosjektet Ny Giv, 20 mill. kroner Status pr 1. tertial 2011 Etter en gjennomgang av fylkeskommunens økonomiske situasjon ved utgangen av 1. tertial prognoseres det med et merforbruk i 2011 på 19,9 mill. kroner: (Mill. kroner) Prognose 2011 (pr. 1.tertial) Videregående opplæring -16,9 Tannhelse -3,0 Skatteinngang/inntektsutjevning/renter 1) 0,0 Renteutgifter/-inntekter 2) 0,0 SUM -19,9 1) Se kommentarer under avsnitt 4 2) Se kommentarer under avsnitt 6 For videregående opplæring vil en jobbe videre med mulige tiltak spesielt rettet mot spesialundervisningen med sikte på budsjettbalanse, bl.a. på grunnlag av funn og anbefalinger i Rambøll-rapporten. Tannhelsetjenestens prognose er knyttet til lønnsutgifter og tiltak som bl.a. vikarbruk vurderes fortløpende med sikte på bedret budsjettsituasjon. Foreløpig prognose forventer at netto renteutgifter blir omtrent som budsjettert. 2.6 KOSTRA-rapporteringen 2010 Statistisk sentralbyrå publiserte foreløpige KOSTRA-nøkkeltall for kommuner og fylkeskommuner den 15. mars Reviderte tall vil bli publisert den 15. juni Nedenfor presenteres et lite utvalg av nøkkeltall og sammenligninger basert på de foreløpige tallene. Forøvrig vises det til eget KOSTRA-vedlegg for mer detaljerte opplysninger Finansielle nøkkeltall Netto driftsresultat Det viktigste målet for økonomisk balanse i kommunesektoren, netto driftsresultat, viser hva fylkeskommunen har disponibelt etter at driftsutgifter og netto finansutgifter er trukket fra Økonomiplan

20 Rammebetingelser Kapittel 2 driftsinntektene. Netto driftsresultat bør være stort nok til å dekke nødvendige avsetninger til framtidig bruk og egenfinansiering av investeringer. Et netto driftsresultat på 3% av driftsinntektene blir ofte brukt som et mål på en kommuneøkonomi i balanse. Regnskapet for 2010 viste et positivt netto driftsresultat på 231,9 mill. kroner, eller 9,3% av driftsinntektene. Det høye netto driftsresultatet i 2010 er knyttet til driftsinntekter/rammeoverføringer fra staten som er ment å gå til fylkesveginvesteringer og derfor overføres til investeringsregnskapet (jf. forvaltningsreformen). I 2010 ble det overført 101,5 mill. kroner fra drifts- til investeringsregnskapet til finansiering av fylkesveginvesteringer. Korrigert for dette er netto driftsresultat i 2010 på 5,2%. Figuren under sammenligner netto driftsresultat i Hedmark fylkeskommune med andre fylkeskommuner og med landsgjennomsnittet: Prosent 16,0 12,0 8,0 4,0 0,0 1,1 3,1 Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter (KOSTRA-tall) 8,9 9,3 9,4 9,7 9,9 10,3 10,4 10,8 6,6 6,7 6,7 7,5 5,5 5,5 11,4 11,5 14,7-4,0-8,0 Landsgj.snitt utenom Oslo Rente- og avdragsutgifter netto Hedmark fylkeskommune hadde i 2010 en høyere rente- og avdragsbelastning enn landsgjennomsnittet, målt ved brutto rente- og avdragsutgifter i % av driftsinntekter, Når resultatbegrepet inkluderer renteinntekter og aksjeutbytte mv (netto) er det noen fylkeskommuner som får negative tall ved at finansinntektene er høyere enn finansutgiftene, jf figuren under. I 2010 var netto finans- og avdragsutgifter 1,1% av brutto driftsinntekter for Hedmark fylkeskommune, sammenlignet med 1,4% på landsbasis utenom Oslo. Kroner Prosent 168,0 146,0 124,0 102,0 80,0-2,0 6-4,0 4-6, , Netto rente- Netto og driftsresultat avdragsutgifter i prosent i % av brutto av brutto driftsinntekter (KOSTRA-tall) 3,7 3,7 3,9 4,2 2,4 2,6 2,9 0,6 0,6 1,1 1,1 1,4 1,5-0,5-0,6-0,6-3,5-3,1 5,1 Landsgj.snitt utenom Oslo Økonomiplan

