Prosjektet skal være ferdig i 2012 og det arrangeres en temadag innen området i november måned.

Transkript

1 REN NYTT d Nr Prsjekt fr frbedring av linjerydding Det er etablert et REN-prsjekt fr ptimal utførelse av linjerydding. I første mgang mfatter dette: 1. Revidering av REN blad i. Inkluderer alle spenningsnivå ii. Målrettet retningslinje fr vedlikehld av linjetrase. iii. Utgangspunkt fr langsiktige rammekntrakter. iv. Oppdragsgiver - Oppdragsutfører. Jn Anders Krkann, Hafslund Nett, leder denne delen. 2. Revidering av REN blad 1024 standard prsedyre fr linjerydding. (SHA plan) 3. Etablering av nytt REN blad på strategi fr linjerydding. 1. Innhld: Differensiert rydding - Risikvurdering Vurdering av større ryddebelter. Retningslinjer fr tre sikre traseer. Håndtering av kantskg g randsner. Kmmunikasjn med skgeiere. Bruk av dataunderlag/kilder/verktøy sm er tilgjengelig. M.v. Prsjektet skal være ferdig i 2012 g det arrangeres en temadag innen mrådet i nvember måned. Deltakere i prsjektet: Hans Brandtun, REN g Jn Anders Krkann, Hafslund Nett AS er sammen m å være prsjektledere. Ellers er følgende med: Øistein Vildmyren, Statnett SF/Nettdrift; Knut Bjarne Fsse, BKK Nett AS; Tre Brynslund, Jernbaneverket BTSB; Alf Karlsvik, TrønderEnergi Nett AS; Kenneth Langsethagen, SB SKOG; Anne Magrete Hammer, NE CPI Cable Netwrk Develpment; Kjell Ødegård, Hafslund Nett AS; Arne Gliddi, Agder Energi Nett AS: Åge Øibakken, Eidsiva Anlegg AS; Kent Ove Mren, Mjøsen Skg BA; Espen Masvik, DSB; Ivar M Sæveraas, NVE; Tm Kasin, Skandinavisk Linjerydding AS; Zvnk Tufekcic, REN AS Av Hans Brandtun, REN Side 1 av 15

2 NYHET: EZ Thump 12 kv feilsøkingssystem EZ Thump 12 kv er markedets eneste kmplette, bærebare g batteridrevne feilsøkingssystem fr energikabler. kappefeiltester 10 kv DC tester 12 kv ekkmeter (TDR) rekkevidde 8 km ekkmeter ARM metde fr høyhmige feil støtspenningsgeneratr 12 kv g 500 Ws kappefeilsøking skrittspenning med DC USB uttak fr eksprt av testrapprter Batteri eller nettdrift Vekt kun 32 kg NORSK menystyrt betjening g autmatiserte funksjner gjør feilsøkingen rask g enkel. Et unikt feilsøkings- g testverktøy. Allerede flere sterke referanser i Nrge med Skagerak Nett, Otera Samferdsel, Jernbaneverket, Frtum, Hålgaland Kraft m.fl. Din ledende leverandør av måleinstrumenter. Web: / Tlf.: Side 2 av 15

3 Wrkshp vedrørende nye krav fr nettilknytning av prduksjn: 15.mars arrangerte REN sammen med Energi Nrge wrkshp på Gardermen. Bakgrunnen fr wrkshpen var at ENTSO-E har sendt på høring nettkder g tekniske krav fr tilknytning av prduksjnsenheter, sm vil bli bindende gså fr nrske aktører når disse implementeres i nrsk lv. Høringsfristen var 20. mars Intensjnen fr møtet var å gå igjennm frslaget, vurdere innkmne innspill g diskutere innspill til høringen. 20 deltagere fra blant annet Statnett, Statkraft, Sintef, diverse nettselskap, ulike prduksjnsselskap g utstyrsleverandører innen kraftbransjen var samlet. De ulike aktørene hldt mange interessante fredrag, hvr utfrdringer vedrørende kravene ble tatt pp. De nye tekniske kravene til prduksjnsenheter vil bli bindende fr Nrge g gjelde prduksjn fra 400 W g ppver. Kravene er svært detaljerte g på en del mrådet vil innføring av et slikt regelverk medfører økte kstnader både fr netteiere g utbyggere. Regelverket vil gså gi et betydelig teknisk g administrativt ansvar fr netteiere. ENTSO-Es frslag legger gså pp til at kravene under bestemte frhld kan gis tilbakevirkende kraft, det vil si at kravene kan bli gjeldende fr eksisterende prduksjnsanlegg. Eksempelvis vil typiske småkraftverk i størrelse 1-5 MW få strengere krav til dynamiske egenskaper. Sintef presenterte en mdell der en så på hvilke krav det stilles til en generatr dersm en skal imøtekmme de freslåtte kravene. Det blir spennende å se når regelverket vil tre i kraft. Energi Nrge har sendt sin høringsuttalelse g link til artikkelen hvr dere finner høringsuttalelsen finnes under: Av Andre Indrearne, REN Ekstrardinært faggruppemøte i REN Møtet ble avhldt 23. februar på Gardermen, g tema var erfaringer fra strmen Dagmar g mulige fremtidige tiltak, samt NVE melding «Områdeknsesjn g avbøtende tiltak» Krt ppsummering fra de 10 fredragene fra strmen Dagmar: Stre lkale frskjeller på vindhastighet. Oppstd plutselig krtvarige ekstreme vindkast. På nen mråder langs kysten ppstd det prblemer med salt på linjene siden det var lite nedbør. Nen islatrer var ikke dimensjnert fr dette. Trefall på HS linjer er den stre feilårsaken. Det ppleves allikevel sm linjene er tilfredsstillende prsjektert. Tilkmst til kraftlinjene var en utfrdring. Stengte veier Uversiktlige traseer. Vanskelig å ta seg frem på grunn av trefall. Prter hvr en trengte nøkler Vanskelig å ta seg frem på grunn av vindhastighetene m.v. Feilretting/rydding i såpass sterke vindkrefter er en utfrdring med hensyn på persnsikkerhet. Str dugnadsvilje internt i selskapene fr å få strømmen hurtig tilbake. Denne viljen må i større grad settes pris på av myndighetene. Side 3 av 15

