MOTIVERENDE INTERVJU. MO I RANA, 14. OG 15. desember- 10. Ann Heidi Nebb, psykologspesialist Kompetansesenter rus, Nord-Norge
|
|
- Julie Larssen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 MOTIVERENDE INTERVJU MO I RANA, 14. OG 15. desember- 10 Ann Heidi Nebb, psykologspesialist Kompetansesenter rus, Nord-Norge
2 MI S S KJERNEBUDSKAP DU HAR DET SOM SKAL TIL OG SAMMEN SKAL VI FINNE DET!
3 MOTIVERENDE INTERVJU (MI) Introduksjon Hva er motiverende intervju - grunnleggende prinsipper Kommunikasjon og lytteferdigheter Endringsarbeid Ambivalens MI s begrepsmessige anker Motstand Aktivering av pasientens deltakelse selvmotiverende utsagn Beslutning og forpliktelse MI tilpasset ulike pasientgrupper MI sammen med andre behandlingsmetoder
4 BOKTIPS Rosengren, David; Building Motivational interviewing skills, 2009 Arkowitz, Westra, Miller & Rollnick; Motivational Interviewing in the Treatment of Psycological Problems, 2008 Rollnick, Miller & Butler; Motivational Interviewing in Health Care. Helping Patients change behavior, 2008 Miller & Rollnick; Motivational Interviewing, 2002 (siste versjon) Peter Prescott & Tore Børtveit; Helse og atferdsendring, 2004 Tom Barth, Tore Børtveit og Peter Prescott; Endringsfokusert rådgivning, 2003 Duncan & Sparks; I fellesskap for endring
5 HVORDAN LÆRE L MI En prosess det tar tid! Lære hvordan vi skal lære MI av våre klienter direkte feedback Det er gjennom reflekterende lytting MI utvikles denne grunnleggende ferdigheten må oppøves. Det klienten sier i løpet av MI predikerer rimelig godt atferdsendring. Change talk er lyset vi styrer etter. Motstand er signalet på at retningen må justeres noe
6 HVORDAN LÆRE L MI Bruk dissonansdetektoren (manglende samsvar) Bruk klientfeedback Følgende praktiske retningslinjer anbefales: Snakk mindre enn klienten Tilby to/tre refleksjoner for hvert spørsmål Still dobbelt så mange åpne spørsmål som lukkede 50% av refleksjonene bør være komplekse refleksjoner (underliggende mening / følelser)
7 HVORDAN LÆRE L MI (Ulike trinn: etter Miller og Moyers, 2006) 1. Grunninnstilling og holdning i MI ( spirit ) Pasientautonomi Empati, respekt, akseptering Hente fram vs å tilføre, kompetanse vs mangel, utforskning vs overtalelse Samarbeidspreget 2. Pasientsentrert kommunikasjon Form Åpne spørsmål, refleksjon, sammenfatninger, bekreftelse Innhold Avhengig av teoretisk forståelse, kunnskap og erfaring
8 HVORDAN LÆRE L MI Miller og Moyers, 2006) MI(Ulike trinn: etter 3. Identifisere, holde fokus på og styrke på endringssnakk Språk er viktig Pasienten påvirker seg selv Dimensjoner i endring er elastiske og påvirkelige i samtale 4. Redusere motstand Innledning til kontakten og hver samtale Bruk av refleksjon Be om lov 5. Utarbeide endringsplan og konsolidere forpliktelse Nøkkelspørsmål, meny av alternativer, utveksle informasjon, forhandle 6. MI sammen med annen behandling Forberedelse til annen behandling, integrert i annen behandling
9 MI s GRUNNLEGGERE William R. Miller, PhD ( Emeritus Distinguished Professor of Psychology and Psychiatry, University of New Mexico, USA) Stephen Rollnick, PhD (University of Wales college of Medicine)
10 BAKGRUNN - MILLER 1 2 sesjoner MI for å føre pasienten til et høyere stadium av motivasjon før behandling Observerte effekt (reduksjon av rusmiddelbruk) etter intervensjonen Fant at grad av empati hos behandler kunne forutsi resultat (reduksjon i alkoholinntak) på tvers av type behandling (Miller et al. 1980)
11 BEHANDLINGSEFFEKT - MI Metaanalyse 2005, 72 RCT studier. (Hettema, Steele & Miller) MI effektivt i ca 75 % av studiene God effekt på atferdsendring innenfor en rekke ulike områder MI utført av psykologer / psykiatere hadde effekt i 80% av studiene MI utført av annet helsepersonell hadde effekt i 46% av studiene. MI effektivt helt ned i intervensjoner av 15 minutters varighet (64% av disse korte intervensjonene viste effekt) Mer enn ett møte med pasienten var mer effektivt.
12 MI PROSESS OG UTFALL Betydning av MI-stil Miller et al. (1993) MET motivational enhancement therapy Feedback fra kartlegging med MI-stil (empati, rull med motstand, autonomi, meny av framgangsmåter, støtte self-efficacy) eller uten MI-stil A MI-stil (forståelse av pasientens perspektiv gjennom nøyaktig lytting og framhenting av pasientens egne bekymringer) B uten MI-stil. Overbevise pasienten om nødvendigheten av endring, konfrontering av motstand (benekting, minimalisering, rasjonalisering) Dobbelt så mye endringssnakk, og ½-parten så mye motstand, i A enn B
13 BEHANDLINGSEFFEKT - MI MI forut for behandling: Lengre behandlingsforløp enn de som ikke fikk tilbud om MI forut for behandlingen Øker virkningen av behandlingen, også ved oppfølging. MI som enkeltstående intervensjon Viser best effekt ved misbruk uten for store negative konsekvenser Der vanlige sosiale strukturer er inntakt
14 BEHANDLINGSEFFEKT - MI Generelt størst effekt på pasienter som ansees å være umotiverte og avvisende til endring eller de som overveier endring. MI for pasienter som har truffet sin beslutning her kan ambivalens utforskning føre til økt usikkerhet om beslutningen Om selvmotiverende ytringer: Jeg skulle ønske, jeg burde, jeg er nødt til predikerer ikke i seg endring. Utelukkende forpliktende valg i form av ytringer som jeg vil, jeg skal, sees å ha sammenheng med endret atferd
15 BEHANDLINGSFORSKNING(Lambert,2004) Fire endringsskapende faktorene som er felles for all terapi uansett teoretisk forståelse og metode: 1. Klientrelaterte faktorer; Utholdenhet, åpenhet, tillit, optimisme, sosial støtte, religiøst fellesskap 40% 2. Relasjon; klientens oppfatning av relasjonen, enighet om mål og oppgaver 30% 3. Placebo/håp/forventning; 15% 4. Struktur/modell/teknikk; den fremgangsmåten som er særegen for en bestemt form for behandling 15%
16 FORSKNING - RELASJON Hele 47% av de som begynner i behandling avbryter behandlingen ved at de slutter å komme 2 faktorer kan hjelpe oss å forutsi om klienten fortsetter i terapi og behandlingen er vellykket: 1. Klientens vurdering av relasjonen 2. Klientens opplevelse av at det skjer framgang tidlig i behandlingsprosessen Kontinuerlig feedback fra brukeren (relasjon og framgang i behandlingen) - øker sjansen med 65% for at resultatet skal bli vellykket
17 TERAPEUTISK ALLIANSE KJENNETEGNES VED: At terapeut og pasient er enige om terapiens mål Hvilke metoder som benyttes for å nå målene Kvaliteten på de emosjonelle båndene mellom dem (tillit, akseptering og forståelse) BODIN 1994
18 FORSKNINGSRESULTATENES BETYDNING FOR PRAKSIS - Det er generelt mye lettere å overtale folk til noe fornuftig som de har oppdaget selv, enn å tilby dem noe som andre har kommet på (Filosofen Pascal) 18
19 HVA ER NYTTIG FOR HVEM? Det er aldri det tilbudet vi gir som er det tilbudet pasienten får.. Det er det tilbudet pasienten opplever at hun får og i praksis (aktivt deltar i og finner meningsfullt/ verdifullt nok) som hun faktisk kan nyttiggjøre seg og ha utbytte av i lengden BETYDNINGEN AV ENGASJEMENT OG DELTAKELSE I ENDINGSPROSEESSEN
20 VIDEOSNUTT DIABETES TERAPEUT WILLIAM MILLER
21 MI- TEORETISKE RØTTER Carl Rogers (1953) klientsentrert terapi Relasjonsbygging Empati/reflekterende lytting Bem selvpersepsjons teori Changetalk / endringssnakk Festingers kognitiv dissonansteori Ambivalens Prochaska og Di Clemente transteoretisk modell om stadier, prosesser og nivå av menneskelig endring
22 TO VIKTIGE FORHOLD SELV-PERSEPSJON (Bem, 1972) Når jeg hører meg selv snakke, så blir jeg klar over hva jeg tror på og jeg blir overbevist fordi jeg SA det. Da MÅ det være sånn! Jeg har vært så stresset i det siste. Jeg takler det bedre når jeg kan ta meg en røyk! Denne uttalelsen kan hindre atferdsendring
23 TO VIKTIGE FORHOLD REAKTANS; En teori om frihet og kontroll Brehm & Brehm (1981) Når ens autonomi blir truet, vil folk forsøke å reetablere sin evne til å bestemme selv. Dytt meg, og jeg skal dytte tilbake, selv om jeg taper, vil det at jeg prøver få meg til å føle meg bedre. Å forstå ambivalens gir en alternativ måte til det å oppfatte folk som umotiverte Folk er alltid motivert for noe
24 HVA ER MI? RELASJON og TEKNIKK Toward a Theory of Motivational Interviewing (Miller og Rose, 2009) Antakelse om to aktive komponenter i MI Relasjonskomponent: særlig empati Teknisk komponent: særlig Change Talk (endringssnakk)
25 HVA ER MI? RELASJONSKOMPONENT Empatisk forståelse som terapeutisk ferdighet Holdning, kunnskap om problemet, forståelse av ( lidelsesspesifikke ) endringsprosesser og kommunikasjonsferdigheter Robust funn Terapeutempati vurdert av uavhengig observatør eller pasient er positivt korrelert med behandlingseffekt
26 HVA ER MI? TEKNISK KOMPONENT HYPOTESE: Er det sammenheng mellom endringssnakk og atferdsendring? Antakelse om at det anvendelse av MI teknikker vil øke pasientens endringssnakk (fremme og forsterke) og redusere motstandssnakk vil føre til atferdsendring Forberedende og forpliktende
27 MOTIVERENDE INTERVJU inter-view DEFINISJON: En klientorientert, førende (målrettet) metode for å fremme indre motivasjon for endring - ved å utforske og løse ambivalens gjennom kommunikasjon
28 DEFINISJONEN BIT FOR BIT Klientsentrert eller personsentrert det er de individuelle bekymringene og perspektivene som er i fokus. Det er en grunnleggende måte å være sammen med og for personer. En førende eller målrettet metode selektiv respons til det som sies i den hensikt å løse ambivalens, og iverksette endring. En tilnærming som fremmer kommunikasjon som vekker naturlig endring Løfter frem personens indre motivasjon for endring det finnes alltid elementer av motivasjon i et menneske, og at slike elementer kan styrkes gjennom empatisk kommunikasjon. En nysgjerrig, empatisk og veiledende utforskning av ambivalens dens mening og konsekvenser.
