Drangedal kommune. Forfall meldes snarest til utvalgssekretær på tlf. / sms til Referatsaker. Behandling av utvalgssak

Transkript

1 Drangedal kommune MØTEINNKALLING Kommunestyret Dato: kl. 18:00 Sted: Kommunestyresalen Arkivsak: 12/ Forfall meldes snarest til utvalgssekretær på tlf. / sms til SAKSKART Side Referatsaker 7/12 12/ Behandling av utvalgssak Godkjenning av protokoll fra møte /12 12/ gangsbehandling av reguleringsplan for Motjenn 5 9/12 12/ Organisering av Viltnemnd i Drangedal kommune 9 10/12 12/ Fjernvarmeanlegg i Drangedal - realisering 14 11/12 12/ Holms hus 19 12/12 12/ Sofiesgate /12 12/ Handlingsplan mot barnefattigdom 23 14/12 12/ /12 12/ Søknad om utvidelse/fornying av selvskyldnerkausjon for lån Organisering av friluftsarbeidet i Grenland - rapport fra interkommunalt prosjekt /12 12/ Kommunalt næringsfond 33 17/12 12/ Plan for Forvaltningsrevisjon /12 12/ Plan for Selskapskontroll Drangedal kommune

2 19/12 12/ Årsmelding for 2011 Kontrollutvalget i Drangedal kommune /12 12/ Handlingsplan for Grenlandssamarbeidet /12 12/ Delegeringsreglement 43 22/12 12/ Søknad om dispensasjon fra reguleringsplan gnr. 44 bnr.19 f Drangedal, Karianne S. Reiten ordfører Gruppemøter kl

3 Referatsaker Saknr Arkivsak Tittel 1/12 12/ Kontrollrapport 2011 vedrørende skatteoppkreverfunksjonen i Drangedal kommune. 3

4 Behandling av utvalgssak 7/12 Godkjenning av protokoll fra møte Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. --- Saksbehandler Marianne Storbukås Saksgang Møtedato Saknr 1 Kommunestyret /12 Rådmannens innstilling Protokoll fra møte enstemmig godkjent. Vedlegg Protokoll fra møte

5 8/12 1.gangsbehandling av reguleringsplan for Motjenn Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. --- Saksbehandler Mona Stenberg Straume Saksgang Møtedato Saknr 1 Stedsutviklingkomite /12 2 Kommunestyret /12 Stedsutviklingkomite har behandlet saken i møte sak 2/12 Møtebehandling Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak I henhold til plan og bygningsloven og legges forslag til endring av reguleringsplan for Motjenn ut til offentlig høring. Fristen er seks uker fra kunngjøring av høring og offentlig ettersyn. 16. mars til 30 april Saksfremlegg Rådmannens innstilling I henhold til plan og bygningsloven og legges forslag til endring av reguleringsplan for Motjenn ut til offentlig høring. Fristen er seks uker fra kunngjøring av høring og offentlig ettersyn. 16. mars til 30 april Vedlegg Planbeskrivelse Forslag til reguleringsplan med bestemmelser Temakart for skiløyper og turstier Referanser (dokumenter) i saken Plan og bygningsloven Rapport Ad-hoc utvalg Motjenn, datert Bakgrunn Vedtak i Formannskapet : Sitat: 5

