Kap 32 Intrauterin fosterdød
|
|
- Sivert Gabrielsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kap 32 Intrauterin fosterdød Linda Björk Helgadóttir Julie Holm Tveit Henrik Husby Aage Erichsen Guro Kleve Kari Nedrebø Anbefalinger Det anbefales at diagnosen intrauterin fosterdød (IUFD) stilles ved ultralyd og bekreftes av to leger Det anbefales at årsak søkes med en utfyllende undersøkelse av mor, fosteret og placenta Det foreslås uselektert basisutredning i følge en liste av anbefalte undersøkelser Det foreslås at det går kortest mulig tid imellom død og utredning Det anbefales obduksjon av
2 fosteret Det anbefales nøye informasjon til foreldre angående hvor viktig obduksjon er i utredelsen av årsak Søkestrategi Søk i Royal College of Obstetricians and Gynaecologists (RCOG), The Perinatal Society of Australia and New Zealand (PSANZ), Dansk Selskab for Obstetrik og Gynækologi (DSOG), Svensk förening för obstetrik og gynekologi (SFOG), National Institute for Health and Care Excellence (NICE), American College of Obstetricians and Gynecologists (ACOG), International Federation of Gynecology and Obstetrics (FIGO). Definisjoner Dette kapittelet er tenkt å gi hjelp ved utredning av årsaken til intrauterin fosterdød (IUFD) etter fullgåtte 22 (> 22+0) svangerskapsuker eller > 500 g og
3 omhandler i hovedsak de tilfeller der det ikke har vært tegn til liv før fødselsstart 1. Alle fødsler/aborter etter utgangen av 12. svangerskapsuke skal meldes til Medisinsk fødselsregister. Forekomst Dødfødsler etter 22 uker/500 g utgjorde i Norge i ,7 dødsfall per 1000 fødsler 2. Dødfødsler utgjør halvparten til to-tredjedeler av perinatal mortalitet i vestlige land 3. I 3. trimester forekommer hovedtyngden av dødsfall antepartum. Risiko for IUFD øker gradvis fra 36 uker 4. Internasjonalt har det vært gradvis nedgang i dødfødselsrater i vestlige land frem til , men uendrede rater etter det i mange land 6. Det har vært størst nedgang i intrapartum dødsfall og dødsfall på grunn av misdannelser og maternell sykdom. Dødfødsler av ukjent årsak har også gått ned, men utgjør like stor andel av dødfødsler som før.
4 Etiologi/patogenese De vanligste årsakene til IUFD i høyinntektsland er placenta patologi (29 %) (for eksempel morkakeløsning eller morkakesvikt med intrauterin veksthemming), infeksjoner (12 %), navlesnorskomplikasjoner (9 %), maternell sykdom (7 %) (for eksempel diabetes, hypertensjon eller intrahepatisk kolestase), misdannelser eller kromosomavvik (6 %), intrapartum patologi (3 %) (i hovedsak asfyksi), og føtal patologi (4 %) 7. I 20-30% av tilfellene forblir dødsårsaken ukjent 7, 8. Transplacentære infeksjoner assosiert med IUFD er cytomegalovirus (CMV), syfilis, parvovirus B19, listeria, rubella, toksoplasmosis, herpes simplex (HS), coxsackievirus, leptospira, Q-feber, Lyme sykdom og malaria. De mest vanlige oppadstigende infeksjonene som årsak til IUFD i industrielle land er E. coli, klebsiella,
5 gruppe B-streptokokker, enterokokkus, mykoplasma/ ureoplasma, H. influensa og klamydia 9. Risikofaktorer IUFD har en rekke ulike årsaker, med ulike risikofaktorer 10 Svangerskap med veksthemming Andre placentakomplikasjoner Mors alder over år Overvekt/fedme (BMI > 25) Tidligere dødfødsel Flerlingsvangerskap Dårlige sosioøkonomiske forhold Lav utdannelse Røyking Rusmisbruk Maternelle medisinske tilstander som diabetes/glukoseintoleranse, hypertensive tilstander, intrahepatisk kolestase, tyroidealidelser og Hb > 13,5 eller manglende fysiologisk
6 hemodilusjon Utredning Diagnostikk Diagnosen stilles ved ultralyd og bør bekreftes av to leger. Basisutredning Generelt er det en fordel med kortest mulig tid mellom død og prøvetaking, men dette må avstemmes i forhold til foreldrenes ønsker og behov. Hensikten med utredning er å evaluere mors kliniske tilstand og finne dødsårsaken. Det vil være nyttig i forebyggende arbeid generelt og spesielt i veiledning til foreldre med tanke på gjentakelsesrisiko og forebygging/oppfølging i senere svangerskap 9. Det er viktig å forstå at et unormal prøvesvar ikke alltid er forklaringen på dødfødselen. Det er derfor viktig med utfyllende
7 undersøkelse selv om det tilsynelatende er en åpenbar årsak (f.eks. ved en åpenbar årsak som massiv placentaløsning kan det også være en misdannelse til stede). Sammenheng mellom prøvesvar og obduksjonsfunn hos fosteret bør søkes. Obduksjon og placentahistologi gir mest informasjon og kan bekrefte klinisk mistanke, gi tilleggsinformasjon eller endre klinisk mistanke. De siste tiårene er det blitt mer anerkjent at placentaundersøkelse, helst utført av spesialiserte patologer, gir viktig informasjon og bidrar til at færre dødsfall blir uforklarte 11. Prøvetaking bør være rettet mot å identifisere kjente årsaker til IUFD 9. Følgende liste kan være til hjelp ved utredning av IUFD og er oppdatert etter PSANZ 12 og RCOG Green-top Guideline No Basisutredning - undersøkelser som anbefales for IUFD ved
8 diagnosetidspunkt Anamnese og klinisk undersøkelse Hendelser/sykdom i svangerskapet, obstetrisk historie, familiesykdommer, utenlandsreiser, sosiale forhold, røyking, rusmisbruk, medikamentbruk, infeksjonstegn, blodtrykk, trombosetegn. Ultralyd For bekreftelse av fosterdød. Det foreslås vurdering av fostervannsmengde, biometri samt orienterende undersøkelse av føtal anatomi. Vurder bruk av individualiserte vekstkurver (customized growth charts). Vurder utvidet undersøkelse dersom det er sannsynlig at foreldre ikke ønsker obduksjon. Amniocentese For mikrobiologisk undersøkelse og kromosomanalyse. Kan være eneste mulighet til å få uforurenset prøve til dyrkning. Bemerk at dyrkning ofte er negativ til tross for kliniske tegn på chorioamnionitt.
