HELSE OG OMSORGSPLAN ÅPENHET LÆRINGSGLEDE KORTTIDSPLASSER TVERRFAGLIGHET EN DØR INN HJEMMEBASERT OMSORG KOMMUNIKASJON

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HELSE OG OMSORGSPLAN 2015-2026 ÅPENHET LÆRINGSGLEDE KORTTIDSPLASSER TVERRFAGLIGHET EN DØR INN HJEMMEBASERT OMSORG KOMMUNIKASJON"

Transkript

1 Lørenskog kommune HELSE OG OMSORGSPLAN DIALOG PÅRØRENDE UTVIKLING FORMIDLING KUNNSKAP INNTRYKK SIKKERHET UTFORDRINGER ENGASJEMENT FOREBYGGING FRIVILLIGHET ÅPENHET LÆRINGSGLEDE MULIGHETER SIKKERHET KORTTIDSPLASSER TVERRFAGLIGHET EN DØR INN HJEMMEBASERT OMSORG KOMMUNIKASJON NYHETER KONTAKT BESKJED ORD PRAT DIALOG BESKJED ORD PRAT DIALOG MOTIVASJONOPPGAVER SAMARBEID INOVASJON MESTRING TIDLIG INNSATS FOREBYGGING SOSIALE NETTVERK NYHETER KONTAKT BESKJED ORD PRAT DIALOG TRYGGHET DIALOG MESTRING NYHETER KONTAKT INNOVASJON TRYGGHET BESKJED KUNST BESKJED

2 Foto: Vidar Bjørnsrud 2

3 Innhold 1 FORORD SAMMENDRAG Strategisk plan for nytenking for perioden 2015 til Ønskede resultater Hovedstrategier Gjennomføring BAKGRUNN, UTFORDRINGER OG HOVEDSTRATEGIER BAKGRUNN Dagens organisering Helse og omsorgsplanen og andre styringsdokumenter Helse- og omsorgsplanen og kommunens øvrige styringsdokumenter Arbeidet med planen MODELL Innbyggeren i fokus UTFORDRINGER Nye krav Befolkningsutvikling og behov for tjenester...11 Innledning SCENARIO ET MULIG LØRENSKOGSAMFUNN I Lørenskog SEKS HOVEDSTRATEGIER Strategi 1: Forebygging Strategi 2: Mestring Strategi 3: Samskaping Kompetanse Boformer Velferdsteknologi Oppfølging av strategiene NIVÅENE I MODELLEN: MÅL OG TILTAK INNLEDNING DIALOG MED INNBYGGERNE OG FOLKEHELSE (NIVÅ 1) Innledning Mål og tiltak HELSEFREMMENDE TILTAK OG LAVTERSKELTILBUD (NIVÅ 2) Innledning Mål og tiltak TJENESTER I HJEMMET (NIVÅ 3) Innledning Mål og tiltak INSTITUSJON OG ANDRE BOFORMER (NIVÅ 4) Innledning Utvikling av institusjoner og andre boformer Mål og tiltak INNBYGGERE MED DEFINERTE BEHOV I PLANPERIODEN Personer med demens Personer med kreft Personer med kroniske lidelser VELFERDSTEKNOLOGI OG KOMPETANSE VELFERDSTEKNOLOGI KOMPETANSE VEDLEGG 1: DAGENS SITUASJON - ANALYSE OG UTFORDRINGER VEDLEGG 2: STATISTIKK OG SAMMENLIKNINGER VEDLEGG 3: OPPSUMMERING AV TILTAK

4 Forord Lages etter politisk behandling. 4

5 Sammendrag STRATEGISK PLAN FOR NYTENKING FOR PERIODEN 2015 TIL 2026 Utgangspunktet for planen er at helse- og omsorgssektoren må tenke nytt for hvordan kommunens innbyggere blir tilbudt helse- og omsorgstjenester. En hovedgrunn er at antall tjenestemottakere øker betydelig i årene som kommer. Dette vil i særlig grad gjelde eldre og personer med demens, men også andre brukergrupper som; utviklingshemmede, funksjonshemmede og brukere med psykisk helse- og rus problemer. Dette fører til økt press på tjenestene. Behovet for endring i kommunalt tjenestetilbud er også tydeliggjort i ny melding til Stortinget nr. 29 ( ); Morgendagens omsorg. Der utfordres kommunene til å ta i bruk ny kunnskap, metoder og se nye muligheter. I tillegg har kommunen på bakgrunn av samhandlingsreformen fått et betydelig større ansvar for helsefremmende og forebyggende arbeid i alle deler av sektoren, samt større ansvar for utskrivningsklare pasienter fra sykehuset Melding til Stortinget 29, ; Morgendagens omsorg side 11: Omsorgskrisen skapes ikke av eldrebølgen, men av forestillingen om at omsorg ikke kan gjøres annerledes enn i dag. Kåre Hagen. Meldingen har tre hovedsiktemål: Få kunnskap om, lete fram, mobilisere og ta i bruk samfunnets samlede omsorgsressurser på ny måte. Utvikle nye omsorgsformer gjennom ny teknologi, ny kunnskap, nye faglige metoder og endringer av organisatoriske og fysiske rammer. Støtte og styrke kommunenes forsknings-, innovasjons- og utviklingsarbeid på omsorgsfeltet. Lørenskog kommune har utviklet seg til å bli et flerkulturelt samfunn, med den tredje største innvandrerandelen i landet. Dette gir mange muligheter, men også noen utfordringer som sektoren må ta med inn i planen. Innbyggere med innvandrerbakgrunn vil etter hvert utgjøre en betydelig del av den eldre befolkningen, og det er flere kjente helseutfordringer, både fysisk og psykisk, i disse gruppene, uavhengig av alder. Riktig og nok arbeidskraft, kompetanse og nye teknologiske muligheter vil være de viktigste faktorene for å løse utfordringene i tjenestene ØNSKEDE RESULTATER Hensikten med utarbeiding av helse- og omsorgsplanen, er å utvikle sektoren og tjenestene med utgangspunkt i ny kunnskap og kompetanse. Dette ved blant annet å utvikle nye metoder og løsninger, som bidrar til at innbyggerne opplever trygghet og i større grad mestrer eget liv og helse. Dette skal gjøres ved å styre en større del av sektorens ressurser fra kostnadskrevende tjenester til helsefremmende og forebyggende arbeid, som styrker innbyggernes livskvalitet og helse. De innbyggerne som har behov for tjenester på ulikt nivå mottar dette tilpasset sitt behov og egne ressurser HOVEDSTRATEGIER For å løse helse og omsorgssektorens oppgaver i årene som kommer, er det nødvendig å styre ressursene tydeligere mot noen definerte strategiske områder. For å lykkes, er det valgt ut følgende seks hovedstrategier: Forebygging Mestring Nivå 1: Samskaping og tverrfaglig samarbeid Alternative boformer Velferdsteknologi Kompetanse Folkehelse - dialog med innbyggerne Antall brukere Nivå 2: Helsefremmende tiltak og lavterskeltilbud Innbygger Nivå 3: Tjenester i hjemmet Nivå 4: Institusjon og andre boformer Kostnad pr. bruker GJENNOMFØRING Planen gjelder for perioden fra 2015 til 2026, og skal rulleres hvert fjerde år. Ambisjonen om å ta i bruk nye løsninger og metoder er et langsiktig mål, som det vil ta tid å gjennomføre. Planen er av strategisk karakter, og inneholder mål og tiltak på et overordnet nivå. For en del av tiltakene vil være nødvendig å utarbeide mer detaljerte planer for gjennomføringen. Tiltak som medfører finansiering vil måtte fremmes i økonomiplanen og årsbudsjett. 5

6 Foto: Vidar Bjørnsrud 6

7 3 Bakgrunn, utfordringer og hovedstrategier Kapitlet beskriver hvorfor kommunen må tenke nytt for hvordan innbyggerne blir tilbudt helse- og omsorgstjenester. 7

8 Bakgrunn, utfordringer og hovedstrategier 3.1 BAKGRUNN DAGENS ORGANISERING Helse- og omsorgssektoren har i dag ni virksomhetsområder. Disse er: Samhandling og forvaltning; koordinerende enhet og mottaks- og utredningskontoret. Behandler og fatter vedtak på alle søknader om tjenester. Helsefremmende og forebyggende tjenester; helsestasjons- og skolehelsetjenesten, helsestasjon for ungdom, jordmortjeneste, vaksinekontor, forebyggende psykisk helse Kurative tjenester; kommuneoverlege, fastleger. Fysioterapi- og ergoterapitjenesten; kommunal fysioterapi- og ergoterapitjeneste, hjelpemiddellageret, friskliv, læring og mestring, privatpraktiserende fysioterapeuter med driftsavtale. Bolig, rus og psykisk helse; boligkontoret, rus- og psykisk helsetjeneste, Maisenteret, samlokaliserte boliger. Hjemmetjenesten; hjemmehjelp, hjemmesykepleie, Rolvsrud omsorgsboliger i bofellesskap, Dovre bo- og servicesenter. Bo- og omsorgstjenesten; bolig- og omsorgstilbud for mennesker med psykisk utviklingshemning og andre med lignende hjelpebehov, dagsenter. Institusjonstjenester; - Lørenskog sykehjem, utviklingssenter for sykehjem i Akershus, korttids- og lang tidsplasser, dagsenter - Rolvsrudhjemmet, korttids- og langtidsplasser Helse- og omsorgstjenester «kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendig helse- og omsorgstjenester. Kommunens ansvar omfatter alle pasienter og brukergrupper, herunder personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne.» Helse- og omsorgstjenesteloven 3-1. Helsehjelp: handlinger som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende, rehabiliterende eller pleie- og omsorgsformål, og som er utført av helsepersonell. Lov- om pasient- og brukerrettigheter 1-3 Definisjoner HELSE OG OMSORGSPLANEN OG ANDRE STYRINGSDOKUMENTER Planen understøttes av statlige styringsdokumenter. Helse- og omsorgssektoren styres etter til en hver tid gjeldende helseregelverk i lov og forskrift. I tillegg utarbeider sentrale myndigheter nasjonale planer og stortingsmeldinger, som utviklingen av tjenestetilbudet og praksis må basere seg på. De mest sentrale planer de siste 5 årene er: Migrasjon og helse, utfordringer og utviklingstrekk, Helsedirektoratet IS-1663, 2009 Nevroplan 2015, 2010, delplan omsorgsplan 2015 Demensplan 2015, 2010, delplan omsorgsplan 2015 Kols nasjonale faglige retningslinjer og veileder for forebygging, diagnostisering og oppfølging, Helsedirektoratet IS-2029 Utviklingsstrategi for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, IS-1798, Helsedirektoratet Melding til stortinget nr 16, : Nasjonal helse- og omsorgsplan Omlegging av arbeidet for helse- og omsorgstjenester og folkehelsearbeid, sikre nødvendig helse- og omsorgstjenester til hele befolkningen. Melding til stortinget nr 47, : Samhandlingsreformen. En plan for å møte samhandlingsutfordringer og styre ressursene fra behandling til også å arbeide med forebyggende helsearbeid. Melding til stortinget nr 29, : Morgendagens omsorg. Meldingen har som hensikt å ta i bruk samfunnets omsorgsressurser, utvikle nye omsorgsformer gjennom ny teknologi, kunnskap, styrke kommunens forsknings og inovasjonsarbeid 8

