Møteinnkalling. Formannskapet. Utvalg: Møtested: NAV sine kontorer, Coop NB! Møtested. Dato: Tidspunkt: 08:30

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Møteinnkalling. Formannskapet. Utvalg: Møtested: NAV sine kontorer, Coop NB! Møtested. Dato: 02.06.2015 Tidspunkt: 08:30"

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Formannskapet Dato: Tidspunkt: 08:30 NAV sine kontorer, Coop NB! Møtested Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Epost: Møtesekretær innkaller vararepresentanter Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Knut Sjøvold Fung.ordfører Randi Hammer Fosmo sekretær -1-

2 Saksliste Innhold Untatt offentlighet Utvalgssaksnr Arkivsaksnr Side Saker til behandling PS 30/15 Finansreglement vedtak i kommunestyret periode /708 5 PS 31/15 Malvik kommune - Regnskap / PS 32/15 Malvik kommune Tertial / PS 33/15 Avslutning av forstudie kommunereform - valg av videre strategi PS 34/15 Anmodning om støtte til TV-Aksjonen Regnskogfondet Kjøreplan: 08:30: SG Kommunereform 10:00: Administrasjonsutvalg 11:30: Lunsj Ca. kl Formannskap 2014/ / Øvrig agenda: Det vil bli gitt informasjon om elektronisk byggesaksarkiv. -2-

3 Sakertilbehandling -3-

4 Sakertilbehandling -4-

5 Arkiv: Arkivsaksnr: 2015/708-3 Saksbehandler: Randi Grøndal Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 30/ Kommunestyret Finansreglement vedtak i kommunestyret periode Vedlegg: Reglement for finansforvaltning Saksdokumenter (ikke vedlagt) Saksopplysninger Kommunal- og regionaldepartementet fastsatte sommeren 2009 en forskrift om finansforvaltning for kommunene, ikrafttredelse fra 1. juli I henhold til Forskrift om kommuners finansforvaltning 2 skal kommunen utarbeide og vedta sitt eget finansreglement minst én gang i hver kommunestyreperiode. Forskriften regulerer kravene til kommunens reglement, rutiner og rapportering på området, og den tydeliggjør ansvarsdelingen mellom lokalpolitikerne og administrasjonen. Rapporteringskravene fra administrasjonen til kommunestyret er styrket, og kravene til de administrative rutinene for å vurdere og å håndtere risiko er særlig presisert. Kommunestyret skal på sin side påse at en uavhengig instans med kunnskap om finansforvaltning vurderer rutinene og at disse rutinene er etablert og etterleves. Vurdering Reglement for finansreglement omfatter forvaltningen av alle kommunens finansielle aktiva og passiva. Overordnet mål er å sikre en rimelig avkastning samt stabile og lave netto finansieringskostnader for kommunens aktiviteter innenfor definerte risikorammer. Finansreglementet skal være et middel for - å få et helhetlig og samlet reglement for Finansforvaltningen - mer presis begrensning innenfor de ulike typer plasseringer og gjeld - mer presis føring for rentebinding (lån), ved at både fastrenteandel og lån med flytende rente skal utgjøre minimum 1/3 og med en gjennomsnittlig bindingstid mellom 1 5 år. Hensikten med et finansreglement er bl.a. å vedta målsettinger, strategier og rammer for; - Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål - Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og øvrige finansieringsavtaler - Plassering og forvaltning av kommunens langsiktige finansielle aktiva -5-

6 Et viktig prinsipp er at kommuner skal unngå vesentlig finansiell risiko. Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar vedlagte Reglement for finansforvaltning -6-

7 007 REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING 7.1. Hjemmel Reglement er vedtatt i medhold av Kommunelovens 52 og ny forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning fastsatt av KRD 9.juni Forvaltning og forvaltningstyper I samsvar med bestemmelsene i forskriften om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning skal reglementet omfatte forvaltningen av alle kommunens finansielle aktiva (plasseringer) og passiva (rentebærende gjeld). Gjennom dette finansreglementet er det vedtatt målsettinger, strategier og rammer for: Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål. Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og øvrige finansieringsavtaler (Plassering og forvaltning av kommunens langsiktige finansielle aktiva.) 7.3 Formålet med kommunens finansforvaltning Finansforvaltningen har som overordnet formål å sikre en rimelig avkastning samt stabile og lave netto finansieringskostnader for kommunens aktiviteter innenfor definerte risikorammer. Dette søkes oppnådd gjennom følgende delmål: Kommunen skal til en hver tid ha likviditet (inkludert trekkrettigheter) til å dekke løpende forpliktelser. Plassert overskuddslikviditet skal over tid gi en god og konkurransedyktig avkastning innenfor definerte krav til likviditet og risiko, hensyntatt tidsperspektiv på plasseringene. Lånte midler skal over tid gi lavest mulig totalkostnad innenfor definerte krav til refinansieringsrisiko og renterisiko, hensyntatt behov for forutsigbarhet i lånekostnader. Dersom kommunen har langsiktige finansielle aktiva, skal forvaltningen av disse gi en god langsiktig avkastning til akseptabel risiko som over tid skal bidra til å gi kommunens innbyggere et best mulig tjenestetilbud 7.4 Generelle rammer og begrensninger Kommunestyret skal selv gjennom fastsettelse av dette finansreglement, ta stilling til hva som er tilfredsstillende avkastning og vesentlig finansielle risiko, jfr. kommunelovens 52. Reglementet skal baseres på kommunens egen kunnskap om finansielle markeder og instrumenter. Kommunestyret skal ta stilling til prinsipielle spørsmål om finansforvaltningen, herunder hva som regnes som langsiktige finansielle aktiva. Det påligger rådmannen -7-

8 en selvstendig plikt til å utrede og legge frem saker for kommunestyret som anses som prinsipielle. Rådmannen skal fortløpende vurdere egnetheten av reglementets forskjellige rammer og begrensninger, og om disse på en klar og tydelig måte sikrer at kapitalforvaltningen utøves forsvarlig i forhold til de risikoer kommunen er eksponert for. Det tilligger rådmannen å inngå avtaler i overensstemmelse med dette reglementet. Det tilligger rådmannen med hjemmel i dette finansreglement, å utarbeide nødvendige fullmakter/instrukser/rutiner for de enkelte forvaltningsformer som er i overensstemmelse med kommunens overordnede økonomibestemmelser. Finansielle instrumenter og/eller produkter som ikke er eksplisitt tillatt brukt gjennom dette reglementet, kan ikke benyttes i kommunens finansforvaltning. Kommunen skal i sin finansforvalting som hovedregel ikke benytte seg av andre finansielle instrumenter. Plassering av Malvik kommunes midler i verdipapirer, skal skje iht. etiske kriterier. Kriteriene er beskrevet under plassering av langsiktige finansielle aktiva, pkt Så langt det er praktisk mulig skal disse etiske kriterier også gjelde for plasseringer i verdipapirfond. Konkrete rammer for forvaltning av henholdsvis kommunens midler til driftsformål (inkl. ledig likviditet), gjeldsporteføljen og langsiktige finansielle aktiva omtales i fortsettelsen hver for seg. 7.5 Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål Kommunens midler til driftsformål (herunder ledig likviditet) skal plasseres i bankinnskudd. Kommunen kan inngå rammeavtale for å ivareta det løpende behov for banktjenester. Ved valg av hovedbankforbindelse stilles det krav om minimum internasjonal kredittrating A- eller tilsvarende kredittvurdering. Det kan gjøres avtale om trekkrettighet. Kommunens driftslikviditet skal plasseres i kommunens hovedbank, eventuelt supplert med innskudd i andre større spare- eller forretningsbanker. Ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål, utover hva som trengs til dekning av kommunens løpende forpliktelser, fratrukket estimerte innbetalinger, de nærmeste 3 måneder, kan plasseres etter følgende retningslinjer: Innskudd i bank For bankinnskudd gjelder følgende begrensninger: a) Tidsbinding kan ikke avtales for en periode på mer enn 6 måneder Andeler i pengemarkedsfond Penger skal ikke plasseres i pengemarkedsfond -8-

9 7.5.3 Direkte eie av verdipapirer Penger skal ikke plasseres i rentebærende papirer Felles plasseringsbegrensninger Kommunens samlete innskudd i bank/kredittinstitusjon (inkl. direkte eie av verdipapirer utstedt eller garantert av institusjonen) skal ikke overstige 2 % av institusjonens forvaltningskapital Rapportering Rådmannen skal i forbindelse med rapportering per 30. juni og per 30. september, legge frem rapporter for kommunestyret som viser status for forvaltningen av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål. I tillegg skal rådmannen etter årets utgang legge frem en rapport for kommunestyret som viser utviklingen gjennom året og status ved utgangen av året. Rapportene skal minimum angi følgende: Fordeling på de ulike plasseringsalternativer / typer aktiva i kroner (markedsverdier) og i prosent av de samlede midler til driftsformål. Egne rentebetingelser sammenlignet med markedsrenter. Rådmannens kommentarer knyttet til sammensetning, rentebetingelser/ avkastning, vesentlige markedsendringer og endring i risikoeksponering. Rådmannens beskrivelse og vurdering av avvik mellom faktisk forvaltning og rammene i finansreglementet. 7.6 Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og øvrige finansieringsavtaler Vedtak om opptak av lån Kommunestyret fatter vedtak om opptak av nye lån i budsjettåret. Slik vedtak skal som minimum angi: Lånebeløp Med utgangspunkt i kommunestyrets vedtak skal det gjennomføres låneopptak, herunder godkjenning av lånevilkår, og for øvrig forvaltning av kommunens innlån etter de retningslinjer som framgår av dette reglementet, og i tråd med bestemmelsene i Kommunelovens 50 om låneopptak. Det kan også tas opp lån til refinansiering av eksisterende gjeld. -9-

10 7.6.2 Valg av låneinstrumenter Det kan kun tas opp lån i norske kroner. Lån kan tas opp som direkte lån i offentlige og private finansinstitusjoner, samt i livselskaper. Det er også adgang til å legge ut lån i sertifikat- og obligasjonsmarkedet. Lån kan tas opp som åpne serier (rammelån) og uten avdrag (bulletlån). Finansiering kan også skje gjennom finansiell leasing Tidspunkt for låneopptak Låneopptakene skal vurderes opp mot likviditetsbehov, vedtatt investeringsbudsjett, forventninger om fremtidig renteutvikling og generelle markedsforhold Konkurrerende tilbud Låneopptak skal søkes gjennomført til markedets gunstigste betingelser Valg av rentebindingsperiode bruk av sikringsinstrumenter Styring av låneporteføljen skal skje ved å optimalisere låneopptak og rentebindingsperiode i forhold til oppfatninger om fremtidig renteutvikling og innenfor et akseptabelt risikonivå gitt et overordnet ønske om forutsigbarhet og stabilitet i lånekostnader. Forvaltningen skal legges opp i henhold til følgende; Refinansieringsrisikoen skal reduseres ved å spre tidspunkt for renteregulering/forfall Gjennomsnittlig gjenværende rentebinding (durasjon vektet rentebindingstid) på samlet rentebærende gjeld skal til en hver tid være mellom 1 og 5 år. Minimum 1/3 av gjeldsporteføljen skal ha flytende rente (rentebindig kortere enn ett år), minimum 1/3 skal ha fast rente, mens 1/3 skal vurderes ut i fra markedssituasjonen. Andelen av gjeldsporteføljen som har fast rente, bør fordeles i 1 til 5 års segmentet på en slik måte at kommunen får lavest mulig refinansieringsrisiko. I en normalsituasjon og som en benchmark skal den samlete gjeldsporteføljens vektede renteløpetid være 3 år. For å oppnå ønsket rentebinding, gis det anledning til å ta i bruk framtidige renteavtaler (FRA) og rentebytteavtaler (SWAP). Rentesikringsinstrumentene kan benyttes i den hensikt å endre renteeksponeringen for kommunens lånegjeld. Forutsetninger for å gå inn i slike kontrakter skal være at en totalvurdering av renteforventninger og risikoprofil på et gitt tidspunkt, tilsier at slik endring er ønskelig. -10-

11 7.6.6 Størrelse på enkeltlån spredning av låneopptak Forvaltningen legges opp i henhold til følgende; a) Låneporteføljen skal bestå av færrest mulig lån, dog slik at refinansieringsrisikoen ved ordinære låneforfall begrenses. b) Under ellers like forhold vil det være formålstjenlig at kommunen fordeler låneopptakene på flere långivere Rapportering Rådmannen skal i forbindelse med rapportering per 30. juni og per 31. september rapportere på status for gjeldsforvaltningen. I tillegg skal rådmannen etter årets utgang rapportere til kommunestyret med hensyn på utviklingen gjennom året og status ved utgangen av året. For gjeldsforvaltningen skal det rapporteres om følgende: Opptak av nye lån (inkl. avtaler om finansiell leasing) i forrige tertial. Konvertering av eldre lån så langt i året. Sammensetning og verdi av låneporteføljen fordelt på de ulike typer passiva. Løpetid for passiva og gjennomsnittelig rentebinding. Egne rentebtingelser sammenlignet med markedsbetingelser. Rådmannens kommentarer knyttet til endring i risikoeksponering, gjenværende rentebinding og rentebetingelser i forhold til kommunens økonomiske situasjon og situasjonen i lånemarkedet, samt forestående finansierings-/refinansieringsbehov Rådmannens beskrivelse og vurdering av avvik mellom faktisk forvaltning og risikorammene i finansreglementet. 7.8 Forvaltning av kommunens langsiktige finansielle aktiva Formål Forvaltning av kommunens langsiktige finansielle aktiva har som formål å sikre en langsiktig avkastning som kan bidra til å gi innbyggerne i Malvik kommune et godt tjenestetilbud. Det styres etter en rullerende investeringshorisont på 4 år, samtidig som en søker en rimelig årlig bokført avkastning Investeringsrammer Malvik kommune har ikke rammer for plassering av langsiktige finansielle aktiva. Dersom kommunen på et fremtidig tidspunkt har til hensikt å etablere forvaltning av langsiktige finansielle aktiva, vil dette finansreglement bli oppjustert med nødvendige og tilstrekkelige rammer og retningslinjer for slik forvaltning. Det endrete finansreglement vil bli vedtatt av kommunestyret før oppstart av forvaltning av langsiktige finansielle aktiva. -11-

12 7.8.3 Etiske retningslinjer De etiske retningslinjene som til enhver tid er gjeldende for Statens Pensjonsfond Utland, skal være retningsgivende for Malvik kommunes etiske håndtering av kapitalforvaltningen. Disse retningslinjene innebærer blant annet at selskaper som produserer særlig inhumane våpen skal utelukkes fra porteføljen. Videre skal selskaper utelukkes dersom det er åpenbar uakseptabel risiko for at kommunen gjennom sine investeringer medvirker til: Grove eller systematiske krenkelser av menneskerettigheter, som for eksempel drap, tortur, frihetsberøvelse, tvangsarbeid, utnyttelse og annen utbytting av barn Alvorlig krenkelse av individers rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner, alvorlig miljøskade, grov korrupsjon og andre særlige grove brudd på grunnleggende etiske normer Malvik kommune vil påse at samarbeidende forvaltere er informert om både forvaltningsrammer og etiske retningslinjer i kommunens Reglement for finansforvaltning. Det er Malvik kommunes mål at kapital ikke plasseres i selskaper med en uakseptabel etisk profil, og at det derfor velges forvaltere som hensyntar de etiske sidene ved utvelgelsen av sine investeringer. Dersom kommunen blir gjort oppmerksom på at det hos en forvalter er plasseringer i selskaper med en uakseptabel etisk profil, skal dette tas opp til diskusjon med forvalteren med sikte på at nevnte plasseringer gjort av forvalteren, opphører, eller at kommunen trekker seg ut av det aktuelle produkt hos forvalteren. 7.9 Konstatering av avvik og vurdering og kvalitetssikring av finansiell risiko Risikovurderinger Det skal til hver rapportering til kommunestyret gjøres følgende atskilte risikovurderinger: Renterisikoen for plasseringer av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål og gjeldsporteføljen sett i sammenheng, En netto gjeldsbetraktning som viser kommunens regnskapsmessige renterisiko angitt i NOK ved en 1 %-andel generell endring i rentekurven Kvalitetssikring Finansforskriften pålegger kommunestyret å la uavhengig kompetanse vurdere om finansreglementet legger rammer for en finansforvaltning som er i tråd med kommunelovens regler og reglene i finansforskriften. I tillegg skal uavhengig kompetanse vurdere rutinene for vurdering og håndtering av finansiell risiko, og rutiner for å avdekke avvik fra finansreglementet. Rådmannen delegeres ansvar for at slike eksterne vurderinger innhentes, eksternt eller gjennom kommunerevisjonen. Det rapporteres på utført kvalitetssikring av rutinene som en del av den årlige rapporteringen. -12-

13 -13-

14 Arkiv: Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Randi Grøndal Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 31/ Kommunestyret Malvik kommune - Regnskap 2014 Vedlegg: Regnskap 2014 Årsberetning 2014 Årsmelding 2014 Revisjonsberetning 2014 Kontrollutvalgets uttalelse Saksdokumenter (ikke vedlagt) Budsjett 2014 Saksopplysninger I kommuneloven 48 nr. 3 lyder: Kommunestyret vedtar selv årsregnskapet. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra formannskap. Vedtaket må angi disponering av regnskapsmessig overskudd eller dekning av regnskapsmessig underskudd. Regnskapet 2014 ble behandlet i kontrollutvalget 4.mai Kontrollutvalgets uttalelse vedrørende årsregnskapet er vedlagt saken. Kontrollutvalget mener at regnskapet, sammen med årsrapporten fra rådmannen, gir brukerne god informasjon om de økonomiske forhold, samt annen informasjon om driften av kommunen i Dokumentene viser at kommunen har god oversikt over økonomien, men fortsatt står overfor store økonomiske utfordringer, hvis dagens tjenestenivå skal opprettholdes. Driftsregnskapet viser et mindreforbruk på 3,7 millioner. Hovedoversikt drift for 2014 viser et regnskapsmessig mindreforbruk på kr 3,7 millioner etter at budsjettmessige avsetninger og bruk av avsetninger er foretatt. Mindreforbruk i driftsregnskapet på kr. 3,7 overføres til disposisjonsfond. Hovedoversikt investering (investeringsregnskapet) viser et regnskap i balanse. Årets finansieringsbehov er finansiert og udekket/udisponert er lik null. -14-

15 Vurdering Regnskapet for 2014 viser et regnskapsmessig overskudd på 3,7 millioner kroner. For nærmere redegjørelser vises det til årsberetning, regnskap og årsmelding Kommunens økonomi er svært sårbar for nye uforutsette kostnader og bortfall av inntekter da kommunens fondsreserver er lave. Malvik kommune fikk et netto driftsresultat med overskudd på kr 3,4 mill for 2014 mot underskudd på 12,4 mill i Investeringsregnskapet er gjort opp i balanse. Det ble i investert totalt (eks moms) i ulike investeringsobjekt i 2014 med 320 mill kroner mot 2013 med kr 122 mill. Hoveddelen ble finansiert gjennom bruk av lånemidler. For detaljer vises det til investeringsregnskapet per objekt i regnskapet (vedlagt saken). Videre er det laget en oversikt i note 15 som viser oversikt over større prosjekter i kommunen. Rådmannens innstilling Regnskap og årsberetning 2014 godkjennes. -15-

16 -16-

17 PR Innhold 1. REGNSKAPSOVERSIKTER Drift Investering Balanse Regnskapsskjema Drift (Excel) Regnskapsskjema Investering DRIFTSREGNSKAP klassifiseringsnivå DRIFTSREGNSKAP Rammområde tjeneste (funksjon) Ramme Politisk nivå Ramme Rådmann Ramme Eiendomsservice Ramme Oppvekst Ramme Helse og velferd Ramme Tekniske tjenester Ramme Kirkelig Fellesråd Ramme Felles INVESTERINGSREGNSKAP Økonomisk oversikt investeringer (Visma) Investering budsjett og regnskap BALANSEREGNSKAP Balanse kontonivå NOTER...36 Note 1 Endring arbeidskapital...36 Note 2 Pensjon Note 3 Garantiansvar Note 4 Fordringer og gjeld på KF, IKS og $27-samarbeid Note 5 Aksjer og andeler...40 Note 6 Avsetning og bruk av fond Note 7 Kapitalkonto Note 8 Interkommunalt samarbeid Note 9 Salg av finansielle anleggsmidler Note 10 Regnskapsprinsipper...44 Note 11 Organisering av kommunen Side 2-17-

18 Note 12 Vesentlige poster...50 Note 13 Vesentlige transaksjoner Note 14 Anleggsmidler Note 15 Investeringer Note 16 Markedsbasert finansielle omløpsmidler...52 Note 17 Obligasjoner Note 18 Langsiktig gjeld Note 19 Egenkapital Note 20 Vesentlige forpliktelser...53 Note 21 Selvkost Note 22 Årsverk, ytelser til ledende personer og revisor Note 23 Betingende forpliktelser og hendelser etter balansedagen...55 Note 24 Samlet gjeldsforpliktelse Note 25 Tap på utlån Side 3-18-

19 1. REGNSKAPSOVERSIKTER 1.1. Drift Side 4-19-

20 1.2. Investering Side 5-20-

21 1.3. Balanse Side 6-21-

22 1.4. Regnskapsskjema Drift (Excel) Side 7-22-

23 1.5. Regnskapsskjema Investering Side 8-23-

24 -24- Side 9

25 2. DRIFTSREGNSKAP klassifiseringsnivå Side

26 -26- Side 11

27 -27- Side 12

28 3. DRIFTSREGNSKAP Rammområde tjeneste (funksjon) 3.1. Ramme Politisk nivå Side

29 3.2. Ramme Rådmann Side

30 -30- Side 15

31 -31- Side 16

32 3.3. Ramme Eiendomsservice Side

33 -33- Side 18

34 3.4. Ramme Oppvekst Side

35 3.5. Ramme Helse og velferd Side

36 3.6. Ramme Tekniske tjenester Side

37 3.7. Ramme Kirkelig Fellesråd 750 Side

38 3.8. Ramme Felles Side

39 -39- Side 24

40 4. INVESTERINGSREGNSKAP 4.1. Økonomisk oversikt investeringer (Visma) Side

41 4.2. Investering budsjett og regnskap 2014 Side

42 -42- Side 27

43 -43- Side 28

44 5. BALANSEREGNSKAP 5.1. Balanse kontonivå Side

45 -45- Side 30

46 -46- Side 31

47 -47- Side 32

48 -48- Side 33

49 -49- Side 34

50 -50- Side 35

51 6. NOTER Note 1 Endring arbeidskapital Side

52 Note 2 Pensjon Side

53 -53- Side 38

54 Note 3 Garantiansvar Note 4 Fordringer og gjeld på KF, IKS og $27-samarbeid Side

55 Note 5 Aksjer og andeler Side

56 Note 6 Avsetning og bruk av fond Spesifikasjon av fond: Side

57 Note 7 Kapitalkonto Side

58 Note 8 Interkommunalt samarbeid Regnskap for interkommunale samarbeid etter kommunelovens 27 skal inngå i årsregnskapet til den kommunen hvor samarbeidet har sitt hovedkontor. Årsregnskapet omfatter regnskap for slike samarbeid jfr. regnskapsforskriftens 12 nr. 3, og utgjør følgende beløp: Note 9 Salg av finansielle anleggsmidler Det er ikke gjort noe salg av finansielle anleggsmidler i 2014 Side

59 Note 10 Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i henhold til bestemmelsene i kommuneloven, forskrifter og god kommunal regnskapsskikk. Regnskapsprinsipper All tilgang og bruk av midler i løpet av året som vedrører kommunens og fylkeskommunens virksomhet fremgår av driftsregnskapet eller investeringsregnskapet. Regnskapsføring av tilgang og bruk av midler bare i balanseregnskapet gjøres ikke. Alle utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger er regnskapsført brutto. Dette gjelder også interne finansieringstransaksjoner. Alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i året er tatt med i årsregnskapet, enten de er betalt eller ikke. For lån er kun den delen av lånet som faktisk er brukt i løpet av året ført i investeringsregnskapet. Den delen av lånet som ikke er brukt, er registrert som memoriapost. I den grad enkelte utgifter, utbetalinger, inntekter eller innbetalinger ikke kan fastsettes eksakt ved tidspunktet for regnskapsavleggelsen, registreres et anslått beløp i årsregnskapet. Klassifisering av anleggsmidler og omløpsmidler I balanseregnskapet er anleggsmidler eiendeler bestemt til varig eie eller bruk for kommunen. Andre eiendeler er omløpsmidler. Fordringer knyttet til egen vare- og tjenesteproduksjon, samt markedsbaserte verdipapirer som inngår i en handelsportefølje er omløpsmidler. Andre markedsbaserte verdipapirer er klassifisert som omløpsmidler med mindre kommunen har foretatt investeringen ut fra næringspolitiske eller samfunnsmessige hensyn. I slike tilfeller er verdipapirene klassifisert som anleggsmidler. Andre fordringer er omløpsmidler dersom disse forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet. Ellers er de klassifisert som anleggsmidler. Kommunen følger KRS (F) nr 4 Avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet. Standarden har særlig betydning for skille mellom vedlikehold og påkostning i forhold til anleggsmidler. Utgifter som påløper for å opprettholde anleggsmiddelet kvalitetsnivå utgiftsføres i driftsregnskapet. Utgifter som representerer en standardheving av anleggsmiddelet utover standarden ved anskaffelsen utgiftsføres i investeringsregnskapet og aktiveres på anleggsmiddelet i balansen. Klassifisering av gjeld Langsiktig gjeld er knyttet til formålene i kommunelovens 50 med unntak av likviditetstrekkrettighet/ likviditetslån jfr kl 50 nr 5. All annen gjeld er kortsiktig gjeld. Neste års avdrag på utlån inngår i anleggsmidler og neste års avdrag på lån inngår i langsiktig gjeld. Vurderingsregler Omløpsmidler er vurdert til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Markedsbaserte finansielle omløpsmidler er vurdert til virkelig verdi. Utestående fordringer er vurdert til pålydende med fradrag for forventet tap Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives med like store årlige beløp over levetiden til anleggsmiddelet. Avskrivningene starter året etter at anleggsmidlet er anskaffet / tatt i bruk av virksomheten. Avskrivningsperiodene er i tråd med 8 i forskrift om årsregnskap og årsberetning. Anleggsmidler som har hatt verdifall som forventes ikke å være forbigående er nedskrevet til virkelig verdi i balansen. Side

60 Vurderingene for eiendeler gjelder tilsvarende for kortsiktig og langsiktig gjeld. Opptakskost utgjør gjeldspostens pålydende i norske kroner på det tidspunkt som gjelden oppstår. Låneomkostninger (gebyrer, provisjoner mv.), samt over- og underkurs er finansutgifter og inntekter. Over- og underkurs periodiseres over lånets løpetid som kortsiktig fordring/gjeld etter samme prinsipp som gjelder for obligasjoner som holdes til forfall. Selvkostberegninger Innenfor de rammer der selvkost er satt som den rettslige rammen for hva kommunen kan kreve av brukerbetalinger beregner kommunen selvkost etter retningslinjer gitt av Kommunal- og regionaldepartementet i dokument H-2140, januar For de tjenestene kommunen selv har valgt å kreve brukerbetalinger etter selvkostprinsippet følges samme retningslinjer. Mva-plikt og mva-kompensasjon Kommunen følger reglene mva-loven for de tjenesteområdene som er omfattet av loven. For kommunens øvrige virksomhet krever kommunen mva-kompensasjon. Note 11 Organisering av kommunen Dagens modell er en 2-nivå modell med rådmannsfunksjonen og virksomheter/tjenesteenheter. Rådmannsfunksjonen består av rådmannen, økonomisjef, organisasjonssjef og 2 kommunalsjefer, Støttefunksjonene og staben er organisert slik at de rapporterer til rådmannens strategiske lederteam. Støttefunksjonene er tilgjengelige for virksomhetene/tjenesteenhetene (intern service) i tillegg til å betjene innbyggerne (ekstern service). Side

61 Kommunestyret Formannskapet Utvalg for: oppvekst og kultur, Helse og velferd, Areal- og samfunnsplanlegging, Kontrollutvalg, Administrasjonsutvalg, Arbeidsmiljøutvalg, Trafikksikkerhetsutvalg Virksomheter - Barnehager - Saksvik skole - Vikhammer skole med avdeling Vikhammeråsen grendaskole - Sveberg skole - Hommelvik skole - Vikhammer ungdomsskole - Hommelvik ungdomsskole - Hjemmesykepleie - Helse og aktivitet - Psykisk helsetjeneste og rus - Boveiledningstjenesten - Malvik sykehjem - FDV Kommunalteknikk - Areal og samfunnsplanlegging - NAV - Barne- og Familietjenesten - Kultur - Eiendomsservice Rådmann/Rådmannens strategiske lederteam Kommuneoverlege Rådmannens fagstab Støtte - IT - Service - Økonomi - Personal - Arkiv Koordinerende enhet Malvik kommune er vertskommune for: - Skatt Værnesregionen - Arbeidsgiverkontroll Trøndelag Side

62 Deltagelse i interkommunale selskap Innherred Renovasjon er et interkommunalt selskap (IKS) som eies av kommunene: Selbu, Malvik, Meråker, Stjørdal, Frosta, Levanger, Verdal, Inderøy og Leksvik. Innherred Renovasjon IKS er morselskapet i konsernet, og forvalter eierkommunenes ansvar vedrørende husholdningsrenovasjon og forbrukeravfall. I dette ligger et ansvar for å gi innbyggerne i kommunene en best mulig renovasjonsordning. Innherred Renovasjon IKS har 2 heleide datterselskap. Retura IR AS leverer avfallsløsninger for næringslivet, containerutleie og tømming av septiktanker. Bruktbo Renovasjonsservice AS driver med omsetning av brukte materialer og gjenstander. IKA Trøndelag oppbevarer arkivmateriale fra Nord- og Sør-Trøndelag fra slutten av 1700-tallet og fram til ca. 1975/80. IKA Trøndelag ble opprettet som eget organ i Institusjonens nåværende navn, IKA Trøndelag, ble først tatt i bruk i 2000 da institusjonen ble et interkommunalt selskap, opprettet med hjemmel i lov om interkommunale selskaper av 29. januar IKA Trøndelag drives på grunnlag av selskapsavtale vedtatt av medlemskommunene. Virksomheten er et eget rettssubjekt og arbeidsgiveransvaret ligger hos styret. Avtalen omhandler formål og ansvarsområde, finansiering, styrende organer, administrasjon m.m. Revisjon Midt-Norge IKS er en selvstendig revisjonsenhet organisert som et interkommunalt selskap. Deltakerne i selskapet er kommunene Agdenes, Frøya, Hemne, Hitra, Klæbu, Malvik, Meldal, Melhus, Midtre Gauldal, Orkdal, Selbu, Skaun, Snillfjord, Sør- Trøndelag fylkeskommune og Tydal. Hovedkontoret ligger i Orkanger. Deres hovedvirkeområde er kommunene, men har et betydelig antall andre selskaper. Dette gjelder i hovedsak virksomheter som kommunene er engasjert i gjennom eierskap eller interkommunalt samarbeid. Kommunal revisjon omfatter revisjon av kommuner og fylkeskommuner. Det er en egen revisjonsordning for lokalforvaltningen hjemlet i kommunelovens 78. Her framkommer det at: Kommunestyret eller fylkestinget avgjør selv om kommunen eller fylkeskommunen skal ansette egne revisorer, delta i interkommunalt samarbeid om revisjon, eller inngå avtale med annen revisor. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra kontrollutvalget. Selve revisjonens oppgaver er regulert i egen forskrift om revisjon utgitt av Kommunal- og regionaldepartementet Dette tilsier at alle kommunale regnskaper innbefattet kommunale foretak, institusjoner, legater og overformynderi er undergitt revisjon. Kommunal revisjon kan være konsernrevisor for kommunens regnskaper. Foruten kommuneregnskapet er en pålagt å revidere kommunale institusjoner organisert etter kommuneloven 11 - kommunale foretak etter kommunelovens kap kommunens overformynderi - pasient- og beboerregnskaper kommunale institusjoner - regnskap med tilskudd fra spillemidler. Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS Deltakerkommunene er: Agdenes, Frøya, Hemne, Hitra, Klæbu, Malvik, Meldal, Melhus, Midtre Gauldal, Orkdal, Selbu, Skaun, Snillfjord, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Tydal. Hovedkontoret ligger i Trondheim. Dette er et forpliktende samarbeid om sekretariatsfunksjonen for kontrollutvalg. Side

63 Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS er den lokale faginstans for brannvern i Trondheim, Malvik, Klæbu, Rissa, Leksvik, Oppdal og Rennebu kommune. De har som primæroppgave å sikre lokalsamfunnet, kommunene, mot ulykker og skader forårsaket av brann og akutt forurensning. De er også forpliktet til å utnytte de ressurser som kommunene investerer i beredskap og forebyggende tiltak på en tilfredsstillende måte. I tillegg til å være en bedskapsorganisasjon utfører Trøndelag brannog redningstjeneste viktige oppgaver i forbindelse med tilsyn og kontroll. Etaten driver også med opplærings- og informasjonsvirksomhet. Interkommunalt samarbeid i Trondheimsområdet - Trondheimsregionen Interkommunal legevakt: vertskommuneavtale mellom kommunene Trondheim, Klæbu, Malvik og Melhus og Midtre Gauldal kommune. Smittevern og miljørettet helsevern: samarbeidsavtale med Miljøenheten i Trondheim kommune. Logopedisk bistand til personer over 18 år: samarbeidsavtale med Logopedisk senter i Trondheim kommune Interkommunal voksenopplæring: samarbeidsavtale mellom Trondheim, Klæbu og Malvik Barnevernsvakt: Vertskommuneavtale med Trondheim kommune (flere kommuner deltar) Krisesenter: Avtale mellom Trondheim(vertskommune), Klæbu, Melhus og Malvik. Kriseteam: Avtale mellom Trondheim, Klæbu og Malvik. Trondheim er vertskommune. Arbeidsgiverkontrollen i Trøndelag: Fra er Malvik kommune vertskommune for Arbeidsgiverkontrollen i Trøndelag for kommunene Malvik, Melhus, Midtre Gauldal, Meråker, Orkdal, Selbu, Skaun, Rennebu, Oppdal, Stjørdal, Tydal, Meldal, Agdenes, Hemne og Frosta. Se også note 8. Det Digitale Trøndelag: er et samarbeid om E-tjenester fra offentlig forvaltning i Trøndelag. Malvik er deltaker sammen med kommunene Trondheim, Stjørdal, Frosta, Levanger, Verdal, Steinkjer, samt fylkeskommunene og fylkesmennene i Nord- og Sør-Trøndelag. Side

