Klimaplan for Ørsta kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Klimaplan for Ørsta kommune 2009 2020"

Transkript

1 Klimaplan for Ørsta kommune Kommunedelplan Februar 2010 Godkjend av Ørsta kommunestyre i sak 21/10

2 Forord Ein klimaplan er viktig for å kartlegge utfordringar og potensiale for forbetringar i kommuneorganisasjonen. Planen skal gje politikarar og administrasjonen eit kunnskapsgrunnlag og eit verktøy å arbeide med, og skal også vere eit verktøy for å involvere både privat og frivillig sektor i kommunen som samfunn. Gjennom planarbeidet har vi fått oversikt over utfordringar og tiltakspotensial kommunen som organisasjon har for å ta tak i eigne klimautfordringar. Nokre av tiltaka krev politisk vilje og økonomiske prioriteringar, andre er eit spørsmål om å bryte vanar og endre tankegang. Planen er kalla ein Klimaplan, og har hovudfokus på status, utfordringar og tiltak retta mot utslepp av klimagassar innan kommunen. Enkelte tiltak vil vere retta mot eit regionalt samarbeid, spesielt på felt der samarbeidsarenaer allereie er etablert. Ei rekke miljøtema fell utafor planen sitt virkeområde, til dømes sur nedbør, biologisk mangfald og klimatilpassing til dømes i høve til arealplanlegging. Avgrensinga er gjort for å gi både planprosessen og planen ein handterleg storleik. Klimaplanen vil inngå i planverket til kommunen som kommunedelplan og skal rullerast kvart 4. år. Vi har ei von om at planen er lesarvenleg også for ulike aktørar i offentleg og frivillig sektor, og at næringsliv og innbyggarar gjennom samarbeid med kommunen vil gjere ein felles innsats i samband med klimautfordringane framover. Gudny Fagerhol Ordførar II

3 Samandrag Status utfordringar og muligheiter i Ørsta kommune Som eit ledd i arbeidet med Klimaplanen, har Ørsta kommune fått gjennomført ei grovkartlegging av enøk-potensial i kommunal eigedom. Kommunen har sjølv truleg eit lønsamt sparepotensiale på 20%. Potensiale hos private og i næringslivet er truleg minst like stort. I Ørsta kommune er det store unytta fornybare erngikjelder. Bioenergi frå skog og avfall, varmeenergi frå omgjevnadane ved hjelp av varmepumper, solenergi og spillvarme kan nyttast i langt større grad enn i dag. For å nytte desse fornybare energiformene lokalt, er ein avhengig av vassborne varmeanlegg i bygg og distribusjon i form av nær- eller fjernvarmeanlegg. Kommunen kan spele ei viktig rolle i arbeidet med å få realisert energipotensiala også hos husstandar og i næringslivet. Gjennom Volda og Ørsta reinhaldsverk har Ørsta kommune henteordning på tre avfallsfraksjonar; restavfall, plast og papp/papir. Det er gjennomsnittleg for Møre og Romsdal, men ein mindre enn landsgjennomsnittet, som er fire. Representantskapen i VØR har vedteke at det skal verte innsamling av matavfall frå Det er eit klart potensiale for å auke graden av attvinning av plast i kommunen. Som tenesteprodusent er kommunen å rekne som både innkjøpar, produsent og forbrukar. I desse rollene kan kommunen både bidra til konkret forbruksreduksjon og tene som eit føredøme for innbyggarane i desse spørsmåla. Kommunen har gode høve til å nytte innkjøpsordninga i Søre Sunnmøre Innkjøpssamarbeid (SSIS) til å stille miljøkrav til leverandørar, og å ha god kompetanse på korleis slike krav skal utformast i anbodsprosessar. Personbilar, lastebilar og bussar sto i 2006 for 35 % av klimagassutsleppa i Ørsta kommune, målt i CO 2 -ekvivalentar. Det er i dag høge utslepp pr innbyggar som kan knytast til transportsektoren. Kommunen kan i størst grad påverke dei korte reisene. Gjennom god areal- og transportplanlegging, kan kommunen sjølv gjere mykje for å endre reisevanar lokalt. For reduksjon av anna transportarbeid er det viktig å gå i dialog med regionale og nasjonale styresmakter, mellom anna når det gjeld kollektivtilbod og gjennomgangstrafikk. Særleg viktig er ei styrking av tilbodet gjennom Eiksundsambandet og betre koordinering i høve til høgskulen og sjukehuset i Volda. Ørsta kommune arbeider systematisk for å betre gang- og sykkelvegnettet i kommunen. Ørsta er ein stor landbrukskommune. Av dei totale utsleppa i kommunen i 2006, stammar 31 % frå landbruket. Ei utfordring, men også ei moglegheit, er å nytte meir gjødsel frå landbruket som energikjelde. Skogen bidreg derimot til ei betydeleg binding av CO 2. Med stimulering til aktiv skogkultur og skogpleie vil ein kunne auke bindinga av CO 2 ytterlegare. Som vist over utgjer utslepp frå personbilar/lastebilar/bussar og landbruket heile 66 % av dei totale utsleppa i kommunen. III

4 Mål og tidsperspektiv for planen Måla for klimaarbeidet i kommunen er knytt til temaområda energi, forbruk, avfall, transport, landbruk og næringsliv. Måla i planen er knytt til ein fireårig planperiode ( ). Då mange av dei nasjonale måla og framskrivingane er knytt til 2020, er det naturleg at planen har dette som ei langsiktig målperiode. Målet om reduksjon i direkte utslepp i høve 1990 nivå vert sett til 20 % innan 2020 (jf Kommunestyret sitt eigengodkjenningsvedtak i sak 21/10 punkt 2, den ). Viktige tiltak frå handlingsplanen Handlingsplanen inneheld strategiar som er viktige for å nå måla i planperioden, og dei tiltaka som skal bygge opp under dette. Dette framgår av kapittel 6. IV

5 Innhald Innhald...V 1 Innleiing Organisering av planarbeidet Organisering av planen Energi stasjonær energibruk Energibruk Fornybare energiressursar Bruk av lokale energiressursar Mål innan energi Forbruk og avfall Status og utfordringar nasjonalt Status og utfordringar i Ørsta kommune Mål knytt til avfall og forbruk i Ørsta Transport Status og utfordringar nasjonalt Status og utfordringar i Ørsta kommune Mål innan transport Sektorvise tiltak Næringsliv Landbruk Handlingsplan...47 Referanser...56 V

6 1 Innleiing Utganspunktet for å setje i gang eit arbeid med klimatiltak i kommunen, er å finne i slagordet Tenke globalt, handle lokalt. I staden for å la seg lamme av alt vi ikkje kan gjere noko med, vil vi sette fokus på det vi kan endre; både i eiga verksemd i kommuneorganisasjonen, i næringslivet, og når det gjeld vanar og val blant innbyggarane. Kommunane vil spele ei nøkkelrolle i forhold til ulike typar klimatiltak. Dette vil m.a. kunne omfatte oppgåver og tiltak knytt til energiproduksjon, energidistribusjon (t.d. fjernvarme), energiforbruk, avfall og utslepp, næringsutvikling, transport, og areal- og samfunnsplanlegging. Det er påvist at kommunane sjølve kan påverke om lag 20 % av klimagassutsleppa i Noreg (Klimameldinga 2007:17.1). Klimaplanarbeidet legg til grunn mellom anna Klimapanelet sin rapport Climate Change 2007 (the Fourth IPCC Assessment Report) Klimameldinga (St. meld : Norsk Klimapolitikk) NOU 2006:18: Et klimavennlig Norge SFT sin rapport frå 2007: Reduksjon av klimagasser i Norge. En tiltaksanalyse for Klimapanelet slår mellom anna fast at det er svært sannsynlig at den observerte globale oppvarming skuldast ein menneskeskapt auke i konsentrasjonen av klimagassar i atmosfæren (IPCC 2007:36). Norske styresmakter bygger sin klimapolitikk i første rekke på IPCC sin 4. klimarapport. Norge har også ratifisert Kyoto-protokollen, som vart vedteken under FN sin tredje partskonferanse i Både Teknisk Forskrift (TEK 07) og ny Plan- og bygningslov gjev kommunen eit betre verktøy til å styre eige klimaarbeid. Talmateriale som er brukt i planen, er henta frå ulike offentlege kjelder som Miljøstatus i Norge, Kostra, Statistisk sentralbyrå (SSB) og Statens forureiningstilsyn (SFT). 1 Vi har gått ut frå at data frå desse kjeldene stettar krava til vitskapleg produksjon, og har brukt desse etter beste skjønn. Så langt det har vore mogleg, har vi henta data frå kommunenivå. Kva nivå dei er henta frå, er oppgitt i tabellane. Ei rekke miljøtema fell utafor planen sitt virkeområde, til dømes sur nedbør, biologisk mangfald og klimatilpassing. Avgrensinga er gjort for å gi både planprosessen og planen ein handterleg storleik. Trass i at viktige tema som klimatilpassing og biologisk mangfald er utelatne frå planen, er det viktig å arbeide heilskapeleg med dette, slik at ikkje sektorar fell ut av samanhengen. 1 Statens Forurensningstilsyn er ansvarlig redaktør for nettstaden Miljøstatus i Norge. Direktorat med ansvar for ulike felt i miljøforvaltninga, har produsert og kvalitetssikra informasjonen som er tilgjengelig: Direktoratet for naturforvaltning (DN), Riksantikvaren (RA), Norsk Polarinstitutt (NP) og Statens strålevern. I tillegg er Statistisk sentralbyrå (SSB), Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Norsk institutt for luftforskning (NILU), Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) dei viktigaste leverandørane av data til tenesta 1

7 Mange prioriterte tiltak kan gjennomførast utan særleg ekstra kostnad. Fleire av tiltaka som planen munner ut i (jf handlingsprogram) må likvel finnansierast og det må då innhentast midlar eksternt og/eller innarbeidast i budsjett og økonomiplan. Innleiingsvis gjer vi no kort greie for korleis planarbeidet har vore organisert, og kven som har vore involvert. 1.1 Organisering av planarbeidet Planarbeidet har involvert fleire aktørar, både i og utafor kommunen. Nedanfor gjer vi greie for dei ulike rollene aktørane har hatt i arbeidet. Arbeidet med Klimaplan for Ørsta kommune vart sett i verk etter vedtak i formannskapet Det vart samtidig vedtatt at formannskapet skulle fungere som styringsgruppe for planarbeidet, samt at representantar frå politisk leiing og frå administrasjonen skulle utgjere arbeidsgruppa for planarbeidet. Planen er utarbeidd gjennom deltaking i Klimaplanprosjektet, i samarbeid med åtte andre kommunar i regionen. 2 Klimaplanprosjektet si målsetting var at dei ni deltakarkommunane skulle utarbeide lokale klimaplanar, samstundes som ein tok i vare klimautfordringar som ikkje lar seg løyse innafor kommunegrensene. I planprosessen vart det gjennomført ulike arbeidsmøte; fem arbeidssamlingar i Volda saman med dei andre kommunane, tre møte på rådhuset i samarbeid med representantar frå prosjektgruppa. I tillegg har det vore interne møte i arbeidsgruppa og eit møte med lokale lag og organisasjonar i samarbeid med Volda kommune. Formannskapet er halde orientert gjennom presentasjon i møte og kommunestyret har vore orientert og delteke i diskusjon i samband med møte Det har også vore arrangert eit folkemøte i samband med planarbeidet. I organiseringa av planarbeidet har det vore lagt vekt på kompetanseheving og erfaringsutveksling mellom Ørsta kommune og dei andre deltakarkommunane. Arbeidet har vore temabasert, med faglege innlegg på kvar temasamling i Volda knytt til eitt og eitt felt. På arbeidsmøta i etterkant har kvart tema blitt følgt opp og ein har her sett på utfordringar og moglege tiltak for kommunen. Arbeidsgruppa i kommunen har bestått av Paul Kristian Hovden (pol.), Cecilie Rørstad (pol.), Eldar Øye (adm) og Magnar Selbervik (adm). Sistnemnde har vore kontaktperson for arbeidsgruppa, og vidareført arbeidet med planen fram mot eigengodkjenning. Arbeidsgruppa har stått for innsamling av faktagrunnlag for utarbeiding av planen, har kome opp med, vurdert og prioritert potensielle tiltak for planen. Gjennom deltaking på samlingar har dei også heva eigen kompetanse på fleire felt knytt til klima og kommunen si handtering av utfordringar knytt til dette. Prosjektgruppa for planarbeidet har hatt følgjande samansetting: Sveinung Dimmen Høgskulen i Volda Anders Tønnesen Møreforsking Volda 2 Deltakarane i planarbeidet har vore Hareid, Herøy, Hornindal, Sande, Sula, Ulstein, Vanylven, Volda og Ørsta. 2