9 Maternell bakteriologi Blod, urin-, cervix- og vaginal/perianalprøve til mikrobiologisk dyrkning, inklusiv chlamydia og listeria. Positive prøver er av tvilsom betydning hvis det ikke er kliniske eller histologiske tegn på chorioamnionitt. Blodprøver Hemoglobin, hematokrit med maskinell diff. telling (blodstatus) og infeksjonsstatus (blødning, HELLP, sepsis, infeksjoner, kronisk sykdom) Koagulasjonsstatus (preeklampsi, DIC (10 % utvikler DIC de første fire ukene etter IUFD dersom barnet ikke er født) Nyrefunksjonsprøver (preeklampsi (urinsyre er bedre prediktor for perinatal utfall en blodtrykk)) Leverfunksjonsprøver med gallesyre (lett forstyrrelse i leverfunksjonsprøver kan være
10 markør for intrahepatisk kolestase, viral hepatitt, CMV og toksoplasmose i tillegg til akutt fettlever og HELLP) Blodsukker og HbA1c Tyroideaprøver: TSH, FT 4 og FT 3 Blodtype om ikke utført tidligere og antistoffanalyse (for eksempel D og Kell) (spesielt viktig ved hydrops føtalis) Blodplatetyping og blodplateantistoffer (alloimmun trombocytopeni hos fosteret kan forårsake intrakraniell blødning) Kleihauer-Betke*(eller andre metoder med samme formål): Måler føtale blodlegemer i mors blod (indikerer føto-maternell blødning, som kan være silent ). Bør gjøres før fødsel siden føtale blodlegemer forsvinner fort ut av mors blod etter forløsning Antifosfolipid antistoffer
11 (antikardiolipin- og anti β 2 glykoprotein 1 antistoffer og lupus antikoagulant. IUFD er en av kliniske kriterier for antifosfolipid antistoff syndrom (APS) 13 Maternell serologi: Virusscreening (parvovirus B19, rubella, CMV og herpes simplex), toksoplasmose og Syfilis. Sammenligne med prøver tatt i tidlig svangerskap hvis tilgjengelige. Andre på indikasjon, f.eks. hvis utenlandsopphold Basisutredning - prøver som tas etter fødselen Morkake Detaljert makroskopisk undersøkelse og beskrivelse av placenta og navlesnor, eventuelt med bilder Mikrobiologisk dyrkning (allmenn dyrkning/listeria)(tas i mellom chorion og amnion)
12 Biopsi fra placenta (ca. 1 cm i diameter fra den føtale siden i nærheten av navlesnorfestet for å unngå å få med maternelt vev) og hinner til kromosomanalyse (legges på saltvann). Det er størst sannsynlighet for en vellykket kromosomanalyse fra fostervann (82-92 %), men vevsprøve fra hinner og placenta øker sannsynligheten for vellykket analyse. Spesielt viktig hvis amnoicentese ikke er gjort Histologisk undersøkelse Morkake, hinner og hele navlestrengen sendes. Sendes fersk Barn Ytre beskrivelse (med vekt og lengde) og klinisk fotografering (bilder som viser fram detaljer i barnets ytre utseende), i tillegg til bilder til foreldrene. Det anbefales at barnet undersøkes kort tid etter
13 fødsel av helst to helsearbeidere (jordmor, gynekolog, sykepleier eller neonatolog) og ytre utseende og kjønn beskrives detaljert i journal. Dette kan være viktig for patologen særlig dersom det drøyer mellom fødsel og undersøkelse. Spesielt viktig hvis foreldrene ikke ønsker obduksjon. Det foreslås at barnets ytre undersøkes (hvis tilgjengelig) av perinatalpatolog, neonatolog eller barnelege dersom det ikke blir utført obduksjon Obduksjon. Det anbefales at foreldrene informeres nøye om hvor viktig obduksjon er og om at den gir mer informasjon om dødsårsak i forhold til andre undersøkelser. Skriftlig informasjon til foreldre er en fordel. Se for øvrig Veileder ved obduksjon av fostre og barn, kapittel 4 og 5 14
14 MR- undersøkelse. Anbefales kortest mulig tid etter fødsel dersom foreldre ikke ønsker obduksjon Røntgen skjelettundersøkelse. Alternativt til MR Mikrobiologisk undersøkelse fra øre og svelg Blodprøver fra navlestreng eller barnets hjerte (hvis ikke mulig å få navlestrengsblod) til mikrobiologi, infeksjonsparametrer, blodstatus, blodtype og antistoffer, analyse av kjente genetiske sykdommer (samme prøve som tas av nyfødte; Følling med mer) og eventuelt kromosomanalyse (om det ikke er gjort amniocentese eller tatt placentabiopsi Hælsenebiopsi til kromosomanalyse (om det ikke finnes noe annet materiale til kromosomanalyse (se kommentar
15 om kromosomanalyser senere)) Innsamling av materiale/forsendelse til patolog Det kan ta flere døgn fra død/fødsel til fosteret ankommer patologisk avdeling. Derfor er det viktig at kliniker sikrer materiale til genetiske og mikrobiologiske undersøkelser og celler til dyrkning med henblikk på metabolske sykdommer. Det er større sannsynlighet for vellykkede undersøkelser jo kortere tid fra fødsel til prøve tas. Forsendelse til patologisk anatomisk avdeling bør skje så fort som mulig. Barnet skal, etter obduksjon, være i en slik tilstand at det kan vises foreldrene (se Veileder ved obduksjon av fostre og barn fra 2004 angående informasjon om hvordan en obduksjon av barn/fostre foregår 14 ). Viktig at fullstendige, relevante kliniske opplysninger om mor og far, det aktuelle svangerskap og evt. tidligere svangerskap gis til patologen.