4 Side 4 av 15

5 Samhandling med Telenr var ikke tilfredsstillende. Det må etableres kntaktpunkt i Telenr ved slike kriser. Samband: Svært viktig å ha kmmunikasjnssystemet ppe under slike kriser. Dette fungerte ikke gdt nk. Etablering av nødnett (kmmunikasjn mellm nødetater sm brann, pliti, redning) fr hele Nrge er under planlegging. Ansvaret er på departementsnivå. Ikke tilfredsstillende batteri-backup på mbilnettet. Stre kstnader på LS-nettet, g det tar lang tid å gjenpprette nettet. Bør være større fkus på byggemetder innenfr dette spenningsmrådet i fremtiden. Spesielt master i vinkel eller på ende virker fr svakt dimensjnert. En del mindre transfrmatrer blir ødelagt på grunn av lave krtslutningsstrømmer på grunn av tre påfall. Bruk av luftkabel representerer større kapasitive strømmer ved både drift g ved feil, ne sm kan være en utfrdring ved kbling g feilretting. Det tar gså lengre tid ved gjenppretting på grunn av skjøting eller reparasjn av kappe. Større satsning på kabel i fremtiden, men må fremdeles bygge luft i visse mråder. Etablering av målrettede retningslinjer fr skgrydding. Bruk av prfesjnelle skgarbeidere er en frdel. Mntører er ikke fagpersner på dette mrådet, g dette går utver sikkerhet g effektivitet. Samhandling mellm skgrydding g selve feilrettingen kan være utfrdrende i en feilsituasjn. Større ryddebelter bør etableres på en del linjer/linjetraseer, men det er en utfrdring å bli enig med grunneier. Myndigheten bør invlveres fr at dette skal kunne ppnås. Frmidling av effektive metder fr å fjerne trær. Eksempelvis: Kastesag, bruk av sprengstff m.v. Risikvurdering på etablering av tre sikre mråder. Side 5 av 15

6 Hvis du ønsker å lese fredragene kan du laste de ned gjennm denne linken: NVE krav Områdeknsesjn g avbøtende tiltak: I frrige REN nytt infrmerte vi at NVE har kmmet med nye pålegg (ved brev) sm skal gjelde fr nye mrådeknsesjner eller ved frnyelse av utløpte mrådeknsesjner. Temaet ble diskutert på ekstrardinært faggruppemøtet. Erlend Bjerkestrand, NVE, hldt fredrag innen emnet: Enighet på møtet: REN lager et frslag til retningslinje fr å etterleve tiltak med hensyn på «Hubr» /strfugl prblematikken. Dette sendes innen utgangen av juni måned. Elementer: Å kmme med samme pålegg, basert på frekmster av Hubr g Strfugl, til alle landets nettselskap kan umulig være intensjnen. Frekmster av nevnte fuglearter vil naturlig nk variere sterkt med bakgrunn i hvilken del av landet man snakker m. Tiltakene bør være relatert til gegrafisk utbredelse av nevnte arter. Med andre rd en del av risikvurdering ved prsjektering. Ulike mulige tiltak sm ble diskutert: Bruk av luftkabel g belagt line. Ulike typer fuglebeskyttelse beregnet fr islatrer g liner. Linjemarkører med hensikt å gjøre linjen mer synlig fr fugl, g dermed redusere faren fr kllisjn med linjen. Sittetravers fr stre fugler. Denne mnteres ppe på en eksisterende travers, slik at fuglene setter seg på denne g ikke i mråder der berøring kan frekmme. Bruk av gjennmslagsikre islatrer (islert ned til travers) Islering av travers ved hjelp av splittet PE rør Bruke neprenhylse på islatr i anlegg med belagt line. Bruk av islerte kblingsledninger i mast (nettstasjn) Tildekning av islatrer på traf i mast. M.v. Av Hans Brandtun, REN Side 6 av 15