64 Interkommunalt samarbeid i Værnesregionen: Lønn og regnskap: felles tjenestesenter for regnskap. Deltakende kommuner er Stjørdal, Malvik, Selbu og Tydal. Stjørdal er vertskommune. Skatt: Deltakende kommuner er Stjørdal, Malvik, Selbu, Tydal og Frosta. Malvik er vertskommune. Innkjøp: Felles innkjøpsfunksjon mellom Malvik, Selbu, Stjørdal, Meråker og Frosta. Andre samarbeidsområder: Folkehelse: Intensjonsavtale NTNU: Senter for helsefremmende forskning: LEV VEL helsefremmende indikatorer i kommunene Betania Malvik: Samarbeid om rehabiliteringsplasser (døgn og dagplasser) Jøssåsen Landsby: Samarbeid om dagtilbud / tilrettelagt arbeidstilbud, samt inngått tjenesteavtale og husleieavtale knyttet til 3 omsorgsboliger. Fretex: Samarbeidsavtale om lokalt Hjelpemiddellager (korttidsleie og varemottak fra Hjelpemiddelsentralen i Sør Trøndelag) Overgrepsmottak: samarbeidsavtale mellom St.Olavs Hospital og alle kommunene i Sør-Trøndelag. Konfliktrådet: Oppfølgingsteam for unge lovbrytere (Trondheim, Klæbu, Melhus og Malvik) Adferdssenteret: Samarbeidsavtale Kompetansesenter for rus Midt- Norge: Ungdata Samarbeid med Sør Trøndelag Fylkeskommune: Intensjons - og samarbeidsavtale: utvikle kunnskapsbasert folkehelsearbeid Ungdommens kulturmønstring (UKM) Den kulturelle skolesekken Ungdomstrinn i utvikling: felles utviklings veiledere i Sør-Trøndelag. Trondheim kommune har arbeidsgiveransvar. Fagbrev-prosjekt i barnehage. MiB nettverk. Kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD): Rådgivning og informasjon SLT Nearegionen: Felles regionkonsulent skole og barnehage med Klæbu, Selbu og Tydal Samarbeidskonstellasjoner med andre kommuner: Kommunereformen Prosjekter: Helse- og velferdsvakta: Politisk vedtatt prosjekt der Malvik kommune deltar med Trondheim, Klæbu og Melhus. Side

65 Note 12 Vesentlige poster Det er ingen vesentlige poster. Note 13 Vesentlige transaksjoner Det er ingen vesentlige poster. Note 14 Anleggsmidler Kommunen følger inndelingen av anleggsmidler og avskrivningsplan i h.h. til regnskapsforskriftens 8. Kommunen har følgende anleggsmiddelgrupper med tilhørende avskrivningsplan: I denne oversikten er alle lagerbygg (konto ) ført i gruppe 4, selv om enkelte av dem, som plasthall I og II har avskrivninger som i gruppe 3. Side 50 Det er gjort salg av Volvo lastebil og Volvo hjullaster i Salgssum er ført i investeringsregnskapet, mens "gevinsten" ved salg er bare boført i balansen i tråd med kommunale regnskapsforskrifter gjennom oppskrivning av anleggsmidlene mot kapitalkontoen. Gamle Folkets Hus ble i 2014 ført som nedskrivning med en restverdi på kr ,- -65-

66 Note 15 Investeringer Regulert budsjett er eksklusive moms, mens regnskapført og opprinnelig budsjett er inklusive moms. Side

67 Note 16 Markedsbasert finansielle omløpsmidler Malvik kommune har ikke finansielle omløpsmidler. Note 17 Obligasjoner Malvik kommune tegnet i 2013 obligasjoner i Trønderenergi, er klassifisert som anleggsmiddel i regnskapet og justeres ikke for årlige endringer i verdi Note 18 Langsiktig gjeld Side

68 Note 19 Egenkapital Ny regnskapsforskrift 7,7.ledd sier at likviditetsreserven skal avvikles over en 2-årsperiode ( ). Malvik kommune avviklet den i Saldo pr viste en samlet negativ likviditetsreserve. Denne saldoen oppstod ved endring av regnskapsprinsipper. Følgende prinsippendringer ble i 2008 overført fra likviditetsreserven til endring av regnskapsprinsipp, påvirker AK: Note 20 Vesentlige forpliktelser Side

69 Note 21 Selvkost Note 22 Årsverk, ytelser til ledende personer og revisor Det er tatt utgangspunkt i faste, midlertidige, vikarer og ansatte med permisjon i denne oversikten. Med høyere stilling menes rådmannens strategiske lederteam, virksomhetsledere og av.ledere/fagledere. Administrasjonssjefen har åremålsstilling. Åremålstillegget (1/6 av grunnlønn) utgjør til sammen kroner Åremålet utløper den Side

70 Note 23 Betingende forpliktelser og hendelser etter balansedagen Det er ingen hendelser av betydning etter balansedagen. Note 24 Samlet gjeldsforpliktelse Malvik kommune har ikke gjeld utover det som er regnskapsført i kommunen eller gitt av opplysninger i garantioversikten. Se notene 3 og 18. Note 25 Tap på utlån Det har ikke vært tap på utlån i Side

71 -71- Side 56

72 -72-

73 INNHOLD Årsberetningen Økonomiske resultater Driftsinntekter Driftsutgifter Finansposter Avsetninger budsjettavvik FoR tjenesteområdene Investeringer Finansiering Balansen EiendeleR Egenkapital Kortsiktig gjeld Langsiktig gjeld Gjeldsgrad Arbeidskapital Likviditetsgrad Hovedtrekkene i den økonomiske utviklingen i Pågående rettstvister Betryggende kontroll Etisk standard Likestilling Tiltak for å hindre diskriminering

74 Årsberetningen Årsberetningen er en del av rådmannens samlede rapportering til kommunestyret. Den gir en beskrivelse av utviklingstrekk og resultater, og skal spesielt omtale de faktorer som påvirker resultat og finansiell stilling. Årsberetningen er pliktig informasjon etter lov og forskrift, og er ment å være utfyllende i forhold til den informasjon som gis i årsregnskapet. Utviklingen i de frie inntektene er avgjørende for kommunenes økonomiske handlefrihet og utviklingen i tjenestetilbudet. Tilpasning til endrede økonomiske rammebetingelser er nødvendig for å møte fremtidige utfordringer og samtidig opprettholde et godt tjenestetilbud. Økonomisk rapportering skjer gjennom driftsbudsjett, investeringsbudsjett og finansforvaltningen. Malvik kommune har lite med fond og reserver og således begrenset handlingsrom. Resultatet for 2014 ble noe bedre enn budsjettert. Eiendomsskatt er innført, men med et grunnlag vesentlig lavere enn budsjettert har vært et utfordrende år for tjenesteområdene, spesielt innen barne- og familietjenesten. Rådmannen viser til årsrapporten for mer utfyllende rapportering på sentrale fokusområder, og for tjenesteutvikling og måloppnåelse innenfor tjenesteområdene. -74-

75 1. ØKONOMISKE RESULTATER Driftsregnskapet viser et positivt brutto driftsresultat på 16,0 mill. kroner. Dette er 6,2 mill. høyere enn budsjett og 20,5 høyere enn i Netto driftsresultat er på 1,6 mill. kroner, noe som er 7,3 mill. kroner høyere enn budsjettert og 8,5 mill. kroner høyere enn i Netto driftsresultat i forhold til driftsinntekter for resultat 2014 er på 0,2 prosent og for budsjett -0,7 prosent. Til sammenligning hadde Malvik kommune i 2013 netto driftsresultat på henholdsvis -0,8 prosent. Det er anbefalt at netto driftsresultat over tid bør ligge på minimum 1,75 prosent av driftsinntektene. Etter pliktige og vedtatte avsetninger gjøres regnskapet opp med et regnskapsmessig mindreforbruk på 3,7 mill. kroner. Resultatet inkluderer bruk av avsetning med 18,5 mill. kroner og nye avsetninger med 16,3 mill. kroner. Netto driftsresultat bør sees i sammenheng med bruk av investeringsmoms og premieavvik på pensjon. Momskompensasjon investeringer kan fra og med 2014 ikke brukes til å finansiere driftsbudsjettet. Driftsresultatet hadde inntektsføring fra investeringsavgift i 2013 med 4,6 mill. kroner. Premieavvik viser forskjellen mellom det som er betalt i pensjonspremie og kostnadsføring som pensjonsutgift. Malvik kommune betalte inn 72,8 mill. kroner i pensjonspremie mens kostnad uten premieavvik var på 57,6 mill. kroner. Premieavviket står i balansen og skal utgiftsføres i kommunens regnskap i årene som kommer. Akkumulert premieavvik inklusive arbeidsgiver i Malvik kommune er pr på totalt 52,7 mill. kroner. 4 ÅRSBERETNING 2014 MALVIK KOMMUNE -75-

76 Andre inntekter viser 139,4 mill. kroner, en merinntekt i henhold til budsjett på 56,3 mill. kroner. Merinntekten skyldes overføringer med krav til motytelse utgjør 49,0 millioner og andre statlige overføringer 7,3 mill. kroner. Økning i overføringer krav til motytelse skyldes økning i sykepenger/ fødselspenger med 20,1 mill., økning i refusjoner med 26,7 mill. kroner samt økning momskompensasjon 2,2 millioner. Andre statlige overføringer vedrører i hovedsak prosjektskjønnmidler. I forhold til fjoråret viser andre inntekter en mindreinntekt på 4,1 mill. kroner som består av overføring med krav til motytelse med en nedgang på 9,2 mill. og andre statlige refusjoner har en økning på 5,1 mill. kroner DRIFTSINNTEKTER Kommunens samlede driftsinntekter økte med 4,6 prosent til 860 mill. kroner i Skatt og rammetilskudd utgjorde 621 mill. kroner i Dette er 8,5 mill. kroner lavere enn regulert budsjett og skyldes at skatteinngangen var for optimistisk vurdert basert på tidligere års erfaringer. Sammenlignet med fjoråret har det vært en økning i skatt og rammetilskudd på 35,4 mill. kroner, en økning på 6,0 prosent. Rammetilskuddet er økt med 14 mill. kroner og skatteinngangen økte med 6 mill. kroner. I tillegg har vi i 2014 innført eiendomsskatt som utgjør 15,4 mill. kroner. Skattenivået i forhold til landsgjennomsnittet er på 91,4 prosent mot 92,3 prosent i Inntekter fra brukerbetalinger, salgs- og leieinntekter er på 98,8 mill. kroner og er i samsvar med budsjett. I forhold til fjoråret er det en økning på 6,2 mill. kroner, en økning på 6,7 prosent. Størst merinntekt er det på kommunale årsgebyr. Endringer i gebyrer og brukerbetalinger er i henhold til lover, forskrifter, selvkostkalkyler og generell prisstigning. Overføring med krav til motytelse skyldes økning statlige refusjoner 10,0 mill. kroner, økning refusjoner lønn 3,6 millioner, reduksjon momskompensasjon investering 23,4 samt drift 1,6 mill. kroner. Økning andre refusjoner inngår med 2,2 mill. kroner. Økningen andre statlige refusjoner skyldes i økning prosjektskjønnmidler med 3,5 mill kroner og økning integreringstilskudd med 1,4 mill kroner. Eiendomsskatt ble innført i Malvik kommune i Netto resultateffekt for året er: Et lite antall klagesaker er fortsatt under behandling. ÅRSBERETNING 2014 MALVIK KOMMUNE 5-76-

77 knyttet til ressurskrevende tjenester hvor motpost er registrert som andre inntekter. Oppvekst har en differanse på 6,5 mill. kroner og skyldes i hovedsak merkostnader i forhold til budsjett på omsorgsovertakelser. I tillegg har kommunen merkostnader på private barnehager i forhold til budsjett. Tekniske tjenester har redusert vedlikehold og derfor lavere varekjøp. Kjøp av varer og tjenester har i forhold til fjoråret en nedgang på 1,3 prosent DRIFTSUTGIFTER Kommunens samlede driftsutgifter økte med 2,1 prosent til 843,5 mill. kroner i Lønn og sosiale utgifter viser 542,7 mill. kroner i Dette er 20,5 mill. kroner mer enn budsjett og må sees i sammenheng med merinntekter på refusjonspostene. Økningen i forhold til fjoråret er på 19,7 mill. kroner og utgjør 3,8 prosent. Andre driftsutgifter er på 78,4 mill. kroner i 2014, og mot budsjett er det en merkostnad på 7,9 mill. Merforbruket gjelder merverdiavgiftskompensasjon på 2,3 mill. kroner (har motpost på inntekter), diverse tilskudd og overføring til andre kommuner ble 5,6 mill. kroner høyere enn budsjettert. Økning i forhold til fjoråret er på 0,2 prosent. Kjøp av varer og tjenester utgjør 222,5 mill. kroner i Dette er 13,8 mill. kroner og 6,6 prosent mer enn budsjett. Avviket skyldes poster på rammeområde: Fellesområdet har en differanse på 3,8 mill. kroner som skyldes eiendomsskatt. Budsjettert med nettoinntekt mens regnskapsføring krever skille mellom inntekt og kostnad. Helse og velferd har en differanse på varekjøp på 6,0 mill. og skyldes i hovedsak utgifter 6 ÅRSBERETNING 2014 MALVIK KOMMUNE -77-

78 1.3. FINANSPOSTER Eksterne finansinntekter er på 19,2 mill. kroner i 2014 mot budsjett 16,0 mill. kroner. Økningen skyldes i all hovedsak avkastningen på kommunens langsiktige kapital til forvaltning. Mot fjoråret er det en reduksjon på 1,9 mill. kroner, og årsaken er nedgang aksjeutbytte Trønderenergi på 4,0 mill. kroner og økte renteinntekter 2,1 mill. kroner. Eksterne finansutgifter er på 67,9 mill. kroner mot budsjett 65,9 mill. kroner. Økningen skyldes økte avdrag av lån. Årets avdrag er godt innenfor regnskapsforskriftens ramme for minimumsavdrag. Gjennomsnittlig lånerente er redusert fra 3,03 prosent til 2,95 prosent i 2014 og andel fastrente utgjør 55 prosent. Økningen i forhold til fjoråret er på 10,0 mil. kroner hvorav 6,7 mill. kroner skyldes økning avdrag og resterende økning i rentekostnader AVSETNINGER Driftsregnskapet viser netto endring avsetninger på 2,2 million kroner. Avsetninger til bundne driftsfond er på 1,3 mill. kroner og fondet har økt til 10,6 mill. kroner. Driftsregnskapet er inkludert med en avsetning på 0,5 mill. kroner avsetning investeringsfond. Ubundne investeringsfond er på 19,3 mill. kroner og bundne investeringsfond er på 15,8 mill. kroner. Disposisjonsfondet er på 1,9 mill. kroner og har en nedgang på 16,4 mill. kroner i forhold til i fjor. I tillegg er det avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk med 12,4 mill. kroner. 2. BUDSJETTAVVIK FOR TJENESTEOMRÅDENE Tjenesteområdene har et samlet mindreforbruk på 11,6 mill. kroner mot budsjettet. Innkjøpsstopp ble innført siste halvår. Rammeområde oppvekst har merforbruk på 1,8 mill. kroner, og dette skyldes i hovedsak utgifter knyttet til barnevern. ÅRSBERETNING 2014 MALVIK KOMMUNE 7-78-

79 3. INVESTERINGER Investeringer i Regnskapsskjema 2A er inklusive moms, og nedenfor er derfor investeringsoversikten med og uten moms. Det ble i 2014 investert for 320,8 mill. kroner. Bruket Kulturhus ble ferdigstilt i november. Totalkostnad (eks moms) er 40,9 mill. kroner. Hommelvik Helsetun (HOBOS) og Vikhammer Helsetun (VIBOS) er i sluttfasen og blir tatt i bruk våre Arbeidet med tunell i Svebergmarka er ferdigstilt. Ny bru over Homla: I henhold til avtale mellom Malvik kommune og Hommelvik Sjøside skal utgiftene fordeles med 50 prosent til hver. Unntatt er kostnaden for opparbeidelse av grøntareal på vestsiden hvor kommunen har påtatt seg hele kostnaden mot fri barnehagetomt. Kostnadsreduksjon er ikke inkludert pr Bygging av renseanlegg Hommelvik er utsatt. Investeringer er 9 millioner høyere enn regulert budsjett. 8 ÅRSBERETNING 2014 MALVIK KOMMUNE -79-

80 3.1. FINANSIERING Investeringer i anleggsmidler regulert budsjett 2014 er eksklusive moms, de andre kolonner er inklusive moms. Bruk av lånemidler er satt til 285,4 mill. kroner mot i fjor 174 mill. kroner. Memoriakonto ubrukte midler eksterne lån er på 142,4 mill. kroner mot i fjor 121,6 mill. kroner. Årets investeringsregnskap viser investering i anleggsmidler eks moms på 320,1 mill. kroner. Dette er en økning på 198,3 mill. kroner fra Utbetaling av startlån for 2014 var 35,8 mill. og til kirkelig fellesråd 0,6 mill. kroner mot budsjett 65,6 mill. kroner. Krav til utbetaling av startlån er blitt skjerpet. Avdrag på lån og avsetninger gjelder i startlån. Inntekter fra salg av anleggsmidler er på 45,4 mill. kroner og gjelder salg av tomter i Sverbergmarka. Tilskudd til investeringer er midler mottatt fra Sør-Trøndelag fylkeskommune og vedrører Sveberghallen. Kompensasjon for merverdiavgift har sammenheng med det høye investeringsnivået samtidig som endring av regler gjør at all momskompensasjon investeringer ikke lenger kan brukes til å finansiere driftsbudsjettet, men må brukes som egenkapital til finansering av investeringer. Mottatte avdrag på utlån og refusjoner utgjør totalt 38 mill. kroner. Av dette utgjør mottatte avdrag på startlån 14 mill. kroner, oppgjør vedr. Moanfjæra og Sveberg gård 9,2 mill. kroner og resterende gjelder refusjoner. ÅRSBERETNING 2014 MALVIK KOMMUNE 9-80-

81 4. BALANSEN 10 ÅRSBERETNING 2014 MALVIK KOMMUNE -81-

82 4.1. EIENDELER Sum eiendeler har økt med 383,7 mill. kroner til 2,8 mrd. kroner fra 2013 til Økningen skyldes hovedsakelig investeringer i bygg og anlegg som er økt med 272,7 mill. kroner GJELDSGRAD Med investering i Bruket Kulturhus, Hommelvik Helsetun og Vikhammer Helsetun økte netto gjeldsgraden i 2014 til 98,5 prosent mot i fjor 75,4 prosent EGENKAPITAL Egenkapitalen er økt med 56,9 mill. kroner til 315,2 million kroner fra 2013 til Økningen skyldes i hovedsak økning kapitalkonto. Disposisjonsfondet er etter årsavslutning 1,9 mill. kroner, og beløpets størrelse medfører begrenset handlingsrom for Malvik Kommune. I følge regelverket skal selvkostfondene balansere i løpet av en femårsperiode. Dette blir ivaretatt gjennom eget regnskapssystem KORTSIKTIG GJELD Kortsiktig gjeld er økt med 4,4 mill. kroner til 153,9 mill. kroner fra 2013 til Premieavviket er inkludert med 3,6 mill. kroner LANGSIKTIG GJELD Kommunens langsiktige gjeld er økt med 322,4 mill. kroner til 2,3 mrd. kroner fra 2013 til Kommunens lånegjeld er stadig økende. Dette gir seg utslag i økende rente- og avdragsbelastning og er et bekymringsfullt trekk ved kommunens økonomi. Av kommunens låneportefølje på 1,3 mrd. kroner er 56 prosent bundet til fast rente. Ved utgangen av 2014 var låneporteføljens gjennomsnittsrente 2,95 prosent ARBEIDSKAPITAL Arbeidskapitalen, differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, er på 189,7 mill. kroner i 2014, eller 22,1 prosent av driftsinntektene. Ubrukte lånemidler er på 142,4 mill. kroner. Kommunen benytter ikke kassekreditt LIKVIDITETSGRAD 1 Likviditetsgrad 1 viser forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld og generelt sett bør måltallet være større enn 2. I 2014 er Malviks likviditetsgrad 1 på 2,2. Likviditeten til Malvik kommune ansees som tilfredsstillende. ÅRSBERETNING 2014 MALVIK KOMMUNE

83 5. HOVEDTREKKENE I DEN ØKONOMISKE UTVIKLINGEN I 2014 Kommunens driftsinntekter økte med 4,6 prosent fra 2013 til 2014, mens driftsutgiftene økte med 2,1 prosent i samme periode. For fortsatt å sikre fremtidig økonomisk bæreevne blir det fremover viktig å tilpasse kostnadsveksten til veksten i driftsinntektene. Investeringsnivået i 2014 har vært høyt, og Bruket Kulturhus ble ferdigstilt og tatt i bruk i Hommelvik Helsetun og Vikhammer Helsetun er i sluttfasen og vil bli ferdigstilt tidlig vår kommende år. Kommunens lånegjeld er på grunn av høyt investeringsnivå økende, noe som også gir seg utslag i høye rente- og avdragsutgifter. Fra 2013 til 2014 økte lånegjelden med 260,3 mill. kroner eller 24,7 prosent. Avdragsutgiftene økte med 6,7 mill. kroner eller 26,2 prosent, mens renteutgiftene økte med 3,1 mill. kroner eller 9,7 prosent. 12 ÅRSBERETNING 2014 MALVIK KOMMUNE -83-

84 6. PÅGÅENDE RETTSTVISTER En pågående rettstvister beløp 0,2 mill. kroner. Utvikling i kjønnsfordeling på kommunenivå: 7. BETRYGGENDE KONTROLL ETISK STANDARD I følge kommuneloven 48 nr. 5 skal det redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å sikre betryggende kontroll og en høy etisk standard i virksomheten. Malvik kommune er knyttet til Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS, et forhold som bidrar til egenkontroll i den enkelte kommune eller fylkeskommune. En velfungerende egenkontroll styrker innbyggernes tillit til kommunen og er viktig for å sikre effektiv og rett bruk av ressursene. Malvik kommune har startet med innføring av kvalitetssystemet etter ISO-standard. Rekrutteringsprosess er implementert. Neste prosess er HMS og sykefraværsrutiner. Flere enheter i Malvik kommune driver god etisk refleksjon i hverdagen. I 2014 har det vært fokus på verdibasert ledelse hvor kommunen har benyttet ekstern kompetanse i ledersamlinger. 8. LIKESTILLING Det var ved utgangen av 2014 totalt 564,56 årsverk kvinner og 182,29 årsverk menn. Prosentandel kvinner var 75,6 prosent og for menn 24,4 prosent. Sett opp mot tidligere år er forholdstallene stabile. Som tidligere følger kjønnsfordelingen i hovedtrekk de tradisjonelle tjenesteområdene som er i kommunen. *Tabellen viser andel årsverk, ikke med i utvalget er ansatte i fødselspermisjon, hel ulønnet permisjon, lærlinger og timelønnede og oppdragstakere. Fordeling mellom kvinner og menn på virksomhetsledernivå: *Tall inkl. konstituerte virksomhetsledere. Fordeling mellom kvinner og menn i rådmannens ledergruppe: *Rådmann og kommunerevisor er ikke med i tallmaterialet. 9. TILTAK FOR Å HINDRE DISKRIMINERING Malvik kommune arbeider aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering gjennom satsing på integrering. Mangfold handler om å kombinere forskjellighet, slik at bredden i erfaringer og tenkemåter kan bidra til utvikling og nyskaping. Hommelvik, ÅRSBERETNING 2014 MALVIK KOMMUNE

85 -85-

86 -86-

87 RÅDMANNENS FORORD 2014 har vært et år med år med stor aktivitet i hele organisasjonen, og som foregående år har dette vært utfordrende både tjenestemessig og økonomisk. Nye bygg som sykehjem, omsorgsboliger og kulturhus har vært under oppføring. Bruket kulturhus ble tatt i bruk 1.desember og var allerede den første måneden meget flittig brukt. Kommunens virksomhet skal preges av kvalitet og trygghet i tjenestetilbudet for innbyggerne. Kommunestyret fastsetter gjennom årlig rullering av økonomi- og handlingsplanen hvilke tiltak som skal prioriteres. I denne sammenheng kan blant annet nevnes: Større omstillingsprosesser innen helse- og velferdsområdet Vedtatt romprogram for nye ungdomsskoler Ny naturisflate etablert på Øya idrettsanlegg Kommunereformen Helhetlig kvalitetssystem Kostnadsreduserende tiltak innen alle tjenesteområder Innføring av eiendomsskatt Stort fokus på ferdigstillelse av sentrumsplan for Hommelvik Rehabilitering av Viksletta idrettspark Digitalisering av byggesaksarkivet Arbeidet med kommunereformen har hatt stor fokus i året som er gått. Et utvidet formannskap er oppnevnt som styringsgruppe og det rapporteres månedlig til kommunestyret. En meget omfattende prosess for å utrede om Malvik kommune fortsatt skal være egen kommune eller om kommunen skal slå seg sammen med andre kommuner. Av interkommunalt samarbeid vil jeg nevne rullering av InterKommunal ArealPlan for Trondheimsregionen IKAP 2 som det er arbeidet mye med. Det samme gjelder arbeidet med en regional utredning av områder for deponering av rene masser. Denne forventes å bli vedtatt våren Som årsrapporten for 2014 viser, har året vært et meget utfordrende og aktivt år. I tillegg til å gjennomføre reduksjoner i virksomhetenes økonomiske rammer, har det vært fokus på alle kommuneplanens samfunnsdel sine målområder. Av aktiviteter vil jeg spesielt nevne arbeidet med å forberede innflytting i nytt sykehjem samt innflytting i nytt kulturhus, som arbeidskrevende. Vår konkurranse- og utviklingsevne er i stor grad avhengig av at vi klarer å oppnå en sammenheng mellom strategiske mål og tilgjengelige ressurser. Det er viktig og nødvendig at dette følges opp politisk og administrativt. Økonomisk har kommunen klart dette for Innføringen av eiendomsskatt har bidratt vesentlig. Med vedtatte store investeringer i årene som kommer er det spesielt viktig å sørge for økonomisk balanse mellom inntekter og utgifter. Kommunens viktigste oppgave er å gi gode tjenester til innbyggere. Vårt omdømme skal være slik at det er attraktivt å bo, arbeide og etablere seg i Malvik. For å kunne nå dette er det avgjørende å balansere inntekter og utgifter, samtidig som det settes fokus på våre medarbeidere og deres tjenesteyting til kommunens innbyggere. Dette skal vi gjøre gjennom våre verdier; åpen, nyskapende og samhandlende. 2 ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE -87-

88 Med utgangspunkt i kommunens fremtidsbilde (visjon), «Vi skal utøve nyskapende og helhetlig samfunnsutvikling lokalt og regionalt» vil jeg benytte anledningen til å takke ansatte og politikere for et meget godt samarbeid gjennom året Jeg vil også rette en takk til alle våre samarbeidspartnere. Hommelvik, ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE 3-88-

89 INNHOLD 1. Viktige hendelser Driftsregnskap KOSTRA nøkkeltall tjenester Totalt; hva koster kommunens tjenester? Administrasjon og styring OPPVEKST Barnehager Skoler Barne - og familietjeneste Kultur Helse og velferd Tekniske områder Måloppnåelse: Kommuneplanens handlingsdel Tjenester og tjenesteområder Tilsyn og forvaltningsrevisjoner Tjenesteområde oppvekst Tjenesteområde Helse/ velferd Tjenesteområde Teknisk Organisering Politisk organisering se hjemmesiden kart Kommunestyret består av Administrativ organisering Samfunnssikkerhet og Beredskap Selskaper og interkommunale samarbeid Medarbeidere Rekruttering, fremme likestilling og hemme diskriminering Heltid Arbeid med helse, miljø og sikkerhet herunder ia og sykefravær VEDLEGG: Årsmeldinger fra virksomhetene Barnehage Barne- og familietjenesten kultur Hommelvik skole Hommelvik ungdomsskole Sveberg skole Vikhammer skole Vikhammer ungdomsskole Saksvik skole Legetjenesten i Malvik Kommune, Miljørettet Helsevern og Smittevern Koordinerende enhet Bo veiledningstjenesten Psykisk helsetjeneste og rus Helse og aktivitet Malvik sykehjem Hjemmesykepleien NAV Malvik ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE -89-

90 Eiendomsservice FDV Kommunalteknikk Areal og Samfunnsplanlegging, ARESAM Arbeidsgiverkontrollen i Trøndelag Værnesregionen skatteoppkreverkontor ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE 5-90-

91 1. Viktige hendelser Regional utvikling Kommunereformen: det er lagt ned et betydelig arbeid ift. Kommunereformen. Revidert Interkommunal arealplan (IKAP) Midtsandtangen er blitt et flott regionalt friluftsområde. Privat driver overtok driften av «Pæra» og dette ble et flott tilbud gjennom en fin sommer. Det ble satt opp ny driftsbygning på området i Formelt samarbeid etablert mellom Næringsforeningen i Trondheim og Malvik næringsutvikling Det er brukt betydelige ressurser i arbeidet med prosjekt ang. 4- felts E6, samt elektrifisering og dobbeltspor av jernbane. Tettstedsutvikling i Malvik Kommune Hommelvik Bruket kulturhus ble åpnet Moan bru ble åpnet v/sandfjæra Bygging av 50 nye sykehjemsplasser ved Hommelvik helsetun Ny naturisflate ble etablert v/ Øya idrettsanlegg Jervskogen skisenter ble oppgradert til jr. NM på ski (frivillig innsats) Arbeid med sentrumplan, som ferdigstilles 1. halvår 2015 Vedtatt romprogram for ny ungdomsskole. Sveberg Videre utbygging i Svebergmarka Ringvei rundt Svebergmarka ble ferdigstilt og tunnel åpnet i juli. Vikhammer/ Saksvik Bygging av 26 nye omsorgsboliger ved Vikhammer helsetun Videreført arbeidet med nærmiljøanlegg på Saksvik skole Viksletta idrettspark ble rehabilitert med nytt kunstgressdekke og tribune Vedtatt romprogram for ny ungdomsskole. Eiendomsskatt innført I 2014 ble eiendomsskatt innført i Malvik kommune, med 2 promille på bolig og verker/bruk. Dette ble innført for å kunne realisere nødvendige investeringer eksempelvis i skoler og sykehjem. Krav til kostnadskutt og omstilling Året har vært preget av omstilling og kostnadsreduksjoner. Følgende tiltak ble vedtatt og iverksatt: Redusert driftsbudsjett Redusert bemanning og innleie Reforhandling av økonomiske avtaler med fastlegene, som bl.a. resulterte i ny organisering av legetjenesten Lavterskel arbeidstilbud, «Lunden Østre Handleri», ble omorganisert og flyttet Redusert åpningstid og feriestenging barnehager 3 uker sommer, samt jul og påske. 6 ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE -91-

92 Bibliotek flyttet fra Malvik vg skole til Ytre Malvik samfunnshus for 1år. Skoleskyss etter nasjonale bestemmelser. Sikringsskyss vedtatt, innsparing redusert. Redusert antall medlemmer i politiske utvalg. ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE 7 «Morgendagens omsorg i Malvik» - utbygging og organisasjonsutvikling innen helse/ velferd For å sikre bærekraftige helse- og velferdstjenester med god kvalitet i framtida er det nødvendig med faglig omstilling i helse- og velferdstjenestene. Dette krever endret og høyere kompetanse, nye arbeidsmetoder og nye faglige tilnærminger. I 2014 har det vært spesielt fokus på: Planlegging av innflytting i nye omsorgsboliger og sykehjem. Etablering av hverdagsmestring som grunnleggende tankesett innen helse- og velferdstjenester. -92-

93 2. Driftsregnskap Netto driftsresultat for 2014 ble overskudd på 1,5 mill. kroner mot et underskudd i regulert budsjett på 5,8 mill. kroner. Kostnader fordelt til drift ble på 584,7 mill. kroner mot regulert budsjett 596,4 mill. kroner. Budsjettavvik per rammeområde Korte avvikskommentarer: Avvik politisk nivå er ikke vesentlig. Rådmann og støttefunksjoner hadde et mindreforbruk på 1,6 mill. kroner, hvorav mesteparten er mindre kostnader til lønns- og sosiale utgifter enn budsjettert. Regnskapsresultatet for Eiendomsservice viser et mindreforbruk på 0,2 mill. kroner, det vil si i balanse. Oppvekst hadde et merforbruk på 1,9 mill. kroner og skyldes: Barnehagene hadde totalt et merforbruk på 3,9 mill. kroner. I dette beløpet inngår kostnader knyttet til styrket tilbud førskolebarn på 0,6 mill., økte kostnader til kommunale barnehager 8 ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE -93-

94 1,4 mill, etterjustering av tilskudd til ikke-kommunale barnehager 1,0 mill. samt merkostnader relatert til barn som går i ikke-kommunale barnehager i andre kommuner på 0,9 mill. kroner. Barne- og familietjenesten viser et merforbruk på 2,7 mill. kroner som skyldes i hovedsak økte kostnader lønn fosterhjem. Skolene hadde i 2014 et mindreforbruk på 3,1 mill. kroner, og dette skyldes refusjoner for gjesteelever. Kultur hadde i 2014 et mindreforbruk på 1,6 mill. kroner, og mesteparten er refusjoner og salgsinntekter. Helse og velferd hadde i 2014 et mindreforbruk på 2,2 mill. kroner. Dette skyldes hovedsakelig økt inntekt fra ressurskrevende tjenester og andre tilskudd, samt at enkelte virksomheter hadde et mindreforbruk i henhold til budsjett. Store variasjoner i behov resulterte i ulike utfordringer i de enkelte virksomhetene. Innenfor virksomheten NAV Malvik resulterte økte kostnader på økonomisk sosialhjelp i et merforbruk. Tekniske tjenester hadde totalt et mindreforbruk på 8,6 mill. og skyldes FDV-kommunalteknikk hadde i 2014 et mindreforbruk på 5,2 mill. kroner hvorav lønn/sosiale kostnader utgjør et mindreforbruk på 1,5 mill. kroner, redusert varekjøp et mindreforbruk på 3 mill. kroner samt merinntekt høyere refusjon fra IKS og staten. ARESAM - Plan, byggesak og landbruk samt Utvikling hadde et mindreforbruk på 1,9 mill. kroner som i hovedsak skyldes reduksjon lønnskostnader. Brann, redning og feiing viser en mindrekostnad på 1,5 mill. kroner og skyldes tilbakebetalt tidligere årsoverskudd fra Trøndelag Brann og Redningstjeneste IKS. Fellesområdet hadde et mindreforbruk på 0,9 mill. kroner i forhold til budsjettert. Eiendomsskatt ble innført i Eiendomsskatten skal dekke kostnader relatert til investeringer i formålsbygg. Regnskapet for 2014 viser en merinntekt på 4,3 millioner kroner som skyldes inntekt fra eiendomsskatt. ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE 9-94-

95 3. KOSTRA nøkkeltall tjenester TOTALT; HVA KOSTER KOMMUNENS TJENESTER? Malvik har lavere driftskostnader per innbygger både i forhold til sammenlignbare lavkostnadskommuner (KG 07) og Stjørdal kommune og Melhus kommune. Netto driftsutgifter per innbygger i Malvik i 2014 ble kr ,-. I de neste kapitlene vises kommunens bruk- og prioritering av inntektene i ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE -95-

96 ADMINISTRASJON OG STYRING For Malvik kommune utgjør 7,0 % av kostnadene administrasjon, adm. lokaler, fellesutgifter og politisk styring og kontroll. Dette er lavere enn KOSTRAgruppe 07. Kommuner kan praktisere fordeling av kostnader til tjenesteområder ulikt. Malvik kommune gjorde en gjennomgang av KOSTRA- fordelingen i 2014 slik at det er tilpasset dagens kostraveileder. -96-

97 OPPVEKST BARNEHAGER Barnehagetilskudd ble innlemmet i rammen (frie inntekter) til kommunene fra 2011, noe som gjorde at både inntektene og utgiftene for kommunen økte betraktelig. Netto kostnader for barnehagedriften (inkl. de ikke-kommunale) ble på 111,8 mill. mot 107,9 mill. i budsjett. Dette utgjorde 19,5 % av de totale netto kostnadene i kommunen. Dette er forholdsvis mye sammenlignet med andre kommuner (se tabell under). Imidlertid har Malvik mange barnehagebarn. Netto driftsutgifter per barn 1-5 år var kostnadene kr ,-. Snittet for landet var kr ,-. Imidlertid må en her justere for at 43 barn fra Malvik kommune har barnehageplass i nabokommuner. Altså er den reelle kostnaden lavere per barn (43 flere å dele kostnadene på). Malvik kommune har ved årets slutt 8 kommunale barnehager, midlertidige lokaler på Grønberg med 30 barnehageplasser, 4 ordinære ikke-kommunale barnehager og 5 ikke-kommunale familiebarnehager. Antallet barnehageplasser fordelt som følger ved utgangen av henholdsvis 2010, 2011, 2012, 2013, 2014 telletidspunkt 15. desember: Kommunale barnehageplasser Ikke-kommunale barnehageplasser Alle barnehager Årstall Barnehage plasser Dekningsgraden i 2014 var 100 % for de som hadde søkt barnehageplass innen fristen og har fylt 1 år til oppstart 31.august. 12 ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE -97-