8 Harald Lillebø Torger Mjønes Nathalie Homlong Nils Magne Magerøy Per Atle Røe Petter Bjørdal Susanne Moen Ouff Enøk-senteret Enøk-senteret Høgskulen i Volda Høgskulen i Volda Tussa Kraft Volda og Ørsta Reinhaldsverk Møreforsking Volda Tønnesen har vore kontaktperson for Ørsta kommune. Røe og Lillebø har hatt spesielt ansvar for tema knytt til energi, Lillebø har hatt dette ansvaret også i plandokumentet. Bjørdal har hatt eit spesielt ansvar for avfallsområdet. Tønnesen har hatt ansvar for avfall, forbruk og næringslivsdelen i planen. Moen Ouff har hatt ansvar for transport og landbruksdelen i planen. Dimmen (leiar), Tønnesen og Moen Ouff har utgjort prosjektleiinga. Planarbeidet er gjennomført med direkte økonomisk støtte frå Tussa Kraft AS, Enova, Husbanken region Midt-Norge, Møre og Romsdal fylke, Nordea, Høgskulen i Volda og Kommunenes Sentralforbund. I tillegg har det vore stilt midlar til disposisjon for planarbeidet frå fleire hald. 3 Fylket sin klimaplan Møre og Romsdal fylke starta arbeidet med ein fylkesklimaplan hausten 2008, etter vedtak i fylkestinget den Denne planen skal femne breitt, det vil seie at ein skal gå gjennom heile breidda av fylket sine forvaltingsområde. Planen omfattar både fylket som organisasjon og som samfunn (MR fylke 2008). 4 Vi har hatt jamleg dialog med fylket undervegs i prosessen.. Hovudmålsetjinga i fylkesplanen er at utsleppa av klimagassar i Møre og Romsdal skal reduserast med meir enn 10% av utsleppa i 2007 innan Dette blant anna gjennom å: - redusere utsleppa for stasjonær energibruk til oppvarming av bygg med ca tonn CO 2 -ekv innan 2020, noko som vil frigje 400 GWh elektrisitet. Dette skal blant anna skje ved omlegging til vassboren varme der energibrensla er fornybar. - Arbeide for at bruken av elektrisitet til oppvarming og belysning i alle offentlege og private bygg i tenesteytande sektor skal bli redusert med 20% innan 2020 i forhold til energibruken i Utslepp av klimagassar frå samferdselssektoren i Møre og Romsdal skal reduserast med 10% innan Redusere utslepp frå avfallsbransjen med tonn CO 2 -ekv innan 2012, og gjere renovasjonsselskapa klimanøytrale - Arbeide for å nå nasjonale mål om klimagassreduksjonar frå landbruket. - Utvikle overordna strategiske areal- og transportplanar som kan leggast til grunn for fylkesplan, samfunnsdelen i kommuneplanane, store næringsetableringar, investeringar i infrastruktur og driftsplanlegging, mellom anna for kollektivtransporten. 3 Høgskulen i Volda, Enøk-senteret, Møreforsking Volda og Volda og Ørsta Reinhaldsverk

9 Statleg planretningslinje for klima og energiplanlegging Retningslinene set krav til klima- og energiplanlegging i kommunene og til kva planen skal innehalde. a. Informasjon om klimagassutslipp i kommunen fordelt på kilder/sektorer. Alle kilder som innebærer direkte utslipp av klimagasser innenfor kommunens grenser, bør inkluderes. b. Informasjon om energisystem, energiforsyning og forbruk av energi innen kommunens grenser, herunder tilgang på miljøvennlige energiressurser. c. Fremskrivning av utslippene i kommunen om det ikke gjennomføres nye tiltak, forventet etterspørsel etter energi og forventet ny energiproduksjon. Fremskrivningsperioden bør være minst ti år. d. Ambisiøse mål for utslippsreduksjoner. e. Ambisiøse mål for mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i kommunal bygningsmasse og i kommunen for øvrig. f. Tiltak og virkemidler for reduksjon av klimagassutslipp, mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging. Tiltakene/virkemidlene bør i størst mulig grad være koplet til oppnåelse av de målene som er satt av kommunen. g. Utredning av virkemidler som tenkes benyttet for å nå målsettingene. h. Handlingsprogram med en tydelig ansvarsfordeling for oppfølging av klima- og energiplanene. 1.2 Organisering av planen Kapittel 2-4 er basert på dei fire temaområda vi har hatt hovudfokus på i planprosessen; stasjonær energibruk, avfall, forbruk og transport. Avfall og forbruk er samla i eitt kapittel. Kapittel 5 omhandlar temaområda næringsliv og landbruk, medan kapittel 6 presenterer handlingsplanen som bygger på dei prioriterte tiltaka frå alle temaområda. Kapitla er bygt opp om lag på same måte; først ein presentasjon av nasjonal status og utfordringa på området, sidan status og utfordringar i kommunen. Til slutt i kapitla følgjer ein presentasjon av måla for området. Kapittel 2 skil seg noko frå dei andre, iom at temaet Energi er relativt stort i høve dei andre. Til kapittelet Energi er det eit tilhøyrande grunnlagsdokument basert på ei kartlegging av energibruken i kommunale bygg (vedlegg). Det er også utarbeidd eit ytterlegare grunnlagsdokument med utfyllande informasjon som underlag for plandelen til same kapittelet. Dette vert ikkje trykt opp som vedlegg men vil kunne vere eit noko utfyllande oppslagsverk. 4

10 2 Energi stasjonær energibruk 2.1 Energibruk Energibruken til drift av norske bygg utgjorde i ca 82 TWh (milliardar kwh) i eit normalår, tilsvarande 38% av den totale energibruken i landet utanom energisektoren. Ingen annan sektor har hatt større vekst i sin energibruk dei siste 30 åra enn bygg. Ved revidering av teknisk forskrift i 2007 blei krava til energibruk i driftsfasen skjerpa. Det same blei reglane for korleis energibruk i bygga skal utreknast. Det er usikkert kor stor skjerpinga vil vere i praksis. Figur 1: Energibruken i bygg i Norge i Totalt 38% av landet sin totale energibruk. Kjelde Enova SF. Sjølv om styresmaktene har prøvd å skjerpe krava i byggeføreskriftene med omsyn til energibruk ved kvar revisjon, har faktisk energibruk halde seg relativt stabil. Figur 2: Spesifikk energibruk (pr eining, kwh/m2) for bygg og bil siste hundre år. Kjelde Enova. Fleire årsaker spelar inn, der manglande fokus på energibruk kanskje er den viktigaste. Elles har aukande krav til komfort, auka oppvarma areal privat og fleire personar pr flate i næringsbygg også verka inn. Energibruken varierer svært 5 Tal for 2006 kom i desember Tal mellom 2001 og 2006 er ikkje laga (totalverdi sektordelt). Tal frå 2006 er ikkje nytta avdi dei til liks med 2003 var spesielle (og med tilhøyrande høgare prisar). Tal for 2006 er difor ein heil del lågare (74 TWh) enn 2001, og slik sett ikkje representativt for den generelle energibruksutviklinga og dagens situasjon. 5

11 mykje mellom ulike byggtypar, der bruksmønster og brukstype i tillegg til byggkonstruksjon, utgjer dei største forskjellane. Energibruken varierer frå vidaregåande skular med spesifikk energibruk (pr flate) på 166 kwh/m 2, til symjehallar med 507 kwh/m 2 (jfr. Enovas Byggstatistikk 2007 her, kjelde ). For industri kjem produksjon i tillegg og gjer at energibruken varierer i endå større grad. Om ein ser på variasjon i energibruk innanfor ein og same byggtype, er det også stort spenn. Figur 3: Spesifikk temperaturkorrigert energibruk (kwh/m2 oppvarma flate) i kontorbygg, 355 stykk. Median 233 kwh/m2. Kjelde: Enova Byggstatisikk Som figur 3 viser, er det mange gongar høgare energibruk i bygget som brukar mest. Undersøkingar viser at fokus på energibruk er ein vesentleg faktor i denne forskjellen. Figuren illustrerer også at der er eit stort sparepotenisale i dagens byggmasse Energibruk og påverknad på klimaet All energibruk påverkar klima og miljø. Det er i hovudsak forbrenning av fossile energikjelder som står for den mest skadelege miljøpåverknaden. I Noreg har vi i stor grad nytta elektrisk kraft som energikjelde i bygg, både til utstyr og oppvarming. Med få unntak er det ingen andre som brukar elektrisk kraft til oppvarming av bygg. Rein elektrisk kraft gjev sjølvsagt lite direkte forureining, men den kan erstatte kraft på kontinentet som er produsert på forureinande vis. Når det gjeld fornybare energikjelder, går vi ut frå at desse ikkje gjev negativ klimapåverknad, ettersom bruk av dei ikkje gjev netto forureining 6. Fossile energikjelder Det blir brukt ein del fossile energikjelder til bygg også i Noreg, m.a. parafin, fyringsolje og gass til fyrkjelar for oppvarming og til industriprosessar. Av dei fossile energikjeldene er gass den som medfører minst forureining. Det er råd å konvertere til bruk av gass i dei fleste tilfelle. Det er likevel endå meir klimavennleg å gå over til biologiske olje- eller gassprodukt. Nedanfor er det vist ein tabell som viser klimapåverknaden frå bruk av ulike fossile energikjelder, rekna etter tonn utslepp CO 2. Avfall har ein varierande miks av fraksjonar og vi legg Grønn Byggalianse sine tal til grunn. For dei andre energikjeldene er SSB /SFT datakjelde. Verknadsgrad for kjelane er ikkje rekna inn, faktisk verdi vil difor bli større alt etter kor effektiv kjel ein har. 6 Når det gjeld brenning av bioråstoff vil den frigitte CO2 frå denne prosessen inngå som ein del av eit fornybart krinslaup. Om til dømes skogen i staden rotna og vart til jord, ville også denne prosessen avgi avgassar. Kjelde og direkte link her. 6