6 Drangedal Formannskap oppnevner et ad-hoc utvalg på 5 personer som skal få fram og vurdere ulike avtaler og interesser knyttet til bruken av området innenfor reguleringsområde Motjenn. Utvalget har videre som mandat å komme med anbefaling til framtidig bruk av området som grunnlag for politisk sak til Kommunestyret. Utvalget sammensettes av tre personer oppnevnt av Formannskapet, en representant fra Drangerdal bygdetun og en representant fra Drangedal IL. Arbeidet skal være sluttført innen Rådmannen kan starte opp arbeid med revisjon av reguleringsplanen for Motjenn dersom han finn det tjenlig. Sitat slutt. Det har vært gjennomført 3 ordinære møter med Ad-hoc utvalget, hvorav ett også innebefattet befaring på Motjenn område. Ad-hoc utvalget skulle se på alle avtalene og interessene som er knyttet opp til bruken av område innenfor reguleringsplanen. Opprinnelig reguleringsplan for Motjenn ble vedtatt av Drangedal kommunestyre i Det meste av arealet på Motjenn planen er eid av opplysningsvesenets fond. Drangedal Kommune og Drangedal Skytterlag har festerettigheter i område. I sak 047/09 vedtok Formannskapet følgende: 1. Formannskapet godkjenner at Drangedal Kommune overtar ansvaret for de innretninger som befinner på det framtidige festeareal ved Motjenn. 2. Dersom ingen vil overta skytterhuset skal det fjernes av Drangedal Kommune. juni 2009 ble det inngått kontrakt om eierskifte av skytterhuset fra Drangedal Skytterlag til Drangedal Bygdetunlag for kr 1,- juni 2010 ble det inngått en bruksavtale mellom kommunen og Drangedal Bygdetunlag på del av arealet som fremdeles er festet av skytterlaget. Bygget ligger på areal regulert til idrettsformål. Arealet som bygget til skytterlaget ligger på er foreslått endret til institusjon, bortsett fra bygget som hører til 100 meters banen, det ska fortsatt ha formål som idrett. Sitat: Utvalgets konklusjon: Ad-hoc utvalg for Motjenn konkluderer og innstiller på følgende måte: Administrasjonen i Drangedal Kommune utarbeider et forslag til endring av gjeldende reguleringsplan for Motjenn. Dette skal innebefatte at område sør-vest for Motjenn endres til institusjon * og området ved Nystue og 100 m banen endres institusjon. sitat slutt. Saksfremstilling Det ble varslet oppstart av planarbeid i Drangedalsposten 22. desember 2011 og varslet med brev til berørte parter samt gjort tilgjengelig elektronisk på Drangedal kommunes hjemmeside. Det ble satt en kort frist for merknader. Det kom inn 5 merknader til varsel om oppstart. Opplysningsvesenets fond (OVF) : OVF er en stor grunneier innenfor planområdet. De ber om å være delaktig part i det videre planarbeidet. OVF ser potensiale for flere hustomter innenfor planområdet. Område dette er tenkt, ligger i enden av Furuveien i Kleivåsen. I område som er planlagt til utvidelse av Bygdetun er det skogbruksinteresser med middels høy bonitet. Dette område henger sammen med større skogsområde som strekker seg opp mot Langmyrfjella. Det opplyses om at det er viktig at eventuell utviding av bygdetun ikke er til hinder for framtidig tilkomst og drift. 6

7 Kommentar: en utviding av bygdetunets areal rundt tjenna eller ved nystue vil ikke være til hinder for framtidig tilkomst og drift av skogsområde. OVF ønsker å se på potensiale for flere bolig/hustomter innenfor planområde. Område dette er tenkt ligger i enden av Furuveien i Kleivåsen. Kommunen ønsker ikke flere boliger i dette område. Området ligger med formål som friluftområde og blir i dag brukt som rekreasjon for både store og små. Telemark Fylkeskommune : Telemark Fylkeskommune har ingen innvendinger mot varsel om oppstart. De minner om meldeplikt etter kulturminneloven 8 annet. Meldeplikten må innarbeides i fellesbestemmelsene i reguleringsplanen. Kommmentar: Det tas inn i bestemmelsene i nytt punkt: j)kulturminner: dersom det under anleggsarbeid eller annen virksomhet i planområdet framkommer automatisk fredete kulturminner, må arbeide straks stanses i den utstrekning det berører kulturminnene eller sikkerhetssonen på 5 meter. Kulturvernmyndighetene varsles som omtalt i lov om kultutminner 8 2.ledd. Fylkesmannen i Telemark : Fylkesmannen er satt til å påse at det biologiske mangfoldet, barn og unges interesser samt at universell utforming blir ivaretatt og tatt hensyn til. Kommentar: Det biologiske mangfold, barn og unges interesser samt universell utforming er ivaretatt i planen. Det legges ved et temakart med lysløypetraseer og turløyper. Statens vegvesen : Statens vegvesen har ingen merknader til varsel om oppstart. Drangedal Idrettslag V/Leder: Har ingen kommentarer til varsel om oppstart. Ønsker at planen kommer opp til behandling fortløpende. Rådmannens vurdering Forslaget til plankart er stort sett i tråd med med Ad-hoc utvalget sin konklusjon. Avgrensinga av nytt område sørvest for Motjenn er foreslått avgrenset av administrasjonen. På området sørvest for Motjenn har bygdetunlaget tenkt til å sette opp et småbruk fra gammel tid. Det er enighet mellom Drangedal Idrettslag og Drangedal bygdetunlag at ski/turløyper skal kunne gå gjennom hele plan området. Det lages et temakart der ski/turløyper blir tegnet inn. Denne Temaplanen for løyper vil ikke være juridisk bindende, den har kun i seg retningslinjer. Temakartet kan legges til grunn ved revisjon og praktisering av vedtatt plan. Slik forslag til reguleringsplanendring for Motjenn foreligger, vurderer administrasjonen at planen er i tråd med både Ad-hoc utvalget og formannskapets konklusjon og vedtak i sak 015/11. saken bør legges ut til offentlig ettersyn i perioden 1. mars til 15 april. 7

