Fiskeriaktiviteten i Norskehavet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fiskeriaktiviteten i Norskehavet"

Transkript

1 Fiskeriaktiviteten i Norskehavet Delrapport til det felles faktagrunnlaget for Forvaltningsplan Norskehavet

2 INNHOLDSLISTE 1 INNLEDNING Organisering av arbeidet SAMMENDRAG GENERELT Generelt om fiskeriene i området Datagrunnlag/usikkerhet Samiske interesser Antall norske fartøy i drift Kvotefastsettelse og kvotefordeling Reguleringer Totalkvoter (tonn i rundvekt) i perioden 2003 til Ressurskontroll/IUU (Ulovlig, urapportert og uregulert) fiske FISKERIAKTIVITETEN I OMRÅDET Fiskerisoner Hovedområder og lokasjoner Valg av arter Oppfisket kvantum Verdi av oppfisket kvantum Sei (Pollachius virens) Makrell (Scomber scombrus) Norsk Vårgytende (NVG) Sild (Clupea harengus) Kolmule (Micromesistius poutassou) Fiskeri på andre arter Hvalfangst Selfangst SATELLITTSPORING AV FISKEFARTØY FISKEFELT / TRÅLFELT

3 1 Innledning Gjennom behandlingen av St.meld. nr. 12 ( ), Rent og rikt hav, sluttet Stortinget seg til vurderingen av behovet for en mer helhetlig forvaltning av norske havområder basert på økosystembasert tilnærming. Regjeringen signaliserte i St. melding nr. 8 ( ) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan) at denne vil danne utgangspunkt for arbeidet med helhetlige forvaltningsplaner for andre norske havområder. Stortinget har gjennom behandlingen av denne første forvaltningsplanen gitt sin tilslutning til dette. Det skal nå utarbeides en helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet skal geografisk dekke områdene utenfor grunnlinjen i norsk økonomisk sone fra 62 N og nord til 80 N, inkludert dyphavsområder i Norsk økonomisk sone vest for Barentshavet og i Fiskerivernsonen ved Svalbard, samt Fiskerisonen ved Jan Mayen og Smutthavet (se figur 1). Det faglige arbeidet skal dekke hele området, mens tiltak i planen kun vil omfatte områder under norsk jurisdiksjon. Formålet med forvaltningsplanen for Norskehavet er å etablere rammebetingelser som gjør det mulig å balansere næringsinteressene knyttet til fiskeri, skipstrafikk og petroleumsvirksomhet innenfor rammen av en bærekraftig utvikling. Planen vil etablere rammer for påvirkning i de enkelte deler av Norskehavet og på den måten gi føringer for hvilke krav som må stilles til virksomhet i de ulike delene av havområdet. Den helhetlige forvaltningsplanen skal baseres på flere delutredninger, hvorav den ene skal omhandle konsekvenser av fiskeriaktivitet i Norskehavet. Utredningene skal, så langt det er mulig, baseres på det samme datagrunnlaget. Dette skal bestå av en miljø- og ressursbeskrivelse, en samfunnsbeskrivelse og statusbeskrivelser for petroleumsvirksomhet, skipstrafikk og fiskeri. Denne rapporten utgjør en del av det felles faktagrunnlaget for delutredningene. Geografisk skal rapporten dekke hele utredningsområdet som er definert over. I tillegg vil Lofoten/Vesterålen og Vestfjorden inkluderes. 1.1 Organisering av arbeidet Denne rapporten skal inneholde en beskrivelse av fiskeriaktiviteten for noen av de viktigste fiskeslagene, og er et resultat av arbeidet i en arbeidsgruppe med representanter fra Fiskeridirektoratets ressursavdeling, Fiskeridirektoratets statistikkavdeling, og Havforskningsinstituttet. Runde Miljøsenter v/nils-roar Hareide har også bidratt med tekst. Norges Fiskarlag har lest gjennom utkastet og kommet med kommentarer. Beskrivelsene er foretatt med utgangspunkt i fangsttall og med eksisterende kunnskap om flåtens hoveddriftsområder. Videre tas materialet fra satellittsporing inn som grunnlag for å beskrive flåtens aktivitet i de ulike delområdene. Det er viktig her å ta hensyn til at satellittsporing bare gjelder for fartøy over 24 meter, og at data kun foreligger for en kortere periode. 3

4 2 Sammendrag Rapporten om fiskeriaktiviteten i Norskehavet gir en beskrivelse av de ulike fiskeriene som foregår i dette området. Hovedfokus i rapporten vil være fiskeriene på sei, makrell, NVG (norsk vårgytende)-sild og kolmule. Disse fire artene, i tillegg til tobis, er valgt ut som hovedartene av fisk i arbeidet med den helhetlige forvaltningsplanen. For disse fire hovedartene vil fiskeriaktiviteten bli beskrevet i forhold til redskapstyper og fangstområder. I tillegg til dette vil rapporten gi en kort oversikt over andre viktige fiskerier i Norskehavet. Rapporten vil dessuten presentere kart basert på satellittsporing av fiskefartøy, fangstkart over internasjonale fangster i utredningsområdet, og skissere hovedtrekkene i dagens fiskeriforvaltning. 3 Generelt Utredningsområdet for forvaltningsplanen er vist i kartet under. Fiskerisektoren vil i tillegg inkludere Vestfjorden og Lofoten/Vesterålen-området, fordi dette er viktige områder for de norske fiskeriene, og det vil være vanskelig å gi et helhetlig bilde av aktiviteten uten å inkludere disse områdene. Figur 1. Avgrensningen av området som omfattes av Forvaltningsplan Norskehavet. 4

5 3.1 Generelt om fiskeriene i området Fiskeriene i utredningsområdet har vært og er i stadig utvikling. Bedre utstyr gjør at det er mulig å fiske på nye områder med ulike redskaper. Et eksempel på redskap som er i stadig utvikling med hensyn til bruksområde er snurrevad. På grunn av at fangstinnsats og driftsform vil avhenge av fiskens vandringsmønster, tilgjengelighet, økonomiske driftsbetingelser, reguleringer, markedsmuligheter osv., vil forholdene i fiskeriene endres fra år til år over tid. Likevel finnes det en del typiske sesongfiskerier. Eksempler her kan være: Storseifiske på Mørebankene i februar/mars Sildefiske fra Lofoten, Vestfjorden til Mørebankene fra desember til medio mars. Seigarnfiske på Haltenbanken og Mørebankene. Seinotfiske på kysten av Trøndelag og Møre og Romsdal. Skreifisket i Lofoten og tilstøtende områder i tiden januar april. Skrei-/torskefiske utenfor Vikna og i Borgundfjorden mars/april Fisket etter rognkjeks vår sommer. 3.2 Datagrunnlag/usikkerhet Statistikken i rapporten er basert på opplysninger om fangst- hovedområde og lokasjon fra to typer dokumenter. Det ene er sluttsedler som fylles ut når fangsten omsettes. Det andre er landingssedler som fylles ut ved landing uten omsetning. Landings- og sluttsedellregisteret inneholder detaljert informasjon om hver enkelt transaksjon/landing. Minimumskrav til hva slags informasjon som skal være med er fastsatt i forskrift. Ved landing av fangst kan fiskeriet ha gått over flere hovedområder, lokasjoner og økonomiske soner. Fisker er da pålagt å minimum skille mellom økonomiske soner, men innenfor økonomisk sone er han bare pålagt å angi viktigste hovedområde. Dette betyr at kvaliteten på detaljeringsgraden i rapporteringen fra fiskerier som foregår over flere hovedområder kan være mangelfull. 3.3 Samiske interesser En stor andel av den samiske befolkningen bor i Finnmark, men en del av den sjøsamiske befolkningen er tilhørende i Ofotfjord og Tysfjordområdet, og i mindre utstrekning videre sørover til Sør-Salten. Fiske, gjerne i kombinasjon med andre næringer, er et sentralt element i den samiske kulturen. Det tradisjonelle sjøsamiske bosettingsområdet strekker seg fra kyst- og fjordområdene i nordre Nordland til den russiske grensen i nordøst. Det sjøsamiske fisket skiller seg i liten grad fra det norske kyst- og fjordfisket i måten dette drives på. Fisket drives i hovedsak med mindre fartøy i nærområdene og er svært sesongavhengig. Fisket er ofte avhengig av at både fisken er til stede i nærområdet og at det er leveringsmuligheter. I mange områder er fisket basert på fisk som er på gyte- eller beitevandring. Fisket på de lokale bestandene i fjordene varierer sterkt, delvis pga. både fiskens beskaffenhet og tilgjengelighet. Nasjonal fiskeripolitikk tar på flere områder særlig hensyn til samiske fiskerier, bl.a. i manntallsforskriftene. 5

6 3.4 Antall norske fartøy i drift Ved utgangen av 2006 var det registrert i alt norske fiskefartøy. Antall fiskefartøy er nesten halvert siden Kvalitetssikring for å slette fiskefartøy som ikke er aktive, innføring av årlige gebyr samt strukturtiltak er viktige årsaker til reduksjonen i antall fiskefartøy. Tabellen nedenfor viser totalt antall registrerte fartøy og totalt antall fartøy innenfor fylkene som ligger i tilknytning til utredningsområdet, Nordland, Trøndelag og Møre og Romsdal. Tabell 1. Registrerte fartøy totalt og fordelt på fylker i de områder kartleggingen omfatter Totalt antall fartøy Fordelt fylkesvis Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Totalt Nordland, Trøndelag, Møre og Romsdal Kilde: Fiskeridirektoratet, Merkeregisteret per Mer enn 40 prosent av de registrerte fartøyene er hjemmehørende i de fylkene som ligger innenfor utredningsområdet som inngår i denne fiskerikartleggingen. I 2005 er av alle fartøyene som er registrert med fangst i Norskehavet hjemmehørende i fylkene innenfor utredningsområdet. Dette er i overkant av 90 prosent av alle fartøy som er registrert i disse fylkene. Bare en del av de registrerte fartøyer brukes i helårsfiske. Av den totale massen på fartøy i 2005, hadde fartøy fangstinntekt på mer enn kroner. I 2006 har fartøy mer enn kroner i fangstinntekt. Totalt fartøy er definert som helårsdrevne fiskefartøy i størrelsen 8 meter største lengde og over i Dette er fartøy som oppfyller krav både til driftstid (antall måneder med landet fangst) og fangstinntekt for å oppnå helårsdrift 1. Tabellen nedenfor viser antall helårsdrevne fiskefartøy i størrelsen 8 meter største lengde og over fordelt på størrelsesgrupper og geografisk tilhørighet. Antall helårsdrevne fartøy fra de områdene som inngår i fiskerikartleggingen utgjør 50 prosent av totalt antall helårsdrevne fartøy i For nærmere opplysninger om krav til helårsdrift se lønnsomhetsundersøkelse for fiskeflåten,

7 Tabell 2. Helårsdrevne fiskefartøy fordelt på størrelsesgrupper og geografisk tilhørighet, samt fartøyets gjennomsnittsalder, ,9 m Størrelsesgruppe st.l ,9 m st.l ,9 m st.l ,9 m st.l. 28 m st.l. og over Totalt Antall Gjennomsnittsalder Fylkesvis fordelt: Finnmark Troms Nordland Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Agder/-Østlandet Kvotefastsettelse og kvotefordeling Den Nordøstatlantiske Fiskerikommisjon (NEAFC) er den regionale fiskeriorganisasjonen som har forvaltningsansvar for fiskeriene i havområdene utenfor de nasjonale økonomiske sonene i det nordøstlige Atlanterhav. Ansvarsområdet strekker seg fra Gibraltar i sør og avgrenses i vest av 42 W (Sydspissen av Grønland) og i øst av Novaja Zemlja. Medlemslandene i NEAFC er Russland, Norge, Island, EU, og Danmark på vegne av Færøyane og Grønland, dvs. de landene som er kyststater i det nordøstlige Atlanterhav. Figur 2 viser NEAFCs forvaltningsansvarsområde. 7