12 Tabell 1: Utslepp av CO 2 etter energikjelde. Kjelde: Grønn Byggallianse, SSB og SFT.! " # $ $ %&!$$ Elektrisk energi Medan norsk elkraft kjem frå nær forureiningsfrie vasskraftverk, blir elektrisk kraft globalt sett, produsert i prosessar med stor forureining. Elproduksjonen skjer med store energitap, som difor gir stor forureining 7 pr kwh straum, (jfr fig 6 kapittel 2.2), slik som i kol- eller gasskraftverk. Noreg har m.a. omfattande elektriske kablar til kontinentet, der det i periodar blir importert og andre periodar eksportert. Ein del av den forureiningsfrie elproduksjonen er også seld til utlandet i form av såkalla opphavsgarantiar. Den reine elkrafta er slik blanda med urein kraft. Der er ulike syn på korleis vi då skal vurdere forureiningsgraden av elektrisk kraft i Noreg. Det vi kan kalle alternativprinsippet, kan i klimaarbeidet vere eit godt utgangspunkt. Dersom vi sparer energi eller går over til fornybare energikjelder, vil det kunne bli frigjort elektrisk energi som kan gå til å redusere importbehov, eller til å erstatte gass- eller kolkraftproduksjon på kontinentet. Det kan difor vere eit godt utgangspunkt at vi reknar forureininga frå spart energi tilsvarande forureininga frå den gjennomsnittlege elektriske krafta på kontinentet. Vi tek difor i denne klimaplanen utgangspunkt i OECD sin standard 8. Denne blir tilrådd av Grønn byggalianse og mellom anna nytta av Statsbygg. Tabell 2: CO 2 -utslepp ved bruk av elektrisitet. " Grunngjevinga er at utveksling av kraft blir stadig større i den europeiske marknaden Energikjelder og energibruk - status i Ørsta kommune Som kjelde for energibruk i Ørsta kommune er SSB og Energiutgreiing frå Tussa Kraft nytta. SSB har utarbeidd statistikk for biobrensel, olje og gass for kvar kommune i landet. Verdiane er basert på nasjonal statistikk frå SSB. Det knyter seg difor ei viss usikkerheit til kor korrekte tala er for kommunen, men SSB har vurdert dei som gode nok og vi legg desse difor til grunn. SSB foreslår at statistikken blir brukt saman med lokal kunnskap. Statistikken på kommunenivå er særleg usikker for bruk av ved og treavfall for bustader og privat tenesteytande sektor. Statistikken for industri er basert på oppgåver frå bedrifter og er av SSB 7 El produsert av kol gir Co 2 utslepp på 1000 g/kwh produsert, Olje mv. 700 g/kwh og gass 400 g/kwh. Kjelde Noregs vassdrag- og energidirektorat, (jfr. presentasjon Norges energidager okt 08, jfr. vedlegg her) 8 Basert på miks i OECD landa, kjelde: og bruk i høyringsutkast til ny norsk standard for Passivhus ( med direkte link her). 7

13 vurdert til å vere god. Tala frå SSB er resultat av reknemodellar, og sidan det stadig blir gjort forbetringar i reknemodellane også tilbake i tid, vil heile tidsserien kvart år erstattast med nye tal. Tal som blei publisert i fjor kan difor ikkje samanliknast med tal som blir publisert i år. I 2007 har Statistisk sentralbyrå publisert tal for energibruk av avfall, fossilt brensel og biobrensel i norske kommunar for åra 1991, 1995, 2000, 2004 og For meir detaljar blir det vist til Energiutgreiing for Ørsta kommune, som er utarbeida av Tussa Kraft, ( Energibruk fordelt på energikjelder Energibruken i Ørsta kommune er lik landet elles, som er dominert av elektrisk energi. Figuren nedanfor viser status i 2005 og prognose 2017, kjelde Energiutgreiinga for Total energibruk i 2005 var på vel 200GWh. 11 % 5 %1 % 16 % 3 % 1 % Elektrisk Biobrensel Olje Gass 83 % 80 % Figur 4 Energibruk fordelt på energikjelder i kommunen for 2005 og prognose 2017 Ein forventar berre ein liten vekst i bruken av fornybare energikjelder (bio) basert på utviklinga slik den er i dag. Dersom ein skal auke andelen monaleg slik denne klimaplanen legg opp til, må det altså skje gjennom konkrete målstyrte tiltak. Energibruk sektorvis Energibruk i bustader utgjer halvparten av energibruken i kommunen. Tenesteytande sektor og industri er om lag like store, på høvesvis 24% og 21%. Sjølv om Ørsta er ein viktig landbrukskommune, utgjer ikkje denne sektoren meir enn 5% av energibruken. 5 % 21 % 24 % 50 % 4 % 23 % Bustader/ fritidsbustader Tenesteytande sektor 49 % Primærnæring 24 % Industri og bergverk Figur 5 Energibruk fordelt på ulike brukargrupper i kommunen. Om ein ser på prognosen for 2017, ventar ein der at hushald og primærnæring skal reduserast litt til fordel auke i tenesteytande sektor. Sjølv om det vil vere mest effektivt å satse mest på industri og yrkesbygg i klimaarbeidet, er det viktig å ikkje gløyme bustadsektoren, ettersom den utgjer halvparten av energibruken. 8

14 Energibruk i kommunal byggmasse Norske kommunar eig så mykje som 24% av alle næringsbygg i Noreg. Dette medfører at kommunen står for ein stor del av den totale klimabelastinga frå stasjonær energibruk. Ørsta kommune som organisasjon eig om lag m 2 bygg som har ein total energibruk på om lag 13 GWh/år. Kommunen vil difor vere ein viktig aktør for å nå måla i denne klimaplanen. Gjennom handsaming av klimaplanen vil kommunen ha høve til å vedta konkrete tiltak, som gjev direkte klimaresultat for eigen byggmasse. Det vil også vere naturleg at kommunen går føre og viser veg i arbeidet med å redusere klimaproblema. Regjeringa fremma i desember 2008 forslag om energimerking av yrkesbygg og offentlege bygg over 1000 m2. Dersom lova vert vedtatt, vil det innebere at kommunen synleg må merke sine bygg i høve kva energistandard dei har. Målet med merkinga av offentlege bygg er å vise innbyggarane kva offentleg sektor gjer for å redusere energibruken (OD 2008) Energibehov og effektiv energibruk - Status i Ørsta kommune Energibehov og effektiv energibruk Ørsta kommune har, som dei fleste kommunar, stort potensiale for å oppnå lågare energibehov og auka energieffektivitet i privat og offentleg byggmasse. Det eksisterer inga fullstendig kartlegging verken nasjonalt eller lokalt, men erfaringar viser at energibruken kan reduserast med 10-25% i dei fleste bygg, gjennom meir energivenlege løysingar. Meir utfyllande om energibruk og enøk i Grunnlag Energi 2. Kommunal byggmasse Ørsta kommune har hatt god fokus på energibruken i eigen byggmasse. Det er difor satsa mykje på enøk-tiltak og energieffektive løysingar ved nybygg og ombyggingar. Kommunen har m.a. sentrale styresystem (SD-anlegg) til dei fleste større bygg. Det at ein har energibruken i fokus, er eit godt utgangspunkt for vidare sparing gjennom ei målretta satsing. Enøk-potensiale og fornybare energikjelder Det er som eit ledd i arbeidet med klimaplanen gjennomført eit forprosjekt for grovkartlegging av enøk-potensialet til kommunen. Forprosjektet er støtta av Enova SF. Kartlegginga viser at total energibruk i Ørsta kommune truleg kan reduserast med over 20%. Med ein energibruk på 13 GWh (millionar kilowattimar) vil Ørsta kommune kunne spare omlag 2,6 GWh på årsbasis. Dette tilsvarar ein reduksjon på nær 950 tonn CO 2 9 årleg. Kartlegginga viser også at det relativt raskt er råd å auke bruken av fornybar energi, og at det meste 9 For sparing av el er OECD standard på 357 g/kwh CO2 nytta. 9

15 av energibruken til oppvarming kan konverterast på sikt. Meir om kartlegginga i Grunnlag Energi Fornybare energiressursar Noreg har unike potensiale for vasskraftproduksjon. Dette har gjort at vi i mange tiår har vore velsigna med rikelege mengder med rimeleg elektrisk kraft. Tilgangen og prisen har vore så god at vi har satsa nær utelukkande på elektrisk energi. Dette er unikt i verdssamanheng, der ein i andre land stort sett aldri brukar straum til oppvarming. Elektrisitet er høgforedla energi av ypparste kvalitet, og kan brukast til alle formål. Effektiv energibruk er også å ikkje bruke høgare energikvalitet enn nødvendig. Dette gjeld særleg el, som i global samanheng blir produsert med store tap, og tilsvarande stor forureining, jamfør kapittel Korleis vi brukar energi i Noreg har difor konsekvensar globalt. Kvar kilowattime straum vi ikkje brukar, kan gå til å erstatte forureinande straumproduksjon i utlandet. Ca 30% igjen framme hos brukar Figur 6 Energitap i tradisjonelt kolkraftverk. Kjelde Varmeinfo. Å redusere bruken av straum til oppvarming og å auke bruken av fornybar energi er ei politisk målsetjing hos regjeringa i dag. Når vi i Noreg har nytta straum i så stor grad, er dette i dag ei stor moglegheit for oss, - store mengder fornybare energiresursar står unytta klar til bruk. Ei utnytting av alternative lokale energiressursar vil også kunne gje positive ringverknader innan lokal næringsutvikling. Meir utfyllande om fornybar energi i Grunnlag Energi Fornybar energi - status i Ørsta kommune I Ørsta kommune er det som elles i landet elektrisitet som er den berande energikjelda. Av fornybare energikjelder er det stort sett bioenergi og varmeenergi frå omgjevnadane som er tatt i bruk. Bruk av bioenergi skjer primært i form av vedfyring i private bustader. Ein del varme frå omgjevnadane er teke i bruk både privat og offentleg, gjennom bruk av varmepumper. Potensialet er likevel vesentleg for auka bruk både av bioenergi, omgjevnadsvarme og solenergi. 10

16 Bioenergi Tilveksten i skogen i Møre og Romsdal er ca 1 million m 3, medan den årlege avverkinga til treindustrien er på ca m 3. I tillegg vert det avverka virke som vert nytta til ved. I Strategiplanen for skogbruket i Møre og Romsdal vert det sett eit må om å auke avverkinga til m 3 innan Som elles i landet er attgroing også eit problem i Ørsta, slik at auka utnytting av bioråstoff også vil gje fordelar på dette området. Bioråstoff i avfall blir stort sett tatt hand om av VØR. I dag blir ein del av trevirke her nytta til oppvarming ved ei av bedriftene i kommunen. I tillegg til tradisjonell vedfyring, kan det vere aktuelt med biovarmeanlegg. Dette kan vere alt frå lokale fyrkjelar i bygg til fellesanlegg for nær- eller fjernvarme. Ein vil då bruke bio i form av flis, brikettar eller pellets. Konkrete planar for eit større fjernvarmeanleg i Ørsta sentrum er under utgreiing. Også mindre anlegg for få bygg eller enkeltbygg er aktuelle. Det kan vere grunnlag for eiga næringsverksemd innan bioenergi, både innan produksjon av råstoff og foredling til flis eller brikettar. Dette gjeld truleg ikkje pellets, der ein fabrikk alt er i drift i Sykkylven, og har kapasitet til å ta det som måtte vere av tilgjengeleg regionalt ressursgrunnlag. Ein større del av verdikjeda kan også tenkast, i form av varmeleveranse, (jf Grunnlag Energi 2, ang døme med varmeleveranse til sjukeheim i Vanylven). Store mengder bioenergi finst lett tilgjengeleg lokalt, i form av skogsvirke og bioavfall. Produksjon av råstoff eller foredling til flis, brikettar og pellets kan vere aktuelle satsingsområde for ny næring i kommunar med stor tilgang på bioenergi. Eksisterande varmesentralar med oljekjel er særleg godt eigna til å gå over til bruk av bioenergi. Det er behov for ein del meir lagerplass til bioråstoff enn td olje, der flis er mest plasskrevande. Lagring i form av silo er mest vanleg. Les meir om bioenergi på Det er starta opp eit er eit 3-årig prosjekt Ørstaskogen som eit samarbeid mellom kommunen, skogeigarlaget Allskog og Møre og Romsdal fylke. Mykje av den planta skogen frå 1950-åra er no i ferd med å verte hogstmoden, og dette prosjektet skal førebu og legge til rette for både avverking og seinare aktivitet i skogen. Ørsta har svært mange og relativt små skogeigedomar, så det blir viktig å få til samarbeid mellom skogeigarane, slik at der kan verte grunnlag for betre lønsemd og auka bruk av skogressursane. Prosjektet kan såleis verte eit godt mellomledd og pådrivar for å skaffe fram tilstrekkjelege mengder virke av rett kvalitet til lokale varmeanlegg. Ved både renovering og nybygg i kommunal regi bør ein også legge til rette for auka bruk av tre der dette er mogeleg då substitusjonseffektane ved å erstatte tre med anna meir energikrevjande materiale (stål og betong) er stor. I tillegg vil bruk av tre i bygningsmateriale gje ei lagring av det karbonet som er bunde i trelasten. 10 Strategiplan utarbeidd av Fylkesmannen i Møre og Romsdal i Les den her, (på 11