98 Figur: Andel barn 1-5 år med barnehageplass. Malvik* er korrigert for at 43 malvikbarn går i ikkekommunale barnehager i Trondheim kommune. Dessverre korrigerer ikke offisiell statistikk for dette SKOLER Tabellen under viser at Malvik bruker andelsmessig mer på skole sammenlignet med kommunegruppe 07. Dette skyldes i hovedsak at Malvik kommune har forholdsvis stor andel 6-15 åringer, sammenlignet med kommunegruppen. Skoleskyssordningen bidrar også til at kommunen har større kostnader. Malvik har to barnevernsinstitusjoner, Villa Vika (privat) og Vikhovlia (BUFetat). Kostnader knyttet til spesielt ressurskrevende gjesteelever var i 2014 i overkant av 8 mill. kr fordelt på 7-8 elever. Dette må tas med i betraktning ved vurdering av kostnader skole og lærertetthet generelt. Nedgangen fra 2010 til 2011 gjelder alle kommuner og skyldes ny vekting p.g.a. innlemning av barnehager i rammetilskuddet (frie inntekter). ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE

99 Tabellen under viser at Malvik bruker tilsvarende per elev som kommunegruppen(tall i tusen): Den relative økningen de siste årene for Malvik er knyttet til økte kapitalkostnader i forbindelse med ferdigstillelse av Sveberg skole og rehabilitering av Vikhammer barneskole BARNE - OG FAMILIETJENESTE Malvik kommune har lave kostnader til barnevern (figur under). Tabellen viser netto kostnader og viser ikke økt kapasitet gjennom satsningen som skjer gjennom øremerkete ressurser/stillinger. 14 ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE -99-

100 KULTUR Malvik bruker 1,1% mer av totale netto driftsutgifter på kultur enn sammenlignbare kommuner(k07). Kulturbegrepet inneholder bl.a. kulturskole, kultur, idrett, friluftsliv, museum, bibliotek og kulturbygg. I tillegg har Kultur også et ansvar innenfor kommunens forebyggende arbeid blant barn og unge. Gratis halleie kan forklare at Malvik har en relativt høyere andel av sine utgifter knyttet til kultur. ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE

101 HELSE OG VELFERD Kostnader Helse og omsorg er en stor del av helse- og velferdsområdet, og har de siste årene stabilt utgjort +/- 31 % av Malvik kommunes kostnader. Malvik har i hele perioden ligget lavere enn KOSTRA-gruppen. I tillegg til at Malvik har en ung befolkning, er det generelt lavere kostnader per mottaker av pleie- og omsorgstjenester i Malvik sammenlignet med andre kommuner. Malvik har lavere kostnad per beboer i kommunal institusjon enn KOSTRA-gruppe 07. I 2014 var korrigerte bruttokostnader kr. 1,1 mill. kroner per beboer på sykehjemmet. 16 ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE -101-

102 TEKNISKE OMRÅDER Malvik kommune har lavere årsgebyrer for vann, avløp og renovasjon enn kommuner det er naturlig å sammenligne seg med. Gebyrøkningen fra 2013 til 2014 er knyttet til investeringer for vann og avløp. Kostnader knyttet til samferdsel ligger marginalt høyere enn sammenlignbare kommuner. Malvik har 75 km med belyste kommunale veier. I tillegg er det 26 km med gang og sykkelveier. I forhold til sammenlignbare kommuner har Malvik forholdsmessig stor andel med belyst vei. ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE

103 Trøndelag brann og redning ble stiftet , og Malvik inngikk da et interkommunalt samarbeid med Trondheim og Klæbu. Nedgangen siden 2010 kan knyttes til at Malvik kommune har fått medhold i få en relativ lavere eierbrøk. Da Malvik gikk inn i samarbeidet var eierbrøken satt for høy og den ble i tillegg ikke justert for den høye befolkningsveksten i Trondheim. 18 ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE -103-

104 4. Måloppnåelse: Kommuneplanens handlingsdel Malvik kommunes langsiktige styringsdokumenter (12 år) er Kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Kommuneplanens handlingsdel konkretiserer hvilke tiltak Malvik kommune skal prioritere de neste 4 årene. Ny handlingsdel ( ) ble vedtatt av Kommunestyret den I dette kapittelet vises hvilke tiltak som er iverksatt eller sluttført i 2014, i henhold til våre overordnede mål og strategier. VI ER EN PÅDRIVER I HELHETLIG OG FRAMTIDSRETTET SAMFUNNSPLANLEGGING Arbeidet med å utarbeide sentrumsplan for Hommelvik er inne i sluttfasen Utarbeidelse av helhetlig kommunal risiko - og sårbarhetsanalyse pågår Overordnet beredskapsplan er oppdatert og revidert Adresseprosjektet er i rute, alle skal ha offisiell adresse med gate-/områdenavn innen 1. jan Det gjenstår noe skilting VI OPPLEVER MULIGHETER FOR SAMHANDLING OG UTVIKLING Digitalisering av teknisk arkiv ble ferdigstilt i 2014 Frivillige lag og organisasjoner er en positiv bidragsyter både i utvikling, etablering og drift av idrettsanlegg og friluftsområder VI SKAL KUNNE VELGE Å LEVE SUNT Ny folkehelseundersøkelse (LEV VEL undersøkelse) er planlagt i 2014 og gjennomføres i 2015 Malvik Kommune deltar fortsatt i innovasjonsprosjektet «Fra kunnskap til handling fra handling til kunnskap», som skal bidra effektuering av tiltak etter LEV VEL. Det lokale prosjektet er kalt «Malvikstien. Opprettholdt tett dialog med Jernbaneverket om traséen mellom Muruvik og Hommelvik Malvik kommune prioriterer folkehelse i reguleringsplanarbeid. Dette er f.eks. knyttet til støv, støy, nærhet til sjø og mark, lekeplasser, gang og sykkelveier osv Forarbeid til friluftskartlegging er gjennomført VI HAR BOLIGER, BOFORMER OG BOMILJØ SOM BIDRAR TIL GOD LIVSKVALITET Hommelvik Sjøside er videreutviklet med nye byggetrinn. Ny bru over Homla er ferdigstilt Arbeidet med sentrumsplan for Hommelvik er inne i sluttfasen Fjernvarmeselskap Homla miljøenergi er solgt Det er gjennomført grunnundersøkelser for boligprosjekt på Saksvik, og det er bekreftet at det er mulig å bygge på området Byggingen av 50 nye sykehjemsplasser pågår på Hommelvik helsetun (ferdig våren 2015) Byggingen av 26 nye omsorgsboliger pågår på Vikhammer helsetun (ferdig våren 2015) Plan for bosetting flyktninger vedtatt Hverdagsmestringsteam innarbeidet i budsjett Etablert hverdagsrehabilitering overfor utviklingshemmede ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE

105 DE GODE KVALITETENE I HOMMELVIK, PÅ SVEBERG OG PÅ VIKHAMMER ER VIDEREUTVIKLET OG TATT I BRUK BÅDE I NÆRMILJØET OG AV ØVRIGE INNBYGGERE Arbeidet med sentrumsplan for Hommelvik er inne i sluttfasen, og skal være ferdigbehandlet i løpet av første kvartal 2015 Sentrumsplan for Vikhammer utsatt til 2015 Park & Ride for Hommelvik er ivaretatt gjennom utarbeidelse av ny sentrumsplan Fortsatt jevn utbygging av Svebergmarka. B14 og B 15 er ferdigstilt i 2014 Tunnel Svebergmarka ferdigstilt Området B 12 Sveabakken er teknisk infrastruktur ferdigstilt. VI HAR GODE BETINGELSER FOR LIVSLANG LÆRING BRO-satsingen innen skole og barnehage har etablert faste møtearenaer. Nettverksarbeidet har resultert i erfaringsdelinger og utvikling av felles prosjekt mellom skoler og barnehager Malvik kommune deltar i KS programmet den gode skole- og barnehageeier Romprogram for bygging av to nye ungdomsskoler er vedtatt av kommunestyret Arbeidet med å ferdigstille nærmiljøanlegget ved Saksvik pågår Politisk vedtak om etablering av ressurssenter/mottaksskole for minoritetsspråklige elever fra høst 2015 følges opp våren 2015 Bygging av ny barnehage i Hommelvik Sandfjæra - ble midlertidig stoppet pga behov for å redusere byggekostnadene VI HAR ET VARIERT OG AKTIVT KULTURLIV Bruket kulturhus ble ferdigstilt og offisielt åpnet desember Malvik bibliotek i god utvikling med økt besøk og økt utlån. Det er prosjektert med nye lokaler for biblioteket i Hommelvik sammen med den nye ungdomsskolen. Fortløpende utvikling av turstier, tilrettelagt og merket. Dette i tett samarbeid med frivillige. Arbeid med revidert kulturminneplan påstartet. Kulturskoletilbud for barn med særskilte behov etablert VI ER KJENT FOR GOD MILJØKVALITET Det arbeides fortsatt med alternativer for nytt renseanlegg i Hommelvik. Plassering vedtas i forbindelse med behandling av sentrumsplan for Hommelvik Trafikksikkerhetsoppgaver behandles i utvalg for Areal og samfunnsplanlegging Flere ladepunkter for elbiler er inntatt i nye byggeprosjekt VI IVARETAR NATURENS MANGFOLD Det er gjort forarbeid for etablering av en Salamanderpark med informasjon ved Abrahallen Sveberg skole har skrevet og illustrert bok samt laget film om salamanderen i Malvik Arbeidet med prosjekt «forurenset sjøbunn» i Hommelvikbukta og Muruvik fortsetter Informasjon ved utfartsområder er videreutviklet og skiltet 20 ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE -105-

106 VI ER EN ATTRAKTIV KOMMUNE FOR ETABLERING AV ARBEIDSPLASSER Rullering av IKAP er gjennomført Deponiområder Økt fokus og samhandling på næringsområdet mellom Malvik næringsutvikling, Næringsforeningen i Trondheim og Malvik kommune Malvik næringsutvikling og Næringsforeninga har deltatt i arbeidet med sentrumsplan for Hommelvik MALVIK KOMMUNE ER EN PÅDRIVER I REGIONALT UTVIKLINGSARBEID Arbeidet med å etablere interkommunalt alarmmottak for trygghetsalarmer sammen med Trondheim og Klæbu pågår Samarbeid med NTNU og HIST vedrørende folkehelse Samarbeid med NTNU og HIST vedrørende skole- og barnehageutvikling MALVIK KOMMUNE ER EN PROFESJONELL OG UTVIKLINGSRETTET ORGANISASJON Kvalitetssystemet er tatt i bruk innen rekrutteringsområdet. Kvalitetsteam nedsatt Felles lederutviklingsprogram er gjennomført Stort fokus på økt heltid i kommunen. Heltid skal være normen Økt fokus på profilering av Malvik kommune på nett og i sosiale medier Omfattende utviklingsprosess innen helse og velferd ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE

107 5. Tjenester og tjenesteområder Dette kapittelet beskriver status tilsyn og utvikling på noen områder innenfor de ulike tjenesteområdene. I tillegg vises det til utfyllende beskrivelse fra hver virksomhet innenfor tjenesteområdene i del 2 (årsmelding fra virksomhetene, kapittel 6). TILSYN OG FORVALTNINGSREVISJONER Statlige tilsyn For å tilse at kommunene ivaretar innbyggeres rettssikkerhet og øvrige kommunale oppgaver i tråd med nasjonale målsettinger, gjennomfører staten blant annet tilsyn med kommunens tjenester. Tabellen nedenfor gir en oversikt over fylkesmannens kommunerettede tilsyn og tilsyn fra Arbeidstilsynet som er gjennomført i Malvik kommune i STATLIGE TILSYN I MALVIK KOMMUNE I 2014 (oversikten er ikke uttømmende) Tilsynsmyndighet Tema for tilsynet Funn Status pr Fylkesmannen Kvalifiseringsprogrammet Ingen Avsluttet Fylkesmannen Tilsyn med introduksjonsloven - helårig Flere pålegg Avsluttet introduksjonsprogram på full tid Fylkesmannen Arbeidstilsynet Pilottilsyn- samhandling om utskrivningsklare pasienter fra spesialisthelsetjenesten til kommunen» Hvordan ledelse, verneombud og tillitsvalgte samarbeider for å forebygge arbeidsrelaterte belastninger som kan føre til helseplager og sykdom etter ny helselovgivning. 1 avvik Under behandling Flere pålegg 1 avvik gjenstår. Det er under behandling. Fylkesmannen Tilsyn med kommunal beredskapsplikt 1 avvik Under behandling Mattilsynet Kommunale vannverk: tilsyn med Ingen Avsluttet vannforsynings-system Fylkesmannen Kommunen som barnehagemyndighet Under behandling Fylkesmannen Folkehelse Merknader Under behandling Kommentert [RK1]: Funn? 22 ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE -107-

108 Forvaltningsrevisjoner Kontrollutvalgets forvaltningsrevisjoner gir de folkevalgte mulighet til å følge opp at politikk og prioriteringer gir de ønskede resultater i tjenesten for kommunens innbyggere. Tabellen nedenfor gir en oversikt over gjennomførte forvaltningsrevisjoner i Malvik kommune GJENNOMFØRTE FORVALTNINGSREVISJONER I MALVIK KOMMUNE I 2014 Tema Oppfølging Barnevern; Økonomisk utvikling, kompetanse og Etablert samarbeidsarenaer helsestasjon og barnevern, det arbeides med mål om enda tettere samarbeid kapasitet, tidsfrister, samarbeid mellom barnevern og barnehagene. Felles fagdager. barnevern, barnehage og PPT Utvidet tilbakemelding til den som sender bekymringsmelding til barnevern. Helhetlig innsats barn og unge Skolehelsetjenesten er styrket med 100 % stilling, og jordmortjenesten styrket med 40 % stilling. Eiendomsforvaltning i Malvik kommune TJENESTEOMRÅDE OPPVEKST KVALITET OG KOMPETANSE Felles prioriteringer for alle virksomheter i utviklingsplan er: bedre informasjonsdeling, samhandling og kunnskapsforvaltning, verdibasert kultur skal kjennetegne Malvik kommunes organisasjon og det skal etableres felles kvalitetssystem for alle virksomheter. Innen oppvekstområdet har det i 2014 vært fokus på kompetanseutvikling ved: Fagspesifikk kompetanseheving gjennom deltakelse i etter- og videreutdanning for lærere, skoleledere, PPT-, barneverns- og helsestasjonsansatte. Skolebasert- og barnehagebasert kompetanseutvikling gjennom ungdomstrinnsatsingen og språkprosjekt i barnehagene i regi av Nea-regionen. Felles fagdager med bl.a. alle ansatte i skole og PPT med tema «Helsefremmende skoler og oppvekst». Erfaringsdeling, utviklingsarbeid og felles skolering for alle ansatte innen rammeområdet oppvekst og kultur. I 2013 søkte Malvik kommune om tilskudd til psykologstilling fra Helsedirektoratet i ordningen «stimuleringstilskudd for rekruttering av psykologer i de kommunale tjenestene». Søknaden ble innvilget, og våren 2014 ble det tilsatt en psykolog i tiltaksenheten i Barne- og familietjenesten. Tiltaksenheten har nå to psykologer. Styrkingen skal rettes mot unge voksne med psykiske vansker og/eller rusproblematikk, og som lavterskeltilbud også til andre aldersgrupper. Begge psykologene er psykologspesialister, og vi har nå fått en betydelig styrking av kompetanse på dette området. Malvik kommune har siden mai 2014 deltatt i programmet «Den gode skole- og barnehageeier» i regi av KS og Fylkesmannen. Prosjektperiode varer fram til juni Deltakelse i programmet betyr at ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE

109 det må settes tydelige mål og tiltak for arbeid med kvalitet i skoler og barnehager i kommunen. Det er utarbeidet årshjul for samhandling for kvalitet i skole og barnehage i Malvik. Rapporten anbefalte at det blir satt spesiell fokus på kapasitet hos helsestasjon og PPT, samt sørge for kontinuitet i SLT- arbeidet. (SLT er en Samordningsmodell for lokale, forebyggende tiltak mot rus og kriminalitet.) Arbeid med tidlig innsats i barnehagene, i samarbeid med barneverntjenesten etter Kvello-modellen, ble videreført i Intern evaluering og forvaltningsrevisjon barnevern konkluderer med at det blir viktig å holde fokus på dette arbeidet, og sørge for felles kompetanseheving og lav terskel for å ta kontakt. Felles fagsamlinger vil bli gjennomført i Antallet bekymringsmeldinger til barnevern: År Antall Forebygging og tidlig innsats i skolene har i 2014 hatt hovedfokus på grunnleggende ferdigheter, spesielt lesing og regning, og felles utviklingsområde for skolene er praktisk og variert undervisning. PPT er sentrale aktører i dette arbeidet. Målet er å styrke ordinær opplæring og derved redusere behovet for spesialundervisning, og å frigjøre tid for PPT-rådgivere til å jobbe systemrettet i skolene og barnehagene. 24 ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE FOREBYGGING OG TIDLIG INNSATS Kontrollutvalget bestilte i 2014 revisjon på helhetlig innsats mot barn og unge i kommunen. Revisjonsrapporten konkluderte med at «En samlet vurdering av tjenestene for barn og unge tilsier at kommunen sikrer et helhetlig forebyggende tilbud. Det er etablert rutiner for overganger mellom barnehage og barneskole, og mellom skoleslag. I samarbeidet mellom skole og hjelpe- /støttetjenestene synes det å være etablert gode samarbeidsfora hvor man sørger for tverrfaglig kompetanse i drøfting av ulike utfordringer. Det virker også å være en opplevelse av godt samarbeidsklima mellom pedagogisk ansatte og de mest sentrale hjelpe-/støttetjenestene for barn og unge.» -109-

110 Andel av elever med enkeltvedtak for spesialundervisning etter opplæringsloven 5-1: Det ble i 2014 igangsatt arbeid med å revidere skolenes planer mot mobbing. Målet er å lage en felles plan for forebygging, avdekking og håndtering av mobbing i både skole, barnehage og på kulturarenaer. Arbeidet skal sluttføres våren HELHET OG SAMHANDLING BRO-samarbeidet i skoler og barnehager er videreført i 2014, og oppsummert som viktig i forhold til overganger mellom barnehage og skole og mellom skoleslagene. Strategisamlinger med ledere i skole, barnehage, barne- og familietjenesten og kultur har konkludert med at det er behov for et felles strategidokument med felles «ledestjerne» for oppvekstområdet. Lokale mål og tiltak i KS-programmet «Den gode skole- og barnehageeier» tar utgangspunkt i denne utfordringen, og legger opp til bred involvering av både ansatte, barn og unge, foresatte og politikere i arbeidet med felles strategidokument for oppvekstområdet. Lederutviklingsprogrammet har sørget for refleksjon og drøftinger rundt vedtatte verdier i kommunen, og det gjenspeiles ved at det fortelles om arbeid med delingskultur, tilbakemeldingskultur og konkrete HMS-tiltak rettet mot åpenhet, samhandling og vilkår for nyskaping ute i virksomhetene. Se vedlagte årsmeldinger fra hver virksomhet. Samhandling regionalt og nasjonalt Skolene og barnehagene i kommunen deltar i nettverk i NEA-regionen, med samarbeid om kompetanseheving, avvikling av muntlig eksamen ungdomsskolene og ledersamlinger skole og barnehage. I 2014 har det vært arrangert nettverkssamling i satsingen SKU (skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet). Alle kommuner i Nea-regionen har deltatt i pulje 1, som ble avsluttet Nettverkssamlingen ble opplevd som viktig for å legge strategi for videre oppfølging i hver kommune og på hver enkelt skole

111 Elektronisk samhandling Det ble i 2014 besluttet å kjøpe lisens på VOKAL for alle skolene. VOKAL er et nettbasert verktøy som sammenstiller vurdering og kartlegging i skolen, slik at lærere kan gi tilpasset undervisning. IT-avdelingen igangsatte, i samarbeid med skolene, høsten 2014 arbeid med å finne ny læringsplattform som skal erstatte læringsplattformen Fronter. Arbeidet sluttføres i Helhetlig mottak minoritetsspråklige Malvik kommune mangler et helhetlig mottaksapparat for minoritetsspråklige flyktningbarn og arbeidsinnvandrerbarn. Våren 2014 ble det lagt fram politisk sak i utvalg for oppvekst og kultur, med vedtak om å etablere ressurssenter med samkjørt norskopplæring fra skoleåret 2015/16. Samarbeid på kryss og tvers Sveberg skoles salamanderprosjekt, i samarbeid med Areal og samfunnsplanlegging og forsker Jon Kristian Skei ved NTNU, er et glimrende 2014eksempel på nyskapende og framtidsrettet samhandling. Malvik ble kåret til årets turbokommune av UKM Norge med flest deltakere av alle landets kommuner i2014. Dette er et resultat av godt arbeid på tvers fra de ansattes side og en veldig positiv og engasjerende gjeng med barn og unge som vil vise fram kulturen sin. BRO-samarbeidet «Mønster» i Vikhammer sone mellom Vikhammer skole og tilhørende barnehager, med veiledning og støtte fra matematikksenteret ved NTNU, er et banebrytende og viktig samarbeid om både faglig og sosial utvikling for barna. 26 ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE -111-

112 TJENESTEOMRÅDE HELSE/ VELFERD MORGENDAGENS OMSORG I MALVIK For å sikre en bærekraftig omsorgstjeneste med god kvalitet i framtida og det er nødvendig med faglig omstilling i omsorgstjenestene. Nasjonal helse- og omsorgsplan skisserer et paradigmeskift hvor ressursinnsatsen i helse og velferdstjenestene skal snus fra reparasjon og behandling til forebyggende arbeid og tidlig innsats. Dette er et viktig virkemiddel for å nå målsetninger i samhandlingsreformen. Dette krever endret og høyere kompetanse, nye arbeidsmetoder og nye faglige tilnærminger. Den faglige omstillingen er først og fremst knyttet til sterkere vektlegging av rehabilitering, tidlig innsats, aktivisering, nettverksarbeid, miljøbehandling, veiledning av pårørende og frivillige, og til innføring av velferdsteknologi. I tillegg skal det legges til rette for å videreutvikle kompetansen på lindrende behandling og omsorg ved livets slutt. Tverrsektoriell samhandling og kunnskapsdeling har vært sentrale virkemidler gjennom hele året. Planlegging av nye omsorgsboliger og sykehjemsplasser og ombygging på Motrøtunet Gjennom hele 2014 har det blitt jobbet intenst med planlegging av de nye sykehjemsplassene og omsorgsboligene som har vært under oppføring i Hommelvik og på Vikhammer. Dette har krevd mye ressurser, og mange har deltatt i arbeidet. Arbeidet med nye bemanningsplaner har vært ressurskrevende, og i den forbindelse er det bl.a. gjennomført kurs i turnusplanlegging. Det er lagt ned et betydelig arbeid med div. anbud, bl.a. for produksjon av varmmat og vaskeritjenester. Eksisterende lokaler på Motrøtunet er bygd om og utvidet for virksomhetene Hjemmesykepleien og Helse og aktivitet. Kvalitet, samhandling og kunnskapsdeling Parallelt med utbyggingen er det gjennomført en organisasjonsutviklingsprosess, som har hatt spesielt fokus på medvirkning, mestring og muligheter både i et innbygger - og ansattperspektiv. Det ble arrangert en oppstartssamling den som hadde bred deltagelse fra bl.a. brukere, ansatte, tillitsvalgte, ledere, fag og forskningsmiljø. Samlingen konkluderte med noen fokusområder som det måtte arbeides videre med. Dette var eksempelvis bemanningsplaner, kvalitet på tjenester og kompetanse. Tverrfaglig refleksjon og læring var et viktig ledd i dette arbeidet. Som et resultat av omstillingsprosessen innen helse/ velferd, ble det i 2014 politisk vedtatt en felles utviklingsplan innen helse/ velferd for med konkrete kvalitetsmål og satsningsområder. I tillegg ble det utarbeidet og politisk vedtatt nye kriterier for praktisk bistand. Det har vært stor grad av medvirkning og deltagelse i hele prosessen, både på overordnet nivå og på virksomhetsnivå. ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE

113 Det ble gjennomført til sammen 10 temadager for ansatte innen helse/ velferd i I første halvdel av 2014 ble det gjennomført 5 temadager med temaet hverdagsmestring og i løpet av høsten fortsatte det med 5 temadager om temaet kvalitet i tjenesten. Alt i alt deltok 318 ansatte på samlingene, og på samlingene ble det lagt til rette for tverrfaglige drøftinger og refleksjoner. NYE TJENESTETILBUD Tjenesten har arbeidet med å dreie ressursbruken mot tidlig innsats, både for å styrke brukernes egne ressurser, forhindre sykehusinnleggelser og for å ta imot utskrivningsklare pasienter. Følgende innsatsområder/prosjekter ble iverksatt i 2013: Den ble det ved hjelp av midler fra Fylkesmannen og Helsedirektoratet iverksatt et hverdagsmestringsteam for hjemmeboende, bestående av ergoterapeut, fysioterapeut, hjelpepleier og sykepleier. Fra deltok teamet på et følgeevalueringsprosjekt i regi av Helsedirektoratet, og hensikten er å følge opp og undersøke effekten av hverdagsmestring for hjemmeboende personer med behov for rehabilitering. Så langt viser resultatene i gjennomsnitt en nedgang på 50 % i antall timer hjelp pr. uke etter hverdagsrehabilitering. I tillegg viser resultatene at brukerne er mer fornøyd enn tidligere. Malvik kommune søkte også, og fikk tildelt tilskuddsmidler til å innføre hverdagsmestring som tverrfaglig arbeidsmetode overfor psykisk utviklingshemmede. I 2014 fikk 4 personer dette tilbudet ble det ved hjelp av disse midlene utarbeidet en opplæringspakke, inkl. et refleksjonshefte, som skal være et hjelpemiddel i arbeidet. Det har vært fokus på forebygging og håndtering av utfordrende adferd, kursing i miljøarbeid, samt utvikling av ambulante tjenester for utviklingshemmede. 28 ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE -113-

114 Ambulante tjeneste er også videreutviklet innen Psykisk helsetjeneste og rus, og tidligere samarbeid med spesialisthelsetjenesten «Psykiatrisk Ambulant Rehabiliteringsteam», ble avsluttet. Denne tjenesten gis nå lokalt. Dialogen med Psykisk helsevern videreføres bl.a. gjennom deltagelse i læringsnettverk. OMSTILLINGSPROSESS I LEGETJENESTEN Gjennom budsjettbehandlingen som ble sluttbehandlet i januar måned, ble det vedtatt at gjeldende økonomiske avtaler mellom Malvik kommune og kommunens 13 fastleger skulle sies opp. Rådmannen fikk i oppdrag å inngå forhandlinger med fastlegene, med formål å oppnå en tilnærmet modell som benyttes i de fleste kommunene, dvs. at legene driver og bekoster sin egen praksis. Forhandlingene skulle sikre at de nye avtalene var i tråd med nye sentrale føringer. Den vedtok Kommunestyret at legetjenesten i Malvik kommune med virkning fra skulle organiseres etter anbefalt hovedmodell, dvs. privat praksis i henhold til gjeldende forskrifter og avtaleverk. I samme møte ble de individuelle fastlegeavtalene sluttbehandlet av Kommunestyret. Gjennom hele året ble det avholdt mange møter, og arbeidet var svært krevende for alle parter. FLERE INNBYGGERE MOTTOK ØKONOMISK SOSIALHJELP «Lunden Østre Handleri», ble som en del av budsjettbehandlingen vedtatt omorganisert og flyttet. Etter stor innsats fra ansatte og brukere/medarbeidere, kunne et nytt arbeids- og aktivitetstilbud åpne i lokaler v/ Vikhammer bo og servicesenter i juni måned. Tilbudet fikk navnet «BOAs Malvik», og er bruktbutikk, oppdrags- og aktivitetssenter. NAV Malvik registrerte per ved utgangen av 2014 en arbeidsledighet på 2,7 %, dvs. 188 helt ledige personer. Dette er en økning på 26 personer fra Det er, som i fjor, ca. 700 sykmeldte og 372 personer på arbeidsavklaringspenger. Antallet personer som har full uførepensjon og gradert uførepensjon har også vært på samme nivå som forrige år. I 2014 økte utbetalingen til økonomisk sosialhjelp med ca. 2,1 mill. kroner og til sammen fikk 285 personer økonomisk sosialhjelp. Dette representerer en økning på 30 personer fra ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE

115 SAMHANDLING REGIONALT OG NASJONALT Regionalt og nasjonalt har Malvik kommune deltatt i følgende læringsnettverk: Gode pasientforløp for personer med psykiske lidelser Helhetlige, koordinerte og trygge pasientforløp utskrivningsklare pasienter fra sykehus Læringsnettverk velferdsteknologi. Interkommunalt har det vært faste møter i Trondheimsområdet gjennom hele året knyttet til samhandlingsreformen. Velferdsteknologi I juni måned vedtok kommunestyret felles strategier for velferdsteknologi for alle kommunene i Trondheimsområdet, dvs. Klæbu, Midtre Gauldal, Melhus, Trondheim og Malvik. Siktemålet med en felles strategiplan har vært å videreutvikle samarbeidet mellom kommunene ytterligere, slik at vi på en enda bedre måte kan utnytte kompetansen og ressursene mest mulig effektivt. Etter stor sårbarhet og mangel på back up på programvare, ble det i juni måned vedtatt at Malvik kommune skal etablere felles alarm- mottak for trygghetsalarm med kommunene Trondheim og Klæbu. Høsten 2014 ble det arbeidet videre med dette i tett dialog med Trygghetspatruljen i Trondheim, og planen er å sluttføre arbeidet i Færre utskrivningsklare pasienter og betalingsdøgn til St. Olavs Hospital Antall utskrivningsklare pasienter Antall betalingsdøgn Definisjoner: Antall utskrivningsklare pasienter: Antall meldte som kommunen ikke har anledning til å ta imot når de defineres som utskrivningsklare fra sykehuset. Antall betalingsdøgn: Antall døgn vi betaler for hvis vi ikke tar imot utskrivningsklar pasient (antall utskrivningsklare pasienter x antall døgn hver pasient må ligge ekstra). Som det fremgår av tabellen mottok Malvik kommune 286 henvendelser fra sykehuset vedr utskrivningsklare pasienter i perioden Dette er en reduksjon på 28 pasienter hvis man sammenligner med året før, men samtidig 43 flere enn i av disse fikk hjemmesykepleie etter utskrivning, og 69 personer ble utskrevet til sykehjem. Malvik kommune betalte kr ,- 1 til St Olavs Hospital for utskrivningsklare pasienter i 2014, dvs. 23 liggedøgn. 30 ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE 1 Døgnpris 2014= kr. 4255,

116 Siste år var det noe mindre press på sykehjemmet som følge av utskrivningsklare pasienter fra sykehus, enn i I perioder har det derfor vært mulig å omgjøre dobbeltrom på sykehjemmet, til enkeltrom. Presset har imidlertid vært større i hjemmesykepleien, og det har derfor vært nødvendig å styrke tjenesten noe for å kunne gi innbyggerne lovpålagt helsehjelp. Elektronisk samhandling Elektronisk samhandling er viktig for å lykkes med å få til et helhetlig pasientforløp og for at helsepersonell skal kunne gi pasienten rett behandling på rett sted til rett tid. Elektroniske meldingsutveksling er allerede godt i gang og trafikken over helsenettet øker daglig. Den ble det endelig mulig å sende tilsvarende E- meldinger fra virksomhetene til St Olavs Hospital. Dette representerer en klar forbedring, og vil trolig bidra til økt tjenestekvalitet og lette samarbeidet med spesialisthelsetjenesten. Vi ser at økningen i slike meldinger stiller økende krav til kommunen, bl.a. mht. god dokumentasjon, samt rask og riktig oppfølging. Samhandlingstilsyn gjennomførte Fylkesmannen «pilottilsyn» med samhandling om utskrivningsklare pasienter fra spesialisthelsetjenesten til kommunen. Temaet for tilsynet var avgrenset til de aktiviteter som sykehus og kommuner utfører i samhandlingsprosessen ved utskrivning av pasienter til egen bolig og som har behov for kommunale helsetjenester. Nøkkeltall Ressurskrevende tjenester antall personer Antall personer som mottok økonomisk sosialhjelp Ressurskrevende tjenester er per definisjon helse- og omsorgstjenester der lønnsomkostningene til tjenesten per bruker overskrider et fastsatt beløp, det såkalte innslagspunktet. Staten kompenserer 80 prosent av kommunenes lønnsutgifter ut over innslagspunktet. Beløpsgrensen for innslagspunktet øker gradvis hvert år. I 2014 var innslagspunktet kr og kompensasjonsgraden er beholdt uendret på 80 %. ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE

117 TJENESTEOMRÅDE TEKNISK Det har vært investert i flere av kommunens formålsbygg dette året. Her kan nevnes omfattende ombygging av Hommelvik skole hvor det er foretatt oppdeling til mindre baser. Gymsalen ved Saksvik skole er oppgradert med blant annet nytt luftbehandlingsanlegg. Byggetrinn 1 på nærmiljøanlegget på Saksvik skole er gjennomført. Det bør også nevnes at vi er godt i gang med byggetrinn 2. For øvrig viser en gjennomgang av kommunens formålsbygg at det blir viktig å ha kontinuerlig fokus på vedlikehold av bygningene slik at kvaliteten ikke forringes på grunn av manglende vedlikehold. Vedlikeholdsplanen viser et etterslep på ca. 96 millioner kroner. En vesentlig del reduseres når vedtatte nye bygninger realiseres. Det har vært løst mange oppgaver gjennom året hva gjelder vedlikehold av vann og avløpsnettet i kommunen. Dette gjelder arbeidet med å redusere lekkasjer på ledningsnettet. Fokus har vært på trafikksikkerhet og utbedring av busslommer, gangbane, hente og bringeløsninger ved barnehage og skole for å nevne noen. Nytt tilbygg for park og grøntareal ved Midtsandtangen friluftsområde vil styrke vedlikeholdet og effektivisere driften på området slik at det fremstår mer attraktivt som friområde for store og små for neste sesong. Som tidligere år har det vært stort fokus på utbygging i Sveberg marka. Utbyggingstakten går som planlagt og de ferdigstilte områdene fremstår som pene og attraktive. Det er brukt mye ressurser på oppfølging av prosjektet som omhandler firefelts motorveg og elektrifisering og dobbeltspor for jernbanen. I likhet med andre år bygges det jevnt i Svebergmarka. Flere felter tettes igjen med boliger og ferdigstilles. I Øvre Sveberglia B14 og B15 er restarbeider med asfaltering, kantstein og opprydding avsluttet. Feltet framstår som pent og tiltalende med et godt inntrykk. Etter at de fleste i feltet er innflyttet har beboerne i Øvre Sveberglia dannet velforening. Lekeplasser og fellesarealer er overdratt fra kommunen til velforeningen. For område B12 Sveabakken er den tekniske infrastrukturen ferdigstilt. Restarbeidet med asfaltering samt fellesareal og lekeplasser blir opparbeidet 2015/16. Ringveien med tunnel rundt Svebergmarka ble ferdigstilt og åpnet i juli Tunnelen som er på 140 meter ble utvidet for god trafikksikkerhet med 3 meters fortau. Gjennom tunnel ble hastigheten satt til 30 km/h. Det ble også satt opp støyskjermer på begge sider av vegen for å tilfredsstille framtidig trafikkstøy. Støyskjermen ga en merkostnad på prosjektet på ca. 2 mill. kr. Prosjektet er også i tråd med reguleringsplanens rekkefølgebestemmelser. 32 ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE -117-