16 Basisutredning prøver som tas 8-12 uker postpartum Fastende glukose og glukosebelastning dersom forhøyet HbA1c ved diagnosetidspunkt Antifosfolipidantistoffer (lupus antikoagulant, anticardiolipin- og anti β 2 glykoprotein 1 antistoffer) dersom positive ved diagnosetidspunkt. Diagnostiske kriterier for APS tilsier positive prøver ved to anledninger med minst 12 uker i mellom, i tillegg til kliniske kriterier 13. Profylakse med heparinpreparater i tillegg til albyl- E anbefales kvinner med habituelle aborter (>3) som fyller laboratoriekriterier for APS. Det er usikker effekt, men mangelfull evidens, av heparinprofylakse blant kvinner med APS og andre placentarelarerte
17 svangerskapskomplikasjoner (en enkel fosterdød etter uke 10, IUGR eller preeklampsi) Fastende homocystein dersom leppe/gane spalte, neuraltube defekter eller hjertefeil. Ved positiv prøve undersøkes det for MTHFR genmutasjon Tilleggsundersøkelser -prøver foreslått tatt på indikasjon Trombofiliscreening. Diskuterbart siden sammenheng mellom arvelige trombofilier og IUFD er svak. Det er påvist svak sammenheng mellom fosterdød og Faktor V Leiden-mutasjon, men usikkerhet rundt sammenheng med andre arvelige trombofilier. Derfor er det usikkert hvorvidt screening for arvelige trombofilier er til nytte for pasientene. Av evidens som foreligger er det ikke påvist at
18 Tilleggsnotater antikoagulasjonsprofylakse forbedrer svangerskapsutfall 15. I nye ACCP guidelines er screening for arvelige trombofilier hos kvinner med tidligere svangerskapskomplikasjoner ikke anbefalt 15 Maternal anti-ro og anti-la ved hydrops, endomyokardial fibroelastosis eller AV-node kalsifisering funnet ved obduksjon. Identifiserer skjult autoimmun sykdom hos mor Urin for narkotikascreening ved mistanke om narkotikamisbruk Fars blod for kromosomanalyse ved translokasjon hos foster, føtal aneuploidi eller mistanke om kromosomfeil og kromosomanalyse fra foster er mislykket
19 Kromosomanalyse (dyrkning av levende celler) Det er beste muligheter for vellykket kromosomanalyse fra amnionvæske, dernest (i rekkefølge etter mulighet for vellykket analyse) fra placentabiopsi, hjerteblod, hælsene og hud. Preparatene må ikke fikseres. Det foreslås at det primært foretas amniocentese. Dersom det ikke lykkes eller det er sterkt misfarget fostervann anbefales placentabiopsi eller hælsenebiopsi som tredje alternativ. Det ønskes i utgangspunktet bare et prøvemateriale. Dyrkning av celler med full karyotyping gir mest informasjon. Dersom dyrkning mislykkes eller det er for lite materiale kan det gjøres polymerase chain reaction (PCR) analyse for trisomi 13, 18 og 21. Diskuter med genetiker/laboratorie/fostermedisiner ved mistanke om konkrete genetiske sykdommer. Bestemmelse av kjønn Det kan være vanskelig å registrere riktig
20 kjønn, spesielt ved ung gestasjonsalder. Men det er viktig og dersom kjønn ikke blir registrert velger fødselsregisteret automatisk gutt. Det anbefales at barnet undersøkes av to personer. Til hjelp: gutter vokser sammen bak penis, hvilket piker ikke gjør, men de har en smal spalte bak klitoris. Ved usikkerhet angående barnets kjønn kan hurtig kromosomanalyse anbefales ved bruk av kvantitativ fluorsent PCR (QF-PCR). *Omregning av føtal blodtap ut i fra Kleihauer-Betke test Andel (%) føtale erytrocytter i mors blod omregnes til andel (%) av barnets totale blodvolum. Dette gjøres for en gjennomsnittlig kvinne slik: (( % føtale erytrocytter) x 3200)/fostervekt i kilo. Blodtap estimert til 20 % av fosterets blodvolum anses å være alvorlig nok til å forårsake død. Tiltak/behandling/forløp/oppfølging Forløsningsmetode/induksjon avhenger av
21 cervixmodning og mors tilstand. Amniotomi, oksytocin og prostaglandiner i forskjellige tilberedninger er aktuelt. 80 % går i spontan fødsel i løpet av 72 timer. Se kapittel Cervixmodning/induksjon av fødsel. I 2012 har FIGO anbefalt følgende doser misoprostol 16 (ikke hvis tidligere keisersnitt): IUFD uker: 100 µg vaginalt hver sjette time, maks 4 ganger. IUFD >26 uker: 25 µg vaginalt hver sjette time eller per oralt annen hver time. Laktasjonshemming vurderes (f.eks. cabergolin (Dostinex )). Litteratur 1. WHO. ICD-10: International statistical classification of diseases and related heath problemsinstructional manual. Geneva, Switzerland World Health Organsization.
22 2. Årstabeller fra Medisinsk fødselsregister Folkehelseinstituttet, Divisjon for epidemiologi Cnattingius S, Stephansson O. The epidemiology of stillbirth. Semin Perinatol 2002; 26(1): Helgadottir LB, Skjeldestad FE, Jacobsen AF, Sandset PM, Jacobsen EM. Incidence and risk factors of fetal death in Norway: a case-control study. Acta Obstet Gynecol Scand 2011; 90(4): Kalter H. Five-decade international trends in the relation of perinatal mortality and congenital malformations: stillbirth and neonatal death compared. Int J Epidemiol 1991; 20(1): Woods R. Long-term trends in fetal mortality: implications for developing countries. Bull World
23 Health Organ 2008; 86(6): Flenady V, Middleton P, Smith GC, Duke W, Erwich JJ, Khong TY et al. Stillbirths: the way forward in high-income countries. Lancet 2011; 377(9778): Froen JF, Arnestad M, Frey K, Vege A, Saugstad OD, Stray- Pedersen B. Risk factors for sudden intrauterine unexplained death: epidemiologic characteristics of singleton cases in Oslo, Norway, Am J Obstet Gynecol 2001; 184(4): RCOG Green-top guideline No. 55. RCOG Helgadottir LB. Intrauterine fetal death: classification and risk factors. ISBN Universitetet i Oslo, Medisinsk fakultet Flenady V, Froen JF, Pinar H,
24 Torabi R, Saastad E, Guyon G et al. An evaluation of classification systems for stillbirth. BMC Pregnancy Childbirth 2009; 9: Flenady V, King J, Charles A, Gardener G, Ellwood D, Day K et al. PSANZ Clinical Practice Guideline for Perinatal Mortality.Version 2.2. Brisbane Miyakis S, Lockshin MD, Atsumi T, Branch DW, Brey RL, Cervera R, Derksen RH, DE Groot PG, Koike T, Meroni PL, Reber G, Shoenfeld Y, Tincani A, Vlachoyiannopoulos PG, Krilis SA. International consensus statement on an update of the classification criteria for definite antiphospholipid syndrome (APS). J Thromb Haemost 2006; 4: Veileder ved obduksjon av fostre og barn Den norske
25 patologforening. 15. Bates SM, Greer IA, Middeldorp S, Veenstra DL, Prabulos AM, Vandvik PO. VTE, thrombophilia, antithrombotic therapy, and pregnancy: Antithrombotic Therapy and Prevention of Thrombosis, 9th ed: American College of Chest Physicians Evidence-Based Clinical Practice Guidelines. Chest 2012; 141(2 Suppl):e691S-e736S
Linda Björk Helgadóttir, januar Disposisjon. Definisjon Forekomst Årsaker Klassifisering Risikofaktorer Utredning Forebygging
Linda Björk Helgadóttir, januar 2017 Disposisjon Klassifisering 1 Modifisert fra Lawn JE. Lancet 2001, med tillatelse WHO: 500g eller > 22 uker eller crown-heel > 25 International sammenligning: 1000g
DetaljerIntrauterin fosterdød og placentainsuffisiens
Intrauterin fosterdød og placentainsuffisiens Vil bruk av CODAC systemet hjelpe i internasjonal sammenligning? Gitta Turowski Kompetansesenter for barne- og svangerskapsrelatet Patologi, Avdeling for Patologi,
DetaljerSvangerskapskonsultasjonene
Svangerskapskonsultasjonene Hvordan optimalisere til beste for mor og foster? Perinataldag, Oslo Kongressenter, Norges største forebyggende helseprogram 750 000 konsultasjoner årlig Nærmest 100 % oppslutning
DetaljerVeksthemning i svangerskapet
Veksthemning i svangerskapet Anne Helbig Seksjon for fostermedisin og ultralyd Fødeavdeling OUS!"! Begreper, definisjoner! Årsaker, risiker! Utredning og håndtering! Tidlig vs. sen veksthemning! Fødsel!
