MØTEINNKALLING Avdelingsstyremøte Avdeling for teknologi

Transkript

1 Arkiv: 2012/1105 MØTEINNKALLING Avdelingsstyremøte Avdeling for teknologi Møtedato: Tid: Sted: R 303, 3. etasje, Retorten, Kalvskinnet Til avdelingsstyrets representanter: Produksjonsdirektør Eileen Andersen Buan (leder), Clinical Science Manager Nordic Jørn Kværness, førstelektor Anne Lise Hjertø, førsteamanuensis Håkon Grønning, førsteamanuensis Eirik Sundby, høgskolelektor Anne Feren, konsulent Ragnhild Madsen, student Siri Beate Valle og student Jim Pedersen Kopi til: avdelingsstyrets vararepresentanter og tillitsvalgte for ansatte ved AFT Møteinnkaller: dekan Einar M. Hjorthol Saksliste: RO-sak 02-12/a RO-sak 02-12/b Sak 23/12 Sak 24/12 Sak 25/12 Sak 26/12 Sak 27/12 RO-sak 02-12/c RO-sak 02-12/d Glimt fra virksomheten Ledelsens status Regnskap for AFT 1. tertial 2012 Kvalitetsrapport 2011 FoU-rapport 2011 Møteplan studieåret Eventuelt Foreløpige søkertall Referat fra høgskolestyret Forfall meldes til avdelingssekretær Ragnhild Madsen på e-post: ragnhild.madsen@hist.no eller på telefon: / HiST, Einar M. Hjorthol dekan

2 SAKSLISTE MED DOKUMENTOVERSIKT OG FORSLAG TIL VEDTAK RO-sak 02-12/a Glimt fra virksomheten Muntlig framlegg RO-sak 02-12/b Ledelsens status Dokumenter: Ledelsens status, saksnotat Sak 23/12 Regnskap for AFT 1. tertial 2012 Dokumenter: Regnskap 1. tertial 2012, saksnotat Vedlegg 1: Regnskap AFT samlet Vedlegg 2: Regnskap BFV AFT Vedlegg 3: Regnskap BOA AFT Forslag til vedtak: Det framlagte regnskapet for 1. tertial 2012 tas til etterretning Sak 24/12 Kvalitetsrapport 2011 Dokumenter: Kvalitetsrapport 2011, saksnotat Vedlegg 1: Kvalitetsrapport 2011 Forslag til vedtak: «Avdelingsstyret ved AFT godkjenner Kvalitetsrapport 2011.» Sak 25/12 FoU-rapport 2011 Dokumenter: FoU-rapport 2011, saksnotat Vedlegg 1: AFTs FoU årsrapport 2011 Forslag til vedtak: Avdelingsstyret tar AFTs FoU årsrapport 2011 til etterretning.

3 Sak 26/12 Møteplan studieåret Dokumenter: Møteplan studieåret , saksnotat Forslag til vedtak: Avdelingsstyret ved AFT fastsetter følgende møtedatoer for studieåret : , , og Sak 27/12 Eventuelt RO-sak 02-12/c Foreløpige søkertall Dokumenter: Foreløpige søkertall, saksnotat RO-sak 02-12/d Referat fra høgskolestyret Dokumenter: Referat fra høgskolestyret, saksnotat Vedlegg 1: Protokoll fra høgskolestyrets møte nr. 02/2012, Vedlegg 2: Protokoll fra høgskolestyrets møte nr. 03/2012,

4 Arkiv: 2012/1105 SAKSNOTAT Avdelingsstyremøte ved Avdeling for teknologi Til: Avdelingsstyret Møtedato: Fra: Dekan Saksbehandler: Dekan RO-sak 02-12/b Ledelsens status Det er hyggelig å registrere at den store fokus teknologistudiene har fått den siste tiden har hatt positive effekter både mhp søkertall og tildeling av nye studieplasser. Søkertallene varierer imidlertid mellom programmene, og logistikk og materialteknologi er de studiene som har hatt størst økning. Det er fortsatt en utfordring med søkertallene på matteknologi hvor antallet primærsøkere er på ca. 50 % av antall studieplasser. Det er gledelig høy søkning til det nye studiet i Fornybar energi hvor det er 83 søkere på 30 plasser. Det er også et stort potensiale i kvalifisering av kandidater gjennom forkurs. Søkertallet har økt med 54 % til 1561 på 280 plasser. HMS Det er siden forrige styremøte ikke rapportert flere skader, og sykefraværet i 1. kvartal holder seg på det samme nivået som snittet i Det er ikke rapportert skader med fravær. Sykefraværet varierer mellom programmene, og på de program med høyt fravær er årsakene kjent.

5 Side 2 av 3 Vår dato: Vår ref.: Partnerskapspris Avtalen HIST har inngått med Siemens har deltatt i en nasjonal konkurranse om beste partnerskapsavtale i regi av NHO. Vår partnerskapsavtale gikk seirende ut av konkurransen og skal presenteres i en internasjonal konkurranse i Durban ultimo september. Status rehabilitering av Gunnerus gt. 1 Rehabiliteringen av Gunnerus gate vil gjennomføres, og rivingsarbeidet starter 5. juni. Ansatte ved EDT er flyttet til «Døves hus» i Bispegata, mens ansatte ved ALM er flyttet til Elgeseter gt.10. Begge flytteprosessene har gått som planlagt, og miljøene er installert i nye lokaler. De fasiliteter som de flytter inn i har blitt godt i mottatt av begge miljøene, og det har gått raskt å komme i orden. Revisjon av budsjettmodellen i HiST HiST har nedsatt et budsjettmodellutvalg som arbeider med en ny økonomimodell for basistildeling til avdelingene. Ifølge de beregninger som foreligger har ALT, ASP, og AFT høyere andel enn de 3 andre avdelingene. Dette indikerer at AFT kan få lavere basistildeling enn tidligere. Det skal i løpet av uke 22 sendes ut et notat på høring med 3 ulike alternativer for justering av basistildelingene. Høringsfristen er 25. juni. Bortfall av EU-midler fra KD KD har strammet inn kriteriene for EU-prosjektenes uttelling i departementets budsjettildelingsmodell. Innstrammingen går på hvilke typer EU-prosjekt som skal telle med. AFTs EU-prosjekt faller dessverre utenfor alle KDs endrede kriterier. Dette betyr bortfall av ca 8,3 mill. kr i 2013 for AFT. Ettersom HiSTs budsjettmodell ble endret i 2012, er det kun i 2012 at alle midler har tilfalt avdelingen. Det betyr at vi ikke fullt ut har rukket å tilpasse oss et høyere kostnadsnivå. Men det er klart at AFT vil merke dette inntektsbortfallet gjennom mindre handlingsrom. Sammen med mulige endringer i HiSTs budsjettmodell, vil dette svekke AFTs økonomi fra 2013 av. Stimulusfondet skyves til 2013 Det ble i styremøte diskutert anvendelse av Stimulusfondet, og ledelsen annonserte at de ville komme tilbake i neste styremøte med forslag til kriterier for anvendelse. I og med ny økonomimodell og bortfall av EU-midler er det indikasjoner på en noe mer anstrengt økonomi i Ledelsen anbefaler derfor at utlysning av midler fra stimulusfondet skyves til 2013.