118 Private utbyggingsområder: Område B2 (Sveberg panorama er utbyggingen i feltet startet. Område består av 13 eneboliger og 4 leiligheter. Område B7 (Svebergtoppen er klargjort for byggestart. Det er 26 eneboliger i dette feltet og salget har startet. Område B9 (Block Watne) er ferdig detaljregulert, utbygging ikke startet. Område B11 (Honninghagen er utbygd og ferdigstilt med 12 eneboliger. Reguleringsarbeid og prosjektering Revisjon av reguleringsplan for 3. og 4. etappe ferdigstillelse 1. kvartal Oppstartet detaljregulering og prosjektering for 3. utbyggingsetappe. Detaljreguleringsplanen for B7 godkjent Salg B12 - alle eneboligtomter solgt og bygging pågår. 3 delfelter i dette område selges til utbyggerfirma gjennom meglerfirma - tilsammen rommer disse utbyggingsområdene ca. 20 boliger. B14A alle 3 eneboligtomtene er solgt og bygging pågår. Økonomi: På inntektssiden viser prosjektet at det er solgt eiendommer på til sammen 43,8 mill. kr. i Flere av disse eiendommene ble solgt i 2013, men ikke betalt før i På utgiftssiden er det brukt 10,3 mill. kr. eks. mva. Det er tunnel i Svebergmarka som utgjør den største innvesteringen. Prosjektets akkumulerte kontantstrøm viser nå overskudd på 14.6 mill. kroner ved utgangen av 2014 se for øvrig prosjektets likviditetsbudsjett. ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE

119 6. Organisering POLITISK ORGANISERING SE HJEMMESIDEN KART KOMMUNESTYRET BESTÅR AV ADMINISTRATIV ORGANISERING Det er 18 virksomheter i kommunen som utfører den totale tjenesteproduksjonen. I tillegg er kommunen vertskommune for 2 interkommunale tjenester. Organisasjonskartet beskriver nivåene i kommunen. SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP I kommuneplanen samfunnsdel, under overordnede mål og veivalg, står det at Malvik kommune er en pådriver i helhetlig og fremtidsrettet samfunnsplanlegging. Under veivalg for å oppnå dette skal vi ivareta trygghet og sikkerhet gjennom fokus på samfunnssikkerhet og beredskap. Helhetlig kommunal risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) er fundamentet for sikkerhet og beredskap samt planlegging i kommunen. I dette ligger også skadeforebyggende arbeid for å hindre kriser og katastrofer, og skadereduserende tiltak ved hendelser. Det er siden vårt beredskapsplanverk ble lagt kommet krav om helhetlig kommunal ROS. Det vises til Sivilbeskyttelsesloven og forskrift om kommunal beredskapsplikt sier i 1-10 som sier noe om den kommunale beredskapsplikten og plikt til helhetlig ROS. Dette pålegger kommunen å jobbe systematisk og helhetlig med samfunnssikkerhet. 34 ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE -119-

120 Fylkesmannen har gjennomført tilsyn med kommunens arbeid med kommunal beredskapsplikt i Konklusjonen etter tilsynet er at kommunen har et godt krise og beredskapsplanverk, men mangler en oppdatert helhetlig ROS spesifikt for vår kommunes utfordringer. Dette avviket jobber kommunen med å lukke i Det er foretatt løpende revidering av for krise- og beredskapsplaner etter øvelser og hendelser, og gjennom førte møter etter planene i årshjulet i I 2013 ble smittevernplanen revidert, og det ble foretatt løpende revidering av planer for miljørettet helsevern og krise- og beredskap. Kommunen har gjennomført møter etter årshjul i kommunens kriseteam og hatt samarbeidsmøter med interkommunalt kriseteam. Næringsutvikling AS Malvik Næringsutvikling er heleid av Malvik kommune, og selskapets formål er blant annet å bedrive kommunal næringsutvikling. Malvik er en av de sørtrønderske kommunene med flest nyetableringer. I 2014 ble det registrert i underkant av 120 nye firma med forretningsadresse i Malvik. Andelen nye aksjeselskap er økende, men fortsatt er antall nye enkeltpersonsforetak i flertall. Malvik kommune har som et av sine hovedmål i kommuneplanens samfunnsdel, å være en attraktiv kommune for etablering av arbeidsplasser. I Malvik kommune er det for tiden god tilgang til næringstomter. Kommunen eier for tiden svært få næringstomter selv, men private eiere som Kjeldsberg Eiendom, Hommelvik Sjøside, Muruvik Næringspark og Sveberg handels- og næringspark gjør at det for øyeblikket er næringsareal tilgjengelig, eller under utvikling, både i Muruvik, Hommelvik og på Sveberg. Malvik kommune er partner i Næringsfond for Malvik, sammen med Gjensidige Stjørdal Brannkasse og Malvik Næringsutvikling. Vi samarbeider også med Trondheimsregionen (10 kommuner pluss Sør- Trøndelag fylkeskommune) samt Næringsforeningen i Trondheimsregionen om å finansiere daglig leder i NiT Malvik i 30 prosent stilling. ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE

121 SELSKAPER OG INTERKOMMUNALE SAMARBEID INTERKOMMUNALE SELSKAPER IKS Innherred Renovasjon er et interkommunalt selskap (IKS) som eies av kommunene: Selbu, Malvik, Meråker, Stjørdal, Frosta, Levanger, Verdal, Inderøy og Leksvik. Innherred Renovasjon IKS er morselskapet i konsernet, og forvalter eierkommunenes ansvar vedrørende husholdningsrenovasjon og forbrukeravfall. I dette ligger et ansvar for å gi innbyggerne i kommunene en best mulig renovasjonsordning. Innherred Renovasjon IKS har 2 heleide datterselskap. Retura IR AS leverer avfallsløsninger for næringslivet, containerutleie og tømming av septiktanker. Bruktbo Renovasjonsservice AS driver med omsetning av brukte materialer og gjenstander. Interkommunalt Arkiv Trøndelag IKS oppbevarer arkivmateriale fra Nord- og Sør-Trøndelag fra slutten av 1700-tallet og fram til ca. 1975/80. IKA Trøndelag ble opprettet som eget organ i Institusjonens nåværende navn, IKA Trøndelag, ble først tatt i bruk i 2000 da institusjonen ble et interkommunalt selskap, opprettet med hjemmel i lov om interkommunale selskaper av 29. januar IKA Trøndelag drives på grunnlag av selskapsavtale vedtatt av medlemskommunene. Virksomheten er et eget rettssubjekt og arbeidsgiveransvaret ligger hos styret. Avtalen omhandler formål og ansvarsområde, finansiering, styrende organer, administrasjon m.m. Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS Deltakerkommunene er: Agdenes, Frøya, Hemne, Hitra, Klæbu, Malvik, Meldal, Melhus, Midtre Gauldal, Orkdal, Selbu, Skaun, Snillfjord, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Tydal. Hovedkontoret ligger i Trondheim. Dette er et forpliktende samarbeid om sekretariatsfunksjonen for kontrollutvalg. Revisjon Midt-Norge IKS er en selvstendig revisjonsenhet organisert som et interkommunalt selskap. Deltakerne i selskapet er kommunene Agdenes, Frøya, Hemne, Hitra, Klæbu, Malvik, Meldal, Melhus, Midtre Gauldal, Orkdal, Selbu, Skaun, Snillfjord, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Tydal. Hovedkontoret ligger i Orkanger. Deres hovedvirkeområde er kommunene, men har et betydelig antall andre selskaper. Dette gjelder i hovedsak virksomheter som kommunene er engasjert i gjennom eierskap eller interkommunalt samarbeid. Kommunal revisjon omfatter revisjon av kommuner og fylkeskommuner. Det er en egen revisjonsordning for lokalforvaltningen hjemlet i kommunelovens 78. Her framkommer det at: 36 ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE -121-

122 Kommunestyret eller fylkestinget avgjør selv om kommunen eller fylkeskommunen skal ansette egne revisorer, delta i interkommunalt samarbeid om revisjon, eller inngå avtale med annen revisor. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra kontrollutvalget. Selve revisjonens oppgaver er regulert i egen forskrift om revisjon utgitt av Kommunal- og regionaldepartementet Dette tilsier at alle kommunale regnskaper innbefattet kommunale foretak, institusjoner, legater og overformynderi er undergitt revisjon. Kommunal revisjon kan være konsernrevisor for kommunens regnskaper. Foruten kommuneregnskapet er en pålagt å revidere kommunale institusjoner organisert etter kommuneloven 11 - kommunale foretak etter kommunelovens kap kommunens overformynderi - pasient- og beboerregnskaper kommunale institusjoner - regnskap med tilskudd fra spillemidler. Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS er den lokale faginstans for brannvern i Trondheim, Malvik, Klæbu, Rissa, Leksvik, Oppdal og Rennebu kommune. De har som primæroppgave å sikre lokalsamfunnet, kommunene, mot ulykker og skader forårsaket av brann og akutt forurensning. De er også forpliktet til å utnytte de ressurser som kommunene investerer i beredskap og forebyggende tiltak på en tilfredsstillende måte. I tillegg til å være en bedskapsorganisasjon utfører Trøndelag brann- og redningstjeneste viktige oppgaver i forbindelse med tilsyn og kontroll. Etaten driver også med opplærings- og informasjonsvirksomhet. INTERKOMMUNALT SAMARBEID I TRONDHEIMSOMRÅDET TRONDHEIMSREGIONEN: Trondheimsregionen: Det har vært et systematisk samarbeid i Trondheimsregionen de siste årene. Det er utarbeidet utviklingsplan for 2013 i Trondheimsregionen. Denne fastsetter mål og angir retning på aktivitetene i regionen. Planen har 4 programområder. Disse er: Næringsutvikling IKAP og andre utviklingsoppgaver Profilering, kommunikasjon, påvirkning Ledelse, sekretariat, samarbeid For mer informasjon: se Interkommunal legevakt: vertskommuneavtale mellom kommunene Trondheim, Klæbu, Malvik og Melhus og Midtre Gauldal kommune. Smittevern og miljørettet helsevern: samarbeidsavtale med Miljøenheten i Trondheim kommune. Logopedisk bistand til personer over 18 år: samarbeidsavtale med Logopedisk senter i Trondheim kommune. Interkommunal voksenopplæring: samarbeidsavtale mellom Trondheim, Klæbu og Malvik. Barnevernsvakt: Vertskommuneavtale med Trondheim kommune (flere kommuner deltar). Krisesenter: Avtale mellom Trondheim(vertskommune), Klæbu, Melhus og Malvik. Kriseteam: Avtale mellom Trondheim, Klæbu og Malvik. Trondheim er vertskommune. ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE

123 Arbeidsgiverkontrollen i Trøndelag: Malvik kommune vertskommune for Arbeidsgiverkontrollen i Trøndelag for kommunene Malvik, Melhus, Midtre Gauldal, Meråker, Orkdal, Selbu, Skaun, Rennebu, Oppdal, Stjørdal, Tydal, Meldal, Agdenes, Hemne, Frosta, Snillfjord, Hitra og Frøya. Se også regnskap note 8. Det Digitale Trøndelag: er et samarbeid om E-tjenester fra offentlig forvaltning i Trøndelag. Malvik er deltaker sammen med kommunene Trondheim, Stjørdal, Frosta, Levanger, Verdal, Steinkjer, samt fylkeskommunene og fylkesmennene i Nord- og Sør-Trøndelag. INTERKOMMUNALT SAMARBEID I VÆRNESREGIONEN Deltakende kommuner er Stjørdal, Malvik, Frosta, Selbu og Tydal, Malvik, Selbu, Stjørdal, Meråker, For mer informasjon: se Lønn og regnskap: Felles tjeneste for regnskap. Deltakende kommuner er Stjørdal, Malvik, Selbu og Tydal. Stjørdal er vertskommune. Skatt: Deltakende kommuner er Stjørdal, Malvik, Selbu, Tydal og Frosta. Malvik er vertskommune. Innkjøp: Felles innkjøpsfunksjon mellom Malvik, Selbu, Stjørdal, Meråker og Frosta. ANDRE SAMARBEIDSOMRÅDER Folkehelse: Intensjonsavtale NTNU: Senter for helsefremmende forskning: LEV VEL helsefremmende indikatorer i kommunene. Betania Malvik: Samarbeid om rehabiliteringsplasser (døgn og dagplasser). Jøssåsen Landsby: Samarbeid om dagtilbud / tilrettelagt arbeidstilbud, samt inngått tjenesteavtale og husleieavtale knyttet til 3 omsorgsboliger. Fretex: Samarbeidsavtale om lokalt Hjelpemiddellager (korttidsleie og varemottak fra Hjelpemiddelsentralen i Sør Trøndelag). Overgrepsmottak: samarbeidsavtale mellom St.Olavs Hospital og alle kommunene i Sør-Trøndelag. Konfliktrådet: Oppfølgingsteam for unge lovbrytere (Trondheim, Klæbu, Melhus og Malvik). Adferdssenteret: Samarbeidsavtale Kompetansesenter for rus Midt- Norge: Ungdata Samarbeid med Sør Trøndelag Fylkeskommune: Intensjons - og samarbeidsavtale: utvikle kunnskapsbasert folkehelsearbeid Ungdommens kulturmønstring (UKM) Den kulturelle skolesekken Ungdomsrådet Kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD): Rådgivning og informasjon SLT Nearegionen: Felles regionkonsulent skole og barnehage med Klæbu, Selbu og Tydal. 38 ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE -123-

124 7. Medarbeidere Malvik kommunes styringsdokumenter har tydelige mål og veivalg som organisasjonen arbeider målrettet etter. I bunnen for arbeidet ligger verdiene åpen, nyskapende og samhandlende, og organisasjonen skal gjennom dette gjenspeile lokalsamfunnets mangfold. I 2014 har det vært fokus på lederutvikling og lederprosesser. Målet er å øke kunnskap og felles forståelse for utøvelse av verdibasert ledelse samt å øke samhandlingen på tvers av virksomhetene. Malvik kommune har fokus på høy etisk standard og god kvalitet i tjenesteproduksjonen og i samhandlingen med våre innbyggere, næringsliv og samarbeidspartnere. I løpet av de siste årene har det vært store endringer i organisasjonen og det stilles større krav til kommunen som arbeidsgiver. Det er derfor behov for å ha en arbeidsgiverstrategi som er tilpasset de endringene som skjer i egen organisasjon, samfunnet generelt og de krav som tillegges kommunen som arbeidsgiver i framtiden. Derfor er arbeidet med å revidere arbeidsgiverpolitikken startet og vil sluttføres våren Likestillingsarbeid handler om at alle skal behandles som likeverdige uavhengig av kjønn, alder, seksuell orientering, funksjonsevne, hudfarge, etnisitet og religion. Personer med minoritetsbakgrunn er underrepresentert i arbeidslivet i Malvik, men det siste året har det vært en liten økning både i antall og i antall nasjonaliteter. Arbeidsgiverpolitikken slår fast at det på alle nivåer i organisasjonen skal arbeides aktivt for likestilling mellom kjønnene, sikre like muligheter og rettigheter uavhengig av kjønn, etnisitet, religion og livssyn. Malvik kommunes arbeidsplasser skal kjennetegnes av like muligheter og en inkluderende og ikkediskriminerende praksis uavhengig av kjønn, etnisitet, funksjonsnivå og seksuell orientering. Arbeidskulturen skal preges av respekt for ulikhet. Dette skal gjelde både ved rekruttering, medarbeiderutvikling og i arbeidsmiljøet på den enkelte arbeidsplass. Universell utforming på bygg og uteområder har hatt stort fokus i Verdibasert ledelse og verdibasert kultur Kompetanseutvikling Profilert seniorpolitikk ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE

125 REKRUTTERING, FREMME LIKESTILLING OG HEMME DISKRIMINERING Gjennom kommunens verdigrunnlag tydeliggjøres verdivalgene både i medarbeiderperspektivet og i brukerperspektivet. Kommunens ansvar som samfunnsutvikler og arbeidsgiver tydeliggjøres, og det fokuseres også på den ansattes ansvar for samhandling, deling og inkludering. Mål: Malvik kommune har som mål at innvandrerbefolkningen i Malvik skal prosentvis gjenspeiles i antall ansatte med minoritetsbakgrunn. 20 % av lærlingeplassene skal forbeholdes studenter med minoritetsbakgrunn. Måloppnåelse: Antall lærlinger med minoritetsbakgrunn utgjør 15 % av totalt antall lærlingeplasser i Malvik kommune. Malvik kommune skal være en inkluderende arbeidsplass og arbeidsplassen skal kunne tilpasses ulike livssituasjoner og livsfaser. Positiv særbehandling vurderes i de enkelte saker (eksempelvis ved ansettelser). Kommunens styringsdokumenter, lov- og avtaleverk, verdigrunnlag og handlingsplaner arbeidsgiverpolitikk, rekrutteringspolitikk og lønnspolitikk, hovedtariffavtalen og IA-mål utgjør plattformen for likestillings- og integreringsarbeidet i Malvik kommune. Kjønnsfordeling i virksomhetene Malvik kommune har fortsatt og i likhet med andre kommuner og resten av samfunnet et arbeidsmarkedet som er sterkt kjønnsdelt. Kvinneandelen i kommunen er på 77 % av totalt antall ansatte i Malvik kommune. Det er tatt utgangspunkt i faste, midlertidige, vikarer og ansatte med permisjon i denne oversikten. Med høyere stilling menes rådmannens strategiske lederteam, virksomhetsledere og avd. ledere/fagledere

126 Kjønnsfordeling innen virksomhetene (antall personer): Mål: Malvik kommune har som mål å rekruttere menn til kvinnedominerte virksomheter, men også kvinner til tradisjonelle mannsyrker. Tiltak: «Menn i helsevesenet» - i Hjemmesykepleien: Hovedaktiviteten i prosjektet har vært å tilby menn en åtte ukers praksis som helserekrutt på sykehjem eller hjemmetjeneste Det konkrete målet var å vise frem helse- og velferdstjenesten som en mulig yrkesvei og muligheter for helsefaglig utdanning. I Malvik kommune var det Hjemmesykepleien som var «først ut». Erfaringene er gode, og vi videreførte prosjektet i For mer info se: menn i helse. Alle stillingsannonser inneholder en oppfordring til det underrepresenterte kjønn om å søke ledige stillinger i kommunen. I tillegg blir lederne med rekrutteringsansvar bedt om å beskrive kjønnsfordelingen i sin virksomhet i forarbeidet til rekrutteringsprosessen samt følge aktivitetsplikten i lønnspolitiske retningslinjer. Kvinner i ledelse: Malvik kommune har som mål å ha en positiv og god balanse mellom kjønnene i lederstillinger på alle nivå. Statistikken nedenfor viser en tradisjonell kjønnsfordeling også innenfor ledelsesnivåene. Malvik kommune vil ha større fokus på bedret kjønnsfordeling i hele organisasjonen. Tiltak: Ved rekruttering der det finnes kandidater av begge kjønn til en ledig stilling, skal minst en representant fra det underrepresenterte kjønn tas inn til intervju

127 HELTID Turnus Kjønnsfordeling kvinner og menn - heltids-/deltidsstillinger. Tabellen nedenfor viser utviklingstrekk de siste fem år. Mål: Malvik kommune har som mål å redusere antallet uønsket deltid. Tiltak: Ved hver ledig stilling/stillingsandel blir denne lyst ledig internt med tanke på at deltidsansatte skal ha en god mulighet til å søke økt stillingsandel. Måloppnåelse: Resultatene viser at det er en økning, noe som er i tråd med kommunens mål. ARBEID MED HELSE, MILJØ OG SIKKERHET HERUNDER IA OG SYKEFRAVÆR Det har vært arbeidet systematisk med det totale HMS-arbeidet i kommunen. Det har vært fokus på kompetanseheving på både verneombud, tillitsvalgte og verneombud denne perioden. Hele kommunens arbeidsmiljøutvalg har gjennomført Helse, miljø og sikkerhetskurs. Det er inngått ny IAavtale i Gjennom det siste året har fokus på nærværsfaktorene, samhandling og den gode dialogen økt. Innenfor Helse/ velferd har det vært omfattende skolering innen HMS siste år. HMS gruppene har utarbeidet lokale mål i forhold til fravær som igjen er summen av kommunens totale mål. Dette har skapt god lokal aktivitet og det er gjennomført flere tiltak som har fokus på langtidsfriske. En IA-dag er avholdt i løpet av året med god deltakelse fra HMS-gruppene. Kommunen har felles møtepunkter med våre gode samarbeidspartnere innen HMS som er Lade bedriftshelsetjeneste, NAV og Arbeidslivssenteret. Bedriftshelsetjenesten Trondheim møter fast i kommunens Arbeidsmiljøutvalg. 42 ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE -127-

128 Delmål 1 sykefravær Malvik kommunes totalfravær skal ikke overstige 8,5 % for perioden , dette er gjennomsnittlig totalfravær i Delmål 2 personer med redusert funksjonsevne Malvik kommune skal til enhver tid kunne tilby utprøving av arbeidsevne til interne arbeidstakere etter behov. Malvik kommune skal hvert år åpne for minst 3 personer som NAV har avklart og som har behov for utprøving av sin arbeids- og funksjonsevne i det ordinære arbeidsliv. Delmål 3 avgangsalder Pensjoneringsalder og avgang AFP for arbeidstakere i Malvik kommune skal økes med 0,5 år i forhold til gjennomsnitt avgangsalder 2008 og Fraværsutvikling i Malvik kommune : Malvik kommune har som hovedmål at sykefraværet ikke skal overstige 8,5 % ved utgangen av Fraværstallene for 2014 viser en fraværsprosent på 9,1 % som er 0,2 % høyere enn foregående år. Fraværsutvikling ved barns sykdom: Statistikken de seks siste årene over fravær ved barns sykdom viser en utvikling som ikke har den tradisjonelle kjønnsrollefordelingen. På dette området er kjønnene likestilt. Kommentarer fra virksomhetene angående sykefravær finnes som vedlegg årsmeldinger fra virksomhetene. ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE

129 8. VEDLEGG: Årsmeldinger fra virksomhetene BARNEHAGE Kort informasjon om Malvik barnehagene Barnehagemyndighetens ansvar: drift, spesial pedagogiske vedtak, kompetanseutvikling, regionalt samarbeid, veiledningstjeneste, tilsyn, godkjenning og felles samordnet opptak. Malvik kommune har innen utgangen av året 2014, 9 kommunale barnehager, inkludert midlertidig drift Grønberg og vedtatt drift i Mostadmark til , 4 private barnehager og 5 private familie barnehager. Totalt i virksomhet barnehage har vi 129 årsverk fordelt på ca.170 ansatte. Sykefraværet for virksomheten har i 2014 vært på 13.4%. Virksomhetens IA mål er 8%. Økt sykefravær 5,3% siden året 2013, hovedsakelig langtidsfravær. Dekningsgraden i 2014 var 100% for de som hadde søkt innen fristen og fylt et år innen utgangen av august. Antall barnehageplasser i 2014 er fordelt slik: Har vi oppnådd det vi ville i 2014? Virksomheten arbeider med verdibevisst kultur. Jobber som lærende organisasjon.felles satsning for alle Malvik barnehagene er et godt språkmiljø for alle barn i tett samarbeid med høgskolen DMMH, med fokus på personalrollen, tilbakemeldingskultur og ledelse. Egne ledere er med på lederopplæring i organisasjonen på tvers av virksomhetene. Arbeidsmiljø og nærværsfaktorer jobbes det kontinuerlig med. Regnskap 2014 viser overforbruk på rammeområdet lønn, refusjoner til andre kommuner, barn i private barnehager i andre kommuner, spesial pedagogisk arbeid og vikarbruk. Virksomheten hadde et innsparingskrav på 2,5 mill. hvor vi sparte 1,5 mill. på feriestenging, åpningstid og vikarbruk. Utbedringer og investeringer på utelekeplass, vognboder er utført på flere enheter. Tilsyn fra arbeidstilsynet, miljørettet helsevern, mattilsyn og barnehagelov etc. gjør at vi utvikler tjenesten. Ekstern vurdering drøftes og det stilles spørsmål vedrørende metodikken og effekten iht. ressursbruk. Bro og tidlig innsats samarbeidet med skoler og Barne- og familietjenesten videreutvikles. Hva vurderes som viktig fremover? Kompetanseutvikling for alle ansatte i alle roller både som forebygging og tiltakfor å heve kvaliteten i virksomheten. Styrke det allmennpedagogiske arbeidet i alle barnehagene. Utvikle helhetlig strategi i kommunen iht. spesial pedagogisk arbeid. Full barnehage dekning, håndtere over og under kapasitet. Kvalitetsutvikle gode systemer i utøvelsen som barnehage myndighet. Videreutvikle det regionale samarbeidet, spesielt videreutvikle tilsynsordningen. Sikre gode, oppdaterte og brukervennlige nettsider. Omdømmebygging, profilering, gode rekrutteringsprosesser og vikarordninger. Rammefinansieringen og tilskuddsmodellen vil fortsatt utfordre oss, når det gjelder 0- åringer og 44 ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE -129-

130 barn fra andre kommuner. Avvikling av midlertidige enheter og bygging av nye fremtidsrettete barnehager på Sandfjæra og Vikhammer. BARNE- OG FAMILIETJENESTEN Kort informasjon om Barne- og familietjenesten Tjenesten har ved årsskiftet 30 årsverk bestående av Barneverntjenesten (9), Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) (5,6), Helsesøstertjenesten (7) og Tiltaksenheten (6,8). Arbeidsoppgavene spenner fra generelt forebyggende overfor hele befolkningen til det helt spesifikke med omfattende fullmakter. Barneverntjenesten har omsorgen for 16 barn. 60 barn har hjelpetiltak i hjemmet. Vi mottok 126 meldinger om bekymring og undersøkte nærmere situasjonen for 98 barn. PPT arbeider ved årsskiftet i forhold til 243 barn. Vi mottok 100 nye henvisninger og avsluttet sakene i forhold til 123 barn. Helsesøstertjenesten hadde nærmere 3000 konsultasjoner rettet spebarn og små barn, og 700 konsultasjoner fra jordmor. I tillegg kommer konsultasjoner som skolehelsetjeneste og Helsetjeneste for ungdom. Tiltaksenheten arbeidet i forhold til 14 familier gjennom Parent management training (PMTO), 70 barn fikk ergoterapitjenester mens 157 barn fikk fysioterapi og psykologene har arbeidet i forhold til 84 barn. Har vi oppnådd det vi ville i 2014? En omfattende satsning på etter- og videreutdanning er gjennomført parallelt med stor arbeidsbelastning. Saksbehandlingstiden innen PPT er redusert, Barneverntjenesten har svært få fristoverskridelser eller avvik i ft. lov og regelverk. Helsesøstertjenesten har i snitt 6,6 konsultasjoner pr ansatt pr dag, men klarer likevel ikke å etterleve «veilederen» på alle områder og Skolehelsetjenesten har ikke den kapasitet vi skulle ønsket oss. Tiltaksenheten videreutvikles, men sliter med kapasiteten i deler av virksomheten. Regnskapet viser merforbruk som i hovedsak er knyttet til Barneverntjenesten sine omsorgsovertakelser og hjelpetiltak i hjemmet. Syv ansatte i redusert stilling har fått utvidet stillingsandel. Meningsfullt arbeid gjennom fagutvikling og fagutøvelse der ansatte erfarer de utgjør en betydningsfull forskjell for andre er det mest vesentlige for arbeidskulturen, for nærvær og arbeidsglede. Høyt arbeidspress og sterke relasjonelle påkjenninger til tross var sykefraværet på 6,79%. Hva vurderes som viktig fremover? Vedlikeholde grundighet og nysgjerrig undring for å forstå hvilke utfordringer befolkningen og enkeltfamiliene står overfor og må ha bistand til. Stå imot trender som anbefaler ferdigsydde manualer og programmer, men være trygge nok til å lete etter sammenhenger som ikke er åpenbare ved første øyekast. ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE

131 Finne en god balanse mellom forebyggende innsats og målrettete tiltak for enkeltfamilier. Utvikle tiltak og styrke kapasiteten slik at vi ikke opptrer uetisk gjennom omfattende satsning på å undersøke, diagnostisere eller avdekke hjelpebehov som vi ikke følger opp gjennom anstendige hjelpetiltak. Bidra til en større åpenhet og solidaritet knyttet til de av oss som i perioder trenger bistand fra fellesskapet for å ha en tilstrekkelig god livssituasjon. Vurdere om bemanningssituasjonen gjenspeiler utviklingen i befolkningen og de hjelpebehov vi avdekker. KULTUR Vårt tjenestetilbud omfatter kulturskole, kultur og ungdom, idrett, friluftsliv, museum, bibliotek og kulturbygg. Det er totalt 20 årsverk fordelt på ca. 40 personer. Virksomheten er stort sett basert rundt tjenesteproduksjon og tilrettelegging, planlegging og utvikling. Dette i samarbeid med andre virksomheter, andre offentlige og private samarbeidspartnere, men ikke minst sammen med frivillige lag og organisasjoner. I forhold til felles mål i utviklingsplanen følger virksomheten opp felles prosesser som iverksettes med ansvarliggjøring på avdelingsnivå. Virksomhet kultur forsøker å være nyskapende på informasjon og tjenestesiden for våre innbyggere, og har imøtesett felles lederopplæring med verdibasert kultur som basis. Innsparingskrav for 2014 ble oppnådd gjennom naturlig avgang, samt spart husleie for biblioteket på Vikhammer grunnet ombygging av Malvik videregående skole. Virksomheten har holdt seg innenfor tildelte budsjettrammer i Virksomhetens egne mål (selvsagt i samhandling) har vært å forberede drift, rutiner og forvaltning av det nye Bruket kulturhus. I planlegging og oppstart har vi hatt god dialog og hjelp av det frivillige kulturlivet i Malvik. Det var utvilsomt på høy tid at kulturlivet fikk en profesjonell arena å opptre på. Ungdommens Kulturmønstring (UKM) har vært et viktig mål internt i virksomhet for å få frem et felles produkt sammen med mange flotte ungdommer, og Malvik ble kåret til årets turbokommune av UKM Norge med flest deltakere av alle landets kommuner i Dette som et resultat av veldig godt arbeid fra de ansattes side og en veldig positiv og engasjerende gjeng med barn og unge som vil vise frem kulturen sin. På idrettsanleggsfronten skjer det stadig utvikling. Viksletta idrettspark ble rehabilitert med nytt kunstgress, i tillegg til sikringsarbeid med ny støttemur og ny tribune. Det bygges nærmiljøanlegg på Saksvik, og erstatning av isflate fra Mogjerdet etableres på Øya idrettsanlegg. På Jervskogen skisenter har Hommelvik IL lagt ned et stort arbeid med å utvide og oppgradere løypenettet til jrnm på ski i I forbindelse med at det ble lagt offentlig vann til skisenteret er det også tilrettelagt for fremtidig snøproduksjon. Malvikmarka er skiltet med nye flotte skilt i tråd med nasjonal standard. 46 ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE -131-

132 Mye av arbeidet innen kultur og idrettsfeltet utføres i veldig stor grad på dugnad, og alle frivillige skal ha en stor takk for at de tilrettelegger for at Malviks befolkning skal ha et positivt oppvekstmiljø. Dette er god folkehelse. Hva vurderes som viktig fremover? Det blir viktig å høste erfaringer av oppstart og drift av Bruket kulturhus. Vi har aldri hatt en slik profesjonell arena før i Malvik med de utfordringer som ligger i det. Det blir videre spennende å følge utviklingen på nye arenaer som skal bygges. Ny Hommelvik ungdomsskole med bibliotek. Hva skjer med Ytre Malvik Samfunnshus, kulturskolens plass i bygget? Hva skjer med den idrettslige delen av nye skolebygg? I egen virksomhet må vi fortsette jobben med å skape en felles verdibasert kultur, det er utfordrende å være lokalisert i syv forskjellige bygg. HOMMELVIK SKOLE Kort informasjon om Hommelvik skole Hommelvik skole er en skole. Vi har i løpet av sommeren bygd om skolen, slik at vi har en blanding av tradisjonelle klasserom og baseareal. Skolen har 50 ansatte fordelt på ca. 41 årsverk, og vi har i år hatt 341 elever. SFO har i år 52 barn på halvplass/ 55 elever på helplass. Skolens kapasitet er tilfredsstillende pr nu, men enkelte trinn er nær maksimal kapasitet. Det er fortsatt slik at undervisningsarealenes utforming er en utfordring i forhold til fleksibilitet i organisasjonen. For barn og voksne med tilhørighet til Hommelvik skole er innholdet i skolens viktigst, men det er klart at prognosene for vekst i Hommelvik opptar oss m.tp. skolebygg og uteareal for å kunne ta i mot stadig flere elever på en god måte i årene som kommer. Mottak av barn av flyktninger og arbeidsinnvandrere er et område hvor det er behov fr bedre løsninger enn det vi tilbyr idag. Har vi oppnådd det vi ville i 2014? I år har vi hatt følgende utviklingsmål og resultatvurdering: Våre atferdsverdier og styringsdokumentene: Vi har i flere år hatt fokus «Våre atferdsverdier» som en ny overbygning for vårt styringssystem. Dette har vi i stor grad lykkes med og ser at ansatte og foresatte begynner å henvise til verdisettene våre og ser utslag av dette i foreldreundersøkelsen og ståstedsanalysen. Læringsmål, kriterier og vurdering: Vi har i flere år satset dette med tydelige læringsmål for elevene, samt kriterier eller kjennetegn på hvordan man skal nå målet. Vi har derfor også hatt fokus på ulike vurderingsformer. Vi er blitt gode på å levendegjøre læringsmål i undervisningssammenheng og har tro på at dette skal gi økt læringsutbytte for elevene. Foreldreundersøkelsen, ståstedsanalysen, elevundersøkelsen og ekstern vurdering underbygger denne vurderingen. Vi hadde en målsetting om å bruke tid på etablering av nytt lederteam. Dette er ikke innfridd, da vi ikke har maktet å få ansatt en ny undervisningsinspektør. Hommelvik skole har, i lag med Saksvik skole, takket ja til å delta i et FOU-arbeid med HiST, som skal gå over 3 år og har som mål å forbedre undervisningen. FOU-arbeidet baserer seg på «Lesson study». ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE

133 Hommelvik skole har holdt budsjettrammene i år og vi hadde også et lite overskudd på ca ,-. Rammene oppleves som trange og ressursene blir strukket for å dekke mange behov. Skolen har rundet ti år og en del av inventaret begynner å bli slitt og det vil etter hvert bli behov utskiftninger og dette er vanskelig med så stramme budsjett som vi operer med nå. Skolen har gjennomført alle pålagte og selvpålagte evalueringer og undersøkelser. Resultatene gir gode resultat på skolemiljø. Vi har utslag på mobbing, men mener at vi har oversikt over disse elevene med pågående tiltak. Nasjonale prøver og resultatene i år er vi ikke tilfredse med og har iverksatt analyser for å lære av resultatene et av tiltakene er Lesson study. HMS. Vi har en høy sykefraværsprosent totalt, men dette skyldes flere ansatte med langtidsfravær som ikke skyldes arbeidsplassen. Skolen får gode tilbakemeldinger fra ansatte på sykefraværsoppfølgingen, tilrettelegginger og tilpasninger. Hva vurderes som viktig fremover? Malvik kommune får på plass et helhetlig mottaksapparat for flyktninger og arbeidsinnvandrere. Rekruttering av ledere og mannlige lærere i skolen. Det er fortsatt en grei søkermasse til jobber i Malvik, men konkurransen om menn er hard. Økt lærertetthet vil bedre skolens evne til å ivareta elevenes psykososiale utfordringer og læringsutbytte. HOMMELVIK UNGDOMSSKOLE Kort informasjon om Hommelvik ungdomsskole Pr har skolen 265 elever, fordelt mellom 8. trinn (99 elever), 9. trinn (71 elever) og 10. trinn (95 elever). Totalt antall ansatte: 40 fordelt på 35 årsverk. Ledergruppa består av rektor og 3 avdelingsledere. I tillegg er sosiallærer, rådgiver, spesialpedagogiske koordinatorer, IKT-support viktige tilleggsfunksjoner ved skolen. Skolens hovedoppgave er å gi barn og unge mellom år et helhetlig opplæringstilbud i tråd med gjeldende lovverk og læreplaner. Vi er praksisskole for Høgskolen i Sør-Trøndelag(HIST) og har også i år 8 praksislærere som mottar 4 praksisgrupper. Vi er også samarbeidsskole med en katolsk jenteskole i Mongu i Zambia i samarbeid med HIST. Vi er en del av Trivselslederprogrammet for elevene. Har vi oppnådd det vi ville i 2014? Vi har samhandlet internt mot definerte mål i tråd med Malvik kommunes verdier og utviklingsplan. Primært har dette omhandlet digital kommunikasjon, verdibasert kultur og kvalitetssystem. I virksomheten har vi også hatt et økt fokus på læringsmiljøtiltak og praktisk og variert undervisning og vurdering. Sammen med Vikhammer ungdomsskole avsluttet vi i desember 2014 prosjektperioden i Ungdomstrinn i utvikling (se Vi har i prosjektet hatt fokus på lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag i tillegg til klasseledelse og vurderingsarbeid. Hovedmålet har vært å øke elevenes motivasjon og læringsutbytte gjennom mer praktisk og variert opplæring. I tillegg har vi hatt et systematisk samarbeid med barneskoler gjennom BRO-arbeidet i Malvik kommune. Oppsummert er konklusjonen at mange delmål er nådd, og at det fortsatt er mål som skal nås. 48 ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE -133-

134 Gjennom året har vi jevnlig evaluert og korrigert aktivitet på bakgrunn av evalueringer og analyser. Kort oppsummert gis det gode tilbakemeldinger fra brukere og ansatte på utviklingsområdene, selv om vi fortsatt har områder som må utvikles videre. Brukere og ansatte gir dårlige tilbakemeldinger på bygningsmessige forhold. Dette er videreformidlet i vernerunde og styringsdialog med rådmann. Vi har i 2014 kommet ett skritt nærmere bygging av Ny Hommelvik ungdomsskole! I løpet av 2014 har vi jobbet med 4 saker som har utløst enkeltvedtak ihht Opplæringslovens kap 9A. Skolens FAU har vært en aktiv medspiller gjennom året. Regnskap for 2014 viser et mindreforbruk på ca kr Dette som en konsekvens av pålegg om sparing. - HMS-mål ved virksomheten for 2014: Et uttrykt godt og sikkert arbeidsmiljø. Ved utgangen av 2014 har vi et totalfravær blant ansatte på under 6% I 2014 har vi hatt følgende hovedfokus i HMS-arbeidet: Verdibasert kultur Tilbakemeldingskultur og kollegaveiledning Brannvern Sykefravær 2014: 4%. Det vil si at vi har nådd virksomhetens mål. Hva vurderes som viktig fremover? I 2015 vil vi jobbe videre med allerede etablerte satsninger og utfordringer. Konkret vil dette si: Malvik kommunes økonomiske utfordringer Fokus på å fremme elevers gode psykiske og fysiske helse. Videreutvikle og institusjonalisere variert og tilpassa opplæring og vurdering Involvere elevene i større grad i egen opplæring. Systematisk planarbeid og videreutvikle gode møtearena og nettverk SVEBERG SKOLE Kort informasjon om Sveberg skole Hovedaktiviteter: Undervisning trinn, 295 elever og SFO tilbud til 120 barn. SFO gir tilbud om gratis leksehjelp til alle elever trinn. Ledelse: Rektor, to undervisningsinspektører, kontorsekretær og SFO leder. Skolen har 28 pedagoger, 1 barne- og ungdomsarbeider, en barnevernspedagog og 7 assistenter. Skolen jobber aktivt ut fra verdigrunnlaget i Malvik kommune: Åpen, nyskapende og samhandlende og etter skolens visjon: Trivsel, trygghet, læring. Har vi oppnådd det vi ville i 2014? Handlingsdel for Sveberg skole: ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE

135 Variert opplæring med vekt på praktisk og tverrfaglig undervisning. Dette er et prioritert område på tvers av enkeltområder og internt i virksomheten. Skolen har brukt faggrupper med spisskompetanse til å utvikle mer variasjon i undervisningen, mer tverrfaglighet og mer praktisk undervisning. Vi har jobbet mye med kollegalæring og refleksjon i kollegiet og i samarbeid med skoler i Indre Malvik. Vi har deltatt i prosjekt gjennom «den naturlige skolesekken». Vi har fått kr i prosjektmidler som er brukt til skolering av ansatte og til utgivelse av boka Salamanderen, Malvikmarkas drage. Prosjektet videreføres i Utvikle grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving, regning og muntlige ferdigheter. Dette området er prioritert intern i virksomheten. Vi har prøvd ut og etablert et bredt spekter av arbeidsmetoder i lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag. Gjennom kollegalæring har vi delt erfaringer med hverandre. Vi har brukt resultater fra kartleggingsprøver og Nasjonale prøver både på individ-, gruppe- og skolenivå for å forbedre de grunnleggende ferdighetene og utvikle god undervisningspraksis. Spesielt tilrettelagt skoletilbud. Skolen viderefører et spesielt tilrettelagt undervisningstilbud for autistiske barn og andre barn med spesielle vansker. Skolen har fått god kompetanse innenfor dette området. Fra spesialundervisning til tilpassa opplæring. Skolen har tiltak på gruppe- og individnivå med tanke på tidlig innsats i opplæringa. Tiltakene har vært på lesing, regning og sosial kompetanse. HMS. HMS gruppa har hatt gjennomført 6 HMS møter og to personalmøter i løpet av året. Vårt hovedtema i 2014 og 2015 er kommunikasjon. Vårt mål er å skape god kommunikasjon som sørger for at alle arbeidstakere ser verdien av og blir delaktig i fellesskapet på arbeidsplassen vår. God kommunikasjon skaper tillit arbeidstakerne imellom. Skolen har utarbeidet nye IA mål for Sykefravær pr. november 2014 er 5,8%. Hva vurderes som viktig fremover? Videreføre arbeidet med grunnleggende ferdigheter i alle fag Legge vekt på praktisk og variert undervisning Bli flinkere til å bruke nærmiljøet VIKHAMMER SKOLE Kort informasjon om Vikhammer skole Vikhammer skole består administrativt av 2 skoler med 3 avdelinger. I tillegg kommer 2 avd for SFO. Skolen har 349 elever pr , av disse er 80 elever ved avd. Vikhammeråsen. 175 elever benytter seg av SFO-tilbudet. 24 elever får tilpasset opplæring gjennom spesialundervisning ved enkelt vedtak pr ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE -135-

136 Det totale sykefraværet ved avdelingene har gått ned ved Vikhammer skole, og gått litt opp ved Vikhammeråsen. Langtidsfraværet har gått ned ved avdelingene, mens korttidsfraværet har økt i forhold til Det totale fraværet i 2014 er på 7,5 % ved Vikhammer skole og 8,3 % ved Vikhammeråsen. Har vi oppnådd det vi ville i 2014? Handlingsplanen for virksomheten har hatt to interne satsingsområder i Under satsingsområdet, Vurdering for læring har vi bl.a satt oss som mål å utvikle en god delingskultur. Vi har øvd oss på dette på 3 ulike nivå; kollega på trinnteam (som vi er godt kjent med), kollega på hele skolen, kollega på tvers av virksomheter (kolleger ved Saksvik skole og Vikhammer ungdomsskole). Det å kunne gi god respons og heve refleksjonsnivå på respons er krevende øvelser. Treningen har nok hatt mest effekt i gruppene hvor vi er best kjent med hverandre. Her har vi også fått øve oss i å bruke kommunens verdier direkte i arbeidet vårt. I vårt andre satsingsområde; oppvekst- og læringsmiljø har vi hatt fokus på helskole ART som en videreføring av at vi har tatt i bruk ART-programmet. Vi har i løpet av høsten kommet fram til at vi ønsker å bygge vår nye sosiale læreplan på dette programmet og programmet Mitt valg, som vi har brukt i mange år. Vi har derfor leita etter vårt konsept for det å være en helskole ART. I løpet av våren ble vår første prosjektplan i forhold til Grønt flagg utarbeidet. Vi håper at det arbeidet som er gjort i løpet av høsten fører til at vi i løpet av våren 2015 kan søke om å få det grønne flagget. Plan for klasse- og elevråd er blitt revidert i løpet av året. Friminutt med trivsels-ledere øker aktiviteten i friminuttet. De yngste elevene (trivselsledere) trenger mer oppfølging enn de største. Lærere på de trinnene har fått tid til denne oppfølgingen. Uteområdet ved Vikhammeråsen har også dette året hatt fokus. Det vi ser er at elevene er kreative i sin leik og aktivitetsnivået er høyt. Kanskje er ikke behovet for leikeapparat og faste installasjoner avgjørende for aktivitets-nivået hos elevene. Ungt entreprenørskap for 5.-7.trinn er også gjennomført i år. Ble avsluttet med åpen skole med kafeteria og salg av produkter for foreldre og søsken. Det ble en praktisk uke for både voksne og barn. Resultatene fra nasjonaleprøver for 5.trinn har vi satt fokus på i personalgruppa. Vi har jobbet med våre holdninger (voksnes) i forhold til prøvene, forståelse for prøvene og analysearbeid i forhold til resultatene våre. En egen plan for forarbeid, gjennomføring, og etterarbeid er utarbeidet. Krav, forventninger og læringstrykket er områder vi ønsker å se videre på. HMS gruppa har fortsatt hatt fokus på sykefraværet og friskhetstanken dette året. Det er en prosess som omhandler våre verdier og holdninger. Vi er alle utfordret i forhold til denne prosessen. Det har vært god dialog og diskusjoner rundt utfordrende tema. Nå nærmer vi oss snart prosentmålet vi satte oss da vi starta arbeidet med å få ned fraværet. Regnskapet for 2014 har gått i balanse for begge avdelinger. I løpet av 2014 har vi jobbet med 5 saker som har utløst enkelt vedtak når det gjelder kap. 9A. ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE

137 Hva vurderes som viktig fremover? Revidere våre lokale læreplaner i norsk, engelsk og matematikk. Skape gode nettverk mellom ansatte i skole og barnehage (jf neste steg i matematikkprosjektplanen vår). Utforme Vikhammer skoles konsept for helskole ART. VIKHAMMER UNGDOMSSKOLE 2014 Kort informasjon om Vikhammer ungdomsskole Vikhammer ungdomsskole har 327 elever i skoleåret 2013/ trinn:114 elever, 9. trinn: 115 elever og 10. trinn: 98 elever. Antall ansatte: 44 fordelt på ca. 35 årsverk. Vi har som hovedoppgave å gi barn og unge mellom 13 og 16 år et helhetlig opplæringstilbud i tråd med gjeldende lovverk og læreplaner. Har vi oppnådd det vi ville i 2014? Prioriterte tiltak fra virksomhetsplan/ utviklingsplan for Vikhammer ungdomsskole er Lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag, vurdering og fraværsoppfølging. Lesing og vurdering har vært valgt over tid, mens fraværsoppfølging har kommet ny inn. Det er også i år lagt ned et betydelig arbeid gjennom hele året for å redusere på delmål og tiltak, og den planen vi styrer etter nå oppleves fortsatt som enhetlig og samlende. Det er ikke for mange baller i lufta, og de som er der mener vi at vi mestrer. Sammen med Hommelvik ungdomsskole har vi vært med i første trinn i ungdomsskolesatsinga. Dette er en videreføring av piloten på skolebasert kompetanseutvikling. Her har begge skolene valgt lesing i alle fag som hovedtema, med klasseledelse og vurdering som undertema. Dette arbeidet bygger for Vikhammer ungdomsskole på tidligere satsinger og oppleves som trygt, samtidig som det gir oss utfordringer. Gjennom BRO-samarbeidet har vi forsøkt å inkludere barneskolene i dette arbeidet. Vi mener det er viktig å ha fokus på en helhetlig grunnopplæring og det er derfor dette arbeidet er prioritert. Gjennom BRO ser vi at vi også kan koble den siste delen av grunnopplæringa på; den videregående skolen. Ungdomsskolene i Malvik kommune samarbeider om dette. I en årrekke har skolen hatt utfordringer med tanke på inneklima. Skolen ble, sommeren 2013 (juni) godkjent etter lov om miljørettet helsevern! Det betyr at innemiljøet for elevene i klasserommene er innenfor akseptable verdier og godkjent. Vi har gjennom året fått store utfordringer med tanke på inneklima på arbeidsrom for lærere. Mange avviksmeldinger er kommet inn for inneklima, både i forhold til luft og temperatur. Vi har måttet ta i bruk klasserom som arbeidsrom for lærere, og det gjør ikke en allerede trangbodd skole noe større eller bedre. Sykefraværet har likevel vært relativt lavt totalt sett. Ved årsslutt ligger vi med et gjennomsnitt på 5,2%. Dette er en nedgang fra foregående år 52 ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE -137-

138 Hva vurderes som viktig fremover? Det er viktig for oss framover å gi et opplæringstilbud som stimulerer til økt læringsutbytte og trivsel. Vi vil ta med oss det vi har lært gjennom Skolebasert kompetanseutvikling og vil gjerne videreutvikle oss i tråd med arbeidsmetodene vi lærte der. Sett i tråd med det vi også har skrevet om inneklima ønsker vi oss veldig en ny skole og er glad for at det er fattet vedtak om to nye ungdomsskoler i Malvik. SAKSVIK SKOLE Kort informasjon om Saksvik skole Saksvik skole har 299 elever og 136 barn på SFO. Undervisningen er organisert på 5 bygg, i tillegg har vi sløyd på Vikhammer skole for 7.trinn og gym i Malvikhallen for 6. og 7.trinn. Elevtallet ved skolen er gått ned og dette betyr at vi dette skoleåret har prioritert spesialrom i musikk og naturfag. Vi har gitt svømmetilbud til 7.trinn dette skoleåret for at de skal nå kompetansemålene i svømming. Antall årsverk: Pedagog: 23,7 årsverk, assistent: 7,15 årsverk og skolesekretær i 85% stilling. Vi er praksisskole for HisT og 5 av våre lærere er praksislærere med etterutdanning i veiledningspedagogikk. Har vi oppnådd det vi ville i 2014? Utviklingsmål dette skoleåret: 1.Praktisk og variert undervisning: Sammen med Vikhammer skole og Vikhammer Ungdomsskole har lærerne i fellesskap planlagt et undervisningsopplegg, gjennomført det på egen skole og i etterkant evaluert og reflektert over opplegget. Erfaringsutveksling for lærere som jobber i ytre Malvik er viktig, og temaet må lærerne være med å bestemme. 2.Grunnleggende digitale ferdigheter, redskap for læring i alle fag. Alle pedagoger har fått opplæring i bruk av digital kalender, det er også laget en oversikt over hva vi må gi opplæring på. Ny læringsportal vil være viktig. 3.Generell del av kunnskapsløftet, med hovedfokus på klasseledelse. Vi har hatt felles tolking av klasseledelse, med oppstart og avslutning av ei arbeidsøkt. Vi valgte klasseledelse da vi hadde ekstern vurdering. Denne viste at vi har retningslinjer og en felles forståelse for hva som er god klasseledelse, ledelsen har satt av tid til målrettet kompetanseheving, refleksjon og erfaringsdeling i klasseledelse. Lærerne har høye, realistiske og tydelige forventninger til elevene. Lærerne har tydelig struktur i undervisningsløpet med klare formulerte mål. Lærerne legger vekt på å skape gode relasjoner til elevene. Elevene vet hva som forventes av dem. Elevundersøkelsen for 2014 viser at fokus på klasseledelse har gitt resultat. Motivasjon oginnsats hos elevene har hatt jevn framgang de siste årene. Det er lite mobbing ved Saksvik skole og elevene trives godt både sammen med elever og voksne. De siste årene er det jobbet godt med grunnleggende ferdigheter, noe som også vises på resultatene i nasjonale prøver. ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE

139 I foreldreundersøkelsen sier foreldrene at barna trives, de har noen å være sammen med i friminutt og de vet hvilke regler som gjelder. Lærerne har klare forventninger til elevene. SFO har et stabilt personale som legger til rette for mange forskjellige aktiviteter. Viktig med stor voksentetthet slik at planlagte aktiviteter kan gjennomføres. Regnskap og budsjett: Vi har hatt god kontroll med budsjettet. Det er kjøpt inn nye datamaskiner til elevene, musikkrommet er rustet opp og det kjøpt inn utstyr til naturfagrommet. På oppfordring fra rådmannen ble en del innkjøp satt på vent. Det er ønske om kortrapp på musikkrommet og nye elevstoler på Solsikken. IA-mål, HMS: Vi skal sammen skape en arbeidsplass som vi ønsker å tilhøre og det er utarbeidet et årshjul for HMS arbeidet. Sykefraværet er på 8,6%, noe høyere enn i Korttidsfravær er 1,2% lavere enn i Ledelsen følger opp fraværet sammen med HMS gruppa. Hva vurderes som viktig fremover? Ekstern vurdering viste at det er viktig å se sammenheng mellom elevenes medvirkning og elevenes bevissthet rundt egne læringsmål og utvikling av sosiale relasjoner. Lærerne må se muligheter for å bli mer kreativ i valg av læringsaktiviteter. Kollegiet må håndheve og definere ordensreglementet på samme måte. Dette kom også fram i elevundersøkelsen. Ledelsen må prioritere hensiktsmessige måter å gi kollegiet individuelle tilbakemeldinger på. Skolevandring fra ledelsen vil være et godt hjelpemiddel her. Ledelsen ser at en må jobbe aktivt med skolemiljøet, og at elever med atferdsproblemer stadig krever mer av lærere og assistenter som jobber i skolen. Forventninger fra foreldre er at barna skal bli sett og ha en trygg skolehverdag. Dette må skolen jobbe aktivt med. LEGETJENESTEN I MALVIK KOMMUNE, MILJØRETTET HELSEVERN OG SMITTEVERN Kort informasjon om legetjenesten i Malvik Kommune Kommunen har 13 fastleger: Fire leger Vikhammer og Saksvik, fem leger på Hommelvik. Kommuneoverlegestilling 100 % medisinsk faglig ansvar i kommunen 40 % rådgivende kommuneoverlegestilling miljørettet helsevern og smittevern. Kommunale bistillinger: 3 rådgivende leger barn og unge i 20 % stilling hver (sum 22,5 t / uke) 3 sykehjemsleger i 20 % stilling hver (sum 22,5 / uke) 3 kontorledere (tverrfaglig samarbeid i kommunen) i 13.33% stilling hver (sum 15 t/ uke) 1 faglig ansvarlig lege i demensteam 20 % stilling (7,5 t/ uke) Turnusleger: To turnusleger ila 2014 på hhv Hommelvik og Saksvik legekontor. Hva har vi oppnådd i 2014? Legetjenesten i Malvik kommune ble vedtatt omorganisert fra hybridløsning med subsidiering fra kommunen, til helt privat drift. Arbeidet var ressurskrevende. Planarbeid: Løpende revidering av planer for MHV og krise- og beredskap. 54 ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE -139-

140 Tilsyn gjennomført etter tilsynsplan, litt overheng av tilsyn til 2015 Fulgt opp vedlikeholdsplan for Hommelvik ungdomsskole. Ny skole vedtatt bygd. Fulgt opp LEVVEL via forskningsprosjektet fra kunnskap til handling og fra handling til kunnskap som skal bidra effektuering av tiltak etter LEVVEL: Malvikstien. Deltatt i ulike forskningsprosjekt i regi av Nord- og Sør-Tr.lag fylkeskommuner, fylkesmannen i Nord- og Sør-Tr.lag, Steinkjer, Vikna og Malvik, HUNT,KS og Senter for helsefremmende forskning NTNU/HIST. Kommuneoverlegene har bidratt med forelesninger på NTNU Dragvoll/HIST, i legers videre og etterutdannelse, og på diverse kommunale og fylkeskommunale samlinger. Tilsyn fra fylkesmannen: Folkehelseloven: Ingen avvik etter tilsynet.krise- og beredskapsplaner etter Sivilbeskyttelsesloven. Avvik: Manglende helhetlig kommunal ROS. Plan for lukking av avvik etablert. Kommuneoverlegen og organisasjonssjef i Malvik kommune har Helhetlig kommunal ROS som prosjekt i videreutdanning innen plan og prosessledelse. Deltatt i utredning av interkommunalt samarbeid ift Miljørettet helsevern mellom kommunene Malvik, Trondheim, Melhus, Klæbu og Midtre Gauldal Kommuneoverlegen har vært observatør på katastrofeøvelse Værnes Lufthavn: Saksbehandlet klagesaker i kommunen vedrørende MHV Hva vurderes som viktig fremover i 2015? Tilsynsplan for MHV 2015 revideres etter interkommunal ordning fro MHV som etableres mellom Trondheim, Klæbu, Melhus, Midtre- Gauldal og Malvik: Gjennomføre tilsyn på skoler, barnehager, Betania og basseng. Kriseteam: Følge opp utarbeidede samarbeidsavtaler, inkludert økonomi, kurs for kriseteam i april Gjennomføre helhetlig ROS analyse i kommunen og på virksomhetsnivå, knytte dette opp mot revisjon av kommunens og virksomhetenes krise og beredskapsplaner, inkludert plan for helsemessig og sosial beredskap og MHV. Følge opp ny Fastlegeforskriften med fokus på kvalitet og godt samarbeid med fastlegene. Gjennomføre ny LEVVEL undersøkelse vår 2015 og følge opp funn her i folkehelsemelding. KOORDINERENDE ENHET I 2014 besto koordinerende enhet av tre team og lå direkte plassert under kommunalsjef for helse og velferd. Hovedaktivitetene til de tre teamene er koordinering av kommunale tjenester. Dette består av å kartlegge behov, finne rett tiltak, fatte vedtak, og følge opp tiltakene. Teamet har bestått av 10 årsverk i Helse og mestringsteam som jobber med pasienter ut av sykehus og inn i kommunale tilbud eller direkte søknad om kommunale tilbud, sosialt arbeid team som jobber med koordinere tilbud til barn og unge samt støttekontakt og omsorgslønn og BPA til alle aldersgrupper og boligteam som i hovedsak koordinerer boligspørsmål. To rådgivere har i tillegg hatt utviklingsoppgaver som koordinering av hverdagsmestring og kvalitetsarbeid m.m. Det har vært Virksomhetstilsyn fra Fylkesmannen i Sør- Trøndelag med samhandling mot sykehus i Det ble avdekket ett avvik under tilsynet: Malvik kommune sikrer ikke at kommunikasjonen i ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE

141 forbindelse med utskrivning og mottak av pasienter fra spesialisthelsetjenesten til kommunen er i samsvar med myndighetskrav. Mål for å sikre at vi lukker avviket: - endret møtestruktur - gjennomgang av dokumentasjon Måloppnåelse ift plan for 2014: Tverrfaglige temadager arrangert for helse/velferd Utvikling av rapportering på kostnadskrevende brukere og PU Etablere koordinator for hverdags Koordinering av brukerforløp- utvikles videre i 2015 Tilrettelegging for velferdsteknlogi og etablere samarbeid med Tronheim ift trygghetsalarmer Prioriterte oppgaver i 2015: Sette kartlegging, evaluering og tiltak i system Samordnet forvaltning Individuell plan Helhetlig kvalitetssystem/ utvikling profil Innarbeide IP i virksomhetene Tjenestekonsesjon Bpa. BO VEILEDNINGSTJENESTEN Kort informasjon om Boveiledningstjenesten Vi yter tjenester til 13 beboere med utviklingshemning i bofellesskap samt har oppfølging av brukere utenfor bofellesskap. Vi tilbyr hjemmesykepleie, praktisk bistand og opplæring i tillegg har vi «hverdagsmestring» som en habiliteringstjeneste for utviklingshemmede. Virksomheten drifter også et dagtilbud/dagavlastning. Boveiledningstjenesten tilbyr avlastning for familier som har barn/unge voksne med utviklingshemning. Virksomheten har 4 avlastningsrom, men kun 1-3 rom kan benyttes samtidig. Totalt 7 familier fikk et avlastningstilbud av ulikt omfang i ,7 årsverk pr (hvorav ca. 3 er tilknyttet avlastning) fordelt på 54 ansatte. Har vi oppnådd det vi ville i 2014? Boveiledningstjenesten har vært meget aktive på flere områder i 2014, og har i større grad enn tidligere samarbeidet med andre virksomheter/vært synlig i organisasjonen. Tjenesten hverdagsmestring ble ved årsskiftet gitt til fire personer. Ved hjelp av tilskuddsmidler fra Helsedirektoratet, har virksomheten utviklet en opplæringspakke med «hverdagsmestringsfokus» ansatte deltar i kursopplegget. Interne samarbeidsparter, representanter fra brukerråd og NFU m.fl. deltok på oppstartsseminar. Fokus på forebygging og håndtering av utfordrende atferd: Boveiledningstjenesten har brukere med funksjonsvansker som krever høy kompetanse i forhold til kommunikasjon og atferd. Virksomheten har rutiner for systematisk kursing og opplæring knyttet til forebygging av tvang og makt. 56 ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE -141-

142 Felles dokumentasjons- og saksbehandlingssystem: Dokumentasjonskrav vil være et kontinuerlig fokusområde, og har vært tema i tidligere nevnte kursopplegg. I løpet av året er kvaliteten på vedtak hevet betraktelig. Målsetting er at det skal være lettere å se hva som er innvilget og med bakgrunn i hvilke opplysninger. Tjenestemottakere vil dermed ha mer reell klagerett. Medikamenthåndtering Farmasøytisk tilsyn i 2014 avdekket ingen avvik i forhold til rutiner for registrering og dokumentasjon av medikamentavvik. HMS: Pålegg fra arbeidstilsynet i 2013 er innfridd. Plan for systematisk HMS-arbeid inkl. risikovurderinger er utarbeidet. Lokalt IA-mål for sykefravær på 10 % ble ikke innfridd (13,3 %). Flere ansatte hadde langtidsfravær store deler av året og har etter hvert gått over til delvis ufør/aap. Regnskap: Netto ubenyttede midler på kr hadde flere årsaker: Ubesatt stilling der oppgavene ble løst ved bruk av tilskuddsmidler, en avlastningsbruker flyttet i egen leilighet (frigjorde ressurser). Overtallighet reduserte vikarbehov samt gjorde oppstart av tjenestetilbudet «hverdagsmestring» lettere. Hva vurderes som viktig fremover? Behov for personell med høy kompetanse om/interesse for å jobbe systematisk med miljøarbeid, da særlig overfor personer med lett/moderat utviklingshemning og ulike tilleggsdiagnoser/ atferdsutfordringer. Kompetansen etterspørres i stadig flere saker. Tverrfaglig rapport om avlastning for barn utarbeidet i For å kunne gi et tilbud til dem som har behov for det i årene fremover, vil det trolig være nødvendig å ha bedre tilrettelagte lokaler. ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE

143 PSYKISK HELSETJENESTE OG RUS Hovedaktiviteter: Psykisk helsearbeid og oppfølging av rusmiddelavhengige som omfatter: Støtteog motivasjonssamtaler, råd og veiledning/boveiledning, tilsyn og praktisk/personlig bistand, sykepleie, medikamentbehandling, oppfølging LAR, kontroll av rusmiddelbruk(urinprøver), tverrfaglig samarbeid/ansvarsgrupper/ipplaner. Oppfølging før, under og etter institusjonsbehandling. Saksbehandling/enkeltvedtak ved tildeling av tjenester og saksbehandlingsansvar for tvangssaker etter kap.10 i Helse-og omsorgstjenesteloven. Arbeids- og aktivitetstilbud for unge/unge voksne med rus og/eller psykiske helseproblemer fra Antall tjenestemottakere i 2014 (over 18 år). Bistand psykisk helse m.m.: personer Ambulante oppfølgingstjenester rus/psykisk helse: personer Arbeids-/aktivitetstilbud BOAS: 18 personer pr Personalressurs: Totalt i virksomheten 22,43 årsverk fordelt på 31 personer: 10,93 årsverk i turnus og 11,5 årsverk med dagarbeidstid hvorav 3,5 årsverk er knyttet til daglig drift av BOAS. 2 årsverk er finansiert med tilskuddsmidler øremerket kommunalt rusarbeid. Har vi oppnådd det vi ville i 2014? Ambulante oppfølgingstjenester rus/psykisk helse er styrket med 2 årsverk ved at 1 person ble tilbakeført til kommunen 1. januar etter avsluttet prosjektsamarbeid med fra PART(Psykiatrisk Ambulant Rehabiliteringsteam v/nidaros DPS), og 1 person ble tilsatt på statlige tilskuddsmidler fra 1. oktober. Det ambulante teamet er tverrfaglig sammensatt, hvorav alle har videreutdanning innen psykisk helse/rus på høgskolenivå. Sentrale veiledere og retningslinjer anbefaler Ambulante oppfølgingstjenester innen psykisk helse/rus. Etablering av arbeids- og aktivitetssenter, BOAS Malvik, fra og med 1. juni. Kommunen fikk innvilget tilskudd til kommunalt rusarbeid for finansiering av 1 årsverk prosjekt-/teamleder. Både ansatte og brukere/medarbeidere har vist ståpåvilje og arbeidsinnsats for å få tilbudet i gang etter flytting av bruktbutikken. Sykepleieoppgaver: Oppgaver knyttet til medikamentbehandling, LAR, prøvetaking, pleie/stell og behandling av somatiske tilstander øker for hvert år. Ved utgangen av 2014 har virksomheten 3 sykepleiere i 100% stillinger i turnus, noe som bidrar til kvalitetssikring av sykepleiefaglige oppgaver. Psykisk helsehjelp: 1 ansatt har påbegynt videreutdanning i Kognitiv Terapi. Dette vil kunne bidra til mer målrettet og metodisk innsats mot personer med lettere psykiske plager. Dette i tråd med sentrale anbefalinger. Turnuspersonalet: Ansatte gikk over fra å jobbe hver 4. helg til hver 3. helg. Innsparing på helgebemanning: fra 3 til 2 på ettermiddager fredag, lørdag, søndag. Situasjonen på natt medførte behov for innleie av vaktselskap fra juni. 4 ansatte deltar på Nasjonalt læringsnettverk «Gode pasientforløp for personer med psykiske lidelser og rusproblemer» sammen med ansatte fra Koordinerende enhet, Nav og PART. Videreføres i Et flertall av de ansatte har deltatt på opplæringsdager i kommunen med tema «Hverdagsmestring» og «Kvalitetsarbeid». 58 ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE -143-

144 Virksomheten har hatt god økonomistyring, innsparingskrav er gjennomført og budsjett/regnskap er i balanse. Sykefraværet ligger under gjennomsnittet i Malvik kommune. Vi har et godt arbeidsmiljø og legger vekt på at ansatte skal få utviklingsmuligheter i jobben. Hva vurderes som viktig fremover? Kvalitetssikring/kvalitetsarbeid. Følge opp utviklingsplan, anvende «Kvalitetsstjerna». Jobbe videre med å sikre gode pasientforløp psykisk helse/rus. Jobbe videre med å sikre gode kartlegginger, faglige/juridiske vurderinger ved saksbehandling og tildeling av tjenester, følge opp Iplos og enkeltvedtak. Videreutvikle tiltak/aktiviteter ved BOAS, sikre god oppfølging av hver enkelt bruker i samarbeid med bl.a. Nav og andre aktuelle samarbeidspartnere. HELSE OG AKTIVITET Ansvar 502: Tre fysikalsk institutt, derav 7 driftsavtaler. Vikhammer fysikalske har flyttet i nye lokaler på Vikhammersentret. Ansvar 511: Fysio- og ergoterapeutene jobber helsefremmende, forebyggende og rehabiliterende. Hverdagsmestring er også en metode og tenkning som er implementert. Demensteamet har økning i antall saker, gjennomført pårørendeskole m.m. Tjenesten er i drift og skal evalueres i Aktivitets og kulturarbeiderne har blitt redusert i stilling, samtidig som dagtilbudet har økt til 6 dager pr uke. Nettverket med frivillige forsøkes å ivaretas. Dagtilbud for eldre mandag til fredag, samt eget tilbud for yngre person med demens i samarbeid med Trondheim, på tirsdager. Ett personal fra oss følger med. Kreftkoordinator/kreftsykepleier har prosjektmidler fra kreftforeningen til halve stillingsandel som kreftkoordinator. Kreftforeningen løfter fram arbeidet i Malvik. Frisklivsveileder har jobbet i prosess med å utvikle tjenesten på tvers i hele kommunen, et Lev Vel tiltak. Økning i henvendelser siste året. Ansvar 550: Omstilling førte til at dette ansvarsområdet opphørte fra 1.juni Ansvar : Arbeidet med omstilling, ansvarsområdene opphører fra jan Totalt antall årsverk: 31,80 årsverk fordelt på 48 personer pr Har vi oppnådd det vi ville i 2014? År 2014 var første hele driftsår for virksomhet Helse og aktivitet. ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE

145 En spennende og krevende virksomhet. Samtidig som virksomheten har arbeidet for å finne sin form internt og i samarbeid med andre, ble nye prosesser med omstilling satt i gang. Det har vært et krevende og utfordrende år. Virksomheten har vært involvert i to store omstillinger, innenfor legekontorene og i forbindelse med bygging av nye omsorgs- og institusjonsplasser. I tillegg har vi også gjennomført store ombygginger i eksiterende lokaler på Motrøtunet. Virksomheten er aktivt deltagende i arbeidet med hverdagsmestring, og positive resultater vises i rapporter derfra. Velferdsteknologi, friskliv, kreftomsorg, dagtilbud i samarbeid med Trondheim kommune, Miljøbehandlingens ABC, rehabilitering samt aktivitet og kultur, er områder jeg vil trekke fram. Hva vurderes som viktig fremover? Ny virksomhet fra , Helse og rehabilitering. Det blir viktig å få denne virksomheten opp å gå i tråd med mål og føringer. MALVIK SYKEHJEM Kort informasjon: Virksomheten er organisert i 4 avdelinger.2 store pleieavdelinger, med henholdsvis 25 og 24 beboere, skjermet enhet for senil demente med 13 beboere og institusjonskjøkken. Sykehjemmet har 61 årsverk fordelt på ca. 105 ansatte innen flere faggrupper, har lærlinger innen fagene: kokk, aktivitør og helsefagarbeider i tillegg til studenter fra flere høyskoleutdanninger og fra videregående skoler. Fra 2014 har virksomheten også hatt helserekrutter fra «Menn i helse». Tjenesten omfatter: Langtidsplass: Botilbud til personer med fysisk eller psykisk sykdom som ikke kan følges opp i eget hjem. Korttidsplass: Et tidsavgrenset opphold for personer som har behov for rehabilitering, utredning, behandling eller har et tilsynsbehov som ikke kan ivaretas i hjemmet. Avlastningsplass: Avlastning for personer med særlig tyngende omsorgsoppgaver. Produksjon av all mat til beboerne ved sykehjemmet, samt varmmatproduksjon og bringing av mat til beboere utenfor sykehjemmet. Har vi oppnådd det vi ville i 2014? 2014 har vært preget av planlegging av nytt sykehjem og omsorgsboliger. Virksomhetsleder og plasstillitsvalgt for NSF har jobbet tett sammen med prosjektleder for Hobos prosjektet i utvikling og utforming av det nye sykehjemmet og det siste halve året også samkjørt dette med prosjektet omsorgsboliger på Vikhammer. Øvrige ansatte, i særdeleshet avdelingslederne, har hele tiden deltatt i prosessen gjennom å avklare små og store spørsmål og utfordringer som har oppstått. 60 ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE -145-