9 Melding til stortinget nr 34, : Folkehelsemeldingen som har til hensikt å arbeide for at Norge skal ha høy levealder, befolkningen opplever flere leveår med god helse, trivsel og reduserte sosiale forskjeller, skape samfunn som fremmer helse. Melding til stortinget nr 10, : God kvalitet trygge tjenester. Målet for kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeidet er et mer brukerorientert tilbud, økt satsning på systematisk kvalitetsforbedring, bedre pasientsikkerhet og færre uønskete hendelser Nasjonal offentlig utredning 2011: 11 Innovasjon i omsorg. Utredningen skal beskrive nye teknologiske muligheter, arkitektur og nye boformer, brukerinnflytelse og egen mestring, forskning og utvikling. Velferdsteknologi, fagrapport om implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene , Helsedirektoratet 06/2012. Nasjonalt handlingsprogram for palliasjon i kreftomsorgen, Helsedirektoratet 07/20. Veileder Helsedirektoratet: Sammen om mestring, veileder i lokalt psykisk helse og rusarbeid for voksne, Rundskriv Helsedirektoratet: Nasjonale mål og prioriteringer på helse- og omsorgsområdet for Tekst til nettbasert veileder for habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator, høringsforslag juni 2014, Helsedirektoratet. Fra passiv mottaker til aktiv deltaker, KS FoU-prosjekt nr 4027, sluttrapport HELSE- OG OMSORGSPLANEN OG KOMMUNENS ØVRIGE STYRINGS-DOKUMENTER I juni 2014 ble ny kommuneplan for perioden 2014 til 2025 lagt frem til høring med frist ut september Her er folkehelse valgt som et av temaområdene. Helse- og omsorgsplanen bygger på føringene gitt i kommuneplanen både når det gjelder folkehelse og de øvrige temaene som blir tatt opp i kommuneplanen. I kommuneplanen blir det lagt frem to alternative framskrivninger av befolkningen til 2025 med 1,5 prosent og 2,0 prosent vekst. Økningen for den eldre delen av befolkningen er omtrent den samme i de to alternativene. I helse- og omsorgsplanen er det lagt en tilsvarende vekst til grunn. Her er det også vist framskrivninger av den eldste delen av befolkningen helt frem til Siktemålet er å illustrere den kraftige økningen for de aller eldste i siste delen av perioden. Kommunen legger hvert år frem en økonomiplan for de nærmeste fire årene. Første år av økonomiplanen er årsbudsjett med utviklingsplan for drift og investeringer. Tiltak i helse- og omsorgsplanen vil måtte fremmes og finansieres i økonomiplanen både når det gjelder drift og investeringer. Lørenskog har utarbeidet en boligsosial handlingsplan som omfatter strategier for personer med behov for boliger av sosiale grunner. Planen omfatter imidlertid ikke strategier for boliger til eldre og andre som trenger tilrettelagte boliger som følge av sviktende helse og redusert funksjon. Behovet for slike boliger er et av temaene i denne helse- og omsorgsplanen. Det anbefales at neste utgave av den boligsosiale handlingsplanen blir utvidet til strategier for alle som trenger bistand til å skaffe bolig ARBEIDET MED PLANEN Det har vært en bred involvering i prosessen med utarbeiding av planen. Ledergruppen i helse- og omsorg har vært utvidet styringsgruppe. Det ble nedsatt 7 arbeidsgrupper med bred deltakelse blant ansatte og tillitsvalgte innenfor de ulike områdene som planen berører. Resultatet fra arbeidsgruppene er et viktig grunnlag for planen, og dialogkonferansen som ble avholdt våren Det har også vært løpende dialog med helse- og omsorgsutvalget og brukerrepresentanter i råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne og eldrerådet underveis i prosessen. 9

10 Modell Nivå 2: Helsefremmende tiltak og lavterskeltilbud Nivå 3: Tjenester i hjemmet Figur 1: Forklarer sammenhengen mellom antall brukere på de ulike nivåene, og kostnaden per bruker. På nivå 1 og 2 når en mange brukere med en lav kostnad per bruker, mens på nivå 3 og 4 er kostnaden per bruker vesentlig høyere. Hovedmålet med Helse- og omsorgsplanen er å styre en større del av sektorens ressurser fra kostnadskrevende tjenester til fokus på folkehelse, helsefremmende arbeid og lavterskeltilbud. Nivå 1: Folkehelse - dialog med innbyggerne Antall brukere Innbygger Nivå 4: Institusjon og andre boformer Kostnad pr. bruker 3.2 MODELL Lørenskog bygger tildelingen av tjenester på BEON-prinsippet. Det innebærer tjenestenivå beskrevet som tjenester tilbudet på; Beste Effektive Omsorgs Nivå. I tillegg er det utarbeidet en modell som forsøker å visualisere tilbudet i Lørenskog kommune med innbyggeren i sentrum og fire nivåer for innbyggernes behov for helse- og omsorgstjenester. 3.2 Samhandlingsreformen og BEON prinsippet «Samfunnet står overfor store samfunnsmessig, helsemessige og økonomiske utfordringer. Fram til 2050 vil antall personer over 67 år mer enn fordobles. I tillegg står vi overfor store endringer i befolkningens sykdomsbilde og mange pasienter opplever brudd og svikt i overgangen mellom sykehus og kommunene. Reformens siktemål er mer koordinerte helse- og omsorgstjenester og en større innsats for å forebygge og begrense sykdom. Reformen skal bidra til at pasientene får bedre behandling der de bor. Kommunenes rolle i den samlede helse- og omsorgspolitikken skal endres slik at kommunene i større grad enn i dag kan oppfylle ambisjonene om forebygging og innsats i sykdomsforløpenes tidlige faser. Det er en ambisjon at kommunene skal sørge for en helhetlig tenkning, hvor forebygging, tidlig intervensjon, tidlig diagnostikk, behandling og oppfølging er sentrale elementer og slik at helhetlig pasientforløp i størst mulig grad kan ivaretas innenfor beste effektive omsorgsnivå (BEON)». Nasjonal helseplan , kapittel 6.2 Seks hovedstrategier er visualisert rundt modellen i «skyen» som er gjennomgående i alle 4 nivåer: Forebygging Mestring Samskaping og tverrfaglig samarbeid Alternative boformer Velferdsteknologi Kompetanse Nivå 1 er folkehelsetiltak i kommunen som skal fremme innbyggernes helse og livskvalitet, samt utjevne sosiale forskjeller. På dette nivået er det viktig at kommunens sektorer har dialog med alle innbyggerne i ulike livsfaser og roller, uavhengig om de er brukere, pårørende og frivillige. Nivå 2 er helsefremmende tiltak og lavterskeltilbud som i stor grad bidrar til mestring i hverdagslivet. Tjenester og tiltak på dette nivået er helsefremmende- og forebyggende tjenester, fysioterapi- og ergoterapitjenester, tekniske hjelpemidler, frisklivstilbud, lærings- og mestringstilbud, velferdsteknologiske muligheter og tilrettelegging. Nivå 3 er tjenester i hjemmet. Dette er tjenester til innbyggere i privat eller kommunal bolig, og tilbys av hjemmetjenesten, bo- og omsorgstjenesten og rus- og psykisk helse. Nivå 4 er institusjoner og andre boformer. Tjenester på dette nivået tilbys per i dag av kommunens to sykehjem, samt bo- og omsorgstjenesten og hjemmetjenesten. Enkelte brukergrupper omtales særskilt under tjenester i hjemmet, da brukergruppene er fremskrevet til å være økende i omfang. De som mottar helse- og omsorgstjenester beskrives i planen som innbygger, bruker eller pasient. Innbyggerne deles også inn etter alder (barn, ungdom, voksne og eldre) eller etter ulike typer helse- og eller funksjonsutfordringer. Arbeidet med helse- og omsorgsplanen har tatt utgangspunkt i modellen over. De tidligere omtalte arbeidsgruppene tok for seg de fire nivåene i modellen, samt gjennomgående temaer. Mandatet for gruppene var å svare på hva som kjennetegner de ulike områdene i 2026 og peke de viktigste tiltakene for å nå målene. De valgte strategiene er ment å skulle vise retning for den ønskede utvikling i planperioden. Strategiene vil bli operasjonalisert i konkrete mål og tiltak under de fire nivåene i modellen, samt i de gjennomgående temaene. 10

11 3.2.1 INNBYGGEREN I FOKUS Helse- og omsorgssektoren i Lørenskog kommune er opptatt av å ha innbyggeren i fokus til enhver tid, med utgangspunkt i det friske i mennesket. Kommunens tjenester har i stor grad til nå vært organisert etter de ulike brukergruppene. Det kommunale tilbud til den enkelte innbygger skal ta utgangspunkt i behovet for bistand uavhengig av diagnose og funksjon, og ikke hvordan tjenestene er organisert. I denne planen er det lagt vekt på å utvikle strategier, mål og tiltak. Strategiene skal bidra til utvikling av helse- og omsorgssektorens tjenestetilbud til brukerne, og må baseres på samhandling og tverrfaglig samarbeid mellom tjenestene, sektorene og de ulike helsenivåene. Utfordringer 3.3 UTFORDRINGER NYE KRAV Samhandlingsreformen har allerede medført overføring av oppgaver fra staten til kommunene. Folkehelse, forebyggende og helsefremmende arbeid er viktige satsningsområder i tråd med samhandlingsreformen. Hensikten er å snu ressurser i helsevesenet fra behandling av sykdom til forebyggende og helsefremmende arbeid. Kommunen har fått et forsterket ansvar for utskrivningsklare brukere fra sykehus fra første dag. Fra 2016 er kommunen også ansvarlig for kommunal øyeblikkelig hjelp, døgntilbud. Reformen har gitt kommunene et større ansvar for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen. Samhandlingsreformen gjelder også personer med psykisk helse og rus problemer, men avtaler og praktiske rutiner for samhandling om disse brukergruppene er ikke ferdig utarbeidet mellom sykehus og kommunene. Betaling for overliggerdøgn vil ikke gjelde for denne brukergruppen Innbygger: En person som bor i et spesifikt område, kommunen, Wikipedia. Bruker: en person som anmoder om eller mottar tjenester omfattet av helse- og omsorgstjenesteloven som ikke er helsehjelp. Lov- om pasient- og brukerrettigheter 1-3 Definisjoner. Pasient: en person som henvender seg til helse- og omsorgstjenesten med anmodning om helsehjelp, eller som helse- og omsorgstjenesten gir eller tilbyr hjelp. Lov- om pasient- og brukerrettigheter 1-3 Definisjoner Folkehelse. «Folkehelse: befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning». Folkehelseloven 3 Definisjoner. Folkehelsearbeid: «Samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygge psykiske og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for å jevne fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen». Folkehelseloven 3 Definisjoner. Folkehelseloven fra 2012 har gitt kommunene et økt ansvar for forebyggende og helse-fremmende arbeid for alle som bor i kommunen BEFOLKNINGSUTVIKLING OG BEHOV FOR TJENESTER INNLEDNING I planperioden forventes innbyggerantallet i Lørenskog å øke med , fra til innbyggere. Generell befolkningsvekst vil gi økt behov for tjenester i befolkningen. I tillegg vil nybyggingen av boliger i fortettede sentrumsnære områder, basert på mindre boenheter med innfridd krav om universell utforming og tilgjengelighet, medføre tilflytting av eldre og andre med behov for tilpasset bolig. Faktorer som vil påvirke utviklingen i sektoren kan sees på som ytre- og indre påvirkningsfaktorer. Ytre påvirkningsfaktorer er det som sektoren i liten grad kan styre, mens indre faktorer er forhold som sektoren selv kan påvirke for å håndtere utviklingen. Ytre påvirkningsfaktorer: Befolkningsvekst Økning av antall innbyggere med behov for ulike tjenester: - Mennesker med psykiske helse- og rusproblemer - Personer med overlevelse etter tidlig fødsel, alvorlig sykdom og ulykke. - Personer med utviklingshemning og lignende bistandsbehov - Mennesker med kroniske sykdommer - Mennesker med demens Endrete krav og forventninger i befolkningen - Forskyvning av makt mellom kommune/ sektor og innbygger, helsepersonells myndighet reduseres, innbyggernes myndighet øker. 11