8 * Veiledning til forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og digitalt planregister: kode i reguleringsplan Vedlegg til sak 8

9 9/12 Organisering av Viltnemnd i Drangedal kommune Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. --- Saksbehandler Erik Selander Jensen Saksgang Møtedato Saknr 1 Stedsutviklingkomite /12 2 Kommunestyret /12 Stedsutviklingkomite har behandlet saken i møte sak 1/12 Møtebehandling Stedsutviklingskomiteen satte fram flg. fellesforslag: Kommunestyret oppnevner fagnemnd for utmark i Drangedal som skal behandle spørsmål knyttet til friluftsliv, vilt- og fiskeforvaltning. Fagnemnda skal bestå av X medlemmer hvorav 2 velges etter innstilling fra henholdsvis skogeierorganisasjonene og jeger- og fiskeorganisasjonene. Kommunestyret velger leder og nestleder. Valg av medlemmer til fagnemnda og instruks for denne behandles av kommunestyret i april etter innstilling fra stedsutviklingskomiteen. Det opprettes eget ettersøkskorps som skal ivareta kommunens ansvar for ettersøk og håndtering av skadd vilt og fallvilt. Fagnemnda utarbeider retningslinjer for rekruttering og avlønning til ettersøkskorpset. Magnus Straume satte fram flg. forslag: 7 medlemmer : Astrid Lunde satte fram flg. forslag : 5 medlemmer.. Votering Stedsutviklingskomiteens fellesforslag ble enstemmig vedtatt. Magnus Straumes forslag fikk 3 stemmer mot 3 stemmer for forslaget fra Astrid Lunde. Vedtak Kommunestyret oppnevner fagnemnd for utmark i Drangedal som skal behandle spørsmål knyttet til friluftsliv, vilt- og fiskeforvaltning. Fagnemnda skal bestå av X medlemmer hvorav 2 velges etter innstilling fra henholdsvis skogeierorganisasjonene og jeger- og fiskeorganisasjonene. Kommunestyret velger leder og nestleder. Valg av medlemmer til fagnemnda og instruks for denne behandles av kommunestyret i april etter innstilling fra stedsutviklingskomiteen. 9