6 Side 3 av 3 Vår dato: Vår ref.: Nye studieplasser til HiST HiST har fått tildelt totalt 50 nye studieplasser i revidert nasjonalbudsjett. 20 av disse er øremerket AFT. Disse vil naturlig øremerkes Fornybar energi hvor ledelsen valgte å være i forkant mhp antall studieplasser. Kort orientering om EVU Desentralisert ingeniørutdanning Kull Industri-09H: studenter avslutter i disse dager sin toårige ingeniørutdanning. For første gang utdannes elektroingeniører på dette studiet (ca stk.). Kull Industri-10H: Det er 23 aktive studenter på kullet fordelt på de tre studieprogrammene. Kull Industri-12H: Nytt studiekull som for første gang tar opp studenter på studieprogram bygg. Det har vært rekordhøy søkning til høstens kull (129 førsteprioritetssøkere). Frist for ettersendelse på dokumentasjon av utdanning og praksis går ikke ut før 1. juli, og vi kan derfor ikke si noe om fordelingen mellom de ulike studieprogrammene. Påbygging til bachelor i ingeniørfag (samlingsbasert) Det var 26 studenter som tok ett eller flere emner som påbygging fra to- til treårig ingeniørutdanning våren Ønsket om å få en bachelorgrad er økende blant studentene som kommer fra Norsk Industri.

7 Arkiv: 2012/1105 SAKSNOTAT Avdelingsstyremøte ved Avdeling for teknologi Til: Avdelingsstyret Møtedato: Fra: Dekan Saksbehandler: Rolf Krey Dising Sak 23/12 Regnskap for AFT 1. tertial 2012 Vedlegg: 1. Regnskap AFT samlet 2. Regnskap BFV AFT 3. Regnskap BOA AFT Forlag til vedtak: Det framlagte regnskapet for 1. tertial 2012 tas til etterretning 1. Ledelseskommentar 1. tertial 2012 Alle tall i dokumentet er i hele I ledelseskommentarene betyr positive tall mindreforbruk/overskudd, negative tall betyr merforbruk/underskudd. I regnskapet er dette motsatt uttrykt Avdelingen totalt (BFV og BOA) AFT har et resultat av ordinære aktiviteter på kr 6 148, mot et budsjettert resultat på kr På samme tid i 2011, var avdelingens samlede resultat kr Resultat og prognose fordeler seg slik på de ulike regnskapsdelene 1 : Pr Regnskap Budsjett Avvik Resultat BFV Resultat BOA-virksomhet Samlet resultat Avrundinger i beløpene kan medføre avvik i summene

8 Side 2 av Bevilgningsfinansiert virksomhet (BFV) BFV har et resultat på kr 4 816, som er et avvik på kr ifht. budsjett. Av resultatet er ca kr knyttet til ordinær drift, mens kr er knyttet til ulike interne prosjekter. Dvs. at interne prosjekter bygger ned sin oppsamlede kapital, noe som er normalt for 1. tertial. Denne delingen fremgår ikke av regnskapsrapporten, som kun tar utgangspunkt i totalen. Når det gjelder interne prosjekter, så er midlene her avsatt til et bestemt formål, og det er da mer et spørsmål på hvilket tidspunkt disse realiseres. I de videre kommentarene skilles det ikke på hvorvidt det dreier seg om ordinær drift eller interne prosjekter. Avviket på samlede inntekter er 0,4 %, og for samlede kostnader på - 4,9 %. Isolert sett er budsjettavvikene hver for seg så små, at de ikke trengs å kommenteres. Men avvikene bidrar «positivt» til avdelingens resultat i hver sin retning, slik at det samlede resultatet for BFV skal kommenteres Inntekter Pr Regnskap Budsjett Avvik Inntekter - BFV Det samlede inntektsavviket er på 0,4 %. Dette er omtrent på budsjett. I regnskapstallene ligger en bevilgningsnedjustering på kr 369 grunnet for høy tildeling knyttet til FoU. Dette ble håndtert sentralt Kostnader Pr Regnskap Budsjett Avvik Lønn og sos. kostn. - BFV Andre driftskostn - BFV Sum driftskostn. - BFV Samlet kostnadsavvik er på kr (4,9 %). Postene «Lønn» og «Andre driftskostnader» står bak budsjettavviket. Lønn Lønn har et samlet budsjettavvik på kr 702 (2,0 %). Avviket er innenfor akseptable grenser. Men lønn er den desidert største utgiftsposten, og vi kommenterer derfor flg., jfr. note 2: 1. «Andre personalkostnader». Denne har et budsjettavvik på kr 539 (49,0 %). Posten knytter seg i fremst til lønnsoverføringer fra BOA-prosjekter. Her viser regnskapet at de fleste program fortsatt er litt for forsiktige i sine anslag av hva de vil får overført i lønnskompensasjon fra BOA-prosjekt i løpet av et år. Det er viktig å ha klart for seg at lønnsoverføringer fra BOA-virksomheten, ikke har noen resultatmessig effekt dersom man ser på AFT samlet. Lønnsoverføringene har derimot en resultatmessig effekt når vi vurderer BFV- og BOA-virksomheten hver for seg, og blir da en viktig forklaringsfaktor.