8 Figur 2. NEAFC`s forvaltningsansvarsområde. (Orange felt) ICES det internasjonale rådet for havforskning koordinerer havforskning rundt Nordatlanteren.. I tillegg til å være en møteplass for forskere, gjennom en rekke arbeidsgrupper, gir ICES forskningsbaserte vitenskapelige råd om forvaltning av de marine ressursene. Disse rådene brukes av de 20 medlemslandene, som støtter og finansierer ICES, i deres forvaltningsarbeid. Det grunnleggende prinsippet for norsk forvaltning av levende marine ressurser er at denne skal være bærekraftig og basert på best tilgjengelig vitenskaplig rådgiving. En bestandsberegning gir tall for bestandens størrelse og består i å kombinere tilgjengelig informasjon fra fisket og andre påvirkningsfaktorer. Viktig er fangststatistikk, målinger fra fisketellingstokt, tilstanden i økosystemet, blant annet tilgangen av mat for de enkelte bestandene. Summen av denne kunnskapen gir grunnlag for beregning av anbefalte kvoter. I Norge har Havforskningsinstituttet ansvar for overvåkingen av fiskebestandene og de øvrige levende marine ressursene. For de fleste bestander av interesse for Norge gjøres bestandsberegningene i fellesskap med forskere fra flere land i arbeidsgrupper innenfor ICES. Beregningsverktøyet er matematiske modeller. Valget av modell vil avhenge av bestandens egenskaper og hvilke data som er tilgjengelige. 8

9 Et viktig element i forvaltningen er totalkvoter for fiske av en enkelt bestand (TACs total allowable catches). Selv om TAC er gjenstand for politisk påvirkning, er denne basert på vitenskapelig råd som kommer fra arbeidet til nasjonale forskningsinstitutter. Utvikling av råd om TACs skjer i ICES i flere trinn: - Forskere i de forskjellige landene innhenter grunnlagsdata fra fiskelandinger, utkast og forskningstokt. - Denne informasjonen brukes i arbeidsgruppene i ICES for å vurdere tilstanden til bestandene - Resultatene fra arbeidsgruppene gjennomgås av den rådgivende komiteen for fiskerier (ACFM advisory committee on fishery management). ACFM bestemmer hva ICES` offisielle råd på forvaltningen av bestandene skal være. Etter at Norge har ført forhandlinger med andre land, og det er klart hvilke kvantum Norge disponerer av de enkelte fiskeslag, skal det fastsettes bestemmelser om hvordan fisket på de norske kvotene skal gjennomføres. Fiskeridirektoratet fremmer da forslag om hvordan de norske kvotene skal fordeles på norske fiskere og hvordan fisket skal utøves. Forslagene bygger på en grundig behandling av det enkelte fiskeslag hvor det foretas en gjennomgang av fordelingen og reguleringen for inneværende år, samt forslag fra næringen om fordeling på grupper og regulering av neste års kvote. Erfaringer fra gjeldende og tidligere reguleringer er viktige elementer i dette arbeidet. Ikke alle bestander deles imidlertid med andre land, nordøstarktisk sei er for eksempel en nasjonal bestand. Fiskeridirektoratets forslag ble tidligere behandlet i Reguleringsrådet, som blant annet bestod av representanter fra fiskeriorganisasjoner både på sjø- og landsiden, arbeidstakerorganisasjoner, miljøforvaltningen, Sametinget og Kommunenes Sentralforbund. Rådet ble imidlertid avviklet i 2006, og erstattet med Reguleringsmøte. Møtet skal ivareta alle offentlige og private institusjoner og organisasjoner sine behov og ønsker for å komme med innspill til fiskerireguleringer. Reguleringsmøtet er således en viktig arena for Fiskeridirektøren til å drøfte sine forslag til reguleringer. Det avholdes to reguleringsmøter i året, et i juni, og et i slutten av november. På bakgrunn av behandlingen i Reguleringsmøtet fremmer Fiskeridirektøren forslag til det kommende års regulering av fisket overfor Fiskeri- og kystdepartementet som fastsetter de ulike reguleringsforskriftene. Reguleringsmøtet erstatter en ordinær høringsprosess og fungerer som et rådgivende organ for Fiskeri- og kystdepartementet. Fordelingsprosessene er skjematisk fremstilt i figur 3 og 4. 9

10 Det internasjonale system for kvotefastsettelse Livet i havet vårt felles ansvar HAVFORSKNING RÅD FRA ICES/ACFM INTERNASJONALE FORHANDLINGER FASTSATT TAC NORSK KVOTE ANDRE NASJONERS KVOTE Figur 3. Det internasjonale systemet for kvotefastsettelse Livet i havet vårt felles ansvar Det norske systemet for kvotefordeling Norsk kvote Fiskeridirektørens reguleringsforslag Åpent høringsmøte Fiskeri- og kystdepartementet Kunngjøring og iverksettelse Figur 4. Det norske systemet for kvotefordeling. 3.6 Reguleringer Bestemmelser om den årlige fordelingen av kvoter på norske fiskere og gjennomføringen av fisket fastsettes gjennom årlige forskrifter for det enkelte fiskeslag reguleringsforskrifter. Disse fastsettes for et år av gangen. 10

11 Bestemmelser om adgangen til å delta i fisket fastsettes dels gjennom ulike tidsuavgrensede konsesjonsordninger og dels gjennom ett-årige deltakerreguleringer. Sistnevnte kan enten være i form av egne deltakerforskrifter eller som en del av innholdet i reguleringsforskriftene. De enkelte reguleringsforskrifter gir bestemmelser om fordeling av kvoter på ulike fartøygrupper, fordeling av kvoter på fartøynivå, periodisering av fisket, bifangstbestemmelser, eventuelle utskiftings- og dispensasjonsadganger etc. De årlige nasjonale reguleringsforskriftene gjelder for ett kalenderår om gangen, men kan endres i løpet av året. Større endringer i reguleringen av et fiske søkes foretatt i forarbeidet til kommende års regulering, mens justeringer som endring av maksimalkvoter, bifangstbestemmelser, endring av periodekvoter osv. foretas gjennom året. Det nasjonale reguleringsarbeid foregår i det vesentligste ved å følge utviklingen i fiskeriene, samt å forberede endringsforslag fra næringen og fra Fiskeridirektoratet for politisk behandling. Det legges videre til rette for at politiske prioriteringer kan omsettes til reguleringsendringer. I tillegg til de årlige nasjonale reguleringsforskriftene foreligger også en rekke permanente forskrifter, både nasjonale og lokale. Utøvelsesforskriften gir blant annet bestemmelser om redskapsbruk, redskapstype, minstemål på fisk, utkastforbud, sorteringsristpåbud, maskeviddebestemmelser etc. Et eget program for lukking og åpning av fangstfelt med for høy innblanding av undermåls fisk, Fiskeridirektoratets overvåkingstjeneste, har i tillegg vært i funksjon siden Hovedhensikten med denne tjenesten er å hindre at småfisk og småreker blir fisket. Det er ikke bærekraftig å fiske på yngel og småreker, verken med hensyn på ressursforvaltning eller økonomi. 3.7 Totalkvoter (tonn i rundvekt) i perioden 2003 til 2007 En oversikt over totalkvotene i årene på de fire hovedartene i arbeidet med forvaltningsplanen for Norskehavet (norsk vårgytende sild, makrell, kolmule og sei) vil bli gitt i det følgende. Norsk vårgytende sild I årene oppnådde en ikke enighet om forvaltningen av norsk vårgytende sild mellom de fem kyststatene, EU, Færøyene, Island, Norge og Russland. I 2003 inngikk Norge bilaterale avtaler med alle de fire kyststatene. I 2006 inngikk Norge bilaterale avtaler med EU og Russland om forvaltningen av norsk vårgytende sild. Januar 2007 oppnådde en enighet mellom kyststatene om forvaltningen av norsk vårgytende sild for Tabellen under viser allokering av TAC etter overføringer i perioden Tabell 3. Allokering av TAC (tonn i rundvekt) for norsk vårgytende sild i perioden Etter overføringer Norge Andre Totalt

12 Makrell Makrell forvaltes av kyststatene EU, Færøyene og Norge. Totaluttaket av makrell fastsettes i trepartsavtalen om forvaltningen av makrell. Trepartsavtalen omfatter Færøyenes andel, det kvantumet som avsettes til internasjonalt farvann samt den sørlige komponent. Resterende makrellkvantum fordeles mellom EU og Norge i den bilaterale avtalen mellom partene. Tabellen under viser allokering av TAC (inkludert den sørlige komponent) etter overføringer fra avsetningen til internasjonalt farvann, men før kvotebytte med andre land. Tabell 4. Allokering av TAC (tonn i rundvekt) for makrell i perioden Før kvotebytte med andre land Norge Andre Totalt Kolmule Etter kyststatsmøter mellom EU, Færøyene, Island og Norge i perioden ble det i desember 2005 inngått en firepartsavtale mellom EU, Færøyene, Island og Norge om forvaltning og fordeling av kolmule i nordøst-atlanteren. Partene var enige om å fordele tonn mellom seg. Utover dette ble det avsatt tonn til fordeling i regi av NEAFC og Russland. I 2007 var kyststatene enige om å fordele tonn mellom seg. Partene i NEAFC var for første gang enige om et forvaltningsregime for kolmule, som innebærer at alle partene i NEAFC må fiske innenfor en totalkvote på tonn i Tabellen under viser allokering av TAC etter overføring fra EU til Norge for de årene kyststatene er enige om forvaltningen og fordelingen av kolmule. Tabell 5. Allokering av TAC (tonn i rundvekt) for kolmule i 2006 og 2007.Etter overføringer fra EU til Norge EU Færøyene Island Norge Totalt kyststater NEAFC TAC Tabellen under viser norske kolmulekvoter i perioden