12 INDRE PÅVIRKNINGSFAKTORER: Velferdsteknologi som understøtter tjenesteyting Legens rolle som en tydelig del av tjenestetilbudet Tverrfaglig samarbeid benyttet i alle virksomheter, sektorer og nivåer Tjenestetilbudet utmåles i tråd med individuelt vurdert behov og tilgjengelige ressurser Utvikle og etablere tilstrekkelig botilbud for å dekke ulike behov Rekruttere, beholde og utvikle ansattes kompetanse Folkehelse, forebyggende og helsefremmende arbeid benyttes for å redusere behovet for helse- og omsorgstjenester Habilitering, rehabilitering og hverdagsrehabilitering benyttes SÆRLIGE UTVIKLINGSTREKK FOR ELDRE Framskrivning av befolkningsutviklingen viser tre «aldersbølger»: Etterkrigstidens store barnekull fører til at aldersgruppen år vil ha den sterkeste veksten i planperioden, og vil i vesentlig grad ha behov for tjenester i hjemmet. Tverrfaglig samarbeid vil i denne sammenhengen være viktig. Aldersgruppen år øker betraktelig på 2020-tallet, noe som vil medføre tjenester i hjemmet, institusjonsplasser eller alternative tilrettelagte boformer. Gruppen over 90 vil ha en beskjeden økning i planperioden, men øker relativt mer fra Dette vil medføre økt behov for tjenester i hjemmet, institusjonsplasser eller alternative tilrettelagte boformer. Det at eldre har bedret helse og økt levealdre er positivt og gir en økt ressurs for samfunnet. Imidlertid vil flere eldre, og personer med demens og andre utfordrende helsetilstander, øke behovet for tjenester. Det beregnede behovet for helse og omsorg blir mer enn doblet i perioden frem til Eldre i Lørenskog år år år Den medisinske utviklingen fører generelt til redusert dødelighet ved ulykker, sykdom og skader. Dette er en positiv utvikling, men vil føre til nye samfunnsutfordringer med å følge opp de som overlever med nedsatt funksjonsnivå, for eksempel nevrologiske lidelser. I tillegg er det beskrevet at innbyggere under 67 år, med behov for ulike type tjenester, vil øke noe i planperioden. Dette er vanskelig å fremskrive, da denne gruppen er innbyggere med medfødt og eller ervervet funksjons- og eller utviklingshemning. Mennesker med psykiske helse- og rusproblemer vil også øke i planperioden, dette uavhengig av alder. Disse innbyggerne vil ha behov for veiledningstjenester, tjenester i hjemmet og tjenester i tilrettelagte boformer. Fordelingen av ressurser mellom de ulike tjenesteområdene i sektoren er avgjørende for å kunne tilby tjenester. Beregninger viser at Lørenskog kommune bruker noe mer ressurser på institusjonstjenester, og noe mindre på tjenester i hjemmet, sammenlignet med andre kommuner. En noe mer omfattende analyse av dagens situasjon finnes i vedlegg 1. De skisserte utfordringene bygger også på ulikt statistisk materiale som finnes i vedlegg 2. 12

13 Scenario et mulig Lørenskogsamfunn i SCENARIO ET MULIG LØRENSKOGSAMFUNN I 2026 For å møte utfordringene i årene i planperioden er det nødvendig å endre tjenestetilbud og praksis. Hvis helse- og omsorgssektoren lykkes med å gjennomføre mål og tiltak vil resultatet bli som beskrevet under i scenario Lørenskog LØRENSKOG 2026 Data fra folkehelseprofilen viser at innbyggerne i Lørenskog kommune har bedret helse, livskvalitet og økt levealder. Barn, unge og voksne opplever et lokalsamfunn som gir mulighet for å ta ansvar for egen helse, mestring og trivsel. Det er etablert sosiale møteplasser og arenaer, for eksempel «Friskhuset», med ulike aktiviteter og tilbud. Tverrfaglig samarbeid benyttes som metode i alle deler av sektoren. Samskaping er kjent og benyttes som ideologi for dialogen mellom sektoren, frivillige og andre entreprenører. I «Friskhuset» er det etablert et kontaktsenter for informasjon og veiledning av innbyggerne, der det blant annet er en demonstrasjonsleilighet som viser velferdsteknologiske muligheter. Behov for tjenester og tilpassede boformer kartlegges og fanges tidlig opp, slik at innbyggerne kan mestre eget liv lengst mulig hjemme. Sektorene og tjenestene understøtter den enkelte innbyggers egne ressurser og mestringsevne, både hos friske og de som har risiko for utvikling av sykdom. Satsningen på tidlig habilitering og rehabilitering har ført til økt selvstendighet og trygghet. Tjenester i hjemmet er organisert med utgangspunkt i brukerens situasjon og behov, og tildelt betydelig økte ressurser. Utviklingshemmede og andre med tilsvarende bistandsbehov, samt innbyggere med psykisk helse- og rusproblemer har fått bedre tilpassede tjenester ved bruk av nye metoder. Hverdagsrehabilitering benyttes som metode i hele sektoren, og innsatsteam og andre spesialist team er etablert. Det er utviklet boligløsninger med bruk av velferdsteknologi tilpasset innbyggernes ulike behov, både i privat og kommunal regi. Sykehjemmene er rehabilitert med noe endret drift. Lørenskog kommune som arbeidsgiver har et godt omdømme, og beholder og rekrutterer kompetent personell. Ansatte understøtter innbyggernes egenmestring, og styrker innbyggernes kompetanse om seg selv. Helsepersonells kompetanse er utviklet og dekker sektorens behov. Sektoren har utviklet et tett samarbeid med utdanningsinstitusjoner, og forskningsenheter om kunnskapsbasert praksis, utvikling og forskning.

14 Seks hovedstrategier 3.5 SEKS HOVEDSTRATEGIER Et hovedgrep med planen er å styre en større del av sektorens ressurser fra kostnadskrevende tjenester til helsefremmende og forebyggende arbeid som styrker innbyggernes livskvalitet, selvbestemmelse og helse. I årene som kommer vil utvikling av tjenestene bygge på følgende seks hovedstrategier: 1. Forebygging 2. Mestring 3. Samskaping 4. Kompetanse 5. Boformer 6. Velferdsteknologi STRATEGI 1: FOREBYGGING Kommunen har fått et økt ansvar for forebyggende og helsefremmende arbeid gjennom både samhandlingsreformen, folkehelsemeldingen mv. Hensikten er å styre ressursene fra behandling av sykdom mot å forebygge negativ helseutvikling i befolkningen. Forebygging skjer på alle nivåer: Hos friske kan man forebygge negativ helseutvikling, hos innbyggere med utfordringer kan man forebygge videre negativ utvikling, eller utvikling av andre helseproblemer. Hos innbyggere med omfattende helseutfordringer kan man forebygge ytterligere funksjonstap. Forebygging må sees i et langsiktig perspektiv og for alle grupper i befolkningen. Forebygging i et folkehelseperspektiv kan ikke gjøres av helse og omsorgssektoren alene. Tvert i mot ligger de fleste forebyggende folkehelsetiltakene og -virkemidlene i andre sektorer STRATEGI 2: MESTRING Innbyggerens livskvalitet og helse skal styrkes gjennom å sette fokus på det friske i individet og dets mestring av eget liv. Dette skal nås gjennom en bevisst satsing på folkehelse, helsefremmende og forebyggende arbeid med utgangspunkt i hva fremmer god helse for innbyggerne. I tillegg skal ny kunnskap, arbeidsmetoder som for eksempel hverdagsrehabilitering benyttes, samt bruk av velferdsteknologi Samskaping: Samskaping er en metode for å aktivere ressurser på tvers av samfunnet. Dette krever interaksjon, deltagelse og felles problemløsning mellom brukere, pårørende, ansatte i førstelinjen og eksperter. Melding til Stortinget 29, ; Morgendagens omsorg side STRATEGI 3: SAMSKAPING Ordet samskaping er i norsk helse og velferdssammenheng nytt, men blir i nasjonale dokumenter brukt som en betegnelse på en prosess som har til hensikt å utvikle lokalsamfunnet gjennom å engasjere aktører, privat, frivillige og kommunalt. Med dette ønsker kommunen og sektoren en økt dialog med de eksterne aktørene, der dialogen er basert på prinsippet om likeverdighet- å skape noe sammen. Dette skal gjøres gjennom utvikling av holdninger og gode prosedyrer for hvordan dialogen skal skje. Resultatet vil være at enkeltpersoner og organisasjoner tar et større ansvar for eget liv og helse, og skaper sammen med offentlige sektor et bedre og mer bærekraftig samfunn, basert på den enkeltes ressurser og bidrag. Frivilligheten styrkes og kommunen tilrettelegger og understøtter aktiviteten bedre. Skillet mellom dem som gir og dem som får, viskes ut man deltar sammen i et mer givende fellesskap. I Danmark blir velferdssamfunnet 3.0 brukt som en betegnelse på et samfunn der innbyggeren utøver rollen som samfunnsborger og kommunen blir sett på som et fellesskap. Det er mange som ønsker en utvikling fra velferdssamfunnet 2.0 hvor innbyggeren utøver rollen som kunde og kommunen blir sett på som en servicevirksomhet. Samskaping kan sees i sammenheng med satsningen på tverrfaglig samarbeid i alle deler av sektoren, og komme inn under strategien samskaping. 14

