Varamedlemar får særskilt melding når dei skal møte.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Varamedlemar får særskilt melding når dei skal møte."

Transkript

1 VESTNES KOMMUNE Sakkunnig nemnd Innkalling til møte i Sakkunnig nemnd Møtestad: Dato: Formannskapssalen, Kommunehuset, Kl.17:00 Dei som er inhabile i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar kan bli innkalla, - jf. 8, 3. ledd i forvaltningslova. Varamedlemar får særskilt melding når dei skal møte. Saksdokumenta ligg frå i dag til gjennomsyn i servicekontoret, biblioteket og på heimesidene til kommunen. Dersom du ikkje kan møte på grunn av lovleg forfall må du snarast melde frå til politisk sekretariat på e-post gunn.westnes@vestnes.kommune.no,tlf.: eller til servicekontoret på e-post servicekontoret@vestnes.kommune.no, tlf.: Ev. spørsmål til saksutgreiinga kan rettast til administrasjonssjefen før møtet enten på e-post: tone.roaldsnes@vestnes.kommune.no, eller tlf ordførar Side 1

2 Dokumenta blir utsendte i papirformat. Ein vil når møte startar kome med framlegg om lukking av møte etter Kommunelova 31 pkt 5 Saksliste Saksnr Innhald Lukka PS 14/2011 PS 15/2011 Godkjenning av innkalling Godkjenning av protokoll frå siste møte PS 16/2011 Orientering om status og framdrift i Eigedomsskatteprosjektet X PS 17/2011 Ekstrasak - endring i førebelse rammer og retningsliner X PS 18/2011 Ekstrasak - Spørsmål frå felles gruppemøte mellom Høgre og FRP om innføring av eigedomsskatt Side 2

3 PS 14/2011 Godkjenning av innkalling PS 15/2011 Godkjenning av protokoll frå siste møte Side 3

4 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 232 Arkivsaksnr.: 2011/385 Saksbehandlar: Sveinung Talberg Dato: Ekstrasak - Spørsmål frå felles gruppemøte mellom Høgre og FRP om innføring av eigedomsskatt Utval Møtedato Utvalssak Sakkunnig nemnd /2011 Administrasjonssjefen si innstilling SAKSUTGREIING: Bakgrunn: Det er kome inn ein e-post frå Trond Eide (frå felles gruppemøte mellom Høgre og Frp.) som ber leiaren i sakkunnig nemnd gjere greie overfor kommunestyret framdrifta i takseringsarbeidet Særutskrift til: Vedlegg: 1 E-post til sakkunnig nemnd spørsmål om eigedomsskatt 2 Eiendomsskatteloven 3 Eigedomsskattevedtekter 4 NOU utredning Side 4

5 Page 1 of 3 Med Helsing Sveinung Talberg Eigedomsskattekontoret Vestnes Kommune Tlf.: / Fax: E-Post: sveinung.talberg@vestnes.kommune.no Fra: Jan Rune Jacobsen Sendt: 12. desember :49 Til: Sveinung Talberg Emne: VS: Innføring av Eiendomsskatt i Vestnes Kommune Hei! Videresender mail fra Trond Eide, som faktisk drar i tvil om e-skatten kan innførast frå Kan dette bekreftast eller avkreftast? Videre at intensjonen om samordning med ligningstakst bør føre til ei tidsavgrensing på fastsetting av skattegrunnlaget, inntil 8 i Eiendomsskatteloven trer i kraft. Er dette ivaretatt? mvh jr Fra: Eide, Trond [mailto:trond.eide@stxosv.com] Sendt: 11. desember :12 Til: mareno.k.nakken@sperre.com; rbergun@online.no Kopi: annemfi@msn.com; Dagfinn (dwiik@online.no); jarlelid@mimer.no; johan@vestnes.biz; Jan Rune Jacobsen; Geir Kåre Sandnes (gsandnes6@gmail.com); vik.geir@gmail.com; jan olav vadseth; jan.rune.jacobsen@mimer.no; Gayle; Geir Kåre Sandnes; frank.ove.belsvik@tele2.no; Knut Flølo; heidi.nakken@hoyre.no; a-kongsh@online.no; roger.rishaug@mimer.no; lindis@live.no Emne: Innføring av Eiendomsskatt i Vestnes Kommune Hei! Viser til felles gruppemøte den 08.dm. og sender som avtalt en oversikt over relevante punkter vedr. prosessen med innføringen av eiendomsskatt. Vedrørende pågående prosess med innføring av eiendomsskatt, samt budsjettert eiendomsskatt med 8,3mill i 2012 må følgende etter mi meining være i fokus. Ref. Eiendomsskattevedtekter for Vestnes kommune. Følgende prinsipper er lagt til grunn i vedtektene for innføring av eiendomsskatt: 1. Vedtektene ble vedtatt i Kommunestyre den Revidert i kommunestyre den Eiendomsskattekontor etableres - Ansvarlig er Adm. (Genererer faste og varige kostnader) 3. Eiendomskattekontoret utarbeider liste over eiendommene som skal takseres. (Sakkyndig nemnd vurderer lista) 4. Eiendomsskattekontoret henter inn informasjon for taksering av eiendommene ved hjelp av synfaringsmenn. 5. Nemnda skal utarbeide retningslinjer for takseringa file://\\vk-sak\dokumentlager$\prod\2011\12\22\75314.html Side

6 Page 2 of 3 6. Eieren av eiendommen skal varsles for å ha mulighet til å være tilstede ved innhenting av info. 7. Forslag til takst skal utarbeides av synfaringsmennene/damene Nemnda fastsetter takst, og takstprotokoll skal føres. 8. Frist for å kreve omtaksering er satt til den 01. nov. i året før skatteåret. 9. Allmen taksering skal avsluttes senest i utgangen av juni måned i skatteåret. 10. Kommunestyret fastsetter betalingsterminene. Status / forutsetninger pr. dato for taksering og verdifastsettelse av eiendommene. - Synfaringsmannskapene har kartlagt arealene på eiendommene og disse er nå sendt til grunneierne for kommentar. Målereglene er fastsatt i faktaopplysninger utsendt den Nemnda skal utarbeide retningslinjene for takseringen og her foreligger det ikke offisielle tall for hvilken kvm. pris og andre forutsetninger som skal legges til grunn. Det er derfor grunn til å tru at det er denne fasen nemnda befinner seg i. Lederen for nemnda bør kunne redegjøre overfor Kommunestyret fremdrifta i takseringsarbeidet. Framdrifta er vesentlig i forhold til om det i det hele tatt kan budsjetteres med eiendomsskatt i Formannskapet og den skattepliktige har etter byskatteloven rett til å kreve omtakst dersom man finner grunnlag for det, men klagen må da fremsendes til eiendomsskattekontoret innen den 01. nov. i året før skatteåret! Ref. 4-2 i vedtektene og i Byskattelovens 4 - For at man skal imøtekomme dette punkt, er det ikke grunnlag for innføring og budsjettering av eiendomsskatt før tidligst i Med henvisning til innstillingen fra eiendomsskatteutvalget datert den 19.januar 1995 avgitt til Finansdepartementet den 26.sept NOU vedr. ny lov om Eiendomsskatt, må vi forvente at Nemnda legger til grunn reduksjonsfaktor som tilnærmer skattegrunnlaget mot intensjonen i loven om at det er ligningsverdien som skal legges til grunn. - Forslag: verditakst x 0,35 - (Se side 142 i vedlagt NOU ) At eiendomsskatteloven skal baseres på ligningsverdien er også foreslått i St. meld. 45 ( ) gjengitt på side 147 i NOU Det forutsettes at nemnda også legger til grunn en foreldelsesfaktor i verdifastsettelsen. - Se side 147 i NOU Det virker som at man ikke er i rute med takseringen og verdifastsettelsen, noe som underbygger påstandene om at innføring av eiendomsskatt er resurskrevende og bærer vesentlige kostnader med seg. - Mer en det som kanskje var forutsatt. Ref. Eiendomsskatteloven 33 - Når takstgrunnlaget nå fastsettes er den gjeldende i 10 år. Kommunestyret har likevel anledning til å gi tidsbegrensning på at fastsettelsen av skattegrunnlaget kun er gjeldende inntil 8 i Eiendomsskatteloven trer i kraft dersom det skjer i 10 årsperioden og dersom det vil være en bedre løsning for skatteyteren. Dette er et vesentlig poeng å ivareta. Konklusjon: Intensjonen i eiendomsskatteloven er at ligningsverdien for forrige år skal legges til grunn som skattegrunnlag. Denne er normalt 30% - 40% av verditakst. Se side 144 i NOU og St. meld. 45 ( ) gjengitt på side 147 i NOU Det er også relevant å se på side 3 i vedlagt NOU Bakgrunnen for eiendomsskatter i utgangspunktet skatt for å dekke kostnadene som i dag dekkes gjennom vann- og kloakkavgifter etc.! Håper dette kan synliggjøre bl.a at fremdriften i takseringsprosessen ikke er i rute slik at man kan budsjettere med eiendomsskatt i Allmenn taksering skal være ferdigstilt innen utgangen av Juni måned Relevant spørsmål er om det fra nemnda si side er utarbeidet en tidsplan for takseringsarbeidet som sikrer dette, samt som sikrer klagerettighetene til skatteyterne. Dersom ikke det foreligger en plan for dette, vil det være vanskelig å vedta et budsjett hvor eiendomsskatten er satt til 8,3 mill, når det er usikkert om man i det hele tatt kommer i mål. Man er for øvrig allerede for sent ute når det gjelder retten omtaksering, som var den 01.nov. i år. Det kan være elementer i foregående prosesser eg ikke kjenner til, men ut fra mitt ståsted er prosessen med å innføre eiendomsskatt ute av kurs. og forsinket. Budsjettert beløp på 8,3 mill. er tatt helt ut av luften og tilpasset at budsjettet skal i balanse, noe også saksfremlegget bærer preg av. file://\\vk-sak\dokumentlager$\prod\2011\12\22\75314.html Side

7 Page 3 of 3 Vedlegg: 1 - Eiendomsskatteloven 2 - Eiendomsskattevedtektene til Vestnes Kommune 3 - NOU Utredning fra Eiendomsskatteutvalget til Finansdep. Link til NOU id= Link til Eiendomsskatteloven Ev. tilbakemelding imøtesees med takk - Lykke til. Vennlig Hilsen Trond Eide file://\\vk-sak\dokumentlager$\prod\2011\12\22\75314.html Side

8 Side 8

9 Side 9

10 Side 10

11 Side 11

12 Side 12

13 Side 13

14 EIGEDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR VESTNES KOMMUNE Vedteke av Vestnes kommunestyre Revidert i kommunestyre KAP. I SAKKUNNIG NEMND 1-1 I medhald av byskattelova 4 og 5 jfr. eigedomsskattelova 33, vel kommunestyret ei sakkunnig nemnd og ei sakkunnig ankenemnd til å verdsetje eigedomar i Vestnes kommune på bakgrunn av forslag frå synfaringsmenn. Den sakkunnige nemnda skal vere samansett av fem medlemmar (leiar, nestleiar og tre medlemmar). I tillegg skal det veljast ein varamedlem. Nemnda er vedtaksfør når minst 3 medlemmar møter. Den sakkunnige ankenemnda skal vere samansett av fem medlemer (leiar, nestleiar og tre medlemer). I tillegg skal det veljast tre varamedlemer. Kommunestyret vel leiar og nestleiar i nemndene. Når eit medlem fråtrer for godt i ein valperiode, rykkjer 1. vara opp som nytt fast medlem, og dei andre varamedlemene opp ein plass. Ny siste vara blir valt. Valperioden følgjer kommunevalperioden. 1-2 Kven kan veljast, habilitet og møteplikt. Alle som har plikt til å ta imot val til kommunestyret, kan veljast og har plikt til å ta imot val som medlem i sakkunnig nemnd og i sakkunnig ankenemnd. Ein medlem er inhabil til å ta del i taksten når medlemen: a) sjølv er eigar, panthavar eller leigetakar til eigedomen, b) er i slekt eller i svogerskap med ein som er nemnd i pkt. a i opp- eller nedstigande line eller sideline så nær som søsken, c) er eller har vore gift, partnar eller trulova med, eller er fosterfar eller fostermor eller er fosterbarn til eigar, d) er verge for ein person som er nemnd under pkt. a, e) er styrar eller medlem av styret for eit selskap, foreining, bank, stifting eller offentleg skipnad som er eigar, panthavar eller leigetakar til eigedomen, f) er medlem av formannskapet. Likeeins er ein medlem inhabil når andre særeigne tilhøve ligg føre som er eigna til å svekke tilliten til habiliteten til ein medlem. Nemnda avgjer sjølv om ein medlem er habil eller ikkje. 1-3 Medlemer av den sakkunnige nemnda og sakkunnig ankenemnd pliktar å stille til alle møter i dei respektive nemndene, med mindre det ligg føre lovleg forfall. 1-4 Nemndene kan be eigedomsskattekontoret søkje sakkunnig hjelp til å kome med fråsegner på det bygningstekniske, industrielle, maskintekniske, juridiske eller andre område når dette vert funne nødvendig, under dette framlegg til takst. Dei sakkunnige deltek ikkje i sjølve takseringa og har ingen stemmerett. Side 14