DetaljerTrombose I Svangerskapetoppfølging. Perinataldagen, 7. mai 2015 Anne Flem Jacobsen Fødeavdelingen OUS-Ullevål
Trombose I Svangerskapetoppfølging og behandling Perinataldagen, 7. mai 2015 Anne Flem Jacobsen Fødeavdelingen OUS-Ullevål Forekomst Diagnostikk Risikofaktorer Behandling Profylakse Evidensgrunnlaget??
DetaljerSeleksjonskriterier for fødselsomsorg i Helse Nord Fagråd i gynekologi og fødselshjelp 13. februar 2012
1. Hensikt Helsedepartementet har vedtatt seleksjonskriterier for fødselsomsorg som er felt ned i Helsedirektoratets veileder Et trygt fødetilbud kvalitetskrav til fødselsomsorgen. Kravene er gjeldende
DetaljerTidlig ultralyd. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten, 5. desember 2011 Tidlig ultralyd Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, Nasjonalt kunnskapssenter for
DetaljerTidlig ultralyd i svangerskapet - drøftingssak til Nasjonalt råd. Tidlig ultralyd i svangerskapet 1
Tidlig ultralyd i svangerskapet - drøftingssak til Nasjonalt råd Tidlig ultralyd i svangerskapet 1 Ulike diskusjoner om tidlig ultralyd en diskusjon om medisinskfaglige aspekter - helsemessig betydning
DetaljerSvangerskapsforgiftning og hjertesykdom
Svangerskapsforgiftning og hjertesykdom Anne Cathrine (Annetine) Staff Professor II IIII Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Overlege (gynekolog) Kvinne- og barneklinikken Oslo universitetssykehus
DetaljerGynekologi hos fastlegen
Gynekologi hos fastlegen Heidi C. Villmones, fastlege Ying Chen, avdelingsoverlege patologi Nils Grude, avdeligsoverlege medisinsk mikrobiologi Marte Jettestad, lege i spesialisering gynekologi Oppfølging
DetaljerUtredning av trombosetendens:
Utredning av trombosetendens: Analyser, Rapportering av svar, Indikasjoner Ann Helen Kristoffersen, Overlege Laboratorium for klinisk biokjemi Haukeland Universitetssjukehus og Noklus NKK møte 13.03.15
DetaljerSvangerskap og glukosemetabolisme. Allmennlegemøte 15.03.12
Svangerskap og glukosemetabolisme Allmennlegemøte 15.03.12 Svangerskapet er diabetogent! Alle har: Større svingninger i glukoseverdier Større svingninger i insulinnivåer 1,4 % av de fødende i Norge i 2002
DetaljerHvor viktig er placentaundersøkelse ved perinatale dødsfall
Hvor viktig er placentaundersøkelse ved perinatale dødsfall Camilla Helene Tellefsen og Christina Vogt Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer Det medisinske fakultet NTNU Avdeling
DetaljerIntrauterin veksthemming. Synnøve Lian Johnsen Seksjonsoverlege, dr.med. Seksjon for fostermedisin og ultralyd
Synnøve Lian Johnsen Seksjonsoverlege, dr.med. Seksjon for fostermedisin og ultralyd Risiko: 1. Økt perinatal morbiditet og mortalitet 2. Påvirker helsen senere i livet Kognitiv funksjon Diabetes mellitus
DetaljerINTRAUTERIN VEKSTHEMNING HÅNDTERING PÅ FØDEPOLIKLINIKK 20.04.2012 BENTE HJELSETH
INTRAUTERIN VEKSTHEMNING HÅNDTERING PÅ FØDEPOLIKLINIKK 20.04.2012 BENTE HJELSETH Definisjon IUGR (intra-uterin-growthrestriction) (=FGR) En tilstand der fosteret ikke utnytter sitt genetiske vekstpotensiale
DetaljerKasus 4. Senter for barne- og svangerskapsrelatert patologi
Kasus 4 Maternell inflammatorisk respons 3 2 1 Akutt chorioamnionitt Mat. Infl. St. 2, grad 2, føt. Infl St.2, grad 1 Mat. Infl. St. 2, grad 2, føt. Infl St. 3, gr 2 Funicitt Chorioamnionitt med sepsis
DetaljerInfeksjoner i svangerskapet. Grete A.B. Kro Mikrobiologisk avdeling, OUS Rikshospitalet
Infeksjoner i svangerskapet Grete A.B. Kro Mikrobiologisk avdeling, OUS Rikshospitalet Innhold Diagnostikk ved infeksjoner i svangerskapet Parvovirus B19 Rubella Normalflora og sykdom Toxoplasmose Innhold
DetaljerHelsegevinst ultralyd uke 12
Helsegevinst ultralyd uke 12 Tvillinger Medfødte hjertefeil Alvorlige utviklingsavvik Preeklampsi Kromosomfeil Nasjonalt råds møte 11.04.11 Kjell Å. Salvesen Tvillinger Flerlinger i Norge - 2011 Antall
DetaljerHbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene?
HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene? Data fra Tromsøundersøkelsen og Tromsø OGTT Studien Moira Strand Hutchinson 12. november 2012 Universitetet i Tromsø.
DetaljerUnormalt feste av navlesnorenøkt risiko for mor og barn. Kasuistikk
Unormalt feste av navlesnorenøkt risiko for mor og barn Cathrine Ebbing Seksjon for fostermedisin, Kvinneklinikken Haukeland Universitetssykehus Kasuistikk 2. gangs fødende Assistert befruktning, tvillingsvangerskap
DetaljerRetningslinjer for oppstart behandling av medfødt hypotyreose med utgangspunkt i et positivt screeningfunn.
Retningslinjer for oppstart behandling av medfødt hypotyreose med utgangspunkt i et positivt screeningfunn. Medisinsk ansvarlig lege (Nyfødtscreeningen), T: 23073179/23072791 evt 23070000, calling 26923/22791.