15 3.5.4 KOMPETANSE I årene som kommer vil det være behov for å øke antall ansatte generelt med ulik helsefaglig utdanning. Det må i tillegg satses på å ansette helsepersonell med riktig kompetanse i forhold til de tjenesteutfordringene sektoren har. Det må også satses på å utvikle de ansattes kompetanse for å møte nye utfordringer. Det vil være behov for å styrke alle ansattes kompetanse innen enkelte områder. For eksempel, understøtting av innbyggernes eget liv, samskaping, tverrfaglig samarbeid og hverdagsrehabilitering. Ansatte i de ulike tjenesteområdene må få styrket sin særskilte sektorspesifikke kompetanse. Sektoren må bidra til utvikling gjennom bruk av kunnskapsbasert praksis og forskning for utvikling av tjenestetilbudet og praksis. Det er nødvendig med systematisk arbeid for å rekruttere, beholde og utvikle ansatte, og skape et godt omdømme BOFORMER En økende andel av befolkningen sier at de ønsker å bo i egen bolig så lenge som mulig. Samtidig må det finnes en trygghet for at man vil få tilstrekkelig oppfølging dersom behovet oppstår. Mange vil fortsatt trenge å bo i institusjoner eller i boliger med heldøgns omsorg i deler av livet, men flere indikatorer tilsier at det blir færre som ønsker å bo i sykehjem, og at de som mottar plass i sykehjem vil bo der i kortere perioder av livet. Institusjoner er gode for dem som har behov for omfattende bistand og omsorg, men kan være passiviserende for folk som fortsatt har evne til egenomsorg. 80 % av innbyggerne i Norge eier sin egen bolig, og mye av vår private formue er knyttet til nettopp bolig. Det er derfor flere forhold som peker mot at innbyggernes mulighet til å eie egen bolig, også når man har behov for bistand, bør styrkes. Samtidig vil det at en økende andel av befolkningen eier egen bolig lengre, redusere kommunens investeringskostnader, slik at det frigjøres ressurser til nødvendig styrking av tjenester i årene som kommer. Kommunen bør bidra aktivt til utvikling av mer varierte og tilpassede boformer i samarbeid med både enkeltpersoner og private aktører VELFERDSTEKNOLOGI Økt kunnskap og økte kvalitetskrav, samt knapphet på helsepersonell framover, og flere innbyggere med behov for hjelp, medfører at kommunen må tenke nytt når det gjelder tjenestetilbudet i helse og omsorgssektoren. Et av de viktigste virkemidlene er å ta i bruk ny teknologi både direkte rettet mot innbyggerne, og for å kvalitetssikre og effektivisere kommunens arbeidsprosesser Verdier for Lørenskog kommune Lørenskog kommune har tre verdier som gjelder for alle ansatte. Verdiene skal kjennetegne kommunen i vårt møte med innbyggere og brukere av kommunale tjenester. Se internett etikkportalen. Verdier ÅPEN Vi møter innbyggerne og hverandre med åpenhet, tillit og toleranse. Vi er romslige og gir plass for forskjellighet. TROVERDIG Vi holder det vi lover. Vi behandler alle profesjonelt. Vi gir presis og objektiv informasjon. ENGASJERT Vi engasjerer oss faglig og personlig og streber etter å utgjøre en forskjell. Vi er fleksible og endringsvillige, og setter pris på nye ideer og initiativ. Velferdsteknologi kan benyttes slik at menneskelige ressurser styres mot oppgaver som mennesker løser best. Samtidig kan både trygghet, omfang av oppfølging, kvalitet og selvbestemmelse øke ved at ny teknologi tas i bruk. Samtidig kan velferdsteknologi styrke innbyggernes livskvalitet og mestring av eget liv. Det velferdsteknologiske området er i sin spede begynnelse og det kan forventes en kraftig innovasjonsutvikling på området. For å bidra til at det utvikles teknologi kommunene og innbyggerne trenger, må kommunene aktivt bidra i innovasjonsprosessene, ved å definere behov og bidra i utviklingsprosessene. Velferdsteknologi er derfor vanskelig å budsjettere og kommunene må være villige til å inngå i innovative anskaffelsesprosesser for å bidra til at det utvikles teknologi kommunene vil trenge for å løse framtiden velferdsoppgaver OPPFØLGING AV STRATEGIENE Måloppnåelse skjer gjennom å bruke strategiene å ved iverksette konkrete tiltak. Tiltakene beskrives under de 4 ulike nivåene, samt under de de gjennomgående temaene som planen berører. Tiltakene er også oppsummert i vedlegg 3. Det er plukket ut 5 satsningsområder som det skal arbeides særlig med de første årene i planperioden: Styrke friskliv på tvers av brukergrupper og virksomheter Samle dagaktivitet, eldresenter, kultur, kafe og frivillighet i en enhet Senter for habilitering Styrke tjenester i hjemmet Rullere boligplanen 15

16 4 Kapitlet Nivåene i modellen: Mål og tiltak beskriver langsiktige mål, og hvilke tiltak kommunen skal satse på de første årene. 16

17 Nivå 2: Helsefremmende tiltak og lavterskeltilbud Nivå 3: Tjenester i hjemmet Nivå 1: Folkehelse - dialog med innbyggerne Innbygger Nivå 4: Institusjon og andre boformer Antall brukere Kostnad pr. bruker 4.2 DIALOG MED INNBYGGERNE OG FOLKEHELSE (NIVÅ 1) INNLEDNING Kommunen skal satse på folkehelse for å styrke det forebyggende og helsefremmende arbeidet, samt bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Folkehelse omfatter kunnskap om å forebygge sykdom, skade, forlenge liv og fremme helse. I folkehelsemeldingen anslås det at helse og omsorgssektoren er ansvarlige for ca. 10 % av tiltakene innenfor folkehelseområdet, mens 90 % av tiltakene vil måtte iverksettes innenfor andre sektorer, som areal-, bo- og nærmiljøutvikling, kulturtilbud, idretts- og fritidstiltak, oppvekst- og utdanningstiltak mv. Sektoren skal ta utgangspunkt i mål og tiltak som understøtter arbeidet med fokus på at innbyggerne ivaretar eget liv og helse. Sektoren skal bidra til dialog med innbyggerne slik at kommunen utvikler lokalsamfunnet i tråd med innbyggernes ressurser, behov og ønsker. Innbyggerne skal ha innflytelse og ansvar for eget liv og lokalsamfunn. Lørenskog kommune er et flerkulturelt samfunn, men heller ikke innbyggere med samme etniske bakgrunn skal møtes som en homogen gruppe. Ressurser og behov vil variere på samme måte som for den etnisk norske befolkningen, og alle innbyggere i kommunen skal kunne benytte de samme tiltak. Samtidig må det sikres en dialog slik at også særlige hensyn kan fanges opp tidlig Mestring: Et levende velferdssamfunn skal hjelpe innbyggerne til å utnytte sine egne ressurser best mulig, og ikke gjøre dem til passive tjenestemottakere. Den største omsorgsressursen ligger derfor ofte hos brukeren selv. Aktivisering og hjelp til selvhjelp kan bidra til kvalitativt bedre resultater for brukerne og bedre utnyttelse av samfunnets samlede ressurser. Stortingsmelding 29 Morgendagens omsorg side MÅL OG TILTAK Mål for nivå 1 dialog med innbyggerne og folkehelse er at Lørenskog kommune har styrket folkehelsearbeidet og etablert gode bomiljøer som fremmer aktivitet, samhold, god helse samt bidrar til å redusere sosiale forskjeller. Helse- og omsorgssektoren skal delta i kommunens folkehelsearbeid. Ta i bruk økende tilgang på folkehelsedata og bidra til å bedre oversikten over folkehelsen i kommunen. Denne oversikten skal brukes til å foreslå tiltak og satsningsområder, samt brukes inn i kommunens øvrige planer. Folkehelsearbeidet angår hele kommunen, «Helse i alt vi gjør». TILTAK DE FØRSTE ÅRENE: Styrke folkehelsearbeidet Være aktiv pådriver for at kommunen etablerer en bedre organisering av folkehelsearbeidet på tvers av sektorer. Delta i kommunens folkehelsearbeid. Ta i bruk folkehelsedata for å få oversikt over befolkningens helsestatus. Bruke oversikten til å foreslå planer og tiltak. 17

18 Nivå 2: Helsefremmende tiltak og lavterskeltilbud Nivå 3: Tjenester i hjemmet Nivå 1: Folkehelse - dialog med innbyggerne Innbygger Nivå 4: Institusjon og andre boformer Antall brukere Kostnad pr. bruker Helsefremmende tiltak og lavterskeltilbud (nivå 2) Forebyggende arbeid Universell forebygging: er rettet mot hele befolkningen, eller undergrupper (for eksempel skolebarn) som ikke er definert ut fra noen risikovurdering. Effekten skal komme alle i befolkningsgruppen til gode. Kan være både system og grupperettet Selektiv forebygging: er rettet mot undergrupper hvor det antas å foreligge risiko for en uheldig utvikling, dvs. grupper av personer eksponert for risikofaktorer. Indikativ forebygging: er rettet mot enkeltindivider med allerede identifisert risiko, symptomer og/eller diagnoser. Ligner på tidligere sekundærforebyggende strategier, med tidlig identifisering av skjevutvikling/sykdom TILO Tidlig Intervensjon og Langsiktig Oppfølging. Prosjektet er en felles satsing mellom Oppvekst og utdanning og Helse og omsorg og retter seg primært mot barn fra 0-6 år, men langsiktig oppfølging medfører at hele barne- og ungdomsløpet inkluderes. Dette arbeidet inngår i kommunens system for tverrfaglig samarbeid for barn og unge INNLEDNING Sektoren må arbeide systematisk med helsefremmende tiltak og lavterskeltilbud, med fokus på det friske i mennesket. Utviklingen på dette nivå kan skje i nær dialog med frivillige og andre aktører. Ulike deler av sektoren har i dag fokus på dette området spesielt innen virksomhetene; forebyggende og helsefremmende, fysioterapi - og ergoterapitjenesten og bolig- rus og psykisk helse. Det forebyggende arbeidet retter seg mot alle innbyggere og kan deles inn i primær, sekundær og tertiært arbeid. Sektoren skal satse på forebyggende arbeid og tidlig intervensjon for å bedre folkehelsen ved å fange opp risiko og å sette inn forebyggende tiltak tidlig. Dette gjelder spesielt barn og unge, men er også aktuelt for alle aldersgrupper. Hensikten er å redusere generasjonsoverføring av helseproblemer. Sektoren må i større grad enn tidligere vurdere helseopplysninger og helseprofilen for kommunen, for å iverksette tiltak for aktuelle sykdommer og utsatte grupper. Sektoren skal også utvikle flere tiltak rettet mot den enkelte innbygger som veiledning i ulike livsfaser MÅL OG TILTAK Mål for nivå 2 «Helsefremmende tiltak og lavterskeltilbud» er at kommunen har tilrettelagt for økt dialog, aktivitet og muligheter for samskaping mellom innbyggerne, offentlige og private aktører. Dette ved å bidra til etablering av selvhjelpsgrupper, kontakt og samskaping med brukerorganisasjoner, frivillige lag, organisasjoner og enkeltpersoner. Dette skal bidra til at innbyggerne kan ta et større ansvar for eget liv og helse. Friskliv styrkes på tvers av brukergrupper og virksomheter. Det etableres møteplasser for innbyggerne, hvor et bredere spekter av aktivitet, frisklivstilbud, lærings- og mestringstilbud gjøres tilgjengelige og videreutvikles. Innbyggerne utnytter velferdsteknologiske muligheter tidligere og i større omfang. Det er et mål at sosiale- og helsemessige problemer hos barn, unge og voksne i Lørenskog har en lavere forekomst enn i andre kommuner. Helsetjenestene i Lørenskog skal ha en høy faglig profil i nasjonal sammenheng, og delta aktivt i kvalitetsutvikling og forskning. Tverrfaglig samarbeidstiltak benyttes systematisk for å fange opp risiko for negativ utvikling av barn under svangerskapet, tidlig i barselforløpet eller under barnets utvikling. Tverrfaglige samarbeidssystemer bør videreutvikles slik at læringssløyfene styrkes, og kunnskapen fra tverrfaglig samarbeidssystem kommer flere brukergrupper til gode. Kommunen skal utvikle arbeids- og samarbeidsmodeller for tidlig intervensjon, tidlig habilitering og intensiv trening for barn og unge med funksjonsnedsettelser. 18