29 GRUNNLEGGENDE PRINSIPPER Korrigeringsrefleksen Vi tror vi vet hva som er til det beste for andre mennesker spesielt når det er jobben vår! Miller & Rollnick 2002
30 HVORFOR ENDRING UTEBLIR Folk endrer seg ikke på tross av overveldende bevis på at status quo ikke er noen god løsning. Vanlige antakelser om hvorfor endring uteblir: 1. Pasienten ser ikke problemet. Løsning: Jeg må gi henne innsikt 2. Pasienten forstår ikke problemet. Løsning: Jeg må gi han kunnskap/informasjon 3. Pasienten vet ikke hvordan. Løsning: Jeg må gi henne ferdigheter 4. Pasienten bryr seg ikke. Løsning: Jeg må skremme eller true han.
31 MOTIVERENDE INTERVJU GRUNNHOLDNING SPIRIT Ansvaret for å ta valg og gjennomføre endring ligger hos klienten Respekt for individets autonomi til å ta VALG. Endring kommer innenfra, og kan ikke påføres utenfra. Fokus på klientens egne mål og verdier
32 MI S S TO FASER FASE 1: Fokuserer på å øke motivasjon for endring FASE 2: Forsterke forpliktelse til atferdsendring og forhandle frem en plan for ønsket endring Når klienten har kommet til at ønsket endring har økt (tilstrekkelig) viktighet og personen har økt tillit til egne muligheter for å oppnå endring Skjer ofte gradvis og subtilt
33 MOTIVERENDE INTERVJU HOVEDPRINSIPPER UTTRYKKE EMPATI Ikke dømme, kritisere eller beskylde Lytte med respekt er helt grunnleggende. Uttrykke et ønske om å forstå pasientens perspektiv T må ha evne til å sette seg inn i pasientens situasjon, og formidle denne innlevelsen til pas. på en måte som oppleves støttende uten å overidentifisere seg Bygger en god terapeutisk allianse og støtter klientens selvfølelse øker sannsynligheten for endring Nøyaktig lytting uttrykkes gjennom kommunikasjonsferdighetene: åpne spørsmål, refleksjoner og oppsummeringer
34 MOTIVERENDE INTERVJU HOVEDPRINSIPPER UTVIKLE DISKREPANS Få dem løs fra ambivalensen Argumenter for endring bør komme fra klienten Viktigheten av endring sett opp mot verdier og mål av betydning Gapet må ikke være for stort
35 MOTIVERENDE INTERVJU HOVEDPRINSIPPER RULLE MED MOTSTANDEN Unngå diskusjoner, press og tvang Ikke argumenter for endring Motstanden kommenteres ikke direkte Tilby ny informasjon og nye synsvinkler avklar om det er greit Motstand er et signal på at en kan endre tilnærming Motstand er et resultat av dialogen og er behandlers ansvar Ikke en egenskap ved klienten
36 RELASJONELLE BEGREPER Eksempler: MOTSTAND er ikke mulig uten at noen DYTTER BAGATELLISERING er ikke mulig uten at noen ALVORLIGGJØR BENEKTNING er ikke mulig uten at noen SYNLIGGJØR
37 MOTIVERENDE INTERVJU HOVEDPRINSIPPER UNDERBYGGE MESTRINGSTILLIT Et menneskes tro på egen evne til å gjennomføre og lykkes med noe er viktig Kan kan ikke konflikt; oppstår i spenningsfeltet mellom personens syn på egen mestringsevne - og den opplevde vanskelighetsgraden til oppgaven. Klienten, ikke terapeuten har ansvar for å velge og gjennomføre endringen Terapeutens tro på klientens evne til å gjennomføre endring kan bli en selvoppfyllende profeti Hente ut mestring fra tidligere erfaringer
38 HVORDAN OG HVORFOR SKJER ENDRING puslespillbrikker Spontan endring skjer hele tiden.. Behandlingen fremmer en naturlig endringsprosess Korte intervensjoner kan trigge endring (allianse?) Doseeffekten like god effekt av lange/korte forløp, poliklinikk/institusjon (alkohol). Polikliniske pasienter viser størst endring i drikkemønster de første to ukene av behandlingen. Tro & håp både klientens (mestringstillit) og behandlers tro på endring er en god prediktor for at endring faktisk skal finne sted
39 HVORDAN OG HVORFOR SKJER ENDRING puslespillbrikker Allianse / relasjon drop-out raten variere mer med behandler enn metoden. Bestemte behandler egenskaper korrelerer med gode resultat. Eksempelvis accurate empathy kvalifisert reflekterende lytting som tydeliggjør og forsterker pasientens egne erfaringer og meninger Venteliste Liten endring i ventetiden, dersom en ikke aktivt jobbet på egen hånd før inntak. Endringssnakk (Change-talk) Hva som sies om endring er viktig. Utsagn som reflekterer motivasjon og forpliktelse til endring predikerer endring
40 HVORDAN OG HVORFOR SKJER ENDRING puslespillbrikker En måte å sette puslespillets brikker sammen på er å tenke MOTIVASJON som grunnlaget for endring. Motivasjon predikerer klientens endring Motivasjon påvirkes av interpersonlige og intrapersonlige faktorer Motivasjon påvirkes av spesifikke intervensjoner
41 HVORDAN OG HVORFOR SKJER ENDRING puslespillbrikker READY, WILLING & ABLE Willing viktigheten av endring. I morgon, trur eg! Utvikle diskrepans (selvregulerings teori) mellom nåværende situasjon og personlig mål. Hvis lite viktig motstand eller benektning Able Overbevisning om å være i stand til å endre. jeg skulle ønske jeg kunne.. Ved økt diskrepans og endring oppleves som viktig vil en lete etter mulige metoder for å få til endring. Ved manglende utveier benektning, rasjonalisering og projeksjon Ready Prioritering. Joda, men ikke nå!. Nedprioritering forteller oss at noe annet er viktigere.
42 KOMMUNIKASJON MULIGE FELLER I KOMMUNIKASJONEN (etter GORDON, 1970) Spørsmål svar fellen Terapeuten argumenterer for endring Antar ekspertrollen (anbefale, løsninger, råd) Kritiserer, klandrer og bidrar til skyldfølelse Sett merkelapper Hastverk, overbærende, skifte tema Jeg vet best hva som er bra for deg Trøste, ta parti med, anerkjenne og rose ØKER MOTSTAND
43 KOMMUNIKASJON - & LYTTEFERDIGHETER (OARS) Bevisst bruk av kommunikasjon og lytteferdigheter har en sentral plass i MI. For å bygge en god arbeidsrelasjon Teknikk for å påvirke til endring. Brukes selektivt og målrettet til å forsterke og fremheve tendenser til endring Åpne spørsmål Bekrefte og støtte Lytte reflekterende Oppsummeringer: en sammenfatning av to eller flere momenter av det klienten har sagt. Fremme endringssnakk
44 KOMMUNIKASJON - & LYTTEFERDIGHETER ÅPNE SPØRSMÅL I motiverende intervju skal klienten stå for det meste av snakkingen, åpne spørsmål brukes for å oppnå dette Gjennom å bruke åpne spørsmål og refleksjoner selektivt retter terapeuten klientens fokus mot det som står frem som viktig i arbeidet med ambivalens og endring
45 KOMMUNIKASJON - & LYTTEFERDIGHETER BEKREFTE og STØTTE For å oppmuntre og støtte klienten i endringsprosessen, gis bekreftelser i form av blant annet verdsettelse og forståelse Eksempler: Det krever mot å gjøre det du gjør Det er en veldig god ide
46 KOMMUNIKASJON - & LYTTEFERDIGHETER REFLEKTERENDE LYTTING Kanskje den viktigste ferdigheten i MI for å øke motivasjon og forpliktelse til endring Essensen ved reflekterende lytting er at en gjetter hva fortelleren mener (Miller & Rollnick, 2002). Hjelper klientene til å verbalisere sine meninger og følelser mer eksplisitt Mange opplever det som vanskelig å stole hovedsakelig på empatisk lytting uten også å bringe inn eksterne referanserammer
47 KOMMUNIKASJONSMODELL ETTER TOMAS GORDON Avsender/ Klient Mottaker/ Terapeut B C A D Reflekterende lytting kobler D til A
48 KOMMUNIKASJON - & LYTTEFERDIGHETER NIVÅER AV REFLEKSJON; eksempel: Jeg må gjøre noe med drikkingen 1. Gjentakelse (papegøye): gjøre noe 2. Synonym: slutte å drikke 3. Refleksjon av underliggende mening: alkoholbruken fører med seg en del problemer 4. Refleksjon av følelser: følgene av å fortsette i samme spor skremmer deg
49 KOMMUNIKASJON - & LYTTEFERDIGHETER OPPSUMMERING Er viktige gjennom hele MI forløpet Viser at terapeuten lytter og forstår Binder det som blir sagt sammen, og kan hjelpe å fremheve spesielle poeng Samler og forsterker endringssnakk klientens egne uttrykk for motivasjon for å endre noe.