9 Side 3 av 6 Resten av avvikene på lønn kan klassifiseres som naturlige svingninger på en stor avdeling, der fortsatt et par enheter sliter med å få kvalifiserte søkere til utlyste stillinger. Andre driftskostnader (ADK) ADK har et samlet budsjettavvik på kr (21,0 %), som synes høyt. Vi kommenterer derfor flg., jfr. note 4: 1. «Investeringer» har et merforbruk på kr 889. Av kostnadene på kr 2 620, er ca kr fra 2011, jfr. her pkt. 2 nedenfor. Dvs. at nyinvesteringer fra 2012 er ca kr «Verktøy, inventar og driftsmidler» går i 0, med et budsjettavvik på kr Dette henger sammen med pkt. 1 over. I 2011 ble investeringer periodisert på posten i årsoppgjøret. Disse utgjorde kr Ved overgang til 2012 ble disse reversert,- teknisk utført med at tilsvarende inntektspost (kr 1 500) inntektsføres i Reelt forbruk på posten «Verktøy, inventar og driftsmidler» er derfor ca kr 1 500, noe som er så vidt over budsjett. 3. «Andre driftskostnader» har et budsjettavvik på kr 684 (- 278,1 %). Forklaringene ligger innenfor klasse 9, Interne disposisjoner: AFT ble ikke tildelt midler for avlagte dr.grader i tildelingen for Dette utgjør kr 150, og er av tekniske årsaker bokført her. Budsjettavviket på denne kontoen er kr 142 Kr 208 av budsjettavviket gjelder merinntekter til dekning av indirekte kostnader fra BOA-prosjekt. Kr 405 kan henføres lavere i belastede interne tilskudd enn budsjettert i perioden. Øvrige budsjettavvik under ADK er av mindre omfang. Det meste av kommentarer rundt pkt. 1 og 2 over («Investeringer» og «Verktøy, inventar og driftsmidler») kunne vært unngått dersom HiSTs kontoplan hadde vært litt bedre tilrettelagt. Grunnlaget ble lagt i forbindelse med årsoppgjøret for Påløpte kostnader skal periodiseres inn i regnskapet, selv om faktura ikke er ankommet HiST. Slik får institusjonen et bedre og mer reelt bilde av forbruket. Ettersom investeringer skal avskrives etter bestemte regler, kan ikke periodiseringer føres på de samme konti som selve investeringen. Innenfor kontogruppe investeringer, er det dessverre heller ikke noen egen konto periodiseringer kan gjøres mot. Man er da nødt til å føre periodiserte investeringer innenfor en annen kontogruppe i regnskapet. Ved årsoppgjøret for 2011 måtte kr av kr i investeringer, regnskapsføres på denne måten. Dette utgjør 14 % av de samlede investeringer ved AFT. En slik regnskapspraksis er uheldig av flere grunner: Investeringer er ikke samlet på et sted i regnskapet, og kan derved ikke lett gjenfinnes. Den regnskapsmessige størrelsen gjør at beløpene lett vil dominere de postene de blir ført på innen klasse 6. Dette kan igjen føre til at andre, kanskje viktige, opplysninger blir oversett.

10 Side 4 av 6 Regnskapspraksis påvirker ikke bare regnskapsåret de utføres i, men regnskapets lesbarhet påvirkes også påfølgende år, jfr. pkt. 1 og 2 over. Vi har nå bedt om en egen periodiseringskonto for investeringer blir opprettet i HISTs regnskaper fra neste tertialoppgjør (2. tertial) Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) BOA har et samlet resultat på kr 1 107, som er et avvik på kr 599 (118,1 %) ifht. budsjett. Resultat og budsjettert resultat fordeler seg slik på de ulike regnskapsdelene: Pr Regnskap Budsjett Avvik Oppdragsaktivitet (OA) Bidragsaktivitet (BA) NFR-prosjekter Resultat BOA Budsjetteringen av BOA-virksomheten skjer på prosjektnivå, mens innlegging av budsjett i ABM for 2012 er foretatt med grunnlag i regnskap for Dette gjør at det ikke blir en god kopling mellom budsjett på overordnet- og prosjektnivå. Dette vil ikke bedres før prosjektstyringsverktøy med mulighet for periodisering og aggregering av de enkelte prosjektbudsjett på tvers av det enkelte regnskaps-/budsjettår innføres. Gjennom de krav som settes til prosjektbudsjettene og oppstart av OA-prosjekt, er vi likevel nokså sikre på det økonomiske utfallet til det enkelte prosjekt. Generelt holder heller ikke AFT på med prosjekter med stort risikopotensial. Vi anser derfor ikke budsjettavvikene på BOA som et vesentlig problem. Oppdragsaktivitet (OA) Bokført resultat for 1. tertial er på kr for OA-virksomheten. Ifht. budsjett er det et avvik på kr 436. Det er kr 731 i høyere inntekter enn budsjettert. Dette balanseres delvis opp med kr 296 i høyere kostnader på prosjektene. Overskuddsgraden er på 35,8 %. Bak resultatet ligger avslutning av 8 prosjekt. Resultatet for 1. tertial 2011 var på kr 1 637, og hadde en overskuddsgrad på 44,4 %. Her lå det 9 avsluttede prosjekter bak. Spesielt prosjektet «Bygningsvern modul 1 og 2» dro da resultatet opp var det beste resultatet AFT har hatt innen OA, og resultatet for 1. tertial 2012 er derfor ikke dårlig sett i lys av dette. Det forventes et resultat for 2012 omtrent i størrelsesorden med 2010 (kr 1 818), og 2010 er til nå det nest beste året i AFTs historie. Bidragsaktivitet (BA) og NFR-prosjekter Regnskapsreglene for hvordan BA-prosjekter skal avsluttes ved periodeoppgjør har en vesentlig innvirkning, ettersom prosjektene skal balansere etter regnskapsavslutningen. For NFR gir regnskapsutskriften et mer reelt bilde, idet avslutningen skjer på samme måte som BFV. 2 NFR-prosjekter avregnes regnskapsmessig mot balansen ved periodeslutt (behandles som BFV-virksomhet), jfr. her regnskapsrapporten.

11 Side 5 av 6 Innen AFTs BA/NFR-virksomhet er det i hovedsak snakk om FoU-prosjekter. Normalt skal disse gå med et underskudd, som skal dekkes opp av midler fra BFV-siden ved prosjektslutt (bidrag fra HiST). Dette skjer i så fall på slutten av det enkelte prosjekts levetid og/eller når de eksterne midlene er brukt opp (jfr. regnskapsrutine). Erfaringene er at prosjektene ofte kommer ut med et positivt resultat ved prosjektavslutningen. Dette kan skyldes flere ting, eksempelvis: for få timer belastet prosjektene ila. prosjektperioden,- enten som følge av mindre arbeid i prosjektene enn planlagt eller som følge av underrapportering. bedre prosjektøkonomi enn opprinnelig forutsatt. Dette er ting som vi i dag ikke har god nok oversikt over, og som vi sannsynligvis ikke vil få bedre styring med før prosjektstyringsverktøy innføres ved HiST. Spørsmålet er om bedre styring er en nødvendighet for BA-virksomheten? 1.4. Spesielle hendelser i 2012 Avdelingen startet i 2011 samarbeid med Mittuniversitetet (MiUn) i Sundsvall, Sverige, om International Master in Electronic Design (industriell instrumentering). Dette er en 2-årig master som kombinerer forelesninger både via video og klasserom med laboratorieøvinger og prosjektarbeid gitt av industrien (NCEI). Norske og svenske studenter deltar. HiST står for ca 25 % av undervisningen (3. semester), i tillegg til gjennomføring av labvirksomhet og veiledning for egne studenter. Utviklingen av studiet er støttet med midler fra NCEI, som har vært en viktig pådriver i arbeidet med tilbudet. Det ble i ekspressfart (aug/sept 2011) utarbeidet og søkt NOKUT om akkreditering av masterstudiet som en fellesgrad mellom HiST og MiUn. Studiet ble i 1. tertial godkjent av NOKUT Vesentlige investeringer Oppbygging av ny lab i fornybar energi har et budsjett på kr 1 398, og oppbyggingen av denne har vært forsinket. I 2011 var det større kostnadsoverskridelser forbundet med bygging av plattform på taket til Gunnerus gate. Kr 305 var avsatt i budsjettet, og avdelingen måtte inn med ekstra dekning på kr 467. Resten av overskridelsene ble dekket av HiST sentralt v/campusprosjektet. Ut over våren har det vært arbeidet intensivt med ferdigstillelse av «Fornybarlaben», og det meste av denne vil være ferdigstilt til skolestart høsten 2012 slik at den kan tas i bruk i undervisningen fra da av.