19 TILTAK DE FØRSTE ÅRENE: Styrke friskliv på tvers av brukergrupper og virksomheter Etablere friskhus som informasjons- og veiledningsarena for innbyggerne i ulike livssituasjoner og frivillige aktører. Informasjon om og presentasjon av velferdsteknologiske løsninger gjøres tilgjengelig. Herunder tilbud for innbyggere med demens og funksjonshemming. Friskhuset etableres som en arena for felles aktiviteter, sosial omgang, friskliv - læring og mestring. Det stimuleres til å etablere treningsgrupper for blant annet brukere med kreft og kronisk sykdom. Understøtte og tilrettelegge for flere selvhjelpsgrupper for å øke innbyggernes egenmestring Informere om og gjøre tilgjengelig velferdsteknologi som innbyggerne selv kan ta i bruk for å øke trygghet og mestring Raskere psykisk helsehjelp, forebygging og korttidsbehandling for milde og moderate psykiske vansker hos voksne. Kobles mot friskliv. Samle dagaktivitet, eldresenter, kultur, kafe og frivillighet i en enhet Etablere ny enhet som samler dagaktiviteter for i hovedsak eldre i sektoren. Avklare organisatorisk plassering. Utarbeide plan for dagaktiviteter, seniortreffsted, kulturtiltak, kafedrift, matproduksjon og frivillighet. Etablere og utvikle samarbeidet med frivilligsentralen, som understøtter sektorens arbeid. Dette innebærer å utarbeide en plan som organiserer, koordinerer og tilrettelegger for økt frivillighet Utvide dagens dagsentertilbud. Vurdere dagrehabilitering og dagtilbud for flere brukergrupper. Herunder tilbud til personer med demens og kronisk sykdom. Tilrettelegge for treffsted for seniorer mv., i samarbeid med frivillige, lag og organisasjoner. Vurdere all matproduksjon i sektoren helhetlig, også driftsform. Vurdere kafedrift og kulturtiltak helhetlig i sektoren, også driftsform. Ernæringskompetansen styrkes i hele sektorens virkeområde. Helsefremmende tiltak for barn, unge, voksne og familier Statistikk fra «Ungdata» og andre relevante kilder brukes systematisk for videre utvikling av tiltak og samarbeid innenfor tverrfaglig samarbeid. Tverrfaglig samarbeidstiltak benyttes systematisk for å fange opp risiko for negativ utvikling av barn under svangerskapet, tidlig i barselforløpet eller under barnets utvikling Tverrfaglig samarbeidssystem utvikles som metode for flere brukergrupper, som demente, utviklingshemmede og mennesker med psykisk helse- og rusproblemer. Utvikle og styrke ruskontrakt og rustjenesten for ungdom som har startet ruskarriæren for å forebygge økt rusbruk. Rullere alkoholpolitisk plan med fokus på å styrke det forebyggende arbeidet. Utvikle en felles faglig plattform for tjenestetilbudet til innbyggere med psykiske helse- og eller rusproblemer. Ta i bruk styringsdata, samarbeid på tvers av virksomheter og nivåer. Utvikle og styrke tjenestetilbudet til foreldre og foresatte for å gjøre dem trygge i foreldrerollen. Utvikle struktur for fallforebyggende arbeid. Aktiv pådriver i utviklingen av velferdsteknologiske løsninger som kan komme innbyggerne til gode og som understøtter egenmestring. 19

20 Nivå 2: Helsefremmende tiltak og lavterskeltilbud Nivå 3: Tjenester i hjemmet Nivå 1: Folkehelse - dialog med innbyggerne Innbygger Nivå 4: Institusjon og andre boformer Antall brukere Kostnad pr. bruker Tjenester i hjemmet (nivå 3) INNLEDNING Tjenester i hjemmet innebærer tjenester til innbyggere med funksjons- og utviklingshemning, psykisk helse- og rusproblemer samt tradisjonelle tjenester til hjemmeboende som for eksempel praktisk bistand/hjemmehjelp og hjemmesykepleie. Hvis kommunen skal bidra til at flere kan bo hjemme lengre, må tjenester i hjemmet styrkes vesentlig i planperioden for å nå de oppsatte målene. Utfordringen på nåværende tidspunkt er at antall innbyggere med behov for tjenester i hjemmet er økt. Dette på grunn av at pasienter skrives raskere ut fra sykehus enn tidligere. Innbyggere som mottar tjenester i hjemmet kan også søke dagsenterplass. Dagsenterplass vurderes innvilget for innbyggere med behov for en sosial møteplass og aktiviteter, samt avlastning for pårørende MÅL OG TILTAK Mål for nivå 3 «Tjenester i hjemmet» er at helse og omsorgssektoren har fokus på innbyggernes egne ressurser, muligheter og mestringsevne. Tjenesten er utformet slik at den ikke passiviserer innbyggerne, men understøtter egenmestring. Behov og ressurser kartlegges systematisk som grunnlag for vedtak og tildeling av tjenester. Tjenestetildelingen må sikre samsvar med de til en hver tid gjeldende økonomiske rammer, og sektorens overordnede mål og strategier. For å kunne styre tjenestetildelingen, må sektoren ha relevante styringsdata som beslutningsgrunnlag Rehabilitering: Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, der flere aktører samarbeider om å gi nødvendig assistanse til brukerens/ brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet», Morgendagens omsorg, side 86. Hverdagsrehabilitering er en type rehabilitering som kan drives i større omfang gjennom å involvere hjemmetjenestene i arbeidet. Som metode og faglig tilnærming tar hverdagsrehabilitering utgangspunkt i å avdekke hvilke muligheter brukeren selv har til å bidra aktivt med å gjenopprette eller øke tidligere funksjonsnivå.» Morgendagens omsorg, side 86. Tjenester i hjemmet videreutvikles slik at innbyggerne kan tilbys målrettet, tidsavgrenset og tverrfaglig hjelp til habilitering, rehabilitering og hverdagsrehabilitering. Pårørende med omfattende omsorgsansvar må støttes og avlastes bedre, og tjenestene må være koordinerte og sees i sammenheng også med pårørendes behov. Det er i dag stort press på dagsenterplasser, og tilbudet må utvikles bredere og omfatte flere. I tillegg etableres møteplasser for aktiviteter, kultur, måltider og sosialt samvær. Den velferdsteknologiske utviklingen medfører at det vil bli behov for å etablere helsebemannet kontaktsenter for oppfølging av brukere, dialog og mottak av alarmer fra ny velferdsteknologi, i egen kommune eller i samarbeid med nabokommuner. Sektoren skal styrke det forebyggende arbeidet mot psykisk helse- og rusproblemer ved å vurdere tjenestetilbudet og andre rusforebyggende tiltak, helhetlig. Bruken av korttidsopphold vil bli mer spesialisert og øke i omfang i årene som kommer. Det bør vurderes et klarere skille, faglig og driftsmessig, mellom korttidsopphold og faste, varige sykehjemsplasser. Videreutvikle tjenester til innbyggere med nedsatt funksjonsevne og utviklingshemning for å oppnå økt mestring hos den enkelte og redusere behov for bruk av tvang og makt. Styrke og samordne tilbudet til barn med habiliteringsbehov og deres familier. Helse og omsorgsektoren vil få økte utfordringer med å rekruttere, utvikle og beholde kvalifisert personell. Kompetansekravene vil øke og endres, og ny kompetanseplan må gjenspeile disse behovene. Se for øvrig eget kapittel om kompetanse. 20