10 Det opprettes eget ettersøkskorps som skal ivareta kommunens ansvar for ettersøk og håndtering av skadd vilt og fallvilt. Fagnemnda utarbeider retningslinjer for rekruttering og avlønning til ettersøkskorpset. Saksfremlegg Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret oppnevner ny Viltnemnd på følgende måte: Viltnemnda skal bestå av 3 medlemmer som oppnevnes politisk og 2 medlemmer som oppnevnes av privat sektor. Når det gjelder privat sektor så oppnevner skogeierlagene 1 medlem og jeger- og fiskeorganisasjonene 1 medlem. I Drangedal er det 2 skogeierlag og 3 jeger- og fiskeorganisasjoner. Dette løses ved at skogeierlagene seg imellom og jeger og fiskeforeningene seg imellom blir enige om hvem som oppnevner medlem først. Etter hver kommunestyreperiode rulleres medlemsplassen mellom skogeierlagene og mellom jeger og fiskeorganisasjonene. Kommunestyret oppnevner 3 medlemmer, deriblant leder og nestleder. Viltnemnda får delegert myndighet i alle viltsaker som følger av Viltloven, Naturmangfoldloven og Hundeloven med underliggende forskrifter. Viltnemnda kan videredelegere myndighet og skal i samråd med administrasjonen lage et dokument som viser hvilket nivå ulike viltsaker skal behandles på. 2. Det opprettes et eget ettersøkskorps som skal ivareta kommunens ansvar for ettersøk og håndtering av skadd vilt og fallvilt. Administrasjonen skal i samarbeid med Viltnemnda finne egnet personell til denne oppgaven. Det inngås oppdragsavtaler med ettersøkspersonellet. Ettersøkskorpset avlønnes etter statens lønnsregulativ, lønnstabell C for 37,5 timers normaluke lønnstrinn 29(tilsvarer 154,20,-/t pr. dd). Det gis 50 % tillegg fra kl. 06:00 22:00 lørdag og søndag og fra kl. 17:00-22:00 på hverdager og det gis 100 % tillegg fra kl. 22:00 06:00 alle dager. Reiseutgifter dekkes etter statens reiseregulativ. Ved bruk av godkjent ettersøkshund, gis det et timetillegg tilsvarende halv timespris på ordinær timelønn. Ved bruk av traktor gis det et fast tillegg på 300,- / time. Kommunens utgifter til ettersøk og håndtering av skadd vilt og fallvilt dekkes over viltfondet, ansvar:

11 Vedlegg 1. Organiseringsmodeller i ulike kommuner Bakgrunn Med bakgrunn i at Kommunestyret sluttet seg til Ad hoc-utvalg for politisk organisering sin innstilling til framtidig politisk organisering og vitalisering den , er administrasjonen bedt om å gjøre en vurdering på hvordan organiseringen av Viltnemnd bør gjøres i Drangedal. Det er i utgangspunktet mange måter å organisere kommunens ansvar innenfor forvaltning av vilt- og fiskeressursene og kommunen avgjør selv hvordan dette skal organiseres og administreres. Kommunalt folkevalgt organ kan gi administrasjonssjefen myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning, hvis ikke kommunestyret har bestemt noe annet. Kommunens ansvar innenfor vilt- og fiskeforvaltning fremgår av Viltloven m/forskrifter, Naturmangfoldloven, Hundeloven og Laks- og innlandsfiskloven. Ansvaret kan deles i 2 hoveddeler hvor man har en teoretisk del og en praktisk del. Den praktiske delen omfatter bl.a. håndtering og ettersøk av skadd vilt, mens den teoretiske delen omfatter saksbehandling og veiledning. Rådmannens vurdering I vedlegg 1 er det gjort rede for ulike organiseringsmodeller i forskjellige kommuner og rent faglig er det vanskelig å vurdere hvilken modell som er best. Hvor godt de forskjellige organiseringsformene fungerer, er nok mer personavhengig enn modellavhengig. Administrasjonen vil foreslå en organiseringsform som vi mener vil ivareta interessene til både det offentlige, rettighetshaverne og interesseorganisasjonene. Administrasjonen ser det som viktig å ha en god dialog mellom offentlig og privat sektor da disse ofte kan ha ulike interesser i forvaltningen. Private kan gjerne være opptatt av å maksimere utbyttet av jakta i form av antall dyr, antall kg kjøtt, penger etc. Det offentlige er gjerne mer opptatt av å sikre en sunn viltbestand som gir befolkningen opplevelser samtidig som ulemper for trafikk og andre allmenne interesser er akseptable. Ved å opprette en Viltnemnd som består av både offentlig og privat sektor vil dette mest sannsynlig føre til en bedre viltforvaltning. En slik organiseringsmodell vil skape et godt samarbeid mellom det offentlige og det private og vil i så måte bidra økt forståelse for ulike synspunkter. Administrasjonen anbefaler en Viltnemnd hvor 3 medlemmer oppnevnes politisk og 2 medlemmer oppnevnes av privat sektor. Når det gjelder privat sektor så anbefaler administrasjonen at skogeierlagene oppnevner 1 medlem og jeger- og fiskeorganisasjonene oppnevner 1 medlem. I Drangedal er det 2 skogeierlag og 3 11