15 KAP II FØREBUING AV TAKSERINGA 2-1 Administrasjonssjefen syter for å opprette eit eigedomsskattekontor. Det ligg til eigedomsskattekontoret å syte for alt administrativt og kontormessig arbeid for den sakkunnige nemnda og ankenemnda. 2-2 Eigedomsskattekontoret skal utarbeide liste over eigedomane som den sakkunnige nemnda skal vurdere. Lista skal også innehalde eigedomar som kan fritakast heilt eller delvis for eigedomsskatt jfr. eigedomsskattelova 5 og 7. Det skal etablerast eiga liste over næringseigedomar, verk og bruk. 2-3 Eigedomsskattekontoret førebur takseringa ved å hente inn tilgjengeleg informasjon om den einskilde eigedom. Eigedomsskattekontoret kan be eigarane utlevere opplysningar av verdi for taksten. 2-4 Eigedomsskattekontoret engasjerar synfaringsmenn i samråd med den sakkunnige takstnemnda. KAP. III GJENNOMFØRING AV TAKSERINGA 3-1 Det ligg til leiaren av den sakkunnige nemnda, i samarbeid med eigedomsskattekontoret, å planlegge og leie arbeidet med takseringa. Eigedomsskattekontoret sin leiar skal innkallast til alle møta i nemndene. Eigedomsskattekontoret fastset tid og stad for møta i samråd med nemndene, og tidspunkt for synfaringa i samråd med synfaringsmennene. 3-2 Før den allmenne takseringa tek til, skal sakkunnig nemnd drøfte og vedta alminnelege retningsliner for takseringa for å sikre størst muleg likskap i vurderinga. Den sakkunnige nemnda skal gjennomføre prøvetaksering for å fastsetje prisnivået for takseringa. Det skal førast protokoll for møta i sakkunnig nemnd. 3-3 I samarbeid med eigedomsskattekontoret er den sakkunnige nemnda ansvarleg for å gje synfaringsmennene informasjon og rettleiing om praktiseringa av dei alminnelege retningslinene. 3-4 Eigedomen sin eigar, eller den som har fullmakt frå eigar, skal varslast skriftleg eller ved kunngjering i lokalpressa/heimesida til kommunen om at synfaring skal haldast, samt orienterast om at det er mogleg å vere til stades. 3-5 Alle eigedomar skal synfarast. I samband med synfaringa innhentar synfaringsmennene informasjon om eigedomen. Forslag til takst skal innehalde grunnlagsdata og prinsippa for verdsettinga. Ved taksering av moglege verk og bruk skal takstforslaget også innehalde dei opplysningane som er nødvendige for at den sakkunnige nemnda skal kunne ta stilling til om eigedomen kvalifiserar som verk og bruk og kva for maskiner og tilhøyrande utstyr som skal takast med i taksten. Side 15

16 3-6 Med bakgrunn i dei forslag som er utarbeidd av synfaringsmennene, fastset sakkunnig nemnd takstane i møte. Den sakkunnige nemnda tek i samband med fastsettinga av taksten stilling til om ein eigedom skal reknast som verk og bruk og kva for maskiner og tilhøyrande utstyr som i tilfelle skal takast med i taksten. Nemnda avgjer saker etter eigedomsskattelova 5. Taksten skal setjast til eit tal som kan delast med Grunn og bygning kan takserast for seg dersom dei har ulike eigarar. Synfaringsmennene deltek ikkje i den sakkunnige nemnda si fastsetting av taksten. 3-7 Sakkunnig nemnd fører i tillegg til møteprotokoll ein takstprotokoll. Takstprotokollen skal innehalde opplysningar om når taksten er halden, kva for eigedom den gjeld og takstsummen. Vidare bør den kort opplyse om kva som inngår i taksten og kva for verdsettingsprinsipp som er nytta. Alternativt kan desse opplysningane gjevast ved å vise til takstforslaget. Takstprotokollen skal underteiknast ved avsluttinga av kvart møte. KAP. IV OMTAKSERING/SÆRSKILD TAKSERING 4-1 I perioden mellom dei allmenne takseringane skal omtaksering/særskilt taksering gjerast etter dei retningslinjene og vilkår som går fram av Byskattelova 4, 3. og 4. ledd. Eigedomsskattekontoret førebur omtaksering/særskild taksering når melding eller anna materiale viser at vilkåra for dette ligg føre. Sakkunnig nemnd avgjer om omtaksering/særskild taksering skal gjennomførast. 4-2 Krav om omtaksering/særskild taksering kan fremjast av den skattepliktige eller av formannskapet. Frist for å krevje omtaksering/særskild taksering er 1. november i året før skatteåret. Kravet skal setjast fram til eigedomsskattekontoret. 4-3 Når skattytar set fram krav om omtaksering/særskild taksering mellom to allmenne takseringar, skal den skattepliktige sjølv bere kostnadane med taksten. 4-4 Den sakkunnige nemnda tek stilling til om vilkåra for omtaksering/særskilt taksering er til stades. Verdsettinga skal skje etter same prinsipp og same prisnivå som ved førre allmenne taksering. Skattytar vert orientert om taksten ved melding om vedtaket. Side 16

17 KAP V OVERTAKST/ANKEBEHANDLING 5-1 Overtakst kan krevjast av skattytar eller formannskap. 5-2 Krav om overtakst må setjast fram innan tre veker frå utlegging av skattelista det året alminneleg omtaksering finn stad eller frå melding om vedtak ved omtaksering/ særskilt taksering etter Byskattelova 4, 3. og 4. ledd. 5-3 Ved overskriding av klagefristen kan det gjevast utsetting når skattytaren ikkje kan klandrast for overtreding av fristen, eller det er av særleg stor verdi å få handsama klaga. 5-4 Kravet om overtakst skal vere skriftleg og sendast eigedomsskattekontoret. Så snart som mogeleg etter at klagefristen er ute, sender eigedomsskattekontoret alle klagene over til den sakkunnige nemnda. 5-5 Den sakkunnige nemnda kan endre taksten i skattytaren sin favør dersom den ut frå grunngjevinga for klagen kan gje klagaren medhald. I motsett fall vert klagen sendt vidare til den sakkunnige ankenemnda. 5-6 Den sakkunnige ankenemnda held så overtakst etter først å ha gjennomført synfaring. 5-7 Den sakkunnige ankenemnda kan prøve alle sider av saka og kan endre taksten til skattytaren sin ugunst. 5-8 Den sakkunnige ankenemnda utarbeider ein overtakstprotokoll med ei kort grunngjeving for overtaksten. Protokollen skal opplyse om kva for faktiske forhold og rettsbruk overtaksten byggjer på, og kva for verdsettingsprinsipp som er nytta. I overtakstprotokollen må det takast stilling til klagaren sine påstandar. 5-9 Krav om overtakst fritek ikkje skattytar frå å betale utskriven skatt innan ordinære forfall. Side 17

18 KAP. VI DIVERSE REGLAR 6-1 Kommunestyret fastset godtgjersla til nemndsmedlemene. Eigedomsskattekontoret fastset godtgjersla til sakkunnige som er nemnt i 1-4. Eigedomsskattekontoret syter for at godtgjersle vert utbetalt. 6-2 Ved utskriving av eigedomsskatt første gong må allmenn taksering vere avslutta innan utgangen av juni i skatteåret. Deretter skal eigedomsskatten så sant muleg vere utskriven og skattelista vere offentleggjort innan 1. mars i skatteåret. Første året det måtte bli gjort vedtak om innføring av botnfrådrag er fristen 1. april. 6-3 Eigedomsskattekontoret fører eigedomsskatteliste med slikt innhald som nemnt i eigedomsskattelova 15. Lista skal ligge ute til offentleg gjennomsyn i minst tre veker etter at det er kunngjort at lista er lagt ut. Det skal kunngjerast i lokalavisa og på kommunen si heimeside når og kvar utlegginga finn stad. Kunngjeringa skal innehalde opplysningar om fristen for å krevje overtakst og kven klagen skal sendast til. På same tid som eigedomsskattelista vert lagt ut vert skattesetel sendt skattytar. 6-4 Eigedomsskatten forfell til betaling etter dei terminar som kommunestyret fastset. KAP. VII IVERKSETJING Denne vedtekta tek til å gjelde frå vedtaksdato avsnitt vart revidert Side 18

19 NORGES OFFENTLIGE UTREDNINGER NOU 1996:20 Ny lov om eiendomsskatt Utredning fra et utvalg oppnevnt av Finans- og tolldepartementet 19. januar 1995 Avgitt til Finans- og tolldepartementet 26. september 1996 STATENS FORVALTNINGSTJENESTE STATENS TRYKNING OSLO 1996 Side 19

20 Til Finans- og tolldepartementet Finans- og tolldepartementet oppnevnte 19. januar 1995 et utvalg til å utrede forslag til endringer i eiendomsskatteloven. Eiendomsskatteutvalget legger med dette frem sin innstilling. Oslo, 26. september 1996 Frederik Zimmer leder Kjersti Ringdal Ragnar Fagereng Kjersti Graver Guttorm Schjelderup Bjørn Berre Trond Christensen Ingrid Rasmussen Tom Venstad Rune Tjomsås Andersen Side 20

21 Kapittel 1 Ny lov om eiendomsskatt 3 KAPITTEL 1 Oppnevning, mandat og sammendrag 1.1 UTVALGETS MANDAT OG SAMMENSETNING Utvalgets mandat Eiendomsskatteutvalget ble oppnevnt av Finansdepartementet 19. januar Utvalget ble gitt følgende mandat: «I. Finansdepartementet har ved flere anledninger varslet igangsetting av en bred gjennomgåelse av eiendomsskatteloven, der en ikke bare tar opp de problemstillinger som reiser seg etter gjeldende lovgivning, men også vurderer behovet for øvrige endringer, senest i St. meld. nr. 12 ( ) om Retningslinjer for reformer i formuesbeskatningen, "Statlig eller kommunal eiendomsskatt; frivillig eller obligatorisk?" i kapittel 6 Eiendomsskatt. Eiendomsskatten ble i sin tid begrunnet med kommunale investeringer knyttet til fast eiendom, såsom vei, vann og kloakk. Etter at kommunene har fått anledning til å ilegge avgifter som dekker de utgifter kommunene har til slike formål, er det behov for på nytt å se på eiendomsskattens begrunnelse og formål, og dens plass i et system med alminnelige inntekts- og formuesbeskatning knyttet til fast eiendom. I tillegg kommer at flere spørsmål er mindre tilfredsstillende løst i gjeldende lov om eiendomsskatt, såsom hvilke eiendommer som skal kunne ilegges eiendomsskatt, fastsettelse av takstnivå i forhold til antatt omsetningsverdi og satsfastsettelsen. Dette har gjennom tiden gitt seg utslag i uforholdsmessig mange rettssaker på området. Særlig gjelder dette spørsmål om hvilke eiendommer som kan pålegges eiendomsskatt, der det sentrale kriteriet er om eiendommen ligger i et strøk som helt eller delvis er utbygd på bymessig vis. Også reglene om saksbehandling er ufullstendige, særlig ettersom regler om klage ikke er satt i kraft. Dagens lov inneholder dessuten ingen regler som løser problemer som oppstår i forbindelse med kommunesammenslåing. Gruppen skal utrede forslag til endringer i eiendomsskatteloven. Gruppen skal legge frem en sluttrapport innen 1. april II. Følgende problemstillinger ønskes utredet: 1. Utredningsgruppen skal kartlegge kommunenes bruk av eiendomsskatten i dag. Herunder ønskes kartlagt bl.a. gjennomsnittlig eiendomsskatt pr. innbygger, pr. eiendom og fordeling av skatten etter eventuelle andre kriterier innen kommunen, samt fordelingen av skatten etter ulike kjennetegn ved kommunene. 2. Utredningsgruppen skal drøfte det prinsipielle grunnlaget for eiendomsskatten, og hvilken plass den bør ha i skattesystemet. Drøftelsen må se eiendomsskatten i sammenheng med den øvrige inntekts- og formuesbeskatning på eiendom, gitt at denne beskatning forblir i hovedsak som idag. 3. Utredningsgruppen skal vurdere om skatten fortsatt bør være en kommunal skatt, eller om den bør være en statlig skatt, eventuelt en fellesskatt. En eventuell statlig skatt eller fellesskatt må nødvendigvis omfatte alle kommuner, jf. punkt 4, men må muligens avgrenses etter andre kriterier, jf. punkt Under forutsetning av at eiendomsskatten fortsatt skal være kommunal, skal det vurderes om den bør være obligatorisk for kommunene, eller Side 21