21 TILTAK DE FØRSTE ÅRENE: Tildeling av tjenester - pasientflyt Styrke tjenester i hjemmet Korttidsopphold Senter for habilitering Behov og ressurser kartlegges systematisk som grunnlag for vedtak og tildeling av tjenester, fokus på tverrfaglighet og egenmestring. Kartleggingsverktøy som en del av elektronisk journal benyttes som grunnlag for vurdering av innbyggernes behov for helsehjelp som utgangspunkt for vedtak og tjenesteyting. Tjenestetilbud/tiltak som følger av vedtak evalueres til fastsatt tid, og profil benyttes som dokumentasjon og grunnlag for revurdering av vedtak. Vedtak evalueres og revurderes oftere. Vedtaksfri periode vurderes i tråd med innføring av innsatsteam. Videreutvikle systemer slik at samhandling og forvaltning styrer nivået på tildeling av tjenester. Styringsdata benyttes for alle tjenester som omfattes av vedtak. Hverdagsrehabilitering innføres som metode i sektoren, med oppstart i hjemmetjenesten. Etablere innsatsteam for å sikre overganger hjem fra sykehus og/eller korttidsopphold. Vurdere faglig organisering og drift av tjenester i hjemmet. Vurdere å etablere demens ruter og demens team. Aktiv pådriver for etablering av ambulantteam/act team for innbyggere med psykisk helse og rusproblemer, i samarbeid med AHUS og nabokommuner. Det etableres helsebemannet kontaktsenter for oppfølging av brukere, dialog og mottak av alarmer fra ny velferdsteknologi, i egen kommune eller i samarbeid med nabokommuner. Det tas i bruk avlastningstilbud for personer med demens. Informere om alternative avlastningstilbud i offentlige eller privat regi. Trygghetsplasser og utredningsplasser opprettes. Bidra til utvikling av og bruk av ny teknologi som understøtter innbyggernes egenmestring og sikkerhet. Ta i bruk teknologi som effektiviserer og sikrer arbeidsprosesser og bidrar til økt elektronisk samhandling mellom ulike helsetjenester. Stimulere til økt samarbeid mellom fastleger og kommunale virksomheter. Styrke praksis slik at andelen voksne som bor selvstendig i egen privat bolig øker. Korttidsopphold rendyrkes og spesialiseres. Korttidsplasser vurderes adskilt funksjonsmessig fra langtidsplasser, og dette gjøres ifbm rullering av boligplanen. Etablere senter for habilitering i bo- og omsorgstjenesten med faglige veiledere med fokus tverrfaglighet og tverrsektorielt samarbeid. Økt kompetanse i habiliteringsarbeid og målretta miljøarbeid hos personalet i boliger, avlastning og dagtilbud. Økt samarbeid mellom bo- og omsorgstjenesten, helsesøstre, ergoterapeuter og fysioterapeuter som koordineres med andre støttetiltak i hjemmet. Økt koordinert, målretta og tverrfaglig samarbeid mellom bo- og omsorgstjenesten og barnehage/skole. Utvikle arbeids- og samarbeidsmodeller for tidlig intervensjon, tidlig habilitering og intensiv trening for barn og unge med funksjonsnedsettelser. Etablere nytt dagsenter for utviklingshemmede og planlegge for fremtidige behov for brukergruppen ACT team, der bruker oppholder seg En del innbyggere med alvorlige psykiske problemer og tilleggsproblemer, har vansker med å dra nytte av kommunens helse- og sosialtjenester. ACT-team har vist seg å være en god modell for å hjelpe disse brukerne. I 2007 ble det satt i gang et treårig prosjekt med ACT-team i Mosseregionen for å se om metoden egner seg i Norge. Prosjektet er et samarbeid mellom Moss DPS og Råde, Våler, Rygge og Moss kommune. Et ACT-team (Assertive Community Treatment) er et aktivt oppsøkende behandlingsteam som jobber på tvers av nivåer og sektorer. De oppsøker brukerne der de lever hjemme, i parker, på skole, jobb eller andre steder. Brukerne får hjelp til å ta ansvar for bolig, medisinering, økonomi, kontakt med myndigheter og andre ting. Les mer om ACT: Stortingsmelding 47 samhandlingsreformen side 70 Metode for bosetting av personer med rusproblemer og psykiske lidelser Housing First er en metode for varig bosetting av bostedsløse med rusmiddelavhengighet og/eller psykiske lidelser. Modellen har sitt utspring fra New York og den frivillige organisasjonen Pathways to Housing, etablert av psykiateren Sam Tsemberis i Modellen ble utviklet som en reaksjon på prinsippet om at den bostedsløse skal settes i stand til å mestre det å bo i egen bolig gjennom botrening, rehabilitering eller behandling før det tildeles egen bolig. Bolig sees på som et grunnleggende behov som må dekkes før brukeren vil være i stand til å fatte mer komplekse prosesser som rehabilitering. En varig bolig, et hjem, vil være en motivasjonsfaktor for å stabilisere eget liv. Det kan satses på et eget kommunalt oppfølgingsteam, og etableres forpliktende samarbeid med kommunen og helseforetaket, for å sikre tilgang til spesialisthelsetjenesten Assertive community treatment (ACT). Teamet skreddersys med tanke på den enkelte beboers behov og problematikk. Teamet er ideelt sett tilgjengelig 24 timer/7 dager i uken. Evt. lokale tilpasninger med en beredskapsordning på kveld og natt. Teamet må være tilgjengelig for private utleiere til enhver tid. 21

HELSE OG OMSORGSPLAN ÅPENHET LÆRINGSGLEDE KORTTIDSPLASSER TVERRFAGLIGHET EN DØR INN HJEMMEBASERT OMSORG KOMMUNIKASJON

HELSE OG OMSORGSPLAN ÅPENHET LÆRINGSGLEDE KORTTIDSPLASSER TVERRFAGLIGHET EN DØR INN HJEMMEBASERT OMSORG KOMMUNIKASJON Lørenskog kommune HELSE OG OMSORGSPLAN 2015-2026 DIALOG PÅRØRENDE UTVIKLING FORMIDLING KUNNSKAP INNTRYKK SIKKERHET UTFORDRINGER MOTIVASJON ENGASJEMENT FOREBYGGING FRIVILLIGHET ÅPENHET LÆRINGSGLEDE MULIGHETER

Detaljer

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune Føringer på rehabiliteringsfeltet Grete Dagsvik Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid Før Rehabilitering «forbeholdt» spesialisthelsetjenesten Omsorgsfaglig kultur i kommunene Lite incentiver

Detaljer

Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Levanger kommune

Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Levanger kommune Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Levanger kommune Hovedstrategi 1 Mestring og mening hele livet Mestring som verdigrunnlag og arbeidsform En aktiv brukerrolle Meningsfull hverdag «Yngreomsorg»

Detaljer

Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge

Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge Torshavn 31.08.2012 Mette Kolsrud Forbundsleder, Norsk Ergoterapeutforbund Samhandlingsreformen Implementert fra 01.01.2012 Samhandlingsreformen; St. meld. 47

Detaljer

Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200

Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200 Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200 Saksgang Utvalg Møtedato Eldrerådet 10.11.2014 Helse- og sosialkomiteen

Detaljer

Lover, organisering og planer. Komite for helse og sosial

Lover, organisering og planer. Komite for helse og sosial Lover, organisering og planer Komite for helse og sosial 11.01.12 Lov om kommunale helse og omsorgstjenester Ny lov fra 1.1.2012 Sammenslåing av Kommunehelseloven og Sosialtjenesteloven Rettigheter i

Detaljer

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Ark.: 144 Lnr.: 8319/09 Arkivsaksnr.: 09/345-12 Saksbehandler: Ole Edgar Sveen OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Vedlegg: 1. Omsorg 2020, strategisk plan for omsorgstjenestene 2. Høringsuttalelsene

Detaljer

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Mål og formål Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

Helsefremmingsplanen i Kristiansand kommune. Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering

Helsefremmingsplanen i Kristiansand kommune. Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering Helsefremmingsplanen i Kristiansand kommune Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering Folkehelsearbeid og forebygging hva er nytt? Analysere helsetilstand og påvirkningsfaktorer mer enn enkelttiltak

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling: Saksframlegg PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende: A. Mål: 1) Alle 75-åringer tilbys råd og veiledning for å fremme helse og

Detaljer

Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator.

Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator. Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator. Inger Merete Skarpaas og Sigrunn Gjønnes, Helsedirektoratet Trondheim, 25.april

Detaljer

Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet

Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet torsdag 17. januar 2013 Innledning ved fylkeslege Elisabeth Lilleborge Markhus Helse- og omsorgstjenesteloven: Seminar 17.01.13 kommunene har

Detaljer

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012 Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 8. august Anders Smith, seniorrådgiver/lege Forgjengerne. 1860-1994 1982-2011 Haugesund 8. august 2012 2 Folkehelseloven

Detaljer

Folkehelse og morgendagens omsorg

Folkehelse og morgendagens omsorg s Folkehelse og morgendagens omsorg Samhandlingskonferansen 2013 i Møre og Romsdal, Molde 11. juni Petter Øgar, Helse- og omsorgsdepartementet To meldinger til stortinget Hva er en melding til stortinget

Detaljer

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Wenche P. Dehli, helse- og sosial direktør 16.06.2015 Hva vil møte dere i den kommunale verden? Kunnskap om utviklingen hva blir

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Milepæler i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet Resept for et sunnere Norge Partnerskapene Strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller Rapporteringssystemet

Detaljer

Forskrift. for tildeling av langtidsopphold i sykehjem i Grong kommune.

Forskrift. for tildeling av langtidsopphold i sykehjem i Grong kommune. Forskrift for tildeling av langtidsopphold i sykehjem i Grong kommune. Forskrift for tildeling av langtidsopphold i sykehjem i Grong kommune. Hjemmel: Vedtatt i xxx kommune xx.xx.2017 med hjemmel i lov

Detaljer

Stortingsmelding 29- Morgendagens Omsorg. En mulighetsmelding for omsorgsfeltet

Stortingsmelding 29- Morgendagens Omsorg. En mulighetsmelding for omsorgsfeltet Stortingsmelding 29- Morgendagens Omsorg En mulighetsmelding for omsorgsfeltet Innledning Brukerne skal gis mulighet til å klare seg selv (hverdagsrehabilitering) Nyskaping og fornyelse i omsorgssektoren

Detaljer

Samlet saksfremstilling

Samlet saksfremstilling STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 144 Arkivsaksnr: 2009/2654-3 Saksbehandler: Lars Eirik Nordbotn Samlet saksfremstilling Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 34/10 18.03.2010 Kommunestyret 24/10 25.03.2010

Detaljer

Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune.

Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune. Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune. Innledning En av de største omsorgsutfordringene vi står overfor som følge av økt levealder og endret alderssammensetning i befolkningen,

Detaljer

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer

Detaljer

FRØYA KOMMUNE HELSE OG OMSORG

FRØYA KOMMUNE HELSE OG OMSORG FRØYA KOMMUNE HELSE OG OMSORG EKSTERN VURDERING Presentasjon i kommunestyret 26. februar 2015 EN TJENESTE UNDER PRESS MEN INGEN KRISE Ressursbruk 2013 Indikator i KOSTRA, 2013-tall Frøya Snitt for kommunene

Detaljer

Fremtidens primærhelsetjeneste del 2

Fremtidens primærhelsetjeneste del 2 Fremtidens primærhelsetjeneste del 2 Helsedirektoratet og Fylkesmannen i Buskerud Helse- og omsorgskonferansen på Geilo, 16. november 2017 Fylkesmannens roller Iverksetting av nasjonal politikk «Styrt»

Detaljer

Helse- og omsorgssjefens stab. Implementering av hverdagsmestring og helhetlige pasientforløp

Helse- og omsorgssjefens stab. Implementering av hverdagsmestring og helhetlige pasientforløp Namsos kommune Helse- og omsorgssjefens stab Saksmappe: 2014/7608-1 Saksbehandler: Eva Fiskum Saksframlegg Implementering av hverdagsmestring og helhetlige pasientforløp Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos

Detaljer

Saksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. Strategiplan Omsorg -2030

Saksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. Strategiplan Omsorg -2030 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 144 Arkivsaksnr: 2012/4285-1 Saksbehandler: Lars Eirik Nordbotn Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Ungdomsrådet Komite

Detaljer

Forventet tjenestenivå og søknadsprosess ved henvendelser om helse- og omsorgstjenester. Nes kommune

Forventet tjenestenivå og søknadsprosess ved henvendelser om helse- og omsorgstjenester. Nes kommune Forventet tjenestenivå og søknadsprosess ved henvendelser om helse- og omsorgstjenester Nes kommune To førende prinsipp for tjenestetildelingen for helse- og omsorgstjenester i Nes kommune: 1. Mestringsprinsippet