50 KOMMUNIKASJON - & LYTTEFERDIGHETER FREMME ENDRINGSSNAKK Uttrykk for endring og mot status quo Følelsesmessige og kognitive aspekter Ønsker, behov, grunner, evne, forpliktelse / aktivering, tar steg. Redusere sustain talk ytringer mot endring og for status quo Redusere motstandsytringer både atferd og ytringer
51 KOMMUNIKASJON - & LYTTEFERDIGHETER Pasientens språk er deler av puslespillet deres utsagn synliggjør hvor rede de er til å endre atferd. Lytt inngående, til hva pasientene forteller oss det kan hjelpe oss; til å forstå deres dilemma. til å forstå vår mulighet til å hjelpe
52 KOMMUNIKASJON - & LYTTEFERDIGHETER MOTIVERENDE INTERVJU Å raffinere stilen som innebærer å guide pasientene Spørsmålet er ikke om hvorvidt råd og forslag blir tilbudt men hvordan og når de blir gitt Informere ved tillatelse og mulighet Lytte med et formål lytte etter endringsfokuserte ytringer (change talk)
53 ENDRINGSARBEID Endring foregår på to plan Det tankemessige Det handlingsmessige Endring blir stadig mer omfattende utover i endringsprosessen Bygge motivasjon og utforske ambivalens Motivasjonen må stadig fornyes utover i endringsprosessen, bl.a i lys av tilbakevendende ambivalens Bevisstgjøring - en følgesvenn fra begynnelse til slutt Igangsetting av endring (mer avgrenset)
54
55 IGNORERINGSFASEN (FØROVERVEIELSE) Manglende problemopplevelse! Det er ikke slik at de ikke ser løsninger. Det er heller slik at de ikke ser problemet!! Lite mottakelig for informasjon Lite innstilt for endring Positive konsekvenser oppleves som større enn de negative. Det er gjerne slik at andre opplever problemet i større grad. Endring kan skje hvis det foreligger et ytre press, men endringen er svært ustabil og sannsynligheten er stor for at personen faller tilbake til gamle vaner hvis det ytre trykket opphører
56 IGNORERINGSFASEN (FØROVERVEIELSE) FILMSNUTT ALKOHOL OG TRAUME Pasienten er preget av terapeutisk distanse, og er ofte tvunget, dersom de kommer i behandling Når en skal søke å bevege en person videre i endringsprosessen er det viktig å kjenne til hvilke beskyttelsesstrategier han/ hun bruker. De resignerte må møtes på en annen måte enn en som er i aktivt opprør. Å ignorere kan også sees på som et valg. De har en preferanse mot å opprettholde sin atferd. Den viktigste strategien for å bevege en ignorerer, er å bevisstgjøre om atferdens negative sider
57 OVERVEIELSESFASEN Pasienten har nå en problemopplevelse og opplever så vel de positive som de negative konsekvensene Informasjonssøkende. Er usikker på hvor stort problemet egentlig er, og for hvem Ambivalens. Vurderer gevinst og pris opp mot hverandre. Skal skal ikke. Vil vil ikke. Avventende. Store skiftninger i atferd / tanker og uttrykk for motivasjon.
58 OVERVEIELSESFASEN Feller i overveielsesfasen. Tankemønstre som låser overveieren fast i sin atferd og stopper opp. Søken etter 100% sikkerhet Venter på det magiske øyeblikket (Når ferien er over..) Ønsketenkning (drikke som andre folk..) For tidlig handling (slutter hver nyttårsaften, begynner igjen dagen etter..)
59 MOTIVASJON Utvikle diskrepans ingen diskrepans, ingen motivasjon Klienten skal argumentere for endringen, ikke behandleren K & B har komplementære roller Danse ikke bryte. Å kunne føre, nesten uten at det synes det handler om å være lydhør, svare på innspill og være fantasifull
60 MOTIVASJON Når min atferd ikke er i samsvar med : o Mitt verdisystem o Min selvrespekt o Mine ideal som menneske. Da oppstår det en diskrepans- et manglende samsvar- som må gjenopprettes. Første skritt er å bli ambivalent. Ambivalens gjør endring mulig
61 AMBIVALENS: MI s begrepsmessige ANKER Sameksistensen av motstridende og uforenelige følelser og holdninger - og den spenningen som oppstår som en konsekvens av dette. Jeg vil ikke, men jeg vet at jeg må gjøre det Jeg må gjøre noe med det en gang, men ikke i dag Jeg vet ikke om jeg klarer deg, men jeg må prøve Jeg skal gjøre det, men jeg ser ikke helt vitsen med det
62 AMBIVALENS ankeret MOTIVASJONSKONFLIKT; Når motivasjonen trekker i flere retninger det er ambivalens ULIKE KONFLIKTER (approach-approach, avoidanceavoidance, approach-avoidance, dobbel..) HVA BESTEMMER UTFALLET når vi hører oss si motstridende ting; Høyere stemmer dominerer svakere stemmer - Pippi (selvkontrollsprinsippet)
63 AMBIVALENS ankeret Ubehaget knyttet til ambivalens kan føre til en utsettelse av beslutningen for en tid. Styrken på ambivalensen er knyttet til konsekvensene av valget Iboende i rusmidlers virkemåte er både det gode og det onde
64 AMBIVALENS ankeret Få øye på ambivalensen Erkjenne at man er ambivalent. Det er en normal del av den menneskelige natur og av all endring/utvikling (akseptere) Utforske ambivalensen; evnen til å mestre, motivasjon for endring, beslutningstaking Gi ambivalensen hjelpsomme navn Gjennomarbeide ambivalensen Ambivalens og beslutninger Argumentasjonsfellen (kommer )
65 AMBIVALENS - utforskning Hvorfor har en balansert utforskning av endringssnakk og status quo ytringer noe for seg? Relasjon Formidler en innsiktsfulle forståelse av dilemma Balansen kan forhindre motstandsreaksjoner som kan oppstå ved ensidig utforskning Pasienten får større rom til å forholde seg til saken siden det ikke er nødvendig å forsvare seg mot ytre press Særlig når behandler understreker autonomi Ikke slik jeg eller noen andre ser det men slik du ser det som er bra og mindre bra.
66 AMBIVALENS - utforskning Hvorfor har en balansert utforskning av endringssnakk og status quo ytringer noe for seg? Bevisstgjøring av underliggende dimensjoner ved status quo ytringer Muliggjør at pasienten kan evaluere, ta stilling til og dermed svekke slike ytringer Er det så positivt? Sammenligne med negative konsekvenser Er det slik jeg ønsker at livet mitt skal være? Sammenligne med verdier (dissonans)
67 AMBIVALENS - TILTAK OPPSUMMERT: Utforskende spørsmål draining Hva mer? Picking the flowers forsterke endringsutsagn Besørge buketter organisere utsagnene. Oppsummeringer Utforske verdier
68 AMBIVALENS KONKLUSJON; forsøk på å gi løsningen, fører som oftest til at pasientene blir defensive og.. OG GJØR ENDRING MINDRE SANNSYNLIG
69 BYGGE MOTIVASJON Sette en agenda 5 metoder i denne fasen (OARS) Åpne spørsmål Bekrefte Reflekterende lytting Oppsummeringer + Målrettet arbeid for å løse ambivalens gjennom å fremme change talk / endringssnakk
70 BYGGE MOTIVASJON 4 generelle kategorier change talk: Opplevde ulemper ved status quo Opplevde fordeler ved endring Uttrykt optimisme for endring Uttrykt intensjon om endring
71 BYGGE MOTIVASJON SKALERING AV VIKTIGHET Hvor viktig er det for deg å gjøre noe med..? Ikke for meg eller noen andre, men for deg? SKALERING AV TILTRO TIL EGEN KOMPETANSE Dersom du bestemte deg for å gjøre noe med.. hvor sikker er du på å få det til? SKALERING AV KLAR FOR ENDRING Hvor klar vil du si at du er for å ta nye steg?
72 BYGGE MOTIVASJON ENDRINGSSNAKK: Markører på at vi er på rett spor Motivasjon; hvorfor endring er ønskelig eller nødvendig Fremgangsmåte; Hvordan skal endringene skje Beslutningstaking; Når skal den skje Mestringstillit; Hvilken tiltro har man til å gjennomføre den konkrete endringen.
73 BYGGE MOTIVASJON - Endringssnakk Forberedelse Desire I want to Ønske Jeg vil, jeg ønsker Ability I can Evne Jeg kan klare å Reasons I should Grunner Jeg bør, det er fornuftig Need I must Nødvendighet Jeg må, jeg er nødt til Forpliktelse Commitment I will Beslutningstaking På norsk: Jeg skal, Jeg kommer til å. Activation (Readiness) I am ready. Klar for å sette i gang Tiden er inne, Jeg er klar Taking steps I am doing it now Tar steg Jeg er i gang
74 ENDRINGSSNAKK Noen uavklarte spørsmål Har en type endringssnakk større prediktiv verdi enn andre? Beslutning og forpliktelsesytringer predikerer atferdsendring Tiltro til egen evne til å gjøre endringer predikerer atferdsendring Er motivasjonsytringer en nødvendig, men ikke tilstrekkelig, forutsetning for endring? Hva er viktigst styrke eller frekvens?
75 ENDRINGSSNAKK Er forandring av endringssnakk fra begynnelse til slutt av samtalen av betydning? Prosess i løpet av samtalen Er slutten av samtalen viktigst? Tar pasienten følelser, tanker, atmosfære i den siste delen av samtalen med seg ut i verden?
76 ENDRINGSSNAKK Følelsesmessige og kognitive aspekter Harm avoidance eller approach-motivation Reduksjon av negative konsekvenser ved atferden eller oppnåelse av positive konsekvenser ved endring Går ofte over i hverandre, vanskelig å skille Positive følelser har en tendens til å utvide perspektivet åpne opp for muligheter Negative følelser snevrer ofte inn oppmerksomhet lyskasterfunksjon
77 ENDRINGSSNAKK Følelsesmessige og kognitive aspekter Ønske Positive følelser knyttet til ideer om at atferdsendring vil resultere noe positivt Behov Positive følelser knyttet til ideer om å slippe unna noe negativt Grunner Betraktninger om hvorfor det er fornuftig å gjøre endringer som kan aktivere følelser
78 ENDRINGSSNAKK Følelsesmessige og kognitive aspekter Evne En visshet om å kunne få til endring Håp og optimisme Kroppsforankret fornemmelse? Forpliktelse, aktivering En visshet om at man skal gjøre endringer Fokusert energi prioritering Kroppsforankret fornemmelse? Tar steg Resulterer i positive ideer, fornemmelser og følelser Optimisme og håp Stolthet
79 ENDRINGSSNAKK Hvordan er endringssnakk relatert til atferdsendring? Er det selve ordene som forårsaker endring? Lite sannsynlig at gjentatt messing av Jeg vil gjøre noe med det har atferdsendrende effekt Fra ytringer til indre mekanismer Often, we suspect, the tree falls in the internal forest and no one hears the sound of it. Det er mer sannsynlig at MI-stil og teknikk aktiverer indre hendelser som ikke er direkte observerbare, men som leder til endring Observert endringssnakk (og særlig forpliktelsesytringer) ansees altså ikke for å være en direkte årsak til endring, men markerer at indre hendelser foregår
80 ENDRINGSSNAKK Hypoteser om indre prosesser Forskyvning av den relative betydningen av (latente) motivasjons- og mestingsskjema for og imot endring Evaluere og gjøre seg opp en mening om betydningen av negative konsekvenser av atferden og positive konsekvenser av endring positive holdninger til atferden og negative forventninger til utfall og mulighet for endring Beslutningstaking og Readiness Akseptering Se ting slik de er og ta konsekvensen av det Aktivering av handlingstendenser knyttet til følelser
81 STATUS QUO YTRINGER Ønske Jeg ønsker ikke å gjøre endringer. Jeg liker atferden. Manglende opplevd evne Jeg klarer ikke å Grunner Rasjonalisering - Det er fornuftig å ikke gjøre endringer Nødvendighet Jeg må, jeg er nødt til å fortsette med, jeg kan ikke slutte med fordi
82 STATUS QUO YTRINGER Beslutningstaking Jeg skal ikke forandre noe, Jeg kommer til å fortsette som før. Ikke klar for å sette i gang Tiden er ikke inne, Jeg er ikke klar Tar ikke steg Jeg gjør ikke noe nå
83 STATUS QUO YTRINGER Noen spørsmål Teknisk hypotese i MI Er det sammenheng mellom status quo ytringer og atferdsendring? Ja status quo ytringer i behandlingstimer er assosiert med mindre sannsynlighet for endring Kan uttrykk om manglende evne kan kamuflere manglende lyst og omvendt? Er noen typer status quo ytringer viktigere enn andre? Er forløp i samtalen fra begynnelsen til slutt av betydning? Er slutten av samtalen viktigst?