12 Side 6 av 6 2. Regnskap 1. tertial 2012 Kommentarer til regnskapet er gitt under pkt. 1. Jfr. forøvrig vedlagte regnskapsutskrifter pr for Avdeling AFT samlet vedlegg 1 BFV avdeling AFT vedlegg 2 BOA avdeling AFT vedlegg 3 3. Spesielle tiltak Avdelingen har god økonomi, og det er ikke noe i avdelingens samlede økonomiske situasjon som tilsier at spesielle tiltak må iverksettes på kort sikt. Avdelingen vil gå inn i en prosess med tanke på fremtidige satsinger ved avdelingen. Dette forventes igjen å føre til en nedbygging i de avsetningene av midler avdelingen i dag rår over. Samtidig vil vi miste vår uttelling for EU-prosjektene i KDs budsjettfordelingsmodell som følge av endret klassifisering. Dette skjer fra budsjettåret I 2012-budsjettet utgjør denne tildelingen ca kr Noe som betyr at avdelingen må stramme betydelig inn i sine budsjett i tiden frem over. Forberedelsene til dette er i gang. 4. Risikovurdering Pr. i dag er det få risiker ved avdelingens virksomhet: Vi har noenlunde stabil søkertilgang, selv om studiepoengsproduksjonen viser en tilbakegang. Avdelingens BOA-virksomhet går godt, og skaffer viktig finansiering inn mot kjernevirksomheten. Redusert tildeling fra KD som følge av endret klassifisering av EU-prosjektene er identifisert og blir handtert. Avdelingen har store avsetninger i balansen, noe som gir trygghet og handlingsrom i tiden fremover ifht. reduserte tildelinger. Det som imidlertid er usikkert og kan skape utfordringer for avdelingen er: Kvalifiserte søkere til utlyste stillinger. AFT har i flere år hatt problemer med rekruttering av kompetente søkere til noen av avdelingens fagområder. Noen stillinger er utlyst 4-5 ganger uten at rekruttering er oppnådd. For andre typer stillinger er det periodevis vanskelig å skaffe kompetent personale pga. bransjemessige svingninger. Dette skaper selvsagt utfordringer for de program det gjelder, og vil gå ut over både undervisning og FoU-virksomheten inne fagområdet. Avdelingen jobber kontinuerlig med å løse disse problemene, og har fått aksept for en økt lønnsdifferensiering for konkurranseutsatte områder, som et virkemiddel dette arbeidet. Manglende nybygg/plass. AFT har i mange år ventet på nytt teknologibygg tilpasset fremtidens ingeniørutdanning. Det er begrensninger i dagens bygningsmasse, som gjør at stordriftsfordelene i undervisningen ikke kan tas ut,- både pga. små grupper i våre laber, manglende mulighet til å kjøre store grupper i ordinær undervisning (eks. forkurset) og dårligere samarbeidsmuligheter programmene i mellom. Samtidig ønsker avdelingen å tilby nye studier, men vi ser at dette blir vanskeligere å få til uten et nybygg på plass. Det er derfor svært viktig for avdelingens videre utvikling at de nødvendige bevilgninger og beslutninger kommer på plass.

13 Vedlegg 1 Resultatregnskap pr for avdeling AFT Tall i hele 1000 kr Regnskap pr Budsjett pr Avvik Regnskap i fjor pr Note Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger Tilskudd og overføringer fra andre statlige forvaltningsorganer Gevinst ved salg av eiendom, anlegg og maskiner Salgs- og leieinntekter Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Driftskostnader 2 Lønn og sosiale kostnader Andre driftskostnader Avskrivninger Sum driftskostnader Ordinært driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekter Finanskostnader Sum finansinntekter og finanskostnader Resultat av ordinære aktiviteter Avregninger Avregning BFV Avregning NFR Sum avregninger Periodens resultat

14 Vedlegg 1 Noter til regnskapet Regnskap pr Budsjett pr Avvik Regnskap i fjor pr Lønn- og sosiale kostnader Lønninger Feriepenger Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader Sykepenger og andre refusjoner Andre ytelser Andre personalkostnader SUM Lønn- og sosiale kostnader Andre driftskostnader Investeringer Husleie og andre kostn vedr lokaler Leiekostnader Verktøy, inventar og driftsmidler Reparasjon, service og vedlikehold Fremmede tjenester Kontorkostnader inkl telefon og porto Transport og reisekostnader Salg og markedsføringskostn Andre driftskostnader SUM andre driftskostnader

15 Vedlegg 2 Resultatregnskap BFV pr for avdeling AFT Tall i hele 1000 kr Regnskap pr Budsjett pr Avvik Regnskap i fjor pr Note Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger Tilskudd og overføringer fra andre statlige forvaltningsorganer Gevinst ved salg av eiendom, anlegg og maskiner Salgs- og leieinntekter Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Driftskostnader 2 Lønn og sosiale kostnader Andre driftskostnader Avskrivninger Sum driftskostnader Ordinært driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekter Finanskostnader Sum finansinntekter og finanskostnader Resultat av ordinære aktiviteter Avregninger Avregning BFV Avregning NFR Sum avregninger Periodens resultat Regnskapsrapporter AFT 1. tertial Etter balansedisposisjoner

16 Vedlegg 2 Noter til regnskapet Regnskap pr Budsjett pr Avvik Regnskap i fjor pr Lønn- og sosiale kostnader Lønninger Feriepenger Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader Sykepenger og andre refusjoner Andre ytelser Andre personalkostnader SUM Lønn- og sosiale kostnader Andre driftskostnader Investeringer Husleie og andre kostn vedr lokaler Leiekostnader Verktøy, inventar og driftsmidler Reparasjon, service og vedlikehold Fremmede tjenester Kontorkostnader inkl telefon og porto Transport og reisekostnader Salg og markedsføringskostn Andre driftskostnader SUM andre driftskostnader Regnskapsrapporter AFT 1. tertial Etter balansedisposisjoner