DetaljerDVT og lungeemboli i svangerskap og postpartum. Evidensgrunnlaget?? Forekomst av venøs trombose i svangerskapet. Alvorlige hendelser obstetrikken
DVT og lungeemboli i svangerskap og postpartum Alvorlige hendelser obstetrikken Møte OUS-Rikshopitalet April, 2015 Anne Flem Jacobsen Fødeavdelingen OUS-Ullevål Forekomst Diagnostikk Risikofaktorer Behandling
DetaljerKap 1 Svangerskapsomsorg
Kap 1 Svangerskapsomsorg Bjørn Backe (Bjorn.Backe@ntnu.no) Aase Serine Pay Atle Klovning Sverre Sand Anbefalinger Kvinner som planlegger graviditet bør starte med folattilskudd (Vit B9) 0,4 mg daglig (sterk
DetaljerAlderens betydning for fruktbarhet, svangerskap og fødsler. Tom Tanbo Nasjonalt kompetansesenter for kvinnehelse Kvinneklinikken, Rikshospitalet
Alderens betydning for fruktbarhet, svangerskap og fødsler Tom Tanbo Nasjonalt kompetansesenter for kvinnehelse Kvinneklinikken, Rikshospitalet Kvinnens alder ved første fødsel 1968 2006 30 25 20 15 10
DetaljerDobbeltest som ledd i prenatal screening i Norge. Kristian S. Bjerve Laboratoriemedisinsk klinikk, St. Olavs Hospital
Dobbeltest som ledd i prenatal screening i Norge av Kristian S. Bjerve Laboratoriemedisinsk klinikk, St. Olavs Hospital 1 Bakgrunn for dobbeltest ved 1. trimester screening Amniocentese benyttes for å
DetaljerSvangerskapsdiabetes. Emnekurs, Allmennmedisin 22.01.16. Margit Rosenberg, Seksjonsoverlege fødeavdel. Drammen sykehus
Svangerskapsdiabetes Emnekurs, Allmennmedisin 22.01.16 Margit Rosenberg, Seksjonsoverlege fødeavdel. Drammen sykehus Svangerskapet er diabetogent Fysiologi i svangerskapet Normalt svangerskap er karakterisert
DetaljerPreimplantasjonsdiagnostikk PGD Hvorfor, hvordan, hva får vi vite? Arne Sunde
Preimplantasjonsdiagnostikk PGD Hvorfor, hvordan, hva får vi vite? Arne Sunde Leder, Fertilitetsseksjonen, St. Olavs Hospital HF, Trondheim Professor II, Cellebiologi, NTNU Genetiske tester før fødsel
DetaljerSvangerskapsdiabetes
Svangerskapsdiabetes Legekonferansen i Agder 2017 Lege Benedicte Severinsen Medisinsk avdeling SSHF Kristiansand Hvorfor er mors metabolisme i svangerskapet viktig? - Spontanabort - Dødfødsel - Føtale
DetaljerGravide og influensavaksinasjon
Gravide og influensavaksinasjon Vaksinedagene 2014 Ellen Furuseth Avdeling for vaksine Divisjon smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 2014 Innhold Spørsmål til salen Folkehelseinstituttets anbefaling
DetaljerPreeklampsi når skal vi forløse?
Preeklampsi når skal vi forløse? NGF årsmøte Bergen 22.10.15 Liv Ellingsen Fødeavdelingen OUS RH Figure 4 Integrated model of the complex pathophysiology of pre-eclampsia Chaiworapongsa, T. et al. (2014)
DetaljerTyroideasykdommer i svangerskapet
Tyroideasykdommer i svangerskapet Fysiologi HYPOTYREOSE Nedsatt tyroxinproduksjon Lavt FT4 og Forhøyet TSH 20-50/1000 gravide. Hyppigere dersom annen autoimmun sykdom Årsaker til hypotyreose Autoimmun
DetaljerNår blodplatene er lave -FNAIT. 18/4-2013 Heidi Tiller Overlege Kvinneklinikken UNN
Når blodplatene er lave -FNAIT 18/4-2013 Heidi Tiller Overlege Kvinneklinikken UNN Disposisjon Hva er FNAIT og hvorfor kan det oppstå? Hvorfor er vi opptatt av FNAIT? Behandlingsprinsipper Kan tilstanden
DetaljerKap 13 Tyreoideasykdommer under graviditet og fødsel
Kap 13 Tyreoideasykdommer under graviditet og fødsel Bjørn G. Nedrebø (bjorn.gunnar.nedrebo@helse-fonna.no) Sindre Grindheim Aud Garmann Askevold Anbefalinger Hos gravide og kvinner som ammer anbefales
DetaljerNorwegian Resource Centre for Women's Health
Induksjon av førstegangsfødende er vår praksis riktig? Ingvil Krarup Sørbye Fødeavdelingen, Kvinne Barn klinikken OUS Rikshospitalet 1 Norwegian Forbedringsprosjektet Resource Centre for Women's 2.juni
DetaljerKap 13 Tyreoideasykdommer under graviditet og fødsel. Anbefalinger Hos gravide og kvinner som ammer anbefales et jodinntak på 250 µg jod/døgn (I)
Kap 13 Tyreoideasykdommer under graviditet og fødsel Bjørn G. Nedrebø (bjorn.gunnar.nedrebo@helse-fonna.no) Sindre Grindheim Aud Garmann Askevold Anbefalinger Hos gravide og kvinner som ammer anbefales
DetaljerKomplikasjoner svangerskapet. Oppfølging av overvektige i svangerskapet. Komplikasjoner fødsel. Komplikasjoner barnet
Komplikasjoner svangerskapet Oppfølging av overvektige i svangerskapet Liv Ellingsen, Kvinneklinikken OUS Sammenlignet med kvinner med normal pregravid vekt, har overvektige kvinner i svangerskapet økt
DetaljerOppfølging i svangerskapet
10 oktober 2013 Antallet overvektige kvinner i fertil alder er nesten tredoblet siste 30 år 25 % er overvektig BMI > 27 Forekomst av BMI >30 hos gravide ca 10%, Heidi Overrein Seksjonsoverlege Fødeavdeling
DetaljerNaturfag for ungdomstrinnet
Naturfag for ungdomstrinnet Svangerskap og fødsel Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om hvordan et barn blir til svangerskap fødsel 2 En baby blir til når et egg fra mora og ei sædcelle fra
DetaljerDiagnostikk av diabetes. HbA1c, hvordan skal vi bruke den i hverdagen? Feilkilder og kritisk differanse
Diagnostikk av diabetes. HbA1c, hvordan skal vi bruke den i hverdagen? Feilkilder og kritisk differanse Nasjonalt diabetesforum Gardermoen, 26. april 2017 Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Oslo