21 Rammebetingelser Kapittel 2 Gjeldsbelastning Figuren nedenfor viser netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter. Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser). Fylkeskommunens netto lånegjeld var på 50,5% i 2010, sammenlignet med 55% på landsbasis utenom Oslo. Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter (KOSTRA-tall) 1) Prosent 100,0 80,0 60,0 40,0 43,6 26,7 32,0 38,3 40,9 44,5 50,5 51,0 53,3 57,3 59,1 61,8 62,7 64,9 66,2 67,8 69,0 71,9 80,3 20,0 0,0 Landsgj.snitt utenom Oslo 1) Ekskl pensjonsforpliktelser Prioritering av tjenesteområder Begrepet brutto driftsutgifter per utgiftsområde i % av samlede brutto driftsutgifter sier noe om hvordan Hedmark fylkeskommune fordeler sine ressurser på de ulike områdene i forhold til gjennomsnittet av landets fylkeskommuner. Tabellen under viser at Hedmark fylkeskommune i 2010 brukte mer enn landsgjennomsnittet (utenom Oslo) innen: o Politisk styring, administrasjon og fellesutgifter o Videregående opplæring o Tannhelse og under landsgjennomsnittet innen: o Fysisk planlegging/kulturminner/natur/nærmiljø o Kultur o Samferdsel o Næring Utvalgte nøkkeltall Hedmark Gj.snitt f.komm utenom Oslo Brutto driftsutg. adm, styring og fellesutg, i % av tot brto driftsutg. 5,7 7,0 7,6 5,0 5,6 5,5 Brutto driftsutg. videregående opplæring, i % av tot brto driftsutg. 51,2 53,9 52,1 49,3 53,6 53,4 Brutto driftsutg. tannhelsetjenesten, i % av tot brto driftsutg. 4,8 4,6 4,4 4,1 4,3 4,6 Brto dr.utg, fys.planl, kult.minne, natur, nærmiljø, i % av tot brto driftsutg 2,1 2,0 1,5 2,2 2,6 2,5 Brutto driftsutgifter, kultur, i % av totale brutto driftsutg. 4,1 5,0 4,1 4,2 4,8 4,3 Brutto driftsutgifter, samferdsel, i % av totale brutto driftsutg. 22,9 17,6 18,5 26,1 19,9 19,5 Brutto driftsutgifter, næring, i % av totale brutto driftsutg. 4,5 5,6 7,4 4,7 4,5 5,8 Økonomiplan

22 Hovedelementer i det økonomiske opplegget Kapittel 3 3. HOVEDELEMENTER I DET ØKONOMISKE OPPLEGGET 3.1 Hovedutfordringer Handlingsrommet for innarbeiding av nye tiltak og satsingsområder er blitt redusert de siste årene. Dette har sammenheng med at fylkeskommunen generelt har et høyt drifts- og aktivitetsnivå i forhold til de økonomiske rammene. Det høye aktivitetsnivået er også knyttet til investeringer. Et høyt investeringsnivå vil belaste driftsbudsjettet gjennom økte rente- og avdragsutgifter. Fylkeskommunens merforbruk de siste årene innenfor spesielt to av fylkeskommunens tjenesteområder, utdanning og tannhelse, er også med og underbygger utfordringene fylkeskommunen har i forhold til det høye aktivitetsnivået. En av utfordringene for fylkeskommunen er dermed å nedjustere aktiviteten. Fylkesrådet vil derfor i denne økonomiplanen først og fremst ha fokus på å videreføre satsinger og hovedprioriteringer som følger av vedtatt Økonomiplan og Årsbudsjett Økonomiske konsekvenser av kommuneproposisjonen for Hedmark fylkeskommune I kommuneproposisjonen for 2012 legger regjeringen som nevnt i kapittel 2 opp til en realvekst i kommunesektorens frie inntekter på mellom 3,75 og 4,25 mrd. kroner eller 1 ½%. Det legges opp til at mellom 0,5 og 0,75 mrd. kroner av veksten fordeles til fylkeskommunene. Som begrunnelse for denne veksten, heter det i proposisjonen at: Av denne veksten er 400 mill. kroner begrunnet med behovet for å styrke satsingen på drift og vedlikehold av det fylkeskommunale veinettet. Fylkesrådet har lagt seg på et midlere anslag for de frie inntekter. Med utgangspunkt i modellberegninger fra KS og hensyntatt anslått befolkningsutvikling, kan Hedmark fylkeskommunes andel av veksten i frie inntekter fra 2011 til 2012 anslås til ca. 10 mill. kroner. 3.3 Forutsetninger om vekst i frie inntekter Signalene i Kommuneproposisjonen 2012 indikerer en høyere vekst i frie inntekter for 2012 enn forutsatt i vedtatt økonomiplan. (I vedtatt Økonomiplan er det forutsatt 0- vekst i frie inntekter i årene 2012, 2013 og 2014). Hovedbegrunnelsen for veksten i frie inntekter er behovet for å styrke satsingen på drift og vedlikehold av det fylkeskommunale veinettet. Holdes denne veksten utenfor, ville fylkeskommunen kommet ut med om lag 0-vekst i Ut i fra de prognoser som foreligger mht. befolkningsutviklingen totalt, og spesielt aldersgruppen år som er den gruppen som har størst betydning når fylkeskommunenes rammetilskudd skal beregnes, mener Økonomiplan