17 Vedlegg 3 Resultatregnskap for BOA pr for avdeling AFT Tall i hele 1000 kr Regnskap pr Budsjett pr Avvik Regnskap i fjor pr Note Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger Tilskudd og overføringer fra andre statlige forvaltningsorganer Gevinst ved salg av eiendom, anlegg og maskiner Salgs- og leieinntekter Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Driftskostnader 2 Lønn og sosiale kostnader Andre driftskostnader Avskrivninger Sum driftskostnader Ordinært driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekter Finanskostnader Sum finansinntekter og finanskostnader Resultat av ordinære aktiviteter Avregninger Avregning BFV Avregning NFR Sum avregninger Periodens resultat Regnskapsrapporter AFT 1. tertial Etter balansedisposisjoner

18 Vedlegg 3 Noter til regnskapet Regnskap pr Budsjett pr Avvik Regnskap i fjor pr Lønn- og sosiale kostnader Lønninger Feriepenger Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader Sykepenger og andre refusjoner Andre ytelser Andre personalkostnader SUM Lønn- og sosiale kostnader Andre driftskostnader Investeringer Husleie og andre kostn vedr lokaler Leiekostnader Verktøy, inventar og driftsmidler Reparasjon, service og vedlikehold Fremmede tjenester Kontorkostnader inkl telefon og porto Transport og reisekostnader Salg og markedsføringskostn Andre driftskostnader SUM andre driftskostnader Regnskapsrapporter AFT 1. tertial Etter balansedisposisjoner

19 Arkiv: 2012/1105 SAKSNOTAT Avdelingsstyremøte ved Avdeling for teknologi Til: Avdelingsstyret Møtedato: Fra: Dekan Saksbehandler: Arve Sletten Sak 24/12 Kvalitetsrapport 2011 Vedlegg: 1. Kvalitetsrapport 2011 Forlag til vedtak: «Avdelingsstyret ved AFT godkjenner Kvalitetsrapport 2011.» Avdelingens arbeid med å sikre kvalitet i sine utdanninger er forankret i Kvalitetssystem for utdanning og læringsmiljø ved HiST som ble vedtatt av høgskolestyret i juni 2010 (HS-V- 020/10). Ansvarsfordelingen i kvalitetssystemet er knyttet til høgskolens linjeledelse. Avdelingsstyret skal bidra til at den faglige virksomheten ved avdelingen holder høy kvalitet, er i utvikling, og at det kontinuerlig foregår et systematisk kvalitetsarbeid som omfatter både faglig og administrativ virksomhet ved avdelingen. Dekan står ansvarlig ovenfor rektor for den samlede virksomheten ved avdelingen, herunder ansvaret for å videreutvikle utdanningskvaliteten. Studiekvalitetsutvalget ved Avdeling for teknologi (ASKU) er et rådgivende utvalg ovenfor avdelingens ledergruppe og avdelingsstyret når det gjelder utdanningskvalitet og læringsmiljø. Utvalget skal bidra til utvikling av en kvalitativt god og helhetlig studiesituasjon for studentene, og sikre at avdelingens arbeid med utvikling av studiekvalitet er i henhold til kravene i høgskolens system for kvalitetsutvikling. Avdelingens kvalitetsrapport dokumenterer arbeidet med studiekvalitet, og identifiserer vårt forbedringspotensial. Gjennom evaluering og analyse skal rapporten gi grunnlag for informerte tiltak som bidrar til kontinuerlige forbedringer. Rapporten har vært behandlet i avdelingens studiekvalitetsutvalg i møter og

20 Kvalitetsrapport Avdeling for teknologi 2011 Høgskolen i Sør-Trøndelag

21 1 Innledning Organisering og forankring av kvalitetsarbeidet ved HiST Undersøkelser ASKU Tilsynssensor Gjennomførte tiltak i Analyse av studiekvaliteten i HiST Læringsutbytte Antall uteksaminerte kandidater Karakterer Karakterer fra praksis/antall som består praksis Score fra Studiekvalitetsundersøkelsen Score fra Kandidatundersøkelsen Vurdering av om undervisning og vurderingsformer er tilpasset læringsutbytte Inntakskvalitet Antall kvalifiserte førstevalgsøkere per studieplass Karakternivå for frammøtte studenter Helhetlig tilfredshet med mottaket Studieforberedende mottak på programmet Rekrutteringstiltak på avdeling/program Undervisningskvalitet Studenter per undervisnings -, forsker og formidlingsårsverk Publikasjonspoeng pr undervisnings-, forsknings og formidlingsstilling Gjennomføring i henhold til avtalte utdanningsplaner Score fra Studiekvalitetsundersøkelsen Internasjonalisering Studieevalueringer på avdelings/programnivå Ressurser og læringsmiljø Formell kompetanse i fagmiljøet Studentenes opplevelse av ressurser og læringsmiljø Studenter som slutter Andre evalueringer og vurderinger Særskilte evalueringer NOKUT Selvevaluering Nye og sterkt endrede utdanninger Oppsummering Vedlegg... 24