13 Tabell 6. Norske kolmulekvoter (tonn i rundvekt) i perioden År EU sonen Færøy sonen Int. farvann, NØS nord for 62 N, JM-sonen Industritrålerne Sum ) Fritt fiske Fritt fiske Fritt fiske 2) Fritt fiske ) 1) Kolmuletrålernes maksimalkvoter i int.farvann, NØS og fiskerisone ved Jan Mayen ble opphevet den 21. mars ) Fritt fiske frem til 12.mai. Fisket ble gjenåpnet 18. juli, da ble det også fastsatt en norsk totalvkote. Sei nord for 62 N Fiskeri- og kystdepartementet fastsetter totalkvote for sei nord 62 N. Av denne totalkvoten avsettes et kvantum til dekning for kvoter til tredjeland. Tabellen under viser allokering av TAC i perioden Tabell 7. Allokering av TAC (tonn i rundvekt) for sei nord 62 N i perioden Norge Andre land Totalt Ressurskontroll/IUU (Ulovlig, urapportert og uregulert) fiske Ressurskontrollens primæroppgave er å gi informasjon om det faktiske uttaket av fisk og fangst innenfor områdene for norsk jurisdiksjon gjennom registreringsordninger og kontroll, og å bidra til etterlevelse av de til enhver tid gjeldende reguleringer av fisket. Ressurskontrollen retter seg mot hele kjeden fra fisken tas opp av havet, lagres, omsettes og til den er eksportert til utlandet. Det er Fiskeri- og kystdepartementet som har ansvaret for at norsk og utenlandsk fiske i farvann under norsk jurisdiksjon i norsk økonomisk sone, i fiskerisonen ved Jan Mayen og i vernesonen rundt Svalbard utøves i samsvar med norske lover og forskrifter. Fiskeridirektoratet, Kystvakten og salgslagene står for den utøvende del av kontrollarbeidet. Toll- og skattemyndighetene er viktige samarbeidspartnere. Fiskeridirektoratets ansvar for ressurskontroll omfatter ulike oppgaver som kaikontroll, omsetningskontroll, inspektører på sjøen, annen sjøkontroll og satellittovervåking, Overvåkningen for fiskefelt, generell saksbehandling m.v. Direktoratet har også ansvaret for kvotekontrollsystemet av både utenlandske og norske fartøy. Utenlandske styresmakter har etter overenskomst kontrollansvaret når norske fartøyer leverer fangst i utlandet. Det finner sted en gjensidig utveksling av informasjon mellom de samarbeidende etatene på dette området. Det er Fiskeridirektoratets 7 regionkontor som står for den praktiske gjennomføringen av kontrollarbeidet. Salgslagene er tillagt eneretten for førstehåndsomsetning av fisk og har med det ansvaret for å registrere all fisk som omsettes i Norge. All informasjon videreformidles til Fiskeridirektoratet og danner grunnlaget for kvotekontroll og fiskeristatistikk. Ved siden av dokumentkontroll utfører salgslagene til en viss grad kontroll på kaikanten. 13

14 Overvåking med fiske i havområdene underlagt norsk fiskerijurisdiksjon (tilsvarende et samlet areal på seks ganger fastlands-norge) norsk økonomisk sone, fiskerisonen ved Jan Mayen og vernesonen rundt Svalbard er Kystvaktens viktigste og høyest prioriterte oppgave. Det er et omfattende samarbeid mellom Kystvakten og Fiskeridirektoratet. Særlig gjelder dette utveksling av informasjon knyttet til ressurskontroll. Kystvaktens ressurskontroll er i hovedsak rettet mot den norske og utenlandske havgående fiskeflåten. Oppmerksomheten har for en stor del vært rettet mot utvalgte problemområder. For eksempel er det en prioritert oppgave å kontrollere at det ikke fiskes i områder som er stengt, og kontrollere ulovlig fiske i grenseområdene. Det er videre en prioritert oppgave å påse at det ikke rapporteres fangst fra andre soner og områder enn der den er tatt. Kystvakten bidrar også til bekjempelsen av det ulovlige, urapporterte og uregulerte fisket (IUU-fisket). Virkemidlene i dette arbeidet er fra ordinær forvaltningsmessig kontroll av fiskeaktivitet til etterforskning og eventuell oppbringelse av fiskefartøy for videre rettsforfølgning av Påtalemyndigheten. Kystvaktens kontroll av kystfiske (Indre Kystvakt) er begrenset, med unntak av visse sesongfiskerier. Denne kontrollen utføres ofte i samarbeid med Fiskeridirektoratet. De siste årene er det gjennomført i underkant av inspeksjoner av norske og utenlandske fartøy pr. år. Over 60 prosent av inspeksjonene gjelder utenlandske fartøyer. Kontroll med ressursuttaket på felles fiskebestander forutsetter et nært samarbeid mellom de berørte statene. Det er inngått avtaler om samarbeid på kontrollområdet med England, Skottland, Irland, Færøyene, Island, Sverige, Danmark, Nederland, Frankrike, Tyskland, Canada, Polen og Russland. Det er Fiskeridirektoratet som forvalter avtalene. Under FAO (Food and Agriculture Organization, FNs matvareorganisasjon) sitt fiskeriministermøte i mars 2005 var det bred enighet om å intensivere arbeidet med å bekjempe IUU-fisket, med særlig vekt på tiltak som fangstsertifisering, handelsrestriksjoner, eliminering av økonomiske insentiver til å drive IUU-fiske, utvikling av et globalt register for fiskefartøy, styrking av kyst- og havnestatskontroll, og krav om at alle fartøy som fisker på det åpne hav skal kunne spores innen desember FAOs handlingsplan om IUU-fisket redegjør nærmere for begrepet (se Offentliggjøring av lister med fartøy som er involvert i IUU er et viktig tiltak mot IUU-fiske. NEAFC (North East Atlantic Fisheries Commision) og NAFO (Den nordvest-atlantiske fiskerikommisjon) har i flere år offentliggjort lister over fartøy som er involvert i IUU-fiske. 1. mai 2007 ble havnestatskontrollen innført, samtidig som det ble etablert nødvendige hjemler for å føre en egen liste i Norge over fartøy som har vært involvert i IUU-fiske. Innføringen av havnestatskontroll innebærer et langt skritt fremover. Det skal ikke tillates landing av fisk som ikke har fått flaggstatens bekreftelse på at den er lovlig. Dette skjer på et eget dokument som arkiveres i NEAFCs egen database. 1. mai 2007 ble IUU-listen opprettet. Denne inneholder alle fartøy det er rettet forbud mot, og fartøy som kan nektes adgang til norsk territorialfarvann og dermed norsk havn. Fartøy på listen vil ikke bli tildelt lisens for fiske i Norges Økonomiske sone. 14

15 4 Fiskeriaktiviteten i området 4.1 Fiskerisoner Den geografiske avgrensingen av forvaltningsplan Norskehavet omfatter flere fiskerisoner, både Norges Økonomisk Sone (NØS), Fiskerivernsonen ved Svalbard, Fiskerisonen ved Jan Mayen og Smutthavet er inkludert. Norge har opprettet tre soner på 200 nautiske mil: -en økonomisk sone rundt det norske fastland (NØS) -en fiskevernsone ved Svalbard -en fiskerisone ved Jan Mayen I den økonomiske sonen har kyststaten suverene rettigheter over naturressursene både i og på havbunnen og i havområder over. Dette innebærer at kyststaten har suveren rett til å utnytte, bevare og forvalte f.eks. olje, gass og fiskeressurser. Fiskevernsonen ved Svalbard ble opprettet i Formålet med opprettelsen var først og fremst å oppnå kontroll med og begrense fisket i området for å bevare ressursene og unngå et uregulert fiske. For dette formål fant man det tilstrekkelig at fisket ble regulert ved bestemmelser som ikke innebærer noen forskjellsbehandling av norske og utenlandske fiskere. Fiskevernsonen ved Svalbard er altså ikke-diskriminerende, og fiskeadgangen i sonen er fastsatt på grunnlag av tradisjonelt fiske som et objektivt kriterium. Fiskerisonen rundt Jan Mayen ble opprettet i 1980, uten de begrensninger som gjelder for fiskevernsonen ved Svalbard. Fiskerisonen rundt Jan Mayen er likevel, i likhet med fiskevernsonen ved Svalbard ikke en full økonomisk sone, men en sone avgrenset til fiskeriformål. Regelverket for utlendingers fiske og fangst i NØS gjelder i utgangspunktet tilsvarende i fiskerisonen ved Jan Mayen. Fisket i Smutthavet er regulert gjennom FN-avtalen om fiske på det åpne hav/fiske i internasjonale farvann i Nordøstatlanteren. Avtalen trådte i kraft i 2001, og gir en folkerettslig ramme for bevarings- og forvaltningsregimer for vandrende arter. Den får i hovedsak bare anvendelse på det åpne hav. Figur 5 gir en oversikt over fiskerisonene i Nordøstatlanteren. 15

16 Figur 5 Kart over fiskerisoner i Nordøstatlanteren. Kilde: Havets ressurser og miljø 2006, Havforskningsinstituttet. 4.2 Hovedområder og lokasjoner For å kunne føre kontroll med fiskeriaktivitet og kvoter er norske farvann delt inn i en rekke såkalte hovedområder, som hver er gitt en tallkode. Hvert av disse hovedområdene er delt inn i mindre områder, såkalte lokasjoner. Både hovedområder og lokasjoner har ulik størrelse. Typisk størrelse for en lokasjon er en lengdegrad i øst-vest retning og en halv breddegrad i nord-sør retning. 16

17 Fig. 6 Viser hovedområder og lokasjoner for fangststatistikk i Norskehavet. 17

18 Figur 7. Viser hovedområder og lokasjoner for fangststatistikk i Barentshavet. 4.3 Valg av arter De fire parallelle sektorutredningene (Skipstrafikk, Petroleum, Fiskeri og Ytre påvirkning) som skal danne grunnlaget for forvaltningsplanen skal alle fokusere på de samme artene når det gjelder påvirkning. Når det gjelder fisk er artene sei, makrell, NVG (norsk vårgytende)- sild, kolmule og tobis valgt ut som hovedarter. Artene er valgt ut fordi de er godt egnet til å synliggjøre relevante miljø- og samfunnspåvirkninger i området. Hovedfokus i denne faktabeskrivelsen vil derfor være fiskeriene på disse artene, med unntak av tobis, som det ikke blir fisket på i Norskehavet. For disse fire hovedartene vil fiskeriaktiviteten bli beskrevet forholdsvis detaljert, i forhold til redskapstyper og fangstområder. I tillegg til dette vil rapporten gi en kort oversikt over andre viktige fiskerier i Norskehavet. For en oversikt over fiskebankene, se figur 25. Hovedområdene 00, 05, 06, 07, 21, 25, 26, 27, 30, 34, 35, 36, 37, 38 og 39 representerer i store trekk utredningsområdet for forvaltningsplanen for Norskehavet. Følgende tabeller viser oppfisket kvantum (rundvekt i tonn) av de fem artene det ble fisket størst mengde av i disse hovedområdene i 2002 og i 2005 (norske fangster). 18

19 Tabell 8. De fem artene med størst norske fangster (rundvekt i tonn) i hovedområdene 00, 05, 06, 07, 21, 25, 26, 27, 30, 34, 35, 36, 37, 38 og 39 i Art Rundvekt i tonn 1 Norsk vårgytende sild Torsk Sei Kolmule Hyse Tabell 9. De fem artene med størst norske fangster (rundvekt i tonn) i hovedområdene 00, 05, 06, 07, 21, 25, 26, 27, 30, 34, 35, 36, 37, 38 og 39 i Art Rundvekt i tonn 1 Norsk vårgytende sild Sei Torsk Hyse Strømsild/Vassild

20 4.4 Oppfisket kvantum Tabell 10. Fangst av kolmule, makrell, NVG (Norsk VårGytende)-sild og sei fra norske fiskere i hovedområdene 00, 05, 06, 07, 21, 25, 26, 27, 30, 34, 35, 36, 37, 38 og 39 i årene 1996, 1999, 2002 og Kvantum oppgitt i rundvekt tonn. Art Redskap Årstall Totalt Kolmule Konvensjonelle Not Trål Totalt Kolmule Makrell Konvensjonelle Not Trål 1 1 Totalt Makrell NVG-sild Konvensjonelle Not Trål Totalt NVG-sild Sei Konvensjonelle Not Trål Totalt Sei Totalt