Detaljer

Samhandlingsreformen -

Samhandlingsreformen - Rendalen kommune Samhandlingsreformen - Utfordringer og muligheter Daværende helseminister Bjarne Håkon Hansen så at Bakgrunn for reformen Kostnadene i helsevesenet økte særlig i sykehusene spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Glemsk, men ikke glemt Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Omsorgsplan 2015 St. melding nr. 25 (2005 2006) Mening, mestring og muligheter

Detaljer

Kommunedelplan Helse- og omsorg Forslag - planprogram

Kommunedelplan Helse- og omsorg Forslag - planprogram Kommunedelplan Helse- og omsorg Forslag - planprogram Innhold 1 Innledning... 1 1.1 Bakgrunn... 1 1.2 Planprogram... 1 1.3 Forholdet mellom kommunedelplan og andre kommunale planer... 1 1.4 Nasjonale og

Detaljer

Utfordringsdokumentet Nøtterøy kommune Helse og sosial. Formannskapsseminaret 8.-9. mars 2012

Utfordringsdokumentet Nøtterøy kommune Helse og sosial. Formannskapsseminaret 8.-9. mars 2012 Utfordringsdokumentet Nøtterøy kommune Helse og sosial Formannskapsseminaret 8.-9. mars 2012 Særlige utfordringer knyttet til kommuneplanen og statlige føringer Folkehelse, ny folkehelselov Nye helsehus/sykehjem

Detaljer

Samhandlingsreformen Fra ord til handling

Samhandlingsreformen Fra ord til handling Samhandlingsreformen Fra ord til handling Kst. ekspedisjonssjef Tor Åm Årsmøte i Eldre lægers forening Soria Moria Konferansesenter, 8. november 2010 Samhandlingsreformen; På ville veger? 2 Utfordringene

Detaljer

Kommunedelplan helse og omsorg , Levanger kommune Mestring for alle

Kommunedelplan helse og omsorg , Levanger kommune Mestring for alle Kommunedelplan helse og omsorg 2015 2030, Levanger kommune Mestring for alle vedtatt 19.11.14, sak 54/14 Kortversjon Vektelegge mer tverrfaglig samhandling Organiseringen etter OU 2012 Fra geografisk organisering

Detaljer

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Engerdal kommune Saksmappe: 2015/1340-8308/2015 Saksbehandler: Kristin Opgård Arkivkode: Saksframlegg Utredning- behov for ergoterapeut og kreftsykepleier Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Saksdokumenter

Detaljer

Hverdagsrehabilitering. Bø 17. september 2014

Hverdagsrehabilitering. Bø 17. september 2014 Hverdagsrehabilitering Bø 17. september 2014 Hverdagsrehabilitering En ressursorientert arbeidsmetode med mer aktivt fokus på brukerens egne ressurser Ekstra innsats i en avgrenset periode med mål om å

Detaljer

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 1 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 AVGRENSNING 3 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 3 3.1 Overordnede mål 3 3.2 Planarbeidet skal omfatte 4 4 PLANPROSESS

Detaljer

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Folkehelseloven Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Hvorfor? Utfordringer som vil øke hvis utviklingen fortsetter Økt levealder, flere syke Færre «hender» til å hjelpe En villet politikk å forebygge

Detaljer

Samhandling for et friskere Norge

Samhandling for et friskere Norge Samhandling for et friskere Norge Jan Tvedt Seniorrådgiver Helsedirektoratet Samhandlingsreformen konsekvenser for psykisk helsefeltet 1 Samhandlingsreformen skal bidra til å forebygge mer behandle tidligere

Detaljer

Habilitering. Seniorrådgiver Inger Huseby. Steinkjer, 3.mars 2016

Habilitering. Seniorrådgiver Inger Huseby. Steinkjer, 3.mars 2016 Habilitering Seniorrådgiver Inger Huseby Steinkjer, 3.mars 2016 Hva skiller habilitering og rehabilitering Først og fremst målgrupper. Brukere og pasienter med behov for habilitering er barn, unge og voksne

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Fylkesmannens helsekonferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo 12. november 2013 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør,

Detaljer

Verdal kommune. Følk ska bli hjølpin Kommunedelplan helse, omsorg og velferd 2015-2030

Verdal kommune. Følk ska bli hjølpin Kommunedelplan helse, omsorg og velferd 2015-2030 Verdal kommune Følk ska bli hjølpin Kommunedelplan helse, omsorg og velferd 2015-2030 FORMÅLET MED KOMMUNEDELPLAN HELSE, OMSORG OG VELFERD Kommunedelplan helse, omsorg og velferd er et redskap for å sikre

Detaljer

Signaler i Prop.1 S ( ), pågående arbeid og satsninger

Signaler i Prop.1 S ( ), pågående arbeid og satsninger Signaler i Prop.1 S (2012-2013), pågående arbeid og satsninger Anette Mjelde avdelingsdirektør avdeling psykisk helse og rus 17.12.2012 Fra St. Olavsplass til Alta 1 Disposisjon Samhandlingsreformen i

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 11/311-2 Tittel: PLAN FOR HELSE- REHABILITERING OG OMSORG 2011-2015

Saksprotokoll. Arkivsak: 11/311-2 Tittel: PLAN FOR HELSE- REHABILITERING OG OMSORG 2011-2015 Saksprotokoll Utvalg: Eldrerådet Møtedato: 17.02.2011 Sak: 2/11 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 11/311-2 Tittel: PLAN FOR HELSE- REHABILITERING OG OMSORG 2011-2015 Behandling: Forslag til vedtak:

Detaljer

Byrådsavdeling for helse og omsorg Organisering og oppgaver. Byråd Hilde Onarheim

Byrådsavdeling for helse og omsorg Organisering og oppgaver. Byråd Hilde Onarheim Byrådsavdeling for helse og omsorg Organisering og oppgaver Byråd Hilde Onarheim 9.11.2011 Nøkkeltall helse og omsorg 2209 sykehjemsplasser 482 korttidsplasser 265 aldershjemsplasser 505 boliger i bofellesskap

Detaljer

Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær

Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær Side 2 Side 3 Ta noen grunnleggende ting først på alvor. Alt henger sammen med alt (GHB) Godt

Detaljer

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP Folkehelse i et samfunnsperspektiv Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Samhandlingsreformen Samhandling mellom

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Rehabilitering i en brytningstid - kommunalt perspektiv. Aunevik og Grete Dagsvik Rådgivere i Kristiansand kommune

Rehabilitering i en brytningstid - kommunalt perspektiv. Aunevik og Grete Dagsvik Rådgivere i Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid - kommunalt perspektiv Aunevik og Grete Dagsvik Rådgivere i Kristiansand kommune Litt om Kristiansand og Agder Kristiansand: 85 000 innbyggere Vertskommune sykehus og universitet

Detaljer

Vekstbedri*enes muligheter i forbindelse med samhandlingsreformen? Rådmann Verran kommune Jacob Br. Almlid 30.5.2013

Vekstbedri*enes muligheter i forbindelse med samhandlingsreformen? Rådmann Verran kommune Jacob Br. Almlid 30.5.2013 Vekstbedri*enes muligheter i forbindelse med samhandlingsreformen? Rådmann Verran kommune Jacob Br. Almlid 30.5.2013 Hensikten med reformen Ø Pasienter skal oppleve et mer helhetlig 7lbud Ø Styrke samhandlingen

Detaljer

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Reformer for kvalitet og bærekraft Opptrappingsplan psykisk helse

Detaljer

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Asyl- og flyktingbarn, barnevernsbarn og funksjonshemmede barn Avd. direktør Jon-Torgeir Lunke avd. allmennhelsetjenester Forum

Detaljer

Helse- og sosialetaten

Helse- og sosialetaten Helse- og sosialetaten Informasjon om etatens ressurser, tjenester og oppgaver. Etatens tjenester: Tjenestene er delt inn i hovedområder: Kommunehelsetjenesten, pleie- og omsorgstjenesten, barneverntjenesten,

Detaljer

Overordna Samhandlingsutvalg Samhandling Nyskaping Optimisme Raushet

Overordna Samhandlingsutvalg Samhandling Nyskaping Optimisme Raushet Overordna Samhandlingsutvalg 07.11.15 Økonomiske rammer og forutsetninger: Kommunen brukte i 2014 ca. 436 mill. kr netto til Pleie- og omsorgstjenesten (1.150) Merforbruk over flere år i Pleie- og omsorgstjenesten

Detaljer

Læring og mestring en viktig brikke i helheten. Ellen Margrethe Carlsen, seniorrådgiver Erfaringskonferanse, Trondheim 31.mai 2012

Læring og mestring en viktig brikke i helheten. Ellen Margrethe Carlsen, seniorrådgiver Erfaringskonferanse, Trondheim 31.mai 2012 Læring og mestring en viktig brikke i helheten Ellen Margrethe Carlsen, seniorrådgiver Erfaringskonferanse, Trondheim 31.mai 2012 Disposisjon Læring og mestring i et historisk perspektiv Samhandlingsreformen

Detaljer

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Februar 2016 26.02.2016 Skedsmo Kommune, Helse- og sosialsektoren 1 ORGANISASJONSKART HELSE- OG SEKTOREN 26.02.2016 Skedsmo Kommune,

Detaljer

ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015

ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015 SAK FRA ÅS ELDRERÅD Saksnr. 11/3063 og 11/3068 ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015 Behandlet og vedtatt: Ås eldreråd 03.05.2011 og 27.09.2011 Informasjon til: Referert i kommunestyret 12.10.2011

Detaljer

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 1. Folkehelse og helsetjenestens rolle i folkehelsearbeidet 2. Frisklivssentraler

Detaljer

Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet

Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet Søndre Land Mandatet Dimensjonering av tilbudet som skal gis i pleieog omsorgstjenesten i institusjon og i hjemmebaserte tjenester som tar opp i seg de utfordringer

Detaljer

1. Oppsummering 2. 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2. 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3. 4. Forankring og samarbeid 4

1. Oppsummering 2. 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2. 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3. 4. Forankring og samarbeid 4 Innhold 1. Oppsummering 2 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3 4. Forankring og samarbeid 4 5. STRATEGI FOR KOMPETANSEHJULET 2012-2016 4 5.1

Detaljer

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015. Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015. Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04. St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015 Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.2010 Disposisjon Fremtidens helse- og omsorgsutfordringer Omsorgsplan

Detaljer

Forslag til ny helse og omsorgsplan. Aktive helse og omsorgstjenester i Fauske fram mot år 2020

Forslag til ny helse og omsorgsplan. Aktive helse og omsorgstjenester i Fauske fram mot år 2020 Forslag til ny helse og omsorgsplan Aktive helse og omsorgstjenester i Fauske fram mot år 2020 Vi står ved et veivalg: Hvordan vil vi at framtidens helse og omsorgstjenester skal være? Hvordan ser framtiden

Detaljer

Samhandlingsreformern i kortversjon

Samhandlingsreformern i kortversjon Samhandlingsreformern i kortversjon http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/kam panjer/samhandling/omsamhandlingsreformen/samhandlingsref ormen-i-kortversjon.html?id=650137 Bakgrunn Helse- og omsorgsminister

Detaljer

HVA ER VIKTIG FOR DEG?