12 jeger- og fiskeorganisasjoner. Dette løses ved at skogeierlagene seg imellom og jeger og fiskeforeningene seg imellom blir enige om hvem som oppnevner medlem først. Etter hver kommunestyreperiode rulleres medlemsplassen mellom skogeierlagene og mellom jeger og fiskeorganisasjonene. Konklusjon 1. Kommunestyret oppnevner ny Viltnemnd på følgende måte: Viltnemnda skal bestå av 3 medlemmer som oppnevnes politisk og 2 medlemmer som oppnevnes av privat sektor. Når det gjelder privat sektor så oppnevner skogeierlagene 1 medlem og jeger- og fiskeorganisasjonene 1 medlem. I Drangedal er det 2 skogeierlag og 3 jeger- og fiskeorganisasjoner. Dette løses ved at skogeierlagene seg imellom og jeger og fiskeforeningene seg imellom blir enige om hvem som oppnevner medlem først. Etter hver kommunestyreperiode rulleres medlemsplassen mellom skogeierlagene og mellom jeger og fiskeorganisasjonene. Kommunestyret oppnevner 3 medlemmer, deriblant leder og nestleder. Viltnemnda får delegert myndighet i alle viltsaker som følger av Viltloven, Naturmangfoldloven og Hundeloven med underliggende forskrifter. Viltnemnda kan videredelegere myndighet og skal i samråd med administrasjonen lage et dokument som viser hvilket nivå ulike viltsaker skal behandles på. 2. Det opprettes et eget ettersøkskorps som skal ivareta kommunens ansvar for ettersøk og håndtering av skadd vilt og fallvilt. Administrasjonen skal i samarbeid med Viltnemnda finne egnet personell til denne oppgaven. Det inngås oppdragsavtaler med ettersøkspersonellet. Ettersøkskorpset avlønnes etter statens lønnsregulativ, lønnstabell C for 37,5 timers normaluke lønnstrinn 29(tilsvarer 154,20,-/t pr. dd). Det gis 50 % tillegg fra kl. 06:00 22:00 lørdag og søndag og fra kl. 17:00-22:00 på hverdager og det gis 100 % tillegg fra kl. 22:00 06:00 alle dager. Reiseutgifter dekkes etter statens reiseregulativ. Ved bruk av godkjent ettersøkshund, gis det et timetillegg tilsvarende halv timespris på ordinær timelønn. Ved bruk av traktor gis det et fast tillegg på 300,- / time. Kommunens utgifter til ettersøk og håndtering av skadd vilt og fallvilt dekkes over viltfondet, ansvar:

13 Vedlegg til sak 13

14 10/12 Fjernvarmeanlegg i Drangedal - realisering Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. --- Saksbehandler Thor Wraa Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /12 2 Drangedal kommunalteknisk drift og /12 eiendomsforvaltning KF 3 Kommunestyret /12 Formannskapet har behandlet saken i møte sak 16/12 Møtebehandling Rådmannen trakk saken. Saken oversendes Drangedal kommunalteknisk drift og eiendomsforvaltning for behandling. Drangedal kommunalteknisk drift og eiendomsforvaltning KF har behandlet saken i møte sak 23/12 Møtebehandling Prosjektleder Thor Wraa ga styret en grundig faglig orientering om bakgrunn, vurdering og foreløpig anbefaling for prosjektet. Styret var enstemmige i sine positive tilbakemeldinger når det gjelder prosjektet. Vedtak 1. Kommunestyret vedtar vedlagte plan for bygging og drift av fjernvarmeanlegg i Drangedal. 2. Kommunestyret godkjenner kostnadsrammen og ber Rådmannen innarbeide nødvendig finansiering i kommende budsjett og økonomiplan. 3. Kommunestyret godkjenner igangsetting og bygging av fjernvarmenett og fyrhus/fyrsentral etter anbud. Dersom anbudsrunden endrer kostnadsrammen med mer enn 4%, dvs ,- skal saken opp for kommunestyret for ny vurdering. 14