17 Termisk energi (omgjevnadsvarme med varmepumpe) Bruk av varme frå omgjevnadane, termisk(varme)energi, skjer for det meste i privat regi, gjennom mindre separate varmepumpeanlegg. Luft er den mest nytta energikjelda (luft/luft-pumper). Kommunen har også nokre slike anlegg på eigne bygg. Potensialet for auka bruk er difor stor, særleg med tanke på at kommunesenteret og mange av bygga i kommunen ligg nær sjø, som er den mest gunstige termiske energikjelda. Dette gjeld både Ørsta sentrum og dei andre bygdesentra i kommunen. Figur 7 Prinsipp for bruk av varmepumpe for utnytting av varme frå omgjevnadene. Kjelde Varmeinfo. Store energimengder finst i omgjevnadane våre, i utelufta, sjø og vatn, i jord og berggrunn. Felles for denne energien i omgjevnadane, er at den er lite brukarvennleg slik den er, fordi temperaturen er lågare enn det vi har bruk for. Med bruk av varmepumpeteknologi kan vi heve temperaturen til eit nivå vi kan nyttegjere. Varmepumpa treng energi for å utføre denne temperaturhevinga, likevel får ein grovt rekna meir enn 2/3 fornybar energi frå omgjevnadane på denne måten. Les meir om varmepumper her, på ) 12

18 Sol Føresetnadene for utnytting av solenergi i Ørsta er gode, sjølv om enkelte stader har skugge nokre månader av året. Det er i dag inga kjend utnytting av solenergi utanom solcellepanel på hytter og fyrlykter. Potensialet er stort både for passiv utnytting (vindu og bygningskonstruksjon generelt) og i aktive solvarmeanlegg til dømes på hustaket. Med det auka produkttilbodet som no er på veg inn på marknaden, er dette eit særleg aktuelt potensiale i klimaplansamanheng. Juli Januar Figur 8: Daglig solinnstråling i Norge på horisontal flate i henholdsvis januar og juli Illustrasjon: Endre Barstad. Kjelde Figur 9: Prinsipp for solenergianlegg i bygg. Illustrasjon: Kim Branteberg. Kjelde Spillvarme Der er ein heil del spillvarme frå ulike prosessar i næringslivet i Ørsta kommune. Dette er både mindre prosessar slik som i kjøl/fryseanlegg i daglegvarebutikkar, fryseanlegg i fiskeindustriverksemder eller produksjons- og forbrenningsprosessar i industrien. Ein del av denne spillvarmen er utnytta, men truleg går store mengder unytta til spille både på grunn av manglande kunnskap og oversikt, men også på grunn av utfordringar knytt til utnytting utover eiga verksemd. Ved planlegging av næringsområde i kommunen er det viktig å sikre 13

19 fleire bygg i område med verksemder som har mykje spillvarme. Også i mindre tilfelle som matvarebutikk, vil spillvarmen kunne nyttast anten i eige eller nærliggande bygg. Mange små og store prosessar gir frå seg varmt vatn eller luft, såkalla spillvarme. I industrien kan dette utgjere store energimengder, men spillvarme er også tilgjengeleg i mindre skala, slik som t.d. varme frå kjøle og fryseutstyret på den lokale matvarebutikken. Spillvarme som har lågare temperatur enn vanleg bruksnivå kan nyttast anten til forvarming eller ved at ein brukar varmepumpeteknologi for å heve temperaturen til ønska nivå. Meir om spillvarme her, ( ) og her ( ) Vind For Ørsta kommune er det ikkje gjort vurdering av vindkraftutnytting. Føresetnadane er heller ikkje vurdert som gode og det er pr i dag ikkje aktuelt å vurdere dette nærare. Vasskraft Ørsta har etter måten stor utnytting av vasskraft. Dette gjeld også utnytting av små vassdrag. Meir detaljar om dette i energiutgreiingane frå Tussa her, og hos Tussa Kraft AS, ( 2.3 Bruk av lokale energiressursar I Noreg har vi eit svært godt utbygd nett for distribusjon av elektrisk kraft. Ettersom vi i liten grad har utnytta andre energiressursar, har vi ikkje i særleg grad bygd ut distribusjonssystem for slike. Til ein viss grad kan alternative lokale energiressursar nyttast direkte til oppvarming i enkeltbygg. I dag skjer dette i dei fleste bygg gjennom anlegg for vedfyring. Omfattande bruk av lokale fornybare energiressursar får ein først der det er etablert nær- eller fjernvarmeanlegg. I vår region er det berre i Ålesund ein har fjernvarmeanlegg. I tillegg har ein eit sjøvassdistribusjonssystem på Nordfjordeid. Det er også ei viktig utfordring at relativt få bygg har vassborne varmeanlegg, som kan nyttegjere fjernvarmen. Eit fjern- eller nærvarmesystem består av ein felles varmesentral og eit rørsystem som transporterer varmevatn ut til brukarane (distribusjonssystem). Som varmekjelde i varmesentralen kan ein nytte alle energiformer, slik som frå bio (trevirke), termisk energi frå omgjevnadene (luft, sjø, grunn) gjennom varmepumpe eller spillvarme. Ein definerer gjerne små lokale anlegg som nærvarmeanlegg og dei som dekker eit større område som fjernvarmeanlegg, utan at det er fastsett ei talfest grense. For å kunne nyttegjere slik vassvarme, må det enkelte bygg ha eit vassbore varmeanlegg, (golvvarme og/eller radiatorar). Meir i Grunnlag Energi 2. 14

20 Figur 10: Prinsipp oppbygging av nær/fjernvarmeanlegg. Kjelde: Varmeinfo Status i Ørsta kommune bruk av lokale energiressurar Sjølv om der er nokre anlegg for bruk av lokale fornybare energikjelder er det likevel relativt lite utbreidd i Ørsta kommune. Vassboren varme Dei seinare åra har andelen nybygg med vassborne varmeanlegg auka. Enova SF gjorde ei kartlegging for 2007, (les meir her, Her går det fram at det på landsbasis er 38% av nye bustader og 42% av nye yrkesbygg som har vassborne varmesystem. Lokale tal har vi ikkje etter bustadkartlegginga i Delen med vassboren varme i område utan fjern- eller nærvarmeanlegg er lågare enn landssnittet. Dette vil difor gjelde også for Ørsta kommune. Nye bustader Nye yrkesbygg 4 % 10 % 16 % 24 % Vassboren golvvarme Vassboren radiator 46 % 14 % Elektrisk golvvarme Elektrisk panelomn 54 % 32 % Kartlegging 2007, Enova SF Figur 11 Fordeling mellom ulike typer varmeanlegg i nye bygg i Kjelde Enova SF. Når det gjeld kommunale bygg, er det i dag vassbore varmeanlegg heilt eller delvis i Vartdal skule, Hovden skule, Velle skule, Ungdomsskulen, Ørstaheimen, Hjørundfjordheimen, Sæbø Distriktslegebygg, Ørsta Opplæringssenter, Rådhuset (kun Langøya), Hovdebygda barnehage, Ørsta Kulturhus, Kaihuset, Bakkolamarka og Vartdal Helsetun. Vassborne anlegg i desse byggja dekkjer totalt ca m 2 av det totale oppvarma arealet på ca m 2 kommunal byggmasse (41,5 %). 15

21 Velle skule og Ørsta ungdommskule er dei store brukarane av olje, men også Ørstaheimen, Hjørundfjordheimen, Bakkolamarka, Kaihuset, Sæbø Distriktslegebygg og Vartdal ungdomsskule har oljekjele som alternativ til oppvarming med el-kjele. Velle og ungdomsskulen vil kunne koblast over på det planlagde nærvarmenett basert på biobrensell når/om dette vert etablert. Nær- og fjernvarme Der er ingen nær- eller fjernvarmeanlegg i Ørsta kommune i dag. Eit anlegg er under vurdering for Ørsta sentrum. Ettersom dette er viktig for auka bruk av fornybare energikjelder, vil det vere naturleg å vurdere også dei andre og mindre moglegheitene for dette som del av klimaplanen. 2.4 Mål innan energi Ein framtidsretta energistrategi kan illustrerast ved følgjande figur. Ekstern forsyning Lokal forsyning Styring Gjenvinning Reduksjon Figur 12 Framtidsretta energistrategi. Ein skal altså planlegge og drive etter eit prinsipp der ein først sikrar lågast mogeleg energibehov, ved t.d. god isolasjon og energieffektivt utstyr. Vidare skal ein sikre at tap blir attvunne, til dømes attvinning i ventilasjonsluft. For å sikre at ein berre brukar energi som ein har nytte av, må ein så styre energibruken etter behov, mest effektivt gjer ein det med eit sentralstyringsanlegg (SD-anlegg). Den energien ein treng, skal ein i størst mogeleg grad hente lokalt, frå omgjevnadane, skogen eller sola. Det behovet som står att hentar ein utanfrå. Overordna energimål Det overordna målet for energireduksjon i Ørsta kommune som samfunn er at ein innan 2015 skal stagnere veksten og innan 2020 redusere den totale stasjonære energibruken med 5% i høve dagens nivå. Ein reduksjon på 5% vil gje direkte og indirekte reduksjon i klimabelastninga på tilsvarande tonn CO 2 11 med utgangspunkt i dagens energibruk, (år 2005), og vil utgjere ein vesentleg del av det overordna klimamålet for denne planen. 11 Reduksjon er rekna å skje for fossile brensle og elektrisistet. Enkel vegd snitt på 350 g/kwh er nytta for totalsparemålet. For reduksjon av el er OECD standard på 357 g/kwh CO2, og for olje er 273 g/kwh nytta. 16

22 Delmål Kommuneorganisasjonen Ørsta kommune skal innan 2013 redusere energibruken i kommunen sine bygg og anlegg med 5% og innan 2020 ha redusert energibruken med minst 20%. Ein vil vidare arbeide for å fase ut bruken av olje som energikjelde og konvertere dagens oljekjelar til fornybar varme utan å gå over til elektrisitet. For å nå energimåla som er sett for kommunen har ein valt nokre konkrete strategiar for planperioden. Det er peika ut særskilde strategiar for delmålet som gjeld kommuneorganisasjonen spesielt. Når det gjeld eigne bygg og anlegg, har Ørsta kommune gjennomført eit Enovastøtta forprosjekt for grovkartlegging av potensiale for enøk og bruk av fornybar energi. Kartlegginga viser at ein truleg kan redusere den totale energibruken med over 20%. Jamfør Grunnlag Energi 1 for meir detaljar om kartlegginga av energikjelder og energibruk. For å nå desse måla må kommunen arbeide for gjennomføring av dei prioriterte tiltaka skildra i kapittel 6. 17