DetaljerKompliserte tvillingesvangerskap. Perinatalmøte Bodil Hvingel
Kompliserte tvillingesvangerskap Perinatalmøte Bodil Hvingel Ultralyd, gjerne 1. trimester. Mistanke om uterus større enn tilsvarende siste menstruasjon Diagnose Forekomst Eneggede 3-4/1000 fødsler. Toeggede
DetaljerVurdering av dagen praksis for abort etter 22. svangerskapsuke
v2.2-18.03.2013 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 14/6378-8 Saksbehandler: Cecilie Sommerstad Dato: 29.10.2014 Vurdering av dagen praksis for abort etter
DetaljerRegisterbaserte pandemistudier - en oppsummering. Lill Trogstad Avdeling for vaksine, FHI
Registerbaserte pandemistudier - en oppsummering Lill Trogstad Avdeling for vaksine, FHI Vaksinedagene 2015 Influensapandemien 2009/ 2010 RegFlu - Registerbaserte influensastudier Meldesystemet for smittsomme
DetaljerKap 47 Barselpleie urinretensjon etter fødsel
Kap 47 Barselpleie urinretensjon etter fødsel Margit Rosenberg (Margit.Rosenberg@vestreviken.no) Ellen Borstad Sissel Oversand Anbefalinger Alle bør ha dokumentert at vannlating er kommet i orden innen
DetaljerFedme-epidemien: Vektøkning, fysisk aktivitet og ernæring under svangerskapet
Fedme-epidemien: Vektøkning, fysisk aktivitet og ernæring under svangerskapet Kristin Reimers Kardel Førsteamanuensis, dr. philos Institutt for medisinske basalfag Avdeling for ernæringsvitenskap Universitetet
DetaljerAbortdiagnostikk. Kurs i Perinatalpatologi inkludert placenta 12-14 oktober 2015
Abortdiagnostikk Kurs i Perinatalpatologi inkludert placenta 12-14 oktober 2015 Christina Vogt Avd. for patologi og medisinsk genetikk Nasjonalt senter for fostermedisin Institutt for laboratoriemedisin,
DetaljerOvervektsrelaterte komplikasjoner Svangerskap/Fødsel. 20% av 30 årige kvinner i Norge har fedme. BMI kg/m 2
Overvektsrelaterte komplikasjoner Svangerskap/Fødsel Moderne livsstil Ubalanse mellom energi inn og energi ut Det kliniske bildet av en fedme pasient Hva er spesielt i svangerskapet - metabolske endringer
DetaljerAntepartum CTG - klassifisering og korttidsvariabilitet
Antepartum CTG - klassifisering og korttidsvariabilitet Kurs i fosterovervåkning (Kurs nr. 31891) Jørg Kessler Kvinneklinikken Haukeland Universitetssykehus Referansegruppen for fosterovervåking under
DetaljerVennligst fyll ut skjemaet så godt du kan og send inn til fødeavdelingen fire uker før termin. Fødselsnummer: Sivilstand: Mor og far i slekt
Velkommen til fødeavdelingen! Fire uker før termin skrives du inn på fødeavdelingen via dette skjemaet. Medisinsk fødselsregister (MFR) er et helseregister som inneholder opplysninger om alle fødsler i
DetaljerErfaring med utredningsprogram
Nasjonal konferanse om CFS/ME Erfaring med utredningsprogram Ingrid B. Helland Overlege dr.med., leder Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME Mål for utredning ved mistanke om CFS/ME 1. Utelukke andre
DetaljerNasjonal faglig retningslinje for utredning og oppfølging av hørsel hos nyfødte.
Helsedirektoratet Avdeling rehabilitering og sjeldne tilstander Postboks 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo Vår saksbehandler: Vår ref.: Marit Stene Severinsen 827665 (2016_00215) Vår dato: 13.4.2016 Høringssvar:
DetaljerHøringsbrev. Omfang, avgrensning og målgrupper
Høringsbrev Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsdiabetes vil erstatte kapitlene 12.3 12.5 i IS-1674: «Nasjonal faglig retningslinje for forebygging, diagnostikk og behandling av diabetes» fra
DetaljerSvangerskapsdiabetes. Åse Torunn R Pettersen Perinatalkurs April 2018
Svangerskapsdiabetes Åse Torunn R Pettersen Perinatalkurs April 2018 Tema Hvorfor bekymre seg? Konsekvenser av svangerskapsdiabetes Årsaker/risikofaktorer Konsekvenser Forekomst Hvordan finne kvinner med
DetaljerVennligst fyll ut skjemaet så godt du kan og send inn til fødeavdelingen fire uker før termin. Fødselsnummer: Sivilstand: Mor og far i slekt
Velkommen til fødeavdelingen! Fire uker før termin skrives du inn på fødeavdelingen via dette skjemaet. Medisinsk fødselsregister (MFR) er et helseregister som inneholder opplysninger om alle fødsler i
DetaljerHbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys
HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Institutt for klinisk medisin, UiO og Oslo Universitetssykehus
DetaljerEpilepsy and pregnancy - seen from the site of an obstetrician Tore Henriksen Dept of Obstetrics and Gynecology Rikshospitalet University Hospital
Epilepsy and pregnancy - seen from the site of an obstetrician Tore Henriksen Dept of Obstetrics and Gynecology Rikshospitalet University Hospital Oslo, Norway Tore Henriksen 2003 Pregnancy and epilepsia
DetaljerKap 2 Vaksinasjon og graviditet
Kap 2 Vaksinasjon og graviditet Babill Stray-Pedersen (Babill.Stray- Pedersen@medisin.uio.no) Vasilis Sitras Peter Jourdan Definisjoner Ved vaksinasjon av gravide bør nødvendighet og risiko vurderes i
DetaljerUniversitetssykehuset
Psykisk utviklingshemming. Avd. overlege Arve Kristiansen Avdeling for spesialisert habilitering. Universitetssykehuset Nord-Norge Harstad Narvik 26. mars 2009 Medisinske betegnelser (ICD-10) Mental retardasjon.
DetaljerSvangerskapsdiabetes med eller uten overvekt kan placenta si noe?