7 Side 7 av 15

8 Temadag «Kick-ff» på retningslinjer fr kundetilknytning Det arrangert «kick ff» fr retningslinjer innen arbeid i inntakspunktet den 11. april 2012 på htell Bristl i Osl. Det er fremdeles muligheter fr å melde seg på. Agenda: Åpning v/hans Brandtun, REN TrønderEnergi Nett sine erfaringer ved bruk av rdningen v/olav Krkstad Trønderenergi Nett AS NTE Nett sine erfaringer ved bruk av rdningen v/ Ottar Skålbnes v/nte Nett AS Pause Tafjrd Kraftnett sine erfaringer ved bruk av rdningen v/ Idar Dahl v/ Tafjrd Kraftnett AS Lunsj Hafslund Nett sine frventninger ved bruk av rdningen v/ Bård Nrdbye, Hafslund Nett AS 1245 NELFO sine erfaringer g frventninger til utstrakt bruk av rdningen v/ Gunnar Sltta, Reginsjef NELFO-Sørlandet 1315 Pause 1330 Installatør sine erfaringer sm utførende selskap av rdningen v/ Jørn Fladberg, Elektr 1 Tønsberg g Egil Aadne, Reginsjef NELFO Vestfld 1410 Bruk av prgramvare Pwel Elsmart løsning Dagens løsning g planer videre v/ Jens Ott Dlva, Pwel AS 1440 Avslutning v/hans Brandtun, REN 1500 Slutt Påmelding: Av Hans Brandtun, REN Side 8 av 15

9 REN knsept - LEAN Kurset baserer seg på Lean-prinsipper sm pprinnelig ppstd i ett prduksjnsmiljø, g sm Tyta blant annet har hatt str suksess med, «Effektivisering av virksmheten gjennm effektive metder». I dag anvendes dette på mange mråder, g REN g TPM Team har utarbeidet et kurs sm er tilpasset vår bransje. «Knseptet er ikke en vitenskap men sunn frnuft satt i system». Påmelding: Tlf.: , eller Tlf pst@ren.n Av Hans Brandtun, REN REN blad til høring Høringsfrist 18. mai Nettstasjn: Høring fr mars mfatter 6 REN-blader fr nettstasjn. Disse er revidert med hensyn på NEK 440 g VTEK (Veiledning teknisk frskrift, plan g bygningslven). Dette er en mfattende revidering g det vil kreve tid fr å gjennmgå disse. Høringsfrist settes til 18 mai. Hvis det er interesse fr dette kan vi arrangere et møte der bladene gjennmgås. Gi i så fall en tilbakemelding snarest mulig m dette. REN blad 6000 Nettstasjn - Prefabrikkert/ Frittstående prsjektering REN blad 6001 Nettstasjn - I bygg Prsjektering REN blad 6002 Nettstasjn - I bygg/frittstående - Byggtekniske krav REN blad 6017 Nettstasjn - I bygg/frittstående - Spesifikasjn REN blad 6018 Nettstasjn - I bygg/frittstående - Ventilasjn REN blad 6038 Nettstasjn - I bygg - Branntekniske krav Høringsdkumentene finner du på våre nettsider: Tilbakemelding: Hans Brandtun - Hans@ren.n Side 9 av 15

10 REN kurs g knferanser Se fr mer infrmasjn, prgram g påmelding REN Temadager Arbeid i inntakspunktet REN Temadager Småkraft LEAN NEK 440 Stasjnsanlegg ver 1 kv REN Kstnadskatalg Temadager Veilys Kurs Veilys Netlin REN Teknisk knferanse Overspenningsvern g Jrding Osl, Htel Bristl, 11. april Bergen, First Htel Marine 8-9 mai Osl, Htel Bristl, 2-3 mai/11-12 juni/20-21aug Bergen, Clarin Htel Admiral mars Trndheim, Quality Htel Augustin 20-21mars Tønsberg, Quality Htel Tønsberg mars Osl, Thn Htel Slttsparken mai Osl, Thn htel Bristl mai Osl, Thn Htel Slttsparken 4-5 september Osl, Thn htel Opera 4-5 ktber Clarin Htel Osl Airprt ktber Osl, Thn htel Opera nvember Side 10 av 15