15 Saksfremlegg Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret vedtar vedlagte plan for bygging og drift av fjernvarmeanlegg i Drangedal. 2. Kommunestyret godkjenner kostnadsrammen og ber Rådmannen innarbeide nødvendig finansiering i kommende budsjett og økonomiplan. 3. Kommunestyret godkjenner igangsetting og bygging av fjernvarmenett og fyrhus/fyrsentral etter anbud. Dersom anbudsrunden endrer kostnadsrammen med mer enn 4%, dvs ,- skal saken opp for kommunestyret for ny vurdering Vedlegg Kart over rørtrase, sør - Kart over rørtrase, nord - Rapport fjernvarmetrase og kundesentraler - Rapport fyrsentral - Rapport fra Bioen as, datert Dokumenter i saken: - Vedtak i kommunestyret, 004/10, dato Vedtak i kommunestyret, 070/10, dato Bakgrunn: I kommunestyret ble det vedtatt at DKE KF-et skulle starte prosjektering for bygging av flisfyrt sentralvarmeanlegg i Drangedal sentrum. Vedtaket ber om plan for bygging, finansiering og drift. Infratech, lokalisert i Skien, har etter kommunestyret blitt leid inn til å prosjektere flisfyrt sentralvarmeanlegg i Drangedal. De har nå gjennomført første del av jobben. Dersom kommunestyret vedtar å gå videre med prosjektet vil de og bli leid inn for å klargjøre anbudsdokumenter og bistå i anbudsprosessen frem til man har valgt entreprenør. Plan og fremdrift i prosjektet er lagt opp i henhold til fremdrift av ny skole. Vedlagt saken er kart som viser rørtrase, rapport vedr. fyrsentral, fjernvarmesentral, kundesentral og kostnadsoverslag for rør- og kundesentraler. Etter rapporten er lagd er det diskutert å endre plassering av tomt for fyrhus noe da man vil få bedre grunnforhold, samt at det er reguleringsplaner for Stemmen som kan gi mindre justeringer i tometvalg.. Vurdering: Prosjektering av ny skole er basert på en realisering av et fjernvarmeanlegg i Drangedal sentrum. Det er derfor ikke dimensjonert trafo på skolen til å kunne takle elektrisk oppvarming av skolen. Alternativet er en geovarme-løsning, men det vil kreve endringer i fastsatte planer, samt at det i tidligere vedtak er bestemt i flytte kostnadene med geovarme til oppvarming av skolen over på fjernvarmeprosjektet. 15

16 Det gjorde at man valgte å flytte plassering av fyrsentralen til Stemmen Industriområde, noe som gir større kostnader i fjernvarmenettet, men en bedre plassering driftsmessig sett. Det vil og gi betydelig større grad av fleksibilitet og utbyggingsmuligheter i fremtiden. Ved å plassere anlegget på Stemmen industriområde vil man enkelt kunne utvide kapasiteten på flisfyren ved behov. Dette gjøres ved å sette inn en ekstra kjel og seriekoble den med den eksisterende, eller bytte ut eksisterende med en større. Plasseringen på Stemmen muliggjør og en helt annen flis- og tømmerhåndtering enn ved skolen. Ved en eventuell realisering av et CHP-anlegg (Combined Heat and Power) i fremtiden vil et eksisterende flisfyringsanlegg på Stemmen lett kunne nyttiggjøres og integreres i et slikt prosjekt Kommunen er forpliktet til å ha to energikilder på sjukeheimen og Stemmenveien 6. I dag har disse byggene kun en energikilde. Videre vurdering av denne problemstillingen har blitt lagt i bero til man har et endelig vedtak vedr fjernvarmeanlegg. Ved påkobling til et fjernvarmenett vil energileverandør garantere reservelast, og med det sikring av to energikilder. Fjernvarmeanlegget skal eies av Drangedal kommune, mens driftsansvaret vil naturlig ligge hos DKE KF. Hvem som skal gjennomføre driftingen er ikke endelig avgjort, dvs skal DKE KF sine egne folk gjøre det eller er det naturlig at dette settes vekk. Driftingen er uansett relativt enkel da den i hovedsak vil omfatte tilsyn. Frekvensen av tilsyn varierer, og med rapporteringssystemer via telefon og PC antas denne å være moderat. I tillegg til tilsyn vil det være behov for innkjøp av tømmer til flising eller kjøp av flis direkte, avhengig av hva som er lønnsomt på gitte tidspunkt. Det er planlagt et tørketårn for brannvesenets brannslanger i tilknytning til flisfyringsanlegget. Det er et behov for tørkemuligheter og en samlokalisering med flisfyringsanlegget vil være gunstig i så måte. Tanken er å bygge et tårn som slangene heises opp i og utnytte overskuddsvarmen i anlegget ved å slippe varmluft inn i bunn av tårnet og ha en utlufting i toppen av tårnet. Fyrhus Sentralvarmeanlegget skal fyres med flis. Som reserve- og spisslast er tenkt elkjeler. Grunnen til dette er i stor grad driftskostnader. Elkjeler er noe man har kunnskap om i kommunen, samt at dette er enkle systemer som krever lite eller ingen vedlikehold. Det gir og en fleksibilitet med tanke på bytte av energikilde avhengig av hva som er gunstigst til enhver tid. Økonomi Ved å legge trekkerør til andre formål når man graver rørtraseen kan man redusere kostnader i fremtiden, eller selge muligheten til å bruke trekkerørene til andre aktører. Hvor stor denne fordelen vil være for Drangedal kommune vurderes ikke, men nevnes som et positivt bidrag i prosjektet. 16