84 ENDRINGSSNAKK OG STATUS QUO Er det snakk om to uavhengige dimensjoner? Aktivering av den ene dimensjon vil ikke nødvendigvis ha innvirkning på den andre Få fram og styrke endringssnakk, ikke la status quo ytringer få så mye plass Spesifikke intervensjoner for å svekke status quo ytringer Evaluerer og ta stilling til innholdet i status quo ytringer Nyansert vurdering av gyldighet stemmer ideene alltid Vurdering av nytte på hvilken måte hjelpsomme Ambivalensutforskning
85 METODER FOR Å FREMME ENDRINGSSNAKK Utløses ved å spørre direkte om problemer, bekymringer, intensjoner, fremgangsmåter og tiltro til egen mestringsevne. Uttrykk for opplevelse av problemet Hva er det som får deg til å tenke at dette er problematisk for deg? Hvilke mindre gode ting har du opplevd i tilknytning til røykingen, alkoholmisbruket osv.? Hva har det hindret deg i din livsutfoldelse? Hvorfor ser du behov for forandring? Osv.. Uttrykk for bekymring Du har nevnt en del ting som ikke er så bra med På hvilken måte bekymrer dette deg? Osv.
86 METODER FOR Å FREMME - ENDRINGSSNAKK Ønske og intensjon om å gjøre forandringer Hvordan ser du på det å gjøre forandringer? Hvilke bestemmelser holder du på å ta? Hva skal være neste steg? Osv.. Planer og fremgangsmåter Det ser ut som du sitter litt fast i dette. Hva må forandre seg? Hvordan vil du gå frem? Hva vil være til hjelp? Hva slags praktiske knep har du? Osv Tiltro til egen mestringsevne håp og tro Dersom du skulle bestemme deg for å forandre atferden, hva taler for at du skal klare å gjennomføre det? Hvordan ser du på mulighetene til å få til forandring?
87 METODER FOR Å FREMME - ENDRINGSSNAKK Bruke viktighetslinjen : 0 10 Utforske beslutningsvekten begge sider av sin ambivalens Utforsking / grave dypere ; hva mer, på hvilken måte, har du noen eksempler Spørre etter ekstremene; hva er det beste ved det verste ved Se bakover og fremover sammenligne med slik det er nå Utforske mål og verdier
88 RESPONS PÅP ENDRINGSSNAKK Når det foreligger et mål for endringen målrettet MI Utforske change talk hva mer / noe annet. Reflektere og oppsummere Når det ikke foreligger noe mål for endringen ambivalens Avklare ambivalens Avklare verdier hva er viktigst
89 MOTSTAND En naturlig motkraft Motstand er observerbar klientatferd som skjer innenfor en behandlingskontekst Representerer et viktig signal på dissonans i behandling/konsultasjonsprosessen MI s hovedprinsipp er å rulle med motstanden aksepterer pasientens motforestillinger og unngår konfrontasjon v/uenighet
90 MOTSTANDSYTRINGER KJENNETEGN Korte svar på spørsmål ( ja nei vet ikke ) som vanskeliggjør dialog Irrelevant utenomsnakk Status quo ytringer om at det er verken grunn eller behov for endring Grunnlag for behandlingen ikke tilstede Negative kommentarer om behandler, behandling eller personer som har presset på for at pasienten skal i behandling eller gjøre endringer Kommentarer om personlig autonomi Atferd Taushet, måten ting blir sagt på, ansiktsuttrykk, kroppsspråk Følelsesuttrykk
91 MOTSTANDSYTRINGER Underliggende aspekter Både strategiske og følelsesmessige aspekter Pasienten føyer seg, samtidig som han/hun har en opplevelse av, eller synspunkter om, innskrenket selvbestemmelse Noen i verden utenfor utøver press for at pasienten skal gjøre endringer Noen i verden utenfor utøver press for at pasienten skal i behandling Pasienten føyer seg, men har i utgangspunktet bestemt seg for å ikke delta i behandling og/eller ikke gjøre endringer Åpenhet kan gi problemer ute i verden Foreldre, arbeidsgiver, henvisende instans, barnevern Åpenhet om problemet forplikter Må arbeide med endring på en eller annen måte En god relasjon forplikter Neste time
92 MOTSTANDSYTRINGER Vanlig ved oppstart av behandling For eksempel ved rusmiddelbehandling vil det ofte foreligger et ytre press Hensikten er å slippe unna Kjennes ofte ut som bryting eller som å gå i et minefelt Negative konsekvenser av motstand Ubehag i situasjonen som farger minne om behandling Bordet fanger Ved minimalisering påvirke seg selv Går glipp av en anledning til å få det bedre
93 MOTSTAND TILTAK Pasientsentrert kommunikasjon Vis forståelse for ytre press Klargjøre at utforskning av problemet og forpliktelse til endring er to forskjellig ting Understreke autonomi Informere om egen rolle Taushetsplikt fortrolighet Innholdet i samtalen Uttrykke håp om at samtalen kan være til nytte for pasienten Utforskning av hva som kan være nytte eller meningsfull for pasienten
94 ENDRINGSSNAKK, STATUS QUO OG MOTSTANDSYTRINGER Endringssnakk, motstandsutsagn og status quo ytringer er selvfølgelig noe personen har med seg inn i rådgivning, men de er også ofte noe elastiske Alle tre påvirkelig av behandleratferd Konfrontering øker frekvensen motstand- og status quo ytringer Særlig minimalisering (?) Konfrontering reduserer frekvensen av endringssnakk Refleksjon reduserer frekvensen av motstand og status quo Refleksjon øker frekvensen av endringssnakk
95 MOTSTAND NYTTIG Å UNDERSØKE HVA PASIENTEN HAR MOTSTAND MOT - HVA ER DE USIKKER PÅ? Å erkjenne at noe er et problem Å være bekymret over problemet (er det så stort og viktig som andre vurderer det) Å vite at en har problemer og være bekymret, men ikke beslutte seg for noe Å søke behandling Å ikke følge råd fra behandleren
96 BESKYTTELSESSTRATEGIER Benekting og bagatellisering Benekting er når personen enten ikke ser at det foreligger et problem, eller når han ser problemet, men nekter bevisst for at det foreligger. Dette skjema sier at jeg er avhengig av alkohol. Det kan jo ikke stemme. Jeg kan slutte å drikke akkurat når jeg vil Bagatellisering er når alvoret i problemet reduseres i forhold til det de fleste mener. Det er ikke meg som er problemet. Hvis jeg drikker, er det bare fordi mannen min ikke bryr seg nok
97 BESKYTTELSESSTRATEGIER Rasjonalisering Finne de gode unnskyldningene. Rettferdiggjør sin problematiske atferd ved å hevde at den er nødvendig, rasjonell eller fornuftig Eksempler: Med alt stresset på jobben er det ytterst nødvendig å slappe av med en røyk innimellom. Så lenge sosialkontoret ikke forstår at de må betale gjelda mi, er det ikke noe vits i at jeg gjør noe med drikkinga mi
98 BESKYTTELSESSTRATEGIER Opprør aktiv protest Vender det negative ved atferden utover. Projeksjon og eksternalisering. Protesterer aktivt på den måten informasjonen blir gitt på, eller overfor den personen eller instansen som gir denne informasjonen... De andre er mye verre.. Hva vet du om å behandle rusproblemer? Hva vet du om rusing? Hvor lenge har du jobbet i feltet?
99 BESKYTTELSESSTRATEGIER Resignasjon Vender det negative innover. Oppgitthet og resignasjon. jeg er ikke noe verdt, kan ingenting, vet ingenting Mangler tiltro til at de kan gjøre noe med problemet. Blir overveldet og fastlåst
100 MOTSTAND TILTAK Pasientsentrert kommunikasjon Vis forståelse for ytre press Klargjøre at utforskning av problemet og forpliktelse til endring er to forskjellig ting Understreke autonomi Informere om egen rolle Taushetsplikt fortrolighet Innholdet i samtalen Uttrykke håp om at samtalen kan være til nytte for pasienten Utforskning av hva som kan være nytte eller meningsfull for pasienten
101 MØTE MOTSTAND med REFLEKSJON Enkel refleksjon møt motstand med ikke-motstand: K: Hadde det ikke vært for alle de økonomiske problemene, så kunne jeg ha fått livet mitt på skinner T: Du jobber hardt med de endringene du ønsker å få til Overdrivende refleksjon (NB empatisk) K: Kona mi overdriver alltid. Det har aldri vært så ille som hun sier. T: Du mener at hun ikke har noen grunn til bekymring. Dobbeltsidig refleksjon innbefatte begge sider av ambivalensen K: Ok, kanskje jeg har problemer med spilling, men det er ikke sånn at jeg er avhengig altså. T: Du ser at spillingen skaper problemer for deg og familien, og det er viktig for deg at folk ikke tror at du er avhengig.
102 MØTE MOTSTAND utover REFLEKSJON Enighet med en vri: P: Som regel går det greit når jeg drikker. Bare av og til blir det for mye. T: Når drikking så sjelden er et problem, er det ikke lett å vite om en skal gjøre noe med den. Reformulere slik at noe positivt blir negativt: P: selv om jeg drikker like mye som vennene mine, blir jeg aldri overstadig. T: Du kan drikke like mye som vennene dine uten å bli like beruset. Det gode med det er at du ikke mister kontrollen så lett. Det mindre gode er at du har økt toleranse for alkohol. Underdrivende refleksjon: P: Jeg må slutte å drikke. Jeg har ikke råd til dette lenger. T: Drikkingen går litt ut over økonomien..
103 MOTSTAND- bruk av refleksjon Skifte fokus: P: Jeg er ikke alkoholiker. T: Du tenker ikke på deg selv som alkoholiker. Merkelapper er kanskje ikke det viktigste. Viktigere er å se på hvordan alkohol virker på godt og vondt, på deg og ditt forhold til omgivelsene. Understreke personlig kontroll og mulighet for valg: P: Jeg kommer aldri til å slutte å drikke. T: Beslutningen om å endre på alkoholvanene er din. Akkurat nå er det vanskelig å tenke seg et liv uten alkohol.
104 SETTE EN AGENDA DIREKTE: Vi har ca 15 min til rådighet i dag. Jeg har noen ting som jeg vil drøfte med deg i dag, samtidig er det viktig at du får kommet frem med det som er viktig for deg. Så hva er det viktigste for deg å snakke om i dag? MENYMETODEN: En visuell meny som består av ulike tema som er vanlige i en behandlingssetting, velge fra denne & sette agenda Bruke ark med sirkler på husk alltid noen tomme sirkler
105 KLAR FOR ENDRING - FASE II Tidsrommet mellom de to fasene beskrives som mulighetenes tid et åpent vindu. Fra tanke til handling - VALGFASEN God timing. Terapeuten må respondere når klienten er klar. Ha fokus på klientens forpliktelse og starte på en plan for det videre endringsarbeidet Terapeuten skifter også kommunikasjonsstil Mindre å følge etter mer førende og guidende, men terapeutatferden er MI konsistent
106 KLAR FOR ENDRING - FASE II KJENNETEGN (Miller & Mindre motstand (Miller & Rollnick *): Ikke så mye diskusjoner omkring problemet Bestemmelse Mer endringssnakk Flere spørsmål om endring Forestillinger omkring tiden etter endring Eksperimentering * Miller & Rollnick oppfordrer til mer forskning på dette område!
107 KLAR FOR ENDRING - fase II TRE HOVEDKOMPONENTER: OPPSUMMERING NØKKELSPØRSMÅL Informasjon, bekymring og råd TILFØRINGSSTRATEGIER FORHANDLE OM EN ENDRINGSPLAN
108 KLAR FOR ENDRING FASE II 1. OPPSUMMERING OPPSUMMERING - som bygger bro fra fase I og fører til nøkkelspørsmålet Mål: Hjelpe klienten å organisere sine erfaringer inkludere det viktige uten å overvelde klienten med informasjon Innhold: Sammendrag av det klienten har sagt Formidler klientens syn på situasjonen / saken Klientens ambivalens også fordelene ved status quo Objektive bevis for viktigheten av at endring skjer Poengtere ønske, evne og forpliktelse til endring Terapeutens vurdering av situasjonen
109 KLAR FOR ENDRING - FASE II TRE HOVEDKOMPONENTER 2. NØKKELSPN KKELSPØRSMÅL Mål: Styrke klientens forpliktelse til endring. Det er timingen og intensjonen i spørsmålet som er det viktige her! Hva nå? - Få frem klientens egne tanker om endring Eksempler: Ut fra det du har fortalt meg, hva skal neste steg være? Hvor vil du gå videre nå? Svaret indikerer om klienten er rede til å hoppe eller ikke. Stor kompleksitet mange nøkkelspørsmål Ønske om informasjon og råd
110 KLAR FOR ENDRING FASE II INFORMASJON Tilby informasjonen Finne ut om klienten ønsker informasjonen Be om tillatelse, spesielt om K ikke har bedt om informasjonen Informasjon som er relatert til erfaring med andre klienter / lignende eksempler Gi klientene anledning til å være uenig med deg implisitt / eksplisitt Bruk en meny av ulike alternativer.
111 KLAR FOR ENDRING FASE II INFORMASJON Bruk klientens eget språk og uttrykk. Jfr Bems selvpersepsjonsteori Gi informasjon som er basert på fakta eller normer, ikke bare egen mening Invitere klienten til å bestemme hva informasjonen betyr for dem Avgrens mengde informasjon som blir gitt. Ha et kritisk forhold til den informasjon du mener er riktig og viktig å formidle.
112 KLAR FOR ENDRING FASE II DELE BEKYMRING Terapeuter skaper en trygg situasjon ved å akseptere klientens utsagn om egen situasjon det betyr IKKE det samme som å være enige i deres syn Dele en bekymring er til hjelp i en situasjon der vi ser behovet for å komme inn på et tema, og veien dit ikke er tilgjengelig for øyeblikket Hvordan vi formidler vår bekymring utgjør en forskjell: unngå argumentasjon og overtalelser. Tilby alternativer. 3 elementer; din bekymring (uten å være dømmende), formidle klientens ansvar for valg/endring, åpne for klientens reaksjon Dissonans i relasjon vil kunne oppstå og vi må aktivt jobbe for gjenopprette tillit i relasjonen
113 KLAR FOR ENDRING FASE II GI RÅDR Utgangspunkt: Klienten må samarbeide for at endring skal skje Be om tillatelse vær sikker på at klienten er interessert i det du tilbyr Tilby ideer ikke prøv å overtale Presis og direkte dersom du formidler for mange råd/bekymringer vil ikke dette hjelpe klienten til å organisere og respondere effektivt Bruk meny Sjekk med klienten
114 KLAR FOR ENDRING - FASE II TRE HOVEDKOMPONENTER 3. FORHANDLE OM EN ENDRINGSPLAN Miller og Rollnick foreslår fire elementer når vi skal sette sammen en effektiv endringsplan Sette mål Undersøke klientens håp og forventninger. Bredt fokus. Avgrense etter hvert til spesifikke mål. Bruk åpne spørsmål refleksjon og oppsummeringer Sortere mulighetene Finn ut hva klienten har vurdert å gjøre så supplere med terapeutens ideer. Brainstorming av ideer eller tilby en meny av muligheter. Så kan klienten velge blant dem!
115 KLAR FOR ENDRING - FASE II TRE HOVEDKOMPONENTER 3. FORHANDLE OM EN ENDRINGSPLAN Formulere en plan en forhandlingsprosess i MI. Terapeuten guider klienten i deres tanker omkring ulike muligheter og ulike steg vanskeligheter ressurser osv Starter med åpent spørsmål. Hva vil du gjøre først..? Forhandle om planen skal være skriftlig eller ikke. Uttrykke bekymring om planen ikke fremstår som lett å arbeide etter for omfattende / for lite gjennomarbeidet
116 KLAR FOR ENDRING - FASE II TRE HOVEDKOMPONENTER 3. FORHANDLE OM EN ENDRINGSPLAN Ny bekreftelse av forpliktelsen til planen. Spesielt nyttig der det har vært betydelige forhandlinger Lukket spørsmål: Er det slik du vil gjøre det? Naturlig at ambivalens oppstår bekrefte forpliktelsen eller undersøke ambivalensen. Når klienten ikke er klar bruke teknikken sette på alarmen
117 HANDLINGSFASEN En positiv og optimistisk fase Endringen er synlig for andre først i denne fasen Opphør eller reduksjon i den negative atferden Aktiv bruk av mestringsstrategier Tankemessige Atferdsmessige Positiv forsterkning Positive tilbakemeldinger fra andre
118 HANDLINGSFASEN Feller i handlingsfasen For dårlig forberedelse og planlegging Mangelfull eller for liten variasjon i mestringsstrategiene. For liten investering i endringene Gjentar mestringsstrategier som en tidligere ikke har lykkes med Overordnet mål i denne og neste fase: Å automatisere endringene at de blir naturlige og en del av klientens vanlige liv.
119 VEDLIKEHOLDSFASEN Iverksatt handling er ikke fullført eller varig handling. Konsolidering Selv med positive opplevelser av endringen, er det ikke bare medvind Konstant kamp mot risikosituasjoner, impulser og fristelser. Vedlikehold av motivasjon Hindre tilbakefall. Dette krever utholdenhet, oppmerksomhet og tro på langsiktige resultater. Lære av tilbakefallene Livsstilsendring
120 TILBAKEFALL Tilbakefall er vanlig i forbindelse med endringsforsøk Over 80 % av de som forsøker å slutte å røyke, begynner igjen i løpet av et par måneder I gjennomsnitt tar det fem alvorlige sluttforsøk før man klarer å slutte for godt. Størst fare for tilbakefall i den første tiden etter iverksettelse av endringen.
121 MI INTEGRERT I ANGSTBEHANDLING ANGST VANLIG BEHANDLING (KAT) Krever vanligvis at klienten tar aktive steg mot å oppnå endring Mange (også de som er kommet i behandling) er ambivalent til endring og til å implementere endringsstrategier som kreves i angstbehandling Eksponeringsbaserte atferdsmessige intervensjoner Kognitiv atferdsterapi (KAT) kategorisert som best practice KAT består vanligvis av flere intervensjonsstrategier (pusteøvelser og selvmonitorering) men det er eksponering av det fryktede stimuli/situasjon som er den kritiske ingrediensen i effektive psykologiske intervensjoner for angst Mange mennesker responderer ikke på angstbehandlingen (spesielt dårlige resultater for GAD)
122 MI INTEGRERT I ANGSTBEHANDLING RASJONALE FOR Å BRUKE MI Betydningen av å engasjere klienten i eksisterende gode behandlingstilnærminger Drop-out Noncompliance (følger ikke instruksjoner o.l.) Klientens grad av involvering predikerer positive resultater Fluktuerende involvering i behandling kan være uttrykk for ambivalens (f.eks GAD positive tanker om sine bekymringer) Motivasjon for endring & terapeutens respons til ambivalens påvirker også behandlingsresultatet
123 MI INTEGRERT I ANGSTBEHANDLING KLINISKE IMPLIKASJONER Introdusere hovedprinsippene i MI med fokus på ambivalens i forhold til endring av det overordnede problemet (angst) og tilføre ferdighetsmetodikk for å håndtere angsten (unngåelse, eksponering) KAT AMBIVALENS SOM HJØRNESTEINEN I MOTIVASJONSARBEIDET Eksponering ikke mestring håndtere overveldende angst Kommuniserer sin ambivalens gjennom passivitet, kommer for seint, uteblir/ avlyser timer, ulydighet, argumentering o.l. Gjennom normalisering, reflekterende lytting, gyldiggjøring og integrering kan ambivalens gjennomarbeides / løses Beslutningsvekten rammeverk i arbeidet (begynner alltid med argumentene for å ikke foreta endringer).
124 MI INTEGRERT I ANGSTBEHANDLING KLINISKE IMPLIKASJONER Uttrykke empati Ingen teknikk, mer en holdning. Terapeutens nysgjerrighet på klienten eller ønske om å bli kjent med han / henne (heller enn å ha en korrekt forståelse). Fremme trygghet og åpenhet Utvikle diskrepans respondere på spørsmål som hva er det viktigste i livet ditt for så å reflektere over hvordan nåværende atferd passer eller ikke passer med denne retningen. Diskrepans kan også bygges eller synliggjøres gjennom arbeidet med beslutningsvekten. Ligner på KATs undersøke bevis. I MI er det ikke noe mål å identifisere tanker som dysfunksjonelle eller erstatte dem
125 MI INTEGRERT I ANGSTBEHANDLING KLINISKE IMPLIKASJONER Rulle med motstand En støttende terapeutstil reduserer motstand Motstand som et relasjonelt fenomen Ivaretar klientens autonomi til å foreta valg Støtte mestringstillit fase II Handlingsbaserte strategier samarbeide med klienten gjennom å brainstorme endringsstrategier, utvikle en endringsplan og fremme mestringstillit. Gjøre bruk av strategier nevnt i beskrivelsen av fase II for introduksjon til mer tradisjonell angst behandling
126 MI INTEGRERT I ANGSTBEHANDLING PROBLEMER OG MULIGE LØSNINGERL DEFINERE ET PROBLEMFOKUS Komorbide problemer er normen Motivasjonen kan variere mellom dem Klienten som ekspert og endringsagent klientens fokus kan endre seg i løpet av behandlingsforløpet Mulige løsninger: Ha fokus på angstproblemene, men tillate at det spesifikke fokus er bestemt av klienten og flytende Ambivalens knyttet til angsten i seg selv eller til eksponeringsmetodene
127 MI INTEGRERT I ANGSTBEHANDLING PROBLEMER OG MULIGE LØSNINGERL Å STØTTE KLIENTER NÅR DE UTFORSKER GODE TING VED STATUS QUO Med utgangspunkt i at mange kan bli fornærmet og oppleve stor uvilje mot å ha fokus på det gode /positive ved problemer som kan være svært ødeleggende for deres livskvalitet. Det er ikke noe bra ved min angst..! Krever gode kliniske ferdigheter for å balansere klientens reaksjoner i denne situasjonen. Bruk psykoedukasjon om endringsprosessen; gyldiggjøring av begge sider av ambivalensen; komme med forlag til hva fordeler med angsten kan være; formulere det som barrierer for endring eller sabotører for endring
128 MI INTEGRERT I ANGSTBEHANDLING PROBLEMER OG MULIGE LØSNINGERL Å VÆRE I MI S ÅND I skjæringspunktet mellom akseptering og det å fremme endring. Spesielt utfordrende dersom man er vant til handlingsorienterte fremgangsmåter / tilnærminger; arbeider mer strukturert og ekspertbasert Betydningen av at det er samsvar mellom det du sier og hvordan du opptrer / er. Empati høres svært enkelt ut men er enormt utfordrende i praksis Er gyldiggjøring av den delen av en person som motsetter seg endring det samme som å gi tillatelse til å ikke endre og gjøre endring mindre sannsynlig!
129 MI UNGDOM U & N UNGE VOKSNE (Miller & Rollnick) RASJONALE Utvikle autonomi og individuasjon krever utforsking. Ambivalens er vanlig. Krever en terapeutisk stil som er respektfull og avvæpnende, anerkjenner valg og ambivalens og der en jobber med motstanden, ikke mot. Ansvar for endring er klart definert Vektlegger fleksibilitet og valg (egne mål) Tidlig intervensjon Behandling Skadereduserende tilnærming
130 MI UNGDOM & UNGE VOKSNE (Miller & Rollnick) KLINISKE HENSYN Skille egen rolle (hjelper) fra andre voksenroller Kontrakt (implisitt). Avklare motstridende mål være åpen og utforskende; er det grunnlag for noe felles? Forsiktig og utprøvende tilnærming Feedback gitt med varme og på en ikke dømmende måte heller enn å reflektere motstand
131 MI UNGDOM & UNGE VOKSNE (Miller & Rollnick) KLINISKE HENSYN Når selv åpne spørsmål besvares med vet ikke : Vær forberedt på å bevege deg med denne formen for motstand Skape struktur ved å informere Ja / nei svar gir retning på samtalen Utforsk og støtt personlige mål, selv om de er perifere eller motsatt av formålet ved intervensjonen. Bruke et ikke dømmende språk; ditt valg, din atferd, din risiko heller enn problem
132 RELASJONSUTFORDRINGER - OG MOTSTAND Empatisk lytting lettere med høflige pasienter - med depresjon eller angst Vanskeligere å ha toleranse for pasienter som er ustabile, bryter loven, eller som med sin atferd skaper lidelse for andre Kan være mye støy med rusmiddelpasienter Kriser, skiftninger i humøret, symptomer, innstilling til endring, ustabilt oppmøte, kommer påvirket, abstinens, varierende kognitiv fungering i perioder nedsatt hukommelse, konsentrasjon, oppmerksomhet 132
MOTIVERENDE INTERVJU. Ann Heidi Nebb, psykologspesialist Kompetansesenter rus, Nord-Norge
MOTIVERENDE INTERVJU TROMSØ 27.-28. 28. APRIL - 2011 Ann Heidi Nebb, psykologspesialist Kompetansesenter rus, Nord-Norge MI S S KJERNEBUDSKAP DU HAR DET SOM SKAL TIL OG SAMMEN SKAL VI FINNE DET! MOTIVERENDE
DetaljerMOTIVERENDE INTERVJU KIRKENES APRIL Ann Heidi Nebb, psykologspesialist Kompetansesenter rus, Nord-Norge
MOTIVERENDE INTERVJU KIRKENES 13.-14. 14. APRIL - 2011 Ann Heidi Nebb, psykologspesialist Kompetansesenter rus, Nord-Norge MI S S KJERNEBUDSKAP DU HAR DET SOM SKAL TIL OG SAMMEN SKAL VI FINNE DET! MOTIVERENDE
DetaljerSTAGES OF CHANGE PROCHASKA & DICLEMENTE
STAGES OF CHANGE PROCHASKA & DICLEMENTE ENDRINGSARBEID Endring foregår på to plan Det tankemessige Det handlingsmessige Endring blir stadig mer omfattende utover i endringsprosessen Bygge motivasjon og
DetaljerMOTIVERENDE INTERVJU. HARSTAD 12. og 13. oktober- 10. AnnHeidi Nebb, psykologspesialist Kompetansesenter rus, Nord-Norge
MOTIVERENDE INTERVJU HARSTAD 12. og 13. oktober- 10 AnnHeidi Nebb, psykologspesialist Kompetansesenter rus, Nord-Norge MI S S KJERNEBUDSKAP DU HAR DET SOM SKAL TIL OG SAMMEN SKAL VI FINNE DET! MOTIVERENDE
DetaljerCOCHRANE 2008 2008, issue I, publisert 28.januar 2008 Kunnskapsoppsummering av all ikkemedikamentell MOTIVERENDE INTERVJU
MOTIVERENDE INTERVJU BODØ 4.SEPTEMBER 2008 Lars Linderoth Overlege ved Nordlandssykehuset HF Førsteamanuensis ved HiBo Miller & Rollnick www.guilford.com Hvorfor endrer folk seg IKKE? Det de gjør virker
DetaljerMOTIVERENDE INTERVJU, dag 2
MOTIVERENDE INTERVJU, dag 2 Introduksjonskurs i MI 24. og 25. april 2012 Harstad Ann-Heidi Nebb, Psykologspesialist KoRus-Nord EN MI-TEORI Empati - relasjon MI Endringsargumenter + Redusert motstand Forpliktende
DetaljerTe ka slags nøtte 18.09. Psykologspesialist Tore Børtveit allasso.no
Te ka slags nøtte 18.09 Psykologspesialist Tore Børtveit allasso.no Man skulle tro At et hjerteinfarkt vil være nok til å få en mann til å slutte å røyke, forandre dietten, trene mer og ta sine medisiner
DetaljerHvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?
Bakgrunn for foredraget Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Orientere om endringsfokusert rådgivning/motiverende intervjueteknikker. av Guri Brekke, cand.scient. aktivitetsmedisin
DetaljerMI, MOTIVATIONAL INTERVIWING SAMTALER OM ENDRING SMERTEKURS NOVEMBER 2016 PSYKOLOGSPESIALIST TORA GARBO
MI, MOTIVATIONAL INTERVIWING SAMTALER OM ENDRING SMERTEKURS NOVEMBER 2016 PSYKOLOGSPESIALIST TORA GARBO T O R A. G A R B O @ H E L S E - B E R G E N. N O Hvorfor endrer ikke mennesker på adferd som har
DetaljerDen motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering
Enhet for ergoterapitjeneste Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering Foto: Carl-Erik Eriksson Motiverende samtale 22.01.15 MÅLSETTING MED DAGEN Bli mer bevisst på hvordan MI kan
DetaljerLAG TRE LINJER FRA 0 10 PÅ ARKET FORAN DEG. Hvor viktig er det for meg å gjøre endringer i min kliniske praksis?
ØVELSER 3 personer i hver gruppe Øvelsene kan gjøres i rekkefølge (dersom det er tid) eller gruppen velger de øvelsene som virker interessante. Plansjene som ligger ved kan være til hjelp under øvelsene
DetaljerDen motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering
Enhet for ergoterapitjeneste Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering Foto: Carl-Erik Eriksson Motiverende samtale KS 25.08.2015 ved Kristin Pelle Faxvaag og Tone Mathisen Husby MÅLSETTING
DetaljerEndring blir stadig mer omfattende utover i endringsprosessen
ENDRINGSARBEID Endring foregår på to plan Det tankemessige Det handlingsmessige Endring blir stadig mer omfattende utover i endringsprosessen Bygge motivasjon og utforske ambivalens Motivasjonen må stadig
DetaljerMOTIVERENDE INTERVJU
MOTIVERENDE INTERVJU KARASJOK 31.aug og 1. sept- 10 AnnHeidi Nebb, psykologspesialist Kompetansesenter rus, Nord-Norge Norge MI S S KJERNEBUDSKAP DU HAR DET SOM SKAL TIL OG SAMMEN SKAL VI FINNE DET! HVA
DetaljerMI, Motiverende Samtaler Samtaler som bygger på samarbeid og dialog
MI, Motiverende Samtaler Samtaler som bygger på samarbeid og dialog Smertekurs november 2015 Psykologspesialist Tora Garbo Seksjon smertebehandling og palliasjon Anbefalt kompetanse Motiverende samtale
DetaljerMotiverende samtale. Motivational Interviewing(MI)
Motiverende samtale. Motivational Interviewing(MI) - En underkjent faktor i sykepleieutdanningen. v/ Jan Oddvar Fondenes, Avdelingsleder for sykepleie og helsefag Motiverende samtale Motiverende samtale
DetaljerMotiverende intervju Oslo Psykologspesialist Tore Børtveit
Motiverende intervju Oslo 19.11.18 Psykologspesialist Tore Børtveit Om å påvirke til endring Øvelsen foregår to og to: En helserådgiver som (kun) leser replikkene og du som svarer kort etter hver replikk
DetaljerEmpatisk kommunikasjon
. Empatisk kommunikasjon D A G 1 D E L TO Dag 1 del to side 1 Matrise for samtaleform MI Støttesamtaler Mål/hensikt Styrke motivasjon for endring Styrke det psykologiske svangerskapet Støtte og bekrefte
DetaljerMI noen ting som hang igjen fra i går?
MI noen ting som hang igjen fra i går? Dag 2 side 1 Forskning Forskningsmessig godt dokumentert (RCT-studier) Anbefalt i nasjonale retningslinjer Lovende resultater i forhold til livsstilsendringer diabetes,
DetaljerMOTIVERENDE INTERVJU. 15.november Lars Linderoth Spesialist i psykiatri
MOTIVERENDE INTERVJU 15.november 2016 Lars Linderoth Spesialist i psykiatri Miller & Rollnick www.guilford.com Hvorfor endrer folk seg IKKE? Det de gjør virker ikke Det er selvdestruktivt Du ser et bedre
DetaljerENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as
ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as Stang ber østkantfolk lære av vestkanten Oslos ferske ordfører Fabian Stang har gjort omsorg til sitt varemerke.
DetaljerSamarbeidsprosjektet treningskontakt
Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon og endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Program for timen Motiverende samtaler om fysisk aktivitet
DetaljerSamarbeidsprosjektet treningskontakt
Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon og endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Program for timen Motiverende samtaler om fysisk aktivitet
DetaljerInnføring i MI 21.okt 2014
Innføring i MI 21.okt 2014 Lærings- og mestringssenteret SI 2 Hva er MI? Bevisstgjøring av kommunikasjonsferdigheter generelt, i tillegg få verktøy til å styrke seg selv og bli bevisst på egne valg og
DetaljerSamarbeidsprosjektet treningskontakt
Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon til endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Treningskontaktkurs 26.10.15- Verdal Program for timen
DetaljerMotiverende samtaler (MI) Silje Lill Rimstad og Ingrid R. Strømsvold
Motiverende samtaler (MI) Silje Lill Rimstad og Ingrid R. Strømsvold 1 Hva er Motiverende Samtale? Motiverende samtale er en samarbeidsrettet samtalestil som har til formål å styrke en persons egen motivasjon
Detaljermotstand og motivasjon Kari Annette Os FoU leder Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Akershus
motstand og motivasjon Kari Annette Os FoU leder Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Akershus kao@lorenskog.kommune.no Forbedringsmodellen 3 Arbeidet har ført til vedvarende forbedring
DetaljerMotiverende intervju Endringsfokusert rådgivning
Motiverende intervju Endringsfokusert rådgivning Introduksjon til sentrale prinsipper og strategier i MI Gardermoen 13.01.10 Psykologspesialist Tore Børtveit Tore Børtveit www.allasso.no 1 Motiverende
Detaljer4. time Introduksjon til motiverende samtale (MI)
4. time Introduksjon til motiverende samtale (MI) Endringsprosess D A G 2 Dag 2 side 1 Motiverende samtale (MI) Mi er en samtale om endring og om motivasjon for endring der klienten selv har mulighet for
DetaljerMOTIVASJON, MESTRING OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING
MOTIVASJON, MESTRING OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING Ergoterapeut Mari Aanensen Enhet for fysikalsk medisin og forebygging Sørlandet sykehus Kristiansand HVORFOR KAN DETTE VÆRE NYTTIG FOR DERE? Større innsikt
DetaljerMotiverende intervju i rehabilitering
Motiverende intervju i rehabilitering Rehabilitering og endringsarbeid med MI som holdning og teoretisk forståelse Holdning og teknikk Tar utgangspunkt i pasientens egen forståelse av utfordringer Endringsfremmende
DetaljerOm motiverende samtale, et verktøy for intervensjon
Om motiverende samtale, et verktøy for intervensjon Erfaringer fra opplæring av hjemmetjenesten i Bydel St. Hanshaugen Lena Müller, Runa Frydenlund, Kompetansesenter rus- Oslo Actis konferanse 25. og 26.
DetaljerParallellsesjon 1A Endringens psykologi Hvordan bli god til å skape motivasjon? Psykologspesialist Tom Barth
Lungerehabiliteringskonferansen 2017 Parallellsesjon 1A Endringens psykologi Hvordan bli god til å skape motivasjon? Psykologspesialist Tom Barth tom.barth@allasso.no MI: Motiverende intervju er en samtalemetodikk
DetaljerKommunikasjon med en smak av MI. Alor- nettverket på Kvilhaugen 11.06.2015 Tor Sæther- KoRus
Kommunikasjon med en smak av MI Alor- nettverket på Kvilhaugen 11.06.2015 Tor Sæther- KoRus Hva er kommunikasjon? Den «vanskelige» samtalen.. Hvorfor er den så vanskelig? Tabu Skyld Skam Fører ofte til
DetaljerINNFØRINGSKURS MOTIVERENDE INTERVJU (MI) 25.05.2016 Kari Hjertholm Danielsen
INNFØRINGSKURS MOTIVERENDE INTERVJU (MI) 25.05.2016 Kari Hjertholm Danielsen ENDRINGSHJULET STAGES OF CHANGE PROCHASKA & DICLEMENTE Føroverveier: Ser ikke at det er nødvendig med endring, ikke problem
DetaljerGjennomføring av frisklivssamtalen
Gjennomføring av frisklivssamtalen Veileder ved Frisklivssentralen har ansvar for å ta opp adferd som berører deltakers helse. Samtidig kan det oppleves som utfordrende å snakke om endring av helseadferd.
DetaljerMotstand og motivasjon. Kari Annette Os Seniorrådgiver
Motstand og motivasjon Kari Annette Os Seniorrådgiver Velferdsteknologiens ABC Målet med opplæringspakken Gi ansatte en forståelse av hvilke muligheter bruk av velferdsteknologi gir, og hvilke endringer
DetaljerMotiverende Intervju. Psykolog Stian Midtgård Arbeidspsykolog.no Stian@apsyk.no
Motiverende Intervju Psykolog Stian Midtgård Arbeidspsykolog.no Stian@apsyk.no Motiverende intervju Bakgrunn i amerikansk misbruksbehandling (alkohol) Millers sabbatsår i Bergen 1982 Første publikasjon
DetaljerMotiverende samtaler (MI)
Motiverende samtaler (MI) En introduksjon om MI på BI konferansen den 19.09.2013 Silje Lill Rimstad Silje.lill.rimstad@ras.rl.no Korusvest Stavanger Ett av syv regionale kompetansesentre innen rusmiddelspørsmål
DetaljerHva er selvsikkerhet og hvordan kan det hjelpe ditt personlige velvære?
Wellness Utviklings Aktivitet Å være selvsikker Hvordan denne teknikken kan forbedre ditt liv Positive fordeler Stor følelse av å være trygg på seg selv Større tro på egne evner Økt tillit til å si "Nei"
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerMotiverende intervju klientsentrert kommunikasjon samtaler om endring
Motiverende intervju klientsentrert kommunikasjon samtaler om endring Mo i Rana 15. nov. 2011 Psykologspesialist Tore Børtveit www.allasso.no Om å påvirke til endring Øvelsen foregår to og to: En helserådgiver
DetaljerRecovery fagkonferanse Bergen, mai MI som recovery orientert samtale form. Psykolog Tom Barth
Recovery fagkonferanse Bergen, mai 2017 MI som recovery orientert samtale form Psykolog Tom Barth tom.barth@allasso.no MI - motivational Interviewing motiverende intervju Miller, W.R. & Rollnick, S.:Motivational
DetaljerMotiverende Samtale. En klientsentrert samtalemetode for å motivere til atferdsendring. Kjersti Fjærestad
Motiverende Samtale En klientsentrert samtalemetode for å motivere til atferdsendring Kjersti Fjærestad Medlem av MINT Motivational Interviewing Network of Trainers Puhhh... Møtet med pasienten som ikke
DetaljerDen motiverende samtalen
Motiverende samtale 2014 v/kristin P Faxvaag og Tone Husby Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabiliteringverende samtalen et verktøy i hverdagsrehabilitering. MÅLSETTING MED DAGEN Bli mer
DetaljerMenneskelige reaksjoner på endring. Læringsnettverk sepsis, 4 april 2019
Menneskelige reaksjoner på endring Læringsnettverk sepsis, 4 april 2019 Forståelse for psykologi i endringsprosesser «The human side of change» «Knowledge of the human side of change helps us understand
DetaljerLivsstilsendring & motiverende intervju
Livsstilsendring & motiverende intervju Nidaroskongressen 2017 Psykologspesialist Tore Børtveit Om å påvirke til endring Øvelsen foregår to og to: En helserådgiver som (kun) leser replikkene og du som
Detaljer1D E L. God rådgiveratferd Empatisk kommunikasjon. Dag 1 del to side 1 D A G
D A G God rådgiveratferd Empatisk kommunikasjon 1D E L TO Dag 1 del to side 1 Støttesamtale og Motiverende samtale Motiverende samtale Støttesamtaler Mål/hensikt Styrke motivasjon for endring Støtte og
DetaljerBra mat for bedre helse
Bra mat for bedre helse Endringsfokusert veiledning: Hvordan jeg kan bidra til å øke din mulighet til forandring Målsetting med innlegget Skape optimisme og tro på mulighet og evne til å påvirke kursdeltakeres
DetaljerUngdomstrinn- satsing 2013-2017
Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 1 V I V I A N R O B I N S O N S F O R S K N I N G R U N D T E L E V S E N T R E R T L E D E L S E I E T U T V I K L I N G S V E I L E D E R P E R S P E K T I V 2 2. 5. 2
DetaljerMotiverende intervju- og endringsfokusert veiledning i arbeid med
Motiverende intervju- og endringsfokusert veiledning i arbeid med Overvekt blant barn og unge Konferanse i Tune rådhus 9. mars 2016 Anne Høiby 1 Definisjon av MI MI er en samarbeidende samtalestil som
Detaljermotiverende samtale en nyttig metode overfor mennesker med rusproblemer
13 motiverende samtale en nyttig metode overfor mennesker med rusproblemer Motiverende samtale er en norsk tilpasning av Motivational Interviewing(MI), som er en målrettet og klientsentrert samtalemetode
DetaljerMOTIVERENDE INTERVJU OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING
MOTIVERENDE INTERVJU OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING Trondheim 10. mai 2012 ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as Stang ber østkantfolk lære av vestkanten Oslos ferske ordfører Fabian Stang har gjort
DetaljerBra mat for bedre helse
Bra mat for bedre helse Endringsfokusert veiledning: Hvordan jeg kan bidra til å øke din mulighet til forandring Målsetting med innlegget Skape optimisme og tro på mulighet og evne til å påvirke kursdeltakeres
DetaljerMotiverende Intervju. Psykolog Stian Midtgård
Motiverende Intervju Psykolog Stian Midtgård Hva er MI? en samtaleteknikk en samling strategier En forståelse/modell for forandring et sett verdier teori om virkemåte evidens Motiverende intervju Bakgrunn
DetaljerMotivasjon. Motivasjon. Kognitiv terapi ved psykose Motivasjon for endring
Kognitiv terapi ved psykose Motivasjon for endring Psykologspesialist Live E. C. Hoaas, Raskere tilbake LDPS (live.hoaas@lds.no) Psykologspesialist Marit Grande, Tips øst 1 Motivasjon Hvorfor vi gjør det
DetaljerHverdagssamtalen Motiverende samtale i arbeidsdriften
Hverdagssamtalen Motiverende samtale i arbeidsdriften Konferanse om aktivitetstilbudet Onsdag 26 april 2017 1 Hva er spesielt for Hverdagssamtalen? Hovedfokus på: Spirit - (væremåte/verdigrunnlag) De personsentrerte
DetaljerEndringsfokusert rådgivning
Endringsfokusert rådgivning Hvordan fremme adferdsendring hos mennesker som av helsemessige årsaker trenger endre livsstil - med utgangspunkt i den enkeltes situasjon og forutsetninger? Elin Amrud Intensiv-
DetaljerOlympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen
Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen Istvan Moldovan Idrettspsykologi Istvan.Moldovan@olympiatoppen.no +47 90 28 66 71 Side 1 Oversikt Introduksjon
Detaljer4. time Introduksjon til motiverende samtale (MI)
4. time Introduksjon til motiverende samtale (MI) Endringsprosess D A G 2 Dag 2 side 1 Samtalemetodikk i programmet Empatisk kommunikasjon Klientsentrert Innlevelse, forståelse Anerkjennelse, aksept, respekt
DetaljerMOTIVERENDE INTERVJU, dag 1
MOTIVERENDE INTERVJU, dag 1 Introduksjonskurs i MI 24. og 25. april 2012 Harstad Ann-Heidi Nebb, Psykologspesialist KoRus-Nord MOTIVERENDE INTERVJU (MI) MI med noen - er som å komme inn i hjemmet deres.
DetaljerMotiverende intervju - MI
1 Motiverende intervju - MI En introduksjon på ForVei-konferansen 17. september 2012 Håvard Engen havard.engen@ntnu.no Teamleder ForVei Medlem av MINT (Motivational Interviewing Network of Trainers) Agenda:
DetaljerBekymringssamtale om skoleskulk mellom skolepersonell og foresatte
Bekymringssamtale om skoleskulk mellom skolepersonell og foresatte En veileder 2010 Kompetansesenter rus region vest Bergen Stiftelsen Bergensklinikkene Solveig Storbækken 1 Innhold Bakgrunn for veilederen
DetaljerErfaringer fra hasjavvenning i Trondheim
Erfaringer fra hasjavvenning i Trondheim Kristiansand, 15.2.2011 Matz Seifried Hasjavvenning i vår regi Juni 2010 Individuelt tilbud 2007 Forberedelser Omorgani -sering 2008-2009 3 gruppekurs Individuelt
DetaljerMI#fordypning-dag-4- Silje-Wangberg- Sept-2013-
MI#fordypning-dag-4- Silje-Wangberg- Sept-2013- Strategi Teknikker MI-spirit og klientsentrering Fire%grunnleggende%prosesser%i%MI ENGASJERE Skal vi gå sammen? FOKUSERE Hvor? HENTE FREM PLANLEGGE Hvorfor?
Detaljermotstand og motivasjon Kari Annette Os FoU leder Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Akershus
motstand og motivasjon Kari Annette Os FoU leder Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Akershus kao@lorenskog.kommune.no Forbedringsmodellen Gjentatte tester av de identifiserte tiltakene
DetaljerEn annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens
Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne
DetaljerKursholder. Roar Eriksen Cand. Psychol. Lade ledelse og organisasjonsutvikling ladeledelse@gmail.com Tlf 99 22 44 13
Kursholder Roar Eriksen Cand. Psychol Lade ledelse og organisasjonsutvikling ladeledelse@gmail.com Tlf 99 22 44 13 Oversikt - Introduksjon, mål for dagen - En kognitiv forståelsesmodell - Meg selv i samtalen
DetaljerEgenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober 2011 1
Egenledelse Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden
DetaljerPlan for arbeidsøkten:
Refleksjonssamtalen Presentasjon på ledersamling for barnehagene, 6. 8. mai 2014 Bente Mari Natvig Hansen Britt Toppe Haugsbø Anne Berit Lundberg Bergen kommune, Byrådsavdeling for barnehage og skole Plan
DetaljerMotiverende samtale (MI)
Motiverende samtale (MI) innovasjon av en samtaleform Kjersti Fjærestad, KRUS og Tore Børtveit, Allasso. Innledning Motiverende Samtale, eller Motivational Interviewing (MI) som er den internasjonale betegnelsen,
DetaljerErfaring med bruk av mo2verende intervju. Inger Arctander Fysioterapeut og kogni2v terapeut.
Erfaring med bruk av mo2verende intervju Inger Arctander Fysioterapeut og kogni2v terapeut. Motiverende Intervju (MI) Motivational Interviewing, MI Motiverende Samtale Endringsfokusert Rådgivning. MI ble
DetaljerPsykologiske prosesser ved livsstilsendring INSPIRIA Motiverende Samtale (MI) ved rådgiver Kjersti Fjærestad
Psykologiske prosesser ved livsstilsendring INSPIRIA 06.11.2013 Motiverende Samtale (MI) ved rådgiver Kjersti Fjærestad Medlem av Motivational Interviewing Network of Trainers -MINT 1-2 -3 Knips klapp
Detaljer1D E L. Empatisk kommunikasjon. Dag 1 del to side 1 D A G
D A G Empatisk kommunikasjon 1D E L TO Dag 1 del to side 1 Samtalemetodikk i programmet Empatisk kommunikasjon Klientsentrert Innlevelse, forståelse Anerkjennelse, aksept, respekt En ikke-dirigerende posisjon
DetaljerDel 2 Grunnleggende prinsipper i MI
Del 2 Grunnleggende prinsipper i MI Definisjon og teoretisk forankring MI - Motiverende Intervju er ikke en behandlingsmetode, men en samtalemetode. Grunnleggerne av metoden gir følgende definisjon: «En
DetaljerMotiverende Intervju fordypningskurs Mo i Rana dag 3. 30.11.2015 Turi E. Antonsen
Motiverende Intervju fordypningskurs Mo i Rana dag 3. 30.11.2015 Turi E. Antonsen Anvendelsesområder for MI Motiverende intervju er en profesjonell samtale Mi er en samtale om endring og om motivasjon
DetaljerDet barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!
3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus
DetaljerKognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut
Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Hva er hva og hvordan forstår vi det vi finner ut? TIPS Sør-Øst:
DetaljerMo#verende intervju - gjør det en forskjell?
Mo#verende intervju - gjør det en forskjell?! Inger Arctander Fysioterapeut M. SC og kogni8v terapeut. Inger.Arctander@me.com 90150933! Mo$va$onal interviewing in a scien$fic se3ng outperforms tradi$onal
DetaljerFagetisk refleksjon -
Fagetisk refleksjon - Trening og diskusjon oss kolleger imellom Symposium 4. 5. september 2014 Halvor Kjølstad og Gisken Holst Hensikten er å trene Vi blir aldri utlærte! Nye dilemma oppstår i nye situasjoner
Detaljer4. time Introduksjon til motiverende samtale (MI)
4. time Introduksjon til motiverende samtale (MI) Endringsprosess D A G 2 Dag 2 side 1 Motiverende samtale (MI) Mi er en samtale om endring og om motivasjon for endring der klienten selv har mulighet for
DetaljerSeminar på Rena om Motiverende Intervju/Helsesamtalen
Seminar på Rena om Motiverende Intervju/Helsesamtalen «Folk hører best etter når de hører seg selv snakke...» HVORDAN SNAKKE OM ENDRING Ved Kjersti Fjærestad 25. Januar 2012 Coacherne ved Kjersti Fjærestad
DetaljerUtdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.
Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring
DetaljerKommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser
Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet
DetaljerMot til å møte Det gode møtet
Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,
DetaljerNIDAROSKONGRESSEN 2013
NIDAROSKONGRESSEN 2013 MOTIVERENDE INTERVJU Høgskolelektor ved Høgskolen i Nord-Trøndelag A) Øvelse: Gå sammen to og to. A: fortell om noe hun/han gjerne skulle endra hos seg selv, men ikke helt har fått
DetaljerNFRAM Kognitiv terapi og MI. November 2015 Eline Borger Rognli
NFRAM Kognitiv terapi og MI November 2015 Eline Borger Rognli Behandling og atferdsendring - Kognitiv terapi - Motivational Interviewing (MI) Ulike tilnærminger, metoder og strategier å ha i den terapeutiske
DetaljerMotiverende Intervju. Innføringsdel. Turi Enoksen, Seniorrådgiver, KoRus-Nord
Motiverende Intervju. Innføringsdel Turi Enoksen, Seniorrådgiver, KoRus-Nord Forventning og mål Målsetting for dag 1 og 2 er å gi deg: - en grunnleggende om av MI 2 dager - ferdigheter/ elementer du kan
DetaljerBarn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole. Thomas Nordahl 12.03.13
Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole Thomas Nordahl 12.03.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål
Detaljer1.) Behandler demonstrerer først med en av deltakerne. Følger intervjuguiden (se side 2) og fyller inn i boksene i modellen (se side 3).
Utarbeidelse av den kognitive modellen for sosial angstlidelse Tidsbruk Del 1 Demonstrasjon 20 minutter Øvelse 30 minutter x 2 Del 2 Demonstrasjon 20 minutter Øvelse 30 minutter x 2 Del 1 Utarbeidelse
DetaljerMotivasjonssamtaler Livsstilsarbeid i praksis
Motivasjonssamtaler Livsstilsarbeid i praksis Motivasjonssamtaler Livsstilsarbeid i praksis Thomas Mildestvedt Førsteamanuensis UiB Faggruppe for allmennmedisin Fastlege Minde Medisinske Senter Motivasjonssamtaler
DetaljerNyttige samtaleverktøy i møte med studenten
Nasjonalt studieveilederseminar 2010 Trondheim 28.sept 2010. Nyttige samtaleverktøy i møte med studenten 1. Å lytte på flere nivåer 2. Forutsetninger for samtalen 3. Samtalerammen Trude Selfors, Bouvet
Detaljer* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.
* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer
DetaljerFortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark.
Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12 Øivind Aschjem ATV- Telemark. Jeg tror ingen foreldre kjenner sine barns innerste tanker og følelser. Otto
DetaljerGod rådgiveratferd Empatisk kommunikasjon
DAG God rådgiveratferd Empatisk kommunikasjon DEL TO Dag 1 del to side 1 Matrise for samtaleform MI Støttesamtaler Mål/hensikt Styrke motivasjon for endring Styrke det psykologiske svangerskapet Plattform/holdningssett
DetaljerSamtalen som verketøy for å skape endring - Introduksjon til Motiverende samtale. Samtaler om endring. Øvelse - Spis mer frukt og grønt
Samtalen som verketøy for å skape endring - Introduksjon til Motiverende samtale Pål Fylling Helland Psykolog, Blå Kors senter Norges Fysioterapiforbund 08.03.12 Samtaler om endring Øvelse - Spis mer frukt
Detaljer«Å forvandle forventningsfulle elever til jublende musikere»
«Å forvandle forventningsfulle elever til jublende musikere» - om følelser (endelig!) og forholdet mellom følelser og læring (akademiske emosjoner), og å ta det vi allerede vet alvorlig, og sørge for at
DetaljerOBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN
OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt
Detaljer1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter)...
Personal og lønn Coaching 1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter).... 3 1. COACHMODELL: GROW Formål: GROW-modellen
DetaljerNettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser. Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU
Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU Et paradigmeskifte i forhold til hvordan vi ser på psykoselidelser? Hva skal jeg
Detaljer