146 Det har vært viktig å skape gode prosesser og aktivt medarbeiderskap i omstillings og utviklingsarbeidet frem mot innflytting og mange ansatte har deltatt i arbeidsgrupper med konkrete bestillinger fra ledelsen. Hele ledelsen har, sammen med tillitsvalgte, deltatt i lederutviklingsprogram og avdelingslederne, sammen med andre deltatt i program for å bli prosessveiledere. Sykehjemmet har videre jobbet mye med kravspesifikasjon i anbudsgrunnlaget for levering av varm middag til sykehjem og omsorgsboliger og etter hvert også i direkte forhandlinger med Betania Malvik. Sykehjemmet valgte medio-14 å redusere antall plasser i sykehjemmet ved å gjøre dobbeltrom om til enkeltrom. Plass situasjonen har etter det til tider vært vanskelig. Overgang til Visma ressursstyring viste seg å bli arbeidskrevende, spesielt for avdelingslederne. Fra august-14 ble det derfor valgt å ansette en person som ivaretok oppgaven med innleie av vakter, turnus og kontakt med timelønnet personell. Avtaler for videre tilsettingsforhold for de ansatte på produksjons kjøkkenet ble ikke avklart i Sykehjemmet fikk 4 helserekrutter fra prosjektet «Menn i helse» Sykehjemmet jobbet mye med IA avtalen, dette i samarbeid med Arbeidslivssenteret. Sykehjemmet overholdt sine lokale IA mål i Hva vurderes som viktig fremover? Å skape gode prosesser og aktivt medarbeiderskap i omstilling og utviklingsarbeidet innen helse/velferd frem mot innflytting i nytt sykehjem og omsorgsboliger. Å skape arbeidsmiljø og kultur som gir trivsel og utvikling for de ansatte etter innflytting. Sikre at vi jobber frem mot og når de kvalitetsmål og innsatsområder som er fastsatt i Utviklingsplan for helse/velferd Å skape gode og trygge boforhold for beboerne ved sykehjemmet gjennom videreutvikling av det tverrfaglige arbeidet, fleksibel og hensiktsmessig utnyttelse av eksisterende ressurser og samhandling. Sikre fortsatt effektivt, fleksibelt, ernæringsriktig og kvalitetsmessig riktig mattilbud ved inngåelse og etterlevelse av avtale om matleveranse til kommunen. Å skape gode prosesser for ansatte ved nedleggelse av dagens produksjonskjøkken. ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE

147 HJEMMESYKEPLEIEN Kort informasjon om Hjemmesykepleien Virksomheten har to hovedaktiviteter: hjemmesykepleie og hjemmehjelp. Virksomheten har 48 årsverk fordelt på 76 ansatte. Ledergruppa består av 4 årsverk. Virksomheten hadde et forbruk som er i tråd med budsjett og i balanse ved årsskifte. Balansen i budsjettet er en følge av tilskuddsmidler som er brukt til lønn til hverdagsmestringsteamet. Det har vært nødvendig å leie inn ekstra personell for å få gitt lovpålagte tjenester til innbyggere som har vedtak på helsehjelp. Virksomheten har ca. 250 brukere som mottar tjenester inntil 6 ganger pr. døgn. Har vi oppnådd det vi ville i 2014? Virksomheten avsluttet tjenesten, «Barn i hjemmet» i starten av året. Alle ansatte fikk tilbud om ledige stillinger i kommunen. Det var et godt samarbeid med tillitsvalgte og ulike virksomheter som gjorde dette mulig. Det er større behov for å kunne yte bistand hele døgnet, derfor ble ny turnus skrevet og tatt i bruk i mai. Bemanningen er økt på kveld og i helgene. Vi opplever en utfordring i å kunne bemanne tjenester som brukerstyrt personlig assistent, fordi det er lite søkere på denne type stillinger. Elektronisk meldingsutveksling mellom virksomheten og fastlegene har fungert over tid. St. Olav ble koblet opp mot elektronisk meldingsutveksling fra Vi ser en økning i bruken av denne type samhandlingen. Det fører til økt tidsbruken til dokumentasjon og oppfølging. Hverdagsmestringsteamet var i drift fra innbyggere har deltatt i hverdagsmestring til hjemmeboende. Deltagerne har i gjennomsnitt redusert antallet timer med bistand i fra hjemmesykepleien etter perioden med rehabilitering. Siden 1.april 2014 har deltagerne i hverdagsmestring i hjemmet deltatt i et følgeevalueringsprosjekt. Fra september startet virksomheten opp med 50% hjemmetrenerfunksjon. Teamet har bidratt til å informere om hverdagsmestring til ansatte og innbyggere både internt og eksternt. Morgendagens omsorg i Malvik kommune og helhetlig pasientforløp i hjemmet har hatt fokus og det er lagt ned mye ressurser og innsats fra hele virksomheten. Avdelingsledere og fagledere i helse og velferd har deltatt i prosessutvikling. Fokus har vært verdier, kvalitet og samhandling. 4 ansatte avsluttet opplæring i demensomsorgens ABC og 7 ansatte har startet med demensomsorgens ABC, miljøterapi. I HMS arbeidet vi følger virksomhetens årshjul. I mai startet virksomheten arbeid med en arbeidsmiljøkartellegging sammen med Lade Bedriftshelsetjeneste. Resultatet fra undersøkelsen er lagt fram for utvalget innen Helse og velferd og virksomheten har arbeidet aktivt med de utfordringene som undersøkelsen viser. Hva vurderes som viktig fremover? Å få til gode prosesser internt og samhandling med andre virksomheter etter innflytting i nytt sykehjem og omsorgsboliger er fortsatt viktig. Utskrivinger i fra sykehus skjer raskere enn før og omfanget av hjelpebehov er ofte større enn tidligere. Det er viktig å ha fokus på funksjonsvurdering og kartlegginger før tiltak settes i verk, og evaluering av tiltakene etterhvert. Arbeidet med Helhetlige Pasientforløp i Hjemmet fortsetter. Det er fokus på arbeidsprosesser innad i kommunen og i samhandlingen med sykehuset. 62 ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE -147-

148 Arbeidet med hverdagsmestring som tankesett og arbeidsmetode fortsetter. Det blir viktig å fortsette arbeidet med holdningsendring intern i virksomheten, og overfor innbyggerne i Malvik. Vi arbeider for å utvide antallet ansatte som defineres som hjemmetrener, dvs. de utfører oppdrag i fra hverdagsmestringsteamet. NAV MALVIK Kort informasjon om NAV Malvik. Vi jobber etter visjonen «Vi gir mennesker muligheter» og hovedmålet er å jobbe for å få flere i arbeid og aktivitet og færre på passive stønader og gi tjenester og informasjon etter behov. Vi hadde ved utgangen av 2014 en arbeidsledighet på 2,7%, dvs 188 helt ledige personer. Vi har til enhver tid ca 700 sykmeldte og ca 372 personer på arbeidsavklaringspenger. 580 personer i Malvik har full uførepensjon og 149 personer har gradert uførepensjon. I 2014 var det 285 personer som fikk sosialhjelp (en betydelig økning fra 2013) og 16 personer har deltatt i kvalifiseringsprogrammet. Vi bosatte 12 nye flyktninger i 2014, 5 voksne og 7 barn. 10 fra Syria, 1 fra Myanmar og 1 fra Eritrea. Har vi oppnådd det vi ville i 2014? Vi har hatt en svært god utvikling i løpet av 2014 til tross for mye sykefravær. Vi jobber kontinuerlig med forbedringer og prioriterer slik at brukerne får de rettigheter de har krav på. Vi har hatt svært gode resultater i 2014 både på målekortet, arbeidsmiljøundersøkelsen og brukerundersøkelsen. Vi jobber med å spre metodikken vi bruker i forbedringsprosessene, og opplever at andre NAV-kontor og andre har stor nytte av dette. Vi har også hatt 40 legestudenter innom for opplæring og informasjon om hvordan samhandlingen med NAV bør være hvilke felles problemstillinger som kan oppstå. Brukerundersøkelsen ga indikasjoner på at vi bør blir bedre på markedsarbeidet. Vi har derfor brukt 50% stilling til å få enda bedre kontakt med bedriftene i Malvik. Det gjør at vi kan gi våre brukere bedre muligheter når det gjelder praksisplass og jobb. Vi får også flere stilinger som meldes direkte til NAV. Her er også iverksatt tett samarbeid med NAV Trondheim. Vi er så vidt i gang med prosjekt for å forhindre barnefattigdom. Målet er å få kartlagt hvilke behov barna i familier med dårlig økonomi har, og finne tiltak som kan bedre hverdagen for dem. Tilsyn på kvalifiseringsprogrammet ga ingen avvik og vi fikk mye skryt for hvordan denne jobben gjøres i kontoret. Veileder har vært med på konferanser i regi av fylkesmannen for å informere om dette. Tilsyn på introduksjonsprogrammet for flyktningene ga noen avvik som vi nå har lukket ved å forbedre rutiner og prosesser for å få heltids- og helårlig program. Vi ser nytten av samhandling for å få enda større helhetsforståelse. Muligheten for å bruke BOAS og boligtjeneste har vært helt essensielt for våre brukere, både for å skape god livskvalitet, hjelpe folk ut fra fattigdomsfella og gi mulighet for arbeid og aktivitet for de som trenger det. Hva vurderes som viktig fremover? Vi fortsetter med kontinuerlig forbedring og nyskaping, og bygger kompetanse. Vi må finne enda smartere måter å jobbe på. Hverdagsmestringstanken og kvalitetsforbedringer i det vi gjør, både skriftlig og muntlig, er områder vi jobber med framover. Rent praktisk vil dette si gjennomføring av ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE

149 kollegaveiledning og bruk av kvalitetsstjerna som grunnlag for utvikling av tjenestene. Samhandling mellom og på tvers av enheter har høy prioritet videre. Vi må bruke det private boligmarkedet for å klare å bosette 25 nye flyktninger i Dette krever en markedsføringsinnsats. EIENDOMSSERVICE Kort informasjon om Eiendomsservice Eiendomsservice ble etablert som egen virksomhet i april Hovedaktiviteten til virksomheten er drift og vedlikehold av kommunens formålsbygg, (skoler, barnehager, sykehjem, administrasjonsbygg og kommunale boliger). Eiendomsservice er delt inn i 4 avdelinger. Forvaltning Drift bygg Drift renhold Vedlikehold og utvikling Bygningsmassen vi betjener består av ca m2 per Virksomheten har 55 årsverk/ 60 ansatte. Hva har vi gjennomført i 2014? Vi har gjennomført følgende prosjekter i 2014: På investeringssiden er dette de største prosjektene: Byggetrinn 2 nærmiljøanlegg på Saksvik skole er videreført og ferdigstilles medio mai Hommelvik skole er ombygd ved oppdeling til mindre baser (klasserom) samt et par mindre tilbygg Saksvik skole: Oppgradering av gymsal med bl. a. nytt luftbehandlingsanlegg. Saksvik barnehage og Solstrand barnehage har fått nye vognskur/lagerplass. Det er etablert nedgravde avfallsløsninger ved Hommelvik skole, Vikhammeråsen grendaskole, Planetringen barnehage, Saksvik barnehage og Saksvik skole avdeling Solsikken. På vedlikeholdssiden er en stor del av budsjettet gått med til ikke planlagt vedlikehold. Dessuten er det planlagt og gjennomført utskifting av gulvbelegg ved flere bygninger. Eksempelvis nevnes Vikhammeråsen grendaskole, der det også ble avdekt råteskader samt defekt drenering i forbindelse med gulv-arbeidene. Det er også utført vedlikehold på kommunale boliger, bl..a. Johan Nygaardsvolls gt. 25 som ble malt utvendig. Framtidige prioriteringer Vi vil bestrebe oss på å jobbe etter en strategi for å utvikle eiendomsmassen ut fra kommunens behov for å få kostnadseffektive bygg med fokus på drift, vedlikehold og renhold. Riktig bemanning i forhold til prioriterte arbeidsoppgaver vi være avgjørende for at dette lykkes. 64 ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE -149-

150 Akkumulert etterslep på vedlikehold er i dag på 96 mill. kr. i henhold til gjeldende vedlikeholdsplan. Målrettet bruk av vedlikeholdsmidlene samt sanering av bygningsmasse vil redusere etterslepet. Sykefraværet er i nedgang, men fortsatt er en utfordring. Dette jobbes det aktivt med i ledelsen og i virksomhetens HMS gruppe. FDV KOMMUNALTEKNIKK Kort informasjon om FDV Kommunalteknikk Virksomheten har 27 stillingshjemler pr og er delt inn i 2 driftsenheter. En for selvkostområdene vann/avløp og en for de øvrige tjenesteområder. I løpet av 2014 er tilsatt ny ingeniør som fagansvarlig veg, ny driftsleder veg og ny virksomhetsleder. Forrige virksomhetsleder har nå arbeidsområdet «prosjekter», hvor første prosjekt er nytt til-bygg for grønt/park ved Midtsandtangen friluftsområde. Har vi oppnådd det vi ville i 2014? Mange oppgaver og tiltak utført i 2014, samt at drift og vedlikehold av vann og avløpsnett, veg, park og grøntarealer er blitt utført med stort engasjement og god kvalitet i utførelsen. Av tiltak som er utført er, separering av avløp til overvann og spillvann 450 lm ved Storsand, separering til overvarvann og spillvann 85 lm på Nesbakken, utskifting/oppgradering av vannkummer, pågående rehabilitering av vann og avløpsnett i Øvre Solbakken, rehabilitering av bru mot Rolstad i Mostadamark, sprenging og massehåndtering for busslommer langs Fv 963, gangbane Midtsandvegen ved Intra, hente/bringeløsning ved Planetringen barnehage, mur i Vikhammeråsvegen ved Vikasletta kunstgressbane, oppstart med «grøntbygg» ved Midtsandtangen, nedgravd avfallsløsning etablert i Olav Magnussons veg, ved Hommelvik skole og Saksvik barnehage. For driftsutgifter er det et avvik på 5,3 % i forhold til budsjett. Avviket framkommer i hovedsak som en følge av et mindre-forbruk innenfor VA-området. Virksomheten har hatt større inntekter, 6,6 % mer enn budsjettert. I hovedsak grunnet momskompensasjon samt overføringer fra Sør Trøndelag fylkeskommune etter utførte trafikksikkerhetstiltak, dvs. «Aksjon skoleveg». Investeringsbudsjett er gjennomført iht. plan. Sykefraværet i virksomheten var for 2014 på 5,1 % Hva vurderes som viktig fremover? Vi ser fram til å ta i bruk dataverktøyet «Gemini oppfølging (som inkluderer «Gemini rørleggermelding») og «Gemini portal», som vil medføre en betydelig kvalitetsheving og rasjonalisering innen oppfølging av VA-aktiviteten og registreringer innenfor VA området. Dette er nå under installasjon. Målsettinger i virksomhetsplan/utviklingsplan for er på mange områder oppfylt, det er imidlertid behov for en kritisk gjennomgang vedrørende de målsettinger der vi fortsatt har en veg å gå. Utarbeide en utviklingsplan for perioden ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE

151 AREAL OG SAMFUNNSPLANLEGGING, ARESAM Kort informasjon om ARESAM Virksomheten har en viktig rolle i samfunnsutviklingen i kommunen. Virksomheten disponerer ca 20 årsverk. Sykefravær for året er 1,2 %. Driftsbudsjett 8 883mill, regnskap mill. (ansvar 630,632,634, 676). Hovedaktiviteter er: lovforvaltning innenfor plan, byggesak, jord- og skogbruk m.m. areal- og miljøforvaltning i forhold til sentrale, regionale og lokale og føringer næringsutvikling innen tradisjonelt landbruk og landbruksbasert næring, tilskudds- og viltforvaltning forvaltning av geodata, oppmålingsarbeider planlegging, rehabilitering og utbygging vannforsynings- og avløpsanlegg. utvikling og planlegging boligfelt kommunens folkehelsekoordinator er lokalisert i ARESAM Har vi oppnådd det vi ville i 2014? Virksomheten har i stor grad lyktes med de mål som var satt for Det er godt arbeidsmiljø i ARESAM. Dialogen med rådmannen og andre virksomheter i kommunen er god. Dette er et resultat av gjensidig innsats. HMS arbeid gjennomført som planlagt. I likhet med andre år bygges det jevnt i Svebergmarka. Flere felter tettes igjen med boliger og ferdigstilles. I Øvre Sveberglia B14 og B15 er restarbeider med asfaltering, kantstein og opprydding avsluttet. Feltet framstår som pent og tiltalende med et godt inntrykk. Etter at de fleste i feltet er innflyttet har beboerne i Øvre Sveberglia dannet velforening. Lekeplasser og fellesarealer er overdratt fra kommunen til velforeningen. For område B12 Sveabakken er den tekniske infrastrukturen ferdigstilt. Restarbeidet med asfaltering samt fellesareal og lekeplasser blir opparbeidet 2015/16. Ringveien med tunnel rundt Svebergmarka ble ferdigstilt og åpnet i juli Område B2, Sveberg panorama med 13 eneboliger og 4 leiligheter: utbyggingen er startet. Område B7, Svebergtoppen med 26 eneboliger er klargjort for byggestart og salget har startet. Område B9, solgt til Block Watne, er ferdig detaljregulert, utbygging ikke startet. Område B11, Honninghagen med 12 eneboliger er utbygd og ferdigstilt med 12 eneboliger. Bruket kulturhus er ferdig og ble ble åpnet 1. desember. Hommelvik Bo- og Servicesenter og Vikhammer Bo- og Servicesenter er under bygging, skal tas i bruk i mai Bygging av Sandfjæra Barnehage ble stoppet pga høy pris. Det skal innhentes nye tilbud i Det er utarbeidet grunnlag for bygging av ny Hommelvik ungdomsskole med bibliotek. Adresseprosjekt er så godt som ferdig, noe skilting gjenstår. Sentrumsplan for Hommelvik er godt i gang, forarbeider til sentrumsplan for Vikhammer er startet og det arbeides fortsatt med alternativer for renseanlegg i Hommelvik. Det pågår rehabilitering av vann- og avløpsledninger både i ytre Malvik og i Hommelvikområdet. 66 ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE -151-

152 Det brukes mye ressurser på oppfølging av prosjekt ang. 4 felt E6, elektrifisering og dobbeltspor jernbane. Hva vurderes som viktig fremover? Videreutvikling av organisasjonen ARESAM til en fleksibel organisasjon med god servise til innbyggerne er viktig. Utvikling og kvalitetssikring av interne rutiner, saksflyt, maler og arbeidsmetoder vil inngå i dette arbeidet. Det blir også viktig å ha god dialog og samhandling med eksterne aktører. ARESAM skal levere og vedlikeholde gode inter-nettløsninger innen virksomhetens områder for å gi god og effektiv servise. Sentrumsplaner for Hommelvik må ferdigstilles og Vikhammer skal deretter prioriteres. Det gode arbeidsmiljøet og det lave sykefraværet må videreføres. Samarbeid Jernbaneverket og Veivesenet må prioriteres. Bidra til løsning av regional utfordring med overskuddsmasser. ARBEIDSGIVERKONTROLLEN I TRØNDELAG Kort informasjon om Arbeidsgiverkontrollen i Trøndelag Malvik kommune er vertskommune for den interkommunale Arbeidsgiverkontrollen i Trøndelag, for kommunene Agdenes, Frosta, Frøya, Hitra, Hemne, Malvik, Meldal, Melhus, Meråker, Midtre Gauldal, Oppdal, Orkdal, Rennebu, Selbu, Skaun, Snillfjord, Stjørdal og Tydal. Arbeidsgiverkontrollen har 7,6 årsverk og 8 ansatte. Har vi oppnådd det vi ville i 2014? Mål for 2014: Kontroll av minst 5 % av arbeidsgiverne i kommunene pr somutgjorde 199 kontroller fordelt på medlemskommunene. ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE

153 Personallistekontroller: Ordinære kontroller: IA mål for 2014: Ikke høyere enn 5 % sykefravær resultat 20,19 %. o Ikke arbeidsrelatert sykefravær ikke noe arbeidsrelatert sykefravær Tilrettelegging ved behov ingen kjente avvik Seniorpolitikk ikke aktuelt i 2014 Det er avholdt 2 HMS møter i HMS gruppa, og en 2 dagers HMS samling for hele økonomiavdelingen. Mindre forbruk iht. budsjett på ca Hva vurderes som viktig fremover? Opprettholde den gode kvaliteten på de kontrollene vi utfører. Ha ressurser til å gjennomføre de kontroller som er forutsatt utført i årsplanen. Godt kvalifiserte medarbeidere. En god prosess mot antatt statliggjøring fra Utarbeide lønns og trekkoppgaver ved konkurs. 2 Det er levert forslag om endring lønn på totalt kr ,00. Differansen mot avgift skyldes i hovedsak at virksomheten er konkurs, og det ikke er midler til dekning av Arbeidsgiveravgift. 68 ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE -153-

154 VÆRNESREGIONEN SKATTEOPPKREVERKONTOR Kort informasjon om skatteoppkreverkontoret Virksomheten dekker Malvik, Selbu, Tydal, Stjørdal og Frosta og benytter p.t. 7,5 årsverk. Enheten er organisert i to grupper med egne fagansvarlige. Skatteoppkreverens hovedoppgave består i å foreta innfordring av skatt, skattetrekk og arbeidsgiveravgift til det offentlige. Videre foretas avregning av skatteoppgjør og oppfølging av lønnsinnberetning fra arbeidsgiverne. Det foretas arbeidsgiverkontroll med bokettersyn for å sikre at arbeidsgivere innberetter i tråd med regelverket. Veiledning og informasjon er en del av denne kontrollen. Hovedoppgaven med stedlige kontroller ligger faglig til Arbeidsgiverkontrollen i Trøndelag som rapporterer selvstendig. Det utarbeides en egen årsrapport for den faglige delen som oversendes staten som faglig overordnet. Her vil alle talloppgaver ligge. Det rapporteres i hovedsak til AU og RR som behandler og vedtar årlig driftsbudsjett. Revisjon og kontroll av kontoret foretas av staten ved regional kontrollenhet ved Skattekontoret i Skatt Midt-Norge. Verdigrunnlaget har vært en del av virksomhetsplanen for Vi har fokus på dette. Har vi oppnådd det vi ville i 2014? De faglige mål som reguleres gjennom en styringsdialog med staten er i hovedsak nådd og fortsatt gode. Det er litt lavere måloppnåelse på grunn av sykdom/fravær og vakanse/oppsigelse. Skatteinngangen er lavere enn forutsatt og synes å være slik også på landsbasis. Tilsyn med skatteoppkrevers virksomhet foretas løpende både på innkreving og skatteregnskapet uten at nevneverdige forhold er påvist. Kontorets rutiner og internkontroll er gode. Selve oppgavedelingen ved kontoret er gjenstand for løpende vurdering og endring. Dette går på ressurser og innsats i forhold til arbeidsoppgaver. Det er avholdt månedlige fellesmøter. I tillegg har gruppene sine egne møter. Det er gjennomført medarbeidersamtaler og de forhold som der ble tatt opp er behandlet. Det er fokus på helsefremmende arbeidsmiljø ved kontoret. HMS gruppa har hatt en egen samling og arbeider med saker som berører de ansatte. Det er et høyt legemeldt sykefravær som er fulgt opp. Vi er en IA-bedrift. Egenmeldt korttidsfravær er normalt. Fraværet er ikke arbeidsrelatert. Det har vært muligheter til å delta på kurs i 2014 og det er benyttet. Ellers driver vi stadig med egenopplæring og kompetansen ved kontoret er god. Det er fortsatt behov for opplæring. Regnskapet viser et bra underforbruk i forhold til budsjett. Gebyrinntektene til kommunene fremgår ikke av dette. De gjøres opp direkte. For 2014 genererte vår virksomhet gebyrinntekter i størrelsesorden kr. 657 fordelt på de fem kommunene. Hva vurderes som viktig fremover? Vi vil framover være helt avhengig av foreslått statliggjøring og mange endringer som vil komme. Vi holder ledige stillinger åpne frem til det er nærmere avgjort. Ivaretakelse av de ansatte i en evt. ny ordning vil måtte komme på dagsorden etter hvert. ÅRSMELDING 2014 MALVIK KOMMUNE

155 -155-

156 -156-

157 -157-

158 Arkiv: Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Randi Grøndal Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 32/ Kommunestyret Budsjettkontroll 1.tertial 2015 Saksdokumenter (ikke vedlagt) Budsjett 2014 Økonomireglement Saksopplysninger Budsjettkontroll per 30. april er en del av obligatorisk rapportering som er nedfelt i Økonomireglementet. Rapportering til kommunestyret avgis 30.04, og I tillegg er det rapportering til formannskapet per og

159 Driftsregnskap pr Tertialregnskap januar-april 2015 Budsjettkontrollen viser en drift hvor resultat for driftsregnskapet totalt viser et merforbruk på 0,9 million kroner i forhold til budsjett

160 Lønnsområdet Lønn og personalkostnader er klassifisert under både kostnader og inntekter. En sammenstilling viser mindreforbruk på området lønn med 2,5 millioner pr Mindreforbruket lønnsområdet er fordelt på alle rammer. Skatteinngang Hittil i år viser regnskapet en mindreinntekt på rammetilskudd og skatt på inntekt og formue på 4,0 millioner kroner. Eiendomsskatt: Pr er det utfakturert 4,6 mill kroner og er i samsvar med budsjett

161 Rammer Budsjett 2015, Regnskap og budsjett med avvik pr Regnskap pr 30.4 viser forbruk alle rammer på 221,8 millioner kroner mot budsjett 218,0, vi har et merforbruk på 3,8 mill kroner. Vesesentlige forhold kommenteres: Eiendom har en merinntekt på 1,7 millioner kroner. Avviket skyldes periodisering budsjett, og for året forventes regnskap å være i samsvar med budsjett. Oppvekst har et merforbruk på 1,9 millioner kroner, et merforbruk som i hovedsak skyldes området barne- og familietjenesten område barnevern. I merforbruket inngår også en mindre overskridelse på området helsestasjon/skolehelse. Helse og Velferd har et merforbruk på 4,6 millioner kroner. Dette skyldes bl.a. økning i ressurskrevende tjenester, reduserte husleieinntekter for kommunale omsorgsboliger, forskuddsbetalt husleie for 2.halvår 2015 til Motrøtunet Borettslag og kostnader i forbindelse med flytting i nye helsebygg. I tillegg har utbetalingene til flyktninger økt i takt med økende bosetting og trenden med økte utgifter til økonomisk sosialhjelp fortsetter. Tekniske tjenester har en merinntekt på 1,1 millioner kroner. Avviket skyldes periodisering budsjett, og for året forventes regnskap å være i samsvar med budsjett

162 Investeringer pr Investeringer er for 2015 budsjettert med 149,2 millioner kroner. Pr er investeringer gjennomført med 47,1 millioner kroner. Likviditet Malvik kommune har samarbeidsavtale med SpareBank 1 SMN, og bildet viser kommunen sin kapital på kontoer i banken. Pr var det disponibelt på hoveddriftskonto 142 millioner kroner. Rådmannens innstilling Budsjettkontroll pr tas til orientering

163 Arkiv: 024 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Bjørg Løkken Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 33/ Kommunestyret Avslutning av forstudie kommunereform - valg av videre strategi Vedlegg: -Kommunereformen - oppfølging etter rapportering , brev fra Fylkesmannen -Innbyggerunderundersøkelse kommunereform april sluttrapport Norfakta Saksdokumenter (ikke vedlagt) -K-sak 59/14 Kommunereform lokal prosjektorganisering og prosjektplan -K-sak 4/15 Kommunereformen statusrapport om Malvik kommunes retningsvalg -K-sak 25/15 Statusrapport kommunereform evaluering av nåsituasjonen -St. meld. 14 ( ) Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner Saksopplysninger Oppdraget fra kommunestyret I K-sak 59/14 den ble prosjektplan for forstudien i kommunereformen vedtatt. Forstudien fikk en tidsramme fram til De tre alternativene som skal være utredet innen den tid er: 1. Malvik som egen kommune 2. Malvik sammen med kommuner Værnesregionen 3. Malvik sammen med kommuner Trondheimsregionen Underveis har ordfører som prosjektansvarlig gitt en muntlig statusrapport til kommunestyret i hvert kommunestyremøte. Det har også vært fremmet to saker til kommunestyret underveis i prosessen: K-sak 4/15 Kommunereformen statusrapport om Malvik kommunes retningsvalg og K-sak 25/15 Statusrapport kommunereform evaluering av nåsituasjonen. Innbyggerhøring I vedtaket den heter det i pkt. 9 at en mulig folkeavstemming skal utredes. Etter diskusjon i styringsgruppa hvor ulike måter for innbyggerinvolvering ble vurdert, ble det konkludert med at en innbyggerundersøkelse ville være bedre i denne fasen enn en folkeavstemming. I en folkeavstemming bør det foreligge et forhandlingsresultat med klare alternativ som man kan ta -163-

164 stilling til ved å stemme «ja» eller «nei». I en innbyggerundersøkelse har man mulighet til å få inn synspunkter på flere spørsmål og bruke disse svarene som veiledning i en videre prosess, og representativiteten blir høy. Bl.a. temaheftet «Medvirkning og innbyggerdialog» ble brukt som diskusjonsgrunnlag, og tabellen under er tatt fra dette. Den vurderer hvor godt ulike kriterier blir ivaretatt ved forskjellige høringsmåter. Lenke til hele temaheftet: g_og_innbyggerdialog.pdf Spørsmålene i undersøkelsen ble laget med utgangspunkt i tilsvarende undersøkelser gjennomført i andre kommuner, og bearbeidet både i rådmannens lederteam og styringsgruppa. Den endelige utformingen ble bestemt i samarbeid med Norfakta, som fikk oppdraget i konkurranse med fire andre tilbydere. Innbyggerundersøkelsen ble gjennomført i tidsrommet april i år, og rapporten fra denne er lagt ved saken. På styringsgruppemøtet den ble rapporten presentert. Gjennomgangen ble overført på Web-TV, og opptaket ligger tilgjengelig på kommunens hjemmeside. På spørsmålet «Vil du si at du i hovedsak er for eller mot at Malvik slår seg sammen med en eller flere kommuner?», svarer 41% at de er for og 45% at de er mot. Forskjellen er for liten til at vi kan si den er statistisk signifikant. Det innebærer at forskjellen kan være tilfeldig, slik at disse gruppene i befolkningen som helhet like gjerne kan være like store. Målgruppen som i sterkest grad er mot en sammenslåing er de som arbeider eller går på skole i Malvik. Blant de som arbeider eller går på skole i Trondheim eller Stjørdal er det et flertall for sammenslåing. På spørsmålet «Dersom kommunesammenslåing blir aktuelt, i hvilken geografisk retning bør Malvik kommune etter din mening da orientere seg?», svarer 51% Trondheimsregionen og 42% Værnesregionen. Forskjellen er så stor at den er signifikant, dvs. at resultatet neppe har oppstått tilfeldig. Vær oppmerksom på at også de som i utgangspunktet er mot en sammenslåing, her fikk mulighet til å svare hvilket alternativ de foretrakk hvis det likevel skulle bli en sammenslåing. Det er et klart flertall for Trondheimsregionen blant de som er for en kommunesammenslåing, mens det er flertall for Værnesregionen blant de som er mot en sammenslåing

165 Det er et klart ønske i befolkningen at et vedtak om kommunesammenslåing ikke skal fattes før det er avholdt en rådgivende folkeavstemming. En rekke spørsmål bl.a. om bosted, arbeidssted, botid i kommunen, bevegelsesmønster/bruk av ulike tilbud i egen kommune og omegnskommunene ble også stilt. Detaljer om dette går fram av rapporten som er vedlagt. Informasjon I styringsgruppa ble det tidlig bestemt at kommunen skulle gjøre informasjon lett tilgjengelig for innbyggerne gjennom å bruke ulike kommunikasjonskanaler. Av innbyggerundersøkelsen går det fram at 85% av befolkningen har fått med seg prosessen som pågår, og over halvparten sier at de både har lagt merke til det i medier og diskutert det med noen. Blant de femten prosentene som ikke har lagt merke til prosessen som pågår, er den største andelen under 30 år og/eller med botid i kommunen på under to år. Evaluering For å utrede konsekvensene ved de tre alternativene, har rådmannens lederteam evaluert styrker og svakheter ved dagens organisasjon for de tre kommunale rollene: -Tjenesteleverandør -Myndighetsutøver -Samfunnsutvikler Politikerne i styringsgruppa har evaluert rollen som demokratisk arena. Disse evalueringene er lagt fram som egen sak i K-sak 25/15 Statusrapport kommunereform evaluering av nåsituasjonen. Rådmannen har også lagt fram en SWOT-analyse som forsøker å angi styrker, svakheter, muligheter og trusler både ved dagens organisering og de to andre alternativene. Denne er vedlegg i K-sak 25/15. Nærmere omtale av evalueringen vil bli gitt under «Vurdering». Samtaler med andre kommuner Oppfølgingen av dette blir nærmere beskrevet under «Vurdering». Sentrale vedtak Oppgavemeldingen, «St. 14 ( ) Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner» ble lagt fram før påske. Komiteinnstillingen på denne saken legges fram , og behandles i Stortinget Det vil da bli klart hvilke nye oppgaver kommunene kan forvente å få framover. En rekke av de foreslåtte oppgavene vil måtte utredes nærmere på sentralt hold før de ev. overføres. Rapportering til Fylkesmannen og forventninger til framdrift Fylkesmannen har i sitt brev 13. mars i år følgende anbefaling til hva kommunene bør ha klart til 01. juli: - «at kommunene gjennom dialog/sonderinger har avklart hvilke sammenslåingsalternativer som er realistiske og som skal utredes. Fylkesmannen anbefaler at dersom det ikke kan særlig begrunnes, bør maks 2 alternativer utredes. Dette ut fra kapasitets- og tidshensyn, samt behovet for tillit og tett samhandling i prosessene