17 Kostnadene med trekkerør er ca 25,- pr meter i innkjøp, noe som gir en totalkostnad på under ,-. Det vil derfor være en liten kostnad i forhold til fordelene. Det vil, ved en realisering, være naturlig å selge varme til andre aktører, dvs private eller selvstendig næringsdrivende. I og med fyrhuset er lokalisert på Stemmen Industriområde vil man og ha fordelen av å kunne tilby gunstig energi til industribedrifter som ønsker å etablere seg. Vi vurderer heller ikke hvor stor denne fordelen er, men anser den til å i fremtiden kunne være betydelig. Alle fremtidige abonnenter utover det som er prosjektert i dag vil gi positive utslag på økonomien i anlegget. Lønnsomhetsanalyse Totale kostnader for prosjektet er estimert til ca 12 millioner. Det innebefatter fjernvarmetrase, fyrhus med teknisk installasjon, tørketårn, byggeledelse og usikkerhet. Trekker man fra de 2,5 millioner som var beregnet til geovarme på skolen, og som gjorde at man flyttet anlegget til Stemmen så sitter man igjen med en investering på 9,5 millioner som skal forrentes. Enova har innvilget støtte tilsvarende 17,1% eller inntil ,-. Det vil si at de reelle investeringskostnadene for Drangedal kommune er ,- Ser man på de lønnsomhetsberegninger som er gjort av Bioen as i rapporten av (vedlagt, s 21, 22 og 23), så viser den en internrente på 7,2% i alternativ A med en investering på 7,1 millioner. Alternativ A tilsvarer det som nå er prosjektert av Infratech og Multiconsult til 8 millioner. I Infratech/Multiconsult sine beregninger er det lagt inn 10 15% usikkerhet, mens Bioen as hadde 5%. I alternativ B til Bioen as det beregnet en investering på 8,7 millioner til en internrente på 6,7%. Alternativ B var et alternativ med en lengre rørtrase, men med usikre og mindre abonnenter. I Bioen sine beregninger var det tatt utgangspunkt i en fremtidig strømpris på 85 øre/eks mva. I dag vurderes ikke fremtidig strømpris lavere, snarere noe høyere. Varmetapet er i Infratech/Multiconsult sitt alternativ noe høyere (ca 20%) på grunn av lengre rørnett, men dette vurderes oppveid i forhold driftsmessige fordeler og fordeler med fremtidige etableringer. Bioen har vurdert avskrivningene på rørnettet til 30 år. Disse kan uten problem økes til 40 år noe som og påvirker lønnsomheten i positiv retning. Internrente sier noe om lønnsomheten i forhold til å alternativt sette pengene i banken. Beregningene viser at vi ut fra dagens rentenivå og antatt rentenivå flere år frem i tid vil ligge greit innenfor med en internrente på ca 7% i prosjektet. Konklusjon Det vil alltid være usikkerhet i slike prosjekter i forhold til hvilke parameter man legger inn, og i dette tilfellet vil ikke prosjektet gi noen stor netto til kommunen, men kalkulerte usikkerheter og internrenteberegningene viser at det prosjektet er lønnsomt. I tillegg vil det gi flere positive ringvirkninger til kommunen som ikke er beregnet inn i lønnsomhetsberegningen. 17