23 3 Forbruk og avfall 3.1 Status og utfordringar nasjonalt I St.meld. nr. 21 ( )peiker regjeringa på at sjølv om avfallsmengdene framleis veks, er miljøbelastningane frå avfall vesentlig redusert de seinare åra. Det blir likevel peikt på at utslepp av klimagassar frå avfallshandtering stadig er ei utfordring, og at Regjeringa difor kontinuerleg arbeider med å effektivisere virkemiddelbruken og auke mengda avfall som går til material- og energiattvinning. 17. juni 2008 vedtok EU-parlamentet ei rekke ambisiøse mål for avfallssektoren. Eitt av måla er at det skal innførast separat innsamling av papir, metall og plast, og minst 50 % materialattvnning innan Eit anna mål er at 70 % av avfall frå bygg og anlegg skal materialattvinnast. Avfallshierarkiet ei rangering med produksjon av mindre avfall som høgste nivå Avfallshierarkiet er ein måte å illustrere korleis ein bør handtere avfallet ut frå eit forbruks-, helse- og miljøperspektiv. I tillegg til at hierarkiet seier noko om ulike måtar å handtere avfall og produksjon av avfall på, viser det også kva relasjon det ideelt sett bør vere mellom dei ulike handteringsmåtane (sjå Figur 13). Det øvste nivået i pyramiden er reduksjon i avfall, då produksjon svært ofte inneber utslepp av klimagassar. Nedst i hierarkiet finn vi deponi. Årsaka til dette er at ein ved deponering korkje får nytta avfallet som råvare til nye produkt, eller energien som ligg i avfallet. I tillegg medfører deponering av avfall utslepp av skadelige metangassar gjennom rotningsprosessen. Frå og med vert det innført forbod mot deponering av organisk avfall. Det einaste som er lov å leggje i deponi etter dette, er avfall som ikkje reagerer med anna avfall, som ikkje er organisk og/eller brennbart (såkalla inert avfall) 12. Forbodet mot deponering av organisk avfall vil både føre til reduserte utslepp av metangass og til auka material- og energiattvinning. Det er derfor eit svært viktig tiltak innan avfallssektoren. 12 Inert avfall reagerer ikkje med andre stoff, og medfører difor heller ikkje utslepp av metangassar ved deponering. 18

24 Figur 13 Avfallshierarkiet viser ideell samanheng mellom dei ulike måtane å handtere avfallet på. Kjelde: loop.no. Klimautslepp knytt til forbruk og produksjon av avfall Utslepp av klimagassar er eit spørsmål om forbruk. I ein klimaplan er det difor viktig ikkje berre å fokusere på optimalisering av til dømes energibruk, men også på korleis forbruk kan reduserast. Det er stor gevinst i å effektivisere bruken av til dømes energiressursane. Ei varmepumpe kan vere eit godt miljøtiltak, men gevinsten forsvinn dersom ein nyttar nyvinninga til å auke middeltemperaturen i bygningen. Det er difor viktig at ein innan alle område ikkje berre vurderer korleis ein kan effektivisere forbruket, men også korleis ein faktisk kan redusere bruken av ressursane. Vidare er det viktig å opparbeide ei forståing av korleis utslepp av klimagassar skjer både direkte og indirekte. Ei undersøking frå Trondheim kommune viser at dei indirekte utsleppa som stammar frå eiga verksemd i kommunen er vesentleg (Larsen og Hertwich 2007). Faktisk kjem berre 6 % av utsleppa frå kommunen si eiga verksemd i form av direkte utslepp, medan 31 % stammar frå innkjøp av elektrisitet og 63% frå andre innkjøp. Dette illustrerer kor viktig det er å gjere vurderingar av kva varer ein treng og vidare stille krav til korleis desse er produserte. System for gjenbruk i kommuneorganisasjonen kan redusere innkjøp av nye varer. På denne måten kan ein forlenge levetida til produktet, noko som har ein klar påverknad på utslepp av klimagassar. Dersom ein ser på forbruk i hushald, er bustad (inkludert lys og oppvarming), transport og mat/drikke dei vanlegaste utgiftspostane. Ei samanlikning av tal frå og tal frå viser at det har vore ein realauke i forbruket på 13 prosent (SSB ). Auken i forbruket i norske hushald er stor, også sett over ei lenger tidsperiode. Målt i totale forbruksutgifter, er forbruket tredobla sidan 1958 (SSB 2008). Det er potensielt knytt utslepp av klimagassar til alle fasar av livsløpet til produktet. Ut frå eit klimaperspektiv er det difor viktig å sjå på dei forskjellige fasane eit produkt går gjennom frå produksjon, deretter bruk og til slutt som avfall (sjå Figur 14). Eit overordna mål i denne planen er å etablere eit større medvit om korleis ein kan redusere utslepp av klimagassar i alle fasar av produktet si levetid, altså at produkt skal ha så lite livsløpsutslepp som mogleg. Kommuneorganisasjonen vil som ein stor forbrukar av varer og tenester, i så måte vere viktig. 13 Referansen SSB 2008 er ein uspesifisert referanse til forskjellige SSB-nettsider, kor materialet vart henta ut i

25 Figur 14 Produkt sin gang frå råvareutvinning til slutthandsaming eller attvinning. Nasjonale rettleiarar, miljømerking og sertifisering I Noreg handlar det offentlege varer og tenester verd mrd. kroner kvart år (innkjøpspanelet.no). Lov om offentlege innkjøp slår fast ( 6) at kommunale styresmakter under planlegginga i kvart enkelt tilfelle skal ta omsyn til miljømessige konsekvensar av innkjøpet. Nasjonalt panel for miljøbevisste innkjøp (Innkjøpspanelet) vart oppretta av Miljøverndepartementet i 2005 for å rettleie om korleis slike innkjøp kan gjerast meir miljøbevisst. Både for offentlege einingar og for privatpersonar kan det vere ei vanskeleg oppgåve å avgjere kva produkt og tenester som i størst grad tek omsyn til miljøet. For å lette denne jobben har det difor vorte utvikla ordningar for miljømerking. Med tilhøyrande miljømerke gir det ein garanti for at produktet tek omsyn til forskjellege miljøkrav. Eit eksempel er Innkjøpspanelet som har utarbeida rettleiande miljøkriterium for forskjellige produkt og tenester, som til dømes kontormøblar, hotelltenester, reinhaldstenester og byggeprosessar. I ein del tilfelle viser dei til at krava alternativt kan oppfyllast ved godkjenning av Svanemerket og Blomsten (EU). Desse miljømerka stiller krav til både produkt og tenester. Svanemerket og Blomsten skil seg frå andre ordningar ved at dei berre kan verte oppfylte av den beste tredjedelen av marknaden. Ordningane vil på denne måten vere i dynamisk samspel med utviklinga i marknaden. Debio si godkjenning av økologiske matprodukt er eit anna døme på miljømerking. Denne merkeordninga stiller mellom anna krav til at produksjonen skal ha eit lågare energiforbruk, og at det ikkje skal vere bruk av kunstgjødsel. 20

26 Sjølv om desse ordningane er vel etablerte står det att ein del før dei er innarbeidde i forbrukarane sine mønster for handling. I ei undersøking Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) har utført på oppdrag frå Statens forurensningstilsyn (SFT) svarar berre 15 prosent av respondentane at dei alltid eller jamleg ser etter miljømerka Svanen og Blomsten når dei handlar (Motzfeldt og Nonseid 2008). Over halvparten svara at dei aldri ser etter desse miljømerka. Eit fleirtal svarar likevel at dei er bekymra for utslepp av helse- og miljøfarlige stoff, noko som viser eit sprik mellom haldning og korleis vi faktisk handlar som forbrukarar. Medan forbrukarar i følgje undersøkinga i liten grad synes å vere merksame, har Svanens innkjøperklubb oppnådd gode resultat etter første år i drift. Innkjøperklubben vart etablert i 2008 og har 40 deltakarar. Eksempel på verksemder som deltek er Norgesgruppen, Steen og Strøm og Storebrand. Svanens innkjøperklubb skal være eit kontaktnettverk mellom Stiftelsen Miljømerking i Norge, deltakarane i Svanens innkjøperklubb og verksemder som leverar svanemerkete varer og tenester. Målet er å gjere det enklare for deltakarane å oppnå eigne miljømål. I følgje direktør Alvhild Hedstein har ein gjennom innkjøperklubben oppnådd at innkjøparane i stor grad har auka sine innkjøp av svanemerkete produkt og tenester. Ein anna viktig effekt er at stadig nye leverandørar nå etterspør Svanemerket for å kunne konkurrere om de attraktive leveransane til deltakarane i klubben. Miljøfyrtårn er eit døme på ei sertifiseringsordnig som særleg rettar seg inn mot små og mellomstore bedrifter og offentlege verksemder. For å ha merket Miljøfyrtårn blir det mellom anna stilt krav til at eininga skal arbeide systematisk for å gjere miljøvenlege innkjøp. Andre krav rettar seg inn mot reduksjon av utslepp knytt til transport, energistyring og reduksjon i avfall. Kommunen sine rettar mogleheiter ved innkjøp Ved kjøp av produkt og tenester til ein kostnad under ,- kr kan kommunen i dag stille krav om at leverandørar skal være miljøsertifisert. Ved kjøp av tenester for over kr ,- kan ein derimot ikkje på same måte setje krav om miljøsertifisering, men kommunen kan likevel krevje at leverandøren legg fram ei oversikt av relevante miljøleiingstiltak for å dokumentere sine evner. I ei slik oversikt kan kommunen godta miljøsertifisering. Ved kjøp av produkt for over kr ,- kan kommunen ikkje utan vidare krevje verken at leverandørar skal ha miljøsertifisering, eller kan legge fram ein oversikt av relevante miljøleiingstiltak. Derimot kan kommunen krevje at leverandøren oppfyller relevante tekniske spesifikasjonar når det gjeld miljø. Utvikling avfallsmengde og attvinning nasjonalt I Noreg er det ei nasjonal målsetting at veksten i den totale avfallsmengda skal vere vesentleg lågare enn den økonomiske veksten. Dei siste par åra har utviklinga ikkje vore i tråd med denne målsettinga, noko som i stor grad skuldast ein sterk vekst i avfallmengdene frå næringslivet. I 2007 vart det produsert 10,7 millionar tonn avfall i Noreg, noko som er ein auke på 6 prosent frå året før (miljostatus.no). Den største auken står hushalda for, med ein auke i avfall på 71 21

Miljø- og klimaplan for Sula kommune 2009 2013

Miljø- og klimaplan for Sula kommune 2009 2013 Miljø- og klimaplan for Sula kommune 2009 2013 Foto: Morten Ugelvik Kommunedelplan Godkjend av Sula kommunestyre 15.10.2009 i sak 67/09 I Forord Ein miljø- og klimaplan er viktig for å kartlegge utfordringar

Detaljer

Klimaplan for Ulstein kommune 2011 2014

Klimaplan for Ulstein kommune 2011 2014 Ulstein kommune Klimaplan for Ulstein kommune 2011 2014 Kommunedelplan Godkjend av Ulstein kommunestyre 03.02.2011 i sak 11/07 Saksnr 2007/702 Postadresse: Postboks 143 6067 Ulsteinvik Løpenr. 1277/2011

Detaljer

Klimaplan for Vanylven kommune 2010 2015

Klimaplan for Vanylven kommune 2010 2015 Klimaplan for Vanylven kommune 2010 2015 Kommunedelplan Godkjend av Vanylven kommunestyre XX.XX.2010 i sak XX/XX Vanylven kommune, plan- og utviklingsavdelinga, Rådhuset, 6143 Fiskåbygd 14. Juni 2010.