22 1 Innledning 1.1 Organisering og forankring av kvalitetsarbeidet ved HiST Avdelingens arbeid med å sikre kvalitet i sine utdanninger er forankret i Kvalitetssystem for utdanning og læringsmiljø ved HiST som ble vedtatt av høgskolestyret i juni 2010 (HS-V-020/10). Ansvarsfordelingen i kvalitetssystemet er knyttet til høgskolens linjeledelse. Avdelingsstyret skal bidra til at den faglige virksomheten ved avdelingen holder høy kvalitet, er i utvikling, og at det kontinuerlig foregår et systematisk kvalitetsarbeid som omfatter både faglig og administrativ virksomhet ved avdelingen. Dekan står ansvarlig ovenfor rektor for den samlede virksomheten ved avdelingen, herunder ansvaret for å videreutvikle utdanningskvaliteten. Rådgivende utvalg har en viktig supplerende funksjon som pådrivere i kvalitetsutviklingsarbeidet. Studiekvalitetsutvalget ved Avdeling for teknologi (ASKU) er et rådgivende utvalg ovenfor avdelingens ledergruppe og avdelingsstyret når det gjelder utdanningskvalitet og læringsmiljø. Utvalget skal bidra til utvikling av en kvalitativt god og helhetlig studiesituasjon for studentene, og sikre at avdelingens arbeid med utvikling av studiekvalitet er i henhold til kravene i høgskolens system for kvalitetsutvikling. Fra høsten 2011 oppnevnes utvalgets medlemmer for en toårsperiode av det enkelte program. Studentutvalget utpeker studentrepresentanter. Avdelingens kvalitetsrapport dokumenterer arbeidet med studiekvalitet, og identifiserer vårt forbedringspotensial. Gjennom evaluering og analyse skal rapporten gi grunnlag for informerte tiltak som bidrar til kontinuerlige forbedringer. 1.2 Undersøkelser I 2011 har det blitt gjennomført studieevaluering av totalt 58 emner ved avdelingen. 32 emner var gjenstand for evaluering i vårsemesteret, mens 26 emner ble evaluert i høstsemesteret. I henhold til ny prosedyre for studieevaluering ved AFT ble det utarbeidet en resultatrapport med tiltakslister for høstens emner. Datainnsamling ble foretatt gjennom anonymiserte spørreskjema på læringsplattformen It s learning. Det innhentede materialet dannet diskusjonsgrunnlag for møter mellom studieleder, emneansvarlige og studenttillitsvalgte. Resultatrapport 2 bygger på tilbakemelding fra møtene med de involverte parter, sammenholdt med data fra HiSTs Studiekvalitetsundersøkelse. Denne rapporten skisserer tiltak for forbedring. Nærmere gjennomgang av evalueringene foretas i kapittel Foruten ordinær studieevaluering har det også vært gjennomført evaluering av studiestarten ved alle våre ni bachelorgradsutdanninger. Disse evalueringene saksbehandles av studieleder. Videre har to program foretatt undersøkelser for å kartlegge sitt rekrutteringsgrunnlag med tanke på utforming av markedsføringsstrategi. Nærmere gjennomgang av disse undersøkelsene foretas i kapittel Program for allmennfag har evaluert prosjektet «Forstart» ved Forkurs for ingeniør- og maritim høgskoleutdanning.

23 1.3 ASKU ASKU ved AFT bestod våren 2011 av følgende utvalgsmedlemmer: Sissel Ravnsborg, dekan Audun Grøm, ALM Kjellrun Gangaune, BIO Gry Hege Svarliaunet, BYG Rolf Kristian Snilsberg, EDT Håvard Karoliussen, KMT Tomas Rønsberg, MAL Sven Olav Astad, MAT Ragna Stalsberg, RAD Jim Pedersen, studentrepresentant Ingvild Marie R. Solberg, studentrepresentant Observatør: Pål Risan, SKB Sekretær: Olve Hølaas, utreder Det ble avholdt fire møter våren Utvalget utformet nytt mandat for ASKU, og en prosedyre for studieevalueringer ved AFT. Kvalitetssystemet, godkjent av høgskolestyret sommeren 2010, la premisser for studieevalueringene som avkrevde endringer i forhold til våre tidligere prosedyrer. Særskilt gjaldt dette kravet om publisering av resultat av evalueringene. Det har i den forbindelse vært viktig å imøtekomme personvernet. Utvalget har også nedlagt betydelig innsats i å formulere og utarbeide et nytt standard spørreskjema. Mandat og prosedyre med tilhørende spørreskjema ble vedtatt i avdelingsstyrets møte 26. august Det ble høsten 2011 oppnevnt nye medlemmer til ASKU: Einar Magne Hjorthol, dekan Roger Bergh, ALM Randi Utne Holt, BIO Robert Mortensen, BYG Rolf Kristian Snilsberg, EDT Håvard Karoliussen, KMT Marius Solberg, MAL Merete Askim, MAT Ragna Stalsberg, RAD Marit Synnøve Moltubakk Andreas Pedersen 1 Prosedyre for studieevaluering ved AFT og Spørreskjema er vedlagt rapporten.

24 Varamedlemmer: Ståle Fjeldstad, ALM Nils Kobberstad, BYG Knut Olsen-Solberg, EDT Roald Lilletvedt, KMT Atle Hannisdal, MAT Observatør: Pål Risan, SKB Sekretær: Arve Sletten, utreder Konstituerende møte ble avviklet 29. november Utvalget behandlet da høstens studieevalueringer og resultatrapporter fra de berørte emner. ASKU vil i 2012 se nærmere på formaliserte ordninger for evaluering av praksisstudier. Det vil være nødvendig å innhente erfaringer fra andre utdanninger ved HiST vedrørende praksisevaluering. 1.4 Tilsynssensor Program for radiografutdanning er det eneste programmet ved avdelingen som har benyttet tilsynssensor. Bachelorutdanningen i radiografi innførte ny studieplan høsten 2011 i forbindelse med deltakelse i høgskolens pilotprosjekt for innføring av det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning. Tilsynssensoren skal evaluere den nye studieplanen kronologisk over tre år, og begynte med første semester høsten Tilsynssensoren får tilgang til studieplaner, vurderingsordninger, retningslinjer og aktuelle emner i læringsplattformen It s learning. Tilsynssensor er høgskolelektor Bergliot Strøm fra Institutt for ergoterapi, fysioterapi og radiografi ved Avdeling for helse- og sosialfag, Høgskolen i Bergen. Vi har ennå ikke mottatt rapport for høstsemesteret. 2 Gjennomførte tiltak i 2011 Avdeling for teknologi arbeider kontinuerlig med kvalitetsutvikling, og har et bevisst forhold til sammenhengen mellom undervisningskvalitet og FoU. Vi har videreført en rekke av tiltakene som ble skissert i fjorårets kvalitetsrapport. Blant disse løpende tiltakene vil vi fremheve anvendelse av wiki som redskap i undervisningen, og integrasjon av bacheloroppgaver i vår FoU-virksomhet og samarbeid om dette på tvers av programmene. Det er også foretatt en hel del konkrete innkjøp og investeringer som vil bedre undervisningskvalitet og læringsmiljø for våre studenter. Ved Program for maskinteknikk og logistikk (MAL) ble det installert en 3D-printer som gir en vesentlig forbedring av studiet med hensyn på produktutvikling og produksjon av prototyper og modeller. Ved Program for kjemi- og materialteknikk (KMT) er det anskaffet programvare til fornuftig og bærekraftig materialvalg som skal integreres i hele studiet i materialteknologi. Ved Program for allmennfag har man innført SRS (Student Respons System) i alle fag på Forkurs for ingeniør- og maritim høgskoleutdanning. Det er også