21 4.5 Verdi av oppfisket kvantum Tabell 11. Fangst av kolmule, makrell, NVG (Norsk VårGytende)-sild og sei fra norske fiskere i hovedområdene 00, 05, 06, 07, 21, 25, 26, 27, 30, 34, 35, 36, 37, 38 og 39 i årene 1996, 1999, 2002 og Verdi oppgitt i tusen kroner. Art Redskap Årstall Totalt Kolmule Konvensjonelle Not Trål Totalt Kolmule Makrell Konvensjonelle Not Trål 2 2 Totalt Makrell NVG-sild Konvensjonelle Not Trål Totalt NVG-sild Sei Konvensjonelle Not Trål Totalt Sei Totalt

22 4.6 Sei (Pollachius virens) Det fanges sei både langs kysten og på bankene i NØS, grunnere enn 400 meter i utredningsområdet. Fisket foregår med varierende intensitet gjennom store deler av året, men med størst intensitet i første og andre kvartal. Dette har nær sammenheng med hvilket redskap som benyttes og hvilket område det fiskes i. Det ble landet ca tonn sei fra norske fiskefartøyer i 2005, og en vesentlig del av denne fisken ( tonn) er fisket i utredningsområdet. Kystfiske Det fiskes etter sei med garn og snurrevad langs kysten gjennom store deler av året med varierende intensitet, men kysten av Møre og Romsdal synes å være det området hvor intensiteten er størst. De senere år har imidlertid snurrevad blitt mer benyttet av fartøyene som erstatning for garn. I sommermånedene fiskes det også med not. Fisket etter sei er og et meget viktig fiskeri for den mindre kystflåten som fisker med juksa. Gjennom hele året vil det i perioder være endel bifangst av sei i fiske etter andre arter. Havfiske Det norske havfiske etter sei foregår hele året fra Lofoten-området og videre sørover, hovedsakelig fiskes det med trål og garn. Intensiteten synes generelt å være størst på Mørebankene, Haltenbanken og tildels Sklinnabanken (se kart over fiskebankene, figur 25). Sei blir i hovedsak fanget i et direktefiske, men også som bifangst i fiske etter andre arter. Det mest omfattende fisket på storsei foregår i tiden januar mars med trål og garn på Mørebankene. På Haltenbanken foregår det et trål- og garnfiske etter sei først på vinteren, i januar - februar. I områdene utenfor Møre drives det et visst trålfiske etter sei gjennom store deler av året. Det mest omfattende fisket foregår fra Storegga og innover mot Buagrunnen. Dette er et område som spesielt benyttes av seitrålere. En oversikt over totalkvoter de siste fem årene er gitt i tabell 7. Figur 8 viser norske fangster i de hovedområdene som utgjør utredningsområdet for årene 1996, 1999, 2002 og Figur 9 viser de totale norske fangstene av sei i

23 Figur 8. Norske fangster av sei i 1996, 1999, 2002 og 2005 i hovedområdene 00, 05, 06, 07, 21, 25, 26, 27, 30, 34, 35, 36, 37, 38 og

24 Figur 9. Totale norske fangster av sei i Makrell (Scomber scombrus) Makrellen forvaltes som èn bestand, den nordøstatlantiske bestanden som består av tre gytekomponenter, sørlig, vestlig og nordsjømakrell. Nordsjøen, området vest av De britiske øyer samt vest av Portugal utgjør oppvekstområde. Nordsjøen og Norskehavet utgjør beiteområde. Den norske fiskeflåten utøver makrellfiske i perioden august til november. Den overveiende andelen av norsk makrellkvote fiskes med not i Nordsjøen, mens trålgruppen (pelagiske trålere) fisker utelukkende sin andel i Nordsjøen. I notfiske etter makrell berører noten vanligvis ikke bunnen. Norge har ingen tradisjon for å benytte beiteområdene i Norskehavet til fangst av makrell. Først ultimo juli og primo august når vandringsmønsteret berører kysten utenfor Møre startes fiske av kystnotflåten, samt dorgefiske videre sørover langs kysten. Slik fangstmønsteret har tegnet seg de senere år er det bare unntaksvis at ringnotflåten påbegynner fisket før den er tilgjengelig i fangstbare konsentrasjoner i Nordsjøen. Totalt sett er det marginale andeler av makrellkvoten som fiskes nord for 62 N. Årlig uttak av norske fartøy nord for 62 N har i perioden variert mellom tonn. Uttak fra utenlandske fartøy i samme periode betegnes som marginalt. Tabell 4 oppgir totalkvoter for de fem siste årene. Figur 10 gir en oversikt over norske fangster i hovedområdene som utgjør utredningsområdet for årene 1996, 1999, 2002 og Figur 11 viser de norske fangstene i 2005, mens figur 12 viser totale (norske og utenlandske) fangster av makrell for

25 Figur 10. Norske fangster av makrell i 1996, 1999, 2002 og 2005 i hovedområdene 00, 05, 06, 07, 21, 25, 26, 27, 30, 34, 35, 36, 37, 38 og

26 Figur 11. Totale norske fangster av makrell i

27 Figur 12. Totale rapporterte norske og utenlandske fangster av makrell for 2005, kvartalsvis. Fangster oppgitt i antall tonn. Kilde: ICES Report of the Working Group on the Assessment of Mackerel, Horse Mackerel, Sardine and Anchovy (WGMHSA), 5-14 September 2006, Galway, Ireland. ICES CM 2006\ACFM: pp. 27

28 4.8 Norsk Vårgytende (NVG) Sild (Clupea harengus) Fisket etter sild har lange tradisjoner. Allerede i den eldre Edda som tidfestes til år kan vi lese diktet om Tors skryt av sild og bukkekjøtt. Diktet er år gammelt, men en kan av skrivemåten tro at dette var en levemåte for nordmannen som går langt lengre tilbake i tid. I Håkon Jarls saga får vi inntrykk at det under Harald Hårfagres tid forgikk et betydelig sildefiske på Helgelandskysten. Der hører vi om Kveldulfsønnen Grim som driver notfiske vi kan dermed anta at det allerede for over 1000 år siden ble drevet notfiske på Helgelandskysten. Norsk vårgytende sild er den største sildebestand i verden og en av Norges viktigste fiskeressurser. Et karakteristisk trekk ved denne sildebestanden er at vandringsmønsteret varierer mellom perioder. Endringene i vandringsmønsteret kan være store og for eksempel har overvintringsområdet skiftet frem og tilbake mellom hav- og fjordområder opp gjennom historien. Endringene i vandringsmønster har hatt stor betydning for fiskeriene så lenge en har fisket sild i Norge og man snakker om skiftende sildeperioder med store konsekvenser for samfunnet. Vandringsmønsteret til silda har i de siste år vært ganske stabilt, men fra 2003 og utover har silda i større grad overvintret i havet vest for Lofoten og Vesterålen og i mindre og mindre grad inne i fjordsystemene i Vestfjorden som har vært normalt i tidligere år. Fisket etter Norsk Vårgytende (NVG) sild foregår i dag i hovedsak med not og pelagisk trål. Det har for noen år tilbake også vært drevet et betydelig landnotfiske. I dag drives det kun unntaksvis med landnot. Flåten består av alt fra små kystfartøyer til trålere og store ringnotbåter. Lastekapasiteten varierer fra 10 tonn til over 1500 tonn. Fiskeriet er en svært viktig inntektskilde for fiskeflåten og det er mange som deltar. Det er i perioden før gytevandringen starter at tilgjengelighet og kvalitet er best. Det fiskes likevel ganske store kvantum mens fisken står i Norskehavet på sommeren og også mens den er på vandring til gytefeltene. Gyting foregår i hovedsak fra midten av mars utenfor Mørekysten før den igjen setter kursen mot Norskehavet. Hovedoppvekstområdet for sildeyngel er Barentshavet, men en kan til tider finne rikelig med sildeyngel i fjordene i Nord -Norge. Opp gjennom århundrene har silda hatt et vandringsmønster som har endret seg i sykluser på femti seksti år, der den etter en periode med rike fiskerier har forsvunnet, for etter noen år å komme tilbake igjen. Det har etter hvert også blitt akseptert at det finnes en del lokale stammer av NVG-silden som kan ha en mer lokal utbredelse. For eksempel sild som står mer eller mindre hele året i samme område/fjord/havområder. NVG-silden vandrer over store områder i Norskehavet og Barentshavet. Fisket blir utøvet over tilsvarende store områder, fra Svalbardsonen i nord, over store deler av Norskehavet, og sørover langst Norskekysten. Det meste av kvantumet som fiskes blir anvendt til konsum, og kun mindre kvanta som av forskjellige årsaker ikke holder kvalitetskravene, eller på grunn av kapasitetsproblemer i mottaksapparatet blir anvendt til mel og olje. Fisket i Norskehavet og den nordvestlige delen av Barentshavet starter som regel i juli - august. Det er da i hovedsak fartøyer fra Færøyene, Island og Russland som deltar i fisket. Fisket fra den utenlandske flåten foregår i all hovedsak med pelagisk trål og med størst aktivitet fra den russiske trålerflåten. Den utenlandske fiskeflåten følger silda inn i norsk sone. 28

29 I august - september får man som regel de første fangstene fra norske fartøy. I de siste to årene ( ) har hovedfiskeriet etter sild pågått langt til havs vest og nord av Vesterålen og Lofoten. Det er da fartøyer som fisker med ringnot og flytetrål som starter fisket. Dersom silda vandrer inn i mer kystnære områder blir fisket mer og mer overtatt av norske fartøyer, herunder også den større kystfiskeflåten. Utenlandske fartøyer har ikke anledning til å fiske innenfor den norske 12-milsgrensen. Aktivitetsnivået av fiskefartøyer som fisker etter sild vil være stort. Etter at silda endret sitt vandringsmønster vil vi nå i hovedsak finne den største fiskeriaktiviteten etter sild i havområdene vest av Lofoten og Vesterålen. Fiskeriaktiviteten inne i Vestfjordsystemet er nå svært begrenset og er forbeholdt den mindre kystflåten. Innerst i fjordene foregår også et begrenset fiske med landnot. Kvaliteten på silda er i høstperioden regnet for å være av den beste til konsumformål. Fra medio januar foretar silda sin vandring sørover fra overvintringsområdene. Vandringen går i hovedsak over bankområdene sørøstover mot Mørebankene for gyting. Fisket pågår hele veien og fisket avsluttes rundt medio mars. I mars - april er silden utgytt. Tabell 3 oppgir totalkvoter for NVG-sild for de fem siste årene. Figur 13 viser norske fangster i hovedområdene som utgjør utredningsområdet for 1996, 1999, 2002 og Figur 14 viser de norske fangstene av NVG-sild i 2005, mens figur 15 viser de totale fangstene (norske og utenlandske) for

30 Figur 13. Norske fangster av NVG-sild i 1996, 1999, 2002 og 2005 i hovedområdene 00, 05, 06, 07, 21, 25, 26, 27, 30, 34, 35, 36, 37, 38 og

31 Figur 14. Totale norske fangster av Norsk vårgytende (NVG) sild Figur 15. Totale rapporterte norske og utenlandske fangster av Norsk vårgytende Sild for Fangster oppgitt i antall tonn. Kilde: ICES Report of the Northern Pelagic and Blue Whiting Fisheries Working Group (WGNPBW), August 2006, ICES Headquarters. ICES CM 2006/ACFM: pp. 31