Detaljer

Klimaplan for Hornindal kommune 2010 2020 Tematisk kommunedelplan

Klimaplan for Hornindal kommune 2010 2020 Tematisk kommunedelplan Klimaplan for Hornindal kommune 2010 2020 Tematisk kommunedelplan Godkjend av Hornindal kommunestyre den 26.08.2010, KS-036/10 Forord Ein klimaplan er viktig for å kartlegge utfordringar og potensiale

Detaljer

KLIMAPLAN FOR HAREID KOMMUNE 2009 2013

KLIMAPLAN FOR HAREID KOMMUNE 2009 2013 KLIMAPLAN FOR HAREID KOMMUNE 2009 2013 KOMMUNEDELPLAN Godkjent av kommunestyret den 01.10.09 i sak PS 50/09 1 Forord Ein klimaplan er viktig for å kartlegge utfordringar og potensial for forbetringar i

Detaljer

Gruppemøter. Stasjonær energibruk

Gruppemøter. Stasjonær energibruk Gruppemøter Stasjonær energibruk Unytta energikjelder - bio Trevirke (bio) er den mest aktuelle lokale energikjelda Skogsvirke største kjelde, men også rivings- og industriavfall Grunnlag for næringsutvikling

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Rogaland skognæringsforum 1 1. Innleiing Arbeidet med Regionalt bygdeutviklingsprogram er forankra i Meld. St. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken.

Detaljer

Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret. Forvalting av særavtalekraft og konsesjonskraft

Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret. Forvalting av særavtalekraft og konsesjonskraft Vinje kommune Økonomi, plan og utvikling Arkiv saknr: 2015/2106 Løpenr.: 18241/2015 Arkivkode: 150 Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret Sakshandsamar: Gry Åsne Aksvik Forvalting av særavtalekraft

Detaljer

Bustadområde i sentrum. Vurdering

Bustadområde i sentrum. Vurdering Bustadområde i sentrum Vurdering Balestrand 10.10.2009 Gode bustadområde i Balestrand sentrum Kommuneplan, arealdelen Status I. Sentrumsnære buformer For Balestrand sentrum er det gjeldande reguleringsplanar

Detaljer

Klimagassutslepp frå produksjon og forbruk

Klimagassutslepp frå produksjon og forbruk Klimagassutslepp frå produksjon og forbruk Innlegg på temadag om Fylesdelplan for klima og miljø arrangert av Sogn og Fjordane fylkeskommune Rica Sunnfjord Hotell, Førde 30.9 2008 Carlo Aall caa@vestforsk.no

Detaljer

Lokal klimaplanlegging

Lokal klimaplanlegging Lokal klimaplanlegging Klimaplanprosjektet www.hivolda.no/klimaplan Samling 2 Volda 28.05.08 HVO, Aasen-huset (Aa 228) kl. 09.15-15.30 Tema: Transport og klima Program Tema: Transport og klima; HVO 28.05.08

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

Fjordvarmeanlegg energiløysing også i distrikta?

Fjordvarmeanlegg energiløysing også i distrikta? Fjordvarmeanlegg energiløysing også i distrikta? Magne Hjelle, dagleg leiar Kraft i vest, Sandane, 26.september, 2013 Kva er fjordvarme? Termisk energi frå sjø- ferskvatn Kan utnyttast lokalt til oppvarming

Detaljer

EID KOMMUNE Finansutvalet HOVUDUTSKRIFT

EID KOMMUNE Finansutvalet HOVUDUTSKRIFT EID KOMMUNE Finansutvalet HOVUDUTSKRIFT Møtedato: 22.01.2015 Møtetid: Kl. 13:00 14:15 Møtestad: Kommuenstyresalen Saksnr.: 001/15-005/15 Forfall meldt frå følgjande medl. Parti Følgjande varamedl. møtte

Detaljer

Hordaland på veg mot lågutsleppssamfunnet

Hordaland på veg mot lågutsleppssamfunnet 1 tonn CO2-ekvivalentar Hordaland på veg mot lågutsleppssamfunnet Fylkestinget vedtok i 214 ny klimaplan for 214-23 med mål og strategiar for reduserte klimagassutslepp frå energiproduksjon, bygningar,

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Arkiv: K1-070, K3-&3232 Vår ref (saksnr.): 10/51717-666 Journalpostid.: 10/1629494 Saksbeh.: Helge Herigstadad BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Senior- og Brukarrådet

Detaljer

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo)

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) rundskriv nr 5/09 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane Dato: Ref: 16.03.2009 MR 9146/2009/040 Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) Fylkesutdanningsdirektøren meiner

Detaljer

Sigdal kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktivitetar

Sigdal kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktivitetar Sigdal kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktivitetar sområde Haldningsskapande arbeid Leggje til rette og arbeide for auka kunnskap og endring av haldningar slik at det blir valt

Detaljer

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS S-200504339-4/135.3 RAMMEAVTALE og Som del av denne avtalen følgjer: Vedlegg l: Samarbeidavtale med spesifikasjon av tilskot. 1. Definisjonar Tenestar knytt til tilskot: Som nemnt i punkt 3.1 og vedlegg

Detaljer

Miljørapport 2008. Hordaland fylkeskommune. AUD- rapport nr. 4-09. Mai 2009

Miljørapport 2008. Hordaland fylkeskommune. AUD- rapport nr. 4-09. Mai 2009 Miljørapport 2008 Hordaland fylkeskommune AUD- rapport nr. 4-09 Mai 2009 Miljørapport Hordaland fylkeskommune 2008 Samandrag: Statistisk sentralbyrå sin klimagasstatistikk viser at medan prosessutslepp

Detaljer

Tiltaksdel Energi - og klimaplan for Gol kommune

Tiltaksdel Energi - og klimaplan for Gol kommune L1 Landbruk Kostnad - Sørgje for at sluttavverka areal vert forynga med optimalt treantal. Auke plantetalet i regionen til 1,2 mill planter årleg (20-25%) vurderar tilskott til planting i sine NMSK (nærings-

Detaljer

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) sområde Holdningsskapende arbeid Legge til rette og arbeide for øke kunnskapen og endring av

Detaljer

1. Mål for klimagassutslepp: 22% reduksjon innan 2020, 30% red. innan 2030 (frå 1991) 30% reduksjon innan 2020 (frå 2007)

1. Mål for klimagassutslepp: 22% reduksjon innan 2020, 30% red. innan 2030 (frå 1991) 30% reduksjon innan 2020 (frå 2007) VEDLEGG 4 KORT ÅRLEG OVERSYN OVER KLIMASTATUS HORDALAND Vi vil her rapportere om utviklinga for nokre faktorar som er sentrale for klimautfordringane. Det er ikkje faktorar som Klimaplan for Hordaland

Detaljer

KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020

KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020 KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020 Versjon for høyring 3.-26.mai 2016 INNHALD 1.0 Kvifor planstrategi... 3 2.0 Visjon og overordna målsettingar.... 3 3.0 Evaluering av eksisterande planstrategi...

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Fjell kommune Arkiv: Saksmappe: 2014/2350-21542/2014 Sakshandsamar: Grethe Bergsvik Dato: 09.10.2014 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Drøftingssak - Eigarskapsmelding 2015 Samandrag

Detaljer

Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 80/14 05.06.2014 Kommunestyret 41/14 19.06.2014

Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 80/14 05.06.2014 Kommunestyret 41/14 19.06.2014 Nissedal kommune Arkiv: Saksmappe: Sakshandsamar: Dato: 202 2012/1256-7 Jan Arvid Setane 26.05.2014 Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 80/14 05.06.2014 Kommunestyret 41/14 19.06.2014 Prinsipp

Detaljer

Nissedal kommune. Formannskapet. Møteinnkalling. Utval: Møtestad: Kommunehuset Dato: 02.10.2014 Tidspunkt: 13:00

Nissedal kommune. Formannskapet. Møteinnkalling. Utval: Møtestad: Kommunehuset Dato: 02.10.2014 Tidspunkt: 13:00 Nissedal kommune Møteinnkalling Formannskapet Utval: Møtestad: Kommunehuset Dato: 02.10.2014 Tidspunkt: 13:00 Forfall skal meldast på tlf. 35 04 84 00. Varamedlemmer møter berre ved særskilt innkalling.

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Per Ernst Lundberg Arkivsak nr.: 2007/2258 Arkivkode: N02 Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet FORSLAG NYE BUSSRUTER FRÅ 1.5.09 Administrasjonen si tilråding:

Detaljer

Innhald Innleiing... 4 Kva er Handlingsprogram for klima og energi?... 4 Hovudmåla for Møre og Romsdal Fylke (2009-2020)...

Innhald Innleiing... 4 Kva er Handlingsprogram for klima og energi?... 4 Hovudmåla for Møre og Romsdal Fylke (2009-2020)... Handlingsprogram for klima og energi 2016 Innhald Innleiing... 4 Kva er Handlingsprogram for klima og energi?... 4 Hovudmåla for Møre og Romsdal Fylke (2009-2020)... 4 Gjennomføring i partnarskap... 5

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 BARNEHAGANE OG BARNEHAGESEKTOREN i KLEPP KOMMUNE 1 Klepp kommune Del 1: Grunnlaget Del 2: Område for kvalitetsarbeid Del 3: Satsingsområda Del 4: Implementering Del

Detaljer

Felles forståing av ord og omgrep (1.1) Beste praksis (1.2) Fagleg grunngjeving (1.3) Kvaliteten på tilpassa opplæring er god når:

Felles forståing av ord og omgrep (1.1) Beste praksis (1.2) Fagleg grunngjeving (1.3) Kvaliteten på tilpassa opplæring er god når: Prosessplan for arbeidet med standarden Sett inn einingsnamn her Standard: Tilpassa opplæring og tidleg innsats Sist oppdatert: 15.09.2014 Sjå nedst for rettleiing utfylling og frist for innsending. For

Detaljer

Kontrollutvalet i Leikanger kommune. Sak 8/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Leikanger kommune

Kontrollutvalet i Leikanger kommune. Sak 8/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Leikanger kommune Kontrollutvalet i Leikanger kommune Sak 8/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Leikanger kommune Sakshandsamar Møtedato Saknr Bente Hauge 20.05.2015 8/2015 KONTROLLUTVALSSEKRETARIATET

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak; saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.08.2013 49823/2013 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013 Anonym retting av prøver våren 2013 Bakgrunn I sak Ud-6/12 om anonym

Detaljer

Austrheim kommune PLANPROGRAM for Kommunedelplan for klima- og energi.

Austrheim kommune PLANPROGRAM for Kommunedelplan for klima- og energi. Austrheim kommune PLANPROGRAM for Kommunedelplan for klima og energi. INNHALDSLISTE. 1.0 BAKGRUNN...3 planprogram...3 2.0 RAMMER FOR PLANARBEIDET....3 Lovgrunnlag og overordna føringar....3 3.0 PLANOMFANG...4

Detaljer

Forord. Vår visjon: Alle har rett til eit meiningsfylt liv. Vårt mål: Alle skal ha ei god psykisk helse og kunne meistre eiget liv.

Forord. Vår visjon: Alle har rett til eit meiningsfylt liv. Vårt mål: Alle skal ha ei god psykisk helse og kunne meistre eiget liv. HANDLINGSPLAN 2014 Forord Planen byggjer på Mental Helse sine mål og visjonar, og visar kva oss som organisasjon skal jobbe med i 2014. Landstyret har vedteke at tema for heile organisasjonen i 2014 skal

Detaljer

Vil du vera med å byggja ein ny kommune?