Svangerskapsdiabetes med eller uten overvekt kan placenta si noe? Professor og seksjonsoverlege Borghild Roald, UiO og Avd for patologi, OUS Kompetansesenter for barne- og svangerskapsrelatert patologi
DetaljerCytomegalovirus (CMV) Medfødt CMV infeksjon CMV - Mikrobiologi Disposisjon Mikrobiologi CMV - Mikrobiologi CMV - Patogenese Patogenese Mikrobiologi
Cytomegalovirus (CMV) Virus Medfødt CMV infeksjon Perinataldag Anne Karin Brigtsen 28. mars 2019 Vanligste årsak til medfødt virusinfeksjon hos nyfødte Medfødt CMV infeksjon ved 0,2-2% av alle fødsler
DetaljerBlau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir
DetaljerSosial og helsedirektoratet. Bjørn Inge Larsen Direktør
IS-23/2004 Veiledende retningslinjer for bruk av ultralyd i svangerskapet Bruk av ultralyd i den alminnelige svangerskapsomsorgen og i forbindelse med fosterdiagnostikk 2 Forord Den 1. januar 2005 trer
DetaljerEgentlig diabetes som oppstår under svangerskap
Egentlig diabetes som oppstår under svangerskap Type 1 diabetes Type 2 diabetes Svangerskapsdiabetes Tilstrebe: HbA1c
DetaljerSvangerskapsdiabetes hvem skal henvises, og hva skal henvisningen inneholde?
Svangerskapsdiabetes hvem skal henvises, og hva skal henvisningen inneholde? Diabetesforum 2012 Siri Carlsen Svangerskapsdiabetes, definisjon Redusert glukosetoleranse oppstått i eller erkjent under svangerskapet
DetaljerBjørn Holdø Overlege Kvinne Barn Klinikk, NLSH April 2012
Bjørn Holdø Overlege Kvinne Barn Klinikk, NLSH April 2012 Hypokrom mikrocyttær anemi Normalt blodutstryk Plasmavolum øker 10-15 % ved 6-12 uker frem til 30-50 % over ikke-gravid nivå ved 30 34 uker. Deretter
DetaljerBioteknologiloven. Loven ble vedtatt i gjennomførte Bioreferansegruppa en evaluering Ny evaluering i
Bioteknologiloven Loven ble vedtatt i 2003 Stortinget ønsket evaluering etter 5 år 2009-11 gjennomførte Bioreferansegruppa en evaluering Ny evaluering i 2015-16 Fosterdiagnostikk Betegnelsen fosterdiagnostikk
DetaljerIVF og perinatalt utfall
IVF og perinatalt utfall Nan B. Oldereid Klinikksjef gynekolog PhD, Livio IVF-klinikken Oslo Perinataldagen 28.03.19 Interessekonflikter Jeg har mottatt honorar/reisestøtte fra: Ferring Pharmaceuticals
DetaljerGraviditet etter vektreduserende kirurgi. Ewa Barbara Margas Seksjonsoverlege Føde/Barsel
Graviditet etter vektreduserende kirurgi Ewa Barbara Margas Seksjonsoverlege Føde/Barsel Setting up the scene. Dramatisk økning av fedme hos kvinner i fertil alder Graviditet økt risiko for både mor og
DetaljerNasjonal behandlingstjeneste for avansert trombocyttimmunologi
Nasjonal behandlingstjeneste for avansert trombocyttimmunologi Mirjana Arsenovic, avdelingsoverlege Laboratoriemedisin, UNN En del lånt fra Heidi Tiller, KK, UNN Hva er plateimmunologi? Immunisering mot
DetaljerSepsis England ÅRSAKER TIL MØDREDØD HELE VERDEN 2014. Dødsfall i Norge 1996 2011 n=67. Others. Early pregnancy. Sepsis CNS. Psychiatric.
ÅRSAKER TIL MØDREDØD HELE VERDEN 2014 Dødsfall i Norge 1996 2011 n=67 Sepsis England Others Early pregnancy Sepsis CNS Psychiatric Haemorrage Amniotic fluid embolism Thrombosis Cardiovascular Preeclampsia
DetaljerDødfødsler - En litteraturstudie om utredning, risikofaktorer og forebygging med spesielt fokus på SIUD
Dødfødsler - En litteraturstudie om utredning, risikofaktorer og forebygging med spesielt fokus på SIUD Prosjektoppgave i Rettsmedisin Veileder: Åshild Vege Ishita Barua 11. Semester Profesjonsstudiet
DetaljerHPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt
HPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt HPV-vaksine i vaksinasjonsprogrammet HPV-vaksine ble inkludert i barnevaksinasjonsprogrammet fra høsten 2009
Detaljerwww.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal
DetaljerMann 50 år ringer legekontoret
HVA ER DIABETES? Ingrid Nermoen avdelingssjef, ph.d Endokrinologisk avdeling 1 Mann 50 år ringer legekontoret Han tror han har fått diabetes for han er så tørst og tisser mye Hva spør dere om for å vurdere
DetaljerGraviditet og nevrologiske sykdommer
Graviditet og nevrologiske sykdommer Myasthenia gravis og Charcot- Marie-Tooth Jana Midelfart Hoff, overlege, HUS Nevromuskulære sykdommer Myasthenia gravis Hereditære nevropatier Charcot-Marie-Tooth Myasthenia
DetaljerKap 19 Trombose, antikoagulasjon og svangerskap
Kap 19 Trombose, antikoagulasjon og svangerskap Anne Flem Jacobsen (anne.flem.jacobsen@ous-hf.no) Tore Henriksen Per Morten Sandset Line Bjørge Karianne Sagberg Anbefalinger Vi anbefaler behandling med
DetaljerOversikt. Anbefalinger om fysisk aktivitet og trening for gravide ACOG 1985:
Oversikt Nye anbefalinger for fysisk aktivitet i : gjelder de for kvinner med fedme? Katrine M. Owe, PhD Postdoc 1 Nasjonal kompetansetjeneste for Kvinnehelse, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet.