25 gjort forsøk med PeLe (Peer Learning Assessment System) i matematikk. Bruken av digitale læringslaboratorier er doblet, og kapasiteten økt tilsvarende. Hele avdelingen har i 2011 vært engasjert i utarbeidelse av nye studieplaner og emnebeskrivelser i forbindelse med implementering av kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning. Denne prosessen har vært lærerik. Det har vært et omfattende arbeid som har ført til flere gode pedagogiske og fagdidaktiske diskusjoner og løsninger. Omleggingen har gitt rom for refleksjoner omkring sammenheng mellom læringsutbytte og undervisningsformer. Deler av enkelte studier har blitt totalt omformet. Eksempelvis er praksis ved matteknologisk utdanning omorganisert med nye rapporteringsrutiner og endrede rapporteringskrav for studentene. Praksisperioden er samtidig redusert med en måned (fra seks til fem måneder). Samtidig med implementeringen av nytt kvalifikasjonsrammeverk har ingeniørutdanningene fått en ny rammeplan, og detaljerte nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning. I henhold til disse har det vært arbeidet intensivt med utforming av de nye emnene «Innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse» og «Ingeniørfaglig systemtenkning». Intensjonen med disse nye faglige elementene er å motivere studentene ved å se faget i en større sammenheng, og sette dem i stand til å arbeide helhetlig og tverrfaglig. Dette er krevende ambisjoner som har gitt betydelige utfordringer, og tilført vårt arbeid med utdanningskvalitet vesentlige impulser. 3 Analyse av studiekvaliteten i HiST 3.1 Læringsutbytte Antall uteksaminerte kandidater Antall uteksaminerte kandidater ved AFT: Mål Resultat Kandidater som har bestått sine studier skal tilfredsstille minstekravet til oppnådd læringsutbytte. Antall uteksaminerte kandidater fra våre bachelorutdanninger er samlet sett i sterk vekst. Siden 2008 har antallet økt med mer enn hundre kandidater. Det er imidlertid individuelle forskjeller mellom de ulike programmene. Bioingeniørutdanningen har over flere år en fallende tendens, mens radiografutdanningen ser ut til å ha snudd en negativ utvikling med en vesentlig økning i Ventet økning i antallet uteksaminerte kandidater fra matteknologisk utdanning i forbindelse med omlegging av studiet er ikke innfridd. Antallet uteksaminerte kandidater fra denne utdanningen er fremdeles svakt avtakende.

26 Uten å relateres til tilsvarende opptakstall tre år tidligere vil ikke antall uteksaminerte kandidater nødvendigvis gi tilstrekkelig informasjon om studentenes oppnådde læringsutbytte. Gjennomføringsprosent i forhold til individuell utdanningsplan vil gi en bedre indikasjon, kontrollert for vekst. For ingeniørutdanningene er det her en mindre økning fra foregående år (fra 87,7 % til 89,1 %) Karakterer Karakterer, AFT, siste 3 år: Karakterer, AFT, 2009: 2009 A B C D E F Antall % Antall % Antall % Antall % Antall % Antall % Bioingeniør 109 9, , , ,7 91 8, ,7 Bygg , , , , , ,8 Elektro , , , , ,9 Kjemi , , ,8 38 9,2 37 8,9 Logistikk 34 10, , , ,2 26 7, ,7 Maskin 136 8, , , , , ,8 Materialteknikk 51 7, , , ,2 57 8, Matteknologi 99 14, , ,1 65 9, ,3 Radiograf 22 6, , ,4 31 8,7 29 8,2 Transportteknikk og logistikk 13 5, , , ,7 22 9, ,2 Karakterer, AFT, 2010: 2010 A B C D E F Antall % Antall % Antall % Antall % Antall % Antall % Bioingeniør 87 7, , , , , ,5 Bygg , , , , , ,7 Elektro 202 9, , , , ,9 Kjemi 81 15, , , ,8 30 5, ,9 Logistikk 63 11, , , ,7 31 5,7 50 9,2 Maskin 149 8, , , , Materialteknikk 61 10, , , ,2 Matteknologi 76 12, , ,1 37 6,1 60 9,9 Radiograf 10 2, , , ,2 26 7, ,1 Karakterer, AFT, 2011: 2011 A B C D E F Antall % Antall % Antall % Antall % Antall % Antall % Bioingeniør 93 7, , , , , ,9 Bygg , , , , , ,9 Elektro , , , , , ,7 Kjemi 80 15, , , ,8 33 6, ,7 Logistikk 65 11, , , ,9 35 6, Maskin , , , , , ,5 Materialteknikk 45 8, , , ,4 50 9, ,3 Matteknologi 82 13, , , ,5 43 7, Radiograf , , , ,9

27 Det er ingen vesentlige endringer i karakterfordeling ved de ulike program over tid. Sett i forhold til en normalfordeling er det imidlertid en overvekt av karakteren B. Det er enkelte tendenser til ulik anvendelse av karakterskala mellom programmene. Kjemiingeniørstudiet har en repeterende høy andel kandidater med karakteren A. Det samme gjelder til en viss utstrekning byggingeniør og matteknologi. Det er ingen alarmerende høy strykprosent ved noen studier, men ett enkeltemne ved radiografutdanningen utpeker seg med (RAD120H Legemiddelregning) høy strykprosent over flere år (47,9 % i 2011). Hovedforklaringen er ganske enkelt at kandidaten må ha feilfri besvarelse for å bestå dette emnet. Landets øvrige radiograf- og sykepleierutdanninger sliter med tilsvarende problematikk. Det er i løpet av de siste to år gjennomført en hel rekke tiltak for å bedre denne situasjonen. Studentene ved radiografutdanningen får fire timer ren undervisning i emnet, med gjennomgang av teori og eksempler på oppgaver med løsning innenfor hvert område. Det er også engasjert studentassistent under oppgaveregning, og gjennomført ferdighetstrening i grupper i legemiddelhåndtering/regning med veileder. Alt dette har fått svært positive tilbakemeldinger fra studentene. I tillegg er det avsatt fire timer teori om legemiddelhåndtering og ansvarsforhold knyttet til dette under praksis, foruten demonstrasjon og ferdighetstrening i injeksjoner med veileder. Dette for å tydeliggjøre viktigheten av nøyaktighet, og nødvendigheten av 100 % riktige svar i emnet.