HVA ER VIKTIG FOR DEG? HVA ER VIKTIG FOR DEG? NASJONALE FØRINGER OG KUNNSKAP OM NESBUEN Unni-Berit Schjervheim 9.3 2017 Visjon: Nes kommune «Det gode liv der elevene møtes» Verdier: Nærhet Engasjement Synlighet 3 satsningsområder:

Detaljer

Kongsberg kommune / Grafisk profil

Kongsberg kommune / Grafisk profil Erna Vebostad Seksjonsleder ved forvaltningsavdelingen Helse og omsorg ET KOMMUNALT UTGANGSPUNKT FOR PRIORITERING AV DEMENSOMSORG Kongsberg kommune / Grafisk profil Visning av elementer 31.10.12 Kongsberg

Detaljer

Innspill til Helsedirektoratet fra Kristiansand kommune ifm. videre arbeid med tildelt oppdrag. 4.9.2015

Innspill til Helsedirektoratet fra Kristiansand kommune ifm. videre arbeid med tildelt oppdrag. 4.9.2015 Innspill til Helsedirektoratet fra Kristiansand kommune ifm. videre arbeid med tildelt oppdrag. 4.9.2015 Lederperspektivet NYE KRAV hva er nytt/ukjent? Utfordringsbildet og kunnskapsgrunnlaget HVORFOR?

Detaljer

1 Generelt for alle enheter. 2 Enhetsovergripende mål

1 Generelt for alle enheter. 2 Enhetsovergripende mål 1 Generelt for alle enheter Årsplan er kommunens operative styringsdokument utarbeidet på grunnlag av kommunestyrets budsjettvedtak om drift og investeringer i 2015. Årsplanen iverksetter handlingsprogrammets

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016

HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016 HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016 St.meld. nr 19, Folkehelsemeldingen, påpeker at folkehelsearbeid både handler om å fremme livskvalitet og trivsel gjennom deltakelse i sosialt fellesskap som gir

Detaljer

Planprogram for kommunedelplan - helse, omsorg og velferd

Planprogram for kommunedelplan - helse, omsorg og velferd Planprogram for kommunedelplan - helse, omsorg og velferd 2018-2025 Utkast til offentlig høring i perioden 19. april til 31. mai 2017 Planprogram for kommunedelplan for helse, omsorgs og velferdstjenester

Detaljer

Tema: Rehabilitering

Tema: Rehabilitering Tema: Rehabilitering Er rehabiliteringsområdet blitt den stille reformen? Hva skjer nasjonalt? Presentasjon av KS FOU Helsesjef Ingeborg Laugsand, Steinkjer kommune 2 Steinkjer kommune Ca 21 600 innbyggere

Detaljer

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 Sign: Dato: Utvalg: Eldrerådet 08.03.2016 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 08.03.2016 Hovedutvalg helse og omsorg

Detaljer

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI

SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI Å FJORD KOMMUNE SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI IMPLEMENTERING AV VELFERDSTEKNOLOGI I HELSE OG VELFERD ÅFJORD KOMMUNE Arbeidsgruppen har bestått av: Gunnveig Årbogen Ugedal - gruppeleder

Detaljer

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no Folkehelse, forebygging og rehabilitering Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering, Kristiansand kommune. Bystyrebehandlet mars 2013 Folkehelsearbeid

Detaljer

Noen premisser for planlegging og drift

Noen premisser for planlegging og drift Noen premisser for planlegging og drift Kommunens egen situasjon Befolkning, økonomi, dagens tjenesteprofil, avstander, politiske føringer, samarbeid med andre, tilgang på arbeidskraft Lover, nasjonale

Detaljer

AB Fagdag Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering

AB Fagdag Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering En ny måte å tenke på? En ny måte å jobbe på? Hverdagsmestring «Hverdagsmestring er et tankesett som vektlegger den

Detaljer

Casebasert Refleksjon

Casebasert Refleksjon Lokalmedisinske tjenester, Knutepunkt Sørlandet Casebasert Refleksjon En metode for kunnskapsutvikling og kulturbygging Grete Dagsvik Mars 2012 Hvorfor bruke casebasert refleksjon? «Ved å reflektere tenker

Detaljer

PLANPROGRAM HELSE OG OMSORGSPLAN

PLANPROGRAM HELSE OG OMSORGSPLAN Langsiktig samordnet planlegging og tilstrekkelig kunnskap om utviklingstrekk som påvirker tjenestebehovet, er viktig for å opprettholde og utvikle en trygg og god helse-omsorgstjeneste. Helse og omsorgsplan

Detaljer

Kapitteloversikt: Kapittel 1. Generelle bestemmelser. Kapittel 2. Plikter og rettigheter. Kapittel 3. Kriterier og vurderinger ved søknad

Kapitteloversikt: Kapittel 1. Generelle bestemmelser. Kapittel 2. Plikter og rettigheter. Kapittel 3. Kriterier og vurderinger ved søknad Utkast til Forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester i Birkenes kommune Hjemmel: Fastsatt av Birkenes Kommunestyre

Detaljer

Kurs i helsepedagogikk 21/3 11 Ottar Grimstad Kommuneoverlege Hareid og Ulstein

Kurs i helsepedagogikk 21/3 11 Ottar Grimstad Kommuneoverlege Hareid og Ulstein Kurs i helsepedagogikk 21/3 11 Ottar Grimstad Kommuneoverlege Hareid og Ulstein Korfor samhandlingsreform? Sterk kostnadsvekst i spesialisthelsetenesta Demografiske utfordringar Endra forhold yrkesaktive/behandlings

Detaljer

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper Delavtale 4.3.8. Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper (habilitering, rehabilitering, læring og mestring og forebyggende arbeid) (Lov om helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål.

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål. Til ansatte i Verran kommune Rådmannen ønsker å tydeliggjøre sine forventninger til det arbeidet som skal gjøres i 2012. Dette blant annet gjennom et forventningsbrev. Forventningsbrevet er innrettet slik

Detaljer

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg Trysil kommune Saksframlegg Dato: 17.01.2016 Referanse: 1157/2016 Arkiv: F03 Vår saksbehandler: Trygve Øverby Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato 16/7 Formannskapet 02.02.2016

Detaljer

Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/

Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/ Ås kommune Hverdagsrehabilitering i Ås kommune Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/00556-2 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for helse og sosial Rådmannens innstilling: 1. Prosjektrapporten:

Detaljer

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Samhandlingskoordinator Reidun Gutvik Korssjøen Temadag Tilskudd og innovasjon innen

Detaljer

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Interkommunalt samarbeid med kommunene Andebu-Stokke Stokke-SandefjordSandefjord Prosjektleder Kirsti Nyerrød Stokke 06.04.2011 Utgangspunkt Sykehuseiendom i Sandefjord

Detaljer

Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt

Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt Verdal 3. juni 2011 Bakgrunn Rådmannen har på bakgrunn av signaler fra politisk hold besluttet

Detaljer

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010 Orientering om status for pleie og omsorg Formannskapet 7. september 2010 Status i pleie og omsorg 1. Demografi 2. Nøkkeltall og andre fakta om pleie- og omsorgstjenesten i Drammen kommune 3. Drammen sammenliknet

Detaljer

Pasientforløp kols - presentasjon

Pasientforløp kols - presentasjon Pasientforløp kols - presentasjon Lungemedisinsk avd. 2015 Elena Titova, overlege og forløpsansvarlig lege Synnøve Sunde, avdelingssjef sykepleie Solfrid J. Lunde, prosjektsykepleier Hva er samhandlingsreformen?

Detaljer

Nye utfordringer ved innføring av velferdsteknologi

Nye utfordringer ved innføring av velferdsteknologi 3.mars 2016 Nye utfordringer ved innføring av velferdsteknologi Erfaringer fra Fredrikstad Kommunalsjef Nina Tangnæs Grønvold og rådgiver Ulf Harry Evensen Teknologi og nye arbeidsmåter skal bidra til

Detaljer

Forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenester

Forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenester Forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenester Aktuelle kostra-funksjoner 234 Aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og personer med funksjonsnedsettelser 253 Helse og omsorgstjenester

Detaljer

Habilitering og rehabilitering

Habilitering og rehabilitering Habilitering og rehabilitering Illustrasjon: Rolf Skøien Et hjelpemiddel til deg som representerer Norges Handikapforbund, og jobber med spørsmål om habilitering og rehabilitering, enten gjennom organisasjonen

Detaljer

Bruk av lokale data i kommunal styring og planlegging

Bruk av lokale data i kommunal styring og planlegging Bruk av lokale data i kommunal styring og planlegging v/ Olaug Olsen og Kristine Asmervik Styringsdatarapport Malvik kommune 2013 Interkommunal satsning Bedre analyse av styringsdata Synliggjøre fordeler

Detaljer

Statusrapport hjernehelse. Divisjonsdirektør Johan Torgersen Oslo, 9. februar 2017

Statusrapport hjernehelse. Divisjonsdirektør Johan Torgersen Oslo, 9. februar 2017 Statusrapport hjernehelse Divisjonsdirektør Johan Torgersen Oslo, 9. februar 2017 Agenda Oppdraget fra Helse- og omsorgsdepartementet Hva er hjernehelse Hva er bra i dag? De viktigste utfordringene 10.02.2017

Detaljer

Fem utfordringer. St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Rådgiver Brit Bakken

Fem utfordringer. St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Rådgiver Brit Bakken Fem utfordringer Aldring Knapphet på omsorgsytere Nye brukergrupper Samhandling og medisinsk oppfølging Aktivitet, sosiale og kulturelle forhold, det vanlige livet St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Brit Bakken

Detaljer

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014 Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg 5. november 2014 Fremtidens eldreomsorg er i endring. I omsorgsplanen vår har vi et mål om å vri våre tjenester fra å være institusjonstunge til å styrke

Detaljer

Omsorgsplan nytenkning om brukerrollen? Helga Katharina Haug, seniorrådgiver, Helsedirektoratet

Omsorgsplan nytenkning om brukerrollen? Helga Katharina Haug, seniorrådgiver, Helsedirektoratet Omsorgsplan 2020 - nytenkning om brukerrollen? Helga Katharina Haug, seniorrådgiver, Helsedirektoratet Morgendagens omsorg Omsorgsplan 2012 Meld. St. nr 29 (2012-2013) Morgendagens omsorg utforsker mulighetene

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

Fagskolens rolle i kompetanseheving sett i lys av Samhandlingsreformen for helse- og omsorgssektoren. Arbeidstakerperspektiv

Fagskolens rolle i kompetanseheving sett i lys av Samhandlingsreformen for helse- og omsorgssektoren. Arbeidstakerperspektiv Fagskolens rolle i kompetanseheving sett i lys av Samhandlingsreformen for helse- og omsorgssektoren Arbeidstakerperspektiv Problemet er: IDEAL = Hvordan det bør være VIRKELIGHET= Hvordan hverdagen er

Detaljer

Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med driftstilskudd

Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med driftstilskudd Fysioterapi Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med driftstilskudd Generelt Alternativt navn Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med

Detaljer