DetaljerTrombose og Emboli i svangerskap og fødsel
Trombose og Emboli i svangerskap og fødsel Obstetrikkkurs, Spesialistutdanning Januar 2017 Anne Flem Jacobsen Seksjonsleder/ Professor Fødeavdelingen OUS-Ullevål Universitetet i Olso Forekomst Diagnostikk
DetaljerNye nasjonale retningslinjer for svangerskapsdiabetes (SVD)
Nye nasjonale retningslinjer for svangerskapsdiabetes (SVD) En kort gjennomgang med fokus på hva som er nytt «Stadig flere gravide har én eller flere risikofaktorer for svangerskapsdiabetes. Få har lav
DetaljerDiabetes i svangerskapet
Diabetes i svangerskapet Elisabeth Qvigstad overlege, dr.med Avdeling for endokrinologi, forebyggende medisin og sykelig overvekt Innhold Hvorfor opptrer diabetes i svangerskapet? Hvorfor oppfølging i
DetaljerPressemelding nr.: 22 Dato: 12.05.06 Regjeringen oppretter Senter for kvinnehelse og fjerner egenandelen på fysioterapi Regjeringen vedtok i dag
Pressemelding nr.: 22 Dato: 12.05.06 Regjeringen oppretter Senter for kvinnehelse og fjerner egenandelen på fysioterapi Regjeringen vedtok i dag forslag til revidert nasjonalbudsjett. Det blir satset innen
DetaljerProgesteron for å forebygge preterm fødsel. Liv Ellingsen Perinataldagen 2018
Progesteron for å forebygge preterm fødsel Liv Ellingsen Perinataldagen 2018 Hva er preterm fødsel? Fødsel før 37 fullgåtte uker 15 millioner barn blir født prematurt hvert år. Ledende dødsårsak for barn
DetaljerRetningslinje for barselomsorgen
Retningslinje for barselomsorgen Nytt liv og trygg barseltid for familien I S - 2 0 5 7 Kunnskapsgrunnlag Pasient-/brukerkunnskap Erfaringsbasert kunnskap Forskningsbasert kunnskap Den enkelte anbefaling
Detaljera) Hvordan kan alkoholbruk i svangerskapet skade fosteret? (2 poeng)
Oppgave 1 (10 poeng) Ola ble født med keisersnitt i uke 34 på grunn av sviktende morkakefunksjon. Mor drakk noe alkohol i svangerskapet, også etter at hun visste at hun var gravid. Gutten veide kun 1,5
DetaljerSeleksjonskriterier for fødselsomsorg i Helse Nord. anca.kriemhilde.heyd@helse-nord.no
Seleksjonskriterier for fødselsomsorg i Helse Nord Disposisjon Bakgrunn Prosess i Helse Nord Seleksjon praktisk gjennomføring Kriteriene Diskusjon Bakgrunn En helhetlig svangerskapsomsorg Et trygt fødetilbud
DetaljerForebyggende behandling
Forebyggende behandling Odd Mørkve Senter for internasjonal helse Universitetet i Bergen Landskonferanse om tuberkulose 24. mars 2011 Latent tuberkulose (LTBI) Hva er LTBI? Hva er gevinsten ved å behandle
DetaljerHepatologi. Kveldskurs, Rogaland Legeforening, 3. februar, 2015. Lars Karlsen Seksjonsoverlege Gastroenterologisk seksjon Medisinsk avdeling
Hepatologi Kveldskurs, Rogaland Legeforening, 3. februar, 2015. Lars Karlsen Seksjonsoverlege Gastroenterologisk seksjon Medisinsk avdeling Agenda Hepatitt C Hepatitt B Non alkoholisk fettleversykdom Non
DetaljerIntrapartum infeksjon og overvåkning
Intrapartum infeksjon og overvåkning Jørg Kessler Kurs i fosterovervåkning 24./25.11.2016 Referansegruppen for fosterovervåking under fødsel Problem Fødsel Infeksjon Synergi av hypoksi og infeksjon Dyreeksperiment
DetaljerLene Kristine Seland Overlege, OUS, Aker
Lene Kristine Seland Overlege, OUS, Aker 1 Retningslinjer Kun veiledende Uavhengig vurdering Pasientens individuelle situasjon 2 Kunnskap Serie med spørsmål Endokrinologer Indremedisinere Allmennpraktikere
DetaljerPlacentafunn ved morkakesvikt
Placentafunn ved morkakesvikt Er der behov for standardisering av kriterier? Borghild Roald og nasjonal placentagruppe (Bjarne Beck, Karin Collett, Tor Arne Hanssen, Ricardo Laurini, Ståle Sund, Gitta
DetaljerNye nasjonale retningslinjer for svangerskapsdiabetes
Nye nasjonale retningslinjer for svangerskapsdiabetes Fagdag "Overvekt hos mor og barn" 9.januar 2018 Jordmor Randi Skei Fossland Innhold Nye retningslinjer fra Hdir 2017 Fysiologiske forandringer i sv.skapet
DetaljerDiabetes i svangerskapet
Perinatalkurs i Bodø 19. og 20. april 2012 Diabetes i svangerskapet Tor Claudi Medisinsk klinikk Nordlandssykehuset, Bodø Svangerskapsdiabetes Diabetes (og nedsatt glukosetoleranse) som oppstår under svangerskap
DetaljerVeiledning i forbindelse med planlegging av graviditet ved kjent diabetes:
Dokumentansvarlig: Ingrid Petrikke Olsen Dokumentnummer: PR0983 Godkjent av: Ingrid Petrikke Olsen Gyldig for: Gyn/Fødeenhet, Hammerfest Hensikt: Det kreves spesiell oppfølging av kvinner som har diabetes
DetaljerDiabetes i svangerskapet: Konsekvenser for barnet
Diabetes i svangerskapet: Konsekvenser for barnet Regionalt Perinatalkurs Bodø 19.-20. april 2018 Nils Thomas Songstad Overlege, Nyfødt intensiv, UNN-Tromsø Konsekvenser for fosteret første trimester Økt
DetaljerBør bare brukes på gynekologiske- eller fødeavdelinger med nødvendig utrustning. Minprostin skal
1. LEGEMIDLETS NAVN Minprostin 0,5 mg / 2,5 ml endocervikalgel 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Dinoproston (prostaglandin E2) 0,2 mg/ml For fullstendig liste over hjelpestoffer se pkt. 6.1.
DetaljerNasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes
Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes Kvalitetsregisterkonferanse 2008 Tromsø 22-23. september Torild Skrivarhaug, overlege, dr.med Leder, Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister
DetaljerPASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT
PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT INNHOLDSFORTEGNELSE Hva er ulcerøs kolitt?... 5 Symptomer... 7 Diagnose... 9 Årsaker til ulcerøs kolitt... 11 Prognose... 13 Behandling... 13 Hva kan man gjøre selv... 15 Hva
DetaljerDagens tekst. Blødninger i graviditet Pre-eklampsi/eklampsi
1 Dagens tekst Blødninger i graviditet Pre-eklampsi/eklampsi 2 Årsaker til blødning i tidlig graviditet Spontan abort Ekstrauterin graviditet Traume 3 Spontan abort Vanligst før 12. svangerskapsuke Ofte
DetaljerNye medisinke aspekter ved Down syndrom. Petra Aden Overlege PhD Seksjon for nevrohab-barn OUS
Nye medisinke aspekter ved Down syndrom Petra Aden Overlege PhD Seksjon for nevrohab-barn OUS Vekst Søvn/Søvnapne Hørsel Syn Atlantoaksial instabilitet Barn med Down syndrom (DS) 140 120 100 80 60 alle
Detaljerwww.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Lyme Artritt Versjon av 2016 1. HVA ER LYME ARTRITT? 1.1 Hva er det? Lyme artritt er en av sykdommene som skyldes bakterien Borrelia burgdorferi (Lyme borreliose).
DetaljerØnske om keisersnitt hva ligger bak?
Ønske om keisersnitt hva ligger bak? Kan helsepersonell fremme helse? Lotta Halvorsen og Hilde Nerum, jordmødre og PhD stipendiater ved Universitetssykehuset Nord Norge og Universitetet i Tromsø Ahus 20.04.12
Detaljer