166 - at kommunene lager felles prosjekt med tydelig beskrivelse av prosess, innhold og framdriftsplan for de alternativer som skal utredes. Ingen kommuner bør utrede alene alternativer der andre kommuner inngår. - at hver enkelt kommune avklarer for egen del om det er særskilte tema/problemstillinger som berører sin kommunes interesser, som de trenger å få utredet. Noen problemstillinger berører flere, og kan være naturlig å se på i et fylkesperspektiv.» Hele brevet kan leses som vedlegg til denne saken. Det er bare en kort underveisrapportering som skal gis til fylkesmannen til den , og det er ikke noe krav om at alle de anbefalte punktene er på plass. De to utredningsalternativene Fylkesmannen anbefaler at det begrenses til, er å forstå som to alternativ i tillegg til å bestå som egen kommune. Vurdering Rådmannen vil i det følgende gjøre rede for evalueringene så langt, både for alternativet å bestå som egen kommune og ved sammenslåing. Hovedvekten vil likevel bli på null-alternativet, å bestå som egen kommune. Nabokommunene har en tidsplan som avviker fra vår, slik at det har vært vanskelig å få til en omfattende utredning for de andre alternativene før For utdypende kommentarer henvises til K-sak 25/15 Statusrapport kommunereform evaluering av nåsituasjonen. Egen kommune Tjenesteyting Malvik kommune leverer i dag tjenester uten å være avhengig av interkommunalt samarbeid i noe stort omfang. Økonomisk utgjør utgifter til interkommunalt samarbeid ca. 20 millioner netto på et brutto driftsbudsjett på ca. 850 millioner kroner. Samarbeid om lovpålagte tjenester gjelder hovedsakelig områder der befolkningsgrunnlaget bør overstige innbyggere for å få til en rasjonell drift med godt innhold, som for eksempel legevakt og brann-/redningstjeneste. Dette er områder hvor de fleste kommuner i Norge har interkommunalt samarbeid. Kommunen er avhengig av at de eksisterende interkommunale samarbeidene kan fortsette dersom vi skal kunne levere gode tjenester på disse områdene. Både Trondheim og Stjørdal har signalisert at interkommunale samarbeidsordninger kan fortsette. Det er mulig at disse avtalene må reforhandles og får en annen kostnad hvis det blir en endring på kommunestrukturen for de øvrige deltakerne. Oppgavefordelingen er ikke klar ennå. Det er derfor ikke foretatt noen fullstendig gjennomgang av hvordan vi skal løse nye oppgaver som kommunene kan få ansvar for. Det er likevel sett på noen eksempler som Habilitering og rehabilitering, Hjelpemidler og Arbeidsmarkedstiltak i skjermet sektor. Forutsatt fullfinansiering, regner rådmannen med at kommunen skal kunne løse disse oppgavene på en god måte. For habilitering/rehabilitering kan det være snakk om å utvide eksisterende samarbeid med private aktører som Betania Malvik og Jøssåsen Landsby, for hjelpemidler kan det være aktuelt med interkommunale løsninger for å minske økonomisk risiko og bedre logistikkløsningen, og for arbeidsmarkedstiltak kan det være aktuelt å videreutvikle eksisterende samarbeid med andre kommuner. Det er god brukertilfredshet på tjenestene, og det er ikke problemer med å få rekruttert kompetente fagfolk på de aller fleste tjenesteområder. Kommunen drar fordel av at organisasjonen er oversiktlig og at det er kort vei mellom operativt og strategisk nivå. Det er derfor lett å få til tverrfaglig samarbeid. Med kort beslutningsvei blir det også en effektiv saksgang, og det er ikke behov for like stor koordinerende ressurs som i en større organisasjon. Enkelte virksomheter kan oppleve at det er et noe begrenset fagmiljø

167 Økonomi, demografi og tjenestetilbud For å levere gode tjenester, forutsettes en sunn og stabil økonomi. Kommunen står foran store investeringsbehov i formålsbygg. Med lav egenkapital og høy gjeld i forhold til inntekter kan dette etter hvert gi seg utslag i redusert tjenestetilbud dersom inntektene ikke øker eller utgiftene reduseres. Det er bebudet et nytt inntektssystem fra 2017, og i kommuneproposisjonen som nylig er lagt fram, foreslås det at 1 prosent av selskapsskatten fordeles på kommunene. For kommuner som Malvik med høy utpendling, vil dette sannsynligvis bety en nedgang i inntekter. (Oversikt over pendlermønsteret i Trondheimsregionen finnes i K-sak 25/15 Statusrapport kommunereform evaluering av nåsituasjonen.) Vi ser i dag at det er behov for oppgradering av infrastruktur og å styrke vedlikeholdet av den totale bygningsmassen. Den forventede demografiske utviklingen fra 2020 til 2040 tilsier også at vi får en økning av antall eldre over 80 år på 665 i denne perioden fra 433 til Vi må derfor påregne at dette vil kreve både investeringer og økning av driftsutgifter for dette området. For mer utdypende oversikter over økonomi, gebyrnivå og demografi, vises det til K-sak 25/15. Forvaltning Heller ikke innenfor forvaltningsområdet er det problematisk å rekruttere ansatte med riktig kompetanse. Kommunen oppfattes som en attraktiv arbeidsgiver og har god søkermasse på utlyste stillinger. Kapasiteten innenfor forvaltningsområdet oppfattes i hovedsak som uproblematisk. Det er få klagesaker. Det er noen utfordringer med saksbehandlingstid på byggesaker og plansaker. Kvaliteten er likevel gjennomgående god, og det skjer bare unntaksvis at avgjørelser blir overprøvd av Fylkesmannen. De nye forvaltningsoppgavene som regjeringen har foreslått å legge til kommunene, vil være omfattende. Det er vanskelig å se at oppgaver som for eksempel borgerlige vielser, passutstedelse, forvaltning av hittegods og håndtering av løshunder skal bidra til å øke lokaldemokratiet. Dersom det følger full finansiering med oppgavene, skal nok kommunen greie å løse dem, men det er nok her snakk om å flytte et byråkratisk apparat mellom nivåer snarere enn å redusere byråkratiet eller styrke lokaldemokratiet. Samfunnsutvikling Kommunen har et rikt kulturliv, gode friluftsarealer, bra tilbud om næringsarealer, stor folkehelsesatsing og et interkommunalt samarbeid om næringsutvikling og areal- og samferdselsplanlegging i Trondheimsregionen. Interkommunalt samarbeid om logistikk/infrastruktur er av og til krevende. I en større kommune, vil beslutningsveien på dette området være kortere, siden vedtak fattes ett sted i stedet for krav om enighet i flere kommunestyrer. En eventuell uenighet vil da være et internt problem. Større enighet i Trondheimsregionen ville antakelig ha utløst flere samferdselsmidler raskere enn i dagens modell. Dersom Malvik skal bestå som egen kommune, bør det jobbes aktivt med å skaffe flere arbeidsplasser i egen kommune og redusere utpendling. Dette betyr en tett kontakt mellom næringslivet og kommunen. Antall arbeidsplasser i kommunen er en viktig faktor, men også sammensetningen av arbeidsplasser og sårbarhet er viktig. Et ensidig næringsliv med få, store, konjunkturavhengige bedrifter er mer sårbart enn samme antall arbeidsplasser fordelt på flere bedrifter/virksomheter -167-

168 med variert sammensetning og mindre konjunkturavhengighet. Når det gjelder sårbarhet på næringsområdet gir Kommunal- og moderniseringsdepartementets rapport «Ny kommune» slik score basert på 2011-tall (lav score er gunstig): Trondheim: 1,8 Malvik: 6,0 Klæbu: 6,0 Stjørdal: 6,2 Selbu: 16,2 Meråker: 22,2 Frosta: 29,2 Tydal: 31,7 Demokratisk arena Når ekspertutvalget og regjeringen legger vekt på at reformen skal føre til større demokrati, mener de ikke nødvendigvis at det blir tettere kontakt mellom innbyggere og politikere. Det er snarere en oppfatning av at å forskyve makt fra nasjonalt til lokalt nivå, vil bety økt lokaldemokrati. Kommunene har allerede i dag så omfattende velferdsoppgaver at de ikke trenger flere for å oppfattes som en viktig demokratisk arena. Malvik har heller ikke så stor grad av interkommunalt samarbeid at det svekker kommunestyrets innflytelse og styringsmulighet. Malviks politiske partier oppfatter at interessen for lokalpolitiske saker er god, og det er sju partier som i dag er representert i kommunestyret. Ved en eventuell kommunesammenslåing med Trondheim, er det en reell mulighet for at styringsmodellen endres fra formannskapsmodellen til parlamentarisme. Parlamentarismemodellen er kritisert for at den i praksis har gitt mindre åpenhet i beslutningsprosessene og en dyrere løsning med flere heltidspolitikere/politiske rådgivere, samtidig som kommunestyrets/bystyrets rolle svekkes. Fordelen som framholdes med denne modellen er at den kan gi en tydeligere ansvarsfordeling mellom posisjon og opposisjon og en raskere beslutningsprosess. Utredning av sammenslåingsalternativ Det er gjennomført flere møter med andre kommuner. Innledende møter ble avholdt med Trondheim og Stjørdal med deltakelse både fra politisk og administrativt nivå. Her var agendaen å sammenholde prosjektplaner og se på mulig samordning. Trondheim signaliserte allerede da at utredning i Trondheim vil foregå kun administrativt til etter kommunevalget i høst. Møter på administrativt nivå har deretter vært avholdt med Trondheim og Trondheim sammen med kommunene Klæbu og Skaun , og Det har på disse møtene vært jobbet med mulige modeller for kommunedelsdemokrati i en eventuell ny kommune, samt en felles SWOT-analyse for en slik kommune. Det er planlagt flere møter hvor man skal se nærmere på hvilke andre områder som administrativt kan forberedes i fellesskap, før forhandlinger på politisk nivå kan starte. Malvik har prøvd å få til en lignende prosess i Værnesregionen, og det er der konkludert med at det er Arbeidsutvalget i Værnesregionen (AU) som skal jobbe videre med et felles grunnlagsdokument her. En disposisjon til tema som skal berøres og som kan inngå i en framtidig intensjonsavtale, ble lagt fram på et temamøte om kommunereformen på Stjørdal rådhus Der deltok både politisk og administrativ ledelse i kommunene. Det er her en rekke spørsmål som må bearbeides og avklares, som for eksempel forskjellige arbeidsgiveravgiftssoner, forskjellige soner for distriktspolitiske virkemidler, eierandeler i NTE og inntekter fra kraftproduksjon i Meråker, Selbu og Tydal. Arbeidet med dette fellesdokumentet fortsetter dermed i AU

169 Forlengelse av forstudien? Framdriften av Malviks utredning er avhengig av samsvar med utredningene i omegnskommunene. Rådmannen anbefaler at dersom man i forstudien velger å gå videre i et forprosjekt med forhandlinger, begrenses dette til ett geografisk alternativ i tillegg til å bestå som egen kommune. For begge alternativ er utredningsarbeidet kommet for kort til at det er mulig å komme med noen anbefaling om valg av geografisk retning. Det anbefales derfor at utredningsarbeidet fortsetter, og at forstudien forlenges til l5. Rådmannens innstilling 1) Forstudien forlenges til ) Felles utredning fortsetter for begge geografiske alternativ. 3) Dersom kommunestyret etter ønsker å gå videre med et forprosjekt med forhandlinger, er det ønskelig å begrense forhandlingene til ett geografisk alternativ

170 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Alf-Petter Tenfjord Kommunal- og samordningsstaben Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) / Deres dato Deres ref. Kommunene v/ordførere i Sør-Trøndelag og rådmenn Kommunereformen - oppfølging etter rapportering 1. februar og ut Vi viser til kommunenes rapportering pr. 1. februar, som bl.a. viser hvordan prosessene er gjennomført så langt og kommunenes retningsvalg for mulige sammenslåingsalternativer. Vi viser samtidig til KS og Fylkesmannens kommunereformkonferanse 12. februar, der Fylkesmannen gav sin vurdering av arbeidet så langt og prosessen videre. Hensikten med dette brevet er å: Tydeliggjøre forventningene til kommunene om hva som må gjøres fram til neste milepæl 1. juli og videre ut Tilby en mal for utredningsarbeid og prosessene i Vi oppfordrer til at dette brevet også deles ut til kommunestyrets representanter. 1. Neste faser i arbeidet utredning/utvikling og så vedtak Slik arbeidet er lagt opp med reformen i Sør-Trøndelag, går vi nå etter 1. februar inn i fase tre av prosjektet: ase 1: Oppstart N.;,diali:tg 4:~futlii,ribsfase 26. august 2014 til september 2014 September 2014 til 31. januar februar 2015 til 31 desember 2015 Januar 2016 til 30. juni Avklaring av -Avklaringer av -Felles utredninger -Rådmenn/styringsgrupper reformens innhold geografiske av realistiske forbereder saker til og verktøy. retningsvalg på alternativer. kommunestyrene med Oppdragsbrev fra bakgrunn av Oppstart av felles oppsummering av prosess og Regjeringen tilrettelagt prosjekt med anbefaling -Etablering av kunnskaps- tydelig prosess, -En eller flere behandlinger i prosjekt- grunnlag og innhold og kommunestyrene og deretter organisasjon i prosesser i framdriftsplan. vedtak. fylket, dialog med enkeltkommuner -Innbyggerdialog -Der kommuner har felles KS og nabofylker og mellom -Intensjonsavtale vedtak om sammenslåing -Oppstartskonferan kommuner mellom kaller Fylkesmannen inn til se med ordførere kommuner som felles kommunestyremøte, jf. og rådmenn med vurderer å slå seg inndelingslova. Det enkelte forankring av sammen. kommunestyre må så prosjektplan og -Saker i bekrefte dette med nytt milepæler kommunestyrene kommunestyrevedtak om status og -Saker med vedtak skal videre prosess. sendes til Fylkesmannen -Folkevalgtopplæring og reorganisering med nye medlemmer etter kommunevalget -Fylkesmannen oppsummerer og sender sin anbefaling til departementet Embetsledelse og Kommunal- og Justis- og Landbruk og Miljøvern- Oppvekst- og Sosial- og administrasjonsstab samordningsstab beredskapsavdeling bygdeutvikling avdeling utdanningsavdeling helseavdeling E-post: Internett: Organisasjonsnummer: Telefaks

171 2 For å få et godt kunnskapsgrunnlag for beslutningsfasen, anbefaler Fylkesmannen at så mye som mulig av kommunenes beslutningsgrunnlag er klarlagt til fram til september Når nasjonale rammebetingelser er avklart etter Stortingets behandling av Regjeringens stortingsmelding som kommer før påske, må disse legges til grunn for kommunenes beslutninger. 2. Forventninger til kommunenes arbeid fram til 1. juli og ut 2015 Alle kommunene har nå fattet vedtak på foreløpig geografisk retningsvalg, se Neste milepæl ihht prosjektplanen er rapportering 1.juli. Fram til dette tidspunktet er kommunene utfordret til å ha gjennomført sonderinger og ha planlagt/kommet i gang med utredninger/intensjonsavtaler. Det er naturlig nå at prosessene på en helt annen måte enn tidligere, samkjøres mellom nabokommuner og at forpliktelsene i prosessene vil øke. Konkret anbefaler Fylkesmannen: a) til 1. juli 2015 at kommunene gjennom dialog/sonderinger har avklart hvilke sammenslåingsalternativer som er realistiske og som skal utredes. Fylkesmannen anbefaler at dersom det ikke kan særlig begrunnes, bør maks 2 alternativer utredes. Dette utfra kapasitets- og tidshensyn, samt behovet for tillit og tett samhandling i prosessene. at kommunene lager felles prosjekt med tydelig beskrivelse av prosess, innhold og framdriftsplan for de alternativer som skal utredes. Ingen kommuner bør utrede alene alternativer der andre kommuner inngår. at hver enkelt kommune avklarer for egen del om det er særskilte tema/problemstillinger som berører sin kommunes interesser, som de trenger å få utredet. Noen problemstillinger berører flere, og kan være naturlig å se på i et fylkesperspektiv. b) til Det bør nå foreligge et beslutningsgrunnlag for kommunen: hver enkelt kommune bør ha utredet 0-alternativet, dvs hvordan de som egen kommune vil kunne klare roller og oppgaver i dag og hvordan de vil klare oppgavene/rollene de neste ti-årene. Det bør lages en egen vurdering av kommunens sårbarhet. Her bør det vurderes avhengigheten av interkommunalt samarbeid i dag og hvordan et ev utvida samarbeid vil slå ut ift kompleksitet, politisk styring mv. De kommuner som inngår i felles sammenslåingsalternativer, bør sammen gjennomføre en utredning som viser fordeler/ulemper en ev kommunesammenslåing kan gi. Utredningen bør bygge på et utfordringsbilde for dagens kommuner og beskrive mulighetsbildet for en ny kommune. Behovet for grensejusteringer bør tas opp i utredningen, og alle ulike inndelingsalternativer vurderes opp mot reformens mål og ekspertutvalgets kriterier for framtidens kommune. De kommuner som inngår i felles sammenslåingsalternativer, bør ha laget en intensjonsavtale. Disse avtalene kan tydeliggjøre politisk hvorfor man ønsker sammenslåing og hva man vil oppnå med dette. Videre kan man ta opp spørsmål som kommunesenter, kommunenavn, hvordan kommunale -171-

172 3 tjenester skal tilbys, hvordan kommunale funksjoner skal lokaliseres og hvordan ansatte skal håndteres. Totalt sett er dette omfattende oppgaver som krever at det settes av egen utredningskapasitet og ressurser både administrativt/politisk. Men ikke minst krever slike prosesser godt lederskap, at kommunepolitikerne ansvarliggjøres, at innbyggere og ansatte involveres og at arbeidet forankres godt. Tilbud om en mal for utredning og prosess i 2015 Fylkesmannen har med bistand fra KS, laget en første utgave av en mal (jf. vedlegg) for gjennomføring av utredninger av kommunesammenslåi9er og prosessene fram til vedtak. Vi håper denne kan oppleves som nyttig a bruke. Den gir ideer til hvilke aktiviteter som bør gjennomføres, hvilke verktøy kommunene kan bruke og viser til mange eksempler/kunnskapsgrunnlag kommunene kan ha nytte av. Fylkesmannens anbefalinger til prinsipper som kan legges til grunn På konferansen 12. februar vedtok KS fylkesmøte en uttalelse om prinsipper som bør legges til grunn for videre arbeid. Fylkesmannen fra sitt ståsted pekte på en del forhold vi mener bør være viktige bærebjelker for å komme fram til en helhet i de løsningene kommunene skal velge: Det er viktig å styrke og bygge videre hverdagsregionene, dvs der det er felles bo-, arbeid- og servicemarked. Trondheim vil være en motor for utviklingen i Trøndelag. Vi trenger sterke senter flere steder i Trøndelag som samspiller med storbyen og sitt eget omland. Flest mulige av offentlige oppgaver som krever lokal tilpasning samles i kommunene med tilhørende myndighet og fagpersonell. Lange avstander og ønsker om nærhet i deler av den kommunale virksomhet kan sikres gjennom lokalstyrer, kommunedelsorganisering, lokale servicekontor og andre interne organisasjonsløsninger, inkl, mer systematisk bruk av ny teknologi. Ulike modeller for lokalstyrer og kommunedelsorganisering bør utvikles. Disse forholdene, samt målene for reformen og ekspertutvalgets kriterier, vil bl.a. være en del av den oppsummeringen og vurderingen av prosessen som Fylkesmannen har fått i oppdrag å gjøre høsten Faglig og økonomisk støtte til kommunene Fylkesmannen vil kunne bistå kommunene bla. gjennom bistand til prosessarbeidet som pågår, kunnskapsgrunnlag og/eller andre verktøy kommunene kan bruke. Mye veiledende materiale ligger på og Når det gjelder økonomisk støtte, så vil kommunene motta kr i 2015, basert på følgende kriterier: støtten skal brukes til internt frikjøp av ressurs til reformarbeidet støtten kan brukes til innbyggerinvolvering og deltakelse på samlinger i regi av KS/Fylkesmannen -172-

173 4 støtten gis kun til kommuner som 1. februar vedtar at de vil utrede sammenslåing, og som starter opp og deltar i en prosess sammen med annen kommune/andre kommuner for å lage et beslutningsgrunnlag for en ev ny kommune. Til slutt vil Fylkesmannen opplyse om at vi også framover vil bruke fylkeskoordineringsgruppen som et rådgivende forum. Sammen med KS vil også ha jevnlige møter med prosjektlederne i kommunene, og neste gang 25. mars. Med hilsen Brit Skjelbred Alf-Petter Tenfjord Kst. fylkesmann direktør Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Vedlegg - mal for utredning og prosess Kopi med vedlegg (via e-post): Fylkeskoordineringsgruppen, Distriktssenteret, KS Sør-Trøndelag Tillitsvalgte (hovedsammenslutninger Sør-Trøndelag) og regionrådene -173-

174 NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL

175 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 501 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Malvik kommune. Datamaterialet er vektet i forhold til offisiell statistikk på kjønn og alder. Statistiske feilmarginer er om lag pluss/minus 2,6-4,5% Tidspunkt: Intervjuene er gjennomført i tidsrommet april Ansvarlig for undersøkelsen: Jarle Gulbrandsen

176 Om rapporten: De fleste tallene i denne rapporten er prosenter. Dette er oppgitt på de enkelte sidene i rapporten sammen med antall spurte. På noen av sidene har vi benyttet et gjennomsnitt der respondentene har besvart spørsmål ved hjelp av skala. Dette gjør det lettere å få en oversikt over forskjeller mellom ulike målgrupper for eksempel kjønn og aldersgrupper. Dette gjennomsnittet er beregnet på følgende måte: Eks.: Skala fra 1 til 5 der 1 betyr svært liten tilknytning og 5 betyr svært stor tilknytning. Alle de som har svart meget liten tilknytning får verdien 0, de som svarer ganske liten tilknytning får verdien 25, de som har svart verken eller får verdien 50, de som har svart verdien ganske stor tilknytning får verdien 75 og de som har svart svært stor tilknytning får verdien 100. På denne måten får vi et tall mellom 0 og 100. Dette tolker vi slik at jo høyere gjennomsnitt jo sterkere tilknytning

177 OM SAMMENSETNING AV BEFOLKNINGEN

178 Født og oppvokst i Malvik Spørretekst: Er du helt eller delvis oppvokst i Malvik kommune? Base: n=501, % Totalt Sveberg Født og oppvokst Sveberg og Ytre Malvik er preget av langt færre innbyggere som er født og oppvokst i kommunen enn i Hommelvikområdet. Ytre Malvik 40 Hommelvik

179 Antall år bodd i Malvik Spørretekst: Hvor mange år har du alt i alt bodd i Malvik kommune? Base: n=501, % Totalt Sveberg Inntil 2 år 3-5 år 6-10 år 11 år+ Knapt en tredjedel av befolkningen i Sveberg har bodd i kommunen i mindre enn 5 år. I Hommelvik er tilsvarende andel nede i om lag 10 prosent. Ytre Malvik Hommelvik

180 I hvilken kommune jobber/går du på skole Spørretekst: I hvilken kommune jobber du \ går du på skole? Base: n=501, % Totalt Sveberg Ytre Malvik Hommelvik Malvik Trondheim Stjørdal Jobber ikke/går ikke på skole Kun 5 prosent av befolkningen 18 år+ i Sveberg jobber ikke eller går ikke på skole. I de andre delene av Malvik er denne andelen ca 25 prosent. Knapt halvparten av befolkningen i Malvik arbeider eller går på skole i Trondheim. Tilsvarende andel som arbeider eller går på skole i Stjørdal er kun 6 prosent

181 Tilknytning svar sortert etter bosted i kommunen Spørretekst: Jeg skal nå lese opp fire geografiske områder for deg og ønsker å vite hvor sterk tilknytning eller tilhørighet du føler til disse fire områdene. Du kan svare med en skala fra 1 til 5 der 1 betyr svært liten og 5 betyr svært stor. Base: n=501, gj.snitt Totalt Sveberg Ytre Malvik Hommelvik Stedet/bygda/plassen Trondheim kommune Malvik kommune Stjørdal kommune Tilknytningen til Malvik kommune og til stedet der respondentene bor varierer ikke så mye i de ulike delene av Malvik, men vi kan se at tilknytningen er noe svakere i Sveberg enn i de andre områdene. Tilknytningen til Trondheim er klart sterkere i Sveberg og Ytre Malvik enn i Hommelvik og tilsvarende er det en klart sterkere tilknytning til Stjørdal i Hommelvik enn de andre områdene

182 Tilknytning svar sortert etter botid i kommunen og arbeidssted Spørretekst: Jeg skal nå lese opp fire geografiske områder for deg og ønsker å vite hvor sterk tilknytning eller tilhørighet du føler til disse fire områdene. Du kan svare med en skala fra 1 til 5 der 1 betyr svært liten og 5 betyr svært stor. Base: n=501, gj.snitt Totalt Født/oppvokst i Malvik Arbeider i Malvik Arbeider i TRH Arbeider i Stjørdal Inntil 2 år i kommunen Stedet/bygda/plassen Trondheim kommune 27 Malvik kommune Stjørdal kommune De som er født og oppvokst har en langt sterkere tilknytning til stedet de bor og til Malvik kommune enn gjennomsnittet. Vi ser at de som arbeider i Malvik har en sterkere tilknytning til Malvik enn de som arbeider i Trondheim og Stjørdal. De som arbeider i Trondheim har en klart sterkere tilknytning til Trondheim enn gjennomsnittet og tilsvarende for Stjørdal. De som har bodd kortest tid i kommunene har en meget sterk tilknytning til Trondheim

183 OPPMERKSOMHET OM PROSESSEN

184 Oppmerksomhet om prosessen Spørretekst: Malvik kommune er nå i gang med å utrede en ny kommunestruktur, altså om Malvik kommune skal bestå som egen kommune eller med hvilken eller hvilke kommuner det er hensiktsmessig å slå seg sammen med. Har du lagt merke til dette i ulike medier eller diskutert med noen om dette? Base: n=501, % Ja, lagt merke til i medier Ja, diskutert med noen Ja, begge deler Nei Totalt Sveberg Ytre Malvik Hommelvik Under 30 år Botid under 2 år Totalt sett har 85 prosent av befolkningen fått med seg denne problemstillingen. Den klart laveste andelen som er oppmerksom på denne diskusjonen er de yngste under 30 år, samt de som har bodd kortest tid i kommunen

185 ADFERD IFT HANDEL OG KULTUR

186 Adferd ift handel og kultur Spørretekst: Jeg skal nå lese opp fire ulike typer aktiviteter for deg og ønsker å vite i hvilken kommune du utførte disse aktivitetene siste gang. Base: n=501, % Handlet dagligvarer Besøkte kafè, restaurant mv Besøkte et kulturtilbud Brukte et idrettsanlegg Malvik Trondheim Stjørdal Andre steder Lekkasjen inn til Trondheim er vesentlig når det gjelder forbruk av utelivstjenester og kulturtilbud. Tilsvarende lekkasje inn til Stjørdal er betydelig lavere. Ikke aktuelt Husker ikke

187 Utdypende oversikt over besøk på kafé, restaurant m.v. Spørretekst: Jeg skal nå lese opp fire ulike typer aktiviteter for deg og ønsker å vite i hvilken kommune du utførte disse aktivitetene siste gang. Base: n=501, % Sveberg Ytre Malvik Hommelvik Under 30 år 60 år+ Jobber i TRH Jobber i Stjørdal Malvik Trondheim Stjørdal Trondheim er langt mer populær blant de yngste enn blant eldste aldersgruppe, mens bildet er motsatt for Stjørdal. Det er en klar sammenheng mellom valg av sted for utelivstjenester og arbeidssted. De som jobber i Trondheim velger i større grad Trondheim til slike tjenester og ditto for Stjørdal

188 Utdypende oversikt over besøkte kulturtilbud Spørretekst: Jeg skal nå lese opp fire ulike typer aktiviteter for deg og ønsker å vite i hvilken kommune du utførte disse aktivitetene siste gang. Base: n=501, % Sveberg Ytre Malvik Hommelvik Under 30 år 60 år+ Jobber i TRH Jobber i Stjørdal Malvik Trondheim Når det gjelder kulturtilbud står valget i langt større grad mellom Malvik og Trondheim, mens Stjørdal på dette punktet er nærmest ubetydelig. Stjørdal

189 OPPFATNINGER AV KONSEKVENSENE AV KOMMUNESAMMENSLÅING

190 Oppfatning av konsekvenser Spørretekst: Jeg skal nå lese opp noen offentlige tilbud for deg. Tror du at disse tilbudene blir bedre, dårligere eller omlag som nå hvis Malvik blir slått sammen med en eller flere kommuner.. Base: n=501, % Bedre Dårligere Som nå Vet ikke Avstand til skole/barnehage Tilgj. til off. tjenester Utv. i ulike deler av kommunen Valgfrihet VGS Kval. barne-/ungdomsskole Kval. helse/omsorg 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Det generelle bildet er at befolkningen i Malvik i større grad har en negativ forventning enn en positiv forventning til disse kommunale tjenestene ved en kommunesammenslåing. Dette gjelder imidlertid ikke for valgfrihet ift. videregående skoler. Størst netto skepsis (andel dårligere minus andel bedre)ser vi på elementet om geografisk avstand til skole og barnehage. Kval. tekn. tj

191 Utdypende om oppfatning av konsekvenser: Geografisk avstand til skole, barnehage, lege mv Spørretekst: Jeg skal nå lese opp noen offentlige tilbud for deg. Tror du at disse tilbudene blir bedre, dårligere eller omlag som nå hvis Malvik blir slått sammen med en eller flere kommuner.. Base: n=501, % Bedre Dårligere Som nå Vet ikke 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Totalt Mann Kvinne Under 30 år Kvinner er noe mer negativ på dette elementet enn menn og det er størst skepsis i yngste og eldste aldersgruppe år år år

192 Utdypende om oppfatning av konsekvenser: Tilgjengeligheten til offentlige tjenester, inklusive digitale tjenester Spørretekst: Jeg skal nå lese opp noen offentlige tilbud for deg. Tror du at disse tilbudene blir bedre, dårligere eller omlag som nå hvis Malvik blir slått sammen med en eller flere kommuner.. Base: n=501, % Bedre Dårligere Som nå Vet ikke 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Totalt Mann Kvinne Kvinner er også noe mer negativ på dette elementet enn menn og skepsisen øker klart med økende alder. Under 30 år år år år

193 Utdypende om oppfatning av konsekvenser: Utviklingen i de ulike delene av kommunen Spørretekst: Jeg skal nå lese opp noen offentlige tilbud for deg. Tror du at disse tilbudene blir bedre, dårligere eller omlag som nå hvis Malvik blir slått sammen med en eller flere kommuner.. Base: n=501, % Bedre Dårligere Som nå Vet ikke 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Totalt Mann Kvinne Ingen særlig forskjell på kjønn, men økende skepsis med økende alder. Under 30 år år år år

194 Utdypende om oppfatning av konsekvenser: Valgfrihet i forhold til videregående skoler Spørretekst: Jeg skal nå lese opp noen offentlige tilbud for deg. Tror du at disse tilbudene blir bedre, dårligere eller omlag som nå hvis Malvik blir slått sammen med en eller flere kommuner.. Base: n=501, % Bedre Dårligere Som nå Vet ikke 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Totalt Mann Kvinne Kvinner er mer positive ift dette elementet enn menn og positiviteten avtar med økende alder. Under 30 år år år år

195 Utdypende om oppfatning av konsekvenser: Kvaliteten på barneskoler og ungdomsskoler Spørretekst: Jeg skal nå lese opp noen offentlige tilbud for deg. Tror du at disse tilbudene blir bedre, dårligere eller omlag som nå hvis Malvik blir slått sammen med en eller flere kommuner.. Base: n=501, % Bedre Dårligere Som nå Vet ikke 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Totalt Mann Kvinne Det er relativt små utslag ift kjønn og alder på dette spørsmålet. Under 30 år år år år

196 Utdypende om oppfatning av konsekvenser: Kvaliteten på helse- og omsorgstjenestene Spørretekst: Jeg skal nå lese opp noen offentlige tilbud for deg. Tror du at disse tilbudene blir bedre, dårligere eller omlag som nå hvis Malvik blir slått sammen med en eller flere kommuner.. Base: n=501, % Bedre Dårligere Som nå Vet ikke 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Totalt Mann Kvinne Kvinner er mer negative på dette punktet enn menn og skepsisen øker med økende alder. Under 30 år år år år

197 Utdypende om oppfatning av konsekvenser: Kvaliteten på tekniske tjenester som f.eks. brøyting, strøing, byggesaker mv Spørretekst: Jeg skal nå lese opp noen offentlige tilbud for deg. Tror du at disse tilbudene blir bedre, dårligere eller omlag som nå hvis Malvik blir slått sammen med en eller flere kommuner.. Base: n=501, % Bedre Dårligere Som nå Vet ikke 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Totalt Mann Kvinne Kvinner er mer negative på dette punktet enn menn og skepsisen øker med økende alder. Under 30 år år år år

198 OPPFATNINGER AV VIKTIGHET AV GEOGRAFISK NÆRHET OG STØRRE KOMMUNEBUDSJETT MED STØRRE VALGFRIHET

199 Viktighet ift geografisk nærhet og større budsjett Spørretekst: Hvor viktig er følgende elementer for hvilken eller hvilke kommuner som du mener Malvik eventuelt bør slå seg sammen med. Du kan svare på en skala fra 1 til 5, der 1 betyr svært lite viktig og 5 betyr svært viktig.. Base: n=501, % Svært lite viktig Ganske lite viktig Verken eller Ganske viktig Svært viktig Vet ikke 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Geografisk nærhet til politikere og administrasjon Større kommunale budsjetter er viktigere vurderingskriterier for befolkningen enn den geografiske nærheten til politikere og administrasjon. Større budsjetter som gir større økonomisk handlingsrom enn i dag

200 Utdypende om Viktighet ift geografisk nærhet til pol./adm. Spørretekst: Hvor viktig er følgende elementer for hvilken eller hvilke kommuner som du mener Malvik eventuelt bør slå seg sammen med. Du kan svare på en skala fra 1 til 5, der 1 betyr svært lite viktig og 5 betyr svært viktig.. Base: n=501, % Svært lite viktig Ganske lite viktig Verken eller Ganske viktig Svært viktig Vet ikke 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Totalt Under 30 år Geografisk nærhet til politikere og administrasjon er viktigere jo eldre innbyggerne blir år år år

201 Utdypende om viktighet ift størrelse på kommunale budsjetter Spørretekst: Hvor viktig er følgende elementer for hvilken eller hvilke kommuner som du mener Malvik eventuelt bør slå seg sammen med. Du kan svare på en skala fra 1 til 5, der 1 betyr svært lite viktig og 5 betyr svært viktig.. Base: n=501, % Svært lite viktig Ganske lite viktig Verken eller Ganske viktig Svært viktig Vet ikke 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Totalt Under 30 år Noe synkende viktighet med økende alder år år år

202 HOLDNINGER TIL SAMMENSLÅING MED EN ELLER FLERE ANDRE KOMMUNER

203 Holdninger til kommunesammenslåing Spørretekst: Vil du si at du i hovedsak er for eller mot at Malvik slår seg sammen med en eller flere kommuner? Base: n=501, % For Mot Vet ikke Totalt Sveberg Ytre Malvik Hommelvik Mann Kvinne Under 30 år år år 60 år+ Oppvokst i Malvik Ikke oppvokst i Malvik Jobber i Malvik Jobber i TRH Jobber i Stjørdal Bodd inntil 2 år Bodd 11 år+ 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Befolkningen er delt i synet på en kommunesammenslåing. Selv om det er noen flere som er mot enn for, er ikke denne forskjellen signifikant. Målgruppen som i sterkest grad er mot en sammenslåing er de som arbeider eller går på skole i Malvik. Blant de som arbeider eller går på skole i Trondheim eller i Stjørdal er det et flertall for sammenslåing. 30

204 VURDERING AV HVILKE KOMMUNER SOM DET ER MEST HENSIKTSMESSIG AT MALVIK SLÅR SEG SAMMEN MED

205 Uhjulpen vurdering av kommunealternativer Spørretekst: Hvis du måtte velge, hvilken eller hvilke kommuner foretrekker du at Malvik slår seg sammen med? Base: n=501, % Trondheim Stjørdal Totalt Sveberg Ytre Malvik Hommelvik Mann Kvinne Under 30 år år år 60 år+ Oppvokst i Malvik Ikke oppvokst i Malvik Jobber i Malvik Jobber i TRH Jobber i Stjørdal Bodd inntil 2 år Bodd 11 år+ 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Det er et knapt flertall for Trondheim foran Stjørdal. Utslaget er signifikant. Sveberg og Ytre Malvik har et flertall for Trondheim, mens Hommelvik har et signifikant flertall for Stjørdal. Andelen som svarer Trondheim avtar med økende alder, mens andelen som svarer Stjørdal øker med økende alder. 32

206 Uhjulpen vurdering av kommunealternativer Spørretekst: Hvis du måtte velge, hvilken eller hvilke kommuner foretrekker du at Malvik slår seg sammen med? Base: n=501, % Trondheim Stjørdal 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Totalt Mot sammenslåing Det er et flertall for Trondheim blant de som er for kommunesammenslåing, mens det er et flertall for Stjørdal blant de som er mot kommunesammenslåing. For sammenslåing Vet ikke

REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING

REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING RENDALEN KOMMUNE REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING Vedtatt av kommunestyret i Rendalen kommune K-sak 19/11 den 28.04.11 Innhold i reglement for finansforvaltning: 1. Finansreglementets virkeområde...3 1.1.