11 Nettnytte fr Nettvirksmheten. REN utvikler en mdell fr å kunne gjennmføre beregninger i frhld til nettnytte eller øknmisk nytteverdi ved vervåkning av nettstasjner innført sammen med AMS eller uavhengig av dette. Fr å kunne beregne denne nytteverdien er det nødvendig med en del grunnlagsdata fr å kunne kjøre igjennm mdellen. Mdellen vil bli presentert g gjennmgått på en temadag høsten Men vi vil sende ut et spørreskjema før smmeren slik at de sm ønsker det kan kartlegge nettet litt mer nøye før temadagen. Hensikten er å kunne gi alle nettselskap muligheten til å kunne estimere en nettnytteverdi, sm vil kunne legge føringer fr beslutning m investeringer i vervåkning av nettstasjner. Vi vil sende ut spørreskjema på Excel-frmat før smmeren, men første versjn av spørsmålene ser slik ut: 1. Kunder g måling a. Antall kunder b. Antall kunder timesmålt i dag c. Energi vlum ttalt d. Energivlum timesmålt i dag e. Energivlum trafmålte anlegg 2. Nettstasjner a. Antall g størrelse b. Antall g størrelse samt energimengde fr nettstasjner i mast c. Antall g størrelse samt energimengde fr på bakken d. Antall g størrelse samt energimengde fr nettstasjner sm er nedbygd e. Antall g størrelse samt energimengde fr nettstasjner sm skal ned på bakken f. Antall g størrelse samt energimengde fr nettstasjner sm er bygd etter FEF2006 g. Antall g størrelse samt energimengde fr nettstasjner sm er i bygg utenm de sm er bygd etter FEF2006 h. Antall g størrelse samt energimengde fr nettstasjner sm skal være i mast g være bakkebetjent 3. Jrdfeilstatistikk nettstasjner a. Jrdfeilstatistikk alle nettstasjner b. Jrdfeilstatistikk fr nettstasjner bygd før 2006 c. Jrdfeilstatistikk fr nettstasjner bygd etter 2006 dvs. med vervåkning. d. Antall årsverk brukt til å finne jrdfeil årlig 4. Havari Nettstasjner a. Hvr mange nettstasjner får årlig havari på grunn av verlast? Side 11 av 15

12 Side 12 av 15

13 REN blad aktivitet Dat REN blad Endring 29/ Punkt 2. Overspenningsbeskyttelse av anlegg - Risikvurdering er skrevet m. Det er kun små endringer, men valgene skal være mer tydelig. Punkt 5 Plassering av verspenningsvern er skrevet m. Her skal det nå kmme tydeligere frem hva sm er standard g hva sm er psjn. Punkt Krav til arbeidsjrd. Er skrevet m. Punkt Krav til verspenningsvern ved fellesføring ( 6-5, veiledning fellesføring høyspenning - lavspenning) er nytt I 6-5, veiledning «fellesføring høyspenning - lavspenning» er det krav m at ledningssettene skal ha verspenningsvern. Bakgrunnen fr kravet er å unngå at lyn-verspenninger fra høyspenningsnettet blir kblet til lavspenningsnettet. Hvis linjen klassifiseres sm utsatt g/eller priritert etter punkt 2 i dette REN blad må det etableres beskyttelse mt verspenning fr HS linjen ved første fellesføringsmast. Det kan gså utføres i 2-3 master fran fellesføring avhengig av kvalitet på jrdsmnn fr å ppnå en tilfredsstillende jrding. 29/ Rettet referanse til kmmunetabell frstmengde 28/ En trykkfeil i slutten av pkt 8.2 er rettet. 22/ Rettet referanse til kmmunetabell frstmengde 13/ REN-bladet har fått ny mal samt at det er blitt ppdatert med en mer detaljert beskrivelse av metden. Det er gså blitt en mer detaljert beskrivelse av hvrdan man praktisk kan utføre målingene med nye bilder g figurer. 9/ Nytt blad - HS distribusjn luft - Fasevekt beregning ved AUS arbeid) 20/ Rettet tittel i REN blad 9/ Knklusjn på krav til PE rør: under verskriften Sterke plastrør - Teksten: Trykkrør PE 50 etter NS PN er endret til: Trykkrør PE 50, PE80 eller PE100. SDR 11 (SN64)etter NS EN eller pr NS (Rørene bør være sertifiserte i henhld til nrm.) Side 13 av 15

14 Påskenøtt Hvrdan kan dette stemme? På figuren under er disse delene flyttet rundt g delene er nøyaktig de samme sm de sm er brukt ver. Hvr kmmer dette «hullet» fra? Side 14 av 15

15 Farlige jbber De fleste sikkerhetsregler er vel brutt med gd margin av disse «stuntmennene». Side 15 av 15