18 Da anlegget er lønnsomt med dagens abonnenter, samt at det vil gi driftsmessige fordeler, sikre reservelast på alle aktuelle bygg, gi fremtidige fordeler med tanke på industrietablering, samt gi positive ringvirkninger i en kommune med fokus på jord, skog og turisme anbefales det at prosjektet gjennomføres. Vedlegg til sak 18

19 11/12 Holms hus Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. --- Saksbehandler Tor Jørgen Naas Melås Saksgang Møtedato Saknr 1 Drangedal kommunalteknisk drift og /12 eiendomsforvaltning KF 2 Kommunestyret /12 Drangedal kommunalteknisk drift og eiendomsforvaltning KF har behandlet saken i møte sak 20/12 Møtebehandling Daglig leder orienterte styret om henvendelse fra nåværende eier Per Rinde med tilbud om kjøp av eiendommen. Nåværende eier ønsker å selge eiendommen som følge av at han ikke lenger ønsker å være like aktiv i eiendomsmarkedet som tidligere. Kommunen er leietaker i bygget og nåværende eier ønsker derfor i første omgang å undersøke om kommunen er interessert i kjøp av eiendommen. Styret støttet daglig leders innstilling og ga daglig leder fullmakt til å fremme sak direkte for kommunestyret dersom det blir aktuelt å foreslå kjøp av eiendommen. Vedtak Kommunestyret gir DKE KF fullmakt til å vurdere, og evt. gjennomføre forhandlinger om erverv av Holms hus med hensikt å dekke deler av kommunens behov for bolig. Rådmannen fastsetter økonomiske rammer for erverv i eget dokument til DKE KF. Saksfremlegg Daglig leders innstilling Drangedal kommune gir DKE KF fullmakt til å vurdere, og evt. gjennomføre forhandlinger om erverv av Holms hus med hensikt å dekke deler av kommunens behov for bolig. Rådmannen fastsetter økonomiske rammer for erverv i eget dokument til DKE KF. Vedlegg Skisse planløsning Notat leieinntekter Bakgrunn Bakgrunn for saken er henvendelse fra nåværende eier Per Rinde med tilbud om kjøp av eiendommen. Nåværende eier ønsker å selge eiendommen som følge av at han ikke lenger ønsker å være like aktiv i eiendomsmarkedet som tidligere. 19

20 Kommunen er leietaker i bygget og nåværende eier ønsker derfor i første omgang å undersøke om kommunen er interessert i kjøp av eiendommen. Daglig leders vurdering Kommunen er betydelig leietaker i bygningen pr. i dag hvor blant annet noen av flyktningene kommunen har tatt imot har sin bolig. Slik vi ser behovet for boliger til ulike grupper innbyggere jfr. Boligsosial handlingsplan for Drangedal kommune , mener vi kommunen trenger disse leilighetene for å ha nok boliger å tilby. Det er ikke nødvendigvis et mål for Drangedal kommune å eie alle de boliger det til enhver tid er behov for slik at spørsmålet om eie eller leie vil alltid måtte tas opp til vurdering i den enkelte sak. Leilighetene ligger i dag i et prissjikt som er på et nivå vi ser er hensiktsmessig i forhold til Boligsosial handlingsplan for Drangedal kommune Vi ser det i denne saken slik at det må utarbeides en takst for eiendommen og i lys av denne vurderes om det er økonomisk hensiktsmessig å gå i forhandlinger om erverv. Konklusjon Om Drangedal kommune skal eie eller leie boliger for å dekke eget behov blir et spørsmål om økonomi og vurdering av tidsperspektivet i det antatte behov. Vi ser imidlertid det som hensiktsmessig for kommunen å disponere et bygg av denne typen hvor det kan tilbys mindre leiligheter til en rimeligere kostnad enn et nybygg. Det må utarbeides en takst for eiendommen. Dersom prisen vurderes som riktig kan det være interessant å erverve eiendommen. Vi foreslår derfor at Drangedal kommune gir DKE KF fullmakt til å vurdere, og evt. gjennomføre forhandlinger om erverv av Holms hus med hensikt å dekke deler av kommunens behov for bolig. Rådmannen fastsetter økonomiske rammer for erverv i eget dokument til DKE KF. 20