Detaljer

007 REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING

007 REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING 007 REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING 7.1. Hjemmel Reglement er vedtatt i medhold av Kommunelovens 52 og ny forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning fastsatt av KRD 9.juni 2009. 7.2 Forvaltning

Detaljer

REGLEMENT FOR FROSTA KOMMUNES FINANSFORVALTNING

REGLEMENT FOR FROSTA KOMMUNES FINANSFORVALTNING REGLEMENT FOR FROSTA KOMMUNES FINANSFORVALTNING Vedtatt av Frosta kommunestyre i møte 15.06.2010, sak 47/10 H:\Økonomireglemet\Finansreglement 2010 (gjeldende fra 01.07.10) - Oversendelse revisjonen.doc

Detaljer

Reglement for finansforvaltning Arendal kommune

Reglement for finansforvaltning Arendal kommune Reglement for finansforvaltning Arendal kommune Utkast til justert tekst mai 2015 1 1. Finansreglementets virkeområde 1.1 Hensikten med reglementet Reglementet skal gi rammer og retningslinjer for kommunens

Detaljer

REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING Vedtatt av kommunestyret i Rendalen kommune K-sak 1/16 den 18.02.2016

REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING Vedtatt av kommunestyret i Rendalen kommune K-sak 1/16 den 18.02.2016 REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING Vedtatt av kommunestyret i Rendalen kommune K-sak 1/16 den 18.02.2016 Innhold 1. Finansreglementets virkeområde... 3 1.1. Hensikten med reglementet... 3 1.2. Hvem reglementet

Detaljer

Finansreglement for Nittedal kommune

Finansreglement for Nittedal kommune V.6 Vedtatt av kommunestyret Finansreglement for Nittedal kommune Vedtatt av kommunestyret 26.05.2014 Innhold 1 Finansreglementets virkeområde og formål... 3 1.1 Hensikten med reglementet... 3 1.2 Formålet

Detaljer

Finansreglement for Haugesund kommune. Vedtatt i bystyret 04.09.2013

Finansreglement for Haugesund kommune. Vedtatt i bystyret 04.09.2013 Finansreglement for Haugesund kommune. Vedtatt i bystyret 04.09.2013 1. Hjemmel og gyldighet Finansreglementet er vedtatt med hjemmel i Kommunelovens 52 nr. 2 og Forskrift om kommuners og fylkeskommuners

Detaljer

Reglement for finansforvaltning

Reglement for finansforvaltning Reglement for finansforvaltning Dyrøy kommune Vedtatt av kommunestyret 25.06.2012 1 Innholdsfortegnelse 1. Finansreglementets virkeområde... 3 1.1 Hensikten med reglementet... 3 1.2 Hvem reglementet gjelder

Detaljer

FINANSREGLEMENT. for Kristiansund kommune. Vedtatt i bystyret 25.01.2011 PS 11/1. Samhandling Nyskaping Optimisme - Raushet

FINANSREGLEMENT. for Kristiansund kommune. Vedtatt i bystyret 25.01.2011 PS 11/1. Samhandling Nyskaping Optimisme - Raushet FINANSREGLEMENT for Kristiansund kommune Vedtatt i bystyret 25.01.2011 PS 11/1 Samhandling Nyskaping Optimisme - Raushet Innholdsfortegnelse 1. Finansreglementets virkeområde... 3 1.1 Hensikten med reglementet...

Detaljer

Innhold PR. 25.3.2015

Innhold PR. 25.3.2015 PR. 25.3.2015 Innhold 1. REGNSKAPSOVERSIKTER... 4 1.1. Drift... 4 1.2. Investering... 5 1.3. Balanse... 6 1.4. Regnskapsskjema Drift (Excel)... 7 1.5. Regnskapsskjema Investering... 8 2. DRIFTSREGNSKAP

Detaljer

REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING

REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING Reglement for finansforvaltning i Lenvik kommune, jf. k.sak 82/11, 119/14 og 95/15 Side 1 Innholdsfortegnelse REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING... 3 1.1 Finansreglementets

Detaljer

Finansreglement. for Ibestad kommune

Finansreglement. for Ibestad kommune Finansreglement for Ibestad kommune Vedtatt i kommunestyret 24.06.2010 1 Innholdsfortegnelse: REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING 1. Finansreglementets virkeområde... 3 1.1 Hensikten med reglementet... 3 1.2

Detaljer

FINANSREGLEMENT FOR 12/2197-10 200 &00

FINANSREGLEMENT FOR 12/2197-10 200 &00 12/2197-10 200 &00 FINANSREGLEMENT FOR Vedtatt av Hemne kommunestyre 22.03.11, sak 14/11. ( 07/2807-13 200 &00) Kvalitetssikret 22.12.10 Vedtatt av Hemne kommunestyre 11.12.12., sak 120/12 Kvalitetssikret

Detaljer

REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING

REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING OVERHALLA KOMMUNE Rådmannens forslag av 28/1-2013 1 Innhold 1. Finansreglementets virkeområde... 3 1.1 Hensikten med reglementet... 3 1.2 Hvem reglementet gjelder for...

Detaljer

Årsberetningen. Resultatet for 2014 ble noe bedre enn budsjettert. Eiendomsskatt er innført, men med et grunnlag vesentlig lavere enn budsjettert.

Årsberetningen. Resultatet for 2014 ble noe bedre enn budsjettert. Eiendomsskatt er innført, men med et grunnlag vesentlig lavere enn budsjettert. INNHOLD Årsberetningen... 3 1. Økonomiske resultater... 4 1.1. Driftsinntekter... 5 1.2. Driftsutgifter... 6 1.3. Finansposter... 7 1.4. Avsetninger... 7 2. budsjettavvik FoR tjenesteområdene... 7 3. Investeringer...

Detaljer

Reglement for finansforvaltning Målselv kommune

Reglement for finansforvaltning Målselv kommune Reglement for finansforvaltning Målselv kommune Vedtatt av kommunestyret 02.11.16, sak 97/2016 Side 1 REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING 1. FINANSREGLEMENTETS VIRKEOMRÅDE... 3 1.1 HENSIKTEN MED REGLEMENTET...

Detaljer

FINANS- REGLEMENT FOLLDAL KOMMUNE

FINANS- REGLEMENT FOLLDAL KOMMUNE FINANS- REGLEMENT FOLLDAL KOMMUNE 1 REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING 1. Finansreglementets virkeområde... 3 1.1 Hensikten med reglementet... 3 1.2 Hvem reglementet gjelder for... 3 2. Hjemmel og gyldighet...

Detaljer

Reglement for finansforvaltning

Reglement for finansforvaltning Reglement for finansforvaltning Balsfjord kommune Behandles av kommunestyret 24.2.2016, k-sak 16/xx (Versjon 22.1.2016) 1 Innholdsfortegnelse 1. Finansreglementets virkeområde... 3 1.1 Hensikten med reglementet...

Detaljer

Vedtatt av kommunestyret xx.xx.2010, sak xx/xx

Vedtatt av kommunestyret xx.xx.2010, sak xx/xx KLÆBU KOMMUNE Reglement for finansforvaltning Vedtatt av kommunestyret xx.xx.2010, sak xx/xx 2 1. Finansreglementets virkeområde 1.1 Hensikten med reglementet Reglementet skal gi rammer og retningslinjer

Detaljer

Til behandling i kommunestyret. Torsken kommune. Kommunestyrets vedtak 40/

Til behandling i kommunestyret. Torsken kommune. Kommunestyrets vedtak 40/ Til behandling i kommunestyret Til Torsken behandling kommune Kommunestyrets i kommunestyret vedtak 40/17 Finansreglement Torsken kommune Finansreglement Kommunestyrets vedtak 40/17 10.10.2017 1 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Reglement for finansforvaltning

Reglement for finansforvaltning Reglement for finansforvaltning Gran kommune Vedtatt av kommunestyret 16.12.2010 Versjon 1.2 av 16.12.2010 REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING 1. Finansreglementets virkeområde... 3 1.1 Hensikten med reglementet...

Detaljer

REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING LYNGDAL KOMMUNE

REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING LYNGDAL KOMMUNE REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING LYNGDAL KOMMUNE Vedtatt av kommunestyret 03.09. 2015 Lyngdal.kommune.no Vi Vil Vi Våger Lyngdal Kommune 2 Lyngdal Kommune Vi Vil Vi Våger Innhold 1. Finansreglementets virkeområde...

Detaljer

Finansreglement Aurskog-Høland kommune

Finansreglement Aurskog-Høland kommune Finansreglement Aurskog-Høland kommune Vedtatt av kommunestyret 19.06.2017 Utarbeidet 10. mai 2017 Side 1 REGLEMENT FOR FINANS- OG GJELDSFORVALTNING 1. Finansreglementets virkeområde... 3 1.1. Hensikten

Detaljer

Malvik kommune har over flere år hatt en anstrengt økonomi. Kommunen har lite med fond og reserver og således begrenset handlingsrom.

Malvik kommune har over flere år hatt en anstrengt økonomi. Kommunen har lite med fond og reserver og således begrenset handlingsrom. Forord Rådmannen legger frem årsberetning og regnskap for 2015 som to dokumenter. Årsberetningen og regnskap er pliktig informasjon etter lov og forskrift Regnskapet ble formelt avlagt 15. februar 2016,

Detaljer

Reglement for finansforvaltning

Reglement for finansforvaltning (del 11 i kommunens økonomireglement) Reglement for finansforvaltning Vedtatt av kommunestyret. 1 REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING 1. Finansreglementets virkeområde... 3 1.1 Hensikten med reglementet...

Detaljer

Innhold 2 REGNSKAP 2016 MALVIK KOMMUNE

Innhold 2 REGNSKAP 2016 MALVIK KOMMUNE Innhold 1. REGNSKAPSOVERSIKTER... 3 1.1. Drift... 3 1.2. Investering... 4 1.3. Balanse... 5 1.4. Regnskapsskjema 1A og 1B Drift... 6 1.5. Regnskapsskjema 2A og 2B Investering... 7 2. NOTER... 8 Note 1

Detaljer

Reglement for finansforvaltning. Leka kommune

Reglement for finansforvaltning. Leka kommune Reglement for finansforvaltning Leka kommune 1 REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING 1. Finansreglementets virkeområde... 3 1.1 Hensikten med reglementet... 3 1.2 Hvem reglementet gjelder for... 3 2. Hjemmel

Detaljer

Vurdering av Finansreglement i Kvam kommune. 01.oktober 2010

Vurdering av Finansreglement i Kvam kommune. 01.oktober 2010 Vurdering av Finansreglement i Kvam kommune 01.oktober 2010 Bakgrunn Deloitte har på forespørsel fra økonomisjefen foretatt en gjennomgang av Kvam kommunes utkast til nytt finansreglement i samsvar med

Detaljer

REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING

REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING Gjeldende fra 01.07.2010 Innhold 1. Finansreglementets virkeområde... 3 1.1. Hensikten med reglementet... 3 1.2. Hvem reglementet gjelder for... 3 2. Hjemmel og gyldighet...

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Finansreglement for Sortland kommune

Finansreglement for Sortland kommune SORTLAND KOMMUNE RÅDMANNEN Finansreglement for Sortland kommune Vedtatt i kommunestyret 17.06.2010 REGLEMENT FOR SORTLAND KOMMUNES FINANSFORVALTNING (FINANSREGLEMENT) 1. Hjemmel Reglement er vedtatt i

Detaljer

Reglement for finansforvaltning. Ørland kommune

Reglement for finansforvaltning. Ørland kommune Reglement for finansforvaltning Ørland kommune Vedtatt av kommunestyret 17.06 2010 REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING Innhold 1. Finansreglementets virkeområde... 3 1.1 Hensikten med reglementet... 3 1.2

Detaljer

Finansreglement for Kvitsøy kommune (i hht. ny finansforskrift) Gjeldene fra 1. juli 2010

Finansreglement for Kvitsøy kommune (i hht. ny finansforskrift) Gjeldene fra 1. juli 2010 Finansreglement for Kvitsøy kommune (i hht. ny finansforskrift) Gjeldene fra 1. juli 2010 1. Finansreglementets virkeområde 1.1 Hensikten med reglementet Reglementet skal gi rammer og retningslinjer for

Detaljer

Reglement for Finansforvaltning

Reglement for Finansforvaltning Reglement for Finansforvaltning Kommunestyrets vedtak 22.06.2010, ksak 067/10 1. Formål... 1 2. Hjemmel og gyldighet... 1 3. Målsetting... 1 4. Risiko... 2 5. Derivater... 2 6. Forvaltning av langsiktige

Detaljer

REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNINGEN I GAUSDAL KOMMUNE

REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNINGEN I GAUSDAL KOMMUNE REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNINGEN I GAUSDAL KOMMUNE Til behandling i kommunestyret i møte 17. juni 2010. REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING 1. Finansreglementets virkeområde... 3 1.1 Hensikten med reglementet...

Detaljer

Reglement for finansforvaltning. Dønna kommune. Utkast

Reglement for finansforvaltning. Dønna kommune. Utkast Reglement for finansforvaltning Dønna kommune Utkast 1 REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING 1. Finansreglementets virkeområde...3 1.1 Hensikten med reglementet......3 1.2 Hvem reglementet gjelder for... 3 2.

Detaljer

Regnskapsheftet. Regnskap 2006

Regnskapsheftet. Regnskap 2006 Regnskapsheftet Regnskap 2006 ÅRSREGNSKAP 2006 - INNHOLD Side Innholdsfortegnelse 3 Innledning 7 Økonomiske oversikter i henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning Regnskapsskjema 1A, Driftsregnskapet

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010 0 Regionalt Forskningsfond Midt-Norge 1 INNHOLD Forskriftsregnskap 2010 side Innhold... 1 Hovedoversikter: Hovedoversikt Driftsregnskap... 2 Anskaffelse og anvendelse av midler... 3 Balanseregnskap: Eiendeler

Detaljer

FINANSREGLEMENT. vedtatt av Kommunestyret 15.06.2010 sak 50. 1 Fullmaktens virkeområde...2. 2 Hjemmel og gyldighet...2

FINANSREGLEMENT. vedtatt av Kommunestyret 15.06.2010 sak 50. 1 Fullmaktens virkeområde...2. 2 Hjemmel og gyldighet...2 FINANSREGLEMENT vedtatt av Kommunestyret 15.06.2010 sak 50 1 Fullmaktens virkeområde...2 1.1 HENSIKTEN MED FULLMAKTEN...2 1.2 HVEM FULLMAKTEN GJELDER FOR...2 2 Hjemmel og gyldighet...2 2.1 HJEMMEL...2

Detaljer

RESULTATREGNSKAP ETTER REGNSKAPSLOVEN 2014 SANDNES EIENDOMSSELSKAP KF

RESULTATREGNSKAP ETTER REGNSKAPSLOVEN 2014 SANDNES EIENDOMSSELSKAP KF RESULTATREGNSKAP ETTER REGNSKAPSLOVEN 2014 SANDNES EIENDOMSSELSKAP KF Noter 2014 Inntekter Leieinntekter 12 893 864 Andre driftsinntekter 186 968 177 Gevinst ved avgang driftsmidler 7 917 811 Offentlige

Detaljer

Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning

Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning Arkivsaksnr.: 13/1628-5 Arkivnr.: 210 &14 Saksbehandler: økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2013 Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning Rådmannens

Detaljer

Reglement og fullmakt for finansforvaltning

Reglement og fullmakt for finansforvaltning Levanger kommune Reglement og fullmakt for finansforvaltning Kommunestyret Levanger, 03.09.2014. Innholdsfortegnelse: 1. Hensikten med reglementet...3 2. Hjemmel...3 3. Gyldighet...3 4. Begrensninger...3

Detaljer

REGLEMENT OG FULLMAKT FOR LEVANGER KOMMUNES FINANSFORVALTNING

REGLEMENT OG FULLMAKT FOR LEVANGER KOMMUNES FINANSFORVALTNING REGLEMENT OG FULLMAKT FOR LEVANGER KOMMUNES FINANSFORVALTNING Oversikt side 1. Hensikten med reglementet 3 2. Hjemmel 3 3. Gyldighet 3 4. Begrensninger 3 5. Overordnet finansiell strategi/ -målsetting

Detaljer

REGLEMENT FOR BÅTSFJORD KOMMUNES FINANSFORVALTNING FINANSREGLEMENT

REGLEMENT FOR BÅTSFJORD KOMMUNES FINANSFORVALTNING FINANSREGLEMENT REGLEMENT FOR BÅTSFJORD KOMMUNES FINANSFORVALTNING FINANSREGLEMENT Vedtatt av kommunestyret 10.03.2011 1 REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING 1. Finansreglementets virkeområde... 3 1.1 Hensikten med reglementet...

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

MØTEBOK. Saksgang. Arkivsaksnr: 2009/3687 Klassering: Saksbehandler: Trond Waldal REVIDERING AV STEINKJER KOMMUNES ØKONOMIREGLEMENT

MØTEBOK. Saksgang. Arkivsaksnr: 2009/3687 Klassering: Saksbehandler: Trond Waldal REVIDERING AV STEINKJER KOMMUNES ØKONOMIREGLEMENT MØTEBOK Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg Hovedutvalg oppvekst og kultur Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning Formannskapet Kommunestyre Arkivsaksnr: 2009/3687

Detaljer

LEKA KOMMUNE. Reglement for finansforvaltning LEKA KOMMUNE

LEKA KOMMUNE. Reglement for finansforvaltning LEKA KOMMUNE LEKA KOMMUNE Reglement for finansforvaltning LEKA KOMMUNE K.sak 31/2013 REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING 1. Finansreglementets virkeområde... 3 1.1 Hensikten med reglementet... 3 1.2 Hvem reglementet gjelder

Detaljer

Smøla kommune. - øy i et hav av muligheter. REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING Smøla kommune

Smøla kommune. - øy i et hav av muligheter. REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING Smøla kommune Smøla kommune - øy i et hav av muligheter REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING Smøla kommune Vedatt av Smøla kommunestyre Sak 58/16 29.09.2016 Innhold REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING... 3 1.1 Hensikten med

Detaljer

Reglement for finansforvaltning

Reglement for finansforvaltning ÅFJORD KOMMUNE Reglement for finansforvaltning i Åfjord kommune Gyldig fra 01.07.2016. Vedtatt av kommunestyret i møte 16. Juni 2016 som sak KST-./2016. Åfjord kommune Reglement for finansforvaltning side

Detaljer

Rakkestad kommune Finansreglement. Saksnr. 11/1189 Arkiv 250 Dato: 30.06.2011 Vedtatt i kommunestyret 16.06.2011 sak 32/11

Rakkestad kommune Finansreglement. Saksnr. 11/1189 Arkiv 250 Dato: 30.06.2011 Vedtatt i kommunestyret 16.06.2011 sak 32/11 Rakkestad kommune Finansreglement Saksnr. 11/1189 Arkiv 250 Dato: 30.06.2011 Vedtatt i kommunestyret 16.06.2011 sak 32/11 1 2 1 Hjemmel og lovgrunnlag Reglementet er vedtatt med hjemmel i kommunelovens

Detaljer

Reglement Finans- og gjeldsforvaltning. Vedtatt av kommunestyret sak 53/17

Reglement Finans- og gjeldsforvaltning. Vedtatt av kommunestyret sak 53/17 Reglement Finans- og gjeldsforvaltning Vedtatt av kommunestyret sak 53/17 Innhold 1 Generelle rammer og begrensninger for finans- og gjeldsforvaltningen... 2 2. Spesifikke reguleringer... 3 3. Formålet

Detaljer

høyland Sokn Årsregnskap 2015

høyland Sokn Årsregnskap 2015 høyland Sokn Årsregnskap 2015 DRIFTSREGNSKAP Driftsinntekter og driftskostnader Regnskap Budsjett Regnskap Note 2015 2015 2014 Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 775 938 859 500 861 417 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

Reglement for finansforvaltning. Bjugn kommune

Reglement for finansforvaltning. Bjugn kommune Reglement for finansforvaltning Bjugn kommune Vedtatt av kommunestyret 24/9-2013 REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING Innhold 1. Finansreglementets virkeområde...3 1.1 Hensikten med reglementet...3 1.2 Hvem

Detaljer

Reglement for gjelds- og finansforvaltning Rauma kommune Vedtatt KS 56/2017

Reglement for gjelds- og finansforvaltning Rauma kommune Vedtatt KS 56/2017 Reglement for gjelds- og finansforvaltning Rauma kommune Vedtatt 5.9.2017 KS 56/2017 Innhold: 1. Rammer og begrensninger for finansforvaltningen... 3 1.1 Hjemmel og formål med reglementet... 3 1.2 Fullmakter...

Detaljer

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomiske resultater 2016 Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomisk oversikt - Drift Tall fra hovedoversikt Drift Regulert budsjett 2016 Opprinnelig budsjett 2016 Regnskap 2015 Differanse

Detaljer

Brutto driftsresultat

Brutto driftsresultat Økonomisk oversikt - drift Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Driftsinntekter Brukerbetalinger 37 682 005 38 402 072 35 293 483 Andre salgs- og leieinntekter 121 969 003 111 600 559 121 299 194

Detaljer

Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016

Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Økonomiske oversikter Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Driftsinntekter Brukerbetalinger 40 738 303,56 42 557 277,00 40 998 451,00 Andre salgs- og leieinntekter 72 492 789,73 69 328 000,00 77 259

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjell Tore Finnerud Arkiv: 044 &00 Arkivsaksnr.: 10/94

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjell Tore Finnerud Arkiv: 044 &00 Arkivsaksnr.: 10/94 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjell Tore Finnerud Arkiv: 044 &00 Arkivsaksnr.: 10/94 NYTT FINANSREGLEMENT - JUSTERING AV KOMMUNENS DELEGERINGS OG ØKONOMIREGLEMENT Rådmannens forslag til vedtak: Forslag til

Detaljer

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomiavdelingen Namsos. Finansrapport 30.04.2013. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Namsos kommunestyre

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomiavdelingen Namsos. Finansrapport 30.04.2013. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Namsos kommunestyre Namsos kommune Økonomiavdelingen Namsos Saksmappe: 2013/4379-1 Saksbehandler: Erik Fossland Lænd Saksframlegg Finansrapport 30.04.2013 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Namsos kommunestyre

Detaljer

Reglement Finansforvaltning Meløy kommune. Vedtatt av Kommunestyret sak 70/10

Reglement Finansforvaltning Meløy kommune. Vedtatt av Kommunestyret sak 70/10 Reglement Finansforvaltning Meløy kommune Vedtatt av Kommunestyret sak 70/10 GENERELLE RAMMER OG BEGRENSNINGER FOR FINANSFORVALTNINGEN...2 1.1 HJEMMEL 1.2 FULLMAKTER 1.3 FORMÅL FOR REGLEMENTET 1.4 KVALITETSSIKRING

Detaljer

Verdal kommune Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017

Verdal kommune Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Økonomisk oversikt drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 41 585 40 471 40 251 Andre salgs- og leieinntekter 81 807 75 059 78 293 Overføringer med krav til motytelse 183 678 98 086 156 242 Rammetilskudd

Detaljer

BRUTTO DRIFTSRESULTAT

BRUTTO DRIFTSRESULTAT Økonomisk oversikt drift 2014 - Ørland kultursenter KF Regnskap Budsjett Rev. Budsj. Regnskap Driftsinntekter: 2 014 2 014 2 014 2 013 Brukterbetalinger - kontingenter avg.fri 1 002 055 1 050 000 1 050

Detaljer

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Utgangspunktet Strategi for økonomisk balanse Et regnskapsmessig underskudd i 2011 på 52,4 mill kr Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner,

Detaljer

Vestfold Interkommunale Kontrollutvalgssekretæriat Årsregnskap 2016 VESTFOLD INTERKOMMUNALE KONTROLLUTVALGSSEKRETÆRIAT VIKS

Vestfold Interkommunale Kontrollutvalgssekretæriat Årsregnskap 2016 VESTFOLD INTERKOMMUNALE KONTROLLUTVALGSSEKRETÆRIAT VIKS VESTFOLD INTERKOMMUNALE KONTROLLUTVALGSSEKRETÆRIAT VIKS REGNSKAP 2016 1. 2. - Økonomisk oversikt drift INNHOLDSFORTEGNELSE - Regnskapssjema 2a- Investering 3. - Oversikt - balanse - Balanseregnskapet detaljert

Detaljer

Finansreglement for Åmli kommune. Vedteke i kommunestyret 25.11.2010 sak 10/134

Finansreglement for Åmli kommune. Vedteke i kommunestyret 25.11.2010 sak 10/134 Finansreglement for Åmli kommune Vedteke i kommunestyret 25.11.2010 sak 10/134 INNHALD: 1 Finansreglementet sitt virkeområde...3 1.1 Føremålet med reglementet...3 1.2 Kven reglementet gjeld for...3 2 Heimel

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

Sør-Aurdal kommune Årsregnskap Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009

Sør-Aurdal kommune Årsregnskap Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009 BALANSEREGNSKAPET Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009 Eiendeler A. Anleggsmidler 2.2 425 761 730 404 712 637 Faste eiendommer og anlegg 2.27 188 472 204 185 302 657 Utstyr, maskiner og transportmidler

Detaljer

Houvudoversikter Budsjett Flora kommune

Houvudoversikter Budsjett Flora kommune Økonomisk oversikt - Drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 29 133 29 545 29 825 Andre salgs- og leieinntekter 80 476 77 812 79 404 Overføringer med krav til motytelse 132 728 117 806 94 270 Rammetilskudd

Detaljer

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter. Rekneskap 2009 Bokn for kommune Inkl. Noter. Innhald Driftsrekneskap... 3 Investeringsrekneskap... 4 Anskaffelse og anvendelse av midler... 5 Balanse... 6 Regnskapsskjema 1A - drift... 7 Regnskapsskjema

Detaljer

DRAMMEN KOMMUNE Finansrapport pr. 1. tertial 2016

DRAMMEN KOMMUNE Finansrapport pr. 1. tertial 2016 DRAMMEN KOMMUNE Finansrapport pr. 1. tertial 2016 Rådmannen i Drammen 2. juni 2016 Bakgrunn Finansrapporten er utarbeidet i overensstemmelse med gjeldende finansreglement for Drammen kommune. Finansreglementet

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 ÅRSREGNSKAP 2014 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Hovedoversikt driftsregnskap Side 4 - Hovedoversikt investeringsregnskap Side 5 - Regnskap

Detaljer

ØKONOMIREGLEMENT / FINANS- OG GJELDSREGLEMENT REGLEMENT FOR TINGVOLL KOMMUNE

ØKONOMIREGLEMENT / FINANS- OG GJELDSREGLEMENT REGLEMENT FOR TINGVOLL KOMMUNE ØKONOMIREGLEMENT / FINANS- OG GJELDSREGLEMENT REGLEMENT FOR TINGVOLL KOMMUNE 1. Hjemmel Reglementet er vedtatt i medhold av kommuneloven 52 og forskrift om kommuners og fylkeskommuners finans- og gjeldsforvaltning.

Detaljer

Økonomisk oversikt - drift

Økonomisk oversikt - drift Økonomisk oversikt - drift Bruker: 512WISA Klokken: 17:00 Program: XKOST-H0 Versjon: 67 1 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 8.588,12 7.524,00 8.682,00 8.682,00 8.682,00 8.682,00

Detaljer

FLESBERG KOMMUNE. Reglement for finansforvaltningen i Flesberg kommune. Versjon 24. november 2010. Vedtatt av Flesberg kommunestyre 16.12.10, sak 60.

FLESBERG KOMMUNE. Reglement for finansforvaltningen i Flesberg kommune. Versjon 24. november 2010. Vedtatt av Flesberg kommunestyre 16.12.10, sak 60. FLESBERG KOMMUNE Reglement for finansforvaltningen i Flesberg kommune Versjon 24. november 2010. Vedtatt av Flesberg kommunestyre 16.12.10, sak 60. Innhold 1 INNLEDNING... 2 1.1 FORMÅL MED KOMMUNENS FINANSREGLEMENT...

Detaljer

Økonomisk oversikt - drift

Økonomisk oversikt - drift Økonomisk oversikt - drift Bruker: 512OYEN Klokken: 14:28 Program: XKOST-H0 Versjon: 77 1 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 9.082 8.302 9.376 9.376 9.376 9.376 Andre salgs- og

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

! " ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ 0 0 1" ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ' ),$ -.

!  ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ,$-. ' *$ 0 0 1 ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' %  ' ),$ -. Innholdsfortegnelse! " #$% #$%& ' ' &# ' &! ' &($ ' )%$) ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ & /$0" ' *$ 0 0 1" ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ',$-. " ' ),$ -. ) ' *$ ) ' %) ' ( )!)

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 03.05.2013 Referanse: 9556/2013 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Regnskap og årsberetning for 2012 - Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF GAMVIK NORDK UTVIKLING KF REGNS P QKONOMISK OVERSIKT I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM ARS OG ARSBERETNING KJØREDATO: 09/02/10 KL: 13.12.42 GAMVIK NORDKYN UTVIKLING KF SIDENR: 1 SSKJEMA 1A DRIFTSET KOSTRAART

Detaljer

Fylkestinget slutter seg til reglement for finansforvaltningen i Hedmark fylkeskommune, slik det fremgår av vedlegg til saken.

Fylkestinget slutter seg til reglement for finansforvaltningen i Hedmark fylkeskommune, slik det fremgår av vedlegg til saken. Saknr. 12/515-1 Ark.nr. Saksbehandler: Ane Tonette Lognseth Willy Kleven Reglement for finansforvaltningen i Hedmark fylkeskommune - revidering Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

Administrative rutiner for finansforvaltning i Balsfjord kommune

Administrative rutiner for finansforvaltning i Balsfjord kommune Administrative rutiner for finansforvaltning i Balsfjord kommune Behandles av kommunestyret 24.2.2016, k-sak 16/xx (Versjon 22.1.2016) 1 1. INNLEDNING... 3 2. FORVALTNING OG PLASSERING AV LEDIG LIKVIDITET

Detaljer

Innhold 2 REGNSKAP 2015 MALVIK KOMMUNE

Innhold 2 REGNSKAP 2015 MALVIK KOMMUNE Innhold 1. REGNSKAPSOVERSIKTER...3 1.1. Drift...3 1.2. Investering...4 1.3. Balanse...5 1.4. Regnskapsskjema 1A og 1B Drift...6 1.5. Regnskapsskjema 2A og 2B Investering...7 2. NOTER...8 Note 1 Endring

Detaljer

Årsregnskap. Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr

Årsregnskap. Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr Årsregnskap Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr. 971 531 673 2016 Driftsregnskap 2016 DRIFTSINNTEKTER Note Regnskap 2016 Budsjett 2016 Regnskap 2015 Andre salgs- og leieinntekter -117 371-105

Detaljer

STORD VATN OG AVLAUP KF ÅRSREKNESKAP 2010

STORD VATN OG AVLAUP KF ÅRSREKNESKAP 2010 STORD VATN OG AVLAUP KF ÅRSREKNESKAP 2010 Økonomisk oversikt Stord Vatn og Avlaup KF (frå 1.7.2009) Tekst Regnskap Budsjett Budsjett Regnskap Driftsinntekter Bruker betalinger 0 0 0 0 Andre salgs og leieinntekter

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL.

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL. ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL. 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

INVESTERINGSREGNSKAP

INVESTERINGSREGNSKAP DRIFTSREGNSKAP Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note Driftsinntekter og driftskostnader Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 53 760 153 000 153 000 163 600 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Driftsregnskap Budsjett Avvik Avvik % Linje nr Art nr Navn på hovedgruppe 1 600-659 Brukerbetaling. Salgs-, avgifts- og leieinntekter -4 421-3 200-1 221 38,2 % -2 939

Detaljer

FINANSRAPPORT PR. 30.04.2016.

FINANSRAPPORT PR. 30.04.2016. FINANSRAPPORT PR. 30.04.2016. 1. Innledning: Rådmannen skal i forbindelse med tertialrapportering per 30. april og per 31. august rapportere på status for forvaltningen av ledig likviditet og andre midler

Detaljer

(Ny) Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning

(Ny) Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning (Ny) Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning Fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet xx med hjemmel i lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven)

Detaljer

Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 14/02061-1

Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 14/02061-1 Ås kommune Ås kommunes finansreglement - Revidering Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 14/02061-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Formannskapet 27.08.2014 Kommunestyret Rådmannens innstilling: 1. Rådmannens

Detaljer

bogafjell Sokn Årsregnskap 2015

bogafjell Sokn Årsregnskap 2015 bogafjell Sokn Årsregnskap 2015 DRIFTSREGNSKAP Driftsinntekter og driftskostnader Regnskap Budsjett Regnskap Note 2015 2015 2014 Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 1 376 867 1 164 550 1 056

Detaljer

ÅRSBERETNING Valsneset Utvikling KF 2014

ÅRSBERETNING Valsneset Utvikling KF 2014 ÅRSBERETNING Valsneset Utvikling KF 2014 FORETAKETS FORMÅL Bjugn kommunestyre vedtok å opprette foretaket i sak 04/25. Foretakets vedtekter 2 beskriver foretakets formål: 1. Foretakets formål er å etablere

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

REGLEMENT FOR BÅTSFJORD KOMMUNES FINANSFORVALTNING FINANSREGLEMENT

REGLEMENT FOR BÅTSFJORD KOMMUNES FINANSFORVALTNING FINANSREGLEMENT REGLEMENT FOR BÅTSFJORD KOMMUNES FINANSFORVALTNING FINANSREGLEMENT Vedtatt av kommunestyret dd.mm.åååå 1 REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING 1. Finansreglementets virkeområde... 3 1.1 Hensikten med reglementet...

Detaljer

Hovudoversikter Budsjett 2017

Hovudoversikter Budsjett 2017 Hovudoversikter Budsjett 2017 Økonomisk oversikt - drift Rekneskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Driftsinntekter Brukerbetalinger 38 993 38 285 38 087 Andre salgs- og leieinntekter 100 745 101 955 105

Detaljer

SALTEN KONTROLLUTVALGSERVICE Vår dato: Jnr Ark Postboks 54, 8138 Inndyr /

SALTEN KONTROLLUTVALGSERVICE Vår dato: Jnr Ark Postboks 54, 8138 Inndyr / Postboks 54, 8138 Inndyr 13.04.2011 11/246 413 5.1 Medlemmer i Fauske kommunes kontrollutvalg INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Møtedato: Fredag 29. april 2011 kl 09.00 Møtested: Møterom 1. etasje

Detaljer

REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING (REGLEMENT I H.T. FINANSFORSKRIFT GJELDANDE FRÅ 1. 7. 2010)

REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING (REGLEMENT I H.T. FINANSFORSKRIFT GJELDANDE FRÅ 1. 7. 2010) REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING (REGLEMENT I H.T. FINANSFORSKRIFT GJELDANDE FRÅ 1. 7. 2010) Første gang vedteke i kommunestyre 01.11.2010, PS80/10 Revidert versjon vedteke i kommunestyre 24.09.2012 Innhald:

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer