Kan gode byer planlegges? Visjoner, ambisjoner og barrierer

Transkript

1 1 Askim Askim Kan gode byer planlegges? Visjoner, ambisjoner og barrierer Peter Butenschøn 1. Det vi kjenner som gode byer er utviklet over lang tid. Tilpasset, endret, korrigert Mange hender, mange beslutninger Feil er rettet opp, dårlige hus revet, gode hus tatt vare på. Skjør balanse offentlig/privat, fellesskap/individ Mange år før det går seg til Har noen erfaringer fra byer Hva kan vi gjøre med byene så de ikke bare blir som amerikanske malls?, spurte Helge Kolstad. Bør det være en forskjell på Askim og Vinterbro? Jeg gir noen prinsipper og erfaringer. Historisk har byen hatt 4 roller: Møtested, utveksling av informasjon Marked varer og tjenester Forbindelse til og mellom funksjoner Makt representasjon, makutøvelse, politikk Stadig slik. Vektlegging skifter. Tor Hals registrerte det i sin innledning: Askim er utviklet fra industristed til tjeneste- og opplevelsessted. Opplevelsesøkonomien vi har det vi trenger Ikke produkt eller tjeneste, men personlige opplevelsen knyttet til. Kvalitet ikke ved tingen men ved sammenhengen; om den

2 2 fungerer for deg. Forståelsen av kvalitet er endret: fra: Hus, tak, vind til: Behag, vakkert, mening, status Betyr: 1. Kvalitet er relativ Kulturelt mangfold Avhengig av klasse, stand 2. Større betydning. Lokalisering av arbeidsplasser, hvor vil bo. Sentrums betydning: Sentralitet. Personlige kontakter (kaffe og PC ved bordet) Kultur. Toleranse. Nyskaping Betyr for bykvalitet? Ser effekten kafeer, gateliv, åpningstider, kulturtilbud. Fra nødvendige til valgfrie handlinger Etterspør andre kvaliteter Ser at må kombinere høyre og venstre hjerne. Fornuft og følelser. Nytte og nyte. Betyr: Planlegge for forskjellighet, variasjon. For sansene Viktig: Folk etterspør storbykvalitet (cappucino på landsbygda). - også i småbyer/tettsteder Folk: internasjonalt. Kulturutjevning. Reiser. TV Det gir 5 utfordringer for bysentrums kvalitet: 1. Funksjonsblandet sted Opplevelse av kvalitet: variasjon, kompleksitet. Segregering/spesialisering tilhører industriøkonomi Hver funksjon på sitt sted egen farge på kart Lær av kjøpesenter: Post, apotek, pol billig. Bibl. i 2.etg. Pakke Når alle gjør det som er rasjonelt blir resultatet irrasjonelt. Kollektiv styring nødvendig. Ikke alt kan lønne seg

3 3 Politiske rammer. Markedet mangler kollektiv rasjonalitet 1. etg. viktigst. Bløte kanter. Mange dører. Koster & gratis. Utekafe & benk, bokhandel & bibliotek 2. Kompakt sted Miljøkatastrofe: Spredning. Atlanta 200x energiforbruk indisk by. Misforståelse: Velstand = areal Areal pr.person norske byer 10-doblet siden 30-årene. Høy tetthet noe annet enn stor målestokk. Stort = flott? Høyt = moderne? Kanskje vi kan moderne bortover, ikke bare oppover? Hvilken målestokk bruker vi på dette stedet? Balanse småby/storby Mennesket det samme Kvartalstrukturen 3. Offentlig sted Sentral kamparena for vår sivilisasjon Historie: Kontinuerlig kamp om hegemoni, kontroll, innflytelse, underkastelse - spilt ut i offentlig rom Hvor møte muslimen? Tyrkeren? Hijaab? Hvordan forstå Muhammed-tegningene? Ikke Rotary, golf, Pub, kro, shopping center Halv-off. rom beskyttet mot fremmede ubehag, ikke som oss Social filters uniformert personell, vakter. Møter på TV fra dyp sofa kan skru av Ingen berøring, ingen lukt I dag bare i off. rom møter, rub shoulders, øye-kontakt, uredigert versjon, ubeskyttet Torg, gate, stasjon, park, havn. Ansikt til ansikt, uten nødutgang Viktig: Byrom overlappende brukersoner, upresist eierskap

4 4 tilfeldige møter. Det er hyggelig og romantisk for noen av oss gå til torget, møte venner, cappuchino, Chablis, prat, sladder, observere... Det er også dramatisk at vi konfronteres med den fremmede, uventet Byrom nødvendig for toleranse, for å dempe aggresjon. Derfor byrom det viktigste demokratiprosjektet i vår tid. I et flerkulturelt samfunn. Må lages slik at brukes av mange grupper 4. Uferdig sted Gode byrom endres kontinuerlig Dag-natt Årstider ulike grupper bruker - Unge, gamle fremmede Søndag, ukedag Stadig redefinering. midlertidig installasjon, løse stoler Langsom pusting Reparere, forfall, mange føtter Brukens kamparena Ikke permanent! Kan endres, tilpasses. Generalitet innebygget Kamp mot den perfekte arkitekt og byggherre : La det være uferdig, mykt, foranderlig, reversibelt, i sin tid 5. Forståelig sted Samfunnets prioriteringer lesbare Struktur, forbindelser, akser Viktig og uviktig. Offentlig og privat. Foran og bak 90% skikk og bruk. Rammer forvaltes av faglig skjønn utøvd av forvaltning. Slik gjør vi det her. 10% felles, offentlig, skille seg ut. Katedraler Rådhus, kirke, kulturhus, brannstasjon, tollbod Politisk utfordring Lillehammer OL 94: Katedralparagrafen

5 5 Karl Johan Gardermoen Hva står frem? Monument? Hva undertrykkes til anonymitet Høyde? Politisk kamp. Ikke planlegging, regulering. Ikke nok å være rik Offentlig rom kommuniserer! Politikere må våge å skille, strukturere.

6 6 Barrierer og muligheter? Hvordan oppnå? Hvem er aktører? Hvem styrer prosjektets kvalitet? Hvordan forankre i en prosess som inkluderer politikere, admnistrasjon, fagfolk og næringsliv? 2 konklusjoner: 1. Sentral arena for vår kultur Se på historien Halvparten av verdens befolkning Viktigste politiske arena: Gatekamp. Regjeringsskifte i Thailand & Ukraina skjer i gaten. Den nye krigen i byer: Gaza, Tuzla, Mogadishu, Bagdhad 2. Dette er politikk, ikke bare administrasjon Definere rammer. Ikke gi fra seg styring Sterke politikere & faglig dyktige byplansjefer som kan Samarbeide med entreprenører og brobyggere I den menneskelige målestokk