Vil du vera med å byggja ein ny kommune? Vil du vera med å byggja ein ny kommune? - Skal Fjell, Sund eller Øygarden halda fram som eigne kommunar, eller skal vi saman byggja Nye Øygarden kommune? Trygg framtid... Vi håpar at du opplever det godt

Detaljer

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Ansvarleg sakshandsamar sign. for utført handling: Saka er godkjend av fylkesrådmannen: Dokumentoversyn: Tal prenta vedlegg: * Tal uprenta vedlegg: * Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Fylkesrådmannen

Detaljer

FRAMLEGG Oppstart av planarbeid og forslag til planprogram. Angelica Talley Avdelingsingeniør PLAN FOR KLIMA OG ENERGI I GISKE KOMMUNE

FRAMLEGG Oppstart av planarbeid og forslag til planprogram. Angelica Talley Avdelingsingeniør PLAN FOR KLIMA OG ENERGI I GISKE KOMMUNE FRAMLEGG Oppstart av planarbeid og forslag til planprogram Angelica Talley Avdelingsingeniør PLAN FOR KLIMA OG ENERGI I GISKE KOMMUNE Høyringsversjon 00.00.2019 Innholdsfortegnelse Innleiing... 2 Føremål

Detaljer

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten.

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten. Rapport. Innbyggjarundersøkinga 2015 Ulvik herad. Generelt om spørsmåla: Spørsmåla kunne graderast på ein skala frå 1-6, kor 1 var dårlegast. Eit gjennomsnitt på 3,5 vil seie ein vurderingsscore midt på

Detaljer

Norsk Bremuseum sine klimanøtter

Norsk Bremuseum sine klimanøtter Norsk Bremuseum sine klimanøtter Oppgåve 1 Alt levande materiale inneheld dette grunnstoffet. Dessutan inngår det i den mest kjende klimagassen; ein klimagass som har auka konsentrasjonen sin i atmosfæren

Detaljer

RETNINGSLINER FOR BEHANDLING AV ANLEGGSBIDRAG OG BOTNFRÅDRAG

RETNINGSLINER FOR BEHANDLING AV ANLEGGSBIDRAG OG BOTNFRÅDRAG RETNINGSLINER FOR BEHANDLING AV ANLEGGSBIDRAG OG BOTNFRÅDRAG Stikkord for innhald Retningsliner for behandling av anleggsbidrag og botnfrådrag er eit dokument som skal vere underlaget for likebehandling

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

MELAND KOMMUNE SAKSPAPIR

MELAND KOMMUNE SAKSPAPIR MELAND KOMMUNE SAKSPAPIR Styre, komite, utval Møtedato Sbh. Saknr Administrasjonsutvalet 19.05.2010 KAI 025/10 Avgjerd av: Administrasjonsutvalet Saksbeh.: Kari Anne Iversen Ansv. KAI Arkiv: N-048.2 Arkivsaknr

Detaljer

Omstrukturering av HMS-dokumentasjonen for avdelingane i sentraladministrasjonen innleiande drøfting

Omstrukturering av HMS-dokumentasjonen for avdelingane i sentraladministrasjonen innleiande drøfting Omstrukturering av HMS-dokumentasjonen for avdelingane i sentraladministrasjonen innleiande drøfting Bakgrunn Frå ulikt hald har vi fått signal om at det er ønskjeleg med ei omstrukturering av HMSdokumentasjonen

Detaljer

ENERGIPLAN for Midt-Telemark

ENERGIPLAN for Midt-Telemark KLIMAog ENERGIPLAN for Midt-Telemark Kva kan vi bidra med? Folkeutgåve INNLEIING Klima og energispørsmål har blitt sett høgt på den globale dagsorden dei siste åra. Våre utslepp av klimagassar er i ferd

Detaljer

Arbeidsprogram for energi-, miljø- og klimaplan. Framlegg til arbeidsprogram

Arbeidsprogram for energi-, miljø- og klimaplan. Framlegg til arbeidsprogram Arbeidsprogram for energi-, miljø- og klimaplan Framlegg til arbeidsprogram 10.10.2016 1. Innleiing I planstrategi for Fjell kommune for perioden 2016-2019, blir det peika på at klimaendringane førar til

Detaljer

Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007

Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007 Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007 Samandrag Om lag 46 400 hushaldskundar skifta kraftleverandør i 2. kvartal 2007. Dette er ein nedgang frå 1. kvartal i år då 69 700 hushaldskundar skifta leverandør.

Detaljer

Ørskog kommune - Sunnmørsperla ved Storfjorden -

Ørskog kommune - Sunnmørsperla ved Storfjorden - Ørskog kommune - Sunnmørsperla ved Storfjorden - Arkiv: 030 Saksmappe: 14/780 Saksbehandlar: Rådmannen Dato: 27.11.2014 Synnøve Vasstrand Synnes KOMMUNEREFORM - LOKAL PROSESS SAKSGANG Utvalssaksnr. Utval

Detaljer

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema. 1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal

Detaljer

Framtidige behov for hjelpemiddel

Framtidige behov for hjelpemiddel Framtidige behov for hjelpemiddel AV SIGURD GJERDE SAMANDRAG Hjelpemiddelformidling er ein stor og viktig del av hjelpetilbodet for alle med funksjonsvanskar. Samfunnet satsar store ressursar på formidling

Detaljer

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD Utgangspunktet for saka er budsjettvedtak i KOM 21.12.2011 der innsparing ved nedlegging av Helstad skule ligg som føresetnad for balanse i framlagt budsjett.

Detaljer

Planprogram for Regional delplan for folkehelse - endeleg vedtak

Planprogram for Regional delplan for folkehelse - endeleg vedtak saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.12.2012 76302/2012 Sigri Spjelkavik Saksnr Utval Møtedato U-10/13 Fylkesutvalet 28.01.2013 Planprogram for Regional delplan for folkehelse - endeleg

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Tiltak 1 side 12 Fjerne til privat bruk. Tiltaket får då fylgjande ordlyd: Ikkje subsidiera straum.

SAKSFRAMLEGG. Tiltak 1 side 12 Fjerne til privat bruk. Tiltaket får då fylgjande ordlyd: Ikkje subsidiera straum. SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Inger Moe Arkivsaksnr.: 08/361 Arkiv: 143 K21 Miljøplan for Luster Kommune Rådmannen si tilråding: Luster kommunestyre vedtek miljøplan (plan for energi, klima og ureining)

Detaljer

Møteinnkalling. Utval : Jostedalsbreen nasjonalparksty re - AU Møtesta d: Telefonmøte Dato: 02.05.2013 Tidspunkt : 10:00

Møteinnkalling. Utval : Jostedalsbreen nasjonalparksty re - AU Møtesta d: Telefonmøte Dato: 02.05.2013 Tidspunkt : 10:00 Møteinnkalling Utval : Jostedalsbreen nasjonalparksty re - AU Møtesta d: Telefonmøte Dato: 02.05.2013 Tidspunkt : 10:00 Eventuelt forfall må meldast snarast. Vararepresentantar møter etter nærare beskjed.

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

NVE har valt å handsame denne saka som ei tvistesak mellom UF og Tussa. Tussa har gjeve sine merknader til saka i brev av 31.03.98 til NVE.

NVE har valt å handsame denne saka som ei tvistesak mellom UF og Tussa. Tussa har gjeve sine merknader til saka i brev av 31.03.98 til NVE. Vår ref. Vår dato NVE 9800452-5 02 09 98 MM/AVE/912-653.4 Dykkar ref. Dykkar dato Tussa Nett AS Dragsund 6080 GURSKØY Sakshandsamar: Arne Venjum, MM 22 95 92 58 Tariffering av kundar med lang brukstid

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012 Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017 Vedtatt 30. august 2012 Innledning og status Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen

Detaljer

ULSTEIN KOMMUNE Politisk sekretariat

ULSTEIN KOMMUNE Politisk sekretariat ULSTEIN KOMMUNE Politisk sekretariat Møre og Romsdal fylkeskommune Att. Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Fylkeshuset 6404 MOLDE Saksnr Løpenr Dato 2014/409 9233/2014 26.09.2014 MELDING OM VEDTAK UTVIKLINGSPLANAR

Detaljer

NOTAT 1 INNLEIING. 1.1 Kvifor kartlegging av strakstiltak KARTLEGGING AV KLIMARELATERTE TILTAK. 518660 Arbeid med klimaplan

NOTAT 1 INNLEIING. 1.1 Kvifor kartlegging av strakstiltak KARTLEGGING AV KLIMARELATERTE TILTAK. 518660 Arbeid med klimaplan Oppdragsgivar: Oppdrag: Hordaland fylkeskommune 518660 Arbeid med klimaplan Skrevet av: Kvalitetskontroll: Oddny Grete Råd, Ole Gaute Hovstad Astrid Rongen KARTLEGGING AV KLIMARELATERTE TILTAK INNHALD

Detaljer

BRUK AV ALTERNATIVE LØP SOM FØRER FRAM TIL FAGBREV

BRUK AV ALTERNATIVE LØP SOM FØRER FRAM TIL FAGBREV HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Fagopplæringskontoret Arkivsak 201206699-9 Arkivnr. 545 Saksh. Svendsen, Anne Sara Saksgang Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato

Detaljer

Planprogram. Rullering av Kommunedelplan for Skogsskiftet 2009-2021. Sund kommune

Planprogram. Rullering av Kommunedelplan for Skogsskiftet 2009-2021. Sund kommune Planprogram Rullering av Kommunedelplan for Skogsskiftet 2009-2021 Sund kommune Innhald 1. Innleiing... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Rammer... 4 1.2.1 Nasjonale føringar... 4 1.2.2 Regional plan... 5 2. Formål...

Detaljer

Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga. Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA

Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga. Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA Evaluering 0207 1 Kort omtale av prosjektet; Nettstøtta

Detaljer

KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT

KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Radøy kommune KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Møtedato: 10.02.2015 Stad: Kommunehuset Kl.: 09.00 12.35 Tilstades: Arild Tveranger leiar, Astrid Nordanger nestleiar, Jan Tore Hvidsten, Oddmund

Detaljer

Disponering av avfall fra bygging, rehabilitering og riving

Disponering av avfall fra bygging, rehabilitering og riving Disponering av avfall fra bygging, rehabilitering og riving Kolbjørn Megård Fylkesmannen i Møre og Romsdal Høstkonferansen Geiranger 06.11.02 1 BA-avfall: Miljøproblem Dei viktigaste miljøproblema knytt

Detaljer

Forfall skal meldast til telefon 53 48 31 00 eller e-post: post@kvinnherad.kommune.no Vararepresentantane møter kun etter nærare avtale.