28 3.1.3 Karakterer fra praksis/antall som består praksis Karakter A Karakter B Karakter C Karakter D Karakter E Karakter F Antall % Antall % Antall % Antall % Antall % Antall % BIO050L-A 6 7, , , ,3 2 2,5 5 6,3 BIO274H-A BIO275H-A 1 1,8 3 5, , , ,2 8 14,5 BIO312H-A 4 8,3 9 18, , ,8 5 10,4 3 6,3 BIO313H-A , , ,7 5 10,2 2 4,1 BIO320L-A 2 4, , ,4 1 2,4 LO541H-B ,5 1 2,5 0 0 RAD012H-A , ,2 3 6,8 2 4,5 RAD855H-A ,7 1 6,7 1 6,7 RAD856H-A Prosentfordeling karakterer fra praksis Anvendelsen av karakterskalaen er svært ulik fra emne til emne. Sett i forhold til en normalfordeling registrerer vi en gjennomgående vesentlig skjevfordeling som gir grunn til refleksjon. Sammenholdt med resultater fra rent undervisningsbaserte emner er det en lav andel av studentene som ikke består praktiske studier. Dette er et generelt trekk ved alle praksisstudier, og oppleves ikke som bekymringsverdig, men det gir likevel grunn til å stille spørsmål ved hvorvidt strykprosenten er for lav. I den forbindelse vil det muligens være hensiktsmessig å utføre en kritisk gjennomgang av sammenhengen mellom vurderingsdokumenter og forventet læringsutbytte, samt tiltak for bevisstgjøring og kompetanseheving av praksisveiledere. Det er særlig emner med vurderingsformen bestått/ikke bestått som utmerker seg med svært lav strykprosent. 9

29 Karakter bestått Karakter ikke bestått Antall % Antall % BYG400T-A LO530H-A MAT201P- A RAD020P-A ,7 RAD040P-A RAD150P-A RAD160P-A RAD883H-A Score fra Studiekvalitetsundersøkelsen 2011 I Studiekvalitetsundersøkelsen 2011 er studentenes læringsutbytte behandlet i form av spørsmål om læringsutbytte/relevans i praksis, og opplevd samsvar mellom mål og læringsformer/eksamen. Våre praktiske studier får relativt gode skussmål (score 3,4), men det fremkommer tydelig at vi kan bli bedre til å forberede studentene før de går ut i praksis. Undersøkelsens gjennomgang av samsvar mellom mål og læringsformer overlapper med vurderingen av undervisningskvalitet, og vil derfor i denne rapport måtte ses i sammenheng med kapittel På konkret spørsmål om opplevd samsvar mellom hva studentene lærer, og hva de blir testet i på eksamen, plasserer avdelingen seg over gjennomsnittet i undersøkelsen. Læringsutbytte HiST: 10

30 Læringsutbytte AFT: Score fra Kandidatundersøkelsen Indikatoren vil inngå i kvalitetsrapporteringen når kandidatundersøkelsen foreligger. Denne er planlagt gjennomført høsten Vurdering av om undervisning og vurderingsformer er tilpasset læringsutbytte Avdelingsstyret vedtok 23. mars 2012 nye studieplaner og emnebeskrivelser. Disse er utarbeidet i tråd med kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning. I den forbindelse er undervisning og vurderingsformer tilpasset de skisserte læringsutbytter i den enkelte studieplan, og føringer gitt i aktuelle nasjonale rammeplaner. Det vil være nødvendig å evaluere samsvaret mellom undervisning, vurderingsformer og læringsutbytte når endringene har trådt i kraft. 3.2 Inntakskvalitet Antall kvalifiserte førstevalgsøkere per studieplass Antall kvalifiserte førstevalgsøkere per studieplass: Mål - - 1,4 Resultat 1,2 621/514 1,2 589/503 1,0 546/539 11

31 Antallet primærsøkere per studieplass har hatt en markant nedgang. Dette skyldes både en reell nedgang i totalt antall søkere, men også at antall studieplasser har økt. Det er mer interessant å bryte disse tallene ned på det enkelte studieprogram. Antall kvalifiserte førstevalgsøkere per studieplass 2011: Studium Studieplasser Førstevalgsøkere Førstevalgsøkere per studieplass Ingeniør, bygg ,44 Ingeniør, elektro og datateknikk ,55 Ingeniør, kjemi Ingeniør, maskin ,42 Ingeniør, materialteknologi ,76 Ingeniør, logistikk ,39 Matteknologi ,42 Radiografutdanning ,8 Bioingeniørutdanning ,28 Primærsøkere per studieplass Studium Mål 2011 Ingeniør, bygg 2,3 1,7 1,5 1,4 2,0 Ingeniør, elektro og 0,8 1,0 0,7 0,5 1,0 datateknikk Ingeniør, kjemi 0,5 1,4 0,9 1,0 1,5 Ingeniør, maskin 1,4 1,4 1,4 1,4 1,5 Ingeniør 1,9 1,3 0,9 0,7 1,5 materialteknologi Ingeniør, logistikk 0,4 1,3 0,9 0,4 1,5 Matteknologi 0,8 0,8 0,8 0,4 1,0 Radiografutdanning 2,1 1,9 2,0 1,8 2,0 Bioingeniørutdanning 1,3 1,1 1,7 1,3 1,5 Ingen av avdelingens studier når sine målsetninger vedrørende antall primærsøkere. Avvikene er relativt store, og det er mulig at våre måltall er for ambisiøse. Av ingeniørutdanningene er det tre utdanninger som utpeker seg med svake søkertall (logistikk, materialteknologi, elektro- og datateknikk). Matteknologi sliter også med en meget uheldig utvikling. Det vil være nødvendig å identifisere tiltak for å motvirke dette. Avdelingen arbeider målrettet med generell markedsføring og konkrete rekrutteringstiltak (se kapittel ) 12

32 3.2.2 Karakternivå for frammøtte studenter Karaktersnitt fra videregående skole, 2010 og 2011: Gjennomsnitt av karakterer fra videregående utdanning Bygg 4,2 4,26 Elektro 4,0 4,09 Kjemi 4,4 4,35 Logistikk 3,8 3,87 Maskin 4,1 4,21 Materialteknikk 4,0 4,04 Bioingeniør 4,3 4,11 Matteknologi 3,9 4,12 Radiografi 3,9 3,98 Sum AFT 4,1 4,14 Til tross for sviktende antall primærsøkere til våre studier opplever samtlige av våre studieprogrammer en forbedring av søkermassens karaktersnitt fra den videregående skole. Dette er et interessant paradoks all den tid vi antar at antall primærsøkere gir en indikasjon på inntakskvalitet. De fleste av våre studier har imidlertid spesielle opptakskrav vedrørende fagsammensetning utover generell studiekompetanse. Faglig prestasjon i fagene det kreves fordypning i vil være avgjørende for studentens gjennomføringsevne, men vi har ikke tilgang til denne informasjonen Helhetlig tilfredshet med mottaket Helhetlig tilfredshet med mottaket inngår ikke i avdelingens kvalitetsrapport, men analyseres og rapporteres av høgskoleadministrasjonen Studieforberedende mottak på programmet Høsten 2011 deltok 38,7 % av våre nye studenter i Inntakskvalitetsundersøkelsen. Denne viste at studentene ved AFT i all hovedsak var tilfreds med måten de ble ivaretatt på under mottaket ved sine respektive studieprogram. De aller fleste var også godt fornøyd med informasjonen de fikk om studieprogrammets faglige innhold, men oppfatningen av hvorvidt dette bidro til at de følte seg godt forberedt til studiene varierte sterkt. 13