22 Kapittel 1 Ny lov om eiendomsskatt 4 om det fortsatt skal være valgfritt om det skal innføres eiendomsskatt i en kommune eller ikke. 5. Utredningsgruppen skal vurdere hensiktsmessige kriterier for utskriving av eiendomsskatt, herunder vurdere om eiendomsskatteplikten bør omfatte alle faste eiendommer, eller om visse eiendommer bør unntas, og evt. etter hvilke kriterier. Under forutsetning av at eiendomsskatten fortsatt skal være kommunal, jf. ovenfor, må utredningsgruppen også vurdere i hvilken grad kommunen selv skal ha herredømme over eiendomsskattens utstrekning i kommunen, enten ved generelle unntak eller ved individuelle unntak. 6. Utredningsgruppen skal se nærmere på eiendomsskattens økonomiske og fordelingsmessige rolle. I denne sammenheng må satsstruktur og eventuelle bunnfradrag vurderes, i lys av den samlede skattebelastning på fast eiendom. Et eventuelt bunnfradrag reiser bl.a. spørsmål om samordning når en person eier flere skattepliktige eiendommer. 7. I lys av arbeidet med reformering av kraftverksbeskatningen og av det forutsatte arbeidet med det nye takseringssystemet for bolig- og fritidseiendommer, skal utredningsgruppen vurdere hensiktsmessig taksering av fast eiendom for eiendomsskatteformål. 8. Utredningsgruppen skal utrede en hensiktsmessig administrasjon av eiendomsskatten, herunder vurdere om administrasjon av ordningen fortsatt skal være rent kommunal eller om fastsettelse og kontroll burde overtas av staten v/ligningskontorene, mens kommunekassereren fortsatt står for innfordringen. 9. Utredningsgruppen skal utrede hensiktsmessige saksbehandlingsregler, der det tas tilbørlig hensyn til rettssikkerhet og forutberegnelighet for skattyterne og til effektiv innkreving av skatten blant annet ved opprettelse av en klageordning og ved klare regler for når og hvordan skatten skal skrives ut. Det bør være et mål for nye saksbehandlingsregler at disse i størst mulig grad enten henviser til eller bygger på de løsninger som finnes i allerede eksisterende lover over samme tema, enten i forvaltningsloven eller i ligningsloven. 10. Under forutsetning av at eiendomsskatten skal være kommunal, skal gruppen utrede de problemer kommunesammenslåing kan medføre, med forslag til løsninger. 11. Under forutsetning av at eiendomsskatten fortsatt skal være en kommunal skatt, må utredningsgruppen vurdere hvilken betydning eiendomsskatten bør ha ved fordeling av tilskudd fra staten.» Det følger av punkt 7 i utvalgets mandat at verdsettelsesproblematikken skal drøftes under hensyntaken til reformeringen av kraftverksbeskatningen og arbeidet med nytt boligtakseringssystem. I Ot prp nr 23 ( ) om skattlegging av kraftforetak uttaler departementet følgende på s 132: «Utvalget er ikke bedt om å vurdere selve takseringen av kraftverk.» Utvalget oppfatter dette som en presisering av mandatet, og drøfter derfor ikke verdsettelsesreglene for kraftverk. Utvalget har fått oversendt kopi av et brev av 12. februar 1996 fra finansminister Sigbjørn Johnsen til Arbeiderpartiets stortingsgruppe. I brevet sier finansministeren bl a følgende: Side 22

23 Kapittel 1 Ny lov om eiendomsskatt 5 «I Ot. prp. nr. 23 er det lagt til grunn at kommunene skal kunne utskrive eiendomsskatt på kraftverk. Jeg anser det ikke aktuelt for regjeringen å fremme forslag senere som innebærer begrensninger i kommunenes rett til å utskrive eiendomsskatt på kraftverk i forbindelse med den senere generelle gjennomgangen av eiendomsskatten.» Etter utvalgets oppfatning innebærer ikke finansministerens uttalelse noen innskrenkning av utvalgets mandat. Utvalget viser dessuten til at uttalelsen bare gjelder eiendomsskatt på kraftverk. Utvalget må derfor uansett utrede spørsmålet om eiendomsskatt på andre typer fast eiendom enn kraftverk skal være en statlig eller kommunal skatt. Utvalget viser særlig til mandatets punkt 2, som sier at utvalget kun skal utrede eiendomsskatten. Utvalget har derfor ikke foreslått endringer i andre deler av skattesystemet. Utvalget viser til at Finansdepartementet i St meld nr 1 ( ) s 139 uttaler at «departementet legger opp til en gjennomgang av formuesskatten etter at eiendomsskatteutvalget har avgitt sin innstilling». Eiendomsskatteutvalget informerte i brev av 19. november 1995 Finansdepartementet om at utvalget sannsynligvis ikke ville kunne sluttføre arbeidet innenfor den opprinnelige fristen 1. april 1996, fordi proposisjonen om kraftverksbeskatning og stortingsmeldingen om nytt takseringssystem for bolig- og fritidseiendommer ennå ikke var fremlagt. Finansdepartementet ga i brev av 17. april 1996 utvalget en forlenget frist til 1. juli 1996 til å sluttføre arbeidet og avgi innstilling Utvalgets sammensetning Eiendomsskatteutvalget ble oppnevnt med følgende sammensetning: Professor Frederik Zimmer (leder), Universitetet i Oslo Advokat Kjersti Ringdal, advokatfirma Thommesen Krefting Greve Lund AS Rådmann Ragnar Fagereng, Bergen kommune Førsteamanuensis Guttorm Schjelderup, Norges Handelshøyskole Forbrukerombud, nå lagdommer, Kjersti Graver, Forbrukerombudet Lovrådgiver, nå underdirektør, Bjørn Berre, Finansdepartementet Rådgiver, nå byråsjef, Trond Christensen, Kommunaldepartementet Førstekonsulent, nå rådgiver, Målfrid Bjærum, Finansdepartementet Førstekonsulent, nå rådgiver, Eli Teigen, Finansdepartementet Utvalgets medlem Eli Teigen gikk ut av utvalget 12. juni I hennes sted oppnevnte Finansdepartementet rådgiver Elin Sætre Løfsgaard, Finansdepartementet. Medlemmet Elin Sætre Løfsgaard gikk ut av utvalget 23. august I hennes sted oppnevnte Finansdepartementet lovrådgiver Tom Venstad, Finansdepartementet. Medlemmet Målfrid Bjærum gikk ut av utvalget 21. november I hennes sted oppnevnte Finansdepartementet rådgiver, nå underdirektør, Ingrid Rasmussen, Finansdepartementet. Ved avgivelsen av innstillingen hadde utvalget følgelig denne sammensetningen: Professor Frederik Zimmer (leder), Universitetet i Oslo Advokat Kjersti Ringdal, advokatfirma Thommesen Krefting Greve Lund AS Rådmann Ragnar Fagereng, Bergen kommune Førsteamanuensis Guttorm Schjelderup, Norges Handelshøyskole Lagdommer Kjersti Graver, Borgarting lagmannsrett Underdirektør Bjørn Berre, Oslo likningskontor Underdirektør Ingrid Rasmussen, Finansdepartementet Lovrådgiver Tom Venstad, Finansdepartementet Side 23

24 Kapittel 1 Ny lov om eiendomsskatt 6 Byråsjef Trond Christensen, Kommunaldepartementet Utvalgets sekretariat har vært lagt til Finansdepartementet. Finansdepartementet oppnevnte 23. august 1995 førstekonsulent, nå rådgiver, Rune Tjomsås Andersen som sekretær for utvalget. 1.2 UTVALGETS ARBEID Utvalget har i alt avholdt 23 møter. Utvalget hadde sitt første møte 8. februar 1995, og avsluttet sitt arbeid i møte 15. august Utvalget har i to av møtene hatt samtaler med henholdsvis Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK) og Huseiernes Landsforbund. Organisasjonene fikk på møtene anledning til å legge frem sitt syn på ulike aspekter vedrørende eiendomsskatten. Utvalget har også hatt et møte med Inntektssystemutvalget(Rattsø-utvalget), representert ved utvalgets leder professor Jørn Rattsø og utvalgets hovedsekretær Lars-Erik Borge, hvor utvalgene orienterte hverandre om arbeidet med enkelte problemstillinger hvor utvalgenes arbeid berører hverandre. 1.3 SAMMENDRAG Eiendomsskatteutvalget fremlegger i denne utredningen forslag til ny lov om eiendomsskatt. Forslaget skal erstatte lov av 6. juni 1975 nr 29 om eigedomsskatt til kommunane, lov av 17. desember 1982 om mellombels tillegg til lov av 6. juni 1975 nr 29 om eigedomsskatt til kommunane, byskatteloven av 18. august 1911 nr 9 4, 5 og 9 og lov av 4. mars 1960 om tillegg til skattelover for landet og byene. Nedenfor følger en oversikt over hovedpunktene i utvalgets arbeid. Uttrykket «boligeiendom» omfatter i denne innstillingen både bolig- og fritidseiendommer. I "Oppnevning, mandat og sammendrag" i kapittel 1 gjøres det rede for utvalgets oppnevning, mandat og arbeid. Det vises til hva som sies der. I "Historisk utvikling og gjeldende rett" i kapittel 2 gir utvalget i "Eiendomsskatten i et historisk perspektiv" i pkt 2.1 en oversikt over den historiske utviklingen av eiendomsskatten i Norge fram til eiendomsskatteloven av Utvalget gir en oversikt over både de daværende materielle eiendomsskattereglene og over utviklingen i eiendomsskattens betydning for kommunene målt opp mot kommunens øvrige skatteinntekter. I "Gjeldende rett" i pkt 2.2 gir utvalget en oversikt over gjeldende rett. I "Utenlandsk rett" i kapittel 3 gis en oversikt over beskatningen av fast eiendom i enkelte andre land. Utvalget gjennomgår reglene om eiendomsskatt, formuesskatt og inntektsskatt på fast eiendom i Danmark, Sverige, Finland, Storbritannia, Tyskland og Nederland. Det vises til omtalen i "Utenlandsk rett" i kapittel 3 for en nærmere oversikt over beskatningen av fast eiendom i det enkelte land. I "Oversikt over bruken av eiendomsskatt" i kapittel 4 drøfter utvalget eiendomsskattens økonomiske betydning for kommuneøkonomien, utviklingen i provenyet fra eiendomsskatten samt nivået på beskatningen av fast eiendom i Norge sammenlignet med enkelte andre OECD-land. I 1994 ble det innbetalt ca 2,8 mrd kr i eiendomsskatt i Norge. Når alle kommuner ses under ett, utgjorde eiendomsskatten 5,1 pst av totale skatteinntekter for kommunene i Videre utgjorde eiendomsskatten 3,0 pst av kommunenes samlede skatte- og overføringsinntekter og 2,2 pst av kommunenes samlede bruttoinntekter. Sett under ett ligger de formuesbaserte skattene i Norge, målt i forhold til BNP, godt under gjennomsnittet for både OECD og EU. Side 24

25 Kapittel 1 Ny lov om eiendomsskatt 7 I "Det prinsipielle grunnlaget for eiendomsskatt" i kapittel 5 drøfter utvalget det prinsipielle grunnlaget for eiendomsskatt. Et flertall i utvalget (formannen, Berre, Christensen, Fagereng, Graver, Rasmussen, Schjelderup og Venstad) går inn for at eiendomsskatten videreføres som en del av det norske skattesystemet. Et samlet utvalg finner at mange av de begrunnelser som ble anført for eiendomsskatt i forarbeidene til dagens eiendomsskattelov (Ot prp nr 44 for ) ikke er særlig relevante i dag. Utvalgets flertall legger vekt på at den økende økonomiske integrasjonen over landegrensene gjør lite mobile skattegrunnlag spesielt verdifulle. Ettersom grunnlaget for eiendomsskatten ikke er særlig mobilt, trekker dette i retning av at en særskilt eiendomsskatt opprettholdes. Flertallet legger også vekt på at effektivitets- og nøytralitetshensyn kan begrunne eiendomsskatten. Verdsettelsesnivået for fast eiendom er svært lavt, og eiendomsskatten kan bidra til å redusere virkningene av dette. Men selv med nøytrale verdsettelsesregler vil fast eiendom kunne ilegges eiendomsskatt uten at den effektive beskatningen blir hardere enn f eks av bankinnskudd. Dette skyldes at verdistigningen på fast eiendom inntektsbeskattes først ved salg av eiendommen, mens den delen av renteinntekten på bankinnskudd som er kompensasjon for inflasjonen, skattlegges fortløpende. Når det gjelder nivået på skattleggingen av kapital generelt, vil utvalget peke på at skattleggingen av finanskapital er svært høy. Skattlegging av fast eiendom bør derfor ses i lys av dette, og taler for en reduksjon av formuesskattesatsene kombinert med en økning av eiendomsbeskatningen. Utvalgets flertall peker også på at eiendomsskatten gir kommunen sikre inntekter skattegrunnlaget påvirkes ikke av gjeldsopptak. Flertallet tilrår på denne bakgrunn videreføring av eiendomsskatten. Et mindretall i utvalget (Ringdal) mener at eiendomsskatten ikke forsvarer en plass i det norske skattesystemet, gitt at dette blir hovedsaklig som i dag. Dette medlemmet mener at manglende løpende inntektsbeskatning av verdistigning på fast eiendom ikke kan begrunne en eiendomsskatt. Dette medlemmet finner heller ikke at dagens inntekts- og formuesbeskatning av fast eiendom kan begrunne eiendomsskatt. Medlemmet Ringdal peker på at det er store variasjoner i beskatningen av ulike typer real- og finanskapital som eiendomsskatt ikke kan nøytralisere. Mindretallet påpeker videre at spørsmålet om bruttobeskatning av immobil kapital for å sikre landets skatteinntekter må sees i en større sammenheng ved totalgjennomgang og vurdering av beskatningen av real- og finanskapital, og beskatningen av arbeidsinntekter i Norge. Dette ligger utenfor utvalgets mandat. Mindretallet deltar i drøftelsene av utforming av en lov om eiendomsskatt, gitt at spørsmålet om beskatning av immobil kapital er undergitt en slik totalvurdering. Utvalget behandler samlet i "Statlig eller kommunal eiendomsskatt; frivillig eller obligatorisk?" i kapittel 6 spørsmålene om eiendomsskatten skal være statlig eller kommunal og om den skal være kommunal om skatten skal være obligatorisk eller frivillig. I spørsmålet om eiendomsskatten skal være frivillig eller obligatorisk kommunal, er utvalget innforstått med at det er ønskelig å tilstrebe skattemessig likebehandling av alle typer investeringer. Dette forhold må veies opp mot den gevinst en oppnår med at eiendomsskatten får en større lokal forankring enn hvis den var obligatorisk. Utvalget mener at dette ikke er noe lett valg, men at det er ønskelig med en viss frihet i den kommunale skattepolitikken og at eiendomsskatten er relativt godt egnet. Det skyldes at fast eiendom er et relativt immobilt skattefundament slik at de negative effekter av skattekonkurranse i liten grad får betydning. Utvalget vil derfor legge avgjørende vekt på det positive i at kommunene i større grad får ansvaret for å forvalte sitt eget skattegrunnlag og dermed gis incitamenter til å skape en tettest mulig sammenheng mellom skatteinntekter og tjenesteproduksjon. Utvalget er imidlertid klar over at problemer knyttet til velgerkontroll, skatte- Side 25

26 Kapittel 1 Ny lov om eiendomsskatt 8 konkurranse og fordelingspolitiske forhold, samt hensynet til den nasjonale skattebyrde, gjør det ønskelig med begrensninger i den lokale beskatningsretten. Utvalgets flertall (formannen, Christensen, Fagereng, Rasmussen, Ringdal, Schjelderup og Venstad) vil derfor anbefale at eiendomsskatten blir frivillig kommunal, men at det settes maksimumsgrenser for eiendomsskatten og at eiendomsskatten da fortsatt bør holdes på et beskjedent nivå. Utvalget mener at i valget mellom en obligatorisk kommunal eiendomsskatt og en statlig eiendomskatt, er en obligatorisk kommunal eiendomsskatt å foretrekke. Utvalgets flertall (formannen, Christensen, Fagereng, Rasmussen, Ringdal, Schjelderup og Venstad) mener at det i utgangspunktet er ønskelig med kommunal frihet i fastsettelsen av eiendomsskatten. Dette fordi kommunene er bedre i stand til å velge optimalt nivå på kommunal tjenesteyting enn det staten er. De begrunnelser som utvalget har gitt i "Det prinsipielle grunnlaget for eiendomsskatt" i kapittel 5 for å videreføre eiendomsskatten som en del av det norske skattesystemet, taler i og for seg for at skatten gjøres til en statsskatt eller at den gjøres obligatorisk for kommunene hvis den fortsatt skal være kommunal. Også hensynet til likhet mellom skattyterne og for å unngå uheldig skattekonkurranse trekker i denne retning. Utvalgets flertall har imidlertid lagt avgjørende vekt på andre synspunkter: Eiendomsskatten er i dag praktisk sett den eneste skatteform som kommunene har herredømme over. Den frihet for kommunene som her foreligger, gir kommunene mulighet til i en viss utstrekning å bestemme nivået på det kommunale tjenestetilbudet. Kommunene er sannsynligvis bedre i stand til enn staten å velge optimalt nivå på kommunale tjenester. Det ligger derfor et visst effektiviseringspotensiale i lokal skattleggingsrett. Videre har flertallet lagt vekt på at det må antas å ha en viss betydning for det kommunale politiske liv, og dermed for det lokale demokrati, at kommunen selv på denne måten har herredømme over en del av sine skatteinntekter. Utvalgets flertall mener på samme bakgrunn at kommunene selv bør bestemme om eiendomsskatt skal innføres og nivået på eiendomsskatten, gitt at eiendomsskatten samlet sett har et proveny i om lag samme størrelsesorden som i dag. Et mindretall i utvalget (Berre og Graver) går inn for en obligatorisk kommunal eiendomsskatt, hvor kommunene kan fastsette skattesatsen innenfor lovbestemte grenser. Mindretallet peker på at en obligatorisk kommunal eiendomsskatt sikrer lik skattemessig behandling av fast eiendom uansett hvor i landet denne befinner seg. Utvalget vurderer i "Eiendomsskattens betydning for overføringssystemet til kommunene" i kapittel 7 eiendomsskattens betydning for inntektssystemet for kommunene. Eiendomsskatten har i dag ingen direkte betydning i forhold til inntektssystemet for kommunene. Utvalget drøfter to mulige mekanismer for inntektsutjevning mellom kommuner innenfor eiendomsskatten: Utjevning av skattegrunnlagene og av faktiske skatteinntekter. Utvalget fremhever at utjevning av skattegrunnlag vil gi de beste løsninger. Utvalget drøfter også modeller hvor bare en andel av eiendomsskatteprovenyet bringes inn under inntektssystemet for kommunene. Utvalget tar imidlertid ikke standpunkt til om eiendomsskatten bør inngå i inntektssystemet, eller hvordan eventuelle overføringer skal skje. Det vises til at Rattsø-utvalget skal behandle spørsmålene i sin delutredning II. Men utvalget peker på at flere av dets øvrige forslag reduserer spørsmålets betydning. I "Hvilke eiendommer som skal omfattes av eiendomsskatten" i kapittel 8 drøfter utvalget hvilke eiendommer som skal omfattes av eiendomsskatten. Utvalget er på bakgrunn av drøftelsen i "Det prinsipielle grunnlaget for eiendomsskatt" i kapittel 5 av den oppfatning at alle faste eiendommer i en kommune bør omfattes av eiendomsskatten, med mindre det er tilstrekkelig gode grunner til å oppstille unntak for enkelte typer eiendommer. Eiendomsskatten bør derfor etter utvalgets oppfatning i Side 26

27 Kapittel 1 Ny lov om eiendomsskatt 9 utgangspunktet omfatte alle faste eiendommer i en kommune, og ikke være begrenset til eiendommer i tettbygde strøk og verk og bruk. Utvalget vurderer deretter nærmere hvilke typer eiendommer som skal unntas fra eiendomsskatten. Utvalget diskuterer unntak fra plikt til å svare eiendomsskatt først og fremst ut fra følgende hovedsynspunkter: Eiendom som brukes til allmennyttige formål eller som er båndlagt ut fra allmenne hensyn Eiendom som benyttes til offentlig myndighetsutøvelse og offentlig virksomhet ellers Bindinger som følge av internasjonale avtaler. Utvalget er imidlertid av den oppfatning at også praktiske og administrative hensyn må trekkes inn i vurderingen av hvilke typer eiendommer som skal fritas fra eiendomsskatt. Dette gjelder særlig i de tilfeller hvor det vil bli behov for å verdsette eiendommer særskilt for eiendomsskatteformål når eiendommene ikke er verdsatt for formuesskatteformål. Utvalget foreslår på denne bakgrunn at eiendom som eies av stat, fylkeskommune eller kommune, og som benyttes til utøving av offentlig myndighet, skal unntas fra eiendomsskatt. Unntaket omfatter ikke eiendom som kan benyttes som bolig eller kontor eller til annen forretningsmessig virksomhet uten at det må foretas grunnleggende endringer i eiendommen. Utvalget foreslår videre at kirker og kirkegårder skal unntas fra eiendomsskatt. Det samme gjelder offentlig tilgjengelig veigrunn og skinnegang for jernbane. Utvalget går også inn for å frita fra eiendomsskatt eiendom med bygning som er vernet etter kulturminneloven av 9. juni 1978 nr 50 4 eller 15 og som ikke brukes som bolig eller til økonomisk virksomhet, i den utstrekning kommunestyret selv fatter vedtak om det. Lovligheten av vedtak som nekter skattefrihet kan etter klage prøves av fylkesmannen. Etter utvalgets forslag skal også ambassade- og konsulateiendom unntas fra eiendomsskatt i den utstrekning slik eiendom skal være fritatt fra beskatning etter Wienkonvensjonen om diplomatisk samkvem av 18. april 1961 artikkel 23 og Wienkonvensjonen om konsulære forbindelser av 24. april 1963 artikkel 32. Utvalget erkjenner at det finnes eiendommer av forskjellig art som det kan være spesielt lite naturlig eller administrativt vanskelig å skrive ut eiendomsskatt på. Utvalget foreslår derfor at det Kongen kan gi forskrift om den nærmere avgrensning, samt i forskrift gjøre unntak fra skatteplikten når særlige hensyn gjør seg gjeldende. Et mindretall i utvalget (Fagereng og Graver) ser behov for at eiendommer hvor eierrådigheten er sterkt begrenset av hensyn til allmenne interesser kan bli fritatt fra eiendomsskatt etter kommunenes beslutning. Etter mindretallets syn strider det mot rimelighet og den alminnelige rettsfølelse dersom slike begrensninger i eierrådigheten ikke kan få noen konsekvenser for en mulig eiendomsskatt. Et annet mindretall (Berre, Fagereng og Graver) er av den oppfatning at eiendom eid av stiftelser og foreninger bør fritas for eiendomsskatt i den utstrekning eiendommen benyttes til allmennyttige formål. Disse medlemmer antar imidlertid at fritaket for eiendomsskatt må begrenses til de tilfeller hvor eiendommen i det alt vesentlige direkte brukes til å oppfylle det allmennyttige formålet. Medlemmene Fagereng og Graver mener videre at det bør være adgang for kommunestyret til å unnta også personlig eide eiendommer fra eiendomsskatt når de hovedsakelig benyttes i allmennhetens interesse. Mindretallet (Berre, Fagereng og Graver) er enig med flertallet i at eiendommer som det offentlige eier og som de driver næringsvirksomhet fra, skal ilegges eien- Side 27

28 Kapittel 1 Ny lov om eiendomsskatt 10 domsskatt. Disse medlemmer vil frita flere offentlig eide eiendommer fra eiendomsskatt enn det som fremkommer av flertallets forslag. Staten, fylkeskommunene og kommunene benytter mange av sine eiendommer til å ivareta oppgaver som klart må anses som allmennyttige. Etter dette mindretallets oppfatning bør også slike eiendommer fritas fra eiendomsskatt. Likhetshensyn taler for dette. Videre vil mindretallet peke på at staten, fylkeskommunene og kommunene i hovedsak er fritatt fra formues- og inntektsskatt fra slike eiendommer. Dette gjør begrunnelsen for eiendomsskatt på slike eiendommer svak. I "Verdsettelse av fast eiendom" i kapittel 9 drøfter utvalget verdsettelse av fast eiendom. Utvalget omtaler de nye reglene om verdsettelse av kraftverk og forslaget i St meld nr 45 ( ) om nytt takseringssystem for bolig- og fritidseiendommer. Utvalget finner at det generelt er et sterkt behov for reformer i reglene om verdsettelse for eiendomsskatteformål. Utvalget går derfor inn for at særreglene om verdsettelse for eiendomsskatteformål oppheves, og at det i stedet legges opp til en samordning av takstgrunnlaget for eiendomsskatt og ligningsverdiene. Utvalget er imidlertid av den oppfatning at dagens ligningsverdier ikke er noe egnet grunnlag for utskriving av eiendomsskatt. Utvalgets flertall (alle unntatt Ringdal) mener hensynet til likhet og effektivitet i beskatningen tilsier at takstene gjenspeiler omsetningverdien. Utvalget skal i henhold til sitt mandat legge til grunn de verdsettelser som følger av de nye regler om kraftverksbeskatningen og forslaget til boligtaksering. Flertallet foreslår at verdsettelser av andre eiendommer på samme måte legges opp mot omsetningsverdien. Et mindretall i utvalget (Ringdal) mener at det bør utarbeides sentrale retningslinjer for verdsettelse av fast eiendom, basert på en teknisk verdi på bebyggelsen og en sjablonmessig tomteverdi uten hensyntaken til den inntektsbringende aktivitet på eiendommen. I "Bunnfradrag og satsstruktur" i kapittel 10 vurderer utvalget bunnfradrag og satsstruktur. Et flertall i utvalget (alle utenom Graver) foreslår at ordningen med bunnfradrag for boligeiendommer ikke videreføres. Bunnfradraget har fordelingspolitiske formål, men eiendomsskatten er, som objektskatt, dårligere egnet enn andre skatter som instrument i fordelingspolitikken. Dessuten vil et bunnfradrag svekke sammenhengen mellom tjenestenivå i kommunen og innbyggernes etterspørsel etter slike tjenester. Utvalget legger til grunn at skatteprovenyet fra de eiendommer som i dag er undergitt eiendomsskatt, samlet bør være i samme størrelsesorden som i dag, men provenyet vil kunne øke fordi flere eiendommer vil omfattes av eiendomsskatt. På meget usikkert grunnlag (bl a fordi man ikke vet hvordan nye takseringsregler vil slå ut) er utvalget derfor kommet til at høyeste skattesats bør være tre promille. Utvalget tilrår at denne satsen blir vurdert på nytt når bl a takseringen er gjennomført. Utvalgets flertall foreslår ingen laveste skattesats. Begrensningene i dagens lov mht å forhøye skattesatsen fra det ene året til det andre foreslås ikke videreført. Et mindretall (Ringdal) finner i utgangspunktet ikke grunnlag for å slutte seg til noen bestemt sats. For dette medlem forsvarer eiendomsskatten ingen plass i skattesystemet, gitt at det blir hovedsaklig som i dag. Et annet mindretall i utvalget (Berre og Graver) går som en konsekvens av sitt forslag om obligatorisk kommunal eiendomsskatt inn for en nedre grense for eiendomsskattesatsen. Disse medlemmene foreslår en laveste eiendomsskattesats på 1 promille, slik at kommunene kan skrive ut eiendomsskatt innenfor intervallet 1 3 promille. Medlemmet Graver går dessuten inn for å videreføre ordningen med et bunnfradrag pr boenhet. Dette medlemmet anbefaler at det settes en grense for hvor høyt bunnfradraget kan være. Denne grensen bør være lavere enn kr , dvs den nedre grensen som er skissert i St meld nr 45 ( ). Side 28

29 Kapittel 1 Ny lov om eiendomsskatt 11 I "Eiendomsskatt ved kommunesammenslåinger" i kapittel 11 drøfter utvalget eiendomsskatt ved kommunesammenslåinger. Deler av dagens eiendomsskattelovgivning passer dårlig eller er vanskelig å anvende ved kommunesammenslåinger. Dette gjelder særlig lovens regler om taksering, satsstruktur og frist for utskriving av eiendomsskatt. Etter utvalgets vurdering vil utvalgets utkast til ny eiendomsskattelov medføre at de vanskelighetene som i dag oppstår ved kommunesammenslåinger ikke lenger blir aktuelle. "Administrasjon og saksbehandling" i Kapittel 12 omhandler regler for administrasjon og saksbehandling. Utvalget finner at utskriving av eiendomsskatt ikke bør legges til ligningskontorene, men fortsatt tilligge et kommunalt organ. Utvalget finner videre at kommunen fortsatt bør utarbeide en eiendomsskatteliste som legges ut til offentlig gjennomsyn. Utvalget kommer til at det ikke kan anføres tilstrekkelig gode grunner for fortsatt å unnta eiendomsskatten fra forvaltningslovens anvendelsesområde. Utvalget legger derfor til grunn at forvaltningsloven skal gjelde for saksbehandling i forbindelse med eiendomsskatten. Utvalget vurderer deretter i hvilken utstrekning det er behov for særregler. Utvalget foreslår at det oppnevnes klagenemnder på fylkesnivå. I "Økonomiske og administrative konsekvenser" i kapittel 13 omtaler utvalget økonomiske og administrative konsekvenser av utvalgets forslag. Utvalget foreslår i "Verdsettelse av fast eiendom" i kapittel 9 at det ikke lenger skal foretas særskilte verdsettelser for eiendomsskatteformål, men at ligningsverdiene skal legges til grunn også ved utskriving av eiendomsskatt. Det innebærer at kostnadene knyttet til taksering vil bli flyttet fra kommunene til staten. Utover dette medfører utvalgets forslag til ny eiendomsskattelov ingen vesentlige endringer i kommunenes administrative rutiner. Eiendomsskatten skal fortsatt være en frivillig kommunal skatt, og kommunene skal fortsatt selv administrere skatten. Enkelte deler av utvalgets lovforslag medfører imidlertid mindre endringer i kommunenes administrative rutiner. I "Merknader til de enkelte bestemmelser" i kapittel 14 er inntatt de spesielle motivene til utvalgets lovutkast. For nærmere omtale av de enkelte paragrafer vises til de spesielle motivene. Utvalgets utkast til ny eiendomsskattelov er inntatt i "Utkast til ny lov om eiendomsskatt" i kapittel 15. Side 29

EIGEDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR VESTNES KOMMUNE

EIGEDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR VESTNES KOMMUNE EIGEDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR VESTNES KOMMUNE Vedteke av Vestnes kommunestyre 07.04.2011 Revidert i kommunestyre 16.06.2011 Revidert i kommunestyre 29.03.2012 KAP. I SAKKUNNIG NEMND 1-1 I medhald av byskattelova

Detaljer

EIGEDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR VESTNES KOMMUNE

EIGEDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR VESTNES KOMMUNE EIGEDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR VESTNES KOMMUNE Vedteke av Vestnes kommunestyre 07.04.2011 Revidert i kommunestyre 16.06.2011 Revidert i kommunestyre 29.03.2012 Revidert i kommunestyre 07.02.2013 KAP. I SAKKUNNIG

Detaljer

Varamedlemar får særskilt melding når dei skal møte.

Varamedlemar får særskilt melding når dei skal møte. VESTNES KOMMUNE Sakkunnig nemnd Innkalling til møte i Sakkunnig nemnd Møtestad: Dato: Kommunestyresalen, Rådhuset, 20.03.2012 Kl.09:00 Dei som er inhabile i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at

Detaljer

EIGEDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR EID KOMMUNE

EIGEDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR EID KOMMUNE EIGEDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR EID KOMMUNE KAP. I SAKKUNNIG NEMND 1-1 I medhald av eigedomsskattelova 8 A-3 (4) vel kommunestyret ei sakkunnig nemnd til å verdsetje eigedomar i Eid kommune på bakgrunn av

Detaljer

Dok.dato: Vår Ref: Arkiv: N-111 RETNINGSLINER FOR UTLIKNING AV EIGEDOMSSKATT I SUND KOMMUNE

Dok.dato: Vår Ref: Arkiv: N-111 RETNINGSLINER FOR UTLIKNING AV EIGEDOMSSKATT I SUND KOMMUNE SUND KOMMUNE Dok.dato: 13.03.2008 Vår Ref: 2006001732-17 Arkiv: N-111 RETNINGSLINER FOR UTLIKNING AV EIGEDOMSSKATT I SUND KOMMUNE Vedtekne av Sund kommunetyre i møte den 11. mars 2008, sak K-029/08. KAP.

Detaljer

12/1303-2/K1-232//AEM EIGEDOMSSKATTEVEDTEKT FOR STRYN KOMMUNE

12/1303-2/K1-232//AEM EIGEDOMSSKATTEVEDTEKT FOR STRYN KOMMUNE STRYN KOMMUNE Avdeling for kart og oppmåling Dok. ref. Dato: 12/1303-2/K1-232//AEM 11.02.2013 EIGEDOMSSKATTEVEDTEKT FOR STRYN KOMMUNE Vedteken av Stryn kommunestyre 25.02.2013 sak 005/13. KAP. 1 SAKKUNNIG

Detaljer

EIGEDOMSSKATTE- VEDTEKTER 01.01.2013

EIGEDOMSSKATTE- VEDTEKTER 01.01.2013 EIGEDOMSSKATTE- VEDTEKTER 01.01.2013 Vedteke i Kommunestyret Dato : 20.12.12 Sak : 65/2012 Dato : Dato: Innholdsfortegnelse KAP. I - SKATTETAKSTNEMNDER... 3 KAP. II FØREBUING AV TAKSERINGA... 4 KAP. III

Detaljer

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2013/659- Sigrun Hafsten, 47971590 232 25.11.2014 10216/2014

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2013/659- Sigrun Hafsten, 47971590 232 25.11.2014 10216/2014 Stor-Elvdal kommune Tekniske tjenester Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2013/659- Sigrun Hafsten, 47971590 232 25.11.2014 10216/2014 FORSLAG TIL EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER - SAKKYNDIG NEMND KAP.

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR KONGSBERG KOMMUNE SAKKYNDIG NEMND vedtatt 21. mai 2014

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR KONGSBERG KOMMUNE SAKKYNDIG NEMND vedtatt 21. mai 2014 EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR KONGSBERG KOMMUNE SAKKYNDIG NEMND vedtatt 21. mai 2014 KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold eiendomsskatteloven 8 A-3 (4) velger kommunestyret en sakkyndig nemnd til å verdsette

Detaljer

Siljan kommunes eiendomsskattevedtekter. Vedtatt i K-sak 59/2013. 17. desember 2013

Siljan kommunes eiendomsskattevedtekter. Vedtatt i K-sak 59/2013. 17. desember 2013 Siljan kommunes eiendomsskattevedtekter Vedtatt i K-sak 59/2013 17. desember 2013 KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold eiendomsskatteloven 8 A-3 (4) velger kommunestyret en sakkyndig nemnd til å verdsette

Detaljer

EIGEDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR HYLLESTAD KOMMUNE

EIGEDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR HYLLESTAD KOMMUNE HYLLESTAD KOMMUNE EIGEDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR HYLLESTAD KOMMUNE Vedtekne av Hyllestad kommunestyre 16.05.07 1. Lovheimel 1.1 Med heimel i Lov om eigedomsskatt til kommunane av 6. juni 1975 nr. 29-3 (med

Detaljer

TYSNES KOMMUNE VEDTEKTER FOR EIGEDOMSSKATT

TYSNES KOMMUNE VEDTEKTER FOR EIGEDOMSSKATT TYSNES KOMMUNE VEDTEKTER FOR EIGEDOMSSKATT Vedtekne i Tysnes kommunestyre 16. desember 2008 Ver. 1-0 Side 1 av 7 RETNINGSLINER FOR UTLIKNING AV EIGEDOMSSKATT I TYSNES KOMMUNE KAP. 1 SAKKUNNIG NEMND. 1-1

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR SONGDALEN KOMMUNE

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR SONGDALEN KOMMUNE EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR SONGDALEN KOMMUNE KAP. I SAKKYNDIG TAKSTNEMND 1-1 I medhold av byskatteloven 4 og 5 jf eiendomsskatteloven 33 og Finansdepartementets samtykke av 22.02.07 velger kommunestyret

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR HAMAR KOMMUNE. Vedtatt av kommunestyret: 18.06.2014, sak 67/14. Saksnr. 13/6298.

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR HAMAR KOMMUNE. Vedtatt av kommunestyret: 18.06.2014, sak 67/14. Saksnr. 13/6298. Side 1 av 7 EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR HAMAR KOMMUNE. Vedtatt av kommunestyret: 18.06.2014, sak 67/14. Saksnr. 13/6298. KAP. I SKATTETAKSTNEMNDA (SAKKYNDIG NEMND - 8A-3). 1-1 I medhold eiendomsskatteloven

Detaljer

EIGEDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR NAUSTDAL KOMMUNE

EIGEDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR NAUSTDAL KOMMUNE EIGEDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR NAUSTDAL KOMMUNE Fastsett av Naustdal kommunestyre 20.03.2014 (K-sak 002/14) 1. LOVHEIMEL 1.1 Med heimel i Lov om eigedomsskatt til kommunane av 6. juni 1975 nr. 29-3 kan det

Detaljer

VEDTEKTER FOR EIGEDOMSSKATT

VEDTEKTER FOR EIGEDOMSSKATT STORD KOMMUNE VEDTEKTER FOR EIGEDOMSSKATT Vedtekne i Stord kommunestyre 21.3.13 Ver. 1-0 Side 1 av 7 RETNINGSLINER FOR UTLIKNING AV EIGEDOMSSKATT I STORD KOMMUNE KAP. 1 SAKKUNNIG NEMND. 1-1 I medhald av

Detaljer

Videreføring og utskriving av kommunal eiendomsskatt i 2016 for Stor-Elvdal kommune

Videreføring og utskriving av kommunal eiendomsskatt i 2016 for Stor-Elvdal kommune Stor-Elvdal kommune Særutskrift Dato: 20.11.2015 Referanse: 2015/1096-10672/2015 Arkiv: 232 Vår saksbehandler: Ann Helen Rustad Direkte tlf. 95821047 Videreføring og utskriving av kommunal eiendomsskatt

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR SNÅSA KOMMUNE Vedtatt i kommunestyrets møte 4. april 2013 sak K. 22/13.

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR SNÅSA KOMMUNE Vedtatt i kommunestyrets møte 4. april 2013 sak K. 22/13. EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR SNÅSA KOMMUNE Vedtatt i kommunestyrets møte 4. april 2013 sak K. 22/13. KAP. I SAKKYNDIG TAKSTNEMND 1-1 I medhold av eiendomsskatteloven 8 A-3 (4) velger kommunestyret en sakkyndig

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER I GRAN KOMMUNE SAKKYNDIG NEMND 1

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER I GRAN KOMMUNE SAKKYNDIG NEMND 1 1 EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER I GRAN KOMMUNE SAKKYNDIG NEMND 1 KAP. I SAKKYNDIG TAKSTNEMND 1-1 I medhold av byskatteloven 4 og 5 jf eiendomsskatteloven 33 og Finansdepartementets samtykke av velger kommunestyret

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR HVALER KOMMUNEvedtatt

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR HVALER KOMMUNEvedtatt EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR HVALER KOMMUNEvedtatt 20.6.2013 KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold eiendomsskatteloven 8 A-3 (4) velger kommunestyret en sakkyndig nemnd til å verdsette eiendommer i Hvaler

Detaljer

VEDTEKTER VEDRØRENDE EIENDOMSSKATT I ALSTAHAUG KOMMUNE MED ANVENDELSE AV SAKKYNDIGE NEMNDER.

VEDTEKTER VEDRØRENDE EIENDOMSSKATT I ALSTAHAUG KOMMUNE MED ANVENDELSE AV SAKKYNDIGE NEMNDER. VEDTEKTER VEDRØRENDE EIENDOMSSKATT I ALSTAHAUG KOMMUNE MED ANVENDELSE AV SAKKYNDIGE NEMNDER. KAP. I SAKKYNDIGE TAKSTNEMNDER. 1-1 Valg, sammensetning og valgperiode. I medhold av byskatteloven 4 og 5, jf.

Detaljer

KAP. I SAKKUNNIG NEMND OG KLAGENEMND

KAP. I SAKKUNNIG NEMND OG KLAGENEMND Side 1 SKODJE KOMMUNE EIGEDOMSSKATTEVEDTEKTER SAKKUNNIG NEMND OG KLAGENEMND KAP. I SAKKUNNIG NEMND OG KLAGENEMND 1-1 I medhald av eigedomsskattelova 8 A-3 (4) vel kommunestyret ei sakkunnig nemnd til å

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR SAKKYNDIG NEMND OG SAKKYNDIG ANKENEMND I GAUSDAL KOMMUNE.

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR SAKKYNDIG NEMND OG SAKKYNDIG ANKENEMND I GAUSDAL KOMMUNE. Side 1 av 5 EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR SAKKYNDIG NEMND OG SAKKYNDIG ANKENEMND I GAUSDAL KOMMUNE. KAP. I SAKKYNDIG TAKSTNEMND 1-1 Kommunens rett til utskriving av eiendomsskatt betinges av att reglene

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER for Randaberg kommune

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER for Randaberg kommune Side 1 av 5 EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER for Randaberg kommune KAP. I SAKKYNDIG TAKSTNEMND 1-1 I medhold av byskatteloven 4 og 5 jf eiendomsskatteloven 33 og Finansdepartementets samtykke av 10.12.2004, velger

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR NES KOMMUNE (Vedtatt av kommunestyret 12.02.13)

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR NES KOMMUNE (Vedtatt av kommunestyret 12.02.13) EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR NES KOMMUNE (Vedtatt av kommunestyret 12.02.13) KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold av eiendomsskatteloven 8 A-3 (4) velger kommunestyret en sakkyndig nemnd til å verdsette

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR RINGERIKE KOMMUNE

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR RINGERIKE KOMMUNE Side 1 av 5 EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR RINGERIKE KOMMUNE KAP. I SAKKYNDIG TAKSTNEMND 1-1 I medhold av byskatteloven 4 og 5 jf eiendomsskatteloven 33 velger kommunestyret én sakkyndig nemnd og en sakkyndig

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER TRANØY KOMMUNE EIENDOMSSKATT EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER Datert 02.01-08, revidert 21.10-14 Vedtatt av kommunestyret 21.10-14 KAP. I: Klagenemd 1-1 I medhold av eiendomsskatteloven 20 skal klager avgjøres

Detaljer

Vedtekter for eiendomsskattetakster i Kongsvinger kommune, av 13.12.2007.

Vedtekter for eiendomsskattetakster i Kongsvinger kommune, av 13.12.2007. Vedtekter for eiendomsskattetakster i Kongsvinger kommune, av 13.12.2007. KAP. I SAKKYNDIG TAKSTNEMND 1-1 I medhold av byskatteloven 4 og 5 jf eiendomsskatteloven 33 og etter særskilt godkjenning fra Finansdepartementets

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER 11/294-8 232 KAP. I SAKKYNDIG TAKSTNEMND EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER 1-1 I medhold av byskatteloven 4 og 5 jf eiendomsskatteloven 33 velger kommunestyret sakkyndig nemnd og sakkyndig ankenemnd til å verdsette

Detaljer

Til å handsama klagar på utskrivinga av eigedomsskatten kan kommunestyret i medhald av eigedomsskattelova 20 anten

Til å handsama klagar på utskrivinga av eigedomsskatten kan kommunestyret i medhald av eigedomsskattelova 20 anten KAP. I SKATTETAKSTNEMNDER 1-1 Til å verdsetja faste eigedomar i kommunen etter eigedomsskattelova 8 A-2 vel kommunestyret éi eller fleire skattetakstnemnder, jf eigedomsskattelova 8 A-3 (2). Til å handsama

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER SAKKYNDIG NEMND

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER SAKKYNDIG NEMND EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER SAKKYNDIG NEMND Vedtatt av kommunestyret 04.04.2013, sak9 Kap. I Sakkyndig nemnd Kap II Forberedelse av takseringen Kap III Gjennomføring av takseringen Kap IV Omtaksering og særskilt

Detaljer

Eigedomskattevedtekter for Sogndal kommune

Eigedomskattevedtekter for Sogndal kommune Sogndal kommune Side 1 av 5 Eigedomskattevedtekter for Sogndal kommune Kap. I Sakkunnig nemnd 1-1 I medhald av eigedomsskattelova 8 A-3 (4) vel kommunestyret ei sakkunnig nemnd til å verdsetja eigedomar

Detaljer

Vedtekter for skattetakstnemnda i Ulstein kommune

Vedtekter for skattetakstnemnda i Ulstein kommune Side 1 av 6 Vedtekter for skattetakstnemnda i Ulstein kommune Vedtatt i Ulstein kommunestyre 15.2.2018 (Det som står med grøn skrift er forklarande tekst og ikkje ein del av vedtektene.) KAP. I SKATTETAKSTNEMNDER

Detaljer

Eiendomsskattevedtekter for Alta kommune

Eiendomsskattevedtekter for Alta kommune Side 1 Eiendomsskattevedtekter for Alta kommune 9506 Side 2 INNHOLDFORTEGNELSE INNHOLDFORTEGNELSE... 2 KAP. I SAKKYNDIG NEMND... 3 KAP. II FORBEREDELSE AV TAKSERING... 4 KAP. III GJENNOMFØRING AV TAKSERING...

Detaljer

EIGEDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR VOLDA KOMMUNE

EIGEDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR VOLDA KOMMUNE Side 1 av 6 EIGEDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR VOLDA KOMMUNE KAP. I SAKKUNNIG NEMND 1-1 I medhald av eigedomsskattelova 8 A-3 (4) vel kommunestyret ei sakkunnig nemnd til å verdsetja eigedomar i Volda kommune

Detaljer

Eigedomsskatt. Hjelmeland kommune. Vedtekter for. i Hjelmeland kommune. Innhald KAP. I - SAKKUNNIG TAKSTNEMND KAP.II - FØREBUING AV TAKSERINGA

Eigedomsskatt. Hjelmeland kommune. Vedtekter for. i Hjelmeland kommune. Innhald KAP. I - SAKKUNNIG TAKSTNEMND KAP.II - FØREBUING AV TAKSERINGA Hjelmeland kommune Vedtekter for Eigedomsskatt i Hjelmeland kommune Innhald KAP. I - SAKKUNNIG TAKSTNEMND KAP.II - FØREBUING AV TAKSERINGA KAP.III - GJENNOMFØRING AV TAKSERINGA KAP.IV - OMTAKSERING OG

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER ROLLAG KOMMUNE - Versjon 2013.

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER ROLLAG KOMMUNE - Versjon 2013. EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER ROLLAG KOMMUNE - Versjon 2013. KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold eiendomsskatteloven 8 A-3 (4) velger kommunestyret en sakkyndig nemnd til å verdsette eiendommer i Rollag kommune

Detaljer

Eiendomsskattevedtekter

Eiendomsskattevedtekter Side 1 av 7 Eiendomsskattevedtekter Ibestad kommune Vedtatt 30.05.2013 Side 2 av 7 KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold eiendomsskatteloven 8 A-3 (4) velger kommunestyret en sakkyndig nemnd til å verdsette

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR FET KOMMUNE Vedtatt 19.8.13 - k-sak 83/13 Revidert 24.2.14 - k-sak 12/14

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR FET KOMMUNE Vedtatt 19.8.13 - k-sak 83/13 Revidert 24.2.14 - k-sak 12/14 EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR FET KOMMUNE Vedtatt 19.8.13 - k-sak 83/13 Revidert 24.2.14 - k-sak 12/14 KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold av eiendomsskatteloven 8 A-3 (4) velger kommunestyret en sakkyndig

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER TRANØY KOMMUNE EIENDOMSSKATT EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER Første gang vedtatt 02.01-08, revidert 22.10-14 og 20.06.-18 KAP. I: Klagenemd 1-1 I medhold av eiendomsskatteloven 20 skal klager avgjøres av ei nemd

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER Side 1 av 6 EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold eiendomsskatteloven 8A-3 velger kommunestyret en sakkyndig nemnd til å verdsette eiendommer i Nordre Land kommune på bakgrunn av

Detaljer

VEDTEKTER FOR SKATTETAKSTER OVER FASTE EIENDOMMER I RINGSAKER KOMMUNE AV 01.01.2005.

VEDTEKTER FOR SKATTETAKSTER OVER FASTE EIENDOMMER I RINGSAKER KOMMUNE AV 01.01.2005. VEDTEKTER FOR SKATTETAKSTER OVER FASTE EIENDOMMER I RINGSAKER KOMMUNE AV 01.01.2005. Vedtektene er gitt i medhold av 6 i Skatteloven for byene av 18.8.1911 (byskatteloven). Grunnlag for utskrivning av

Detaljer

LEKA KOMMUNE. Vedtekter for Eiendomsskatt i Leka kommune LEKA KOMMUNE. K.sak 49/14

LEKA KOMMUNE. Vedtekter for Eiendomsskatt i Leka kommune LEKA KOMMUNE. K.sak 49/14 LEKA KOMMUNE Vedtekter for Eiendomsskatt i Leka kommune LEKA KOMMUNE K.sak 49/14 Kap. I Sakkyndig nemnd. 1-1 Verdsettelse av eiendommen Til å foreta verdsettelse av eiendommer i Leka kommune på bakgrunn

Detaljer

Eiendomsskattevedtekter for Sør-Varanger kommune

Eiendomsskattevedtekter for Sør-Varanger kommune Eiendomsskattevedtekter for KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold eiendomsskatteloven 8 A-3 (4) velger kommunestyret en sakkyndig nemnd til å verdsette eiendommer i på bakgrunn av forslag fra tilsatte befaringsmenn.

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR ELVERUM KOMMUNE

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR ELVERUM KOMMUNE EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR ELVERUM KOMMUNE Kapittel I Sakkyndig nemnd og klagenemnd for eiendomsskattesaker 1-1. I medhold av eiendomsskatteloven 8 A-3 (4) velger kommunestyret en sakkyndig nemnd til

Detaljer

Vedtekter for skattetakster over faste eiendommer i Balsfjord kommune

Vedtekter for skattetakster over faste eiendommer i Balsfjord kommune Vedtekter for skattetakster over faste eiendommer i Balsfjord kommune Vedtatt i Kommunestyret 30. januar 2013 sak 10/13, med endringer i kommunestyre 29. april 2013, sak 25/13 KAP. I - SKATTETAKSTNEMNDER

Detaljer

Eiendomsskattevedtekter for Jevnaker kommune

Eiendomsskattevedtekter for Jevnaker kommune Eiendomsskattevedtekter for Jevnaker kommune Vedtatt av Jevnaker kommunestyre i sak /14 KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold eiendomsskatteloven 8 A-3 (4) velger kommunestyret ei sakkyndig nemnd til å

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER NOTODDEN KOMMUNE GJELDER FRA 1.1.2013

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER NOTODDEN KOMMUNE GJELDER FRA 1.1.2013 EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER NOTODDEN KOMMUNE GJELDER FRA 1.1.2013 KAP. I - SKATTETAKSTNEMNDER 1-1 Til å verdsette faste eiendommer i kommunen etter eiendomsskatteloven 8 A-2 velger kommunestyret én eller flere

Detaljer

Eiendomsskattevedtekter for sakkyndig nemnd i Hol kommune Vedtatt av Hol kommunestyre i sak 9/19. Gjeldende fra

Eiendomsskattevedtekter for sakkyndig nemnd i Hol kommune Vedtatt av Hol kommunestyre i sak 9/19. Gjeldende fra Eiendomsskattevedtekter for sakkyndig nemnd i Hol kommune Vedtatt av Hol kommunestyre i sak 9/19. Gjeldende fra 30.01.2019. KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold eiendomsskatteloven 8 A-3 (4) velger kommunestyret

Detaljer

MØTEBOK Tysnes kommune

MØTEBOK Tysnes kommune MØTEBOK Tysnes kommune Utval Møtedato KOMMUNESTYRET 16.12.08 Arkivsak : Arkivkode: 08/453 111 - Sakshandsamar: Audun Hovland/Helge Drange Handsamingar: Utval Møtedato Saksnummer FORMANNSKAPET 02.12.08

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER - HARSTAD KOMMUNE

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER - HARSTAD KOMMUNE Side 1 av 6 EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER - HARSTAD KOMMUNE KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold eiendomsskatteloven 8 A-3 (4) velger kommunestyret en sakkyndig nemnd til å verdsette eiendommer i Harstad kommune

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR MODUM KOMMUNE Takstvedtekter gjeldende fra 1. juli 2013

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR MODUM KOMMUNE Takstvedtekter gjeldende fra 1. juli 2013 EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR MODUM KOMMUNE Takstvedtekter gjeldende fra 1. juli 2013 KAP. I SKATTETAKSTNEMNDER 1-1 Til å verdsette faste eiendommer i kommunen med unntak av vannkraftanlegg velger kommunestyret

Detaljer

Eiendomsskattevedtekter for Meråker kommune

Eiendomsskattevedtekter for Meråker kommune Eiendomsskattevedtekter for Meråker kommune Vedtatt av Meråker kommunestyre 25.01.2016 i sak 2/16 KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold eiendomsskatteloven 8 A-3 (4) velger kommunestyret en sakkyndig nemnd

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER for Leka kommune Vedtatt av kommunestyret 05/11 Endret i k-sak /2014

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER for Leka kommune Vedtatt av kommunestyret 05/11 Endret i k-sak /2014 EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER for Leka kommune Vedtatt av kommunestyret 05/11 Endret i k-sak /2014 KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 Verdsettelse av eiendommer Til å foreta verdsettelse av eiendommer i Leka kommune

Detaljer

SOGNDAL KOMMUNE VEDTEKTER EIGEDOMSSKATT Vedtekne av kommunestyret i sak 50/05 Kap.

SOGNDAL KOMMUNE VEDTEKTER EIGEDOMSSKATT Vedtekne av kommunestyret i sak 50/05 Kap. SKATTETAKSTNEMNDER 1 SOGNDAL KOMMUNE VEDTEKTER EGEDOMSSKATT Vedtekne av kommunestyret i sak 50/05 Kap. Samansetjing og val av takstnemnd sakkunnig nemnd og overtakstnemnd sakkunnig klagenemnd - vedtaksførleik

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER I KONGSBERG KOMMUNE SKATTETAKSTNEMND

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER I KONGSBERG KOMMUNE SKATTETAKSTNEMND Side 1 av 5 EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER I KONGSBERG KOMMUNE SKATTETAKSTNEMND KAP. I - SKATTETAKSTNEMNDER 1-1 Til å verdsette faste eiendommer i Kongsberg kommune etter eiendomsskatteloven 8 A-2 velger kommunestyret

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 05/00867 /007374/ Marit Cathrine Røtvold Telefon:

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 05/00867 /007374/ Marit Cathrine Røtvold Telefon: Rådmannen SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 05/00867 /007374/05-232 Marit Cathrine Røtvold 22.02.2005 Telefon: 77 79 02 48 Saken skal behandles i følgende utvalg: FINANS-O FSK KST

Detaljer

Den sakkyndige nemnd skal bestå av tre medlemmer (leder, nestleder og ett medlem). I tillegg vel kommunestyret tre varamedlemmar.

Den sakkyndige nemnd skal bestå av tre medlemmer (leder, nestleder og ett medlem). I tillegg vel kommunestyret tre varamedlemmar. Side 1 av 6 Vågsøy kommune Vedteken av Vågsøy kommunestyre 13.12.2018, K-sak 111/18. EIGEDOMSSKATTEVEDTEKTER - SAKKYNDIG NEMND KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold eigedomsskattelova 8 A-3 (4) vel kommunestyret

Detaljer

BØ KOMMUNES EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER - SAKKYNDIG NEMND

BØ KOMMUNES EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER - SAKKYNDIG NEMND Side 1 av 6 BØ KOMMUNES EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER - SAKKYNDIG NEMND KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold eiendomsskatteloven 8 A-3 (4) velger kommunestyret en sakkyndig nemnd til å verdsette eiendommer i

Detaljer

1 SAKKYNDIG NEMND OG KLAGENEMND FOR EIENDOMSSKATT

1 SAKKYNDIG NEMND OG KLAGENEMND FOR EIENDOMSSKATT VEDTEKTER FOR EIENDOMSSKATT I FOLLDAL KOMMUNE Vedtekter for eiendomsskatt gjeldende fra 1. oktober 2015 1 SAKKYNDIG NEMND OG KLAGENEMND FOR EIENDOMSSKATT 1.1 Sakkyndig nemnd Til å foreta taksering av alle

Detaljer

Skattetakstnemnda skal bestå av tre medlemmer (leder, nestleder og ett medlem). I tillegg velges tre varamedlemmer.

Skattetakstnemnda skal bestå av tre medlemmer (leder, nestleder og ett medlem). I tillegg velges tre varamedlemmer. EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER for Nord-Aurdal kommune Revisjon 2013.03.18 Vedtatt i kommunestyret i møte 25.04.2013 i sak KS 31/13 KAP. I - SKATTETAKSTNEMNDER 1-1 Til å verdsette faste eiendommer i kommunen

Detaljer

FORSLAG TIL EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER - SAKKYNDIG NEMND 1

FORSLAG TIL EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER - SAKKYNDIG NEMND 1 Side 10 av 69 FORSLAG TIL EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER - SAKKYNDIG NEMND 1 KAP. I SAKKYNDIG TAKSTNEMND 1-1 I medhold av byskatteloven 4 og 5 jf eiendomsskatteloven 33 og Finansdepartementets samtykke av velger

Detaljer

Eigedomsskattevedtekter vedteke av kommunestyret i sak 048/14 med presisering i sak 059/14

Eigedomsskattevedtekter vedteke av kommunestyret i sak 048/14 med presisering i sak 059/14 Eigedomsskattevedtekter vedteke av kommunestyret i sak 048/14 med presisering i sak 059/14 KAP. I SAKKUNNIG NEMND 1-1 I medhald av eigedomsskattelova 8 A-3 (4) vel kommunestyret ei sakkunnig nemnd til

Detaljer

INNHALD: 1. Sakkunnig nemnd og ankenemnd. 2. Eigedomskattekontoret. 3. Synfarar og andre sakkyndige i takseringsarbeidet. 4. Takseringsarbeidet

INNHALD: 1. Sakkunnig nemnd og ankenemnd. 2. Eigedomskattekontoret. 3. Synfarar og andre sakkyndige i takseringsarbeidet. 4. Takseringsarbeidet INNHALD: 1. Sakkunnig nemnd og ankenemnd 1.1 Sakkunnig nemnd 1.2 Sakkunnig ankenemnd 1.3 Møteplikt 1.4 Val av nye nemndsmedlemer og fråtreding 1.5 Inhabilitet 1.6 Godtgjering til nemndsmedlemene 2. Eigedomskattekontoret

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER STRAND KOMMUNE

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER STRAND KOMMUNE EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER STRAND KOMMUNE KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold eiendomsskatteloven 8 A-3 (4) velger kommunestyret en sakkyndig nemnd til å verdsette eiendommer i Strand kommune på bakgrunn

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR 2019-2028 EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR INDRE FOSEN KOMMUNE 2019-2028 KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold eiendomsskatteloven 8 A-3 (4) velger kommunestyret en sakkyndig nemnd

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER Side 1 av 5 EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER KAP. I SAKKYNDIG NEMND / SAKKYNDIG ANKENEMND 1-1 I medhold eiendomsskatteloven 8 A-3 (4) velger kommunestyret en Sakkyndig nemnd til å verdsette eiendommer i Arendal

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR SIGDAL KOMMUNE

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR SIGDAL KOMMUNE Eiendomsskattevedtekter i Sigdal Kommune - revidert 22.09.2016 Side 1 av 6 EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR SIGDAL KOMMUNE KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold eiendomsskatteloven 8 A-3 (4) velger kommunestyret

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER - SAKKYNDIG TAKSTNEMND

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER - SAKKYNDIG TAKSTNEMND Side 1 av 5 EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER - SAKKYNDIG TAKSTNEMND KAP. I SAKKYNDIG TAKSTNEMND OG KLAGENEMND 1-1 I medhold eiendomsskatteloven 8 A-3 (4) velger bystyret en sakkyndig takstnemnd til å verdsette

Detaljer

Vågsøy kommune EIGEDOMSSKATTEVEDTEKT. Vedteken av Vågsøy kommunestyre K-sak 08/13

Vågsøy kommune EIGEDOMSSKATTEVEDTEKT. Vedteken av Vågsøy kommunestyre K-sak 08/13 EIGEDOMSSKATTEVEDTEKT Vedteken av Vågsøy kommunestyre 14.02.2013 K-sak 08/13 KAP. I SAKKYNDIG TAKSTNEMND 1-1 I medhold eiendomsskatteloven 8A-3 velger kommunestyret en sakkyndig nemnd til å verdsette eiendommer

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER Hemne kommune

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER Hemne kommune Kommunestyret K-sak 84/13 Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Dato 13/2441-6 232 HK/RÅD/ERO 27.11.2013 EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER Hemne kommune KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold eiendomsskatteloven

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER BERGEN KOMMUNE

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER BERGEN KOMMUNE Side 1 av 6 EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER BERGEN KOMMUNE KAP. I - SKATTETAKSTNEMNDER 1-1 Til å verdsette faste eiendommer i kommunen etter eiendomsskatteloven 8 A-2 velger bystyret én skattetakstnemnd, jf eiendomsskatteloven

Detaljer

TAKSTVEDTEKTER FOR LUSTER KOMMUNE

TAKSTVEDTEKTER FOR LUSTER KOMMUNE TAKSTVEDTEKTER FOR LUSTER KOMMUNE Takstvedtektene gjeld frå 2013 1 Takstnemnd og overtakstnemnd 1.1 Takstnemnd Taksering av alle eigedomsskattepliktige eigedomar i kommunen med unntak av vasskraftverk,

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR SARPSBORG KOMMUNE

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR SARPSBORG KOMMUNE EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR SARPSBORG KOMMUNE KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold eiendomsskatteloven 8 A-3 (4) velger kommunestyret en sakkyndig nemnd til å verdsette eiendommer i Sarpsborg kommune.

Detaljer

Vedtekter for skattetakster over verk og bruk i Leka kommune. Kap. I Skattetakstnemnder. Sammensetning og valg av takstnemndene.

Vedtekter for skattetakster over verk og bruk i Leka kommune. Kap. I Skattetakstnemnder. Sammensetning og valg av takstnemndene. Vedtekter for skattetakster over verk og bruk i Leka kommune. Kap. I Skattetakstnemnder. 1. Sammensetning og valg av takstnemndene. Til å foreta verdsettelse av verk og bruk i Leka kommune i henhold til

Detaljer

Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 16/103 Formannskapet /67 Kommunestyret

Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 16/103 Formannskapet /67 Kommunestyret Stor-Elvdal kommune Særutskrift Dato: 11.11.2016 Referanse: 2016/1197-10545/2016 Arkiv: 232 Vår saksbehandler: Gerard Kort Direkte tlf. 95 49 15 07 Videreføring og utskriving av eiendomsskatt i 2017 Utvalgssaksnr.

Detaljer

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2016/1197- Gerard Kort, EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2016/1197- Gerard Kort, EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER Stor-Elvdal kommune Stab og støtte Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2016/1197- Gerard Kort, 232 14.11.2016 10568/2016 EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold av eiendomsskatteloven

Detaljer

Vedtekter for Eiendomsskatt i Hurdal kommune

Vedtekter for Eiendomsskatt i Hurdal kommune Hurdal kommune Rådmann Vedtekter for Eiendomsskatt i Hurdal kommune KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold eiendomsskatteloven 8 A-3 (4) velger kommunestyret en sakkyndig nemnd til å verdsette eiendommer

Detaljer

Vedtekter for eiendomsskatt i Eidsberg kommune. Rådmannens forslag

Vedtekter for eiendomsskatt i Eidsberg kommune. Rådmannens forslag Vedtekter for eiendomsskatt i Eidsberg kommune Rådmannens forslag 13.01.2017 Innholdsfortegnelse KAP. I SAKKYNDIG NEMND... 4 KAP. II FORBEREDELSE AV TAKSERINGEN... 5 KAP. III - GJENNOMFØRING AV TAKSERINGEN...

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING. Saksbehandler: Børge Jacobsen Arkiv: /16 FORMANNSKAPET /16 KOMMUNESTYRET

SAMLET SAKSFRAMSTILLING. Saksbehandler: Børge Jacobsen Arkiv: /16 FORMANNSKAPET /16 KOMMUNESTYRET Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 16/728-5 UTSKRIVING AV EIENDOMSSKATT FOR 2016 Saksbehandler: Børge Jacobsen Arkiv: 232 Saksnr.: Utvalg Møtedato 53/16 FORMANNSKAPET 02.12.2015 31/16 KOMMUNESTYRET

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER - SAKKYNDIG NEMND MARKER KOMMUNE

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER - SAKKYNDIG NEMND MARKER KOMMUNE Side 1 av 6 EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER - SAKKYNDIG NEMND MARKER KOMMUNE KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold eiendomsskatteloven 8 A-3 (4) velger kommunestyret en sakkyndig nemnd til å verdsette eiendommer

Detaljer

VEDTEKT FOR TAKSERING AV FASTE EIENDOMMER I BERGEN KOMMUNE.

VEDTEKT FOR TAKSERING AV FASTE EIENDOMMER I BERGEN KOMMUNE. VEDTEKT FOR TAKSERING AV FASTE EIENDOMMER I BERGEN KOMMUNE. Kapittel 1 - utskriving av eiendomsskatt 1 Eiendomsskatt Eiendomsskatt skrives ut på alle faste eiendommer i Bergen der bystyret i medhold av

Detaljer

Eiendomsskattevedtekter

Eiendomsskattevedtekter Tvedestrand kommune Eiendomsskattevedtekter Tvedestrand kommune Vedtatt av kommunestyret 13. september 2016 Revidert 7.11.16 i medhold av vedtektenes 6-5 Revidert 13.12.16 i sak 160/16 i Kommunestyret

Detaljer

Ny lov om eiendomsskatt

Ny lov om eiendomsskatt NORGES OFFENTLIGE UTREDNINGER NOU 1996:20 Ny lov om eiendomsskatt Utredning fra et utvalg oppnevnt av Finans- og tolldepartementet 19. januar 1995 Avgitt til Finans- og tolldepartementet 26. september

Detaljer

Eiendomsskattevedtekter for Østre Toten kommune (Alternativ 2 med sakkyndig takstnemnd/takstnemnda og sakkyndig anketakstnemnd/klagenemnda 1 )

Eiendomsskattevedtekter for Østre Toten kommune (Alternativ 2 med sakkyndig takstnemnd/takstnemnda og sakkyndig anketakstnemnd/klagenemnda 1 ) Side 1 av 6 Eiendomsskattevedtekter for Østre Toten kommune (Alternativ 2 med sakkyndig takstnemnd/takstnemnda og sakkyndig anketakstnemnd/klagenemnda 1 ) Vedtatt av kommunestyret 04.04.2013 med endringer

Detaljer

Bystyret legger oppgaven med klagebehandlingen til sakkyndig ankenemnd.

Bystyret legger oppgaven med klagebehandlingen til sakkyndig ankenemnd. Side 1 av 5 EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER - SAKKYNDIG NEMND Vedtatt 11.12.13 av Lillesand bystyre i by sak xxx/13 KAP. I SAKKYNDIG TAKSTNEMND 1-1 I medhold av eiendomsskatteloven 8A-3 velger bystyret en sakkyndig

Detaljer

EIENDOMSSKATT I SØR-AURDAL RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPE

EIENDOMSSKATT I SØR-AURDAL RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPE EIENDOMSSKATT I SØR-AURDAL RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPE Sommeren 2009 1 1. MANDAT Kommunestyret gjorde i sitt møte 05.02.09 slikt vedtak: 1. For å utrede spørsmålet om eiendomsskatt nedsettes det ei gruppe

Detaljer

KSEs FORSLAG TIL EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER - ALTERNATIV 1: SKATTETAKSTNEMND 1

KSEs FORSLAG TIL EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER - ALTERNATIV 1: SKATTETAKSTNEMND 1 Side 1 av 6 KSEs FORSLAG TIL EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER - ALTERNATIV 1: SKATTETAKSTNEMND 1 KAP. I - SKATTETAKSTNEMNDER 1-1 Til å verdsette faste eiendommer i kommunen etter eiendomsskatteloven 8 A-2 velger

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: 232 Lnr.: 7224/16 Arkivsaksnr.: 16/392-10

Saksframlegg. Ark.: 232 Lnr.: 7224/16 Arkivsaksnr.: 16/392-10 Saksframlegg Ark.: 232 Lnr.: 7224/16 Arkivsaksnr.: 16/392-10 Saksbehandler: Jostein Sørensen BOLIGER OG HYTTER SOM LEIES UT - SKAL I EIENDOMSSKATTESAMMENHENG BESKATTES SOM BOLIG/FRITIDSBOLIG ELLER NÆRING?

Detaljer

GAMVIK KOMMUNE Eiendomsskattevedtekter

GAMVIK KOMMUNE Eiendomsskattevedtekter GAMVIK KOMMUNE Eiendomsskattevedtekter Vedtatt i kommunestyret 18.10.18 PS 80/18 (ESA 18/234) 1 SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold av eiendomsskattelovens 8 A-3(4) velger kommunestyret en sakkyndig nemnd til

Detaljer

Nesset kommune EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER. Vedtatt i Nesset kommunestyre, , sak 102/14.

Nesset kommune EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER. Vedtatt i Nesset kommunestyre, , sak 102/14. Nesset kommune EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER Vedtatt i Nesset kommunestyre, 11.12.2014, sak 102/14. EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER - SAKKYNDIG NEMND KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold eiendomsskatteloven 8 A-3 (4)

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR SANDE KOMMUNE

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR SANDE KOMMUNE Side 1 av 5 EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR SANDE KOMMUNE KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold eiendomsskatteloven 8 A-3 (4) velger kommunestyret en sakkyndig nemnd til å verdsette eiendommer i Sande kommune

Detaljer

Innhold. Takstvedtektene gjelder fra 08.12.2011

Innhold. Takstvedtektene gjelder fra 08.12.2011 - Takstvedtektene gjelder fra 08.12.2011 Innhold 1 Sakkyndig nemnd og ankenemnd... 3 1.1 Sakkyndig nemnd... 3 1.2 Sakkyndig ankenemnd... 3 1.3 Møteplikt... 3 1.4 Oppnevnelse av nye nemndsmedlemmer og fratredelse...

Detaljer

Vedtekter. for eiendomsskatt. Gjelder fra skatteåret 2018.

Vedtekter. for eiendomsskatt. Gjelder fra skatteåret 2018. 1 Vedtekter for eiendomsskatt. Gjelder fra skatteåret 2018. 2 KAP. I SAKKYNDIG NEMND/KLAGENEMND 1-1 Sakkyndig nemnd/klagenemnd I medhold eiendomsskatteloven 8 A-3 (4) velger kommunestyret en sakkyndig

Detaljer

VEDTEKTER FOR EIENDOMSSKATTETAKSTER FOR VERDAL KOMMUNE (rev. gjeldende fra )

VEDTEKTER FOR EIENDOMSSKATTETAKSTER FOR VERDAL KOMMUNE (rev. gjeldende fra ) VEDTEKTER FOR EIENDOMSSKATTETAKSTER FOR VERDAL KOMMUNE (rev. gjeldende fra 01.01.2013) KAP I. SKATTETAKSTNEMNDER 1-1. Til å verdsette faste eiendommer i Verdal kommune etter eiendomsskatteloven 8 A-2 oppnevner

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER RINDAL KOMMUNE SAKKYNDIG NEMND

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER RINDAL KOMMUNE SAKKYNDIG NEMND Side 1 av 6 EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER RINDAL KOMMUNE SAKKYNDIG NEMND KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold eiendomsskatteloven 8 A-3 (4) velger kommunestyret en sakkyndig nemnd til å verdsette eiendommer

Detaljer

Vedtekter. for skattetakster over. faste eiendommer i Risør kommune

Vedtekter. for skattetakster over. faste eiendommer i Risør kommune Vedtekter for skattetakster over faste eiendommer i Risør kommune (Vedtatt av bystyret 27.02.03) Kap. I. Skattetakstnemnder 1. Sammensetning og valg av sakkyndige takstnemnder 1.1 I henhold til bestemmelsene

Detaljer

Første gangs utskrivning av kommunal eiendomsskatt i 2015 for Stor-Elvdal kommune

Første gangs utskrivning av kommunal eiendomsskatt i 2015 for Stor-Elvdal kommune Stor-Elvdal kommune Særutskrift Dato: 18.11.2014 Referanse: 2013/659-10020/2014 Arkiv: 232 Vår saksbehandler: Sigrun Hafsten Direkte tlf. 47971590 Første gangs utskrivning av kommunal eiendomsskatt i 2015

Detaljer