Forfall skal meldast til telefon 53 48 31 00 eller e-post: post@kvinnherad.kommune.no Vararepresentantane møter kun etter nærare avtale. MØTEINNKALLING Utval Komite for helse, omsorg, miljø Møtedato 04.12.2012 Møtestad Kommunestyresalen, Rådhuset Møtetid 10:00 - Orienteringar: Barnevern Samhandlingsavdelinga Forfall skal meldast til telefon

Detaljer

Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2019 høyringsdokument planprogram. Lærdal kommune PLANPROGRAM

Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2019 høyringsdokument planprogram. Lærdal kommune PLANPROGRAM Lærdal kommune PLANPROGRAM Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2019 Innhald Innhald... 1 1 Innleiing... 2 2 Overordna føringar og rammer for planarbeidet... 3 2.1 Nasjonale føringar... 3

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Fylkesutvalet 25.03.2014 Fylkestinget 07.04.2014

Saksnr Utval Møtedato Fylkesutvalet 25.03.2014 Fylkestinget 07.04.2014 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 10.03.2014 14659/2014 Henny Margrethe Haug Saksnr Utval Møtedato Fylkesutvalet 25.03.2014 Fylkestinget 07.04.2014 Ny pensjonsordning for folkevalde frå

Detaljer

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Barnevern 2012 Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Fleire barn under omsorg I 2012 mottok 53 200 barn og unge i alderen 0-22 år tiltak frå barnevernet, dette er ein svak vekst på 2 prosent frå 2011,

Detaljer

Handlingsprogram 2014, Regional plan for museum 2011-2015

Handlingsprogram 2014, Regional plan for museum 2011-2015 KULTUR- OG IDRETTSAVDELINGA Arkivnr: 2014/276-1 Saksbehandlar: Elisabeth Bjørsvik Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Kultur- og ressursutvalet 21.01.2014 Fylkesutvalet 30.01.2014 Fylkestinget

Detaljer

Påsleppskrav frå kommunen for næringsmiddelverksemd. Eksempel stort slakteri i Førde

Påsleppskrav frå kommunen for næringsmiddelverksemd. Eksempel stort slakteri i Førde Påsleppskrav frå kommunen for næringsmiddelverksemd. Eksempel stort slakteri i Førde Magnar Bolstad Sivilingeniør Asplan Viak AS Leikanger Førde Leikanger Bakgrunn: Problematikken med påsleppskrav og gebyr

Detaljer

Saksframlegg. Sakshandsamar: Einar Nedrelo Arkiv: MTR 21/48 Arkivsaksnr.: 08/1762-32

Saksframlegg. Sakshandsamar: Einar Nedrelo Arkiv: MTR 21/48 Arkivsaksnr.: 08/1762-32 Saksframlegg Sakshandsamar: Einar Nedrelo Arkiv: MTR 21/48 Arkivsaksnr.: 08/1762-32 Christian Frøyd - Søknad om oppføring av ny garasje og fasadeendring, gbnr. 21/48 -Ny handsaming. * Tilråding: Forvaltningsutvalet

Detaljer

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN SAK 57/12 HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN Saksopplysning I sak 41/12 gjorde Regionrådet for Hallingdal slikt vedtak: 1. Regionrådet for Hallingdal vedtek å setja i gang eit 3-årig prosjekt; Hallingdal 2020,

Detaljer

Prosjekt Småkraft i Hordaland refleksjoner i etterkant

Prosjekt Småkraft i Hordaland refleksjoner i etterkant Prosjekt Småkraft i Hordaland refleksjoner i etterkant Av Anders Stub og Ottar Haugen Anders Stub og Ottar Haugen er begge prosjektleiarar og rådgjevarar på Landbruks avdelinga hjå Fylkesmannen i Hordaland.

Detaljer

Klimagassutslepp i Time kommune. Status og grunnlag for evaluering av tiltak i. KDP Energi og klima

Klimagassutslepp i Time kommune. Status og grunnlag for evaluering av tiltak i. KDP Energi og klima Klimagassutslepp i Time kommune Status og grunnlag for evaluering av tiltak i KDP Energi og klima 2011-2022 Rapportansvarleg Yvonne van Bentum, Time kommune 2. mai 2019 1. Innleiing problemstillingan(e)

Detaljer

Søk regionale miljøtilskudd elektronisk

Søk regionale miljøtilskudd elektronisk Søk regionale miljøtilskudd elektronisk I 2015 er det endå enklare å levere søknaden om regionalt miljøtilskot på internett. Me vonar du søkjer elektronisk. I denne folderen er det ei skildring av korleis

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Kommunestyret HØYRINGSUTTALE TIL UTVIKLINGSPLAN MOT 2030 FOR HELSE MØRE OG ROMSDAL HF

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Kommunestyret HØYRINGSUTTALE TIL UTVIKLINGSPLAN MOT 2030 FOR HELSE MØRE OG ROMSDAL HF VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Arne Gotteberg Arkivsak nr.: 2012/2026 Arkivkode: G00 Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Kommunestyret HØYRINGSUTTALE TIL UTVIKLINGSPLAN MOT 2030 FOR HELSE

Detaljer

Aurland kommune Rådmannen

Aurland kommune Rådmannen Aurland kommune Rådmannen Kontrollutvalet i Aurland kommune v/ sekretriatet Aurland, 07.10.2013 Vår ref. Dykkar ref. Sakshandsamar Arkiv 13/510-3 Steinar Søgaard, K1-007, K1-210, K3- &58 Kommentar og innspel

Detaljer

DATO: 31.08. 2015 SAKSHANDSAMAR: Gjertrud Jacobsen SAKA GJELD: Status for innføring av pakkeforløp for kreft i Helse Vest

DATO: 31.08. 2015 SAKSHANDSAMAR: Gjertrud Jacobsen SAKA GJELD: Status for innføring av pakkeforløp for kreft i Helse Vest STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 31.08. 2015 SAKSHANDSAMAR: Gjertrud Jacobsen SAKA GJELD: Status for innføring av pakkeforløp for kreft i Helse Vest ARKIVSAK: 2014/246 STYRESAK:

Detaljer

UTFYLLANDE PLANFØRESEGNER OG RETNINGSLINER

UTFYLLANDE PLANFØRESEGNER OG RETNINGSLINER UTFYLLANDE PLANFØRESEGNER OG RETNINGSLINER 1.0 GENERELLE FØRESEGNER ( 20-4, 2. ledd) Kommunedelplanen har rettsverknad på den måten at grunneigar ikkje kan bruke eller byggje på sin eigedom på anna måte

Detaljer

Forslag frå fylkesrådmannen

Forslag frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr

Detaljer

Forvaltningsrevisjon «Pleie og omsorg - årsak til avvik mot budsjett og Kostra-tal»

Forvaltningsrevisjon «Pleie og omsorg - årsak til avvik mot budsjett og Kostra-tal» Notat Til: Kopi: Frå: Kommunestyret og kontrollutvalet Arkivkode Arkivsaknr. Løpenr. Dato 216 13/1449-13 10263/15 28.01.2015 Forvaltningsrevisjon «Pleie og omsorg - årsak til avvik mot budsjett og Kostra-tal»

Detaljer

SAKSFRAMLEGG EIGEDOMSSKATT - ORIENTERING. Saksbehandlar: Magne Værholm Arkiv: 232 Arkivsaksnr.: 05/00651

SAKSFRAMLEGG EIGEDOMSSKATT - ORIENTERING. Saksbehandlar: Magne Værholm Arkiv: 232 Arkivsaksnr.: 05/00651 SAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: Magne Værholm Arkiv: 232 Arkivsaksnr.: 05/00651 EIGEDOMSSKATT - ORIENTERING Ordføraren si innstilling: ::: Sett inn innstillingen under denne linja ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon Utviklingsplan for næringsarbeid 2014 2015 Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015 Innhald 1. Innleiing om planen og arbeidet 1.1 Innleiing s. 3 1.2 Historikk s. 3 2. Verdigrunnlag

Detaljer

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva:

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva: Prosjektplan: Mål for skuleutvikling i Lærdal kommune 1. Bakgrunn og føringar Lærdal kommune har delteke i organisasjonsutviklingsprogramma SKUP 1 og 2, som Utdanningsdirektoratet inviterte kommunar med

Detaljer

Miljørapport - Volda vidaregåande skule

Miljørapport - Volda vidaregåande skule - Volda vidaregåande skule Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 2015. Rapportstatus: Levert Generelt År Omsetning årsverk 2012 51,37 Millioner kr. 75 2013 54,00 Millioner

Detaljer

Skyss, Bergen 5.6.2013. Adm. direktør Bernt Reitan Jenssen, Ruter As. Ruter sine strategiar på miljøområdet - kva fungerer?

Skyss, Bergen 5.6.2013. Adm. direktør Bernt Reitan Jenssen, Ruter As. Ruter sine strategiar på miljøområdet - kva fungerer? Skyss, Bergen 5.6.2013. Adm. direktør Bernt Reitan Jenssen, Ruter As Ruter sine strategiar på miljøområdet - kva fungerer? Fyrst og viktigast: Auka marknadsdel Bilbruk har i snitt fire gångar kollektivtrafikken

Detaljer

VAL AV PILOTPROSJEKT FOR SAMARBEID MELLOM VIDAREGÅANDE SKULAR OG LOKALT NÆRINGSLIV

VAL AV PILOTPROSJEKT FOR SAMARBEID MELLOM VIDAREGÅANDE SKULAR OG LOKALT NÆRINGSLIV HORDALAND FYLKESKOMMUNE Strategi- og næringsavdelinga Arkivsak 200600700-17 Arkivnr. 135 Saksh. Gilberg, Einar Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 20.06.2006 22.06.2006 VAL AV PILOTPROSJEKT

Detaljer

Overføring av skatteoppkrevjarfunksjonen til Skatteetaten - høyringsuttale

Overføring av skatteoppkrevjarfunksjonen til Skatteetaten - høyringsuttale saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 16.01.2015 3371/2015 Anita Steinbru Saksnr Utval Møtedato Fylkesutvalet 26.01.2015 Overføring av skatteoppkrevjarfunksjonen til Skatteetaten - høyringsuttale

Detaljer

VANYLVEN KOMMUNE Rådmannen. Saksnr Løpenr/Arkiv Dykkar ref. Avd/Saksansvarleg Dato 2012/571 1178/2015 / 002 RÅD / SANGUD 16.03.

VANYLVEN KOMMUNE Rådmannen. Saksnr Løpenr/Arkiv Dykkar ref. Avd/Saksansvarleg Dato 2012/571 1178/2015 / 002 RÅD / SANGUD 16.03. NOTAT VANYLVEN KOMMUNE Rådmannen Til: Frå: Kopi: Anna Lianes Sak: Kommunesamanslåing - f.o.m 2012 Saksnr Løpenr/Arkiv Dykkar ref. Avd/Saksansvarleg Dato 2012/571 1178/2015 / 002 RÅD / SANGUD 16.03.2015

Detaljer

Fylkeskommunen etter forvaltningsreforma Sykkelby Nettverkssamling Region midt. Hilde Johanne Svendsen, Samferdselsavdelinga 21.

Fylkeskommunen etter forvaltningsreforma Sykkelby Nettverkssamling Region midt. Hilde Johanne Svendsen, Samferdselsavdelinga 21. Fylkeskommunen etter forvaltningsreforma Sykkelby Nettverkssamling Region midt Hilde Johanne Svendsen, Samferdselsavdelinga 21. september 2011 Samferdselspolitiske mål Høg velferd gjennom: - God mobilitet

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 12.10.2015 SAKSHANDSAMAR: Erik Sverrbo SAKA GJELD: Variasjon i ventetider og fristbrot ARKIVSAK: 2015/2228 STYRESAK: 107/15 STYREMØTE: 10.11.

Detaljer

Klimatiltak i jordbruket Klimaplan for Hordaland Øyvind Vatshelle, Fylkesmannens landbruksavdeling

Klimatiltak i jordbruket Klimaplan for Hordaland Øyvind Vatshelle, Fylkesmannens landbruksavdeling Klimatiltak i jordbruket Klimaplan for Hordaland 2013 Øyvind Vatshelle, Fylkesmannens landbruksavdeling 1 Utslepp av klimagassar frå jordbruk 2010 Norske utslepp totalt: 53,9 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter

Detaljer

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Bakgrunn og historikk ENØK plan Energiplan Klimaplan 1999 2005: Plan for reduksjon i kommunale bygg. Mål 6 % energisparing, oppnådd besparelse 6,2 %. Det

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Inger Marie Evjestad Arkivsaksnr.: 07/1229. IT-arbeidsplassar for ungdomsskuleelevar i Luster. Rådmannen si tilråding:

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Inger Marie Evjestad Arkivsaksnr.: 07/1229. IT-arbeidsplassar for ungdomsskuleelevar i Luster. Rådmannen si tilråding: SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Inger Marie Evjestad Arkivsaksnr.: 07/1229 Arkiv: 631 A2 IT-arbeidsplassar for ungdomsskuleelevar i Luster Rådmannen si tilråding: 1. Luster kommunestyre vedtek, med tilvising

Detaljer