32 4.9 Kolmule (Micromesistius poutassou) Kolmulebestanden i den nordøstlige delen av Atlanterhavet antas å bestå av to komponenter: en nordlig som har sin utbredelse i Norskehavet og sørover til vest av Irland, og en sørlig som holder til i Biscaya og videre sørover mot Gibraltar og Nord-Afrika. Det er uklart hvor mye disse komponentene blander seg under gyting og beiting. Derfor betraktes all kolmule som en felles bestand i bestandsberegningene og rådgivingen fra ICES. Kolmule fiskes utelukkende med trål. Norge har 2 fartøygrupper som deltar i fiske etter kolmule. Den ene gruppen består av ca. 40 fartøy fra ringnotgruppen med kolmulekonsesjon Den andre gruppen som består av ca. 30 fartøy, er tidligere benevnt som industritrålere, men blir nå benevnt som pelagiske trålere i reguleringsforskriftene. Av den norske andelen av kolmulebestanden har førstnevnte gruppe anledning til å fiske inntil 78 %, mens den andre gruppen har den resterende andelen på 22 %. Felles for dem begge er imidlertid at den overveiende andelen fiskes sør for 62 N, altså utenfor området som forvaltningsplanen berører. I flere år har kolmulefiske vært utøvd uten at berørte nasjoner har vært enige om en fordelingsnøkkel av bestanden. I denne tiden har Norge blant annet utøvd et økt kolmulefiske også i Norskehavet. Nå som nødvendige avtaler om fordeling av bestanden både internasjonalt og nasjonalt er fastsatt har årlig uttak av norske fartøy stabilisert seg på ca tonn nord for 62 N. Uttak fra utenlandske fartøy i samme periode betegnes som marginalt. Kolmulefiske i Norskehavet beskrives på følgende måte. Et mindre antall fartøy fra gruppen pelagiske trålere utøver i kortere perioder av året fiske etter kolmule på trålfeltene utenfor Mørekysten (fortrinnsvis Holafeltet). Som fangstredskap benyttes vanligvis ordinær kolmuletrål som kjennetegnes med relativt stor trålåpning i relasjon til andre trålredskap samt at den kan brukes både på bunnen og pelagisk. Gearet (bunndelen av trålen) er konstruert relativt lett, vanligvis med kjetting i stedet for bobbins som er kjent fra andre trålfiskerier. Kolmulen er også en høyst relevant bifangstart i flytetrålfiske etter vassild (egen konsesjonsordning) som utøves langs kontinentalskråningen på strekning mellom N. Informasjon fra Havforskningsinstituttet bekrefter økte registreringer av kolmule i den nordlige delen av Norskehavet og Barentshavet. Vandringsmønsteret for norsk vårgytende sild ble i 2006 betydelig endret og vi registrerer allerede at dette vil medføre økt bruk av trål som fiskeredskap i perioder av året da den oppholder seg på større dyp nordvest av Vesterålen. Det er derfor rimelig å anta at dette også vil medføre bifangst av kolmule. Tabell 5 oppgir totalkvoter for kolmule i 2006 og Tabell 6 oppgir kvoter for årene Figur 16 gir en oversikt over norske fangster i hovedområdene som utgjør utredningsområdet for årene 1996, 1999, 2002 og Figur 17 viser de totale norske fangstene av kolmule i 2005, mens figur 18 viser de totale fangstene (norske og utenlandske) for

33 Figur 16. Norske fangster av kolmule i 1996, 1999, 2002 og 2005 i hovedområdene 00, 05, 06, 07, 21, 25, 26, 27, 30, 34, 35, 36, 37, 38 og

34 Figur 17. Totale norske fangster av kolmule i Figur 18. Totale rapporterte norske og utenlandske fangster av kolmule for Fangster oppgitt i antall tonn. Kilde: ICES Report of the Northern Pelagic and Blue Whiting Fisheries Working Group (WGNPBW), August 2006, ICES Headquarters. ICES CM 2006/ACFM: pp. 34

35 4.10 Fiskeri på andre arter Torsk (Gadus morhua) Fisket etter gytetorsk i utredningsområdet er et av de bunnfiskeriene som har relativ stor betydning for den stedbundne kystfiskeflåten. Fisket utøves hovedsakelig med garn, line, juksa og snurrevad. Det er store variasjoner i fisketrykket på bestanden gjennom året. Normalt finner vi det største fisketrykket på torsken på vestsiden av Lofoten og i de senere år i mindre grad i Vestfjordområdet. Fisket foregår i perioden fra februar til april, mens perioden mai til februar forholder seg rolig. Når fisket pågår på østsiden av Lofoten har dette fisket tradisjonelt blitt kalt for lofotfisket. For øvrig vil det være et visst fiskeri for den stedbundne kystflåten på gytetorsk på Helgeland- og Trøndelagskysten og på kysten av Møre og Romsdal innenfor samme periode. For den øvrige kystflåten og den havgående fiskeflåten vil torsk i hovedsak være bifangst i andre fiskerier gjennom året. Se også faktabeskrivelsen Fiskeriaktiviteten i området Lofoten-Barentshavet for en mer utfyllende beskrivelse av torskefisket i Lofoten området. Blåkveite (Reinhardtius hippoglossoides) Fisket etter blåkveite har tradisjonelt blitt drevet med line. Men på 1980 og 1990 tallet ble det utviklet fiske både med trål og garn. Siden 2002 har det også blitt drevet blåkveitefiske med snurrevad. Etter 1992 er det blitt iverksatt en del strenge forvaltningstiltak for å forbedre bestandssituasjonen for denne arten. Generelt er det nå forbud mot direktefiske etter blåkveite, men det er tillatt med bifangst av blåkveite i fiske etter andre arter. I to kortere perioder i sommermånedene er det åpent for fiske for den delen konvensjonelle fiskeflåten under 28 meter som har tilgang. Innenfor forvaltningsplanområdet blir blåkveitefisket drevet i Eggakanten fra ca 62 N og nordover. Fisket foregår med garn, line og snurrevad. Lange (Molva molva) og brosme (Brosme brosme) Det ble landet ca tonn lange og ca tonn brosme av norske fartøyer i 2006 i hovedområde 00, 05, 06 og 07. Viktige fiskeområder for lange og brosme er Eggakanten. Et særlig viktig fiskefelt er Storegga. Fisket etter disse artene foregår med line og har i dette området vært drevet siden 1600 tallet. Garnfisket startet i 1970 årene I Norskehavet drives linefisket i Eggakanten langs hele østre del av forvaltningsområdet i dybder på 150 til 400 meter. Garnfisket er hovedsaklig konsentrert i Storegga. I dette området er fisket regulert slik at garnfiske kan drives fra 1.mai til 31.august. Linefisket kan drives hele året. Blålange (Molva dypterigya) Fisket etter blålange har foregått med liner i fjordene og i Eggakanten i flere hundre år. På slutten av 1970 tallet startet et svært rikt garnfiske etter blålange direkte på gytefeltene i Storegga. Gytebestanden ble etter noen få år nedfisket til svært lavt nivå. Det er lite håp om 35

Beskrivelse av fiskeriaktiviteten i det nordøstlige Norskehavet med fartøyer over 15 meter

Beskrivelse av fiskeriaktiviteten i det nordøstlige Norskehavet med fartøyer over 15 meter Beskrivelse av fiskeriaktiviteten i det nordøstlige Norskehavet med fartøyer over 15 Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet 75206,, 125'/$1'

Detaljer

Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012

Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012 Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012 REGULERINGEN AV FISKET I TORSKESEKTOREN I 2013 Nordøstarktisk torsk Fiskebåt forutsetter at den norske totalkvoten av torsk fordeles i henhold til Landsmøtevedtaket

Detaljer

SAK 21/2015 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2016 1 SAMMENDRAG

SAK 21/2015 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2016 1 SAMMENDRAG SAK 21/2015 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2016 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår i hovedsak en videreføring av reguleringene for torsk i Nordsjøen og Skagerrak under

Detaljer

Norsk fiskeriforvaltning

Norsk fiskeriforvaltning Norsk fiskeriforvaltning Innhold Norge lange tradisjoner for høsting av havet 3 Norsk fiskeriforvaltning bærekraftig høsting av havets ressurser 6 Internasjonalt fiskerisamarbeid 9 Kamp mot ulovlig, urapportert

Detaljer

B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015

B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 Sak 23/2014 B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår hovedsakelig en videreføring av reguleringsopplegget for inneværende år. Fiskeridirektøren foreslår

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009 Sak 2/2008 REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009 1 AVTALESITUASJONEN 1.1 TREPARTSAVTALEN Grønland, Island og Norge inngikk en ny Trepartsavtale 8. juli 2003.

Detaljer

Fiskeriene - variasjoner og utviklingstrekk

Fiskeriene - variasjoner og utviklingstrekk Fiskeriene - variasjoner og utviklingstrekk Ved Gjermund Langedal UTVIKLINGSSEKSJONEN Sjømatnæringens andel av norsk eksport 2008 Metaller unntatt jern og stål 5,31 % Andre 20.79 % Jern og stål 1,94 %

Detaljer

A) REGULERING AV FISKE ETTER BUNNFISK VED GRØNLAND I 2016

A) REGULERING AV FISKE ETTER BUNNFISK VED GRØNLAND I 2016 SAK 22/2015 A) REGULERING AV FISKE ETTER BUNNFISK VED GRØNLAND I 2016 1 SAMMENDRAG Forutsatt at Norge etter kvoteforhandlingene med EU og Grønland får tildelt kvoter av bunnfisk ved Grønland, vil Fiskeridirektøren

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2014/2015

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2014/2015 SAK 4/2014 REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2014/2015 4.1 SAMMENDRAG Dersom det blir åpnet for et loddefiske sommeren 2014 foreslår Fiskeridirektøren i det vesentlige

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER BREIFLABB OG KVEITE I 2012

REGULERING AV FISKET ETTER BREIFLABB OG KVEITE I 2012 SAK 17/2011 REGULERING AV FISKET ETTER BREIFLABB OG KVEITE I 2012 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår at adgangen til å ha bifangst av breiflabb ved fiske med trål eller snurrevad reduseres fra 20

Detaljer

FORVALTNING AV NORSKE PELAGISKE RESSURSER. Avdelingsdirektør Sigrun M. Holst

FORVALTNING AV NORSKE PELAGISKE RESSURSER. Avdelingsdirektør Sigrun M. Holst FORVALTNING AV NORSKE PELAGISKE RESSURSER Avdelingsdirektør Sigrun M. Holst Kyststatsavtaler pelagiske fiskerier Verdier fra havet Norges framtid Forutsetninger for gode kyststatsavtaler Vitenskapsbasert

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2015/2016

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2015/2016 SAK 2/2015 REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2015/2016 2.1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren ber om innspill fra næringen om det skal åpnes for et sommerfiske i Grønlands

Detaljer

Forslag til størrelsesbegrensning for fartøy som kan fiske innenfor fjordlinjene

Forslag til størrelsesbegrensning for fartøy som kan fiske innenfor fjordlinjene Forslag til størrelsesbegrensning for fartøy som kan fiske innenfor fjordlinjene Høringsnotat 26.09.2014 Innhold 1 Innledning... 3 2 Historikk om fjordlinjene... 3 3 Formål og status... 4 3.1 Bærekraftig

Detaljer

TOTAL KVOTE OVERFØRING NASJONALE KVOTER SUM (TAC) AVSETNING KVOTE ANDEL FRA RUSSLAND TIL NORGE RUSSLAND TIL NORGE NORGE RUSSLAND

TOTAL KVOTE OVERFØRING NASJONALE KVOTER SUM (TAC) AVSETNING KVOTE ANDEL FRA RUSSLAND TIL NORGE RUSSLAND TIL NORGE NORGE RUSSLAND Vedlegg 13 TABELL I OVERSIKT OVER FORDELING AV TOTALKVOTER AV TORSK, HYSE, LODDE OG BLÅKVEITE, MELLOM, RUSSLAND OG TREDJELAND. AVTALE INNGÅTT I DEN BLANDETE NORSK-RUSSISKE FISKERIKOMMISJON, INKLUDERT EVENTUELLE

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 21. desember 2017 kl. 17.20 PDF-versjon 8. januar 2018 19.12.2017 nr. 2252 Forskrift om

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 20. desember 2017 kl. 15.35 PDF-versjon 3. januar 2018 13.12.2017 nr. 2192 Forskrift om

Detaljer

Forskrift om endring av forskrift om regulering av fisket etter makrell i 2010

Forskrift om endring av forskrift om regulering av fisket etter makrell i 2010 Melding fra fiskeridirektøren J-7-2010 Forskrift om endring av forskrift om regulering av fisket etter makrell i 2010 Erstatter: J-276-2009 Gyldig fra: 13. 01. 2010 Gyldig til: 31. 12. 2010 Bergen, 13.

Detaljer

JIM/ Ålesund 13. september 2013. Fiskebåt vil kommentere følgende forhold i tilknytning til kvoteforhandlingene mellom Norge og Russland for 2014:

JIM/ Ålesund 13. september 2013. Fiskebåt vil kommentere følgende forhold i tilknytning til kvoteforhandlingene mellom Norge og Russland for 2014: JIM/ Ålesund 13. september 2013 Fiskeri- og kystdepartementet Norges Fiskarlag KVOTEFORHANDLINGENE MED RUSSLAND FOR KVOTEÅRET 2014 Fiskebåt vil kommentere følgende forhold i tilknytning til kvoteforhandlingene

Detaljer

Forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører russisk flagg i Norges økonomiske sone og fiskerisonen ved Jan Mayen i 2015 FOR-2014-12-22-1930

Forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører russisk flagg i Norges økonomiske sone og fiskerisonen ved Jan Mayen i 2015 FOR-2014-12-22-1930 Forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører russisk flagg i Norges økonomiske sone og fiskerisonen ved Jan Mayen i 2015 Dato FOR-2014-12-22-1930 Departement Nærings- og fiskeridepartementet

Detaljer

FORSLAG TIL STØRRELSESBEGRENSNING FOR FARTØY SOM KAN FISKE INNENFOR FJORDLINJENE - HØRINGSFRIST 10. NOVEMBER

FORSLAG TIL STØRRELSESBEGRENSNING FOR FARTØY SOM KAN FISKE INNENFOR FJORDLINJENE - HØRINGSFRIST 10. NOVEMBER Fylkesrådet FYLKESRÅDSSAK Sak 223/14 Løpenr.: 40664/14 Saknr.: 14/7117-4 Ark.nr.: U40SAKSARKIV Dato: 12.11.2014 Til: Fra: Fylkesrådet Fylkesråd for næring, kultur og helse FORSLAG TIL STØRRELSESBEGRENSNING

Detaljer

Tabell 1: Kvoter i 2014, fangst relatert til kvoteåret 2013, ufisket kvote 2013, samt justering av gruppekvote i 2014

Tabell 1: Kvoter i 2014, fangst relatert til kvoteåret 2013, ufisket kvote 2013, samt justering av gruppekvote i 2014 9.7 NORSK VÅRGYTENDE SILD 9.7. FISKET I 04 Tabellen nedenfor viser kvoter og fangst av norsk vårgytende sild for kvoteåret 04, fordelt på flåtegrupper. I 04 hadde Norge en totalkvote på 55 77 tonn norsk

Detaljer

Melding om fisket uke 24-25/2011

Melding om fisket uke 24-25/2011 Melding om fisket uke 24-25/2011 Generelt Rapporten skrevet fredag 24. juni 2011. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

HØRING - OMREGNINGSFAKTORER FOR PRODUKTER AV TORSK NORD FOR 62ºN I VINTERSESONGEN OG UMIDDELBAR SLØYING SOM DEL AV LANDINGEN

HØRING - OMREGNINGSFAKTORER FOR PRODUKTER AV TORSK NORD FOR 62ºN I VINTERSESONGEN OG UMIDDELBAR SLØYING SOM DEL AV LANDINGEN Norges Fiskarlag Saksbehandler: Per Sandberg Postboks 1233 Sluppen Telefon: 90592863 Seksjon: Kontrollseksjonen 7462 TRONDHEIM Vår referanse: 14/17412 Deres referanse: Vår dato: 16.12.2015 Deres dato:

Detaljer

Sak 34/2014 ORIENTERING OM MAKRELLSTØRJE. 1 Sammendrag. 2 Historikk

Sak 34/2014 ORIENTERING OM MAKRELLSTØRJE. 1 Sammendrag. 2 Historikk Sak 34/2014 ORIENTERING OM MAKRELLSTØRJE 1 Sammendrag I 2014 gjennomførte Norge et forsøksfiske etter makrellstørje. Fartøyet som ble valgt ut til å delta i forsøksfisket fikk tildelt en kvote på 30 tonn

Detaljer

Fiskeri. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Fiskeri. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Fiskeri Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/fiskeri/ Side 1 / 5 Fiskeri Publisert 1.2.216 av Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet Fiskeri påvirker de marine økosystemene

Detaljer

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Melding om fisket uke 11-12/2015 Generelt Rapporten skrevet fredag 20.03.2015. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak. Beskrivelse av fiskeriaktiviteten

Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak. Beskrivelse av fiskeriaktiviteten Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak Beskrivelse av fiskeriaktiviteten 1. juni 2010. TA-nummer: 2665/2010 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Metode for registrering av fangststatistikk....

Detaljer

FORDELING AV NORSKE FISKERESSURSER Av Torbjørn Trondsen Norges fiskerihøgskole

FORDELING AV NORSKE FISKERESSURSER Av Torbjørn Trondsen Norges fiskerihøgskole FORDELING AV NORSKE FISKERESSURSER Av Torbjørn Trondsen Norges fiskerihøgskole Foreløpige tall, sist oppdatert 25.01.05. INNHOLD Figurer: Figur 1: Totale landinger i Norge (norsk og utenlandsk) i 1000

Detaljer

3 FISKERIENE I NORDSJØEN 3.1 TOBIS 3.1.1 FISKERIENE I 2013

3 FISKERIENE I NORDSJØEN 3.1 TOBIS 3.1.1 FISKERIENE I 2013 P 3 FISKERIENE I NORDSJØEN 3.1 TOBIS 3.1.1 FISKERIENE I 2013 I 2013 fisket norske fartøy totalt 30 446 tonn tobis, jf tabell 1. Svenske fartøy, som i henhold til bilateral avtale disponerte en kvote på

Detaljer

Den 3. februar 2015 var kvantumet i EU-sonen beregnet oppfisket og fisket ble stoppet.

Den 3. februar 2015 var kvantumet i EU-sonen beregnet oppfisket og fisket ble stoppet. SAK 28/2015 REGULERING AV FISKET ETTER BRISLING I 2016 1 SAMMENDRAG Havbrisling. Under forutsetning av at Norge i avtale med EU får om lag samme kvantum havbrisling som i 2015, foreslår Fiskeridirektøren

Detaljer

Forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører færøysk flagg i Norges økonomiske sone og i fiskerisonen ved Jan Mayen i 2007

Forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører færøysk flagg i Norges økonomiske sone og i fiskerisonen ved Jan Mayen i 2007 Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-180-2007 (J-93-2007 UTGÅR) Bergen, 23.08.07 HØ/EW Forskrift om endring i forskrift om

Detaljer

Fiskeridirektoratet, Utviklingsseksjonen v/ Dagfinn Lilleng 2.3.2011 Innspill til Sysselmannens arbeid med forvaltningsplaner for verneområdene

Fiskeridirektoratet, Utviklingsseksjonen v/ Dagfinn Lilleng 2.3.2011 Innspill til Sysselmannens arbeid med forvaltningsplaner for verneområdene Fiskeridirektoratet, Utviklingsseksjonen v/ Dagfinn Lilleng 2.3.2011 Innspill til Sysselmannens arbeid med forvaltningsplaner for verneområdene Fisket ved Svalbard i dag og videre frem i tid Kartet under

Detaljer

Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak

Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak JIM/ 12. mai 2016 Fiskeridirektoratet Havforskningsinstituttet Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak Fiskeridirektoratet har i samarbeid med Havforskningsinstituttet utviklet

Detaljer

MELDINGER *****************

MELDINGER ***************** ------~-------------------------------------------~--------------------------------------------------~------------~-- 1 02.01.97 TL Forskrift om ikrafttredelse av 7b og 9 i forskrift om trålfrie soner

Detaljer

FORVALTNINGEN AV VANLIG UER (SEBASTES NORVEGICUS)

FORVALTNINGEN AV VANLIG UER (SEBASTES NORVEGICUS) SAK 5 FORVALTNINGEN AV VANLIG UER (SEBASTES NORVEGICUS) 1 ENDRINGER I ÅRETS REGULERING Fiskeridirektøren vil på bakgrunn av anmodningen fra arbeidsgruppen foreslå stans i det direkte fisket etter uer med

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører grønlandsk flagg i Norges økonomiske sone i 2009

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører grønlandsk flagg i Norges økonomiske sone i 2009 Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-73-2009 (J-55-2009 UTGÅR) Bergen, 06.04.09 HØ/EW Forskrift om endring i forskrift om regulering

Detaljer

Kolmule i Norskehavet

Kolmule i Norskehavet Kolmule i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/norskehavet/miljotilstanden-ifiskebestander/kolmule-ikolmule Side 1 / 5 Kolmule i Norskehavet Publisert 09.03.2016 av

Detaljer

SAK 3/2008 2 PELAGISKE FISKERIER 2.1 NORSK VÅRGYTENDE SILD 2.1.1 FORHANDLINGSSITUASJONEN FOR 2008

SAK 3/2008 2 PELAGISKE FISKERIER 2.1 NORSK VÅRGYTENDE SILD 2.1.1 FORHANDLINGSSITUASJONEN FOR 2008 SAK 3/2008 2 PELAGISKE FISKERIER 2.1 NORSK VÅRGYTENDE SILD 2.1.1 FORHANDLINGSSITUASJONEN FOR 2008 Etter mange år uten fempartsavtale om forvaltningen om norsk vårgytende sild ble det oppnådd enighet mellom

Detaljer

Forside: Merdbasert oppdrett av laks er grunnstammen i Norges nest viktigste eksportnæring. Foto Knut Forberg, Akvaplan-niva

Forside: Merdbasert oppdrett av laks er grunnstammen i Norges nest viktigste eksportnæring. Foto Knut Forberg, Akvaplan-niva Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet, sektor petroleum og energi Konsekvenser for fiskeri og havbruk Akvaplan-niva AS Rapport: 4046-1 Forside: Merdbasert oppdrett av laks er grunnstammen i Norges

Detaljer

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER UER NORD FOR 62 N I 2017

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER UER NORD FOR 62 N I 2017 Nærings- og fiskeridepartementet Saksbehandler: Terje Halsteinsen Postboks 8090 Dep Telefon: 46818565 Seksjon: Reguleringsseksjonen 0032 OSLO Vår referanse: 16/17030 Deres referanse: Vår dato: 01.12.2016

Detaljer

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2016

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2016 Nærings- og fiskeridepartementet Saksbehandler: Andreas Haugstvedt Postboks 8090 Dep Telefon: Seksjon: Reguleringsseksjonen 0032 OSLO Vår referanse: 15/17236 Deres referanse: Vår dato: 01.12.2015 Deres

Detaljer

2 BESTANDSSITUASJONEN FOR TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK

2 BESTANDSSITUASJONEN FOR TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAK19/2014 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår i hovedsak en videreføring av reguleringene for torsk i Nordsjøen under forutsetning av

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører grønlandsk flagg i Norges økonomiske sone i 2008

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører grønlandsk flagg i Norges økonomiske sone i 2008 Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-63-2008 (J-14-2008 UTGÅR) Bergen, 28.03.08 HØ/EW Forskrift om endring i forskrift om regulering

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK

REGULERING AV FISKET ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAK 4.3 REGULERING AV FISKET ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK 4.3. FISKERIENE I 05 I forhandlingene mellom Norge og EU for 05 ble det enighet om å sette TAC for torsk i Nordsjøen til 9 89 tonn. I tillegg

Detaljer

FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKE I DET NORDVESTLIGE A1LANTERHAV (NAFO-OMRÅDET).

FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKE I DET NORDVESTLIGE A1LANTERHAV (NAFO-OMRÅDET). MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-37-95 (J-25-94 UTGÅR) FISKERIDIREKTORATET Tlf.: 55 23 80 00 -Telefax: 55 23 80 90 -Telex 42 151 Bergen, 9.3.1995 JM/BJ FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKE I DET NORDVESTLIGE

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER SEI I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015

REGULERING AV FISKET ETTER SEI I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 SAK 18/2014 REGULERING AV FISKET ETTER SEI I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår i hovedsak en videreføring av reguleringsopplegget fra 2014 til 2015. 2 FISKET ETTER SEI

Detaljer

2 BESTANDSSITUASJONEN FOR TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK

2 BESTANDSSITUASJONEN FOR TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAK 19/2011 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2012 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår i hovedsak en videreføring av reguleringene for torsk i Nordsjøen og Skagerrak under

Detaljer

Fisk og olje i nord Både og eller enten eller? Er sikkerheten og beredskapen god nok?

Fisk og olje i nord Både og eller enten eller? Er sikkerheten og beredskapen god nok? Fisk og olje i nord Både og eller enten eller? Er sikkerheten og beredskapen god nok? Harstad, 03.09 2003 Fiskeriminister Svein Ludvigsen Havforskingsinstituttet Sameksistens - er det mulig? Barentshavet

Detaljer

Fiskeridirektøren foreslår en videreføring av reguleringsopplegget fra 2014.

Fiskeridirektøren foreslår en videreføring av reguleringsopplegget fra 2014. SAK 17/2014 REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 2015 Fiskeridirektøren har forelagt forslaget til regulering av fisket etter rognkjeks i Nordland, Troms og Finnmark i 2015

Detaljer

SAK 15/2018 REGULERING AV FISKET ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2019

SAK 15/2018 REGULERING AV FISKET ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2019 SAK 15/2018 REGULERING AV FISKET ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2019 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår at reguleringen for torsk i Nordsjøen og Skagerrak baseres på samme fordelingsprinsipper

Detaljer

Ø kosystemene Nordsjø en/skagerrak. 3.2 Makrell

Ø kosystemene Nordsjø en/skagerrak. 3.2 Makrell 3.2 Makrell Den nordøstatlantiske makrellbestanden består av tre gytekomponenter; sørlig, vestlig og nordsjømakrell. Vestlig og sørlig makrell er for tiden på et høyt nivå, mens nordsjømakrellen fortsatt

Detaljer

Fiskeriene statusrapport og fremtidige utfordringer

Fiskeriene statusrapport og fremtidige utfordringer Fiskeriene statusrapport og fremtidige utfordringer Naturviternes fagkonferanse om fiskeri og havbruk Bergen, 22.august 2017 Disposisjon Historisk bakgrunn Status Fremtidige utfordringer Historiske hovedutfordringer

Detaljer

TEKNISKE REGULERINGSTILTAK OG FELLES OMREGNINGSFAKTORER FOR FISKEPRODUKTER

TEKNISKE REGULERINGSTILTAK OG FELLES OMREGNINGSFAKTORER FOR FISKEPRODUKTER VEDLEGG 7 TEKNISKE REGULERINGSTILTAK OG FELLES OMREGNINGSFAKTORER FOR FISKEPRODUKTER I. TEKNISKE REGULERINGSTILTAK 1. Torsk og hyse 1.1. Minstemålet for torsk er 44 cm, minstemålet for hyse er 40 cm. Det

Detaljer

Kolmule i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 5 Kolmule i Barentshavet Publisert

Detaljer

Fiskeridirektøren foreslår at fisket etter kolmule i 2018 i all hovedsak reguleres tilsvarende som inneværende reguleringsår.

Fiskeridirektøren foreslår at fisket etter kolmule i 2018 i all hovedsak reguleres tilsvarende som inneværende reguleringsår. SAK 25/2017 REGULERING AV FISKET ETTER KOLMULE I 2018 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår at fisket etter kolmule i 2018 i all hovedsak reguleres tilsvarende som inneværende reguleringsår. 2 FISKET

Detaljer

Naturvernforbundets vurderinger av foreslåtte reguleringstiltak

Naturvernforbundets vurderinger av foreslåtte reguleringstiltak Fiskeridirektoratet Postboks 2009 Nordnes 5817 Bergen Norges Naturvernforbund Postboks 342 Sentrum 0101 Oslo 24.11.2006 Høringsuttalelse: Forslag til reguleringstiltak på kysttorsk Norges Naturvernforbund

Detaljer

Tabell 1 gir en oversikt over all fangst av makrell i 2014 tatt av norske fartøy fordelt på fartøygruppene.

Tabell 1 gir en oversikt over all fangst av makrell i 2014 tatt av norske fartøy fordelt på fartøygruppene. 9.6 MAKRELL 9.6. FISKET I 04 I 04 hadde Norge en disponibel på 78 868 tonn makrell. Tabell gir en oversikt over all fangst av makrell i 04 tatt av norske fartøy fordelt på fartøygruppene. Tabell : Fordeling

Detaljer

Torskefiskkonferansen 2014 Bestandssituasjonen 2015

Torskefiskkonferansen 2014 Bestandssituasjonen 2015 Torskefiskkonferansen 2014 Bestandssituasjonen 2015 Knut Korsbrekke Torskefisker (Gadiformes) brosmefamilien lysingfamilien dyphavstorsker skolestfamilien skjellbrosmefamilien torskefamilien og flere familier

Detaljer

Kolmule i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 6 Kolmule i Barentshavet Publisert

Detaljer

EN OVERSIKT OVER FISKET ETTER TORSK NORD 62ºN MED KONVENSJONELLE REDSKAP I ÅPEN GRUPPE

EN OVERSIKT OVER FISKET ETTER TORSK NORD 62ºN MED KONVENSJONELLE REDSKAP I ÅPEN GRUPPE EN OVERSIKT OVER FISKET ETTER TORSK NORD 62ºN MED KONVENSJONELLE REDSKAP I ÅPEN GRUPPE Statistikk og faktabeskrivelse over utviklingen i åpen gruppe i torskefiskeriene 1. Bakgrunn Fisket etter torsk nord

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører grønlandsk flagg i Norges økonomiske sone i 2007

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører grønlandsk flagg i Norges økonomiske sone i 2007 Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-179-2007 (J-75-2007 UTGÅR) Bergen, 23.08.07 HØ/EB Forskrift om endring i forskrift om

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER NORSK VÅRGYTENDE SILD I 2015

REGULERING AV FISKET ETTER NORSK VÅRGYTENDE SILD I 2015 SAK 24/2015 REGULERING AV FISKET ETTER NORSK VÅRGYTENDE SILD I 2015 Fiskeridirektøren har forelagt forslaget til regulering av fisket etter norsk vårgytende sild i 2015 for Sametinget i møte med Sametinget

Detaljer

Fiskeridirektøren foreslår i all hovedsak å videreføre det gjeldende reguleringsopplegget.

Fiskeridirektøren foreslår i all hovedsak å videreføre det gjeldende reguleringsopplegget. SAK 26/205 REGULERING AV FISKET ETTER MAKRELL I 206 Fiskeridirektøren har forelagt forslaget til regulering av fisket etter makrell for 206 for Sametinget som ledd i gjennomføringen av konsultasjonsavtalen

Detaljer

Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen

Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen Leif Nøttestad Seniorforsker Fiskebestander og Økosystemer i Norskehavet og Nordsjøen

Detaljer

Melding om fisket uke 45-46/2011

Melding om fisket uke 45-46/2011 Melding om fisket uke 45-46/2011 Generelt Rapporten skrevet fredag 18. november 2011. Brukbar omsetning i uke 45 med i overkant av 100 mill kroner, der det meste utgjøres av fryst råstoff på auksjon/kontrakt.

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER TORSK I NORDSJØEN BIFANGST I TRÅLFISKET

REGULERING AV FISKET ETTER TORSK I NORDSJØEN BIFANGST I TRÅLFISKET SAK 8/205 REGULERING AV FISKET ETTER TORSK I NORDSJØEN BIFANGST I TRÅLFISKET 8. FISKERIENE I 204 En oversikt over det norske torskefisket sør for 62 N i 204 er gitt i tabell. Totalt var Norges kvote i

Detaljer

Fiskeridirektøren foreslår i det vesentlige å videreføre årets regulering

Fiskeridirektøren foreslår i det vesentlige å videreføre årets regulering SAK 17/2015 REGULERING AV FISKET ETTER UER I 2016 A) NASJONALT 1 ENDRINGER I FORHOLD TIL ÅRETS REGULERING. 1.1 FISKET MED STORMASKET TRÅL Fiskeridirektøren foreslår i det vesentlige å videreføre årets

Detaljer

TEKNISKE REGULERINGSTILTAK OG FELLES OMREGNINGSFAKTORER FOR FISKEPRODUKTER

TEKNISKE REGULERINGSTILTAK OG FELLES OMREGNINGSFAKTORER FOR FISKEPRODUKTER VEDLEGG 7 TEKNISKE REGULERINGSTILTAK OG FELLES OMREGNINGSFAKTORER FOR FISKEPRODUKTER I. TEKNISKE REGULERINGSTILTAK 1. Torsk og hyse 1.1 Det er påbudt å bruke sorteringsrist i torsketrål i nærmere avgrensede

Detaljer

Bra lønnsomhet i fiskeflåten i 2009

Bra lønnsomhet i fiskeflåten i 2009 Mill. kroner, 29-verdi Lønnsomhetsundersøkelse for fiskeflåten 29: Bra lønnsomhet i fiskeflåten i 29 Fiskeflåten hadde i 29 et samlet driftsoverskudd på 1,5 milliarder kroner. Dette gav en driftsmargin

Detaljer

Tabell 1: Kvoter i 2015, fangst i 2014 og 2015 som belaster kvoteåret 2015, samt ufisket kvote 2015.

Tabell 1: Kvoter i 2015, fangst i 2014 og 2015 som belaster kvoteåret 2015, samt ufisket kvote 2015. 4.6 NORSK VÅRGYTENDE SILD 4.6. FISKET I 05 Tabellen nedenfor viser kvoter og fangst av norsk vårgytende sild for kvoteåret 05, fordelt på flåtegrupper. I 05 hadde Norge en totalkvote på 7 638 tonn norsk

Detaljer

FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Senttum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00

FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Senttum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00 FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Senttum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-198-2002 (J-195-2002 UTGÅR) Bergen, 24.09.2002 THÆW

Detaljer

Rapport. Statusrapport for 2002 - Russisk fangst av torsk / omlasting på havet

Rapport. Statusrapport for 2002 - Russisk fangst av torsk / omlasting på havet Rapport Statusrapport for 2002 - Russisk fangst av torsk / omlasting på havet INNHOLD 1. Innledning 1.1. Bakgrunn for analysen 1.2. Omlastingsregler 1.3. Hva er undersøkt 1.4. Kvoter 2. Analysen 2.1. Rammer

Detaljer

Beskrivelse av fiskeriaktiviten i Barentshavet sørøst

Beskrivelse av fiskeriaktiviten i Barentshavet sørøst Beskrivelse av fiskeriaktiviten i Barentshavet sørøst Konsekvensutredning for Barentshavet sørøst Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Innledning ved Olje- og energidepartementet Åpningsprosessen

Detaljer

Forskrift om adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske for 2008 (deltakerforskriften)

Forskrift om adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske for 2008 (deltakerforskriften) Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 03495 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-231-2007 (J-151-2007 UTGÅR) Bergen, 30.11.2007 TH/EW Forskrift om adgang til å delta i kystfartøygruppens

Detaljer

Utfordringer etter Brexit

Utfordringer etter Brexit Solstrandseminaret / 24. august 2017 Adm. dir. Audun Maråk Utfordringer etter Brexit Utfordringer - Brexit Norge ikke en del av skilsmisseoppgjøret, men likevel blir vi berørt UK fremtidige forhold til

Detaljer

J : Forskrift om regulering av fisket etter kolmule i 2019

J : Forskrift om regulering av fisket etter kolmule i 2019 J-10-2019: Forskrift om regulering av fisket etter kolmule i 2019 Erstatter: J-238-2018 Endringer: Se utgåtte meldinger Gyldig fra: 25.01.2019 Gyldig til: 31.12.2019 Publisert: 25.01.2019 Forskrift om

Detaljer

Melding om fisket uke 8/2013

Melding om fisket uke 8/2013 Melding om fisket uke 8/2013 Generelt Rapporten skrevet fredag 22. februar 2013. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Tabell 1: Kvoter i 2016, fangst i 2015 og 2016 som belaster kvoteåret 2016, samt ufisket kvote 2016.

Tabell 1: Kvoter i 2016, fangst i 2015 og 2016 som belaster kvoteåret 2016, samt ufisket kvote 2016. 4.4 NORSK VÅRGYTENDE SILD 4.4. FISKET I 06 Tabellen nedenfor viser kvoter og fangst av norsk vårgytende sild for kvoteåret 06, fordelt på flåtegrupper. I 06 hadde Norge en totalkvote på 93 94 tonn norsk

Detaljer

J : Forskrift om regulering av fisket etter kolmule i 2018

J : Forskrift om regulering av fisket etter kolmule i 2018 J-51-2018: Forskrift om regulering av fisket etter kolmule i 2018 Erstatter: J-39-2018 Endringer: Se utgåtte meldinger Gyldig fra: 06.04.2018 Gyldig til: 31.12.2018 Publisert: 06.04.2018 Forskrift om endring

Detaljer

Nasjonal strategisk risikovurdering

Nasjonal strategisk risikovurdering Nasjonal strategisk risikovurdering Ressurskontrollen 2012 2013 Fiskeridirektøren 9. januar 2012 Forord Dokumentet formidler vurderinger på overordnet nivå og skal bidra til å sikre at de ulike kontrollaktivitetene

Detaljer

Vedlegg 13 a TABELL I

Vedlegg 13 a TABELL I TABELL I Vedlegg 13 a OVERSIKT OVER FORDELING AV TOTALKVOTER AV TORSK, HYSE, BLÅKVEITE OG LODDE NORD FOR 62 GRADER NORD, MELLOM, RUSSLAND OG TREDJELAND. AVTALE INNGÅTT I DEN BLANDETE NORSK-RUSSISKE FISKERIKOMMISJON,

Detaljer

A) REGULERING AV FISKE ETTER BUNNFISK VED GRØNLAND I 2018

A) REGULERING AV FISKE ETTER BUNNFISK VED GRØNLAND I 2018 SAK 15/2017 A) REGULERING AV FISKE ETTER BUNNFISK VED GRØNLAND I 2018 1 SAMMENDRAG Forutsatt at Norge etter kvoteforhandlingene med EU og Grønland får tildelt kvoter av bunnfisk ved Grønland, vil Fiskeridirektøren

Detaljer

Lodde (Mallotus villosus) Capelin Lodde Smaelt Capelan Atlantique Capelán

Lodde (Mallotus villosus) Capelin Lodde Smaelt Capelan Atlantique Capelán Lodde (Mallotus villosus) Capelin Lodde Smaelt Capelan Atlantique Capelán ØKOLOGI Lodde er en liten laksefisk som lever i polare strøk i Nord Atlanterhavet. Den finnes i store stimer også i Stillehavet

Detaljer

Forskning, Forvaltning og Fordeling. Audun Maråk, direktør Fiskebåt

Forskning, Forvaltning og Fordeling. Audun Maråk, direktør Fiskebåt Forskning, Forvaltning og Fordeling Audun Maråk, direktør Fiskebåt 1 Fiskebåts visjon En miljøvennlig og lønnsom fiskeflåte som leverer sunn mat fra godt forvaltede bestander i verdens reneste havområder

Detaljer

Forskrift om regulering av fisket etter torsk i Nordsjøen og Skagerrak i 2019

Forskrift om regulering av fisket etter torsk i Nordsjøen og Skagerrak i 2019 Forskrift om regulering av fisket etter torsk i Nordsjøen og Skagerrak i 2019 Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet 17.desember 2018 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift om maskevidde, bifangst og minstemål m.m. ved fiske i Svalbards territorialfarvann og indre farvann

Forskrift om endring i forskrift om maskevidde, bifangst og minstemål m.m. ved fiske i Svalbards territorialfarvann og indre farvann Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-295-2008 (J-14-2006 UTGÅR) Bergen, 19.12, 2008 HØ/EW Forskrift om endring i forskrift

Detaljer

FORSKRIFT OM ENDRING I FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER TORSK MED KONVENSJONELLE REDSKAP NORD FOR 62 N I 2002

FORSKRIFT OM ENDRING I FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER TORSK MED KONVENSJONELLE REDSKAP NORD FOR 62 N I 2002 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-200-2002 (J-196-2002 UTGÅR) 3 Bergen, 25.09.2002 TH/EW FORSKRIFT OM ENDRING I FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER TORSK MED KONVENSJONELLE REDSKAP NORD FOR 62 N I 2002

Detaljer

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 20 i 2016 (16.- 22. mai 2016), sammenlignet med samme periode i fjor.

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 20 i 2016 (16.- 22. mai 2016), sammenlignet med samme periode i fjor. Melding om fisket uke 20/2016 Rapporten skrevet mandag 23.05.2016 av Charles Aas og Willy Godtliebsen. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000

Detaljer

Fisket ved Svalbard i dag og videre frem i tid.

Fisket ved Svalbard i dag og videre frem i tid. Fisket ved Svalbard i dag og videre frem i tid. Kartet under viser sattelittsporing og elektronisk fangstdagbokdata fra fiskefartøy i områdene rundt Svalbard de siste 3 årene. Fiske etter torsk, hyse og

Detaljer

TORSK OG BLANDET BUNNFISKE I NORDSJØEN

TORSK OG BLANDET BUNNFISKE I NORDSJØEN TORSK OG BLANDET BUNNFISKE I NORDSJØEN Torsk på vei mot utryddelse Torskebestanden i Atlanterhavet har vært under et enormt press i årtier. Det best kjente tilfellet av en kollaps av en torskebestand er

Detaljer

Forskrift om endring av forskrift 13. oktober 2006 nr om spesielle tillatelser til å drive enkelte former for fiske og fangst mv.

Forskrift om endring av forskrift 13. oktober 2006 nr om spesielle tillatelser til å drive enkelte former for fiske og fangst mv. Fiskeridirektoratet Postboks 185 Sentrum Strandgaten 229 5804 BERGEN Deres ref Vår ref 16/2807-20 Dato 13. mars 2019 Forskrift om endring av forskrift 13. oktober 2006 nr. 1157 om spesielle tillatelser

Detaljer

J : Forskrift om regulering av fisket etter kolmule i 2017

J : Forskrift om regulering av fisket etter kolmule i 2017 J-17-2017: Forskrift om regulering av fisket etter kolmule i 2017 Erstatter: J-242-2016 Endringer: Se utgåtte meldinger Gyldig fra: 27.01.2017 Gyldig til: 31.12.2017 Publisert: 27.01.2017 Forskrift om

Detaljer

Forskrift om regulering av fisket etter kolmule i 2017

Forskrift om regulering av fisket etter kolmule i 2017 J-34-2017: Forskrift om regulering av fisket etter kolmule i 2017 Erstatter: J-17-2017 Endringer: Se utgåtte meldinger Gyldig fra: 01.03.2017 Gyldig til: 31.12.2017 Publisert: 06.03.2017 Forskrift om endring

Detaljer

B) REGULERING AV FISKET ETTER REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2018

B) REGULERING AV FISKET ETTER REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2018 Sak 18/2017 B) REGULERING AV FISKET ETTER REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2018 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår i hovedsak en videreføring av reguleringsopplegget for inneværende år. 2 FISKET I

Detaljer

FORSLAG TIL REGULERING AV FISKET ETTER VASSILD I 2017

FORSLAG TIL REGULERING AV FISKET ETTER VASSILD I 2017 NOTAT Saksnummer: 2016013421 Fra: Trond Ottemo Dato: 19.12.2016 Seksjon: Reguleringsseksjonen Side 1 av 5 Telefon: 46803973 E-post: trond.ottemo@fiskeridir.no TIL: Stein-Åge Johnsen FORSLAG TIL REGULERING

Detaljer

AD HØRING - BLOKKER TIL UTLYSNING I 21 KONSESJONSRUNDE.

AD HØRING - BLOKKER TIL UTLYSNING I 21 KONSESJONSRUNDE. FISKERIDIREKTORATET «Soa_Navn» Fiskeri- og kystdepartementet Saksbehandler: Dagfinn Lilleng Postboks 8118 Dep Telefon: 47829822 Seksjon: Utviklingsseksjonen 0032 OSLO Vår referanse: 10/4437 Deres referanse:

Detaljer

1.2 REGULERING AV KYSTFISKET ETTER VANLIG UER NORD FOR 62 N

1.2 REGULERING AV KYSTFISKET ETTER VANLIG UER NORD FOR 62 N SAK 11/2016 REGULERING AV FISKET ETTER UER I 2017 A) NASJONALT 1 SAMMENDRAG 1.1 FISKET MED STORMASKET TRÅL Fiskeridirektøren foreslår i det vesentlige å videreføre årets regulering. Fiskeridirektøren foreslår

Detaljer

[i] FISKERIDIREKTORATET

[i] FISKERIDIREKTORATET [i] FISKERIDIREKTORATET Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tif. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-174-2002 (J-170-2002 UTGÅR) Bergen, 22.08.2002 FSU/EWI FORSKRIFT OM ENDRING I FORSKRIFT OM REGULERING

Detaljer

J : (Kommende) Forskrift om regulering av fisket etter kolmule i 2018

J : (Kommende) Forskrift om regulering av fisket etter kolmule i 2018 J-245-2017: (Kommende) Forskrift om regulering av fisket etter kolmule i 2018 Erstatter: J-92-2017 Endringer: Se utgåtte meldinger Gyldig fra: 01.01.2018 Gyldig til: 31.12.2018 Publisert: 19.12.2017 Forskrift

Detaljer